PDF-Versjon 19

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. april 2019 kl. 14.55 PDF-versjon 19. juni 2019 26.04.2019 nr. 531 Forskrift om endring i forskrift om fiske i Altevatnet, Ousto og Leinavatnet, Bardu kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Troms og Finnmark 26. april 2019 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) § 34, delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) § 2 og § 4, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16. I I forskrift 3. juni 2015 nr. 572 om fiske i Altevatnet, Ousto og Leinavatnet, Bardu kommune, Troms, gjøres følgende endringer: Tittelen til forskriften skal lyde: Forskrift om fiske i Altevatnet, Ostu og Leinavatnet, Bardu kommune, Troms § 1 andre ledd skal lyde: Garnfiske tillates likevel ikke i Altevatn i området øst for ei linje fra sørligste punkt på Sandvikodden (UTM 34W N: 7601540 Ø: 442718) til nordligste punkt på neset ved Røkskardet – Suovvanjoaski (UTM 34W N: 7600115 Ø: 441073) og i utløpsområdet av Leinavatn avgrenset av ei linje fra sørligste punkt på odden av Čuđeboulža (UTM 34W N: 7596009 Ø: 448249) via østligste og sørligste punkter på Sandholmen – Čuđesoulo og videre til sørligste punkt på den minste holmen vest for Jorbasuolo og derfra til nærmeste nes på vestsida av vatnet (UTM 34W N: 7595418 Ø: 447227). Sonene skal merkes i terrenget. § 1 nytt tredje ledd skal lyde: Grensene for forbudssonene følger av kartvedlegg til forskriften. § 3 skal lyde: I hele Ostuelva og utløpsområdet sør for ei linje fra punkt på odden av Uvhrenjárga (UTM 34W N: 7599382 Ø: 446882) til punkt på vestsiden av utløpsområde for Ostuelva (UTM 34W N: 7598898 Ø: 445713) og i utløpsområdet av Leinavatn avgrenset fra ei linje tvers over vatnet fra odden vest for Leinavasstua (UTM 34W N: 7597172 Ø: 447338) til punkt UTM 34W N: 7597117 Ø: 446907. Sonene skal merkes i terrenget. Grensene for forbudssonene følger av kartvedlegg til forskriften. For ev. rettelser se nederst i den elektroniske versjonen: https://lovdata.no/LTII/forskrift/2019-04-26-531 2 Kartvedlegg skal lyde: Soner for forbudsområder i Altevatn, Ostu og Leinavatn II Endringene trer i kraft straks. For ev. rettelser se nederst i den elektroniske versjonen: https://lovdata.no/LTII/forskrift/2019-04-26-531 .

Copy Link

Recommended publications

Svensk Lydelse
Lissie 1 Dajveprotokolle dan konvensjovnese Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre Njoelkedassh aalkuvistie § 1 Daennie protokollesne leah tjïelkestamme magkerh dajvh båatsoesïjth jïh saemiensïjth nubpene rijhkesne åadtjoeh båatsose nuhtjedh nimhtie guktie 6. artigkele jeahta dennie konvensjovnesne Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre. Geografigke nommh, tjïelkestimmieh jïh koordinaath (WGS 84 Nöörjesne jïh SWER99TM Sveerjesne) mah protokollesne meatan leah byjjes kaarhtijste vaaltasovveme. Nöörjesne leah kaarhteraajroste M-711 vaalteme, Staaten kaarhtevïerhkeste byjjehtamme, jïh Sveerjesne dehtie kaarhteste Översiktskartan 1:250000, Läntmäterieste byjjehtamme. Dajveh vuesiehtimmiekaarhtine leah vuesiehtamme dejnie kaarhtelissine 1-4. § 2 Båatsoesïjte jïh saemiensïjte, misse reaktah gåatoemasse dajvesne nubpene rijhkesne, disse dovne reaktah dajvese juhtedh jïh debpede bååstide vihth. Nov tjoevere dejtie kraenniesbåatsoesijtide jïh -saemiensijtide juhtemen bïjre bieljielidh. Jis eah seamedh jåhtadahken bïjre dellie Gåatomemoenehtse nænnoste guktie. Njoelkedassh gåatomedajvi bïjre § 3 Dolpi Troms fylhkesne Dolpin daah raasth (Kaarhtelissie 1): Noerhtene: Rijhkeraasteste Treriksrøysan baaktoe meatesth jaevriem Golddajávri jïh johkem Govdajohka jaavran Govdajávri, vyjrehkåbpoe tjaetsiegohkedahken mietie jaavran Cazajávri, meatesth daam jaevriem noerhtemes loektese (34 W 469568 7676869), vyjrehkåbpoe meatesth johkem Siktagur:sne jïh Gaskasuorg:sne johkese ´Coalgedan- vuovddijohka (Kitdalselva), daam
[Show full text]
Høringsuttalelse Til Forskrift Om Kommunalt Løypenett for Snøskuter I Bardu Kommune
forum for natur og friluftsliv TROMS Bardu kommune Postboks 401 9365 Bardu 21. november 2017 Høringsuttalelse til forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter i Bardu kommune Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms er kjent med at Bardu kommune har forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter til offentlig høring. Vi har vært i kontakt med relevante natur- og friluftsorganisasjoner og ønsker å komme med innspill. FNF Troms stiller spørsmål ved prosessen og fraråder løype 3 over Leinavatn. Tidligere saksgang FNF Troms kjenner til tidligere saksgang hvor kommunal forskrift for snøskuterløyper i Bardu kommune ble vedtatt i sak 38/16, 22.06.16. Forskriften ble senere underkjent av settefylkesmannen i Finnmark etter klagesaksbehandling. FNF Troms var blant partene som påklagde forskriften. FNF Troms påklaget tidligere løype 3 (Ostu - Leinavatn – Gamas) og løype 4 (Altevatnet - nasjonalparkgrensa). Vi finner det riktig å fremheve at natur- og friluftsorganisasjonene ikke var mot alle løypene, men fant nevnte løyper særlig konfliktfulle hva angår friluftsliv, naturmangfold og landskap. I denne høringen er opprinnelig løype 4 tatt ut, mens løype 3 er noe redusert. Likevel er det foreslått skuterløype over hele Leinavatn (løype 3) inn til 100 meter fra svenskegrensa. Preget av hastverk FNF Toms stiller spørsmål ved prosessen rundt nåværende høringsrunde. I dokumentene knyttet til høringen kan vi lese at rådmannens vurdering fra 05.09.17 er at en løype inn over Leinavatn (løype 3) vil ha små sjanser for å bli godkjent. 07.09.17 vedtar et enstemmig planteknisk utvalg i Bardu kommune at Bardu kommune tar opp prosessen med kommunal forskrift, men at opprinnelig løype 3 (Leinavatn) med unntak av næringsdelen og løype 4 tas ut.
[Show full text]
Etter Adresseliste Ny Forskrift Om Fiske I Altevatnet, Ousto Og Leinavatnet I
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Kjell-Magne Johnsen 03.06.2015 2012/2613 - 44 443.3 Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» Etter adresseliste Ny forskrift om fiske i Altevatnet, Ousto og Leinavatnet i Bardu kommune Vi viser til prosessen i forbindelse med kultiveringstiltak i Altevatn herunder relevante fagrapporter, brev datert 15. november 2013 og høringsbrev av 2. februar 2014. Vi viser også til møte av 5. mars 2014 som ble avholdt i Bardu. Fylkesmannen i Troms har fått innspill fra Statskog, Bardu kommune og andre viktige brukerinteresser om forslag til regulering av fiske i Altevatn, Ousto og Leinavatn i Bardu kommune for å bevare bestanden av storørret i Altevatn. På basis av dette har Fylkesmannen i Troms vedtatt ny forskrift om fiske i Altevatn, Ousto og Leinavatn i Bardu kommune, Troms fylke. De nye bestemmelsene trer i kraft straks, og kan leses i sin helhet i vedlegg 1. Bakgrunn Altevatn er Norges tiende største innsjø og har bestander av røye, ørret, lake, gjedde, ørekyte og abbor. Innsjøen samt området rundt er viktig utfartsområde, særlig for befolkningen i Midt- og Sør-Troms. Før Altevatnvassdraget ble regulert i forbindelse med kraftproduksjon på 1950-tallet, var vassdraget kjent for rikt fiske spesielt på storvokst bestand av ørret, men også stor røye. En konsekvens av reguleringa er overtallig bestand av røye og kraftig redusert ørretbestand. Ørreten i Altevatn har status som storørret (jf. DN-utredning nr. 1997-2) og omfattende undersøkelser har vist at all storørret fanget i Altevatnvassdraget har opprinnelse i Oustoelva. Dette innebærer at storørret fra Oustoelva er genetisk unik men også genetisk isolert fra de øvrige ørretbestandene rundt Altevatn.
[Show full text]
Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
[Show full text]
Vårt Verdifulle Vann
Mal versjon: 26.11.2020 Dato: 06.01.2021 Vårt verdifulle vann REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 TROMS OG FINNMARK VANNREGION Planforslag med konsekvensutredning 1 Innhold Vårt verdifulle vann (forord) ................................................................................................................... 4 Kortversjon av planen (sammendrag) ..................................................................................................... 5 1 Vi trenger en plan for vannet (planbeskrivelse) .............................................................................. 7 Hvorfor trenger vi en plan? (formål) ............................................................................... 7 Hjemmelsgrunnlag og nasjonale føringer ....................................................................... 8 Bidrag til å oppfylle nasjonale og internasjonale miljømål ........................................... 10 Endringer siden forrige plan .......................................................................................... 10 Ny aktivitet og nye inngrep i vannregionen (§ 12) i forrige planperiode ...................... 11 Vannregionen vår .................................................................................................................. 11 Overvåking ............................................................................................................................. 14 Hvem gjennomfører og finansierer overvåkingen ........................................................ 15 Overvåkingsnettverk ....................................................................................................
[Show full text]
Statskog 2006 DP1.Indd
Statskog 2006, DP1. Vedlegg til NINA rapp. 278 Troms Skjervøy Karlsøy Innervikselva Tverrfjorden Skjervøy Karlsøy Gjøvarden Kvænangen Oksfjorddalen Vaddas Nordbotnflata Abojohka Tromsø Rødbergan Njemenjaikojohka Lyngen Nordreisa Lindovara Tromsø Breivikelva-Nymoen Lenvik Kåfjord Puntadalen Berg Ostervatnet - Leirdalen Haski Jammerdal - Bærdal Torsken Trolldalen - Kaperdalen Berg Lenvik Storfjord Tromdalen Balsfjord Heggdalen Lavka-Dalmunningen Torsken Mortenelva Leirfallbekken Veltvatnet Vassdalen Stordalen Skjelbekken Sørreisa Skardet Tranøy Jøvik Skjeggfjellet Tverrelvdalen Alappmoen Dyrøy Revelva Målselv Devdislia Rydningtverrelva Dødesskogen Bjarkøy Salangen Sørkletten Sanddalen-Divielva Storøya Blåberget Ibestad Rydningtverrelvlia Nylund Lavangen Bardu Harstad Gratangen Sarevuopmi Sørdalen Skånland Leina - Maisa Blåfjell Ramneberget Lavangsvatnet nord Verneforslag Eksisterende Verneforslag verneområder Rike løvskoger Fylkesgrense Omr uten ± verneverdi Kommunegrense 6NDUGHW 5HIHUDQVHGDWD )\ONH7URPV 3URVMHNWWLOK¡ULJKHW6WDWVNRJ'3 .RPPXQH%DOVIMRUG ,QYHQW¡U**$5 .DUWEODG,, 'DWRIHOWUHJ 8701 $UHDOGDD +RKPRK 9HJHWDVMRQVRQH0HOORPERUHDO $UHDOGDD 9HJHWDVMRQVHNVMRQ2&2YHUJDQJVVHNVMRQ 6DPPHQGUDJ 9HUQHIRUVODJHW6NDUGHWEH¿QQHUVHJSn¡VWVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWFDNPIUD6NMROGL%DOVIMRUGNRPPXQH7URPVI\ONH 2PUnGHWHUHWIRUKROGVYLVVWRUWRJYHODUURQGHUWRJURPPHUHQPDUNHUWXGDOPHGWRVNRJNOHGWHOLVLGHUHNVSRQHUWPRWQRUG RJV¡U9HUQHIRUVODJHWVSHQQHUIUDVWUDQGVRQHQYHG)MHOOIU¡VYDQQHWSnPRKWLORYHUVNRJJUHQVDSnPRKRJ IDYQHUVWRUYDULDVMRQLEnGHYHJHWDVMRQVW\SHUQDW\UW\SHURJWRSRJUD¿$YYLNWLJHQDWXUW\SHUVRPEOHUHJLVWUHUWRJGH¿QHUW
[Show full text]
3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
[Show full text]
Store Innsjøer I Norge: Kan Eksisterende Data Brukes Til Klassifisering Av Økologisk Ogkjemisk Tilstand I Hht
RAPPORT L.NR. 6505-2013 Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til klassifisering av økologisk ogkjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7034 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til 6605-2013 13.12.2013 klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 12402 47 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Vannressurs- Fri Jonas Persson, Anne Lyche Solheim, NIVA forvaltning Ann Kristin Schartau, Odd Terje Sandlund, Bjørn Walseng NINA Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Miljødirektoratet Steinar Sandøy Sammendrag Målet med dette prosjektet var å lage en oversikt over metadata som finnes for de store innsjøene i Norge og vurdere om dataene er tilstrekkelig til å kunne klassifisere økologisk og kjemisk tilstand. Metadata for vannkjemi, biologiske kvalitetselementer og miljøgifter for 33 av de største innsjøene i Norge viser at ingen store innsjøer tilfredsstiller kravet til nyere overvåkingsdata for alle kvalitetselementer, og en fullstendig klassifisering av dagens økologiske tilstand vil derfor ikke kunne gjennomføres uten nye undersøkelser.
[Show full text]
Rohkunborri from Deep Gorges to Lofty Mountains 2° 3° Rohkunborri National Park Rohkunborri National Park
RohkunboRRi From deep gorges to lofty mountains 2° 3° Rohkunborri national Park Rohkunborri national Park The park is named after the magnificent landmark of the Rohkunborri massif (OS) From deep gorges to lofty mountains The landscape in the Rohkunborri National Park rises from the deep gorge in Sørdalen to high, glaciated mountains. The Rohkunborri massif guards the valley of Stordalen with its old birch woods, exciting bird life and the lake, Geavdnjajávri, that boasts big char. The birds either migrate along the wooded valleys or stay here to nest. Some lakes are teeming with fish, while others have none but contain rare crustaceans. Calcareous bedrock supports colourful botanical gardens on the mountainsides. Wilderness helps to safeguard the biodiversity. The area is also valuable for Sámi culture and reindeer husbandry, which leave their mark on the park. A hike along Sørdalen takes you through ostrich fern meadows (HMG) 4° 5° Rohkunborri national Park Rohkunborri national Park StraumdalenDog sledging on Geavdnjajàvri (BK) Skiing in the Sørdalen gorge (HMG) ENJOY THE SCENERY The Rohkunborri National Park is admirable for outdoor The national park is well suited for simple outdoor recreation summer and winter alike. It is fine to combine recreation. Take a tent, primus and fishing rod with skiing trips in winter with fishing through the ice. you. There are good opportunities to climb summits in summer and winter alike, and for alpine skiing. The Arctic Trail from Kautokeino to Sulitjelma passes through the park, and you can spend a night at the There are plenty of opportunities to shoot willow grouse Troms Rambling Association cabin at Lappjord before and ptarmigan.
[Show full text]
Kraf Tutbygging-Naturvern
RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
[Show full text]
Treaty Series Recueil Des Traites
UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
[Show full text]
Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
[Show full text]