DOCSLIB.ORG

Har De Ikke Journalister I Aftenbladet Lenger

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Har De Ikke Journalister I Aftenbladet Lenger "Har de ikke journalister i Aftenbladet lenger når de sender et kvinnfolk?" Kjønnsperspektiv på pressehistorien "Har de ikke journalister i Aftenbladet lenger når de sender et kvinnfolk?" Kjønnsperspektiv på pressehistorien Pressehistoriske skrifter 8/2007 Redaksjon forPressehistorisk skrifter: Idar Flo (ansv. red.) Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen © Forfatterene 2007 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-07-1 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www.pressehistorisk.no KJÆRE LESER! .......................... _________ ---·········.. ·····.... ·----- 5 "DAMER KAN VI IKKE HA PÅ MØTET!" KJØNNSPERSPEKTIV PÅ PRESSEIDSTORIEN ___ 7 Av Guri Hjeltnes KVINNER BLIR BORTE, KJØNN OGSÅ!---­ -------12 Av Elisabeth Eide DEN UØNSKTE IDSTORIA ................................................. ______ _____.................. 20 Av Sigrun Slapgard KVINNELIGE PIONERER ..................................................................................................................... ---23 Av Rune Ottosen KVINNELIGE JOURNALISTER I NORSKE KYSTA VISER 1920-1970. ........................_.... ___ 34 Av Else-Beth Roalsø ELLA ANKER- .......................... _________... ____ 44 DAGBLADETS KORRESPONDENT I LONDON UNDER 1. VERDENSKRIG Av Elisabeth Solheim Sandberg "SIER KVINNENE NEI(... ), ER VALGET AVGJORT" ....................- ............ ______ ......... 54 KVINNEBILDER OG LESERKJØNN I POLITISKE LEDERE 1957-73 Av Arnhild Skre ENGEBRET-BEVEGELSENS MØTER ................................___ _ ______ ............... 61 Av Maria Utheim FULL FART FOROVER!.......................................................................... ... ______ .............. 65 SKJØNNLITTERATUR SOM MULIGE KILDER TIL KVINNERS ARBEIDSLIV I MEDIENE Av Arnhild Skre MELLOM BARKEN OG VEDEN ............................................._ ... --------·---89 En novelle av Herborg Handagard PRESSEKLIPPET ............................. --- ----··················· .....------- ___ ..... 96 TRoTsKI1 - EXIT EKSIL NORGE PRESSEPROFIL: ..............................- ............................................................... __........................................ 101 HANS LAURITZ HANSSEN: UTENRJKSKOMMENT ATOR OG UTENRIKSKORRESPONDENT I MORGENPOSTEN OG AFTENPOSTEN, 1945 TIL 1976. Av Rolf Werenskjold Kjære leser! En av norsk presses pionerer fra Vestfold, Randi Istre (1907-1962), sa en gang: "Vi skriver ikke om det som foregår inne i damer." Betyr det noe om norsk presse gjennom årtier har vært befolket av menn? Betyr det noe at norsk presse langsomt har fått et tilsig av kvinner? Hva har mannsdominans betydd - for avisenes innhold, for avisenes miljø, for leserne? I vår tid, hvor de fleste tabuer har falt, skriver avisene om det meste av hva som foregår inne i, utenpå og omkring damer, ja inni, utenpå og omkring menn også. Selveste Aftenposten brakte en "teknisk" illustrasjon av det mannlige kjønnsorgan da kong Harald gjennomgikk en kreftoperasjon. Derfor: Vær velkommen til en ny utgave av Pressehistoriske skrifter. Hovedfokus denne gang er et kjønnsperspektiv på norsk presses historie. Den 1. november 2006 arrangerte prosjektet Norsk presses historie 1763-2010 og Norsk pressehistorisk forening i fellesskap seminaret "Opp fra fotnotene" - om kjønn og medier i historisk perspektiv. Tittelen var med tillatelse fra Else-Beth Roalsø lånt fra hennes prosjekt som heter "Opp fra fotnotene"- om kvinnelige journalister i norske kystaviser 1920-1970. Roalsøs bidrag kan leses i denne utgaven av skriftet, sammen med de øvrige bidragene. Det er en mangfoldig bukett som her er presentert, både i tema og i form. Noen av prosjektene er sluttførte, andre er underveis, noen innlegg hadde mer karakter av skisser og høyttenking - slik det skal være på et arbeidsseminar. Fra pressehistoriemiljøets side er det et ønske at flere vil sette et kjønnsperspektiv på små og større områder av norsk presses historie. Et klart mål med seminaret var å sikre at det nye bokverket om norsk presse skal fået godt og innarbeidet grep i forhold til kjønn. Vi som arbeider med bokverket som dekker en så lang periode som 1763-2010, vet at vi vil ha mange kritiske lesere, 5 lesere som forventer en moderne framstilling innen mange ulike temaer, og som også integrerer kjønnsperspektivet. Mellom disse permer står å lese et minne av litterær karakter, en novelle av Herborg Handagard, fra slitet med gjenoppbyggingen av en avis etter 2. verdenskrig. Arbeidssituasjonen hun beskriver for en mor og yrkesaktiv pressekvinne, var gyldig for mange etter henne i de nære etterkrigsårene. Handagard skrev i alle år, i alle livsfaser,og hun delte sine erfaringer i en rekke epistler i Arbeiderbladet. Redaktørene var nok ikke alltid begeistret for de personlige skildringer fra privatlivet - som også kunne handle om hva som skjer "inne i damer" - men avisen fikk stor respons fra leserne, som verdsatte de mange treffende hverdagslige - og andre - beskrivelser. Innholdet på seminaret og i dette skriftetutgjør ingen fyllestgjørende omtale av kjønn og medier i et historisk perspektiv. På mange vis er bidragene representative for det litt tilfeldigeforskningsfokus som har vært på feltet. Vi vet det finnes flerearbeider der ute, vi vet at flere holder på med oppgaver på universitet og høgskoler og at andre forsøkerå skaffe finansieringtil forskningpå feltet. Her er blant annet et historisk tilbakeblikk på pionerene, et glimt inn i to kvinnelige utenrikspionerer, kystkvinner, litterære kvinner, leserens kjønn i politiske ledere, kvinnebildet i norsk dagspresse, og et glimt inn i Engebret-bevegelsen. Seminaret i november 2006 trakk til seg blant andre mange veteraner i norsk presse, både menn og kvinner. I debattene bidro veteranene både med perspektiver og gode historier. Vi håper vi kan friste pressefolk, enten de er fortsatt aktive eller veteraner, til å sette seg ned og skrive en liten beretning. Den behøver ikke være stor - det kan være alt fraen enkelt erfaring eller et helt presseminne. Og om det er lesere av dette skriftet, som har ideer og innspill på feltet, sitter på kilder eller bilder eller har en god historie - ta kontakt! Redaksjonen 6 "Damer kan vi ikke ha på møtet!" Kjønnsperspektiv på pressehistorien Av Guri Hjeltnes "Jeg hadde i sannhet hatt en del å si om dagen, men jeg kan ikke gjøre det, fordi det er umulig, absolutt umulig å ha noe med Dagbladet å bestille, og i andre aviser skriver jeg ikke... " Deres hengivne Amalie Muller, 1882 Ganske velkjent, ikke sant: En veklage over Dagbladet. Dette er kvinnen som senere ble kjent som Amalie Skram, litterær medarbeider i Dagbladet fra januar 1880 til januar 1884. Sitatet stammer fra et brev Skram skrev til Georg Brandes i 1882. Hun kom inn i kretsen etter å ha sendt en anmeldelse til Bjørnstjerne Bjørnson.Brevet kom etter at Amalie Muller ikke mottok honorar, og redaktøren ikke svarte på brev. Hun ga nok etter og leverte ikke lenge etter et innlegg om Henrik Ibsens Gjengangere. Er kjønn og pressehistorie noe problem? Nei - egentlig ikke. Men jo - i praksis, viser det seg. Det er over 20 års siden Reidun K vaale utga sin fine bok, "Kvinner i norsk presse gjennom150 år", Gyldendal 1986. Boken står fortsatt støtt på sine egne ben, men trengerfaglig selskap. Vi som arbeider med verket Norsk Pressehistorie 1763-2010, vet at vi vil få mange kritiske lesere der ute, lesere som forventer en moderne framstilling hvor mange vinkler, mange perspektiver, som forventer en moderne anlagt historie som blant annet integrerer kjønnsperspektivet. Hva er nå kjønnsperspektivet? Hva mener vi? Det kan gjelde omtale av kvinner/menn - allment, om det finnes en bevisst framstilling av kjønn - i spaltene. Det kan også omfatte hvem som befolker avisene, gjennom tiårene. Dette bare nevnt som meget forenklede utlegninger av kjønnsperspektiv. Redaksjonen for det nye pressehistorieprosjektet har medarbeidere som har skrevet artikler, bøker og som fortsatt skriver artikler og bøker med et bevisst kjønnsperspektiv. Noen av dem gir her glimt fra sine bidrag på feltet i denne utgaven av Pressehistoriske skrifter. Dette er omslaget på Dagbladets jubileumsbok som utkom til Dagbladets 125 års jubileum i 1993, redigert av Gudleiv Forr, Hans Fredrik Dahl, Leiv Mjeldheim og Arve Solstad. Det er en typisk jubileumsbok, eller festskrift, med enkeltstående artikler. Det var her jeg fant Amalie Skram-sitatet innledningsvis, i en artikkel av Irene Iversen som skrev om kvinnene i Dagbladet, under den talende tittelen "Bespottede og fryktede skrivende damer". Iversen skrev om kvinneoffentligheten, kvinnene som var litterære medarbeidere i Dagbladet, de var kunstanmeldere, 7 litteraturanmeldere på 1880-tallet. Iversen skriver også litt om kvinner som skrev reportasjer, som Fernanda Nissen.Men hun slo fast at det var vanskelig å få oversikt over hva kvinner faktisk skrev i avisene i denne perioden. Det fantes et tabu mot kvinners offentlige opptreden som gjør det vanskelige å få oversikt over hva kvinnene skrev på denne tiden. Man finner flust av usignerte debattinnlegg som synes å være skrevet av kvinner, men hvor opphavspersonen ikke finnes. Det kan synes som et paradoks at disse aktive kvinnene, det var Skram, Vilhelmine Ullmann, født Dunker, hennes datter Ragna Nielsen, Fernanda Nissen blant andre - at dette
Load more

Recommended publications
  • Reuters Institute Digital News Report 2020
    Reuters Institute Digital News Report 2020 Reuters Institute Digital News Report 2020 Nic Newman with Richard Fletcher, Anne Schulz, Simge Andı, and Rasmus Kleis Nielsen Supported by Surveyed by © Reuters Institute for the Study of Journalism Reuters Institute for the Study of Journalism / Digital News Report 2020 4 Contents Foreword by Rasmus Kleis Nielsen 5 3.15 Netherlands 76 Methodology 6 3.16 Norway 77 Authorship and Research Acknowledgements 7 3.17 Poland 78 3.18 Portugal 79 SECTION 1 3.19 Romania 80 Executive Summary and Key Findings by Nic Newman 9 3.20 Slovakia 81 3.21 Spain 82 SECTION 2 3.22 Sweden 83 Further Analysis and International Comparison 33 3.23 Switzerland 84 2.1 How and Why People are Paying for Online News 34 3.24 Turkey 85 2.2 The Resurgence and Importance of Email Newsletters 38 AMERICAS 2.3 How Do People Want the Media to Cover Politics? 42 3.25 United States 88 2.4 Global Turmoil in the Neighbourhood: 3.26 Argentina 89 Problems Mount for Regional and Local News 47 3.27 Brazil 90 2.5 How People Access News about Climate Change 52 3.28 Canada 91 3.29 Chile 92 SECTION 3 3.30 Mexico 93 Country and Market Data 59 ASIA PACIFIC EUROPE 3.31 Australia 96 3.01 United Kingdom 62 3.32 Hong Kong 97 3.02 Austria 63 3.33 Japan 98 3.03 Belgium 64 3.34 Malaysia 99 3.04 Bulgaria 65 3.35 Philippines 100 3.05 Croatia 66 3.36 Singapore 101 3.06 Czech Republic 67 3.37 South Korea 102 3.07 Denmark 68 3.38 Taiwan 103 3.08 Finland 69 AFRICA 3.09 France 70 3.39 Kenya 106 3.10 Germany 71 3.40 South Africa 107 3.11 Greece 72 3.12 Hungary 73 SECTION 4 3.13 Ireland 74 References and Selected Publications 109 3.14 Italy 75 4 / 5 Foreword Professor Rasmus Kleis Nielsen Director, Reuters Institute for the Study of Journalism (RISJ) The coronavirus crisis is having a profound impact not just on Our main survey this year covered respondents in 40 markets, our health and our communities, but also on the news media.
    [Show full text]
  • Navn Sum Utgiver Sum Opphavsmenn Til Bedrift Adresseavisen 217 095
    Navn Sum Utgiver Sum opphavsmenn Til bedrift Adresseavisen 217 095 208 736 425 831 Aftenposten 379 331 364 726 744 057 Agder (Flekkefjords Tidende) 59 646 57 350 116 996 Agderposten 30 153 28 992 59 145 Akershus Amtstidende 5 623 5 406 11 029 Altaposten 79 750 76 680 156 430 Andøyposten 1 536 1 477 3 013 Arbeidets Rett 4 572 4 396 8 969 Askøyværingen 7 562 7 271 14 832 Aura Avis 2 647 2 545 5 191 Aust Agder Blad 1 222 1 175 2 397 Avisa Nordland 19 544 18 791 38 335 Avisenes nyhetsbyrå 4 387 4 218 8 605 Ávvir 833 801 1 633 Bergens Tidende 124 846 120 039 244 885 Bergensavisen 21 823 20 983 42 806 Bladet Vesterålen 17 412 16 742 34 154 Brønnøysunds Avis 7 662 7 367 15 029 Budstikka 104 050 100 044 204 093 Bygdanytt 5 682 5 463 11 145 Bygdebladet 2 684 2 581 5 265 Bygdeposten 3 855 3 707 7 562 Bømlo-nytt 10 664 10 254 20 918 Computerworld 9 270 8 913 18 182 Dag og Tid 751 722 1 473 Dagbladet 182 977 175 933 358 910 Dagen Magazinet 60 337 58 014 118 351 Dagsavisen 69 612 66 932 136 543 Dalane Tidende 3 462 3 329 6 791 Demokraten 3 224 3 100 6 323 Drammens Tidende 39 530 38 009 77 539 Driva 3 702 3 560 7 262 E24 Næringsliv 77 353 74 375 151 728 Eidsvold Ullensaker Blad 27 635 26 571 54 207 Eikerbladet 1 025 986 2 011 Fanaposten 5 788 5 565 11 354 Farsunds Avis 32 762 31 501 64 262 Firda 10 044 9 657 19 701 Firda Tidend 2 707 2 603 5 310 Firdaposten 3 050 2 932 5 982 Fiskeribladet Fiskaren 246 237 483 Fjordabladet 7 716 7 418 15 134 Fjordenes Tidende 2 676 2 573 5 250 Fjordingen 2 762 2 656 5 418 Forskning.no 45 605 43 849 89 454 Fosna-Folket
    [Show full text]
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • Added Costs. Added Value? Evaluation of Norwegian Support Through and to Umbrella and Network Organisations in Civil Society
    Evaluation Department Norad Norwegian Agency for Development Cooperation Postal address P.O. Box 8034 Dep. NO-0030 OSLO Added costs. Added value? Visiting address Ruseløkkveien 26, Oslo, Norway Evaluation of Norwegian support Tel: +47 22 24 20 30 Fax: +47 22 24 20 31 through and to umbrella and network No. of Copies: 150 Photo: G.M.B. Akash organisations in civil society [email protected] www.norad.no Report 5/2014 EVALUATION REPORTS 2.09 Evaluation: Mid-Term Evaluation of the Joint Donor Team in Juba, Sudan 10.00 Taken for Granted? An Evaluation of Norway’s Special Grant for the 2.09 Study Report: A synthesis of Evaluations of Environment Assistance Environment by Multilateral Organisations 1.01 Evaluation of the Norwegian Human Rights Fund 3.09 Evaluation: Evaluation of Norwegian Development Coopertation 2.01 Economic Impacts on the Least Developed Countries of the through Norwegian Non-Governmental Organisations in Northern Elimination of Import Tariffs on their Products Uganda (2003-2007) 3.01 Evaluation of the Public Support to the Norwegian NGOs Working in 3.09 Study Report: Evaluation of Norwegian Business-related Assistance Nicaragua 1994–1999 Sri Lanka Case Study 3A.01 Evaluación del Apoyo Público a las ONGs Noruegas que Trabajan 4.09 Evaluation: Evaluation of Norwegian Support to the Protection of en Nicaragua 1994–1999 Cultural Heritage 4.01 The International Monetary Fund and the World Bank Cooperation 4.09 Study Report: Norwegian Environmental Action Plan on Poverty Reduction 5.09 Evaluation: Evaluation of Norwegian Support
    [Show full text]
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited
    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
    [Show full text]
  • Rowland Kenney and British Propaganda in Norway: 1916-1942
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by St Andrews Research Repository ROWLAND KENNEY AND BRITISH PROPAGANDA IN NORWAY: 1916-1942 Paul Magnus Hjertvik Buvarp A Thesis Submitted for the Degree of PhD at the University of St Andrews 2016 Full metadata for this item is available in St Andrews Research Repository at: http://research-repository.st-andrews.ac.uk/ Please use this identifier to cite or link to this item: http://hdl.handle.net/10023/8647 This item is protected by original copyright Rowland Kenney and British Propaganda in Norway: 1916-1942 Paul Magnus Hjertvik Buvarp This thesis is submitted in partial fulfilment for the degree of PhD at the University of St Andrews 18 September 2015 1. Candidate’s declarations: I, ……, hereby certify that this thesis, which is approximately ….. words in length, has been written by me, and that it is the record of work carried out by me, or principally by myself in collaboration with others as acknowledged, and that it has not been submitted in any previous application for a higher degree. I was admitted as a research student in [month, year] and as a candidate for the degree of …..…. in [month, year]; the higher study for which this is a record was carried out in the University of St Andrews between [year] and [year]. (If you received assistance in writing from anyone other than your supervisor/s): I, …..., received assistance in the writing of this thesis in respect of [language, grammar, spelling or syntax], which was provided by …… Date …… signature of candidate ……… 2.
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • Aviser, Vekepresse Og Fagpresse.Pdf
    Statistiske analysar 131 Kulturstatistikk 2011 12. Aviser, vekepresse og fagpresse 12.1. Nokre resultat Minkande avisopplag Trenden med nedgang i opplagstala for papiravisene held fram. Samla avisopplag i 2011 var på 2,5 millionar, ein nedgang på 71 000, eller 2,8 prosent frå året før. Frå 2009 til 2010 var fallet noko større, 3,3 prosent. 2011 er det tolvte året på rad med nedgang, og samla nedgang sidan 1998 er 21 prosent (Høst 2012). Sjølv om avisopplaga fell, er det likevel verdt å merke seg at talet på aviser har vore nokolunde stabilt dei siste åra. Ved utgangen av 2011 var det 228 aviser i Noreg. Dette er to aviser fleire enn i 2010. Nesten alle kategoriar aviser har hatt fall i opplagstala, bortsett frå riksspreidde meiningsbêrande aviser og nasjonale fådagarsaviser. Dei fleste åra sidan 2005 har laussalsavisene vore dei store taparane. Samla opplagstal for dei to laussalsavisene i Noreg, Verdens Gang og Dagbladet, var 311 000 i 2011. Samanlikna med 2010 er det ein nedgang på 20 000, eller 6 prosent. Sidan 2005 er opplagstalet for laussalsavisene redusert med nesten 39 prosent. Sjå tabell 12.4. Figur 12.1. Aviser. Opplagstal, etter type.1 2005-2011 Aften#2Aften3 2005 2007 2009 2010 2011 Nasjonale fådagarsaviser Lokale vekeaviser Lokale 2-3 dagarsaviser Lokale dagsaviser, nr. 2 Leiande lokale dagsaviser Riksspreidde meiningsbêrande aviser Nr.2-aviser i store byar Storbyaviser#3Storbyaviser 2 Laussalsaviser 0 200 400 600 800 1 000 Opplag i 1 000 1 Ei avis som før 2007 blei rekna som avis, er ikkje lenger med i statistikken.
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Rowland Kenney and British Propaganda in Norway: 1916-1942
    ROWLAND KENNEY AND BRITISH PROPAGANDA IN NORWAY: 1916-1942 Paul Magnus Hjertvik Buvarp A Thesis Submitted for the Degree of PhD at the University of St Andrews 2016 Full metadata for this item is available in St Andrews Research Repository at: http://research-repository.st-andrews.ac.uk/ Please use this identifier to cite or link to this item: http://hdl.handle.net/10023/8647 This item is protected by original copyright Rowland Kenney and British Propaganda in Norway: 1916-1942 Paul Magnus Hjertvik Buvarp This thesis is submitted in partial fulfilment for the degree of PhD at the University of St Andrews 18 September 2015 1. Candidate’s declarations: I, ……, hereby certify that this thesis, which is approximately ….. words in length, has been written by me, and that it is the record of work carried out by me, or principally by myself in collaboration with others as acknowledged, and that it has not been submitted in any previous application for a higher degree. I was admitted as a research student in [month, year] and as a candidate for the degree of …..…. in [month, year]; the higher study for which this is a record was carried out in the University of St Andrews between [year] and [year]. (If you received assistance in writing from anyone other than your supervisor/s): I, …..., received assistance in the writing of this thesis in respect of [language, grammar, spelling or syntax], which was provided by …… Date …… signature of candidate ……… 2. Supervisor’s declaration: I hereby certify that the candidate has fulfilled the conditions of the Resolution and Regulations appropriate for the degree of ……… in the University of St Andrews and that the candidate is qualified to submit this thesis in application for that degree.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Lastemerke På Skib? - Da Er Vi Sosialistisk
    1905- Nu gjælderdet at holde kjæft Pressehistoriske skrifter 5/2005 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe Karikaturen av Bjørnson og Michelsen er tegnet av Gustav Lærum og stod i Vikingen nr. 25, 24.juni 1905. ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-04-7 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 l{.JÆRE LESERl---------··.. ·······............. _ ... ..._________ ........................ 5 1905: MEDIEBILDET I ET GLOBALT PERSPEKTIV ...............,. ........................................................................ 7 Av Hans Fredrik Dahl Global nyhetsformildingog telekommunikasjon ............................................................................................................. 7 Den internasjonalesituasjon .våren 1905........................................................................................................................ 10 Beslutning og påvirkning i 1905..................................................................................................................................... 11 Opinionsskillet Norge-Sverige.......................................................................................................................................
    [Show full text]