Mortepumpen-1-207-Low.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 1/2017 41. ÅRGANG Mortepumpen 40 år PÅ REDAKTØRKRAKKEN: Informasjonsblad for eldre i Stavanger «I sin beste alder» Utgitt av: 40 år er i grunnen ingen imponerende alder å snakke Stavanger kommune Oppvekst og levekår om. Midt i livet vil vi vel si. For et kommunalt informa- sjonsblad, driftet på frivillig basis, er 40 år kanskje Redaktør: Stein Hugo Kjelby mer bemerkelsesverdig. [email protected] Mortepumpen, informasjonsblad for eldre i Stavan- Redaksjonskomité: ger, så dagens lys i mars 1977 etter et års planlegging. Geir Johansen Som undertittelen sier, skulle bladet formidle nyt- [email protected] tig informasjon fra kommunen til byens pensjonister Bente Hildeng Næss [email protected] over 67 år. Bakgrunnen var en erkjennelse av at mye av informa sjonen fra kommunen til pensjonistene var Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] dårlig organisert og samkjørt og nådde ikke frem til mottakerne. Ved at Mortepumpen ble utgitt fire gan- Stein Hugo Kjelby [email protected] ger i året, ville kommunen alltid kunne formidle oppda- Redaksjonens adresse: tert og ny informasjon. Allerede etter det første året «Mortepumpen» var tilbakemeldingene så positive at det gav optimis- Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget me til fortsatt drift. Postboks 8001 Mortepumpens hovedformål har i alle år vært å gi 4068 Stavanger informasjon og presentere kommunens konkrete til- Alice Johanne Chauncy-Lie alice.johanne.chauncy-lie@ bud. Etter hvert er Mortepumpen blitt supplert med stavanger.kommune.no reportasjer som i tekst og bilder viser de enkelte Tlf. 51 50 75 99 virksomheter og deres oppgaver. Etter invitasjon fra Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune redaksjonen har også leserne i stor grad bidratt med egne historier og opplevelser fra et langt liv. Neste nummer kommer ut 1. juni 2017 Ser en tilbake og blar i de 160 eksemplarene med til Stoff må være i redaksjonen 26. april 2017 sammen over 6000 sider, må Mortepumpen også bli Forside: Linda Grimstad Hundsnes betraktet som et historisk dokument. Her finnes mye Opplag: 12.200 eksemplarer stoff som kun vil kunne leses i Mortepumpen. Layout: Grafica Hundsnes Men Mortepumpen hadde nok ikke vært det tids- Trykk: Kai Hansen Trykkeri skrift det er i dag uten alle de frivillige redaksjons- Internett: medarbeiderne. Med sine ulike faglige bakgrunner, www.stavanger.kommune.no/mortepumpen lokalkunnskap og sin entusiasme for Mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.- har de fostret «barnet» frem til dagens velfungerende Hel side inni bladet kr. 2.500.- 40-åring. Halv side inni bladet kr. 2.000.- Mortepumpen trenger imidlertid fortsatt innspill Mindre kr. 1.000.- Gjelder for kommersielle annonsører. for videre utvikling. Her er dere lesere viktige slik at formidling av synspunkter, nyttig informasjon og fol- kelig stoff fortsatt kan forenes til hyggelig, nyttig og interessant lesning. Hilsen fra ordføreren Tekst: Christine Sagen Helgø, ordfører I 40 år har Mortepumpen vært en viktig informasjonskilde for byens innbyggere over 67 år. Mortepumpen har på den ene siden temasaker om kommunens tjenestetilbud for eldre, i tillegg til generell praktisk informasjon. På den andre siden rommer bladet et bredt kultur- og lokalhistorisk stoff. Sist, men ikke minst, er Mortepumpen en uunnværlig aktivitetskalender for aktive eldre og seniorer med sans for turer, kurs og kulturarrangementer. Mye har skjedd i de årene Mortepumpen har eksistert. Kommunen har fått en eldreplan og en stor utbygging av sykehjem. De siste årene har vi fått på plass hverdagsrehabilitering for hjemmeboende eldre i Stavanger. Vi er også en smartby som har vært tidlig ute med å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger, blant annet di- gitale trygghetsalarmer. Jeg er glad for at Stavanger har blitt en mer inter nasjonal i løpet av de fire siste tiårene. Vi har innbyggere med 181 nasjonaliteter, og over 20 % av befolkningen vår har en annen bak- grunn enn norsk. Det er jeg stolt av og det til- fører byen vår mye. Samfunnet vårt blir stadig mer papirløst. Dagens eldre leser avisen på nettbrettet, poster feriebil- der på Facebook, vippser penger til barnebarna og henger generelt sett godt med i den teknolo- giske utviklingen. Likevel tror jeg Mortepumpen Christine Sagen Helgø. vil fortsette å ha den viktige rollen som bladet Gratulerer med jubileet og lykke med det har i dag i mange år fremover. videre arbeidet! 3 PROFILEN Møt røntgenlegen og historien om mammografi Tekst: Anne-Grethe Godal. Foto: Privat Prioriteringer i norsk helsevesen slår fast at nødvendige helse- og omsorgstjenester skal gis uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, inntekt og geografi. Med andre ord skal menneskeret- tighetskonvensjonene følges også i denne sam- menhengen. Slik har det ikke alltid vært. For 30 – 40 år siden hørte vi om et helsevesen som hadde en tendens til å ikke prioritere kvinner og deres helse. Heldigvis fantes det leger som ville gjøre noe med denne skjevheten og følge opp kvinneorganisasjonenes påtrykk. Liv Eriksen. En av dem som ville være med å yte rettferdig- het overfor kvinner, var røntgenlegen Liv Eriksen. tiden. Liv var nest yngst av 5 søsken. Alle barna På 80-tallet fattet hun interesse for sammen måtte hjelpe til så godt de kunne på farsgården med andre å jobbe fram en god helsetjeneste for etter hvert som de vokste til. Sommerferiene ble kvinner med mulig brystkreft. Men før den tid viet gårdsarbeid, og Liv har luking i kålrabiåkeren hadde det skjedd mye i Liv Eriksens liv. friskt i minne. En svær jobb var det for ei lita jen- te, belønningen var å få dra på sommerleir. Tenår- Barne- og ungdomsår ene tenker Liv tilbake på med glede. Det var ikke Det hele startet i 1942 på Straumsnes i Fjaler bare arbeid på gården og i skolen. Barna i bygda kommune i Sunnfjord. Grenda hadde den gan- var gode venner, og de fikk utfolde seg uten for gen ca. 170 innbyggere (nå ca 120). Det var ei mye voksenkontroll. Det kunne bli sene kvelder, bygd uten veiforbindelse, og barna gikk på todelt ikke minst da de tok seg til rette i skolehuskjel- skole annenhver dag. Da Liv gikk på 1. klassetrin- leren på lørdagskveldene. De kunne til og med net (for 7, 8 og 9-åringer), var de bare 2 elever hente ved i vedskjulet uten å spørre. Slik ble ikke på hennes klassetrinn. Skolens eneste lærer la kommunale bygg stående tomme i helgene! vekt på undervisning i norsk og regning. Da en Da Liv var 14 år, kjente hun utferdstrangen. kvinnelig lærer overtok, dreide det seg mye om Moren ville gjerne at hun skulle være hjemme og geografi og biologi. I faget regning fikk hun og hjelpe til, men hun forsto også datterens ønske klassekameraten beskjed om de måtte «legge om utdanning. Først ble det framhaldsskole, og hodene i bløt». Det kunne de løse med å se bak i det ble mange husketurer vinters tid med den lille fasiten og så regne seg bakover til oppgavens ut- motorbåten som tok dem over til den andre siden gangspunkt. Rådløsheten forsvant tidlig, her var av fjorden. Her fikk hun også sin første undervis- det bare å jobbe. Slik var det også utenfor skole- ning i engelsk. Selv om det var realskole i Fjaler, 4 Overlege Liv Eriksen på SIR 1996. Foto: Stavanger Aftenblad. var hun nysgjerrig på statsrealskolen i Øystese i lærere, sykepleiere, sekretærer eller lignende. Hardanger, ett døgns reise fra hjemmet. Der var For familien var det å ta en akademisk utdan- det opptaksprøve som varte en hel uke. Liv var ning noe nytt. Foreldrene støttet henne da hun sikker på at dette skulle hun lykkes med, så hun begynte på gymnaset og videre dro til universi- skaffet til veie det hun trengte for hybellivet før tetet i Oslo, det medisinske fakultetet. Moren hun visste resultatet av opptaksprøven. Som bemerket likevel at Liv vel ikke hadde tenkt å 16-åring stortrivdes hun i Øystese. Hun reiste kun praktisere som lege, til det var det for mye an- hjem til jul og i sommerferien. I påsken hadde gjer- svar for en kvinne, mente hun. ne det kristne skolelaget samlinger, et lag som var preget av samhørighet og varmt vennskap. Voksenlivet Rektor og lærerne bidro også til at trivselen var Livet som student i Oslo var på ingen måte stor, ikke minst takket være arrangement i form skremmende. Også der var hun med i det kriste- av kulturkvelder. Skolens ansatte engasjerte seg lige studentlaget, sang i kor og fikk smaken på langt utover det de var lønnet for. Skoletiden ble konserter og interessante teateropplevelser. så mye mer enn bare det å prestere. Og det obligatoriske fysikkurset som alle medi- I Øystese var det også gymnas, men kun en sinerstudentene måtte ta, førte ikke bare med reallinjeklasse. Liv hadde begynt å tenke på å seg kunnskap. Den vitenskapelige assistenten studere medisin, men hun våget ikke å si det til på realfagsfakultetet, læreren deres i fysikk noen Det hun ville, var å hjelpe mennesker på en Erik Leif Eriksen, var mer enn interessant. De eller annen måte, selv om jenter helst burde bli giftet seg i studietiden hennes og fikk til og med 5 Medisinstudenten og fysikklæreren 50 år etter. sin førstefødte innen hun var ferdig som lege. riere som høgskolelektor og senere rektor. Hun Siden de begge var knyttet til universitetet, som røntgenlege, først 4 år som assistentlege, fikk barnet være med i en barnepassordning så 4 år som reservelege slik ordningen med der Erik stakk innom og skiftet på og ga mat. Liv maksimalt 4 år var den gangen. Hva skulle hun hentet på slutten av dagen. Og snille svigerfor- nå foreta seg? eldre stilte opp med husvære i starten. Hun fikk kjennskap til pengeinnsamlingen til Etter hvert fikk hun turnuskandidatjobber i mammograf som Norges Husmorforbund (fra Aurskog og Bærum, mens Erik fortsatt jobbet i 1997: Norges Kvinne- og familieforbund) via Hus- Oslo.