DOCSLIB.ORG

Satser Stort På Sport1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Satser Stort På Sport1 Desember 2011 • 25. årgang • Salangen Næringsforening Satser stort på Sport1 Sport1 Sjøvegan rakk akkurat å fl ytte inn i nye lokaler før julehandelen startet. – Nå har vi mye større plass slik at vi får vist fram sportsutstyr og fritidsklær i alle varianter, sier daglig leder Brita Sagerup. Side 5 NYE HJEMMESIDER 1000 LYS MR. HANDYMAN De nye nettsidene til Salangen Søndagsåpne butikker og tusenvis av Her er mannen som rett og slett elsker Næringsforening er en dynamisk fakkelbokser skal skape god førjulsstemning småjobber. Reparasjoner, hagearbeid, kommunikasjonskanal. i Salangen. oppussing og ikke minst renholdstjenester. Side 6 Side 8-9 Side 13 2 Leder HEI ALLE LESERE AV JULESNADDER 2011! I visshet om at butikkene Som stolt leder av Salangen Næringsforening vil jeg få ønske dere bugner av varer før jul vil alle en god jul og et godt nyttår. jeg oppfordre dere alle om å handle lokalt og totalt Vi har lagt bak oss nok et godt år der vi har gjennomført et sett garanterer jeg at dere tilnærmet prikkfritt Millionfi sk-arrangement, samt hatt en økning i kommer minst like godt antall medlemmer i foreningen. Vi har utgitt 3 Snadder i tillegg til 2 ut av denne handelen minisnadder. som om du legger igjen kroner utenfor Salangen. Våre medlemmer melder om bra salg innenfor de respektive I tillegg er dere med på å bransjer og dette er bare med på å styrke mine anelser om at styrke handelssenteret vårt Salangen er blitt det sterke handelssenter som det skal være. som igjen muliggjør nye etableringer :-) I skrivende stund holder Sport1 på med fl ytteaktivitet og vil i god tid før julehandelen setter inn være over i nye store lokaler der Ica Vel møtt til julehandel og nok en gang – god jul og godt nyttår! holdt til før. Dette blir en av de største sportsbutikkene som fi nnes i landsdelen, i alle fall utenfor de største byene. Denne satsingen viser at det er et godt markedspotensial for å kunne ekspandere i Hilsen en ellers tøff konkurransesituasjon og at det er mulig å drive god Morten Mikalsen butikk, også utenfor byene! Leder Salangen Næringsforening Jeg ser frem til en god julehandel og ser lyst på fremtiden for handelssenteret Sjøvegan. MEDLEMSBEDRIFTER I SALANGEN NÆRINGSFORENING Aktiv IT-Ronald Andersen Fremover Omveir AS Sparebank 1 N-Norge Anitas Blomster & Begr.byrå Garsnes Utvikling AS Perpetuum Spes.avfall AS Sparebanken Narvik Apotek1 Sjøveien HaRo Interiør AS Petters Autoshop AS Sport 1 Sjøvegan Arena Elvenes AS Huset Mot Havet AS Prix Coop Steinsund Jens-Viktor AS Indlandet Auto- Jensen Elektriske AS Pålag AS Sør-Troms Museum mobilverksted JM Maskin as Rema 1000 Sjøvegan Sør-Troms VVS Friskhuset Salangen Kleo AS Salaks AS Tennevoll Vaktmester- BenAas Eiendom AS Løkse Maskin AS Salangen Drosjesentral tjeneste BL Bygg Børge Lind Maxi Miljø AS Salangen-Nyheter.com Torsteins Dagligvarer BAA Eiendom AS Mazhars Grillbar & Catering Sjøvegan Byggevare Troms Folkeblad Drecker Optikk MORO Houbraken Sjøvegan Maskin & Vakta AS Elvelund Camping Narvesen Transport Asta ord Vekst Felleskjøpet Nasa Salangen AS Sjøveganhytta AS SNADDER DESEMBER 2011 Utgiver: Tekst: Bjørn Erik Jansen Trykk: Lundblad Media AS, Distribusjon: Salangen, Salangen Næringsforening Redaksjonsgruppe: Tromsø Lavangen, Gratangen, Ansvarlig redaktør: Morten Mikalsen Layout og sideproduksjon: Ibestad, Dyrøy, Bardu. Morten Mikalsen Nordnorsk Kommunikasjon AS Lundblad Media AS, Tromsø Bedrifter i: Målselv, Lenvik, Redaksjonelt innhold: Opplag: 5 700 eksemplarer Sørreisa. Nordnorsk Kommunikasjon AS Annonseproduksjon: Utfl ytta salangsværinger. Salangen Næringsforening 3 SmåSnadder Garantert juleturné både i antall spillesteder Flere salangs- kommunen. Gunnar Sæbø er ansatt og publikumsbesøk. Fjorårets 10-års som prosjektleder, og vil trolig starte julestemning jubileum hadde publikumsrekord væringer i jobben etter nyttår. Jardar Johansen er garantist for med over 3500 besøkende. I Salangen Statistikken går stadig rett vei når julestemning når han holder vil Jardar ha med seg Gisundkoret det gjelder folketallet i Salangen. konsert i Salangen kirke torsdag med sin dirigent Eva Line Nergård. Ved siste opptelling var det nå 2.195 15.12 kl. 19.00. Jardars juleturné har Et spennende samarbeid som vil gi innbyggere, noe som er ei øking på Årets julerevy siden oppstarten i 2001, utviklet julekonserten en ekstra dimensjon! 16 fra samme periode i or. Spesielt seg til å bli Nord-Norges største Billetter kjøpes ved inngangen. gledelig er det at netto innfl ytting med 10. klasse øker med hele 14 innbyggere. Den tradisjonelle revyen med 10. Dette kan ha sammenheng med at klasse arrangeres i år på onsdag Salangen har satset aktivt på å legge 14. desember. Opprinnelig var den til rette for at folk skal fl ytte hit, sier planlagt på torsdag men fl yttes pga. prosjektleder for tilfl ytterkontoret, kollisjon med julekonserten med Frode Bruvoll. Han mener Jardar på torsdag 15. desember. samarbeidet med det nederlandske selskapet Placement har gitt en positiv eff ekt for Salangen. Det nyopprettede prosjektet med tilfl ytterkontor skal være et sted folk kan henvende seg til hvis de ønsker å fl ytte til Salangen, eller få praktisk hjelp etter at de har fl ytta til Foto: www.jjmusic.no 4 DIGITAL kinoverden Foto: Jøran Glad Berthinussen I høst kunne Salangen kommunale kino stolt vise frem den nye kostet om lag 850.000 kroner og er et spleiselag mellom fi lmbyråene, digitale fi lmfremviseren. Alt det gamle kinoutstyret er tatt ned produsentene, Salangen kommune, samt Film og Kino. Salangen og erstattet med ny fremviser og digitalt lydutstyr. kommune har også tilsatt kinomaskinist i fast stilling, slik at det kan vises fi lm både torsdager og søndager i fremtiden. Kinoen har allerede vist fl ere store pubikumsfi lmer som Knerten SØKER DRIVERE AV KIOSKEN i knipe, Tintin og Smurfene. – Alle fi lmene var meget godt besøkt, Ved alle kinoforestillinger er det å ha noe «å bite i» en del av sier kultursjef Kurt Jan Kvernmo. Ikke rart når det nå er en helt kinoopplevelsen. Kommunen ønsker å sette ut kioskdriften til et annen opplevelse å gå på kino. – Bildet på lerretet står helt i ro og er lag eller en forening som har muligheten til å drive kiosken på skarpt hele tiden. Borte er fi lmruller med smuss, striper og skader. – dugnad, og tjene noen kroner på salget. – Popcornutstyret er til Kvaliteten på digitalt kinobilde er mye bedre og nå vil alle avspillinger disposisjon og interesserte lag og foreninger kan bare ta kontakt av fi lmer alltid ha samme gode kvalitet, sier han. med kulturseksjonen, sier han. LYD OG LERRET Salangen kommune ønsker alle gamle og nye kinogjengere vel møtt Nå er fi lm på 35 mm fi lmruller historie i Salangen. Selve fi lmen til en ny og oppdatert kino, og håper på mange gode kinoopplevelser lastes ned og lagres som digitale fi ler. Lyden er også blitt bedre etter i årene som kommer. – Det er viktig å bruke kinotilbudet aktivt for å at Salangen kommune også har oppgradert lydanlegget slik at det opprettholde tilbudet, avslutter kultursjefen. er tilpasset det digitale lydbildet. I tillegg er det blant annet satt opp nytt lerret og bredbåndstilknytning. Hele det nye anlegget har 5 STORVEIS sportsbutikk Alle sportsentusiaster og andre har stor grunn til å glede seg over det som har skjedd med Sport1 på Sjøvegan. Den populære sportsbutikken har fl yttet og har fått lokaler som er over dobbelt så store som de gamle lokalene. Derom du har behov for sportsutstyr, fritidsklær, fi skeutstyr eller annet utstyr til friluftsliv, har du gode muligheter for å fi nne det du trenger hos Sport1. Med hele 480 kvadratmeter har Salangen nemlig fått en av de største sportsbutikkene i regionen. Brita Sagerup og resten av de ansatte er stolt over å ha en av de største sportsbutikkene i regionen. Foto: Jon Henrik Larsen, Salangen-nyheter.com EN BEDRE BUTIKK – Det er først og fremst blitt mye romsligere og mer oversiktlig i Sjøvegan. Alle disse har et sterkt ønske om at Salangen skal ha butikken, sier daglig leder Brita Sagerup. – Før hadde vi ikke plass en solid sportsbutikk som kan være med på å fremme idrett og til å stille ut alle varene vi hadde, og spesielt vanskelig var det friluftsliv. Og de tar gjerne i et tak også. – Både eierne og de ansatte i med dunjakker og andre varer som tar litt plass, sier hun. I de nye butikken gjorde en kjempejobb da vi fl yttet butikken i løpet av et par lokalene i Huset Mot Havet (der ICA dagligvarer en gang var), blir uker for å være klare til julehandelen, sier Sagerup. det nå plass til å vise fram mange fl ere varer. FLERE UTSTILLINGER LEDENDE VAREMERKER I de nye lokalene blir det plass til fl ere utstillinger og presentasjoner – I Sport1-butikkene er mange av produktene ledende varemerker. av ulike miljø. – Kanskje setter vi opp en lavvo, og på sikt kan – Enten du skal ha langrennsski, løpesko, treningstøy, ny sovepose leverandører komme for å demonstrere ulike produkter. Det hadde eller ellstøvler, bruker vi vår fagkompetanse for at kundene skal vi ikke plass til før, sier en fornøyd Brita Sagerup. Hun kan forresten kunne velge fra de beste leverandørene, sier Sagerup. love ekstra gode åpningstilbud frem til 12. desember. – Men selvsagt blir det gode tilbud etter den datoen også, avslutter hun. ALLE MANN I ARBEID Det er 12 salangsværinger som er inne på eiersida i Sport1 på NY STRØMPE REÅPNINGSTILBUD sikrer oksygen FREM TIL 12. DESEMBER VFDQGLQDYLDQGHVLJQ En helt ny strømpe skal sikre at musklene lettere får tilført oksygen. Veil: 1299; 499; Strømpen heter Cep og sørger for et gradert trykk rundt foten. MOUNTAIN Den har størst trykk rundt ankelen og gradvis mindre høyere KUN HARDWEAR opp på leggmuskelen. Dette fører til bedre blodsirkulasjon, FLUID 26 dermed blir tilførselen av oksygen til musklene også bedre. 999; Sekk XP DUNJAKKE Veil: 499; Elastiske kompresjonstråder er integrert i sokkene.
Load more

Recommended publications
  • Forskningsdagene I Midt-Troms 2014 16
    Forskningsdagene i midt-troms 2014 16. - 28. september Kunsten Vissteå du at ordet «kommunikasjon»dele kommer fra det latinske ordet «communicare», som betyr «å dele»? #tenklittpådet En landsdekkende festival ledet av Norges forskningsråd www.forskningsdagene.no Bærekraftige Berg! Velkommen til Forskningsdagene 2014 Kommunikasjon–kunsten å dele Ny kommunereform? Årets forskningsdager har kommunika- Vi utfordres stadig av ny teknologi og bilder av Midt-Troms. Hva mener unge sjon som tema. Ordet har sin opprinnelse nye kommunikasjonsmåter. Også i år har mennesker at det bør forskes på hos i det latinske ordet communicare, gjøre forskningsdagene tilbud for å oppdatere oss? Det er gledelig at flere av arrange- felles, være delaktig. Rett og slett handler oss i dette feltet, nå om netthandel. mentene i år signaliserer et sterkere det om å dele. Kommunikasjon mellom Kontraster gir ettertanke og perspektiv. samarbeid mellom nærings- og sam- mennesker handler om å dele tanker, Midt-Troms Museum vil gi oss smake- funnsliv i regionen og forskningsmiljøene. stille seg åpen for ny forståelse, nye ideer, biter fra regionens samferdselshistorie. være i en prosess der den enkelte blir på- Både netthandleren og hestekusken står Årets forskningsdager har i seg færre virket og påvirker. fram som viktige aktører for kommuni- arrangement enn tidligere. Det er til- kasjon! siktet. Vi har ønsket et sterkere region- Store ideer har gjerne hentet inspirasjon alt perspektiv. Dermed er det enkelte fra mange verdenshjørner. Inspirasjonen Forskning gir oss ny kunnskap, og den arrangement ganske omfattende, og til vår grunnlov av 1814 kom bl.a. fra kan formidles, deles, på mange måter. det er beregnet på et bredt publikum.
    [Show full text]
  • Stort Arbeid Med Bygdemuseer Og Andre Kulturminnesmerker
    Fylkeskonservator Stort arbeid med bygdemuseer Munch: Viktig at kommunene har sin og andre kulturminnesmerker kulturadministrasjon —To ting er avgjørende for gjelder musearbeidet frem- den museumsvirksomhet som over, ikke minst fordi denne skal drives i fylket framover. virksomhet, og kulturvern Det ene er at de forskjellige generelt, er blitt så sterkt kommuner får sin kulturad- prioritert i den kulturplan som ministrasjon, slik de har for fylket har sluttet opp om. eksempel i Bardu og Målselv. Den andre er at interesserte enkeltpersoner går i brodden —Siden 1975 har museene for arbeidet på lokalt plan. Og hatt en egen finansierings- jeg fornærmer vel neppe noen ordnig, sier fylkeskonserva- når jeg sier at Hans Kristian toren. Selve driftsbudsjettet Eriksen i Tranøy her står som er finansiert gjennom tilskott et forbilde. fra fylkeskommunen, med 75 pst. refusjon fra Staten. Når det gjelder investeringene har Det er fylkeskonservator man støtt på større problemer Jens Storm Munch som sier Utgiftene her er dels blitt dette i en samtale med TF. dekket av primærkommunene Munch er optimistisk når det dels gjennom bidrag fra Nybyggerstua på Eggen - var den den første i Bardu? Norsk Kulturråd. Men her er til å arbeide for andre museer ellers et aktivt arbeid for å det mange som skal tilgodeses i regionen. En fast heldags- bevare andre kulturminner i av et trangt budsjett, og det stilling pr. kommune er urea- bygda, og har sammen med går ofte ut over de små bygde- listisk, men hvis to eller tre fylkeskonservatoren sett på museer. 50 pst. av kultur- kommuner slår seg sammen flere gamle seterstuer i Iselv- rådets midler går dessuten til om en stilling, vil det gå dalen som det kan bli aktuelt å tilskottsordningen for littera- lettere.
    [Show full text]
  • Hand I Hand. Samfunnsanalyse. Byregionen Finnsnes
    Foreløpig samfunnsanalyse By og land – hand i hand Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd 28.02.2015 Ragnvald Storvoll Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd By og land – hand i hand Samfunnsanalyse Ragnvald Storvoll, Marit Alvig Espenes, Kjell-Sverre Myrvoll 01 03 2015 Dyrøyseminarsenteret KF Forord Byregionprogrammet er et program som er igangsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Til sammen 33 norske byregioner er med i programmet. Noen andre byregioner, som Finnsnes med sitt omland, har gjennomført fase I med en helhetlig samfunnsanalyse uten å være tatt opp i programmet. Alle byregionene kan søke opptak for fase II. Tanken bak programmet er at samhandling og samarbeid mellom kommuner som tilhører samme byregion, kan bidra til økt vekstkraft i regionen som helhet. Som en vesentlig del av arbeidet skal det gjennomføres en helhetlig samfunnsanalyse, der regionen selv har bestemt hvilke tema som skal fokuseres. Lenvik kommune med de sju nabokommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy utgjør byregionen Finnsnes og alle kommunene er med i fase I. Regionen utlyste høsten 2014 et prosjekt med tittelen ««Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd». Dyrøyseminarsenteret KF ble valgt som leverandør. Prosjektet er gjennomført fra 01.10.14 frem til 28.02.15. Faglig sett hviler prosjektet på de problemstillinger som var definert av i konkurransegrunnlaget for prosjektet, Dyrøyseminarsenteret KFs tilbud og drøftinger med eier og styringsgruppe underveis. Prosjektleder har vært Ragnvald Storvoll. Senja Næringshage har gjennomført dybdestudier på reiseliv og sjømat, hovedansvarlige henholdsvis Stig Stokkland og Martin Lyngstad. Empiri og funn som er brukt i samfunnsanalysen er hentet fra disse dybdestudiene.
    [Show full text]
  • Hvor Har Ottar Bodd?
    Hvor har Ottar bodd? Av Jens Storm Munch, tidligere fylkeskonservator. På grunn av forskjellige omstendigheter fikk jeg ikke svart på avisinnlegget til Birger Caspersen i Nordlys for 7. januar. Nå ser jeg at diskusjonen er ført videre, denne gang i Troms Folkeblad for 20. januar, der hele førstesiden er viet saken, sammen med et stort bilde med en redselsful1 vikinghjelm med horn. Å få avskaffet disse hornene synes å være en håpløs oppgave, til tross for at alle fagfolk er enig i at slike horn ikke har noen rot i virkeligheten, men skriver seg fra noen romantiske kunstnere på 1800-tallet. Det gledet meg at Birger Caspersen var enig med meg her. Jeg håper at man for fremtiden ikke opptrer med slike hjelmer. Bodde lengst nord. Så var det spørsmålet om hvor Ottar kan ha bodd. Ingen kan benekte at den nålevende person Ottar Lenvik bor i kommunen, ved Finnsnes. Men med vikingehøvdingen Ottar er det en annen sak. Selv om man ikke med full sikkerhet kan si hvor han har bodd, er det likevel mulig å bygge på det vitenskapen og kulturhistoria har funnet ut og dermed utelukke endel steder som synes usannsynlige og peke på andre plasser der forholdene ligger til rette for et høvdingesete. For det første kan vi ta utgangspunkt i det Ottar selv forteller. Han bodde lengst nord av alle nordmenn, sier han. Samtidig forteller han at han var blant de fremste i sitt land. Dermed har vi trolig plassert ham som en høvding i det området som i dag omfattes av Troms fylke. Det er imidlertid lite trolig at han har bodd i utkanten av det bosatte området på denne tiden.
    [Show full text]
  • Årsmelding Profilgruppa 2018
    Årsmelding 2018 _____________________________________________________________________ Besøksadresse: Postadresse: E-post: Hjemmeside: Profilgruppas sekretariat, Kunnskapsparken Finnsnes Postboks 609 [email protected] www.profilgruppa.no Bernhard Lunds vei 4, FINNSNES 9306 FINNSNES 2 3 Innledning Innovasjon og næringsutvikling med samfunnsstrukturer i endring har vært overskriften for Profilåret 2018. Hos oss i Midt-Tromsregionen har året i sannhet vært preget av at kjente strukturer er i endring. Forberedelsene til å slå sammen de fire Senjakommunene har blitt intensivert og mer og mer konkret. Samtidig har regjeringens arbeid med Regionreformen og fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark møtt på kvist. Som ordfører i Tranøy, leder i Fellesnemda for Senja 2020 og styreleder i Profilgruppa, har det vært interessant å følge endringsprosessene fra ulike ståsteder. For Profilgruppa har det vært viktig å rette fokus på det mulighetsrommet som en storregion i nord vil kunne skape for næringslivet. Dette var grunnen til at vi tidlig på året inviterte lederen av regjeringens Ekspertutvalg, samt politikere fra forhandlingsprosessen mellom Troms og Finnmark, til et Profilmøte for å diskutere hvilke nye oppgaver og ansvarsområder som kan legges til de nye regionene. Etter dette har Profilgruppa gjennomført et lite delprosjekt, i samarbeid med Senja 2020 og Midt-Troms Regionråd, for å avdekke potensielle muligheter som regionreformen gir for vår region. Temperatur og vindretning på samarbeidsklima mellom de nordnorske fylkene, var også en medvirkende årsak til at Profilgruppa valgte å dra til Finnmarks største by på studietur i høst. Vi ønsket å finne ut av hva som er Altas ambisjoner i det nye fylket, og om motstanden mot sammenslåing er like stor i næringslivet i Finnmark, som den er hos politikerne.
    [Show full text]
  • Årsmelding Troms Bondelag 2009
    Troms Bondelag Årsmelding 2009 Forslag til årsmøte 16.-17. mars Årsmelding 2009 for Troms Bondelag 1. Leders side! Side 2 Årsmelding 2009 for Troms Bondelag Side 3 Årsmelding 2009 for Troms Bondelag 2. Innholdsfortegnelse 1. Leders side ...................................................................................................................2 2. Innholdsfortegnelse .....................................................................................................4 3. Fylkesstyret i Troms Bondelag ....................................................................................6 4. Utvalg og representanter ..............................................................................................7 4.1 Utvalg i regi av fylkeslaget .................................................................................7 4.2 Representanter ....................................................................................................7 4.3 Valgkomité til årsmøte i Troms Bondelag 2008 ................................................7 4.4 Årsmøteledere .....................................................................................................7 4.5 Utsendinger .........................................................................................................7 4.6 Revisor ................................................................................................................8 4.7 Æresmedlemmer .................................................................................................8 5. Styrets arbeid
    [Show full text]
  • 1 Ordførerne Og Rådmennene I Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv
    Telefon + 47 911 82 304 [email protected] Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr. 979 624 646 www.midt-troms.no Ordførerne og rådmennene i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv Sørreisa, Torsken og Tranøy Ordføreren i Midt-Tromstinget Avisene i regionen og NRK Vår ref.: RR-2013-09-02 Dato: 27.08.2013 Det innkalles til møte i Midt-Troms regionråd Tid: Mandag 2. september kl. 10.00 – 15.00 (Kaffe/te og noe å bite i står klar fra kl. 09.30) Påfølgende fellessamling for AR og RR starter kl. 15.30. Sted: Mefjord brygge, Mefjordvær Følgende saker er til behandling: 31/13 REGIONALT VERTSKAP I MIDT-TROMS 32/13 SAMHANDLINGSREFORM, ØKT FOKUS OG NY ARBEIDSDELING; PSYKISK HELSE OG RUS 33/13 KOMMUNENE OG BREIBANDFYLKET TROMS (BBFT) 34/13 BUDSJETTPROSESSEN 2014 – DE INTERKOMMUNALE ENHETENE (saka sendes ut som eget vedlegg til e-posten) 35/13 Høringsuttalelse - Planprogram for regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2014 – 2025 36/13 ROM FOR KULTUR (ORIENTERING) 37/13 ORDFØRERE SOM AMBASSADØRER FOR FOSTERHJEM 38/13 DIVERSE ORIENTERINGER OG DRØFTINGER 39/13 ÅPEN POST Paul Dahlø Herbjørg Valvåg regionrådets leder daglig leder 1 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 12/13 20.03.13 Regionrådet 17/13 05.04.13 Administrativt råd 29/13 28.08.13 Regionrådet 31/13 02.09.13 REGIONALT VERTSKAP I MIDT-TROMS Vedlegg: Søknad av 8.03.13 til Kommunal- og regionaldepartementet på Bolystmidler Tilsagnsbrev fra KRD av 4.07.13 I forbindelse med regjeringas konferanse i Tromsø FRAMTID I NORD – kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping 27.
    [Show full text]
  • SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -Kunnskapsbasert Forvaltning Av Kystsonen
    SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Troms har rike ressurser i kystsonen. Fra tidenes morgen har befolkningen levd av det man kunne hente i havet. I fremtiden blir den vesentligste verdiskapningen knyttet til kystsonen - både tradisjonelle næringer som fiskeri og "nye" næringer som havbruk, men etterhvert også nye næringer knyttet til opplevelser og kultur. For å realisere verdiskapingspotensialet og sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene, er det nødvendig å øke kunnskapen om hva som befinner seg i havet og hvordan våre aktiviteter påvirker livet i havet. ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 1 av 34 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG 2 HISTORISK BAKGRUNN FRA FASE I TIL OG MED FASE III 3 MÅLREALISERING 4 AREALER, EGNETHET OG BÆREKRAFTIG BIOLOGISK BRUK 5 MARINE GRUNNKART OG BIOLOGISKE UNDERSØKELSER 6 HVA SITTER KOMMUNENE IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT ? 7 HVA SITTER FISKERINÆRINGEN IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT ? 8 HVA SITTER OPPDRETTSNÆRINGEN IGJEN MED ? 8 FORMIDLING 9 OVERSIKT OVER TILGJENGELIG MATERIELL UTARBEIDET AV PROSJEKTET 10 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MATERIALET OG KILDEHENVISNING: 11 PROSJEKTORGANISERING FASE III 11 SLUTTREGNSKAP FOR PROSJEKTET 13 AVVIK, VIKTIGE ERFARINGER OG ANBEFALINGER 14 VURDERING AV BEHOV OG EVENTUELL VIDEREFØRING 16 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 2 av 34 SAMMENDRAG Astafjordprosjektet ble etablert i 2002 med mål om at prosjektområdet skulle bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet, en målsetting som nå er oppnådd! Prosjektets fase III ble sluttført 31.05.2012, og har dekket 12 kommuner i Sør-Troms; Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland. Prosjektet har produsert store mengder informasjon om kystsonen som er gjort tilgjengelig på www.astafjordprosjektet.com .
    [Show full text]
  • Kirkegårdsgudstjenes- Ter Og Klimatre ... Side 4 Konfirmantjubileum I
    Nr. 3/2009 64. årgang Kirkegårdsgudstjenes- ter og klimatre ... side 4 Konfirmantjubileum i Torsken og Berg ... side 6 Bilder fra konfirmasjonen 2009 ... side 8 KIRKEVALGET 2009: Hva slags kirke vil du ha? ... side 12 - 15 Tur til TT på Gjøvik ... side 16 Berg kommunes infotorg Se midtsidene se side 12 - 15 13. og 14. september 2009 Fra Flakstad kirkegård, Flakstadvåg KIRKEVALGET 2009: Menighetsråds- og bispedømmerådsvalg Yttersia - menighetsbladet for Berg og Torsken Adresser og telefoner Nedskjæring og samhold Sokneprest Ingunn Rinde Da jeg i vår kom tilbake etter to ukers ferie, var to 9385 Skaland av skolene våre vedtatt nedlagt. På tross av stort Tlf. bolig: 77 85 81 31 engasjement og inderlig ønske fra lokalbefolknin- gen om å få beholde skolen sin i hvert fall til veien Tlf. kontor: 77 85 91 20 var blitt sikret (Torsken-skaret) og til et alternativt Mobil tlf.: 415 74 532 skoletilbud var på plass (Montessoriskole-planene [email protected] på Skaland), vedtok flertallet i kommunestyrene skole-sammenslåing. For Søndre Torsken/i sokneprestens fravær: seniorprest Oddmund Brundtland Det er tungt når stram økonomi og lave barnetall kontor 77 85 02 01, mbl 415 74 182 betyr at politikerne finner å måtte kutte det som på så mange måter er livsnerven i et lokalsamfunn. Kirkeverge i Berg og Torsken Tomme skolebygninger er et trist skue. Tilskuddet til kommunene tar dessverre ikke med i beregningen 2 Gunnar Torgersen 958 81 160 det et lokalsamfunn taper ved ikke å ha skole å tilby i nærheten. [email protected] Prestekontor Torsken 77 87 30 62 (ons) Bekymringsfullt er også det såre og nedbrytende Prestekontor Berg 77 85 91 22 (tirs) i de personlige historier og følelser det rotes opp i i slike saker.
    [Show full text]
  • Sluttrapport
    RAPPORT HOVEDPROSJEKTET STEDSUAVHENGIGE ARBEIDSPLASSER FASE II (2011) Dyrøyseminarsenteret KF 18.04.2012 Forord Vi har lenge forstått at vi jobber med et viktig tema. Den store interessen fra offentlig og privat arbeidsliv tyder på det. Og vi har lenge skjønt at dette handler om veldig mye mer enn arbeid. Henvendelsene fra fag- og forskningsmiljøer tyder på det. Dette prosjektåret har vi grublet mye på hva som er kjernen i det vi gjør. Stedsuavhengig tankegang – smak på ordet – en måte å lære, arbeide og leve på, der man ikke lar seg begrense av geografi, etablerte rammer eller historikk. En tro på at alle muligheter ligger åpne. I ytterste konsekvens en maktforskyvning. Det stedsuavhengige er demokrati i praksis. De som evner å ta denne krafta med seg inn i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling, kan oppnå veldig mye. Da er vi rimelig nært målet med hele prosjektet. At vi skulle få så god støtte til våre tanker og teorier fra en NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet midt i prosjektperioden, var nesten mer enn vi kunne håpet på. Det ga et godt løft for hele prosjektet, som hele tiden har hatt et stort utviklingstempo. Samtidig som vi tar sats foran siste prosjektperiode, benytter vi sjansen til å sende en hilsen til alle i vårt eget lokalmiljø som på et så fabelaktig vis tar imot alle nye impulser vi sender i deres retning. Fra barnehagen – som nå kurser egne pedagoger i hvordan de skal veilede barna i den virtuelle verden – til skolen, som har investert i eget videostudio der elever og lærere kan møte verden via skjermen.
    [Show full text]
  • Folkebibliotek Som Litteraturhus
    FOLKEBIBLIOTEK SOM LITTERATURHUS Kommunenes ærlige selfie Auditoriet i Kunnskapsparken var stappfullt, 180 personer var til stede da ordføreren i Midt-Troms mandag kveld diskuterte kommunesammenslåing i regionen. Arrangør var Troms Folkeblad og Lenvik bibliotek. De åtte ordførerne i regionen stilte i panelet med innledninger om hvordan de og deres kommuner ser på oppdraget fra Stortinget om å utrede kommunesammenslåing i det som kalles kommunereformen. Samtlige kommuner har starta arbeidet, og alle utreder flere alternativer. Alternativene spenner fra å forbli egen kommune via forskjellige sammenslåinger til en stor Midt-Tromskommune. Kommunene må vise hvem de er og hvem de ønsker å slå seg sammen med. Paul Dahlø fra Sørreisa kalte det for «Kommunenes ærlige selfie» og poengterte at det ikke er et krav fra folkedypet de skal arbeide med. Helene Rognlid, Målselv mente det er bra at kommunene skal vurdere seg sjøl og må løfte blikket ut over eget postnummer. Kommunenes utfordringer er at de siden forrige kommunereform for 50 år sia har fått en rekke nye lovpålagte oppdrag som skal løses – disse skal løses enten kommunen er liten eller stor, i det som omtales som generalistkommuner. Kommunereformen berører både hjerte og følelser, sa Fred Flakstad fra Torsken: Den er prakka på kommunene, og det er usikkerhet rundt inntektssystemet. Ordførerne er opptatt av å høre innbyggernes mening, enten via folkeavstemming, spørreundersøkelser eller høringer. Ingen av kommunene har så langt tatt stilling til hvordan høringene skal foregå. Arne Nysted, Bardu lurte på om hans kommune skulle slå seg sammen med Berg under kommunenavnet: Berg Bardu. Kommuneplanen kunne få navn etter næringsvegene: Forsvar fisken.
    [Show full text]
  • Felles Fjord - Ulik Fremtid? En Komparativ Stedsstudie Av to Tilsynelatende Like Fiskerisamfunn På Vei I Hver Sin Retning
    Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Felles fjord - ulik fremtid? En komparativ stedsstudie av to tilsynelatende like fiskerisamfunn på vei i hver sin retning. — Sissel Tjosaas Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - mai 2014 ii Sammendrag Denne studien tar for seg stedsutvikling for fiskeriavhengige lokalsamfunn i lys av fremtidsutsiktene for de marine næringene i nord. Sammenligningen av Fjordgård og Husøy baserer seg på et relasjonelt og prosessuelt stedssyn, der stedsutvikling skjer på grunnlag av både lokale og globale stedsinteresser, stedsbilder og stedsbruk. Studien bidrar til å utvide stedsforståelsen ved å peke på stedsdynamikken som oppstår ved høsting av fisk som levende naturressurs. Husøy og Fjordgård har mange fellesstrekk men befinnner seg likevel i hver sine utvilklingsbaner. For å finne årsaken til dette anvendes forskning som bidrar med mestringsstrategier, i møte med stedsdynamikk. Studien avdekker at det stedlige fellesskaplige engasjementet blir hemmet som driver for stedsutvikling, dersom det ikke foregår i samspill med fiskebruket. Samspillet viser seg å være avhengig av at eierne av fiskebrukene ser virksomheten som gjensidig avhengig av det stedet det er lokalisert. Samspillet har dårlige kår dersom eierne ser virksomheten uavhengig av stedstilknytningen. Studien avdekker at samspillet mellom flåten, befolkningen og fiskebruket, samt mange og ulike nettverkskoblinger, ser ut til å være nøkkelen stedsutvikling i fiskeriavhengige samfunn. Emneord: stedsutvikling, lokalsamfunn, fiskeri, marine næringer, komparativ stedsstudie, sosio-kulturell stedsanalyse, natur, naturressurser, stedsdynamikk, fleksibilitet, innovasjon, eierskap, eierskapsatferd, nettverk, hushold, fiskebruk, fiskeflåte, Fjordgård, Husøy iii iv Forord Arbeidet med masteroppgaven er over. Det har vært en berikende fase i livet. Takk Ragnar Nilsen, for gode diskusjoner og for kyndig og betryggende veiledning.
    [Show full text]