Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv

Nr. 1 - 2008 Side 1- 137

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 1 Utgitt 25. april 2008

Innhold Side

Forskrifter 2004 Juni 17. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Saltdal (Nr. 1929)...... 1 Juni. 28. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Bø (Nr. 1930)...... 2 2006 Mai 13. Forskrift om nedsett minsteareal for hjortejakt, Kvam (Nr. 1722)...... 3 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Ullensaker (Nr. 1723) ...... 3 Des. 12. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Marker (Nr. 1724) ...... 3 Des. 12. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Marker (Nr. 1725)...... 6 Des. 14. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Aremark (Nr. 1726)...... 7 Des. 14. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Aremark (Nr. 1727)...... 9 2007 Des. 19. Forskrift og regulativ for Hareid hamnedistrikt, Hareid (Nr. 1779) ...... 10 Des. 19. Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1780)...... 16 Des. 21. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1781)...... 17 Des. 12. Forskrift om havneavgifter i Hvaler (Nr. 1789)...... 17 Des. 18. Forskrift om tilkobling til fjernvarmeanlegg, Trysil (Nr. 1792)...... 19 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu (Nr. 1793)...... 20 Des. 18. Forskrift om hundehold, Nordre Land (Nr. 1796) ...... 24 Des. 19. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Kvænangen (Nr. 1802) ...... 26 Mars 29. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Eid (Nr. 1804) ...... 28 Des. 19. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Nordkapp (Nr. 1805)...... 29 2008 Jan. 7. Forskrift om politivedtekt, Berlevåg (Nr. 10)...... 29 Jan. 10. Forskrift om politivedtekt, Gjøvik (Nr. 13)...... 32 Jan. 17. Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Gratangen (Nr. 46) ...... 36 Jan. 21. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Indre Trondheimsfjordhavnedistrikt, sjøkart nr. 39, 130 og 131, statens kartverks kartserie N50 blad nr. 1522 II, 1621 IV, 1622 II og 1622 III, Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Mosvik, Steinkjer, Verdal og Verran kommuner (Nr. 47) ...... 39 Jan. 21. Forskrift om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal (Nr. 48)...... 40 Jan. 21. Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken (Nr. 49) ...... 44 Jan. 21. Forskrift om godkjenning av Trysil kommune som typisk turiststed hele året, Trysil (Nr. 70)...... 48 Jan. 30. Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Skedsmo (Nr. 98) ...... 49 Feb. 5. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Hurdal (Nr. 99) ...... 49 Jan. 30. Forskrift om hundehold, Skedsmo (Nr. 124)...... 50 Jan. 31. Forskrift for tømming av private slamavskillere/tette tanker og minirenseanlegg, Lunner (Nr. 125)...... 51 Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær bandtvang for hund under barskoggrensa, Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå (Nr. 126)...... 52 Feb. 12. Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold (Nr. 127)...... 52 Jan. 31. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse og lignende, Nesodden (Nr. 171)...... 57 Jan. 31. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn/kontroll av utslipp av avløpsvann, Nesodden (Nr. 172)...... 60

Feb. 15. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøørret, samt fredningssoner med unntak av Enningdalselva, Østfold (Nr. 175)...... 61 Feb. 15. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland (Nr. 176)...... 63 Feb. 15. Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag (Nr. 177) ...... 65 Feb. 15. Forskrift om fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland (Nr. 178) ...... 66 Feb. 19. Forskrift om politivedtekt, Randaberg (Nr. 179)...... 80 Feb. 19. Forskrift om fiske i vassdrag, Troms (Nr. 180)...... 83 Feb. 19. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane (Nr. 181) ...... 88 Feb. 25. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 182)...... 90 Feb. 27. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 183)...... 92 Feb. 27. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder (Nr. 184) ...... 94 Feb. 27. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn, Beiarn (Nr. 185) ...... 96 Feb. 4. Forskrift om fredning av del av fjellanlegget med interiør, Holmenkollen leir (gnr. 33/bnr. 1664), Oslo (Nr. 203)...... 97 Feb. 21. Forskrift om bandtvang for hund, Samnanger (Nr. 205) ...... 100 Feb. 22. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Sør-Trøndelag (Nr. 206) ...... 100 Feb. 28. Forskrift om typiske turiststader, Vinje (Nr. 207) ...... 102 Feb. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, (Sjøkart nr. 103, 104 og 108, Statens kartverks kartserie N50 blad nr. 2036 I, 2036 IV, 2037 II og 2037 III) Nordkapp og Porsanger (Nr. 208)...... 102 Mars 5. Forskrift om soner for forebygging, begrensning og utrydding av hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) hos fisk i Storfjorden, Møre og Romsdal (Nr. 209)...... 102 Feb. 27. Forskrift om vedtekt til av plan- og bygningsloven § 66a for Rena sentrum konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg, Åmot (Nr. 232) ...... 105 Feb. 28. Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger (Nr. 233)...... 107 Feb. 28. Forskrift om snøskuterløyper, Lebesby (Nr. 234) ...... 108 Feb. 28. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107 om skilt og reklame, Eid (Nr. 237).... 110 Mars 14. Forskrift om fredning av Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, vedlegg 1, Vardø (Nr. 238)...... 113 Mars 5. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vefsn (Nr. 288)...... 130 Mars 5. Forskrift om normalreglement for sanitæranlegg, Vefsn (Nr. 289) ...... 131 Mars 10. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Røros (Nr. 290) ...... 131 Mars 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø (Nr. 291) ...... 131 Mars 12. Forskrift om åpningstid, Vågan (Nr. 292)...... 132 Mars 12. Forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk og serveringsloven, Osen (Nr. 293)... 132 Mars 14. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler (Nr. 294) ...... 133 Mars 17. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Porsanger (Nr. 295) ...... 135 Feb. 28. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Moskenes (Nr. 315)...... 135 April 2. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 459, Kristiansand (Nr. 316)...... 135

Endringsforskrifter 2003 Okt. 6. Endr. i forskrift om fredning av Hvaler prestegårdskog naturreservat, Hvaler (Nr. 1946) ..... 1 2007 Des. 13. Endr. i forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus (Nr. 1798) ...... 25 2008 Jan. 7. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 13, freding av Kleppsstølsvatnet naturreservat, Naustdal (Nr. 11) ...... 31 Jan. 10. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 3, Fredrikstad (Nr. 14)...... 35 Jan. 10. Endr. i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 9, fredning av Rønnomdalen naturreservat, Drangedal (Nr. 15)...... 35 Jan. 9. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 4, Luster Allmenning naturreservat, Luster (Nr. 168) ...... 56 Jan. 15. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 24, Bøen naturreservat, Tinn (Nr. 169) ..... 56 Feb. 14. Endr. i vedtekt til plan- og bygningsloven § 70 nr. 1, Fredrikstad (Nr. 174)...... 61 Feb. 12. Endr. i forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og andre motordrevne mindre fartøy konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, Mandal (Nr. 204)...... 99 Mars 5. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2008–2012, Møre og Romsdal (Nr. 231)...... 104 Feb. 28. Endr. i forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 235)...... 110 Feb. 28. Endr. i forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 236)...... 110 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 1, Horsvær naturreservat, Bindal, Sømna og Brønnøy (Nr. 266) ...... 114 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 2, Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde, Bindal, Sømna og Brønnøy (Nr. 267)...... 115 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 3, Lånan/Skjærvær naturreservat, Vega (Nr. 268)...... 116 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 4, Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde, Vega (Nr. 269)...... 117 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 20, Flatværet/Varkgård naturreservat, Meløy (Nr. 270) ...... 118 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 23, Skålsvikleira/Ystleira naturreservat, Gildeskål (Nr. 271)...... 119 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 24, Øya/Langholmen landskapsvernområde med plantelivsfredning, Gildeskål (Nr. 272) ...... 119 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 27, Tverrlandet naturreservat, Bodø (Nr. 273)...... 120 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 33, Brunvær naturreservat, Steigen (Nr. 274)...... 121 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 40, Osen/Sandværet naturreservat, Ballangen (Nr. 275)...... 121 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 41, Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Lødingen og Vågan (Nr. 276)...... 122 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 43, Laukvikøyene naturreservat, Vågan (Nr. 277) ...... 123 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 46, Storeidvatnet naturreservat, Vestvågøy (Nr. 278) ...... 124 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy (Nr. 279) ...... 124 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 53, Måstadfjellet naturreservat, Værøy (Nr. 280) ...... 125 Jan 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 60, Ulvøyværet naturreservat, Hadsel (Nr. 281)...... 126 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 62, Forfjorden naturreservat, Andøy og Sortland (Nr. 282)...... 126 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 69, Floholman naturreservat, Øksnes (Nr. 283) ...... 127 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 70, Gåsøya/Geitholmen naturreservat, Øksnes (Nr. 284) ...... 128 Jan 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 71, Sauøya naturreservat, Øksnes (Nr. 285)...... 129 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 73, Sørmela naturreservat, Andøy (Nr. 286)...... 129 Feb. 21. Endr. i forskrift om fredning av Sandvikmyrane naturreservat, Tustna (Nr. 287)...... 130

Diverse 2008 Jan. 8. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bygd eigedom, Vik (Nr. 12)...... 32 Jan. 24. Opph. av forskrift om opningstid for forretningane, Ullensvang (Nr. 71) ...... 48 Jan. 16. Vedtekt for plassering av skilt og reklame i henhold til § 107 i plan- og bygningsloven, Ski (Nr. 123)...... 49 Jan. 18. Opph. av forskrift om midlertidig vern av del av gnr./bnr. 174/3,8, Sigdal (Nr. 170)...... 57 Feb. 7. Opph. av midlertidig forskrift for ytelse av nødvendig, midlertidig hjelp til livsopphold til mennesker med endelig avslag på asylsøknad, og som ikke kan oppholde seg i statlig mottak, Oslo (Nr. 173)...... 61

Rettelser Nr. 5/2006 s. 474 (i forskrift 13. juni 2005 nr. 1821 om åpningstider og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Ullensaker) ...... 137

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside

17. juni Nr. 1929 2004 1 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 25. april 2008 Nr. 1

6. okt. Nr. 1946 2003

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Hvaler prestegårdskog naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 6. oktober 2003 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. I I forskrift 9. juli 1993 nr. 699 om fredning av Hvaler prestegårdskog naturreservat, Hvaler kommune, Østfold gjøres følgende endringer: Kapittel I nytt siste punktum skal lyde: Verneforskriften er endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak av 6. oktober 2003. Kapittel II, andre ledd, andre punktum skal lyde: Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:5000, merket Direktoratet for naturforvaltning, oktober 2003. Kapittel V skal lyde: Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fiske. 4. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 5. Grunneiere/rettighetshaveres adkomst med bil på eksisterende veier til sine hytter og parkering på plasser anvist av forvaltningsmyndigheten. Kapittel VI ny nr. 5 skal lyde: 5. Mindre utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse. Totalt bruksareal på eiendommen må ikke overskride 90 m2 . Eksisterende bod/uthus kan tillates utvidet til 15 m2 bruksareal. Kapittel IX skal lyde: Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. II Endringene trer i kraft 6. oktober 2003.

17. juni Nr. 1929 2004

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Saltdal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Saltdal kommunestyre 17. juni 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Virkeområdet Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Saltdal kommune. 28. juni. Nr. 1930 2004 2 Norsk Lovtidend

§ 2. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet. § 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen For hvert tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr på kr 700,– ekskl. mva. I tillegg kommer reisegodtgjørelse utregnet etter statens regulativ. Ved lang tilkjøring tas det sikte på å utføre tilsyn hos flest mulig, slik at reisekostnadene blir å fordele på flere og derav lavest mulig for den enkelte bedrift. Dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet, skal bedriftene ikke betale gebyr oftere enn hvert annet år. Gebyret reguleres årlig. § 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldende gebyrsatser. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 6. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2004.

28. juni. Nr. 1930 2004

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Bø kommune, Nordland. Hjemmel: Fastsatt av Bø kommunestyre 28. juni 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 3. april 2008 kl. 14.00. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke b) brenning av avispapir c) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall d) sankthansbål c) ranke- og flatebrenning i skogbruket d) vårbrenning av «daugress»/halm i beitefelt og eng i jordbruket. § 6. Dispensasjon Brannsjefen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av brannsjefen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. 12. des. Nr. 1724 2006 3 Norsk Lovtidend

§ 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtakstidspunktet 28. juni 2004.

13. mai Nr. 1722 2006

Forskrift om nedsett minsteareal for hjortejakt, Kvam kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Kvam Heradsstyre 13. mai 2006 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. Det er fastsett følgjande forskrift om minsteareal for hjortejakt i Kvam herad. Heile Kvam skal ha eit minsteareal på 700 dekar for jakt på hjort. Denne forskrifta tek til å gjelda straks. Frå same tid blir det som gjeld Kvam kommune i forskrift 13. juni 2001 nr. 648 om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden kommunar, Hordaland oppheva.

12. juni Nr. 1723 2006

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker Herredsstyre 12. juni 2006 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Ullensaker kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele kommunen Minsteareal elg Minsteareal hjort Minsteareal rådyr Fordelingsgrunnlag bever 2000 dekar 15 000 dekar 500 dekar Åpnet/Minste vannlengde

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Ullensaker kommune i forskrift 15. mai 2001 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Hurdal og Oslo kommuner, Oslo og Akershus.

12. des. Nr. 1724 2006

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Marker kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Marker kommunestyre 12. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6 og § 12–16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Formål Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger ved nybygging, rehabilitering og vesentlig utvidelse av mindre avløpsanlegg i Marker kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. § 2. Krav om søknad Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. § 3. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Marker kommune, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. § 4. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: 12. des. Nr. 1724 2006 4 Norsk Lovtidend

Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor.

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK–1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. § 5. Krav til planlegging Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Kommunen har anledning til å kreve en samlet avløpsplan for områder der dette er naturlig. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives. Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes å bli berørt av utslippet. Der det er drikkevannsinteresser, skal det dokumenteres at drikkevannet ikke blir påvirket av utslippet. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. § 6. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90%) BOF5 <75 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >70%)

Der hvor brukerinteresser blir berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (TKB). § 7. Godkjente renseløsninger Der forholdene ligger til rette for det, skal det benyttes følgende renseløsning: – Lukkede infiltrasjonsanlegg Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger: – Våtmarksfilter Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. – Minirenseanlegg Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 52. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS- EN12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Skal også være typegodkjent i henhold til frivillig typegodkjenningsordning, klasse 1, inntil 31. juli 2008. – Tett tank Løsningen gjelder generelt bare for svartvann, og godkjennes da bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Unntaksvis kan tett tank også godkjennes for gråvann fra fritidsbebyggelse. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Det skal være kjørbar atkomst med tømmeutstyr til tanken. Tankvolum skal være minimum 6 m3 . – Biologisk filter Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60. – Sandfilter Godkjenningen gjelder bare ved rehabilitering av bestående sandfilter, og anlegget kan bare benyttes til gråvann. Utføres i henhold til pkt. 7 i «Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg» i den utgåtte «Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg». Følgende renseløsninger krever slamavskiller: Lukkede infiltrasjonsanlegg, våtmarksfilter, biologisk filter og sandfilter. Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. Den skal plasseres slik at den kan tømmes 12. des. Nr. 1724 2006 5 Norsk Lovtidend hele året med tømmeutsyr. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om krav til avstand/høydeforskjell fra veg. For gråvannsanlegg kan prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller, der det ikke er mulighet for tømming av slamavskiller. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. § 8. Utslippssted Resipientkapasiteten skal tillegges vekt. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. (Jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Der det ikke er praktisk gjennomførbart å finne en resipient med årssikker vannføring, kan det unntaksvis tillates å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. § 9. Krav til utførelse Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Alle kumlokk skal være låst eller sikret på forsvarlig måte. Alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha mulighet for prøvetaking på utløp. § 10. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. § 11. Tilsyn og kontroll Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Generelt gjelder: All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anleggene for kontroll og tilsyn, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle slamavskillere skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. – Resultater fra eventuelle vannanalyser. For de enkelte anleggstypene gjelder: – Minirenseanlegg Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5, eventuelt også på TKB. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. – Våtmarksfilter og biologisk filter Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. – Sandfilter Det skal tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. § 12. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 12. des. Nr. 1725 2006 6 Norsk Lovtidend

§ 13. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar 2007. Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt.

12. des. Nr. 1725 2006

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Marker kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Marker kommunestyre 12. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. § 2. Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften § 11–3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende. Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2.000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe). Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. § 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: – søknad om utslippstillatelse. – søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. § 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll. For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. § 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr faktureres årlig. § 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og tvangsloven kapittel 7.

Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. § 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. 14. des. Nr. 1726 2006 7 Norsk Lovtidend

Enkeltvedtak fattet etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2007.

14. des. Nr. 1726 2006

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Aremark kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Aremark kommunestyre 14. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 5 til og med § 12 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til og med § 12–13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. § 1. Formål Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger ved nybygging, rehabilitering og vesentlig utvidelse av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. § 2. Krav om søknad Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. § 3. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Aremark kommune, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. § 4. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor.

14. des. Nr. 1726 2006 8 Norsk Lovtidend

§ 6. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90%) BOF5 <75 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >70%)

14. des. Nr. 1727 2006 9 Norsk Lovtidend

Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. – Resultater fra eventuelle vannanalyser. For de enkelte anleggstypene gjelder: – Minirenseanlegg Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5, eventuelt også på TKB. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. – Våtmarksfilter og biologisk filter Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. – Sandfilter Det skal tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. § 12. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. § 13. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar 2007. Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt.

14. des. Nr. 1727 2006

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Aremark kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Aremark kommunestyre 14. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. § 2. Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften § 11–3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende. Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2.000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe). Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på 19. des. Nr. 1779 2007 10 Norsk Lovtidend

grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. § 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: – søknad om utslippstillatelse. – søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. § 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll. For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. § 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr faktureres årlig. § 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. § 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. Enkeltvedtak fattet etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2007.

19. des. Nr. 1779 2007

Forskrift og regulativ for Hareid hamnedistrikt, Hareid kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Hareid kommunestyre 19. desember 2007 med heimel i forskrift 2. desember 1994 nr. 1070 om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v., jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. Kap. I. Almenne føresegner 1. Almenne føresegner 1.1 Føremål (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 1) Hamneavgiftene skal saman med dei øvrige inntektene til hamna, skaffe dei midlane Hareid kommune treng til administrasjon, drift, vedlikehald og naudsynt utbygging av anlegg og installasjonar m.m. Basis for avgiftene skal vere kostnader og utgifter med hamna. 1.2 Heimel Avgiftene er fastsette etter kgl.res. 2. desember 1994 nr. 1070 og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 fastsett av Fiskeridepartementet av i medhald av § 22 og § 24 i havne- og farvannslova av 8. juni 1984 nr. 51. 1.3 Straffeansvar (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 19) Den som med forsett eller uaktsamt ikkje betalar skyldige hamneavgifter vil bli straffa med bøter. Avgiftene gir tvangsgrunnlag for utlegg, og manglande vederlag blir innkravd etter privatrettslege reglar. 1.4 Avgiftsområdet; Hareid hamnedistrikt Avgiftsområdet er innanfor grensene til Hareid hamnedistrikt. Hareid hamnedistrikt, godkjent av Fiskeridepartementet 10. september 1976 i medhald i lov 24. juni 1933 nr. 8 om hamnevesen, omfattar sjøområda innanfor ei rett linje frå Kvitnesskjeret til det nordaustlegaste punktet på Hjørungneset. 1.5 Melding om ankomst og avgang (jf. forskrift 13. desember 1988 nr. 1011 § 1 og § 2) Førar av fartøy som anløper hamnedistriktet skal om mogleg minst 24 timar før ankomst melde frå til hamneadministrasjonen om berekna tid for ankomst. (E.T.A).

19. des. Nr. 1779 2007 11 Norsk Lovtidend

Førar av norske fiske- eller fangstfartøy kan gi ankomstmelding på eit seinare tidspunkt dersom tid og stad for anløp ikkje er klarlagt. Førar av anna transportmiddel enn fartøy skal ved ankomst til kommunen sitt hamneområde gi dei opplysningar om last mv. som hamneadministrasjonen bed om. 1.6 Hamnesikring (Port Security – ISPS-koden og Solas Kap. XI–2) I samband med implementering av ISPS-koden (International Ship and Port facility Security Code) om sikkerhet i hamner, har alle brukarar av hamna plikt til å følgje dei føresegner og instruksar som til ei kvar tid gjeld for Hareid hamnevesen sine anlegg (jf. forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.). 1.7 Innkreving av hamneavgifter Hamneavgift blir kravd innanfor avgiftsområdet, og gjeld for bruk av farvatnet, alle offentlege kaier og areal som er eigd av Hareid kommune. Oppkreving og utrekning skal vere i samsvar med dette regulativet. (Jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 2). Avgiftene oppgitt i kap. 2 Hamneavgifter er ekskl. mva., dersom ikkje anna er sagt. 1.8 Regulering av takstar m.m. Storleiken på hamneavgiftene vert fastsett kvart år av Kommunestyret. Hamneavgiftene skal gjelde i budsjettåret og skal ikkje aukast i perioden med mindre det oppstår vesentlege endra forhold. Takstane som er oppgjevne i Kap. III Vederlag, er ikkje medrekna mva. Eventuelt tillegg av meirverdiavgift vert regulert i medhald av lov om merverdiavgifter med forskrifter. 1.9 Opplysningsplikt for hamnebrukarar og private kaieigarar (jf. forskrift 17. august 1989 nr. 819 § 2) Hamnebrukarar og private eigarar av kaier pliktar å gi hamneadministrasjonen dei opplysningane som er nødvendige for å rekne ut og krevje inn avgiftene. Administrasjonen har mynde til å gi pålegg til hamnebrukarar og private kaieigarar om å gi dei opplysningane som er nemnde ovanfor. Godsmengde over offentlege kaier skal rapporterast fortløpande for kvart anløp, og seinast 5 yrkedagar etter skipet sin avgang. Opplysningane skal sendast til hamneadministrasjonen på fastsett skjema til dette bruk. (GM001 og GM002). Skjemaet skal innehalde opplysningar om mengde og vareslag som er lossa og lasta, lasteberarar samt laste- og lossehamn. For mindre mengder stykkgods kan vareslag oppgjevast som uspesifiserte varer. 1.10 Oppkreving av hamneavgifter (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 16) Når Hareid kommune sine kaier, areal og innretningar blir brukte, kan hamnestyret påleggje skipsekspeditør, agent eller meklar, mot særskildt godtgjersle, å oppkrevje hamneavgifter på vegne av Hareid kommune. 1.11 Iverksetjing/oppheving Hamneavgiftene trer i kraft frå 1. januar 2008. Frå same tidspunkt vert forskrift 14. desember 2006 nr. 1657 og hamneregulativ for Hareid hamnedistrikt, Hareid kommune, Møre og Romsdal oppheva. Vedtak Vedtak etter denne forskrifta vert fatta av Hareid kommune. Klage Avgjersle etter forskrifta som er enkelt vedtak følgjer kap IV–VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om storleiken på gebyra er forskrift og vert vedteke av kommunestyre, jf. Kap. VII i forvaltningslova. For tilhøve som ikkje kjem fram i dette regulativet viser vi til lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann, med tilhøyrande forskrifter. Kap. II. Hamneavgifter 2. Anløpsavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 5 og § 8) 2.1 Berekningsgrunnlag for anløpsavgift Anløpsavgifta vert rekna ut på grunnlag av fartøyet sin bruttotonnasje, BT, fastsett i samsvar med Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni 1969. For fartøy med største lengde over 15 meter som ikkje er målte eller har gyldig målebrev, fastset hamneadministrasjonen tonnasjen etter skjønn. 2.2 Regulativ for anløpsavgift 2.2.1 Alle fartøy, med dei unntaka som er nemnde i punkt 2.4, skal betale anløpsavgift etter desse satsane pr. anløp: Intervall Sats pr. tonn For dei første 300 BT 1–300 kr 0,47 For dei neste 300 BT 301–600 kr 0,34 For dei neste 600 BT 601–1200 kr 0,30 For dei neste 800 BT 1201–2000 kr 0,26 For dei neste 1000 BT 2001–3000 kr 0,22 19. des. Nr. 1779 2007 12 Norsk Lovtidend

Intervall Sats pr. tonn For dei neste 2000 BT 3001–5000 kr 0,20 For dei neste 5000 BT 5001–10000 kr 0,16 For alt over 10000 BT 10001> kr 0,13

Det vert fastsett ei minste avgift på kr 100 pr. anløp. 2.3 Anløpsavgifta blir fastsett etter følgjande kriterie: 2.3.1 Anløpsavgifta skal reknast pr. anløp i avgiftsområdet. Ved fleire anløp innanfor eit og same døgn, skal likevel avgifta berre reknast ein gong pr. døgn (kalenderdøgn). 2.3.2 Ferjer og hurtigbåtar i fast rute vert gjeve 20 % rabatt på oppførde satsar over minstepris for anløpsavgift (iht. pkt. 2.2.1). 2.3.3 Oppankra fartøy innanfor havnedistriktet sine grenser betalar ei fast årleg avgift: Under 100 BT kr 2 750 pr. år Over 101 BT kr 3 250 pr. år Det skal skiljast mellom fartøy i stadig fart og oppankra fartøy. I tillegg kan det krevjast kaiavgift dersom dei ligg ved offentleg kai. 2.3.4 Lasteskip, ro-ro-skip, brønnbåtar og containerskip i utenriks- og innenriks rutefart vert førebels gjeve ein rabatt på 10 % på oppførde satsar for anløpsavgift. Rabatten vert gjeve på grunnlag av segleplan framlagt til hamneadministrasjonen av reiaren for skipet eller operatøren. Segleplanen må minst dekkje ein tidsperiode på 3 månader. 2.3.5 Fiskefartøy med største lengde over 15 meter, betalar anløpsavgift etter dei satsar som er nemnde ovanfor under pkt. 2.2.1. Det skal likevel ikkje betalast anløpsavgift for meir enn 6 anløp i kalendermånaden. 2.3.6 Fiskefartøy med største lengde over 15 meter og som brukar hamna på årsbasis, betalar anløpsavgift etter dei satsar som er nemnde ovanfor under pkt. 2.2.1. Det skal likevel ikkje betalast anløpsavgift for meir enn 5 anløp i kalendermånaden. 2.4 Fritatt frå anløpsavgifta er: – Fartøy som passerer hamnedistriktet utan å anløpe hamna. – Fartøy som søkjer naudhamn i 2 døgn eller mindre grunna dårleg vèr eller skade, og ikkje lastar eller lossar under opphaldet. – Bergingsfartøy og isbrytarar under utføring av berging og isbrytning. – Orlogsfartøy, både norske og utanlandske, jamfør § 5 i forskriftene til lova sin § 22. – Alle fartøy med største lengde under 15 m. – Fartøy som vert drivne av ideelle organisasjonar, og som ikkje driv kommersiell drift. 3. Kaiavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 5 og § 9) 3.1 Berekningsgrunnlag for kaiavgift 3.1.1 Kaiavgifta vert rekna ut på grunnlag av fartøyet si bruttotonnasje (BT), fastsett i samsvar med Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni 1969. For fartøy med største lengde over 15 meter som ikkje er målte eller har gyldig målebrev, fastset hamneadministrasjonen tonnasjen etter skjønn. For fartøy med største lengde under 15 meter skal kaiavgifta fastsetjast på grunnlag av største lengde (l.o.a.) 3.2 Regulativ for kaiavgift 3.2.1 Fartøy, med unntak av dei som en nemnde under punkt 3.4, som nyttar kommunale kaier, skal betale kaiavgift etter desse satsane pr. påbyrja døgn: Intervall Sats pr. tonn For dei første 300 BT 1–300 kr 0,50 For dei neste 300 BT 301–600 kr 0,36 For dei neste 600 BT 601–1200 kr 0,29 For dei neste 800 BT 1201–2000 kr 0,26 For dei neste 1000 BT 2001–3000 kr 0,21 For dei neste 2000 BT 3001–5000 kr 0,20 For dei neste 5000 BT 5001–10000 kr 0,16 For alt over 10000 BT 10001–20000 kr 0,13

3.2.2 Det vert fastsett følgjande minsteavgift på offentleg kai: Minsteavgift Fartøy under 12 meter kr 100,00 Minsteavgift Fartøy mellom 12–15 meter kr 150,00 Minsteavgift Fartøy med største over 15 meter kr 200,00

19. des. Nr. 1779 2007 13 Norsk Lovtidend

3.2.3 Det kan gjerast avtalar med fartøy, selskap, foreningar eller organisasjonar om fast bruk av kommunale allmenningskaier. Ved bruk av andre kommunale kaier skal det i tillegg svarast avgift etter pkt. 3.2.1. 3.3 Kaiavgifta blir fastsett etter følgjande kriterie: 3.3.1 Kaiavgifta skal betalast pr. påbyrja døgn (liggetid). 3.3.2 Liggetida vert rekna frå tidspunktet fartøyet legg til, og inntil det går frå kaia. Det skal likevel alltid betalast kaiavgift for minst eit døgn. Overskytande del av døgn på 6 timar eller mindre blir rekna for eit 1/2 døgn, og det skal då betalast 1/2 avgift. 3.3.3 For fartøy som etter ordre frå hamneoppsynet må flytte seg frå kaia for å gi plass for anna fartøy og deretter legg til kai igjen, blir liggetida rekna som om fartøyet heile tida har lege ved kaia. Dersom fråveret frå kaia er over 3 timar, skal det reknast eit frådrag i den planlagde liggetida tilsvarande den tida fartøyet har vore borte frå kaia. Skiftar eit fartøy frå ein plass ved kommunale kaier til ein annan plass utan i mellomtida å ha vore utanfor avgiftsområdet sin grenser, blir liggetida den same som om fartøyet hadde lege ved kaia utan avbrot. 3.3.4 Fartøy som fortøyar på utsida av fartøy som ligg ved kai, skal betale kaiavgift som om skipet var fortøya til kaia. 3.3.5 Lasteskip, ro-ro-skip, brønnbåtar og containerskip i utenriks- og innenriks rutefart vert gjeve ein mellombels rabatt på 10 % på oppførde satsar for kaiavgift. Rabatten vert gjeve på grunnlag av segleplan framlagt til hamneadministrasjonen av reiaren for skipet eller operatøren. Segleplanen må minst dekkje ein tidsperiode på 3 månader. 3.3.6 Fiskefartøy betalar kaiavgift etter satsane som er nemnde under pkt. 3.2. Fiskefartøy betalar likevel ikkje kaiavgift for meir enn 6 liggedøgn i kalendermånaden. 3.3.7 Fiskefartøy som brukar hamna på årsbasis betalar kaiavgift etter satsane som er nemnde under pkt. 3.2. Det skal likevel ikkje betalast kaiavgift for meir enn 5 liggedøgn i kalendermånaden. 3.3.8 Fartøy under 20 m som brukar hamner i Hareid hamnedistrikt på årsbasis og ikkje har tilvist fast kaiplass, samt ikkje går i regulær trafikk kan betale ei fast avgift pr. år: Fartøy under 12 meter kr 6 000,00 Fartøy mellom 12–15 meter kr 9 000,00 Fartøy med største over 15 meter kr 12 000,00

3.4 Fritekne frå kaiavgifter: 3.4.1 Orlogsfartøy, både norske og utanlandske. 3.4.2 Fartøy som nyttar kommunen sine kaier til mannskapsskifte, stores, proviant, utstyr o.l. er fritekne for kaiavgift dersom kaibesøket er kortare enn 2 timar. 4. Trafikkavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 10) Det blir ikkje kravd inn trafikkavgift i Hareid hamnedistrikt for år 2008. 5. Vareavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 11) 5.1 Berekningsgrunnlag for vareavgift Vareavgifta blir kravd inn innanfor Hareid hamnedistrikt sine grenser og gjeld varer som vert lossa eller lasta over Hareid kommune sine offentlege kaier. Vareavgifta dekkjer lagring av varer på kai, areal eller innretningar disponert av kommunen inntil 48 timar etter endt utlossing av skip eller inntil 48 timer før lasting av skipet tar til. Utrekningsgrunnlaget for vareavgifta er vara si bruttovekt i metriske tonn inkludert emballasje. Volumgods blir rekna om til vekteining, 1 m3 = 0,5 tonn, i samsvar med lova. Utrekningsgrunnlaget skal likevel aldri vere mindre enn vekta på vara. Det blir ikkje rekna vareavgift av container som blir nytta som lasteberarar. 5.2 Regulativ for vareavgift Definisjonar: Med Stykkgods vert meint gods som er emballert, pallert, stuva i container, eller einingar som er stuva laust i lasterom. Med Bulk vert meint bulkgods (tørt eller flytande) som er uemballert og laust stuva direkte i lasterom. 5.2.1 For stykkgods skal det betalast vareavgift etter desse satsane: Stykkgods (sjå definisjon ovanfor) Vareavgift per tonn Alle stykkgodsvarer kr 12,– pr. tonn Spesifiserte stykkgodsvarer på vareslag kr 11,– pr. tonn Salt kr 6,30 pr. tonn Varebil/campingvogn/bobil/personbil kr 60,– pr. stk. Lastebil/buss/trailer/semitrailer/anleggsmaskiner kr 90,– pr. stk. Båter under 20 fot kr 50,– pr. stk. 19. des. Nr. 1779 2007 14 Norsk Lovtidend

Stykkgods (sjå definisjon ovanfor) Vareavgift per tonn Båter over 20 fot kr 90,– pr. stk. Tomgods kr 10,– pr. tonn

5.2.2 For bulkgods skal det betalast vareavgift etter desse satsane: Bulkgods (sjå definisjon ovanfor) Vareavgift per tonn Bulk kr 5,00– pr. tonn Salt kr 3,15 pr. tonn Sand og grus kr 3,– pr. tonn

5.2.3 For spesialgods skal det betalast vareavgift etter desse satsane: Spesialgods Vareavgift Alle spesialgodsvarer kr 100 pr. stk. (eks. person- og varebilar, landbrukstraktorar, båtar m.m.)

5.3 Vareavgifta blir fastsett etter følgjande kriterie 5.3.1 Vareavgifta gjeld for alle varer som vert frakta med skip til eller frå hamna og som blir ført over Hareid kommune sine offentlege kaier. Minstepris for vareavgift er kr 100,–. 5.3.2 For varer som kjem til hamna med fartøy og skal vidaresendast med fartøy, skal det betalast vareavgift når fartøyet kjem inn. For varer som skal vidaresendast til utlandet, skal vareavgifta betalast når fartøyet går ut. 5.3.3 Det skal ikkje innkrevjast vareavgift for varer som vert lossa fra fiske- og fangstfartøy som er ein del av fartøyet sin fangst. 5.3.4 Vareavgift vert også pålagt varer som vert overført frå eit fartøy til eit anna utan å passere kaianlegget, dersom eit av fartøya ligg ved ei offentleg kai. Avgifta skal oppkrevjast med 1/3 av det som er bestemt for varer som vert førde over kaia. 5.3.5 Vareavgifta for inngåande varer påkviler varemottakar og for utgående varer påkviler avgifta vareavsender. 5.3.6 Transportørar, meklarar og ekspeditørar står for innkrevinga av vareavgifta frå vareeigar. 5.3.7 Transportoperatørar, meklarar og ekspeditørar pliktar fortløpande å oversende oppgåver over lastemengde for kvart skipsanløp på dertil bestemt skjema. Oppgåvene skal innehalde opplysninger om mengde av dei forskjellige vareslaga, lasteberarar samt laste- og lossehavn. 5.3.8 På grunnlag av innsende oppgåver vil hamneadministrasjonen fakturere vareavgifta til vedkomande transportoperatør. For innkreving av vareavgifta vil transportoperatøren få godskrive ein rabatt på 10 % dersom dei har innlevert lasteoppgåva seinast 14 dagar etter fartøyet sin avgang. 5.4 Fritatt frå vareavgifta er: 5.4.1 Passasjerar og bagasje. 5.4.2 Proviant, olje og skipsforsyningar til eige bruk. 6. Isavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 12) Det blir ikkje kravd isavgift i Hareid hamnedistrikt for år 2008. 7. Passasjeravgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 13) Det blir ikkje kravd passasjeravgift i Hareid hamnedistrikt for år 2008. Hamnestyret kan i løpet av avgiftsåret treffe vedtak om innkreving av passasjeravgift.

Kap. III. Vederlag

8. Vederlag for bruk av kaier og hamneareal (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 15) 8.1. Regulativ for trailer og varebilar ved bruk av kai- og hamneareal 8.1.1 Bilar som nyttar offentlege kaiområde i hamnedistriktet til lossing, lasting eller omlasting av varer som ikkje kjem eller går sjøverts, skal betale eit vederlag til hamna på kr 60,– (inkl. mva.) for kvar bileining pr. anløp. Dvs. at ein trailer betalar kr 60,– (inkl. mva.) for trekkvogn og kr 60,– (inkl. mva.) for tilhengar. En semitrailer betalar kr 120,– (inkl. mva.) pr. gong. 8.1.2 For varer som blir lasta eller lossa til/frå trailer utan å passere kaikanten, skal det betalast eit vederlag til hamneadministrasjonen på kr 12,– pr. tonn. Dersom vara tilkjem/avgår offentleg kai med fartøy og blir belasta med vareavgift skal vara fritakast for vederlag etter dette punkt. 19. des. Nr. 1779 2007 15 Norsk Lovtidend

8.2 Ekspeditøren sine plikter – Rapportering og innkreving av gebyr 8.2.1 Vedkomande ekspeditør skal utan opphald leggje fram oppgåver til hamneadministrasjonen over køyretøy og last. Oppgåvene skal innehalde namnet på bileigar, bilnummer, lasteoppgåve og dato for landinga. 8.2.2 På grunnlag av innsende oppgåver vil hamneadministrasjonen fakturere vederlaga til rette ekspeditør. Det blir det gjeve ein rabatt på 10 % som godtgjersle for innkrevjinga. 8.2.3 For køyretøy som ikkje har ekspeditør, skal innbetaling av vederlaget skje direkte til hamneadministrasjonen. 8.3 Vederlag for opplag av fartøy i hamnedistriktet 8.3.1 Det kan krevjast eit avtalt vederlag for opplagde fartøy i hamnedistriktet og for bruk hamna sine innretningar. 8.4 Alternativt vederlag for bruk av bilar på kai- og hamneareal 8.4.1 Som eit alternativ til vederlag etter dette regulativet, kan ein inngå faste avtalar med kommunen for bruk av bussar og trailerar på hamneareala og kaiområda. Etter denne faste avtalen kan det betalast ei månadsavgift i samsvar med den pårekna bruken av arealet, eller det kan avtalast ein bruk av arealet der det blir betalt ein fast pris pr. gong. 9. Lagring av varer og containerar mv. 9.1 Berekningsgrunnlag for opplagsvederlag 9.1.1 For varer som blir lagra på Hareid kommune sine kaier, areal eller innretning over 48 timar etter lossing og over 48 timar før lasting tek til, pliktar den oppførde varemottakaren eller varesendaren å betale vederlag til hamneadministrasjonen. 9.2 Regulativ for opplagsvederlag 9.2.1 Lagring av varer pr. veke: kr 8,– pr. m2 Minstepris for leige av areal: kr 300,–. (eks. mva.) 9.2.2 Lagring av containerar pr. veke: a) 20 fots container kr 70,– (eks. mva.) b) 40 fots container kr 140,– (eks. mva.) 9.2.3 For lagring av pallar, containerar eller varer over lang tid, kan eigaren eller nokon på eigaren sine vegner, meklar eller agent få sett av eit nærare bestemt område etter skriftleg løyve frå Hareid kommune. Dette gjeld berre i den utstrekning hamneadministrasjonen kan avsjå areal til slikt formål dersom Hareid kommune har ledig areal. Vilkår for leige, leigeperiode og betaling blir fastsett i eigen avtale mellom leigar og kommunen 9.3 Reglar for opplagsvederlag 9.3.1 Varer som vert lagde på offentlege kaier eller i skur, skal snarast råd fjernast med mindre hamneadministrasjonen finn å kunne tillate at dei blir liggande. 9.3.2 Innkomande og utgåande varer kan ligge vederlagsfritt på offentleg kaiareal inntil 48 timar etter ferdig lossing eller inntil 48 timar før lasting tar til. For ytterlegare opplagstid skal det betalast opplagsvederlag etter pkt. 9.2. 9.3.3 Opplagsvederlag rekna etter pkt. 9.2.1 skal reknast for største beslaglagde areal i gjeldande veke. 9.3.4 For containerar stabla i meir enn ei høgd skal det betalast halv avgift for containerar som er plassert over ein annan container. 9.3.5 Minstevederlaget etter pkt. 9.2.1 og pkt. 9.2.2 er 1 vekeleige. Dvs. at det vert ilagt eit vederlag for første dag etter friperioden på 48 timer. 1 veke vert rekna frå første dag vara vert lossa, dvs. inkludert friperioden. Veke 2 vert rekna frå 8. dag frå varene er plasserte på kaiarealet til kommunen. 9.3.6 Varer som er tillate å leggje opp på kaier eller i lagerskur må leggjast opp slik at dei tek minst mogleg areal. Varer og containerar m.m. må ikkje leggjast opp nærare kaikanten enn 1,5 meter. Tilkomst til vareskur, fortøyningar, redningsreiskap og liknande må ikkje sperrast. 9.3.7 Skipsekspeditørar pliktar kvar veke å gi havneadministrasjonen oppgåve over varer og containerar som står lagra på kommunen sine kaier, kaiareal eller innretningar ut over friperioden på 48 timar. Oppgåva skal også innehalde opplysningar om eigarforhold og fakturaadresse. 9.3.8 Plikta til å gi opplysningar etter pkt. 9.3.7 gjeld ikkje for varer og containerar som står lagra på areal som det er inngått leigeavtale for etter pkt. 9.2.3. 9.3.9 Hamneadministrasjonen er utan ansvar for varer som er opplagde i vareskur, på kai eller andre område. 9.3.10 Skipsekspeditøren er ansvarleg for å rydde og gjere reint området etter bruk. Manglande rydding/reingjering kan bli utført av kommunen, som legg kostnadane for dette på skipsekspeditøren. 10. Vatn og straum til skip m.m. 10.1. Regulativ for levering av vatn og straum: 10.1.1 Betaling for leveranse av vatn og straum m.m. til skip må avtalast direkte med drivar av terminalen.

19. des. Nr. 1780 2007 16 Norsk Lovtidend

11. ISPS-Vederlag 11.1 Regulativ for ISPS-vederlag 11.1.1 Passasjerskip i utanriksfart blir ilagt ISPS-vederlag etter følgjande bestemming: Sikkerhetsnivå Vederlag 1 kr 8,– pr. passasjer

Vederlaget skal krevjast inn på grunnlag av tal passasjerar om bord ved ankomst av skipet. Det vert fastsett eit minimums ISPS-vederlag for passasjerskip i utanriksfart på kr 3000,– pr. anløp. 11.1.2 Ved sikkerheitskrav høgare enn nivå 1, skal passasjerskip betale eit vederlag som dekkjer alle utgifter forbunde med sikringstiltak og vakthald under anløpet. 11.1.3 Ved bruk av ISPS-sertifiserte og -aktiviserte kaier betalar fartøya eit vederlag på 20 % av den berekna kaiavgifta for fartøyet. Skal ikkje gjelde for passasjerskip som svarer vederlag etter pkt. 11.1.1. 11.1.4 I samband med implementering av ISPS-koden og gjennomføring av security tiltak kan hamnestyret i løpet av avgiftsåret treffe vedtak om oppkreving av ISPS-vederlag av andre brukarar enn dei som er nemnde ovanfor. 12. Spesiell bruk av sjøområde innanfor hamnedistriktet (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 § 15) 12.1 Betalingsregulativ for spesiell bruk av sjøområde 12.1.1 Spesialfartøy som boreriggar, produksjonsskip, rørleggingsfartøy, kranfartøy og liknande konstruksjonar som ankrar opp i hamneområdet og som legg beslag på større sjøareal i hamnedistriktet betalar operatøren eit vederlag etter nærare avtale med hamna i kvart enkelt tilfelle. Kap. IV. Oppgåve over lastemengd 13. Lastemengd 13.1 Oppgåver over lastemengd 13.1.1 I samsvar med denne forskrifta kap. I, punkt 1.7 (jf. forskrift 17. august 1989 nr. 819) pliktar hamnebrukarar og private kaieigarar å gi hamneadministrasjonen dei opplysningane dei treng for å berekne og krevje inn avgiftene. I tillegg til dette er hamneadministrasjonen pålagt å sende periodiske rapportar til SSB ( Statistisk sentralbyrå). Dette kravet har utgangspunkt i EU-direktiv 95/64/EF, der Norge forpliktar seg til å rapportere varestraumen på spesifikke vareslag, type av lasteberarar så vel som mengde og type skipstonnasje. Det er utarbeidd ulike skjema som kan nyttast til dette. Skjemaene er vist som vedlegg1 1,2 og 3: Skjema 1 vil vere hensiktsmessig for transportoperatørar som håndterar mange vareslag fordelt på fleire lasteberarar på ein og same last. Her må kvart anløp rapporterast på eige skjema. Skjema 2 er tenkt brukt til rapportering fra private kaier der det blir lasta eller lossa einheitslaster utan lasteberar, t.d. fiskeprosessbedrifter og bunkersanlegg. Her kan fleire anløp rapporterast på same skjema. Skjema 3 er i likheit med skjema 2 berekna på einheitslaster, men her fordelt på fleire kaier og anløp. Bedrifter og kaieigarar som har sine eigne rapportformular kan bruke desse dersom viktige opplysningar som dato, fartøynamn, lastemengd, varetype, lasteberarar, laste- eller lossehamn er medteke. Ein gjer merksam på at transittlaster – gods som kjem inn og går ut over same kai – skal rapporterast begge vegar. 1 Vedlegg utelatt.

19. des. Nr. 1780 2007

Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 19. desember 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og § 34, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom § 5–2, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for konsesjonsbehandling, forskrift 15. februar 1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område og om jakt på oppdrettet utsatt vilt § 3–1, § 3–2 og § 5–7, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11 Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. Nord-Odal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrer for 2008. Forskriften kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, Administrasjonshuset, 2120 Sagstua, postmottak nord-odal.kommune.no eller på www.nord-odal.kommune.no Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 13. desember 2006 nr. 1654 om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark. 12. des. Nr. 1789 2007 17 Norsk Lovtidend

21. des. Nr. 1781 2007

Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Modum kommunestyre 21. desember 2007 med hjemmel i lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 og § 34, lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), forskrift 15. januar 1998 nr. 33 om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. Modum kommune har vedtatt gebyrregulativ etter delingsloven, eierseksjonsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, vass- og kloakkavgiftsloven og brannvernloven med forskrifter. Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Modum kommune, servicetorget, 3370 Vikersund, telefon 32789300 eller på kommunens hjemmeside på internett: www.modum.kommune.no Gebyrregulativet trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 15. desember 2000 nr. 1615 om kommunalt gebyrregulativ, Modum kommune, Buskerud.

12. des. Nr. 1789 2007

Forskrift om havneavgifter i Hvaler havnedistrikt, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 12. desember 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24 og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. Kunngjort 24. januar 2008 kl. 15.30. I 1. Havneavgifter 1.1 Anløpsavgift Anløpsavgift er skipets betaling for bruk av farleden og avgiften betales en gang pr. anløp. Ved gjentatte anløp innenfor ett og samme døgn, betales avgiften kun en gang pr. døgn. Anløpsavgiften beregnes ut fra fartøyets ytre mål. Avgiftsgrunnlaget G fremkommer ved at fartøyets lengde i meter (L) tillegges fartøyets største bredde i meter (B) og multipliseres med største dypgående i meter (D). (Sommerdypgående) G= (L+B) x D. Avgiften beregnes ved at avgiftsgrunnlaget G multipliseres med de respektive satser pr. G. Minste dypgående for fartøy settes til 3 meter for fartøy lengre enn 20 meter. For fartøyer som anløper hyppig, kan havnestyret bestemme at det bare skal betales avgift for et bestemt antall anløp pr. kalendermåned. Følgende regulativ gjelder: G-gruppering Kr/G De første 150 G G 000–G 150 0,85 De neste 150 G G 151–G 300 0,85 De neste 200 G G 301–G 500 0,90 De neste 200 G G 501–G 700 0,95 De neste 200 G G 701–G 900 1,00 De neste 300 G G 901–G 1 200 1,05 Over 1200 G G 1201 1,20

For rutegående- eller charterfartøyer som anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde over 20 meter fastsettes en anløpsavgift på kr 1050 pr. måned. For rutegående- eller charterfartøyer som anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde under 20 meter fastsettes en anløpsavgift på kr 800 pr. måned. Fritak Følgende fartøyer er fritatt for anløpsavgift: – fartøyer som passerer havnedistriktet uten å anløpe havnen – fartøyer som anløper havnen på grunn av skade eller nødstilstand når oppholdet ikke varer over 2 døgn og fartøyet ikke laster eller losser, tar om bord skipsfornødenheter eller passasjerer – bergings- og isbryterfartøyer i virksomhet – orlogsfartøyer – skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet – fartøyer hjemmehørende i havnedistriktet som betaler fast leie.

12. des. Nr. 1789 2007 18 Norsk Lovtidend

1.2 Kaiavgift Kaiavgift er skipets betaling for bruk av kaier og betales pr. påbegynt døgn (liggetid). Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for et halvt døgn. Minsteavgift er dog avgift for 1 døgn. Skifter et fartøy fra en kaiplass til en annen, uten i mellomtiden å ha vært utenfor havnedistriktets grenser, regnes liggetiden som om fartøyet hadde ligget ved kaien uten avbrytelse. For fartøyer som anløper hyppig, kan havnestyret bestemme at det bare skal betales avgift for et bestemt antall anløp i en kalendermåned. Det kan dessuten fastsettes månedsavgift. For fartøyer som ligger utenpå et annet fartøy som ligger ved havnevesenets kaier, betales ordinær kaiavgift som om fartøyet skulle ligge til kai. Følgende regulativ for kaiavgift gjelder: G-gruppering Kr/G De første 150 G G 000–G 150 1,45 De neste 150 G G 151–G 300 1,55 De neste 200 G G 301–G 500 1,75 De neste 200 G G 501–G 700 2,00 De neste 200 G G 701–G 900 2,90 De neste 300 G G 901–G 1200 3,35 Alle over 1200 G G1200 3,70

For rutegående- eller charterfartøyer som anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde over 20 meter fastsettes en kaiavgift på kr 1730 pr. måned. For rutegående- eller charterfartøyer som anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde under 20 meter fastsettes en kaiavgift på kr 1310 pr. måned. Leie av båtplass ved offentlige kaier Type Fortøyningsarrangement Pris/bryggemeter Liggekai fiskefartøy m. vann Langskips 1050 kr Liggekai fiskefartøy u. vann Langskips 1000 kr Liggekai taxibåter Langskips 1350 kr Breddemeter fritidsfartøy Akter/baug mot brygge 1650 kr

Fritak Følgende fartøyer er fritatt for kaiavgift: – orlogsfartøyer – skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet. 1.3 Vareavgift Beregningsgrunnlag for vareavgifter Beregningsgrunnlag for vareavgift er varens vekt i metriske tonn. Kubikklaster regnes om til vektenhet hvor 1 m3 ikke er mindre enn 0,5 avgiftstonn. Vareavgift er varens betaling for bruk av kaiareal og betales for alle varer som fraktes med skip til eller fra havnen over offentlige kaier. Vareavgiften dekker lagring av varer på kaiareal inntil 48 timer etter endt utlossing eller påbegynt lasting. Vareavgift for inngående varer påhviler varemottaker. For utgående varer påhviler avgiften vareavsender. Varer som ankommer havnen i transitt og som videresendes med fartøy, betaler vareavgift kun ved inngående. For varer i transitt til utlandet betales dog vareavgiften ved utgående. Vareavgift pålegges også varer som overføres fra et fartøy til et annet uten å passere kaianlegget dersom et av fartøyene ligger ved kaien. Avgiften oppkreves i slike tilfeller med en tredjedel av normal vareavgift. Følgende regulativ gjelder: Beskrivelse Kr/pr. tonn Flytende bulkvare 4,50 Sand, singel, grus og asfalt 6,70 Tømmer og flis 8,80 Alle varer som ikke er spesifisert her 9,50

Vareavgift for kjøretøy med ferjer: Personbiler, varebiler og tilhengere til disse kr 11,00 pr. enhet Busser, lastebiler og tilhengere til disse kr 21,00 pr. enhet

18. des. Nr. 1792 2007 19 Norsk Lovtidend

Fritak Fritatt for vareavgift er: – passasjerers bagasje – proviant, olje og andre forsyninger til fartøyets eget behov – containere, paller o.l. som ikke er handelsvare. Oppkrevingsbestemmelser Vareavgiften oppkreves av fartøyets ekspeditør eller fører etter faktura fra Hvaler kommune. Fartøyets ekspeditør eller fører må ikke uten ved tvingende nødvendighet avskipe avgiftspliktige varer før avgiften er betalt av vareeier. I motsatt fall kan man gjøres ansvarlig for avgiftsbeløpet. Hvaler kommune kan kreve depositum, bankgaranti eller annen sikkerhet før det gis tillatelse til seiling før avgiften er betalt. 1.4 Passasjeravgift Passasjeravgift er betaling for bruk av passasjerfasiliteter og beregnes pr. passasjer med ferjer som anløper Hvaler havnedistrikt. Bilsjåfør regnes som passasjer. Følgende regulativ gjelder: Voksen person Kr 2,10 pr. pers. Barn under 16 år, honnør, student Kr 1,05 pr. pers. Barn under 3 år Kr 0,00 pr. pers.

2. Vederlag 2.1 ISPS-avgifter (havnesikringsgebyr) Til å dekke Hvaler kommunes investerings- og driftskostnader i forbindelse med ISPS vil det måtte kreves opp følgende ISPS-avgifter: Fergepassasjerer til og fra utlandet kr 5,50,– pr. passasjer For rutegående fartøy som har egen Port facility security officer (PFSO) kan det avtales en reduksjon på 75 %. 2.2 Lagring av varer og containere mv. For varer som opplegges på offentlige kaier oppkreves kr 0,45 pr. m2 pr. døgn. Avgift for spesielle lagringsforhold som ikke har direkte tilknytning til havnedriften avtales i hvert enkelt tilfelle. II Forskriften gjelder fra 1. januar 2008. Fra samme tid opppheves forskrift 21. juni 2006 nr. 720 om havneavgifter i Hvaler havnedistrikt, Østfold.

18. des. Nr. 1792 2007

Forskrift om tilkobling til fjernvarmeanlegg, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Trysil kommunestyre 18. desember 2007 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 31. januar 2008 kl. 14.25. § 1. Virkeområde Trysil kommune skal kreve at nybygg med bruksareal (BRA) over 250 m2 og at bygning som skal vesentlig ombygges (hovedombygging) jf. plan- og bygningsloven § 87 med bruksareal (BRA) over 250 m2, innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmekonsesjon til Trysil Fjernvarme AS og Mosanden Fjernvarme AS i Trysil kommune, skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Unntak gjelder i de tilfeller hvor fjernvarmekonsesjonær ikke kan levere fjernvarme. § 2. Flere enkelttiltak/enheter Bestemmelsen i § 1 gjelder også for tilfeller der flere enkelttiltak/enheter ligger samlet og summen av rekken/enhetene overskrider ovennevnte arealgrense. § 3. Varmebehov skal dekkes De som har tilkoblingsplikt må installere internt fordelingsnett for vannbåren varme, slik at bygget fullt ut kan dekke sitt varmebehov med fjernvarme. § 4. Dispensasjon Det kan gis dispensasjon fra tilknytningsplikten når det foreligger særlige grunner, jf. plan- og bygningslovens § 7. Særlige grunner kan blant annet være annen alternativ energiforsyning som annen bioenergi, jordvarme eller ny teknologi. 20. des. Nr. 1793 2007 20 Norsk Lovtidend

§ 5. Klagerett Krav om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen jf. plan- og bygningslovens § 15 og forvaltningsloven § 28, jf. § 2. § 6. Oppheving av tidligere forskrift Forskrift 2. september 2005 nr. 1332 om tilkopling til fjernvarmeanlegg, Trysil kommune, Hedmark oppheves ved ikrafttredelse av denne forskrift.

20. des. Nr. 1793 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre 20. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kapittel 16. Kunngjort 31. januar 2008 kl. 14.25. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kapittel 16, om kommunale vann- og avløpsgebyrer 3. Forskrift 20. desember 2007 nr. 1793 om vann- og avløpsgebyrer i Ringebu kommune, Oppland (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ – Serviceerklæring vannforsyning og avløp – Ringebu kommune sin VA-norm, se internett – Bestemmelser for bruk av vannmåler – Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) – Tilknytningstillatelse. § 1. Forskriftens formål Denne forskrift gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Denne forskrift gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner – Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles, privat stikkledning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd eller kan kreve tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. I henhold til lov om kommunale vass- og kloakkavgifter kan avgift kreves også av ubebygd eiendom, når kommunen kunne krevd tilknytning til kommunalt ledningsnett dersom det hadde vært hus på eiendommen. – Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. – Boenhet: Med boenhet forståes i denne forskrift bygning//bolig/fritidsbolig/hytte med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/WC og kjøkkendel. – Brukerkategori: Inndeling i kategorier etter eiendommens bruk, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings- /offentlig virksomhet. – Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og 20. des. Nr. 1793 2007 21 Norsk Lovtidend

– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer, se NS 3940. – Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Ved endring av eiendommens bruk kan både eier og kommunen kreve endring av brukerkategori. – Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. – Faste kostnader: Ytterpunktene for hva kommunen kan definere som faste kostnader er: – Minimum: Kapitalkostnader knyttet til nyanlegg (inkl. «gamle» investeringer) – Maksimum: Alle kostnader (både kapital- og driftskostnader) unntatt energi-, kjemikaliekostnader og ev. andre variable driftskostnader. – Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. – Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). – Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. – Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. – Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. – Serviceerklæring: Serviceerklæring (forkortes SE) er en konkret, kortfattet og forståelig informasjon til brukerne av kommunens vann- og avløpstjenester, der hensikten er å fortelle brukerne hva de kan forvente seg som brukere, samt å avklare kommunens forventninger til brukerne. SE kan fås ved henvendelse til kommunen, eller ved å gå inn på kommunens hjemmeside. – Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. – Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av både abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning i forhold til brukerkategori – Årsgebyr (abonnementsgebyr i forhold til brukerkategori og forbruksgebyr) – Gebyr for leie av vannmåler (kan når kommunen bestemmer det inngå i årsgebyret) – Gebyr for midlertidig tilknytning. § 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. – Brukerkategori næring/offentlig virksomhet: Engangsgebyr betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. – Brukerkategoriene bolig og fritidseiendom: Engangsgebyr betales pr. boenhet for bebygd eiendom eller ved førstegangs oppføring av bygg på eiendom som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, og når allerede tilknyttet eiendom seksjoneres eller fradeles. Boligeiendom (enebolig) med inntil 2 boenheter (kjellerleilighet, generasjonsbolig, hybel) regnes her som en boenhet. – Blandet brukerkategori: For eiendom som består, eller ved bruksendring vil bestå av både boenhet og næring/offentlig virksomhet betales gebyr for hver brukerkategori. Størrelsen av gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet.

20. des. Nr. 1793 2007 22 Norsk Lovtidend

Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. De samlede abonnementsgebyr og engangsgebyr for tilknytning for kommunens vanntjenester skal i prinsipp dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. De samlede abonnementsgebyr og engangsgebyr for tilknytning for kommunens avløpstjenester skal i prinsipp dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunktet tilknytning ble foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, fastsetter kommunen gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategoriene; næring, fritidseiendom og bolig. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. – Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendom, offentlig virksomhet – Abonnementsgebyr for fritidseiendom Betales pr. boenhet – Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. Borettslag, sameier, bolig med flere boenheter, etc. betaler pr. boenhet. Se dog § 11 siste ledd. Forbruksgebyr Gjelder fram til 1. januar 2011 Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Fritids-/hytteabonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3 . Andelen, som vil variere etter forventet brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i Gebyrregulativet. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, eller etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i Gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. Gjelder fra 1. januar 2011 For alle abonnenter skal forbruksgebyret baseres på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Måler skal være montert senest ved tilknytning til kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom felles, privat stikkledning. I tilfeller der krav om vannmåler ikke etterkommes, stipulerer kommunen årsforbruket. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. § 7. Leie av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Innkjøp, installasjon, plombering, vedlikehold, reparasjon, flytting, bytting, fjerning, elektronisk innhenting av målerstand, med mer vedr. vannmåler, besørges utført av kommunen i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser for vannmåler. Alle kommunes kostnader relatert vannmålere forutsettes dekket inn via vannmålerleie som framkommer av Gebyrregulativet. Måleren er kommunens eiendom, og kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. Utfyllende bestemmelser for vannmåler fastsettes administrativt etter retningslinjer jf. denne forskrift § 7. § 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en næringsabonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan 20. des. Nr. 1793 2007 23 Norsk Lovtidend det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Påslag/fradrag beregnes etter retningslinjer utgitt av SFT, 1989, TA679. Egen påslippsavtale må i så fall etableres, jf. kap. 15A i forurensningsforskriftens del 4. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Tilsvarende fraskriver kommunen seg også ansvar med henvisning til Normalreglementets administrative bestemmelser pkt. 3.9. Med hensyn til eventuelle krav om reduksjon i vanngebyret på bakgrunn av vannets kvalitet, anses ikke vannet å representere en mangel med mindre det kan karakteriseres som helseskadelig, og ikke om andre parametere i drikkevannsforskriften er overtrådt, jf. forbrukertvistuvalgets praksis. § 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens VA-norm og Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser), jf. I. Generelle bestemmelser. § 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist, som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipulerer kommunen årsforbruket. Tilsvarende kan kommunen pålegge utbedring av abonnentens anlegg, dersom feilen påfører kommunen ekstra kostnader og/eller går ut over kapasitet, forsyningsevne og sikkerhet for vannforsyning og avløp. I krisetilfeller kan kommunen holde privat vannledning stengt fram til feil er utbedret. § 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) eller seksjonering gis, eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves etter kommunens gjeldende faktureringsrutiner. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas så ofte som kommunen finner det nødvendig, dog minst én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto iht. kommunens gjeldende faktureringsrutiner. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak, opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert, er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, forutsatt at eiendommen ikke har økt antall boenheter i forhold til godkjent antall på fritakstidspunktet. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. Er frakobling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoblingen er godkjent. Boligeiendom (enebolig) med ekstra boenhet (kjellerleilighet, generasjonsbolig, hybel) kan søke om fritak for abonnementsgebyr for en boenhet som ikke er bebodd. Fritak gis ikke med tilbakevirkende kraft. III. Avsluttende bestemmelser § 12. Innkreving av gebyrer Gebyr må betales innen forfallsdato, unntatt når kommunen har gitt henstand med betaling. Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13. Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har korrekte data om abonnementsforholdet.

18. des. Nr. 1796 2007 24 Norsk Lovtidend

Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. § 14. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen. § 15. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI, og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

18. des. Nr. 1796 2007

Forskrift om hundehold, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 18. desember 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9, § 11 og § 12. Kunngjort 7. februar 2008 kl. 14.00. § 1. Formål Nordre Land kommune ønsker med denne forskriften: – Å fremme et godt og forsvarlig hundehold som vektlegger trygghet og alminnelig ro og orden. – Tilrettelegge slik at konfliktnivået mellom hundeeiere og allmennheten reduseres. – Medvirke til at spesielt barn ikke blir skremt eller skadet av hunder. – Medvirke til at hunder ikke jager bufe på beite. – Medvirke til å beskytte viltet og dets leveområder. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter regler for hundehold i Nordre Land kommune. § 3. Sikring av hund 1. Det er ordinær båndtvang for hund fra og med 1. april til og med 20. august, jf. hundelovens § 6, 1. ledd. 2. Hunder skal holdes i bånd eller være forsvarlig innestengt eller inngjerdet. a) I boligfelt og på handleområder hele året . b) Hund bør føres i bånd i forbindelse med ferdsel i alle preparerte skiløyper i kommunen. c) På «Dokkastien» med start Kolbjørnshusbrua og til Dokkadeltaet. (begrunnes med stor aktivitet av skolene i kommunen og et yrende dyreliv). d) I områder der bufe har rett til å beite og faktisk beiter fra og med 21. august til og med 30. september. § 4. Områder der hunder ikke skal ha tilgang a) Barnehager b) Skoler og skolegårder c) På kirkegårder. Unntatt fra denne paragraf er førerhunder for blinde og svaksynte. Andre hunder har bare tilgang i undervisningssammenheng og etter avtale med ansvarlig for skole eller barnehage. § 5. Unntak fra sikringsreglene Viser til unntaksbestemmelser i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold. Nordre Land kommune kan etter skriftlig søknad innvilge unntak fra båndtvangsreglene i hundeloven § 4, § 6 og § 7 når dette er hensiktsmessig i forhold til: a) Organisert bruk av hunder til takserings- og forskningsarbeid. b) Organisert trening og jakt med hunder. c) Dressert gjeterhund med godkjent bruksprøve som brukes til å vokte storfe, sau eller geit. § 6. Om ro, orden og forebygging av forsøpling Det er ikke tillatt å ha hund med vedvarende, støyende adferd ute i tettbebygd strøk. Det skal være stille mellom kl. 23.00–06.00. Hundeholder plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på vei, gangvei, fortau, park, bru, brygge, strand, annen manns hage/gårdsplass, idrettsanlegg, i eller langs turvei, skiløype og i tilrettelagt friluftsområde eller annet offentlig sted som benyttes av allmennheten.

13. des. Nr. 1798 2007 25 Norsk Lovtidend

§ 7. Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom Begrensning settes til 4 voksne hunder i Nordre Land kommune. Meldeplikt til kommunen ved et større antall enn 4 voksne hunder. Antallet reduseres til 4 voksne hunder ved naturlig avgang. Vedtaket gis ikke tilbakevirkende kraft. Unntak: a) Aktiv bruk for hundene. For eksempel trekkhunder. b) Organisert avl med lovlige raser der sikkerheten blir ivaretatt med hensyn til oppstalling og stell. c) Meldeplikt til kommunen ved et større antall enn 4 voksne hunder. § 8. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. des. Nr. 1798 2007

Forskrift om endring i forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus Hjemmel: Fastsatt av fylkestinget i Akershus 13. desember 2007 med hjemmel i fylkestingets vedtak. Kunngjort 14. februar 2008 kl. 16.50. I I forskrift 17. juli 2004 nr. 1163 for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus gjøres følgende endringer: § 1 til § 7 skal lyde: § 1. Formål Forskriften skal bidra til at funksjonshemmede personer som ikke kan benytte offentlig kommunikasjonsmiddel, skal ha et transporttilbud til fritidsreiser. TT-ordningen skal være en del av et samlet tilbud av offentlig kollektivtransport. § 2. Vilkår for reiserett For å få innvilget reiserett må søkeren: a) ha en funksjonshemming som antas å vare lenger enn 2 år b) på grunn av funksjonshemmingen være ute av stand til (på egenhånd) å benytte buss, tog og annet offentlig kommunikasjonsmiddel c) være folkeregistrert i Akershus. § 3. Søknaden Reiserett innvilges etter søknad. Søknaden må inneholde: – legeerklæring med diagnose og funksjonsbeskrivelse av funksjonshemmingen og – egenerklæring med begrunnelse for søknaden og opplysning om søkeren har bil innkjøpt med støtte fra NAV. Legeerklæringen og egenerklæringen fylles ut på eget skjema fastsatt av Akershus fylkeskommune. § 4. Periode for reiserett Reiserett gis for en periode på 2 år. For brukere som har dokumentert en funksjonshemming med varighet på 5 år eller mer, kan reiserett gis for en periode på 5 år. TT-brukere som flytter fra Akershus og folkeregistreres i annen fylkeskommune, mister reiseretten. Legeerklæring skal fornyes for hver periode. § 5. Reiserett Akershus fylkeskommune fastsetter årlig verdien av reiseretten som skal tildeles brukere med normal reiserett pr. kalenderår i tildelingsperioden. Redusert reiserett utgjør 2/3 av normal reiserett pr. kalenderår i tildelingsperioden og gis til søkere som har et periodisk behov. Utvidet reiserett utgjør det dobbelte av redusert reiserett pr. kalenderår i tildelingsperioden og gis til søkere som kan dokumentere et særskilt behov. Rullestolbrukere, psykisk utviklingshemmede, blinde og synshemmede, samt personer som må bruke bærbart surstoffapparat gis utvidet reiserett. Søkere med bil innkjøpt med støtte fra NAV kan innvilges redusert reiserett. Funksjonshemmede bosatt på institusjoner som har transporttjeneste for sine beboere kan tildeles redusert reiserett etter særlig vurdering. Søkere med store transportkostnader på grunn av behov for spesialdrosje for rullestoltransport o.l., kan søke om ekstra tildeling. § 6. Bruksområde Reiseretten gjelder reiser innen Akershus og Oslo. TT-kortet kan i tillegg benyttes i andre fylker dersom drosjen har online betalingsterminal som kan avlese saldoen på TT-kortet. 19. des. Nr. 1802 2007 26 Norsk Lovtidend

Reiseretten dekker ikke reiser til og fra lege, sykehus, fysikalsk eller poliklinisk behandling. Reiseretten dekker ikke reiser til og fra arbeid, skole eller utdanningssituasjon. § 7. TT-kort Den som får innvilget søknad om reiserett får tildelt TT-kort for en begrenset gyldighetsperiode. TT-kort er et personlig verdikort og må ikke overlates til andre. Kort som ikke lenger er gyldig skal returneres til Akershus fylkeskommune. Tap av kort skal meddeles Akershus fylkeskommune. Brukere belastes ikke kostnadene ved førstegangsutstedelse av elektroniske TT-kort, men kan belastes kostnader ved utstedelse av duplikatkort. § 10 skal lyde: § 10. Tilbakekalling Reiseretten kan tilbakekalles dersom det oppstår endrede forhold av betydning for denne, eller ved brudd på forskriften. Tilbakekalling er et enkeltvedtak som kan påklages jf. § 13. TT-bruker skal underrette Akershus fylkeskommune om endrede forhold som kan ha betydning for reiseretten. § 13 skal lyde: § 13. Klageadgang Vedtak om reiserett kan påklages til Akershus fylkeskommunes klagenemnd i henhold til forvaltningsloven § 28 annet ledd. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket har kommet frem til søkeren. II Endringene trer i kraft 1. juli 2008.

19. des. Nr. 1802 2007

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Kvænangen kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Kvænangen kommunestyre 19. desember 2007 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Formål Forskriften har som formål å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Kvænangen kommune, slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå i piper og ildsteder reduseres så mye som mulig. Forskriften skal videre regulere kommunens gebyrordning for feiing og tilsyn. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg i Kvænangen kommune. § 3. Hjemmel Forskriften er utarbeidet med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28, og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3. Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger kommunen å gjennomføre feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Kommunen gis også rett til å kreve gebyr som dekker kostnadene ved tjenesten. Gjennom lokal forskrift kan kommunen bestemme hyppighet og fastsette grunnlag for gebyrinnkreving. § 4. Hyppighet for feiing Feiingen skal utføres så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. 1. Boliger Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, basert på grunnlag av eiendommens ildsted, fyringens art og omfang. Feiing skal utføres etter behov og minst hvert 4. år med unntak for fritidsboliger og hytter. 2. Fritidsboliger og hytter Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, basert på grunnlag av eiendommens ildsted, fyringens art og omfang. Hvis behov for feiing utover dette, så kan eier av fritidsbolig eller hytte kontakte feiervesenet for nærmere avtale. Fritidsboliger og hytter som ligger mer enn 150 m fra kjørevei for bil vil ikke bli pålagt feiing og tilsyn, men kan utføres etter avtale med brann og feiervesenet og vil da bli fakturert etter gjeldende satser i gebyrregulativet. 19. des. Nr. 1802 2007 27 Norsk Lovtidend

§ 5. Hyppighet for tilsyn Tilsyn med fyringsanlegg i boliger utføres minst en gang pr. 4. år. For fritidsbolig eller hytter kan eier kontakte feiervesenet for avtale om tilsyn etter behov. Kommunen kan også foreta tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger eller hytter etter plan utarbeidet av brannsjefen. § 6. Varsling Eier eller representant for eier av fyringsanlegget skal varsles skriftlig med dato for gjennomføring av feiing, og kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning. Feiingen varsles senest dagen før slik at eieren eller hans representant kan legge forholdene til rette for at feiing kan gjennomføres. Tilsyn varsles til eier eller eierens representant med dato/tid senest en uke før slik at eier eller hans representant får tid til å forberede seg på å være tilstede ved tilsynet. § 7. Gebyr for feiing og tilsyn I medhold av denne forskrift innfører Kvænangen kommune følgende forskriftsbestemmelser for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg: 1. Kvænangen kommune skal dekke sine kostnader i forbindelse med gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn etter selvkostprinsippet med inntil 100 % dekningsgrad. 2. Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes årlig av kommunestyret. Gebyret dekker både feiing og tilsyn. Det skal svares gebyr for samtlige boliger, bygninger inkl hytter og fritidshus som har ett eller flere fast tilknyttede ildsteder og/eller fyringsanlegg, uavhengig av om disse er i regelmessig bruk eller ikke. Årsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret etter følgende beregningsmetode: Feierfrekvens Gebyr Faktor 1. Årsgebyr for bygning med 1 skorstein og hvor Kr xx 1,0 årlig feiing er påkrevd etter brannsjefens bestemmelse. 2. Årsgebyr for bygning med 1 skorstein. Årlig feiing Årsgebyr for gruppe 1 x 0,5 er ikke nødvendig. 3. Annet arbeide, så som ekstra inspeksjon av piper Kr/time + kjøring etter eller ildsteder, ekstra fjerning av beksot og lignende kommunens satser honoreres etter medgått tid mot ekstra faktura. 4. Ekstragebyr for bygning med flere skorsteiner Bygningens årsgebyr x 0,5 ekstra pr. pipe 5. Årsgebyret innkreves hvert år for alle gebyrpliktige bygninger

3. Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når feiing eller tilsyn er gjennomført. 4. Gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller: 1. Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig. 2. Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget, fordi eier eller leietaker ikke har vært tilstede, eller lagt forholdene til rette for atkomst til fyringsanlegget. 3. Kommunen har etablert ordning med periodevis (årlig) innkreving av hensyn til et rasjonelt innkrevingssystem, og at lovbestemt feiing og tilsyn foregår etter en rullerende plan. § 8. Gebyrfritak Kommunen kan etter søknad gi fritak fra å betale gebyr i følgende tilfeller: 1. Boligen/bygningen har ikke montert ildsted. 2. Fyringsanlegget er frakoblet pipe og blendet. Før fritak gis, skal feieren ha godkjent frakobling av fyringsanlegg og at blending av pipe er tilfredsstillende utført. Huseier/bruker plikter å melde fra til kommunen dersom fyringsanlegg/ildsted installeres eller tilkobles igjen eller blending av pipe skal fjernes. Dersom huseier unnlater å melde installasjon/tilkobling av ildsted/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan kommunestyret fastsette et straffegebyr, ev. kreve feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble innvilget. § 9. Andre tjenester Eiere og brukere av fyringsanlegg som ønsker frivillig feiing eller tilsyn utenom lovpålagt feiing eller tilsyn, fjerning av beksot, filming av pipeløp og lignende, må selv ta kontakt med kommunens feiervesen og avtale dette. Kommunen utfører tjenesten mot gebyr fastsatt av kommunestyret.

29. mars Nr. 1804 2007 28 Norsk Lovtidend

§ 10. Huseiers/brukers plikter Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at feiing kan utføres på tilfredsstillende måte. Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til og på taket. Eieren er pliktig å sørge for at forskriftsmessig stige er tilgjengelig for feier og i umiddelbar nærhet ved huset. Forskriftsmessig takstige skal festes til tak og sikres mot utskliding. Der feiing ikke skjer fra tak, skal eier eller leietaker sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til røykkanal. Eieren eller leietakeren skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak. § 11. Feierens plikter Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulemper for beboerne. Etter endt feiing skal feieren sørge for at sot blir fjernet, enten av feieren selv eller av huseier/leieboer, og anbrakt på egnet sted. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi skriftlig tilbakemelding til eieren, eller representant for eieren om disse forhold med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi nødvendige pålegg. § 12. Håndheving og sanksjoner Lokalt tilsyn, håndheving og sanksjoner skal finne sted i samsvar med kapittel 7 i brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser. § 13. Klage Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift framsettes skriftlig til Kvænangen kommune. Saksbehandlingen ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, samt lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 14. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008.

29. mars Nr. 1804 2007

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Eid kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 29. mars 2007 med heimel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. I Til § 69 nr. 3 Om utforming og opparbeiding av ubebygd del av tomt og fellesareal Retningsliner for avkøyrsler og parkering av bilar, motorsyklar og syklar. 1. Utforming/opparbeiding av parkeringsareal Parkeringsplassar og gateutforming skal opparbeidast i samsvar med retningsliner etter Statens vegvesen sin normal for veg- og gateutforming (Handbok 017). 2. Bustadbygg Bustadbygg skal ha oppstillingsplass på eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter for 1 bil pr. bustad, samt 0,25 bil pr. bustad for besøkande. For hybelbygg krev ein tilsvarande for kvar andre hybel. 3. Kontor- og forretningsverksemd Bygg eller del av bygg som skal nyttast til kontor- eller forretningsverksemd skal ha oppstillingsplass på eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter, for minst 1 bil pr. 50 m2 bruksareal. Forretningsverksemder skal i tillegg ha areal for oppstilling av vare- og lastebilar. 5. Institusjonar mv. Institusjonar, hotell, restaurantar, forsamlingslokale, teater, skular, idrettsanlegg, sjukehus og andre bygningsanlegg der særlege forhold gjer seg gjeldande, skal ha oppstillingsplass for bilar og tilfredsstillande ut- og innkøyringsforhold. Til § 78 nr. 1 Om forbod mot lager av farleg eller sjenerande art Det faste utvalet for plansaker kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farleg eller særleg sjenerande art, blir lagt innanfor kommunegrensa. 7. jan. Nr. 10 2008 29 Norsk Lovtidend

II Vedtekten trer i kraft 29. mars 2007.

19. des. Nr. 1805 2007

Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Nordkapp kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Nordkapp kommunestyre 19. desember 2007 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. Nordkapp kommune har vedtatt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, delingsloven, lov om eierseksjoner, forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker og forurensningsloven. De nye gebyrsatsene gjelder for Nordkapp kommune fra 1. mars 2008. Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Nordkapp kommune, Rådhusgata 12, 9751 Honningsvåg, telefon 78476500 eller på kommunens hjemmeside på internett: www.nordkapp.kommune.no

7. jan. Nr. 10 2008

Forskrift om politivedtekt, Berlevåg kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Berlevåg kommunestyre 25. mai 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 7. januar 2008 med noen endringer. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, flyplass, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Ellers lovlig bruk av fyrverkeri i forbindelse med feiring av på nyttårsaften, kan imidlertid finne sted uten spesiell tillatelse med mindre politiet av spesielle grunner nedlegger generelt forbud mot alt fyrverkeri ved denne anledning 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Politiet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsen om bruk av skytevåpen. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,5 m over bakken.

7. jan. Nr. 10 2008 30 Norsk Lovtidend

§ 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Lys- og luftegraver Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 19. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. 7. jan. Nr. 11 2008 31 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 24. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 25. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 26. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 27. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 5. juni 1963 nr. 4657 om politivedtekt for Berlevåg kommune, Finnmark.

7. jan. Nr. 11 2008

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 13, freding av Kleppsstølsvatnet naturreservat, Naustdal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 7. januar 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. I I forskrift 18. juni 2004 nr. 944 om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 13, freding av Kleppsstølsvatnet naturreservat, Naustdal kommune, Sogn og Fjordane gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Reservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: 144,1, 144/2, 144/3, 144/5, 145/1, 145/3, 145/4, 145/5, 145/6, 146/1, 146/2, 146/3, 147/1, 148/1, 149/1, 149/2, 149/5, 150/1, 150/2, 151/1, 151/2, 152/1, 152/3, 152/4, 152/5, 153/1, 153/2, 153/4 i Naustdal kommune. Reservatet dekkjer eit totalareal på 476 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000 dagsett Direktoratet for naturforvaltning januar 2008. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 10. jan. Nr. 13 2008 32 Norsk Lovtidend

Kartet og fredingsforskrifta er tilgjengeleg i Naustdal kommune, hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringa trer i kraft straks.

8. jan. Nr. 12 2008

Forskrift om oppheving av forskrift om konsesjonsplikt for bygd eigedom, Vik kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 8. januar 2008 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. § 22, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. I Forskrift 14. november 1995 nr. 907 om konsesjonsplikt for bygd eigedom, Vik kommune, Sogn og Fjordane etter lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eigedom (konsesjonsloven) § 5 vert oppheva. II Endringa trer i kraft straks.

10. jan. Nr. 13 2008

Forskrift om politivedtekt, Gjøvik kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gjøvik kommunestyre 28. september 2006 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 10. januar 2008 med noen endringer. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1–1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg, regulert friområde eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 1–2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn. Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 2–1. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 2–2. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame eller lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 2–3. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert eller lignende, 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets og lederen av brannvesenets tillatelse. Med mindre annet er bestemt av politi eller brannvesen, er det tillatt å brenne av godkjent nyttårsfyrverkeri i tidsrommet mellom 31. desember kl. 20:00 og 1. januar kl. 02:00. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.

10. jan. Nr. 13 2008 33 Norsk Lovtidend

Kapittel III. Sikring av ferdselen § 3–1. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å plassere reklameskilt og varestativ eller lignende eller sette noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen til blinde, svaksynte, rullestolbrukere eller andre. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Når mørket faller på skal alle hindringer i fortau som trapp, lyskasser, framspring og kjellernedganger forsvarlig sikres. § 3–2. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 3–3. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 3–4. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 3–5. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 3–6. Vedlikehold av bygninger mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avviser som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 3–7. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 3–8. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger eller lignende fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3–4, § 3–5 og § 3–6 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 3–7 ikke lenger er til stede. § 3–9. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 4–1. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av lys- og luftegraver utenfor eiendommen og innenfor Gjøvik sentrum også for rengjøring av fortau og rennesten i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Med Gjøvik sentrum menes området avgrenset i syd av riksvei 4, i øst av Mjøsa, i nord av Trondhjemsvegen – Føllingstads veg og i vest av Mathias Topps veg – Føllingstads veg. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop eller lignende. § 4–2. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras, og innenfor Gjøvik sentrum også etter snøfall, å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet selv om det ikke foreligger lokal sedvane. Snø og is fra fortau må ikke kastes ut i kjørebanen. Hvor snøen eller isen ikke kan legges inntil vegg eller hagegjerde, kan det legges i gatekanten selv om rennesteinen blokkeres. Når det inntrer mildvær, må det sørges for at vannet får fritt avløp til slukene, så vel fra gaten som fra fortauet. Snø og is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes på offentlig sted. § 4–3. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor Gjøvik sentrum plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortau utenfor eiendommen når det er glatt. § 4–4. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft eller lignende holdes åpne. 10. jan. Nr. 13 2008 34 Norsk Lovtidend

Kapittel V. Hindre tilgrising § 5–1. Hindre tilgrising og lignende På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, engangsgriller, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, eller lignende uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere eller på annen måte gjøre fra seg. § 5–2. Avfall Den som driver salg fra portrom, gatekjøkken, kiosk eller lignende, eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og om nødvendig besørge renhold i tilliggende områder. Den som driver slik virksomhet plikter også å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet både under og etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 6–1. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. § 6–2. Offentlige parker og regulerte friområde I offentlige parker og regulerte friområder er kjøring med og parkering av motorvogn forbudt uten særskilt tillatelse fra kommunen. Kapittel VII. Dyr § 7–1. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, svin, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 8–1. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelig ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke som dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 8–2. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 9–1. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Unntatt er tilstelninger av ikke-kommersiell art rettet mot barn under femten år. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 10–1. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommende bekostning. 10. jan. Nr. 15 2008 35 Norsk Lovtidend

§ 10–2. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 10–3. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 2. desember 1965 nr. 4582 om politivedtekt, Gjøvik kommune, Oppland.

10. jan. Nr. 14 2008

Forskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 3, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av havnestyret i Borg Havn IKS 5. mai 2007 med hjemmel i delegeringsvedtak fastsatt av Fredrikstad kommune 17. februar 2000, samt i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 annet ledd. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 10. januar 2008. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. I I forskrift 19. juni 2006 nr. 653 om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 3, Fredrikstad kommune, Østfold gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1, 3 og 464, Fredrikstad kommune, Østfold § 1 skal lyde: 5 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann: a) I Seutelva og i Vesterelva avgrenset i sørvest av en rett linje fra Tankodden (posisjon 59° 11,73' N, 010° 53,85' Ø) og rett vest til fastlandet sør for Krossnespynten (posisjon 59° 11,73' N, 010° 53,60' Ø), og avgrenset i nordøst av en rett linje fra nordøstligste pynt på Isegran (posisjon 59° 12,22' N, 010° 56,90' Ø) til Tollbodbrygga (posisjon 59° 12,32' N, 010° 56,96' Ø). b) I Enhuskilen avgrenset av en rett linje fra østligste punkt på Ølbergtangen (posisjon 59° 10,73' N, 10° 53,88' Ø) og nordvest til Langøya (posisjon 59° 10,85' N, 10° 53,61' Ø). c) I Risholmsundet avgrenset i vest av en linje mellom Risholmsundet (posisjon 59° 13,86' N, 010° 44,44' Ø) og fastlandet (posisjon 59° 13,87 N, 010° 44,25' Ø) gjennom sydspissen av Gåsungene (posisjon 59° 13,87' N, 010° 44,34' Ø). I øst avgrenset av en linje mellom liten odde på Risholmen (posisjon 59° 13,80' N, 010° 44,82' Ø) og fastlandet (posisjon 59° 13,90' N, 010° 44,88' Ø) der sundet smalner inn. d) I Skjeløysundet øst for en rett linje trukket fra sydligste punkt på Skjeløya (posisjon 59° 16,05' N, 010° 44,01' Ø) til nordligste punkt på det vestligste neset på Tangen på Engelsvikøya (posisjon 59° 15,93' N, 010° 44, 18' Ø). II Endringene trer i kraft 1. mars 2008.

10. jan. Nr. 15 2008

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 9, fredning av Rønnomdalen naturreservat, Drangedal kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 10. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 17. januar 2008 kl. 14.10. I I forskrift 13. desember 2002 nr. 1521 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 9, fredning av Rønnomdalen naturreservat, Drangedal kommune, Telemark gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 46/2, 46/3, 46/4 i Drangedal kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på 2709,5 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:16.000 datert Direktoratet for naturforvaltning januar 2008. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 17. jan. Nr. 46 2008 36 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft straks.

17. jan. Nr. 46 2008

Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Gratangen kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 17. januar 2007 med hjemmel i forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 24. januar 2008 kl. 15.30. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi hos akvakulturdyr. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i Troms fylke, Gratangen kommune, i sjøen fra Gratangsbotn og hele Gratangen ut til en linje i Astafjorden mellom Høgneset sør for Myrland (UTM 33WWS 910 295) og Djuphola/Skjervika vest for Hilleshamn (UTM 33WWS 896 254). Observasjonssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og begrenses – i vest av en linje fra Sørrollnes (UTM 33WWS 738 251) til Tovikskjæret (UTM 33WWS 746 208) – i øst av en rett linje fra Fornes på Andørja (UTM 33WWS 997 418) til Ikarneset i Salangen (UTM 33WXS 031 421) – i nord av en linje fra Skjelvikneset (UTM 33WWS 842 455) til Nordrollnes (UTM 33WWS 817 409). Se også vedlagt kart for soner. Bekjempelsessonen er merket med rødt, mens observasjonssonen er merket med gult. Alle kartreferanser jf. kart i vedlegg. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Troms. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. § 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms. Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal besøkes av egen helsetjeneste med maksimum 2 måneder mellom hvert besøk. Anlegget skal regelmessig ta ut prøver mtp. ILA som skal sendes til et offisielt diagnoselaboratorium. Matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes/destrueres innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder. Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 2 måneder.

17. jan. Nr. 46 2008 37 Norsk Lovtidend

Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Troms. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet ved Distriktskontoret for Sør-Troms bestemmer før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet. § 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet der slakteriet ligger skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuelt for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet, Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. § 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen. All trafikk av levende fisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms. Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Settefiskanlegg i tilknytning til bekjempelsessonen pålegges å ha besøk av egen helsetjeneste med maksimum 1 måned mellom hvert besøk. Settefiskanlegg i tilknytning til bekjempelsessonen skal regelmessig ta ut prøver mtp. ILA som skal sendes til et offisielt diagnoselaboratorium. Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen § 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal hver 14. dag oversende lister, som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå, til Mattilsynets distriktskontor for Sør-Troms. 17. jan. Nr. 46 2008 38 Norsk Lovtidend

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal besøkes av egen helsetjeneste med maksimum 2 måneder mellom hvert besøk. Settefiskanlegg i tilknytning til observasjonssonen pålegges å ha besøk av egen helsetjeneste med maksimum 1 måned mellom hvert besøk. Matfiskanlegg i og settefiskanlegg i tilknytning til observasjonssonen skal regelmessig ta ut prøver mtp. ILA som skal sendes til et offisielt diagnoselaboratorium. § 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom observasjonssonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel IV. Sonenes varighet § 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Gratangen kommune er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging i minimum 2 måneder og anlegget der det er påvist ILA er brakklagt i minimum 6 måneder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. § 14. Opphevelse av observasjonssone Mattilsynet kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet. Kapittel V. Andre bestemmelser § 15. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Troms tilsyn med og fatter de nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms fører tilsyn og fatter de nødvendige enkeltvedtak som nevnt i første ledd, for området i observasjonssonen som faller inn under distriktskontoret for Midt-Troms' geografiske myndighetsområde. § 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 17. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28. § 18. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. Vedlegg. ILA-soner – Gratangen kommune

21. jan. Nr. 47 2008 39 Norsk Lovtidend

21. jan. Nr. 47 2008

Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Indre Trondheimsfjord havnedistrikt, sjøkart nr. 39,130 og 131, statens kartverks kartserie N50 blad nr. 1522 II, 1621 IV, 1622 II og 1622 III, Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Mosvik, Steinkjer, Verdal og Verran kommuner, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Kystverkets hovedkontor 21. januar 2008 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 24. januar 2008 kl. 15.30. Grensene i sjøen for Indre Trondheimsfjord havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet Fættenfjorden mot Stjørdal: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie N50, EUREF 89 sone 32 Nordverdi Østverdi 1. 7 049 415,830 595 935,383 2. 7 049 560,148 595 846,401 3. 7 048 981,142 594 807,911 4. 7 049 113,889 592 569,175

I farvannet Åsenfjorden mot Stjørdal og Malvik: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie N50, EUREF 89 sone 32 Nordverdi Østverdi 5. 7 048 311,004 591 052,687 6. 7 048 946,897 589 189,445 7. 7 047 800,000 586 530,000 8. 7 041 310,000 582 360,000 21. jan. Nr. 48 2008 40 Norsk Lovtidend

I farvannet Trondheimsfjorden mot Malvik, Trondheim og Rissa: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie N50, EUREF 89 sone 32 Nordverdi Østverdi 9. 7 041 380,000 580 010,000 10. 7 041 710,000 577 190,000 11. 7 044 010,000 574 060,000 12. 7 043 040,000 567 510,000 13. 7 041 400,000 561 480,000 14. 7 044 705,000 558 205,000

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. Ovenstående grenser gjelder fra 10. februar 2008. Fra samme dato oppheves: – forskrift 15. mars 1989 nr. 186 om havnedistriktsgrenser i sjøen, sjøkart nr. 220 og 221, Levanger kommune, Nord-Trøndelag, – forskrift 31. mai 1990 nr. 409 om grenser i sjøen for Inderøy havnedistrikt, Inderøy kommune, Nord- Trøndelag, (sjøkart nr. 221, NGO kartserie M 711 blad nr. 1622 I og blad nr. 1722 IV), – forskrift 15. juni 1990 nr. 503 om grensene i sjøen mellom Verdal og Levanger havnedistrikter og mellom Verdal og Inderøy havnedistrikter, Nord-Trøndelag, – forskrift 15. juni 1990 nr. 504 om grensene i sjøen mellom Levanger og Inderøy havnedistrikt.

21. jan. Nr. 48 2008

Forskrift om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 21. januar 2008 med hjemmel i forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare, jf. lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 2 og lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4 bokstav l, n og o. Kunngjort 24. januar 2008 kl. 15.30. Kapittel I – Forbud og tillatelse § 1. Forbud Det er forbudt å drive høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i Møre og Romsdal fylke. § 2. Tillatelse til høsting av tare Uten hensyn til forbudet i § 1 kan det på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift og forskrift fastsatt ved kgl.res. 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare drives høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap i Møre og Romsdal fylke i de områder som er angitt i vedlagte kartblad. Kapittel II – Åpne felt mv. § 3. Åpne felt Følgende felt er utlagt for høsting av tare, jf. vedlagte kartblader: 01.03.2000–30.09.2001, feltene merket E 01.10.2001–30.09.2002, feltene merket A 01.10.2002–30.09.2003, feltene merket B 01.10.2003–30.09.2003, feltene merket C 01.10.2004–30.09.2005, feltene merket D 01.10.2005–30.09.2006, feltene merket E 01.10.2006–30.09.2007, feltene merket A 01.10.2007–30.09.2008, feltene merket B. § 4. Stengte områder Det er forbudt å høste tare med mekanisk redskap i områdene 37B, 38A, 39D, 40C nord for Smøla. § 5. Dybdegrense Det er forbudt å høste tare på dypere vann enn 20 meter.

21. jan. Nr. 48 2008 41 Norsk Lovtidend

Kapittel III – Bestemmelser om fiske, høsting mv. § 6. Meldeplikt og gjennomføring Før høstingen tar til, skal høstefartøyets eier eller bruker sende melding til Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal om hvilke felt som skal høstes og tidsrommet for høstingen. Når høsting foregår på et felt skal den så vidt mulig drives kontinuerlig til feltet er ferdighøstet. § 7. Fiske i høsteområdene Tarehøsting skal ikke være til hinder for utøvelsen av følgende fiskerier: a) Notfiske etter sei og makrell. b) Krabbefiske og rusefiske etter torsk, samt hummerfiske. c) Garnfiske etter lyr og torsk. Øvrig fiske skal kunne drives innenfor de felt som er åpnet for høsting av tare, i den utstrekning det ikke kommer til fortrengsel for tarehøstere. § 8. Aktsomhetsplikt Ved utøvelse av fisket skal det vises aktsomhet for å unngå skade på kulturminner. § 9. Fangstdagbok, kontroll mv. Det skal føres fangstdagbok når det høstes tare. Fangstdagboken skal inneholde angivelse av dato, høstested og kvantum. Fiskeridirektoratet kan kreve fangstdagboken fremlagt. Kapittel IV – Straff og ikrafttredelse mv. § 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskrift straffes i henhold til lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 4 og i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. § 11. Ikrafttredelse mv. Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder til og med 30. september 2008. 21. jan. Nr. 48 2008 42 Norsk Lovtidend

Vedlegg

21. jan. Nr. 48 2008 43 Norsk Lovtidend

21. jan. Nr. 49 2008 44 Norsk Lovtidend

21. jan. Nr. 49 2008

Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 21. januar 2008 med hjemmel i forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 24. januar 2008 kl. 15.30. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. 21. jan. Nr. 49 2008 45 Norsk Lovtidend

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i Troms fylke, Torsken kommune, avgrenset i sjøen i nordøst i en linje fra inngangen til tunnelen i Sifjord i nord (UTM 33 X/Y 582928 og 7686922) til Finnes i øst ved (UTM 33X/Y 584500 og 7686666), og avgrenset i sør-vest i linje fra Veimandneset (Stonga) i øst (UTM 33X/Y 579403 og 7686270) og Storsletta i Sør-Vest (UTM 33X/Y: 577065 og 7682065). Observasjonssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses i nord av en linje fra Dalfjellet (UTM 33X/Y 574 747 og 769 0460) og sør-vest til Ørja (UTM 33 X/Y 570 985 og 768 5346). Videre går linjen fra Ørja sør-øst til Åberg (UTM 33X/Y 574 747 og 767 7932). Se også vedlagt kart for soner. Bekjempelsessonen er merket med rødt, mens observasjonssonen er merket med gult. Alle kartreferanser jf. kart i vedlegg. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. § 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Troms. Matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes/destrueres innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Troms skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder. Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Troms skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum 2 måneder. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet ved Distriktskontoret for Midt-Troms bestemmer før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet. § 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. 21. jan. Nr. 49 2008 46 Norsk Lovtidend

Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet der slakteriet ligger skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuelt for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet, Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. § 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen. All trafikk av levende fisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms. Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Troms kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Troms varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Troms kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Troms kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen § 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal hver 14. dag oversende lister, som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå, til Mattilsynets distriktskontor for Midt-Troms. § 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom observasjonssonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel IV. Sonenes varighet § 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Torsken kommune er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging i minimum 2 måneder og anlegget der det er påvist ILA er brakklagt i minimum 6 måneder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. § 14. Opphevelse av observasjonssone Mattilsynet kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet. 21. jan. Nr. 49 2008 47 Norsk Lovtidend

Kapittel V. Andre bestemmelser § 15. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms tilsyn med og fatter de nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. § 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 17. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28. § 18. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. 24. jan. Nr. 71 2008 48 Norsk Lovtidend

Vedlegg. ILA-soner – Torsken kommune – (kartblad):

21. jan. Nr. 70 2008

Forskrift om godkjenning av Trysil kommune som typisk turiststed hele året, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 21. januar 2008 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. § 5 annet ledd nr. 4. Kunngjort 31. januar 2008 kl. 14.25. Fylkesmannen i Hedmark har godkjent Trysil kommune som typisk turiststed hele året. Forskriften gjelder fra 1. mars 2008.

24. jan. Nr. 71 2008

Forskrift om oppheving av forskrift om opningstid for forretningane, Ullensvang kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Ullensvang heradsstyre 10. desember 2007. Stadfesta av Fylkesmannen i Hordaland 24. januar 2008. Kunngjort 31. januar 2008 kl. 14.25. Forskrift 11. november 1992 nr. 830 om opningstid for forretningane, Ullensvang kommune, Hordaland vert oppheva. 16. jan. Nr. 123 2008 49 Norsk Lovtidend

30. jan. Nr. 98 2008

Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Skedsmo kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 30. januar 2008 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 7. februar 2008 kl. 14.00. § 1. Formål Gebyrene skal dekke faktiske kostnader forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn. § 2. Gebyrsatser Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. § 3. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

5. feb. Nr. 99 2008

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Hurdal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Rådmannen i Hurdal kommune 5. februar 2008 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav f og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37 fjerde ledd bokstav b. Kunngjort 7. februar 2008 kl. 14.00. § 1. Hurdal kommune fastsetter ekstraordinær båndtvang for hunder i hele kommunen. § 2. Denne forskriften gjelder alle hunder med følgende unntak: – dressert hund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit – hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste – hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt. Det presiseres at hund som brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver ikke er unntatt fra forskriften. § 3. Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskrift. For øvrig vises til § 10 i hundeloven. § 4. Den som overtrer denne forskrift kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil ordinær båndtvang inntrer 1. april 2008. Hurdal kommune kan, dersom forholdene tilsier det, oppheve forskriften med umiddelbar virkning.

16. jan. Nr. 123 2008

Vedtekt for plassering av skilt og reklame i henhold til § 107 i plan- og bygningsloven, Ski kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ski kommunestyre 16. januar 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 107. Kunngjort 14. februar 2008 kl. 16.50. I § 1. Formål og virkeområde Vedtektene skal bidra til å samordne bruken av skilt- og reklameinnretninger slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom. Skiltvedtektene gjelder for hele kommunen. § 2. Definisjoner Skilt i denne vedtekt omfatter alle informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap (omfatter i denne sammenheng ikke trafikkskilt). Reklameinnretning er fellesbetegnelse som omfatter tekst, plakater, skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, seil, folier, vindusreklame og transparenter eller annet medium for formidling av budskap om varer, tjenester eller arrangement. § 3. Søknad/tillatelse a) Alle skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av kommunen jf. plan- og bygningsloven § 93 bokstav g og § 107 før de settes opp, med mindre de kan meldes etter plan- og bygningsloven § 86a eller kommunen etter en vurdering finner at de kan fritas for både søknads- og meldeplikt jf. forskrift om saksbehandling og kontroll.

30. jan. Nr. 124 2008 50 Norsk Lovtidend

b) Ved søknad om nybygg, ombygninger og lignende kan kommunen kreve at det utarbeides skiltplan som viser plassering og utforming av skilt- og reklameinnretninger. Slik plan skal godkjennes av kommunen i samband med behandlingen av tiltaket. c) Kommunen kan kreve utarbeidet detaljerte planer som regulerer skilt og reklameinnretninger for enkelte eiendommer. d) Kommunen kan dispensere fra alle krav i vedtekten. § 4. Plassering og utforming av skilt og reklameinnretninger a) Plassering i områder Skilt og reklameinnretninger tillates i utgangspunktet ikke plassert i LNF-områder eller i boligområder. b) Utforming Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge – og være tilpasset bebyggelse, miljø og omgivelser. Dominerende skilt og reklameinnretninger tillates ikke og skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt på samme fasade skal i størst mulig grad harmonisere med hverandre. På teglfasader skal det kun brukes frittstående bokstaver og/eller symboler. Følgende tillates i utgangspunktet ikke: 1. Skilt og reklameinnretninger som ved bruk av folier, papp og liknende tetter igjen vinduer slik at de ikke lenger fremstår som fasadevinduer som man kan se inn gjennom. 2. Skilt og reklameinnretninger som plasseres på master eller stolper som er beregnet for annet bruk. 3. Blinkende lys, blits eller annen spesiell lysbruk. 4. Lyskasse med gjennomlyst frontplate (kun teksten kan være gjennomlyst). 5. Sammenhengende bånd av lys eller fargede plater på fasader eller gesimser. 6. Mobile skilt og reklameinnretninger. c) Plassering og størrelse Innretninger som bryter bygningens silhuett, utenfor hjørner, over gesims, på takflater osv., tillates ikke. Fasadeskilt og uthengsskilt skal normalt plasseres mellom 1. og 2. etasje. Skilt og reklame skal normalt plasseres i naturlige nisjer på fasaden. d) Antall En virksomhet kan normalt ha maksimalt ett fasadeskilt og ett uthengsskilt. Unntak kan gjøres der fasaden er spesielt lang, og/eller der virksomheten disponerer flere fasader. § 5. Tiltak i strid med lov og vedtekt Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i § 2, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav eller er i strid med denne vedtekt. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. Overtredelse av skiltvedtektene kan videre medføre straffeansvar, forelegg, tvangsmulkt m.m. jf. plan- og bygningsloven kap. XVIII og XIX. II Vedtekten trer i kraft straks.

30. jan. Nr. 124 2008

Forskrift om hundehold, Skedsmo kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 30. januar 2008 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9 og § 11. Kunngjort 14. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Formål Skedsmo kommune ønsker gjennom denne forskrift å: – fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden, – redusere konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten, – forhindre at spesielt barn blir skremt av hunder. § 2. Om båndtvang mv. Hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a) i tilknytning til boligområder og handleområder b) i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon c) på og ved turstiene og de merkede skiløypene i Tæruddalen og Skjetten samt på flomvollen rundt Lillestrøm. Hunder har ikke adgang til barnehager og skolegårder uten etter særskilt avtale med den som er ansvarlig for barnehagen eller skolen. 31. jan. Nr. 125 2008 51 Norsk Lovtidend

§ 3. Straff Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift kan medføre straffansvar etter hundeloven § 28. § 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend.

31. jan. Nr. 125 2008

Forskrift for tømming av private slamavskillere/tette tanker og minirenseanlegg, Lunner kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Lunner kommunestyre 31. januar 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 14. februar 2008 kl. 16.50. I

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1. Formål Formålet med innsamling av slam er å hindre forurensning av miljøet, samt å sikre god drift av de enkelte infiltrasjonsanlegg og renseanlegg. Formålet med denne forskriften er å regulere forhold mellom abonnent og kommune knyttet til tømming av slamavskillere/tette tanker og minirenseanlegg for avløp. § 2. Virkeområde, iverksettelse Forskriftene gjelder tømming av slamavskillere, tette oppsamlingstanker og andre samleinnretninger for septikslam enten bebyggelsen er tilknyttet offentlig ledningsnett eller ikke. Iverksettelsesdato 1. januar 2008. § 3. Definisjon Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale slamtømmingsordningen. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent, om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. § 4. Tvungen tømming Kommunen skal stå for tømming av slamavskillere, tette oppsamlingstanker og andre samleinnretninger for septikslam som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre utfører tømmingen. Når særlige forhold foreligger kan det gis fritak for ordningen. Søknad om fritak avgjøres av rådmannen eller den han bemyndiger. § 5. Utstyr Kommunen kan foreta innsamling med konvensjonell tankbil eller mobil avvanningsenhet som fyller rejektvann tilbake i septiktanken. § 6. Adkomst Kommunen har rett til fri og uhindret adkomst til eiendommene, og har rett til å benytte eksisterende veger. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Kommunen har ikke ansvar for skade på privat veg som følge av gjennomføring av tømmeordningen etter disse forskrifter. § 7. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil og at lokket er utildekket. Lokk som kan bli overkjørt skal være kjøresikre. Ved tømming vinterstid skal abonnenten sørge for at overdekning med snø og is er fjernet. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. § 8. Tømmefrekvens mv. – For eiendommer med bebyggelse (unntatt fritidseiendommer) og utslipp via slamavskiller skal tømming skje 1 gang hvert annet år. Tømming utover dette regnes som ekstratømminger. Tette oppsamlingstanker og minirenseanlegg tømmes årlig. – For fritidseiendommer tømmes etter melding fra abonnentene. Når særlige grunner foreligger, kan rådmannen eller den han bemyndiger bestemme en annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal lukkes og eventuelt låses etter tømming. Eier av anlegget er imidlertid ansvarlig for at anlegget til enhver tid er sikret. Varsel om tømming gis gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. 12. feb. Nr. 127 2008 52 Norsk Lovtidend

Kapittel 2. Forskrift for tømmegebyr § 9. Fast tømming Abonnenter med slamavskiller skal betale et fast årlig gebyr som fastsettes av kommunestyret for hvert år. Gebyret fordeles over det antall terminer som til enhver tid er gjeldende. Dette gebyret dekker forskriftenes tømmefrekvens i henhold til § 8. Gebyret er avhengig av tømmevolum. For fullt utslipp med WC settes minimumsgebyr tilsvarende 4 m3 . For gråvannsutslipp uten WC settes minimumsgebyr tilsvarende 2 m3 . For tette tanker og minirenseanlegg settes minimumsgebyr tilsvarende 1 m3 . § 10. Ekstratømming/fritidseiendommer Gebyr for ekstratømminger og tømming fra fritidseiendommer fastsettes i henhold til forskriftenes § 9. Dette gebyret faktureres etterskuddsvis. § 11. Innkreving/renter mv. Gebyr for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Morarente beregnes iht. renteloven av 17. desember 1976 og kommunestyrets vedtak i sak 23/89 9. mars 1989. § 12. Klage Vedtak som er fattet av rådmannen eller den han bemyndiger kan påklages til det til enhver tid gjeldende politiske utvalg for dette. § 13. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79, 2. ledd. II Forskrift 10. desember 19911 for tømming av private septiktanker/slamavskillere i Lunner kommune, Oppland oppheves. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

8. feb. Nr. 126 2008

Forskrift om ekstraordinær bandtvang for hund under barskoggrensa, Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommunar, Buskerud Heimel: Fastsett av Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommunestyre 8. februar 2008 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav f. Kunngjort 14. februar 2008 kl. 16.50. § 1. I dei delane av Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommunar som ligg under barskoggrensa vert det innført ekstraordinær bandtvang for hund i perioden frå og med 10. februar til og med 31. mars 2008. § 2. I ovannemnde område med ekstraordinær bandtvang gjeld dei same reglane som i den ordinære bandtvangstida, jf. § 14 tredje ledd, pkt. c og d, § 15 og § 16 i hundelova. Ordinær bandtvang med heimel i hundelova § 6 gjeld frå og med 1. april til og med 20. august. § 3. Forskrifta vert sett i verk 10. februar og gjeld fram til og med 31. mars 2008.

12. feb. Nr. 127 2008

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold 12. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 15, § 33, § 34 og § 40, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2 og § 4. Kunngjort 14. februar 2008 kl. 16.50. Kapittel I. Fiske med stang og håndsnøre § 1. Fisketider I følgende vassdrag er det tillatt å fiske både laks og sjøørret i angitte tidsrom: Numedalslågen (fra utløpet i sjø til Larvik kommune 15. mai–31. august og med Holmsfoss) Numedalslågen (oppstrøms Larvik og Lardal kommuner 10. juni- 10. september Holmsfoss) Hagenesvassdraget Larvik, Sandefjord og Andebu 15. juli–10. oktober kommuner

12. feb. Nr. 127 2008 53 Norsk Lovtidend

I følgende vassdrag er det tillatt å fiske sjøørret i angitte tidsrom. Laks som fanges må straks settes ut igjen, unntatt oppdrettslaks: Bergselva Larvik kommune 1. juni–15. september Aulivassdraget (Dalselva, Storelva Tønsberg, Re, Andebu, Stokke og 1. juni–30. september og Merkedamselva) Holmestrand kommuner Sandevassdraget Sande kommune 1. juni–30. september Selvikvassdraget Sande kommune 1. juni–30. september

Fiske etter innlandsfisk følger fisketidene for anadrom fisk, jf. § 34 i lakse- og innlandsfiskeloven. I følgende vassdrag åpnes det i tillegg for fiske etter innlandsfisk i angitte tidsrom. Laks og ørret som fanges i denne perioden må straks settes ut igjen, død eller levende: Aulivassdraget (Dalselva, Storelva Tønsberg, Re, Andebu, Stokke og 1. april–31. mai og Merkedamselva) Holmestrand kommuner Sandevassdraget Sande kommune 1. april–31. mai

§ 2. Andre vassdrag I de vassdrag som fører anadrome laksefisk (laks, sjøørret), men som ikke er nevnt i denne forskriften, er det tillatt å fiske fra og med 1. juni til og med 17. august. I disse vassdragene må laks som fanges straks settes ut igjen, unntatt oppdrettslaks. § 3. Forbud mot bruk av redskap som kan fylles med vann Fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann er forbudt. § 4. Særregler om agn i Numedalslågen I Numedalslågen er det tillatt å fiske med reke. Det er bare tillatt å benytte en enkel-, dobbel- eller trippelkrok ved slikt fiske, og kroken må være i overensstemmelse med de regler som gjelder for krokstørrelser. Søkket skal bindes til svivel ovenfor kroken i et snøre som har lavere bruddstyrke enn hovedsnøret. Dette gjelder både ved bruk av reke og mark. Kapittel II. Fiske med andre redskaper i Numedalslågen § 5. Tillatelse til fiske med andre redskaper I Numedalslågen er det tillatt å fiske etter anadrome laksefisk med følgende redskaper i angitt tidsrom: a. Redskaper Flåte: Det kan fiskes med de flåtene som var i bruk og registrert hos Fylkesmannen i Vestfold i 1993. Flåtene er firkantet med historisk utseende, og skal være bemannet under fisket. Gip: Det er kun tillatt å fiske med godkjente giper: Eidegipen i Naugfossen, Grinigipen i Hoggtveita, Kongsgipene og Rauberggipene i Kjærrafossen. Samlet oppfisket kvantum med hver av gipene begrenses oppad til 450 kg i sesongen. Mælkast: Det er kun tillatt å fiske med mælkast i Hoggtveita. Teine: Det kan kun fiskes med godkjente teiner i Kjærrafossen og i Holmsfoss. Samlet oppfisket kvantum med hver av teinene begrenses oppad til 450 kg i sesongen. Drivgarn (nappegarn): Det kan fiskes med maksimum tre (3) drivgarn i vassdraget. Med utgangspunkt i driftsplanen kan fellesforvaltningen i vassdraget fastsette hvilke 3 drivgarn som skal fiske i sesongen. Samlet oppfisket kvantum med hvert av drivgarna begrenses oppad til 180 kg i sesongen. Åleruser: Fiske med åleruser, der ringer og ledegarn ikke er høyere enn 60 cm, ledegarnlengde maksimalt er 9 meter og maksimum maskevidde er 17,5 mm halvmaske (36 omfar), er tillatt i fiskesesongen for laks og sjøørret, fra 15. mai til 15. september. Ruser og ledegarn skal settes på en måte som ikke stenger for eller fanger anadrome laksefisk. Andre innretninger for fiske etter ål: Fylkesmannen kan gi tillatelse til å bruke andre innretninger som er konstruert for fiske etter ål.

12. feb. Nr. 127 2008 54 Norsk Lovtidend

b. Tidsrom – Fisketiden for flåte, gip, mælkast og teine er fra og med uke 27 til og med uke 34, fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. – Fisketiden for drivgarn er fra og med uke 27 til og med uke 32 én kveld i uka, fra onsdag kl. 19.00 til torsdag kl. 01.00 (6 timer). Kapittel III. Fredningssoner § 6. Fredningssoner enkelte steder i Numedalslågen Alt fiske er forbudt følgende steder i Numedalslågen, Lardal kommune: – I Øvrehølen ved Kjærrafossen fra fossen og ned til en rett linje tvers over hølen. Linja er avmerket med et hvitt merke på land på østre siden av hølen og et merke på toppen av en stor stein på vestsida av hølen. – I Gåserudhølen ved Vestfossen. § 7. Fredningssoner ved fisketrapper: For fisketrappene i Hoggtveita i Numedalslågen, Bakkenefossen i Svartåa, Lensbergdammen i Merkedamselva og fisketrapp i Ramnesbekken gjelder følgende særregler: Hoggtveita i Numedalslågen, Lardal kommune Alt fiske er forbudt innenfor et område begrenset av en rett linje tvers over elven 5 meter nedenfor trappen og en rett linje tvers over elven 12 meter ovenfor trappen. Fiskeforbudet gjelder ikke for utøvelse av eksisterende fiske med Grinigipen og Mælkastet under fossen, eller stangfiske i fossen når det ikke er rennende vann i fisketrappen. Lensbergdammen i Merkedamselva, Tønsberg kommune Alt fiske er forbudt innenfor en strekning fra 40 meter ovenfor fisketrappen og til 25 meter nedenfor fisketrappen. Bakkenefossen i Svartåas vestre løp, Sandefjord kommune Alt fiske er forbudt innenfor en strekning fra 40 meter ovenfor fisketrappen og til 25 meter nedenfor fisketrappen. Fisketrapp i Ramnesbekken, Aulivassdraget, Re kommune Alt fiske er forbudt innenfor en strekning på 25 meter nedenfor fisketrappen. § 8. Fredningssoner ved utløp av vassdrag Munningsfredning ved utløpet av Åsrumvannet, Larvik kommune Alt fiske med bundne og faststående redskaper er forbudt på et område ved Åsrumvannets utløp i Numedalslågen, som nedover begrenses av utløpet i Lågen, med et punkt på østre side av utløpet (UTM Sone 32:560101 6557696) og et punkt på vestre side av utløpet (UTM Sone 32:560067 6557691). Oppover begrenses fredningsområdet av ei rett linje fra oppsatt merke (UTM Sone 32:560191 6558035) på vannets sydøstre side 400 meter ovenfor den nye Sundet bro, målt langs stranden. Derfra rett over vannet til ett oppsatt merke på nordvestsiden, videre derfra mot oppsatt merke (UTM Sone 32:560023 6558010) 200 meter opp fra Sundet bro på den vestre bredden av elva. Dette dog slik at det danner ett fritt belte på 30 meter ut fra stranden på gnr. 74 bnr. 15 på nordvestsiden av vannet. Munningsfredning ved utløpet av Hageneselva, Åsrumvannet, Larvik kommune Alt fiske med bundne og faststående redskaper er forbudt på et område fra Hageneselvas utløp i Åsrumvannet i Larvik kommune, som begrenses av ei rett linje fra oppsatt merke ca. 140 meter øst for elveutløpet, videre av over til ett merke (UTM Sone 32:560943 6559435) oppsatt på fjell 135 meter derfra på sydspissen av Åsrumbukta, derfra i rett linje til ett merke (UTM Sone 32:560610 6559410) oppsatt på fjell på vestsiden av vannet, 335 meter fra elveutløpet målt langs nordre strandbredd. Munningsfredning ved utløpet Skorgeelva, Goksjø, Andebu og Larvik kommuner Alt fiske med bundne og faststående redskaper er forbudt i tiden fra og med 15. mai til og med 31. desember på et område ved Hageneselvas utløp og Skorgeelvas innløp i Goksjø i Andebu og Larvik kommuner, som begrenses av ei rett linje fra oppsatt merke (UTM Sone 32: 564220 6561803) på Kattskjær 395 meter fra utløpet av Hageneselva i østlig retning over Goksjø til ett merke (UTM Sone 32: 564471 6561863) oppsatt på fjell 725 meter fra Skorgeelvas innløp i samme sjø. Munningsfredning ved utløpet av Bergselva (Halleelva), Larvik kommune Innenfor et område fra grense elv/sjø og ut til en rett linje trukket over Hummerbakkfjorden fra et merke nedsatt på vestsiden ved sydlig odde på Krabbeklova (NGO-akse III: X = 108.726, Y = – 45.725) og rett over fjorden til nedsatt merke på østlig side fjorden (NGO-akse III: X = 108.742, Y = – 45.537) av Hummerbakkfjorden er alt fiske forbudt unntatt: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land fra 1. juni til og med 15. september. 2. Fiske etter ål med ruser der ringer og ledegarn ikke er høgre enn 60 cm, ledegarnlengde maksimalt er 9 meter og maksimum maskevidde er 17,5 mm halvmaske (36 omfar). Ingen del av redskapen må stå nærmere grense mellom elv og sjø (elvemunning) enn 100 meter. 12. feb. Nr. 127 2008 55 Norsk Lovtidend

Munningsfredning ved utløpet av Foldvikbekken, Larvik kommune Innenfor et område fra grense elv/sjø og ut til en rett linje trukket over Naverfjorden fra et merke nedsatt på nordlig pynt ved Tjøstolfvika nord på vestsiden av fjorden (NGO-akse III: X = 108.785, Y = – 43.042) til et tilsvarende merke nedsatt på østsiden av fjorden på sydlig pynt ved Jesperen (NGO-akse III: X = 109.032, Y = – 42.292) er alt fiske forbudt unntatt: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land fra 1. juni til og med 17. august. 2. Fiske etter saltvannsfisk med flyndregarn og ruser, så lenge overtelna står dypere enn 5 meter i perioden 1. mai til 30. september. Fiske med teine (uten ledegarn) er tillatt uten dybdebegrensning. Munningsfredning i Numedalslågen, Larvik kommune Fra grense elv/sjø i Numedalslågen og Larviksfjorden, ut til en rett linje trukket fra den sørlige pynten av Oterøya (NGO-akse III: X = 114.578, Y = – 37.805) til odden sør for Holmejordet (NGO-akse III: X = 113.509, Y = – 39.195), er det forbudt å fiske med trål, settegarn, kilenot, krokgarn, lakseverp, bunngarn, samt andre faststående redskaper til fangst av saltvannsfisk. Forbudet gjelder ikke: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land i fiskesesongen for nedre del av Lågen fra 15. mai til 31. august. I fredningstiden for vassdraget må fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt foregå minst 100 meter fra elvemunningen (grense elv/sjø). Fiske etter anadrome laksefisk fra båt er likevel bare tillatt i tidsrommet f.o.m. 1. juni t.o.m. 4. august. 2. Fiske etter saltvannsfisk med flyndregarn og ruser, så lenge overtelna står dypere enn 5 m. Fiske med teine (uten ledegarn) er tillatt uten dybdebegrensning. 3. For faststående redskaper til fangst av saltvannsfisk, som under utøving av yrkesfiske er satt ut av fiskere oppført i fiskermanntallet. Munningsfredning ved utløpet av Hemvassdraget i Hemkilen, Larvik og Sandefjord kommuner Innenfor Hem naturreservat fra Hemsbrua og ut til en linje trukket over fjorden/kilen fra brua over til Storøya (NGO-akse III: X = 119.800 og Y = –28.750) til nordspissen av Nærholmen, (NGO-akse III: X = 119 600 og Y = – 28.775) videre langs Nærholmens vestside til markert odde (NGO-akse III: X = 119.310 og Y = –28.804) og derfra over til nordlige pynt av Tangenberget, (NGO-akse III: X = 119.235 og Y = –28.950) videre rett vest til pynt nordøst for Strandberget (NGO-akse III: X = 119.260 og Y = –29.030) og tilbake til Hemsbrua er alt fiske forbudt unntatt: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land fra 1. juni til og med 17. august. Munningsfredning ved utløpet av Unnebergbekken og Rovebekken, Sandefjord kommune I et område innenfor en rett linje trukket over Lahellefjorden fra et merke nedsatt på vestsiden av fjorden ca. 650 meter fra utløpet av Unnebergbekken (NGO-akse III: X = 126.400, = –24.850), til et tilsvarende merke nedsatt på østsiden av fjorden ca. 900 meter fra utløpet av Rovebekken (NGO-akse III: X = 126.700, Y = – 23.920) er all fiske forbudt unntatt: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land fra 1. juni til og med 17. august. 2. Fiske etter ål med ruser der ringer og ledegarn ikke er høgre enn 60 cm, ledegarnlengde maksimalt er 9 meter og maksimum maskevidde er 17,5 mm halvmaske (36 omfar). Ingen del av redskapen må stå nærmere grense mellom elv og sjø (elvemunning) enn 100 meter. Munningsfredning ved utløpet av Aulivassdraget, Tønsberg kommune Innenfor Ilene Naturreservat fra grense elv/sjø og ut til en rett linje trukket over Byfjorden fra et merke nedsatt på vestsiden av fjorden (NGO-akse III: X = 141.600, Y = –19.570) til et tilsvarende merke nedsatt på østsiden av fjorden (NGO-akse III: X = 141.730, Y = –18.170) er alt fiske forbudt unntatt: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land fra 1. juni til og med 30. september. 2. Fiske etter ål med ruser der ringer og ledegarn ikke er høgre enn 60 cm, ledegarnlengde maksimalt er 9 meter og maksimum maskevidde er 17,5 mm halvmaske (36 omfar). Ingen del av redskapen må stå nærare grense mellom elv og sjø (elvemunning) enn 100 meter. Munningsfredning ved utløpet av Vellebekken i Presterødkilen, Tønsberg kommune Innenfor Presterødkilen Naturreservat fra grense elv/sjø og ut til en rett linje trukket over Træla fra et merke nedsatt på østsiden av Træla (NGO-akse III: X = 140.559, Y= –15.771) til et tilsvarende merke nedsatt på vestsiden av Træla i enden av steinbrygga på Træleborgodden (NGO-akse III: X = 140.250, Y = –16.460) er alt fiske forbudt unntatt: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land fra 1. juni til 17. august. 2. Fiske etter ål med ruser der ringer og ledegarn ikke er høgre enn 60 cm, ledegarnlengde maksimalt er 9 meter og maksimum maskevidde er 17,5 mm halvmaske (36 omfar). Ingen del av redskapen må stå nærare grense mellom elv og sjø (elvemunning) enn 100 meter.

15. jan. Nr. 169 2008 56 Norsk Lovtidend

Munningsfredning ved utløpet av Sandevassdraget, Sande kommune Innenfor en rett linje, som følger grensen for Sandebukta landskapsvernområde i sjøen, trukket over Sandebukta fra et merke/skilt nedsatt på vestre pynt av Sandodden (UTM Sone 32: 570700 6603430), til et tilsvarende skilt nedsatt på østre pynt ved Holmsåsen (UTM Sone 32: 569850 6603330) og til grense elv//sjø er alt fiske forbudt unntatt: 1. Fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt/motorbåt. 2. For følgende redskaper, som under utøving av yrkesfiske er satt ut av fiskere oppført i fiskermanntallet: – Kastenot med maskevidde større enn 58 millimeter eller mer i tiden fra mandag kl. 18.00 til fredag kl. 18.00. – Fangst av makrell, sild, brisling med kastenøter som har en lengde på minst 150 meter og en dybde på 18 meter. 3. Fiske etter ål med ruser der ringer og ledegarn ikke er høyere enn 60 cm, ledegarnlengde maksimalt er 9 meter og maksimum maskevidde er 17,5 mm halvmaske (36 omfar). Ingen del av redskapen må stå nærmere grense mellom elv og sjø (elvemunning) enn 100 meter. Kapittel IV. Generelle bestemmelser § 9. Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlige tilfelle gi dispensasjon fra enkelte bestemmelser i denne forskriften. § 10. Stopp i fisket Fylkesmannen kan stoppe fisket med øyeblikkelig virkning dersom vannføring eller andre spesielle forhold tilsier det. § 11. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart, jf. § 49 i lov om laks- og innlandsfisk m.v. § 12. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks og varer til 31. desember 2012. Samtidig oppheves følgende forskrift: – Forskrift 4. desember 2002 nr. 1878 om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold.

9. jan. Nr. 168 2008

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 4, Luster Allmenning naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 9. januar 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. I I forskrift 2. september 2005 nr. 975 om Verneplan for skog, vedlegg 4, Luster Allmenning naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane blir det gjort følgjande endring: § 1 skal lyde: Det freda området gjeld følgjande gnr./bnr. i Luster kommune: 216/1. Reservatet dekkjer eit totalareal på 10 069 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20 000 datert Direktoratet for naturforvaltning januar 2008. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart er tilgjengeleg i Luster kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringa trer i kraft straks.

15. jan. Nr. 169 2008

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 24, Bøen naturreservat, Tinn kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 15. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. I I forskrift 2. september 2005 nr. 995 om Verneplan for skog, vedlegg 24, Bøen naturreservat, Tinn kommune, Telemark gjøres følgende endring: 31. jan. Nr. 171 2008 57 Norsk Lovtidend

§ 1 skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Tinn kommune: 125/7, 126/6. Reservatet dekker et totalareal på 945,6 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10 000 datert Direktoratet for naturforvaltning januar 2008. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringen trer i kraft straks.

18. jan. Nr. 170 2008

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av del av gnr./bnr. 174/3,8, Sigdal kommune, Buskerud som naturreservat. (Del av området Trillemarka Rollag Østfjell) Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 18. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18, jf. § 5 og § 8 og delegeringsvedtak 20. oktober 1988 nr. 4323. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. I Forskrift 5. mars 2003 nr. 1925 om midlertidig vern av del av gnr./bnr. 174/3,8, Sigdal kommune, Buskerud som naturreservat. (Del av området Trillemarka Rollag Østfjell), oppheves. II Opphevelsen trer i kraft straks.

31. jan. Nr. 171 2008

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse og lignende, Nesodden kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nesodden kommunestyre 31. januar 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 3 til § 10 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til § 12–13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og lignende virksomhet med innlagt vann i Nesodden kommune, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet skal føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. § 2. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig). Vesentlig økning av utslipp: Økning av utslipp som følge av bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig, utvidelse av bolig-/fritidsbebyggelse, innlegging av vann osv. Gråvann: Alt sanitært avløpsvann bortsett fra avløp fra toaletter og urinaler. Tot-P: Total fosfor.

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann/hengende grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (sjø, elv, tjern). ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. Kildeseparering: Avløpsløsning der avløp fra toalett og urinal er atskilt fra gråvannet. Eksempler på slike løsninger er tett tank for klosettavløp, biologisk toalett, forbrenningstoalett el. Løsningen benyttes i kombinasjon med renseanlegg for gråvann. Etterpolering: Anlegg/innretning for å øke sikkerheten mot uønskede utslipp og for ytterligere å redusere innholdet av smittestoffer og næringsstoffer etter minirenseanlegg dersom anleggstypen ikke alene klarer utslippskravene. § 3. Krav til planlegging Utslippet er søknadspliktig i medhold av forurensningsforskriften. Søknadsplikten gjelder både nyanlegg, rehabilitering av anlegg uten utvidelse, og vesentlig utvidelse av tilførselen til anlegget. Selve anlegget er søknadspliktig i medhold av § 93 bokstav e i plan- og bygningsloven. Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Under 20 pe stilles krav til minimum klasse 1 og fra 20 til 200 pe minimum klasse 2. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Hvis anlegget ligger i et område med flere boliger, fritidshus etc. (boenheter) med innlagt vann, kan kommunen kreve at det utarbeides en samlet vann- og avløpsplan/reguleringsplan for området. Planen skal godkjennes av Nesodden kommune. Ved søknad om utslippstillatelse skal kommunens søknadsskjema benyttes. Alle vedlegg som er angitt i søknadsskjemaet skal vedlegges søknaden i den grad de er relevante. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives av fagkyndig. Det skal innhentes opplysninger om type og tilstand for drikkevannskilder som kan bli berørt av utslippet, herunder alle som ligger mindre enn 100 meter fra anlegget. Analyseresultater skal vedlegges søknaden (minimum parametre er TKB, koliforme bakterier, kimtall, tot N, ledningsevne, jern og mangan). I tillegg skal det gjennomføres en risikovurdering i forhold til i hvilken grad brønnene vil bli påvirket av utslippet. Ved behov for sprengning på eiendommen skal risiko for forurensning (eller annen påvirkning av brønnene) vurderes. Alle drikkevannskildene skal avmerkes på situasjonsplan. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt og bekostes av tiltakshaver. § 4. Krav til utførelse Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i medhold av plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. I tillegg skal vedkommende kunne dokumentere erfaring fra tilsvarende arbeider. Alle renseanlegg unntatt lukkede infiltrasjonsanlegg skal ha mulighet for prøvetaking på utløp. § 5. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi (gjennomsnittsverdi): Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90%) BOF5 <25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90%) TKB (termostabile koliforme <1.000 stk./100 ml bakterier)

§ 6. Godkjente renseløsninger Soneinndelingen nedenfor følger den til enhver tid gjeldende hovedplan for vann og avløp, med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. – Sone 1: I hovedsak områder som i kommuneplan er avsatt til byggeområder, og som skal utvikles i løpet av inneværende kommuneplanperiode (12 år). Utslipp fra nye avløpsanlegg eller vesentlig økning av utslipp tillates bare i henhold til gjeldende reguleringsplan. Rehabilitering av godkjente anlegg, eller anlegg etablert før 1972, tillates. – Sone 2: I hovedsak områder som i kommuneplan er avsatt til byggeområder, men som ikke skal utvikles i løpet av inneværende kommuneplanperiode (12 år). Utslipp fra nye avløpsanlegg eller vesentlig økning av utslipp tillates bare i områder der utslippet føres direkte til sjø. Rehabilitering av godkjente anlegg, eller anlegg etablert før 1972, tillates.

31. jan. Nr. 171 2008 59 Norsk Lovtidend

– Sone 3: Områder som i kommuneplan er avsatt til hytteområder. Utslipp fra nye avløpsanlegg eller vesentlig økning av utslipp tillates bare i henhold til gjeldende reguleringsplan. Rehabilitering av godkjente anlegg, eller anlegg etablert før 1972, tillates. – Sone 4: I hovedsak områder som i kommuneplan er avsatt til LNF-områder. Utslipp fra avløpsanlegg tillates. Dette gjelder både nye anlegg, vesentlig økning av utslipp og ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Følgende anleggstyper godkjennes: – Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. – Våtmarksfilter med forfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. – Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. – Tett tank for toalettavløp. Godkjennes bare for toalettavløp og ev. urinal, og bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Det skal være installert alarm som varsler i god tid før tanken er full. Tett tank for toalettavløp skal være minimum 6 m3 for helårsboliger og 3 m3 for fritidsboliger. – Biologisk filter. Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Dersom utslippet ikke føres direkte til sjø: – I sone 1: Kildeseparering skal benyttes. – I sone 2: Her kan det åpnes for andre løsninger enn kildeseparering dersom dette er forsvarlig ut fra grunnforhold, resipientforhold og brønner. Kildeseparering skal likevel benyttes for fritidsbolig m/innlagt vann. – Minirenseanlegg skal ha etterpolering. Som etterpolering benyttes filterkum med leca, sandfilter, infiltrasjonsanlegg eller ev. membrananlegg. Bruk av kjemikalier eller bruk av UV godkjennes ikke som etterpoleringsløsning. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av fagkyndige. Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. § 7. Utslipp Følgende metoder for utslipp etter rensing tillates: – Infiltrasjon i grunnen. Dette forutsetter at løsmassene har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet. Kravene i § 3 om hydrogeologisk kompetanse gjelder. – Utslipp til sjøen. Utslippsdyp skal være minst 2 m under laveste lavvann. Avstand til badeplass skal være minst 50 m. – Utslipp til andre resipienter. Direkte utslipp til bekk, tjern, eller terreng skal ikke forekomme. Utslipp skal skje via en grøft med sand/pukk/leca, eller via drensledning på dyrket mark, dersom grunneier tillater dette. § 8. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. § 9. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Eiere av anlegg skal inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller firma som etter Nesodden kommunes vurdering har tilstrekkelig kompetanse. Den skal vedlegges søknad om utslippstillatelse. Firma/leverandør som har drifts- og vedlikeholdsavtale skal oversende årsrapport til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Årsrapporten skal minimum inneholde følgende: – Gnr./bnr. – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. Unntak fra kravet om årsrapportering gjelder infiltrasjonsanlegg der det skal sendes inn rapport kun hvert 5. år innen 1. desember. Minirenseanlegg skal for øvrig driftes og vedlikeholdes i henhold til kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3. Det skal være driftslogg på alle renseanlegg, hvor alle driftsbesøk, slamtømminger samt kommentarer til driften skal noteres. For slamavskillere og tette tanker gjelder forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker i Nesodden kommune. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. 31. jan. Nr. 172 2008 60 Norsk Lovtidend

§ 10. Tilsyn Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å foreta tilsynsbesøk ved anleggene. Første tilsyn skal gjennomføres i løpet av ett år etter at anlegget er ferdiggodkjent. Tilsynene vil deretter vanligvis bli gjennomført hvert 5. år. Kommunen har imidlertid anledning til å foreta tilsyn utover dette. Det føres rapport fra tilsynsbesøkene, som oversendes til anleggseier. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. Kostnader i forbindelse med kommunens tilsyn bekostes anleggseier gjennom eget tilsynsgebyr fastsatt av kommunestyret. § 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. februar 2008.

31. jan. Nr. 172 2008

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn/kontroll av utslipp av avløpsvann, Nesodden kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nesodden kommunestyre 31. januar 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), § 11–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Forskriftens formål Forskriften skal sikre at kommunen kan få dekket sine kostnader for saksbehandling og tilsyn/kontroll av utslipp av avløpsvann. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og tilsyn/kontroll i medhold av forurensningsforskriftens kap. 12, 13, 15 og 15A. § 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: – søknad etter forurensningsforskriften kap. 12–4. – søknad etter forurensningsforskriften kap. 13–4. – søknad etter forurensningsforskriften kap. 15–4. – søknad etter forurensningsforskriften kap. 15A–4. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. § 4. Tilsynsgebyr Tilsynsgebyr er et årlig gebyr som skal betales av: – bebygd eiendom med innlagt vann som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. – alle som har tillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 15–5. – alle som har tillatelse fra kommunen eller er underlagt forskrift etter forurensningsforskriften kapittel 15A–4 For at tilsynsgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen til eiendommen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. Størrelsen på tilsynsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. § 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når vedtak er fattet. Tilsynsgebyr faktureres sammen med kommunens øvrige årsgebyrer. § 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. § 7. Vedtaksmyndighet Enkeltvedtak i henhold til § 4 og § 6 i denne forskrift fattes av bygningssjefen etter delegert myndighet. § 8. Klage Enkeltvedtak etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28. Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan derfor ikke påklages. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. februar 2008. 15. feb. Nr. 175 2008 61 Norsk Lovtidend

7. feb. Nr. 173 2008

Forskrift om opphevelse av midlertidig forskrift for ytelse av nødvendig, midlertidig hjelp til livsopphold til mennesker med endelig avslag på asylsøknad, og som ikke kan oppholde seg i statlig mottak, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Byrådet i Oslo 7. februar 2008 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. Forskrift 25. mai 2005 nr. 495 for ytelse av nødvendig, midlertidig hjelp til livsopphold til mennesker med endelig avslag på asylsøknad, og som ikke kan oppholde seg i statlig mottak, oppheves. Opphevelsen trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

14. feb. Nr. 174 2008

Forskrift om endring i vedtekt til plan- og bygningsloven § 70 nr. 1, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 14. februar 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. I I vedtekt til plan- og bygningsloven for Fredrikstad gjøres følgende endring: Til § 70 nr. 1 skal lyde: Uten hjemmel i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal frittliggende garasjers mønehøyde ikke overstige 5,0 meter over ferdig planert terreng, målt ved garasjeport. II Endringen trer i kraft 14. februar 2008.

15. feb. Nr. 175 2008

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøørret, samt fredningssoner med unntak av Enningdalselva, Østfold Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Østfold 15. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 33, § 34 og § 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. Kap. I. Fiske etter laks og sjøørret § 1. Fisketider: a) Glomma: I Glomma fra Vamma til Fredrikstad bru er fiske etter laks og sjøørret tillatt fra og med 22. juni til og med 15. september. b) Aagaardselva: I Aagaardselva er fiske etter laks og sjøørret tillatt fra og med 1. juni til og med 24. august. c) Tista: I Tista er fiske etter laks og sjøørret tillatt fra og med 1. juni til og med 24. august. d) Sjøørretbekker: I bekker hvor det går sjøørret er sjøørreten fredet hele året. § 2. Redskapsbruk Fangst av laks og sjøørret er bare tillatt med stang. Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. Det er kun tillatt å bruke en stang pr. person. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang. Det er forbudt å bruke stang på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Stang skal ikke forlates under fiske. § 3. Fiske etter laks og sjøørret fra båt Fiske etter laks og sjøørret fra båt er bare tillatt i Glomma fra Sarpsfossen til Sannesund bru (E-6). § 4. Minstemål og utkastingsplikt Det er bare tillatt å fange laks og sjøørret som er minst 35 cm, målt fra snutespissen til halefinnens ytterste spiss. Laks og sjøørret som er under minstemålet skal straks kastes ut igjen. Det samme gjelder for laks og sjøørret som er fanget utenom lovlig fisketid, eller som er fanget på ulovlig redskap. 15. feb. Nr. 175 2008 62 Norsk Lovtidend

Kap. II. Fiske etter innlandsfisk i laksevassdrag § 5. Fisketider og redskapsbruk i Glomma/Aagaardselva: a) Fiske med stang og håndsnøre: I Glomma fra Vamma kraftstasjon til Fredrikstad er fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk tillatt hele året. Unntatt er strekningen fra Sarpsfossen til Sannesund bru (E-6) hvor fisketiden for innlandsfisk er den samme som for laks og sjøørret, jf. § 1 bokstav a. I Visterflo fra Solli bru (E-6) til samløpet med Glomma ved Greåker er fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk tillatt hele året. På strekningen fra Grøtet, (ca. 500 meter ovenfor Sølvstufoss, M711, 1913–4, UTM 157 814) til Solli bru (E-6), er fisketiden for innlandsfisk den samme som for laks og sjøørret, jf. § 1 bokstav b. Alt fiske fra båt er forbudt fra Grøtet til Solli bru. b) Dorg Dorging etter innlandsfisk er tillatt hele året på strekningen fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon til Fredrikstad. Unntatt er strekningen fra Sarpsfossen til Sannesund bru (E-6) hvor fisketiden for innlandsfisk er den samme som for laks og sjøørret, jf. § 1 bokstav a. c) Fiske med åleruse: Fiske med åleruser med maksimal høyde på 70 cm er tillatt hele året fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon og i hele vestre løp ned til Grøtet, inklusive Vestvannet og Isnesfjorden, og i hele østre løp ned til Sarpsfossen, samt i Visterflo fra Solli bru (E-6) og nedstrøms, og i vestre løp nedstrøms Sarpsfossen. d) Fiske med abborruse uten ledegarn: Abborruse uten ledegarn med største lengde på rusa 2 meter og med største diameter 70 cm er tillatt hele året fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon og i hele østre løp ned til Sarpsfossen, og i hele vestre løp ned til Grøtet, inklusive Vestvannet og Isnesfjorden. e) Fiske med garn: I Glommas østre løp sør for en rett linje mellom Furuholmen (Kartblad M711, 1913–1, UTM 240 860) og Valbjørg (238 857) og ned til Sarpsfossen, er det tillatt å bruke vanlige settegarn til fangst av innlandsfisk hele året. Garna skal settes fra land og stå på bunnen i hele sin lengde, garna kan ha en maks høyde på 2 meter og en max lengde på 25 meter. Det er ikke tillatt å sette garn i lenker. f) Klubbing av gjedde og lake: Klubbing av gjedde og lake er tillatt på de samme områder, og med de samme begrensninger som nevnt for fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk i § 5 bokstav a. § 6. Fisketider og redskapsbruk i Tista: I Tista er fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre tillatt hele året. Kap. III. Fredningssoner m.m. § 7. Fredningssoner i Glomma/Aagaardselva a) Sølvstufossen, Aagaardselva: Alt fiske er forbudt fra en rett linje tvers over elva ca. 75 meter ovenfor demningen ved Sølvstufoss og ned til en rett linje tvers over elva 75 meter nedenfor demningen. b) Sarpsfossen, Glomma: Alt fiske er forbudt på området fra demningen og ned til en rett linje tvers over elva 90 meter nedenfor munningen av laksefella/-trappa. c) Vammafoss, Glomma: Alt fiske er forbudt på området fra demningen og ned til en rett linje fra utløpet av den gamle tømmerrenna til den gamle vannstandsmåleren på østre bredd. De fredede sonene er merket med nedsatte bolter eller rør. § 8. Fredningssoner i Tista I Tista er alt fiske forbudt på en strekning fra 50 meter nedenfor til 50 meter ovenfor laksetrappene ved Porsnes og Skonningsfoss (jf. laks- og innlandsfiskelovens § 15). § 9. Utløpsfredning Glomma a) I området innenfor en rett linje fra sydspissen av Hue til sydspissen av Tjeldholmen og fra Tømmerhella til sydspissen av Bevøtangen er det forbud mot bruk av kastenot, snurpenot, snurrevad, drivgarn, settegarn og lignende redskap, kilenot, krokgarn, bunngarn, lakseverp samt andre faststående redskap til fangst av saltvannsfisk. Grensene for den fredede strekningen avmerkes med nedsatte bolter eller rør.

b) Unntatt fra forbudet er følgende redskap: – Ruser/teiner med største diameter 70 cm. – Bunnsatte garn for fangst av saltvannsfisk som er satt slik at overtelna til enhver tid er 3 meter under vannflata ved fjære sjø. – Kastenot brukt av manntallsførende fiskere. 15. feb. Nr. 176 2008 63 Norsk Lovtidend

– Bunngarn til fangst av ål, snurpenot og snurrevad brukt av manntallsførte fiskere, med båter registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. § 10. Utløpsfredning Hjelmungbekken a) I området fra utløpet av Hjelmungbekken innerst i Røsneskilen og ca. 400 meter utover til en rett linje mellom (UTM 274–568) og (UTM 275–567). Kartblad M 711, 1913–II, er det kun tillatt å fiske med stang/håndsnøre og åleruser/-teiner i perioden fra og med 1. juni til og med 4. august. Utenom dette tidsrom er alt fiske forbudt. b) Fra bekkemunningen og 100 meter utover er alt fiske forbudt hele året. § 11. Utløpsfredning Tista a) I området innenfor en rett linje trukket fra Sorgenfri (grensemerke M) (UTM 6555425–634091) over til Skysskafferen lykt (UTM 6553524– 636029) er det forbud mot bruk av kastenot, snurpenot, snurrevad, drivgarn, settegarn og lignende redskap, kilenot, krokgarn, bunngarn, lakseverp samt andre faststående redskap til fangst av saltvannsfisk. b) Unntatt fra forbudet er følgende redskap: – Ruser/teiner med største diameter 70 cm. – Bunnsatte garn for fangst av saltvannsfisk som er satt slik at overtelna til enhver tid er 3 meter under vannflata ved fjære sjø. – Kastenot brukt av manntallsførende fiskere. – Bunngarn til fangst av ål, snurpenot og snurrevad brukt av manntallsførte fiskere, med båter registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. § 12. Utløpsfredning ved sjøørretbekker Ved utløpet av sjøørretbekker er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (bekkemunningen) enn 100 meter. Gjelder hele året. (jf. § 1 bokstav d). § 13. Merking av fredningssoner Grensen for fredningssonene avmerkes med bolter, rør eller skilt. § 14. Merking av redskap Alle faststående redskaper til fangst av innlandsfisk (ruser, settegarn m.m.) skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. § 15. Dispensasjon Fylkesmannen kan dispensere fra reglene gitt foran når særlige grunner foreligger. Fylkesmannen kan stoppe fisket med øyeblikkelig virkning dersom spesielle forhold tilsier det. § 16. Straff Brudd på disse forskriftene er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 17. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 3. mars 2003 nr. 374 om fiske i vassdrag med laks og sjøørret, samt fredningssoner, med unntak av Enningdalselva, Østfold.

15. feb. Nr. 176 2008

Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland Heimel: Fastsett av fylkesmannen i Hordaland 15. februar 2008 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Det er tillete å fiske anadrome laksefisk i følgjande vassdrag innafor dei oppgjevne datoane: Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Bergen Storelva i Arna 01.07–15.09 01.07–15.09 Eidfjord Eio Forbode1 01.07–15.09 Eidfjordvatnet Forbode1 15.07–15.09 Veig Forbode1 15.07–15.09 Simo 15.07–15.09 15.07–15.09 Etne Etnevassdraget, utenom Sørelva 01.06–10.092 01.06–10.092 Sørelva 01.06–31.082 01.06–31.082 Fjæraelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Mosneselva 01.07–15.09 01.07–15.09 Fitjar Kjærelva inkl. Storavatnet 01.07–15.09 01.07–15.09 Fusa Hopselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Granvin Granvinsvassdraget Forbode1 15.06–15.09 Jondal Jondalselva Forbode1 15.07–15.09 Kvam Steinsdalselva og Movatnet Forbode1 15.06–15.09 15. feb. Nr. 176 2008 64 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Fosselva Forbode1 15.07–15.09 Øysteseelva Forbode1 15.07–31.08 Kvinnherad Bondhuselva 15.06–15.09 15.06–15.09 Blåelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Guddalselv 01.07–15.09 01.07–15.09 Omvikelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Rosendalselvane Forbode1 01.07–15.09 Uskedalselva 15.06–15.09 15.06–15.09 Æneselva 15.06–15.09 15.06–15.09 Lindås Storelva på Natås 15.06–15.09 15.06–15.09 Romarheimselva 01.07–15.09 01.07–15.09 Masfjorden Andvikvassdraget 15.07–15.09 15.07–15.09 Frøysetelva 15.06–15.09 15.06–15.09 Hopevassdraget 15.07–15.09 15.07–15.09 Matreelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Modalen Modalselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Odda Opo Forbode1 01.07–31.08 Os Lønningdalselva 01.08–15.09 01.08–15.09 Os og Bergen Osvassdraget 01.06–15.092 01.06–15.09 Osterøy Loneelva 15.06–15.09 15.06–15.09 Stord Ådlandsvassdraget 01.07–30.09 01.07–30.09 Ullensvang Kinso opp til nedkant av Hølen Forbode1 15.07–15.09 Vaksdal Daleelva 01.07–15.09 01.07–30.091 Ekso Forbode1 01.07–15.09 Voss Vosso, offentlege rettar ovanfor Vangsvatnet Forbode1 01.07–31.08 Vosso (Bulken-Evanger) Forbode1 01.07–31.08 Teigdalselva Forbode1 01.07–15.09 Bolstadelva Forbode1 01.07–31.08

1 Fiske etter oppdrettslaks og regnbogeaure tillete i fisketida for sjøaure etter nærare reglar utarbeidd av fiskerettshavarane. 2 Rettighetshavarane har innført døgnkvotar på fangsten. § 2. I følgjande vassdrag eller vassdragsdeler der det går anadrom fisk er det ikkje tillete å fiske: – Bjoreio i Eidfjordvassdraget – Kinso i Ullensvang frå og med utløpet av Hølen og oppover så langt laks kan vandre – Tyssevassdraget i Samnanger – Ikkje offentlege rettar i Vosso ovanfor Vangsvatnet. I Vangsvatnet og Evangervatnet på Voss er det berre tillete å fiske innlandsfisk. § 3. Ved følgjande elveoser eller liknande vert det tillete å fiske etter laksefisk heile året: – Hopsfossen i Nordåsvatnet i Bergen – Utløpet frå kraftverket i Sima i Eidfjord – Langfossen i Åkrafjorden i Etne – Utløpet av Henangervassdraget i Sævareid i Fusa – Utløpet av Skjelbreidvassdraget i Eikelandsosen i Fusa – Utløpskanalen frå kraftverket i Austrepollen i Kvinnherad – Utløpet frå kraftverket i Matre i Kvinnherad – Furubergfossen i Maurangerfjorden i Kvinnherad – Utløpet frå kraftverket i Matre i Masfjorden – Utløpet frå kraftverket i Fotlandsvåg i Osterøy – Utløpet fra BKK sitt kraftverk i Ulvik – Utløpet frå Fossmark kraftverk i Vaksdal.

§ 4. I dei vassdrag som fører anadrome laksefisk, men som ikkje er nemnde i § 1, § 2 eller § 3, er fiske tillete frå og med 1. juli til og med 15. september. § 5. Fiske etter sjørøye er tillete i dei same periodane som etter sjøaure. Regnbogeaure er ikkje freda, men det er likevel ikkje tillete å fiske etter denne arten i lakse- eller sjøaureelver utanom dei fastsette fisketidene. Det er ikkje tillete å fiske etter ål med fastståande redskap i elver med anadrom laksefisk. § 6. Fylkesmannen i Hordaland kan i serlege tilfelle gje dispensasjon frå paragrafane i denne forskrift. § 7. Fiske utanom dei fastsette fisketider er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 8. Forskrifta vert sett i verk frå 15. februar 2008. Samstundes vert forskrift 15. februar 2003 nr. 165 om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland oppheva. 15. feb. Nr. 177 2008 65 Norsk Lovtidend

15. feb. Nr. 177 2008

Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Nord-Trøndelag 15. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften). Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Fisketider I vassdrag i Nord-Trøndelag fylke er det tillatt å fiske anadrome laksefisk fra og med 1. juni til og med 31. august. Det er følgende unntak (fra og med til og med): Verdalsvassdraget 1. juni–15. august Namsen ovenfor Nedre Fiskumfoss 1. juli–15. september Høylandsvassdraget inkl. Bjøra 15. mai–15. august Sandøla mellom Møllefoss (hengebru) og Nedre Formofoss 15. juni–15. september Aursunda og Sona (sideelv til Stjørdalselva) 1. juni–30. juli Salvassdraget inkl. Moelva 5. juni–5. september Moelva nedstrøms Alberthølen 5. juni–25. september Horvenelva, Nordfolla og Kvistenelva 1. juli–31. august Opløyelva og Lauvsneselva nedenfor nedre kraftstasjon Hele året

I nedre deler av Namsen fra Mælen-Homstad til Kiskaia i Namsos åpnes det i tillegg for fiske etter sjøaure fra og med 1. september til og med 15. september. Under dette fiske er det utsettingsplikt på laks. § 2. Fredning Vinterstøing av laks og laks/sjøaure under 35 cm er fredet. Hvis slik fisk fanges skal den skånsomt settes ut igjen. (Vinterstøing er mager, utgytt laks som har stått i elva over vinteren). Steinkjervassdraget, Figga, Mossa, Moldelva, Tangstadelva, Storelva i Nærøy og Sakselva ovenfor Svenskfossen (Salvassdraget) er fredet inntil videre. Det er generelt forbudt å fiske i laksetrapp, fiskerenne og lignende, samt i en sone 50 meter ovenfor og 50 meter nedenfor. På følgende steder har fredningssonene annen utstrekning: – Berrefossen i Øyensåa, Namdalseid kommune (fra riksvegbru ovenfor trappa til 13 m nedenfor trappas utløp) – Liaberga i Østerelva, Namdalseid kommune (fra hølen og ca. 100 m oppover berga). § 3. Redskapsbruk Til fiske etter anadrome laksefisk er det bare tillatt å bruke stang og håndsnøre. Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. Fiske med reke er forbudt. Fiske med søkke er bare tillatt når mark brukes som eneste agn. Det skal ikke benyttes mer enn tre enkeltkroker eller én trippelkrok, men wobbler/sluk kan likevel ha inntil tre trippelkroker. Ved fiske med flue skal flytedupp eller fluesnøret utgjør kastevekten. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Redskapen skal ikke forlates under fiske. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Ved fiske fra land er det tillatt å benytte én stang eller ett håndsnøre per person. Det er tillatt med inntil to agn per stang eller håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt å benytte to redskap (stang eller håndsnøre) per båt. Det er bare tillatt med ett agn per stang eller håndsnøre. I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks. § 4. Regulering av fiske ved fosser og stryk I følgende fossekulper i Verdalsvassdraget er fisket fredet hele sesongen – Østnesfossen, Grunnfosshøla og Granfosshøla. I følgende fossekulper er det kun tillatt å fiske med mark og flue (gjelder hele sesongen): – Øverhøla i Tømmeråsfossen og Øvre Formofosshøla i Sandøla – Kongsmofossen i Kongsmoelva – Floanfossen i Levangerelva – Kolstadfossen i Ferga – Brørsfossen, Kalnesfossen, Liaberga og Lingsfossen i Østerelva (Namdalseid kommune) – Berrefossen, Nyengfossen, Buamoknakken og Stormofossen i Øyensåa – Litjfossen og Storfossen i Oksdøla. § 5. Fiskekvoter (bag limit) Døgnkvote defineres som den fangsten en person har lov til å fiske i et vassdrag i løpet av ett døgn. Kvoter gjelder for den enkelte fisker og kan ikke overføres til andre. Døgnkvoten er to sjøaure og to laks hvorav en laks kan være over 3 kg. Rettighetshaverne kan innskrenke og/eller spesifisere kvoten ytterligere. Når en laks over 3 kg er fanget, skal fisket, også etter sjøaure, avsluttes inntil nytt fiskedøgn starter. Kvoten følger fiskekort-døgnet, for ukekort og sesongkort gjelder datodøgnet. § 6. Fiske etter rømt oppdrettslaks For å beskatte rømt oppdrettsfisk, kan fylkesmannen åpne for fiske etter anadrome laksefisk ut over ordinær fisketid. Fylkesmannen bestemmer i samråd med den lokale fiskeforvaltning og den aktuelle kommune om et slikt 15. feb. Nr. 178 2008 66 Norsk Lovtidend

fiske skal åpnes, hvilke elvestrekninger fisket skal omfatte, tidsrommet for fisket og hvilke redskaper som skal benyttes. Det gjelder ingen kvoter for fiske etter rømt oppdrettsfisk. § 7. Gytemål I vassdrag med fastsatte gytemål skal den lokale fiskeforvaltningen innen utgangen av juli foreta en bestandsvurdering med sikte på ekstraordinære tiltak dersom det er fare for at gytemålet ikke vil bli nådd. § 8. Dispensasjoner Fylkesmannen kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften. § 9. Straffebestemmelser Brudd på forskriften er straffbart, jfr. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. mai 2008 og gjelder inntil videre. Samtidig oppheves forskrift 2. desember 2004 nr. 1592 om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag i Nord-Trøndelag.

15. feb. Nr. 178 2008

Forskrift om fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 15. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 33, § 34 og § 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. Kapittel 1. Fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret eller sjørøye går opp fra sjøen § 1. Vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre etter anadrome laksefisk og innlandsfisk tillates Fiske etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) og innlandsfisk med stang og håndsnøre er tillatt i elver, bekker og innsjøer/vatn/tjern i de vassdragene som er nevnt i listen nedenfor. For hvert vassdrag er lovlig fisketid angitt. I andre vassdrag som fører anadrome laksefisk, jf. kategoriseringsstatus på www.laksereg.no , men som ikke er nevnt i listen nedenfor, er det tillatt å fiske fra og med 15. juni til og med 31. august. I vassdrag hvor det innføres årskvote per fisker for fiske av laks, er kvoten angitt til høyre i tabellen. Når kvoten er nådd er det ikke tillatt å fiske med mark. I tillegg til kvotene er det tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den som har fiskeretten sørger for at det blir innsendt skjellprøver fra all slik laks. Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Kvote bestemmelser laks Alstahaug Hertenelva 15.6–17.8 Andøy Bleikvassdraget 15.6–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 5 (Bleiksvatnet) 1.6–14.9. Buksnesvassdraget 15.6–31.8 Gårdselvvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Langvatnet 18.8–14.9. Kobbedalselva 1.7–17.8 5 Litlelvvassdr. i Lovik 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6–14.9. Nordmelavassdraget 1.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. 5 Norddalsvassdraget 15.6–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Norddalsvatnet 1.6– 14.9. Nøssvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Dalsvatnet. 5 Ramsåa 1.7–17.8 5 Roksdalsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Ånesvatnet 1.6–31.8 og i Bødalsvatnet 1.6–30.9. Skogvollvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Skogvollvatnet 1.6– 5 14.9. Stavevassdraget 1.7–17.8 5 Steinsvassdraget 1.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Steinsvatnet. 5 Storelva i Lovik 1.7–17.8 5 Toftenvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. 5 Åseelva 15.6–17.8 5 Andøy/ Forfjordelva 1.7–17.8 Det åpnes kun for fiske i Forfjord grunneierlags del 5 Sortland av vassdraget. Ballangen Ballsnesvassdraget 15.6–31.8 Forsåvassdraget 15.6–31.8 5 Kjeldelva (Tjellelva) 1.7–17.8 5 Langvågvassdraget 15.6–31.8

Leirpollvassdraget 15.6–31.8 15. feb. Nr. 178 2008 67 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Kvote bestemmelser laks Rånavassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6–14.9. 5 Beiarn Beiarvassdraget 15.6–14.9 Det er ikke tillatt å fiske villaks etter 31.8. 5 Bindal Bogelva 15.7–17.8 5 Terråkelva 15.6–31.8 Det er ikke tillatt å fiske villaks eller å bruke mark som agn. Eidevassdraget 15.6–14.9 Det er ikke tillatt å fiske villaks etter 17.8. 5 Urvollvassdraget 15.6–14.9 I innløpselva til Urvollvatnet er det ikke tillatt å 5 fiske villaks eller å bruke mark som agn. I Urvollvatnet og elva nedenfor er det ikke tillatt å fiske villaks etter 17.8. Åbjøravassdraget 15.7–17.8 Det er ikke tillatt å fiske villaks større enn 65 cm. 3 For sjøørret gjelder personkvoter på inntil 3 per døgn og 10 per sesong. I Åbjørvatnet og i Åbjøra ovenfor vatnet er det tillatt å fiske 1.6–14.9. Her er det ikke tillatt å fiske villaks. I Åbjøra ovenfor Åbjørvatnet er det ikke tillatt å bruke mark som agn. Bodø Børelvvassdraget 1.7–17.8 I Børvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 5 4a. Fjærevassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 15.6–31.8. 5 Futelva 1.7–17.8 5 Hopsvassdraget 15.6–14.9 I Vatnvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 4a. Lakselva i Misvær 1.7–31.8 5 Nevelsfjord- 15.6–31.8 vassdraget Strandåvassdraget 15.6–31.8 Valneselva 1.7–17.8 5 Brønnøy Brusjøvassdraget 15.6–31.8 Langfjordelva jf. § 2. (Fjelldalselva) Lomselva 15.6–14.9 Movassdraget 15.6–31.8 I Movatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 4a. Sausvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Sausvatnet 1.6–14.9. I 5 Ytre Rølivatn er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 4a. Storelva i Tosbotn 1.7–17.8 5 Tilremvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Tilremvatnet 1.6–31.8. Bø Nykvågvassdraget 1.6–14.9 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene hele året. Pollåsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Pollåsvatnet 1.6–14.9. Ryggedalsvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Ryggedalsvatnet og 5 Kråkhaugvatnet 1.6–14.9. Røsnesvassdraget 15.6–31.8 Straumevassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Sjørisen, Langvatnet (vest) og Saltvatnet 1.6–14.9. Dønna Gleinsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 1.6–31.8. Olfotvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Nedrolfotvatn, Øvrolfotvatn og Hildsetvatn 1.6–31.8. Rølvågvassdraget 15.6–31.8 Evenes Bogenvassdraget 15.6–14.9 (Strandvatnet) Laksåvassdraget 1.7–17.8 5 Tårstadvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Lavangsvatn og videre 5 oppstrøms 15.6–31.8. Fauske Lakselva i 15.7–17.8 5 Valnesfjord Sulitjelmavassdraget 15.7–31.8 m/Laksåga Flakstad Vareidvassdraget 15.6–31.8 Gildeskål Laksådalsvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. 5 15. feb. Nr. 178 2008 68 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Kvote bestemmelser laks Skromma 15.7–17.8 5 Sundsfjordelva 15.6–14.9 Hadsel Budalsvassdraget 15.6–31.8 Falkfjordvassdraget 15.6–31.8 Fiskebølvassdraget 15.6–31.8 Flatsetvassdraget 15.6–31.8 Fløvatnvassdraget 15.6–31.8 Grunnførfjordelva jf. § 2 Gryttingvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Gryttingvatnet. 5 Kaljordvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Kaljordvatnet. 5 Kongselvvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6–14.9. Storelva i Breivik 15.6–31.8 Vikvassdraget jf. § 2 Hadsel/SortlaFiskfjordvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Første Fiskfjordvatn. 5 nd Y. 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Ytre Gårdsvatnet Straumfjordvassdr. (Langvasselva ) Hamarøy Brennvikvassdraget 15.6–31.8 I Brennvikvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 4a. Lilandsvassdraget 15.6–31.8 I Lilandsvatnet er det i tillegg tillatt å fiske 1.6– 31.8. Sagpollvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Litlvatnet. 5 Sagvatnanvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene hele året. Steinslands- 15.6–31.8 I Steinslandsvatnet er det tillatt å fiske 1.6–31.8. I vassdraget Fjellvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 4a. Svartvasselva 15.6–31.8 Varpavassdraget 15.6–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 1.6–31.8. 5 Hemnes Bjerkaelva jf. § 2 Røssågavassdraget 1.7–31.8 I Leirelva fra fiskesperra ved Øverleir/Forsneset og 5 inkl. Leirelva 50 m nedover er alt fiske forbudt. Leirfjord Bardalselva 15.7–17.8 Breilandselva 15.6–14.9 Bøelva/Storelva 15.6–31.8 Leirelvvassdraget 15.6–31.8 Ranelva jf. § 2 Lurøy Brattlandsvassdraget 15.6–14.9 (Kjerringåga) Silavassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Silavatnet 15.6–14.9. 5 Lødingen Heggedalselva 1.7–17.8 5 Saltvatnvassdraget 15.6–31.8 Sneiselvvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Sneisvatnet 15.6–14.9 5 Storvatnvassdraget 15.6–31.8 Teinvassdraget jf. § 2 Meløy Engabrevassdraget 15.6–31.8 Neverdalsvassdraget 15.6–31.8 Reipåvassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Markvatnet 1.6–31.8. 5 Selstadvassdraget 15.6–31.8 Spildervassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 15.6–14.9. 5 Storåga i Bjærangen 15.6–31.8 Ågvassdraget 15.6–31.8 Moskenes Festhælvassdraget 15.6–31.8 Å-vassdraget 15.6–31.8 Narvik Elvegårdselva, 1.7–31.8 5 Bjerkvik Lakselva i Beisfjord 15.7–14.9 Rombakselva 15.6–14.9

Skjoma/Elvegårds- 1.8–14.9 Det er ikke tillatt å fiske villaks eller å bruke mark 15. feb. Nr. 178 2008 69 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Kvote bestemmelser laks elva som agn. Det er tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den som har fiskeretten sørger for at det blir innsendt skjellprøver fra all slik laks. Det er kun tillatt å fiske fra sjøen og opp til Skjomdal grendehus. Nesna Langsetelva 15.6–31.8 Rana Botnelva/Sjona 15.6–31.8 kraftstasjon Flostrandvassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Flostrandvatnet 15.6– 5 14.9. Ranavassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Ranelva fra utløpet i 5 sjøen opp til nedre grense for fredningssonen ved Kobbforsen 1.9–14.9. I denne perioden er det ikke tillatt å fiske villaks. Slettenelva 15.6–31.8 (Busteråga) Rødøy Gjervalelva 1.7–14.9 5 Reppaelva 15.6–31.8 Saltdal Botnvassdraget 15.6–14.9 Saltdalsvassdraget 15.7–31.8 Det er kun tillatt å fiske i hovedelva opp til 5 samløpet Junkerdalselva/Lønselva og i sidevassdrag nedenfor. I hovedelva er det ikke tillatt å bruke mark som agn. Det er ikke tillatt å avlive vill holaks større enn 65 cm. I tillegg er det tillatt å fiske på strekninger tilsluttet Saltdal Elveeierlag 1.9–14.9. I denne perioden er det ikke tillatt å fiske villaks. Sortland Blokkenvassdraget 15.6–31.8 I Nervatnet og Innervatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 4a. Bremnesvassdraget 15.6–31.8 Eidebuktvassdraget 15.6–14.9 Frøskelands- 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 1.6–14.9. vassdraget Gåsfjordvassdraget 15.6–31.8 Harhalsvassdraget 15.6–31.8 Holmstadelva 1.7–17.8 5 I. Straumfjordvassdr. 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Indre Gårdsvatnet. 5 (Trollvasselva) Kjerringnesvass- 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Kjerringnesdalsvatnet 5 draget 15.6–31.8. Lakselva i jf. § 2 Godfjorden Lahaugelva 1.7–17.8 5 Oshaugvassdraget 1.7–17.8 5 Osvollvassdraget 15.6–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Osvollvatnet 18.8– 5 31.8. Roksøyvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Øvre Roksøyvatnet 5 15.6–31.8. Selnesvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Selnesvatnet. 5 Sørdalselva jf. § 2 Vikelva 1.7–17.8 5 Steigen Hasselbakkvass- 15.6–31.8 draget Hopvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Hopvatnet og 5 utløpselva 15.6–14.9. Laksåvassdraget 15.6–31.8 Lommervassdraget 15.6–14.9 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6–14.9. Marhaugelva 15.6–31.8 Åsjordvassdraget 15.6–31.8

Nonsvassdraget/Sage15.6–31.8 15. feb. Nr. 178 2008 70 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Kvote bestemmelser laks lvvassdraget Skjelvareidvass- 1.7–17.8 5 draget Sømna Grøttemsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Holandsvatnet 1.6– 14.9. Røyrmarkvassdraget 15.6–31.8 m/Dalelva Sørfold Bonnåga 1.7–17.8 5 Færøyvassdraget 15.6–31.8 Kobbelvvassdraget 15.6–31.8 Lakselva i Valljorda 1.7–17.8 5 Laksåga i 1.7–31.8 Det er ikke tillatt å fiske villaks eller å bruke mark Nordfjorden agn. Det er tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den som har fiskeretten sørger for at det blir innsendt skjellprøver fra all slik laks. Det er ikke tillatt å fiske fra Nerfjordosen og ned til sjøen. Rørstadvassdraget 15.6–31.8 (Sagelva) Straumenvassdraget 15.6–14.9 Tjeldsund Kongsvikelva 1.7–17.8 5 Myklebostadvass- 1.7–17.8 5 draget Tysfjord Austerdalselva 15.6–17.8 Forsåelva jf. § 2 Muskenelva 15.6–17.8 Stabburselva/Drauge 15.7–17.8 5 lva (Hellemobotn) Vefsn Aunelva jf. § 2 Drevjavassdraget 15.6–14.9 Det er tillatt å fiske hele året ovenfor Forsmoforsen. Se ellers § 4a. Fustavassdraget 15.6–14.9 Det er tillatt å fiske hele året ovenfor Forsmoforsen. Se ellers § 4a. Halsanelva jf. § 2 Hestdalselva jf. § 2 Hundåla 15.6–17.8 Vefsnavassdraget 15.6–14.9 I tillegg er det tillatt å fiske hele året ovenfor Laksforsen. Se ellers § 4a. Vega Færsetvassdraget 15.6–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. I Floavatnet er 5 det tillatt å fiske hele året. Vestvågøy Borgevassdraget/ 15.6–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. 5 Lilandsvassdraget Farstadvassdraget 15.7–17.8 I innsjøene er det tillatt å fiske 15.6–31.8. I 5 Holdalsvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 4a. Helosvassdraget/Lyn 15.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Lyngedalsvatnet 1.6– 5 gedalsvassdraget 31.8. Vevelstad Lakselvvassdraget 15.7–17.8 5 Vågan Delpvassdraget 15.6–14.9 (Hesthusvassdraget) Storvatnvassdraget 15.6–31.8 Svolværvassdraget 15.6–31.8 Vaterfjordvassdraget 15.6–31.8 Vestpollvassdraget 1.7–17.8 5 Vågan/ Rørhopvassdraget 15.6–31.8 Hadsel Øksnes Alsvågvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Alsvågvatnet 1.6–14.9 5 og i Sørvågvatnet hele året. Klovassdraget 1.6–31.8

Nordsandvassdraget 15.6–31.8 15. feb. Nr. 178 2008 71 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Kvote bestemmelser laks Tuvenelva jf. § 2

§ 2. Fiskeforbud Alt fiske er forbudt i de vassdrag som er oppført med § 2 i oversikten over fisketid. § 3. Isfiske I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks. Under isfiske kan det i tillegg til de agntyper som generelt er tillatt også brukes alle former for organisk agn, unntatt reke. § 4. Fiske med garn og/eller teiner etter innlandsfisk a. Innsjøer med fiske hele året I de nedenfor nevnte innsjøer er fiske etter innlandsfisk med stang, håndsnøre, bunngarn og teiner tillatt hele året. Ved garnfiske er største tillatte maskevidde 24 mm (26 omfar), med unntak av Fjellvatn, Unkervatn, Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn, der største tillatte maskevidde er 26 mm (24 omfar). Kommune Vassdrag Innsjøer Bodø Børelvvassdraget Børvatn Hopsvassdraget Vatnvatnet Brønnøy Movassdraget Movatn Sausvassdraget Ytre Rølivatn Hamarøy Brennvikvassdraget Brennvikvatn Steinslandsvassdraget Fjellvatn Hattfjelldal Vefsnavassdraget Unkervatn Sortland Blokkenvassdraget Nervatn, Innervatn Vefsn Drevjavassdraget Drevvatn Fustavassdraget Fustvatn, Mjåvatn, Ømmervatn, Luktvatn Vega Færsetvassdraget Floavatn Vestvågøy Farstadvassdraget Holdalsvatn

b. Innsjøer med fiske etter innlandsfisk med teiner og/eller garn deler av året, etter driftsplan I øvrige innsjøer med en stor andel stasjonær ørret og røye kan Fylkesmannen tillate fiske med teiner og/eller bunngarn etter en driftsplan. § 5. Fiske etter saltvannsfisk i vassdrag Fiske etter saltvannsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk. Det er likevel tillatt å fiske med garn etter saltvannsfisk i Ytre Borgepollen i Vestvågøy kommune i tiden 15.9–31.4. I tiden 15.9–31.10 er største tillatte maskevidde 26 mm (24 omfar), og hver fisker kan i denne perioden bare benytte inntil 3 garn. § 6. Generelle bestemmelser for fiske med garn og teiner etter dette kapittel Garn og teiner skal settes minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter eller vandrer. Garn skal også settes minimum 50 m fra øvrige gyteelver og gytebekker. Med gyteelv eller gytebekk menes at det årvisst går opp fisk for å gyte. § 7. Fiskeforbud fra bruer Fiske fra bruer og kulverter/rør er ikke tillatt. Forbudet gjelder fiske fra selve brua/røret, brukar og enhver del av veglegemet. § 8. Spesielle fredningssoner ved fisketrapper I samtlige fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor disse er alt fiske forbudt. Unntatt er følgende trapper, som har en annen avgrensning av fredningssonene: – Forsåfossen i Forsåvassdraget (Ballangen): Fra 10 m nedenfor til 35 m ovenfor trappa – Fossene i Futelva (Bodø): Fra flomålet til vegbrua over elva (Rv 80) – Sagfossen i Sagvatnanvassdraget (Hamarøy): Fra 90 m nedenfor trappa til utløpet fra Rotvatnet – Kobbforsen i Ranaelva (Rana): Fra 25 m nedenfor utløpet av laksetrappa i sideelva Plura til 30 m ovenfor fossen – Reinforsen i Ranaelva (Rana): Fra gammelt tømmerspill ved utløpet av kanalen fra kraftstasjonen på vestre side av elva til grense mellom gnr. 96 bnr. 4 og gnr. 96 bnr. 3 på østre side av elva – Forsmoforsen i Drevja (Vefsn): Fra 27 m nedenfor til 37 m ovenfor trappa – Forsjordio i Vefsna (Vefsn/Grane/Hattfjelldal): Fra 50 m nedenfor til 300 m ovenfor trappa. 15. feb. Nr. 178 2008 72 Norsk Lovtidend

Kapittel 2. Fiske i vassdrag og deler av vassdrag hvor det ikke går laks, sjøørret eller sjørøye § 9. Hovedregler I alle elver og bekker, og i sjøer og tjern ut til 50 m fra gyteelv eller gytebekk er det kun tillatt å fiske med stang, håndsnøre og oter. Med gyteelv eller gytebekk menes at det årvisst går opp fisk for å gyte. I innsjøer og vatn, lengre enn 50 meter fra gyteelv eller gytebekk, er det i tillegg tillatt å fiske med garn, not, ruse, teine og line. § 10. Særregler for Grasvatn i Narvik, Solbjørnvatn i Flakstad og Balvatnområdet i Fauske/Saltdal I Grasvatn (Riikujavri) i Narvik kommune (grense til Lavangen i Troms) og i Solbjørnvatn i Flakstad kommune er det kun tillatt å fiske med stang, håndsnøre og oter. I Balvatnets og Balvasselvas nedslagsfelt i Fauske og Saltdal kommuner er det kun tillatt å fiske med stang og håndsnøre. Unntatt fra dette er innsjøer og vatn som etter grunneiers fiskeregler er åpnet for fiske med garn og oter. Kapittel 3. Generelle bestemmelser for fiske i vassdrag § 11. Garn, ruser, teiner og annen faststående redskap skal være tydelig merket med fiskerens navn og adresse. Garn, ruser og liknende redskaper må ikke dekke mer enn en fjerdedel av vatnets eller sundets bredde på det aktuelle stedet. § 12. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller, og etter forslag i driftsplaner, dispensere fra bestemmelser i kap. 1 og 2. Kapittel 4. Fiske i sjøen ved utløp av vassdrag som har bestander av anadrome laksefisk § 13. Fiskeregler Utenfor alle vassdrag som har bestander av anadrome laksefisk gjelder følgende fiskeregler hele året: Ut til 100 meter fra grensen mellom elv og sjø er alt fiske forbudt med unntak av fiske med stang og håndsnøre fra land og båt etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk i sjøområdene i Nordland fylke. I tillegg er det i perioden 15. april–30. september fastsatt større soner enn 100 meter utenfor de vassdrag som framgår i § 15. I disse sonene (utenfor 100 metergrensen) er alt fiske forbudt med unntak av følgende: – Det fisket som er tillatt innenfor 100 metersonen (se ovenfor). – Fiske med oter og laksedorg etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk i sjøområdene i Nordland fylke. – Fiske med not etter saltvannsfisk når redskapet blir brukt av yrkesfiskere som er oppført i fiskermanntallet og fra fartøy som er registrert i merkeregisteret for norske fiskefartøy, jf. lov om registrering av fiskefartøy av 5. desember 1917 nr. 1. Det skal ikke fiskes med not nærmere grensen mellom elv og sjø (elvemunning) enn 500 meter. – Fiske med alle andre ellers tillatte redskaper for fiske etter saltvannsfisk enn de forannevnte når redskapet senkes ned slik at hele fangstdelen alltid står minst 10 meter under havoverflaten. Nedsenkingskravet gjelder ikke for yrkesfiske (se definisjon foran) etter rognkjeks med rognkjeksgarn med maskevidde minimum 133,5 mm (fra knute til knute) i perioden 15. april–15. juni og fiske med teiner og ruser som kun er egnet for fiske etter ål og krabbe. – Fiske etter sild med sildegarn med maskevidde maksimum 26 mm (24 omfar) og nylontråd nr. 1,5 eller tykkere i perioden 20. august– 30. september når fangstdelen alltid står minst 3 m under havoverflaten. § 14. Nærmere definerte munningssoner (> 100 m) ved utløp av vassdrag i Nordland. Sonens størrelse angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen. UTM-koordinatene er oppgitt etter WGS84-rutenett, og angir endepunktene og eventuelle knekkpunkt for munningssonens yttergrense. Sonebestemmelsene gjelder selv om merking mangler. Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se Andøy 1 Buksnesvass- Rett linje tvers over utløpet av Buksnesfjorden fra 1 500 draget nordenden av nes på sørsida av fjorden til Hestneset på nordsida. Kartblad 1232 I, 1232 IV (UTM: WS234 422 – WS242 428) Andøy 2 Kobbedalselva Rett linje fra punkt på odde rett sør for Kobbøya og 1 500 i retning nordøst til sørligste punkt på Gunnarneset. Kartblad 1233 III, 1232 IV (UTM: WS229 537 – WS238 546) Andøy 3 Nordmelavass- Rett linje mellom følgende punkter: 1. Ytterste Usikker draget og nordvestre odde utenfor Kjerkebergan. 2. Ytterste grense Steinsvassdraget punkt på nordre skjær vest for Eggøya. 3. elv/sjø Nordligste punkt på Storøyklubben. 4. Nordligste punkt på Lambertsøya. Kartblad 1233 II (UTM: WS254 691 – WS269 712 – WS284 713 – WS288 15. feb. Nr. 178 2008 73 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se 711) Andøy 4 Nøssvassdraget Rett linje fra punkt på odde på sørsida av Nøssbukta 1 000 og i nordlig retning til ytterste punkt på Fløberget. Kartblad 1233 III (UTM: WS216 624 – WS218 643)

Andøy 5 Roksdalsvass- Rett linje fra ytterste punkt på Stokksteinneset og i 1 500 draget retning nordøst til båe nordøst for Øyra og derfra i (Ånesvassdraget) nordvestlig retning til spissen av nes nordøst for Å. Kartblad 1233 II (UTM: WS349 577 – WS361 601 – WS357 604) Andøy 6 Skogvollvass- Rett linje mellom følgende punkter: 1. Merke på Usikker draget og land ved Skogvoll, rett øst for Fastskjæret. 2. grense Stavevassdraget Yttersida av Fastskjæret. 3. Yttersida av Eskjæret. 4. elv/sjø Yttersida av Kvitholmen. 5. Sjømerke utenfor Staveøyan. 6. Ytterste punkt på Kvalhaugflua. 7. Merke på land ved Kvalhaugen (nord for utløpet av Staveelva). Kartblad 1233 II (UTM: WS321 726 – WS317 726 – WS312 730 – WS311 742 – S314 758 – WS329 769 – WS333 767) Andøy 7 Storelva i Lovik Rett linje nordover fra nordspissen av 1 000 Høystakkneset til Høystakkskjeret og derfra i østlig retning til liten odde nord for Sletten. Kartblad 1232 I (UTM: WS311 501 – WS312 504 – WS330 503) Andøy 8 Åseelva Rett linje fra ytterste punkt på Framnes og i 1 000 nordøstlig retning via Sørsteinen til sørspissen av Nordholmen. Kartblad 1233 II (UTM: WS301 545 – WS320 554 – WS321 558) Andøy/ 9 Gårdselvvass- Rett linje fra sørspissen av Breineset på nordsida av 1 500 Sortland draget og Forfjorden og i sørøstlig retning til nordspissen av Forfjordelva vestre odde på Finneset på sørsida. Kartblad 1232 I, 1232 IV (UTM: WS242 362 – WS250 344) Ballangen 10 Forsåvassdraget Rett linje nordvestover fra utløpet av bekk ved 1 500 Myrnes/Lappnes til utløpet av vegtunnelen i Storvika. Kartblad 1331 IV (UTM: WR673 726 – WR662 755) Ballangen 11 Kjellelva Rett linje fra ytterste punkt nordøst på Porsøya og 1 000 rett østover til et punkt nordvest på Kjellneset. Kartblad 1331 IV (UTM: WR657 908 – WR671 909) Ballangen 12 Rånavassdraget Rett linje fra nordspissen av nes nord for Råna og 800 østover til utløpet av Rånbogelva. Kartblad 1331 I (UTM: WR827 842 – WR838 843) Beiarn 13 Beiarvassdraget Rett linje fra punkt på Skrubbhaugodden (Øynes) til 4 000 ytterste punkt på Svartneset. Kartblad 2029 III (UTM: VQ797 394 – VQ796 389) Bindal 14 Bogelva Rett linje fra ytterste punkt på Mellomneset og i 1 000 retning nordøst til ytterste, vestre punkt på Rørneset. Kartblad 1825 II (UTM: UN962 347 – UN967 350) Bindal 15 Eidevassdraget Rett linje fra ytterste odde sørvest for Haukneset og 1 000 tvers over fjorden i rett sørlig retning til ytterste punkt på liten odde ved Kalfjellplassen. Kartblad 1825 III, 1825 IV (UTM: UN787 391 – UN787 387) Bindal 16 Terråkelva Rett linje fra ytterste punkt på Terråkodden og i 500 retning sørøst til søndre brufeste på Vassåsbrua. Kartblad 1825 III (UTM: UN774 214 – UN780 211)

15. feb. Nr. 178 2008 74 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se Bindal 17 Urvollvassdraget Rett linje fra spissen av nes på vestsida av 800 Ørnhaugbukta og nordøstover til liten odde ved Steinbukta. Kartblad 1825 III (UTM: UN860 254 – UN872 263) Bindal 18 Åelva Rett linje fra kjerrevei i bukt ved Grova og i retning 1 400 sørvest til utløp av bekk i Urdvika. Kartblad 1825 III (UTM: UN817 207 – UN789 197) Bodø 19 Børelvvassdraget Rett linje over Elvefjorden fra nordligste punkt på 1 200 odde på sørsida (ca. 150 m nord for utløpet av Skavlhaugelva) til et punkt på nordsida rett innenfor et skjær. Kartblad 2029 II, 2029 III (UTM: VQ870 518 – VQ869 525) Bodø 20 Fjærevassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Sørbørshaugen og i 1 300 retning nordøst til østligste punkt på Nordlamholmen og deretter nordøstover til vestspissen av Nautholmen. Kartblad 2029 IV, 2030 II, 2030 III (UTM: VQ866 868 – VQ873 880 – VQ888 884) Bodø 21 Futelva Rett linje fra nes sør for Hovdhaugen til sørspissen 800 av Sandskjeret og derfra nordøstover til sørspissen av odde ved Kuhamarbukta. Kartblad 2029 IV (UTM: VQ841 632 – VQ849 637 – VQ852 641) Bodø 22 Lakselva i Rett linje fra utløpet av Oldereid kraftstasjon til 1 400 Misvær utløpet av Høgsetelva. Kartblad 2029 II (UTM: VR981 458 – VR998 461) Bodø 23 Nevelsfjord- Fra sørspissen av Hellarodden og i rett sørlig 1 000 vassdraget retning et punkt på sørsida av Nevelsfjorden. Kartblad 2029 I (UTM: VQ980 864 – VQ980 858) Bodø 24 Strandåvassdraget Rett linje fra nordvestenden av odde nord for gården 800 Stranda og nordøstover til spissen av Langvikodden. Kartblad 2030 II (UTM: VQ922 914 – VQ934 925) Brønnøy 25 Langfjordelva Høyspentledning over fjorden fra Langfjord 1 000 kraftverk. Kartblad 1825 IV (UTM: UN929 520 – UN931 521) Brønnøy 26 Sausvassdraget Rett linje fra nes på vestsida av fjorden (sørvest for 1 800 Nesholmen) og østover til sørspissen av Neset på østsida. Kartblad 1825 IV (UTM: UN845 553 – UN849 553) Brønnøy 27 Storelva i Tosbotn Rett linje fra sørspissen av Sæterodden til 1 300 sørvestspissen av Neset. Kartblad 1825 I (UTM: UN032 461 – UN042 462) Bø 28 Ryggedalsvass- Rett linje fra sørspissen av Kråkbergneset og rett 800 draget østover til et punkt ved utløpet av bekk ved Røddet. Kartblad 1132 I, 1132 II (UTM: VS884 278 – VS893 278) Bø 29 Straumevass- Rett linje fra sørspissen av nes ved Søberg og i 2 000 draget retning sørøst til punkt på liten odde nordøst for Fjærvollklubben. Kartblad 1132 II (UTM: VS767 170 – VS770 162) Evenes 30 Bogenvassdraget Rett linje trukket over Bogenbukta fra ytterste punkt 1 400 (Strandvatnet) på Bergvikneset til lykt ved Slettbakken på vestsida av bukta. Kartblad 1332 II (UTM: WS817 016 – WS802 020) Evenes 31 Laksåvassdraget Innenfor følgende grenselinjer: 1 500 1. Rett linje fra ytterste nordøstre punkt på Storholmen til nordligste punkt på Skogøya. 2. Rett linje over Øysundet fra spissen av nes ved Godliåsen på vestsida til et punkt på østsida. Kartblad 1331 I, 1332 II (UTM: WS792 006 – WS802 001 og WR783 986 – WR787 986) 15. feb. Nr. 178 2008 75 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se Evenes 32 Tårstadvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på odde på vestsida av 1 000 Silsandbukta og østover til punkt på land innenfor båe/skjær ca. 150 m nordvest for Gåsbarkneset. Kartblad 1331 IV (UTM: WR663 945 – WR682 945) Fauske 33 Lakselva i Rett linje fra sørspissen av Furneset til ytterste Usikker Valnesfjord punkt på Gammelreiten på sørsida av fjorden. grense Kartblad 2029 1 (UTM: WQ058 639 – WQ061 642) elv/sjø Fauske 34 Sulitjelmavassdr. Rett linje over utløpet av Finneidstraumen fra Usikker med Laksåga ytterste punkt på odde på sørsida til punkt på grense nordsida. Kartblad 2129 III (UTM: WQ182 591 – elv/sjø WQ183 592) Gildeskål 35 Laksådalsvass- Rett linje fra ytterste punkt på Kvalneset og i 1 700 draget retning sørøst til ytterste punkt på nes sør for Hanbogen. Kartblad 1928 I. (UTM: VQ524 278 – VQ541 268) Hadsel 36 Falkfjordvass- Rett linje fra spiss odde øst for Falkfjordhamn og 1 000 draget tvers over Falkfjorden til nes øst for Floholmen. Kartblad 1131 I (UTM: VR993 924 – VR999 926) Hadsel 37 Fiskebølvass- Rett østover fra spissen av nes på vestsida av 700 draget Fiskebølvika til nordvestenden av odde på østsida. Kartblad 1131 I (UTM: VR928 910 – VR933 910) Hadsel 38 Fløvatnvassdraget Innenfor følgende grenselinjer: 1 000 1. Rett linje fra punkt ca. 150 m øst for bebyggelsen på Ingelsfjordneset til nordvestspissen av Grindøya. 2. Rett linje fra liten odde nordvest for Klubben til utløpet av bekken fra Høgfjelldalen. Kartblad 1231 IV (UTM: WR124 951 – WR125 953 og WR139 947 – WR139 953) Hadsel 39 Gryttingvass- Rett linje over Gryttingsbukta fra trigonometrisk 700 draget punkt ved Gryttingsnes til sørligste punkt på fastlandet sør for Gjerstad. Kartblad 1232 III (UTM: WS052 106 – WS065 111) Hadsel 40 Vikvassdraget Rett linje fra et skjær ved Indrevågen til et punkt ca. 1 000 300 m sør for Litlårnesan på østsida av bukta. Kartblad 1132 II (UTM: VS932 116 – VS948 111) Hamarøy 41 Sagpollvassdraget Rett linje fra nordligste punkt på Klubben og i 800 (Litlvasselva) retning nordøst til vestligste punkt på odde rett sør for Hillingan. Kartblad 2130 I (UTM: WR393 411 – WR398 414) Hamarøy 42 Sagvatnanvassdr. Rett linje over Langosen fra nordvestligste punkt på 500 (Sagelva) Tømmerneset og i retning sørvest over Småskjæret til nordligste punkt på Keiravikodden. Kartblad 2130 I (UTM: WR366 343 – WR360 338) Hamarøy 43 Varpavassdraget Rett sørover fra vestspissen av liten odde (holme), 1 200 ca. 300 vest for høyde 99 moh, til et punkt i sjøen ca. 500 m sørvest for utløpet av Varpvågen og derfra rett østover til liten odde i Trollpollen. Kartblad 1231 II (UTM: WR392 464 – WR392 448 – WR405 448) Hemnes 44 Røssåga og Rett linje fra ytterste, nordligste punkt på 3 000 Bjerka Mulklubben til utløpet av Hemigardsbekken, Finneidfjord. Kartblad 1927 II (UTM: VP438 398 – VP456 410) Leirfjord 45 Bardalselva Rett linje fra Skavikodden til Storhaugodden. 1 500 Kartblad 1927 III (UTM: VP260 462 – VP291 461) Leirfjord 46 Bøelva/Storelva Rett linje fra punkt 100 meter sørvest av spiss odde 500 ved utløpet av Tverråga og over fjorden i rett sørlig retning til et punkt på sørsida. Kartblad 1827 II (UTM: VP009290 – VP009 288) 15. feb. Nr. 178 2008 76 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se Leirfjord 47 Leirelvvassdraget Rett linje fra sørligste punkt på nes ved Breiland og 1 800 og Ranelva sørøstover til punkt på odde rett vest for Storvika. Kartblad 1827 II (UTM: VP095 293 – VP107 287) Lurøy 48 Silavassdraget Rett linje fra punkt 400 meter sørvest for utløpet av 800 Hønåga til punkt 400 meter sørvest for utløpet av Silaelva. Kartblad 1827 I (UTM: VP175 573 – VP166 580) Lødingen 49 Heggedalselva Rett linje fra nes på vestsida av Innerfjorden ca. 500 2 000 m nord for Storneset til lite nes ca. 600 m nord for Endeneset på østsida av fjorden. Kartblad 1231 I, 1232 II (UTM: WR357 977 – WR363 978) Lødingen 50 Sneiselvvass- Rett linje fra nordligste punkt på Klubban og i 1 200 draget nordlig retning til sørspissen av nes rett sør for Blåskjervika. Kartblad 1231 I (UTM: WR311 872 – WR310 891) Lødingen 51 Storvatnvass- Rett linje fra østligste odde på sørsida av 700 draget Lakselvvika og i retning nordøst til punkt ca. 300 m øst for Kalvneset. Kartblad 1231 IV (UTM: WR208 946 – WR212 953) Lødingen 52 Teinvassdraget Rett linje fra spissen av stort nes sørvest for 800 Bresjeosen og i retning sørøst til spiss odde rett vest for Vågehamn. Kartblad 1231 IV (UTM: WR201 822 – WR208 817) Meløy 53 Engabrevass- Rett linje fra kai på nordsida av bukta og i retning 700 draget sørvest til et punkt på sørsida, ca. 600 m fra munningen av Engabreelva. Kartblad 1928 III (UTM: VP433 995 – VP425 985) Meløy 54 Neverdalsvass- Rett linje fra nordvestspissen av Neverdalsneset og i 900 draget retning nordøst til et punkt ved lykt på nordsida av Sandåvika. Kartblad 1928 I (UTM: VQ450 133 – VQ453 145) Meløy 55 Reipåvassdraget Rett linje fra sørvestre hjørne av moloen ved 1 300 båthavna på Reipå og i retning sørøst til et punkt på østsida av bukta rett vest for Ronetinden. Kartblad 1928 IV (UTM: VQ388 217 – VQ409 205) Meløy 56 Selstadvassdraget Rett linje fra Rørneset og i retning sørøst til et punkt 500 ytterst på Neset på sørsida av bukta. Kartblad 1928 I (UTM: VQ467 120 – 472 113) Meløy 57 Spildervassdraget Rett linje fra vestligste punkt på Ørneset og i sørlig 1 000 retning over vestsida av Skjåholmen til vestligste punkt på neset rett sør for Skjåholmen. Kartblad 1928 IV (UTM: VQ432 173 – VQ428 156) Meløy 58 Storåga i Rett linje fra odde øst for Hammaren på nordsida av 1 500 Bjærangen Bjærangsfjorden til odde øst for Breidvika på sørsida. Kartblad 1928 I, 1928 IV (UTM: VQ435 053 – VQ435 046) Meløy 59 Ågvassdraget Rett linje østover fra fergeleiet ved Ågskardet til et 500 punkt på brei odde på østsida av bukta. Kartblad 1928 III (UTM: VQ328 010 – VQ335 010) Moskenes 60 Festhælvassdraget Rett østover fra utløpet av liten bekk på vestsida av 700 Vorfjorden til et punkt på østsida. Kartblad 1830 I (UTM: VR201 399 – VR210 399) Moskenes 61 Åvassdraget og Rett linje fra odde ca. 100 m sør for moloen ved Å 500 Tindsvassdraget og i retning nordøst over innersida av den store Lamholmen til ytterenden av moloen på østsida av Bogen. Kartblad 1830 I (UTM: VR155 307 – VR164 312) Narvik 62 Elvegårdselva og Rett linje sørøstover fra østligste punkt på moloen 1 000 Prestjordelva på vestsida av fjorden til utløpet av Medbyelva. Kartblad 1432 III (UTM: XS037 059 – XS051 050) 15. feb. Nr. 178 2008 77 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se Narvik 63 Lakselva i Rett linje fra Smalneset på sørsida av Beisfjorden 2 000 Beisfjord og nordøstover til et punkt på brei odde på nordsida. Kartblad 1431 IV (UTM: XR039 879 – XR043 887) Narvik 64 Rombakselva Rett linje fra odde ved utløpet av Kviturelva på 2 000 sørsida av Rombaksfjorden til odde på nordsida, ca. 1 km øst for Håkjerringgrunnen. Kartblad 1431 IV (UTM: XR170 916 – XR171 920) Narvik 65 Skjoma Rett linje fra merke på østsida av Reinneset til 1 000 merke på Aspvikklubben. Kartblad 1331 I (UTM: WR979 735 – WR991 752) Rana 66 Flostrandsvassdr. Rett linje fra østspissen av bred odde ved Labakken 800 og i retning nordøst til sørspissen av odde øst for Flostrand. Kartblad 1927 IV (UTM: VP267 574 – VP279 581) Rana 67 Ranavassdraget Rett linje over Ranfjorden fra liten odde ved 2 000 Løkberg til sørenden av Toraneskaia. Kartblad 1927 I (UTM: VP589 562 – VP607 554) Rødøy 68 Gjervalelva Rett linje fra sørspissen av nes sørvest for Kvalvika 2 000 og i retning sørøst til punkt på odde øst for Mangåvika på sørsida av fjorden. Kartblad 1927 IV (UTM: VP277 732 – VP278 730) Rødøy 69 Reppaelva Rett linje fra odde vest for Skjelvika og i retning 1 000 nordøst til punkt på nordsida av fjorden, ca. 300 m sør for Oterneset. Kartblad 1928 III (UTM: VP353 928 – VP358 937) Saltdal 70 Saltdalselva og Rett linje fra nordligste punkt på Kjeneset på østsida 2 500 Botnvassdraget av fjorden og over til nordspissen av odde på Hals på vestsida. Kartblad 2129 III (UTM: WQ191 445 – WQ174 449) Sortland 71 Blokkenvass- Rett linje fra ytterste punkt på Blokkneset til ytterste 1 000 draget punkt på Klikkøya. Kartblad 1232 III (UTM: WS146 102 – WS149 103) Sortland 72 Bremnesvass- Rett linje fra odde like ved utløpet av bekken fra 600 draget (Storelva) Litlevatnet og nordøstover til Rypneset. Kartblad 1232 IV (UTM: WS148 343 – WS153 353) Sortland 73 Holmstadelva Rett linje fra sørspissen av odde (Draget) og sørover 900 til nordspissen av odde ved Nygård. Kartblad 1232 III (UTM: WS057 220 – WS057 237) Sortland 74 Lahaugelva og Kraftlinje over Straumen i Valfjorden. Kartblad 1 200 Oshaugelva 1232 III (UTM: WS059 213 – WS060 215) Sortland 75 Lakselva i Rett linje fra Reinstadkvitneset til utløpet av 1 800 Godfjorden Lebbikelva. Kartblad 1232 II (UTM: WS329 263 – WS336 258) Sortland 76 Indre Rett linje fra vestspissen av Innerneset til 1 000 Straumfjordvass- nordspissen av Ytterneset. Kartblad 1232 III (UTM: dr. (Trollvasselva) WS015 188 – WS020 192) Sortland 77 Kjerringnesvass- Rett linje sørover fra liten odde ca. 200 m sør for 1 000 draget Kjerringneset til nordvestpissen av Kjerringnesøya og derfra i østlig retning til et punkt på land rett vest for krysset mellom riksveg 19 og vegen fra Lundgård. Kartblad 1232 III (UTM: WS188 170 – WS187 155 – WS203 154) Sortland 78 Osvollvassdraget Rett linje sørover fra Ålgårdsneset til liten odde ca. 1 000 300 m. nordøst for Kjerringneset. Kartblad 1232 III (UTM: WS187 195 – WS189 173) Sortland 79 Roksøyvassdraget Rett linje over Roksøyfjorden fra nordspissen av 1 500 Litlestamneset til vestspissen av Holmen. Kartblad 1232 IV (UTM: WS205 339 – WS214 341)

15. feb. Nr. 178 2008 78 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se Sortland 80 Selnesvassdraget, Rett linje fra ytterste punkt på Selneset, på vestsida 800 Grindbogvass- av fjorden, til ytterste punkt på Odden på østsida. draget og Kartblad 1232 IV (UTM: WS037 268 – WS054 Lakselva 268) Sortland 81 Sørdalselva Rett linje fra liten odde på vestsida av Sørfjorden til 1 200 Skåla på østsida. Kartblad 1232 II (UTM: WS278 212 – WS282 215) Sortland/ 82 Fiskfjordvass- Rett linje fra nordøstspissen av Valheimneset og i 900 Hadsel draget retning nordøst til liten odde ved Bergebukta. Kartblad 1232 III (UTM: WS133 068 – WS137 071) Steigen 83 Hopvassdraget Rett linje fra fyrlykta på Hopnesodden og i rett 700 østlig retning til bred odde sør for Saltvika. Kartblad 2130 IV (UTM: WR248 184 – WR259 184) Steigen 84 Lommervass- Rett linje fra nordspissen av Nøtnesodden og i 2 000 draget nordvestlig retning til sørligste punkt på Skjelnesodden. Kartblad 2130 IV (UTM: WR178 244 – WR170 253) Steigen 85 Nonsvassdraget, Rett linje fra nordspissen av Sagneset og i retning 1 500 Sagelvvassdraget nordøst til nordvestligste punkt på odde på nordsida (Trollvasselva) og av utløpet av Mølnpollen. Mølnpollenvass- Kartblad 2030 I (UTM: WR035 276 – WR044 285) draget Steigen 86 Skjelvareidvassdr. Rett linje over Holmåkfjorden fra nordspissen av 1 200 nes ved Roparskjeret og i sørøstlig retning til nordspissen av odde rett nord for Holmåk. Kartblad 2030 I (UTM: WR082 276 – WR082 274) Sørfold 87 Kobbelvvass- Rett linje østover fra sørøstspissen av odde øst for 1 400 draget Skyttvika til sørvestspissen av nes på den andre sida av Kobbelvvågen. Kartblad 2130 II (UTM: WQ356 967 – WQ365 966) Sørfold 88 Laksåga i Brua over Trengselsundet (E6). Kartblad 2129 IV 1 800 Nordfjorden (UTM: WQ285 784 – WQ286 785) Tjeldsund 89 Kongsvikelva Rett linje vestover fra Klungneset til trigonometrisk 1 100 punkt ved strandkanten på vestsida av Kongsvika. Kartblad 1232 II, 1332 III (UTM: WS498 056 – WS519 056) Tjeldsund 90 Myklebostadvass Rett linje fra sørspissen av Storneset og i østlig 1 100 draget retning til sørvestspissen av odde ved Oterholet. Kartblad 1331 IV (UTM: WR547 901 – WR570 903) Tysfjord 91 Austerdalselva Rett linje trukket fra et merke på ytre grense av gnr. Usikker 27, bnr. 1, Tennstrand, på sørsida av fjorden, til et grense tilsvarende merke på ytre grense av gnr. 25, bnr. 11, elv/sjø Straumstad, på nordsida av fjorden. Kartblad 1331 III (UTM: WR695 539 – WR696 534) Tysfjord 92 Forsåelva Rett linje fra østenden av odde nord for 900 Tjukkeskogen og i retning nordøst til Forsåneset. Kartblad 1231 II (UTM: WR468 598 – WR475 614) Tysfjord 93 Stabburselva/ Rett linje mellom to merker på hver side av fjorden 1 700 Draugelva ca. 2 km fra elveosen. Kartblad 2230 IV (UTM: (Sørelva) WR621 233 – WR622 243) Tysfjord 94 Sørfjordvass- Rett linje fra utløpet av Tverrelva på østsida av 700 draget fjorden, til et punkt 500 meter nord for utløpet av Sørfjordvassdraget på vestsida av fjorden. Kartblad 1331 III (UTM: WR684 519 – WR698 513)

15. feb. Nr. 178 2008 79 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrel se Vefsn 95 Aunelva Rett linje fra odde ved Neset og i retning nordøst til 500 nordenden av Høgnes og deretter i retning sørøst til et punkt på fastlandet. Kartblad 1826 I, 1826 IV (UTM: UP959 147 – UP968 154 – UP969 153) Vefsn 96 Drevjavassdraget Rett linje fra sørligste punkt ved Kjerringberget og i 1 500 retning sørøst til nebb ved Forneset. Kartblad 1826 I (UTM: VP131 137 – VP151 123) Vefsn 97 Fustavassdraget Rett linje nordover fra tunnelinnslag ved Åsmulen 1 200 til odde vest for Søfting stasjon. Kartblad 1826 I (UTM: VP160 093 – VP160 114) Vefsn 98 Halsanelva og Rett linje fra nordspissen av odde på østsida av 1 800 Hestdalselva fjorden og rett vestover mot det høyeste punktet på Alsneset (71 moh). Kartblad 1826 IV (UTM: UP940 026 – UP945 026) Vefsn 99 Vefsnavassdraget Rett linje tvers over Vefsnfjorden fra utløpet av 2 700 bekk innerst i Tortenvika på vestsida til punkt i strandkanten ved naust i Bertelhamna på østsida. Kartblad 1826 I (UTM: VP152 069 – VP164 073) Vega 100 Færsetvassdraget Rett linje fra sørøstligste punkt på nes sør for 1 300 Kjulsvika og i retning nordøst til nordligste punkt på holme nord for Flølammøya og deretter i nordlig retning til sørøstenden av halvøy nordvest for Steinsholmen. Kartblad 1726 II (UTM: PT379 829 – UN629 832 – UN629 843) Vestvågøy 101 Farstadvassdraget Brua over Offersøystraumen. Kartblad 1031 II 3 000 (UTM: VR390 609 – VR393 606) Vestvågøy 102 Helosvassdraget/ Rett linje fra odde nord for Risjorden og i retning 1 100 Lyngedalsvass- nordøst til odde nordøst for Langøra. Kartblad 1131 draget IV (UTM: VR583 730 – VR603 735) Vevelstad 103 Lakselvvassdraget Rett linje fra nordøstspissen av Skarveneset og i 1 200 retning nordøst til nes vest for Litleklubben. Kartblad 1826 II (UTM: UN962 815 – UN971 818) Vågan 104 Svolværvass- Osanpollen, Leirosen og Gardsosen innenfor en rett 1 600 draget linje fra Storøyas sørligste odde til den nordligste odden på Vårsetøya, og derfra til land ved Osan gjennom innseilingslykta til Osanpollen. Kartblad 1131 II (UTM: VR810 682 – VR815 682 – VR815 686) Vågan 105 Vestpollvass- Rett linje fra østspissen av Sildpollneset og i retning 1 000 draget nordvest til østenden av liten odde Nordvika. Kartblad 1131 I (UTM: VR885 789 – VR882 800) Vågan/ 106 Delpvassdraget Rette linje fra nordspissen av liten odde sørvest for Usikker Hadsel (Hesthusvassdr.) Delpneset og i retning nordøst til spissen av grense og Grunnførfjord- Basaneset. Kartblad 1131 I (UTM: VR802 882 – elv/sjø vassdraget VR807 893) Øksnes 107 Alsvågvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Brekkodden på 1 500 nordvestsida av fjorden og sørøstover til merke ved Silsandhågen på nordvestenden av Meløya. Kartblad 1232 IV (UTM: WS089 471 – WS105 456) Øksnes 108 Nordsandvass- Rett linje over Nordsandvika fra et punkt på stranda 800 draget rett øst for fjelltopp 244 moh. til odde på østsida av vika ved Bremneskollan. Kartblad 1132 I (UTM: VS965 464 – VS981 461) Øksnes 109 Tuvenelva Rett linje fra Langneset og i vestlig retning til det 1 800 østligste punktet på Mikkelsneset. Kartblad 1232 IV (UTM: WS052 354 – WS057 352)

19. feb. Nr. 179 2008 80 Norsk Lovtidend

§ 15. Dispensasjoner Fylkesmannen i Nordland kan, etter rådføring med Fiskeridirektoratet region Nordland, i særlige tilfeller gi dispensasjon til ytterligere fiske etter saltvannsfisk i områder som omfattes av kap. 4 i denne forskrift dersom det kan dokumenteres at det har vært drevet slikt fiske i betydelig omfang i det aktuelle området tidligere, og dersom et slikt fiske ikke beskatter anadrome laksefisk. Søknad om dispensasjon skal sendes via Fiskeridirektoratet region Nordland som vurderer søknaden, før den sendes videre til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Fylkesmannen i Nordland kan gi lokale turistbedrifter, som ble etablert før munningssonene ble fastsatt, dispensasjon for fiske med kilenot eller krokgarn dersom dette fisket er viktig for tilbudet av lokalprodusert mat, forutsatt at vassdragene i munningssonene har sterke bestander av laks. § 16. Stopp i fisket Fylkesmannen i Nordland kan stoppe alt fiske som tillates etter kap. 4 i denne forskrift med øyeblikkelig virkning, dersom lav vannføring eller andre spesielle forhold hindrer oppvandringen av anadrome laksefisk til vassdrag. Fylkesmannen kan også stille særlige krav til dokumentasjon av hva som fanges ved det fiske som tillates etter denne forskrift, og om nødvendig stoppe et fiske dersom det gir utilsiktet fangst på de bestander forskriften skal beskytte. Dersom Fylkesmannen ønsker å stoppe et fiske som i utgangspunktet er rettet mot saltvannsfisk, skal Fiskeridirektoratet region Nordland rådføres først. Kapittel 5. generelle bestemmelser § 17. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 18. Ikrafttreden Denne forskrift gjelder fra og med 15. februar 2008. Samtidig oppheves forskrift 10. mai 2003 nr. 605 om fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland.

19. feb. Nr. 179 2008

Forskrift om politivedtekt, Randaberg kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Randaberg kommunestyre 6. desember 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 19. februar 2008 med noen endringer med hjemmel i delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Personer, lag og organisasjoner skal ved innsamlinger på offentlig sted på forhånd ha gitt melding til politiet. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Privat oppskyting av raketter i klasse 2 og 3 i Randaberg sentrum er forbudt også i forbindelse med nyttårsfeiring. 19. feb. Nr. 179 2008 81 Norsk Lovtidend

Forbudssonen avgrenses til Visteveien i vest og grensen løper videre langs ytterkanten av bebyggelse nord for Bøveien (Valahaug), langs Tungenesveien, nord for bebyggelse i Varen, langs Torvmyrveien til og med sentralidrettsanlegget og sørover til Ryggeveien. Grensen følger Ryggeveien, og deretter langs bebyggelse vest for Hareveien og Erik Ånestadsvei. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,5 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, eller lignende uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.

19. feb. Nr. 179 2008 82 Norsk Lovtidend

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 19. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.

Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.

Kapittel IX. Barn § 24. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Unntak kan gjøres ved tilstelninger for lavere aldersgrupper i regi av kulturkontoret, etter kulturkontorets nærmere bestemmelser.

Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 25. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 26. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 27. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 21. september 1999 nr. 1038 om politivedtekt, Randaberg kommune, Rogaland. 19. feb. Nr. 180 2008 83 Norsk Lovtidend

19. feb. Nr. 180 2008

Forskrift om fiske i vassdrag, Troms Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 19. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 33 og § 34, forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2, delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. Kapittel 1. Fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret eller sjørøye går opp fra sjøen § 1. Vassdrag hvor fiske etter anadrome laksefisk tillates: Fiske etter anadrome laksefisk (dvs. fisk som vandrer mellom ferskvatn og saltvatn, men gyter i ferskvatn) er tillatt i de vassdragene hvor dette framgår av listen nedenfor. Vassdragene er plassert i ulike grupper fra A til H som refererer til hovedregler for fiske (jf. § 2). I tillegg er det vist til andre spesielt aktuelle bestemmelser som berører vassdragene. Kommune (utløp) Vassdrag Hovedregler Annet (jf. § 2) Balsfjord Lakselva (Aursfjorden) A § 7 Sandselva A Tømmerelvvassdraget A § 3, § 4 Nordkjoselva A Laksvatnvassdraget C § 3, § 4 Lavangselva C Berg Finnsætervassdraget A § 3, § 4, § 7 Dyrøy Brøstadelva B § 7 Gratangen Storelva (Gratangsbotn) A Harstad Møkkelandsvassdraget C § 3, § 4 Karlsøy Skogsfjordvassdraget A § 3, § 4, § 5 Leirbogelva A Skipsfjordvassdraget A § 3, § 4 Vannareidvassdraget A § 3, § 4 Kvæfjord Lakselva (Gullesfjord) A Langvatnvassdraget (Langvassbukt) A § 3, § 4 Melåa A Botnelva A Kvænangen Kvænangselva A § 7 Burfjordelva B § 7 Alteidelva C Badderelva A Olderfjordvassdraget C § 3, § 4 Buktavassdraget C § 3, § 4 Kåfjord Manndalselva B § 7 Kåfjordelva C Lavangen Spansdalselva B Lenvik Laukhelle-Lakselvvassdraget G § 3, § 4 Grasmyrvassdraget A § 3, § 4 Lysbotnvassdraget A § 3, § 4 Rossfjordvassdraget A § 3, § 4, § 5, § 6 Lyngen Jægervassdraget A §3 , § 4 Målselv Målselvvassdraget D § 3, § 7 Mårelva (Aursfjorden) C Nordreisa Rotsundelva A Reisavassdraget F § 3, § 4 Rungadalsvassdraget C § 3, § 4 Oksfjordvassdraget A § 3, § 4 Salangen Salangsvassdraget E § 3, § 4, § 7 Løksebotnvassdraget A § 3, § 4 Skjervøy Nord-Rekvikelva C Årvikelva A Skånland Tennevikelva A Rensåvassdraget A § 3, § 4 Tårstadvassdraget A § 3, § 4, § 7 Storfjord Signaldalselva C § 11 19. feb. Nr. 180 2008 84 Norsk Lovtidend

Kommune (utløp) Vassdrag Hovedregler Annet (jf. § 2) Kitdalselva H Skibotnelva C § 11 Sørreisa Skøelvvassdraget B § 3, § 4, § 5, § 7 Tømmerelvvassdraget C § 3, § 4, § 6 Torsken Ballesvikvassdraget C § 3, § 4 Gjeska C Tranøy Å-vassdraget C § 3, § 4 Bunkanvassdraget A § 3, § 4 Åndervassdraget A § 3, § 4, § 5, § 7 Vardnesvassdraget A § 3, § 4 Tennelvvassdraget A § 3, § 4 Tromsø Andersdalelva Sørbotnelva C Breivikvassdraget A Tromsdalselva C Tønsvikelva A Skittenelva A Oldervikelva C Lakselva (Sørfjorden) C Straumselvvassdraget (Straumsbukta) A § 3, § 4, § 7 Tromvikvassdraget A § 3, § 4 Rakfjordvassdraget C § 3, § 4 Ringvatnvassdraget C § 3, § 4

§ 2. Hovedregler for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre: For de vassdrag som er nevnt under § 1 gjelder fisketider for de ulike gruppene som angitt nedenfor. Med mindre annet framgår av bestemmelsene, er fiske tillatt med de redskaper som generelt er tillatt for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Gruppe A: Alle arter fra og med 1. juli til og med 31. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Det er kvote på maksimum to villakser per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. I vassdragene nevnt nedenfor gjelder tillegg/justeringer. I de tilfeller hvor det åpnes for fiske etter sjøørret og sjørøye etter 31. august gjelder krav om tilbakesetting av villaks og forbud mot fiske med mark og bruk av klepp, med mindre annet er opplyst. Breivikelva: Fra sjøen til brua ved Sandeggen kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. Finnsætervassdraget: Det åpnes kun for fiske ovenfor fisketrappa. Kvænangselva: I stedet for døgnfredning gjelder daglig fiskeforbud fra kl. 07.00 – 14.00. Fiske er forbudt i kulpen under Finnfossen. Langvatnvassdraget: Det åpnes kun for fiske i Langvatnet. Løksebotnvassdraget: Fra sjøen til nederste bru, samt i Røyrbakkvatnet minium 200 m fra utløpselva og fra Røyrelva kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. Oksfjordvassdraget: I Storelva åpnes det ikke for fiske før 10. juli. I Fiskelva fra sjøen til og med første kulp ovenfor brua over E6 kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. I dette området tillates i september også fiske med mark. Rossfjordvassdraget: Fra sjøen til og med Rossfjordvatnet minimum 200 m fra Lakselva og Tårnelva kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. Tennelvvassdraget: Det åpnes kun for fiske i Tennvatnet minimum 50 m fra Tennelva og Stengselselva. Tromvikvassdraget: I Tromvikvatnet minimum 200 m fra utløpselva kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. Tømmerelvvassdraget (Balsfjord kommune): Fra sjøen til brua over E6 kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. I dette området tillates i september også fiske med mark.

19. feb. Nr. 180 2008 85 Norsk Lovtidend

Vannareidvassdraget: I elva åpnes det kun for fiske etter sjøørret med flue, og her er det tilbakesettingsplikt for villaks gjennom helse sesongen. Vardnesvassdraget: Det åpnes kun for fiske i første (nederste) Vardnesvatn minimum 50 m fra utløpselva og innløpselva. Det kan fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. Gruppe B: Alle arter fra og med 1. juli til og med 17. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Det er kvote på maksimum en villaks per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. I tillegg gjelder følgende tillegg/justeringer: Brøstadelva, Burfjordelva og Manndalselva: Ovenfor fisketrappene er det fra og med 1. august tilbakesettingsplikt for villaks og forbud mot fiske med mark og bruk av klepp. Spansdalselva: Det åpnes for fiske kun på de deler av vassdraget som forvaltes av Tennenvoll grunneierlag. Det kan fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 31. august. Det er tilbakesettingspåbud for villaks gjennom hele fiskesesongen, samt forbud mot fiske med mark og bruk av klepp. Alt fiske er forbudt i Mølnefossen og kulpen under denne fossen. Fra sjøen til og med Valterhøla, ca. 600 m ovenfor nederste veibru, kan fisket etter sjøørret og sjørøye pågå til og med 14. september. I dette området tillates i september også fiske med mark. Skøelva: Nedenfor fisketrappa kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 31. august. Her er det tilbakesettingsplikt for villaks samt forbud mot fiske med mark og bruk av klepp etter 17. august. Ovenfor fisketrappa i Skøelva inntrer tilbakesettingsplikt for villaks og forbud mot fiske med mark og bruk av klepp fra og med 1. august. Gruppe C: Alle arter fra og med 1. juli til og med 31. august. I tillegg gjelder følgende: Kåfjordvassdraget: Det åpnes ikke for fiske i avløpskanalen fra kraftverket. Signaldalsvassdraget: I området fra sjøen til Stengfossen ved Stornes, ca. 2 km ovenfor brua over E6, kan det fiskes til og med 14. september. Det gjelder særlige regler for desinfeksjon (jf. § 11). Skibotnvassdraget: Fra grensen elv/sjø til 200 m ovenfor brua over E6 tillates fiske i perioden fra og med 1. september til med 14. september, men da med fredningsdøgn fra tirsdager kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Ovenfor dette området tillates fiske etter laks til og med 14. september med sluk tyngre enn 18 g og flue. Ved dette laksefisket skal avstanden mellom kroken og krokstammen være minimum 10 mm, og det er tilbakesettingsplikt for sjøørret og sjørøye. Alt fiske er forbudt i avløpskanalen fra Skibotn kraftverk. Det gjelder særlige regler for desinfeksjon (jf. § 11). Gruppe D (Målselvvassdraget): Alle arter fra og med 15. juni til og med 17. august. I tillegg gjelder følgende: – Nedenfor grensen Brandskogsand/Messelt kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september, men med tilbakesettingspåbud for villaks etter 17. august. – Ovenfor Målselvfossen varer fiskesesongen for alle arter til og med 31. august. – I hele vassdraget er det fiskeforbud i perioden fra kl. 2400 til kl. 0600, og det er forbudt å bruke klepp. Gruppe E (Salangsvassdraget): Sjøørret og sjørøye fra og med 1. juli til og med 14. september med følgende unntak: – På strekningen fra Elvelund bru til Nervatn, elvestrekningen mellom Nervatn og Øvrevatn, i Nervatn og Øvrevatn ut til 200 m fra elvene, samt fra Øvrevatn til 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen varer fisketiden til og med 31. august. – I området fra 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen til 200 m ovenfor den øverste av trappene åpnes det ikke for fiske. – Fiske er ikke tillatt fra mandager kl. 1800 til tirsdager kl. 1800. – Fiske tillates ikke fra kl. 0300 til kl. 0600 og fra kl. 1500 til kl. 1800. – Det er tilbakesettingsplikt for villaks i hele vassdraget. – Bruk av klepp tillates ikke. – Fiske med mark tillates ikke i følgende områder: – Strokken i området fra grensen mellom elv og Nervatn til 80 m nedenfor brua mellom Øvrevatn og Nervatn – Fra 50 m nedenfor utløpet av kulpen ved Hammeren til utløpet av bekk ca. 120 m ovenfor Isakhola – I de områdene det er åpnet for fiske fra 200 m nedenfor brukarene ved Bruvoll til 50 m ovenfor Vaskeberget (ca. 250 m ovenfor Kistefossen) – I de områdene det er åpnet for fiske fra 50 m nedenfor utløpet av Johankulpen til Krokseng bru – Fra Nygård bru til utløpet av Skredbekken (ca. 350 m nedenfor utløpet av Liveltskardelva). 19. feb. Nr. 180 2008 86 Norsk Lovtidend

Gruppe F (Reisavassdraget): Alle arter fra og med 1. juli til og med 31. august. I tillegg gjelder følgende: – Det er fangstkvote på maksimum tre villakser per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. – Det er tilbakesettingspåbud for all vill hunnlaks større enn 5 kg/80 cm. – Nedenfor brua ved Bergmo kan det fiskes etter sjøørret til og med 14. september. – Etter at laksefisket er avsluttet er det tilbakesettingsplikt for all villaks og sjørøye som fanges. – Det er forbud mot fiske med mark og bruk av klepp gjennom hele fiskesesongen. – Det er fredning fra kl. 0200 til kl. 1000 med unntak av området nedenfor utløpet av Røyelelva. Gruppe G (Laukhelle – Lakselvavassdraget): Alle arter fra med 15. juni til og med 17. august. I tillegg gjelder følgende: – Det er kvote på maksimum to villakser per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefiske avsluttes. – Alle som fanger en villaks over 5 kg/80 cm skal umiddelbart avslutte laksefisket inntil påfølgende fiskedøgn starter. – Det kan fiskes etter sjøørret til og med 31. august i hele vassdraget. – Nedenfor Stengholla, samt i Høglivatnet (Trollbuvatnet), Sørlivatnet (Allmenningsvatnet), Store Svanvatn og Lille Svanvatn minimum 200 m fra inn og utløpselv kan det fiskes etter sjøørret til og med 14. september. – Det er tilbakesettingsplik for villaks og sjørøye som fanges etter 17. august. – Fiske med mark og bruk av klepp er forbudt etter 17. august. Gruppe H: Det åpnes ikke for fiske i vassdraget. § 3. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre: Hovedregel: Fiske etter innlandsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. Dersom det fanges anadrome laksefisk utenfor fisketiden for slike arter, skal den umiddelbart tilbakesettes. Særregler: Målselvvassdraget: Ovenfor Målselvfossen kan det fiskes etter innlandsfisk fra og med 1. juni. I følgende vatn er fiske etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året, men i fredningstida for anadrome laksefisk skal fisket foregå minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter: Tennvatnet i Tårstadvassdraget (Skånland kommune), Langvatnet i Langvatnvassdraget (Kvæfjord kommune), Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommune), Finnfjordvatnet i Rossfjordvassdraget (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Åndervatnet (Tranøy kommune), Finnsætervatnet (Berg kommune), Grasmyrskogvatnet (Lenvik kommune), Skittenskardvatnet i Straumselvvassdraget (Tromsø kommune), Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune) og Storvatnet i Skipsfjordvassdraget (Karlsøy kommune). § 4. Isfiske: I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks til og med 30. april. I tillegg til de agntyper som generelt er tillatt, kan alle former for organisk agn benyttes, unntatt reke. I Lysbotnvassdraget tillates likevel ikke isfiske på følgende steder: Heggedalsvatnet, Lysvatnet i området ut til 200 m fra Tømmerelva, Lyselva, Heggelva og Helveteselva samt området mellom Heggelva og Helveteselva ut til 200 m fra land og Sjøvatnet i området ut til 200 m fra Lyselva. § 5. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk: I Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune), Finnfjordvatnet (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommuner) og Åndervatnet (Tranøy kommune) er fiske med botngarn og teiner etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året. Ved garnfiske skal største tillatte maskevidde være 21 mm (30 omfar), og overtelna skal til enhver tid være neddubbet minimum 1 m under overflata. Hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. Garn og teiner skal settes minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter eller vandrer. Garn skal også settes minimum 50 m fra gyteelver og gytebekker for innlandsfisk (jf. § 9 for definisjon av gyteelv/gytebekk). § 6. Fiske etter saltvannsfisk: Fiske etter saltvannsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. § 7. Fredningssoner ved fisketrapper: Hovedregel I fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning på 50 m ovenfor og nedenfor disse er alt fiske forbudt.

19. feb. Nr. 180 2008 87 Norsk Lovtidend

Særregler I følgende tilfeller er det større fredningssoner: Lakselva til Aursfjorden (Balsfjord kommune): Nedenfor fisketrappa dannes grensen av ei rett linje fra jordfast merke på Svenskberget ca. 130 m nedenfor fisketrappa til et tilsvarende merke satt på ytre Sætherbergan ca. 190 m nedenfor fisketrappa. Manndalselva (Kåfjord kommune): Nedenfor fisketrappa i Brufossen går grensen tvers over elva fra merke ved nerenden av Aja samiske senter. Målselva (Målselv kommune): Nedenfor fisketrappa i Målselvfossen går grensen fra et merket punkt på vestsida ca. 50 m nedenfor trappeutløpet (ved middels sommervassføring) og tvers over elva mot den øverste av to store steiner (med innhugget kryss) ca. 70 m nedenfor fossen. Tårstadvassdraget (Skånland kommune): For fisketrappene i Røstelva er det en sammenhengende fredningssone fra den linje som utgjøres av oppsatte merker ved utløpet i Lavangsvatnet (på sørsida av elva ca. 50 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp, ytterst på sørsida av holmen og på nordsida av elva ca. 40 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp) til oppsatte merker ca. 50 m ovenfor øverste foss nedenfor Langvatnet. § 8. Organisering, drift og fangststatistikk: For vassdrag hvor grunneierorganisering og drift ikke er tilstrekkelig til å ivareta fiskebestandene, herunder unnlatelse av årlig opptak og innrapportering av fangst, kan Fylkesmannen forby fiske. Kapittel 2. Fiske der det kun går innlandsfisk § 9. I alle elver og bekker og i sjøer og tjern ut til 50 m fra gyteelv eller gytebekk er det kun tillatt å fiske med stang, håndsnøre og oter. Med gyteelv eller gytebekk menes at det årvisst går opp fisk for å gyte. I Barduelva kan likevel Fylkesmannen tillate fiske med garn med minste maskevidde 35 mm (18 omfar) etter en godkjent driftsplan. § 10. Særregler for fiske i vassdrag der staten har fiskerett: I elver, bekker og i sjøer og tjern ut til 100 m fra elv og bekkeos er kun stang, håndsnøre og oter tillatt. Det er tillatt å fiske med inntil 3 settegarn pr fisker. Største tillatte maskevidde er 35 mm (18 omfar), og hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. I følgende vatn er likevel garnantallet fritt: Storvatn 136 moh. Gausvik i Harstad kommune, Skoddebergvatnet/Skoabberjávri i Skånland kommune, Altevatnet/Alddesjávri og Geavdnjajávri i Bardu kommune, Devddesjávri i Målselv kommune, Store Ostervatnet i Torsken kommune, Rihpojávri og Govdajávri i Storfjord kommune og Lassajávri og Ábojávri i Kvænangen kommune. I følgende vatn er kun fiske med stang, håndsnøre og oter tillatt: Grasvatnet/Riikujávri i Lavangen kommune, bajimus, gaskkamus og vuolimus Guolázjávri, Gihlájávrrit, tjern og vatn i Hávgavuopmi, Koievatnet, Skovatnet, Grønlivatnet samt bajit og vuolit Gulmmajávri i Bardu kommune, Brennskogtjørnene (311, 404 – 442 moh.) i Målselv kommune, Helligskogvatnet/Basejávri, Sallorássajávvrit (823, 840, 841, 872, 912 moh.), Ragatjávri og Cazajávri i Storfjord kommune samt Guolasjávri i Kåfjord kommune. Kapittel 3. Generelle bestemmelser § 11. Krav om desinfeksjon av utstyr: Generelt Den som skal kjøpe fiskekort, må først oppfylle bestemmelsene om desinfeksjon i fiskesjukdomslovgivningen som gjelder for: 1. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt utenfor landets grenser. 2. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sjukdom som omfattes av gjeldende sjukdomslovgivning. Attest for tilfredsstillende desinfeksjon av fiskeredskaper, vadere m.m., skal forevises ved kjøp av fiskekort, medbringes under fisket og forevises fiskeoppsyn og annen kontrollmyndighet. Forøvrig gjelder alltid at fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander skal være tørre før de tas i bruk i et annet vassdrag. Særlige krav for Skibotnvassdraget og Signaldalsvassdraget Tillatelse til fiske i de deler av disse vassdragene som fører anadrome laksefisk, forutsetter at det er etablert et godt opplegg for desinfisering av fiskeutstyr etter fisket, og at dette er godkjent av Mattilsynet. Eventuelle rettighetshavere som ikke inngår i et forvaltningsopplegg som ivaretar dette gis ikke adgang til å fiske sjøl eller la andre utnytte sin fiskerett. 19. feb. Nr. 181 2008 88 Norsk Lovtidend

§ 12. Garn, ruser, teiner og annen faststående redskap skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Garn, ruser og lignende redskaper må ikke dekke mer enn en fjerdedel av vatnets bredde på det aktuelle stedet. § 13. Fylkesmannen avgjør spørsmål som krever faglig skjønn. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller også dispensere fra denne forskrift. § 14. Brudd på disse forskriftene er straffbart (jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49). § 15. Disse bestemmelser trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 27. februar 2003 nr. 367 om fiske i vassdrag, Troms.

19. feb. Nr. 181 2008

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 19. februar 2008 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15 og § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften), jf. delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50.

§ 1. Fiskesesong (hovudregel) I vassdrag som fører laks og sjøaure, men som ikkje er nemnd særskild i denne forskrifta (jf. § 2), er det tillate å fiske i tidsrommet (frå og med – til og med) 15.6–31.8. § 2. Fiskesesong (særreglar) For vassdraga nemnd nedanfor gjeld følgjande særreglar (oppgitte tidsrom frå og med – til og med): Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Askvoll Rivedalselva 1.7–15.9 1.7–15.9 Aurland Aurlandsvassdraget Forbode 1.7–15.9 Aurland Flåmselva 1.7–15.8 1.7–15.9 Aurland Nærøydalselva 1.7–15.8 1.7–31.8 Balestrand Vetlefjordelva 1.7–15.9 1.7–15.9 Bremanger Indrehusvassdraget opp t.o.m. vatnet 15.6–31.8 15.6–31.8 Bremanger Indrehusvassdraget ovafor vatnet Forbode Forbode Eid Eidselva (Hornindalsvassdraget) 1.6–31.8 1.6–31.8 Fjaler Flekkeelva 1.6–31.8 1.6–31.8 Flora Osenelva 1.6–15.8 1.6–31.8 Flora Norddalselva 15.7–15.9 15.7–15.9 Førde Jølstra1 Forbode 10.7–31.8 Gaular Gaula 1.6–15.9 1.6–15.9 Gaular Kvamselva 15.6–15.8 15.6–15.8 Gloppen Åelva/Ommedalselva 1.6–31.8 1.6–31.8 Gloppen Gloppenelva nedanfor Evebøfossen 15.6–15.9 15.6 – 15.9 Gloppen Gloppenelva ovanfor Evebøfossene 15.6–15.8 15.6– 15.9 Gloppen Hopselva i Hyen 15.6–31.8 15.6–15.9 Høyanger Daleelva i Høyanger 1.6–15.9 1.6–15.9 Høyanger Ytredalselva (Vadheim) Forbode Forbode Høyanger Ortnevikselva 15.7–31.8 15.7–31.8 Luster Mørkriselva Forbode 15.7–15.9 Luster Fortunselva Forbode 1.7–15.9 Luster Jostedøla 1.7–15.9 1.7–15.9 Lærdal Lærdalselva Forbode Forbode Naustdal Nausta 1.6–31.8 1.6–31.8 Sogndal Årøyelva oppstraums brua 1.6–31.8 1.6–31.8 Sogndal Årøyelva nedstraums brua 1.6–31.8 1.6–15.9 Sogndal Sogndalselva 1.7–31.8 1.7–31.8 Sogndal Storelva (Fjærland) 1.7–15.9 1.7–15.9 Stryn Oldenelva (Fossen, øvste hølen) Forbode Forbode Stryn Oldenelva (frå Kviehølen/Sigridhølen til 1.7– 15.8 1.7–31.8 Fossen) Stryn Oldenelva (frå sjøen opp til og med 1.7–15.8 1.7–15.9 Kviehølen/Sigridhølen) Stryn Loelva 1.7–15.8 1.7–15.9 Stryn Stryneelva (Strynevassdraget) 1.7–15.8 1.7–15.9 19. feb. Nr. 181 2008 89 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Vik Vikja 15.6–15.9 15.6–15.9 Årdal Årdalselva (Hæreid-Utla) 1.7–15.9 1.7–15.9

1 Fisket etter sjøaure i Jølstra er avgrensa til kl. 18–06. § 3. Særreglar for fiske etter innlandsfisk I tillegg til oppgitt tid for fiske etter laks og/eller sjøaure, er det på spesifiserte område i følgjande vassdrag tillate å fiske etter innlandsfisk i dei oppgitte tidsromma: Gaula (ovanfor Alværfossen): 1.5–31.5 Loelva (frå hengebrua ved Haugen til Lovatnet): 20.6–30.6. § 4. Fredingssoner ved fisketrapper For fisketrapper som ikkje er oppført med særreglar nedanfor, er alt fiske forbode på ei strekning frå 50 m nedanfor til 50 m ovafor trappa (jf. § 15 i lov om laksefisk og i innlandsfisk). For dei nedanfor nemnde fisketrappene er alt fiske forbode innanfor dei definerte områda: Sjurhaugfossen i Lærdalselva, Lærdal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett linje mellom jordfaste merke på begge sider av elva ca. 25 m nedanfor nedste kant av utløpstunnelen, og oppstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sider av elva ca. 25 meter ovanfor trappeinntaket. Husumfossen i Lærdalselva, Lærdal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sider av elva ca. 10 m nedanfor utløpet av trappa, og oppstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sider av elva ca. 25 meter ovanfor trappeinntaket. Fossfossen i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line over elva frå nedsida av Rundeknubben på nordsida av elva og tvers over elva til eit merke nedanfor nedre trappa på sørsida av elva, og oppstrøms av ei rett line trekt over elva frå ein stein foran trappeinntaket på nordsida av elva og tvers over elva til merke på motsatt side. Ingafossen (Skjellestadfossen) i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms frå eit merke 5 m nedanfor nedste trappa tvers over elva til ei fjellhylle på motsatt side, og oppstrøms av ei rett line frå eit merke 5 meter ovanfor den øvste trappa til merke på skjær midt i elva. Flugheimfossen i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line trekt frå merke på fjellnabb nr. 2 20 meter nedanfor trappa og tvers over elva til merke på fjellnabb på motsatt side, og oppstrøms frå merke på fjellnabb 10 m ovanfor trappa og skrå over dammen til ein stein på motsatt side. Osfossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line frå merke på søndre elvebreidd ca. 60 m nedanfor trappeutløpet, til den mest synbare knaus midt i nedre del av fossen og vidare til eit merke på lite nes på nordre elvebreidd nedanfor gamal kraftstasjon, og oppstrøms av ei rett line over elva mellom to brukar. Rekvikfossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line frå merke på nordre elvebreidd ca. 60 m nedanfor trappeutløpet til merke i fjellet på søndre elvebreidd, og oppstrøms av skrå line frå nes på søndre elvebreidd via øvre kant av holme til merke på nordre elvebreidd. Alværfossen i Gaula, Gaular kommune: Frå nordleg elvebreidd til midtstrømslina innafor eit område avgrensa nedstrøms av merke (bolt) på lite nes nedanfor nedste laksetrapp og til merke (bolt) oppstrøms midt mellom laksetrapp og bru. Retninga på øvre og nedre sonegrense er gitt med tilsvarande boltar på søndre breidd. Sandefossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line vinkelrett på straumen frå merke på framskote berg på nordre elvebreidd til merke på søndre elvebreidd, og oppstrøms av ei rett line over elva ved utløpet av øvre Sandefoss. Hovefossen i Nausta, Naustdal kommune: Den delen av elva som ligg vestafor ei rett linje trekt frå ein i fjellet nedanfor (sønnafor) fossen nedminert jernbolt (ca. 20 m frå trappeutløpet) i nordleg retning gjennom austre brukar til ein liknande bolt på neset i merket mellom Karl og Peder Hove. Elektrisitetsverkets inntaksdam blir dog å unnta frå fredinga. Evebøfossen i Gloppenelva, Gloppen kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line trekt frå eit omtrent 50 m nedanfor trappeutløpet innhogd kryss i ein fjellskrent 25. feb. Nr. 182 2008 90 Norsk Lovtidend

på høyre (nordre) elvebreidd til eit liknande kryss i ein på venstre (søndre) side av fossen framspringande fjellknaus mellom hovudlaupet og ei vik som går forbi kraftstasjonen, og oppstrøms av Evebøfoss bru. Eidsfossen i Gloppenelva, Gloppen, kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett linje på tvers av elva trekt i forlenginga av vestveggen på den nye kraftstasjonen, og oppstrøms av ei rett linje på tvers av elva trekt over den gamle demninga ca. 100 meter ovanfor trappa. Trysilfossen i Gloppenelva, Gloppen, kommune: Avgrensa nedstrøms av ein sirkelsektor med radius 25 meter trekt frå vestre hjørne av trappa til midtstrømslina i Trysilfossen, og oppstrøms av ei rett line på tvers av elva mellom to boltar i fjellet 103 m ovanfor austre kant av brua over Trysilfossen. Maurstadelva, Vågsøy kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line mellom to nedsette jernstenger på kvar si side av elva 41 m nedanfor nedre trappeutløp, og oppstrøms av ei line mellom to nedsette boltar på kvar si side av elva 22 meter ovanfor øvre trappeinntak. Kviafossen i Eidselva, Eid kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line ca. 40 m frå nedste kulpen i trappa, og som er trekt frå ein bolt i øvste enden av den nedste kvernmuren på sørsida av elva til eit punkt merkt med ein raud kross midt på fjerde karet i jernrøyrgata på nordsida av elva og rekna frå kraftstasjonen, og oppstrøms av ei rett line tvers over elva ca. 70 m ovafor dammuren og trekt frå vestre kanten av bustadshuset på eigedomen gnr. 4, bnr. 12 på sørsida, og til ei kraftleiingsmast på nordsida av elva. Laksetrappa v/Rv 15 i Hjalma (Naustdalselva), Eid kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line på tvers over elva i sørleg retning frå austre kan av midtre brukar, og oppstrøms av ei rett line tvers over elva 30 m ovafor øvste punkt på trappa. Fisketrappa i Svardalsfossen i Osenvassdraget, Flora kommune, har ikkje fredingssone. § 5. Dispensasjon Fylkesmannen kan i spesielle tilfelle dispensere frå reglane i denne forskrifta. § 6. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 7. Ikrafttreden Forskrifta trer i kraft straks. Samtidig blir forskrift 14. februar 2003 nr. 243 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i 2003–2007, Sogn og Fjordane oppheva.

25. feb. Nr. 182 2008

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 25. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 og § 34 og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Definisjoner – Døgnfredning: Tidsrom innenfor fisketida der fisket ikke er tillatt. – Døgnkvote: Det totale antallet fisk hver fisker kan avlive hvert døgn. – Krøking: Dersom kroken ikke sitter i eller umiddelbart i nærheten av kjeften. – Vinterstøing: Laks og sjøaure som har gytt om høsten og overvintret i elva. – Innlandsfisk: All annen fisk i vassdrag enn laks og sjøaure, herunder også ål. § 2. Fisketider for fiske etter laks og sjøaure Fisket etter laks og sjøaure er tillatt til fastsatt fisketid i de vassdragene som er satt opp i tabellen nedenfor. Tabellen viser også fastsatte døgnkvoter og andre avgrensninger som gjelder for fisket i vassdragene. Vassdrag Fisketid (fra og med – til og Døgnkvote Andre avgrensninger med) Tovdalselva 1. juni–15. september Nedstrøms Oppstrøms Boenfossen skal fangstene Boenfossen: 2 laks av laks vurderes fortløpende i forhold til registrert oppvandring. Dersom fangstene overstiger et gitt nivå skal det settes i verk tiltak for å redusere fangstene. Nivået skal fastsettes i samråd med Fylkesmannen. Otra 1. juni–15. september 5 laks 25. feb. Nr. 182 2008 91 Norsk Lovtidend

Vassdrag Fisketid (fra og med – til og Døgnkvote Andre avgrensninger med) Songdalselva 15. juni–30. september 2 laks Lundeelva 15. juli–20. september 2 laks Mandalselva med 1. juni–15. september 2 laks Kosåna Audna 1. juni–31. august 5 laks Lygna med Litleåna og 1. juni–31. august 2 laks Fisket er ikke tillatt fra og med mandag Møska kl. 00.00 til og med tirsdag kl. 24.00 Kvina med Litleåna 1. juni–15. september 2 laks Fedaelva 1. august–31. august 2 laks Sireåna 1. juli–31. august 3 laks og/eller sjøaure

Fisket er kun tillatt i hovedelva i de vassdragene som er nevnt i tabellen ovenfor. Slikt fiske er også tillatt i sidevassdragene Kosåna (Mandalselva), Litleåna og Møska (Lygna) og Litleåna (Kvina). I øvrige vassdrag med laks og sjøaure er det tillatt å fiske sjøaure i innsjøer i perioden fra og med 1. august til og med 31. august. Ytre Øydnevann regnes som innlandsvann og omfattes ikke av begrensningene i første og andre ledd. § 3. Fiske etter innlandsfisk i innsjøer i vassdrag med laks og sjøaure Det er tillatt å fiske etter innlandsfisk i alle innsjøer på strekninger der det går laks eller sjøaure. Fisket er tillatt med følgende redskaper innenfor tidsrommene: A. Med bunngarn opptil 31 mm maskevidde (20 omfar): Fra og med 1. mars til og med 31. august. I innsjøer med røye (Salvelinus alpinus) er garnfiske også tillatt på røyas gyteplasser i tiden fra og med 25. oktober til og med 31. november. B. Med stang og håndsnøre1 : Hele året. Det er ikke tillatt å sette garn nærmere enn 100 meter fra elveos, bekkeos eller kanal der laks eller sjøaure vandrer eller gyter. Garnet skal ikke dekke mer enn en fjerdedel av innsjøens eller sundets bredde på det aktuelle stedet. Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse. 1 Jf. forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2. § 4. Døgnkvote Døgnkvoten er personlig og kan ikke overføres til andre. Kvoten følger fiskekortdøgnet eller hver påbegynte dato for helg-, uke- og sesongkort. Fisket skal avsluttes når kvoten er nådd. § 5. Krøkingsforbud Det er ikke tillatt å fiske på en slik måte at fisk blir krøket. Dersom fisk blir krøket og dette skyldes fiskeutstyret eller måten fiskeutstyret brukes på, skal dette fisket straks opphøre. § 6. Forbud mot fiske av vinterstøing Dersom vinterstøinger blir fanget, skal de straks settes ut igjen, mest mulig uskadd. § 7. Forbud mot bruk av redskap som kan fylles med vann Det er ikke tillatt å fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann. § 8. Ålefiske Fylkesmannen kan gi tillatelse til å bruke innretninger som er konstruert for fiske etter ål. § 9. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Dispensasjon fra § 2, § 3 og § 4 skal som hovedregel ta utgangspunkt i plan utarbeidet av rettighetshaverne. § 10. Ytterligere reguleringer Dersom forholdene i de enkelte vassdragene tilsier det, kan fylkesmannen fastsette ytterligere tiltak for å begrense fangstene av fisk. § 11. Straff Brudd på bestemmelsene i denne forskrift er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 12. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 10. mars 2003 nr. 378 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder. 27. feb. Nr. 183 2008 92 Norsk Lovtidend

27. feb. Nr. 183 2008

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 22. februar 2008 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Definisjonar Døgnkvote: Tal på laks og/eller sjøaure som kvar fiskar kan fange kvart døgn. Kroka fisk: Ein fisk er definert som kroka dersom kroken ikkje sit i eller tett attmed kjeften. Vinterstøing: Laks eller sjøaure som har overvintra i elva. Innlandsfisk: All annan fisk i vassdrag enn laks og sjøaure. § 2. Fisketider På elvestrekningar med laks eller sjøaure gjeld fisketidene også for innlandsfisk, dersom ikkje anna er nemnt i forskrifta. Fisketida gjeld frå og med den første dagen kl. 00.00 til og med siste dagen kl. 24.00. Vassdrag med laks eller sjøaure som ikkje er nemnt i forskrifta har fisketid frå og med 1. juli til og med 31. august. Vassdrag Kommune der elva renn ut i Fisketid sjø Sira Sokndal 1. juli–31. august Sokndalselva Sokndal 15. juni–20. september, onsdag til og med søndag Hellelandselva Eigersund 1. juli–20. september Bjerkreimselva Eigersund 1. juni–20. september, sjå § 7a Ogna Hå 1. juni–20. september Fuglestadelva Hå 1. juli–20. september Kvassheimselva Hå 1. juni–20. september Søndre Varhaugelv Hå 1. juni–20. september Nordre Varhaugelv Hå 1. juni–20. september Håelva Hå 15. juni–20. september Orreelva Klepp Ikkje opna for fiske Figgjoelva Klepp 15. juni–20. september Dirdalselva Gjesdal 15. juni–31. august Frafjordelva Gjesdal 15. juni–31. august, torsdag til og med søndag Espedalselva Forsand 1. juni–31. august, torsdag til og med søndag, sjå § 8 Eiaelva Forsand Ikkje opna for fiske Lyseelva Forsand 15. juni–20. september, sjå § 7b Jørpelandselva Strand 15. juli–31. august, torsdag til og med søndag, sjå § 8 Årdalselva Hjelmeland 01. juni–31. august, onsdag til og med søndag Hjelmelandselva Hjelmeland 15. juni–31. august Vorma Hjelmeland 15. juni–31. august Førre Hjelmeland Ikkje opna for fiske Ulla Hjelmeland 15. juni–31. august, torsdag til og med søndag Hålandselva Suldal 15. juni–31. august Suldalslågen Suldal 20. juli–30. september, sjå § 7c Nordelva Sauda 1. juli–31. august Storelva Sauda 1. juli–31. august Vikedalselva Vindafjord 15. juni–31. august, torsdag til og med søndag Rødneelva Vindafjord 15. juli–31. august, torsdag til og med søndag Åmselva Vindafjord 15. juni–31. august Svensbøelva Vindafjord 1. juli–31. august Vågselva Vindafjord 1. august–31. august Oselva Vindafjord Ikkje opna for fiske Kvaleelva Haugesund Ikkje opna for fiske Grindeelva Tysvær Ikkje opna for fiske

§ 3. Døgnkvote Døgnkvoten er 3 laks og/eller sjøaure (totalt 3 fisk) for elvane i Rogaland. Med unntak av Figgjo, Håelva, Søndre Varhaugselv, Nordre Varhaugselv, Fuglestadelva, Ogna og Hellelandselva, kor kvoten er 5 fisk per døgn. Det er ikkje opna for fiske etter aure i Rødneelva og Vikedalselva. 27. feb. Nr. 183 2008 93 Norsk Lovtidend

Kvoten er personleg og følgjer fiskekortdøgnet eller kvar dato for helg, veke og sesongkort. Når ein fiskar har nådd døgnkvoten, skal fisket straks opphøyre. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks, blir ikkje rekna inn i kvoten. For Bjerkreimselva og Suldalslågen gjeld eigne kvoter, sjå § 7a og 7c. § 4. Krokingsforbod Det er ikkje lovleg å fiske på ein slik måte at fisk blir kroka. Dersom ein krokar fisk og dette skuldast måten eller staden ein fiskar på, skal fisket straks ta slutt. § 5. Forbod mot fiske av vinterstøing Det er ikkje tillate å fiske vinterstøingar av laks og sjøaure. Støingar som likevel blir fanga, skal straks setjast ut mest mogleg uskadd. § 6. Fiske etter innlandsfisk i vatn med laks eller sjøaure I Rogaland er det i vatn med laks eller sjøaure tillate å fiske innlandsfisk med stong og handsnøre heile året. Utanom fisketida for laks og sjøaure er det ikkje tillate å fiske nærare elveos enn 100 m. Laks eller sjøaure fanga utanom sesongen skal straks settast ut at mest mogleg uskadd. Fylkesmannen kan opne for fiske med anna reiskap enn stong og handsnøre i vatn med laks eller sjøaure. Det vil bli stilt krav om lokal driftsplan og fangstrapportering. Kapittel 2. Særlege fiskereglar § 7a. Særlege reglar for Bjerkreimselva I Bjerkreimselva er det ein døgnkvote på 2 laks og/eller sjøaure i juni. I resten av sesongen er det ein døgnkvote på 5 laks og/eller sjøaure. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. § 7b. Særlege reglar for Lyseelva I Lyseelva er det ein total fangstkvote på 40 villaks og 150 sjøaure. Når kvoten er nådd blir elva stengd for fiske. § 7c. Særlege reglar for Suldalslågen I Suldalslågen er det ein døgnkvote på 1 villaks over 75 cm, totalt 3 laks og/eller sjøaure (totalt 3 fisk) per døgn. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. § 8. Krav om kjøp av fangstrapporteringskort For å fiske i Jørpelandselva og Espedalselva er det krav om fangstrapporteringskort. Kortet kan kjøpast der det blir selt fiskekort og skal leverast inn seinast når sesongen er slutt. § 9. Fredingssoner i vassdrag I fredingssonene er alt fiske forbode. Grensene for dei freda områda er merkte med boltar eller røyr. Alle som fiskar nær fredingssonene, pliktar å gjere seg kjende med sonegrensene før fisket tek til. Bjerkreimselva Ved laksetrappene i Fotlandsfossen, Eigersund kommune. – Ovanfor fossen: Det området som ligg nedanfor ei rett line frå eit merka punkt i ein fjellnakke på vestre side av elva, ca. 50 m ovanfor luka til den nye trappa, rett over elva til eit tilsvarande punkt i ein firkanta fjellblokk på motsett side av elva. – Nedanfor fossen: Det området som ligg ovanfor ei rett line frå eit merka punkt på ein framstikkande fjellkam ca. 3 m nedanfor bolten i fjellet og ca. 6 m nedanfor nedre side av den nye trappa, over nedre kant av den såkalla «Vassteinen» til eit tilsvarande punkt på motsett side av elva. Håelva I Fotlandsfossen, Time kommune. – Ovanfor trappa: Det området som ligg nedanfor ei rett line dregen over elva parallelt med vegbrua 20 m frå næraste kant. – Nedanfor trappa: Det området som ligg ovanfor ei rett line dregen tvers over elva 30 m frå utlaupet av den gamle trappa. Ved Stemmen nedanfor Fotlandsfossen, Time kommune. – Nedanfor Stemmen, mellom stemmuren og ei rett line trekt parallelt med muren over elva frå toppen av ein stor stein på vestre breidd, ca. 15 m nedanfor.

27. feb. Nr. 184 2008 94 Norsk Lovtidend

Ulla Ved laksetrappa i Storhoggfossen, Hjelmeland kommune – Ovanfor trappa: Den delen av elva som ligg nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på vestre side av elva, om lag 20 m ovanfor lukestammen i inntaket til trappa, til eit tilsvarande kryss i fjellet på austre breidd. – Nedanfor trappa: Den delen av elva som ligg nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på vestre side av elva, om lag 15 m frå utlaupet av laksetrappa, til eit tilsvarande kryss i fjellet på vestre breidd. Vikedalselva (Vindafjord kommune) Ved laksetrappa i Opsalfossen – Ovanfor trappa: Området nedanfor ei rett line dregen tvers over elva frå midten av bekkeosen på venstre side av elva. Om lag 35 m ovanfor innlaupet til trappa. – Nedanfor trappa: Området ovanfor ei rett line dregen frå søre hjørne av Opsal sagbruk til eit punkt på «Skjeret» merka med jernbolt. Vidare frå denne bolten til munninga av bekken på sørsida av elva, om lag 25 m aust for sagbruket. I Håla – På gnr. 44 bnr. 6. Området mellom ei line trekt frå søre spissen av Holmen rett vest over straumen til fastlandet og ei line trekt frå nordre spissen av Holmen rett nord til fastlandet. Ved laksetrappa i Ørnesfossen – Ovanfor trappa: Området nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på høgre side av elva og over til eit liknande kryss på venstre side. Lina går over to store steinar ute i elva, om lag 60 m ovanfor innlaupet til trappa. – Nedanfor trappa: Området ovanfor ei rett line frå eit rissa kryss i fjellet på høgre side av elva og over til eit liknande kryss i fjellet på venstre side av elva. Begge kryssa ligg om lag 40 m frå utlaupet av trappa. Kapittel 3. Dispensasjon, straff og ikraftsetjing § 10. Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlege tilfelle dispensere frå reglane i denne forskrifta. § 11. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 12. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft straks. Samtidig blir forskrift 1. mars 2004 nr. 521 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland oppheva.

27. feb. Nr. 184 2008

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 27. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 og § 34, og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fisket etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Definisjoner – Døgnfredning: Tidsrom innenfor fisketida der fisket ikke er tillatt. – Døgnkvote: Det totale antallet laks hver fisker kan avlive hvert døgn. Sjøaure egnes ikke inn i døgnkvoten – Krøking: Dersom kroken ikke sitter i eller umiddelbart i nærheten av kjeften på fanget fisk. – Vinterstøing: Laks og sjøaure som har gytt om høsten og overvintret i elva. – Innlandsfisk: All annen fisk i vassdrag enn laks og sjøaure, herunder også ål. § 2. Fisketider for fiske etter laks og sjøaure Fiske etter laks og sjøaure er tillatt til fastsatt fisketid i de vassdragene som er satt opp i tabellen nedenfor: Vassdrag Tidsrom (fra og med – til og Andre avgrensinger med) Tovdalselva 1. juni–15. september Oppstrøms Boenfossen skal fangstene av laks vurderes fortløpende i forhold til registrert oppvandring. Dersom fangstene overstiger et gitt nivå skal det settes i verk tiltak for å redusere fangstene. Nivået skal fastsettes i 27. feb. Nr. 184 2008 95 Norsk Lovtidend

Vassdrag Tidsrom (fra og med – til og Andre avgrensinger med) samråd med Fylkesmannen. Det er ikke døgnkvote på denne strekningen. Nidelva 1. juni–30. september Fisketid vurderes revidert fra 2009 Storelva (Vegårvassdraget) Fra Lagstrømmen til og med 15. mai–31. august I Lagstrømmen er det kun tillatt å fiske fra Songevann land. Fra Sundstrømmen til Klova 1. juni–31. august Døgnfredning på denne strekningen i to døgn, fra mandag kl. 00.00 til tirsdag kl. 24.00. Gjerstadelva Ikke åpnet Langangsvassdraget 15. mai–31. august Landvikvassdraget 1. juni–15. september Grimeelv (Kaldvellelva) 15. mai–30. september

Fiske er kun tillatt i hovedelva i de vassdrag som er nevnt i lista ovenfor. I øvrige vassdrag i fylket er det tillatt å fiske sjøaure i innsjøer i perioden fra og med 1. august til og med 31. august. Følgende innsjøer regnes som innlandsvann og omfattes ikke av begrensningene i første og andre ledd: Herefossfjorden (Tovdalselva), Temse, Syndle og Rore (Nidelva), Reddalsvann (Landvikvassdraget) og Kleivekilen i Ubergsvann (Storelva). Kvernevannsbekken i Risør regnes som sjøaureførende opp til utløpet av Kvernevann. § 3. Fiske etter innlandsfisk i vassdrag med laks og sjøaure Med unntak av Storelva fra Lagstrømmen til og med Songevann er det tillatt å fiske etter innlandsfisk i alle innsjøer på strekninger der det går laks og sjøaure. Fisket er tillatt med følgende redskaper innenfor tidsrommene: A. med bunngarn opptil 31 mm maskevidde (20 omfar): fra og med 1. mars til og med 15. august. B. med stang og håndsnøre som tillatt for fiske etter laks og sjøaure1 : hele året. Det er ikke tillatt å sette garn nærmere enn 100 meter fra elv og bekk der laks og sjøaure vandrer eller gyter. Garnet skal ikke dekke mer enn en fjerdedel av innsjøens eller sundets bredd på det aktuelle stedet. Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse. 1 Jf. forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2. § 4. Døgnkvote Døgnkvoten er 2 laks pr. fisker for hver av elvene, unntatt Tovdalselva oppstrøms Boenfossen. Kvoten er personlig og følger fiskekortdøgnet eller hver påbegynte dato for helg-, uke- og sesongkort. Fisket skal avsluttes når kvoten er oppnådd. § 5. Krøkingsforbud Det er ikke tillatt å fiske på en slik måte at fisk blir krøket. Dersom fisk blir krøket og dette skyldes fiskeutstyret eller måten fiskeutstyret brukes på, skal dette fisket straks opphøre. § 6. Forbud mot fiske av vinterstøing Dersom vinterstøinger blir fanget, skal de straks settes ut igjen, mest mulig uskadd. § 7. Bruk av redskap som kan fylles med vann Det er ikke tillatt å fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann. § 8. Fiske etter ål Fylkesmannen kan gi tillatelse til å bruke innretninger som er konstruert for fiske etter ål. § 9. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Dispensasjon fra § 2, § 3 og § 4 skal som hovedregel ta utgangspunkt i plan utarbeidet av rettighetshaverne. § 10. Ytterligere reguleringer Dersom forholdene i de enkelte vassdrag tilsier det, kan fylkesmannen fastsette ytterligere tiltak for å begrense fangstene av fisk. § 11. Straff Brudd på denne forskrift er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 12. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 13. mars 2003 nr. 381 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder. 27. feb. Nr. 185 2008 96 Norsk Lovtidend

27. feb. Nr. 185 2008

Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn, Beiarn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 27. februar 2008 med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 28. februar 2008 kl. 16.50. § 1. Formål Forskriften gjelder fiskeløype til Kvalvatnet i Beiarn kommune. Forskriften skal gi retningslinjer for bruken av fiskeløypa når det gjelder: – Trase – Åpningstid – Merking – Sikkerhet – Krav til brukergruppen – Miljøhensyn. Forskriftens formål er å gi bestemmelser som kan være med på å sikre forsvarlig bruk av løypa. § 2. Lovgrunnlaget Denne forskrift er gitt i medhold av lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 a), og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8. § 3. Beskrivelse av trase Fiskeløypa starter på Trones: Herfra følger den merket løype opp Troneslia, videre etter skogsveg til gammel stall, hvor traseen dreier sørvest og følger gamle Gråttådalsveien til gapahuk ved Troåtjønna, derfra etter merket løype på nordsiden av Troåga til fjellfoten og videre etter merket løype sørvest til vannskille Heståga, derfra i nordlig retning gjennom skaret og videre til parkeringsplass minst 200 m fra vannkanten av Kvalvatnet. Løypa er inntegnet på kart som vedlegg til denne forskrift. Parkeringsplassen skal være tydelig merket. § 4. Åpningstid Ferdsel i tidsrommet kl. 23.00–06.00 er ikke tillatt. § 5. Merking Kommunen er ansvarlig for merking og vedlikehold. Løypa skal være merket og godkjent av kommunen innen den tas i bruk hvert år. Løypa skal merkes tydelig med rød farge. Over skoggrensen skal det merkes for hver 20. meter. Merkinga skal være slik at minst 2 merker er synlig ved ethvert punkt i løypa. Løypa skal legges utenom frosset vann, eller partier med rasfare. Det skal settes opp informasjonstavle ved løypas begynnelse og slutt som informerer om løypetrase og krav til brukere av fiskeløypa. Det må ikke benyttes plaststikker, eller annet materiale som ikke brytes ned i naturen. § 6. Sikkerhet Det skal om mulig etableres dobbelt kjørespor, hvor vanlig høyreregel gjelder ved passering. Total bredde må imidlertid ikke overskride 6 meter. Hvor dobbel bredde ikke kan etableres, eller der det er uoversiktlig i bratte partier, kan det for korte strekninger etableres en oppløype og en nedløype i forskjellige traseer. Grunneiere, eller kontrollmyndighet kan til enhver tid stenge løypa for ferdsel når snø-, eller klimaforhold tilsier det. § 7. Krav til brukergruppen Løypa er åpen for alle. For å bruke løypa kreves det at det er betalt løypekort som er gyldig for den dagen løypa benyttes. Betalingen for kortet kan, i tillegg til fiskeavgift til grunneiere, også dekke vedlikehold og drift av løypa. Slikt kort utstedes for en periode på inntil 10 dager. Kommunen bestemmer nærmere hvordan dette skal organiseres. Løypekort skal medbringes for kontroll. Kortet skal være utfylt med dato og tid for oppstart og retur fra Kvalvatnet. Det tillates maksimalt 2 turer opp og ned hver dag. Det skal medbringes og benyttes lovlig fiskeutstyr. For fisket gjelder de til enhver tid sentrale bestemmelser samt spesielle regler fastsatt av grunneierne. § 8. Løypa og bruken av denne, miljøhensyn Tillatelsen for bruk av løypa gjelder for transport til og fra Kvalvatnet. Det er ikke tillatt å kjøre utenom løypebredden på 6 m. Det skal vises aktsomhet ved kjøring i løypa. Det kan etableres inntil 2 rasteplasser i løypetraseen, samt parkering og rasteplass ved Kvalvatnet (jf. § 3). Rasteplassene skal godkjennes av kommunen, og ha ordninger som ivaretar oppsamling av søppel og andre miljøhensyn. Kvalvatnet er reservedrikkevannskilde for Ågleinåga vannverk. Motorferdsel på Kvalvatnet er ikke tillatt. Det skal settes opp klosett med vanntett beholder og etableres søppeloppsamling. Klosettinnhold skal tømmes tilstrekkelig ofte, og innholdet skal fraktes unna nedslagsfeltet for vassdraget og behandles på forsvarlig måte. Søppel/avfall skal leveres godkjent mottak. Klosett og søppeloppsamling må ikke etableres nærmere enn 200 m fra Kvalvatnet. 4. feb. Nr. 203 2008 97 Norsk Lovtidend

§ 9. Fisket Det skal føres fangstrapporter som viser oppfisket kvantum for hver tur. Løypekort og fangstrapporter skal leveres etter nærmere anvisning fra kommunen. § 10. Brudd på forskriften Kommunen har fullmakt til å stenge løypa dersom det registreres brudd på forskriften, som for eksempel manglende rapportering om fiske etter § 9. Dersom det registreres kjøring på Kvalvatnet skal umiddelbar stenging vurderes. Brudd på forskriften straffes i henhold til § 12 i lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. § 12. Ikrafttreden Denne forskrift gjelder trer i kraft umiddelbart og gjelder t.o.m. 6. mai 2009.

4. feb. Nr. 203 2008

Forskrift om fredning av del av fjellanlegget med interiør, Holmenkollen leir (gnr. 33/bnr. 1664), Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 4. februar 2008 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15 og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 6. mars 2008 kl. 14.20. I. Omfang Fredningen omfatter en del av fjellanlegget med interiør, nærmere bestemt operasjonsrommet/den operative «hjernen» som går over to etasjer med tilstøtende rom på begge plan, se vedlagte plantegning. Alle innvendige strukturer, veggfaste installasjoner, kart, gjenværende teknisk utstyr samt spesialtilpassede møbler inngår i fredningen. 4. feb. Nr. 203 2008 98 Norsk Lovtidend

II. Formål Formålet med fredningen er å sikre bevaring av et viktig nasjonalt kulturminne knyttet til Forsvarets historie i Norge. Holmenkollen leir le bygget under siste krig for Det tyske Luftforsvaret, ble senere første NATO-hovedkvarter i Norge og etter det hovedkvarter for Forsvarskommando Sør-Norge. Fredningen skal sikre de arkitektoniske, militærhistoriske og øvrige kulturhistoriske verdiene knyttet til operasjonsrommene. Fredningen skal sikre både opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å ha selvstendig verdi som eksempel på en historisk utvikling. Fredningen skal videre sikre anleggets utforming slik at dets opprinnelige funksjon er tydelig. Både strukturen i oppbygging samt materialbruk og detaljering skal opprettholdes. Formålet med fredningen er å bevare opprinnelige eller eldre deler. Dette gjelder vegger, arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk samt overflater og eventuell dekor, rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, spesialtilpassede møbler samt gjenværende tekniske installasjoner og utstyr som hører til og viser anleggets funksjon. III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive rommene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om eller på annen måte endre interiørenes karakter og dekor. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. 5. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. 5. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset interiørenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske, militærhistoriske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utforming kan gjennomføres dersom det foreligger særskilte grunner og under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter tillatelse fra forvaltningsmyndighet. Tilbakeføring kan kun skje etter søknad om dispensasjon iht kulturminneloven § 15a første ledd jf. forskriftenes pkt. IV. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskriftens spesielle fredningsbestemmelser. IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndighet, jf. punkt VI, kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a. V. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for hele eller deler av fredningsområdet. Forvaltningsplan skal være godkjent av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VI. Myndighet Forvaltning av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VII. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. VIII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks. 12. feb. Nr. 204 2008 99 Norsk Lovtidend

12. feb. Nr. 204 2008

Forskrift om endring i forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og andre motordrevne mindre fartøy konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, Mandal kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Mandal driftsstyre 12. februar 2008 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 39 annet ledd. Kunngjort 6. mars 2008 kl. 14.20. I I forskrift 29. mars 2007 nr. 385 om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og andre liknende motordrevne mindre fartøy konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, Mandal kommune, Vest-Agder gjøres følgende endringer: 22. feb. Nr. 206 2008 100 Norsk Lovtidend

§ 2 skal lyde: Forskriften gjelder for område avsatt til motorsport på sjøen (merket alt. M1 utenfor Sjøsanden) i kommuneplanen for Mandal. Konkurranseområdet er ca. 500 x 500 m, og skal anlegges som vist på kart,1 og merkes med bøyer i sjøen. Forskriften gjelder også et nærmere avgrenset område i Mandalselva i sentrum. 1 Kartvedlegg til kommuneplanen for Mandal 2006–2017. § 3 skal lyde: I området M1 tillates konkurranser for vannjet etc. 1–2 ganger i året. I forbindelse med større arrangementer o.l., kan rådmannen for en enkelt gang og i et begrenset tidsrom, gi tillatelse til bruk av Mandalselva i sentrum til oppvisningskjøring Rådmannen og havnevesenet kan for hvert arrangement stille krav om skriftlig plan for varslings- og sikringstiltak, med dokumentasjon som bl.a. kan omfatte beskrivelse av omfanget av personell, båter, utstyr mv. som skal benyttes til formålet, utforming og plassering av fysiske markeringer, kommunikasjonsprosedyrer, mv. Planen skal alltid angi hvem som er ansvarlig for varslings- og sikringstiltakene. Det må søkes til havne- og farvannsmyndighetene om dispensasjon fra gjeldende fartsforskrifter. II Endringene trer i kraft 12. februar 2008.

21. feb. Nr. 205 2008

Forskrift om bandtvang for hund, Samnanger kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Samnanger kommunestyre 21. februar 2008 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9, § 11 og § 28. Kunngjort 6. mars 2008 kl. 14.20. § 1. Bandtvang I Samnanger skal hundar haldast i band heile året på følgjande stader: – I og i tilknyting til bustadområde og handleområde – Ved offentlege badeplassar – Ved drikkevasskjelder. Hundar skal haldast i band eller forsvarleg innestengt eller inngjerda i tida 1. april til 31. oktober der husdyr beiter eller har beiterett. § 2. Forbod mot hund Hundar skal ikkje ha tilgang til barnehagar, skuleplassar, kyrkjegarden og idrettsanlegget i Hagabotnane. Hundar som fylgjer blinde og svaksynte er unnateke frå dette forbodet. § 3. Reinhald Hundehaldar har plikt til straks å fjerna avføring som hunden let etter seg på gate, fortau, park, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan offentleg stad som ålmenta nyttar. Avføringa skal deponerast på eigna stad. Unntak frå lova er nemnd i § 9 i lov om hundehald, og gjeld så langt desse ikkje er i strid med forskriftene. § 4. Dispensasjon Kommunen kan dispensera frå bestemmelsane i forskrifta. § 5. Ikraftsetjing Denne forskrifta tek til å gjelda straks. § 6. Straff Brot på forskriftene vert straffa etter § 28 i lov om hundehald.

22. feb. Nr. 206 2008

Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22. februar 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften). Kunngjort 6. mars 2008 kl. 14.20. § 1. Fisketider I vassdrag i Sør-Trøndelag fylke er det tillatt å fiske anadrome laksefisk fra og med 1. juni til og med 31. august. Følgende unntak gjelder (fra og med – til og med): Stordalsvassdraget i Åfjord kommune: 15. mai–31. august Drivavassdraget i Oppdal kommune: 15. juni–15. september Krokelva i Åfjord kommune og Hofstadelva i Roan kommune: 15. mai–30. november

22. feb. Nr. 206 2008 101 Norsk Lovtidend

§ 2. Fredning Det er ikke tillatt å fange anadrome laksefisk som er mindre enn 35 cm. Det er heller ikke tillatt å fange vinterstøing av laks (mager, utgytt fisk som har stått i elva over vinteren). § 3. Redskapsbruk Til fiske etter anadrome laksefisk er det bare tillatt å bruke stang og håndsnøre. Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. Fiske med reke er forbudt. Fiske med søkke er bare tillatt når mark brukes som eneste agn. Det skal ikke benyttes mer enn tre enkeltkroker eller én trippelkrok, men wobbler kan likevel ha inntil tre trippelkroker. Ved fiske med flue skal flytedupp eller fluesnøret utgjør kastevekten. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Redskapen skal ikke forlates under fiske. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Ved fiske fra land er det tillatt å benytte én stang eller ett håndsnøre per person. Det er tillatt med inntil to agn per stang eller håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt å benytte to redskap (stang eller håndsnøre) per båt. Det er bare tillatt med ett agn per stang eller håndsnøre. § 4. Fiskekvoter For laks gjelder en døgnkvote på 2 fisk, hvorav én kan være over 3 kg. Når en laks over 3 kilo er fanget, skal fisket, også etter sjøørret, avsluttes inntil nytt fiskedøgn starter. I Driva, Krokelva og Hofstadelva gjelder ingen døgnkvote for laks. For sjøørret gjelder en døgnkvote på 1 fisk. I Stordalselva, Søa og Straumsvassdraget i Roan gjelder en døgnkvote på 2 sjøørret. I Krokelva og Hofstadelva gjelder ingen døgnkvote for sjøørret. I Orkla, Gaula og Skauga, samt i vassdrag hvor det i ettertid blir gjennomført flertallsvedtak, kan den lokale fiskeforvaltningen fastsette egne fiskekvoter for laks og sjøørret i samråd med Fylkesmannen. Døgnkvoten defineres som det antall fisk en person samlet kan fiske i et vassdrag i løpet av 24 timer (fiskedøgnet). Fiskedøgnet følger tidsangivelsen på fiskekortet, for ukekort og sesongkort gjelder datodøgnet. § 5. Regulering av fiske ved fosser, stryk og bruer I tiden fra og med 1. juli og ut fiskesesongen er det på følgende strekninger bare tillatt å fiske med mark og flue: Orkla: Fra Vigorbrua og ut til grense elv/sjø. Gaula: Fra Eggafossen og ned til utløpet av hølen ca. 100 m nedenfor. Skauga: I Fosshølen nedenfor Foss bru. Nordelva: Fra grense elv/sjø og opp til der Sjøhølen går over i stryk, og i Grythølen nedenfor Grythølfossen. Stordalselva: Fra fredningssonen nedenfor Støvelfossen og ned til utløpet av hølen. Steinsdalselva: Fra fredningssonen nedenfor Nordmelandfossen og ned til en linje trukket rett over elva fra nederste svaberg på elvas nordside. Fra fredningssonen nedenfor Moengfossen og ned til utløpet av fossehølen ca. 100 m nedenfor. I Storhølen nedenfor Gaulfossen i Gaula er det i tiden 1.– 30. juni bare tillatt å fiske med mark og flue. I Driva nedenfor Skoremsbrua er det forbudt å fiske i en sone som strekker seg fra brua og ned til en rett linje trukket fra vestre brukar over elva til et punkt 20 meter nedenfor østre brukar. Det er ikke tillatt å fiske fra brua eller fra den del av berget på østsiden som ligger mellom brua og sonemerket. § 6. Gytebestandsmål I vassdrag med fastsatte gytebestandsmål, skal den lokale fiskeforvaltningen innen utgangen av juli foreta en bestandsvurdering med sikte på å sette i verk ekstraordinære tiltak dersom det er fare for at gytebestandsmålet ikke vil bli nådd. § 7. Fiske etter rømt oppdrettsfisk For å beskatte rømt oppdrettsfisk, kan Fylkesmannen åpne for fiske etter anadrome laksefisk ut over ordinær fisketid. Fylkesmannen bestemmer hvilke elvestrekninger fisket skal omfatte, tidsrommet for fisket og hvilke redskap som skal benyttes. I Lakselva i Fillan, Hitra kommune, er det i tiden 1. september–30. november tillatt å fiske etter oppdrettsfisk på strekningen fra grense elv/sjø og opp til den gamle riksveibrua. Villfisk som fanges under fiske etter rømt oppdrettsfisk skal settes ut. § 8. Dispensasjoner Fylkesmannen kan regulere fisketider, døgnkvoter, redskapsbruk og annen form for fiskeutøvelse for alle vassdrag, elvestrekninger og lokaliteter dersom det oppstår forhold som tilsier at gytebestandsmålet ikke vil bli oppnådd. § 9. Straffebestemmelser Brudd på forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. mai 2008 og gjelder inntil videre. Samtidig oppheves forskrift 28. mars 2003 nr. 441 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Sør-Trøndelag. 5. mars Nr. 209 2008 102 Norsk Lovtidend

28. feb. Nr. 207 2008

Forskrift om typiske turiststader, Vinje kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Telemark 28. februar 2008 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd. Kunngjort 6. mars 2008 kl. 14.20. Rauland, Edland/Haukeli sentrum og Åmot sentrum i Vinje kommune skal reknast som typiske turiststader i tida 20. desember til 20. april og 1. juni til 31. august. Grensene for området Rauland er innanfor den gamle kommunegrensa. Utsalsstadene her er unntatt frå hovudregelen i helgedagslova § 5 om at faste utsalsstader som sel varer til forbrukarar skal halde stengt på helgedagar og høgtidsdagar. Unntaket gjeld i tida 20. desember til 20. april og 1. juni til 31 august. Denne forskrifta tar til å gjelde straks.

29. feb. Nr. 208 2008

Forskrift om havnedistrikt i sjøen, (Sjøkart nr. 103, 104 og 108, Statens kartverks kartserie N50 blad nr. 2036 I, 2036 IV, 2037 II og 2037 III) Nordkapp og Porsanger kommuner, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Kystverkets hovedkontor 29. februar 2008 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak 15. oktober 2002 nr. 1162. Kunngjort 6. mars 2008 kl. 14.20. § 1. Grensene i sjøen Grensene i sjøen for Nordkapp og Porsanger havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: Koordinatsystem: EUREF89 UTM sone 35 Punkt nr. Nord Øst 1 7 871 109,639 444 818,103 2 7 871 525,948 445 347,965 3 7 874 785,970 443 057,990 4 7 878 206,005 438 878,017 5 7 876 566,036 433 368,007 6 7 894 301,546 429 937,037 7 7 898 631,319 452 318,655 8 7 894 937,517 495 172,544 9 7 873 865,314 488 381,841

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. § 2. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 15. mars 2008. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2000 nr. 1662 om endring av Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjøen, Finnmark fylke, sjøkart nr. 103, 104 og 105. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 2036 I, II og IV, nr. 2037 II og III, nr. 2136 I, III og IV, nr. 2137 III.

5. mars Nr. 209 2008

Forskrift om soner for forebygging, begrensning og utrydding av hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) hos fisk i Storfjorden, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. mars 2008 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15. Kunngjort 6. mars 2008 kl. 14.20. § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sykdommen hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) hos fisk i Storfjorden, Møre og Romsdal. § 2. Definisjoner I forskriften menes med: akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg. Akvatiske dyr er i denne forskrift kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes. Bløtdyr som tilhører rekken Mollusca og krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea.

5. mars Nr. 209 2008 103 Norsk Lovtidend

hemorrhagisk virusseptikemi (VHS): infeksjon med VHS-virus. sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av VHS, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. § 3. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen som omfatter sjøområdene av Stranda og Norddal kommuner avgrenset i: – øst av en linje trukket mellom Linge fergekai på nordsiden av Norddalsfjorden og Svarthammaren (ved nedlagt olivingruve og dypvannskai) som ligger i Nordstranda mellom Eidsdal og Norddal på sørsiden av Norddalsfjorden, – nordvest av en linje trukket mellom Urda på østsiden av Storfjorden og Øygardsnakken på vestsiden av Storfjorden, – sør av en linje trukket mellom Dukevika på vestsiden av Synnulvsfjorden og til et punkt som ligger ved fjorden 1 km nord for den nedlagte gården Smoge på østsiden av Synnulvsfjorden. Bekjempelsessonen omfatter bare sjøarealer og ikke landarealer med unntak av fjæresonen, landbaserte akvakulturanlegg som benytter sjøvann i produksjonen og kaier samt landbaser tilknyttet akvakulturdyr i sjøen. § 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å føre levende akvakulturdyr samt melke eller rogn fra fisk som er oppdrettet i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet, Regionkontoret. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkningsanlegg. Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet, Regionkontoret. § 5. Tiltak i bekjempelsessonen Akvakulturanlegg med påvist VHS-virus i bekjempelsessonen skal slakte eller destruere all fisk innen en fastsatt frist i henhold til en plan godkjent av Mattilsynet. Akvakulturanlegg i bekjempelsessonen skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges. Det er ikke tillatt å sette ut fisk i bekjempelsessonen før det er gjennomført synkronisert brakklegging av hele sonen i minimum 3 måneder. Akvakulturanlegg med regnbueørret (Onchorhyncus mykiss) i bekjempelsessonen skal sende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merd- eller karnivå til Mattilsynet. § 6. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All transport av levende akvakulturdyr i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet. Mattilsynets kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav til godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Ved smolttransport og annen transport av levende akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i sonen, eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. Transportører som transporterer levende akvakulturdyr i eller gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 7. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 8. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet tilsyn og fatter de nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. § 9. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 10. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28. § 11. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil Mattilsynet opphever forskriften. 5. mars Nr. 231 2008 104 Norsk Lovtidend

5. mars Nr. 231 2008

Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2008–2012, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 5. mars 2008 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. I I forskrift 15. februar 2008 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2008–2012, Møre og Romsdal er det gjort endringar. Forskrifta er ikkje tidlegare kunngjort og lyder etter endringa: § 1. Fiskeperiode I Møre og Romsdal er det tillate å fiske anadrome laksefisk i vassdrag frå og med 20. juni til og med 31. august. Følgjande unntak gjeld: periode (f.o.m. – t.o.m.) og vassdrag 01.06.–31.08. Surna i Surnadal kommune, Usma i Sunndal kommune og Istra, Innfjordelva og Henselva (Isa/Glutra) i Rauma kommune 01.06.–15.09. Driva i Sunndal kommune. Fisket i september gjeld frå og med Romfo vald til fylkesgrensa. I Driva gjeld fisketida frå kl 18 – 13 neste dag i heile sesongen. Litledalselva i Sunndal kommune og Rauma i Rauma kommune. I Rauma gjeld fisket i september frå og med Rygghølen til stopp lakseførande strekning 15.06.–15.09. Todalselva i Surnadal kommune og Batnfjordelva i Gjemnes kommune 08.06.–08.09. Eira/Eikesdalsvatnet/Aura i Nesset kommune. I Eira og Aura gjeld fisketida frå kl 18–13 neste dag i heile sesongen

27. feb. Nr. 232 2008 105 Norsk Lovtidend

01.01 –15.09. og Smøla kommune 01.11.– 31.12.

§ 2. Reiskapsbruk Som agn er det berre tillate å bruke mark, sluk, spinnar, wobblar og fluge. Ved fiske frå land er det tillate å nytte ei stong eller eitt handsnøre pr. person. Det er berre tillate med inntil to agn pr. stong eller handsnøre. Ved fiske frå båt er det tillate å nytte to reiskapar (stong eller handsnøre) pr. båt. Det er berre tillate med eitt agn pr. stong eller handsnøre. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikkje vere større enn 13 mm, for enkeltkrok ikkje større enn 15 mm. Stong og handsnøre skal ikkje forlatast under fiske. Det er forbode å bruke stong eller handsnøre på ein slik måte at fisken sannsynlegvis vil krøkast. § 3. Fangstavgrensing Det er berre tillate å fange anadrome laksefisk som er minst 35 centimeter. I Rauma, Istra, Innfjordelva, Henselva (Isa/Glutra) i Rauma kommune gjeld ein døgnkvote på 1 sjøaure pr. fiskar. Laks er ikkje inkludert i kvotereguleringa. I Driva i Sunndal kommune gjeld ein døgnkvote på 2 sjøaure pr. fiskar. Laks er ikkje inkludert i kvotereguleringa. Når 2 sjøaurar er tekne, skal alt fiske ta slutt. I Driva i Sunndal kommune er det forbode å fiske med mark f.o.m. august. I Surna i Surnadal kommune gjeld ein kvote på 1 laks pr. døgn, 2 pr. veke og 5 pr. sesong. I Todalselva i Surnadal kommune er det f.o.m. 1. september berre tillate å fiske sjøaure. I vassdrag utan kvote fastsett av elveeigarlag/grunneigarlag eller liknande fora etter fleirtalsvedtak, gjeld ein døgnkvote på 2 laksar og 2 sjøaurar pr. fiskar gjennom heile sesongen. Det gjeld likevel ingen døgnkvote for laks i vassdrag med lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Heller ikkje for fiske etter rømt oppdrettsfisk, sjå § 4. § 4. Fiske etter rømt oppdrettsfisk I vassdrag med stort innslag av rømt oppdrettsfisk kan Møre og Romsdal fylke (MR fylke) tillate fiske ut over ordinær fisketid. MR fylke avgjer kva for elvestrekningar fisket skal omfatte, tidsrommet for fisket og kva for reiskap som skal nyttast. § 5. Gytebestandsmål I vassdrag med fastsette gytebestandsmål, spesielt nasjonale laksevassdrag utan lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Surna, Ørstaelva), skal den lokale forvaltninga innan utgangen av juli foreta ei bestandsvurdering med sikte på å setje inn ekstraordinære tiltak dersom det er fare for at gytebestandsmålet ikkje blir nådd. § 6. Desinfeksjonsrutinar I vassdrag infisert av lakseparasitten G. Salaris, kan fisket stoppast på kort varsel dersom desinfeksjonsrutinar pålagt av Mattilsynet ikkje blir følgde. § 7. Dispensasjoner Møre og Romsdal fylke kan i spesielle tilfelle avvike frå bestemmingane i denne forskrifta. Dette gjeld fisketider, reiskapsbruk, fangstkvoter og anna dersom det oppstår forhold som tilseier at beskatninga er uforsvarleg ut frå gytebestandsmålet. § 8. Straff Brot på desse forskriftene er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 9. Iverksetjing Forskrifta tar til å gjelde straks. Samstundes blir forskrift 25. februar 2003 nr. 365 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2003–2007, Møre og Romsdal oppheva.

27. feb. Nr. 232 2008

Forskrift om vedtekt til av plan- og bygningsloven § 66a for Rena sentrum konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg, Åmot kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Åmot kommunestyre 27. februar 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. Nye bygninger som oppføres med bruksareal (BRA) over 200 m2 , samt eksisterende bygninger med bruksareal (BRA) over 200 m2 der det foretas hovedombygninger, i samsvar med plan- og bygningslovens § 93, jf. § 87 nr. 2 bokstav a og som ligger innenfor konsesjonsområde Rena sentrum i samsvar med kartavgrensning i konsesjonsdokument etter lov 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven) datert 19. november 2007, skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Samme bestemmelse gjelder ved tilbygg til eksisterende enhet og for enkelttiltak/enheter som ligger samlet, når summen av enhetene/enkelttiltakene overskrider ovennevnte arealgrense.

27. feb. Nr. 232 2008 106 Norsk Lovtidend

28. feb. Nr. 233 2008 107 Norsk Lovtidend

28. feb. Nr. 233 2008

Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. februar 2008 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. § 1. Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:250 000 datert Porsanger kommune 2. januar 2004 og 1. februar 2006. Nummereringen henviser til løypenummer og tall i parentes står for moh. 1. Olderfjord bru (E6) – Multebærheiene – Smørfjord – Unna Garjiljávrraš (141) – Stuorra Garjiljávri (190) – Andarasmáhtejávri (272) – Ruoššajávrrit (296) – Lávvarjávrrit (228) – Rággevárjávrrit (141). Sideløype: Fálas. Sideløype: Stuorra Garjiljávri – vest for Karlhaugen – nedre Eidevann/vuolit Muotkejávri (92) – øvre Eidevann/bajit Muotkejávri – kommunegrense Kvalsund. Sideløype: Unna Garjiljávrraš – Litleng Sideløype: Strandajohka – kommunegrensa Nordkapp. 2. Fra Tverrusselva ved Stohpojohka – langs Stohpojohka til Stohpojávrit (317). 3. Háhttirjohka (bru E6) – Ráksevárjávri (306) – Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet (215) (til løype nr. 4). 4. Olderfjord (bru E6) – Davit Fránssajávri/Nedre Fransvannet (201) – Máttit Fránssajávri/Øvre Fransvannet – Jovnnajávri (241) – Suolojávri/Njárgajávri (294) – Sálletjávri (297) – Goađehisjávrrit (301/302) – Skáiddejávri (325) – Gádjáriegádanjávri (359) – Čoalbmejávri (375) – Leaktojávri (367) – Gussasáiva (373) – kommunegrensa Kvalsund. 5. Ytre Billefjord (Helmerjord) – Beatnatjávri (272) – Suolojávri/Njárgajávri (294) (til løype 4). 6. Kistrand (tidl. butikk) – Lensmannselva – Suolojávri/Holmevannet (208) – Heastajávri/Hesteskovannet (302) – Duolbajávri/Prestevannet (283) – Duolbajohka – Čiežajávrrit/Syvvannan (210/214) – til Davit Fránssajávri/Nedre Fransvann (løype nr. 4). Sideløype: Syvvannan/Čiežajávrrit – Vuolmmašluoppal. 7. Indre Billefjord (Jeahkir-veien) – Gierddotjávrrit (214) – Ruvžajohka – Ruvžajávri (336) (til løype nr. 4). Sideløype: Ruvžajohka – Buoidejávri (303) (til løype 10). 8. Sandvik (Fiervajávri (55)) – Suovdejávrrit – Indre Billefjord (løype nr. 7). Sideløype: Suovdi (Myrbakken). 9. Vestsida av Gåradakvannet (35) – Duolbajohka – Gorbovuonjohka – løype nr. 10. 10. Ikkaldas – Gorbovuonjohka – Buoidejávri – Skáiddejávri (325) (løype 4). 11. Ikkaldas – Fátnoluoppal (Heastačohkka) – Gorbovuonjávri (364) – Čoalbmejávri (375) (til løype 4). 12. Stabbursnes camping – oppover Stabburselva – Snekkernes – Snekkernesvegen – forlater vegen like ved høyeste punkt – vest for eiendom 9/45 – vuolit Gealbbotjávri (68) – langs høyspentlinje – mellom eiendommene 9/55 og 9/1/5 og nord for sistnevnte – langs sti/kjørespor til løype 11. 13. Klemetstad – Bealljanjávri (72) – Vuođđujohka – Nedrevann (63) – opp dalen mellom Silbačohkka og Gierdubákti og sørover til løype 14. 13B. Klemetstad – Stuorra Vuođđojávri (291) – til nordenden av ucca Vuođđujávri. Sideløype: Ekornbakken – Pađanmukka – løype 13 ved Rivgujávri. 14. Kommunegrensa Alta – Nedre Stabbursdalsvann (364) – Duolbajávri (559) – Čiekŋalisjávri (486) – Leavnnjašjávri – Vuolanjunis – Vuolájokluoppal (108) – Øvrevann (69) – Dápmotjávri (123) – Gaggavann (101) – Sarvvesjohka – Čuolbmajávri (376) – Roancejávri (360) – Luostejohka – Vánšnjunis – Vánšjohka (løype nr. 20). Sideløype: Husvannet (365) – Øvre Stabbursdalsvann (366) – kommunegrensa Alta. Sideløype: Gaggavann – hyttefeltet Gagga (p-plass). 15. Flyplassveien (kloakkrenseanlegget) – Brennelv bru – Brennelva – Furuflaten – Juovssajohka – Store Josefvann (83) – Stuevann (86) – Hálkavarri-veien (forsvarets vei) – Panserbu – Čuolbma – Leavšajávri (394) – løype nr. 14. Sideløype: Ildskogmoen – lysløype Brennelv – Brennelva. 16. Fra enden av brøytet vei (Ikkasveien) – langs ubrøytet del av veien – Unna Ruoššajávri (løype nr. 17). 17. Stuevann – Greinerluobbal (94) – Laddjujávri (121) – Stuorra Ruoššajávri (på vestsiden) – Unna Ruoššajávri – Seagguljávri (183) – Gaggavann (løype nr. 14). 18. Øvrevann – Guhkesjávri (250) – Savgŋojávri/Sangovann (219). 19. Lávkajávri (219) – Stuorra Lávkajávri (239) – Geađgejohka/Steinelva – Duolbajávri (320)– Luhččenjávri (300) – Luostejohka – Urvann (300) – Vuopmevárjeaggi – løype nr. 14. Avstikker fra løype sørøst for Lávkajávri til kommunegrensa mot Karasjok. 20. Čáskil (Rv 98) – Luostejohjeakkit/Luostijoenjähkkä – Várddačopma – Geaidnojávri/«Gurrojávri» (415) – Geaidnojohka – Vánšjávri (369) – Vánšjohka – Suolojávri (408). Sideløype: Geaidnojávri/«Gurrojávri» – Justinjávri (507) – Goagginjávri (465) – Suoidnejávri/«Grasvann» (524).

28. feb. Nr. 234 2008 108 Norsk Lovtidend

21. Čáhppiljohka/Sappirjoki – Luovanjaskkejávri (376) – Doaresleavššajávri/Tuorislaksonjärvi (484) – Uhca Suolojávri (529) – Stuorra Suolojávri (515) – Beaisjávrrit /Peisjärvi (484) – Gearddošjávrrit (493) – løype nr. 20 (Luostejohka). 22. Børselv sentrum – Veahkir – Duoddarvuolesjeaggi/Tunturinalus-jänkkä – Liinnášjohka/Linnansappirjoki – løype nr. 21 23. Ringveien (Børselv) – Leirpollvannene (226/228) – Lákcajávri (190) – Áilegasvárri – Áilegasjávri (103) – Såljutjávri (118) – Moksajávri (173) – vestenden av Kjæsvatnet (47)– Kjæs. Sideløype: Vuolimuš Nillájávri (94). Sideløype: fra vestenden av Kjæsvatnet (47) bortover vatnet til kommunegrense Lebesby. 24. Mårnes – Lákcajávri (190) (løype 23). 25. Ytre Leirpollen – Lákcajávri (190) (løype 23). 26. Indre Brenna – Stormyra – Mohkkejávri/Krokvannet (105) – Áilegasjávri (løype 23). 27. Hornelva – Čoarvejávrrit – Raktoaivi (løype 23). 28. Kjæs, Styrnes – vestenden av Kjæsvannet (løype 23). 29. Børselv sentrum – Fagerli – Silffarjeakkit – Mohkkejávri/Krokvannet (156) – «Lavrit» – Rávdojávri (166) – Mátta Čoalbmejávri/Nedre Sundvann (159). Sideløype: Silfarelva – Silfarvannene (110). 30. Lábbarjávrrit (Rv 98) – Čoalbmejávrrit (159) – Čuđejohka – Bátnesatjávri. Sideløype: Čuđejohka – Čuđenjoasjávrrit (244) – kommunegrense Lebesby. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft 28. februar 2008. Samtidig oppheves forskrift 17. mars 2006 nr. 333 om snøskuterløyper, Porsanger kommune, Finnmark.

28. feb. Nr. 234 2008

Forskrift om snøskuterløyper, Lebesby kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. februar 2008 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. § 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre i Lebesby kommune skje langs følgende merkede løyper, jf. kart oversendt fra Lebesby kommune i brev av 10. november 2006. Nummereringen er løypenummer og tall i parentes står for meter over havet. Løype 1: Kjøllefjord – Skjøtningberg Fra løype 4 ved Jernsteinvann – langs kommunal vei til Skjøtningberg. Løype 2: Jernsteinvannet (løype 4) – Gartefjell – Dyfjordbotn Fra løype 4 ved Jernsteinvannet – over Gartefjell – til Dyfjordbotn. Løype 3: Blåfjellvann (løype 4) – Oksevåg – Sandfjordvannet – Vikadalen (løype 4) Fra løype 4 ved Grønlia/Blåfjellvann (13) til riksveg 894, videre langs riksvegen til Oksevåg-øst – krysser veg – opp Storelvdalen (Oksevåg) til Sandfjordvannet – sydover via vannene 218, 232, 268 og til løype 4 ved vann 236 i Vikadalen. Løype 4: Breivika (Kjøllefjord) – Kifjord – Vikadalen – Ørntindvann – Hopseidet Fra Breivika i Kjøllefjord, langs riksvegen til kryss ved Skjøtningbergvegen, krysser veg videre langs riksvegen Kifjordsletta – Finnskardvannet – krysser riksveg ved Grønnlia – Blåfjellvatna – Vikaskardet – Vikadalen – vann 236 i Vikadalen – Ettervikvatn (235) – mot øst-sørøst over vann 217 og 215 til vann 224 – øvre Ørntindvann – mot sørøst til Rv. 888 – langs riksveien til Hopseidet. Løype 5: Nordkynvegen – telegraflinja – Gamvik kommune – Øverdalen – Martadalen (løype 6) og Nerdalen – Bekkarfjord Fra Nordkynvegen (parkering ved Smielva) til telegraflinje, langs linjen til kommunegrense Gamvik. Fortsetter fra kommunegrense Gamvik i Øverdalen via Steinvann – Linjevann til løype 6 i Martadalen. Forbindelse til Bekkarfjord fra kommunegrense i Nerdalen sørsiden av Geitvann til riksvegen i Bekkarfjord. Ved stengt riksveg kan strekningen Hopseidet – Smielvdalen benyttes. (På strekningen fra høyde 404 (kommunegrense) mellom Skogfjordelva og Smielva til kommunegrense i Øverdalen (Langfjorddalen) går løypa gjennom Gamvik kommune.)

28. feb. Nr. 234 2008 109 Norsk Lovtidend

Løype 6: Lebesby – Martadalen – Eaštorjohka – Øvre Tranevann og Martadalen – Bekkarfjord Fra Lebesby (Øverbygd) – opp Storelvdalen – Geitpallen – langs telefonlinje til Martadalen – sydover i Martadalen – Suolojávri/Holmsjøen (304) – Suolojárluoppal (305) – 317 – Giksjávri (245) – Gengejávri (273) – Eaštor og løype 7. Fortsetter sørover langs Eaštorjohka – dreier østlig over vann 374 til kommunegrense og løype 8 i Tana, sør for Tanas høyde 433. Avstikker fra Martadalen til Bekkarfjord på østsiden av Martadalselva. Løype 7: Ifjord – Eaštor – Gamvik kommune Fra Ifjord kafé – nordøstover til myr ved vann 81,3 (ØK-kart) – østover til vann 243 og 329,5 (ØK-kart) – vann 287– over Jiakŋaluoddananjávri (233) og over riksveg 98 – over Skaddjajávrrit (øverste vann) – vann 249 – Ruovdejávri (262) – Eaštorjávri (242) (krysser løype 6) og videre østover sør for riksvegen til kommunegrensa mot Gamvik. Løypa fortsetter langs riksvegen gjennom Gamvik og Tana kommuner til Sjursjok i Vestertana. Løype 8: Friarfjord – Loavddajávri – Mohkkejávri – Beaskajávri – Goddetjávri Fra Friarfjord (vegkryss Friarfjordelva) langs riksveg 98 på sørsida – krysser riksveg ved myr (ca. 1 km) – videre langs riksvegen over vann 53 – langs Ellesiidjohka – Ádjajávri (90) – Rássajávri (130) – Anderslangvatn (206) – sør for høyde 314 – Buksahárčejávri (213) – vann 205 – Loavddajávri (182) fra nordvestside til sørenden og til anleggsveien ved Store Måsvatn/Stuorra Sopmir (207–175) etter vegen til demning ved utløpet av Sieidejávri- Gahpatjávri (213–208) og videre sørover etter anleggsveien til demning ved Mohkkejávri (213–208) – over Mohkkejávri til Biertnajávrrit (241) – Biertnajávri (272) – Guovlajávri (313) – vann 316 – 302 til Beaskajávri (307) og over Beaskajávri til kommunegrensa mot Tana på Goddetjávri (294). Sideløype fra Mohkkejávri – Meađđenluoppal – Deardnoluobbalat. Løypetraseen fra Meađđenluoppal til Deardnoluobbalat er åpen fra sesongstart til og med 31. mars. Sideløype fra vann 316 vestover til «Scandinaviavann» (256). Løype 9: Kunes – Storelva – Roggejávrrit – Rohtojávri (løype 12) Fra Kunes over sletta – krysser Storelva – opp dalføre nord for høyde 216 – videre vest for høyde 216 – over Elleskáidi 250 – Roggejávrrit (170 og 229) – etter dalføre øst for Rohtoskáidi til Rohtojávri (192). Løype 10: Veidnes – Store Holmfjellet – Litlevatnet/Nedre Kjæsvann (løype 11) Fra Veidnes etter jordbruksveg til Fjellaksla – opp og langs Store Holmfjell – til løype 11 på Litlevatnet/Nedre Kjæsvann (47). Løype 11: Lille Porsangerelva – Kjæsvann Fra fylkesvegen ved Lille Porsangerelva langs vassdraget og bortover Kjæsvann til kommunegrensa mot Porsanger. Løype 12: Rohtojávri (løype 9) – Korsnesvatnet/ Saŋasjávri – Rakkojávri – Veidneselva – Litlevatnet/Nedre Kjæsvann (løype 10) Fra Rohtojávri (192) og nordøstover – Gárggojávrrit (229, 246, 251) – ned Čistenavži til Korsnesvatnet/Saŋasjávri (201) – nord for Čistenjohka – vest for høyde 420 – vann 435 og 469 – over Lipmejávri (471) og Orošjávri (462) – Saddalas – krysser Veidneselva 1 km over fossen – nordover til løype 10 mellom nedre Kjæsvann og Veidneselva. Sideløype fra Gárggojávrrit (246) vestover over vann mellom toppene på Gárggoaivvit til Namahisjávri (280). Løype 13: Deardnoluobbalat – Mohkkejávri (løype 8) Fra Deardnoluobbalat – Meađđenluoppal – løype 8 ved Mohkkejávri. Løype 14: Vikavannene (løype 4) – Nordmannset Fra løype 4 ved Vikavannene – langs høyde sør for Vikavann (77) – sør over Nordmannsetvatna (91 og 72) langs Nordmannsetelvas østside til Nordmannset over elva og til kaia i Nordmannset. Løype 15: Anleggsvegens start – Uhca Sopmir – Gabbatkanalen – Dollajávri – Stuorra Ilis Fra anleggsvegens start – langs vegen og syd til Uhca Sopmir (178) – Vuollaluobbalat (198 og 204) – Máhtojávrrit (235 og 234) – vann 235 – Gabbatkanalen (krysser løype 8) – Dápmotluoppal – Gorsageašjávri (265) – Gieggejávrrit (260, 253 og 248) og til Dollajávri (263). Videre via Dollaluoppal (274) opp Silisdalen – østover via sørenden av Vestre Tranevann (328) østover langs kraftlinja – bryter nordover mot sørenden av Bajit Guorgajávri/Øvre Tranevann (342) – bryter østover nord for høyde 350 via vann 345 og 346 til kommunegrense og løype i Tana, like nord for Stuorra Ilis/Flyvarden. Løype 16: Storelvdalen – Oldervikdalen – Skogvikvann – Holmevann Fra løype 6 i Storelvdalen ved Lebesby – Buktavann (174) – Oldervikdalen over Skogvikvann (151) – løype 6 på Holmevann (304). § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen, jf. motorferdsellovens § 5. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. 28. feb. Nr. 237 2008 110 Norsk Lovtidend

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 26. mars 2002 nr. 1905 om snøskuterløyper, Lebesby kommune, Finnmark.

28. feb. Nr. 235 2008

Forskrift om endring i forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. februar 2008 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. I I forskrift 9. april 2001 nr. 1705 om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana kommune, Finnmark gjøres følgende endring: Løype 8 får følgende tillegg: Sideløype fra Gurrojávri til kommunegrense og Lebesbys løype 6. II Endringen trer i kraft straks.

28. feb. Nr. 236 2008

Forskrift om endring i forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. februar 2008 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. I I forskrift 5. mars 2002 nr. 1907 om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark gjøres følgende endring: § 1 løype 4 får følgende tillegg: Ved Tverrusselv bru kort sideløype til kommunegrense og Porsangers løype 1. II Endringen trer i kraft straks.

28. feb. Nr. 237 2008

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107 om skilt og reklame, Eid kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 28. februar 2008 med heimel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 3. Kunngjort 13. mars 2008 kl. 14.40. Kapittel 1. Generelt 1.1 Føremål: Føremålet med vedtektene er å få skilt- og reklameinnretningar til å bidra til eit estetisk godt, funksjonelt og trafikksikkert utemiljø. Saman med plan- og bygningslova § 107 jf. § 3, set denne vedtekta rammene for bruken av skilt og reklame i Eid kommune. Kapittel 2. Løyve 2.1. Søknad I Eid kommune kan ikkje skilt, reklameinnretningar og liknande som er større enn 0,5 m2 setjast opp utan at kommunen har gjeve samtykke eller løyve etter søknad, jf. plan- og bygningslova § 86a og § 93. Løyve kan gjevast inntil vidare eller for eit avgrensa tidsrom. Søknaden skal innehalde målbeskrivande teikning eller foto av skiltet, fargeforslag og plassering på bygning. Ved søknad må det sendast nabovarsel i samsvar med plan- og bygningslova § 94 nr. 3. Godkjende skilt og andre reklameinnretningar som er lovleg oppkomne før denne vedtekta trer i kraft, kan ikkje krevjast fjerna før tidlegast om 3 år. 2.2. Dispensasjon Søknad om mindre vesentlege avvik frå skiltvedtektene kan handsamast administrativt. Myndigheit til å 28. feb. Nr. 237 2008 111 Norsk Lovtidend

gjere vedtak om dispensasjon er elles lagt til Teknisk styre. Dersom kommunen skal gje dispensasjon frå vedtektene, skal dette skje ut i frå ei heilskapsvurdering av skiltet sin utsjånad og tilpassing på den omsøkte staden. 2.3. Fjerning Kommunen kan gje pålegg om å fjerne eller endre innretningar som er i strid med desse vedtektene, eller som er oppsette utan nødvendig løyve. Unnatak frå denne regelen kan likevel gjerast dersom det er gjeve tidsavgrensa samtykke. Innretning som kan medføre fare kan i alle høve krevjast fjerna. Kapittel 3. Definisjonar 3.1. Reklameinnretning: tekst, plakatar, plakatrammer, skilt, bilde, symbol, figurar, ballongar, vimplar, flagg, lys, segl og transparentar eller anna medium for formidling av bodskap om varer, tenester eller arrangement. 3.2. Skilt: informasjons- og verksemdskilt som ikkje inneheld reklamebodskap. Logoar fell utanfor. 3.3. Lysreklame: samleomgrep for alle typar skilt og reklameinnretningar som har lys eller er sjølvlysande. 3.4. Vindaugsreklame: tekst, maling, folie eller tilsvarande som er påført vindaugsflate eller dørparti, eller så nær at det synest å vere som ein del av desse. 3.5. Reklametavle: plate eller anna arrangement for montering av fast eller utskiftelig bodskap. 3.7. Gatebukkar: flyttbare innretningar for plakatar, vimplar, flagg, vippeskilt, vareeksponering og anna lausfotreklame. 3.8. Tilfeldig reklame: reklameinnretning og plakatar som klistrast eller vert hengt på veggar, stolpar, gjerder og liknande. 3.9. Logo: landsdekkande kjeder sitt kjennemerke. 3.10. Eidsgata: Området frå Eidsgata nr. 1 til nr. 71, samt Rådhusvegen 1 og Sjøgata 2. Kapittel 4. Skilt og reklame på og ved bygningar og faste innretningar 4.1. Generelt Skilt og reklameinnretningar skal ha ei utforming som etter kommunens vurdering, stettar estetiske omsyn både i høve til seg sjølv seg og i bakgrunn og det omkringliggande nærmiljø, og dei skal ikkje verke sjenerande. Dominerande skilt og reklame er ikkje tillate. Skilt og reklameinnretningar skal ikkje vere eller verke samanhengande over heile eller store deler av fasaden. Kommunen føretrekkjer frittståande bokstavar og symbol, dette skal særleg vurderast som utforming på bygningar som inneheld fleire enn to verksemder. Dersom det av grafiske omsyn må nyttast bakgrunn, skal denne være minst mulig, og bakgrunnsplata på plateskiltet skal vere nøytral. På samanhengande bygningsrekkje skal det leggjast opp til einsarta lyssetjing og ei mest mogleg einsarta utforming på skilta. Det vert presisert at for skilt som er naudsynte for funksjonar i bygget t.d. opplysning om lufttrykk på bensinstasjonar, eller liknande kan kommunen bruke administrativt skjønn og rekne skilta utanfor. 4.2. Skiltplan Kommunen kan krevje utarbeidd ein samla skiltplan for eit bygg eller ei bygningsgruppe. Dette er særleg aktuelt: – når omfanget og utsjånaden av eksisterande skilt og reklame på bygningen/ eigedomen tilseier ei opprydding. – ved nybygging eller ved endring av eksisterande fasade. 4.3. Skilt For kvar verksemd er det tillate med eitt uthengsskilt og eitt veggskilt på kvar fasade langs fortau eller gate. For bygningar som inneheld fleire enn to verksemder, er uthengsskilt forbode. Dersom verksemda har både logo og namn, vert dette rekna som eitt skilt. Uthengsskilt skal ha storleik og fargar som er tilpassa bygningen og anna skilting. Plassering av uthengsskilt frå ulike verksemder langs samanhengane fasadar skal samordnast. Uthengsskilt kan ha ein storleik inntil 1,0 m2 . Fri høgd over fortau skal være minst 2,5 m. Avstand frå fortauskant skal ikkje være mindre enn 0,5 m. Skiltet skal ikkje være til fare eller hinder for gåande. Unnatak frå pkt. 4.10: Det er opning for å nytte ein enkel vimpel som uthengsskilt.

28. feb. Nr. 237 2008 112 Norsk Lovtidend

I Eidsgata med tilknytande tverrgater, må storleiken på skilt ikkje overstige 1,5 m2 . I andre område skal storleiken ikkje overstige 3 m2 . Kommunen kan administrativt gjere andre vurderingar utifrå bygningen sin storleik. Skilt eller reklameinnretningar må ikkje plasserast på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Gesimsar utforma som lysande kasser er ikkje tillate. 4.4. Informasjons- og tilvisningsskilt I bygningar der det er fleire verksemder skal informasjons- og tilvisningsskilt så langt praktisk mogleg vere samla i ein felles presentasjon. 4.5. Plakatar Plakatar på vegg som er større enn 0,5 m2 er å rekne som skilt. Dette inneber i praksis at der verksemda er markert med eitt skilt vil plakatar vere ulovlege. Plakatar skal ikkje vere dominerande og øydelegge heilskapsinntrykket av bygningen. Det er ikkje tillate å setje opp tilfeldig reklame (sjå definisjon punkt 3.8). Slike tiltak skal eventuelt setjast opp på særskilte tavler. Plakatar, transparentar og vimplar skal fjernast når dei er forelda. 4.6. Lyskassar Lyskasser skal utformast med tett front, slik at berre bokstavane/logoen lyser. Lyskassa skal framstå som ein integrert del av fasaden. Bakgrunnsfargen på plateskilt og lyskasser skal være nøytral og neddempa. 4.7 Gatebukkar For kvar verksemd er det tillate med to gatebukkar. For bygningar som inneheld fleire verksemder vil det vere tillate med to gatebukkar på kvar side/fasade. Det bør leggast opp til at gatebukkane har ein mest mogleg einsarta utsjånad i Eidsgata. Ved plassering av gatebukkane, skal ein ta særleg omsyn til at ein ikkje skaper unødvendige hindringar for t.d. rullestolar, barnevogner og rullatorar. Gatebukkane skal ikkje plasserast slik at dei er til hinder for alminneleg ferdsel. 4.8 Vindaugsreklame Vindaugsreklame jf. definisjon punkt 3.4 kan ikkje dekkje meir enn 30 % av det som er naturleg å sjå på som ei glasflate. Reklame som er ein naturleg del av ei skiftande vindusutstilling er ikkje omfatta av vedtekta. Blending av vindauge er ikkje tillate. Det vert ikkje gjeve dispensasjon frå forbodet så vidt gjeld vindauge vendt ut mot Eidsgata. I andre område kan det som elles søkjast om dispensasjon etter punkt. 2.2. 4.9. Markiser: Markiser skal vere tilpassa bygningen sin arkitektoniske utforming og fargar. Reklame på markiser er l som hovudregel ikkje tillate. Ein kan gjere unntak for verksemda sin eigen logo eller firmanamn dersom den ikkje er dominerande, og utføringa elles er tilpasset bygningens form og farger. 4.10. Bannarar o.l. Bannarar, vimplar o.l. er berre tillate å bruke i tilknyting til spesielle markeringar eller arrangement. Utforming og plassering skal avklarast med kommunen, og her vert løyve gjeve berre for eit nærare avgrensa tidsrom. 4.11. Bensinstasjonar Føresegnene i denne vedtekta gjeld for oppføring av reklameinnretningar for formidling av tilbod og utval av kolonialvarer i bensinstasjonane. Reklame på store konstruksjonar som til dømes totempelar tilknytt bensinstasjonar vil falle utanfor denne forskrifta og skal handsamast som ordinære byggesaker etter plan- og bygningsloven § 93 bokstav a. likeins vil fargar på gesims/takkant eller liknande kunne reknast som del av bygningen, og ikkje vere omfatta av vedtekta. Kapittel 5. Bevaringsverdige og særprega miljø 5.1. Kommunen skal syte for at historisk, arkitektonisk eller annan kulturell verdi som knyter seg til ein bygning sitt ytre og det omliggande miljø, så vidt mogleg vert bevart. Skilt og reklameinnretningar skal i grafisk utforming, materialbruk, utføring og fargar vere underordna desse omsyna.

Kapittel 6. Arenareklame 6.1. Arenareklame som er orientert inn mot sjølve området er tillate dersom denne ikkje ved storleik, utforming eller belysning er skjemmande eller til sjenanse for det miljøet omkring. Reklame i samband med arenaer vert 14. mars Nr. 238 2008 113 Norsk Lovtidend

omfatta av forskrifta berre i forhold til plassering. Vidare drift i samsvar med fyrste løyve vil ikkje utløyse søknadsplikt. Kapittel 7. Vedlikehald og teknisk utføring 7.1. Skilt og reklameinnretningar må tilfredsstille krava til mekaniske påkjenningar, og dei skal haldast ved like. Lause plakatrestar skal snarast mogleg overklistrast eller fjernast. Belysningsarrangement som ikkje fungerer fullt ut, skal sløkkast inntil vedlikehald er utført. Tavler som ikkje er i bruk skal reingjerast eller fjernast. Stativ som ikkje er i bruk skal fjernast. 7.2. Det vert presisert at ved utskifting av skilt vil nye skilt/reklameinnretningar måtte vurderast i forhold til søknadsplikt og handsamast etter denne vedtekta. Forskriften trer i kraft 28. februar 2008.

14. mars Nr. 238 2008

Forskrift om fredning av Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, vedlegg 1, Vardø kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. mars 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 14. mars 2008 kl. 13.50. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Vardø kommune: 11/2, 11/4, 11/6, 11/7, 11/8, 11/11, 12/31, 13/2, 13/3, 13/4, 13/5, 13/6, 13/7, 13/8, 14/9, 14/10, 14/13, 14/14, 14/15, 14/16, 14/18, 14/19, 14/20, samt statsgrunn 11/1, 12/1, 13/1 og 14/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 26,5 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:50 000 datert Miljøverndepartementet mars 2008. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Vardø kommune, hos Fylkesmannen i Finnmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt myr- og kystområde med landformer og biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt vitenskapelig betydning ved å omfatte: 1. Et stort, nordøstlig myrkompleks med bakkemyrer og tuejordsområder (Barvikmyran). 2. Et område med fint utformete strandvoller og andre avsetninger som viser landhevingen etter siste istid. 3. En kyststripe med landformer som viser havets erosjon i lagdelte bergarter. 4. Et viktig hekke- og rasteområde for fugl med hovedvekt på våtmarksfugl. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. § 3. Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder hiområder, reirplasser og egg, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt i tidsrommet fra og med 15. mai til og med 30. september. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, etablering av parkering av campingvogner, brakker o.l, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering, annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorferdsel utenfor veg er forbudt. 5. Ferdsel er forbudt i et område på Grøhøgdmyra i perioden fra og med 15. mai til og med 31. juli. Området er nærmere avgrenset på vernekartet og skal merkes i terrenget.

§ 4. Generelle unntak Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- 4. jan. Nr. 266 2008 114 Norsk Lovtidend

og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Øvingskjøring for slike formål krever særskilt tillatelse. 2. Motorferdsel på snødekt mark etter motorferdselloven. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3, er ikke til hinder for: 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Jakt og fangst etter viltlovens bestemmelser utenfor perioden 15. mai til og med 30. september. 5. Fellefangst av mink. 6. Fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 7. Beiting. 8. Bruk, vedlikehold og utbedring av eksisterende veg. 9. Bruk, vedlikehold og utbedring av eksisterende og godkjente hytter. 10. a) Drift, vedlikehold og utbedring av kraftlinjer. Vedlikehold av kraftlinjer skal gjøres utenfor perioden 15. mai til og med 31. juli. Bruk av motorisert transport på barmark krever særskilt tillatelse, jf. § 5. b) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til fredningsformålet. Bruk av motorisert transport på barmark krever særskilt tillatelse, jf. § 5. 11. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. Bestemmelsene i § 3 nr. 2 og 5 er ikke til hinder for: 12. Nødvendig bruk av skytevåpen og ferdsel til fots i området med ferdselsforbud ved tilfeller av syke og skadde beitedyr. § 5. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorisert transport på barmark i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 10 bokstavene a og c. 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4, nr. 10 bokstav c. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter nr. 3. § 6. Ferdsel Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 7. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen. § 8. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten utpeker, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 9. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift. § 10. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. november 1983 nr. 1632 om fredning for Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, Vardø kommune, Finnmark fylke.

4. jan. Nr. 266 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 1, Horsvær naturreservat, Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1398 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 1, Horsvær naturreservat, Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr.: 4. jan. Nr. 267 2008 115 Norsk Lovtidend

Bindal kommune: 9/1, 9/2, 9/3 Sømna kommune: 71/1, 71/2, 71/3, 72/1, 72/2 Brønnøy kommune: 90/6, 90/9 Reservatet dekker et areal på ca. 170.365 daa hvorav ca. 169.072 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:60.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kart og fredningsforskriften oppbevares i Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Ferdsel i forbindelse med bruk av eksisterende fritidsbebyggelse. 5. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 6. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 7. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 8. Rettighetshavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 9. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 10. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 11. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. 12. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 13. Høsting av tang i perioden fra og med 1. august til og med 31. mars. 14. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 267 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 2, Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde, Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 14 annet ledd og § 9, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1399 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 2, Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde, Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, Nordland gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 2, Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområder, Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, Nordland § 1 skal lyde: Fuglefredningsområdene berører følgende gnr./bnr.: Gimsan, Bindal kommune: 9/1, 9/2, 9/3 Horsvær, Sømna kommune: 71/1, 71/2, 71/3, 72/1, 72/2 Hensteinen, Brønnøy kommune: 90/6, 90/9. Fuglefredningsområdene dekker et areal på ca. 4.448 daa, hvorav ca. 2.790 daa er sjøareal. Grensene for fuglefredningsområdene er vist på kart i målestokk 1:60.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Fuglefredningsområdene skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 4. jan. Nr. 268 2008 116 Norsk Lovtidend

§ 3 skal lyde: For fuglefredningsområdene gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjon som er viktig for fuglenes livsmiljø er fredet mot enhver skade og ødeleggelse. 2. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder og katter må ikke slippes løs i verneområdet i perioden 15. april til 31. juli. Utsetting av vilt er ikke tillatt. For øvrig gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de natur- og/eller kulturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø, som f.eks. drenering og annen form for tørrlegging, oppføring av nye bygninger, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og framføring av jordkabler og luftledninger. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av modellbåter, modellfly, vannskuter og surfebrett samt camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 5. Motorferdsel til lands er forbudt. Start og landing med luftfartøy og lavtflyging under 300 m er forbudt. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. 2. Bruk av motorkjøretøy i forbindelse med slått og transport. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 3. Tradisjonell beiting og slått. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av fuglefredningsområdet. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Rettighetshavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 6. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 7. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. 8. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 9. Høsting av tang i perioden fra og med 1. august til og med 31. mars. 10. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, herunder bruk av skytevåpen, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 268 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 3, Lånan/Skjærvær naturreservat, Vega kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1400 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 3, Lånan/Skjærvær naturreservat, Vega kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Vega kommune: 31/5, 32/1, 32/2, 101/1, 101/2, 101/4, 101/5, 101/6, 101/7, 101/8, 102/1. Reservatet dekker et areal på ca. 112.919 daa hvorav ca. 110.488 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:75.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Vega kommune, hos Fylkesmannen i Nordland i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 4. jan. Nr. 269 2008 117 Norsk Lovtidend

2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Rettighetshavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 11. Høsting av tang i perioden fra og med 1. august til og med 31. mars. 12. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 269 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 4, Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde, Vega kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 14 annet ledd og § 9, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1401 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 4, Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde, Vega kommune, Nordland gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 4, Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområder, Vega kommune, Nordland § 1 skal lyde: Fuglefredningsområdene berører følgende gnr./bnr. i Vega kommune: 31/5, 32/1, 32/2, 101/1, 101/2, 101/4, 101/5, 101/6, 101/7, 101/8, 102/1. Fuglefredningsområdene dekker et areal på ca. 714 daa, hvorav ca. 371 daa er sjøareal. Grensene for fuglefredningsområdet er vist på kart i målestokk 1:75.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Fuglefredningsområdene skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Vega kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 3 skal lyde: For fuglefredningsområdene gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjon som er viktig for fuglenes livsmiljø er fredet mot enhver skade og ødeleggelse. 2. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder og katter må ikke slippes løs i verneområdet i perioden 15. april til 31. juli. Utsetting av vilt er ikke tillatt. For øvrig gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de natur- og/eller kulturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø, som f.eks. drenering og annen form for tørrlegging, oppføring av nye bygninger, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og framføring av jordkabler og luftledninger. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av modellbåter, modellfly, vannskuter og surfebrett samt camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 5. Motorferdsel til lands er forbudt. Start og landing med luftfartøy og lavtflyging under 300 m er forbudt. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. 4. jan. Nr. 270 2008 118 Norsk Lovtidend

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Tradisjonell beiting og slått. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av fuglefredningsområdet. 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Rettighetshavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 5. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 6. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. 7. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 8. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, herunder bruk av skytevåpen, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 9. Høsting av tang i perioden fra og med 1. august til og med 31. mars. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 270 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 20, Flatværet/Varkgård naturreservat, Meløy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1417 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 20, Flatværet/Varkgård naturreservat, Meløy kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Meløy kommune: 77/2, 77/3, 77/4, 77/5, 77/6, 77/7, 77/8, 77/10, 77/11, 77/12, 77/13, 77/14, 77/15, 77/16, 77/25, 77/26, 77/28, 77/49. Reservatet dekker et areal på ca. 16.584 daa hvorav ca. 14.474 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:50.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Meløy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Ferdsel i forbindelse med bruk av eksisterende fritidsbebyggelse. 5. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 6. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 7. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 8. Rettighetshavere rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 9. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 10. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 11. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. 12. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 13. Sanking av kråkeboller. 4. jan. Nr. 272 2008 119 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 271 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 23, Skålsvikleira/Ystleira naturreservat, Gildeskål kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1420 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 23, Skålsvikleira/Ystleira naturreservat, Gildeskål kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Gildeskål kommune: 50/1, 50/2, 50/4, 50/10, 50/11, 51/3, 51/5. Reservatet dekker et areal på ca. 442 daa hvorav ca. 324 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Gildeskål kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 7. Jakt på hjortevilt i henhold til viltlovens bestemmelser. 8. Jakt på småvilt i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk. 10. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 272 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 24, Øya/Langholmen landskapsvernområde med plantelivsfredning, Gildeskål kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. § 6 og § 13, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1421 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 24, Øya/Langholmen landskapsvernområde med plantelivsfredning, Gildeskål kommune, Nordland gjøres følgende endringer: Hjemmelshenvisningen skal lyde: Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 2002 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. § 6 og § 13, samt § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. § 1 skal lyde: Det vernede området berører følgende gnr./bnr. i Gildeskål kommune: 25/11, 25/12, 25/13, 25/32, 25/125, 26/1. Verneområdet dekker et areal på ca. 1.402 daa hvorav ca. 613 daa er sjøareal. Grensene for verneområdet er vist på kart i målestokk 1:7.500 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Verneområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 4. jan. Nr. 273 2008 120 Norsk Lovtidend

Kartene og verneforskriften oppbevares i Gildeskål kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 3. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. 6. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 7. Bruk av etablerte landfester for fiskeoppdrettsanlegget. 8. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport i den forbindelse krever særskilt tillatelse. b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 273 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 27, Tverrlandet naturreservat, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1424 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 27, Tverrlandet naturreservat, Bodø kommune, Nordland gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 27, Tverlandet naturreservat, Bodø kommune, Nordland § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Bodø kommune: 73/2, 73/4, 73/6, 73/7, 73/8, 73/12, 73/19, 73/51, og 72/sameie bestående av 72/1, 72/2, 72/3, 72/4, 72/5, 72/6, 72/7, 72/8, 72/9, 72/10, 72/11, 72/12, 72/13, 72/14. Reservatet dekker et areal på ca. 1.047 daa hvorav ca. 611 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:10.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 7. Jakt på småvilt i henhold til viltlovens bestemmelser. 4. jan. Nr. 275 2008 121 Norsk Lovtidend

8. Jakt på hjortevilt i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk. 10. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 274 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 33, Brunvær naturreservat, Steigen kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1430 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 33, Brunvær naturreservat, Steigen kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Steigen kommune: 89/2, 94/1, 94/4, 94/5, 94/6. Reservatet dekker et areal på ca. 2.338 daa hvorav ca. 1.513 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:20.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Steigen kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 11. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 275 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 40, Osen/Sandværet naturreservat, Ballangen kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1437 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 40, Osen/Sandværet naturreservat, Ballangen kommune, Nordland gjøres følgende endringer: 4. jan. Nr. 276 2008 122 Norsk Lovtidend

§ 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Ballangen kommune: 22/1, 22/2, 22/3, 22/5, 22/6, 22/7, 22/8, 22/9. Reservatet dekker et areal på ca. 9.060 daa hvorav ca. 6.014 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:15.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Ballangen kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 7. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 8. Jakt på hønsefugl i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på hjortevilt i henhold til viltlovens bestemmelser. 10. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk. 11. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 12. Høsting av tang i perioden fra og med 1. august til og med 31. mars. 13. Grunneiers uttak av ved til eget bruk etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 14. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 276 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 41, Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Lødingen og Vågan kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. § 6 og § 14, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1438 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 41, Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Lødingen og Vågan kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Det vernede området berører følgende gnr./bnr.: Lødingen kommune: 8/1, 8/3, 8/4, 8/5, 13/1, 13/2. Vågan kommune: 37/4, 37/5, 37/6, 37/7, 37/8, 37/9, 37/11, 37/13. Verneområdet dekker et areal på ca. 127.616 daa, hvorav ca. 117.190 daa er sjøareal. Grensene for verneområdet er vist på kart i målestokk i 1:60.000, datert Miljøverndepartementet desember 2002. Verneområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og verneforskriften oppbevares i Lødingen og Vågan kommuner, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–2 er ikke til hinder for: 2. Bruk av eksisterende øvingsområde for Forsvaret. 3. Jordbruksmessige tiltak for å sette i stand tidligere dyrka mark, og bruk av motorkjøretøy i den forbindelse. 4. jan. Nr. 277 2008 123 Norsk Lovtidend

4. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 5. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 6. Tradisjonell beiting og nødvendig bruk av gjeterhund. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av landskapsvernområdet. 7. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 8. Jakt i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. 11. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 12. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 277 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 43, Laukvikøyene naturreservat, Vågan kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1440 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 43, Laukvikøyene naturreservat, Vågan kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Vågan kommune: 65/1, 65/3, 65/5, 65/12, 65/48, 66/1, 66/2, 66/3, 66/5, 66/6, 66/10, 66/11, 66/13, 66/14, 66/17, 66/18, 66/21, 66/24, 66/26, 66/53, 66/54, 66/55, 66/64, 66/141. Reservatet dekker et areal på ca. 10.888 daa hvorav ca. 7.372 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:15.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Vågan kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 7. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 8. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 9. Jakt på hjortevilt i henhold til viltlovens bestemmelser. 10. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 11. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport i den forbindelse krever særskilt tillatelse. b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 12. Sanking av kråkeboller. 4. jan. Nr. 279 2008 124 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 278 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 46, Storeidvatnet naturreservat, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1443 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 46, Storeidvatnet naturreservat, Vestvågøy kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Vestvågøy kommune: 17/4, 17/6, 17/9, 17/19, 17/62. Reservatet dekker et areal på ca. 150 daa hvorav ca. 143 daa er ferskvannsareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Vestvågøy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Sanking av bær og matsopp. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 279 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1447 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Vestvågøy kommune: 86/sameie bestående av 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/5, 86/6, 86/7, 86/8, 86/9, 86/10, 86/11, 86/12, 86/13, 86/14, 86/15, 86/16, 86/17, 86/20, 86/21, 86/22, 86/24, 86/25, 86/26, 86/27, 86/28, 86/29, 86/31, 86/32, 86/33, 86/34, 86/37, 86/38, 86/39, 86/44, 86/46, 86/49, 86/50, 86/51, 86/61. Reservatet dekker et areal på ca. 1.010 daa, hvorav 381 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:10.000 datert Direktoratet for naturforvaltning august 2006. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Vestvågøy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, 4. jan. Nr. 280 2008 125 Norsk Lovtidend

rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–2 er ikke til hinder for: 2. Bruk av motorkjøretøy etter eksisterende vei/kjørespor i forbindelse med landbruksdrift i området. 3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 7. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport i den forbindelse krever særskilt tillatelse. b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 280 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 53, Måstadfjellet naturreservat, Værøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1450 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 53, Måstadfjellet naturreservat, Værøy kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Værøy kommune: 13/sameie bestående av 13/1, 13/2, 13/3, 13/4, 13/5, 13/6, 13/7, 13/8, 13/9, 13/11, 13/12, 13/13. Reservatet dekker et areal på ca. 2.870 daa hvorav ca. 817 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:15.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Værøy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven, med unntak for bruk av garn i perioden fra og med 1. april til og med 31. august. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 8. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Sanking av kråkeboller. 4. jan. Nr. 282 2008 126 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft straks.

4. jan Nr. 281 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 60, Ulvøyværet naturreservat, Hadsel kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1457 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 60, Ulvøyværet naturreservat, Hadsel kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Hadsel kommune: 44/1, 44/2, 44/3, 44/4, 44/5, 44/6, 44/7, 44/8, 45/1, 45/2, 45/3, 45/4, 45/5, 45/6, 45/7, 45/9, 46/1, 46/2, 46/3, 46/4, 47/7. Reservatet dekker et areal på ca. 8.879 daa hvorav ca. 8.808 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:30.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Hadsel kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 11. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 282 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 62, Forfjorden naturreservat, Andøy og Sortland kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1459 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 62, Forfjorden naturreservat, Andøy og Hadsel kommuner, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr.: Andøy kommune: 15/6, 15/8, 15/9, 15/30, 15/31, 15/36 og 15/sameie bestående av 15/1, 15/2, 15/3, 15/4, 15/5, 15/6, 4. jan. Nr. 283 2008 127 Norsk Lovtidend

15/7, 15/8, 15/9, 15/10, 15/12, 15/15, 15/18, 15/28, 15/29, 15/30, 15/31, 15/32, 15/36, 15/43, 15/45, 15/46, 15/47, 15/106, 15/107, 15/108. Sortland kommune: 26/1, 26/2, 26/3, 26/4, 26/6, 26/7, 26/8, 26/10. Reservatet dekker et areal på ca. 3.103 daa hvorav ca. 1.872 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:7.500 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Sortland og Andøy kommuner, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–2 er ikke til hinder for: 2. Drift og vedlikehold av riksvei 82. 3. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 7. Motorferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelse på frossen, snødekt mark i samsvar med reindriftslovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av denne lov. 8. Gjødsling av moltebærland. 9. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport i den forbindelse krever særskilt tillatelse. b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 283 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 69, Floholman naturreservat, Øksnes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1466 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 69, Floholman naturreservat, Øksnes kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Øksnes kommune: Floholman og Eggholman: gnr./bnr. 43/1, 43/2, 43/3, 43/4, 43/5, 43/6, 43/7, 43/8, 43/9. Skjåskjeret: gnr./bnr. 44/1. Reservatet dekker et areal på ca. 891 daa hvorav ca. 732 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:25.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Øksnes kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for:

4. jan. Nr. 284 2008 128 Norsk Lovtidend

2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 11. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 284 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 70, Gåsøya/Geitholmen naturreservat, Øksnes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1467 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 70, Gåsøya/Geitholmen naturreservat, Øksnes kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Øksnes kommune: 45/1, 45/2, 45/3, 45/4, 45/5, 45/6, 45/7, 45/8, 45/9, 45/10, 45/11, 45/12, 45/13, 45/14, 45/15, 45/16, 45/17, 45/18, 45/19, 45/20, 45/21, 45/22, 45/23, 45/24, 45/26, 68/1, 68/2. Reservatet dekker et areal på ca. 6.655 daa hvorav ca. 6.170 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:25.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Øksnes kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. 11. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 12. Sanking av kråkeboller. 4. jan. Nr. 286 2008 129 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft straks.

4. jan Nr. 285 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 71, Sauøya naturreservat, Øksnes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1468 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 71, Sauøya naturreservat, Øksnes kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Øksnes kommune: 29/sameie bestående av 29/1, 29/2, 29/3, 29/4, 29/5, 29/6, 29/7. Reservatet dekker et areal på ca. 184 daa hvorav ca. 100 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Øksnes kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. 8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. 9. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 10. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 11. Sanking av kråkeboller. II Endringene trer i kraft straks.

4. jan. Nr. 286 2008

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 73, Sørmela naturreservat, Andøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. januar 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1470 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 73, Sørmela naturreservat, Andøy kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Andøy kommune: 6/sameie bestående av 6/1, 6/2, 6/3, 6/4, 6/5, 6/6. Reservatet dekker et areal på ca. 1.317 daa hvorav ca. 570 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i 5. mars Nr. 288 2008 130 Norsk Lovtidend

målestokk 1:7.500 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartene og fredningsforskriften oppbevares i Andøy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–2 er ikke til hinder for: 2. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 3. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. II Endringene trer i kraft straks.

21. feb. Nr. 287 2008

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Sandvikmyrane naturreservat, Tustna kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 21. februar 2008 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. I I forskrift 13. desember 1996 nr. 1229 om fredning av Sandvikmyrane naturreservat, Tustna kommune, Møre og Romsdal blir det gjort følgjande endringar: Forskrifta sin tittel skal lyde: Forskrift om fredning av Sandvikmyrane naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal Kapittel I skal lyde: I medhald av lov om naturvern 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er eit myrområde i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke, freda som naturreservat ved kgl.res. 13. desember 1996 under namnet «Sandvikmyrane naturreservat». Kapittel II skal lyde: Det freda området omfattar heile eller delar av følgjande gnr./bnr.: 218/1, 218/3, 218/4, 218/8, 218/9, 218/10, 218/15, 218/17, 218/21. Reservatet dekkjer eit areal på ca. 1125 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000, dagsett Miljøverndepartementet september 1996. Kartet og fredningsforskrifta blir oppbevarte i Aure kommune, hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka, og knekkpunkta bør koordinatfestast. II Endringane trer i kraft straks.

5. mars Nr. 288 2008

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vefsn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Vefsn kommunestyre 5. mars 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen ønsker i størst mulig grad å resirkulere avfallet. Forholdene må legges best mulig til rette for at 12. mars Nr. 291 2008 131 Norsk Lovtidend

hageavfall komposteres på egen eiendom eller ved et sentralanlegg, og at avfall fra virksomheter/byggeplasser m.m. kildesorteres og leveres på godkjent avfallsplass. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning av kull og rent trevirke på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) bruk av avispapir og liknende til opptenning, d) Sankthansbål av rent trevirke, e) Bråtebrenning. § 6. Dispensasjon Formannskapet i Vefsn kommune kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av formannskapet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringstidspunkt.

5. mars Nr. 289 2008

Forskrift om normalreglement for sanitæranlegg, Vefsn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Vefsn kommunestyre 5. mars 2008. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser, utgitt av Kommunenes Sentralforbund vedtas som standard avtalevilkår mellom kommunen og eksisterende/nye abonnenter. Vedtaket gjelder administrative bestemmelser 4. utgave 1998 og tekniske bestemmelser 6. utgave 2006. Bestemmelsene kan bestilles fra Kommuneforlaget AS, postboks 1263 Vika, 0111 Oslo. Kommunen har også et begrenset antall eksemplarer tilgjengelig på Vefsn rådhus for gjennomsyn. Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato.

10. mars Nr. 290 2008

Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Røros kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Viltutvalget i Røros kommune 10. mars 2008 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav f. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. På grunn av vanskelige snøforhold for rådyr innføres etter hundelovens § 6 annet ledd bokstav f ekstraordinær båndtvang i Røros kommune. Forskriften gjelder for alt areal under skoggrensa. Forskriften gjelder fra 10. mars 2008 til 1. april 2008 da ordinær båndtvang inntrer.

12. mars Nr. 291 2008

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Kragerø kommune med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. 12. mars Nr. 293 2008 132 Norsk Lovtidend

§ 1. Adgang til jakt Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Kragerø kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/deler av Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Bever: kommunen daa daa daa Fordelingsgrunnlag Kragerø, fastlandet 2.000 10.000 500 Minsteareal øyene i 2.000 10.000 300 Minsteareal Kragerøskjærgården

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Kragerø i forskrift 2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Kragerø, Nome, Bø, Sauherad, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal og Vinje kommuner, Telemark.

12. mars Nr. 292 2008

Forskrift om åpningstid, Vågan kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Formannskapet i Vågan kommune 12. mars 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. § 1. Åpningstider for serveringssteder Serveringssteder i Vågan kommune kan holdes åpent fra kl. 0600 til kl. 0300. Det kan vedtas innskrenkninger i åpningstiden for det enkelte serveringssted når særlige grunner foreligger. § 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil videre.

12. mars Nr. 293 2008

Forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk og serveringsloven, Osen kommune, Sør- Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Osen kommunestyre 12. mars 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. 1. Avgjørelsesmyndighet 1.1 Kommunestyret er bevillingsmyndighet etter alkohollovens og Serveringsloven med unntak av § 1–9 i alkoholloven. 1.2 Kontrollutvalget for alkoholloven er tillagt myndighet etter alkohollovens § 1–9. 1.3 Rådmannen er delegert myndighet: 1. til å godkjenne ny styrer for salgs- og skjenkebevilling i bevillingsperioden 2. godkjenne ny styrer for serveringsbevillinger i bevillingsperioden 3. tillate bruk av de ambulerende skjenkebevillinger/skjenkebevilling til enkeltanledninger, herunder godkjenning av skjenkested og ansvarshavende 4. tillate utvidelse av skjenkelokale eller bruk av bevilling utenfor skjenkestedet for enkeltanledninger 5. gi dispensasjon fra fastsatt skjenketid til enkeltarrangement. 2. Behandlingstid Søknader om salgs- og skjenkebevillinger behandles fortløpende. Bevilling gis for 4 år av gangen, men utløper alltid senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 3. Åpningstid for serveringsstedene Serveringsstedene skal holdes lukket Søndag–torsdag 01.30–06.00 Fredag–søndag 02.30–06.00 For servering på utearealer vises til pkt. 4. 4. Tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk Salgsbevilling: Salg og utlevering av øl kan skje mellom kl. 08.00 og 20.00 mandag til og med fredag og kl. 08.00–18.00 lørdag. 14. mars Nr. 294 2008 133 Norsk Lovtidend

Søn- og helligdager, offentlige valgdager, 1. og 17. mai er salg av øl ikke tillatt. Skjenkebevillinger: Skjenkestedets lokaliteter inne, med alminnelig bevilling: Brennevin kl. 13.00–01.00 Øl/vin kl. 06.00–02.00 Skjenkestedets lokaliteter ute med alminnelig bevilling: Brennevin kl. 13.00–01.00 Øl/vin kl. 13.00 – 01.00 Ambulerende bevillinger: Brennevin kl. 13.00–24.00 Øl/vin kl. 06.00–01.00 Skjenkebevilling må avslutte en 1/2 time før serveringsstedet stenger. 5. Kontroll av salgs- og skjenkestedene: Kontroll av salgs- og skjenkesteder skal skje iht. forskrift til alkohollovens § 1–9. Overtredelse: Overtredelse av bestemmelsene i alkoholloven straffes iht. alkohollovens § 1–8 om inndragning, men etter følgende norm for sanksjonsreaksjoner: a) Ved 1. gangs overtredelse og ved mindre uregelmessigheter gis skriftlig advarsel av Kontrollutvalget. b) Ved 2. gangs overtredelse og ved mer graverende uregelmessigheter kan kommunestyret inndra bevillingen etter innstilling fra kontrollutvalget for et bestemt tidsrom slik: Skjenking/salg til mindreårig 60 dager Skjenking/salg til synlig berusede 30 dager Skjenking/salg utover fastsatt tid 30 dager Manglende ro og orden 15 dager Andre brudd på bestemmelsene 15 dager.

c) Ved 3. gangs overtredelse eller særlig graverende overtredelser kan kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget, inndra bevillingen. d) Kommunens inndragelsesvedtak kan påklages til Fylkesmannen iht. alkohollovens § 1–16. 6. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 1. mai 2008.

14. mars Nr. 294 2008

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 10. oktober 2007 med hjemmel i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 annet ledd. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 14. mars 2008. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. § 1. (fartsbegrensning) 5 knop er høyeste tillatte fart hele året i følgende farvann:

a) I Skjærhalden avgrenset av en linje fra østre odde av Gilbergodden (posisjon 59° 1,46' N, 011° 2,68' Ø) til østre ende av Tareholmen (posisjon 59° 1,35' N, 011° 2,59' Ø), fra dennes vestligste punkt (posisjon 59° 1,11' N, 011° 2,22' Ø) over nordspissen på Store Ellingholmen (posisjon 59° 1,10' N, 011° 2,11' Ø) og en linje vest til Hvileberget, Kirkøy (posisjon 59° 1,11' N, 011° 1,74' Ø). b) I Herfølrenna avgrenset av en linje fra Herføls østre odde (posisjon 59° 00,21' N, 011° 3,43' Ø) til Askjærsundet, Søndre Sandøy (posisjon 59° 0,37' N, 011° 3,80' Ø), og en linje fra Herføl (posisjon 59° 0,03' N, 011° 3,32' Ø) til Høyemans sydvestre odde (posisjon 59° 0,03' N, 011° 3,55' Ø) og videre øst til sydvestre odde på Søndre Sandøy (posisjon 59° 0,03' N, 011° 4,15' Ø). 5 knop er høyeste tillatte fart i perioden 1. juni til 31. august i følgende farvann: a) I Holtekilen avgrenset av en linje fra nordspissen av Koltorpneset (posisjon 59° 2,83' N, 011° 3,54' Ø) mot nordvest til skjær/halvøy nord for Sildevika (posisjon 59° 2,91' N, 011° 3,45' Ø). b) I Romsundet avgrenset av en linje fra Romsungen (posisjon 59° 3,62' N, 011° 4,88' Ø) til nærmeste odde øst på Kirkøy (posisjon 59° 3,65' N, 011° 4,79' Ø) og en linje fra Kjennvikholmenes vestre punkt (posisjon 59° 2,96' N, 011° 3,90' Ø) til odden Kuhaugen på Kirkøy (posisjon 59° 2,99' N, 011° 3,78' Ø). c) I Edholmen/Stafsengkilen avgrenset av en linje fra Edholmens nordligste punkt (posisjon 59° 5,10' N, 011° 4,29' Ø) over Røsholmungen (posisjon 59° 5,15' N, 011° 3,98' Ø) til Røsholmens nordøstlige odde (posisjon 59° 5,19' N, 011° 3,71' Ø), og en linje fra Kongstangens sydligste punkt på Røsholmen (posisjon 59° 4,66' N, 011° 3,72' Ø) over Vaskekluten til Kirkøy (posisjon 59° 4,65' N, 011° 3,46' Ø).

14. mars Nr. 294 2008 134 Norsk Lovtidend

d) I Bølingshavn avgrenset av en linje fra Skipholmens østre odde (posisjon 59° 3,60' N, 010° 59,99' Ø) rett øst til Kirkøy (posisjon 59° 3,60' N, 011° 0,07' Ø) og en linje fra odde vest for Bukta på Kirkøy (posisjon 59° 3,42' N, 010° 59,94' Ø) rett nord forbi Bakkeskjær til Skipholmens sydligste punkt (posisjon 59° 3,54' N, 010° 59,94' Ø). e) I Makøsundet avgrenset av en linje fra Bråteholmens nordvestre odde (posisjon 59° 2,68' N, 011° 6,88' Ø) mot nordvest til nærmeste odde på Nordre Sandøy (posisjon 59° 2,73' N, 011° 6,75' Ø) og en linje fra Bråteholmens vestligste punkt (posisjon 59° 2,49' N, 011° 6,81' Ø) mot vest-sørvest til nærmeste odde på Nordre Sandøy (posisjon 59° 2,44' N, 011° 6,69' Ø). f) I Lisundet avgrenset av en linje fra Sandholmens nordøstlige odde (posisjon 59° 4,63' N, 010° 57,40' Ø) rett øst til odde sørvest på Løperen (posisjon 59° 4,64' N, 010° 57,53' Ø) og en linje fra Store Ingerholmens nordøstlige odde (posisjon 59° 5,14' N, 010° 57,67' Ø) rett øst til Løperen (posisjon 59° 5,14' N, 010° 57,74' Ø). g) I Ødegårdskilen avgrenset av en linje fra østre odde på landtunge øst for riksvei 108 (posisjon 59° 6,89' N, 010° 54,77' Ø) mot sydøst til nærmeste odde på østsiden av kilen (posisjon 59° 6,83' N, 010° 54,95' Ø). h) Ved Akerøya/Festningsholmen avgrenset av en linje fra Akerøyas nordligste punkt på Trelltangen (posisjon 59° 3,20' N, 010° 53,37' Ø) til Festningsholmens nordøstligste odde (posisjon 59° 3,06' N, 010° 53,72' Ø) og en linje fra Festningsholmens sydligste punkt (posisjon 59° 2,94' N, 010° 53,68' Ø) i retning sørvest til Akerøya (posisjon 59° 2,92' N, 010° 53,59' Ø). i) I Skjelsbusundet avgrenset av en linje som følger riksvei 108 fra Vesterøy (posisjon 59° 5,90' N, 010° 55,05' Ø) til Spjærøy (posisjon 59° 5,87' N, 010° 55,13' Ø) og en linje fra molonokken i Kjellvika (posisjon 59° 4,49' N, 010° 53,33' Ø) rett vest til odde på Vesterøy (posisjon 59° 4,49' N, 010° 53,19' Ø). j) I Utgårdskilen/Østre kilen avgrenset av en linje øst-vest ytterst i innløpet mellom Stangholmen (posisjon 59° 4,07' N, 010° 52,49' Ø) og Sauholmen (posisjon 59° 4,07' N, 010° 52,45' Ø), og en linje øst-vest mellom Utgårdskilen lykt (posisjon 59° 4,27' N, 010° 51,94' Ø) og nærmeste odde på Sandholmens østside (posisjon 59° 4,26' N, 010° 51,79' Ø). k) I Fredagshølet/Alholmene avgrenset av en linje fra Seiløs nordvestligste punkt (posisjon 59° 7,38' N, 010° 51,05' Ø) over Jordbærholmens vestlige odde (posisjon 59° 7,30' N, 010° 50,91' Ø) til nordre Alholmens nordligste punkt (posisjon 59° 7,25' N, 010° 50,84' Ø), og en linje fra søndre Alholmens sydøstre odde (posisjon 59° 6,78' N, 010° 50,66' Ø) i retning øst-sydøst til nærmeste odde på Papper (posisjon 59° 6,72' N, 010° 50,90' Ø). § 2. (unntak) Forskriften gjelder ikke for a) forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege om bord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 3. (dispensasjon) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjon skal gjøres tidsbegrenset. Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av kommunestyret eller havnestyret. § 4. (straff) Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften her, og enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter § 28 i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. § 5. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 15. juni 2008. Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: 1. Forskrift 25. juni 1976 nr. 3610 om fartsgrenser for fartøyer i Stafsengkilen og Trekvartsundet i Hvaler kommune, Østfold, og 2. forskrift 20. april 1982 nr. 3239 om innskrenket fart i Skjærhalden havnedistrikt, Hvaler kommune, Østfold. 2. april Nr. 316 2008 135 Norsk Lovtidend

17. mars Nr. 295 2008

Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Porsanger kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 17. mars 2008 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark. Kunngjort 27. mars 2008 kl. 15.20. § 1. Bruk av motorkjøretøy med maksimal egenvekt inntil 500 kg er tillatt på godkjente barmarksløyper i forbindelse med transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking i Porsanger kommune. Traktorer tillates benyttet av registrerte næringsutøvere i forbindelse med egen næringsutøvelse. § 2. Løypa er åpen når den er merket og skiltet i terrenget på en slik måte at det klart går fram hvor løypetraseen starter, går og slutter, og kommunen den enkelte sesong har kunngjort at løypa er åpen. Kommunen eller den kommunen skriftlig bemyndiger, kan inspisere, skilte og merke løypa tidligst fra og med 24. juni hvert år. § 3. Løypene kan åpnes tidligst 1. juli og er åpne inntil de kunngjøres stengt eller marka er snødekt. Kjøring utenfor det faste sporet er ikke tillatt. Dersom vannansamlinger gjør at det faste sporet ikke kan følges, er løypa å anse som stengt. § 4. Bruk av kjettinger tillates ikke i forbindelse med barmarkskjøring. § 5. Stenging av løypene grunnet værforhold eller lignende kan gjøres av kommunen eller Fylkesmannen. Vedtak om stenging av kommunen skal straks sendes Fylkesmannen til orientering. § 6. Bruk av motorkjøretøy i henhold til bestemmelsene over kan skje langs følgende kjørespor: Løype 1: Skoganvarre – Stabbursdalsvann – kommunegrensa mot Alta Løype 2: Indre Brenna – Stuorra Áilegasjávri Løype 3: Brenna – Moksajávri Løype 4: Ytre Kjæs – Kjæsvann Løype 5: Liŋkoaivi – Børselva Løype 6: Gåradakvann – Skáiddejávri, nordøst Løype 7: Ytre Igeldas – Skáiddejávri, nordøst Løype 8: Ytre Igeldas – Čoalbmejávri Løype 9: Časkil – Suoidnejávri § 7. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 26. september 2007 nr. 1298 for barmarksløyper, Porsanger kommune, Finnmark.

28. feb. Nr. 315 2008

Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Moskenes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Moskenes kommunestyre 28. februar 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 3. april 2008 kl. 14.00. Moskenes kommune har vedtatt nytt regulativ for priser på behandling av saker etter plan- og bygningsloven, delingsloven, lov om eierseksjonering og forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker og forurensningsloven. De nye gebyrsatsene gjelder for Moskenes kommune fra 1. april 2008. Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Moskenes kommune, 8390 Reine, telefon: 76051300, e-post: [email protected] eller på kommunens hjemmeside på internett: www.moskenes.kommune.no

2. april Nr. 316 2008

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 459, Kristiansand kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Kristiansand havnestyre 18. september 2007 med hjemmel i delegeringsvedtak fastsatt av Kristiansand bystyre 26. november 2003, forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 annet ledd. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 2. april 2008 med hjemmel i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd. Kunngjort 3. april 2008 kl. 14.00. 2. april Nr. 316 2008 136 Norsk Lovtidend

§ 1. (fartsbegrensning) I tidsrommet 1. mai–31. august er 5 knop høyeste tillatte hastighet innenfor 50 meter fra land, holmer og skjær som er synlige over vannflaten i Kristiansand kommune. Bestemmelsen her gjelder ikke i farvann hvor det er fastsatt andre bestemmelser om fartsbegrensning. 3 knop er høyeste tillatte hastighet hele året i følgende farvann: a) I Auglandsbukta vest for en linje trukket fra posisjon 58° 7,24' N, 007° 58,18' Ø (sydligste punkt på Jaktodden) til posisjon 58° 7,14' N, 007° 57,99' Ø (nordøstligste punkt på Storeneset). b) I Østerhavnen nord for en linje trukket fra Odderøya i posisjon 58° 8,45' N, 008° 0,11' Ø til posisjon 58° 8,63' N, 008° 0,66' Ø (sydligste punkt på Tangen). c) I Vesterhavnen nord for en linje trukket fra posisjon 58° 8,32' N, 007° 59,79' Ø (Odderøya kai 13 nordligste punkt) til posisjon 58° 8,31' N, 007° 59,79' Ø (Lagmannsholmen Syd). d) I Bertesbukta nord for en linje trukket vest fra posisjon 58° 8,66' N, 008° 2,09' Ø over posisjon 58° 8,60' N, 008° 1,85' Ø (sydligste punkt på søndre Kuholmene) til posisjon 58° 8,58' N, 008° 1,64' Ø (vestsiden av Kuholmsbukta). e) I Herøkanalen innenfor en linje i nord trukket fra posisjon 58° 7,11' N, 008° 5,31' Ø til posisjon 58° 7,11' N, 008° 5,38' Ø, og i syd innenfor en linje trukket fra posisjon 58° 6,88' N, 008° 5,18' Ø til posisjon 58° 6,87' N, 008° 5,20' Ø. 5 knop er høyeste tillatte hastighet hele året i følgende farvann: a) Nord for en linje trukket fra posisjon 58° 8,24' N, 007° 58,57' Ø (Nordodden) til posisjon 58° 8,31' N, 007° 59,79' Ø (Lagmannsholmen Syd). b) I sundet mellom Bredalsholmen og Andøya innenfor sjøområdet begrenset i syd av en linje trukket fra posisjon 58° 6,39' N, 007° 59,46' Ø (Andøyas sydøstligste pynt) til posisjon 58° 6,46' N, 007° 59,63' Ø (Bredalsholmen), og i øst av en linje trukket fra posisjon 58° 6,69' N, 007° 59,35' Ø (nordligste pynt på Bredalsholmen) til posisjon 58° 6,74' N, 007° 59,28' Ø (Halvreisoddens sydspiss). c) I Brøvikbukta vest for en linje trukket fra posisjon 58° 6,39' N, 007° 59,46' Ø (Andøyas sydøstligste pynt) til posisjon 58° 6,26' N, 007° 59,37' Ø (Madeiras nordøstligste pynt). d) I Randøsundsleden innenfor sjøområdet begrenset slik: – I øst av en linje fra posisjon 58° 6,42' N, 008° 6,76' Ø (østre Randøs nordligste pynt) og over sundet til posisjon 58° 6,57' N, 008° 6,84' Ø (Mannevigodden) – i vest av en linje trukket fra posisjon 58° 6,97' N, 008° 4,82' Ø (Herø), over sydspissen av Teistholmen og videre til posisjon 58° 7,34' N, 008° 4,18' Ø (Dvergsnestangen) – i sundet mellom Hærøya og Stokken begrenset av en linje trukket fra posisjon 58° 6,71' N, 008° 6,13' Ø (vestre side av Stokken) over varde på Rakmannskjær til posisjon 58° 6,72' N, 008° 5,57' Ø (Herøy) e) Nord for en linje trukket fra posisjon 58° 5,31' N, 008° 6,19' Ø (sydenden av Ytre Kalvøy) til posisjon 58° 5,35' N, 008° 6,66' Ø over sydligste punkt på Buholmen, og øst for en linje trukket gjennom smaleste punkt mellom østre Randøy og nordligste punkt på Ytre Kalvøy. f) I Otra nord for en linje trukket fra posisjon 58° 8,63' N, 008° 0,66' Ø (Tangens sydøstligste punkt) til posisjon 58° 5,35' N, 008° 6,66' Ø (Galgebergtangen). § 2. (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for a) forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege om bord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd skal vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 3. (dispensasjon) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans hvis vedtaket er truffet av kommunestyret eller havnestyret. § 4. (straffeansvar) Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften her, og enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter § 28 i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. § 5. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. mai 2008. 2. april Nr. 316 2008 137 Norsk Lovtidend

Fra samme tidspunkt oppheves: – forskrift 23. august 1995 nr. 805 om fartsbegrensninger i sjøen i Kristiansand havnedistrikt, Kristiansand kommune, Vest-Agder, Sjøkart nr. 9 og 459. – forskrift 28. mars 1980 nr. 88 om sakte fart i havn, Kristiansand kommune, Vest-Agder. – forskrift 7. februar 1983 nr. 1140 om påbud om innskrenket fart i Kristiansand havnedistrikt, (sjøkart nr. 9 og 459), Kristiansand kommune, Vest-Agder.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 5/2006 s. 474 (i forskrift 13. juni 2005 nr. 1821 om åpningstider og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Ullensaker kommune, Akershus) I pkt. 2.1 skal skjenketider være: Øl og vin kl. 0800–0230 For brennevin kl. 1300–0230 I pkt. 2.1.2 skal åpningstiden være Serveringssteder kan holde åpent fra kl. 0600–0300

______Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2008-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2006 5 474 Forskrift nr. 1821 1

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2008 koster Avd I kr 1140 kr 1700 kr 2360 Avd. I og II kr 1430 kr 2470 kr 3480

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 04.2008. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2008201