Nr. 1 - 2005 Side 1 - 82

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 1 Utgitt 1. april 2005

Innhold Side

Forskrifter 2003 Mars 5. Forskrift om midlertidig vern av del av gnr./bnr. 174/3,8, Sigdal kommune, Buskerud som naturreservat, Sigdal (Nr. 1925) ...... 1 Juli 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Rødøy (Nr. 1926)...... 2...... 2004 Juli 1. Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemsedal (Nr. 1862) ...... 2 Des. 13. Forskrift om gebyrer, Bergen (Nr. 1863) ...... 4.. Des. 16. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rissa (Nr. 1864) ...... 5 Des. 16. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Rissa (Nr. 1865) ...... 9 Des. 21. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad (Nr. 1866) ...... 10 Des. 21. Forskrift for hjemmekompostering av organisk avfall, Ibestad (Nr. 1867) ...... 15 Des. 21. Forskrift for innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Ibestad (Nr. 1868) ...... 16 Des. 21. Forskrift for tømming av slamavskiller, privet, tette tanker mv. og slamgebyr, Ibestad (Nr. 1869) ...... 16 Des. 21. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ibestad (Nr. 1870) ...... 1..8.. Des. 15. Forskrift om gebyrer 2005, Nord-Odal (Nr. 1879)...... 1..9...... Nov. 4. Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd som gjerdingsmateriale i Grenlandskommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble (Nr. 1884)...... 2..0...... Des. 15. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Åfjord (Nr. 1886)...... 21 Des. 15. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Åfjord (Nr. 1887) ...... 25 Sept. 1. Forskrift om adgang til å føre tilsyn i omsorgsboliger, Oppdal (Nr. 1898) ...... 26 Nov. 5. Forskrift om hald og bandtvang for hund, Vang (Nr. 1900)...... 27 2005 Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 5) ...... 2..7 Jan. 10. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Hedmark), Hedmark (Nr. 7)...... 2..8.. . Jan. 6. Forskrift om godkjenning av Nord-Torpa som typisk turiststed, Nordre Land (Nr. 26)...... 2..8...... Jan. 18. Forskrift om politivedtekt, Vestvågøy (Nr. 28)...... 2..9...... Jan. 18. Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunal landbruksforvaltning mellom Ørland og Bjugn kommune valgperioden 2003–2007, Ørland og Bjugn (Nr. 29)...... 31 Jan. 17. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 36)...... 3..2...... Jan. 24. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørøysundet i Hammerfest (Nr. 38) ...... 33 Jan. 25. Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2005, Nordland (Nr. 39)...... 36 Jan. 25. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Buskerud og Vestfold (Nr. 40)...... 37 Jan. 21. Forskrift om politivedtekt, Alta (Nr. 62) ...... 3..8. Jan. 23. Forskrift om jakt på gaupe i 2005, Troms (Nr. 63) ...... 4..0...... Jan. 25. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R321, EN R322, EN R323, EN R324 og EN R325 i forbindelse med militærøvelsen «Battle Griffin 2005», Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland (Nr. 64) ...... 40 Jan. 25. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Oppland (Nr. 65)...... 42 Jan. 26. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus (Nr. 66)...... 4..2. Jan. 26. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Aust-Agder (Nr. 67)...... 4..3.. Jan. 28. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Finnmark (Nr. 68) ...... 4..3 Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 81)...... 4..4

Jan. 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder (Nr. 82) ...... 4..4...... Jan. 25. Forskrift for husholdningsavfall, Rauma (Nr. 83) ...... 4..4...... Jan. 26. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Telemark og Vestfold (Nr. 84)...... 5..0...... Jan. 31. Forskrift om administrativ grense mellom Nordfjella og Hardangervidda villreinområder, Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane (Nr. 86) ...... 51 Feb. 8. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter fra Bjerkadalen til Grasvatnet, Hemnes (Nr. 87) ...... 5..1...... Feb. 8. Forskrift om snøskuterløyper, Kvænangen (Nr. 88)...... 52 Jan. 18. Forskrift for husholdningsavfall, Asker (Nr. 129)...... 5..3...... Feb. 8. Forskrift om felles gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delingssaker, kartforretning, oppmåling m.m., Hemnes (Nr. 130)...... 57 Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Tydal (Nr. 131)...... 6..2...... Jan. 3. Forskrift om fredning av Villa Grande, Huk Aveny 56, gnr. 2, bnr. 397, Oslo (Nr. 175) ...... 6..2...... Feb. 16. Forskrift om ekstraordinær bandtvang for del av Nordfjella villreinområde og Hardangervidda villreinområde, Ulvik (Nr. 177) ...... 6..4...... Feb. 17. Forskrift om ekstraordinær bandtvang for del av Nordfjella villreinområde, Ål (Nr. 178) ...... 6..5...... Feb. 23. Forskrift om Ål kommune som typisk turiststed, Ål (Nr. 180)...... 6..5.. Feb. 25. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for del av Nordfjella villreinområde, Hol (Nr. 181) ...... 6..6...... Mars 1. Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo (Nr. 182)...... 6..6...... Mars 2. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntjenesten for perioden 2005–2009, Leka, Nærøy og Vikna (Nr. 183) ...... 69 Feb. 7. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger 2005 (vegliste for Møre og Romsdal), Møre og Romsdal (Nr. 204) ...... 70 Feb. 9. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hvaler (Nr. 205) ...... 70 Feb. 16. Forskrift om slamtømming, Brønnøy (Nr. 206)...... 7..3...... Feb. 17. Forskrift om bandtvang for hund, Nissedal (Nr. 209) ...... 78 Feb. 17. Forskrift om opplysningar om bygg- og anleggsavfall, Fjell (Nr. 210)...... 7..8...... Mars 2. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Ski (Nr. 212) ...... 7..9.. . Mars 4. Forskrift etter konsesjonsloven om nedsatt konsesjonsgrense for Kvitsøy (Nr. 213)...... 8..0.. . . Mars 11. Forskrift for Flekkefjord landskapsvernområde i Flekkefjord (Nr. 225)...... 80

Endringsforskrifter 2004 Des. 16. Endr. i forskrift om regulativ (gebyr) for handsaming av private regulerings- og bebyggelsesplanar, reguleringsendringar og dispensasjonar, Ørsta (Nr. 1871) ...... 18 Nov. 10. Endr. i forskrift om bandtvang for hund, Austrheim (Nr. 1885)...... 2..0.. . .. Mai 12. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal (Nr. 1897)...... 2..6...... 2005 Jan. 14. Endr. i forskrift om bruk av og orden i Hammerfest havn, Finnmark (Nr. 27)...... 28 Jan. 21. Endr. i forskrift om fredning av Ytre Klungset naturreservat, Fauske (Nr. 37) ...... 33 Jan. 26. Endr. i forskrift om fredning av Hopvasslia naturreservat, Steigen (Nr. 41)...... 37 Jan. 28. Endr. i forskrift om fredning av Kjellerhaugvatnet naturreservat, Vega (Nr. 85)...... 50 Feb. 16. Endr. i forskrift om fredning av Lundsfjellet som naturreservat, Rauma (Nr. 176)...... 1..7..6.. Feb. 18. Endr. i forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 179)...... 65 Feb. 16. Endr. i renovasjonsforskrift, Skedsmo (Nr. 207)...... 7..5...... Feb. 17. Endr. i forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal (Nr. 208) ...... 7..7 Feb. 28. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 12, Vallabotn, Breivika og Røssåauren naturreservat, Hemnes (Nr. 211)...... 7..9......

Diverse 2003 Feb. 19. Opph. av forskrift om vedtekt til § 16 i brannloven, Oslo (Nr. 1927) ...... 2...... 2005 Jan. 3. Ikrafttr. av forskrift om opphevelse av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø og forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Rogaland og Hordaland (Nr. 6)...... 27

Rettelser

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4.... .o..m...s..l.a.g. sside

5. mars Nr. 1925 2003 1 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 1. april 2005 Nr. 1

5. mars Nr. 1925 2003

Forskrift om midlertidig vern av del av gnr./bnr. 174/3,8, Sigdal kommune, Buskerud som naturreservat. (Del av området Trillemarka Rollag Østfjell). Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 5. mars 2003 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18 nr. 4, jf. § 8 og § 21, § 22 og § 23, jf. delegeringsvedtak 20. oktober 1988 nr. 4323. Kunngjort 13. januar 2005. § 1. Avgrensning Det fredete området berører gnr./bnr. 174/3,8 i Sigdal kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 300 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Direktoratet for naturforvaltning, mars 2003. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Sigdal kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 2. Formål Formålet med fredningen er å hindre at et barskogområde som vurderes for vern blir utsatt for uheldige inngrep før spørsmål om varig vern er avklart. § 3. Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. All hogst er forbudt. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, framføring av luftledninger, gjerder, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. § 4. Generelle unntak Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. Øvingskjøring i tilknytning til slike formål krever særskilt tillatelse. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt. 4. Fiske. 5. Tradisjonell beiting. 6. Vedlikehold og skjøtsel av hytter, setrer og setervoller som er i bruk på fredningstidspunktet. § 5. Eventuelle unntak Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Merking, rydding, vedlikehold og preparering av eksisterende stier, skiløyper, veier og gamle ferdselsveier. 2. Hogst av ved i tilknytning til eksisterende hytter og setrer. 3. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 1. juli Nr. 1862 2004 2 Norsk Lovtidend

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning, og i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. § 7. Forvaltningsmyndighet Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges Fylkesmannen i Buskerud. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

12. juli Nr. 1926 2003

Forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Rødøy kommune, Nordland. Fastsatt av Rødøy kommunestyre 12. juli 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 13. januar 2005. I Det er adgang til jakt etter elg og rådyr i Rødøy kommune. II Minsteareal for godkjenning av fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote for elg og rådyr er angitt i nedenstående tabell: Område Elg: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa A Hele kommunen unntatt gnr. f.o.m. 53 (Bjerga) 8000 3000 t.o.m. 68 (Storsteinøren) B Området f.o.m. 53 (Bjerga) t.o.m. 68 3000 3000 (Storsteinøren)

III Minstearealet for etablering av vald settes til 8000 daa for elg og 3000 daa for rådyr i hele kommunen. IV Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Rødøy kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

19. feb. Nr. 1927 2003

Forskrift om opphevelse av forskrift om vedtekt til § 16 i brannloven, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Oslo Byråd 19. februar 2003. Kunngjort 20. januar 2005. Forskrift 20. november 1984 nr. 1982 om vedtekt til § 16 i brannloven, Oslo kommune, Oslo, oppheves.

1. juli Nr. 1862 2004

Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemsedal kommune, Buskerud. Fastsatt av Hemsedal kommunestyre 1. juni 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 13. januar 2005. I § 1. (Virkeområde) Forskriftene gjelder tømming og/eller avvanning av slam fra slamutskillere og andre renseinnretninger for avløpsslam, privet, tette oppsamlingstanker for avløp, fettutskillere og oljeutskillere i områder som omfattes av pliktig tømmeordning i kommunen. Forskriften gjelder også gebyrplikt. 1. juli Nr. 1862 2004 3 Norsk Lovtidend

§ 2. (Definisjoner) Som slam regnes alle typer avløp fra husholdning, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for separate avløpsanlegg, og er lagt under kommunal godkjenningsordning. Som fettutskiller og oljeutskiller menes egen innretning for utskilling av nevnte fraksjoner. Tømming skjer etter nærmere regler som kommunen fastsetter. Som abonnent regnes hjemmelshaver av eiendom med som omfattes av den kommunale tømmeordningen. Dersom eiendommen er festet bort for 10 år eller mer, kan festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid er mer enn 10 år. § 3. (Pliktig tømmeordning) Kommunen skal tømme slamutskillere, tette oppsamlingstanker og andre samleinnretninger for slam som omfattes av disse forskriftene. Alle eiendommer i kommunen som er omfattet av kommunens tilsynsmyndighet omfattes av ordningen. Kommunen kan i enkeltilfeller etter søknad frita enkelte eiendommer for ordningen. § 4. (Abonnentens plikter) Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes, er lett tilgjengelige for tømming. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord, osv. fjernes, og andre hindringer for fri adkomst for renovatøren skal ordnes av abonnenten før tømming utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen. I tilfeller hvor abonnenten ikke har klargjort slamutskilleren for tømming etter forutgående varsling, hvor veiforhold eller andre hindringer medfører at tømming ikke kan utføres, anses anlegget som tømt når renovatøren har møtt frem for tømming. Gebyr beregnes som om anlegget er tømt på ordinær rute. Abonnenten plikter å bekoste utbedringer av feil og mangler ved anlegget som kommunen pålegger, slik at anlegget fungerer i henhold til forurensningsloven. § 5. (Adkomst) Veg til slamanlegget må være slik at den gir en grei og rimelig fremkommelighet for renovasjonsbilen. Det skal tas hensyn til hvilken årstid det er best fremkommelighet for tømming i området hvor tømming utføres. Utover dette er har ikke renovatør eller kommunen ansvar for skader på og vedlikehold av privat veg og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet. Adkomst fra oppstillingsplass for tømmebil til kum skal ikke overstige 50 m fra der bilen kan plasseres (gjelder ikke traktortømming). Sugehøyde fra bunn i kum til tank på bil skal tilpasses sugeslangens lengde og ikke overstige 6 m ved 25 m slange. For eksisterende fritidsboliger hvor tømmebil ikke kan benyttes, skal det være fremkommelig vei for traktor med vakumtank frem til kum. For nye avløpsanlegg blir krav til adkomst for tømmeutstyr bestemt gjennom utslippstillatelse. Det må ikke settes opp gjerder, murer og lignende som gjør det vanskelig å komme til med utstyr for tømming. § 6. (Rettigheter og plikter til den som utfører tømmingen) Entreprenøren har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen, og tilbakeføre rejektvann fra avvanningsbil til slamutskiller som tømmes. Arbeidet skal imidlertid utføres slik at ikke unødig skade på veg eller eiendom oppstår. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Tømmeutstyr skal være slik innrettet at tømming og transport skjer på en hygienisk og estetisk måte. Tømming skal foretas innenfor tidsrommet kl. 6.00 til 22.00 mandag til fredag, unntaksvis lørdag til kl. 18.00. § 7. (Tømmefrekvens) Varsel om når tømming av avløpsanlegg skal skje i god tid før tømming utføres. Beskjed blir gitt ved skriftlig varsel til hjemmelshaver, eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Tømming skjer etter følgende mønster (gjelder pr. enhet): For eiendommer med fast bosetting og avløpsanlegg som tilfredsstiller forskrift om separate anlegg fra 1985 (dvs. 4 m3 slamutskiller), skal slamutskilleren tømmes hvert 2 år. For eiendommer med anlegg som ikke tilfredsstiller k1985-forskriften kan kommunen fastsette annen tømmefrekvens. For fritidsboliger skjer tømming av slamavskiller hvert 4 år. Alle tette tanker tømmes hvert år. (Både bolig og hytter). Ekstra tømminger utover den bestemte ordningen må bestilles og bekostes av abonnent. Det er kun entreprenør som er godkjent av kommunen som har tillatelse til å tømme anlegg. Kommunen kan i spesielle tilfeller bestemme annen tømmerutine, f.eks. at anlegg med spesiell utførelse eller belastning skal ha annen tømmefrekvens. § 8. (Tømming av fettutskillere) Fettutskillere skal tømmes hvert år, eller oftere dersom driftstilstanden tilsier det.

13. des. Nr. 1863 2004 4 Norsk Lovtidend

Kommunen kan gå inn å kontrollere at funksjon- og drift av anlegget er tilfredsstillende, og bestemme ev. annen tømmefrekvens. Eier av fettavskiller er selv ansvarlig for bestilling av tømming av sine anlegg. Bare entreprenør godkjent av kommunen har tillatelse til å tømme anlegget. § 9. (Tømming av oljeutskillere) Tømming av oljeutskillere skal bare utføres med godkjent utstyr og renovatør med godkjent utstyr og nødvendig tillatelse fra myndighetene. Eier av oljeavskiller er selv ansvarlig for å oppfylle de tekniske og driftsmessige forskriftene som er gitt av leverandør og SFT. Eier må dokumentere oljeutskillerens tilstand, eller betale for tilstandsregistrering som blir utført ved hver tømming. Kopi av rapporten skal den som tømmer anlegget sende til kommunen v/teknisk etat. § 10. (Avgift for tvungen tømming av avløpsanlegg) Abonnenten skal betale at årlig gebyr til kommunen i henhold til gjeldende regulativ. Kommunen fastsetter årlig regler for beregning av gebyrets størrelse. Tømming av fettavskillere og oljeutskillere kommer ikke inn under faste årlige gebyr til kommunen. I disse tilfellene skal økonomisk oppgjør skje direkte mellom eiere av oljeutskiller og godkjent renovatør. Anleggseier må også betale gebyr til behandlingsanlegg. § 11. (Innkreving av gebyr og renter) Gebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hvert anlegg. Nekting av tilbakeføring av rejektvann vil medføre ekstragebyr. Kommunen kan overlate registrering av abonnementsforhold og innkreving av gebyr til et interkommunalt selskap. § 12. (Delegering) Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er med hjemmel i forurensningsloven § 83 delegert til Hallingdal Renovasjon IKS: § 2, § 4, § 5 og § 6. § 13. (Klageadgang) Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for kommunen sin faste klagenemnd. § 14. (Overtredelser) Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd. II Forskrift 16. desember 19991 om tømming av slamavskillere, tette tanker, fett- og oljeutskillere og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemsedal, Buskerud, oppheves. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. des. Nr. 1863 2004

Forskrift om gebyrer, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen bystyre 13. desember 2004 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 13. januar 2005. Bergen bystyre har vedtatt nytt felles gebyrregulativ for behandling av følgende saker: Private planforslag, bygge- og delesaker, kart- og delingssaker og seksjoneringssaker. Gebyrregulativet gjelder fra 17. januar 2005. Fra samme tid oppheves forskrift 15. desember 2003 nr. 1853 om gebyrer, Bergen kommune, Hordaland. De nye gebyrregulativene kan fås ved henvendelse til Bergen kommune, Kundesenteret 1. etg., Allehelgensgate 5, eller på internett: http://www.bergen.kommune.no/ (menyfelt) tjenester/skjema og satser.

16. des. Nr. 1864 2004 5 Norsk Lovtidend

16. des. Nr. 1864 2004

Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Rissa kommunestyre 16. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 27, § 29, § 30 og § 32. Kunngjort 13. januar 2005. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. fra de områder av kommunen som denne forskrift nærmere definerer. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Innsamling av husholdningsavfall omfatter hele kommunen. Tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. omfatter de samme områder som omfattes av innsamling av husholdningsavfall. § 2. Definisjoner Med avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med husholdningsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer. Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom (bygning over 30 kvm) hvor det ikke er fast helårlig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell. Hytter på egne hovedbruk (ikke utleiehytter o.l.) inngår i hovedbrukets abonnement. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Med kildesortering menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår (ved kilden). Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, én for hver kategori/komponent. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, f.eks. glass, tekstiler osv. Med gjenbruksstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenbruksstasjonene er betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller et gjenbrukstorg. Med miljøskadelig avfall forstås i denne forskrift avfallskomponenter som ikke inngår i ordningen med innsamling av farlig avfall, men som likevel bør sorteres ut som egen fraksjon fordi det ikke bør brennes. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og vått husholdningspapir. Med risikoavfall menes avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, som smitteførende avfall, blodige bandasjemateriell, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander, og cystostaticaavfall. § 3. Unntak for visse typer avfall Farlig avfall i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11, samt flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske og etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall o.l., omfattes ikke av disse forskriftene med unntak av kap. 4, 5 og 6. § 4. Nybygg, flytting mv. Ved nybygg skal eieren melde fra til kommunen, og huset må ikke tas i bruk før renovasjonen er ordnet. Dessuten skal melding om flytting, innflytting og overdragelse av eksisterende eiendommer gis til kommunen. 16. des. Nr. 1864 2004 6 Norsk Lovtidend

§ 5. Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal samle inn avfall og tømme slamavskillere, privet mv. som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen eller overlate til abonnentene å stå for deler av innsamlingsarbeidet. Alle eiendommer som ligger i renovasjonsområdet omfattes av kommunens renovasjonsordning. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra ordninger. Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst et boligabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller nå bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Hver bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårlig bosetting utgjør minst ett fritidsabonnement. Ubebodd helårsbolig kan midlertidig fritas for renovasjon når denne åpenbart ikke vil bli benyttet som fritidsbolig. Eiendommer som har stått ubebodd i 6 mnd. kan etter søknad omklassifiseres til fritidsabonnement. Eventuell avgiftsplikt regnes fra det tidspunktet byggetillatelse gis eller søknad innvilges. Kommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Kapittel 2. Innsamling mv. av forbruksavfall

Kildesortering, gjenvinning og egenbehandling § 6. Kildesortering og gjenvinning Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall er forpliktet til å holde visse slag avfall adskilt etter kommunens nærmere bestemmelser. Avfallsfraksjoner som det eventuelt blir organisert faste kildesorterings- og gjenvinningsordninger for, skal leveres via gjenvinningsordningene, og ikke legges i oppsamlingsenheten for husholdningene. For spesielle avfallsfraksjoner og større gjenstander kan kommunen bestemme at avfallet skal leveres direkte til spesielle mottaksplasser eller til avfallsplassen. Kommunen bestemmer hva som skal defineres som næringsvirksomhet, herunder avfall i forbindelse med utsalgssteder, turistanlegg mv. Avfall som er definert som produksjonsavfall, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Dersom det finnes gjenvinningsordninger for slikt avfall. Skal disse benyttes. Kommunen kan bestemme hvilke avfallsfraksjoner som til enhver tid omfattes av foregående punkter, hvorledes slikt avfall skal håndteres og hvor slikt avfall skal leveres. § 7. Egen behandling av avfall Abonnenter som får tillatelse til å behandle sitt organiske avfall ved hjemmekompostering eller levering til annen avtaker, må innrette seg etter de til enhver tid fastlagte kommunale bestemmelser for dette. Vedrørende brenning av avfall henvises til kommunehelseloven og brannloven. Restavfall § 8. Krav til restavfall Kommunen kan fastsette nærmere bestemmelser om emballering, oppsamling og innsamling av restavfall. Kommunen kan også fastsette krav til restavfallets utsorteringsgrad og til tillegg i gebyret for manglende tilfredsstillelse av disse kravene. Felles oppsamling § 9. Bruk av felles oppsamlingsenheter Abonnenter kan henvises til å benytte felles oppsamlingsenheter som kommunen setter ut i et område eller på sentrale oppsamlingsstasjoner. Abonnenten plikter å påse at avfallsfraksjonene plasseres i riktige oppsamlingsenheter. Fraksjoner som ved lukt eller på annen måte kan virke skjemmende på omgivelsene, skal emballeres forsvarlig før plassering i oppsamlingsenhetene. Oppsamlingsenhetene og evt. andre deler av anlegget skal forlates i lukket stand. Avfall må ikke legges utenfor oppsamlingsenhetene. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens samtykke. Ved bruk av felles oppsamlingsenheter vil hele eller deler av bestemmelsene i § 10 – § 13 utgå. Individuell oppsamling § 10. Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha nødvendige oppsamlingsenhet for forskjellige slag avfall. Komposteringsbeholdere e.l. for behandling av organisk avfall regnes som oppsamlingsenhet. Abonnenten skal påse at bruken og plassering av oppsamlingsenhetene skjer i samsvar med disse forskriftene eller utfyllende bestemmelser til disse. 16. des. Nr. 1864 2004 7 Norsk Lovtidend

Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles, sekker må kunne knyttes igjen og esker lukkes. Vekten må ikke overstige 25 kg. Skarpe gjenstander må pakkes godt inn. § 11. Anskaffelse og utlevering Kommunen besørger utlevering av oppsamlingsenhetene (unntatt komposteringsbeholdere). Abonnenten må sørge for vedlikehold av oppsamlingsenhetene. Abonnenter som får tillatelse til å anskaffe komposteringsbeholdere, må dekke utgiftene til anskaffelse og vedlikehold selv. Kommunen kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter, eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Utlevering av sekker eller annet utstyr til oppsamling av avfall skjer etter kommunens nærmere bestemmelser. Slikt utstyr dekkes av kommunen. Kommunen kan gi nærmere regler om utlevering og tilbakelevering av utleverte sekker, eller om kjøp av ekstra sekker etc. § 12. Krav til oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og forøvrig ikke fører til lukt eller hygieniske ulemper. Kommunen bestemmer utformingen herunder hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes, hvor store de skal være, og det antall oppsamlingsenheter som abonnenten skal ha. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. § 13. Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom. Oppstår det tvist mellom partene om plasseringen, avgjøres plasseringen av kommunen. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Oppsamlingsenheten kan maksimalt plasseres 30 meter fra kjørbar veg. De kommunale avfallsgebyrer har ulike priser for alternative plasseringer av oppsamlingsenheten. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet utenom det som den generelle bestemmelse. Nærmere regler for ev. ekstra emballering og sikring eller ruteopplegg fastsettes av kommunen. Fritidseiendommer § 14. Renovasjon av fritidseiendommer Fritidsbebyggelse omfattes i den grad kommunestyret selv bestemmer. Husholdningsavfallet skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer og leveres på den måten kommunen bestemmer. Adkomst og innsamling § 15. Krav til kjørbar veg Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av avfall skal være kjørbar. Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming. § 16. Innsamling og transport av avfall Den som samler inn avfall er bare pliktig til lå ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenhetene eller emballert på reglementert måte. Avfallet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige avfallsfraksjoner og restavfallet, herunder om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Under transport må avfall sikres slik at det ikke faller av. Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Vinterstid skal adkomsten være rydda og om nødvendig sandstrødd. Renovatøren skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl. 06.00 – 21.00. 16. des. Nr. 1864 2004 8 Norsk Lovtidend

Hjemmekompostering av våtorganisk avfall § 17. Kompostering m.m. Abonnenter som har eget tilstrekkelig hageareal, og som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til egen gjødsellager, kan likestilles med hjemmekompostering. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Eventuelle anvisninger fra kommunene skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til kommunens mottaksplass for hageavfall. § 18. Kompostbingen og drift Kompostbingen må være godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i Kompostbingen må være slik at komposteringen kan foregå uavhengig av årstidsvariasjonene. Komposteringen skal drives hele året i form av varmkompostering. Det komposterbare avfallet må være fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart materiale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm e.l. Det må tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og strø. Strø og avfall må blandes godt. Kapittel 3. Tømming av slam fra slamavskillere mv. § 19. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenter før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegg har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. § 20. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting og med slamavskiller minst dimensjonert etter minstekravet i retningslinjene for separate avløpsanlegg, skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. For eiendommer med fritidsbebyggelse og med slamavskiller minst dimensjonert etter minstekravet i retningslinjene for separate avløpsanlegg, skal slamavskilleren tømmes hvert 4. år. For eiendommer med slamavskillere som ikke tilfredsstiller minstekravet i retningslinjene for separate avløpsanlegg, skal eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år og eiendommer for fritidsbebyggelse tømmes hvert 2. år. Tette oppsamlingstanker tømmes hvert år eller etter behov. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Abonnenter som har behov for ekstra tømminger kan mot ekstra avgift rekvirere dette hos kommunen med en ukes forvarsel. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Kapittel 4. Avfallsgebyr § 21. Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år og godkjennes av Fylkesmannen. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de primært er ment å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Inntil kommunen eventuelt bestemmer at avfallsgebyret skal beregnes etter antall kilo levert avfall, skal den differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderen. Fra det tidspunktet kommunen bestemmer kan abonnentene inngå en serviceavtale med kommunen tilleggstjenester i forhold til ett basisabonnement. Differensieringen av avfallsgebyret vil skje på grunnlag av en slik serviceavtale. § 22. Kommunens plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. 16. des. Nr. 1865 2004 9 Norsk Lovtidend

Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 23. Innkreving, renter Forfalte gebyr er sikret med lovpant i eiendom etter panteloven, § 6–1. Gebyret kan kreves inn etter reglene om innkreving av skatt. Vedrørende renteplikt ved for sen betaling eller ved tilbakebetaling av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene, § 26. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser § 24. Delegering av myndighet Forurensningsmyndigheten etter denne forskrift tillegger kommunen, som kan delegere sin myndighet til Fosen Renovasjon for § 6 – § 18, og administrasjonssjefen for § 20. § 25. Klage Så lenge annet ikke framgår av særlov er formannskapet klageinstans for enkeltvedtak som gjøres av administrasjonen med hjemmel i disse forskriftene. § 26. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 27. Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. Kapittel 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 14. desember 20001 for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rissa kommune, Sør-Trøndelag. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

16. des. Nr. 1865 2004

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Rissa kommune, Sør- Trøndelag. Fastsatt av Rissa kommunestyre 16. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 13. januar 2005. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besittere av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall i Rissa kommune. § 2. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet. § 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen For tilsyn utført av kommunen skal det betales gebyr på kr 1.500 (I tillegg kommer mva.). § 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader med tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer til enhver tid gjeldende gebyrsatser. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsatser for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 6. Unntak Kommunen kan i enkelte tilfeller, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. 21. des. Nr. 1866 2004 10 Norsk Lovtidend

§ 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft f.o.m 1. januar 2005.

21. des. Nr. 1866 2004

Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 21. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 13. januar 2005. § 1. Mål for renovasjonen Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Ibestad kommune. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Ibestad kommune, herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning. Forskriftene gjelder kildesortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Den kommunale forskriften for husholdningsavfall omfatter hele kommunen. Kommunestyre kan vedta områder hvor kommunal renovasjon ikke skal gjøres gjeldende. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Forskriftene gjelder også avfallsgebyr. § 3. Definisjoner Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensingsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbar organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Det er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. På en og samme eiendom kan det være flere abonnenter (husstander). Som oppsamlingsenhet menes stativ med sekk, container- eller fellescontainer uten sekk. Ibestad kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her et sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjoner skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egen oppsamlingsenhet for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner/miljøpark. Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallseksjoner, for eksempel glass. Med gjenvinningsstasjon/miljøpark menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separat avfall. Gjenvinningsstasjoner/miljøpark er som regel betjent. Med hentesystem menes kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon/miljøpark. Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med utlufting. Med boenhet/husstand menes leilighet/hybelleilighet med bruksareal over 25 m2 , egen inngang (kan være felles vindfang, trapperom og lignende), eget toalett og kjøkken/kjøkkenkrok. I boliger som består av både leilighet og et antall hybler som hver for seg er mindre enn 25 m2 , beregnes totalt flateinnhold av hyblene. Totalt antall renovasjonsgebyr som tillegges boenheten blir flateinnhold av hyblene dividert på 25 m2 . Gebyr for hybelhus utregnes tilsvarende. 21. des. Nr. 1866 2004 11 Norsk Lovtidend

Med ekstrasekk menes godkjent sekk som står utenfor stativet, merket med ekstralapp, og som ikke inngår i husstandens abonnement. Med kjørbar veg menes vei der renovasjonsbil kan komme uhindret fram, og eventuelt snu på en godkjent måte innen området, eller unntaksvis ved å rygge inn til standplass. § 4. Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Ibestad kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfallet, jf. lov 13. mars 1981 nr 6. om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensingsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen. Ibestad kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn husholdningsavfall i Ibestad kommune. For enkelte områder eller bestemte typer eiendommer kan kommunen opprette særskilte renovasjonsordninger. Når slike spesielle ordninger er opprettet, plikter alle å delta. Kommunen kan etter begrunnet søknad, eller på eget initiativ, unnta enkelte eiendommer fra renovasjonsordningen når det vil føre til store praktiske vanskeligheter å gjennomføre denne. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, dersom det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å graven ned eller henlegge avfall og lignende i naturen. Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt ev. annet avfall som er med i den samme ordningen, for eksempel enkelte type næringsavfall. Smitte- og risikoavfall Ibestad kommune kan tilby egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner (legekontorer, tannlegekontorer og lignende). Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal avfallsordning. Risikoavfall skal kildesorteres og pakkes separat i godkjent emballering. Risikoavfall kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall. Farlig avfall Ibestad kommune skal sørge for at det i kommunen eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjeldende i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved gjenvinningsstasjoner/miljøpark. Farlig avfall fra virksomheter gjelder kun mottak, mot betaling, ved gjenvinningsanlegg/miljøpark. § 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe avfall og næringsavfall til behandlingsanlegg eller annen godkjent behandlingsanlegg eller til annen sluttbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan Ibestad kommune tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. Medisiner omfattes ikke av disse forskriftene. Det samme gjelder flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske og etsende, eksplosiv eller selvantennende avfall. Slike avfallstyper skal leveres til en hver tid andre godkjente mottaksordninger. § 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner Ibestad kommune etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Ibestad kommune eller interkommunalt avfallsselskap som Ibestad kommune er tilknyttet. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall som skal holdes konfidensielt er makulert. Hentesystemet – fraksjoner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt avfallsordning skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner: – Papir/drikkekartong – Restavfall (inkl. våtorganisk) – Farlig avfall. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulik tømmefrekvenser for fraksjonene. 21. des. Nr. 1866 2004 12 Norsk Lovtidend

Fraksjonene skal holdes atskilt, og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Ibestad kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner Bringesystemet – returpunkter og gjenvinningsstasjon/miljøpark Andre kildesorterte fraksjoner (f.eks. glass/metallemballasje) skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjon/miljøpark. Ibestad kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenheten hos hver abonnent eller til returpunkt, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon/miljøpark, jf. § 13, 6. avsnitt. § 7. Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til eget mottaksplass for hageavfall. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med Ibestad kommune om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenheten. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av Ibestad kommune. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredstillende måte, som ikke trekker til seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Det er utarbeid egen forskrift for hjemmekompostering i Ibestad kommune. § 8. Anskaffelse av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten skal anskaffes og eies av abonnenten. Kommunen kan for abonnentens regning besørge utlevering av oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagt eller ikke tilfredstiller kommunens krav. Abonnenten må dekke kostnader ved komplettering og/eller reparasjon. Kommunen skal varsle abonnenter skriftlig om feil. Frist for utbedring er innen en måned etter at varsel er sendt. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr, må ha kommunens samtykke. Ved kildesortering av avfall til materialgjenvinning kan Ibestad kommune dele ut flere beholdere til samme abonnent. § 9. Plassering av oppsamlingsenheten og krav til vegstandard Generelle anvisninger Alle oppsamlingsenheter skal plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal oppsamlingsenheten plasseres på en for abonnenten og renovatøren lett tilgjengelig plass, synlig fra veg og på et plant og fast underlag. Fellescontainere plasseres på fast dekke, alltid plassert med løftehåndtak ut, med lokket lukket og om mulig under tak. Abonnenten har ansvar for at oppsamlingsenheten ikke volder skade ved at den kommer på avveie fra oppsamlingsplass eller hentested, og sørge for å etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. Ibestad kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellescontainere og lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for Renovasjonen slik det framgår av § 1. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av oppsamlingsenheten og atkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vintertid skal atkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Beholdere med hjul må plasseres slik at ikke hjulene ikke fryser fast til underlaget. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulemping fra husdyr. Dersom plasseringen av oppsamlingsenheten utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Ibestad kommune kreve at enhetene omplasseres. I tilfeller hvor abonnenten selv bringer avfallet fram til kjørbar veg for innsamling, plikter abonnenten å se til at avfallet er forsvarlig emballert og sikret mot fugler, skadedyr mv. Kommunen eller bemyndiger kan pålegge abonnenten å gjennomføre slike sikringstiltak. Ved innendørs oppsamlingssystem skal enheten plasseres i avfallsrom med direkte utgang til kjørbar atkomst. Oppsamlingsenheter skal plasseres og vedlikeholdes slik at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper for abonnent, renovatør og omgivelser. Vegstandarder Med adkomstveg menes her vei som renovasjonsbilen benytter fram til hentested for oppsamlingsenheter. Slike veger regnes som kjørbare når det er mulighet for gjennomkjøring eller er snuplass og dessuten med kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til hele året å tåle et kjøretøy med akseltrykk 8 tonn, og/eller totalvekt 26 tonn. Vurdering av private vegers beskaffenhet gjøres av renovatør. Snuplass må være anlagt minst tilsvarende krav for 21. des. Nr. 1866 2004 13 Norsk Lovtidend lastebil type LL. Kjørbar vei skal ha fri bredde minimum 3,5 meter, fri høyde minimum 4 meter og kjørebane med en bredde på minimum 3 meter. Vegen må betjene minst 3 hus/abonnenter. Om vinteren må vegen og eventuelt snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Vinterstid kan glatt vegbane føre til at veg eller gate ikke kan betegnes som kjørbar veg. Kravet gjelder både offentlige og private veger. Alle offentlige veger der det er fastboende abonnenter skal renoveres selv om det blir mindre enn 3 hus/abonnenter. Dersom vegen bebos av mindre enn 3 husstander må avstand lengst unna være min. 150 meter. Kommunen har ikke ansvar for skade på privat veg som følge av gjennomføring av renovasjonsordningen etter disse forskriftene, med mindre skaden skyldes uaktsomhet. Med transportveg menes her veg for manuell transport av oppsamlingsenheter. Slike veger skal gi problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer, parkerte biler og lignende. Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at transportvegen ikke overstiger 15 meter fra vegkant. Transportveg utover 15 meter kan godkjennes mot tillegg i renovasjonsgebyret. Lengste avstand er 30 meter. Abonnenter som ønsker godkjent oppsamlingsplass mer enn 15 meter fra vegkant, dog maksimalt 30 meter, må sende en skriftlig begrunnet søknad. Dispensasjonen er begrenset til maksimalt 5 år. Oppsamlingsenhet på hjul skal plasser så nær vegkant som mulig. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnenter til å benytte disse. § 10. Bruk av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheter må kun brukes til avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Skarpe gjenstander skal av hensyn til renovatøren/behandlere ikke legges i sekkene/container, men pakkes og merkes og settes fram ved siden av eller på oppsamlingsenheten. Særlig fuktig avfall innpakkes før plassering i sekk/container. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamlingen. Flytende avfall skal ikke legges i oppsamlingsenheten. I oppsamlingsenheten må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I oppsamlingsenheten må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennende avfall. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Ibestad kommune til enhver tid bestemmer. Ved sekkerenovasjon må kun godkjente sekker benyttes. Oppsamlingsenheten må ikke overfylles eller pakkes så fast at tømmingen vanskeliggjøres. Sekkene skal være mulig å lukkes/knytes igjen. Vekten på en 100 liters søppelsekk må ikke overstige 20 kilo. Vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. I tilfeller der abonnenten bringer oppsamlingsenheten fram til hentested på tømmedagen, skal abonnenten bringe oppsamlingsenheten i retur samme dag. Beholderen skal alltid plassers med løftehåndtak ut mot kjørbar veg. Det skal holdes god orden rundt oppsamlingsenheten, og avfall skal ikke ligge løst. Abonnenten sørger selv for tilstrekkelig renhold av oppsamlingsenhetene. Ved utilstrekkelig renhold kan kommunen besørge beholderne rengjort, og fakturere abonnenten for utført ekstraarbeide. Ved grove brudd på dette punkt kan abonnenten bli pålagt å rydde opp selv og bringe avfallet til godkjent mottaksanlegg. Slike pålegg gis skriftlig. Ibestad kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis det synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Ibestad kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. Større felles returpunkter hvor kildesortert avfall legges, eksempelvis glass/metallemballasje, skal kun inneholde den type avfall som kommunen til enhver tid bestemmer. Det er ikke tillatt å etterlate avfall ved siden av returpunktets oppsamlingsenhetene, som av størrelse eller art ikke kan legges i enheten. § 11. Kommunens plikter Renovatøren er pliktig til å ta avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet, så lenge den ikke er fylt mer enn at sekken kan knytes igjen og at lokk kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav som er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, lukt og lignende. Det skal deles ut nødvendig forbruksmateriell som søppelsekker og eventuelle andre avfallsposer/bokser. Kun sekker som er godkjent og påtrykt «Ibestad kommune», vil bli innsamlet. Oppsamlingsenheter på hjul settes tilbake ev. dersom været er ugunstig, legges på bakken. Grinder, porter og dører skal lukkes og dersom avtalt også låses. Låsemekanisme på grinder, porter og dører skal være lette å bruke. Under transport skal avfallet være sikret slik at det ikke faller av eller tilsøler plass eller veg. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuell etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner som fastsettes av Ibestad kommune og kunngjøres på egnet måte. 21. des. Nr. 1866 2004 14 Norsk Lovtidend

For transport gjelder Vegtrafikkloven. Innsamling av avfall skal foregå mellom kl. 0600 og 2300. Hvor tømmedag faller på helg- og høytidsdager, vil hentingen forskyves. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnent varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 12. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Ibestad kommune. § 13. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskriftene skal betale avfallsgebyr. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endringer av eksisterende abonnement, blir gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Ibestad kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet fram til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til Ibestad kommune dersom vedkommende ikke står i gebyrregistret for husholdningsavfall. Et renovasjonsabonnement kan ikke sies opp før det er gått 6 md. etter innmelding. Kommunen fastsetter regler for beregning av beløpets størrelse. Avfallsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret. Dersom en boenhet står tom sammenhengende i 6 måneder eller mer gis fradrag i gebyret. Fritak kan innvilges, etter skriftlig søknad, i maksimum 1 år. Gebyr betales også ved levering av avfall på gjenvinningsanlegg/miljøpark. Det er utarbeidet eget reglement for levering av avfall til miljøstasjon. Kommunen krever inn betaling etter levert mengde avfall direkte til oppsamlingsplass/behandlingssted jf. Gjeldene reglement. Betalingssatsene fastsettes pr. tonn, pr. enhet eller pr. m3 , avhengig av avfallets art. Regler for fritak/reduksjon av renovasjonsgebyret gjengis i vedlegg til denne forskrift. § 14. Gebyrdifferensiering For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv. § 15. Innkreving og renter Årlig avfallsgebyr med påløpende renter og kostnader er sikret i lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale for hvert abonnementsenhet, jf. § 2. § 16. Delegering Kommunes myndighet og oppgaver etter disse forskriftene kan delegeres og/eller overføres til andre. Vedtak om slik delegering eller overføring fattes av kommunestyret. § 17. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverk i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen kan sendes til Ibestad kommune. Dersom klagen ikke tas til følge, kan den legges fram for særskilt klagenemnd. § 18. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelser i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Ibestad kommune om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenheten før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan Ibestad kommune også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av forskriftene medfører straffeansvar etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 19. Forholdet til helsemyndigheter De lokale helsemyndigheter har ansvaret for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. § 20. Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra 1. januar 2005. 21. des. Nr. 1867 2004 15 Norsk Lovtidend

Vedlegg – Regler for behandling av søknader om unntak fra den kommunale renovasjonsordningen. Kommunestyret vedtar følgende regler for behandling av søknader om unntak fra den kommunale renovasjonsordningen (jf. Kommunens renovasjonsforskrift § 4 og Forurensingslovens § 30) 1. Kommunestyre kan unnta fra renovasjonsordningen spesielle distrikter/deler av kommunen med spredtbygd bosetting hvor dette ut fra forurensingsmessige hensyn anses forsvarlig, og hvor gjennomføring av renovasjon på grunn av lange transportavstander blir særlig kostnadskrevende i forhold til avgiften som innkreves. 2. Innenfor det område som dekkes av renovasjonsordningen, kan kommunen etter søknad frita enkelteiendom/husstander for deltakelse i renovasjonsordningen. 2.1 Fritak grunnet vanskelig/lang adkomst til offentlig veg: 2.1.1 Husstander i bygder uten vegtilknytning til offentlig veg. 2.1.2 Hytter og fritidsboliger som ligger mer enn 500 meter fra veg der renovasjonsbilen normalt kjører, er fritatt fra tvungen renovasjonsordning. Avstanden fra veg regnes i horisontalplanet tegnet ut fra elektronisk kart. 3. Reduksjon av avgiften for eiendommer/husstander som bebos deler av året. 3.1 Eiendommer med hytte eller fritidsbolig betaler 1/3 avgift. Betingelsen er at eiendommen ikke er fast boligadresse ifølge folkeregistret. 3.2 Boliger med husstander som er bebodd sammenhengende i mindre enn 6 md. pr år kan etter søknad som bekrefter bosted og med attest fra folkeregistret eller annen dokumentasjon, innvilges ½ avgift. Reduksjon gis etterskuddvis. 4. Formannskapet gjør vedtak under punkt 2 og 3. Delegering av myndighet skjer i medhold av forurensingslovens § 83. Forskrift 17. september 1992 nr. 4262 for innsamling mv. av forbrukeravfall, tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Ibestad kommune, Troms, oppheves.

21. des. Nr. 1867 2004

Forskrift for hjemmekompostering av organisk avfall, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 21. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 13. januar 2005. I Forskriften er et tillegg til forskrift 21. desember 2004 nr. 1866 for innsamling mv. av husholdningsavfall, Ibestad kommune, Troms. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder alle som får tillatelse til hjemmekompostering i henhold til denne forskrift. § 2. Definisjoner Våtorganisk avfall: Matrester fra egen husholdning og hageavfall. Hjemmekompostering: Varmkompostering av våtorganisk avfall i godkjente beholdere i egen hage eller tomt, etter retningslinjer fastsatt av Ibestad kommune. § 3. Hvem kan drive med hjemmekompostering Bare de som oppfyller de krav som til enhver tid gjelder kan drive hjemmekompostering. De som etter søknad får tillatelse til å hjemmekompostere, må inngå en egen avtale med kommunen om dette. § 4. Krav til hjemmekompostering Kompostbeholderen anskaffes og bekostes av abonnenten selv. Beholderen skal oppfylle de kriterier kommunen fastsetter i egen kravspesifikasjon, samt godkjennes av kommunen. Abonnenten må kunne benytte ferdig kompost på egen eiendom. Abonnenten skal dokumentere effektiv drift gjennom en prøveperiode på minimum et år. Komposteringen skal være kontinuerlig hele året. Kompostbeholderen skal plasseres på egen eiendom, minimum 10 meter fra bolighus eller uteplass på annen eiendom. Kun ved skriftlig avtale mellom berørte parter kan dette kravet fravikes. § 5. Reduksjon av renovasjonsgebyret De som får tillatelse til hjemmekompostering av våtorganisk avfall i henhold til denne forskrift, gis en reduksjon i det kommunale renovasjonsgebyret. Gebyrreduksjonen fastsettes av kommunestyret, og skal tilsvare kommunens reduserte behandlingskostnader for det våtorganiske avfallet. 21. des. Nr. 1869 2004 16 Norsk Lovtidend

§ 6. Kontroll Kommunen kan til enhver tid foreta inspeksjon hos den enkelte for å påse at forutsetningene i denne forskriften og tilhørende krav og avtale overholdes. Hvis det påvises at abonnenten kvitter seg med avfallet i søppelsekken, eller annen ikke godkjent måte, kan kommunen inndra tillatelsen til hjemmekompostering og fjerne gebyrreduksjonen. § 7. Klage Vedtak som er fattet av rådmannen eller andre som er delegert myndighet i medhold til av denne forskriften, kan påklages etter forvaltningslovens regler. § 8. Delegering Kommunens myndighet og oppgaver etter denne forskrift kan delegeres og/eller overføres til andre. Vedtak om slik delegering eller overføring fattes av kommunestyret. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2005.

21. des. Nr. 1868 2004

Forskrift for innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 21. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 13. januar 2005. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig ut fra husholdningsavfall, i Ibestad kommune. § 2. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet. § 3. Gebyr(er) for tilsyn utført av kommunen For tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr(er) etter følgende sats(er) Kr 500,–. § 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsetting av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldene gebyrsatser. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 6. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. § 7. Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra 1. januar 2005.

21. des. Nr. 1869 2004

Forskrift for tømming av slamavskiller, privet, tette tanker mv. og slamgebyr, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 21. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 32, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 13. januar 2005. § 1. Mål for slamhåndtering Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av avløpslam i Ibestad kommune. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår slamavfall i Ibestad kommune, herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning. Renovasjonsområdet er hele Ibestad kommune når det gjelder tømming av slamavskillere, tette tanker mv., og at de tilfredsstiller kravene i denne forskrift.

21. des. Nr. 1869 2004 17 Norsk Lovtidend

Forskriftene gjelder tømming av slamavskiller, privet, tette oppsamlingstanker mv. Forskriften gjelder også gebyr. § 3. Kommunens plikter Kommunen skal tømme slamavskillere, privet mv. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for tømmingen. Alle eiendommer som ligger i renovasjonsområdet omfattes av kommunens tømmeordning. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer i området for ordningen. § 4. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Anleggene skal merkes etter anvisning fra kommunen. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming utføres. Lokkene skal være låst eller sikret på annen forsvarlig måte. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Hvis nødvendig skal tømming kunne skje via annen eiendom. § 5. Tømming av slamavskiller Varsel om når tømming vil finne sted skal gis skriftlig – for eksempel ved postkort i postkasse, en uke for tømming. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskiller, skal slamavskilleren som hovedregel tømmes annet hvert år. For eiendommer med fast bosetning uten toalett tilknyttet slamavskiller og for fritidsbebyggelse, skal slamavskilleren tømmes hvert 3. år. Tette oppsamlingstanker tømmes hvert år. For å unngå forurensing kan kommunen i spesielle tilfeller bestemme en annen tømmefrekvens. Ved ekstra behov eller tømming utenom faste rutiner, kan abonnenten få tømt mot betaling ved å henvende seg til kommunen. Tømmingen skal utføres slik at beboere ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukker, og eventuelt låses. Tømming av slamavskillere skal utføres i perioden mai til ut september. § 6. Gebyr For tømming av slamavskillere mv., jf. § 5 skal abonnenten betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyr skal også betales ved ekstraordinær tømming. Alle eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskiller betaler like stort gebyr. Utgifter til tømming av slamavskiller for eiendom tilknyttet kommunal kloakk er inkludert i årsavgiften for kloakk. Eier eller fester av eiendom med toalett tilknyttet slamavskiller plikter å straks melde fra til Ibestad kommune dersom vedkommende ikke står i gebyrregistret for slamtømming. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. Kommunen fastsetter regler for beregning av beløpets størrelse. Avfallsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret. § 7. Innkreving og renter Årlig avfallsgebyr med påløpende renter og kostnader er sikret i lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. § 8. Delegering Kommunes myndighet og oppgaver etter disse forskriftene kan delegeres og/eller overføres til andre. Vedtak om slik delegering eller overføring fattes av kommunestyret. § 9. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverk i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen kan sendes til Ibestad kommune. Dersom klagen ikke tas til følge, kan den legges fra for særskilt klagenemnd. § 10. Straff Overtredelse av forskriftene medfører straffeansvar etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 11. Forholdet til helsemyndigheter De lokale helsemyndigheter har ansvaret for å se til at tømming av slamavskillere mv. skjer i samsvar kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. § 12. Retningslinjer med hjemmel i forskriftene Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, skal fastsette utdypende retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av disse forskriftene. 16. des. Nr. 1871 2004 18 Norsk Lovtidend

§ 13. Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra 1. januar 2005.

21. des. Nr. 1870 2004

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 21. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 13. januar 2005. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende hjemme eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall dersom dette kan skje uten at naboer eller andre påføres ulemper ved brenning, e) Sankthansbål. § 6. Dispensasjon Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av rådmann i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemnd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 21. desember 2004.

16. des. Nr. 1871 2004

Forskrift om endring i forskrift om regulativ (gebyr) for handsaming av private regulerings- og bebyggelsesplanar, reguleringsendringar og dispensasjonar, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Ørsta kommunestyre 22. desember 2003 og 16. desember 2004 med heimel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 13. januar 2005. I I forskrift 14. april 1997 nr. 659 om regulativ (gebyr) for handsaming av private regulerings- og bebyggelsesplanar, reguleringsendringar og dispensasjonar, Ørsta kommune, Møre og Romsdal, er det gjort endringar. Forskrifta lyder etter endringane: 1. Handsamingsgebyr Før saka vert teken opp til administrativ handsaming skal det betalast eit handsamingsgebyr på kr 6.000,–. 2. Arealgebyr for regulerings- og utbyggingsplanar I tillegg til handsamingsgebyr skal det betalast eit arealgebyr for handsaming av framlegg til reguleringsplan eller utbyggingsplan (bebyggelsesplan) etter det samla arealet planen omfattar. 15. des. Nr. 1879 2004 19 Norsk Lovtidend

Arealbruksføremål knytt til allmenne interesser, som til dømes spesialområde naturvern, friluftsliv og vilt kan trekkast frå utrekningsgrunnlaget. Unnatak kan også gjerast etter ei særskilt vurdering der kommunen ut frå planfaglege eller andre offentlege omsyn gjev pålegg om å utvide planområdet. Arealgebyret skal betalast etter at planutvalet har gjort vedtak om utlegging til offentleg ettersyn, og før planen vert kunngjort. Dersom planutvalet avviser planen, skal det betalast 50% av arealgebyret med mindre forslagsstillar krev planen lagd fram for kommunestyret. 2.1 Arealgebyret sin storleik: a) Fast gebyr inntil 5.000 m2 kr 16.000,– b) For kvar påbyrja 1.000 m2 mellom 5.000 og 30.000 m2 kr 1.100,– c) For kvar påbyrja 10.000 m2 ut over 30.000 m2 kr 2.200,– 2.2 Flatereguleringsplan: For flatereguleringsplanar er arealgebyret lik 75% av satsane under punkt 2.1. Som flatereguleringsplan (forenkla reguleringsplan) vert rekna reguleringsplanar der arealbruksføremåla mv. er definert, men utan at internvegar, fellesareal, bygningar si form og plassering m.m. er fastsett. 2.3 Utbyggingsplan (bebyggelsesplan): For utbyggingsplanar utarbeidd i samsvar med gjeldande flatereguleringsplan er arealgebyret 50% av satsane under punkt 2.1. 2.4 Reguleringsendring: a) Endra arealbruk: Ved søknad/framlegg om endra arealbruk skal det i tillegg til handsamingsgebyret betalast arealgebyr lik satsane i punkt 2.1. Ved reguleringsendringar som i hovudsak gjeld endring frå eitt utbyggingsføremål til eit anna, skal det betalast arealgebyr lik 50% av satsane i punkt 2.1. b) Endring av reguleringsføresegner: Dersom søknaden/framlegget berre gjeld endring av reguleringsføresegnene, skal det ikkje betalast arealgebyr i tillegg til handsamingsgebyret. c) Mindre vesentleg reguleringsendring: Dersom ein finn at endringa må sendast på full høyringsrunde skal som hovudregel punkt 2.4 a) nyttast. Ved handsaming utan full høyringsrunde kan gebyret følgje satsane for dispensasjon. 2.5 Hytteplanar: For hytteplanar som framstår som store flateplanar med låg arealutnytting, skal det betalast arealgebyr tilsvarande 50% av handsamingsgebyret i punkt 1 for kvar ny hytte planen omfattar. 3. Arkeologiske undersøkingar mv. Tiltakshavar må koste granskingar som følgje av kulturminnelova (t.d. arkeologiske undersøkingar), plan- og bygningslova § 68 (t.d. flaum- og skredfarevurderingar) og ev. andre særskilde utgreiingar som måtte bli pålagt som følgje av tiltaket sitt omfang eller lokalisering. 4. Justering av gebyrsatsane Gebyra skal justerast årleg med verknad frå 1. januar. II Endringane vert gjort gjeldande frå 1. januar 2005.

15. des. Nr. 1879 2004

Forskrift om gebyrer 2005, Nord-Odal kommune, Hedmark. Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 15. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 34, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v., forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11 og § 16. Kunngjort 20. januar 2005. I Nord-Odal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrer for 2005. Forskriften kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, næringsetaten, 2120 Sagstua, postmottak nord–odal.kommune.no eller på http://www.nord– odal.kommune.no II Forskriften trer i kraft 1. januar 2005. 10. nov. Nr. 1885 2004 20 Norsk Lovtidend

III Fra samme tid oppheves forskrift 13. desember 2003 nr. 1816 om gebyrer 2004, Nord-Odal kommune, Hedmark.

4. nov. Nr. 1884 2004

Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd som gjerdingsmateriale i Grenlandskommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble, Telemark. Fastsatt av Skien bystyre 17. juni 2004, Bamble kommunestyre 17. juni 2004, Siljan kommunestyre 11. mai 2004 og formannskapet i Porsgrunn kommune 20. april 2004, med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29, og lov 5. mai 1961 om grannegjerder § 18. Stadfestet av Mattilsynet, Regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark 4. november 2004, jf. delegeringsvedtak 1. januar 2004 nr. 2. Kunngjort 27. januar 2005.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å unngå piggtrådskader på mennesker, husdyr og vilt. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder bruk av piggtråd i utmark, mellom innmark og utmark og mellom naboer i Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommune. § 3. Forbud mot piggtråd. Det er forbudt å sette opp ny piggtråd. I Skien, Porsgrunn og Bamble kommune skal eksisterende piggtråd fjernes innen 5 år etter at forskriften trådte i kraft. I Siljan kommune skal eksisterende piggtråd fjernes innen 3 år etter at forskriften trådte i kraft. § 4. Spesielle bestemmelser I Bamble og Siljan kommune vil gammel piggtråd bli tatt imot gebyrfritt på kommunenes avfallsanlegg, de første 3 årene fra forskriften er stadfestet av departementet. I Skien kommune kan gammel piggtråd leveres gratis som metallavfall på Norsk Metallretur på Raset. § 5. Dispensasjon Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra forskriften når særlige grunner tilsier det. Det skal stilles krav om plan for eventuell senere fjerning. § 6. Tilsyn Kommunen eller den myndighet kommunen utpeker, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes. § 7. Klage Klage på avgjørelse truffet av tilsynsmyndighet fremmes for kommunens klagenemnd. § 8. Straff Overtredelse av denne forskriften kan straffes med bøter, jf. lov om dyrevern § 31, dersom det ikke rammes av strengere straffebestemmelser. § 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 4. november 2004.

10. nov. Nr. 1885 2004

Forskrift om endring i forskrift om bandtvang for hund, Austrheim kommune, Hordaland. Fastsett av Austrheim kommunestyre 10. november 2004 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd bokstav c, d, og e. Kunngjort 27. januar 2005. I I forskrift 10. mai 2001 nr. 531 om bandtvang for hund, Austrheim kommune, Hordaland, blir det gjort følgjande endring: Heimelsfeltet skal lyde: Fastsett av Austrheim kommunestyre 4. april 2001 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd bokstav c, d, og e. Stadfesta av Landbruksdepartementet 10. mai 2001. II Endringa trer i kraft straks. 15. des. Nr. 1886 2004 21 Norsk Lovtidend

15. des. Nr. 1886 2004

Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Åfjord kommunestyre 15. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 27, § 29, § 30 og § 32. Kunngjort 27. januar 2005. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. fra de områder av kommunen som denne forskrift nærmere definerer. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Innsamling av husholdningsavfall omfatter hele kommunen. Tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. omfatter de samme områder som omfattes av innsamling av husholdningsavfall. § 2. Definisjoner Med avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med husholdningsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer. Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom (bygning over 30 kvm) hvor det ikke er fast helårlig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell. Hytter på egne hovedbruk (ikke utleiehytter o.l.) inngår i hovedbrukets abonnement. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Med kildesortering menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår (ved kilden. Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, én for hver kategori/komponent. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, f.eks. glass, tekstiler osv. Med gjenbruksstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenbruksstasjonene er betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller et gjenbrukstorg. Med miljøskadelig avfall forstås i denne forskrift avfallskomponenter som ikke inngår i ordningen med innsamling av farlig avfall, men som likevel bør sorteres ut som egen fraksjon fordi det ikke bør brennes. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og vått husholdningspapir. Med risikoavfall menes avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, som smitteførende avfall, blodige bandasjemateriell, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander, og cystostaticaavfall. § 3. Unntak for visse typer avfall Farlig avfall i henhold til avfallsforskriften 1. juni 2004 kapittel 11, samt flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske og etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall o.l., omfattes ikke av disse forskriftene med unntak av kap. 4, 5 og 6. § 4. Nybygg, flytting mv. Ved nybygg skal eieren melde fra til kommunen, og huset må ikke tas i bruk før renovasjonen er ordnet. Dessuten skal melding om flytting, innflytting og overdragelse av eksisterende eiendommer gis til kommunen. 15. des. Nr. 1886 2004 22 Norsk Lovtidend

§ 5. Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal samle inn avfall og tømme slamavskillere, privet mv. som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen eller overlate til abonnentene å stå for deler av innsamlingsarbeidet. Alle eiendommer som ligger i renovasjonsområdet omfattes av kommunens renovasjonsordning. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra ordninger. Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst et boligabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller nå bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Hver bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårlig bosetting utgjør minst ett fritidsabonnement. Ubebodd helårsbolig kan midlertidig fritas for renovasjon når denne åpenbart ikke vil bli benyttet som fritidsbolig. Eiendommer som har stått ubebodd i 6 md. kan etter søknad omklassifiseres til fritidsabonnement. Eventuell avgiftsplikt regnes fra det tidspunktet byggetillatelse gis eller søknad innvilges. Kommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Kapittel 2. Innsamling mv. av forbruksavfall

Kildesortering, gjenvinning og egenbehandling § 6. Kildesortering og gjenvinning Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall er forpliktet til å holde visse slag avfall adskilt etter kommunens nærmere bestemmelser. Avfallsfraksjoner som det eventuelt blir organisert faste kildesorterings- og gjenvinningsordninger for, skal leveres via gjenvinningsordningene, og ikke legges i oppsamlingsenheten for husholdningene. For spesielle avfallsfraksjoner og større gjenstander kan kommunen bestemme at avfallet skal leveres direkte til spesielle mottaksplasser eller til avfallsplassen. Kommunen bestemmer hva som skal defineres som næringsvirksomhet, herunder avfall i forbindelse med utsalgssteder, turistanlegg mv. Avfall som er definert som produksjonsavfall, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Dersom det finnes gjenvinningsordninger for slikt avfall. Skal disse benyttes. Kommunen kan bestemme hvilke avfallsfraksjoner som til enhver tid omfattes av foregående punkter, hvorledes slikt avfall skal håndteres og hvor slikt avfall skal leveres. § 7. Egen behandling av avfall Abonnenter som får tillatelse til å behandle sitt organiske avfall ved hjemmekompostering eller levering til annen avtaker, må innrette seg etter de til enhver tid fastlagte kommunale bestemmelser for dette. Vedrørende brenning av avfall henvises til kommunehelseloven og brannloven. Restavfall § 8. Krav til restavfall Kommunen kan fastsette nærmere bestemmelser om emballering, oppsamling og innsamling av restavfall. Kommunen kan også fastsette krav til restavfallets utsorteringsgrad og til tillegg i gebyret for manglende tilfredsstillelse av disse kravene. Felles oppsamling § 9. Bruk av felles oppsamlingsenheter Abonnenter kan henvises til å benytte felles oppsamlingsenheter som kommunen setter ut i et område eller på sentrale oppsamlingsstasjoner. Abonnenten plikter å påse at avfallsfraksjonene plasseres i riktige oppsamlingsenheter. Fraksjoner som ved lukt eller på annen måte kan virke skjemmende på omgivelsene, skal emballeres forsvarlig før plassering i oppsamlingsenhetene. Oppsamlingsenhetene og ev. andre deler av anlegget skal forlates i lukket stand. Avfall må ikke legges utenfor oppsamlingsenhetene. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens samtykke. Ved bruk av felles oppsamlingsenheter vil hele eller deler av bestemmelsene i § 10 – § 13 utgå. Individuell oppsamling § 10. Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha nødvendige oppsamlingsenhet for forskjellige slag avfall. Komposteringsbeholdere e.l. for behandling av organisk avfall regnes som oppsamlingsenhet. Abonnenten skal påse at bruken og plassering av oppsamlingsenhetene skjer i samsvar med disse forskriftene eller utfyllende bestemmelser til disse. 15. des. Nr. 1886 2004 23 Norsk Lovtidend

Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles, sekker må kunne knyttes igjen og esker lukkes. Vekten må ikke overstige 25 kg. Skarpe gjenstander må pakkes godt inn. § 11. Anskaffelse og utlevering Kommunen besørger utlevering av oppsamlingsenhetene (unntatt komposteringsbeholdere). Abonnenten må sørge for vedlikehold av oppsamlingsenhetene. Abonnenter som får tillatelse til å anskaffe komposteringsbeholdere, må dekke utgiftene til anskaffelse og vedlikehold selv. Kommunen kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter, eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Utlevering av sekker eller annet utstyr til oppsamling av avfall skjer etter kommunens nærmere bestemmelser. Slikt utstyr dekkes av kommunen. Kommunen kan gi nærmere regler om utlevering og tilbakelevering av utleverte sekker, eller om kjøp av ekstra sekker etc. § 12. Krav til oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og forøvrig ikke fører til lukt eller hygieniske ulemper. Kommunen bestemmer utformingen herunder hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes, hvor store de skal være, og det antall oppsamlingsenheter som abonnenten skal ha. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. § 13. Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom. Oppstår det tvist mellom partene om plasseringen, avgjøres plasseringen av kommunen. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Oppsamlingsenheten kan maksimalt plasseres 30 meter fra kjørbar veg. De kommunale avfallsgebyrer har ulike priser for alternative plasseringer av oppsamlingsenheten. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet utenom det som den generelle bestemmelse. Nærmere regler for ev. ekstra emballering og sikring eller ruteopplegg fastsettes av kommunen. Fritidseiendommer § 14. Renovasjon av fritidseiendommer Fritidsbebyggelse omfattes i den grad kommunestyret selv bestemmer. Husholdningsavfallet skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer og leveres på den måten kommunen bestemmer. Adkomst og innsamling § 15. Krav til kjørbar veg Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av avfall skal være kjørbar. Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming. § 16. Innsamling og transport av avfall Den som samler inn avfall er bare pliktig til lå ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenhetene eller emballert på reglementert måte. Avfallet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige avfallsfraksjoner og restavfallet, herunder om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Under transport må avfall sikres slik at det ikke faller av. Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Vinterstid skal adkomsten være rydda og om nødvendig sandstrødd. Renovatøren skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl. 06.00 – 21.00. 15. des. Nr. 1886 2004 24 Norsk Lovtidend

Hjemmekompostering av våtorganisk avfall § 17. Kompostering m.m. Abonnenter som har eget tilstrekkelig hageareal, og som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til egen gjødsellager, kan likestilles med hjemmekompostering. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Eventuelle anvisninger fra kommunene skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til kommunens mottaksplass for hageavfall. § 18. Kompostbingen og drift Kompostbingen må være godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i Kompostbingen må være slik at komposteringen kan foregå uavhengig av årstidsvariasjonene. Komposteringen skal drives hele året i form av varmkompostering. Det komposterbare avfallet må være fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart materiale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm e.l. det må tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og strø. Strø og avfall må blandes godt. Kapittel 3. Tømming av slam fra slamavskillere mv. § 19. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenter før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegg har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. § 20. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes minimum hvert 2. år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren skal slamavskilleren tømmes hvert 3. år. Tette oppsamlingstanker tømmes hvert år, eller oftere ved behov. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Abonnenter som har behov for ekstra tømminger kan mot ekstra avgift rekvirere dette hos kommunen med en ukes forvarsel. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Kapittel 4. Avfallsgebyr § 21. Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år og godkjennes av Fylkesmannen. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de primært er ment å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Inntil kommunen eventuelt bestemmer at avfallsgebyret skal beregnes etter antall kilo levert avfall, skal den differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderen. Fra det tidspunktet kommunen bestemmer kan abonnentene inngå en serviceavtale med kommunen tilleggstjenester i forhold til ett basisabonnement. Differensieringen av avfallsgebyret vil skje på grunnlag av en slik serviceavtale. § 22. Kommunens plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokker kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen.

15. des. Nr. 1887 2004 25 Norsk Lovtidend

Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 23. Innkreving, renter Forfalte gebyr er sikret med lovpant i eiendom etter panteloven, § 6–1. Gebyret kan kreves inn etter reglene om innkreving av skatt. Vedrørende renteplikt ved for sen betaling eller ved tilbakebetaling av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene, § 26. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser § 24. Delegering av myndighet Forurensningsmyndigheten etter denne forskrift tillegger kommunen, som kan delegere sin myndighet til Fosen Renovasjon for § 6 – § 18, og administrasjonssjefen for § 20. § 25. Klage Så lenge annet ikke framgår av særlov er formannskapet klageinstans for enkeltvedtak som gjøres av administrasjonen med hjemmel i disse forskriftene. § 26. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 27. Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. Kapittel 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. januar 19981 for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og for avfallsgebyr. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

15. des. Nr. 1887 2004

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Åfjord kommune, Sør- Trøndelag. Fastsatt av Åfjord kommunestyre 15. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 27. januar 2005.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunes kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall i Åfjord kommune. § 2. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunes tilsyn med håndtering av dette avfallet. § 3. Gebyr for tilsyn utført av kommune For tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr på kr 1.500,– + mva. pr. kontroll. § 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunes kostnader med tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer til enhver tid gjeldende gebyrsatser. § 5. Innkreving av gebyrer, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 6. Unntak Kommunen kan i enkelte tilfeller, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2005. 1. sept. Nr. 1898 2004 26 Norsk Lovtidend

12. mai Nr. 1897 2004

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark. Fastsatt av Drangedal kommune, Viltnemnda, 12. mai 2004 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 10. februar 2005. I I forskrift 21. mai 2003 nr. 700 gjøres følgende endring: § 2 tabellen skal lyde: Hele/deler av kommunen Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal Rådyr: Minsteareal Bever: daa i daa i daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2.000 6.000 1.000 Minsteareal

II Endringen trer i kraft straks.

1. sept. Nr. 1898 2004

Forskrift om adgang til å føre tilsyn i omsorgsboliger, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av kommunestyret i Oppdal 1. september 2004 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 10. februar 2005. § 1. Formål Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn legge til rette for vern av liv, helse, miljø og materielle verdier, ved å kartlegge brannrisiko, brannsmitte- og rømningsforhold, og informere om behov for sikringstiltak etter brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. § 2. Virkeområde Forskriften gir lokal tilsynsmyndighet rett å føre tilsyn i omsorgsboliger i Oppdal kommune. § 3. Tilsynsmyndighet Den lokale tilsynsmyndigheten (Oppdal brann- og redningsvesen), slik den følger av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 32 og kommunens delegeringsreglement, kan føre tilsyn med bygninger, områder, m.m. som følger av denne forskrifts § 2. § 4. Gjennomføring av tilsynet 1. Tilsynsmyndigheten skal i god tid før tilsynet varsle eier/bruker. Tilsyn skal som hovedregel være meldt på forhånd. Uanmeldt tilsyn kan finne sted ved behov. Tilsynsmyndigheten skal forberede tilsynet og sørge for å klargjøre hensikten med og omfanget av tilsynet. 2. Den som utfører tilsyn skal ved tilsyn vurdere alle forhold som kan påvirke risikoen for brann og om de tiltak som er iverksatt for å begrense konsekvensene av en eventuell brann er tilstrekkelig. Tilsynsmyndigheten vil i hovedsak gi veiledende og målrettet brannverninformasjon. 3. Etter utført tilsyn skal det utarbeides en tilsynsrapport som angir avvik fra krav til brannsikringen samt opplyse om behov for eventuelt nye sikringstiltak. Rapporten skal straks sendes eier og med gjenpart til hjemmetjenesten/opplæring og bolig der disse har tildelings- og tilsynsansvar. Eier skal gi en tilfredsstillende tilbakemelding innen gitt frist om hvordan de påpekte avvik vil bli rettet opp. § 5. Pålegg Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak iht. brann- og eksplosjonsvernlovens § 14. § 6. Klage Vedtak truffet av kommunestyret/brannsjefen etter delegert myndighet kan påklages iht. brann- og eksplosjonsvernlovens § 41. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato i Oppdal kommunestyre. 3. jan. Nr. 6 2005 27 Norsk Lovtidend

5. nov. Nr. 1900 2004

Forskrift om hald og bandtvang for hund, Vang kommune, Oppland. Fastsett av Vang kommunestyre 5. november 2004 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 17. februar 2005. § 1. Eigar eller innehavar av hund i Vang kommune skal halda hunden i band eller forsvarleg innestengd eller inngjerda i tida frå 1. april til og med 10. oktober slik at den ikkje kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjørfe, rein, hest eller vilt, herunder viltet sitt egg, reir og bo. § 2. Denne føresegna gjeld ikkje for: a) Hundar som nyttast i reindrifta og dresserte gjetarhundar under gjeting av bufe på beite. b) Ettersøkshundar, politihundar, militærhundar og redningstenesta sine hundar i arbeid/teneste. c) Jakthundar som frå 21. august nyttast under lovleg jakt, jaktprøver og vilttaksering, og vert fylgd på forsvarleg måte av eigar eller brukar. d) Jakthundar, gjetarhundar og ettersøkshundar som frå 21. august under lovleg trening vert fylgd på forsvarleg måte av eigar eller brukar. Punkt c) og d) føreset samtykke frå grunneigar/rettigheitshavar. § 3. Brot på denne føresegna kan straffast. § 4. Hundeeigar pliktar å gjere seg kjent med anna lovverk knytt til hund. § 5. Denne forskrifta tek til å gjelde frå 1. januar 2005. Samstundes vert forskrift 4. september 1946 nr. 3 om båndtvang for hund, Vang kommune, Oppland, oppheva.

1. jan. Nr. 5 2005

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold. Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør, Vestfold distrikt 1. januar 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 13. januar 2005. I Veglisten for fylkes- og kommunale veger i Vestfold fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2005. III Forskriften opphever forskrift 30. desember 2003 nr. 1862 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold.

3. jan. Nr. 6 2005

Ikrafttredelse av forskrift om opphevelse av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø og forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Rogaland og Hordaland. Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 3. januar 2005 med hjemmel i forskrift 26. november 2004 nr. 1519 om opphevelse av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø, og forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Rogaland og Hordaland del II. Kunngjort 13. januar 2005. Forskrift 26. november 2004 nr. 1519 om opphevelse av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø og forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Rogaland og Hordaland, trer i kraft 1. februar 2005. 14. jan. Nr. 27 2005 28 Norsk Lovtidend

10. jan. Nr. 7 2005

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Hedmark), Hedmark. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 10. januar 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 13. januar 2005. I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Hedmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. II Forskriften gjelder fra 1. februar 2005. III Forskriften opphever forskrift 13. mai 2004 nr. 768 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark.

6. jan. Nr. 26 2005

Forskrift om godkjenning av Nord-Torpa som typisk turiststed, Nordre Land kommune, Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 6. januar 2005 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. § 5 andre ledd nr. 4. Kunngjort 20. januar 2005. Fylkesmannen i Oppland har godkjent Nord-Torpa som typisk turiststed og unntatt utsalgsstedene fra de alminnelige åpningstider i helligdagsfredloven § 5 første ledd.

14. jan. Nr. 27 2005

Forskrift om endring i forskrift om bruk av og orden i Hammerfest havn, Finnmark. Fastsatt av Hammerfest havnestyre 13. januar 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 16 fjerde ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 14. januar 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 10 første ledd, jf. delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 20. januar 2005. I I forskrift 6. september 2002 nr. 982 om bruk av og orden i Hammerfest havn, Finnmark, gjøres følgende endring: § 6–1 skal lyde: Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av § 8 bokstav b og § 56 i lov om havnevesenet 24. juni 1933 med unntak av § 1 annet ledd og § 8 i havnereglementet av 20. november 1950 for Hammerfest havnedistrikt.1 1 Havnereglementets § 1 annet ledd lyder: Foruten dette sjøterritorium omfatter havnestyrets myndighetsområde alle anlegg, byggverk og grunnarealer som tilhører Hammerfest Havnevesen eller forvaltes av dette samt alle offentlige og private anlegg og byggverk som grenser umiddelbart til havnen. For ubebygget sjøgrunn dannes grensen for havnestyrets myndighetsområde oppover land av høyeste ordinære spring høyvannslinje. Havnereglementets § 8 lyder: Maskindrevne fartøyer skal innen havnedistriktet ikke anvende større fart enn god sjømannsskikk og fartøyets manøvrering tilsier. Ikke under noen omstendigheter må farten være så stor at det oppstår skadesjø som kan volde skade eller fare for andre fartøyer eller havnens anlegg. Innenfor moloen på Fuglenes skal maskindrevne fartøyer gå med sakte fart, dog ikke over 6 nautiske mil i timen. II Endringen trer i kraft 1. februar 2005 kl. 00.00.

18. jan. Nr. 28 2005 29 Norsk Lovtidend

18. jan. Nr. 28 2005

Forskrift om politivedtekt, Vestvågøy kommune, Nordland. Fastsatt av Vestvågøy kommunestyre 18. november 2003 og 28. september 2004 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 18. januar 2005. Kunngjort 20. januar 2005. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame mv. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Det er ikke nødvendig å sende melding til politiet om fyrverkeri som skal brennes av i tidsrommet 31. desember kl. 1800 – 1. januar kl. 0200. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. I gågate skal innretninger av ethvert slag for utendørs salg og utstilling/reklame plasseres slik at det blir friløp i midten av gata på minst 6 meter. Innretninger som nevnt må ikke plasseres slik at det hindrer passasje mellom innretning og husvegg. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevd av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevd på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 18. jan. Nr. 28 2005 30 Norsk Lovtidend

§ 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Snørydding Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Ved snørydding av gårdsvei, gårdsplass eller fortau foran egen eiendom, må ikke snø og is etterlates slik at det er til fare eller hinder for alminnelig ferdsel. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere på en slik måte at det kan sjenere andre. § 19. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård Det skal herske ro og orden på kirkegårdene. Virksomhet som medfører støy, skal ikke forekomme etter kl. 2000. På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr mv. Det er forbudt å la hest, storfe eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn innen tettstedene Ballstad, Gravdal, Leknes, Stamsund og Bøstad. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige 18. jan. Nr. 29 2005 31 Norsk Lovtidend

ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politiloven § 11 får tilsvarende anvendelse. § 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted mv. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 24. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 25. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 26. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis forholdet ikke går inn under en strengere straffebestemmelse. § 27. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 20. september 1973 nr. 3495 om politivedtekt, Vestvågøy kommune, Nordland fylke.

18. jan. Nr. 29 2005

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunal landbruksforvaltning mellom Ørland og Bjugn kommune valgperioden 2003–2007, Ørland og Bjugn kommuner, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Bjugn kommunestyre 29. januar 2004 og Ørland kommunestyre 22. januar 2004 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 18. januar 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. januar 2005. Kap. 1. Bakgrunn og formål § 1–1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for forsøk med felles administrativ og politisk landbruksforvaltning i Bjugn og Ørland. § 1–2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut en felles administrativ og politisk organisering for å bedre tjenestetilbudet, styrke kompetansen, øke effektiviteten og minske sårbarheten for landbruksforvaltningen i kommunene. Kap. 2. Organisering og forholdet til kommuneloven § 2–1. Forholdet til kommuneloven I forsøket skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2–2. Administrativ organisering – vertskommune Den felles landbruksforvaltning for Bjugn og Ørland ved navn Fosen landbruk, avd. Ørland/Bjugn er administrativt organisert som en virksomhet under rådmannen i Ørland kommune. Ørland kommune har ansvar for å utføre de oppgaver som er lagt til Bjugn kommune innen landbruksforvaltning jf. denne forskrifts kapittel 3. Arbeidsgiveransvaret skal fortsatt tilligge den enkelte kommune for sine ansatte. § 2–3. Politisk organisering og forholdet til kommunelovens § 27 Ørland/Bjugn landbruksnemnd er et interkommunalt fast utvalg (landbruksnemnd) sammensatt av folkevalgte fra begge kommunene. For dette interkommunale faste utvalget gjelder kommuneloven § 27 så langt den passer med følgende tilføyelse:

17. jan. Nr. 36 2005 32 Norsk Lovtidend

Interkommunalt samarbeid etter denne bestemmelsen kan gjelde utøvelse av forvaltningsmyndighet etter de bestemmelser som følger av denne forskrift. Landbruksnemnda behandler saker av prinsipiell karakter, i henhold til tildelt myndighet fra den enkelte kommune. Kap. 3. Oppgaver og forholdet til særlovgivningen § 3–1. Ordinære oppgaver Fosen landbruk, avd. Ørland/Bjugn utfører alle oppgaver som ligger til den kommunale landbruksforvaltningen i henhold til delegering fra hver av kommunene. § 3–2. Myndighet i henhold til særlovgivningen Den myndigheten som deltakerkommunene er tillagt etter følgende lover overføres til det landbruksnemnda og administrasjonssjefen i Ørland (vertskommunen) etter nærmere bestemmelser i vedtekten for samarbeidet jf. kommuneloven § 27 nr. 2: a. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordloven), samt diverse forskrifter fastsatt med hjemmel i jordloven (forskrift 2. mai 1997 nr. 423 om nydyrking, forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, forskrift 4. februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, forskrift 15. januar 2003 nr. 5 om miljøplan). b. lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern (skogbruksloven). c. lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). d. lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting. e. lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteretten. Kap. 4. Klagebehandling og andre bestemmelser § 4–1. Klagebehandling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag eller fylkeslandbruksstyret er klageinstans for alle enkeltvedtak som blir fattet av Fosen landbruk, avd. Ørland/Bjugn (administrasjonssjefen) eller Ørland/Bjugn landbruksnemnd. Som hovedregel er samme organ som traff vedtaket i den aktuelle saken også underinstans i klagebehandlingen, dvs. at administrasjonssjefen er underinstans dersom administrasjonssjefen fattet ordinært vedtak, og landbruksnemnda underinstans dersom landbruksnemnda fattet vedtaket. Vedtak som er fattet av administrasjonssjefen kan likevel etter en konkret vurdering klagebehandles med landbruksnemnda som underinstans. § 4–2. Regulering av forsøket i avtale mellom kommunene Øvrig regulering av forholdet mellom kommunene i forsøksperioden gjøres i egen avtale mellom kommunene. Det er utarbeidet egen vedtekt for Ørland/Bjugn landbruksnemnd i henhold til kommuneloven § 27 nr. 2. § 4–3. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks og varer frem til 1. oktober 2007.

17. jan. Nr. 36 2005

Forskrift om snøscooterløyper, Bardu kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 17. januar 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8. Kunngjort 27. januar 2005.

§ 1. Følgende isfiskeløyper for snøscooter er opprettet: Altevatnet Hovedløype fra Innset/Toppen langs sørsiden av Altevatnet tvers over Storbukta til Kvilarodden, derfra til Vargneset og videre langs nordsiden av vatnet til Gamasjohkas utløp. Det er følgende sideløyper: Fra hovedløypa til Fiskløyselvas utløp, derfra langs nordsiden av vatnet til den møter hovedløypa ved Vargneset. Fra hovedløypa ved Sandodden til Steinelvas utløp. Fra hovedløypa til Jordbruelvas utløp, videre langs Storbukta og tvers over Altevatnet til Guolasjohkas utløp. Fra hovedløypa til Melan. Fra hovedløypa ved Kvilarodden til Geadgejohkas utløp. Fra hovedløypa vest for Sandvikodden til Røkskaret, videre langs sørsiden av vatnet via Osto til Gamasjohkas utløp. Fra hovedløypa ved Langodden til Osto. Fra hovedløypa utenfor utløpet av Stalloelva til utløpet av «gamle Livasselva», kartkoordinat 34W 04 18350 (øst- vest), 76 18250 (nord-sør).

24. jan. Nr. 38 2005 33 Norsk Lovtidend

Fra hovedløypa utenfor utløpet av Krikelva til Krokbekkens utløp i Altevatnet, kartkoordinat 34W 04 25700 (øst- vest), 76 11850. Fra hovedløypa ved Røkskaret til sørsiden av Ostoelva, mot parkeringsplass med kartkoordinat 34W 04 465 75 98. Innset-Slåttmoberget Fra parkeringsplass på Innset ca. 150 meter vest for demningen ved Fosshøla og herfra sørøstover og østover på sørsiden av Barduelva til sørenden av demningen ved Altevatn, hvor løypa knyttes sammen med isfiskeløypa på Altevatn. § 2. Løypene tillates brukt for å dekke reelle transportbehov i forbindelse med fiske. § 3. Løypene tillates brukt fra og med 15. februar til og med 31. mai. Det forutsettes at kommunen stenger løypene på kort varsel om isforholdene gjør det uforsvarlig å bruke dem. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene. § 4. Motorferdselen skal foregå etter merka hovedtrasé og merka sidetraseer. Skilting skal markere endepunktene for traseene. § 5. Merking av løypa skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. § 6. Denne forskrift trer i kraft straks. § 7. Fra samme tid oppheves forskrift 5. mars 2003 nr. 375 om snøscooterløyper, Bardu kommune, Troms.

21. jan. Nr. 37 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Ytre Klungset naturreservat, Fauske kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. januar 2005. I I forskrift 15. desember 2000 nr. 1484 om fredning av Ytre Klungset naturreservat, Fauske kommune, Nordland, gjøres følgende endring: Kapittel II skal lyde: Det fredede området berører gnr./bnr.: 118/3, 118/4, 118/5, 118/11 og 118/13. Reservatet dekker et totalareal på 84 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Direktoratet for naturforvaltning januar 2005. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Fauske kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. II Endringen trer i kraft straks.

24. jan. Nr. 38 2005

Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørøysundet i Hammerfest kommune, Finnmark. Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved Hovedkontoret 24. januar 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 27. januar 2005. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i: Jøfjorden og Hønsebyfjorden på Seiland og deler av Sørøysundet. Sonen er i Sørøysundet avgrenset av linjen mellom følgende punkter: Pkt. A, Kårhamnneset på Seiland, 34 W ED 788.278, pkt. B, i Sørøysundet, 34 W ED 788.305, pkt. C, i Sørøysundet, 34 W ED 835.335, pkt. D, i Sørøysundet, 34 W ED 870.310 og pkt. E, Skoltneset på Seiland, 34 W ED 880.293, i Hammerfest kommune, Finnmark som vist med rødt i kartbilag.

24. jan. Nr. 38 2005 34 Norsk Lovtidend

Forskriften gjelder for observasjonssonen i deler av Sørøysundet. Sonens avgrensning er (som vist med gult i kartbilag): I nord: En rett linje mellom Odden på Sørøya til Grunnvågklubben (34 W ED 809.408 til 34 W ED 873.364). I sør: En rett linje mellom Vatnhamn på Sørøya til Nordre Bumannsfjord på Seiland (34 W ED 721.265 til 34 W ED 213.737). § 3. Definisjoner I forskriften menes med: akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium Infeksiøs lakseanemi (ILA): en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. § 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal hver 7. dag oversende lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet – Distriktskontoret i Hammerfest. Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal, etter at de er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegg med påvist ILA skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder. Andre anlegg i sonen skal brakklegges i minimum 2 måneder. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter og annet utstyr fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet. § 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må være godkjent for slik slakting, ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til Mattilsynet om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet – Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. § 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. 24. jan. Nr. 38 2005 35 Norsk Lovtidend

Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone blant annen krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen § 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet – Distriktskontoret i Hammerfest hver 14. dag. Etter at bekjempelsessonen er omgjort til observasjonssone etter § 13 i denne forskrift skal listene over daglig dødelighet på merdnivå oversendes hver 30. dag. § 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen skal gå i god avstand fra bekjempelsessonen og følge skipsleia langs Sørøya. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Etter at bekjempelsessonen er omgjort til observasjonssone etter § 13 i denne forskrift er all transport av akvakulturdyr gjennom sonen tillatt. § 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel IV. Sonenes varighet § 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk i bekjempelsessonen er slaktet ut, anleggene rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging i minimum 2 måneder kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. § 14. Opphevelse av observasjonssone Mattilsynet kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet. § 15. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften. § 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at de ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 17. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28. § 18. Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft straks og oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves, jf. § 14. 25. jan. Nr. 39 2005 36 Norsk Lovtidend

25. jan. Nr. 39 2005

Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2005, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 25. januar 2005 med hjemmel i forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 4, § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 35, § 48 og § 50. Kunngjort 27. januar 2005.

§ 1. I Nordland fylke er det i områder med kvotejakt og i lovlig jakttid tillatt å felle 1 gaupe i 2005. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver tid stanse kvotejakten. Eventuell irregulær avgang og dyr felt på skadefellingstillatelse belastes kvoten. § 2. Det iverksettes ved jaktstart jakt på totalt 1 gaupe i disse to områdene: Område 1: Bindal sør for Bindalsfjorden-Tosenfjorden, Brønnøy sør for Tosenfjorden-Riksvei 76, Grane sør for Riksvei 76 og vest for E6. Område 2: Styrkesneshalvøya; det vil si deler av Steigen og Sørfold med følgende avgrensning i øst: Sildhopen- Gjerelvmoen-Livasskollen-Raudhammartunnelens sørende. § 3. I områdene Lofoten, Vesterålen med Hinnøya og Tjeldøya er det ingen kvotebegrensning. § 4. Felling eller forsøk på felling i henhold til denne forskrift skal straks meldes til Fylkesmannen. Rutiner for melding kunngjøres i aviser i fylket. Jegeren plikter å holde seg orientert om kvoten størrelse, om det er felt gaupe og eventuelle endringer av områdegrenser. På anmodning fra Fylkesmannen må jegeren påvise fellingsstedet. Felt gaupe skal så raskt som mulig kjønnsbestemmes av trenet personell som Fylkesmannen anviser. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av 26. jan. Nr. 41 2005 37 Norsk Lovtidend

felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks fra Fylkesmannen, senest innen 1. juni 2005. Hvis gaupa sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai 2005. Dyr som oppbevares av jeger ut over disse tidsfrister vil kunne bli krevd innlevert i sin helhet. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2005 til og med 30. april 2005.

25. jan. Nr. 40 2005

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Buskerud og Vestfold. Fastsatt av fylkesmennene i Buskerud og Vestfold 25. januar 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4. Kunngjort 27. januar 2005.

§ 1. I alle kommunene i Buskerud unntatt Røyken og Hurum kommuner, og Hof, Sande og Holmestrand kommuner i Vestfold, er det tillatt å felle inntil fire – 4 – gauper. En – 1 – av disse utgjør inntil videre en reservekvote. Innenfor kvoten kan det felles inntil ett – 1 – hunndyr ett år eller eldre. Reservekvoten forbeholdes områder med dokumenterte skader og blir bare tildelt etter nærmere vurdering. § 2. Jakttida på gaupe er fra og med 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Fylkesmannen kan ut fra bestandsvurderinger når som helst stoppe kvotejakta i hele eller deler av jaktområdet eller redusere fastsatt kvote. § 3. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift, plikter uten opphold å melde fra til fylkesmannen i Buskerud eller Vestfold. Den som påskyter gaupe uten at denne felles, plikter uten opphold å melde fra til fylkesmann, kommune og nærmeste politimyndighet. Felt dyr skal så raskt som mulig framvises for kontroll på slik måte fylkesmannen bestemmer. Jegeren plikter å holde seg fortløpende informert om størrelsen på kvota og status for avskyting. § 4. Jeger plikter å sende flådd, godt innpakket og dypfryst skrott med hode til NINA, Pattedyravdelingen, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, innen 1. juni 2005. Pakken merkes «gaupe». Frakt dekkes av NINA og betales ved mottakelsen. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks.

26. jan. Nr. 41 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Hopvasslia naturreservat, Steigen kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. januar 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. januar 2005. I I forskrift 15. desember 2000 nr. 1487 om fredning av Hopvasslia naturreservat, Steigen kommune, Nordland, gjøres følgende endring: Kapittel II skal lyde: Det fredede området berører gnr./bnr.: 113/1, 113/2, 113/4, 113/5 og 113/12. Reservatet dekker et totalareal på 566 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:7500, datert Direktoratet for naturforvaltning januar 2005. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Steigen kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. II Endringen trer i kraft straks.

21. jan. Nr. 62 2005 38 Norsk Lovtidend

21. jan. Nr. 62 2005

Forskrift om politivedtekt, Alta kommune, Finnmark. Fastsatt av Alta kommunestyre 23. juni 2003 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 21. januar 2005. Kunngjort 1. februar 2005. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, tilrettelagt vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Alta by Vedtektene omfatter hele Alta kommune. Grensen for Alta by er lik grensen for kommunedelplan for Alta tettsted/Alta by. § 3. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 4. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen: – delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 5. Kirkegård På kirkegård skal det utvises respektfull adferd. Det forbudt å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. § 6. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: – å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l. – å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. – å kaste stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 7. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser, skilt, oppslag, flaggstenger, utstillingskasser, e.l. som vender ut mot offentlig sted skal være forsvarlig sikret. Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 8. Sport, lek mv. Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevd av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 9. Avsperring av gate, vei, gang- og sykkelsti mv. Er det påkrevd på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, veg eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 10. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 11. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 21. jan. Nr. 62 2005 39 Norsk Lovtidend

§ 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 10 – § 12 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 13 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Renhold mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: – å kaste glass, flasker, tyggegummi, papir, fruktskall eller annet avfall, – å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretninger og transportmidler, – å urinere. Oppslag skal fjernes av den som har hengt de opp når de ikke lenger er aktuelle. § 19. Avfall Den som driver dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og annen næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten. Det skal sørges for regelmessig rydding av området og det skal settes opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Dyr § 20. Husdyr mv. I Alta by er det forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 21. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted mv. Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. Ingen må, ved støy eller på annen måte, hindre eller avbryte forestillingen mv. eller forstyrre andre tilstedeværende. Berusede personer må ikke gis adgang til arrangement mv. Når hensynet til offentlig ro og orden krever det, kan politiet avbryte arrangement mv. § 22. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted mv. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel VIII. Barn § 23. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Unntak gjelder for rusfrie arrangement spesielt tilrettelagt for ungdom. 25. jan. Nr. 64 2005 40 Norsk Lovtidend

Kapittel IX. Forskjellige bestemmelser § 24. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 25. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av politiloven § 14, straffes etter samme lovs § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 26. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 19. juni 1990 nr. 511 om politivedtekt, Alta kommune, Finnmark.

23. jan. Nr. 63 2005

Forskrift om jakt på gaupe i 2005, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 23. januar 2005 med hjemmel i forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 48 og § 50. Kunngjort 1. februar 2005. § 1. I Troms fylke vil det innenfor jakttiden være tillatt å utøve jakt på gaupe uten kvotebegrensning i følgende områder i fylket: Alle øyer (i saltvann) i Troms fylke samt halvøyene Malangshalvøya nord for riksvei 858 Nordfjordbotn – Skjeret og Stuoranjarga (halvøya mellom Ullsfjorden og Balsfjorden), og Lyngenhalvøya nord for E6 Nordkjosbotn – Oteren. Det vil i år ikke åpnes for jakt i kvoteområdene i Troms fylke. § 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til Fylkesmannen. Melding kan gis på tlf. 77642232 hos Fylkesmannen. I områder med kvotebegrensning plikter jeger å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til en hver tid er felt. § 3. Jakttida er 1. februar–30. april. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte området. § 4. Jeger plikter å påvise fellingssted og framvise felt gaupe dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger/preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av Fylkesmannen, senest 1. juni 2005. Hvis gaupe sendes preparant, skal dette gjøres innen 1. mai 2005. Utgifter til frakt dekkes av mottaker. Dyr som oppbevares av jeger ut over disse tidsfrister vil bli krevd innlevert i sin helhet. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2005 til og med 30. april 2005.

25. jan. Nr. 64 2005

Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R321, EN R322, EN R323, EN R324 og EN R325 i forbindelse med militærøvelsen «Battle Griffin 2005», Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 25. januar 2005 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven, delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak 17. desember 2002 nr. 1658. Kunngjort 1. februar 2005. Til forskriften er det vedlagt et kart over restriksjonsområdene. Kartet er av veiledende karakter. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å reservere luftrom til militær aktivitet i forbindelse med øvelsen «Battle Griffin 2005». § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder i områdene: a) EN R321 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 651344N0112410E – 645234N0132527E – 642502N0125535E 640126N0114238E – 640249N0104651E – 641836N0095317E 642600N0101200E – (651344N0112410E) Vertikal utstrekning: GND – FL500 Tidsrom: Se tidtabell i pkt. f) Restriksjonsområdet aktiviseres etter behov av Avinor ved lufttrafikktjenesten. 25. jan. Nr. 64 2005 41 Norsk Lovtidend

b) EN R322 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 651344N0112410E – 645234N0132527E – 642502N0125535E 640126N0114238E – 640249N0104651E – 641836N0095317E 642600N0101200E – (651344N0112410E) Vertikal utstrekning: GND – 10000 FT AMSL Tidsrom: 28. februar – 4. mars og 7.– 9. mars, alle tider UTC: 1200 – 1300 2100 – 0600 05. og 06. mars: 1800 – 2000 2100 – 0600 Restriksjonsområdet aktiviseres etter behov av Avinor ved lufttrafikktjenesten. c) EN R323 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 665700N0130000E – 665221N0141504E – 653004N0140132E 645234N0132527E – 651344N0112410E – 652037N0113500E 654100N0113500E – (665700N0130000E) Vertikal utstrekning: FL 145 – FL 500 Tidsrom: Se tidtabell i pkt. f) Restriksjonsområdet aktiviseres etter behov av Avinor ved lufttrafikktjenesten. d) EN R324 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 641836N0095317E – 640249N0104651E – 633500N0101500E 632800N0093800E – 631900N0083000E – 633241N0080240E (641836N0095317E) Vertikal utstrekning: FL 195 – FL 270 Tidsrom: Se tidtabell i pkt. f) e) EN R325 som består av arealet innenfor de rette linjene mellom koordinatene 632125N0084848E – 632556N0092150E – 630848N0093925E 625930N0085515E – (632125N0084848E) Vertikal utstrekning: GND – 7000FT og FL195 – FL 270 Tidsrom: Se tidtabell i pkt. f) f) Tidtabell Restriksjonene vil gjelde i områdene EN R321, EN R323, EN R324 og EN R325 til følgende tider, alle UTC: 28. februar – 4. mars og 7. – 9. mars: 0900 – 1200 1300 – 1530 1800 – 2000 2100 – 2400 5. mars: 0900 – 1200 1300 – 1530 6. mars: 1300 – 1530 § 3. Luftromsrestriksjoner All flyging i områdene EN R321, EN R322, EN R323, EN R324 og EN R325 i de angitte tidsrommene er forbudt med mindre det er gitt særskilt tillatelse av lufttrafikktjenesten. Flyging i forbindelse med søk-, rednings- og politioppdrag er unntatt fra forskriften. § 4. Buffersoner og atskillelse Horisontalt: Deltakende luftfartøy skal innenfor restriksjonsområdene overholde en buffer på 2,5 NM fra de publiserte grensene. Lufttrafikktjenesten skal sørge for standard IFR-atskillelse mellom ikke-deltakende luftfartøy og restriksjonsområdenes publiserte grenser. Vertikalt: Deltakende luftfartøy skal anses å benytte restriksjonsområdene inklusiv publiserte nedre og øvre grenser. Deltakende luftfartøy skal anses ikke å være RVSM-godkjent. Over og eventuelt under restriksjonsområdene skal lufttrafikktjenesten på bakgrunn av dette sørge for standard IFR-atskillelse på 1000 fot under FL 285 og 2000 fot over FL 285. 26. jan. Nr. 66 2005 42 Norsk Lovtidend

§ 5. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 28. februar 2005 kl 0900 UTC til 9. mars 2005 kl 2400 UTC. Kartvedlegg utelatt.

25. jan. Nr. 65 2005

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 25. januar 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4. Kunngjort 1. februar 2005. § 1. Totalkvoten er fastsatt til en (1) gaupe og det åpnes for jakt i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gran, Lunner, Jevnaker, Vestre Toten og Østre Toten. § 2. Det henstilles sterkt om ikke å utøve jakt på familiegrupper, dvs. jakte på flere dyr i følge. Jegere plikter å påvise fellingssted dersom SNO/fylkesmannen krever det. § 3. Jakttida på gaupe er fra og med 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt som er underlagt alle bestemmelser i viltloven (herunder grunneiers enerett til jakt og fangst), og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven, se særlig forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt og fangst om våpenbestemmelser, fangstmetoder for gaupe, meldeplikt og bruk av hund. Jegerne plikter å holde seg orientert om antall dyr som til enhver tid er igjen på kvota, eller om jakta er stoppet. Felt dyr skal straks forevises distriktsveterinær for kjønnsbestemmelse. Jakta kan når som helst bli stanset, dersom bestandsmessige forhold tilsier det. § 4. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift, plikter å melde fra til fylkesmannen umiddelbart. Den som påskyter gaupe uten at denne felles, plikter å melde fra til fylkesmann, kommune og nærmeste politimyndighet. Melding om påskutte og felte dyr gis til telefon 97737223. Informasjon om gjenværende kvote gis på telefon 61266137. Telefonene er betjent med telefonsvarer. § 5. Jeger eller preparant plikter å sende flådd, godt innpakket og dypfryst skrott med hode til NINA, Pattedyravdelingen, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, innen 1. juni 2005. Pakken merkes «gaupe». Frakt dekkes av NINA, og betales ved mottagelsen. Hvis gaupe sendes preparant skal jegeren gjøre dette innen 1. mai 2005.

26. jan. Nr. 66 2005

Forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus. Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 26. januar 2005 med hjemmel i forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 2, § 4, § 6 og § 7 jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 1. februar 2005. § 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fastsetter for år 2005 en totalkvote for felling av gaupe i Akershus og Oslo på inntil 6 dyr. Kvoten fordeles på 2 regioner som følger: Region Sør Omfatter hele kommunene Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ås, Ski, Nesodden, Frogn, Vestby, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Aurskog-Høland, samt den delen av Nittedal som ligger vest for Nitelva, Skedsmo vest for Nitelva og de deler av kommunene Sørum, Fet og Nes som ligger sørøst for Glomma. 2 dyr – hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Region Nord Omfatter hele kommunene Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Eidsvoll og Ullensaker, samt den delen av Nittedal og Skedsmo kommuner som ligger øst for Nitelva, og de deler av kommunene Sørum, Fet og Nes som ligger nordvest for Glomma. 2 dyr – hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Restkvote til eventuell senere fordeling: 2 dyr. (Tildeling av restkvoten vil ha direkte sammenheng med innmelding av nye familiegrupper.) Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering, ved fylt hunndyrkvote eller dersom spesielle forhold skulle tilsi det, til enhver tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvoten samt eventuelt fordele restkvoten. Jakten kan også ut fra samme vurdering stanses i gitte kommuner eller områder. 28. jan. Nr. 68 2005 43 Norsk Lovtidend

§ 2. Lovlig jakttid er fra 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. § 3. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskriften plikter umiddelbart etter at dyret er felt å gi melding til fylkesmannen på slik måte fylkesmannen bestemmer. Det felte dyret skal så raskt sum mulig kjønns- og aldersbestemmes av den fylkesmannen bestemmer. Jeger plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. § 4. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av fylkesmannen, senest innen 1. juli samme år. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai samme år. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks.

26. jan. Nr. 67 2005

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Aust-Agder. Fastsett av Fylkesmannen i Aust-Agder 26. januar 2005 med heimel i forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 1, § 2 og § 4 og lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 48 og § 50. Kunngjort 1. februar 2005. § 1. I Aust-Agder er det gjeve løyve til å felle eller fange ei gaupe. Denne kvota gjeld innan heile fylket og for heile jakttida, som er frå 1. februar og ut april månad. § 2. Den som lovleg feller eller fangar gaupe i medhald av denne føresegna pliktar straks å varsle fylkesmannen på tlf. 37017557 og SNO v/lokal rovviltkontakt. Jegeren har plikt til å halde seg orientert om storleiken på kvota og om det til ei kvar tid er att dyr på kvota. Opplysningar om dette kan ein få på det same telefonnummeret. Jakta eller fangsten vert stansa straks kvota er fylt eller om andre tilhøve skulle skulle tilseie det. § 3. Jakttida på gaupe er ordinær jakt underlagt viltlova og føresegner fastsett i medhald av viltlova. Den som vil nytte gaupebås til fangst må innan 10 dagar før fangsten startar gje melding til kommunen om type fangstreiskap, kor båsen står og namn på ansvarleg jeger/fangstmann. § 4. Jeger eller fangstmann pliktar å sende inn skrott av felt gaupe for vitskapleg gransking etter nærare instruks frå fylkesmannen seinast innan 1. juni 2005. Om gaupe vert sendt til preparant, skal jeger gjera dette innan 1. mai 2005. Djupfrosen og godt innpakka skrott med hovud skal sendast til NINA, Pattedyravdelinga, Tungasletta 2, 7485 Trondheim og merkast «Gaupe». Frakta vert dekt av NINA ved mottaking. § 5. Denne føresegna trer i kraft straks.

28. jan. Nr. 68 2005

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2005, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. januar 2005 med hjemmel i forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3, 4 og 6, § 35, jf. § 19, § 48 og § 50. Kunngjort 1. februar 2005. § 1. I Finnmark fylke er det tillatt å felle gaupe i alle kommuner unntatt Alta og Loppa kommuner. I Alta og Loppa kommuner åpnes det ikke for jakt. Det er en hunndyrkvote på 2 dyr i fylket. Jakten stoppes i hele fylket hvis det felles 2 hunngauper. Jaktstopp vil bli kunngjort gjennom media og på fylkesmannens hjemmesider: http:/www.fylkesmannen.no/finnmark . § 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift, eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til fylkesmannen på telefon 78950359 (arbeidstid) eller på 78950397 (automatisk telefonsvarer), og til nærmeste Fjelltjenesteavdeling. Jegere plikter å holde seg orientert om hunndyrkvoten er fylt. Opplysninger om gjenværende hunndyr på kvoten vil være innspilt på automatisk telefonsvarer 78 95 03 97. § 3. Jakttida er fra og med 1. februar til og med 30. april. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte område. § 4. Jegeren plikter å påvise fellingssted og/eller framvise felte gauper dersom fylkesmannen ber om dette. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av fylkesmannen, senest 1. juni 2005. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2005 til og med 30. april 2005. 25. jan. Nr. 83 2005 44 Norsk Lovtidend

1. jan. Nr. 81 2005

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag. Fastsatt av Statens vegvesen, Region midt, Sør-Trøndelag distrikt 1. januar 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2. Kunngjort 10. februar 2005. I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Sør-Trøndelag fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til vegkontoret, trafikkstasjonene eller utekontrollstasjonene. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2005. III Forskriften opphever forskrift 1. januar 2004 nr. 192 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag.

3. jan. Nr. 82 2005

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder. Fastsatt av Statens vegvesen Region sør, Aust-Agder distrikt 3. januar 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 10. februar 2005. I Veglisten for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. II Forskriften trer i kraft 3. januar 2005. III Forskriften opphever forskrift 2. januar 20041 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

25. jan. Nr. 83 2005

Forskrift for husholdningsavfall, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Rauma kommunestyre 25. januar 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 10. februar 2005. § 1. Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Rauma kommune. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Rauma kommune. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer i Mjørneset hytteområde. Hovedutvalget for utbygging, teknisk drift, natur og miljø kan utvide forskriften til å gjelde andre hytteområder i kommunen. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Rauma kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 3. Definisjoner Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann 25. jan. Nr. 83 2005 45 Norsk Lovtidend og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder, herunder sekk og avfallssuganlegg. Rauma kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva Rauma kommune finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egne oppsamlingsenheter for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner. Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Med storhusholdning menes hotell, restaurant/kafé, sykehus, mindre produsent av hel- og halvfabrikata, matvareforretning, kantine o.l. Det finnes egen forskrift med tilhørende ordning som omfatter matavfall fra storhusholdninger. Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. § 4. Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Rauma kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle husholdninger som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen. Rauma kommune kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at ev. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Rauma kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn husholdningsavfall i Rauma kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. 25. jan. Nr. 83 2005 46 Norsk Lovtidend

Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt ev. annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel enkelte typer næringsavfall). Matavfall fra storhusholdninger Rauma kommune har innført krav om oppsamling av matavfall fra storhusholdninger som kantiner, restauranter, forretninger m.m. der det oppstår mer enn 40 kg matavfall pr. uke. Oppsamlingen av dette avfallet skjer ved bruk av spesielle oppsamlingsenheter for matavfall. Det henvises til egen kommunal forskrift for matavfall fra storhusholdninger. Farlig avfall Rauma kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved gjenvinningsstasjoner og ubetjente mottak for farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr privat firma, mot betaling, mottak ved egen mottaksstasjon for farlig avfall på Øran Vest. § 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan Rauma kommune tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr privat firma mottak på gjenvinningsstasjon, sorteringsanlegg eller forbrenningsanlegg. Privat firma med konsesjon for slikt arbeid kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen. § 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner Rauma kommune etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Rauma kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. Hentesystemet – fraksjoner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner: – Papp, papir og drikkekartonger. – Restavfall. Fraksjonene skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til egen informasjon. Bringesystemet – returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner som eksempel glass, metallemballasje, klær, treverk og farlig avfall skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. Rauma kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved gjenvinningsstasjon eller mottak for farlig avfall. § 7. Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen mottaksplass for hageavfall. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med Rauma kommune om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av Rauma kommune. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. 25. jan. Nr. 83 2005 47 Norsk Lovtidend

Eventuelle anvisninger fra Rauma kommune skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. § 8. Abonnement og abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for å ha et tilstrekkelig antall oppsamlingsenheter, sekkestativ eller beholdere, der avfallssekker kan brukes. Det skal være min. en oppsamlingsenhet, dvs. ett årsabonnement (52 sekker pr. år) for hver abonnent. Oppsamlingsenheten skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommunen kan sette krav til hvilken type oppsamlingsenhet som skal benyttes og hvor stor den skal være. Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene. § 9. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunen kan formidle oppsamlingsenheten. Abonnenten må betale oppsamlingsenheten og sørge for vedlikehold av den. Kommunen kan påby, eller på abonnentens regning besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter, dersom oppsamlingsenhetene er ødelagt eller ikke tilfredsstiller forskriftenes krav. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsenhet, må ha kommunens samtykke. § 10. Plassering av oppsamlingsenheten/avfallssekken Kommunens renovatør henter som hovedregel avfallssekken ved vegkant offentlig veg (riks-, fylkes-, eller kommuneveg). De abonnenter som ikke har oppsamlingsenheten stående ved vegen, må selv bringe fram sekken hentedagen. Sekkene som fremsettes skal være igjenknyttet og være vernet mot dyr og fugler/regn og snø. De som av spesielle grunner ikke har mulighet for å få sekken fram til vegen, kan etter søknad få sekken hentet etter nærmere avtale. I et område der det er satt av felles oppsamlingsplass for oppsamlingsenheter, kan hovedutvalg for utbygging, teknisk drift, natur og miljø pålegge abonnentene i området til å benytte denne. Om vinteren må oppsamlingsenheten/sekken plasseres slik at den ikke blir brøytet ned eller lignende § 11. Avfallssekker, utlevering og bruk Sekker, tilsvarende 52 stk. pr. år pr. abonnement, blir utdelt til faste abonnenter en gang pr. år. Blir det behov for flere sekker, må disse kjøpes ved henvendelse til næring, miljø og teknisk etat til en pris av ca. 1/52 av årsabonnentet pr. ekstrasekk. Avfallssekken skal knyttes ordentlig igjen. Vekten av sekken må ikke overstige 25 kg, og den må kun brukes til avfall som omfattes av forskriftene. Sekken skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i sekken. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i sekken. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Flytende avfall skal ikke legges i sekken. I sekken må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i sekken. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved henvendelse til Rauma kommune. Det henvises også til § 4 og § 5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Rauma kommune til enhver tid bestemmer. § 12. Innsamling av avfall Den som samler inn husholdningsavfall er bare pliktig til å ta med forskriftsmessig avfall som er lagt i sekker. Avfallet skal hentes rutinemessig en gang pr. uke. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen hentehyppighet, eller at innsamlingen bare skal foretas visse deler av året. Ordinær innsamling er fra kommunens side kun beregnet på husholdningsavfall og papp og papir. Selve innsamlingen kan kommunen sette bort til privat renovatør. Denne kan etter avtale med kommunen samtidig påta seg innsamling og transport av næringsavfall. All transport av avfall skal skje på en sanitær og estetisk måte. Kjøretøyet må være lukket slik at avfall ikke faller av. § 13A – § 13C gjøres gjeldende dersom Rauma kommune vedtar å endre innsamlingsordningen fra bruk av sekker og stativ til bruk av dunker. § 13A. Anskaffelse av oppsamlingsenheter/dunker Alle oppsamlingsenheter tilhører Rauma kommune, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Enhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Rauma kommune avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte 25. jan. Nr. 83 2005 48 Norsk Lovtidend eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Unntak er spesialbeholdere, som må bekostes og eies av abonnenten. Slike spesialbeholdere må godkjennes av Rauma kommune. Rauma kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1. Ved kildesortering av avfall til materialgjenvinning kan Rauma kommune dele ut flere beholdere til samme abonnent. § 13B. Plassering av oppsamlingsenheter Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Oppsamlingsenheten skal hentedagen som hovedregel plasseres ved vegkant offentlig veg. Med offentlig veg menes riksveg, fylkesveg og kommunal veg. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Rauma kommune kreve at enhetene omplasseres. I perioder med is og snø må hentestedet vær tilstrekkelig måket for snø og sandstrødd. Rauma kommune kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves resten av året. Rauma kommune kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold. § 13C. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Flytende avfall skal ikke legges i beholderen. I beholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i beholderen. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved henvendelse til Rauma kommune. Det henvises også til § 4 og § 5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Rauma kommune til enhver tid bestemmer. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er ikke tillatt å fylle oppsamlingsenhetene mer enn at vekten overstiger 30 kg/140 liter beholdervolum. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Der plassforholdene ikke tillater utplassering av nok beholdervolum for løst avfall, eller andre sterke grunner taler for det, kan Rauma kommune godkjenne bruk av beholder tilknyttet komprimator med brutto vekt inntil 300 kg. Ved komprimering av avfallet må komprimatoren være justert slik at denne vektgrensen ikke overskrides. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten må sette rett beholder fram til hentested innen kl. 07.00 tømmedagen for å ha krav på innsamling. Abonnenten er ansvarlig for at beholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. Abonnenten skal bringe beholderen tilbake fra hentested til oppstillingsplass samme dag som den er tømt. (I de tilfeller der beholderen hentes/bringes til oppstillingsplass kan det presiseres hvilken vei beholderen skal stå, av hensyn til tilgjengelighet for abonnent eller renovatør, og unngåelser av klager om dette.) Rauma kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Rauma kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. § 14. Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger Det er etablert en egen innsamlingsordning for husholdningsavfall i Mjørneset hytteområde der det er utplassert en stor låsbar container. Hytteeierne skal sørge for nødvendig renhold av container og rydding av hentested og oppstillingsplass. Det er også hytteeiernes ansvar å foreta snørydding foran containeren tømmedagen. Rauma kommune kan innføre tilsvarende ordninger for andre hytteområder i kommunen. For øvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. 25. jan. Nr. 83 2005 49 Norsk Lovtidend

§ 15. Kommunens plikter Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn beskrevet foran, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Rauma kommune og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 16. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga. feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Rauma kommune. § 17. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale et årlig avfallsgebyr. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Rauma kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til Rauma kommune dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Gebyr betales også ved levering av rivingsavfall fra tak, vegg og golv (bygningsavfall) på gjenvinningsstasjon eller behandlingsanlegg. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. § 18. Gebyrdifferensiering For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv. § 19. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr, jf. § 2. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med interkommunalt renovasjonsselskap, overlate registrering og innkreving av gebyr til Interkommunalt Renovasjonsselskap eller andre. § 20. Delegering Myndighet etter denne forskrift kan delegeres til NIR. Den myndighet som i denne forskriften er lagt til NIR, er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 83. § 21. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til Rauma kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd. § 22. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Rauma kommune om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan Rauma kommune også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd. § 23. Ikrafttreden Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2005. Fra samme tid oppheves renovasjonsvedtekter for Rauma kommune gjort gjeldende fra 1. juli 19921. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

28. jan. Nr. 85 2005 50 Norsk Lovtidend

§ 24. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.

26. jan. Nr. 84 2005

Forskrift om kvotejakt på gaupe, Telemark og Vestfold. Fastsatt av fylkesmennene i Telemark og Vestfold 26. januar 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4. Kunngjort 10. februar 2005. § 1. I alle kommunene i Telemark og kommunene Andebu, Lardal, Larvik og Re i Vestfold er det lov til å felle inntil seks – 6 – gauper i perioden 1. februar – 30. april. Fem – 5 – dyr kan jaktes fra første jaktdag. Ett – 1 – dyr utgjør inntil videre reservekvote. Det kan felles en – 1 – voksen hunngaupe som har unger innenfor gjeldende kvote. Ved felling av ytterligere voksne hunndyr vil fylkesmannen stoppe kvotejakta. § 2. Fylkesmannen kan ut fra bestandsvurderinger når som helst stoppe kvotejakta eller redusere fastsatt kvote. § 3. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift plikter å melde i fra til fylkesmannen i Vestfold eller Telemark straks gaupe er felt. Den som påskyter gaupe uten at den felles, plikter å melde fra til fylkesmann og viltmyndighet i vedkommende kommune. Felling og påskyting skal straks meldes på felles telefonsvarer: 35533300. Antall dyr, tid, sted for felling, navn på jeger og telefon må opplyses. Jegeren plikter å holde seg fortløpende informert om størrelsen på kvota og status for avskyting. § 4. Jegere plikter å påvise fellingssted dersom Statens naturoppsyn/fylkesmannen krever det. Felt dyr skal så raskt som mulig framvises for kontroll på slik måte fylkesmannen bestemmer. § 5. Jakttida er fra og med 1. februar 2005 til og med 30. april 2005, eller så lenge det er en kvote å jakte på. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse og følger reglene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. § 6. Jeger plikter å sende flådd, godt innpakka og dypfrosen skrott med hode til NINA, Pattedyravdelingen, Tungasletta 2, 7485 Trondheim innen 1. juni 2005. Pakken skal merkes med «gaupe». Frakt blir dekket av NINA ved mottakelsen. Hvis gaupe ønskes preparert skal jegeren levere gaupa til autorisert preparant innen 1. mai 2005. § 7. Denne forskriften gjelder for perioden 1. februar – 30. april 2005.

28. jan. Nr. 85 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Kjellerhaugvatnet naturreservat, Vega kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 28. januar 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 10. februar 2005. I I forskrift 19. desember 1997 nr. 1376 om fredning av Kjellerhaugvatnet naturreservat, Vega kommune, Nordland, gjøres følgende endring: Kapittel II skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 35/1, 35/3, 35/5, 35/19, 36/1, 37/1, 37/2, 39/1,2, 39/4, 39/5, 40/8, 42/2, 42/3, 42/4,17, 42/5. Reservatet dekker et areal på ca. 1988 daa, hvorav ca. 1603 daa er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Direktoratet for naturforvaltning januar 2005. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Vega kommune, hos fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør koordinatfestes. II Endringen trer i kraft straks.

8. feb. Nr. 87 2005 51 Norsk Lovtidend

31. jan. Nr. 86 2005

Forskrift om administrativ grense mellom Nordfjella og Hardangervidda villreinområder, Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 31. januar 2005 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4, og lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og § 16. Kunngjort 10. februar 2005. § 1. Nordfjella villreinområde omfatter areal innen Hemsedal, Ål og Hol kommuner i Buskerud fylke, Ulvik kommune i Hordaland fylke samt Lærdal og Aurland kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Hardangervidda villreinområde omfatter areal innen Hol, Nore og Uvdal og Rollag kommuner i Buskerud fylke, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda kommuner i Hordaland fylke, Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke samt Vinje og Tinn kommuner i Telemark fylke. § 2. Ny administrativ grense mellom Nordfjella villreinområde og Hardangervidda villreinområde går fra Bergsmulfjorden langs bekken til Tangevatnet, videre langs dette og følger så kraftlinje fra dette over til Ustekveikjavassdraget. Grensa følger så dette vassdraget gjennom Hol kommune til Tågavatni i Ulvik kommune. Fra Tågavatni går grensa fra enden av vannet der jernbanelinja forlater dette i rett linje til toppen av Moldåvassdraget. Grensa går så videre langs dette via Låghellervatnet og videre ned langs Moldåvassdraget til Kleivevatnet. Fra Kleivevatnet til Seltuftvatnet i Aurland kommune følger grensa dalbunnen på vestsida av Klevanosi til tjern på toppen av dalen og deretter dette vassdraget ned til Seltuftvatnet. Grensa følger deretter Moldåvassdraget til dammen i Reinungavatn. Derfra går den i rett linje til yttergrense for vald i villreinområdene. Der grensa følger vassdrag skal nordøstre vannkant være grense i elv, i vann følger grensa rett linje fra innos til utos, ev. fra os til punkt beskrevet start-/endepunkt for grense over land. § 3. Forskriften trer i kraft straks.

8. feb. Nr. 87 2005

Forskrift om løype for kjøring med snøskuter fra Bjerkadalen til Grasvatnet, Hemnes kommune, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 8. februar 2005 med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 10. februar 2005. § 1. Beskrivelse av trasé Løypa starter ved bru over Gjeitsteinen – går langs gårdsvegen fram til vestre ende av Lille Målvatn. Herfra følges vatnet til Elvneset og går så opp på Pallan og følger gamle kjøreveien fram til vestre ende av Store Målvatn. Løypa går videre langs den nordøstre siden av Store Målvatn fram til Målvassmoen. Herfra følges eksisterende sti opp lia over Glashaugen. Herfra følges en sti østover Stormyrlia og ned i elvekroken. Den krysser over Raudvassbekken like før samløpet med Bjerkaeleva og går herfra i sørøstlig retning til et punkt 50–100 m nord for nedre Bleikingan. Herfra følges stien videre i øst-nordøstlig retning til møte med anleggsvegen. Løypa følger heretter anleggsvegen hele strekningen langs vest- og sørsida av Vestre Kjennsvatnet, sør for Austre Kjennsvatnet og fram til avkjørselen med bru til Kjensvassvmoen. Videre etter terrengets beskaffenhet og snøforhold – fram til merket endepunkt ved Grasvassdammen. Se kart datert 8. februar 2005. § 2. Vilkår for bruk av løypene a) Bruk av løypa er kun tillatt i forbindelse med isfiske og transportbehov i denne sammenhengen. b) Betalt fiskekort må kunne forevises for oppsyn. c) Kjøring er ikke tillatt utenfor løypene eller på vatna. I forbindelse med forbikjøring og kjøring utenom oppståtte hindringer, kan det kjøres i en sone på inntil 15 meter fra hver side av løypas midtpunkt. d) Parkering av snøskuter langs løypestrekningen Storniilatjønna – grustaket ved Leirbekkmoen er ikke tillatt. e) Bruk av løypa er tillatt i periode f.o.m. 1. februar – t.o.m. 1. mai. Endepunktet skal merkes i terrenget. f) All ferdsel skjer på eget ansvar, og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker, jf. forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 1. § 3. Stenging av løypa Kommunen har fullmakt til å stenge løypa. Dersom bruken ikke samsvarer med vilkårene i § 2 skal stenging vurderes. Dersom bruken er til hinder for utøvelse av reindrift kan reindriftsnæringa kreve at løypa stenges. § 4. Forskriftens gyldighet Denne forskriften trer i kraft straks, og gjelder t.o.m. 1. mai 2005.

8. feb. Nr. 88 2005 52 Norsk Lovtidend

8. feb. Nr. 88 2005

Forskrift om snøskuterløyper, Kvænangen kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 8. februar 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 10. februar 2005. § 1. Følgende faste løyper for snøskuter er opprettet: Løype nr. 1: Naviteidet – Sahppejávri Løypa går fra Fv. 367 der hvor kraftlinja krysser eiendomsgrensa mellom eiendom 36/16 og 36/25. Herfra følger den «Vinterveien» opp mot fjellet, krysser eksisterende traktorvei videre over høyden og krysser så vannet på langs. Herfra følger løypa eksisterende traktorvei vestover, fortsetter videre ned i Sahppevoupmi, hvor den følger dalen oppover til Sahppejávri, og går over til østenden av vannet. Løype nr. 2: Kvænangsbotn – Stuora Mollesjávri Løypa starter fra sjøkanten nedenfor grendehuset i Kvænangsbotn, går opp til og krysser fylkesveien. Følger kraftlinja sør for veien, videre gjennom skogen ned til krysset opp til kraftverket. Løypa krysser her fylkesveien, og fortsetter langs anleggsveien til nordenden av Corrojavrit/Småvatna. Herfra går løypa over vatnet til den møter avstikkeren fra anleggsveien i sørenden. Herfra følger løypa avstikkeren vestover til anleggsveien, videre langs anleggsveien sørover til Rypedalen, og følger så Rypedalen sørover til nordenden av Lassajavri. Løypa krysser så over Lassajavri til sørenden, hvor den følger dalen oppover til Ábojávri. Herfra følger løypa østsiden av vatnet i ca 2/3 av dets lengde, hvor den så krysser tvers over vatnet. Herfra går løypa sørover langs vatnet og følger så dalen opp langs Njuolggojohka og så videre over høyden ned til Njárgajávri. Videre går løypa over vatnet før den dreier sørover til kommunegrense Nordreisa/nordenden av Stuora Mollesjávri, hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Nordreisa kommune. Løype nr. 3: Vangen – Gammvassbekken/Badderelva Løypen går fra Vangen (Moa) i Kjækan og videre opp gammel gruvevei langs elvedalen til Nedre Gammvatnet, herfra østover skaret til den møter løype nr. 4. Løype nr. 4: Badderen – Langvatnet Løypa går fra E6 ved Badderen langs gammel gruvevei til Sorvusjávri/Langvatnet. En avstikker fra Gamvassbekken rett østover til løype nr. 5. Løype nr. 5: Middavarri/Storsletta – Coigalanjávri Løypa start fra Middavarri/Storsletta (fra kryss til løype 6; se neste løypetrasé) og videre over Rassavuolesjávri/Flintvatna, Nihkejávri/Djupvatnet (570) og Sorvusjávri/Langvatnet. Herfra videre i sørøstlig retning over Ribatjávri, langs (tredje) Ruossavaggejávrit/Brottvatn (507), over Givrejávri, langs østsiden/østbredden av Gerbitjávrit (550, 554, 564) og til bredden av den sørvestligste bukta av Coigalanjávri og over til nordenden av Coigalanjávri. Fra nordenden av Coigalanjávri går en avstikker rett østover til Loaccajavri (Bielvvannet) på grensa til Finnmark, hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Alta kommune. Løype nr. 6: Burfjord – Kaasen gård – Govdajávri/Storelvvatnet – Nihkeluobbaljávrit/Nikkevatna – Nihkejávri/Djupvatnet Løypa går fra Kraftverkstomta ved E6 i Burfjord og følger eksisterende traktorvei og vei opp til Kaasen gård. Fra Kaasen gård går løypa opp Burfjorddalen langs gammel gruvevei mot Middavarri, videre på dennes sørside og langs Gammeelva til Fiskevatnet og opp Storelvdalen til hytte nordvest for Govdajávri/Storelvvatnet. Herfra i sørlig retning til Nihkeluobbaljávrit/Nikkevatna, så i vestlig retning til Nihkejávri/Djupvatnet (570). Løype nr. 7: Alteidet – Bollujávri/Polvatnet Løypa går fra E6 på Alteidet langs skogsbilvei i østlig retning mot Alteidelva. Derfra i sørlig retning langs fylkesgrensa mot Finnmark til Øvre Kavringvatn (460). Herfra går løypa rett østover til fylkesgrensa hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Finnmark. Denne løypa kommer inn i Troms fylke igjen øst for Bollujávri/Polvatnet (584) og går vestover over Bollujávri/Polvatnet før den ender i nordvestenden av dette vatnet. Løype nr. 8: Reinfjord – Lovtajávri/Loftvatn Løypa går fra Reinfjord langs Reinfjorddalen til sørøstsiden av Olderfjord. Videre fra Olderfjord langs Kanesdalen opp Kaneslia til fylkesgrensa mot Finnmark ved Lovtajávri/Loftvatn. Løype nr. 9: Storeng – Alteidet Løypa starter ved kommunal vei 100 meter øst for «Simonsen Gårdsferie». Løypa følger jordbruksvei nordøstover til jordet som ligger øst for E6. Løypa krysser E6 ved veien til vannverket. Herfra følger løypa kraftlinja til Alteidet, men bryter av ned til Langdalselva mellom E6 og Vangen skole og følger denne bort til løype nr. 7.

18. jan. Nr. 129 2005 53 Norsk Lovtidend

Løype nr. 10: Bjørkenes Camping – Nordbotn Løypa starter ved Bjørkenes camping, og følger i kanten av fylkesveien nordover til eksisterende vei ned til leirduebanen og vender ned til sjøisen. § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Nedtaking av merking skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpning av løypene. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stengning av løyper ved skredfare eller annen akutt fare (åpne elver, ising og lignende). § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. februar 2003 nr. 178 om snøskuterløyper, Kvænangen kommune, Troms.

18. jan. Nr. 129 2005

Forskrift for husholdningsavfall, Asker kommune, Akershus. Fastsatt av Asker kommunestyre 18. januar 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 17. februar 2005. § 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Asker kommune. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Asker kommune, herunder også øyer med helårs bebyggelse. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Asker kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 3. Definisjoner Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Smitte-, risiko- og/eller problemavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer og lignende. Ordningene omfatter ikke patologisk avfall. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Med oppsamlingsenhet for avfall menes stativer, sekker, container, beholder, boks for farlig avfall og eventuelt avfallssuganlegg. Asker kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. Flere abonnenter kan benytte felles oppsamlingsenhet. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet((er) stilles i påvente av innsamling. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i/ved egne oppsamlingsenheter for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. 18. jan. Nr. 129 2005 54 Norsk Lovtidend

Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass og metallemballasje, tekstiler m.m. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Med storhusholdning menes hotell, restaurant/kafé, sykehus, mindre produsent av hel- og halvfabrikata, matvareforretning, kantine o.l Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Avfallssug er sentrale anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter. § 4. Kommunal innsamling av avfall I Asker kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen. Asker kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn husholdningsavfall i Asker kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. § 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall tilbyr Asker kommune innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr Asker kommune mottak på gjenvinningsstasjon ved Yggeset avfallspark. § 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner Asker kommune etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Asker kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. Hentesystemet – fraksjoner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner: – papir, papp og drikkekartong – plastemballasje – restavfall. Fraksjonene skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til egen informasjon. Bringesystemet – returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner (for eksempel glass/metallemballasje og tekstiler) skal bringes og leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Husholdningsavfall (dvs. grovavfall) som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkter, kan leveres til gjenvinningsstasjonen på Yggeset avfallspark. Farlig avfall fra husstander kan leveres ved gjenvinningsstasjonen eller til ubetjent mottak for farlig avfall ved en del bensinstasjoner. Kommunen gjennomfører også, etter nærmere annonsering, innsamling av farlig avfall i «Rød boks». Farlig avfall fra næringsvirksomhet kan leveres mot betaling, til betjent mottak ved Yggeset avfallspark. Asker kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner både når det gjelder hentesystemet og bringesystemet. 18. jan. Nr. 129 2005 55 Norsk Lovtidend

§ 7. Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til mottaksplass for hageavfall. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan hjemmekompostere sitt våtorganiske avfall. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av kommunen. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. § 8. Kjøkkenavfallskvern Bruk av kjøkkenavfallskvern for oppmaling og utslipp av organisk avfall til kommunalt avløp er forbudt. § 9. Anskaffelse av oppsamlingsenheter Restavfall Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamlingen skal sørge for å ha oppsamlingsenheter som er godkjent av kommunen og sørge for nødvendig vedlikehold av disse, samt renhold rundt oppsamlingsenheten Abonnenten må kjøpe eller leie oppsamlingsenheten. Nødvendig antall søppelsekker for restavfall leveres av kommunen. Ved behov for ekstra tømming, kan abonnenten kjøpe blå ekstrasekk. Andre typer sekker kan ikke benyttes. Eventuelle avfallssuganlegg må bekostes av abonnenten, og må være godkjent av Asker kommune. Kildesorterte fraksjoner som hentes Alle oppsamlingsenheter tilhører Asker kommune, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Sekker til papp/papir deles ut etter behov. Sekker til plastemballasje leveres med det nødvendige antall i henhold til hentefrekvens. Borettslag, naboer eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsenhet, kan gjøre dette etter avtale med kommunen. Likeledes kan Asker kommune pålegge flere abonnenter å bruke felles oppsamlingsenhet, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1. Hver enkelt abonnent er økonomisk ansvarlig for sin andel av fellesabonnementet. § 10. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard Generelle anvisninger Alle oppsamlingsenheter må plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Plasseringen skal ikke gi hygieniske ulemper eller være til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Asker kommune kreve at enhetene flyttes. Der innendørs oppsamlingssystem godkjennes må enhetene plasseres i eget avfallsrom. Veistandarder Med privat adkomstvei menes her privat vei som renovasjonsbilen benytter frem til hentested for oppsamlingsenheter. Slike veier skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snumuligheter, og være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Adkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter. For hentefraksjoner skal avstand til kjørbar vei ikke være over 10 meter. Abonnenter som ønsker henteavstand utover 10 meter, kan gjøre dette etter avtale med kommunen, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. § 11. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Flytende avfall skal ikke legges i restavfallet. I oppsamlingsenheten må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I restavfallet må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fåes ved henvendelse til kommunen. Farlig avfall skal ikke legges i restavfallet. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved henvendelse til Asker kommune. Det henvises også til §6 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. For restavfallssekker gjelder at vekten ikke må overstige 10 kg for en 50 l sekk, og 20 kg for en 100 l sekk. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Der plassforholdene ikke tillater utplassering av nok beholdervolum for løst avfall, eller andre sterke grunner taler for det, kan Asker kommune godkjenne bruk av beholder tilknyttet komprimator med brutto vekt inntil 300 kg. Ved komprimering av avfallet må komprimatoren være justert slik at denne vektgrensen ikke overskrides.

18. jan. Nr. 129 2005 56 Norsk Lovtidend

Abonnenten må sette rett oppsamlingsenhet fram til hentested innen kl 06.00 tømmedagen for å ha krav på innsamling. Asker kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Asker kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. Oppsamlingsenheter som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften også for hytter og fritidsboliger. § 12. Kommunens plikter Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmefrekvens som fastsettes av Asker kommune og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner, hentekalender og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 13. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenhet og hentested. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Asker kommune. I de tilfeller abonnenten selv setter fram restavfallssekk eller kildesorterte fraksjoner til kjørbar vei, og det oppstår forsøpling f.eks ved at dyr og fugler drar avfallet utover, plikter abonnenten straks å rydde opp på hentestedet. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Containere og dunker skal ikke fylles mer enn at lokket kan lukkes helt igjen. Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. Ved bruk av nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra nedkastsjakt til oppsamlingsenhet. Asker kommune kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut i fra forskriftens målsetting. I perioder med is og snø må adkomsten til oppsamlingsenheten være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. § 14. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den dato oppsamlingsenheten er utplassert og/eller endringen er registrert i Asker kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den dato utmeldingen registreres. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jf. § 2. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til kommunen dersom vedkommende ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Ved levering av avfall direkte til kommunens gjenvinningsstasjon og avfallsanlegg gjelder egne gebyrer. Kommunestyret fastsetter gebyrenes størrelse. § 15. Gebyrdifferensiering For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning har kommunen innført differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv. § 16. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende, jf. forurensningsloven § 34 5. ledd. § 17. Klageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages jf. forvaltningsloven § 2 bokstav b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til Asker kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd. § 18. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Asker kommune om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av 8. feb. Nr. 130 2005 57 Norsk Lovtidend

sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet inntil avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd. § 19. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. § 20. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. februar 2005. Fra samme tid oppheves forskrift 9. oktober 1996 nr. 1386 om forbruksavfall i Asker kommune, Akershus.

8. feb. Nr. 130 2005

Forskrift om felles gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delingssaker, kartforretning, oppmåling m.m., Hemnes kommune, Nordland. Fastsatt av Hemnes kommunestyre 8. februar 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, forskrift 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Del. av myndighet. Kunngjort 17. februar 2005. Kapittel 1 – Generelle bestemmelser § 1–1. Hjemmel Denne forskrift for gebyrer er fastsatt av Hemnes kommunestyre i 8. februar 2005 med hjemmel i: – plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109. – lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a. – lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. – lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2. – Gebyrer for kartverk er hjemlet i GEOVEKST avtale mellom Statens Kartverk og Hemnes Kommune. – Gebyrer for tjenester som ikke er lovpålagte er fastsatt etter selvkostprinsippet. § 1–2. Gyldighet Denne forskriften erstatter forskrift 27. januar 1995 nr. 1212 om gebyrregulativ etter delingsloven, Hemnes kommune, Nordland og gjelder f.o.m. 1 md etter kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend. Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig tilleggssøknad, melding, planforslag og/eller bestilling foreligger. § 1–3. Grunnbeløp (G) Grunnbeløp (G) for utregning av gebyr fastsettes av kommunestyret. Grunnbeløpet er pr. 1. januar 2005 kr 540,–. Grunnbeløp kan reguleres av kommunestyret ved budsjettbehandling hvert år. Eventuelle kostnader til andre myndigheters behandling kommer i tillegg til disse gebyr. Det samme gjelder kostnader med undersøkelser av grunnforhold, rasfare mv. og miljøforhold. § 1–4. Betalingsbestemmelser Den som får utført tjenester etter denne forskrift skal betale gebyr. Regning for gebyr blir sendt ut like etter at fullstendig søknad, tilleggssøknad, melding, planforslag og/eller bestilling foreligger. Ved for sen betaling tilkommer purregebyr. Etter nytt forfall sendes kravet til innfordring. I hovedsak skal gebyr være betalt før vedtak fattes. Det kan også kreves at gebyr er betalt før arbeidet med saken settes igang. § 1–5. Søknader som avslås eller hvor tiltaket/planen ikke blir gjennomført Gebyret blir det samme uavhengig av om vedtaket innebærer tillatelse, avslag eller om tiltaket ikke blir gjennomført. § 1–6. Redusert gebyr Når særlige grunner foreligger, kan Det faste utvalg for plansaker etter søknad redusere gebyret. Med betegnelsen særlige grunner menes det her bl.a. tilfeller der gebyret er åpenbart urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene som kommunen har hatt. § 1–7. Ulovlig igangsetting Settes et tiltak igang før de nødvendige tillatelser foreligger, eller uten at den lovlige prosedyren er fulgt, ilegges den ansvarlige et tilleggsgebyr på 50% av det ordinære gebyret for den type saker. 8. feb. Nr. 130 2005 58 Norsk Lovtidend

§ 1–8. Klageadgang Enkeltvedtak om fastsetting av gebyr etter denne forskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Kommunens klageorgan er klageinstans. Kapittel 2 – Plansaker § 2–1. Søknad om dispensasjon fra arealplan (bebyggelsesplan, reguleringsplan, kommuneplanens arealdel): 1. Søknad som kan behandles administrativt etter delegering – Gebyr = 3 x G. 2. Søknad som må behandles av det faste utvalg for plansaker – Gebyr = 5 x G. 3. I de tilfeller der det meldes//søkes om tiltak på eksisterende eiendom, og – fradeling av eksisterende festegrunn (tinglyst bolig-/fritidseiendom), som vurderes å være kurante og kan behandles av administrasjonen, skal det ikke kreves inn gebyr for dispensasjonsbehandling iht. kommuneplanens arealdel. Ved tilsvarende dispensasjonssøknader innenfor kommunedelplan og regulerings- og bebyggelsesplaner betales ordinært gebyr. § 2–2. Søknad om mindre vesentlig endring i bebyggelsesplan eller reguleringsplan: 1. Søknad som må behandles av det faste utvalg for plansaker – Gebyr = 5 x G. § 2–3. Forslag til bebyggelsesplan, reguleringsplan eller vesentlig endring av gjeldende bebyggelses- eller reguleringsplan 1. Vedtak om oppstart av planarbeid (inkl. annonsekostnader): Når det kommer inn private reguleringsforslag jf. PBL § 30 (§ 28–2), skal Det faste utvalget for plansaker eller kommunestyret avgjøre om forslaget skal tas opp til videre behandling. For denne behandlinga skal det betales følgende gebyr: a) Enkel sak – Gebyr = 25 x G. b) Middels komplisert sak – Gebyr = 30 x G. c) Komplisert sak – Gebyr = 35 x G. 2. Videre behandling fram til og med 1. gangs behandling (inkl. annonsekostnader): a) Enkel sak – Gebyr = 25 x G. b) Middels komplisert sak – Gebyr = 40 x G. c) Komplisert sak – Gebyr = 60 x G. § 2–4. Konsekvensutredninger (pbl kap. VII-a) For behandling av konsekvensutredninger der kommunen er ansvarlig myndighet, blir gebyrsats fastsatt etter nærmere vurdering/avtale. Gebyret skal fastsettes etter selvkostprinsippet. Det skal føres timeliste for arbeidet. § 2–5. Annet arbeide: 1. Alt planteknisk arbeid, rettelser, justeringer, omarbeidelser m.m., som må utføres på plankartet før planen godkjennes lagt ut til 1. gangs offentlig ettersyn, skal dekkes av den som fremmer planen. Hvis kommunen skal utføre disse arbeidene betales et gebyr på 2 x G pr. time. § 2–6. Definering av sakstype: 1. Rådmannen, eller den han bemyndiger, bestemmer sakskategorien (Enkel sak, Middels komplisert sak, Komplisert sak) før saken legges fram til vedtak om oppstart. Det faste utvalget for plansaker bestemmer sakskategorien for den videre behandlinga av planen. Kapittel 3 – Utslippsak § 3–1. Søknad om utslippstillatelse for inntil 15 PE: Gebyr = 3 x G. § 3–2. Søknad om utslippstillatelse som overstiger 15 PE: Gebyr = 25 x G. § 3–3. Kornfordelingsanalyse av jordprøve (pr. prøve): Gebyr = 1 x G. Kapittel 4 – Byggesak § 4–1. Meldinger om tiltak 1. PBL § 81 – melding om driftsbygninger i landbruk – Gebyr = 3 x G. 2. PBL § 85 – melding om midlertidige eller transportable bygninger – Gebyr = 3 x G. 3. PBL § 86a – melding om mindre byggearbeid på bolig- og fritidseiendom – Gebyr = 3 x G. 4. Tiltak som ikke krever oppdatering av GAB-registeret – Gebyr = 1 x G. § 4–2. Søknader om tillatelse til tiltak: Hvor ikke annet fremgår er bruksareal (BRA) iht. NS 3940 beregningsgrunnlag for utregning av gebyr. Utstedelse av midlertidig brukstillatelse/ferdigattest inngår i de forskjellige gebyrer. 1. PBL § 93a – søknad om tillatelse til tiltak til nybygg, tilbygg og påbygg for boliger, fritidsboliger og næringsbygg mv.: a) Inntil 70 m2 BRA – Gebyr = 3 x G. 8. feb. Nr. 130 2005 59 Norsk Lovtidend

b) 71 m2 – 300 m2 BRA – Gebyr = 8 x G. c) 801 m2 – 800 m2 BRA – Gebyr = 15 x G. NB! For areal over 800 m2 betales i tillegg 2 x G pr. påbegynte 200 m2. 2. PBL § 93 a) – varige konstruksjoner og anlegg a) Tiltaksklasse 1 – Gebyr = 3 x G. b) Tiltaksklasse 2 – Gebyr = 8 x G. c) Tiltaksklasse 3 – Gebyr = 15 x G. 3. PBL § 93 b) – vesentlig fasadeendring, vesentlig endring eller reparasjon på tiltak som nevnt under PBL § 93a. – Gebyr = 3 x G. 4. PBL § 93 c) – bruksendring eller vesentlig utvidelse/endring av tidligere drift på tiltak som nevnt under PBL § 93. a) – Gebyr = 5 x G. 5. PBL § 93 d) – riving av tiltak som nevnt under PBL § 93a – Som for pkt. 1 multiplisert med en faktor på 0,3. 6. PBL § 93 e) – Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner – Gebyr = 3 x G. 7. PBL § 93 f) – oppdeling eller sammenføying av bruksenheter i boliger – Gebyr = 3 x G. 8. PBL § 93 g) – oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretninger o.l. – Gebyr = 3 x G. 9. PBL § 93 h) – deling av eiendom eller bortfeste av enhet i mer enn 10 år. a) Når grense er fastsatt i vedtatt arealplan – Gebyr = 1 x G. b) Når grense ikke er fastsatt i vedtatt arealplan – Gebyr = 3 x G. c) Ev. gebyr for behandling av dispensasjon/endring av plan kommer i tillegg. 10. PBL § 93 i) – vesentlig terrenginngrep a) Tiltaksklasse 1 – Gebyr = 3 x G. b) Tiltaksklasse 2 – Gebyr = 8 x G. c) Tiltaksklasse 3 – Gebyr = 15 x G. 11. BL § 93 j) – anlegg av veg eller parkeringsplass a) Tiltaksklasse 1 – Gebyr = 3 x G. b) Tiltaksklasse 2 – Gebyr = 8 x G. c) Tiltaksklasse 3 – Gebyr = 15 x G. 12. PBL § 93a – forhåndskonferanse – Gebyr 0 x G. 13. PBL § 95a nr. 1 – søknad om rammetillatelse (trinnvis behandling) – Gebyr som for pkt. 1 – 12. 14. PBL § 95a nr. 2 – søknad om igangsettingstillatelse (trinnvis behandling) For hver igangsettingstillatelse betales ett gebyr. Gebyr = 3 x G. 15. PBL § 95b – søknad om enkle tiltak – Gebyr som for pkt. 1 – 12 multiplisert med en faktor på 0,8. § 4–3. Godkjenning av foretak for ansvarsrett 1. PBL § 93b og § 98 – søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett a) Første gangs godkjenning – Gebyr = 3 x G pr. foretak. b) Senere godkjenninger – Gebyr = 1 x G pr. foretak. 2. PBL § 93b og § 98 – søknad om godkjenning av ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning Gebyr = Ingen gebyr. 3. PBL § 93b og § 98 – søknad om personlig godkjenning i særlige tilfeller Gebyr = 1 x G pr. søknad. 4. PBL § 93b og § 98 – søknad om personlig godkjenning for arbeid på egen eiendom til eget bruk. Gebyr = 1 x G pr. søknad § 4–4. Endringer i forhold til gitte tillatelse eller registrert melding 1. Søknad om endring i forhold til gitte tillatelse/behandlet melding – Gebyr = 3 x G. 2. Behandling/godkjenning av reviderte tegninger – Gebyr = 1 x G. § 4–5. Dispensasjoner fra bestemmelser i lov og forskrift (pbl § 7) 1. PBL § 7 – dispensasjonssøknad som kan behandles administrativ etter delegering Gebyr = 3 x G. 2. PBL § 7 – dispensasjonssøknad som må behandles av det faste utvalg for plansaker Gebyr = 5 x G. § 4–6. Utstikking og kontrollmåling av plassering av tiltak Dersom ansvarshavende i byggesak leier kommunen til å utføre plassering/innmåling/kontroll av tiltak. Utsetting av bygg består av minimum 1 hjørne og retningspel + ev. høydeutsett. 1. Første tiltak på eiendommen Gebyr = 3 x G. 2. Tillegg pr. tiltak når det utstikkes/innmåles flere tiltak samtidig på samme eiendom Gebyr = 1 x G. 3. Fra og med 2. gangs utstikking av samme tiltak – pr. tiltak Gebyr = 5 x G. Dersom kommunens bygningsmyndighet har satt vilkår om at et tiltak skal utstikkes/plasseres/kontrolleres av kommunene selv, skal det ikke innkreves gebyr. Kapittel 5 – Seksjoneringssak § 5–1. Seksjonering av fast eiendom Gebyrene tilknyttet seksjonering av eiendom er fastsatt i egen sentral forskrift og kan ikke avvikes. Gebyret er knyttet til rettsgebyret. Dette justeres av stortinget. 8. feb. Nr. 130 2005 60 Norsk Lovtidend

1. Søknad om seksjonering av fast eiendom som ikke krever befaring: Gebyr = 3 x rettsgebyret + tinglysingsgebyr. 2. Søknad om seksjonering av fast eiendom hvor det må foretas befaring: Gebyr = 5 x rettsgebyret + tinglysingsgebyr. Kapittel 6 – Delingsloven

Fellesbestemmelser § 6–1. Gebyret omfatter Gebyrsatsene i denne forskrift dekker alle kostnader ved teknisk og administrativt arbeid som utføres med hjemmel i delingsloven m/forskrifter. Dette gjelder for alle gebyrer med unntak av gebyr beregnet etter anvendt tid. Gebyr beregnes pr. fradelt eiendomsenhet iht. dl. § 2–1. Tinglysingsgebyr, saksbehandlingsgebyrer ol. kommer i tillegg. § 6–2. Betalingsbestemmelser I tillegg til betalingsbestemmelsene i kapittel 1 – Generelle bestemmelser gjelder følgende: 1. Rekvirent som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. Faktura for gebyr blir sendt ut når saken tas opp for gjennomføring og kan innkreves før forretning avholdes. 2. Faktura kan rettes til andre enn rekvirenten dersom rekvirenten det. Dersom annen part ikke betaler fakturert beløp skal faktura rettes til rekvirenten. 3. Gebyr for tinglysingen skal innkreves samtidig. 4. Gebyr skal være innbetalt før målebrev//dokumenter sendes til tinglysing. 5. Hvis gebyr ikke innbetales etter purringer kan kommunen avbryte arbeidet med saken og kreve gebyr for avbrutt forretning iht. § 11–1. § 6–3. Kartforretning/delingsforretning ved etablering av nye eiendommer 1. Der grenser er fastlagt i reguleringsplan/bebyggelsesplan a) Fradelt areal mindre enn 2000 m2 Gebyr = 13 x G. b) Fradelt areal f.o.m. 2000 m2 t.o.m. 5000 m2 Gebyr = 17 x G. c) Fradelt areal større enn 5000 m2 Gebyr = 17 x G + (1 x G pr. påbegynt 1000 m2). 2. Der grenser ikke er fastlagt i reguleringsplan/bebyggelsesplan a) Fradelt areal mindre enn 2000 m2 Gebyr = 15 x G. b) Fradelt areal f.o.m. 2000 m2 t.o.m. 5000 m2 Gebyr = 19 x G. c) Fradelt areal større enn 5000 m2 Gebyr = 19 x G + (1 x G pr. påbegynt 1000 m2 ). § 6–4. Punktfeste der måling i marka er påkrevet Pr. punktfeste enhet Gebyr = 8 x G. § 6–5. Punktfeste der koordinater tas fra kartverk Pr. punktfeste enhet Gebyr = 4 x G. § 6–6. Der det rekvireres forretning over flere parseller samtidig på samme grunneiendom Gebyr beregnes pr. fradelt eiendomsenhet iht. § 2–1. § 6–7. Kartforretning over eksisterende eiendommer 1. Grensejustering/tilleggsareal. a) Justert areal mindre enn 250 m2 Gebyr = 5 x G. b) Justert areal f.o.m. 250 m2 t.o.m. 500 m2 Gebyr = 7 x G. c) Justert areal f.o.m. 500 m2 t.o.m. 1000 m2 Gebyr = 9 x G. d) Grensejustering/tilleggsareal der justert areal er > 1000 m2 beregnes gebyr etter § 2–1. 2. Innløsing av eksisterende festetomt. a) Når festetomt innløses og eldre målebrev, f.o.m. 1951 t.o.m. 1979, benyttes og påtegnes nytt bruksnummer. Gebyr = 5 x G. b) Dersom det benyttes målebrev med koordinatfestet grenser fra 1980 og utover som grunnlag for nytt målebrev avholdes kontorforretning etter § 9–1. Gebyr = 4 x G. c) Ønsker rekvirenten at det skal avholdes ordinær delingsforretning over eksisterende festetomt selv om det finnes eldre målebrev beregnes gebyret etter § 2–2. d) Der det ikke finnes eldre målebrev eller om at tomta er et punktfeste må det avholdes ordinær delingsforretning med gebyr etter § 2– 2. § 6–8. Kartforretning over eksisterende enkelt grenser, grensepåvisning etter målebrev og ajourføring/påtegning av målebrev. 1. Kartforretning/grensepåvisning over eksisterende enkeltgrenser der grensene ikke er koordinatfestet. a) To første grensepunkt der avstanden mellom punkt er mindre enn 50 m. Gebyr = 5 x G. Pr. stk. f.o.m. tredje pkt. Gebyr = 3 x G. 8. feb. Nr. 130 2005 61 Norsk Lovtidend

b) To første grensepunkt der avstanden mellom punkt er større enn 50 m. Gebyr = 6 x G. Pr. stk. f.o.m. tredje pkt. Gebyr = 4 x G. 2. Kartforretning/grensepåvisning etter nye målebrev med koordinatfestede grenser Pr. grensepunkt gebyr = 2 x G. 3. Ajourføring og påtegning av målebrev Pr. påtegning Gebyr = 3 x G. 4. Andre bestemmelser Når nytt målebrev blir utstedt i stedet for at eldre blir ajourført skal det ikke betales større gebyr enn for ajourføring. § 6–9. Kartforretning/delingsforretning over større sammenhengende arealer til landbruks-, idretts- og friluftsformål samt andre almennyttige formål Uavhengig av areal Gebyr = 8 x G + (1 x G pr. påbegynt 200 meters grenselinje). § 6–10. Gebyr når deler av arbeidet utføres av andre 1. Prosentvis fordeling For kartforretninger der deler av arbeidet utføres av andre f.eks. NVE, NSB og Statens vegvesen kreves gebyr etter Kap. II/Kap. III/Kap. IV og etter hvor stor andel av arbeidet kommunen utfører. Dette etter følgende prosentfordeling: Klargjøring 10% Innkalling og avholdelse av forretning 20% Måling og merking inkl. merkematriell 30% Beregning/målebrevsproduksjon/registrering 30% Tinglysing/ekspedering 10% 2. Andre bestemmelser Kommunen skal utføre de registreringer som er påkrevet før tinglysing av målebrev. Andre aktører som utfører arbeid etter delingsloven plikter å levere dokumentert geodata, iht. den enhver tid gjeldende norm for kart- og oppmålingsarbeider, vederlagsfritt til bruk i geovekstpartenes FKB kartbaser. § 6–11. Gebyr for registreringsbrev Pr. eiendomsenhet Gebyr = 4 x G. § 6–12. Gebyr for midlertidig forretning 1. Midlertidig forretning Pr. eiendomsenhet Gebyr = 4 x G. 2. Andre bestemmelser Dersom midlertidig forretning må avholdes av grunner som skyldes kommunens oppmålingsmyndighet skal det ikke kreves gebyr for midlertidig forretning. Når midlertidig forretning avholdes skal gebyr for hele gjennomføringen innkreves. § 6–13. Gebyr for ekspedering/kontorforretning uten teknisk arbeid Benyttes når rekvirenten bestyrer og gjør alt tekniske arbeidet med forretningen og – når fradeling av eksisterende eiendom kan gjennomføres som kontorforretninger. Gebyr = 4 x G. § 6–14. Gebyr ved manglende oppmøte Når forretning ikke kan gjennomføres som følge av at parter ikke møter til forretning og det må innkalles til ny forretning kreves et tilleggsgebyr. Gebyr = 4 x G. § 6–15. Gebyr når kartforretning/delingsforretning blir avbrutt 1. Avbrutt forretning a) Når rekvisisjon trekkes tilbake før forretning er avholdt Gebyr = 4 x G. b) Når rekvisisjon trekkes tilbake etter at forretning er avholdt Gebyr = 9 x G. Kapittel 7 – Kartverk § 7–1. Tekniske kart og plankart mv. Unntatt fra dette gebyret er kopi av kart når disse er dokumentasjon/grunnlag i forbindelse med søknad/melding til kommunen og kart som utleveres til innenbygdsboende elever når kartene inngår i skolearbeider i grunn- og videregående skole. 1. Format A4 – Gebyr = 0,1 x G 2. Format A3 – Gebyr = 0,2 x G 3. Format A2 – Gebyr = 0,4 x G 4. Format A1 – Gebyr = 0,8 x G 5. Format A0 – Gebyr = 1,0 x G. 3. jan. Nr. 175 2005 62 Norsk Lovtidend

Kapittel 8 – Oppmålingstjenester – ikke lovpålagte § 8–1. Gebyr for andre oppmålingstekniske oppdrag For andre oppmålingstekniske oppdrag som ikke er hjemlet i delingsloven eller plan- og bygningsloven beregnes gebyret etter anvendt tid. Timesats er 1 x G pr. påbegynt time. Timesatsen er inklusive utgifter til ev.. hjelpemannskap, kjøregodtgjørelse og merkematriell. Minimumsgebyr Gebyr = 2 x G.

8. feb. Nr. 131 2005

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Tydal kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Tydal kommune, formannskapet, 8. februar 2005 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd bokstav f. Kunngjort 17. februar 2005. I Det blir innført ekstraordinær båndtvang for hund i Tydal kommune. Båndtvangen gjelder ikke i fjellet over tregrensen. II Enhver kan oppta hund som er løs i ekstraordinær båndtvangstid. Hunden skal leveres til hundeholderen dersom denne er tilstede. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen skal den snarest leveres til politiet. Unnlater hundeholderen å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Det vises for øvrig til hundelovens § 10. III Hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer båndtvangen gitt i denne forskrift straffes med bøter og/eller fengsel i tråd med hundelovens § 28. IV Forskriften trer i kraft straks, og gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn til 1. april 2005 når ordinær båndtvang trer i kraft.

3. jan. Nr. 175 2005

Forskrift om fredning av Villa Grande, Huk Aveny 56, gnr. 2, bnr. 397, Oslo kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 3. januar 2005 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 3. mars 2005. I. Omfang Fredningen omfatter hovedbygningens eksteriør og deler av interiøret. Bygningsnummer i GAB-registeret: 80015208. Innvendig omfatter fredningen hovedtrapperom med reposer, hirdsalen/spisesalen i underetasjen, biblioteket og øvrige store rom i 1. etasje, Vidkun Quislings kontor samt Maria Quislings smykkerom i 2. etasje og tårnet med tårnværelser og trapperom. De deler av interiøret som omfattes av fredningen, er vist på plantegninger vedlagt forskriften. Fredningen omfatter også fast innredning som peiser og eldre veggfaste hyller og skap i de rommene som fredes. Fredningen omfatter i tillegg hagen på sørsiden av hovedbygningen. Det fredede området tilsvarer arealet som er regulert til spesialområde bevaring på denne delen av eiendommen. Fredningsområdet framgår av vedlagt situasjonsplan. Fredningen omfatter også lysthuset med eksteriør og interiør. Bygningsnummer i GAB: 81282374. Forskrift om fredning med vedlagt kart og plantegninger skal oppbevares hos eier, Riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen. II. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Villa Grande er å bevare et anlegg som kan bidra til å belyse de mørkere sidene av historien. De krigshistoriske og personalhistoriske aspektene er like viktige som selve arkitekturen. Fredningen skal sikre både bygningen og de kulturhistoriske verdiene knyttet til anlegget. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektur både som helhet og i detaljeringen av enkeltelementene. Dette innebærer at materialbruk og overflater og eldre bygningselementer som for eksempel dører, vinduer, trapper og rekkverk, skal opprettholdes.

3. jan. Nr. 175 2005 63 Norsk Lovtidend

Formålet med fredningen av bygningens interiør er å bevare eldre rominndeling, bygningsdeler, detaljering, dekor og overflater i de deler av interiøret som inngår i fredningsforslaget. Fredningen skal sikre hageanleggets opprinnelige struktur. Anleggets karakter skal opprettholdes slik det fremstår med terrasser, murer, trapper, grusganger, basseng, lysthus, tujahekk, prydbuskbeplantninger og staudebed. Fredningen av lysthuset skal sikre bygningens eksteriør og interiør. Fredningen har ikke til hensikt å være til hinder for etableringen av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på eiendommen. III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive bygningene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller de deler av bygningenes interiør som inngår i fredningen. 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør eller fredede deler av interiør er ikke tillatt. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom disse utføres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra kulturminnemyndighetene. 6. Utover ordinær skjøtsel er det ikke tillatt å gjøre endringer i hageanlegget som vil kunne endre anleggets karakter i vesentlig grad. Det er ikke tillatt å rive, bygge om eller endre elementer som murer, trapper, grusganger etc. 7. Hageanlegget kan restaureres i samarbeid med kulturminnemyndighetene. Et oppslag av selvsådde trær og busker kan felles. Utvelgelse av trær for felling må gjøres av fagfolk og i samråd med antikvariske myndigheter. Beplantning med nye planter kan gjøres som del av en tilbakeføring i samråd med kulturminnemyndighetene. 8. Trær og annen vegetasjon kan kun fjernes når det gjøres som del av en tilbakeføring. Når det blir nødvendig å fornye trær, busker eller stauder, skal samme type benyttes og plantes på samme sted. Trær som må felles på grunn av sykdom, skade eller alder, skal erstattes med så store trær som mulig. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskriftens spesielle fredningsbestemmelser. IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt V, kan etter søknad i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a. V. Myndighet Forvaltningen av denne fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VI. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. VII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks. 16. feb. Nr. 177 2005 64 Norsk Lovtidend

Vedlegg

16. feb. Nr. 176 2005

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Lundsfjellet som naturreservat, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 16. februar 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1998. Kunngjort 3. mars 2005. I I forskrift 17. desember 1999 nr. 1442 om fredning av Lundsfjellet som naturreservat, Rauma kommune, Møre og Romsdal, blir det gjort følgjande endring: Kapittel II skal lyde: Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 186/1, 187/1, 188/1, 188/2. Reservatet dekkjer eit totalareal på 1.459 dekar. Grensene for reservatet går fram av kart i målestokk 1:6.000 datert Direktoratet for naturforvaltning februar 2005. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Kartet og fredingsforskrifta blir lagra i Rauma kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringa trer i kraft straks.

16. feb. Nr. 177 2005

Forskrift om ekstraordinær bandtvang for del av Nordfjella villreinområde og Hardangervidda villreinområde, Ulvik herad, Hordaland. Fastsett av Ulvik heradsstyre 16. februar 2005 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74. om hundehold § 6 annet ledd punkt f. Kunngjort 3. mars 2005. § 1. I den delen av Ulvik herad som omfattar Nordfjella villreinområde og Hardangervidda villreinområde vert det 23. feb. Nr. 180 2005 65 Norsk Lovtidend

innført ekstraordinær bandtvang for hund f.o.m. 15. mars til og med 31. mars 2005. § 2. Den ekstraordinære bandtvangen gjeld det området av Nordfjella villreinområde og Hardangervidda villreinområde som ligg i Ulvik herad, avgrensa til det området som ligg over skoggrensa, frå kommunegrense mot Aurland og Hol til kommunegrense mot Eidfjord i sør og Voss i vest. § 3. I ovannemnde område med ekstraordinær bandtvang gjeld dei same reglane som i den ordinære bandtvangstida, jf. § 14, 3. ledd, pkt. c) og d), § 15 og § 16 i hundelova. Ordinær bandtvang gjeld i perioden frå og med 1. april til og med 20. august. § 4. Forskrifta vert sett i verk f.o.m 15. mars og gjeld til og med 31. mars 2005.

17. feb. Nr. 178 2005

Forskrift om ekstraordinær bandtvang for del av Nordfjella villreinområde, Ål kommune, Buskerud. Fastsett av Ål kommunestyre 17. februar 2005 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehald § 6 annet ledd, punkt f). Kunngjort 3. mars 2005. § 1. I den delen av Ål kommune som omfattar Nordfjella villreinområde vert det innført ekstraordinær bandtvang for hund i perioden 15. til 31. mars 2005. § 2. Den ekstraordinære bandtvangen gjeld i området av Nordfjella villreinområde som ligg i Ål kommune, avgrensa til det området som ligg over tregrensa nord for rv 7 og nord for fv 242. § 3. I ovannemnde område med ekstraordinær bandtvang gjeld dei same reglane som i den ordinære bandtvangstida, jf. § 14, 3. ledd, pkt. c) og d), § 15 og § 16 i hundelova. Ordinær bandtvang i Ål kommune gjeld frå 1. april til og med 31. oktober. § 4. Forskrifta vert sett i verk 15. mars og gjeld fram til 1. april 2005.

18. feb. Nr. 179 2005

Forskrift om endring i forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland. Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 18. februar 2005 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2, jf. delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 3. mars 2005. I I forskrift 1. mars 2004 nr. 521 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure vert det gjort følgjande endring: § 3 skal lyde: Døgnkvoten er 5 laks og/eller sjøaure for elvane i Rogaland. Fylkesmannen kan etter søknad opne for høgare kvote der dette er grunngjeve i driftsplan. Kvoten er personleg og følgjer fiskekortdøgnet eller kvar dato for helg, veke og sesongkort. Fisk som blir sett ut att levande og i god form blir ikkje rekna inn i kvoten. Det er ikkje lov å setje ut att død, døyande eller alvorleg skadd fisk. Når ein fiskar har nådd døgnkvoten skal fisket opphøyre. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. II. Endringa trer i kraft straks.

23. feb. Nr. 180 2005

Forskrift om Ål kommune som typisk turiststed, Ål kommune, Buskerud. Fastsatt av fylkesmannen i Buskerud 23. februar 2005 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. annet ledd nr. 4 Kunngjort 3. mars 2005. 1. Ål kommune skal regnes som typisk turiststed og dermed være unntatt fra hovedregelen i helligdagsfredlovens § 5 første ledd, slik at utsalgsstedene kan holde åpent på helligdager. 2. Forskriften trer i kraft straks. 1. mars Nr. 182 2005 66 Norsk Lovtidend

25. feb. Nr. 181 2005

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for del av Nordfjella villreinområde, Hol kommune, Buskerud. Fastsatt av rådmannen 25. februar 2005, med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold § 6 annet ledd, punkt f. Kunngjort 3. mars 2005. § 1. I den delen av Hol kommune som omfatter Nordfjella villreinområde er det innført ekstraordinær båndtvang for hund f.o.m. 15. mars til og med 31. mars 2005. § 2. Den ekstraordinære båndtvangen gjelder den del av Nordfjella villreinområde som ligger i Hol kommune, avgrenset til det området som ligger over skoggrensa og nord for jernbanen. § 3. I overnevnte område med ekstraordinær båndtvang gjelder de samme regler som i den ordinære båndtvangstiden, jf. § 14, 3. ledd, pkt. c) og d), § 15 og § 16 i hundeloven. Ordinær båndtvang i Hol kommune gjelder fra og med 1. april til og med 31. oktober. § 4. Forskriften iverksettes fra og med 15. mars og gjelder fram til og med 31. mars 2005.

1. mars Nr. 182 2005

Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo kommune. Fastsatt av Oslo kommune, byråden for barn og utdanning 1. mars 2005 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og bystyrevedtak 5. mai 2004, sak 235, vedtakspunkt 3, pkt. 65 jf. byrådsvedtak 17. juni 2004, sak 1186, vedtakspunkt 65. Kunngjort 3. mars 2005. Kapittel I. Virkeområde, formål, eierforhold og kompetanse § 1. Virkeområde Forskriften omfatter alle kommunens skolefritidsordninger (SFO), inkludert spesial-SFO hvor barna rekrutteres på tvers av bydelene som følge av Utdanningsetatens organisering av det byomfattende opplæringstilbudet i Oslo. Spesial-SFO benyttes i denne forskrift som betegnelse på det forsterkede SFO-tilbud som drives i tilknytning til spesialskoler, eller SFO-tilbud for barn/ungdom som går i spesialgrupper ved ordinære grunnskoler. § 2. Formål Formålet med skolefritidsordningen er å gi barn på 1.–4. årstrinn, samt barn med funksjonshemminger på 1.–7. årstrinn (barnetrinnet) et trygt omsorgs- og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser skal tilbudet preges av barns behov for omsorg, lek, aktiviteter og sosial læring. Det bør gis mulighet for lekselesing og leksehjelp. Normalt skal tilbudet omfatte både ute- og inneaktiviteter. Skolefritidsordningen kan også være et omsorgs- og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid som omfatter funksjonshemmede barn/ungdom på årstrinn utover barnetrinnet. § 3. Eierforhold Oslo kommune ved bydelene er eier av de kommunale skolefritidsordningene. § 4. Opptaksmyndighet (kompetanse) Bydelsdirektøren er opptaksmyndighet. Kapittel II. Opptak § 5. Opptak og frister Hovedopptaket til skolefritidsordningene skjer om våren med søknadsfrist 1. april. Med «hovedopptak» menes det årlige opptaket som foretas etter 1. april til de plasser som er ledige i perioden 1. til 31. august, samme år. Til ledige plasser gjennom skoleåret skjer det løpende opptak. «Løpende» opptak er opptak som ikke omfattes av hovedopptaket. Det tildeles som hovedregel heldags- eller halvdagsplass i skolefritidsordningen. Bydelsdirektøren kan tildele plass i skolefritidsordningen for et kortere tidsrom (for eksempel heldagsplass i 2 uker), eller med et redusert timeantall (for eksempel deltidsplass som utgjør 6 timer pr. uke) dersom det foreligger særskilt behov hos barnet eller familien. Avgjørelse om dette fattes av bydelsdirektøren etter en skjønnsmessig vurdering. Det er en forutsetning at det er ledig kapasitet og tilstrekkelige tilgjengelige ressurser i den aktuelle skolefritidsordning. I slike tilfeller betales en fastsatt pris for det aktuelle tilbudet beregnet forholdsmessig etter den til enhver tid gjeldende sats for halvdagsopphold. Ved opptak til spesial-SFO må opptaksmyndigheten avklare med barnets bostedsbydel eventuelle behov for ekstraressurser før tildeling av plass. Det kan inngås avtale om dekning av merkostnader etter forhandling direkte mellom forvaltningsbydel og barnets bostedsbydel. 1. mars Nr. 182 2005 67 Norsk Lovtidend

§ 6. Opptakskriterier Dersom det er flere søkere enn skolefritidsordningen har plass til, foretas opptaket etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge: 1. Barn med psykiske eller fysiske funksjonshemminger. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon som ikke er eldre enn tre måneder, fra lege, psykiater eller pedagogisk-psykologisk tjeneste. I tvilstilfeller kan opptaksmyndigheten konferere bydelsoverlegen som medisinsk-faglig rådgiver. Ved avslag på søknad om prioritet skal bydelsoverlegen ha gitt sin vurdering og denne vurdering skal følge avslaget. 2. Barn som omfattes av vedtak om omsorgsovertakelse og hjelpetiltak fastsatt av fylkesnemnda for sosiale saker i medhold av lov om barneverntjenester § 4–12 og § 4–4 fjerde ledd. Dokumentasjonskrav: Utskrift av fylkesnemndas vedtak. 3. Barn som sikres plass i skolefritidsordningen som frivillig hjelpetiltak etter vedtak i medhold av lov om barneverntjenester § 4–4 annet ledd. Dokumentasjonskrav: Utskrift av barneverntjenestens vedtak. 4. Yngre barn går foran eldre barn, basert på fødselsdato innenfor kalenderåret. Barn med SFO-plass som flytter innen Oslo kommune og som har behov for SFO-plass i tilknytning til ny skole kan etter søknad om ny plass prioriteres ved opptak i det løpende opptaket, men først etter at eventuelle samtidige søkere fra prioritetsgruppe 1–3 samt barn på 1. årstrinn, som for eksempel barn med fleksibel skolestart, er sikret plass. § 7. Avslag Søkere som ikke tildeles plass i hovedopptaket får avslag om plass innen 1. juni. Disse blir automatisk satt på søkerliste. Ved tildeling av plasser i løpende opptak gis det ikke avslag til de øvrige på søkerlisten. Kapittel III. Opptaksperiode, permisjon og oppsigelse § 8. Opptaksperiode Det tildeles plass til og med 4. årstrinn med forbehold om at bydelsdirektøren kan måtte si opp plassen for å gi plass til yngre barn ved mangel på plasser. Det tildeles som hovedregel plass til og med 7. årstrinn for barn med funksjonshemminger. Etter en konkret vurdering kan bydelsdirektøren som opptaksmyndighet tildele plass også ut over 7. årstrinn. Dette skal angis særskilt i tildelingsbrevet. § 9. Permisjon Bydelsdirektøren kan unntaksvis innvilge permisjon fra SFO-plass for en nærmere bestemt periode, maksimalt ut inneværende skoleår. Bydelsdirektøren avgjør slike søknader etter en skjønnsmessig vurdering. Det er en forutsetning for innvilgelse av permisjon at barnet har tatt plassen i bruk og at det foreligger et særskilt behov hos barn og foresatte for permisjon. Ordinær ferie hos barn/foresatte i løpet av skoleåret regnes ikke som grunnlag for permisjon. Det er ikke klageadgang på avslag på søknad om permisjon fra SFO-plassen da avgjørelser om å innvilge eller avslå søknader om permisjon ikke er å regne som enkeltvedtak. § 10. Oppsigelse Barnets foresatte kan si opp plassen skriftlig med én måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden. Mottatt oppsigelse bekreftes skriftlig av bydelen med angivelse av sluttdato. Ved mangel på plasser i en SFO, kan bydelsdirektøren si opp plassen til et barn før det har fullført 4. årstrinn for å gi plass til et yngre barn. Oppsigelsestiden er i så fall to måneder regnet fra den 1. eller 15. i måneden. Ved behov for oppsigelse fra bydelsdirektørens side skjer utvelgelsen av eventuelle barn som må vike plassen for yngre barn etter fødselsdato. Utvelgelsen skjer slik at det til enhver tid eldste barnet i skolefritidsordningen, med unntak av funksjonshemmede barn og barn med hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester (jf. prioritetsgruppe 1–3), må vike plassen for den yngre. Bydelsdirektøren kan si opp plassen med én måneds varsel fra den 1. eller 15. i hver måned dersom det foreligger vesentlig mislighold av avtalen. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig advarsel for å få anledning til å rette opp forholdet. Som vesentlig mislighold regnes: a) helt eller delvis manglende oppholdsbetaling b) overskridelse av avtalt oppholdstid c) andre særskilte forhold. Bydelsdirektøren kan med minimum 3 måneders varsel fra den 1. eller 15. i måneden foreta en generell oppsigelse av samtlige plasser i den enkelte skolefritidsordning. Slik generell plassoppsigelse kan kun gjøres gjeldende med virkning fra begynnelsen av et nytt skoleår. Kapittel IV. Åpningstid og oppholdstid § 11. Åpningstid Skolefritidsordningen er åpen alle virkedager unntatt lørdag, søn- og helligdager, offentlige fridager og jul- og 1. mars Nr. 182 2005 68 Norsk Lovtidend nyttårsaften. Skolefritidsordningen holder stengt hele juli måned. Daglig normal åpningstid er kl. 07:30–16:30. Bydelsdirektøren kan utvide åpningstiden med inntil ½ time før og etter normal åpningstid. Utvidet åpningstid gir ikke anledning til økning av satsen for oppholdsbetaling utover de satser som bystyret har fastsatt. § 12. Oppholdstid Heldagsplass i skolefritidsordningen er fra 1. august 2005 et tilbud på 12,5 time og mer pr. uke innenfor rammen av daglig åpningstid for den aktuelle skolefritidsordning. Når skolen er stengt og SFO holder åpent kan plassen benyttes i hele den aktuelle SFOs åpningstid. En halvdagsplass i skolefritidsordningen utgjør til og med 12 timer pr. uke fra 1. august 2005. Bydelsdirektøren fastsetter de ytre rammer for hvordan halvdagsplassen skal benyttes (for eksempel slik at en bestemt del av timene må benyttes om morgenen, eller at timene benyttes fritt innenfor bestemte dager). Bydelsdirektøren avgjør hvordan halvdagsplassen skal benyttes i skolens ferier og på eventuelle enkeltdager gjennom året hvor skolen er stengt. Innenfor bydelsdirektørens ytre rammer inngås det individuell avtale mellom bydelsdirektøren og foresatte for hvert barn om hvordan timene skal benyttes ukentlig og gjennom året. Det skal utvises fleksibilitet i forhold til barnets og foresattes behov. For barn med halvdagsplass kan det inngås avtale mellom bydelsdirektøren og foresatte om betaling for et økt antall timer pr. enkeltdag etter fastsatt timepris beregnet forholdsmessig etter den til enhver tid gjeldende sats for halvdagsopphold. Slike løsninger kan være hensiktsmessige dersom SFO organiserer spesielle aktiviteter når skolen er stengt, som for eksempel dagsutflukter etc. hvor det er praktisk og ønskelig at alle barna med plass i SFO kan være med. Avtalt oppholdstid kan søkes endret i løpet av skoleåret. Bydelsdirektøren avgjør om søknaden kan innvilges og fra hvilket tidspunkt den ønskede endring kan gis. § 13. Overgangsbestemmelse Forskriftens § 12 (2), 1. punktum gjelder ikke for dem som er tildelt plass i SFO før forskriftens ikrafttredelse. Her gjelder bestemmelsen i forskrift 19. desember 2003 nr. 1859 om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo kommune, i kraft fra 1. januar 2004 § 8 (5), 1. punktum. Kapittel V. Oppholdsbetaling § 14. Fastsettelse av oppholdsbetalingen Satser for oppholdsbetaling i den kommunale skolefritidsordningen fastsettes av Oslo bystyre. Bydelsutvalgene i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene kan som en overgangsordning fastsette egne satser for sine SFO-tilbud på bakgrunn av tildeling av særskilte midler til styrket og subsidiert SFO-tilbud fra Handlingsprogrammet Oslo indre øst. § 15. Betalingsregler Dersom det fattes vedtak om økt oppholdsbetaling skal foresatte varsles minst 6 uker før ikrafttredelse. Det gis forholdsmessig fratrekk i oppholdsbetalingen: a) Ved barns sykefravær på fire sammenhengende uker eller mer. Sykefraværet må være dokumentert ved legeattest. b) Fra 2. dag ved streiker eller uforskyldt avbrudd fra kommunens side (force majeure). c) Ved andre typer fravær kan det gis forholdsmessig fratrekk dersom særskilte forhold gir grunn til det. Dette kan for eksempel omfatte tilfeller hvor bydelen unntaksvis har innvilget søknad om permisjon fra plassen for en nærmere bestemt periode. Ordinær ferie hos barn/foresatte i løpet av skoleåret gir ikke fratrekk i oppholdsbetalingen. (Juli måned hvor SFO er stengt er betalingsfri.) Oppholdsbetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon og det betales ut oppsigelsestiden. Betaling skal skje forskuddsvis. § 16. Forsinket eller manglende betaling Ved for sen betaling ilegges forsinkelsesrenter. For purringer sendt tidligst 14 dager etter at kravet er forfalt, kan det ilegges purregebyr. Ved manglende betaling vil kravet bli inndrevet gjennom rettslig inkasso, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling og lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) samt forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften). Foresatte skal varsles om at kravet sendes til inkasso dersom ny betalingsfrist ikke overholdes. Dersom en av de foresatte som barnet bor sammen med har utestående oppholdsbetaling for kommunal barnehageplass, barnepark eller skolefritidsordning, vil det ikke bli tildelt plass i skolefritidsordning før tidligere mellomværende med kommunen er oppgjort. Unntak for dette kan gjøres for søkere som omfattes av vedtak fra fylkesnemnda for sosiale saker i henhold til lov om barneverntjenester. § 17. Flytting Dersom familien flytter innen Oslo kommune og barnet får plass i ny skolefritidsordning skal det ikke betales for to SFO-plasser samtidig. Foresatte betaler for SFO-plassen ut oppsigelsestiden i den ordning hvor barnet slutter, og begynner deretter å betale for den nye plassen. Betaling for SFO-plassen der hvor barnet slutter må være oppgjort før ny SFO-plass tas i bruk. 2. mars Nr. 183 2005 69 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Areal og bemanning § 18. Leke- og oppholdsareal Skolefritidsordningen skal ha ute- og innearealer som er egnet til formålet. Bydelsdirektøren fastsetter den enkelte skolefritidsordningens leke- og oppholdsareal. Ut fra tilgjengelige arealer, fysiske, helsemessige og ressursmessige forhold kan bydelsdirektøren fastsette et maksimalt antall plasser fordelt på heldags- og halvdagsplasser i den enkelte skolefritidsordning. § 19. Bemanning og ledelse Bydelsdirektøren er administrativ og faglig leder av skolefritidsordningen. I tråd med vanlige delegasjonsprinsipper kan bydelsdirektøren foreta delegasjon av myndighet gitt i denne forskrift til daglig leder av skolefritidsordningen. Bydelsdirektøren samarbeider med skolen for å tilrettelegge SFO-tilbudet til barn og foresatte ved den enkelte skole. Bydelsdirektøren fastsetter organisering og bemanning av skolefritidsordningene. Organiseringen omfatter blant annet måltider og aktivitetstilbud i samarbeid med bl.a. Oslo musikk- og kulturskole og frivillige organisasjoner. Skolefritidsordningen skal ha en grunnbemanning på minimum ett årsverk pr. 24 barn innmeldt i skolefritidsordningen pr. gitt dato. I spesial-SFO og ordinære SFO-tilbud med stort innslag av funksjonshemmede barn og barn med særskilte behov for øvrig kan det være behov for styrket bemanning og/eller særskilt kompetanse hos personalet. Kapittel VII. Forskjellige bestemmelser § 20. Klage Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagen fremsettes for den instans som har truffet vedtaket. Klagefristen er 3 uker fra parten mottok underretning om vedtaket. § 21. Endringer De rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne forskrift kan på ethvert tidspunkt endres av byråden for barn og utdanning, også med virkning for nåværende plassinnehavere. § 22. Ikrafttredelse Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger trer i kraft fra 1. mars 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 19. desember 2003 nr. 1859 om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo kommune.

2. mars Nr. 183 2005

Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntjenesten for perioden 2005–2009, Leka, Nærøy og Vikna kommuner, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Leka kommunestyre 20. desember 2004, Nærøy kommunestyre 16. desember 2004 og Vikna kommunestyre 16. desember 2004 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 2. mars 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 3. mars 2005. Kap. 1. Virkeområde og formål § 1–1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forsøk med samorganisering av barneverntjenesten i Leka, Nærøy og Vikna kommuner. § 1–2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut en samorganisering av tjenestetilbudet for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale. Kap. 2. Forholdet til barneverntjenesteloven § 2–1. Forholdet til barneverntjenesteloven Ved forsøk med samorganisering av barneverntjenesten skal bestemmelsene i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Kap. 3. Ansvarsfordeling og administrasjon § 3–1. Ansvarsfordeling og administrasjon av barneverntjenesten Barneverntjenesteloven § 2–1 gjelder ikke, isteden gjelder følgende; Vikna kommune er ansvarlig for å utføre de oppgaver Leka og Nærøy kommuner har etter barneverntjenesteloven og som ikke er tillagt fylkeskommunen eller et statlig organ. 9. feb. Nr. 205 2005 70 Norsk Lovtidend

Kap. 4. Andre bestemmelser § 4–1. Regulering av forsøket i avtale mellom kommunene Øvrig regulering av forholdet mellom kommunene i forsøksperioden gjøres i avtale mellom kommunene. § 4–2. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks, og varer til 31. desember 2008.

7. feb. Nr. 204 2005

Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger 2005 (vegliste for Møre og Romsdal), Møre og Romsdal. Fastsett av Statens vegvesen, Region Midt, Møre og Romsdal 7. februar 2005 med heimel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 10. mars 2005. I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Møre og Romsdal er revidert og kan fås ved vegkontoret, vegstasjonane eller trafikkstasjonane. II Forskrifta gjeld frå 11. februar 2005. III Forskrift 1. januar 20041 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger 2004, Møre og Romsdal, vert oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.

9. feb. Nr. 205 2005

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hvaler kommune, Østfold. Fastsatt av Hvaler kommunestyre 9. februar 2005 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11. Kunngjort 10. mars 2005. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ – Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner – Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Som abonnent gjelder også fast bruker av hver enkelt bruksenhet jf. NS 3940. Videre gjelder det for fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven § 65, § 66 og § 92 har 9. feb. Nr. 205 2005 71 Norsk Lovtidend

krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. – Bruksareal (BRA) Jf. NS 3940 – Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. – Bruksenhet: Jf. NS 3940 – Eiendom: Eiendom/grunn som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer) – Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. – Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). – Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. – Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. – Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. – Stipulert forbruk Primært forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. – Tilkoblingsgebyr (engangsgebyr for tilknytning) Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. – Vannpost Felles utvendig tappepunkt for uttak av drikkevann. – Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Tilkoblingsgebyr (engangsgebyr for tilknytning) – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr ved midlertidig tilknytning. § 5. Tilkoblingsgebyr (engangsgebyr for tilknytning) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Tilkoblingsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett direkte eller gjennom privat felles stikkledningsnett. Tilkoblingsgebyret skal være likt for alle abonnenter med unntak av: – Næringsvirksomhet – Eiendom med flere enn to bruksenheter Tilkoblingsgebyret skal betales ved første gangs tilknytning. Dersom en allerede tilknyttet eiendom seksjoneres eller fradeles, skal det beregnes nytt tilkoblingsgebyr etter gjeldene regler for hver enkelt ny enhet. Dette gjelder også ved bruksendring som medfører endring av fastsatt grunnlag for tilkoblingsgebyret. Avregning gjøres etter gjeldende takster mot tidligere registrert innbetaling. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye kostnader for kommunen eller den enkelte abonnent. Der kommunen finner det hensiktsmessig kan det tillates etablering av felles vannpost for tre eller flere eiendommer. Hver eiendom skal betale T/3 for den enkelte gebyrpliktige. Ved senere tilknytning til offentlig vann- og avløp godskrives det allerede innbetalte beløp. 9. feb. Nr. 205 2005 72 Norsk Lovtidend

§ 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og/eller avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Abonnementsgebyrer og tilkoblingsgebyrer for kommunale vanntjenester skal i prinsippet dekke kommunens forventede kapitalkostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Abonnementsgebyrer og tilkoblingsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal i prinsippet dekke kommunens forventede kapitalkostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Forbruksgebyret skal primært være basert på målt vannforbruk. Den enkelte abonnent plikter å bekoste og installere vannmåler etter kommunens spesifikasjoner (se § 7). Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er godkjent tilknyttet kommunalt ledningsnett, tjenesten er tatt i bruk, eller er tilgjengelig for bruker. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring, bolig og fritidsbolig, der næring deles inn i 4 brukerkategorier. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. – Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter. Næringseiendommer deles inn i 4 brukerkategorier. – Abonnementsgebyr for bolig Betales av abonnenter hvor bygningen formelt er av typen helårsbolig eller borettslag. – Abonnementsgebyr for fritidsbolig Betales av abonnenter hvor bygningen formelt er av typen fritidsbolig. Forbruksgebyr Samtlige brukerkategorier plikter å betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. Dersom vannmåler ikke er installert eller denne er i ustand, kan kommunen kreve at forbruksgebyret fattes ut i fra stipulert forbruk. Forventet forbruk fastsettes på basis av bruksareal i henhold til NS 3940. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i Gebyrregulativet. § 7. Vannmåler Abonnenten må selv anskaffe og bekoste vannmåler. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. Installasjon, vedlikehold, reparasjon, flytting, bytting eller fjerning og lignende av vannmåler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen. Kostnader ved installasjon, plombering, drift, avlesning, vedlikehold, reparasjon, flytting, bytting eller fjerning og lignende bekostes av abonnenten. Utfyllende bestemmelser for vannmåler fastsettes administrativt etter retningslinjer jf. denne forskrift § 7. § 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet (se § 6), med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Det betales ikke tilkoblingsgebyr for midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling inkludert saksbehandlingsgebyr belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse.

16. feb. Nr. 206 2005 73 Norsk Lovtidend

§ 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 7. I henhold til forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. § 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) eller seksjonering gis, eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. kalender år. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer en gang pr. kalenderår. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre a konto-beløpet. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er registrert mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av tilkoblingsavgiften, forutsatt at eiendommen ikke har økt antall bruksenheter i forhold til det som var registrert og godkjent opprinnelig på det tidspunkt fritak ble innvilget. Økt antall bruksenheter medfører endring av fastsatt grunnlag for tilkoblingsgebyret jf. denne forskrift § 5. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen i Hvaler kommune. § 14. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningsloven kap. VII. § 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

16. feb. Nr. 206 2005

Forskrift om slamtømming, Brønnøy kommune, Nordland. Fastsatt av Brønnøy kommunestyre 16. februar 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 første ledd og § 34, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1989 nr. 168. Kunngjort 10. mars 2005. For håndtering av annet avfall vises det til Sør-Helgeland Miljøverks (SHMIL) forskrifter. § 1. Virkeområde Forskriftene gjelder tømming og/eller/avvanning av slam fra mindre renseinnretninger så som slamavskillere og andre samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann i hele kommunen, både i og utenfor tettbebygd strøk. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Jf. forurensningsloven § 26. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært avløpsvann omfattes ikke av disse forskriftene. § 2. Definisjoner Med slamanlegg menes oppsamlingstank mv. for sanitært avløpsvann. Ved tømming av slamavskillere blir innholdet sugd opp. Det faste stoffet kalles slam, mens den flytende delen kalles rejektvann. Som abonnement regnes hjemmelsinnehaver av eiendom med slamanlegg som omfattes av den interkommunale slamtømmingsordningen.

16. feb. Nr. 206 2005 74 Norsk Lovtidend

§ 3. Renovasjonsordning Kommunen skal tømme slamavskillere, tette oppsamlingstanker og andre samleinnretninger for septikslam som omfattes av disse forskriftene. § 4. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Lokk skal være kjøresikre når de kan bli utsatt for overkjøring. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Abonnenten er pliktig til å melde fra om endring i tekniske installasjoner og anleggsutførelse, jf. plan- og bygningslovens bestemmelser. § 5. Adkomst Veg til slamanlegget må være slik at den gir grei og rimelig fremkommelighet for slamtømmebilen. Det skal søkes tatt mest mulig hensyn til hvilken årstid det er best fremkommelighet til den enkelte abonnent. Utover dette har ikke den som tømmer eller kommunen ansvar for skade på og vedlikehold av privat veg og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet. § 6. Rettigheter og plikter til den som utfører tømmingen Entreprenøren har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Arbeidet skal imidlertid utføres slik at ikke unødig skade på veg eller eiendom oppstår. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Tømming og transport skal skje på en hygienisk og estetisk måte. Tømming og transport skal fortrinnsvis foretas innenfor tidsrommet kl. 6.00 – 21.00 mandag til fredag, høytidsdager unntatt. Unntaksvis kan nødtømming skje til andre tidspunkt. Når tømming er utført skal abonnenten få overlevert en erklæring om at anlegget er tømt. Erklæringen kan overleveres i postkasse eller festes til husets inngangsdør. § 7. Tømmefrekvens Varsel om tømming vil bli kunngjort i lokalavisen eller utført på annen måte som kommunene finner hensiktsmessig. Tømmefrekvensen for slamavskillere skal være etter de til enhver tid gjeldende forskrifter. Slamavskiller skal tømmes minst: – hvert 2. år hvis den er tilknyttet helårsbolig. – hvert 4. år hvis den er tilknyttet fritidsbolig. Tette oppsamlingstanker tømmes etter behov, likevel minimum 2. hvert år. Abonnenten kan selv avtale hyppigere tømming, f.eks. hvert år uten å måtte betale gebyr for tømming utenfor rute. Utover dette må abonnenten selv bestille tømming etter behov. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmefrekvens. § 8. Gebyr/avgift Abonnenten skal betale gebyr for tømmingen. I medhold av forurensningslovens § 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen. Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas skal det likevel svares gebyr. Gebyrene avregnes slik: Tankens størrelse Gebyrets størrelse 0–4 m3 (minsteavgift) Fastsettes av kommunen – pr. m3 over 4 m3 Fastsettes av kommunen

Gebyrets størrelse fastsettes av kommunen. Dette for å dekke opp kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten § 9. Innkreving, renter mv. Kommunen sørger for avgiftsinnkreving. Avgift for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av gebyret reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. § 10. Fritak Etter søknad til kommunen kan fritak innvilges i følgende tilfeller: – eiendom som står til nedfalls og ikke kan brukes for opphold over lengre tid. – helårsbolig ubebodd i over et år. Søknad må sendes til kommunen. § 11. Klage Vedtak som er fattet i medhold av denne forskrift, kan påklages etter forvaltningslovens regler. § 12. Delegering Kommunenes myndighet og oppgaver etter disse forskrifter kan delegeres og/eller overføres. Vedtak om slik delegering eller overføring fattes av kommunestyret. 16. feb. Nr. 207 2005 75 Norsk Lovtidend

§ 13. Overtredelser Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningsloven. Forskriften trer i kraft 16. februar 2005.

16. feb. Nr. 207 2005

Forskrift om endring i renovasjonsforskrift, Skedsmo kommune, Akershus. Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 16. februar 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 27 annet ledd, § 30 annet og tredje ledd, § 34 og § 52a. Kunngjort 10. mars 2005. I I renovasjonsforskrift 23. mars 1994 for Skedsmo kommune, Akershus, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend, og kunngjøres derfor i sin helhet som den lyder etter endringene. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av avfall i Skedsmo kommune, i tråd med kommunens grunnleggende målsetting om redusert avfallsproduksjon, økt resirkulering og bedre ressursutnyttelse av avfallet. § 2. Virkeområde Disse forskrifter gjelder: – Hele kommunen – Sortering, oppsamling, innsamling og transport av avfall – Husholdninger/virksomheter hvor det oppstår husholdningsavfall – Fastsettelse av avfallsgebyr – Fastsettelse av gebyr for tilsyn for håndteringen av visse typer avfall. § 3. Unntak Kommunen kan: – unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. – gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidshus og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. – unnta bestemte avfallskategorier fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av dette avfallet. § 4. Definisjoner Med husholdningsavfall forstås i disse forskrifter avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som private husholdninger, dvs. boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Kommunen avgjør til enhver tid hva som regnes som husholdningsavfall. Med næringsavfall forstås avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall, fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommene er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Med kildesortering forståes i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte stoffer i avfallet atskilt og behandler eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler. Avfallssug er sentrale anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter. § 5. Abonnentens plikter Abonnenten plikter å kildesortere avfallet i de avfallsfraksjoner som det er innført egne innsamlings- og mottaksordninger for. Abonnenten er også ansvarlig for å levere avfallsfraksjonene til de mottaksordninger (returpunkter/gjenvinningsstasjoner) eller innsamlingsordninger som er etablert. Abonnenten er videre ansvarlig for oppsamlingsutstyret og skal følge de bestemmelser som er gitt i kapittel 2 om plassering, bruk, renhold m.m. Abonnenten plikter å betale fastsatt avfallsgebyr til kommunen. § 6. Kommunens plikter Kommunen skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig, hygienisk forsvarlig og effektiv tilbud for å kunne bli av med sitt husholdningsavfall, herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet. Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall (under 400 kg/år). Kommunen skal fastsette avfallsgebyr til dekning av kostnadene for den kommunale renovasjonsordningen for husholdningsavfall og farlig avfall fra husholdningene. 16. feb. Nr. 207 2005 76 Norsk Lovtidend

§ 7. Avfall fra andre virksomheter Virksomheter med næringsavfall og farlig avfall skal selv sørge for og bekoste oppsamling, transport og levering av dette avfall til godkjent sorterings-/gjenvinningsanlegg eller godkjent avfallsbehandlingsanlegg. Virksomheter kan nektes å levere usortert avfall til offentlig behandlingsanlegg, dersom det foreligger sorterings- og/eller gjenvinningsmuligheter. Virksomheter kan bli pålagt å slutte seg til separate innsamlingsordninger for spesielle avfallsfraksjoner, dersom kommunen blir delegert myndighet til dette. Bygg- og anleggsavfall skal håndteres i tråd med forskrift 3. februar 2000 nr. 221 etter forurensningslovens § 32 annet ledd om håndtering av bygg- og anleggsavfall, Skedsmo kommune, Akershus. Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall § 8. Type, størrelse av oppsamlingsutstyr Det skal benyttes godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallsfraksjoner, og sikret mot skadedyr og hygieniske ulemper. § 9. Anskaffelse, renhold og fornyelse av oppsamlingsutstyr Kommunen besørger normalt anskaffelse, utsetting og fornyelse av oppsamlingsenheter. Unntak er avfallssuganlegg som må bekostes og eies av abonnenten. Slike anlegg skal godkjennes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Abonnentene er ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges. Abonnentene er ansvarlig for renhold av oppsamlingsenhetene, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold, kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. § 10. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan gi tillatelse til eller påby oppsamlingsutstyr felles for flere abonnenter, herunder avfallssug. § 11. Plassering av oppsamlingsutstyr Beholdere på hjul skal abonnenten sette fram til tømming ved kjørbar vei (kfr. § 12). Det kan etter søknad i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne bestemmelse. Containere skal plasseres slik at tømmebilen kommer frem uhindret under alle slags føreforhold, og slik at tømmebilen har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. § 12. Definisjon av kjørbar vei Som kjørbar vei regnes gjennomgående vei og blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en privat vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. § 13. Bruk av oppsamlingsutstyr Oppsamlingsutstyret må kun brukes til oppsamling av den del av husholdningsavfallet som det er beregnet for. Oppsamlingsenheter til bestemte avfallsfraksjoner, f.eks. papp og papir, skal kun benyttes til disse. Oppsamlingsenhetene skal ikke overfylles, og de må ikke pakkes fastere med avfallet enn at de lett kan tømmes. Abonnenter som enkelte ganger kan ha behov for større tømmekapasitet, kan benytte de tilleggstjenester kommunen tilbyr. I oppsamlingsenhetene skal det ikke legges flytende avfall, varm aske, stein, bygningsavfall, selvantennelige eller etsende stoffer, bilbatterier, sprøytespisser, olje og lignende. Skarpe gjenstander tillates lagt i beholderne, så sant de er pakket forsvarlig inn. Fuktig avfall for eksempel matavfall, skal alltid være pakket inn slik at tilsøling av beholderne unngås. Avfallsfraksjoner som det er etablert sentrale mottakerstasjoner for, f.eks. glass og metall og farlig avfall, skal leveres til disse. § 14. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfallet, er bare pliktig til å ta med avfallet fra de avtalte oppsamlingsenhetene. De ulike avfallsfraksjoner avhentes regelmessig. Hentehyppigheten fastsettes for den enkelte avfallsfraksjon og slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres og meddeles de enkelte abonnenter i god tid. For øvrig skal innsamlingen utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand. § 15. Egen levering av avfallsmaterialer Abonnentene kan uten tilleggsgebyr levere nærmere bestemte sorterte avfallsmaterialer til dertil etablerte innsamlings- og gjenbruksstasjoner. Gjenbruksstasjoner skal også kunne motta blandet avfall fra abonnentene mot gebyr. Kap. 3. Avfallsgebyrer § 16. Gebyrer Abonnentene skal betale et årlig avfallsgebyr til kommunen, til dekning av kostnadene forbundet med den 17. feb. Nr. 208 2005 77 Norsk Lovtidend

kommunale renovasjonsordningen. Det årlige avfallsgebyret fastsettes av kommunen. Det kan fastsettes differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de fremmer sortering, gjenvinning og effektivitet. § 17. Innkreving, renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 5–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Tilsyn med næringsavfall § 18. Rett til tilsyn Kommunen eller den kommunen bemyndiger, kan til enhver tid føre tilsyn med virksomhetenes disponering av den delen av næringsavfallet som i art eller mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall. § 19. Gebyr for tilsyn For kommunens tilsyn skal virksomheten betale gebyr for dekning av kommunens faktiske kostnader med tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer gebyrsatsene for tilsyn ved de årlige vurderingene av avfallsgebyrene. § 20. Innkreving av tilsynsgebyr I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om aktuell gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 21. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfellet nedsette eller frafalle tilsynsgebyret når særlige grunner foreligger. Kap. 5. Avsluttende bestemmelser § 22. Klage Enkeltvedtak etter disse forskrifter kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28. § 23. Straff Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 24. Forhold til helseforskrifter Kommunens helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet, samt føre tilsyn med dette. § 25. Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft fra 1. april 1994. II Endringene trer i kraft 1. mars 2005. Fra samme tid oppheves forskrift 22. juni 19941 for renovasjon av matavfall i Skedsmo kommune fra storhusholdninger. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. feb. Nr. 208 2005

Forskrift om endring i forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal. Fastsett av fylkesmannen i Møre og Romsdal 17. februar 2005 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.m. § 34, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 10. mars 2005. I I forskrift 13. juni 1996 nr. 560 om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal, blir det gjort følgjande endringar: § 2 femte ledd skal lyde: I Storevatnet i Volda kommune er det tillatt å fiske med botngarn (største maskevidde 26 mm/24 omfar) i perioden frå og med 1. juli til og med 31. august når øvste del av garna står minst 3 m under overflata. Botngarnfisket er berre tillatt i ein større avstand enn 300 m frå inn- og utløpsos.

17. feb. Nr. 210 2005 78 Norsk Lovtidend

§ 2 nytt sjette ledd skal lyde: I Vatnevatnet i Ørsta kommune er det tillatt å fiske etter innlandsfisk med botngarn med største maskevidde 26 mm (24 omfar) i perioden 1. mai til og med 15. desember. Garna skal stå på botnen i større avstand enn 300 m frå elve- og bekkeos og alle flytarar skal vere neddykte. § 2 noverande sjette og sjuande ledd blir sjuande og åttande ledd. II Endringane trer i kraft straks.

17. feb. Nr. 209 2005

Forskrift om bandtvang for hund, Nissedal kommune, Telemark. Fastsett av Nissedal kommunestyre 17. februar 2005 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 10. mars 2005. I Eigar eller innehavar av hund i Nissedal kommune skal halde hunden sin i band eller forsvarleg innestengt eller inngjerda frå 20. august til 20. oktober. II Denne forskrifta trer i kraft straks og samtidig opphevast forskrift 25. mai 1948 nr. 4 om båndtvang for hund, Nissedal, Telemark.

17. feb. Nr. 210 2005

Forskrift om opplysningar om bygg- og anleggsavfall, Fjell kommune, Hordaland. Fastsett av Fjell kommunestyre 17. februar 2005 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak 22. april 2002 nr. 1906. Kunngjort 10. mars 2005. § 1. Føremål Denne forskrifta har til føremål å fremja ei miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarleg handtering av avfall frå byggje- og anleggsverksemd, samt hindra at ulovleg disponering skjer. § 2. Verkeområde Forskrifta gjeld i Fjell kommune for tiltak som krev søknad og løyve etter plan- og bygningslova § 93 og som har eit bruttoareal over 400 m2 . § 3. Definisjonar Bygg- og anleggsavfall/BA-avfall: Næringsavfall frå byggje- og anleggsverksemd samt materialar og gjenstandar frå riving eller rehabilitering av bygningar. Avfallsprodusent: Tiltakshavar i høve til plan- og bygningslova. Ansvarleg søkjar: Tiltakshavar sitt bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningslova § 93b. § 4. Opplysningar om planlagd handtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal sørgje for at det vert utarbeidd eit oversyn over BA-avfall som ein reknar med vil oppstå i samband med tiltaket. Det skal gjerast greie for fordeling og disponering av avfallet, medrekna farleg avfall. Avfallsprodusent skal vidare gjere greie for planlagt handtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjonar. Oversikta skal vere dekkjande for heile tiltaket, og i samsvar med gjeldande regelverk for handtering av avfall. Opplysningar om planlagt handtering i samsvar med første ledd skal sendast over til kommunen av tiltakshavar ved ansvarleg søkjar for samtykke gjennom einskildvedtak. § 5. Opplysningar om faktisk handtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal ha dokumentasjon som viser korleis BA-avfall som oppstår i samband med tiltaket har vorte disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avvik vesentleg frå det som er oppgitt i samsvar med § 4, skal dette grunngjevast og dokumenterast særskilt. Avfallsprodusent skal sørgje for at dokumentasjon er tilgjengeleg for kommunen på førespurnad. § 6. Administrative kostnader Avfallsprodusent skal betala eit gebyr som dekkjer kommunen sine kostnader ved behandling av planar for avfallsdisponering. Gebyret skal reknast etter følgjande satsar: Tiltak under 1000 m2 : 500 NOK Tiltak over 1000 m2 : 1.500 NOK

2. mars Nr. 212 2005 79 Norsk Lovtidend

Kommunestyret fastset ev. endringar i gebyra i samband med årsbudsjettet. Gebyret må vere innbetalt før det vert gjort vedtak etter § 4 andre ledd. § 7. Tvangsmulkt For å sikra at retningslinene i denne forskrifta, eller vedtak gjort i medhald av denne forskrifta vert gjennomført, kan kommunen fastsetje og fråfalle tvangsmulkt til staten i medhald av forureiningslova § 73. § 8. Unntak Kommunen kan i særlege tilfelle gjera unntak frå forskrifta innanfor den mynde som er delegert, rammene av forureiningslova og formålet i § 1 i denne forskrifta. § 9. Klage Einskildvedtak gjort i medhald av denne forskrifta kan påklagast til Fylkesmannen. § 10. Straff Ved brot på denne forskrifta, eller vedtak gjort i medhald av denne forskrifta, kjem forureiningslova § 78 og § 79 til bruk, dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Kommunen kan gje offentleg påtale i samsvar med forureiningslova § 78 siste ledd, og § 79 siste ledd. § 11. Iverksetjing Denne forskrifta vert sett i verk frå 1. april 2005.

28. feb. Nr. 211 2005

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 12, Vallabotn, Breivika og Røssåauren naturreservat, Hemnes kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 28. februar 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 10. mars 2005. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1409 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 12, Vallabotn, Breivika og Røssåauren naturreservat, Hemnes kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatene berører følgende gnr./bnr.: 51/3, 51/10, 51/11, 51/14, 51/19, 51/31, 52/1, 52/2, 100/2, 100/3, 148/2, 148/3, 148/4, 148/8, 148/13, 149/5, 149/1 felles. Reservatene dekker et areal på ca. 463 daa hvorav ca. 365 daa er sjøareal. Grensene for reservatene er vist på kart i målestokk 1:10.000 datert Direktoratet for naturforvaltning februar 2005. Reservatene skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Hemnes kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 nytt punkt 13 skal lyde: 13. Vedlikehold av eksisterende dreneringsgrøfter og kloakkavløp. II Endringene trer i kraft straks.

2. mars Nr. 212 2005

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Ski kommune, Akershus. Fastsatt av Ski kommunestyre 2. mars 2005 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd bokstav f. Kunngjort 10. mars 2005. § 1. Formålet med forskriften er å fange opp ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. § 2. Rådmannen i Ski kommune eller den han gir fullmakt, gis rett til under ekstraordinære forhold å vedta innført utvidet båndtvang for hund på de steder i Ski kommune og til de tider i perioden mellom 20. august og 1. april som angis i det enkelte vedtaket. Vedtaket for den enkelte perioden og/eller for det enkelte området gjelder inntil rådmannen eller den han gir fullmakt ved nytt vedtak opphever dette. Vedtaket om innføring og/eller oppheving av ekstraordinær båndtvang blir å kunngjøre i lokalpressen og eventuelle andre media som rådmannen til en hver tid finner tjenlig.

11. mars Nr. 225 2005 80 Norsk Lovtidend

§ 3. Forskriften gjelder alle hunder med unntak av dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, hund i aktiv politi-, toll-, militær-, og redningstjeneste eller organisert trening eller prøving for slik tjeneste og hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller skadet vilt. Ekstraordinær båndtvang gjelder også for hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver dersom ikke annet går frem av det enkelte vedtaket for slik ekstraordinær båndtvang. § 4. Etter § 28 i hundeloven straffes overtredelse av denne forskriften eller vedtak hjemlet i forskriften med bøter eller fengsel inntil seks måneder dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks.

4. mars Nr. 213 2005

Forskrift etter konsesjonsloven om nedsatt konsesjonsgrense for Kvitsøy kommune, Rogaland. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4. mars 2005 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. Kunngjort 10. mars 2005. I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med § 7 første ledd nr. 1 og nr. 2 for Kvitsøy kommune. II Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. februar 1981 nr. 3535 etter konsesjonsloven for Kvitsøy kommune, Rogaland.

11. mars Nr. 225 2005

Forskrift for Flekkefjord landskapsvernområde i Flekkefjord kommune, Vest-Agder. Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5 og § 6, jf. § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 11. mars 2005. § 1. Avgrensing Landskapsvernområdet berører følgende gårdsnummer/bruksnummer: 2/1, 2, 3, 4, 5, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 22, 28, 29, 30, 36 – 3/1, 2, 5, 6, 7, 8, 13 – 4/1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 – 5/1, 5, 6, 7, 8, 9 – 6/1, 2, 4, 5 – 9/1, 2, 3, 6, 11 – 10/1, 2, 3, 10, 11 – 11/2, 4, 5, 6, 7, 13, 15, 24, 25, 66 – 12/ 1, 2, 3, 54 – 14/1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13 – 15/1, 2, 4, 5 – 21/1, 4, 6 – 22/8 – 26/1, 5, 6, 7, 10, 13, 14, 16, 18, 20, 28, 32, 33, 78, 79, 95, 96, 97, 106, 146, 227 – 27/1, 2, 3, 4, 5, 6 – 28/1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 – 29/1, 5, 6, 7 – 32/6, 25 – 33/1, 2, 3, 4, 7, 8, 9, 10, 11, 14, 20, 23, 24, 25, 27, 31, 35 – 34/1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 – 35/1, 2, 3, 5 – 36/1, 2, 3, 4, 5 – 37/1, 2 – 38/1 – 39/1 – 40/1, 2, 3, 4, 5 – 41/1, 2 – 42/1, 2, 3, 4 – 43/1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 – 44/1, 2 – 45/2, 3, 4, 5 – 51/1, 2, 6, 7, 8 – 52/1, 2, 3, 4 – 53/1, 9 – 54/1, 2, 6, 7, 10, 12, 13, 18, 24 – 56/1 – 57/1, 2, 3 – 58/1, 2, 3, 4, 5 – 59/1, 4, 8, 9, 14, 36 – 60/2, 3, 7, 11, 15, 18, 22, 26, 27, 51, 89 – 62/2 – 109/1, 2, 5, 12, 15, 17, 20, 25, 26, 31, 32, 45, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 67, 76, 89, 93 Det samlede arealet er på ca. 54 km2 , fordelt med ca. 38,5 km2 landareal inkludert ferskvann og ca. 15,5 km2 sjøareal. Vernet omfatter landarealet ned til laveste vannstand og sjøoverflaten, ikke vannmassene og sjøbunnen. Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:40.000 datert Miljøverndepartementet, januar 2005. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart skal oppbevares i Flekkefjord kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 2. Formål Formålet med Flekkefjord landskapsvernområde er å ta vare på et representativt og særpreget landskap med åpne sjøflater, urørt skjærgård og mektig kysthei, samt å sikre områder som er viktig for biologisk mangfold, truede og sårbare plante- og dyrearter, og et variert kulturlandskap med fornminner og nyere tids kulturminner. § 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet 1.1. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av punkt 1.2 og 1.3 i forskriften er det forbud mot inngrep og tiltak som oppføring, ombygging og riving av bygninger, brygger, moloer, broer og andre anlegg, veibygging, bergverksdrift, graving, påfylling av masse, boring og sprenging, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, planting, bakkeplanering, fremføring av luft- og 11. mars Nr. 225 2005 81 Norsk Lovtidend

jordledninger, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av turveier og stier, opplag av båter, utplassering av havbruksanlegg, husbåter og andre flytende innretninger. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke uttømmende. Forvaltningsmyndigheten avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig. 1.2. Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a. Vedlikehold av bygninger, veier, brygger, vannkummer, vannledninger, kloakkanlegg, grøfteløp, sjømerker, lykter, havbruksanlegg og andre eksisterende anlegg. b. Havbeitevirksomhet uten faste installasjoner over vann, i medhold av lov om havbeite. c. Landbruk som ikke er i strid med verneformålet på eksisterende og tidligere utnyttede landbruksarealer, herunder, skånsom lyngsviing og slått, i tråd med prinsipper nedfelt i forvaltningsplan, jf. § 5. Lyngsviing kan skje på frossen eller fuktig mark mellom 15. oktober og 1. april. Rydding av områder som er under gjengroing, som er ledd i restaurering av lynghei i tråd med prinsipper nedfelt i forvaltningsplan, jf. § 5, er tillatt. d. Nødvendig gjerding og vedlikehold av gjerder for husdyrhold, herunder anlegg av sanketrøer. e. Anleggelse av nye vannkummer og vannledninger innenfor tradisjonell husdyrdrift, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. f. Opplag av båt på eksisterende plass. g. Utøvelse av eksisterende rettighet til sanking, ilandføring og tørking av tang og tare. h. Samling av drivved. i. Vedlikehold av gamle ferdselsveier med oppmuring, trapper og rekkverk samt turveier og stier med veivisere og skilt, som var i bruk på vernetidspunktet. j. Istandsetting av kulturminner i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. k. Drift av havbruksanlegg på lokaliteter som på vernetidspunktet hadde konsesjon. l. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport krever særskilt tillatelse jf. pkt. 5 nr. 1. m. Nødvendig istandsetting av kraftlinjer ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. n. Oppgradering/fornying av kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. o. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg, og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. 1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a. Riving av bygning. b. Ombygging og tilbygg til eksisterende bygning. c. Gjenoppføring av bygning som går tapt ved brann eller naturskade. d. Nydyrking og framføring av jordbruksvei. e. Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. f. Opparbeiding og merking av tursti og annen naturvennlig tilrettelegging som ikke inngår i forvaltningsplan, jf. § 5. g. Uttak av sand til eget bruk. h. Oppføring av nødvendige bygninger og anlegg i landbruket som ikke er i strid med verneformålet. i. Etablering av havbruksanlegg uten installasjon på land og særlig synlig anlegg på sjøoverflaten. j. Etablering av brønn og vannledning til eksisterende fritidsbolig. k. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. l. Plan for fortetting av hytter i områdene Stø og Tele. m. Bruk av modellflybane i samme omfang som på vernetidspunktet. n. Oppgradering/fornying av kraftledninger som ikke faller inn under § 3 pkt. 1.2 n. 2. Plantelivet 2.1 Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2 Beite er tillatt. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beite som skader landskapets art og karakter. 2.3 Plukkhogst av ved til grunneiers eget bruk er tillatt. Hogst av gran er tillatt. Planting av gran er ikke tillatt. Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, vann, kantsoner langs bekker og vann, gamle ferdselsveier og andre kulturminner, samt turveier og stier. 2.4 Når virksomheten eller tiltaket kan skje uten at det strider mot verneformålet, kan forvaltningsmyndigheten ved dispensasjon, åpne for større hogst og uttak av trevirke. 3. Dyrelivet 3.1 Jakt, fiske og fangst er tillatt etter viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og saltvannsfiskeloven. 3.2 Nye dyrearter må ikke innføres.

11. mars Nr. 225 2005 82 Norsk Lovtidend

4. Ferdsel 4.1 All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 4.2 Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan etter § 5. 4.3 Bruk av ridehest og sykkel i utmark er bare tillatt langs traseer som er godkjent i forvaltningsplan, jf. § 5. 4.4 Innenfor nærmere avgrensede deler av landskapsvernområdet kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift, regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 4.5 Bestemmelsene i punkt 4 er ikke til hinder for nødvendig ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern- og oppsynsoppgaver, samt gjennom føring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 5. Motorferdsel 5.1 Motorferdsel er forbudt på land og i ferskvann. 5.2 Bestemmelsene i 5.1 er ikke til hinder for: a. Motorferdsel ved militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern- og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. b. Motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av landbruksarealer. c. Bruk av beltegående elgtrekk. d. Motorisert ferdsel på traktorveier/kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen, jf. § 5, i forbindelse med jordbruksvirksomhet og tillatt hogst. 5.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av motorisert kjøretøy på frossen mark, eller luftfartøy til: a. Vedlikehold og byggearbeid på bygninger og anlegg. b. Drift og vedlikehold av eksisterende kraftlinjer og Kystverkets anlegg. Tillatelser kan gis for flere år av gangen. c. Hogst og uttak av trevirke. 6. Forurensing 6.1 Forurensning og forsøpling er forbudt samt bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet. 6.2 Unødvendig støy er forbudt. Eks. på dette er motor på modellfly og modellbåter. Lista er ikke uttømmende. § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. § 5. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mm. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet. § 7. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2005-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 41 Sentrum N-0101 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2005 koster Avd I kr 1020 kr 1580 kr 2240 Avd. I og II kr 1280 kr 2320 kr 3330

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 04.2005. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2005201