"Har de ikke journalister i Aftenbladet lenger når de sender et kvinnfolk?" Kjønnsperspektiv på pressehistorien "Har de ikke journalister i Aftenbladet lenger når de sender et kvinnfolk?" Kjønnsperspektiv på pressehistorien Pressehistoriske skrifter 8/2007 Redaksjon forPressehistorisk skrifter: Idar Flo (ansv. red.) Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen © Forfatterene 2007 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-07-1 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www.pressehistorisk.no KJÆRE LESER! .......................... _________ ---·········.. ·····.... ·----- 5 "DAMER KAN VI IKKE HA PÅ MØTET!" KJØNNSPERSPEKTIV PÅ PRESSEIDSTORIEN ___ 7 Av Guri Hjeltnes KVINNER BLIR BORTE, KJØNN OGSÅ!---­ -------12 Av Elisabeth Eide DEN UØNSKTE IDSTORIA ................................................. ______ _____.................. 20 Av Sigrun Slapgard KVINNELIGE PIONERER ..................................................................................................................... ---23 Av Rune Ottosen KVINNELIGE JOURNALISTER I NORSKE KYSTA VISER 1920-1970. ........................_.... ___ 34 Av Else-Beth Roalsø ELLA ANKER- .......................... _________... ____ 44 DAGBLADETS KORRESPONDENT I LONDON UNDER 1. VERDENSKRIG Av Elisabeth Solheim Sandberg "SIER KVINNENE NEI(... ), ER VALGET AVGJORT" ....................- ............ ______ ......... 54 KVINNEBILDER OG LESERKJØNN I POLITISKE LEDERE 1957-73 Av Arnhild Skre ENGEBRET-BEVEGELSENS MØTER ................................___ _ ______ ............... 61 Av Maria Utheim FULL FART FOROVER!.......................................................................... ... ______ .............. 65 SKJØNNLITTERATUR SOM MULIGE KILDER TIL KVINNERS ARBEIDSLIV I MEDIENE Av Arnhild Skre MELLOM BARKEN OG VEDEN ............................................._ ... --------·---89 En novelle av Herborg Handagard PRESSEKLIPPET ............................. --- ----··················· .....------- ___ ..... 96 TRoTsKI1 - EXIT EKSIL NORGE PRESSEPROFIL: ..............................- ............................................................... __........................................ 101 HANS LAURITZ HANSSEN: UTENRJKSKOMMENT ATOR OG UTENRIKSKORRESPONDENT I MORGENPOSTEN OG AFTENPOSTEN, 1945 TIL 1976. Av Rolf Werenskjold Kjære leser! En av norsk presses pionerer fra Vestfold, Randi Istre (1907-1962), sa en gang: "Vi skriver ikke om det som foregår inne i damer." Betyr det noe om norsk presse gjennom årtier har vært befolket av menn? Betyr det noe at norsk presse langsomt har fått et tilsig av kvinner? Hva har mannsdominans betydd - for avisenes innhold, for avisenes miljø, for leserne? I vår tid, hvor de fleste tabuer har falt, skriver avisene om det meste av hva som foregår inne i, utenpå og omkring damer, ja inni, utenpå og omkring menn også. Selveste Aftenposten brakte en "teknisk" illustrasjon av det mannlige kjønnsorgan da kong Harald gjennomgikk en kreftoperasjon. Derfor: Vær velkommen til en ny utgave av Pressehistoriske skrifter. Hovedfokus denne gang er et kjønnsperspektiv på norsk presses historie. Den 1. november 2006 arrangerte prosjektet Norsk presses historie 1763-2010 og Norsk pressehistorisk forening i fellesskap seminaret "Opp fra fotnotene" - om kjønn og medier i historisk perspektiv. Tittelen var med tillatelse fra Else-Beth Roalsø lånt fra hennes prosjekt som heter "Opp fra fotnotene"- om kvinnelige journalister i norske kystaviser 1920-1970. Roalsøs bidrag kan leses i denne utgaven av skriftet, sammen med de øvrige bidragene. Det er en mangfoldig bukett som her er presentert, både i tema og i form. Noen av prosjektene er sluttførte, andre er underveis, noen innlegg hadde mer karakter av skisser og høyttenking - slik det skal være på et arbeidsseminar. Fra pressehistoriemiljøets side er det et ønske at flere vil sette et kjønnsperspektiv på små og større områder av norsk presses historie. Et klart mål med seminaret var å sikre at det nye bokverket om norsk presse skal fået godt og innarbeidet grep i forhold til kjønn. Vi som arbeider med bokverket som dekker en så lang periode som 1763-2010, vet at vi vil ha mange kritiske lesere, 5 lesere som forventer en moderne framstilling innen mange ulike temaer, og som også integrerer kjønnsperspektivet. Mellom disse permer står å lese et minne av litterær karakter, en novelle av Herborg Handagard, fra slitet med gjenoppbyggingen av en avis etter 2. verdenskrig. Arbeidssituasjonen hun beskriver for en mor og yrkesaktiv pressekvinne, var gyldig for mange etter henne i de nære etterkrigsårene. Handagard skrev i alle år, i alle livsfaser,og hun delte sine erfaringer i en rekke epistler i Arbeiderbladet. Redaktørene var nok ikke alltid begeistret for de personlige skildringer fra privatlivet - som også kunne handle om hva som skjer "inne i damer" - men avisen fikk stor respons fra leserne, som verdsatte de mange treffende hverdagslige - og andre - beskrivelser. Innholdet på seminaret og i dette skriftetutgjør ingen fyllestgjørende omtale av kjønn og medier i et historisk perspektiv. På mange vis er bidragene representative for det litt tilfeldigeforskningsfokus som har vært på feltet. Vi vet det finnes flerearbeider der ute, vi vet at flere holder på med oppgaver på universitet og høgskoler og at andre forsøkerå skaffe finansieringtil forskningpå feltet. Her er blant annet et historisk tilbakeblikk på pionerene, et glimt inn i to kvinnelige utenrikspionerer, kystkvinner, litterære kvinner, leserens kjønn i politiske ledere, kvinnebildet i norsk dagspresse, og et glimt inn i Engebret-bevegelsen. Seminaret i november 2006 trakk til seg blant andre mange veteraner i norsk presse, både menn og kvinner. I debattene bidro veteranene både med perspektiver og gode historier. Vi håper vi kan friste pressefolk, enten de er fortsatt aktive eller veteraner, til å sette seg ned og skrive en liten beretning. Den behøver ikke være stor - det kan være alt fraen enkelt erfaring eller et helt presseminne. Og om det er lesere av dette skriftet, som har ideer og innspill på feltet, sitter på kilder eller bilder eller har en god historie - ta kontakt! Redaksjonen 6 "Damer kan vi ikke ha på møtet!" Kjønnsperspektiv på pressehistorien Av Guri Hjeltnes "Jeg hadde i sannhet hatt en del å si om dagen, men jeg kan ikke gjøre det, fordi det er umulig, absolutt umulig å ha noe med Dagbladet å bestille, og i andre aviser skriver jeg ikke... " Deres hengivne Amalie Muller, 1882 Ganske velkjent, ikke sant: En veklage over Dagbladet. Dette er kvinnen som senere ble kjent som Amalie Skram, litterær medarbeider i Dagbladet fra januar 1880 til januar 1884. Sitatet stammer fra et brev Skram skrev til Georg Brandes i 1882. Hun kom inn i kretsen etter å ha sendt en anmeldelse til Bjørnstjerne Bjørnson.Brevet kom etter at Amalie Muller ikke mottok honorar, og redaktøren ikke svarte på brev. Hun ga nok etter og leverte ikke lenge etter et innlegg om Henrik Ibsens Gjengangere. Er kjønn og pressehistorie noe problem? Nei - egentlig ikke. Men jo - i praksis, viser det seg. Det er over 20 års siden Reidun K vaale utga sin fine bok, "Kvinner i norsk presse gjennom150 år", Gyldendal 1986. Boken står fortsatt støtt på sine egne ben, men trengerfaglig selskap. Vi som arbeider med verket Norsk Pressehistorie 1763-2010, vet at vi vil få mange kritiske lesere der ute, lesere som forventer en moderne framstilling hvor mange vinkler, mange perspektiver, som forventer en moderne anlagt historie som blant annet integrerer kjønnsperspektivet. Hva er nå kjønnsperspektivet? Hva mener vi? Det kan gjelde omtale av kvinner/menn - allment, om det finnes en bevisst framstilling av kjønn - i spaltene. Det kan også omfatte hvem som befolker avisene, gjennom tiårene. Dette bare nevnt som meget forenklede utlegninger av kjønnsperspektiv. Redaksjonen for det nye pressehistorieprosjektet har medarbeidere som har skrevet artikler, bøker og som fortsatt skriver artikler og bøker med et bevisst kjønnsperspektiv. Noen av dem gir her glimt fra sine bidrag på feltet i denne utgaven av Pressehistoriske skrifter. Dette er omslaget på Dagbladets jubileumsbok som utkom til Dagbladets 125 års jubileum i 1993, redigert av Gudleiv Forr, Hans Fredrik Dahl, Leiv Mjeldheim og Arve Solstad. Det er en typisk jubileumsbok, eller festskrift, med enkeltstående artikler. Det var her jeg fant Amalie Skram-sitatet innledningsvis, i en artikkel av Irene Iversen som skrev om kvinnene i Dagbladet, under den talende tittelen "Bespottede og fryktede skrivende damer". Iversen skrev om kvinneoffentligheten, kvinnene som var litterære medarbeidere i Dagbladet, de var kunstanmeldere, 7 litteraturanmeldere på 1880-tallet. Iversen skriver også litt om kvinner som skrev reportasjer, som Fernanda Nissen.Men hun slo fast at det var vanskelig å få oversikt over hva kvinner faktisk skrev i avisene i denne perioden. Det fantes et tabu mot kvinners offentlige opptreden som gjør det vanskelige å få oversikt over hva kvinnene skrev på denne tiden. Man finner flust av usignerte debattinnlegg som synes å være skrevet av kvinner, men hvor opphavspersonen ikke finnes. Det kan synes som et paradoks at disse aktive kvinnene, det var Skram, Vilhelmine Ullmann, født Dunker, hennes datter Ragna Nielsen, Fernanda Nissen blant andre - at dette