DOCSLIB.ORG

Varm Og Imøtekommende Julestemning Hanne Krogh Satte Julestemningen Da Hun Åpnet Sin Juleturné I Salangen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Varm Og Imøtekommende Julestemning Hanne Krogh Satte Julestemningen Da Hun Åpnet Sin Juleturné I Salangen Nr. 3 – desember 2007 Salangen Næringsforening 21. årgang Varm og imøtekommende julestemning Hanne Krogh satte julestemningen da hun åpnet sin juleturné i Salangen. Varme og imøtekommende mennesker er en av årsakene til at hun er blitt så glad i Salangen, sier hun. Salangen Næringsforening kvitterer med å pynte sentrum med en “lys-allé” – som en god velkomst til bygda vår. Side 8-9 og 14 Har bygd ut for 11 millioner Mer Millionfisk Tilbake på Sjøvegan Idrettsheia er bygd ut for 11 millioner kroner de siste Millionfisken 2008 planlegges og til neste år Jensen Elektriske er igjen på plass på Sjøvegan, nå med årene. Det er unikt for en fotballklubb som Salangen IF. håper arrangørene at vinnerfisken blir tatt. elektrokjeden Euronics i ryggen. Side 11 Side 7 Side 13 ❄2 Nr 3 – des. 2007 Leder Sitter på Medbyholmen og skuer utover fjorden. Euronics Jensen Elektriske har allerede åpnet sine Sola er i ferd med å gå i dvale, noe som varsler om dører i tide for julehandel. Rema 1000 håper å at ei travel førjulstid er i gang. Tankene vandrer være klar til åpning rundt påsketider og med Egil inn i det nye året, som jo er rett rundt hjørnet og Lynums planer om å gi Strandsenteret et overbygg, sommerens Millionfisk; ja, fjorden vil da atter en tja, det blir jo rene Shoppingsenteret!! gang være full av liv og røre, fiskesnører, båter og masse folk som spent drar opp fisk – “kunne den Med all nybygg og renovasjon, så får hele Sjøvegan neste være merket 1 million, mon tro?” Vel, etter et enormt løft som gir en helhet i arkitekturen og vil det flotte overskuddet fra i år, så er det virkelig etter hvert bli et meget pent senter i vår kommune. moro å gå i gang med neste års arrangement. Et Gleder meg til å fortsette med forskjønningen; helt årsverk blei nedlagt i dugnadstimer under planting av trær og blomster, så ikke glem vårt årets Millionfisk og “Sommer i Salangen” og flere 1000 Roser-prosjekt – alle donasjoner er meget lag og foreninger får nesten 100 000 kr på deling. velkommen – det vil tross alt være til glede for oss Flotte saker! alle som bor her og de som besøker. til noen fridager med god mat, mjød og samvær Flott er det også at vi får pol i bygda, men det Når jeg nå er inne på forskjønning så vil jeg nevne med familie og venner. kommer ikke på plass før ved påsketider – blir nok noe som jeg savner her i Salangen og det er uten- noen turer til Bardu i mellomtiden.... dørs kunst i form av skulpturer. Jeg håper å få i Så gjenstår det bare for meg å ønske alle og gang en diskusjon om “hvor, hva og hvem”. Dette enhver ei fredelig Jul og et nytt mulighetens År! Dette året har vært fylt med aktivitet her i vår fine kunne omfatte skulptur skapt av skoleelever, lokale kommune, og i det kommende året er det Coop- kunstnere kanskje; uansett, mulighetene er mange. Merry X-mas & Happy New Year Prix som går i gang med oppussing og utvidelse av butikken. Felleskjøpet følger tett på med sine Men det får vente til neste år for de fleste har det Hilsener fra Mary-Anne Winstanley planer av nye butikklokaler. altfor travelt nå før jul og jeg ser i hvert fall fram Leder i Salangen Næringsforening Medlemsbedrifter i Salangen Næringsforening: Aktiv IT – Ronald Andersen Huset Mot Havet AS SaLG Produkter AS Anitas Blomster & Begr.byrå Juliette Sjøvegan Byggevare Arena Elvenes AS KLEO AS Sjøvegan Lavpris AS AS Indlandet Automobilverksted Løkse Maskin AS Sjøvegan Maskin & Transport AS B. Sekretærservice Maxi-Miljø AS Sjøveganhytta AS Bamboo Mazhars Grillbar & Catering Sjøveien Apotek Bendiktsen & Aasen AS Møbelpaviljongen AS Sparebank 1 N-Norge BenAas Eiendom AS Nasa Salangen AS SPORT 1 BAA Eiendom AS Perpetuum Spes.avfall AS Steinsund Jens-Viktor Drecker Optikk Plan Evo AS Sundstrøms Økonomi & Regnskap Elvelund Camping PRIX COOP Sør-Troms VVS Felleskjøpet PRIX Kafé Tele Connect AS FREMOVER PåLag AS Torsteins Dagligvarer Garsnes Camping/Brygge Salaks AS Troms Folkeblad HaRo interiør AS Salangen Drosjesentral Åsbakk Elektro AS Snadder desember 2007 Utgiver: Redaksjonsgruppe: Opplag: 6.500 eksemplarer Salangen Næringsforening Mary-Anne Winstanley Annonseproduksjon: Ansvarlig redaktør: Bodil Markussen Salangen Næringsforening Mary-Anne Winstanley Lars Kai Nordmo Distribusjon: Salangen, Lavangen, Gratangen, Redaksjonelt innhold: Nordnorsk Kommunikasjon AS Ibestad, Dyrøy, Bardu. Nordnorsk Kommunikasjon AS Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Til bedrifter: Målselv, Lenvik, Sørreisa. Tekst: Inger-Gunn Sande Layout og sideproduksjon: Til utflytta salangsværinger. & Bjørn Erik Jansen Lundblad Media AS, Tromsø SmåSnadder Nr 3 – des. 2007 ❄3 Foto: Jon-Henrik Larsen Faste kunder – ny salong Trine Seppola er fornøyd med sin nye Salong Kreativ på Sjøvegan. I syv år har finnmarksjenta drevet med frisørsalong på Sjøvegan. Nå har hun flyttet inn i store og nyoppussede lokaler i Maxi-bygget. – Her har jeg fått bygge salongen etter min egen stil, sier hun. - Alt utstyr som er her er helt nytt, smiler en fornøyd og glad eier av frisørsalongen. Foto: Jon-Henrik Larsen Stor interesse for Trim og Helse Årsfest i Seljeskogen Astafjord Trim og Helse åpnet dørene i oktober Den 29.desember arrangeres det årsfest i Seljeskogen. Hele bygda samles for å markere slutten på og etterspørselen på tilbudene til senteret året. Det blir matservering med god dansemusikk. Showmaker Jon Henrik Larsen spiller. – Dette er noe er stor. – Vi merker at folk er fornøyd med som vi ser frem til løpet av året. Det er viktig å kunne møtes og prate og ha det sosialt, sier medlem av tjenestene, forteller daglig leder Miriam Jensen arrangementskomiteen Nicolay Nordmo. Bekkeli. Siden senteret åpnet har de fått rundt 180 faste medlemmer. – Vi har vært nødt til å Julerevy Romjulstreff øke antall deltakere på spinning, aerobic og 20. desember er det klart for julerevy ved Det har etter hvert blitt en tradisjon at utflytta sirkeltrening, sier Jensen Bekkeli. Nå jobbes Salangen skole. Gunnar Sæbø har ansvaret for ungdommer fra Salangen møtes på romjulstreff. det med å få i gang en mor-barn gruppe samt årets forestilling, og alle er hjertelig velkomne. Interesserte bes møte festkledd og i godt humør seniortrim. Senteret holder til i Maxi-Varehuset Revyen spilles på Kulturhuset. på Kulturhuset onsdag 26. desember. på Sjøvegan. ❄4 Nr 3 – des. 2007 Entusiastisk Tromsømann bak “artig-prosjekt”: Sjarmert av skjærgården i Salangen Kan det industrielle landemerket – den gamle kvartssiloen – på Sjøvegan gjenoppstå som vokst opp ved havet har lyst på en snarvei til sjø- nye attraktive fritidsboliger? Tromsø-investoren Knut Wilhelmsen drømmer om det: opplevelsen. Det kan også være folk fra Harstad – Skjærgården i Salangen er unik og uberørt. Jeg ønsker å lage fritidsleiligheter for folk og Narvik som har tilknytning til Sjøvegan og som som er glad i havet, utbryter han entusiastisk. bruker å være her om sommeren. Kanskje er de allerede i elva og fisker og kan tenke seg mer, tror Wilhelmsen. Selv har han hytte ved havet i Karlsøy Knut Wilhelmsen eier eiendomsselskapet Berners AS kan gå i land på holmene, her er bålplasser og gode kommune, og mener bestemt at det ikke bare er sammen med broren Gunnar i Tromsø. Han er også greier, slår han fast. vintersport som gjelder når folk vil ha seg hytte. direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. Det var nærmest tilfeldig at Knut Wilhelmsen be- Gjennom sitt sportslige engasjement, har han stemte seg for å kjøpe siloene: fulgt med både på bygging av kunstgressbane – Siden jeg er en del på Sjøvegan, har jeg jo sett at Artig-prosjekt Planene for hvordan kvarts-siloene blir seende og idretts hall i Salangen, og har fått sterkere de står der og forfaller. Jeg vil gjerne gjøre siloene ut i framtida, er fortsatt på skisseblokka. Men tilknytning til bygda. om til “skjærgårdshytter”, fritidsleiligheter for Tromsømannen ser for seg om lag 10 leiligheter i folk som er glad i havet. Wilhelmsen ser for seg silo-komplekset. Unik og uberørt både båtplasser og naust ved de maritimt rettede Han forteller at han allerede for 10–15 år siden leilighetene – og svært kort vei ut i skjærgården. – Dette er mer et artig-prosjekt enn et økonomisk ble oppmerksom på den unike skjærgården i prosjekt. Dessuten har jeg sansen for at Salangen vil Salangen: Hytte er ikke bare vinter bevare sitt industrilandemerke, det er jo snakk om – Kommunen var faktisk så forutseende at de fred- – Hvem tror du er interessert i å kjøpe disse et kulturminne, understreker Knut Wilhelmsen. Og et hele skjærgården for 100 år siden. Den er helt “skjærgårdshyttene”? krysser fingrene for at drømmen hans blir virkelig. unik – uberørt! – og alt er også tilrettelagt for at vi – Jeg tror at forsvarsfolk i Indre Troms som er Knut Wilhelmsen forelsket seg i den flotte skjærgården og de gamle kvartssiloene på Sjøvegan Foto: Nordnorsk Kommunikasjon/JHL Nr 3 – des. 2007 ❄5 Ekteparet Kari Rognsaa og John H. Hansen driver selskapet HaRo Foto: Jon-Henrik Larsen Planlegger, utvikler og monterer HaRo interiør AS startet med en drøm om å flytte tilbake til Sjøvegan og skape sine egne ingeniørutdanningen i Oslo, noe som gjorde at arbeidsplasser. Ekteparet Kari Rognsaa og John H. Hansen har samme privatadresse, driver paret ble værende mange år i hovedstaden. Da det firmaet sammen, og nå er målet å finne et felles prosjekt hvor kreativiteten kan blomstre. dukket opp en mulighet for å jobbe med montering av vegger og tak, var det fort gjort å bestemme seg for å flytte hjem. Svoger Arnold Kristoffersen Firmaet ble formelt etablert i januar 2006 etter at med sine egne prosjekt, men dukker det opp noe var viktig i oppstarten og fortsatt har John mange de slo sammen de to enkeltmannsforetakene de spennende er de klare til å gå i gang.
Load more

Recommended publications
  • Forskningsdagene I Midt-Troms 2014 16
    Forskningsdagene i midt-troms 2014 16. - 28. september Kunsten Vissteå du at ordet «kommunikasjon»dele kommer fra det latinske ordet «communicare», som betyr «å dele»? #tenklittpådet En landsdekkende festival ledet av Norges forskningsråd www.forskningsdagene.no Bærekraftige Berg! Velkommen til Forskningsdagene 2014 Kommunikasjon–kunsten å dele Ny kommunereform? Årets forskningsdager har kommunika- Vi utfordres stadig av ny teknologi og bilder av Midt-Troms. Hva mener unge sjon som tema. Ordet har sin opprinnelse nye kommunikasjonsmåter. Også i år har mennesker at det bør forskes på hos i det latinske ordet communicare, gjøre forskningsdagene tilbud for å oppdatere oss? Det er gledelig at flere av arrange- felles, være delaktig. Rett og slett handler oss i dette feltet, nå om netthandel. mentene i år signaliserer et sterkere det om å dele. Kommunikasjon mellom Kontraster gir ettertanke og perspektiv. samarbeid mellom nærings- og sam- mennesker handler om å dele tanker, Midt-Troms Museum vil gi oss smake- funnsliv i regionen og forskningsmiljøene. stille seg åpen for ny forståelse, nye ideer, biter fra regionens samferdselshistorie. være i en prosess der den enkelte blir på- Både netthandleren og hestekusken står Årets forskningsdager har i seg færre virket og påvirker. fram som viktige aktører for kommuni- arrangement enn tidligere. Det er til- kasjon! siktet. Vi har ønsket et sterkere region- Store ideer har gjerne hentet inspirasjon alt perspektiv. Dermed er det enkelte fra mange verdenshjørner. Inspirasjonen Forskning gir oss ny kunnskap, og den arrangement ganske omfattende, og til vår grunnlov av 1814 kom bl.a. fra kan formidles, deles, på mange måter. det er beregnet på et bredt publikum.
    [Show full text]
  • Stort Arbeid Med Bygdemuseer Og Andre Kulturminnesmerker
    Fylkeskonservator Stort arbeid med bygdemuseer Munch: Viktig at kommunene har sin og andre kulturminnesmerker kulturadministrasjon —To ting er avgjørende for gjelder musearbeidet frem- den museumsvirksomhet som over, ikke minst fordi denne skal drives i fylket framover. virksomhet, og kulturvern Det ene er at de forskjellige generelt, er blitt så sterkt kommuner får sin kulturad- prioritert i den kulturplan som ministrasjon, slik de har for fylket har sluttet opp om. eksempel i Bardu og Målselv. Den andre er at interesserte enkeltpersoner går i brodden —Siden 1975 har museene for arbeidet på lokalt plan. Og hatt en egen finansierings- jeg fornærmer vel neppe noen ordnig, sier fylkeskonserva- når jeg sier at Hans Kristian toren. Selve driftsbudsjettet Eriksen i Tranøy her står som er finansiert gjennom tilskott et forbilde. fra fylkeskommunen, med 75 pst. refusjon fra Staten. Når det gjelder investeringene har Det er fylkeskonservator man støtt på større problemer Jens Storm Munch som sier Utgiftene her er dels blitt dette i en samtale med TF. dekket av primærkommunene Munch er optimistisk når det dels gjennom bidrag fra Nybyggerstua på Eggen - var den den første i Bardu? Norsk Kulturråd. Men her er til å arbeide for andre museer ellers et aktivt arbeid for å det mange som skal tilgodeses i regionen. En fast heldags- bevare andre kulturminner i av et trangt budsjett, og det stilling pr. kommune er urea- bygda, og har sammen med går ofte ut over de små bygde- listisk, men hvis to eller tre fylkeskonservatoren sett på museer. 50 pst. av kultur- kommuner slår seg sammen flere gamle seterstuer i Iselv- rådets midler går dessuten til om en stilling, vil det gå dalen som det kan bli aktuelt å tilskottsordningen for littera- lettere.
    [Show full text]
  • Hand I Hand. Samfunnsanalyse. Byregionen Finnsnes
    Foreløpig samfunnsanalyse By og land – hand i hand Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd 28.02.2015 Ragnvald Storvoll Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd By og land – hand i hand Samfunnsanalyse Ragnvald Storvoll, Marit Alvig Espenes, Kjell-Sverre Myrvoll 01 03 2015 Dyrøyseminarsenteret KF Forord Byregionprogrammet er et program som er igangsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Til sammen 33 norske byregioner er med i programmet. Noen andre byregioner, som Finnsnes med sitt omland, har gjennomført fase I med en helhetlig samfunnsanalyse uten å være tatt opp i programmet. Alle byregionene kan søke opptak for fase II. Tanken bak programmet er at samhandling og samarbeid mellom kommuner som tilhører samme byregion, kan bidra til økt vekstkraft i regionen som helhet. Som en vesentlig del av arbeidet skal det gjennomføres en helhetlig samfunnsanalyse, der regionen selv har bestemt hvilke tema som skal fokuseres. Lenvik kommune med de sju nabokommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy utgjør byregionen Finnsnes og alle kommunene er med i fase I. Regionen utlyste høsten 2014 et prosjekt med tittelen ««Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd». Dyrøyseminarsenteret KF ble valgt som leverandør. Prosjektet er gjennomført fra 01.10.14 frem til 28.02.15. Faglig sett hviler prosjektet på de problemstillinger som var definert av i konkurransegrunnlaget for prosjektet, Dyrøyseminarsenteret KFs tilbud og drøftinger med eier og styringsgruppe underveis. Prosjektleder har vært Ragnvald Storvoll. Senja Næringshage har gjennomført dybdestudier på reiseliv og sjømat, hovedansvarlige henholdsvis Stig Stokkland og Martin Lyngstad. Empiri og funn som er brukt i samfunnsanalysen er hentet fra disse dybdestudiene.
    [Show full text]
  • Hvor Har Ottar Bodd?
    Hvor har Ottar bodd? Av Jens Storm Munch, tidligere fylkeskonservator. På grunn av forskjellige omstendigheter fikk jeg ikke svart på avisinnlegget til Birger Caspersen i Nordlys for 7. januar. Nå ser jeg at diskusjonen er ført videre, denne gang i Troms Folkeblad for 20. januar, der hele førstesiden er viet saken, sammen med et stort bilde med en redselsful1 vikinghjelm med horn. Å få avskaffet disse hornene synes å være en håpløs oppgave, til tross for at alle fagfolk er enig i at slike horn ikke har noen rot i virkeligheten, men skriver seg fra noen romantiske kunstnere på 1800-tallet. Det gledet meg at Birger Caspersen var enig med meg her. Jeg håper at man for fremtiden ikke opptrer med slike hjelmer. Bodde lengst nord. Så var det spørsmålet om hvor Ottar kan ha bodd. Ingen kan benekte at den nålevende person Ottar Lenvik bor i kommunen, ved Finnsnes. Men med vikingehøvdingen Ottar er det en annen sak. Selv om man ikke med full sikkerhet kan si hvor han har bodd, er det likevel mulig å bygge på det vitenskapen og kulturhistoria har funnet ut og dermed utelukke endel steder som synes usannsynlige og peke på andre plasser der forholdene ligger til rette for et høvdingesete. For det første kan vi ta utgangspunkt i det Ottar selv forteller. Han bodde lengst nord av alle nordmenn, sier han. Samtidig forteller han at han var blant de fremste i sitt land. Dermed har vi trolig plassert ham som en høvding i det området som i dag omfattes av Troms fylke. Det er imidlertid lite trolig at han har bodd i utkanten av det bosatte området på denne tiden.
    [Show full text]
  • Årsmelding Profilgruppa 2018
    Årsmelding 2018 _____________________________________________________________________ Besøksadresse: Postadresse: E-post: Hjemmeside: Profilgruppas sekretariat, Kunnskapsparken Finnsnes Postboks 609 [email protected] www.profilgruppa.no Bernhard Lunds vei 4, FINNSNES 9306 FINNSNES 2 3 Innledning Innovasjon og næringsutvikling med samfunnsstrukturer i endring har vært overskriften for Profilåret 2018. Hos oss i Midt-Tromsregionen har året i sannhet vært preget av at kjente strukturer er i endring. Forberedelsene til å slå sammen de fire Senjakommunene har blitt intensivert og mer og mer konkret. Samtidig har regjeringens arbeid med Regionreformen og fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark møtt på kvist. Som ordfører i Tranøy, leder i Fellesnemda for Senja 2020 og styreleder i Profilgruppa, har det vært interessant å følge endringsprosessene fra ulike ståsteder. For Profilgruppa har det vært viktig å rette fokus på det mulighetsrommet som en storregion i nord vil kunne skape for næringslivet. Dette var grunnen til at vi tidlig på året inviterte lederen av regjeringens Ekspertutvalg, samt politikere fra forhandlingsprosessen mellom Troms og Finnmark, til et Profilmøte for å diskutere hvilke nye oppgaver og ansvarsområder som kan legges til de nye regionene. Etter dette har Profilgruppa gjennomført et lite delprosjekt, i samarbeid med Senja 2020 og Midt-Troms Regionråd, for å avdekke potensielle muligheter som regionreformen gir for vår region. Temperatur og vindretning på samarbeidsklima mellom de nordnorske fylkene, var også en medvirkende årsak til at Profilgruppa valgte å dra til Finnmarks største by på studietur i høst. Vi ønsket å finne ut av hva som er Altas ambisjoner i det nye fylket, og om motstanden mot sammenslåing er like stor i næringslivet i Finnmark, som den er hos politikerne.
    [Show full text]
  • Årsmelding Troms Bondelag 2009
    Troms Bondelag Årsmelding 2009 Forslag til årsmøte 16.-17. mars Årsmelding 2009 for Troms Bondelag 1. Leders side! Side 2 Årsmelding 2009 for Troms Bondelag Side 3 Årsmelding 2009 for Troms Bondelag 2. Innholdsfortegnelse 1. Leders side ...................................................................................................................2 2. Innholdsfortegnelse .....................................................................................................4 3. Fylkesstyret i Troms Bondelag ....................................................................................6 4. Utvalg og representanter ..............................................................................................7 4.1 Utvalg i regi av fylkeslaget .................................................................................7 4.2 Representanter ....................................................................................................7 4.3 Valgkomité til årsmøte i Troms Bondelag 2008 ................................................7 4.4 Årsmøteledere .....................................................................................................7 4.5 Utsendinger .........................................................................................................7 4.6 Revisor ................................................................................................................8 4.7 Æresmedlemmer .................................................................................................8 5. Styrets arbeid
    [Show full text]
  • 1 Ordførerne Og Rådmennene I Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv
    Telefon + 47 911 82 304 [email protected] Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr. 979 624 646 www.midt-troms.no Ordførerne og rådmennene i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv Sørreisa, Torsken og Tranøy Ordføreren i Midt-Tromstinget Avisene i regionen og NRK Vår ref.: RR-2013-09-02 Dato: 27.08.2013 Det innkalles til møte i Midt-Troms regionråd Tid: Mandag 2. september kl. 10.00 – 15.00 (Kaffe/te og noe å bite i står klar fra kl. 09.30) Påfølgende fellessamling for AR og RR starter kl. 15.30. Sted: Mefjord brygge, Mefjordvær Følgende saker er til behandling: 31/13 REGIONALT VERTSKAP I MIDT-TROMS 32/13 SAMHANDLINGSREFORM, ØKT FOKUS OG NY ARBEIDSDELING; PSYKISK HELSE OG RUS 33/13 KOMMUNENE OG BREIBANDFYLKET TROMS (BBFT) 34/13 BUDSJETTPROSESSEN 2014 – DE INTERKOMMUNALE ENHETENE (saka sendes ut som eget vedlegg til e-posten) 35/13 Høringsuttalelse - Planprogram for regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2014 – 2025 36/13 ROM FOR KULTUR (ORIENTERING) 37/13 ORDFØRERE SOM AMBASSADØRER FOR FOSTERHJEM 38/13 DIVERSE ORIENTERINGER OG DRØFTINGER 39/13 ÅPEN POST Paul Dahlø Herbjørg Valvåg regionrådets leder daglig leder 1 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 12/13 20.03.13 Regionrådet 17/13 05.04.13 Administrativt råd 29/13 28.08.13 Regionrådet 31/13 02.09.13 REGIONALT VERTSKAP I MIDT-TROMS Vedlegg: Søknad av 8.03.13 til Kommunal- og regionaldepartementet på Bolystmidler Tilsagnsbrev fra KRD av 4.07.13 I forbindelse med regjeringas konferanse i Tromsø FRAMTID I NORD – kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping 27.
    [Show full text]
  • SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -Kunnskapsbasert Forvaltning Av Kystsonen
    SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Troms har rike ressurser i kystsonen. Fra tidenes morgen har befolkningen levd av det man kunne hente i havet. I fremtiden blir den vesentligste verdiskapningen knyttet til kystsonen - både tradisjonelle næringer som fiskeri og "nye" næringer som havbruk, men etterhvert også nye næringer knyttet til opplevelser og kultur. For å realisere verdiskapingspotensialet og sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene, er det nødvendig å øke kunnskapen om hva som befinner seg i havet og hvordan våre aktiviteter påvirker livet i havet. ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 1 av 34 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG 2 HISTORISK BAKGRUNN FRA FASE I TIL OG MED FASE III 3 MÅLREALISERING 4 AREALER, EGNETHET OG BÆREKRAFTIG BIOLOGISK BRUK 5 MARINE GRUNNKART OG BIOLOGISKE UNDERSØKELSER 6 HVA SITTER KOMMUNENE IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT ? 7 HVA SITTER FISKERINÆRINGEN IGJEN MED ETTER ENDT PROSJEKT ? 8 HVA SITTER OPPDRETTSNÆRINGEN IGJEN MED ? 8 FORMIDLING 9 OVERSIKT OVER TILGJENGELIG MATERIELL UTARBEIDET AV PROSJEKTET 10 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MATERIALET OG KILDEHENVISNING: 11 PROSJEKTORGANISERING FASE III 11 SLUTTREGNSKAP FOR PROSJEKTET 13 AVVIK, VIKTIGE ERFARINGER OG ANBEFALINGER 14 VURDERING AV BEHOV OG EVENTUELL VIDEREFØRING 16 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III – SLUTTRAPPORT Side 2 av 34 SAMMENDRAG Astafjordprosjektet ble etablert i 2002 med mål om at prosjektområdet skulle bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet, en målsetting som nå er oppnådd! Prosjektets fase III ble sluttført 31.05.2012, og har dekket 12 kommuner i Sør-Troms; Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland. Prosjektet har produsert store mengder informasjon om kystsonen som er gjort tilgjengelig på www.astafjordprosjektet.com .
    [Show full text]
  • Kirkegårdsgudstjenes- Ter Og Klimatre ... Side 4 Konfirmantjubileum I
    Nr. 3/2009 64. årgang Kirkegårdsgudstjenes- ter og klimatre ... side 4 Konfirmantjubileum i Torsken og Berg ... side 6 Bilder fra konfirmasjonen 2009 ... side 8 KIRKEVALGET 2009: Hva slags kirke vil du ha? ... side 12 - 15 Tur til TT på Gjøvik ... side 16 Berg kommunes infotorg Se midtsidene se side 12 - 15 13. og 14. september 2009 Fra Flakstad kirkegård, Flakstadvåg KIRKEVALGET 2009: Menighetsråds- og bispedømmerådsvalg Yttersia - menighetsbladet for Berg og Torsken Adresser og telefoner Nedskjæring og samhold Sokneprest Ingunn Rinde Da jeg i vår kom tilbake etter to ukers ferie, var to 9385 Skaland av skolene våre vedtatt nedlagt. På tross av stort Tlf. bolig: 77 85 81 31 engasjement og inderlig ønske fra lokalbefolknin- gen om å få beholde skolen sin i hvert fall til veien Tlf. kontor: 77 85 91 20 var blitt sikret (Torsken-skaret) og til et alternativt Mobil tlf.: 415 74 532 skoletilbud var på plass (Montessoriskole-planene [email protected] på Skaland), vedtok flertallet i kommunestyrene skole-sammenslåing. For Søndre Torsken/i sokneprestens fravær: seniorprest Oddmund Brundtland Det er tungt når stram økonomi og lave barnetall kontor 77 85 02 01, mbl 415 74 182 betyr at politikerne finner å måtte kutte det som på så mange måter er livsnerven i et lokalsamfunn. Kirkeverge i Berg og Torsken Tomme skolebygninger er et trist skue. Tilskuddet til kommunene tar dessverre ikke med i beregningen 2 Gunnar Torgersen 958 81 160 det et lokalsamfunn taper ved ikke å ha skole å tilby i nærheten. [email protected] Prestekontor Torsken 77 87 30 62 (ons) Bekymringsfullt er også det såre og nedbrytende Prestekontor Berg 77 85 91 22 (tirs) i de personlige historier og følelser det rotes opp i i slike saker.
    [Show full text]
  • Sluttrapport
    RAPPORT HOVEDPROSJEKTET STEDSUAVHENGIGE ARBEIDSPLASSER FASE II (2011) Dyrøyseminarsenteret KF 18.04.2012 Forord Vi har lenge forstått at vi jobber med et viktig tema. Den store interessen fra offentlig og privat arbeidsliv tyder på det. Og vi har lenge skjønt at dette handler om veldig mye mer enn arbeid. Henvendelsene fra fag- og forskningsmiljøer tyder på det. Dette prosjektåret har vi grublet mye på hva som er kjernen i det vi gjør. Stedsuavhengig tankegang – smak på ordet – en måte å lære, arbeide og leve på, der man ikke lar seg begrense av geografi, etablerte rammer eller historikk. En tro på at alle muligheter ligger åpne. I ytterste konsekvens en maktforskyvning. Det stedsuavhengige er demokrati i praksis. De som evner å ta denne krafta med seg inn i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling, kan oppnå veldig mye. Da er vi rimelig nært målet med hele prosjektet. At vi skulle få så god støtte til våre tanker og teorier fra en NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet midt i prosjektperioden, var nesten mer enn vi kunne håpet på. Det ga et godt løft for hele prosjektet, som hele tiden har hatt et stort utviklingstempo. Samtidig som vi tar sats foran siste prosjektperiode, benytter vi sjansen til å sende en hilsen til alle i vårt eget lokalmiljø som på et så fabelaktig vis tar imot alle nye impulser vi sender i deres retning. Fra barnehagen – som nå kurser egne pedagoger i hvordan de skal veilede barna i den virtuelle verden – til skolen, som har investert i eget videostudio der elever og lærere kan møte verden via skjermen.
    [Show full text]
  • Folkebibliotek Som Litteraturhus
    FOLKEBIBLIOTEK SOM LITTERATURHUS Kommunenes ærlige selfie Auditoriet i Kunnskapsparken var stappfullt, 180 personer var til stede da ordføreren i Midt-Troms mandag kveld diskuterte kommunesammenslåing i regionen. Arrangør var Troms Folkeblad og Lenvik bibliotek. De åtte ordførerne i regionen stilte i panelet med innledninger om hvordan de og deres kommuner ser på oppdraget fra Stortinget om å utrede kommunesammenslåing i det som kalles kommunereformen. Samtlige kommuner har starta arbeidet, og alle utreder flere alternativer. Alternativene spenner fra å forbli egen kommune via forskjellige sammenslåinger til en stor Midt-Tromskommune. Kommunene må vise hvem de er og hvem de ønsker å slå seg sammen med. Paul Dahlø fra Sørreisa kalte det for «Kommunenes ærlige selfie» og poengterte at det ikke er et krav fra folkedypet de skal arbeide med. Helene Rognlid, Målselv mente det er bra at kommunene skal vurdere seg sjøl og må løfte blikket ut over eget postnummer. Kommunenes utfordringer er at de siden forrige kommunereform for 50 år sia har fått en rekke nye lovpålagte oppdrag som skal løses – disse skal løses enten kommunen er liten eller stor, i det som omtales som generalistkommuner. Kommunereformen berører både hjerte og følelser, sa Fred Flakstad fra Torsken: Den er prakka på kommunene, og det er usikkerhet rundt inntektssystemet. Ordførerne er opptatt av å høre innbyggernes mening, enten via folkeavstemming, spørreundersøkelser eller høringer. Ingen av kommunene har så langt tatt stilling til hvordan høringene skal foregå. Arne Nysted, Bardu lurte på om hans kommune skulle slå seg sammen med Berg under kommunenavnet: Berg Bardu. Kommuneplanen kunne få navn etter næringsvegene: Forsvar fisken.
    [Show full text]
  • Felles Fjord - Ulik Fremtid? En Komparativ Stedsstudie Av to Tilsynelatende Like Fiskerisamfunn På Vei I Hver Sin Retning
    Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Felles fjord - ulik fremtid? En komparativ stedsstudie av to tilsynelatende like fiskerisamfunn på vei i hver sin retning. — Sissel Tjosaas Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - mai 2014 ii Sammendrag Denne studien tar for seg stedsutvikling for fiskeriavhengige lokalsamfunn i lys av fremtidsutsiktene for de marine næringene i nord. Sammenligningen av Fjordgård og Husøy baserer seg på et relasjonelt og prosessuelt stedssyn, der stedsutvikling skjer på grunnlag av både lokale og globale stedsinteresser, stedsbilder og stedsbruk. Studien bidrar til å utvide stedsforståelsen ved å peke på stedsdynamikken som oppstår ved høsting av fisk som levende naturressurs. Husøy og Fjordgård har mange fellesstrekk men befinnner seg likevel i hver sine utvilklingsbaner. For å finne årsaken til dette anvendes forskning som bidrar med mestringsstrategier, i møte med stedsdynamikk. Studien avdekker at det stedlige fellesskaplige engasjementet blir hemmet som driver for stedsutvikling, dersom det ikke foregår i samspill med fiskebruket. Samspillet viser seg å være avhengig av at eierne av fiskebrukene ser virksomheten som gjensidig avhengig av det stedet det er lokalisert. Samspillet har dårlige kår dersom eierne ser virksomheten uavhengig av stedstilknytningen. Studien avdekker at samspillet mellom flåten, befolkningen og fiskebruket, samt mange og ulike nettverkskoblinger, ser ut til å være nøkkelen stedsutvikling i fiskeriavhengige samfunn. Emneord: stedsutvikling, lokalsamfunn, fiskeri, marine næringer, komparativ stedsstudie, sosio-kulturell stedsanalyse, natur, naturressurser, stedsdynamikk, fleksibilitet, innovasjon, eierskap, eierskapsatferd, nettverk, hushold, fiskebruk, fiskeflåte, Fjordgård, Husøy iii iv Forord Arbeidet med masteroppgaven er over. Det har vært en berikende fase i livet. Takk Ragnar Nilsen, for gode diskusjoner og for kyndig og betryggende veiledning.
    [Show full text]