DOCSLIB.ORG

Humor Som Maktkritikk Den Moderne Livssynshumanismen Har Til En Viss Grad Har Vært En Kjempende Bevegelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Humor Som Maktkritikk Den Moderne Livssynshumanismen Har Til En Viss Grad Har Vært En Kjempende Bevegelse Ingen spøk Pål Ketil Botvar, Ann Kristin Gresaker og Olav Hovdelien (red.) Ingen spøk EN STUDIE AV RELIGION OG HUMOR © 2019 Pål Ketil Botvar, Ann Kristin Gresaker, Olav Hovdelien, Kai Hanno Schwind, Pål Repstad, Sofia Sjö, Shoaib Sultan, Gunnar Haaland, Bjarte Leer-Helgesen, Irene Trysnes, Andreas Häger, Benjamin Eriksen og Didrik Søderlind. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boka er utgitt med støtte fra Medietilsynet, Fritt Ord, OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Agder og KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning. ISBN trykt bok: 978-82-02-64617-2 ISBN PDF: 978-82-02-59043-7 ISBN EPUB: 978-82-02-63251-9 ISBN HTML: 978-82-02-64615-8 ISBN XML: 978-82-02-64616-5 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.69 Dette er en fagfellevurdert antologi, med unntak av kapittel 8 og 14. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Forsidebilde: Prince Hsieh. Bildet er brukt med tillatelse fra Prince Hsieh og er ikke omfattet av CC-BY 4.0. Bildet kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra Prince Hsieh. Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Innhold Forord ............................................................................................................ 7 Kapittel 1 Humor og religion — et umake par? .................................................9 Pål Ketil Botvar, Ann Kristin Gresaker og Olav Hovdelien Kapittel 2 Å le eller ikke le: Holdninger til religionshumor i den norske befolkning .............................................................................31 Pål Ketil Botvar DEL 1 RELIGION I HUMOREN ...................................................................53 Kapittel 3 «My God, that’s funny»: Religionshumor i amerikanske og britiske komedier ........................................................................55 Kai Hanno Schwind Kapittel 4 Prestehumor i norske medier i 50 år ............................................... 75 Pål Repstad Kapittel 5 «Vet du hvorfor Gud skapte Adam før Eva?» .................................97 Ann Kristin Gresaker Kapittel 6 Humor som bro eller hinder: Islam i två norska filmkomedier ......119 Sofia Sjö Kapittel 7 «Hvis jeg virkelig ville forandre verden, burde jeg nok ha gjort noe annet»: Standupkomikere om religionshumor .........141 Ann Kristin Gresaker og Olav Hovdelien DEL 2 HUMOR I RELIGIONEN ..................................................................161 Kapittel 8 Islam, muslimer og humor ............................................................. 163 Shoaib Sultan Kapittel 9 Jødisk humor hver fredag .............................................................. 179 Gunnar Haaland innhold Kapittel 10 La oss sammen le! Om bruk av humor i presters forkynnelse ved gravferd ...............................................................203 Bjarte Leer-Helgesen Kapittel 11 «Ånden som holdt på å le seg i hjel»: En studie av humor i alternativt religiøse magasiner........................................ 221 Irene Trysnes Kapittel 12 Humor hos to norske dominikanerpatre ....................................... 241 Olav Hovdelien Kapittel 13 Äntligen tacofredag: Om komedi i kyrklig extern kommunikation ..............................................................................257 Andreas Häger Kapittel 14 Humanistisk og ateistisk humor: Om humor hos (og om) livssynshumanister og ateister .......................................275 Benjamin Eriksen og Didrik Søderlind Appendiks ..........................................................................................................293 Om bidragsyterne..............................................................................................295 6 Forord Det har skjedd mye på feltet religion og humor i offentligheten de siste årene. Slett ikke alt er til å le av. Karikaturstriden, som lenge preget norsk samfunnsdebatt fra 2005 og framover, blusset opp igjen etter angrepet mot det franske magasinet Charlie Hebdo i 2015. Både før og etter ter- rorhendelsen har forholdet mellom ytringsfrihet og religiøse minoriteter, stått på dagsorden. Dette har vært en vanskelig debatt både for de som styrer landet og for oss andre. Selv om debatten har vært krevende har den bidratt til å fram argumenter og bevisstgjort mange på deres ståsted i denne typen spørsmål. Selv om bakteppet for temaet religion og humoristiske ytringer er alvorlig nok, finnes det også nok av eksempler på tilfeller de siste årene der religion og humor ikke har skapt konflikt eller kontroverser. Mye kunne vært nevnt, men oppsetningen av Mormons bok, oversatt til norsk av komiker Are Kalvø, på Det norske teatret og komiker Terje Sporsems standup-show Religion, er det vanskelig å komme utenom. Forskningen har derimot ikke holdt tritt med utviklingen på området. Denne boka er et forsøk på å bøte noe på det. Bak prosjektet står tre for- skere fra henholdsvis KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livsynsfors- kning, OsloMet – storbyuniversitetet og Universitetet i Agder. Sammen har vi utviklet prosjektet «Humor og religion – konflikt, dialog, endring». Det har mottatt viktig støtte fra flere hold. Først og fremst har vi gjen- nom søknad fått tildelt midler fra Medietilsynet via RAM – Rådet for anvendt medieforskning. Vi har dessuten mottatt økonomisk støtte fra Fritt Ord. Dette innbefatter gjennomføringen av en landsrepresentativ spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til religionshumor i ulike medie-sammenhenger. Våre tre institusjoner har også bidratt med øko- nomisk støtte. Boka er delt i to hoveddeler, kalt «Religion i humoren» og «Humor i religionen». I den første delen belyser fagfolk tematikken basert på ulike mediesjangre. I den andre delen er fokuset på humor innenfor ulike forord livssynsgrupper. Her slipper både fagfolk og «insidere» til. To av kapitlene (kap. 8, kap. 14) er såkalt ikke-vitenskapelige, i den forstand at de ikke er blitt fagfellevurdert, hvilket gjelder for de øvrige. Noe av det vi som redaktører er aller mest fornøyd med er bredden i bidragene. For det første er ulike faglige perspektiver representert, selv om de fleste hører hjemme innenfor en samfunnsvitenskapelig ramme. For det andre dekker boka en rekke religioner og livssyn, noen gjennom personer som selv er involvert i det aktuelle miljøet, andre av forskere som forsøker å se religionshumoren med et visst innenfra-perspektiv. Vi takker alle som har bidratt til å realisere dette prosjektet, alle bidragsyterne spesielt, men også støtteapparatet i Cappelen Damm Aka- demisk. Det har tidvis vært en krevende prosess, men også svært tilfreds- stillende når vi klarte å få belyst de temaene vi ville ha med. Nå håper vi at både studenter, fagfolk og allmennheten vil ha glede av boka, selv om den kanskje ikke byr på så mange morsomheter som temaet kunne tilsi. Selv har vi fått øynene opp for all den gode humoren som skjuler seg i religiøse samt i humanetiske kretser. Kristiansand og Oslo, mai 2019 Pål Ketil Botvar, Ann Kristin Gresaker og Olav Hovdelien 8 kapittel 1 Humor og religion — et umake par? Pål Ketil Botvar Universitetet i Agder Ann Kristin Gresaker KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning Olav Hovdelien OsloMet – storbyuniversitetet Abstract: This chapter provides an overview of the research field and the empi- rical context of humour and religion with a specific focus on Norway. It presents relevant theoretical perspectives which informed the project on which this book is based, including theories regarding the resurgence of religion in the public sphere, the mediatization of religion, and theories of humour. In addition, we introduce the thirteen chapters. The book is divided in two parts, namely religion in humour and humour in religion, and the chapters offer insight into the various ways religion and humour intersect, including the production of humour about religion and reli- gious humour, media representations of humour and religion, as well as responses and attitudes to humour and religion. While the relationship between religion and humour has long been considered contradictory, this book offers examples of how religion and humour are in continuous dialogue, negotiating ways to relate to each other. Keywords: humour about religion, religious humour, religion in the public sphere, humour theories, mediatization Introduksjon «Freedom is to joke about anything anytime». Påstanden er hentet fra den norske kunstneren Lotte Konow Lunds kunstprosjekt Images from the inside fra 2013. Selv om Lunds påstand ikke ble uttrykt i en setting som Sitering av dette kapitlet: Botvar, P. K., Gresaker, A. K., & Hovdelien, O. (2019). Humor og religion – et umake par? I P. K. Botvar, A. K. Gresaker & O. Hovdelien (red.), Ingen spøk: En studie av religion og humor (s. 9–29). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.69.ch1. Lisens: CC BY 4.0 kapittel 1 handlet om humor og religion, er påstanden vel så aktuell i tilfeller der det er religion det slås vitser om.
Load more

Recommended publications
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Church and Health Grafisk/Trykk: BK.No • Foto: Shutterstock • Papir: Galeriepapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/Trykk: • BK.No CHURCH and HEALTH
    XXX ChurCh and health Grafisk/trykk: BK.no • Foto: Shutterstock • Papir: GaleriePapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/trykk: • BK.no CHURCH AND HEALTH Contents 1. Introduction . .5 1.1 Background for the document presented at the General Synod 2015 .............................................................5 1.2 Overview of the content of the document ...........................................................................................................7 1.3 What do we understand by health?.......................................................................................................................8 2. 2. Theological Perspectives on Health and the Health Mission of the Church . 10. 2.1 Health in a biblical perspective............................................................................................................................10 2.2 Healing in a biblical perspective..........................................................................................................................12 2.3 The mission of the disciples . .15 2.4 The healing ministry of the Church....................................................................................................................16 3. Todays Situation as Context for the Health Mission of the Church . 19. 3.1 The welfare state as frame for the health mission of the Church ....................................................................19 3.2 Health- and care services under pressure ..........................................................................................................21
    [Show full text]
  • Og Kirkesynet Hos Eivind Berggrav Og Sigmund Feyling Under Krigsårene 1940-1945
    En sammenligning av stats- og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. Av Frida Sofie Øyen. Veileder Professor Øyvind Norderval Fordypningsoppgave i Teologi ved Det teologiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2019 II En sammenligning av stats- og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. III © Forfatter Våren 2019. Tittel: En sammenligning av stats og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. Forfatter Frida Sofie Øyen. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Allkopi IV Sammendrag Denne oppgavens hensikt er å se på Eivind Berggrav og Sigmund Feylings ulike fremstillinger av stat og kirke som kommer frem i deres skrifter og hendelser under krigsårene 1940-1945. Dette gjøres blant annet ved hjelp av diskursanalyse. Noe av målet for denne oppgaven er å se på hvordan staten og kirken fremstilles ut fra Berggrav og Feylings ulike tilnærminger og ståsteder. I krigsårene står Eivind Berggrav på den norske motstandsiden og var biskop i Oslo da krigen kom til Norge. Sigmund Feyling var prest og medlem av Nasjonal Samling (N.S). Han ble ekspedisjonssjef i kirkedepartementet da N.S kommer til makten i Norge. Denne oppgaven vil altså ta for seg to forskjellige prester/teologer som stod på hver sin side av krigen. Noen av argumentene som denne oppgaven ser nærmere på, er for eksempel når Berggrav og Feyling argumenterer om kirken alltid skal være lydig mot staten eller ikke. Rom.:13 viser seg blant annet å være et viktig bibelsted for både Berggrav og Feyling, når det kommer til det de skriver om kirken og folket alltid skal være lydige mot staten eller ikke.
    [Show full text]
  • Informasjon Om Bispekandidater Ivar Braut
    Informasjon om bispekandidater Ivar Braut Bispenominasjon i Stavanger curriculum vitae NAVN: IVAR BRAUT PERSONLIGE OPPLYSNINGER Fullt navn: Ivar Braut Fødselsdato: 28.februar 1956 Adresse: Nesttuntræet 1, 5221 Nesttun Mobiltelefon: 93495911 E-post: [email protected] Nåværende stilling: Sokneprest i Birkeland menighet, Fana prosti i Bjørgvin Ordinasjonsdato: 21.juni 1981 Ordinasjonssted: Gand kirke, biskop Sigurd Lunde UTDANNING Årstall Studium Studiested 1980 I Cand.theol MF 1981 I Praktikum MF ANDRE KURS OG ANNEN FAGKOMPETANSE MED RELEVANS FOR BISPETJENESTEN Fullført utdanningen «Spesialkompetanse for praktisk prestetjeneste» (SPP) i 2004 med teoretisk del (SPP 3), Pastoral lederutdanning (PLU) og Kristen spiritualitet og retreat (KSR) Kurset «Impulser fra Tyskland» ved TF 2008 Studieopphold systematisk teologi Augustana Hochschule, Tyskland, 1979 Studieprosjekt luthersk teologi, Bjørgvin bispedømme i samarb. m VID 2015-16 ARBEIDSERFARING Årstall Stillingsbetegnelse Arbeidsgiver 1981-82 Prest (vikar) Søndre Skøyen, Oslo, Indremisjonsselskapet og Oslo bispedømme 1982-87 Kapellan Fossum på Stovner, Oslo bispedømme 1988-91 Lærer teologiske fag Bibelskolen i Grimstad, Indremisjonsselskapet 1991-93 Kapellan Ilen menighet, Trondheim, Nidaros bispedømme 1994-2000 Sokneprest Stord og prost i Sunnhordland, Bjørgvin bispedømme 2000- Sokneprest Birkeland menighet, Bergen, Bjørgvin bispedømme RELEVANTE VERV Årstall Verv/rolle Kommentar 1992-93 Medlem PFs liturgiske nemnd 1995-2000 Medlem Moster kyrkjehistoriske senter 2000-2011 Samarbeidsrådet
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Stavanger Bispedømmeråd 210319
    DEN NORSKE KIRKE Stavanger bispedømmeråd MØTEINNKALLING Stavanger bispedømmeråd 2017-2019 Møtedato: 21.03.2019 Saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste 8/19 Møteinnkalling Stavanger bispedømmeråd 2017-2019 21.03.20193 Saker til behandling 9/19 Endelig budsjett 20195 10/19 Søknad om navneendring fra Sviland kapell til Sviland kyrkje25 11/19 Endringer av soknegrenser for øya Ombo34 12/19 Samanslåing Ølen sokn og Bjoa sokn til eitt nytt sokn43 13/19 Justering av soknegrenser for Austre Åmøy60 14/19 900-årsjubileum for Stavanger bispedømme62 15/19 Endring av møtedatoer for Stavanger bispedømmeråd for år 201965 16/19 Drøfting av saker til Kirkemøtet 201966 Orienteringssaker 17/19 Referat fra fellesmøte bispedømmerådsledere, stiftsdirektører og Kirkerådet 18.09.201867 18/19 Årsrapport 2018 fra Stavanger biskop og bispedømmeråd (u.off. til 15.3.2019)72 19/19 Stiftsdirektørens rapport mars 2019202 Tilsettingssaker 20/19 Tilsetting av sokneprest i Sandnes prosti med Høle sokn som tjenestested205 21/19 Tilsetting av sokneprest i Sandnes prosti med Riska sokn som tjenestested206 22/19 Tilsetting av sokneprest i Tungenes prosti med Sørnes sokn som tjenestested207 8/19 Møteinnkalling Stavanger bispedømmeråd 2017-2019 21.03.2019 - 17/01934-64 Møteinnkalling Stavanger bispedømmeråd 2017-2019 21.03.2019 : Møteinnkalling Stavanger bispedømmeråd 2017-2019 21.03.2019 DEN NORSKE KIRKE Stavanger bispedømmeråd MØTEINNKALLING Stavanger bispedømmeråd 2017-2019 Dato: 21.03.2019 kl. 16:00 Sted: Stavanger bispedømmekontor, Lagårdsveien 44, Stavanger Arkivsak:
    [Show full text]
  • Paul Rowntree Clifford, "Christian Brethren and Nuclear War
    Christian Realism and Nuclear War PAUL ROWNTREE CLIFFORD HE DILEMMA facing Christians in relation to warfare is now more acute T than it has ever been. Up to the beginning of the nuclear age the Church had to reckon with the tension between those who saw in the New Testament a clear injunction to uncompromising pacifism, either on the grounds that killing or using force or both were wrong, and those who believed, with St. Augustine, 1 that in a fallen world conflict is inevitable and that it is the duty of the Christian to resist violence and aggression, even to the extent of being willing to take other lives should the need arise. To many, pacifism appeared to be an individualistic avoidance of political responsibility, only defensible as a quasi-monastic withdrawal from the world: a vocation perhaps for a few, but not a viable political policy which Christians could urge upon the state. Whatever the horrors of war, it was possible to argue on moral grounds that in certain circumstances it was right to take up arms, the foundation for this position being the doctrine of "the just war," for centuries an integral part of Catholic moral teaching. I. THE CONCEPT OF THE JusT WAR The invention of modern methods of mass destruction has created an entirely new situation which faces Christians with the challenge to rethink their position on a realistic basis. While individualistic pacifism is still likely to appeal only to a few, the majority of Christians look for a viable political policy which they can both defend and advocate; and this seems to be com­ pletely lacking.
    [Show full text]
  • Nyheter Frodig Og Begeistret Kirkeleder
    Nyheter Frodig og begeistret kirkeleder (03.01.2012) Alle det er naturlig å sammenlikne ham med, har rundet denne bøyen for lengst. Når det gjelder alder, holder Andersen seg beskjedent i bakgrunnen. I de fleste andre seilaser kommer Kirkerådets tidligere leder friskt og frimodig ut i høy hastighet, og dermed også i front. Kirkemøtet valgte Nils-Tore Andersen til leder av Kirkerådet i 2006. I fire år var han Den norske kirkes fremste valgte leder, et verv han skjøttet med brennende engasjement og menneskelig klokskap. De som hevder at Den norske kirke dekker over uenigheter, har ikke vært til stede på møter i Kirkerådet eller på Kirkemøtet. Andersen er en dyktig strateg og en tillitvekkende brobygger som har bidratt til et forbedret klima av gjensidig respekt for ulikhet i kirken. Nils-Tore er glad i folk, og folk som blir kjent med ham, blir glade i ham. Han hviler i nåden og kan selv be om tilgivelse i full offentlighet. Nils-Tore Andersen er en svært kunnskapsrik lekmann, som har en velsignet evne til å snakke så folk forstår. Han uttrykker ofte at han er glad i kirken. Så enkelt og så godt kan det sies. Han sprer optimisme og glede - ofte iblandet stor grad av selvironi. Han ser de positive utviklingstrekkene mer enn de negative, og han er flink til å gi medarbeidere tilbakemeldinger. Det gir trygghet og frimodighet i arbeidet. Som kirkerådsleder investerte Nils-Tore Andersen svært mye tid, engasjement og innsats. Han var svært tilgjengelig, både for kirkens folk og for pressen. Vi mistenker at overgangen ble en smule brå da han ikke lenger var rådsleder.
    [Show full text]
  • The Church Struggle in Germany: “The Hope That We Have”
    The Church Struggle in Germany: “The Hope That We Have” “Faith and Fatherland: Parish Politics in Hitler’s Germany” by Kyle Jantzen (Fortress, 2008) “Bonhoeffer: Pastor, Martyr, Prophet, Spy A Righteous Gentile vs. The Third Reich” by Eric Metaxas (Thomas Nelson, 2010) “The Holy Reich: Nazi Conceptions of Christianity, 1919‐1945” by Richard Steigmann‐ Gall (Cambridge, 2003) Those who personally remember the Second World War are nearly gone. At this writing, at the beginning of 2011, no one with any memories of that period of world history is under the age of seventy-five. War veterans that survive today are more than eighty years old. Memories fade. People carry their own stories into the grave. It is now up to the historians and philosophers to help us explore and struggle with that terrible time in human history. As Lutherans, we need to continue to probe our own theology and culture in light of the German Nazi experience. How do we make sense of a time where in the most Lutheran country in the world, a philosophy arose that was responsible for the global disaster of World War II? We ask ourselves the tough questions. How could all of this have happened? Did Lutheranism shape the Nazi movement? Was the Lutheran community a willing accomplice to the Nazis in Germany, or were Lutherans (as was Dietrich Bonhoeffer) valiant resisters? Is Bonhoeffer popular in the post- war German church because he was typical of Lutheran anti-Nazi heroism, or did he prove the rule, by his life exception, that the Lutheran church in Germany was totally corrupt and compromised? Indeed, is Bonhoffer’s memory being abused by those who would look to the church as somehow an island of resistance in the sea of Gospel betrayal? Was the Lutheran Church in Germany as fascist as the Nazi regime? These questions, and many more, have been the subject of an entire field of historical studies for the past sixty years.
    [Show full text]
  • Kall, Skaperordning Og Makt En Analyse Av Kjønn I Lyngenlæstadianismen
    Kall, skaperordning og makt En analyse av kjønn i lyngenlæstadianismen Torjer A. Olsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for religionsvitenskap November 2008 ISBN: 978-82-91636-91-7 SV fakultetet 2008 Forord Universitetet i Tromsø har finansiert dette forskningsprosjektet gjennom et doktorgradsstipend. Jeg takker for dette, samt for utenlandsstipendet som gjorde det mulig å reise med hele familien og være utenlands to semester. I intervjuer, samtaler og gjennom deltakelse på stevner og forsamlinger har jeg møtt mange folk i de lyngenlæstadianske menighetene. Jeg takker særlig informantene mine, som her opptrer anonymt, for å ha gitt meg av tida si og for fortellinger og svar. Takk også til de mange som har slått av en prat, hilst på, vært nysgjerrige og kommet med kritikk. Det er å håpe at denne avhandlingen også kan gi noe til dem, og ikke bare kan virke i reint akademiske sammenhenger. Videre vil jeg gi en ekstra takk til Ragnar Samuelsen og Sigrun Martinsen, som har stått på for å finne svar på mine henvendelser om forsamlingshus, årstall og forskjellige personer fra historien. Hovedveileder, førsteamanuensis Siv-Ellen Kraft ved Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, har lest store og små tekster av særdeles varierende kvalitet, og har imponert med en fantastisk effektivitet. Innimellom har småbarnspraten danka ut avhandlingspraten. Jeg er uansett svært takknemlig for et inkluderende og svært lærerikt samarbeid, Siv-Ellen! Biveileder har vært professor Lisbeth Mikaelsson ved Seksjon for religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Med en teft for fokus, presisjon og analytiske krav, samt en viss mengde brutalitet, har hun fått avhandlingen ut fra blindveier og inn på mer fruktbare stier.
    [Show full text]
  • Mortepumpen-1-207-Low.Pdf
    INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 1/2017 41. ÅRGANG Mortepumpen 40 år PÅ REDAKTØRKRAKKEN: Informasjonsblad for eldre i Stavanger «I sin beste alder» Utgitt av: 40 år er i grunnen ingen imponerende alder å snakke Stavanger kommune Oppvekst og levekår om. Midt i livet vil vi vel si. For et kommunalt informa- sjonsblad, driftet på frivillig basis, er 40 år kanskje Redaktør: Stein Hugo Kjelby mer bemerkelsesverdig. [email protected] Mortepumpen, informasjonsblad for eldre i Stavan- Redaksjonskomité: ger, så dagens lys i mars 1977 etter et års planlegging. Geir Johansen Som undertittelen sier, skulle bladet formidle nyt- [email protected] tig informasjon fra kommunen til byens pensjonister Bente Hildeng Næss [email protected] over 67 år. Bakgrunnen var en erkjennelse av at mye av informa sjonen fra kommunen til pensjonistene var Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] dårlig organisert og samkjørt og nådde ikke frem til mottakerne. Ved at Mortepumpen ble utgitt fire gan- Stein Hugo Kjelby [email protected] ger i året, ville kommunen alltid kunne formidle oppda- Redaksjonens adresse: tert og ny informasjon. Allerede etter det første året «Mortepumpen» var tilbakemeldingene så positive at det gav optimis- Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget me til fortsatt drift. Postboks 8001 Mortepumpens hovedformål har i alle år vært å gi 4068 Stavanger informasjon og presentere kommunens konkrete til- Alice Johanne Chauncy-Lie alice.johanne.chauncy-lie@ bud. Etter hvert er Mortepumpen blitt supplert med stavanger.kommune.no reportasjer som i tekst og bilder viser de enkelte Tlf. 51 50 75 99 virksomheter og deres oppgaver. Etter invitasjon fra Bladet kommer ut 4 ganger pr.
    [Show full text]
  • Durham E-Theses
    Durham E-Theses The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924 Littlewood, Alan How to cite: Littlewood, Alan (1983) The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/7585/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk THE EARLY HISTORY OF THE ROMAN CATHOLIC SCHOOLS IN NORWAY 1860-1924 by Alan Littlewood, Thesis for the Degree of Master of Education March 1983. The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. •5. JAN ^9B4 I. Alan Littlewood. - ^; ., The Early History of the Roman Catholic Schools in Norway 1860-1924 Thesis for the Degree of Master of Education March 1983.
    [Show full text]
  • Diakonia in a Contemporary Socio-Democratic Welfare Society
    DIAKONIA IN A CONTEMPORARY SOCIO-DEMOCRATIC WELFARE SOCIETY. A qualitative research on the role of the church to care for the weak, marginalized and suffering in the city of Stavanger, Norway. Marie Stene Gray VID vitenskapelige høgskole VID Stavanger Masteroppgave Master in globale studier Antall ord: 27 743 16 Mai 2017 1 2 ACKNOWLEDGEMENT “Finally, brothers and sister, whatever is true, whatever is noble, whatever is right whatever is pure, whatever is lovely whatever is admirable – if anything is excellent or praiseworthy – think about such things. Whatever you have learned or received or heard from me, or seen in me – put it into practice. And the God of peace will be with you.” – Philippians 4,8-9 It has truly been an honor and a privilege to study, and further my knowledge of the Christian faith and life. This thesis becomes a reality with the kind support and help of many individuals. I would like to extend my sincere thanks to all who have motivated and encouraged me. I would like to express my sincere appreciation to my supervisor Kari Storstein Haug, for both your good structure and your guidance. I have greatly appreciated your dedication, your good advice and your feedback throughout this whole process. In addition, I would like to thank other students and staff at VID Stavanger for some engaging, challenging and educational years. I look back on these years with great gratitude for all I have learned and experienced. I would also like to extend gratitude to my family who has encouraged me and listened to me for countless hours while talking about my project, thank you! Finally, to my forever interested, encouraging and always enthusiastic husband, Jason, who has been an invaluable support at all stages of this process.
    [Show full text]