SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -Kunnskapsbasert Forvaltning Av Kystsonen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Troms har rike ressurser i kystsonen. Fra tidenes morgen har befolkningen levd av det man kunne hente i havet. I fremtiden blir den vesentligste verdiskapningen knyttet til kystsonen - både tradisjonelle næringer som fiskeri og "nye" næringer som havbruk, men etterhvert også nye næringer knyttet til opplevelser og kultur. For å realisere verdiskapingspotensialet og sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene, er det nødvendig å øke kunnskapen om hva som befinner seg i havet og hvordan våre aktiviteter påvirker livet i havet. ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 1 av 34 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG 2 HISTORISK BAKGRUNN FRA FASE I TIL OG MED FASE III 3 MÅLREALISERING 4 AREALER, EGNETHET OG BÆREKRAFTIG BIOLOGISK BRUK 5 MARINE GRUNNKART OG BIOLOGISKE UNDERSØKELSER 6 HVA SITTER KOMMUNENE IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT ? 7 HVA SITTER FISKERINÆRINGEN IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT ? 8 HVA SITTER OPPDRETTSNÆRINGEN IGJEN MED ? 8 FORMIDLING 9 OVERSIKT OVER TILGJENGELIG MATERIELL UTARBEIDET AV PROSJEKTET 10 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MATERIALET OG KILDEHENVISNING: 11 PROSJEKTORGANISERING FASE III 11 SLUTTREGNSKAP FOR PROSJEKTET 13 AVVIK, VIKTIGE ERFARINGER OG ANBEFALINGER 14 VURDERING AV BEHOV OG EVENTUELL VIDEREFØRING 16 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 2 av 34 SAMMENDRAG Astafjordprosjektet ble etablert i 2002 med mål om at prosjektområdet skulle bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet, en målsetting som nå er oppnådd! Prosjektets fase III ble sluttført 31.05.2012, og har dekket 12 kommuner i Sør-Troms; Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland. Prosjektet har produsert store mengder informasjon om kystsonen som er gjort tilgjengelig på www.astafjordprosjektet.com . Hovedleveransen i fase III er komplette marine grunnkart med biotoper i hele prosjektområdet, samt en validert strømmodell som viser strømforhold i 160 m grid i alle dybder. De marine grunnkartene vil danne grunnlaget for en kunnskapsbasert kystsoneplanprosess i kommunene, samt til konsekvensutredning av tiltak på et generelt nivå. Biotopkartet kan brukes til bla. konsekvensutredning av tiltak spesifikt i forhold til sårbare naturtyper. Strømmodellen er kjørt spesielt med tanke på mulig forurensing fra mudring av Harstad Havn, mulig vannkontakt mellom oppdrettslokaliteter (smittepress) for to typer partikler (lakselus og virus) samt beredskapsvurdering ved oljeutslipp fra havarert fartøy. Resultatene er lagt ut på www.modsnord.sinmod.no . Egen sluttrapport fra SINTEF finnes her: http://www.sortroms- regionraad.no/Dok/20120615-Sluttrapport-sTroms-SINTEF.pdf . Evt. videre kontakt om prosjektet: Sør-Troms regionråd www.strr.no [email protected] Tlf: 77 02 60 08 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 3 av 34 HISTORISK BAKGRUNN FRA FASE I TIL OG MED FASE III I fase I og II omfattet Astafjordprosjektet 6 kommuner i Sør-Troms; Dyrøy, Salangen, Ibestad, Lavangen, Gratangen og Skånland. Prosjektet ble navngitt med bakgrunn i det gamle navnet for den fjorden som flest av kommunene grenser mot; Astafjorden. Prosjektet ble initiert av oppdrettsnæringen i regionen sammen med daværende ordfører i Ibestad, Arne Ekman, og administrert av et utviklingsselskap i Salangen, NASA, med prosjektleder Tore Ratkje. Det første møtet var i mai 2002. Da engasjerte man SEA ECO AS med marinbiolog Tone Rasmussen og Kleiva Fiskefarm AS med fiskerikandidat Børge Arvesen som faglige rådgivere og ansvarlige for å utvikle prosjektets faglige profil. Gjennom første fase fikk man på plass et omfattende arbeid med standardisering og koordinering av todimensjonale kystsoneplaner for området. Her var kartansvarlig Gunnar Paulsen, Ibestad kommune en viktig bidragsyter sammen med teknisk sjef i Dyrøy, Inge Bones. Bunntopografien i området ble da kartlagt systematisk i 3D av Rolf Knutsen fra Kleiva Fiskefarm ved bruk av Olex (et norskutviklet system for kartlegging, fiskeriplotting og navigasjon, se ( http://www.olex.no ). Dette var første gangen et større kystområde i Nord-Norge var blitt kartlagt i tre dimensjoner og det var stor interesse for metodikken med å visualisere terrenget under vann. Neste steg i prosessen var å utnytte dette og sy sammen dataene til et system om ga oss reell forståelse for planlegging i henhold til både topografi og bunntyper i områdene (tareskog, leirsletter, korallrev, lier med hardbunn, sandbanker, rullesteinsfjærer etc.). Fase II av Astafjordprosjektet ble overtatt av Ibestad kommune og prosjektleder var ordfører Arne Ekman. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) med seniorgeolog Oddvar Longva og maringeolog Liv Plassen var med som viktige partnere. SEA ECO AS ved Tone Rasmussen var fremdeles faglig ansvarlig for utvikling og oppfølging av det marinbiologiske arbeidet, mens Børge Arvesen og Kleiva Fiskefarm AS var sentral i arbeidet med det praktiske feltarbeidet. Prosjektets fase II fortsatte der fase I hadde sluttet og i 2005, 2006 og 2007 fikk en videreutviklet tilgjengelig kartgrunnlag og foretok flere oppmålinger for å få mer nøyaktig tredimensjonal kartlegging og soneinndeling på reelt topografisk terreng på havbunnen. Dette ble så koblet sammen med det biologiske og oseanografiske undersøkelser av området. Målsettingen med å lage komplette marine grunnkart med klart definert miljøstatus i forhold til vanndirektivet for området, i henhold til dagens miljødokumentasjonskrav, ble gjennomført. Målet var da at prosjektområdet skulle bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet. Derfor ble det lagt stor vekt på interaktivt samarbeidet mellom kommunen og de næringsaktørene som bruker området. Det ble laget temakart for akvakultur, fiskeri og dumpingsplasser (krigsmateriell og skipskirkegårder). Det forvaltningsmessige aspektet ved prosjektet skulle ivareta alle interessene i kystsonen, spesielt med tanke på fiskeri-, havbruk -, turist- og friluftsinteressene. Målet var å fremme en bærekraftig næringsutvikling basert på biologisk bruk av kystsonen i regionen. Dette skulle så kunne brukes videre i for eksempel markedsføring av sjømat fra region. I fase III (2010-2012) ble prosjektet overtatt av Sør-Troms regionråd. Prosjektskisse ble utarbeidet av Tone Rasmussen (SEA ECO) i samarbeid med Børge Arvesen, ordfører i Skånland Svein Berg og ordfører i Ibestad Marit Johansen. Prosjektet ble samfinansiert av Troms Fylkeskommune, NGU, kommunene og oppdrettsaktørene. ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 4 av 34 Ibestad ble vertskommune for prosjektet med ordfører Marit Johansen som prosjektansvarlig. Fiskerikandidat Børge Arvesen ble ansatt som prosjektleder i halv stilling og marinbiolog Tone Rasmussen, som på dette tidspunkt var ansatt i Ibestad kommune, ble leid ut til prosjektet. Tone Rasmussen ble i september 2011 ansatt i full stilling i prosjektet for å ivareta formidlingsdelen og bidra faglig med å ferdigstille prøvetaking og analyser. I fase III ble følgende nye kommuner med; Harstad, Kvæfjord, Bjarkøy, Tranøy, Torsken og Berg. NGU har i denne fasen vært med som en aktiv utviklingspartner og bidro med en betydelig egenandel for å få på plass sedimentkart, miljøundersøkelser (tungmetaller og miljøgifter i sedimentasjonsbassenger i området) samt biotopkart. Fra NGU deltok Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes, Margaret Dolan, Aivo Lepland, Aave Lepland, Henning Jensen, Terje Thorsnes og Reidulv Bøe. På FF ”Seisma” deltok John Anders Dahl, Eilif Danielsen og Oddbjørn Totland. Prosjektet engasjerte også to traineer, Helena Kling Michelsen og Marianne Iversen (nyutdannede biologer fra Universitetet i Tromsø) for å gjennomføre analyser. 221 videolinjer ble analysert i prosjektet og dannet sammen med bunnprøver fra 81 stasjoner grunnlaget for å iverksette et pilotprosjekt på kystnær biotopmodellering (se www.havmiljo.no ). Biotopkartet vil bli tilgjengelig i løpet av juni 2012. Fase III dekket hele Solbergfjorden, Vågsfjordbassenget, Grytøy, Bjarkøy, Kvæfjorden og Ytre Senja, noe som ga grunnlag for en helhetlig strømmodell. Strømmodellering av området var så interessant for oppdrettsaktørene at de ble med. Målsettingen til næringen var å få indikasjoner på vannkontakt og dermed sannsynlighet for smitte mellom lokalitetene i regionen. Prosjektet tok mål av seg å sikre en aktiv bruk av dataene ved å gjøre dem tilgjengelig for alle kommunene gjennom filer som kunne legges inn i egne kartverktøy. I alle prosjektperiodene har Troms Fylkeskommune bidratt med hoveddelen av finansieringen. Andre finansieringskilder har vært NGU, deltagerkommunene og oppdrettsaktørene. SEA ECO AS og Kleiva Fiskefarm AS i tillegg bidratt med timer, utstyr og kompetanse. MÅLREALISERING Prosjektets hovedmål har vært at Troms sør for Malangen skulle være den best dokumenterte kystsonen i Norge. På avsluttende presentasjon i Harstad 15.05.2012 uttalte Oddvar Longva fra NGU at dette målet nå er nådd! Astafjordprosjektet ble i sin tid initiert av havbruksnæringen og kommunene for å bedre kunnskap på lokalt plan for å sikre at man blir hørt i spørsmål om reguleringer og forvaltning av kystsonen. Prosjektet har fokusert på brukerrettet kunnskapsoppbygging og deling av kunnskap, og gjennom dette gi gode rammebetingelser for videreutvikling av kystsonen i regionen. De næringsmessige mål har vært å styrke den generelle konkurransekraften, ikke enkeltbedrifter. Dette mener vi at prosjektet har oppnådd. I perioden siden prosjektet startet har det skjedd en rekke endringer i lovverket og forskriftene.