Stort Arbeid Med Bygdemuseer Og Andre Kulturminnesmerker
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fylkeskonservator Stort arbeid med bygdemuseer Munch: Viktig at kommunene har sin og andre kulturminnesmerker kulturadministrasjon —To ting er avgjørende for gjelder musearbeidet frem- den museumsvirksomhet som over, ikke minst fordi denne skal drives i fylket framover. virksomhet, og kulturvern Det ene er at de forskjellige generelt, er blitt så sterkt kommuner får sin kulturad- prioritert i den kulturplan som ministrasjon, slik de har for fylket har sluttet opp om. eksempel i Bardu og Målselv. Den andre er at interesserte enkeltpersoner går i brodden —Siden 1975 har museene for arbeidet på lokalt plan. Og hatt en egen finansierings- jeg fornærmer vel neppe noen ordnig, sier fylkeskonserva- når jeg sier at Hans Kristian toren. Selve driftsbudsjettet Eriksen i Tranøy her står som er finansiert gjennom tilskott et forbilde. fra fylkeskommunen, med 75 pst. refusjon fra Staten. Når det gjelder investeringene har Det er fylkeskonservator man støtt på større problemer Jens Storm Munch som sier Utgiftene her er dels blitt dette i en samtale med TF. dekket av primærkommunene Munch er optimistisk når det dels gjennom bidrag fra Nybyggerstua på Eggen - var den den første i Bardu? Norsk Kulturråd. Men her er til å arbeide for andre museer ellers et aktivt arbeid for å det mange som skal tilgodeses i regionen. En fast heldags- bevare andre kulturminner i av et trangt budsjett, og det stilling pr. kommune er urea- bygda, og har sammen med går ofte ut over de små bygde- listisk, men hvis to eller tre fylkeskonservatoren sett på museer. 50 pst. av kultur- kommuner slår seg sammen flere gamle seterstuer i Iselv- rådets midler går dessuten til om en stilling, vil det gå dalen som det kan bli aktuelt å tilskottsordningen for littera- lettere. Totalt er det planen at bevare. Det kan også bli tur. vi skal få 6 faste stillinger aktuelt å bevare en gammel innen 1982 — lokalisert til mølle på Moen, foruten noen ØKENDE bestemte museer. sommerfjøs og en gammel FYLKE STDLSKOTT Ellers har fylkeskonserva- badstu, sistnevnte på Nymo. Når det gjelder driftsbud- tor Munch meget godt å si om Her må det skytes inn at sjettet for museumsvirksom- muse- og kulturvernarbeidet i slike badstuer ikke egentlig heten i Troms blir det forøvrig Midtre Troms. I særlig grad ble brukt til det formål de er en vesentlig økning i fylkestil- gjelder dette Målselv og kjent for i dag, men til tørking skottene i årene fremover — Bardu. Målselv har i dag to av korn og andre ting, sier fra 500 000 kr i år til 700 000 kr i museer, Kongsli i Øverbygd Munch. Selve badstuinstitu- 1980, og videre jevnt økende til og Fossmo i Andselv. Når det sjonen var vanlig i middel- 2 mill. kroner i 1984 gjelder sistnevnte arbeider alderen, men gikk senere ut Vi planlegger å øke antallet man med å få flyttet en låve av bruk på grunn av ut- faste stillinger ved museene i dit, som en naturlig tilvekst til glidninger. Det avgjørende for fylket. Stillingene skal lokali- de allerede eksisterende oss er imidlertid at noen av Bygdemuseet på Lundamo. Et ferdig, seres til bestemte museer, bygninger man har samlet. disse gamle bygningene kan par bygninger til — så er alt men med instruksformet plikt Kulturstyret i Målselv gjør bevares, hva de nå ble brukt til. OGSÅ AKTIVT I BARDU Også i Bardu er interessen for musévirksomhet stor. Denne bygda har jo en markert bosetningstradisjon, og en sterk følelse av kontinui- tet og bevissthet om 'sin egenart i nord-norsk sam- menheng. Når det gjelder bygde- museet på Lundamo, som har hatt stort besøk av turister i sommer, er sakene nå stort sett på plass. Man planlegger reising av et par mindre bygninger, da kan museet presentere seg som en virkelig Bardu-gård, med smie, bygdemølle o.s.v. På museområdet har man også Troms Forsvarsmuseum — som en selvstendig institu- sjon, hvor man viser fren forsvarets utvikling i lands- delen helt fra vikingetiden. En del gjenstander er utlånt fra Forsvarsmuseet i Oslo. Jeg kan nevne at man også har en liten avdeling som er viet hjemmefronten. Det er i det hele tatt et fint lite museum, som er godt besøkt. Den gamle nybyggerstua på Eggen på Bardujord er fredet. Etter tradisjonen skal det være den første innbygger- stua i bygda. Som kjent er det en viss strid i Bardu om dette. For meg spiller det mindre En av de gamle bygningene på Hofsøy, Sør-Tranøy, som nå er restaurert. Forts, neste side Museum i tilfluktsrom: Håper på bedre lo- kaliteter i framtiden svært gammel. Dette bekref- tes forøvrig av noen gamle bøker vi har fått fatt i, sier Hansen. —Å ha dette museet i et tilfluktsrom kan ikke være særlig tilfredsstillende. Har dere noen planer om å få et permanent bygg til et slikt bygdemuseum? —Egentlig ikke noen kon- krete planer. Det vi ønsker oss er et gammelt hus som ved siden av å bli bevart for ettertiden kunne brukes som et slags bygdemuseum. Dess- Ildsjelen bak arb:-1 nu verre må jeg si at de styrende samle inn garn' • i ing organer i Sørreisa ikke har Sørreisa, Svein t] m. vært så altfor flinke til å ta hensyn til den delen av vår kultur. For tiden arbeider vi med å få kommunen til å frede søke å gi samllt en gammel husmannsstue. tilbud om en tii Gjør man det, mener vi at det for å lære om nok skulle kunne gå an å historie. Vi n innrede denne til et lite, men et krav på å få se v. koselig bygdemuseum for hvordan dere^- forfe Sørreisa, sier skolestyrer I tillegg til dennt Hansen til Troms FOlkeblad. undervisningen .» —Hvem har i dag mulig- skolen en valg;, . heten til å bese den samlingen steller med lokalht.-. ,iie. t du og flere med deg har bygd er nok først og fremst dis* opp? som gjør seg nytte — Primært blir dette et samlingen vi har bygri m tilbud til ungdommen som går til- —Av Stig Grimelid— Skal dette bli Sørreisa bygde- bare opp til de bevilgende ; på skolen. Blant annet vil vi fluktsrommet. Trr i •• 200 gjenstander fra det museum? I alle fall håper myndigheter å gjøre noe med Svein Hansen det. Så er det saken. skulle jeg ønske at ai gamle Sørreisa er samlet i et bor i stedet kunne l • provisorisk museum på heten til å se U ••;. sentralskolen. Det er skolens samlingen. Derio :>:,.. f w o rektor, Svein Hansen som dels også vært ønskelig )> •<! , i undervisningyemed — dels bedre tilholdssted, av personlig interesse for Hansen. «forna dager» har stått for innsamlingen til museet. — Stort sett har folk vist god interesse for dette tiltaket — og derfor kan vi da også etterhvert vise til en ganske man finner også andre muse- pen samling av de forskjellig- objekter. ste ting, sier Hansen. — Hovedtyngden av gjen- TRANØY - KOLOSSALT standene vi har fått inn er fra Når det gjelder Tranøy har omkring århundreskiftet. aktiviteten vært kolossal. Vi Størsteparten av museets ting har det kjente Sør-Senja 1 er bruksgjenstander som har Bygde- og Historielag som ti; r hørt til på gårdene i kommu- nedlagt et stort arbeide nen. Dessuten har vi flere Hofsøy har man planer on; a objekter som er atskillig eldre utvide aktiviteten. Man har enn dette. Noen av gjen- også planer om bevarelse av- enn dette. Noen av de eldste en av de gamle gårdene i gjenstandene har vi tidfestet Skatvika. For ikke å snakke til omlag 1820. om selve Tranøya, hvor den gamle prestegården er i ferd med å bli restaurert. La meg —En kole — eller hva vi i også nevne at «Marcus dag ville kalle en lysestake — Thrane» —som jo er et slags er det absolutt eldste vi har i flytende kulturmuseum — har vår besittelse. Den stammer fått en entusiastisk gjeng som fra middelalderen, og skulle vil videreføre råseiltradi være godt nok bevis for at Svein Roger Jørgensen har laget denne tegningen fra et gammelt maleri fra Sørreisa. I fjor ble denne sjoner. bosetningen i Sørreisa er tegningen brukt som forsidebilde til elevenes avhandling om lokalhistorie. Når det gjelder Sør-Senja tar vi forøvrig sikte på å lyse ut en fast stilling som museumsstyrer fra 1980, sier —Denne kommunen er mer Jens Storm Munch. Men vi vil problematisk. Det er satset på gjerne se Senja-kommunene Stort arbeid.. et museumsanlegg på preste- under ett, og en slik stilling vil gården på Bjorelvnes. Denne komme resten av Senja til Forts, fra side 6 bygningen i gammel sveitser- gode. rolle, jeg ser under alle stil skulle på mange måter I Torsken arbeider en omstendigheter på stua som være brukbar til formålet, og kommunal nemnd med eta- interessant og bevaringsver- Lenvik kommune har startet blering av et bygdemuseum, dig sier Munch. med restaureringsarbeidet. og jeg har vært og sett på La meg når det gjelder Men det er et stykke igjen — forskjellige prosjekter. I Berg Bardu nevne Melhus-stua i man har ingen utstilling, har man ikke noen konkrete Sørdalen, som man er interes- ingen innsamlede gjenstander planer i denne retning, men sert i å få bevart. Det er sendt Det er en prektig bygning, interessen for kulturminner er søknad til Riksantikvaren om men man må være klar over i høyeste grad tilstede. Bl.a. tilskott, og bygdas folk har at en prestegård ikke er repre- vil man bevare et gammelt lovd kraftig dugnadsinnsats. sentativ for en befolkning skolehus og naust i Skaiand. Også andre steder i Bardu er vesentlig bestående av fiskere Sier fylkeskonservator der interesse for bevarelse av og bønder. Det kan med andre Munch. Som ser ut til å seile i gamle bygninger. ord by på problemer å få en like frisk medvind som sagn- all- omsuste «Marcus Thrane» LENVIK - PROBLEMATISK sidig presentasjon av kultur- Hva med Lenvik? utviklingen, og vi ser gjerne at gph .