Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokalhistorie med tilknytning Heftet Ringerike 2009 til Ringerike.
Pris kr. 50,-
Cover_HR_2009.indd 2 16-10-09 13:33:12 Heftet Ringerike 2009
Redaksjonelle adresser:
Else Marie Abelgård E-post: [email protected] Tlf: 95 13 45 19 / 32 14 52 03
Bjørn Geirr Harsson Redaktør E-post: [email protected] Tlf/: 91 56 30 03 / 32 15 99 22
Sigurd Huseby Forretningsfører E-post: [email protected] Tlf/Faks: 97 70 80 20 / 32 13 52 46
Kristoffer J. Kristiansen Redaksjonssekretær E-post: [email protected] Tlf/Faks: 91 58 20 52 / 32 11 81 01
Torbjørn Paule E-post: [email protected] Tlf: 92 85 61 50 Frank Tverran I 1833 ble Ringerikes Sparebank stiftet E-post: [email protected] Tlf: 97 59 55 20 / 32 13 18 01 på Østre Hønen. Siden har vi levd med Redaksjonens postadresse: ringeriksdistriktet i tykt og tynt. Heftet Ringerike v/B. G. Harsson Nedre Grøndokkvei 17 3531 Krokkleiva.
Heftets hjemmeside: - En bank med lange tradisjoner www.heftet-ringerike.com og tette bånd til lokalmiljøet.
Forsidebilde: Hønefoss ca 1895 Library of Congress, USA – Lokal og personlig –
Cover_HR_2009.indd 3 16-10-09 13:33:21 Heftet Ringerike 2009
hefte nr. 81
Utgitt av Ringerike Historielag Ringerike Ungdomslag Stiftelsen Ringerikes Museum
Redaktør: Bjørn Geirr Harsson
ISBN 978-82-996833-9-5
Grafisk utforming og produksjon: Idéverkstedet AS Opplag: 4 600 eksemplarer
Det faglige innholdet i innsendte artikler og bilder er forfatterens ansvar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler i samarbeid med forfatterne og til å forkaste innlegg. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publiseringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form. Årets hefte Årets hefte er nr. 81 i rekken. Det har vært et mål for redaksjonen å få en god variasjon både når det gjelder innhold og geografisk dekning. Innhold Torbjørn Paule Vernet natur på Ringerike...... 3
Et sentralt bidrag i årets hefte berører Ringerikes Bjørn Knoph Storskjæringa naturhistorie, om hvor og hvorfor natur her er – Bergensbanens smertensbarn ...... 11 fredet. Vi har fått et par artikler om gamle hus- mannsplasser som nu hører historien til. Siden Viggo Ree Møter med Anders Kilen...... 14 det er 100 år siden Bergens-banen ble åpnet, er det naturlig å ta med noe om problemene ved Jørgen von Ubisch Kampene i Haugsbygd...... 17 byggingen av den. Særlig her ved Hønefoss Asle Gire Dahl Gjemt – men ikke glemt...... 22 viste det seg at leirmasser forårsaket store forsinkelser i byggearbeidet. Hønefoss tekniske Ragnhild Eidsgård Minner fra skolegangen aftenskole startet høsten 1909, altså samme året under krigen...... 25 som Bergens-banen kom i drift. I dag bærer skolen navnet Hønefoss videregående skole. Astrid Røste Nyhus Grenda som forsvant...... 28 Det vil si at skolebasert yrkesopplæring i Hønefoss har pågått i 100 år. Hvem visste at vi Library of Congress, USA Hønefoss ca 1895...... 32 her i distriktet har fostret en person som ble en Bjørn Geirr Harsson Pilegrimsleder, Olav den Hellige fryktet sjørøver i Nordsjøen, Kattegat, Skagerrak og Bønsnes kirke...... 34 og Østersjøen? Alv Erlingsson het han, kom fra gården Tandberg og levet på 1200-tallet. I årets Joachim Sande Overtro og bonderomantikk i hefte får du noe av bakgrunnen for hans virk- thranitterbevegelsen på Ringerike...... 40 somhet. På midten av 1800-tallet var Ringerike i fokus for flere dramatiske hendelser knyttet Tore Skeie Sjørøveren fra Norderhov...... 43 til den lokale thranitterbevegelsen. De får du vite mer om her. Ringerikes Museum på gamle Preben L. Johannessen Prestegården Norderhov prestegård skal ”spisses” mer som et – et kulturelt sentrum i bygda...... 48 prestegårdsmuseum, og vi har med en artikkel Sten Høyendahl En skrivekyndig bondekvinne om dette emnet. Fortsatt kommer det stoff som på Tyristrand...... 52 inneholder ny informasjon fra verdenskrigen 1940 - 1945. Årets hefte har fire artikler med Margit Harsson Fjulsrud, Haverstingen og Bøtet lokal tilknytning til denne krigen. Ellers har vi – tre gåtefulle navn...... 55 fått med kommentarer til tre gåtefulle navn på Ringerike, og en analyse av gamle, sentrale pile- Ragnvald Lien Prost Christophersens skolelegat...... 60 grimsleder, som neppe har gått over Ringerike. Anders Mehlum Opi Bygderne...... 66 Heftet har beholdt utseendet fra de siste årene, Per Ole Rønning Taubanen i Krokkleiva...... 70 men antall sider har øket fra 72 til 76. Redak- sjonen er uendret fra forrige utgave. Vi benytter Bodil Johansen Fra Hønefoss tekniske aftenskole anledningen til å takke alle bidragsyterne som til Hønefoss videregående skole gjør det mulig å utgi Heftet Ringerike med nye – yrkesopplæring i 100 år...... 72 bidrag til lokalhistorien. Vi retter også en spesiell takk til de skoler og elever og andre frivillige som Martin Kloster-Jensen Hønenfossen...... 76 deltar i salget av Heftet Ringerike, og som bidrar til at vi fortsatt kan holde en lav utsalgspris. Rettelse/tilføyelse til artikler i Heftet Ringerike 2008: Med denne utgaven av Heftet Ringerike har I Randi Nørgaards artikkel om unntakstilstanden i Hønefoss var året jeg vært med i redaksjonen gjennom seks år, for unntakstilstanden oppgitt feil. Riktig år for unntakstilstanden hvorav de fem siste som redaktør. Fra og med i Hønefoss er 1944. Det var altså i 1944 Kåre Filseth og disponent neste utgave av heftet overlater jeg redaktør- Håvard Helseth ble skutt av landets okkupanter. ansvaret til en annen, idet jeg har valgt å Torbjørn Paule har bedt om å få følgende tilføyelse: avslutte min tid i heftets redaksjon. Arbeids- “I min artikkel i 2008 om Hønefoss Bryggeri står det nevnt at Carl oppgavene som redaktør har vært meget Sætres sønn Haakon i 1949, etter farens død, overtok som eier av spennende og inspirerende, men til tider temmelig bryggeriet. Her er det på sin plass å ta med en presisering og et tidkrevende. Jeg takker Bladstyret og redaksjons- supplement: Haakon Sætre var disponent fram til bryggeriet ble lagt ned i 1963. Han eide halvparten av bryggeriet. Hans eldre bror medlemmene for et godt og konstruktivt sam- Øystein Sætre eide den andre halvparten. Øystein hadde utdannelse arbeid gjennom alle disse årene. som brygger i Tyskland og var driftsbestyrer i Hønefoss Bryggeri i Redaktøren perioden 1949 - 1963.” HEFTET RINGERIKE 2009 3 Foto: Torbjørn Paule
Oppkuven (704 moh) er Nordmarkas tredje høyeste topp. Oppkuvvannet i forgrunnen. Vernet natur påRingerike Naturfredning har som utgangspunkt å bevare for framtiden områder, forekomster og plante- og dyrearter mot påvirkning som kan endre den naturgitte karakter eller føre til utryddelse av arter. Det prinsipielle målet er å verne representative og karakteristiske områder av alle natur- og landskapstyper, og sikre alle naturlig forekommende, viltlevende dyre- og plantearter fortsatt eksistens. Av plasshensyn dekker artikkelen bare områder og forekomster fredet etter naturvernloven og vassdrag vernet på grunnlag av verneplaner for vassdrag.
Torbjørn Paule
ov om naturvern av 19. juni og allsidig ressursdisponering, som fold (naturmangfoldloven). Denne 1970 (naturvernloven) er en tar hensyn til at naturen i fremtiden loven ble vedtatt av Stortinget 16. juni Loverordnet lov, som omfatter all bevares som grunnlag for menneskenes 2009 og trådte i kraft 1. juli. Natur- bruk av natur og miljø. Loven baseres virksomhet, helse og trivsel”. mangfoldloven skal sikre at forvaltnin- på det utvidede naturvernbegrep. gen av norsk natur gjøres på et viten- Lovens formålsparagraf (§ 1) lyder Loven gir regler om vern av spesielle skapelig grunnlag og foregå på naturens slik: ”Naturen er en nasjonalverdi som naturområder og naturforekomster, premisser i et langsiktig perspektiv. må vernes. Naturvern er å disponere definert som de fire kategoriene natur- naturressursene ut fra hensynet til den reservater, nasjonalparker, landskaps- Loven innebærer at man ikke lenger nære samhørighet mellom mennesker vernområder og naturminner. kan utrydde arter og at det er ulovlig å og naturen, og til at naturens kvalitet ødelegge verdifull natur, også utenfor skal bevares for fremtiden. Enhver Naturmangfoldloven vernede områder. Internasjonalt er det skal vise hensyn og varsomhet i om- En annen lov som vil bli svært viktig enighet om at tapet av biologisk mang- gang med naturen. Inngrep i naturen og få stor innflytelse på vern av natur fold, ved siden av klimaendringene, bør bare foretas ut fra en langsiktig på Ringerike er Lov om naturmang- er vår tids største miljøutfordring. 4 HEFTET RINGERIKE 2009
4 29 31 24
8
22 7 6
11
1
27 33 23 25 2 14 32
12
20 26 9 Verneområder i Hole 21 kommune og sør i Ringerike kommune 1 - Averøya 16 2 - Braksøya 4 - Gullerudtjern 6 - Hurumåsen / Burudåsen 7 - Juveren 8 - Karlsrudtangen 9 - Krokkleiva 11 - Lamyra 12 - Lemonstangen 14 - Mørkonga 16 - Purkøya 20 - Store Svartøya 21 - Storøya 22 - Synneren 23 - Ullerntangen 24 - Ultvedttjern 25 - Viksåsen 26 - Vinterguten 28 27 - Biliåsen 28 - Djupdalen 29 - Ultvedt 30 - Vassfaret / Vidalen Kartgrunnlag: N50 Kartdata, Statens kartverk 2009 2 km HEFTET RINGERIKE 2009 5
Verneområder i Ringerike kommune
1 - Averøya 3 - Grønknuten 4 - Gullerudtjern 5 - Haverstigen 17 6 - Hurumåsen / Burudåsen 7 - Juveren 8 - Karlsrudtangen 10 - Kulpåsen 30 11 - Lamyra 13 - Merratjern / Søndagsbrenna 14 - Mørkonga 18 15 - Oppkuven / Smeddalen 17 - Ramberget 18 - Sandvann 19 - Spålen / Katnosa 22 - Synneren 24 - Ultvedttjern 29 - Ultvedt 30 - Vassfaret / Vidalen
Kartgrunnlag: N250 Kartdata, 5 Statens kartverk 2009
10 km
3
4 29 19 24 22 7 8 11 6 1 10
14 15 13 6 HEFTET RINGERIKE 2009
Stortinget har vedtatt at vi skal stoppe ble hevet ca. 20 cm i 1983. Opp- starrsump. Del av større våtmarks- tapet av arter i norsk natur innen 2010. dyrking innenfor Andryggen 1983 – system i nordenden av Tyrifjorden. En Det klarer vi ikke. Men målrettet bruk 85. Universitetet i Oslo leier gnr/bnr av de rikeste fuglelokaliteter i fylket. av den nye loven kan bidra sterkt til å 1/38. Ramsarområde fra og med 1996. Trekkrasteplass og hekkelokalitet bl.a. stoppe tapet av artsrikdommen i Norge 2. Braksøya (Hole). Områdebeskrivelse: for knoppsvane, sothøne og sivhøne. på lengre sikt. Fossilforekomst i Oslofeltet. Øy i 40 våtmarksarter påvist, over 1000 Steinsfjorden som består av lag fra individer av andefugl. Dårlig vann- Naturreservater silur, etasje 8b,8c, 8d og 9a. Referanse- kvalitet. Vasspest. Ramsarområde Naturreservater er større eller mindre, profil. Av størst interesse er utviklingen siden 1996. urørte eller tilnærmet urørte naturom- av flekkrevstrukturer. Verneverdig 8. Karlsrudtangen (Ringerike). råder vernet etter naturvernloven på kalkfuruskog. Foretatt betydelig fossil- Områdebeskrivelse: Sognas utløp i grunn av spesiell vitenskapelig eller samling. Tyrifjorden og ferskvannsdelta. Del av pedagogisk verdi. Et naturreservat 3. Grønknuten (Ringerike). Område- større våtmarkssystem i nordenden av kan utgjøre en sjelden eller særpreget beskrivelse: Området er variert og kon- Tyrifjorden. Riksumpskog, gråorhegge- naturtype eller være et representativt trastrikt, og består foruten Grønknuten skog, fukteng, starrsump, frodig vann- eksempel på en naturtype karakteristisk (681 moh) av de høyeste toppene i plantesone. På selve Karlsrudtangen for vedkommende distrikt. Grensene Holleia, Rudskollen (712 moh) og vokser mye furuskog. Har særlig for naturreservater er skiltet. Spelhaugkollen (704 moh). Store deler betydning som trekkrasteplass for av toppområdene er til dels rike og våtmarksfugl. 61 våtmarksarter påvist. I et naturreservat kan det legges nesten helt grandominerte. I de rikere Største dagsnoteringer av andefugl 500 restriksjoner på ferdselen. Eksempel: partiene finnes småbregnegranskog, – 1000 individer. Ramsarområde siden Når det spesielt tas sikte på å verne med innslag av storbregnegranskog i 1996. fuglelivet, vil det som regel være nord- og østhellinger. I sydskråninger 9. Krokkleiva (Hole). Områdebe- ferdselsforbud i den tiden fuglene har og soleksponerte steder forekommer skrivelse: Geologiske forekomster fra egg og unger. en del lågurtgranskog. For øvrig fore- silur og perm. Interessant flora med kommer også blåbærgranskog. I mange sjeldne og plantegeografisk I kommunene Hole og Ringerike er Stakemyrdalen finnes kompakt og til interessante innslag, spesielt når det det per august 2009 henholdsvis 14 dels grov granskog med høgstaude- gjelder klippevegetasjon og alpine arter. og 17 naturreservater. Fem reservater granskog som dominerende type. De 10. Kulpåsen (Ringerike). Område- er felles, slik at det til sammen er 26 vesentlige deler inneholder en del myr- beskrivelse: Naturverdi: Huldrestry. områder i denne vernekategorien. områder. Den største delen av området Kulpåsen er en liten åsrygg mellom ligger i Ringerike kommune, og resten Løvliseter og Gyrihaugen i Nordmarka. Reservatene er generelt kategorisert i Modum kommune. Blåbærgranskog finnes i områder i samsvar med et system anbefalt av 4. Gullerudtjern (Ringerike). Om- med lite løsmasser. Gransumpskog den internasjonale naturvernunionen rådebeskrivelse: Knotblom vokser i forekommer på svakt hellende og flatt (IUCN). I Hole og Ringerike er fem sørvestenden av Gullerudtjern. Kalksjø terreng i vestskråningen. våtmarker definert som såkalte med kalkfuruskog rundt. 11. Lamyra (Hole og Ringerike). RAMSAR-områder i henhold til 5. Haverstingen (Ringerike). Område- Områdebeskrivelse: Lamyra er del RAMSAR-konvensjonen av 1971, som beskrivelse: Området er en frodig bar- av en nesten gjengrodd meander Norge ratifiserte i 1974. RAMSAR- skogli som ikke er påvirket av moderne (elvesving). Ekstremrik myr. Motjern konvensjonen forplikter medlems- skogbruk. Det finnes en interessant og myrene har også limnologisk og landene til å ”oppnevne” minst ett lavflora på gamle løvtrær. ferskvannsøkologisk interesse. Svart- våtmarksområde på en liste over inter- 6. Hurumåsen/Burudåsen (Hole sumpskog. Motjern og områdene rundt nasjonalt viktige våtmarksområder. og Ringerike). Områdebeskrivelse: har kulturhistorisk interesse som Jørgen Kalkfuruskog. Åsen danner en markert Moes barndomstrakter. Deler av myra Naturreservatene i regionen er: nord-sørgående kalkrygg øst for Stein- er i ferd med å gro igjen. Tuedannelse 1. Averøya (Hole og Ringerike). sletta. Formålet er å bevare et tverrsnitt med fattig vegetasjon. Beiting igangsatt Områdebeskrivelse: Omfatter Storelvas av de typiske kalkfuruskogutformingene i 1999. Ramsarområde fra og med 1996. utløp og ferskvannsdelta (sandøyer/- som finnes på Ringerike. Tørre urterike 12. Lemonstangen (Hole). Område- banker og gruntområder), samt den skogtyper, moserike lågurttyper samt beskrivelse: Fossilforekomst i Oslo- lave halvøya Averøya. Gamle elveløp ekstremtørr lavdominert kalkfuruskog feltet, som består av selve Lemons- på Averøya. Gråorheggeskog, starr- er representert. Området har en interes- tangen samt tre strandprofiler nord sump, vannplantesamfunn. Del av sant flora. Vernevedtaket ble revidert og øst for tangen. Viser lag fra silur. større våtmarkssystem i nordenden av 31.03.2000 fordi det tidligere var gitt Ringerikes beste profil gjennom under- Tyrifjorden. Har særlig stor betydning konsesjon til kalkuttak. Arealet ble da silur, etasje 6c, 7a, 7b og 7c. Referanse- som trekkrasteplass for våtmarksfugl, redusert fra 511 til 420 daa. profil. Stor forskningsverdi. Brygge sør især om våren. Overvintringsplass for 7. Juveren (Ringerike). Område- for gården. Stier på tangen. sangsvaner. 173 arter påvist, herav 77 beskrivelse: Meandersjø (kroksjø) 13. Merratjern/Søndagsbrenna (Hole våtmarksarter (1980). Rik småfugl- avsnørt fra Storelva, naturlig og og Ringerike). Områdebeskrivelse: fauna. Spissnutet frosk er også næringsrik innsjø. Riksumpskog Barskogområde, referanseområde. observert. Et område på stranda i NV (svartorsumpskog), gråorheggeskog, Storvariasjonsbredde, både nærings- HEFTET RINGERIKE 2009 7 Foto: Torbjørn Paule
Lamyra. rike og fattige skog- og myrsamfunn. 16. Purkøya (Hole). Områdebeskrivelse: Skogbildet er til dels urørt barskog Skogstrukturen er variert og området Fossilforekomst i Oslofeltet. Omfatter og domineres av gran. Det er fore- er lite påvirket av nyere hogstinngrep strandsonen. Lag fra silur. komst av huldrestry. Området er rikt med kultur. Partier med urskoginteriør. 17. Ramberget (Ringerike). Område- på kulturminner som fløtningsanlegg, 14. Mørkgonga (Hole og Ringerike). beskrivelse: Barskogområde som ferdsels- og driftsveier, setrer og bruk Områdebeskrivelse: Kløftene og dekker et vidt høydespenn med et bredt med tidligere fast bosetting. skrentene illustrerer et historisk forløp spekter av vegetasjonssamfunn. Lokali- 20. Store Svartøya (Hole). Område- med geologiske prosesser. Edellauv- teten inneholder en rik ligradient med beskrivelse: Fossilforekomst i Oslo- skog (alm-lindeskog) med et betydelig barskog med til dels høy bonitet. feltet som omfatter strandområdene. innslag av barlind. Interessant klippe- 18. Sandvann (Ringerike). Område- Lag fra ordovicium (etasje 5a, 5b) og vegetasjon; sjeldne og plantegeografisk beskrivelse: Typeområde, med min- silur (6a). Viser overgangen mellom interessante arter, truede lavarter og erotrofe myrer (jordvannsmyrer), ordovicium og silur. Flere fornminner interessant barskog. bakkemyrer, strengmyrer og flatmyrer. på øya. 15. Oppkuven/Smeddalen (Ringerike). Bakkemyrene har helling på opptil 13 21. Storøya (Hole). Områdebeskrivelse: Områdebeskrivelse: Oppkuven er en grader. Høyden på strengene i streng- Fossilforekomst i Oslofeltet. Omfatter av Markas høyeste topper (704 moh) myrene når enkelte steder 2,5 meter. strandsonen vest på Storøya. Lag fra silur. med vid utsikt i ulike himmelretninger. Plantelivet har et påfallende innslag 22. Synneren (Ringerike). Område- Toppartiet er småkupert med koller, av vestlige (suboseaniske) arter. Bl.a. beskrivelse: Meandersjø (kroksjø) av- myrdrag og småvann. Terrenget faller er strenger med rome en sjelden snørt fra Storelva. Naturlig næringsrik brått mot Store Oppkuvvann. Videre vegetasjonstype i landsdelen. innsjø, men mindre gjengrodd enn sørover mot Storflaka er terrengforma- 19. Spålen/Katnosa (Ringerike). Juveren. Gråorheggeskog, fukteng, sjonene roligere. Smeddalen skjærer Områdebeskrivelse: Området er det starrsump. Del av større våtmarks- inn i Oppkuven-massivet som en trang største naturreservatet i Ringeriks- system i nordenden av Tyrifjorden. sprekkedal fra øst-nordøst. Berggrunnen regionen. Det inneholder skogkledde Trekkrasteplass og hekkelokalitet, består av mektige permiske lavaserier, åser og store vann med vide og rolige men mindre hekking enn i Juveren. særlig porfyrer. Skogbildet domineres terreng-former og noen bratte skrenter 27 våtmarksarter. Dårlig vannkvalitet. av storvokst gammel granskog. og dalsider. Berggrunnen er næringsrik. Ramsarområde fra og med 1996. 8 HEFTET RINGERIKE 2009
23. Ullerntangen (Hole). Område- beskrivelse: Lite påvirket Chara-sjø Myra er i ferd med å gro igjen med takrør. beskrivelse: Fossilforekomst i Oslo- (meget kalkrik med kalkutfelling og Muligens behov for skjøtsel. feltet. Lokaliteten viser snitt og lag- forekomst av kransalger). Forekomst 25. Vikåsen (Hole). Område- flater gjennom revlignende strukturer av blanktjønnaks i tjernet og en del beskrivelse: Kalkfuruskog og kalk- fra ordovicium, etasje 5. Snittene har sjeldne dyrearter, bl.a. ferskvanns- tørreng. Til dels svært lavrik kalk- gjort det mulig å detaljkonstruere snegler. Ekstremrik myr nord for furuskog. Artsrik flora. Funn av sjeldne miljøet for revet. Urterik kalkfuruskog tjernet er nordligste voksested for sopparter. Karstforekomster. og kalktørreng finnes på tangen. Stor myrflangre i Norge. Andre interessante 26. Vinterguten (Hole). Område- forskningsverdi. Hytte, båthus og båt- arter er engstarr, nebbstarr og bunkestarr. beskrivelse: Fossilforekomst i Oslo- opptrekk på tangen. Kalkås-landskap rundt. Vakkert landskap. feltet. Lag fra silur. Vinterguten er 24. Ultvedttjern (Ringerike). Område- Voksested for truet/sårbar(e) planteart(er). sikret som friluftsområde.
Tabell 1. Naturreservater på Ringerike Areal Forvaltnings- Navn Vernedato Vernetema Verneformål Internasj. status (da) myndighet Et rikt og variert våtmarksområde Averøya 28-06-85 Våtmark 1070 RAMSAR Buskerud med vegetasjon Braksøya 15-01-88 Geologi Fossiler 40 IUCN IA Buskerud Høyereliggende barskogområde Buskerud, Grønknuten 09-07-93 Barskog 10454 IUCN IA med et urørt preg Modum Kalkskogområde med bl. a. svært 13-12-02 Barskog 257 IUCN IA Buskerud Gullerudtjern rik soppflora Bevare et tilnærmet urørt skog- Haverstingen 10-06-05 Skog 2578 IUCN IA Buskerud område som økosystem Hurumåsen/ Bevare et tverrsnitt av kalkfuru- 09-07-93 Barskog 420 IUCN IA Buskerud Burudåsen skogutformingene Bevare et særlig rikt våtmarks- Juveren 28-06-85 Våtmark 442 RAMSAR Buskerud område Rikt våtmarksområde, del av et Karlsrudtangen 28-06-85 Våtmark 867 RAMSAR Buskerud større våtmarkssystem Landskap og natur med spes. geo- Krokkleiva 14-06-02 Geologi 272 IUCN IA Buskerud logiske forekomster Bevare en rik og fuktig barskog Kulpåsen 09-07-93 Barskog 363 IUCN IA Buskerud og huldrestry Lamyra 21-03-75 Myr En vellykket gjengrodd meander 337 RAMSAR Buskerud
Lemostangen 15-01-88 Geologi Fossiler 86 IUCN IA Buskerud Merratjern/ Et representativt montant bar- 13-12-91 Barskog 7055 IUCN IA Buskerud Søndagsbrenna skoglandskap Løvskog og barskog i kløfter og Mørkgonga 07-12-01 Skog 1565 IUCN IA Buskerud skrenter Oppkuven/ Lite påvirket grenselokalitet for 23-06-95 Barskog 4105 IUCN IA Buskerud Smeddalen subalpin barskog Purkøya 15-01-88 Geologi Fossiler 25 IUCN IA Buskerud Et barskogområde som dekker Ramberget 09-07-93 Barskog 2159 IUCN IA Buskerud et vidt høydespenn Myrområde med varierte og Sandvann 20-06-86 Myr 1008 IUCN IA Buskerud interessante myrtyper Myr og Myr, vann og vassdrag uten Buskerud, Spålen/Katnosa 23-06-95 18499 IUCN IA vann tekniske inngrep Oppland Store Svartøya 15-01-88 Geologi Fossiler 33 IUCN IA Buskerud
Storøya 15-01-88 Geologi Fossiler 35 IUCN IA Buskerud Rikt våtmarksområde, del av Synneren 28-06-85 Våtmark 503 RAMSAR Buskerud et større våtmarkssystem Ullerntangen 15-01-88 Geologi Fossiler 24 IUCN IA Buskerud Ei kalkmyr med tilstøtende del Ultvedttjern 20-06-86 Myr 181 IUCN IA Buskerud av bekkedraget En tørr, artsrik furuskog på grunn, Viksåsen 12-02-82 Barskog 263 IUCN IA Buskerud kalkrik jord Vinterguten 15-01-88 Geologi Fossiler 30 IUCN IA Buskerud HEFTET RINGERIKE 2009 9
Nasjonalparker næringsmessig utnyttelse, som jordbruk Dalen er V-formet og dalbunnen Nasjonalparker er større sammen- og skogbruk, foregå som før. Grensene er preget av Isielva og dens arbeid. hengende områder, hovedsakelig for landskapsvernområder er skiltet. Noen steder er dalsidene så bratte statseid, vernet mot inngrep som i at dalen slynger seg gjennom juv. vesentlig grad kan endre natur Hole og Ringerike kommuner har per 29. Ultvedt (Ringerike). Område- forholdene. Nasjonalparkenes grenser august 2009 fire landskapsvernområder. beskrivelse: Kalkåslandskap med er skiltet. Det er ingen nasjonalparker 27. Biliåsen (Hole). Områdebeskrivelse: tilhørende vegetasjon. i Ringeriksregionen. Kulturlandskap typisk for Ringerike. Særlig verneverdig er kalkfuruskog på Kalkfuruskog, artsrik flora. Karstfore- ryggene. Ultvedt landskapsvernområde Landskapsvernområder komster. Skjøtselsplan godkjent i 1985. vil også virke som en buffersone mot Landskapsvernområder er områder med 28. Djupdalen (Bærum, Hole). Ultvedt naturreservat. Muligens behov natur- og/eller kulturlandskap som etter Verneområdet består av en forkastnings- for skjøtsel. naturvernloven er vernet mot inngrep dal som strekker seg fra Nordre Kjaglia 30. Vassfaret/Vidalen (Ringerike, som i vesentlig grad kan endre landska- nord for Skui og ca. 8 km i nord- Sør-Aurdal, Flå, Nes i Buskerud). pets karakter. Som regel kan tradisjonell nordvestlig retning mot Bureheim. Områdebeskrivelse: Verneområdet
Tabell 2. Landskapsvernområder på Ringerike Navn Vernedato Verneformål Areal (da) Internasj. status Forvaltningsmyndighet Landskapstype - særegen Biliåsen 12-02-82 263 IUCN V Buskerud i landssammenheng Forkastningsdal - geomorfologi Djupdalen 14-06-02 2089 IUCN V Akershus, Buskerud og bergarter Kalkåslandskap med sjeldne 20-06-86 374 IUCN V Buskerud Ultvedt vegetasjonstyper Vassfaret/Vidalen 28-06-85 Landskap, barskog, kultur 200519 IUCN V Buskerud, Oppland
ligger både i Oppland og Buskerud utgjøres av veiskjæringene mellom retningslinjer for vernede vassdrag, fylker. Gjennom vernet ønsker en å ta Sundvollen og Vik. Viser lagrekke som kommunene og fylkeskommunene vare på en karakteristisk naturtype for fra silur, etasje 7c til etasje 10, refe- skal følge ved planlegging etter plan- indre deler av Østlandsområdet. Det er ranseprofil. Av spesiell interesse er og bygningsloven. Ringerike og Hole dessuten mange kulturverdier knyttet forekomst av bentonitter (forsteinet har flere vernede vassdrag, og berøres til området. aske). Overgangen fra grågrønne derfor av disse retningslinjene. marine sedimenter til rødlige kon- Retningslinjene innebærer at de vernede Naturminner tinentale sedimenter er svært tyde- vassdragene må deles inn i kategorier ut Naturminner kan være geologiske, lig. Naturminnet består av 5 atskilte fra verneverdier og arealtilstand, og at det botaniske eller zoologiske forekomster områder. må settes bestemmelser for forvaltningen som er særpregede eller har viten- 33. Kjellerberget (Hole). Vernetemaet med utgangspunkt i disse kategoriene. skapelig eller historisk interesse. er geologi. Områdebeskrivelse: Fossil- I Hole og Ringerike kommuner er Naturminnene er skiltet. forekomst i Oslofeltet. Nedlagt kalk- følgende vassdrag vernet mot kraft- brudd. Bruddet viser lag fra silur, etasje utbygging: I kommunene Hole og Ringerike er det 6c, 7a og 7b (pentameruskalkstein), 1. Oslomarkavassdragene. Vernet per august 2009 tre naturminner med dvs. samme lag som på Lemonstangen. gjelder vassdrag som drenerer til vernetemaene botanikk og geologi: Inngang til gruslager i bruddet. Oslofjorden og omfatter blant annet 31. Ask Gods (Ringerike). Vernete- mesteparten av Nordmarka. Arealet er maet er botanikk. Områdebeskrivelse: Vernede vassdrag 1499 km² og omfatter 11 kommuner Gnr. 78, bnr. 1. Naturverdi: En eik, Noen vassdrag på Ringerike er vernet i Akershus, Oppland og Buskerud, to furuer. gjennom Verneplan I og Verneplan IV inkludert Hole og Ringerike, samt 32. Garntangen (Hole). Vernete- for vassdrag. Vernet gjelder generelt Oslo. Vassdragene ble vernet i 1973 maet er geologi. Områdebeskrivelse: hele nedbørfeltet for vassdragene. Ved med generell begrunnelse at de kjente Fossil-forekomst i Oslofeltet som Kgl. res. er det i tillegg gitt rikspolitiske utbyggingsinteressene er ubetydelige, mens vernehensynene er vesentlige. Tabell 3. Naturminner på Ringerike 2. Tyrifjorden. Tyrifjorden er Internasj. Forvaltnings- Norges femte største innsjø med et Navn Vernedato Verneformål status myndighet areal på 138,56 km², og vernet berører Ask Gods 26-02-54 En eik, to furuer Buskerud flere kommuner, blant annet Hole og Oslo-feltets fossilførende Ringerike. Tyrifjorden har en gammel 15-01-88 IUCN III Buskerud Garntangen bergarter regulering på 1 meter. Tyrifjorden Oslo-feltets fossilførende ble i 1973 vernet mot ytterligere Kjellerberget 15-01-88 IUCN III Buskerud bergarter regulering. 10 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Torbjørn Paule
Sogna med intakt forbygning for tømmerfløtning ca. 5 kilometer nord for tettstedet Sokna. 3. Holleiavassdragene. Nedbørfeltet 6. Tørrsjøelva. Denne elva drenerer en Oppsummering er på 212 km² og omfatter foruten del av høydedraget mellom Rands- Ringeriksregionen har en mang- Ringerike kommunene Krødsherad og fjorden og Begna-Sperillen, og renner foldig og spennende natur. Her er Modum. Vassdragene ble vernet i 1973 ut i Begna 10 kilometer før utløpet i det villmark med store skogområder med begrunnelsen at utbyggings- Sperillen. Nedbørfeltet er 111 km². og høgfjell, kulturlandskaper og interessene er ubetydelige og verne- Vassdraget ble vernet i 1973 begrun- by- og tettstedsnære rekreasjons- hensynene vesentlige. net med dets preg av urørthet og dets områder, store og små vann og elver. 4. Sogna. Nedbørfeltet er på 639 km². beliggenhet i et område som ellers er I kommunene Hole og Ringerike er Den øverste delen av vassdraget ligger mye utbygget. det 26 naturreservater, fire landskaps- i kommunene Flå, Krødsherad og Sør- vernområder og tre naturminner som Aurdal. Verneverdiene er særlig knyttet Fredning av truede arter er vernet etter naturvernloven. Åtte til vassdragets betydning som fri- Ved kongelig resolusjon av 21. des- av naturreservatene har vernetemaet luftsområde for mange og de be- ember 2001 er det vedtatt fredning geologi med utgangspunkt i de rike tydelige kulturminnene i området. av en rekke truede plante- og dyre- fossile forekomstene i regionen, to Hele vassdraget ble vernet i 1993. arter i Norge. Fredningen omfatter har verne-temaet skog, åtte verne- 5. Vassfaret med Urula. For Ringerike vern av 43 arter karplanter og 9 arter temaet barskog og åtte vernetemaet kommune gjelder dette vernet Urula av virvelløse dyr for hele landet. våtmarker og myrer. Fem av våtmarks- nedenfor sammenløpet med Vidøla, Flere av artene har tilhold i Ringe- områdene er RAMSAR-områder. Det som danner grense mellom Buskerud riksregionen, og det medfører derfor er ingen nasjonalparker i regionen. og Oppland. Nedbørfeltet er på 612 et spesielt ansvar å påse at frednings- Seks vassdragsobjekter er vernet mot km². Vassdraget ble vernet i 1973 på bestemmelsene blir overholdt for kraftutbygging. Mange truede og grunn av store natur- og frilufts- disse artene. (Se Norsk Rødliste fredede arter av planter og dyr har interesser samt gode fiskemuligheter. av 2006.) tilhold på Ringerike.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Hole kommune. Kommuneplan. Kommuneplanens arealdel 2008 – 2018 ٠ .Lov om naturmangfold av 16. juni 2009 ٠ .Lov om naturvern av 19. juni 1970 ٠ .Naturbase. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn. Direktoratet for naturforvaltning. Om Verneplan I for vassdrag. Stortingsvedtak 06.04.1973 ٠ .Om Verneplan IV for vassdrag. Stortingsvedtak 01.04.1993 ٠ .Ringerike kommune. Kommuneplan. Kommuneplanens arealdel 2007 – 2019 ٠ Rødlistebasen: www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=39&amid=1864, Artsdatabanken ٠ .T-1078 Vernede vassdrag. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Kgl. res. av 10.11.1994 ٠ .Verneplan for vassdrag: www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Verneplan-for-vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat ٠
FORFATTEROMTALE Torbjørn Paule (f. 1939), er sivilingeniør fra NTH, Bygningsingeniøravdelingen. Han har hatt en rekke ledende stillinger i Norges geografiske oppmåling/Statens kartverk, har vært generalsekretær i Norges Naturvernforbund og daglig leder av GeoForum. Han har vært formann i Ringerike Historielag. Paule har skrevet boka Den økonomiske kartleggingens historie i Norge og vært bidragsyter i flere bøker og tidsskrifter. Han har vært redaktør for tidsskriftet Posisjon. HEFTET RINGERIKE 2009 11 Foto: Postkort
27. november 1909 ble Bergensbanen høytidelig åpnet. Bildet viser åpningstoget med Hans Majestet Kong Haakon og diverse notabiliteter idet det kom prustende over den fine, nye brua. Storskjæringa – Bergensbanens smertensbarn For ett hundre år siden, 27. november 1909, ble Bergens-banen offisielt åpnet. På våre kanter vil mange mene at banen ikke er fullført før den nye Ringeriksbanen er bygget fra Oslo til Hønefoss.
Bjørn Knoph
anen var imidlertid ikke helt Med båt over Krødern lokomotiver. De hadde sin egen sjel, ferdig i 1909 heller, for arbeidet I 1908 var banen klar for ordinær trafikk og spydde ut røyk og damp og laget Bmed å spa opp den 900 meter mellom Bergen og Gulsvik etter at skin- mange forskjellige lyder både når de lange Storskjæringa vestover fra nene vestfra og østfra var sammenkoblet gikk og når de sto stille. Den nye tid Hønefoss stasjon var ikke ferdig før i på høyfjellet ved Ustaoset i 1907. Nå var kommet til dalene og høyfjellet. 1911. I mellomtiden gikk trafikken på kunne de reisende slippe å gå, kjøre en 670 meter lang midlertidig linje fra med hest eller å ta båt rundt kysten November 1909 Randsfjordsbanen ved Tolpinrud til mellom Kristiania og Bergen. Men de I november 1909 var alt klart unntatt den nybygde Bergens-banen ovenfor slapp ikke helt unna det våte element, den forbistrede Storskjæringa. Kong Storskjæringa. for de måtte reise med dampbåt på Haakon den 7. og hans prominente Anlegget av Bergens-banen var et storverk. Krøderen til og fra Gulsvik. Om vinteren følge kom kjørende komfortabelt fra Roa Banen kostet et helt statsbudsjett. 15 000 ble de skysset med slede på isen. De på den nye banen. Over den mektige 216 mann til sammen arbeidet i sitt ansikts reisende mellom hovedstaden og Bergen meter lange steinbrua over Hønefossen sved med enkle redskaper, i sol og regn sparte imidlertid mye tid ved å ta toget. kom de og inn på stasjonen. Der skred og snøstorm på høyfjellet og i lav- Jernbanereisen fra hovedstaden om majesteten ned for å beundre brua som landet. 60 mann omkom ved ras og andre Drammen – Vikersund – dampbåt over fortsatt er et syn verd. Barna fra Hønefoss arbeidsulykker. Ved hjelp av bor og feisel Krøderen og tog videre til Bergen tok skole og de lokale autoriteter var der, ble det slått kilometer etter kilometer med den gang rundt 18 timer. De som gikk og så gikk følget tilbake til toget. Det tunneler. Ingeniører planla arbeidene, eller kjørte med hest brukte rundt tre bakket ut fra stasjonen med lokomo- dyktige anleggsarbeidere trosset de barske døgn. tivet bakerst opp til Tolpinrud. Der forholdene og utførte arbeidene. Togene ble trukket av svære damp- kjørte toget inn på den midlertidige 12 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Ringerike Samferdselsmuseum leire som lett fløt ut til velling. Skjæringen var også stygg nok til å slå seg vrang ved banens høitidelige åpning i l909”. Det tok over seks år å grave ut skjæ- ringa. Ifølge Teknisk Ugeblad var det inntil 1905 tatt ut 11 000 kubikkmeter. Det var beregnet at det måtte flyttes 243 000 kubikkmeter, men utrasing og behovet for å gjøre sidene slakere, førte til at anleggsarbeiderne måtte spa opp og kjøre vekk noe slikt som 350 – 360 000 kubikkmeter. Meste- parten av massene ble deponert nede ved Hønefoss stasjon. Der lå den såkalte Oppenmyra som var meget bløt og tok imot veldige mengder med masse. Senere ble det tippet en god del masse vest for den øvre enden av skjæringa, da ras hindret transporten ned til stasjonsområdet. Det var et enormt arbeid å anlegge Storskjæringa. Døgnet rundt Disse kolossale mengder med masse
Foto: Ringerike Samferdselsmuseum ble gravd ut med håndmakt. På to skift a 10 timer sto anleggsarbeiderne og spadde og fylte vaggene med masse. Det øverste laget besto av sand, og den var grei nok å grave opp. Under den var det stolpeleire og blåleire. For å få arbeidsplass nok, og på grunn av den store høyden, ble skjæringa tatt i 2 – 3 etasjer. Da man kom ned i den bløte leiren arbeidet man til sine tider to og to mann sammen, ble undertegnede fortalt av to av dem som i sin tid var med på arbeidet. Én stakk ut en firkant og én stakk en stokk inn i den og løftet kladden opp i en vagg. Ofte ble spadene så klinete at de måtte dyppe dem i vann for at leira eller lomsen skulle slippe. ”Storskjæringa – fy faen” sa en av veteranene til undertegnede en gang. ”Nei, da var Sørlandsbanen noe Det var et yrende liv på Hønefoss jernbanestasjon da det annet, du”. i november 1909 ble lagt om fra smalt til bredt spor. Farlige ras Den første anleggsvinteren ble massene kjørt vekk med hest og slede. Senere ble det brukt vagger til å transportere linjen med lokomotivet foran og videre distriktet hadde vært gjennom denne vekk massene. De gikk på skinner oppover Soknedalen. Denne dalen – og omveltningen fra 1868 da den smal- med sporvidde 75 cm. De rullet ned Hallingdal – opplevde en kommunika- sporede Randsfjordsbanen Drammen – til stasjonsområdet av seg selv og ble sjonsmessig revolusjon til det bedre. Hønefoss – Hen - Jevnaker ble åpnet. kontrollert av en mann som bremset. Tidligere hadde soknedølene gått til Vaggene ble trukket opp igjen av hester. fots eller brukt hesteskyss. Rutebil- Bergens-banens smertensbarn Avdelingsingeniør M.E.V. Saxegaard trafikken ble det ikke noe særlig skikk Den 900 meter lange Storskjæringa opplyste ifølge Teknisk Ugeblad at på før Norefjell ble Olympiadearena i ved Hønefoss var jernbanebyggernes fyllingen for det nye stasjonsområdet 1952. Privatbiler var det ikke mange smertensbarn. Just Broch, en av banens var inntil ni meter høy. Om man senere av før i 1960-årene. Toget ble en fin historikere, skrev at skjæringa voldte måtte fylle enda mer for å bli kvitt løsning for transporten av passasjerer de byggende menn mang en sorg. ”Thi massene kjenner vi ikke til. og gods for Soknedalen. Hønefoss- her fikk de å hanskes med en vannsyk Det var mange vannårer i området og HEFTET RINGERIKE 2009 13 Fotograf ukjent. Eier av bildet: Sigrid Heia.
Arbeidere som jobbet i Skjæringa. Mannen med spade er Syver Petersen Haukedalen f. 1864. De andre er ukjente.
det gikk noen ras i 1905. Men arbeidet Norderhov som i det øyeblikket raset ble vannet ført vekk ved hjelp av en gikk framover og arbeidet var på det gikk var nede i en dreneringskum. hevert. Det hele begynte å se lysere ut, nærmeste ferdig til banens åpning i og i august 1910 var man omtrent ferdig november 1909. Men så raste det på Det var alle vannårene i leirmassene til å begynne å gruse. Men søndag 6. ny 11.september og så var det bare å som gjorde dem så rasfarlige. Det måtte november raste det igjen i en lengde spytte snusbrunt i nevene og ta fatt derfor settes i gang svære drenerings- på ca 80 meter, og i en dybde på 5 – 8 igjen. arbeider. Det ble lagt to store ledninger meter. Heldigvis var det ingen mennesker Søndag 18. februar 1910 kom ras nr. på bunnen av skjæringa og på hver her da raset gikk. Så var det å gå i gang 3 ifølge Ringerikes Blad. 20 arbeidere side ble det lagt dreningsgrøfter med å spa påny! drev på rasstedet og de sprang for livet 10 meters mellomrom. Etter raset 1910 Sommeren 1911 var alt klart og trafikken i forskjellige retninger. 18 av dem frelste ble området ovenfor raset holdt fritt for kunne settes på. Da var Bergens-banen seg, den 19. ble sittende fast med beina vann ved stadig pumping. 6 – 8 mann fullført – hvis man da ser bort fra og fikk disse slemt kvestet mens den sto ved pumpene natt og dag. Senere strekningen Oslo – Hønefoss som 20. omkom. Det var Johan Braaten fra ble det ordnet med en brønn, og fra den vi fortsatt venter på.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Heber, Sigvard 1924: Da Bergensbanen blev til ٠ .Holø, Bjørn 1934: Bergensbanen 75 år ٠ .Norsk Jernbanemuseum årbok 2009 ٠ Skauleisposten nr. 1, 2009 ٠ .Øyen, P.A. 1907: Hønefoss-skjæringen og de geologiske forhold ved samme. Alb. Cammermeyer forlag ٠
FORFATTEROMTALE Bjørn Knoph er født (f. 1928) på Nordstrand i Oslo. Han startet sin journalistiske løpebane i Dagningen, Lillehammer. Han flyttet til Hønefoss i 1957 og arbeidet på Fremtidens avdelingskontor. De siste 15 arbeidsårene var han ansatt i Ringerikes Blad. Knoph har vært bidragsyter til Heftet Ringerike i en årrekke, og han representerte Ringerike historielag i heftets redaksjon fra 1993 til og med 2004, siste året som heftets redaktør. 14 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Viggo Ree Foto: Viggo
Anders Kilen (1901-2002) i sitt fascinerende hjem på Kilen en vårdag i 1992. Med sin vennlige framferd og nøysomme livsførsel representerte han en særegen del av kulturlandskapet og bondetradisjonene i Ringerike på 1990-tallet. Møter med
Like etter at vi flyttet til min Anderskones slektssted i Hole i april 1990 fikkKilen jeg under en av samtalene med Oslo-arkitekten og naturverneren Jens Gram enkelte opplysninger om livet ved Synneren i tidligere år. Hans far eide Hønenkilen på vestsiden av denne kroksjøen i Ringerike i perioden 1940-53. Jens – som ble født i 1937 – tilbrakte sine gutteår på dette stedet hver sommer. Fami- lien Gram ble naturlig nok kjent med naboene ved Synneren. En av disse var Anders Kilen på småbruket Kilen. Her bodde han sammen med sin mor Sofie på 1940-tallet.
Viggo Ree
ens fortalte i 1990 at Anders Kilen til mitt feltarbeid i natur- og kultur- på Kilen. Det var en vårdag i 1991. fortsatt bodde på gården, og at jeg landskapet. Etter å ha banket på kom en eldre kar Jburde ta en tur innom for å hilse til syne i døråpningen på det skjeve på ham dersom det passet seg slik. Det Første besøk på Kilen våningshuset. Han var kledd i solide hadde jeg ikke noe i mot, siden jeg i Under en av mine turer i Tyrifjorden- og godt brukte arbeidsklær og hadde alle år har benyttet anledningen til å området for å registrere fuglelivet sikspens på hodet. Anders Kilen tok besøke en del grunneiere i tilknytning bestemte jeg meg for å ta en stopp vel i mot meg, og etter å ha forklart HEFTET RINGERIKE 2009 15
ham om bakgrunnen for mitt besøk måter framsto stedet som et pust fra en gikk bort henholdsvis 27. desember ble vi stående å prate litt om det ene forgangen tid. Med sjarm og vennlig- 1927 og 19. november 1946. Begge og det andre. For meg var dette møtet het. Anders selv var full av ro og fri fra ligger begravet på Hole kirkegård. på mange måter en oppfrisking av tidens stress og jag. Men en sprek kar Det så nok ikke så mye annerledes ut barndomsopplevelser. På 1950-tallet i 90-årene. Jeg tenkte rett som det var på Kilen på 1990-tallet sammenlignet bodde min familie på en gård i Osen i på hvordan det ville gå med stedet når med tiden da foreldrene var i live. Åmot i Hedmark. Min far Edmund var han en gang forsvant derfra. Man ville Inne hos Anders var det trivelig med yrkesaktiv billedkunstner hele livet, neppe få noen til å flytte inn i den vekster og blomster i potter og spann. og han besøkte jevnlig originaler og vaklende tømmerstuen. Derfor repre- Lokalavisen lå alltid på bordet i stuen, gamle folk på gårdene rundt i Øster- senterte møtene med Anders på Kilen for han fulgte hele tiden godt med på dalen der han fant sine motiver. Min et innblikk i en helt særegen bit av hva som skjedde i samfunnet. En tidlig søster og jeg ble ofte tatt med på disse norsk bonde- og kulturhistorie. Der og vinterdag fant jeg ferske grevlingspor i malerturene, og vi fikk derfor erfare da. Min far var med til gården ved flere snøen bak tømmerlåven. Anders hevdet mye spennende knyttet til den gamle anledninger, og allerede sommeren imidlertid at den siste grevlingen på bondekulturen i våre barneår. Kilen 1991 malte han både stedet og Anders. Kilen ble skutt under krigen! gård og dens eier Anders minnet meg Vi besøkte også hans søster Anna om staute og sympatiske folk jeg stiftet Helene Simensen som bodde i nabohuset Det meste av livet på småbruket bekjentskap med på små gårdsbruk i i sør. Hun var født i 1898, og oppnådde Kilen var et beskjedent bruk - med om Østerdalen under oppveksten. også en svært høy alder – nesten 96 år. lag 20 dekar dyrket mark og rundt 30 dekar havn og skog. Ved siden av Et sted med sjarm Anders brukte den gamle ringeriks- våningshuset var det stabbur og en Senere avla jeg Anders en rekke besøk. dialekten. Han snakket om Hønne- tømmerlåve med stall og fjøs. I en Han satte åpenbart pris på at folk stakk fossen – ikke Hønefoss. Rett som bjørk like inntil hovedhuset satt det innom, og det hendte jeg hadde med det var refererte han til ”da han far nesten alltid en flaggspett og hakket i venner og familiemedlemmer som levde” og ”da a mor levde”. Hans sin smie på begynnelsen av 1990- ønsket å oppleve noe av det eiendom- far Johan Martin Andersen Grøtnes tallet. Anders kom til Kilen som melige miljøet på Kilen. For denne var født 18. april 1858 i Hole, mens 6-åring. Han ble født den 30. desember plassen var spesiell. Alle husene på moren Sofie Halvorsdatter Langbråten 1901 på Grøtnes, en plass under gården gården var gamle og skakke. Tiden var født 19. februar 1864 og kom fra Røsholm. Oppveksten på Kilen fant hadde stått stille på Kilen. På mange Lunder i Norderhov kommune. De sted i lag med den litt over tre år eldre Foto: Viggo Ree Foto: Viggo
Anders Kilen
Våningshuset på Kilen en sommerdag i 1991. Dette egenartete stedet kunne vært tatt ut av Asbjørnsen og Moes eventyrskildringer. 16 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Viggo Ree Foto: Viggo var kledd opp for anledningen i dress og slips. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra en reise i Thailand, og hadde spekulert på hva jeg skulle ta med tilbake som gebursdagspresang til jubilanten. Valget falt på en kløpinne av bambus – formet som en slank kvinne- hånd. Da jeg overrakte ham presangen sa jeg at 100-åringer sikkert også klør på ryggen. Men han likte ikke denne gaven noe særlig. I anledning 100- årsjubileet ble han intervjuet av Anders Skrataas i Ringerikes Blad. Her uttrykte Anders betenkelighet i tilknytning til nedleggelsene av militærleirene. Han mintes det svekkete norske forsvaret i mellomkrigstiden, og hvor lett det var for tyskerne å invadere landet vårt. Kjøkkenet på Kilen en marsdag i 1995. Senere dette året måtte Anders Kilen Ellers poengterte han hvor god helse flytte fra hjemmet han hadde bodd i det meste av livet. han hadde hatt gjennom livet, og satte Han var da nesten 94 år gammel. det i sammenheng med jevnlig fysisk arbeid. Kun en gang hadde han vært søsteren Anna Helene. Anders gikk på Nakkerud. Her kom han i god kontakt syk. Da fikk han magesår, men dette skole på Stranden. Militærtjenesten med omsorgssenterets tilsatte, og han kurerte han selv. Anders var fornøyd hans fant sted på Hvalsmoen i 1922. var alltid blid og tilfreds. Men han med at han kom seg opp hver dag, og Her lærte Anders seg å bli glad i hester. likte seg best inne på rommet sitt, selv kunne gå til og fra spisesalen på Tyribo Han ble etter hvert dyktig til å sko dyrene, om det kunne bli stille dager innimel- – selv om han måtte ha noe støtte. og dette kom til å bli en sidenæring for lom. Her hygget Anders seg ofte med ”Har´n helsa kommer alderen av seg ham i årene som fulgte. Det ble be- å se på fjernsyn, noe han ikke hadde selv”, uttalte han til journalisten. nyttet hest til slåing på Kilen like til hatt så mye til overs for da han bodde på 1985. Ved siden av å drive gårdsbruket Kilen. Det var spesielt travsendingene Et kapittel er over deltok Anders også i tømmerbrøtningen som fanget hans interesse. Som i Fredag den 19. juli 2002 sovnet – fløtingen – til Tyrifjorden. Det var et tidligere år orienterte den samfunns- Anders stille inn på Tyribo. Et liv hardt og krevende arbeid, for Storelva engasjerte Anders seg gjennom gjennom over 100½ år var slutt. kunne være stri og farlig. Etter at moren lokalavisen. Før jul i 1997 ble han Begravelsen fant sted fra Norderhov døde i 1946 bodde Anders for seg selv intervjuet av en journalist i Ringerikes kirke en varm og solfylt sommerdag på Kilen. Han var ikke redd for å gå Blad i anledning det årlige julebordet fem døgn senere. Sogneprest Jan Otto sine egne veier, og han greide seg godt på Tyribo. Anders fortalte da bl.a. litt Myrseth forrettet under høytidelig- alene – blant annet var han flink til å om julepakker og julemat til både folk heten. Jeg vil huske Anders som en stelle seg mat. Året rundt var han stadig og fe i tidligere år. sympatisk, utadvendt og behagelig å se langs veiene i området på sykkel. person – ganske så forskjellig fra noen Sprek 100-åring av hans yrkesbrødre som holder til i Etter hvert som Anders kom oppover i Anders lyste opp hver gang jeg kom dette området i dag. Det er med vemod 90-årene ble det vanskeligere for ham for å besøke ham på Tyribo. En gang jeg ser at de gamle bygningene på å greie seg alene. I 1995 – i en alder av var min far med, og vi hadde en trive- Kilen nå stort sett har ramlet sammen. nær 94 år – måtte han flytte fra Kilen. lig stund på rommet hans. Da han Naturen er i ferd med å ta stedet til- Det var stusselig å komme til stedet rundet 100 år i romjulen 2001 var jeg bake. Kun minner om en del av etter at det ble folketomt. Den nye innom Anders for å gratulere. Han Ringerikes mangfoldige og fascine- adressen til Anders ble Tyribo Oase på hadde fått diplom fra Kong Harald, og rende kulturhistorie er igjen.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Granum, S. K. (red.) 1990: Norske gardsbruk. Buskerud fylke. Bind 1. Hole – Modum – Ringerike. ISBN 82-91124-00-0. S. K. Granum DA ٠ .Myrseth, J. O. 2002: Minneord i begravelsen til Anders Kilen i Norderhov kirke 24.7.2002 ٠ .Opplysninger fra Norderhov prestekontor v/ Kari Fossum 26.6.2009 ٠ .Prestesæter, M. 1997: Julebord på Tyribo. Ringerikes Blad 12.12.1997 ٠ .Skrataas, A. 2001: Samfunnsengasjert 100-åring. Ringerikes Blad 29.12.2001 ٠
FORFATTEROMTALE Viggo Ree (f. 1950) er utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1976-80). Arbeider som wildlife-kunstner og har illustrert i en rekke bøker, tidsskrifter, aviser o.l. Innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet og deltakelser på Høstutstillingen. Han arbeider også som forfatter, og har publisert over 480 skriftlige arbeider, først og fremst av populærvitenskapelig art - hovedsakelig om ornitologi, store pattedyr og naturvern. Ree flyttet til Hole i 1990, og har bl.a. engasjert seg for ivaretakelse av våtmarker, biologisk mangfold og kulturlandskap på Ringerike. HEFTET RINGERIKE 2009 17 Kampene i Foto: Privat Haugsbygd Tyskeren Jørgen von Ubisch kom til Norge som 16-åring. Foreldrene hans forlot Tyskland i en stille protest mot Hitler, bare få år etter maktovertakelsen. Jørgen tok norsk skogskole og utdannet seg videre til forstkandidat ved NLH. Våren 1940 skulle han tatt avsluttende eksamen. Men så kom 9. april. Jørgen bestemte seg for å melde seg som frivillig soldat på norsk side. Men det var ikke enkelt. På sine eldre dager skrev han en fyldig og meget interessant selvbiografi, ”Erindringer og tidsbilder” (Elverum 2000). Det er fra denne Røyne Kyllingstad har sakset nedenstående utsnitt fra beretningen om kampene i Haugsbygd. Alle tekster i kursiv er skrevet av Kyllingstad. Jørgen von Ubisch 1916 - 1999 Overskriftene er også hans.
Jørgen von Ubisch
På Ringerike var det fører, fyrbøter og konduktør tett sammen hadde med seg og fikk utlevert uni- ingen mobilisering mellom skinnegangene, den mest utsatte form samt Krag karabin, stålhjelm, Jørgen kom seg fra Ås til Oslo med tog. plassen, om Messerschmidtene skulle ha bajonett og randsel. Det hele toppet Der var det bare kaos, og for å komme funnet på å immobilisere loket. De hadde av en feltgrå nisselue siden det ikke seg videre tok han sykkelen fatt til risikert å bli kokt levende. fantes uniformsluer på depotet. Vi ble Hønefoss. Ikke mindre kaos der. Ingen med andre ord et rart nissekompani og mobilisering hverken på Helgelands- Jeg fikk overbevist dem om at faren var tyskerne må ha undret seg. moen eller Hvalsmoen. Men etter mye over, og toget fortsatte mot Jevnaker. ... fram og tilbake fikk han plass på et tog Med ett hogg bremsene i, og min vogn Da jeg oppga mitt navn ved den føl- som skulle til Brandbu, der det var et ble stående i en mørk tunnel. Jeg kom gende registrering, stusset skriveren. depot og en fungerende mobilisering. meg ut og trasket frem mot åpningen ”Vel”, sa jeg, ”jeg er ingen spion”. Og Toget var egentlig på vei for å hente de mellom to tunneler. Der stod to fresende det var det. – Alt Jørgen hadde levert mobiliserte for innsats i Haugsbygd. lok med et par meters mellomrom med fra seg forsvant for godt, men registeret Jørgen er eneste passasjer på oppturen. nesene mot hverandre, omtrent som i ble i alle fall ikke stjålet, fordi det en en engelsk komiserie. Samtidig fore- stund etter freden ankom i posten en I første runde kom vi ikke lenger gikk en hissig diskusjon mellom begge deltakermedalje og takk for innsatsen. enn til Hvalsmoen stasjon. Det ble togs personale: om begge tog skulle bråstopp. To tyske Messershmidt kjøre mot nord, mot sør, eller om hvert Det var ellers en allsidig blanding jagere bombet Forsvarets bygninger. tog skulle ta hver sin vei – dit de kom som hadde stilt opp: Fra Oslo og ulike Så kom de opp til toget for å feie langs fra. Jeg måtte jo blande meg inn i landsdeler, med eller uten militær ut- vognrekken, og i skråstilling slik at de argumenteringen, og bekrefte at vårt dannelse. Noen var medlemmer av NS, kunne se tvers gjennom vinduene. Jeg tog var under militær kommando, mens andre Finlandsfrivillige, osv. hang i hvit anorakk som eneste passa- det andre bare var sendt fra Oslo for sjer ut av et vindu og fotograferte dem, å frustrere mobiliseringen. Enden ble Befalet må ha funnet mange av oss alt der de snittet forbi. Jeg var ikke nok å at begge tog fortsatte nordover, nese for sivile, for de stillet opp en person med spandere krutt på, så etter noen runder mot nese, og jeg kunne melde meg på noen vinkler, og så måtte vi rekrutter forsvant de mot syd. depotet i Brandbu. marsjere forbi og hilse med hånden i alle mulige og umulige vinkler mot den Da intet skjedde, ruslet jeg tilslutt frem Et nissekompani grå nisseluen. Noen fikk kjeft. En litt til loket. Der var ingen å se, før jeg hørte På depotet i Brandbu plasserte Jørgen underlig prioritering av opplæring når vi lyder under maskinen. Jo, der lå både sykkelen og alt annet sivilt utstyr han skulle straight ut mot fienden. 18 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: P. K. Lanzinger/HSMV D14.2
Tysk stilling på tunet hos Rasmus Sætrang i Haugsbygd, 15. april 1940.
Ut i felten andre matressurser, som kom vel med han antakelig visste fra før, og foreslo i Jeg ble tilordnet en maskingeværtropp siden den offisielle forsyningen var denne sammenheng å informere soldatene [...] Med lastebil ble vi så kjørt opp til et tilfeldig. Det fantes heller ikke noe om hvordan man oppfører seg i møte tett granholt nær Klekken Turisthotell, sanitet, så vidt jeg kunne se. med tanks med tanke på erfaringene fra der vi fikk beskjed om å overnatte. Det 1. verdenskrig. Videre foreslo jeg å var lite snø inne i skogen, mot 1 m ute Nå hadde jeg som tenåring lest endel danne små sappørgjenger, dernest få på jordene. [...] På bilveien utenfor litteratur om 1. verdenskrig [...] tak i dynamitt, lunte, perler m.m., samt traff jeg en kollega fra Ås, fenrik André Jeg trodde bl.a. at jeg visste litt om bensin, og, om mulig, stormstikker, for Gustavson. Han hadde organisert dype kontinuerlig mitraljøseilds destruktive å lage Molotov-coctails, samt kontakte innhogg i de største trærne langs veien. muligheter. Fra denne synsvinkel så de Finlandsfrivillige som sannsynligvis Disse skulle om nødvendig felles over jeg med tvil på vår nye kommando- ville være mer sakkyndige enn oss veien for å vanskeliggjøre fiendtlig trafikk. posts sikkerhet. Om tyskerne hadde andre. Jeg vet ikke hva kapteinen kan kuttet bort og toppet de tregrupper og ha tenkt; han lyttet stille, men sa aldri Neste morgen fikk vi anvist som basis skogsnar som hindret innsyn, ville de et ord. en bolig på en av gårdene Berg. Den kunne overraske kommandoposten tilhørte en bilsakkyndig, hvis familie med uventet mitraljøseild. Ingenting i den retning ble gjort, så hadde måttet rømme hals over hode vidt jeg vet. Det viste seg å bli uheldig etter husets tilstand å dømme. Vår Kapteinen hadde for enkelte. Men kapteinen hadde, som kaptein var Erling Lehre. Jeg var med andre bekymringer kapteiner flest, helt sikkert andre sorger å plassere våre to maskingeværer som For om mulig å redusere sjokkvirk- og gjøremål. En slik krigssituasjon sidedekning for en mitraljøsestilling ningene av slike overfall hadde jeg måtte rimeligvis være helt ny for dem. med 2 mitraljøser. Den befant seg i en samlet sammen gulvtepper, ryer, ny mursteinslåve på selve gården Berg, madrasser etc., og forsterket de Mitraljøsetillingen på Berg og kunne ikke skyte til sidene. Med ”forskansninger” som allerede fantes På gården Berg gikk det et fareskille. Messerschmidtene i fersk erindring på fiendesiden, nemlig de radiatorer av Det var en brekk i terrenget, dvs. mindre plyndret jeg så laken, dynetrekk m.m. jern som stod under vinduene. Mens bratt på oppsiden, slik at mitraljøseild fra bilsakkyndiges senger, for montering jeg holdt på med dette, kom kaptein fra tyske stillinger i bunnen av dalen over de åpne maskingeværstillingene Lehre inn og presenterte seg. Da han så gikk over oss. Bare tyske mitraljøser så de ble usynlige fra luften. Heldigvis hva jeg holdt på med, ble han tydelig plassert mer nordlig kunne skyte mer var det overskyet noen dager, så det forundret, men sa ikke et ord, hverken langs med lia og dekke lavere terreng. ankom ingen fly. da eller senere. Tyske mitraljøsesalver økte hele tiden, mens norske og tyske bombekastere Bilsakkyndiges husholdning hadde Jeg fortalte ham om de tanksryktene foreløpig bare sprengte og satte i brann ellers utmerket jordbærsyltetøy og jeg hadde hørt på Østfoldbanen, noe bygninger i de lavere seksjoner av HEFTET RINGERIKE 2009 19 dalsiden. Tilsammen laget de et infer- og pekte på gårdsveien, hesteveien, ”flat i sjækene”, med hallingen synlig nalsk bråk, med stadig mer grå og svart som fra plassen bak låven gikk oppover under buken i rolige skritt. Og de gikk røyk og høye lyse flammer innimellom, kanskje 20 m for så å flate ut, og der- og de gikk, og ingenting hendte dem. som viste at denne delen av Haugsbygda etter gå litt nedover igjen. ”Viser noen Jeg skjønte ingen ting. Ilden mot meg var i ferd med å utslettes. seg på haugen, smeller det, antakelig hadde stoppet brått, den tyske skytteren fra én eller flere tyske mitraljøser på må ha trodd jeg var truffet. Da halling, Jeg ruslet nå en smal sti ned til fjøset nordsiden, de kan se inn på denne hest og lass endelig var i sikkerhet, ålte på Berg, hvorfra jeg hørte regelmessig haugen.” [...] jeg meg etter bakken og ned mot låven. mitraljøseild. Der ble jeg positivt Der stod Peder & co bom stille og så overrasket over å treffe en kjenning fra Vel, jeg tenkte at jeg ikke var kommet opp mot haugen som om vi leverte en Storhove [skogskolen ved Lillehammer], hit for å leke krig, så jeg sa til Peder: forestilling. Kommet i le av fiendens Peder Strande, fenrik, med lua på snei, ”Jeg skal hente ammunisjonen, hvor er synslinje reiste jeg meg opp og gikk helt i stil med personen. Peder tilhørte den?” Peder ga noen forklaringer ”og ned til Peder. Han var ganske stiv i en Ringeriksfamilie med militære der vil du finne en lagerbygning, en ansiktet, sa bare: ”Jeg hadde aldri trodd tradisjoner. Tidligere hadde jeg hilst lagermann, en militærhest med lang- dere skulle greidd dere.” på en annen militær Strande, og så vidt slede og en halling som kjører.” Jeg fant jeg vet hadde en tredje vært general i fram og alt var som Peder hadde sagt. Meget senere, i etterpåklokskap, kom jeg Syd-Amerika. Så sa ryktet. [...] til å tenke på hvor dumt vi hadde oppført Vi lastet de lange, meget tunge, ammu- oss. Vi skulle selvsagt ha spent fra foran Peder hadde slått ut alle vinduene i nisjonskassene i 2 høyder på den lave haugen, og dratt kassene over med tau. fjøset for å redusere faren for splinter. sleden, alt det vi mente hesten kunne Så hadde han slått 2 hull, ett i hvert greie, og strøk veien tilbake. Hallingen I alle fall, elendig militært håndverk. hjørne av fjøset, og installert sine 2 var den typiske hestekjører fra den Jeg er redd vi ’ga bort’ Peders stilling mitraljøser der. Han dekket veien, der tiden. Han var ikke høy, kanskje litt i og med denne lett gjenkjennbare den gikk i rett linje fra den venstre hjulbent, hestekar til gangs. Da vi kom transporten. Peder og maskingeværene dalsiden mot den østre. Men Peder i le av haugen ba jeg ham stoppe, med fikk ikke brukt av det lasset vi hadde forklarte at tyskerne brukte norske låven 40 m foran oss. Så pekte jeg på kommet med, for ikke lenge etter ble sjåfører på sine lastebiler. Derfor skjøt haugen foran oss og forklarte: ”Når vi hans låve bombet. Men det visste jeg han ikke før bilene svingte noe mot stikker hodet opp der, smeller det.” ikke da. For umiddelbart etter tilbake- nord under lia, slik at han kunne ”pusse ”Nå foreslår jeg at vi hviler hesten. komsten fikk jeg ordre om å forflytte rent lasteplanene” som han uttrykte I mellomtiden kan du skjære deg en meg i egenskap av nyutnevnt ordon- det. [...] kjepp. Når hesten er uthvilt, gir du nans, sammen med to andre, til en gard den noen rake rapp så den ”flyr” over snaue 200 syd for et kryss i hoved- Da Peder så hjelmen jeg hadde haugen.” I etterpåklokskap var det nok veien, den som kom fra Hønefoss. dinglende i beltet, sa han at den var dumt sagt rent teknisk sett, fordi lasset livsfarlig. Jeg kunne risikere å bli skutt var for tungt til særlig raske sprett. Attglømt ordonnans av våre egne, hvilket hadde hendt for Men også fra en annen synsvinkel: For Under sterk intensivert tysk mitraljøse- andre norske soldater på rekogno- da jeg hadde sagt det kikket hallingen ild gikk vi til anvist plass. Der tok sering. Følgelig ga jeg hjelmen til en bare på meg – men han sa ingenting. vi oppstilling i en kjøkkenhage med av mitraljøseskytterne, mot rikosjetter Imidlertid sa øynene hans mer enn ord: bærbusker, så vi kunne holde øye med og mursteinsplinter. [...] Han! Slå en hest? Ikke tale om! – Men gårdsveien. Bærbuskene rakk oss til så tror jeg heller ikke han helt oppfattet brystet, så bare hoder og nisseluer Tomt for ammunisjon vår situasjon. Den 16. april brøt det norske forsvaret Foto: Privat endelig sammen [...] Elendig militært håndverk Vel, da hesten hadde hvilt bar det i vei, Dagen opprant med en intensivering av jeg på venstre side ved hestens skuldre tysk ildgivning, det var tydelig at noe og hallingen på høyre, litt bak med var i gjære. Det hadde vært stille begge tømmene som før, i samme stil. i lengre tid fra Peders mitraljøser og Med mine 1,85 på strømpelesten var mulige maskingeværer på begge sider. det rimelig at tyskerne ville oppdage Jeg ruslet derfor i dekning ned den meg først. Men jeg kunne ikke la hal- vanlige smale stien til låven, der Peder lingen gå alene. Jeg var tross alt sjef med sine folk stod uengasjerte i ly av for transporten. Men klokt var det ikke. låveveggen. ”Har du skutt alle tyskerne?”, spurte jeg Peder. ”Nei”, svarte han, ”vi Og riktig, vi hadde ikke gått mange er tomme for ammunisjon. Saken er meterne før det suste rundt ørene mine den”, tilføyde han, ”vi har ammunisjon på begge sider, kanskje en 10 til 15 nok oppe ved depotet, men ingen av skudd i sekundet. Jeg kastet meg flat mine folk tør hente det. Og saken på bakken og bare kikket på hesten, der gjelder den haugen der”, fortsatte han den på grunn av det tunge lasset lå lavt, Forstmann Ubisch i sitt rette element. 20 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Privat der den andre hadde stått tidligere. En av kollegene foreslo å åpne ild med Kragene våre, hvorpå jeg orienterte om vekten på Kragens 6,5 mm kuler og panserplatene tanksene var utstyrt med. Hadde tanksen besvart en eventuell skyting fra vår side, ville vi ikke hatt stor sjanse til å komme oss i dekning, for det fantes ikke der vi stod.
Minutter etter glemte vi tanksen og fulgte tråkket inn i skogen. Jeg vet ikke hvor lenge vi hadde gått før vi kom fram til en høg skigard som omkranset en liten løkke hvor det stod en liten løe med glugge midt i mot oss. Jeg skulle nettopp passere en mindre gran i skigarden da det, øyensynlig fra løa, smalt et rifleskudd, og snø og granrusk sildret ned i nakken min. Det var lett å skjønne at her hadde noen ”helter” lagt seg i bakhold. Så jeg ropte at om de ikke holdt opp med det tullet skulle vi skyte dem sønder og sammen, en Jørgen hjemme i Elverum, der han bosatte seg som godt voksen. noe tom trussel selvsagt. Men det ble bomstille og vi kunne fortsette til Ringkollen Turisthotell. røpet vårt nærvær. Kragene stod opp- infernoet lot oss formode. Her var det folksomt. Fastboende, stilt mot husveggen. Det fantes ikke gjester, rømte sivile og soldater fylte mennesker noe sted, alt var tomt og De siste på skansen bygninger og voller. Jeg så etter kjente stille, bortsett fra automatilden og de Det tanksen kanskje hadde ventet på, og oppdaget sjefen min, korporalen, regelmessige, skjærende eksplosjonene viste seg snart: Plutselig dukket det alene i mengden. Jeg hilste og spurte fra bombekasterne. Dette hadde vi opp norske soldater i gårdsveien snaue hvor resten av troppen var. ”Det kan da vendt oss til. Grå og svart røyk, bl.a. 150 meter bortenfor oss, i nisse- og ikke jeg vite”, var svaret. Selv så jeg fra restene av Klekken Turisthotell, uniformsluer. Etter litt betenkningstid aldri noen av dem igjen, ei heller Peder krøp høyere og høyere opp i lia, etter- begynte de første å tråkke sti i den Strande, som i egenskap av befal rime- som brannene spredte seg. [...] dype snøen oppover mot den hvite ligvis ikke oppholdt seg på vollen. åpne snøflaten mot en skogkant 2-300 Der ble de stående, det kom aldri noen meter unna. Ikke i sikk-sakk, men På lånte dameski ny ordre eller et menneske. Plutselig stort sett i tett linje. Det undret meg Det var klart at skulle vi komme videre fikk jeg se et lite rundt tårn ved vei- fordi 100 meter lengre syd kunne de herfra, trengte vi ski. Så da jeg så en pen krysset, såvidt over snøkanten på vår ha tråkket i bedre dekning fra innsyn jente i tenårene henge over stavene og side. Ut av tårnet stakk et løp som måtte fra hovedveien. Etter en stund var stien med ski på bena, gikk jeg bort og spurte være et kanonløp. ”Se der,” sa jeg til de oppover tettpakket med i det minste om jeg kunne få skiene hennes. ”Ja. det to andre, ”der står en tanks.” Nei,” det 200 soldater. Flaks at ingen tanks stilte kan du”, svarte hun og spente av seg er bare en lastebil”, svarte en av kolle- seg opp på ny eller kjørte inn til bunnen utstyret. Hun fikk det aldri tilbake. gane. ”Vel, men hva med det røret som av den rettlinjede stien. stikker ut av toppen på førerhuset?” De tropper som ikke ble igjen eller for- Da siste mann var forvunnet oppe svant på en annen måte, forsvant opp- En lang ventetid endte med at tanksen mellom skogens trær, lurte vi på om vi over i lia til en sætergrend, hvis navn til slutt syntes å ha blitt lei av oss kanskje var glemt igjen som de siste jeg har glemt. Der hadde befalet opp- eller andre, for plutselig forsvant den på skansen. Selv ville jeg bli, ordre er rettet et hovedkvarter i et halvannen nordover. Like etter hørte vi en rasende ordre, men de to andre overbeviste meg etasjes lite hus. Alt var overfylt av sol- mitraljøseild fra den kanten. Det var til slutt om at vi virkelig måtte være dater og sivile, kvinner og barn med, lett å forestille seg hva som hendte. glemt, eller... Hva vet jeg. I alle fall som stadig strømmet opp fra bygda. Tanksen hadde kjørt uanmeldt på en trasket vi tre etter til vi rakk skogkanten. norsk avdeling. Det var en forferdelig I mellomtiden var det blitt mørkt. lyd å måtte lytte til. Jeg døpte stedet Og der satte vi oss på en liten forhøy- Og det ble spørsmål etter frivillige ”Massakreskogen” og fikk hendelsen ning og så tilbake mot den brennende som kunne kontrollere strømmen av bekreftet senere på dagen. Tapene Haugsbygd. Ildgivningen hadde stoppet rømlinger for å unngå uvedkommende. var imidlertid ikke så store som lyd- opp. Men plutselig stod det en ny tanks Noen trodde at tyskerne eller spioner HEFTET RINGERIKE 2009 21 ville prøve seg. Jeg meldte meg på, og I mellomtiden besøkte vi andre, bl.a. lig mareritt, ravet rundt i soveposen sammen med en annen soldat jeg ikke en landhandel og en kjeller med brød i mens han skrek: ”rattatatt-rattatatt”. kjente tok jeg oppstilling i en bratt li rad og rekke på ei lang fjøl. Vi handlet Kanskje var han fra ”Massakre- i en av de stiene som var blitt tråkket og tok etter som det lå an, og fikk bl.a. skogen”. Kameratene hans fikk roet opp fra bygda. Det var et tett gransnar. også noe tobakk og sukker. Plutselig ham ned med forsikringer om at nå Vi satte oss på hver vår side inne i ble det høylydt bråk: En sint manns- var det forbi med ”rattatatt”. snaret, med de usikrede børsepipene person bedyret høglydt at han skulle få pekende ut i den vel halvmeterbrede tak i lensmannen for å få oss arrestert Neste morgen gikk det ut beskjed stien. Og vi hørte det tusle ned i skog- for tyveri. Vi fikk også høre om drepte om at troppene skulle forflyttes til en mørket, mest kvinner og barn, noen sivile, bl.a. en gårdsgutt som tyskerne annen sæter, vel en ½ times gange med, andre uten fjøslykt, langsomt oppdaget hadde Kragpatroner i lommen lenger nord, og at det der ville bli gitt traskende oppover i løssnøen. og dermed ble beskyldt for å være en orientering. Kolonnen startet på franktirør (franktirør = frivillig skytter veien nordover, noen på ski, de fleste Vi slapp dem inn på oss til de hadde som deltar uten uniform i landets for- til fots. Jeg gikk etter skiene mine børsepipen i maven, ba dem snakke svar). Uforberedt var nordmennene, fra natten før, men de var borte. Jeg ringeriksk og gjøre rede for seg. Det både militære og sivile. jobbet meg på bena frem til spissen av ble aldri panikk av noe slag, men noen kolonnen og lot den passere, mann for hadde kanskje dette i erindringen Klokken kan ha vært 02 om natten da mann, mens jeg kikket på skiene etter lenge. De siste dagene hadde ikke vært vi kom tilbake til hovedkvarteret. Den som de passerte. Der! Kaptein Lehre hyggelige for noen av oss. maten vi hadde organisert så hverken gikk på mine ski. Jeg vet ikke om det jeg eller de jeg var sammen med i var han eller adjutanten som hadde På matjakt ekskorten noe mer til. Heller ikke var knabbet dem, jeg syntes i alle fall at Det kom ingen ”fiender” og aksjonen det organisert nattekvarter for oss i det var dårlig folkeskikk. Og jeg snak- ble snart avblåst. Men det ble et nytt ekskorten. ket med adjutanten. Han skulle se til at opprop etter frivillige til å ekskortere jeg fikk dem tilbale etter orienterings- lokale folk med hest og slede tilbake Oppløsning møtet, for kapteinen skulle til bygds. til den ikke ødelagte del av bygda for Jeg tok meg en titt inn i ”hoved- å proviantere. Jeg hadde hvit forsvin- kvarteret”. Der lå folk på gulvet, over Hjemme igjen 17. mai ningsdrakt i ranselen og meldte meg og under trapper, det var umulig å ta Det ble gitt ordre om dimittering, for på. På ski med karabinen på ryggen seg frem. Jeg spurte en soldat, som Nordmarka var omringet. Jørgen og bar det nedover igjen til den delen av muligens var en slags vakt, om hvor noen til søkte seg nordover i håp om bygda hvor bare noen få mennesker var man kunne legge seg ned. ”Du får gå å finne kjempende styrker der. Men blitt igjen for å ta seg av dyrene. Hest bort i stallen der borte”, svarte han og Gjøvik var tatt før de kom så langt, og i og følge gikk i sæterveien, vi eks- pekte på en sæterbygning med åpne Valdres kom de heller ikke opp i kamp. korterte på jordene på begge sider, glugger 200 meter lengre syd. Det var Da de fikk vite at Sør-Norge hadde der det var mulig. Vi gjorde alle et en stall all right, med åpen glugg og kapitulert, tjuvlånte de noe velbrukt forferdelig bråk over lange avstander, opp til en fot frossen bølgende heste- sivilt tøy de fant i ei hytte, og la igjen eller sånn hørtes det ut i kulda og den møkk på gulvet. Det lå allerede noen våpen og uniformer. Så fortsatte de knirkende snøen. Men om noen uønskede soldater der i soveposer eller ulltepper. over fjellet mot Vestlandet, stort sett nærmet seg oss så ville de gjøre til- Jeg fant meg en ledig liten ”møkka- om natta når skaren bar. svarende bråk, trøstet jeg meg med. haug” og krøp inn i tøyposen med et enkelt ullteppe over. Skiene holdt så vidt til de møtte våren Jeg erindrer en gård der våre kjentfolk på Vestlandet, og vi fortsatte til fots. banket på. En ung jente, den eneste til- Men varm som jeg var, ble det snart 17. mai kom Jørgen seg endelig hjem bake, åpnet døren. ”Kan vi få ei ku?”, svinekaldt. Temperaturen må ha vært til Fana, sliten, pengelens og groskitten ble det spurt. ”Ja”, svarte hun, ”bli nede i 10 minusgrader den natten. – og sulten. med i fjøset”. Der inne gikk hun foran Så var det opp igjen for å slå floke, oss langs en lang rekke med kyr, og la og ned til en ny kort soverunde. På Milorg gjorde seg senere nytte av hånden på den nest siste: ”Dere kan ta sen-natten ble det plutselig et veldig geværene han og kameratene hadde den”. Så ble det slakting og partering. oppstyr. En ungdom fór opp i tyde- lagt igjen.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Ubisch, Jørgen von 2000: Erindringer og tidsbilder. Elverum 2000. Utgitt posthumt av datteren Mette ٠
FORFATTEROMTALE Jørgen von Ubisch (1916 - 1999) ble født i Berlin og hadde norsk mor. Familien von Ubisch forlot Tyskland i en stille protest mot Hitler, bare få år etter Hitlers maktovertakelse. De kom til Norge i 1935. To år senere ble Jørgen norsk statsborger. Han tok norsk skogskole og utdannet seg videre til forstkandidat ved NLH. Våren 1940 skulle han tatt avsluttende eksamen. Men så kom 9.april. I 12 år fra 1952 var Jørgen von Ubisch skogsjef for Løvenskiold Vækerøs skoger i Nordmarka. De siste årene av karrieren drev han skogfaglig utviklingshjelp i Afrika. Han ble ansett som en dyktig og engasjert forstmann. Artikkelen om krigen i Haugsbygd er redigert av Røyne Kyllingstad. 22 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Privat bli internert i Viborgområdet (Viipuri). Her holdt de til i en villa i Kesämaa sør for Savolinna helt til neste sommer. De internerte fikk ta seg jobb, og Spiel-
Foto: Borghild Hollerud mann arbeidet som blikkenslager. Det ble en politisk spennende høst, og i desember 1939 bombet Sovjetunionen flere steder i Karelen. Flyktningene måtte komme seg i trygghet vestpå, i nærheten av Åbo. Vinterkrigen ble en skremmende opplevelse, stadig falt det bomber, og de internerte måtte søke dekning i skogen. Ved fredsslutningen i mars 1940 ble flyktningene fordelt. Av grunner en ikke kjenner til ble grupper delt, og noen sendt via Sverige til Norge. Det gjaldt tre medlemmer av familien Schuster og Paul Spielmann. Norge førte en restriktiv flyktninge- Tre venninner i forskjellige aldre i Spielmann fotografert 30. mai 1941 politikk, og jøder ble stoppet ved grensen, Ertelia. Fra venstre Marie Hollerud, (med eget kamera) på veien over åsen selv om myndighetene kjente til at de datter på gården, så Ingeborg Steins- mot Ertelia. Han lever i en betinget ble forfulgt (Lorenz 1996). Derfor søkte rud (Inge Pösche) og Rosa Schuster. frihet, men hvor lenge? denne gruppen seg inn som politiske Første sommeren hun var her. flyktninger. Søknaden ble formidlet gjennom lederen av Arbeiderpartiets flyktningkontor, som bekrefter at Spiel- mann var anerkjent som politisk flykt- ning, og garanterte at ”han ikke skal falle det offentlige til byrde” (Fjalestad 1940). Gjemt I praksis var det snakk om å gi ham kr. – men ikke glemt 15,- i dagpenger. Liknende bekreftelser Denne høsten har det første jødiske museum åpnet i Oslo, og har antakelig foreligget for Schuster- familiens del. De hadde tsjekko- dokumentasjonen om jødenes triste skjebne under krigen er slovakisk pass. temmelig rik. Men at de også hadde lidelsesfeller på Nakkerud I Oslo kom de i kontakt med Arbeider- er ikke kjent. Det er derfor temaet for denne artikkelen. bevegelsen, som anviste gruppen plass på LO’s nyinnkjøpte eiendom Engene i Asle Gire Dahl Tyristrand kommune. Årsaken var nok at på dette stedet fantes det allerede mange et gikk ikke lange tiden etter at nordgrensen til Schwartzwald, hadde flyktninger med tsjekkiske pass, og de Hitler kom til makten i Tyskland, flyttet til Wien og stiftet familie. Han norske kontaktene mente vel derfor at før jødene forstod at det ville bli bodde med kone og sønn i Specken- nykommerne passet der. Paul Spielmann D 1 vanskelige tider. I Nürnbergerlovene ble bachergasse 43, Wien 16 . Nazistenes hadde Østerriksk pass - fornyet av den ekteskap mellom jøder og tyskere forbudt, aggressive framferd i hans hjemby, og tyske sendemann i Helsinki - har antake- og jødene mistet stemmeretten (Reich- Hitler-Tysklands annektering av Öster- lig slått lag med dem etter eget ønske. Så gesetzblatt 1935:1146-1147). Trakassering rike (Anschluss) i mars 1938 hadde gjort satte de seg på toget i Oslo – og steg av på og boikott av deres butikker – og etter Spielmann utrygg. Han hadde vært Nakkerud stasjon, onsdag 3. april 1940. hvert nærmest yrkesforbud enkelte steder, tillitsmann i et venstreradikalt parti i førte til at flere forlot landet. Flyktninge- ti år2 og aktiv i fagbevegelsen. Derfor Årene på Nakkerud strømmen ut i Europa nådde også vårt valgte han å forlate familien samme Innflytterne ble møtt av Birger land – ja helt til min hjembygd kom det sommer, på en fluktrute som flere Hollerud med hest og vogn, men jøder. De arkivene som ikke er brent, har brukte. Den gikk med tog til Warszawa eiendelene var så få at de knapt ut- sparsomt med opplysninger om dem, bare og videre gjennom de baltiske stater gjorde noe flyttelass. Vel installert på noen rubrikker med navn og årstall. Hvem som da var selvstendige republikker, Engene følte de seg trygge – endelig var de egentlig? Det spørsmålet skal jeg til Reval – datidens navn på Tallinn i var de kommet i sikkerhet! Freden ble forsøke å svare på her. Estland. Her gikk han om bord i rute- kortvarig – innen en uke kunne de se båten M/S Ariadne 4. august – med tyske fly over Øståsen – og enda en gang På flukt kurs for Helsingfors. Sammen med en søkte de tilflukt i skogen. Noen hektiske Paul Israel Spielmann som var fra gruppe andre søkte de immigrasjons- dager gikk, bygdefolk reagerte på samme Ettlingen am Necar, en mindre by på myndighetene om opphold – for å så paniske måten. Men redselen avtok hos HEFTET RINGERIKE 2009 23 Foto: Privat begge parter. Utpå forsommeren falt tynn, men spretten og rask, sier de det ro over kollektivet på Engene, og som husker han. En koselig kar som jødene kunne leve i anonymitet. De nye tidlig lærte seg å snakke norsk, godt familiene fikk plass i hovedbygningens supplert med fingerspråket, forteller 2. etg. Spielmann begynte å arbeide på en skolekamerat. Han kan ha hatt en leketøyfabrikken ”Truls” samme sted, og hofteskade og haltet litt, men var ikke Schusterbarna gikk på Grefsrud skole. mye hemmet av det i sitt samvær med Sommeren 1940 var varm og fin, og gutta i klassen som drev mye med leik badelivet utfoldet seg ved Åsterudtjern og fotball. Han gikk med sixpencelue, og i fjorden. Integreringen av inn- og de litt utstående ørene skyldes kan- vandrerne gikk greit, de lærte seg etter skje at lua var arvet – og for stor – slik hvert å snakke norsk – og tok fort etter Spielmann var en god stuper og at den falt ned på ørene. Hvis han ble sed og skikk. De som ikke fant syssel- svømmer – her boltrer han seg i ertet i skolegården hadde han replikken setting i fabrikken, tok arbeid på gårdene Åsterudtjern. Bildet er tatt med klar: ”jeg skal banke deg”… kan jevn- rundt om og på sagbruket. Idyllen varte hans eget kamera. aldrende huske. Både søsteren og han til langt utpå nyåret, da de første tyskere fikk ski gjennom Foreningen til ski- dukket opp. De så at det ble produsert 1904) var fra Ziersdorf, en mindre by idrettens fremme, forteller en nabo, leketøy, og at folk hadde tsjekkiske nord for Wien. Hun flyttet tidlig til og trente mye på å mestre teknikken i pass, i en kontroll som ikke kan ha Zneim i Mähren (senere Znoimo) der bakkene rundt Åsterud. Han var en del vært særlig nøye. hun traff Stefan Jelinék som var aktiv syk siste høsten og fraværende fra skolen. i byens sosialistiske parti. De var ikke Den mest utadvendte var Spielmann, en gift, men bodde sammen i 10 år, før de Begge barna hadde dårlig med klær, og jovial kar, liten av vekst – som praktiserte flyktet med barna til Finland i 1939. lite mat (Rosa satt og pirket i et papir i i sitt gamle yrke, og ellers tok på seg Hun var en beskjeden og anonym kvinne friminuttet). Det ble sagt at familien alltid hogst av lagved på Bergardsvollen seter som bodde i hovedbygningen på Engene. lagde mat selv og ikke spiste sammen i Holleia, sammen med brødrene Leif Hun lærte seg ikke norsk, og snakket med andre. Det kan skyldes at de hadde og Arnt Kristiansen. Han var et muntra- gebrokkent tysk. Hun betrodde seg aldri lite å sette på bordet og ville unngå å legge sjonsråd som deltok i idrett og var med til naboene, og ingen kjente hennes seg inn på naboene. Familien fikk litt kamerater på sykkeltur helt til Dagali historie til fulle. Beboerne tiltalte henne fra kommunen, og ellers var bygdefolk for å gjøre slåttonn. Han var ofte å se på alltid som fru Jelinek – et vanlig tsjek- snille med dem i matveien, spesielt stakk Tyrihall når det var fest, og god som kisk etternavn. kjøpmann Loe til dem noe når de var på han var til å danse, fikk mang ei butikken. Hvor fikk de penger fra? Det nakkerudjente svinget seg. En av dem Datteren Rosa (f. 11.8.1930) var ei høy og var et spørsmål som gjaldt alle i kolonien. husker hans gebrokne norsk – ”skal vi kraftig jente, blid, med fregner på nesa. Støtten fra norske hjelpeorganisasjoner og ikke gå en tur på drammen” (for å svale Hun holdt seg mye for seg selv på skolen, forretningsforbindelser var falt bort, og oss litt). I en tid da tobakk var mangel- antakelig også fordi hun verken kunne deres muligheter til å skaffe mat begrenset vare bød han sine siste sigaretter på ei tysk eller norsk særlig godt. Hun ble nok seg til en potetåker og noen frukttrær. jente i revyen. Hun syntes det var for litt ertet ved at enkelte i klassen sa tyske Ellers var de alltid på ferde i skogen for å galt at han spanderte – men han svarte gloser til henne som de selv ikke forstod. plukke bær og sopp når sesongen stundet at om han hadde to eller ingen, gjorde Til gjengjeld lærte hun dem å telle til ti til, og for å fiske i Væleren. På høsten det samme. Foto: Privat 1941 ble forsyningene dårlige, og bygdas bønder trådte til med flere kjerrelass mjøl Spielmann måtte flere ganger søke og grønnsaker – samt en gris for den om forlenget oppholdstillatelse, og tilstundene jula. Det ble også samlet inn nevner at hans opphold i Norge skulle penger – kanskje ikke bare med tanke på være midlertidig, han vil returnere til lokale innkjøp. Det kunne nok være at Finland så snart det blir gitt utreisetil- noen ville trenge reisepenger. latelse. I søknaden står det at han er skilt, men det var nok opplyst av hen- Noe av det bygdefolk husker best fra syn til de nye lovene som annullerte ”tsjekkertida” er Vårrevyen 1942. Det ekteskap mellom jøder og østrerrikere var musikk, ballett, allsang og forskjel- – for han skrev flere ganger hjem til lige revyinnslag, fremført med bravur på kone og barn, og fortalte hvor han Også fru Schuster måtte ha Tyrihall. Spielmann var en av stjernene, bodde. Ved et par anledninger fikk han identitetskort, med dette bildet. hvor han deltok som turner i ”Tre spreke svarbrev med bilder av sin Anna og karer” og gjorde stor lykke i en sketsj der sønnen ”Fritzi” (kjælenavn for Fritz) på tsjekkisk (klassekameratene trodde han opptrådte med alle klær bak-fram. som nå var fire år. ”Meine Lieblingen”, det var russisk). Men i grenda hadde hun Denne våren ble tyskernes besøk på som det står i hans album, var nå flyttet venninner, flere husker henne fra leken på Engene stadig hyppigere. Dels jaktet de til et nokså nytt leilighetskompleks3. Engene, der de kom på besøk. på hjemmefrontmenn og russiske krigs- Atskillig mer forsiktige var familien Den best integrerte var nok Johann fanger som hadde rømt, dels forsøkte de Schuster. Moren Anna (født 15. januar (f. 31.12.1926). Middels høy, mørk, å overtale mannfolkene til å melde seg 24 HEFTET RINGERIKE 2009 i den tyske armé. Men siden de hadde som ikke hadde muligheter til å møte vedt kvinnefengsel, der de fikk være tsjekkiske pass, lot det seg ikke gjøre å opp på kaia og protestere da Donau i nærmere tre måneder før de ble arrestere dem. I denne forbindelse har lettet anker med kurs for Stettin. deportert 24. februar 1943 med M/S de nok forstått at det fantes jøder blant ”Gotenland”. Der fikk de følge av 25 beboerne, og Spielmann fikk mange Schusterfamilien var ikke jøder, opp- jøder fra Grini, slik at det til sammen advarsler fra kamerater om at han burde lyste moren – og de hadde gjennom ble 158 i tallet. Også denne ferden gikk gå i dekning – eller komme seg over til brev fra lensmann og soknepresten i til Stettin, der de for alvor fikk føle de Sverige. Men han svarte bare at ”jeg har Hole forsøkt å få reise tilbake til Fin- tyske SS-soldatenes brutalitet. Så ble de arisk kone – så meg kan de ikke ta”! Han land og faren flere ganger, uten at det transportert med tog til Berlin, hvor de refererte her til en ordning som fantes på ble svart fra den finske legasjon (Abelvik, ble anbrakt i en synagoge som ennå ikke tyskokkupert område før krigen, men den 1940). De ble da heller ikke med i den var ødelagt av nazistene. Der kom de gjaldt ikke lenger for menn som hadde første arrestasjonsbølgen, og hvordan sammen med 2000 tyske jøder. Øyen- stemplet J i passet, selv om ordningen ble de forlot Engene er fortsatt uklart. vitner forteller at det ble en fæl natt. gjort gjeldene så sent som ved deputa- Plutselig forsvant barna fra skolen – og Et alliert flyangrep sendte bomber sjonen av norske jøder med fangeskipet ingen visste noe om hvor det ble av ned i området like ved synagogen. Donau (Statspolitiet 1942). Han kan ha dem. Det ble sagt at det kom en buss Vinduer sprang, strømmen gikk og levd i denne optimistiske tro, men flere med tysk personell som hentet dem, og bygningen ristet. Barna klamret seg til mente også at han nærmest var preget bygdefolk trodde at dette var noen som mødrene og gråt, mens mange gamle av likegladhet etter alle årene på flukt. skulle smugle dem i sikkerhet. Men bad. Flere ble truffet av glasssplinter noe må ha gått galt. Protokollen viser og blødde. Branner raste rett utenfor Siste kapittel at arrestasjonen skjedde den 12. (Lyngvi 2008). Neste morgen er det ny Mange var vitne til at Spielmann ble desember 1942. Antakelig hadde transport. De havnet på et godstog, 60 arrestert på en kinoforestilling på lokalet Gestapo oppdaget at de likevel var jøder, jøder ble presset inn i hver vogn med Varden i Tyristrand den 26. oktober selv om de hadde tsjekkiske pass uten en kanne vann til deling og en enslig 1942 – dagen for den store ”jødeopp- J. Annen grunn kan det ikke ha vært for bøtte til å gjøre sitt fornødne i. Toget renskningen”. Da navnet ble ropt ut å arrestere ei mor og to barn. Det finnes begynte å rulle, kalenderen viser 3. i salen, reiste han seg i benkeraden, ingen dokumenter som viser anholdelses- mars. De ankommer Auschwitz neste smilte til venner, og gikk stille ut til grunn, forhør eller dom på Grini. dag, hundrevis av mennesker i sin beste den ventende Gestapooffiseren. Det er rørende å se at gutten skrev seg inn alder blir ført inn i leiren. De skal tynes Han ble først sendt til Berg fengsel i i fangeprotokollen som ”Johann Nakkerud for sine siste krefter i arbeid for den Vestfold, der det vanket mye juling og Schuster”, et tappert forsøk fra en tenåring tyske stat. Det gikk bare måneder før de lite mat, før hele samlingen av jøder, på å vise at han også hørte hjemme et sted fleste ikke orket mer og ble sendt i gass- 532 i alt ble transportert til Oslo. – han var ikke bare flyktning. kammeret. Spillmann omkom i februar Der de gikk om bord i ”slaveskipet” De ble sittende på Grini i mange uker, 1943, Schusterfamilien i juni. Donau. Det fantes de som med hen- hvor de hadde det vondt. Flere norske visning til arisk ektefelle, manglende J fanger beskriver mishandlingen de ”Jeg skulle ønske at det fantes noen som i passet eller innsats for Tyskland under gjenværende jødene ble utsatt for husket at det engang levde en person første verdenskrig klarte å overbevise natten 11.-12. februar 1943, blant ved navn David Berger”, skriver en jøde vaktene om at de ikke skulle sendes dem var Schusterfamilien (Lange og i sitt siste brev fra leiren i Vilnius, 1941. (Ulstein 1995). Dette gjaldt også Schreiner 1946: 346, Nansen 1946: Han fryktet utslettelsen. Jo, – Paul, Spielmann, men hans kamerater var 205). En pulje på 133 jøder, både Anna, Johann og Rosa – vi husker utlendinger og ubemidlede ungdommer kvinner og barn ble samlet på Bredt- dere. Vi vet at dere har levd.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Abelvik, M. 1940. Brev fra Tyristrand lensmannskontor 14. oktober ٠ .Fjalestad, J. 1940. Brev fra Arbeidernes Justisfond, 28. mars ٠ Lange, A. og Schreier, J. 1946. Griniboken 2, Oslo ٠ .Lorenz, E; 1996. Tyske flyktninger i Oslo. St. Halvard nr. 2 ٠ Lyngvi, A. 2008. ”De kom aldri hjem igjen”. Bergensposten nr. 2 ٠ .Nansen, O.1946: Fra dag til dag 2 ٠ .Reichgesetzblatt 1, 1935 ٠ .Statspolitiet: Arrestasjonsinstruks av 25. november 1942 ٠ .Ulstein, R. 1995. Jødar på flukt. Oslo ٠ 1 Dokumentationsarchiv des österreichischer Wiederstandes 2 Die Sozialistische Arbeiterpartei Österreichs 3 Sandleitengasse, . 45, III 1/8, Wien
FORFATTEROMTALE Asle Gire Dahl (f. 1942) er lærer i fagdidaktikk ved Høgskolen i Buskerud, Hønefoss. Han har vært formann i Nakkerud og Tyristrand historie- lag, og skrevet “Nakkerud - en kort bygdehistorie” om stedet hvor han bor, utgitt av laget. Han har også skrevet artikler i andre tidsskrifter og har levert stoff til heftet Ringerike om maleren Harald Vibe, og andre emner. HEFTET RINGERIKE 2009 25 Foto: Privat
Klassebilde: Lærer Kristian Svortdal med 5. klasse. Bildet er tatt på baksiden av Eikli skole, 1946. Sittende fra venstre: Marit Gabrielsen (Listhaug), Randi Ruste Olsen (Pedersen), Aud Britha Arntsen (Olsen), Karen Elise Knutsen (Syversen), Liv Gerd Edvinsen (Kristoffersen), Ragnhild Kleven (Eidsgård), GretheAnne Marie Kleven (Gisslèn), 2. og 3. rekke: Lærer Kristian Svortdal, Gunnar (svensk fra Norrkøping, gikk sammen med oss en kort tid, e.navn ukjent), Arne Larsen (død), John Arthur Hansen (død), Sverre Ludvigsen, Edgar Karlsen, Reinert Sødal, Kjell Olaf Hansen, Sverre Roald Halvorsen (død), Ruth Bakke Jørgensen (Fonstad), Bjørg Hæhre (Sætrang), Gerd Solli (død). Minner fra skolegangen under krigen Sammen med 15 medelever gikk jeg ut av 7-årig folkeskole på Eikli skole i juni 1949. Nå skriver vi 2009, og 60 år er gått. I det følgende gjør jeg noen betraktninger over en skole og dens elever i okkupasjonsåra 1940 - 45. Det viste seg at krigsåra medførte store problemer for vår skole, Eikli, og for skolens elever.
Ragnhild Eidsgård
koleåret 1940 – 41 begynte som brenselsferie/vedmangel. (Krigs- Ringerikes Blad var til stede og normalt i august måned med 7 vintrene var ekstremt kalde.) Den 15. skrev bl.a.: Sklasser. Neste skoleår, 1941 – 42 april fikk skolen denne beskjeden fra startet 15. august med 153 elever. lensmannen i Norderhov : ”Skolens ”Skoleåret hadde vært urolig og svært Årsberetningen viser at i første halv- nøkler og bøker leveres”. Like etter omskiftende, difteriepidemi gjorde at part av skoleåret måtte skolen stenge at skolen begynte igjen etter 1. mai, ble skolen måtte stenge i 2 uker, vedmangel tre ganger blant annet på grunn av skoleværelsene rekvirert av okkupasjons- resulterte i ytterligere stenging. Mot difteriepidemi. Også andre halvpart av makten, og undervisningen måtte slutten av skoleåret ble skoleværelsene skoleåret ble sterkt oppstykket. Den flytte, først til Ringerike Høyere Skole rekvirert av okkupasjonsmakten og 27. februar sier beretningen at skolen og siden til Fylkesskolen. Her ble også undervisningen måtte flytte til Ringerike ble stengt i 6 uker, på grunn av difteri, skoleårets avslutningsfest avholdt. Høyere Skole og til Fylkesskolen.. 26 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: privat skolen (vel å merke etter at skole- kretsens egne elever var ferdig for dagen), og skolebuss måtte organiseres til og fra Eikli skole.
Undervisningstiden ble sterkt redu- sert, idet de tre minste klassene fikk 8 timer/uke mot normalt 15 timer/ uke. Imidlertid ble Bedehuset fortsatt brukt, på mandager fra 6. oktober inntil det også ble rekvirert 27. samme måned. De 4 øverste klassene fikk undervisning 4 timer/dag (3-dagers uke) på ettermid- dagstid. Basisfagene ble prioritert, på bekostning av tegning og sang. Det andre halvåret ble også ytterligere redusert av den nevnte potetferien. Dessuten inntraff et hardnakket tilfelle av ”magesjau” som varte fra 25. mars til 12. april. Elevene ble også tatt ut av skolen for å delta i potetsetting fra 22. til 27. mai. Det framgår imidlertid av protokollen at både ”mage” og ”potet” er tatt igjen med undervisning. Skole- året ble nemlig avsluttet 16. juni.
Én ting vi alle husker med glede, er ”svenskesuppa”. Svenske Røde Kors Ragnhild Kleven (Eidsgård) 9 år gammel (1945) hadde fått tillatelse til å levere ½ liter nærende suppe pr elev hver dag til elever med bosted i bynære strøk, slik at vår skoles elever kom inn under Totalt hadde skolen mistet 10 ukers Et nytt skoleår, 1943 – 44 ordningen. Svenskesuppa forekom i to undervisning. Pga forholdene har det Nå var vi blitt 2. klassinger. Det ble varianter, betasuppe eller havresuppe. ikke vært arrangert noen skoletur.” ganske snart klart at flyttingen til Ullerål Jeg husker så vel at alle vi ungene den skole var uakseptabel. Alle elevene fikk gang kom med en tom hermetikkboks I tillegg til vår skole, ble også Høne- for lang skolevei, opp til 4 – 5 km hver i snor rundt halsen, og en spiseskje i foss Folkeskole og Ringerike Høyere vei. Det ville dessuten bli under- sekken. Dette tilbudet fikk vi, til tross skole rekvirert av okkupasjonsmakten. visning etter at kretsens egne elever for at vi nå gikk på en skole i landlige hadde avsluttet sin skoledag, og Eikli- strøk. Heldig for oss! Kirkeskolens Skoleåret 1942 – 43 elevene måtte gå hjem i kveldsmørket. elever fikk nemlig ikke svenskesuppe. For min årsklasse startet skolen alle- I våre dager er det nærmest utenkelig, rede den 12. august. Den tidlige starten men i krigsåra var hele byen mørklagt. Skoleåret 1944 – 45 skyldtes at det ville bli pause i under- Okkupasjonsmakten ville ikke at eventu- Skolestart 14. august. Vi var jo fortsatt visningen senere, som følge av lang elle allierte fly skulle kunne navigere undervisningsmessig husløse, så buss- ”potetferie”. Elevene måtte nemlig etter gatelys eller lys fra byer og fraktingen til Kirkeskolen fortsatte. De delta i innhøstingen. Potetferien varte tettsteder. Huseier ble bøtelagt dersom 4 øverste klassene gikk 3 dagers uke fra 20. september til 2. oktober. Dette det sivet ut lys mellom vinduskarm med 4 timer/dag. De 3 minste hadde utgjorde 536 dagsverk utført av de og blendingsgardin, gatelys var 2 dagers uke, også med 4 timer/dag. 4 øverste klassene. selvsagt slokt. Dette siste ble øket til 12 timer/uke fra Vi begynte med 150 elever, men 4 elever februar 1945. ble overført til Stranden skole. De ble Fra 5. august fikk de tre minste klassene den 8. oktober tilbakeført til Eikli. Vår bruke Kirkeskolen to dager i uka. 1. og Vi hadde stengt undervisning fra 9. til egen skole var fortsatt rekvirert, og 2. klasse var dessuten også på Bede- 11. september, og hadde ”bærferie” undervisning skjedde på Ullerål skole, huset. Den 27. oktober ble også Bede- (tyttebærplukking), fra 19. til 20. hvor Eikli fikk disponere 1. etasje på huset rekvirert for tyskerne. Nå søkte september. Unntakstilstanden med formiddagen. Vår egen skole ble frigitt i skolestyret i åpent marked om leie av et portforbud, førte til at tyske soldater høstferien og vi var tilbake ut skoleåret. rom på ca 30 m2 for 1. og 2. klasse. med skarpladd våpen ble plassert I sommerferien 1943 ble Eikli skole omkring i distriktet. Sivilpersoner, barn helt rekvirert og måtte tømmes for alt, Det var tydelig at noe mer permanent som voksne, som befant seg utendørs møbler, inventar og skriftlig materiell. måtte arrangeres. Løsningen ble Kirke- uten følge av tysk vakt, kunne bli skutt. HEFTET RINGERIKE 2009 27 Foto: Eikli skoles arkiv
Eikli skole 1916 (postkort)
Fra 26. september til 11. oktober var det to øverste klasser som hadde 18 timer/ Kinolokalet, hvor også Ringerikes potetferie. Til sammen blir det 2 uker. uke. Den 16. april skulle det vært årets Blad var til stede og skrev: Den 15. november leverte bussjåføren eksamen, men den måtte sløyfes som Lærer Svensgård redegjorde for skole- protest mot overfylt buss. Han ville følge av ekstraordinær tilstand. Derfor arbeidet i året. Det hadde vært mange ikke lenger ta ansvaret med å frakte ble kun standpunktkarakter benyttet. vanskeligheter, og skolen har ført en skolebarn i en buss med betydelig høy- ambulerende virksomhet. Kretsens egen ere antall enn hva bussen var registrert Frigjøringen 8. mai 1945 skole var rekvirert og all undervisning for. Jeg husker godt kampen for å få Vi fikk fridag på grunn av freds- var skjedd hovedsakelig på Kirke- sitteplass på skolebussen, og vi minste slutning, KRIGEN VAR SLUTT!! skolen, – busstransport til/fra Eikli. måtte nok helst avfinne oss med en En utrolig dag. Jeg husker jubelen da Lærer Svortdal delte ut avgangs- ståplass. Nødløsningen ble å redusere de norske flaggene, store og små for- vitnesbyrdene til 7. klasse. Han skoletiden til 2 dager/uke. melig sprutet fram! Vi hadde vel nesten uttalte ved anledningen: ”Dette er en ikke sett dem, for vi var jo bare 5 – 6 år merkelig avslutning og en merkelig I januar 1945 meldte førstelærer Svens- da krigen startet i 1940, og i de fem åra klasse. Elevene hadde vært sjeldent gård fra at han ikke kunne møte i skole- krigen varte, var flagget vårt forbudt å flinke og snille og fram for alt gode styrets møter på grunn av ettermiddags- vise fram. De må ha vært gjemt bort på jøssinger”. De hadde ikke ”menget undervisning. All undervisning på loft og i kjeller. seg” med fienden. Tross de mange Kirkeskolen måtte nemlig skje etter at vanskeligheter var det fine resultater, kretsens egne elever var gått for dagen. Skoleavslutning for året 1944 – 45 særlig i norsk og regning. Det ble Den 20. februar ble deler av Grand Avslutningen av skoleåret i Eikli krets utdelt pakker fra Svenska Norges- hotell tatt i bruk for undervisning av de foregikk med en festlig tilstelning i hjälpen til alle elever.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Egen erindring og skolens arkiver med velvillig bistand fra rektor ٠
FORFATTEROMTALE Ragnhild Eidsgård (f. Kleven, 1936) er født og oppvokst i Norderhov. Hun jobbet på fabrikk, veveri og spinneri i lokalmiljøet før hun giftet seg og var hjemmearbeidende i mange år. Ragnhild Eidsgård tok etterutdannelse på Frøhaug og Wathne handelsskole som godt voksen, og har senere arbeidet i kommunen og på Ringerike sykehus. 28 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: A.R. Nyhus
Rester etter bygdeborg i området ved Ormekula/Slotteberget.
Grendasom forsvant
Et stykke nordøst for Oppen gård i Heradsbygda, i retning mot Kihle, var det tidligere ei lita grend med flere bebodde plasser. Det var Oppen som eide de fleste av disse plassene. Her lå Oppenhagen og Nordhagen, og oppe på ”haugen” var Oppenhaugen med Nordhaugen, Mel- lomhaugen og Sørhaugen, dessuten de to små stuene Muggerudstua og Syverstua.
Astrid Røste Nyhus
et naturlige terrenget i om- disse forsvarsverkene, vet en vel lite renner Sandfallbekken gjennom Hauer- rådet dannet grensen for den om. Arnfinn Syversen antyder i en dalen og danner grense mot Kihle. Dbosetting og dyrka mark som artikkel i Heftet Ringerike 1983 at det en gang eksisterte her. Mot nord lig- kan ha vært samfunnet rundt gården Grenda i dag ger fjellknausen Ormekula og litt bak Ve i Heradsbygda som ville beskytte Ingen av plassene eksisterer lenger, husa den finner vi Slotteberget. Her er en transporten av viktige handelsvarer fra er tatt ned, og dyrkamarka er for en stor virkelig på historisk grunn. På høydene skogsbygdene i dalene nordafor, og at del tilplanta med skog eller gjengrodd finnes det rester etter bygdeborger, som folk fra Ve sto for bygging av anleg- på naturlig vis. Men veien mellom kanskje kan stamme fra så langt tilbake gene. Rester av slagg i dette området Kihlebakken og Oppen er ennå farbar, som folkevandringstida, ca. 400 – 570 tyder på at det også har vært jernut- og ser en litt nøyere etter, finnes det spor e. Kr. Bygdeborgene var gjerne anlagt vinning her. som vitner om tidligere tiders bosetting. slik at de som oppholdt seg der, kunne I de seinere åra er det rydda en del av kontrollere trafikken i et område. Vest for grenda stiger Oppenåsen bratt skogen og krattet, noe som gjør at land- Gjennom dette området gikk den opp og danner en naturlig avgrens- skapet igjen har blitt mer åpent. svært gamle ferdselsveien oppover ning. I sør ligger Vælven-jordene, Det lever fortsatt mange etterkommere mot Ådal og Valdres. Hvem som anla tilhørende Oppen gård, og på østsida etter folket her, men få er igjen av HEFTET RINGERIKE 2009 29 dem som bodde på plassene. Muntlige som nevnt gjennom grenda, så stedet lå Som et lite apropos kan nevnes at overleveringer og enkelte skriftlige gunstig til for en slik virksomhet. over 100 år seinere, skulle en annen kilder kan likevel gi oss noen glimt etterkommer av Åsterud-folket også fra livet til de menneskene som levde Bjørn Nilsen, komme til denne grenda og bosette og arbeidet her, mange hele sitt liv, fra den første smeden i Hagan seg. Det var et barnebarn av gamle fødsel til død. Rikfolk var det ikke, I ca. 120 år var plassen bebodd av folk Bjørn Nilsens brorsønn ”Kjersti- men til flere av plassene hørte det jord, fra samme slekta. Den første smeden Gudbrand” som bl.a. blir omtalt i for- og mange var dyktige håndverkere. i Hagan kom fra Ådal. En av de eldste bindelse med dikteren Welhavens reise Dessuten begynte noen av beboerne husmannsplassene i Ådal Annex var oppover Ådalselva i 1849. Gudbrand her å arbeide på tresliperiene og papir- Aasterud, som lå under Østre Bergsund var rormann for følget. (Se Heftet fabrikkene som etter hvert ble anlagt og ble derfor også kalt Bergsundeie. Ringerike 1958/59) Barnebarnet het ved elven Begna, ikke så langt unna. Herfra kom Bjørn Nilsen Aasterud, Otto Røste, og han gifta seg i 1922 (ca. 1761 – 1840). Bjørn Nilsen, som med Inga Karoline Steingrimsen fra Oppenhagen senere brukte etternavnet Oppeneie, Oppenhaugen, av Haga-slekta på Denne plassen ble i dagligtale bare kalt begynte smedvirksomhet i Hagan. Han morssida og tipp-oldebarn av Bjørn Hagan. Som vi skal se, var dette midt- og etterkommerne hans arbeidet som Nilsen. De ble boende på Oppen- punktet i grenda, av mange grunner. smeder gjennom flere generasjoner. I haugen fram til 1938. Hagan lå nede i søkket mellom Oppen- tillegg til arbeidet for Oppen tok de også åsen og Oppenhaugen på motsatt side. på seg oppdrag for egen regning. De Bjørn Nilsen var ugift da han kom sør- Hagabekken renner like forbi Hagan, var kjent som dyktige i sitt fag, og det over fra Ådal. Han ble gift med Martha og et par meter fra bekken lå Hagaølla er trolig at de hadde et forholdsvis bra Torkildsdtr. Wexhal (1759 – 1834). som forsynte plassen med vann. Litt utkomme til å være husmenn. Akkurat Marthas far bygslet en part av gården lenger nord i Oppenåsen lå steinbrøttet, hvilket år Bjørn Nilsen bosatte seg i Wexhal i Heradsbygda. Bjørn levde der det ble brutt ut stein til bygginga av Hagan, er ikke helt klart, men i folke- helt til 1840 og døde i Hagan. Bergensbanen først på 1900-tallet. tellinga for 1801 står han oppført under Oppen som ”gevorben” husmann, 50 Den andre smeden i Hagan, Hagan besto egentlig av to plasser, år. Denne alderen er nok feil, for han var Nils Bjørnsen, Gamle-Bjørnser’n. Nordhagan lå litt lenger nord, og var trolig født først på 1760-tallet, og altså Bjørn og Martha hadde flere barn, men antagelig den eldste. Sørhagan eller noe yngre. Da han døde i 1840, blir han i den som ble boende i Hagan, var sønnen altså bare Hagan, stammer trolig fra kirkeboka oppgitt å være 79 år, noe som Nils Bjørnsen Oppeneie (1804 – 1888). omkring 1800. Bebyggelsen her besto skulle tyde på at fødselsåret er ca. 1761. Gamle-Bjørnser’n, som han etter hvert av våningshus med kjøkken, stue, ble kalt, tok over smedyrket etter sin forstue og kammers. Så var det fjøs Det ble fortalt at Mikkel Oppen- far. Nils døde over åtti år gammel, men og låve, og ikke minst smie, plassert haugen d.e. (ca. 1779-1833), brukeren ble lam og sengeliggende de siste sju nærmest veien, for mannfolka i Hagan på Oppenhaugen (se seinere), hadde åra av sitt liv. Nils og kona Anne Larsdtr. drev smedvirksomhet. Oppen gård hørt ei banking i Låveberget i Oppen- Ekornrud fra Stranda (1797-1851) fikk hadde behov for driftige gårdssmeder, åsen. Dette tok han som et varsel om at seks barn: avstanden fra Hagan til Oppen var det skulle komme smed til Hagan, og 1. Bjørn Nilsen (1825-1855) kort, og den gamle veien til Ådal gikk han fikk jo rett i sin antagelse! 2. Lars Nilsen Berget (1828-1886) 3. Marthe Nilsdatter (1831-1905)
Foto: Oddvar Røste 4. Kristian Nilsen (1833-1918) 5. Olaves (Olaus) Nilsen (1837-1871) 6. Helle Nilsdatter (1841-1927)
Bare en av disse søsknene gifta seg, det var nr. 2 i flokken, Lars. Han flytta til Bå- lerudberget, eller Berja, en plass bortenfor Oppen som faren kjøpte til han. Lars og kona Inger Torsdatter Kihlebakken var foreldrene til Anette Berja (1856-1934) som var kjent for å ha spesielle evner og kunne ”gjøra åt”, d.v.s. kurere syk- dommer på folk og fe. Hun hadde besøk fra store deler av landet, og mange sa de ble hjulpet av henne. Det er tidligere skrevet en del artikler om Anette, bl.a. i Heftet Ringerike.
Av barna til Gamle-Bjørnser’n var Fra Oppenhaugen. I forgrunnen Mellomhaugen, bakerst Sørhaugen, Helle den yngste, født i 1841. På fotografert på 1950-tallet. 1860-tallet ble Helle kjent med den 30 HEFTET RINGERIKE 2009 sveitsiske ysteren Johan Heinrich etter hvert ble lam og sengeliggende i opp sammen med, og tok etter hvert Disch, født 1843 i kanton Graubünden sju år. Dattera Anne Bolette gifta seg i over smedvirksomheten. i Sveits. Bakgrunnen for at en person 1895 med Bernhard Christian Stein- fra dette fjerne landet dukket opp på grimsen fra Skoger ved Drammen. Han Men Hagan var en husmannsplass, og Ringerike, hadde sin naturlige for begynte som gårdskar på Oppen og Nils var interessert i å få seg en egen klaring. På midten av 1800-tallet ble avanserte etter hvert til gårdsbestyrer. gård. Han ville gjerne ta over nabo- det vervet flere sveitsiske fagfolk De bodde i mange år på Oppenhaugen gården Oppenhaugen. Da den siste med bakgrunn i fjøsstell og ysting til og til slutt på Bålerud. Helle døde i brukeren der, Mikkel, døde i 1884 uten nyoppretta ysterier og til større gårder 1927, nær 86 år gammel. etterkommere, og gården skulle selges, i Norge, spesielt på Østlandet. Ringe- prøvde Nils å ta den på odel. Grunnen riges Ysteri, en sammenslutning av Den tredje smeden i Hagan, til at han prøvde på det, var at hans mor gårdbrukere, hovedsakelig fra Herads- Kristian Nilsen, var sønn av Gamle- Inger Kihlebakken var av den såkalte fjerdingen, ble oppretta i 1860 og lå Bjørnser’n. Foruten å drive med smed- ”gamle” Oppen-slekta. Men Nils mis- på ei tomt mellom Veien og Bråten. yrket, var Kristian snekker, han gikk lyktes, og Oppenhaugen gikk over til de Og hit kom altså Johan Heinrich Disch mye på jakt og var dessuten en habil slektningene som da satt på Oppen gård. sammen med sin far og søsken for å felespiller. Kristian fikk ei datter, Inger arbeide. (Se artikler i Ringerike 2004 og Andrea (1860-1939) som vokste opp i Nils kjøpte i 1889 en eiendom, Kvern- 2008 om familien Disch og om ysteriet). Hagan hos faren etter at mora døde ung. bergsund-Ødegaarden på Riperbakken like ved Hønefoss. Her hadde han Helle og Johan Heinrich fikk ei datter Den fjerde og siste smeden i Hagan. planer om å sette opp smie. Den gamle som ble døpt Anne Bolette (1868 - Anette Berjas bror, Nils Larsen Berja Bergens-veien gikk opp Riperbakken 1934). Ysteriet ble nedlagt i 1868, og (1853 - 1905) flytta som liten til beste- og rett forbi eiendommen, så stedet var Johan Heinrich emigrerte til Amerika. foreldrene sine i Hagan og begynte i godt egnet til formålet. Imidlertid ble Helle valgte å bli boende i Hagan, der smia hos onkelen, Kristian. Nils gifta det ikke bygd noen smie på Riperbak- hun tok seg av søstera Marthe som var seg med søskenbarnet sitt, Inger Andrea, ken. Inger og Nils ble boende i Hagan, blitt ufør av leddgikt og en far som Kristians datter, som han hadde vokst og husa på Riperbakken ble bortleid. Foto tilh. Sverre Larsen.
Hagan, ca. 1918. Fra venstre: Inger Oppenhagen, Helle Oppenhagen, Kari Larsen Oppenhagen med sønnen Nils. HEFTET RINGERIKE 2009 31 Foto: A.R. Nyhus Seinere overtok sønnene Lauritz og Knut hver sin del. Knut overtok husa og en del av jorda, mens Lauritz etter et opphold i Amerika, satte opp ny bolig på den andre sida av veien.
Da Nils døde i 1905, fortsatte Inger å bo i Hagan sammen med fasteren Helle. Men smedvirksomheten var slutt, og trafikken stilnet. På sine eldre dager flyttet Inger til sønnen Knut på Riper- bakken og Helle til dattereren på Båle- rud. Og dermed var det tomt i Hagan. Husa er revet for mange år siden og jorda pløyd opp. Ikke mye viser at her lå det en husmannsplass bebodd av dyktige folk som bokstavelig talt satte spor etter seg på mange områder.
De andre plassene Syverstua 1957, fotografert like før den ble revet. Oppenhaugen Det var folk av den såkalte ”gamle Oppen-slekta” som eide og brukte Muggerud en periode. Iflg. folketelling bor Elling her: ”Bor alene – og steller sig Oppenhaugen, sammen med Oppen. for 1900 bodde Anne, f. 1862, da i selv”. Etter Elling flyttet Syver Bjørnsen, Asle Bjørnsen Glesne fra Krødsherad, den såkalte Oppen-boligen som lå ved f. 1865, inn, han hadde tidligere bodd i f. 1743, regnes som stamfar for den Myrene, dvs. der Ringerikes Meieri ble Oppen-boligen. Syver hadde forskjellige ”nye Oppen-slekta”. Mikkel Mikkelsen bygd. Hennes tre barn og en losjerende jobber og var på mange måter en artig Oppenhaugen var den siste av den bodde også sammen med henne. Når skrue. Da Syver kom på gamlehjemmet, gamle slekta, og han etterlot seg ingen hun kom til Oppenhaugen, er usik- ble stua etter hvert revet. nære slektninger da han døde i 1884. kert, men hun bodde i alle fall der på Det var da, som tidligere nevnt, at Nils 1920- og 30-tallet. Den ugifte dattera Avslutning Larsen Oppenhagen prøvde å overta Johanne fortsatte å bo sammen med Som nevnt tidligere, er det flere etter- Oppenhaugen på odel. Han lyktes mora. Johanne var en mester i å flette kommere etter folket i denne grenda, ikke, for en annen odelsberettiget anla juletrekurver med innviklete mønster, men få er igjen av dem som har bodd søksmål og vant fram, og plassen ble og det finnes ennå kurver hun har laget. her. Artikkelforfatteren bodde på lagt under Oppen. Det ble etter hvert tre Da mora døde, flytta Johanne til Oppenhaugen fram til 1938. Det sitter plasser på Haugen: Sørhaugen, Midt- Norderhov gamlehjem på Ve. igjen en del minner fra barneåra på haugen og Nordhaugen. Alle husa her er Haugen, og noe er fortalt av de eldre også for lengst borte. Noen grunnmurer Syverstua som bodde her, eller var her på besøk. og hagevekster er alt som vises av spor Mellom Midthaugen og Nordhaugen lå Men som alltid vil være tilfelle, i etter mennesker på disse plassene. det ei lita ettroms stue ytterst på berget ettertid dukker det opp mangt som som stuper bratt ned mot Hagan. Det var gjerne skulle ha vært besvart. Muggerudstua ungkaren Elling Endresen, f. 1856, som Spørsmålene kommer gjerne når en, Et lite stykke bortenfor Oppenhaugen, hadde satt opp stua av materialer fra husa bokstavelig talt, går på de ”gjen- i retning mot Kihle, lå det ei lita en- i Nordhagen. Stua må være satt opp før grodde stier” og tenker på det vesle etasjes stue. Her bodde Anne Martinsen 1900, for iflg. folketelling for dette året, samfunnet som en gang eksisterte her.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Elsrud, Eigil 1998: Fra Åsterud til Annete Larsdatter Berget. Manuskript 1998 ٠ .Lagesen, A. 1935: Ringerikske slekter III. Oslo ٠ .Syversen, Arnfinn 1983: Gamle bygdeborger på Ringerike. Heftet Ringerike 1983 ٠
FORFATTEROMTALE
Astrid Røste Nyhus (f. 1932) er fra Norderhov. Hun er nå bosatt i Røros. Hun er cand.mag. med historie og spesialpedagogikk. Hun arbeidet som lærer i rundt 20 år, og begynte så på Rørosmuseet der hun var til hun gikk av med pensjon, men fortsatt har spesialoppdrag. Nyhus har i en årrekke vært med i redaksjonen av Fjellfolk, lokalhistorisk årbok for Rørosmuseet. 32 HEFTET RINGERIKE 2009 HEFTET RINGERIKE 2009 33
Originalbildet befinner seg i samlingen til “The Library of Congress”, USA. Det opplyses at bildet er tatt mellom 1890 og 1900 (ukjent fotograf). I sam- lingene finnes det hele 14 millioner bilder og mange av disse er lagt ut på Flickr (Internett) som et eget prosjekt. Her inviteres publikum til å forsyne bildene med utfyllende opplysninger. Et stort antall bilder i samlingen er fra Norge, hvorav dette er ett av tre bilder fra vårt distrikt. 34 HEFTET RINGERIKE 2009
Peter Nicolai Arbo (1831-1892): Olav den Helliges død, malt i 1859. Pilegrimsleder, Olav den Hellige og Bønsnes kirken
I 1995 ble det med bistand fra Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren gjenskapt en pilegrimsled fra Oslo via Bønsnes til Lillehammer og videre til Trondheim. Trasévalget utløste en diskusjon om det virkelig var historisk dekning for en pilegrimsled om Bønsnes. I 2001 endte diskusjonen med åpningen av en ny del av pilegrimsleden Oslo - Trondheim via Groruddalen, Ullensaker, Hamar og Lillehammer. Jeg skal her komme litt nærmere inn på hva ulike kilder forteller om pilegrimsleder.
Bjørn Geirr Harsson HEFTET RINGERIKE 2009 35
n pilegrim er en person som av sin. Senere på kvelden kom en fattig, Snorre skriver: ”Biskop Grimkjell var religiøse årsaker foretar en reise blind mann bort til skuret under sin til stede da kong Olavs kiste ble lukket Etil et sted som i vedkommendes søken efter et sted å sove for natten. Da opp; det var en herlig duft av den. Så religion oppfattes som hellig. Feno- han famlet langs gulvet, kom han borti blottet biskopen kongens ansikt, og menet er kjent fra flerereligione r. vann som lå der fra likvaskingen, uten hans utseende var ikke på noen måte Innen enkelte religioner, som islam at han visste noe om at den døde Olav forandret, han var rød i kinnene som og bahai, blir det regnet som en plikt lå like ved. Da den blinde skulle rette om han nettopp hadde sovet. Folk for de troende minst en gang i livet å på en hette han hadde på hodet, kom som hadde sett kong Olav da han falt, oppsøke de helligste stedene. For de de våte hendene hans borti øynene, og kunne tydelig se at hår og negler hadde kristne var målet for pilegrimsferden det utrolige skjedde at han fikk synet vokst nesten så mye som om han hadde opprinnelig knyttet til Jesu liv og død. tilbake. Folk omkring skjønte ikke vært levende her i denne verden hele Men i middelalderen fikk man efter hvorfor, men Torgils og sønnen forsto tida siden han falt.” Videre skriver hvert mange mål for pilegrimene på sammenhengen. Derfor var de engste- Snorre: ”Det hendte straks mange slags grunn av katolisismens dyrkelse av lige for at kongens uvenner skulle jærtegn ved kong Olavs helligdom. På helgener og relikvier. De mest kjente få tak i liket og mishandle det. De melen, der kong Olav hadde ligget i ble apostelen Peters grav i Roma, gjemte liket et annet sted noen dager jorda, kom det opp ei fager kjelde, og graven til apostelen Jakob i Santiago før de rodde det til Nidaros. Siden de folk fikk bot for sjukdommer av det de Compostela i Spania, og graven ikke fant noen der som ville ta seg av vannet. Det ble stelt pent omkring den, til martyren Thomas Becket i Canter- liket, seilte de om natten ovenfor byen og stedet har alltid siden vært nøye bury i England. For folk i Norden var og gravla Olav i sanden, ikke så langt varetatt. Først ble det bygget et kapell, Olavsskrinet og Olav den helliges fra elven. og alteret ble satt på det stedet hvor grav i Nidaros de mest kjente pile- Utover høsten, vinteren og den neste kongens grav hadde vært, og nå står grimsmålene. Selv om både Sverige vår var det stadig flere som opplevde Kristkirken på stedet. Øystein erke- og Danmark hadde sine pilegrimsmål jærtegn som de mente skyldtes Olavs biskop (drøye 100 år senere) lot sette i gravstedet til henholdsvis Erik den hellighet. Det var mange som ba til høyalteret på samme sted som kongens hellige i Uppsala og Knud den hellige i Olav om ting de syntes var viktig, og grav hadde vært, da han reiste den Odense, regnes Olav den helliges grav mange mente de fikk hjelp. Mange store katedralen som står der nå.” som det mest populære nordiske målet påsto også at de fikk helsebot gjennom Historikere regner at kong Olav for pilegrimer. sine Olavsbønner. Haraldsson ble helgen fra den dagen Grimkjell åpnet kisten og så at Olavs Kong Olav Haraldssons død Olav blir helgen hår og negler hadde vokst. På folke- Snorre skriver at på slaget ved Stikle- Sommeren 1031 sendte trønderne bud munne og blant geistlige verserte det stad 29. juli 1030 ble Olavs hær slått, på biskop Grimkjell som da oppholdt nu så mye mirakuløst knyttet til Olavs- og Olav selv ble drept ved middags- seg på Opplandene. Grimkjell hadde skikkelsen, at dette var nok for kirken tider den dagen. Han fikk tre banesår, tidligere vært hirdbiskop hos kong til å kunne erklære Olav som hellig, det og ett av dem fikk han av Tore Hund, Olav. I Nidaros fikk Grimkjell høre vil si helgen. På den tiden var helgen- bondehøvdingen fra Hålogaland, som om alt det underlige som var knyttet erklæringene spontane og folkelige. stakk spydet sitt under Olavs brynje. til Olav efter hans død. Torgils og Først fra 1170 krevet kirken at ingen Da flyktet Olavs menn og slaget var sønnen hans ble også budsendt, så de kunne bli helgen uten at det skjedde over. Det lå mange døde og sårede reiste fra Stiklestad til Nidaros for å gjennom en pavelig kanonisering. For igjen på slagmarken. Tore Hund gikk fortelle Grimkjell om alt det underlige øvrig ble det aldri reist tvil fra den senere tilbake til stedet for slaget og de hadde opplevd med kongens lik. Til katolske kirke om Olavs helgenstatus. oppsøkte Olavs lik. Han stelte med slutt fortalte de hvor liket var gravlagt. liket, selv om Olav hadde vært hans Sammen med Einar Tambarskjelve Olav styrkes som helgen fiende. Tore syntes kongens ansikt oppsøkte Grimkjell kong Svein (som Dyrkelsen av Olav som helgen startet virket fagert. Det kunne nesten se ut da var 11 år) og hans mor Alfiva. De raskt efter hans død. Folk kom efter som om Olav bare sov. Et sår Tore ba om tillatelse til å grave opp igjen hvert i betydelige mengder til Nidaros hadde på hånden kom borti Olavs liket av Olav. Den tillatelsen fikk de, hvor de fikk helsebot ved Olavsskrinet blod, og såret grodde så raskt at de og merkelig nok fikk de også lov til med relikviene fra Olav Haraldsson. ikke trengte å forbinde det. Ut fra det å stelle med liket som de ville. Grim- Kirkehistorikeren Adam av Bremen han hadde sett og opplevd ved liket, kjell og Einar Tambarskjelve gikk dit nevner i et skrift fra 1075 at det alle- mente Tore at Olav måtte være hellig. Torgils og sønnen hadde gravlagt Olav. rede på den tiden gikk en strøm av Tore var den første i flokken av Olavs Kisten var da nesten kommet opp til pilegrimer til Nidaros. Dette var bare motstandere som var inne på tanken overflaten, så den var lett å finne. De en drøy mannsalder efter slaget på om at Olav kunne være hellig. jordla den så ved Klemenskirken. Stiklestad. Da det var blitt mørkt samme dag, Da det var gått tolv måneder og Omkring 1150 mente paven at Norge gikk en mann som het Torgils sammen fem netter siden Olav ble drept (dvs var modent for å få et erkebispesete, med sønnen sin til liket av Olav. De 3. august 1031), ble levningene av og stedsvalget falt på Nidaros. Et viktig tok det med til et tomt skur hvor de Olav tatt opp. Kisten var da kommet argument for dette stedet var at det lå fjernet klærne, vasket og svøpte det i opp igjen av jorden, og de som så nær martyrkongens grav. Selve oppret- linduker, før de gikk hjem til gården den mente at den så helt nyskavet ut. telsen av erkebispesetet skjedde i 1153. 36 HEFTET RINGERIKE 2009
Fire år senere ble Øystein Erlandsson tiden var interessert i hvor Olav kom Gjennom skriftlige beretninger er det innsatt som erkebiskop i Nidaros. Han fra, og hvor han hadde sitt fødested. svært få beskrivelser av veivalg. Men var av trøndersk stormannsslekt og Interessen dreide seg kun om hans naturlig nok valfartet pilegrimene hadde studier bak seg, blant annet i misjonsvirksomhet og alle undrene langs de stier og veifar, som det den Frankrike. Historikere regner det som som hadde skjedd med folk som var gang var vanlig å ferdes langs. Ut fra temmelig sikkert at Øystein var for- blitt friske fra lidelser ved å oppsøke beskrivelsen til Adam fra Bremen kan fatter av skriftet som først ble utgitt på Olavsskrinet i Nidaros. Da Norge i det synes som den enkleste måten å latin med tittelen ”Passio et Miracula 1536 gikk over til protestantismen, komme til Nidaros, gikk med båt langs Beati Olavi”, og som en gang efter ble det slutt på all helgendyrkelse i norskekysten, en ferd som blir oppgitt 1152 kom ut på folkemålet som landet. De norske kirkene ble renset for å ta fem døgn. Adam føyer til: ”En ”Lidelses-historien og undergjerning- relikvier. Men allikevel tok det mange kan også fare en annen vei som går ene til den Hellige Olav”. Skriftet gir år før Olavsdyrkelsen tok slutt. til lands fra Skåne i Danmark, frem først en beretning om hvem Olav var Gjennom godt og vel 500 år dro pile- til Trondheim, men dette går senere og om hans misjonsvirksomhet og grimer på reiser til Nidaros. Kildene i fjell-landet, og siden det er fullt av martyrdød. Så følger en rekke historier sier at det var nordmenn som dro på farer, kvier folk seg for denne veien.” om mirakler knyttet til Olav. Dette reise til pilegrimsmål i Jerusalem, Grethe Authén Blom (1978) mener at skriftet bidro til å styrke troen på Olav Roma og andre steder, men i Norge de som kom via Oslo, fulgte hoved- som helgen, og det var medvirkende til og Norden var det Nidaros som trakk veien som fra gammelt av forbandt at Sankt Olav ble den mest kjente av de flest pilegrimer. Viken-Opplandene-Trøndelag, nemlig nordiske helgener. Med tiden ble Olav over Romerike til Minnesund – herfra også den mest kjente nordiske helge- Pilegrimsleder med båt over Mjøsa, eller landeveien nen utenfor Norden. Et spørsmål som interesserer oss i videre til Hamar – Ringsaker, opp Det vi merker oss spesielt i denne dag, er: Hvor vandret pilegrimene for Gudbrandsdalen til Tofte – over Dovre helgendyrkelsen, er at ingen på den å komme til Olavsskrinet i Nidaros? forbi Hjerkinn til Oppdal – ned Orkdal til Trondheimsfjorden; alternativt ned
Tegning av Halfdan Egedius, Norges kongesagaer, bind 2 Gauldalen over Byneset til Nidaros. I og med at dette var den mest brukte veien mellom Oslo og Nidaros, var det forholdsvis stor ferdsel her, så pile- grimene utgjorde en mindre del av de farende. Følgelig er denne strekningen fattig på pilegrimstradisjoner. Men kirkelige institusjoner hadde langs denne ruten etablert noen hospitser, som man mener var tiltenkt pilegrimer. Selestuene på steder som Drivstua og Hjerkinn nøt godt av kongelig beskyt- telse, men ble ikke omtalt som spesi- elle pilegrimsherberger. I dalførene øst for Gudbrandsdalen, hvor den vanlige ferdselen var mindre, kom pilegrimene til å sette sterkere spor efter seg. I Østerdalen, Rendalen og langs Trysilelven finnes en god del stedsnavn som har opphav fra tiden med ferdsel av pilegrimer. Man finner Pilegrimsskjæret, Munksjøen, Munk- sjøberget, Pilegrimsstad, Munkbet- kampen og Grimsåsen for å nevne de mest kjente. På enkelte plasser ble det avsatt såkalte ”St Olavs vanger”. Det var beiteplasser spesielt lagt til rette for pilegrimer som kom ridende med hest. Ved veien gjennom Åkre i Rendalen står en ca. to meter høy bautastein, som skal være et minnesmerke om pile- grimenes vandring gjennom dalen. Nede på steinen står et risset kors. Det sies at pilegrimene på sin fremtur til og tilbaketur fra Nidaros strøk gjen- Torgils og sønnen fører bort Olavs lik. nom korset med sine jernpiggede HEFTET RINGERIKE 2009 37 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn staver; derfor er korset blitt så dypt og markant. En slik handling skulle bringe lykke. Ovenfor korset står bokstavene ”ML”. De har gitt opphav til flere tolkninger. Den mest sannsynlige synes å være at bokstavene markerer midtveis «midleidis» mellom Oslo og Nidaros. Langs kongeveien mellom Kristiania og Trondheim på 1800-tal- let, var skiltet som markerte midtveis plassert meget nær dette stedet. Men ML er også tolket som året 1050 ut fra betydningen som romertall. De ekte pilegrimene nøt godt av kongens vern for seg selv og sitt gods. I et kongebrev fra 1297 gir kong Erik Magnusson vern for pilegrimer på vei til Nidaros. Brevet setter straff for den som bryter veifreden og skader de folk som farer til den hellige kong Olavs skrin. Men det er også tydelig at enkel- te landstrykere og røvere gir seg ut for å være pilegrimer, og disse kunne irri- tere bøndene med mye støy og ugagn der de for frem. For å hindre falske pilegrimer i å ture frem, innførte kong Håkon 5. i 1303 en slags passtvang for utenlandske pilegrimer. De måtte ha med seg vandelsattest fra myndig- hetene eller fra aktverdige menn på sitt hjemsted. Av samme grunn ble det noe senere vanlig at også norske pilegrimer måtte føre med seg anbefalingsbrev. Et annet bevis for at pilegrimene oftest fulgte en østlig rute, er det kongebrevet som Magnus Eriksson utstette i 1328. Brevet var spesielt rettet til befolknin- gen i Østerdalen, Solør og Opplandene, og minnet dem om pilegrimenes krav på beskyttelse.
Olavs fødested De eldste historiske kilder angir ikke noe konkret sted for Olavs fødsel, men de oppgir at det var på Opplandene. På den tiden var det en betegnelse på alt innland omkring Viken (Ringerike, Sigdal, Krødsherad, Hadeland, Land, Toten, Biri, Vardal, Romerike, Solør, Odalen, Gudbrandsdalen og Hed- marksbygdene med Østerdalen). Dermed innbefatter ”Opplandene” også Ringerike. Nesten 600 år efter Olavs fødsel får vi den første skrift- lige antydning om at Olavs fødested kan være Bønsnes på Ringerike, og det er biskop Jens Nilssøn som skriver det. Han foretok en bispevisitas til Ringerike i 1591. Fra visitasboken kan man lese for 23. februar: ” … oc saa til Bønesnæss, 2 gaarde, saa heder Pilegrimssteinen ved Akre i Rendalen. 38 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn
Bønsnes våren 2008.
den ene, er kongens, står en liden kirke Over Ringerike eller til Bønsneskirken som i 1930 utga et lite hefte med tit- hoss. Der sigis kong Oluff at vere finnes intet i eldre skriftlige kilder telen ”Fortidsminner på Ringerike”. født.” Det er rimelig å tro at biskopen som indikerer noe om pilegrims- Heftet ble utgitt til Olavsjubileet det har fått disse opplysningene på Ringe- aktivitet. Selvsagt kan enkelte fra året, og Engelstad skriver: ”Antagelig rike, og at de avspeiler en tradisjon Ringerike, som la ut på en pilegrims- har Storøen dannet herberge for de som går tilbake til middelalderen. ferd til Nidaros, fulgt vanlige ferdsels- valfartende som kom for å besøke Dette var bare 55 år efter reformasjo- årer fra den tiden, over Hadeland og Olavskirken på Bønsnes.” Slike tanker nen som satte en stopper for videre gjennom Gudbrandsdalen til har også vært fremmet av flere lokal- helgendyrkelsen. Hvis det hadde vært målet for ferden. historikere på Ringerike. tradisjon for pilegrimsferder til Olavs I lokalmiljøet er stedsnavnet Sæla- fødested, ville biskopen temmelig Lokale tradisjoner på Ringerike bonn brukt som bevis for at pilegrimer sikkert nevnt noe om det i sin visitas- Tanken om pilegrimer som la veien kom den veien fra Storøya. Steds- beretning. Men det gjør han ikke. (Mer om Storøya og Bønsnes er av nyere navnet omfatter en bukt i Tyrifjorden om Bønsnes kirke og Bønsnes-gårdene dato, og skriver seg først og fremst nord for Storøya, og ble tolket slik at i Hefte Ringerike 2008.) fra arkeologen Eivind S. Engelstad det der måtte ha stått et sælehus. Men HEFTET RINGERIKE 2009 39 dagens uttale av Sælabonn med tykk l Professor Eyvind Fjeld Halvorsen gjennom Gudbrandsdalen til Trond- taler imot en slik forklaring. Det nor- skriver i et notat fra 1994 at det ikke heim. Det ble da en del diskusjon om røne ordet sæll i betydningen ”glad, er noen grunn til å regne Storøya som den historiske riktigheten av å legge lykkelig” uttales alltid med tynn l, en stasjon på en pilegrimsvei. Denne en pilegrimsled om Bønsnes. Dis- som i uttrykket ”være likesæl” (like- påstanden må tillegges stor vekt, for kusjonen endte med at leden Oslo - glad). Imidlertid finnes det stedsnavn det er knapt noen i dag som kjenner Trondheim ble justert og nyåpnet hvor sæl inngår som del av navnet, Ringerikes middel-alderhistorie bedre 16. september 2001 over Groruddalen, men da er uttalen med tykk l, og enn Fjeld Halvorsen. Ullensaker, Eidsvoll, Hamar, Lille- betydningen har gjerne vært relatert De skriftlige kildene mener altså at hammer osv. til selatøy, ofte på hest. det var gravstedene til helgenene som Fogden Iver Wiel skrev i 1743 om en betød noe for pilegrimene. Stedet for I middelalderen la folk ut på vandring fin grunnmur av stein på Storøya, og fødsel og oppvekst til en helgen virket som pilegrim for å bøte på en synd de gjetter på at den muligens kunne være uinteressant for menneskene i middel- hadde begått eller de ville prøve å få fundament for en kirke eller kapell. alderen. Slike interesser er noe som helsebot for en sykdom eller skavank Wiel funderer på om St Ludvigs kapell menneskene i vår tid er mer opptatt av. de hadde. I vår tid har interessen for kan ha stått på Tyrisøy, som han pilegrimsvandringer fått mer preg av mener Storøya kan ha hett en gang. Dagens pilegrimsled å styrke troen gjennom refleksjoner Men det er påvist at Wiel feilleste I 1995 ble det åpnet en moderne under en vandring til et av de tradi- navnet Tussisey i et diplom fra 1308. pilegrimsled fra Oslo til Trondheim i sjonelle målene for tidligere tiders Tussisey i diplomet er nemlig den samarbeid med Riksantikvaren. Den pilegrimer. øya vi i dag kaller Tyssøya i Sund ble opprinnelig lagt fra Oslo via Leden fra Oslo om Bønsnes til Lille- kommune, Hordaland. St Ludvig var Bønsnes kirke for å få med det som hammer er en fin alternativ rute for vår en fransk helgenkonge, som i Norge antas å være fødestedet til Olav tids pilegrimer, en Olavsled som leder bare er kjent fra det kongelige kapellet Haraldsson. Fra Bønsnes gikk leden via det som kan være Olav den helliges på Tyssøya i Sund. så over Hadeland til Lillehammer og fødested.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Andersson, Lars 1989: Pilegrimsmärken och vallfart. Almqvist&Wiksell International. ISBN 91-22-01285-0 ٠ .Blom, Grethe Authén 1978: om Pilegrimsveier. Artikkel i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, Bind 13 ٠ .Bøckman, Peter Wilhelm 1981. Det nasjonale og det kristelige i Olavstradisjonen. Artikkel i boken Olav konge og helgen – myte og symbol ٠ St Olav Forlag. ISBN 82-7024-027-3. .Gunnes, Erik 1981: Hellig Olav - historien og legenden. Artikkel i boken Olav konge og helgen - myte og symbol. St Olav Forlag. ISBN 82-7024-027-3 ٠ Halvorsen, Eyvind Fjeld 1994: Personlig notat om pilegrimsveier, datert 12. september.w ٠ .Harsson, Bjørn Geirr 2008: Bønsneskirken - hvorfor og når ble den bygget? Heftet Ringerike nr 80 utgitt i 2008. ISBN 978-82-996833-7-1 ٠ .Harsson, Margit 1991: Om Storøya i middelalderen. Heftet Ringerike, nr 63 utgitt i 1991 ٠ .Keyser, R og Munch, P. A. 1849: Norges Gamle Love indtil 1387: Retterbod om Værn for Pilegrime til St. Olaf, 1297 og 1328. Chr. Grøndahl, Christiania ٠ .Løchen, Edvard 1951: Under vandring. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo ٠ .Molland, Einar 1978: om Pilegrim. Artikkel i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, Bind 13 ٠ .Montgomery, Ingun 1993: Vallfart - sälskapsresa och botfärd. En aspekt på medeltidens fromhet. Det Norske Videnskaps-Akademi, Årbok 1993 ٠ .Rieber-Mohn, Halvard 1981: Middelalderens Olavsbilde. Artikkel i boken Olav konge og helgen - myte og symbol. St Olav Forlag. ISBN 82-7024-027-3 ٠ .Sletbak, Nils 1981: Pilegrimsferder til Nidaros. Den norske turistforenings årbok 1981 ٠ .Sturluson, Snorre: Norges kongesagaer, bind 1 og 2, jubileumsutgaven 1979. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. ISBN 82-05-11457-9 ٠ .Thue, Stein (redaktør) 1997: Pilegrimsleden inn mot Trondheim. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim. ISBN 978-82-519-2302-6 ٠ .Undset, Sigrid 1937: Hellig Olav, Norges konge. Kapittel i boken Norske helgener. Aschehoug & co. Oslo ٠
FORFATTEROMTALE Bjørn Geirr Harsson (f. 1940) er født og oppvokst i Oslo. Han har geofysikk hovedfag fra Universitetet i Oslo, og avsluttet sin arbeidskarriere som sjefsingeniør ved Statens kartverk. Han mottok St Olavs orden for innsatsen innen sitt fagområde. Harsson er bosatt i Hole og har vært aktiv i lokalpolitikken gjennom 3 valgperioder. Har vært med på utgivelse av to bøker om Milorg og virksomheten under krigen. Er leder av Hjemme- styrke-museets venner D14.2 og Norsk Kartmuseums Venneforening. Bjørn Geirr Harsson har vært med i redaksjonen av Heftet Ringerike i seks år hvorav de fem siste som redaktør. 40 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Wikipedia
Overtro og bonderomantikk i thranitterbevegelsen på
Marcus Thrane reiste rundt i Norge og Ringerike opprettet arbeiderforeninger. «Det blev alene omtalt, at man vel ogsaa her fik være med, Ringerike var et av de områdene hvor hans ideer fikk stor oppslutning. saafremt Nordmagten kom og sopte alle med sig»
Joachim Sande
å midten av 1800-tallet var Ringe- i 1840-årene, og skulle bli et viktig hendelser i området, som blant annet rike scenen for en rekke drama- verktøy i de nye klassenes kamp for å hendelsen som skulle bli kjent som Ptiske hendelser orkestrert av den fremme sine interesser. hattemakerkrigen. lokale thranitterbevegelsen. Sosiale konflikter blir ofte fremstilt og forstått Den lokale thranitterbevegelsen Det stod bedre til før i tida som instinktive reaksjoner på materiell For mange ringerikinger med interesse Thranitterbevegelsen vokste frem før nød. Problemet med en slik fremstil- for fortiden er historien om hatte- industrialiseringen for alvor hadde ling er at den konkluderer der historien makerkrigen velkjent. Rundt midten festet sitt grep, og kan anses som et egentlig begynner å bli interessant. av 1800-tallet var Marcus Thrane den overgangsfenomen mellom stand- og De lokale opprørerne bygde sine fore- fremste agitatoren som talte for de klassesamfunnet. Samfunnet som stillinger på mer enn tomme mager. lavere klassers interesser, og han fikk hadde bestått av småeiere og små- stor oppslutning på Ringerike. Den produsenter var i ferd med å underkaste Fra standsamfunn 27. april 1849 kom Marcus Thrane seg det nye økonomiske systemet. Den til klassesamfunn til Hønefoss med et budskap om lik økonomiske liberaliseringen gjorde I løpet av 1800-tallet forandret det stemmerett og bedre økonomiske kår småprodusentene underordnet og norske samfunnet seg fra å være et for arbeiderklassen. På hans foredrag avhengig av kapitalen. Dette førte til paternalistisk standsamfunn til å bli et møtte det frem «etter stedets befolkning sosiale omstruktureringer i samfunnet. industrielt klassesamfunn. En mentalitet temmelig tallrikt publikum av forskjel- preget av lokal tilhørlighet, personlig lige folkeklasser, dog mest arbeids- Èn enkel forklaringsmodell på hva kontakt, bofellesskap og gammel folk.» Budskapet var at det måtte som skapte de sosiale konfliktene rundt respekt for autoriteter ble erstattet opprettes arbeiderforeninger for å stå fremveksten av industrien, er at de var med samhandling knyttet tettere mot sammen og fremme sine interesser. en instinktiv reaksjon på sult eller annen horisontale solidaritetsbånd som Hans råd ble fulgt og frem til 21. juli ble nød. For å forstå hvorfor arbeider- baserte seg på felles sosial plassering. det dannet fire nye arbeiderforeninger på foreningene fikk den oppslutningen Mennesker i samme sosio-økonomiske Ringerike. Et år seinere hadde området de fikk, er det også viktig å forstå de situasjon søkte sammen og tok etter 19 foreninger, og ved sommeren 1850 historiske tradisjonene og kulturelle for- hvert til å handle kollektivt for felles hadde Hønefossens arbeiderforening utsetningene som legitimerte opprørs- interesser. Horisontal klassebevissthet 336 medlemmer og var et av landets ideene. Det trengs ikke bare materielle avløste vertikal standsidentifikasjon. største av sitt slag. Ideene om å styrke forutsetninger, det trengs også ideer som Klassebevisstheten favnet stadig nye rettighetene til folk fikk stor opp- gir misnøyen innhold og retning. Nye grupper som en konsekvens av industri- slutning på Ringerike, og Marcus forhold ble ansett som brudd på sosiale aliseringen. Midt i denne overgangs- Thranes møte, og opprettelse av kontrakter fra paternalismen. Den sosiale fasen oppsto thranitterbevegelsen. arbeiderforeningene, skulle bli starten konflikten som oppsto kunne også Interesseorganisasjoner kom til Norge på en rekke konflikter, og dramatiske legitimeres av deltakerne som et forsvar HEFTET RINGERIKE 2009 41 av tradisjonelle rettigheter. For å kunne sørgede faderligt for sine Undersaatter, industri burde staten kjøpe opp jord til avgjøre om dette også gjalt thranitter- saa at det i Almindelighet var Velstand dyrking som folk kunne kjøpe til en bevegelsen på Ringerike, må en se på blandt Almuen, da det af ham var sat rimelig pris. Wold argumenterte ikke hvordan de argumenterte. Skranke for at det ene Menneske ikke bare for at ting var bedre før, han ville havde fri Raadighet og Disposition til at gå tilbake til det gamle bondesamfunnet, I selve thranitterbevegelsens program tyrannisere og ødelegge det andet. Men eller bygge fremtiden basert på det han fantes det flere eksempler på krav om hvad er Tilfældet nu?» anså som positivt fra fortiden. å gjeninnføre rettigheter fra fortiden. Men det kanskje mest interessante er at Han svarer selv, og hevder at nå er Opprørsk folketro dette programmet ble kjent ved at det ble Norge «gjennemtrængt av et over- Det er ikke kun forsvar av gamle rettig- sendt til kongen som en petisjon. Denne haandtagende Onde», slik at alt, heter som ble brukt til å legitimere formen å aksjonere på har røtter tilbake «staar paa den yderste Spidse og skal sosiale konflikter. Det må også være til bondesamfunnets bønnskrifter. synke under og ikke andet er tilbage end kulturelle forutsetninger for opprør. Bønnskriftet ble brukt til å klage inn blot Nød, Fattigdom og Elendighed.» Historikeren J. A. Seip hevder at radikale overgrep fra futer og amtmenn til Kongen blir fremstilt som en rettferdig understrømninger lå latent i lavere kongen. Ett av premissene for hersker og en som passet på at ingen samfunnslag allerede fra slutten av petisjonen kan derfor ha vært den hadde mulighet til å tyrannisere folket. 1700-tallet. Håndverkere som hadde holdningen som er blitt kalt bygde- Budskapet er tydelig, det stod bedre reist rundt i Europa importerte diverse rojalismen. Tanken om en rettferdig til i tiden da makten lå hos kongen og radikale ideer som jakobisme, utopisk konge var utbredt under paternalismen, ikke hos Stortinget. Samtiden kritiseres sosialisme og former for kommunisme. og levde videre på 1800-tallet. gjennom å peke på hvor godt det sto til Reisende fra utlandet tok også med seg Tydelige spor av bygderojalisme var i fortiden. radikale ideer når de kom til Norge. det å finne i fullmakten ådølingen Det fantes også progressive krefter Johan Semmen tok med seg til thranitter- Det finnes flere eksempler på dette innenfor kunstnermiljøene, utenlandske bevegelsens landsmøte i 1851. Den historiesynet blant ringerikingene. flyktninger, pressefolk, studenter og skal i stor grad ha vært diktert av hans Amund Pedersen Wold, en av de mer stortingsmenn. Men det var ikke bare far Ole Semmen, og hevdet at før, moderate medlemmene i Hønefoss, de moderne frigjøringsideene som «var Lovgivingen overdraget i Kongens gikk til angrep på industrien og hevdet legitimerte den sosiale konflikten. Hænder, altsaa besad han Enevolds- at fabrikker og maskiner kun bidro til å Det er ting som tyder på at thranitterne magten og den benyttede han ikke gjøre samfunnsmotsetningene større. også levde på tanker som kan ansees forgjæves, da han i ethvert Foretagende I stedet for å bygge jernbaner og som ren overtro. Foto: Wikipedia
Hunerhæren herjet Europa på slutten av 300-tallet, og var kilden til myten om Nordmakten, som skulle komme og sope alle med seg. 42 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Frank Tverran Mystiske og magiske forestillinger kjen- netegner norsk folketro. Folketroen er åndshistoriske realiteter som kan spores langt tilbake i tid, og har inneholdt elementer fra katolsk middelalder og førkristne mytologier og kultformer, sær- lig antikke og norrøne. Den hvilte på et selektivt grunnlag i den forstand at ingen trodde på alt, men at noen forestillinger hadde større livskraft og tilpasningsevner enn andre. Et spesielt fenomen fra folke- troen kan ha sett ut til å ha en særdeles god tilpasningsevne. Den dukket opp i rettsprotokollene fra rettssakene mot rin- gerikingene som deltok i thranitterrørsla, og ble omtalt som Nordmakta.
Både forestillingen om nord og troen på utenforståendes hjelp i konflikter er Asle Raaens Hattemaker-relieff. dypt forankret i norsk folketro. Nord er et område som ofte gis mystiske kva- liteter. Fra norrøn mytologi var veien det ikke gjort noe vedtak om at de futer og lensherrer. Hunerhæren og til Hel sitt dødsrike gjennom mørke og skulle være med på noe opprør, hevdet nordmakta ble et symbol på drømmen dype daler mot nord. Gamle gravskik- han. «Det blev alene omtalt, at man om rettferdighet. ker bærer også preg av forestillinger vel ogsaa her fik være med, saafremt om nord. Nordsiden av kirkegårdene Nordmakten kom og sopte alle med Bonderomantikk, var det motvilje mot for der holdt sig.» De følte seg trygge på at de ikke overtro og klassekamp mørkemaktene til, og der la man kun sto alene, og det gikk lenge rykter om Thranitter-rørsla var på mange måter henrettede forbrytere og selvmordere. «at det skulde komme store Skarer af en moderne organisasjon som vokste Tanken om hjelp fra utenforstående i Arbeidere nordenfjels fra, nemlig fra frem i en tid standsamfunnet ikke konflikter var heller ikke sjeldent. De Bergens og Trondhjems Stifter, og naar helt hadde sluppet taket. Forestil- norrøne gudene kunne blande seg inn disse kom, skulde det først bryde løst, linger fra den gamle og nye verdenen i strider for å påvirke utfallet. Men idet disse Skarer skulde tage med sig møttes. At det vokste frem en foren- det eksisterte også forestillinger om Arbeidere fra de sydligere Trakter.» ing for arbeidsfolk før den moderne krigsvetter i nyere norsk folketro, som industriens tid, og at den fikk så stor var både varslere og soldater. De var Historikeren Andreas Ropeid setter oppslutning, gjør den til et spennende alltid føre var og mobiliserte før andre Nordmakta-fenomenet i sammenheng kapittel innenfor arbeiderbevegelsens visste det, og de fulgte nordmennene i med sagnet om hunerhæren. Siden historie. På Ringerike kan det se ut felten og sloss seiersrike på deres side. hunernes invasjon av Mellom-Europa til at folketro, et idealisert syn på Tanken om hjelp fra mystiske krefter, på 300-tallet ble det et eventyrmotiv fortiden og moderne frigjøringsideer og forestillinger om nord, var heller i middelalderlitteraturen. Senere ble har funnet sammen og vært med på å ikke helt ukjent på Ringerike. forestillingen tatt opp av bønder i Nor- legitimere de radikale strømningene ge og Sverige på 1500-tallet, og dukket i lokalsamfunnet. Marcus Thranes Under forhør benektet et medlem av opp så seint som 1880 i Setesdal. I ideer, glorifiserte idealer fra fortiden den lokale thranitterbevegelsen for at 1541 gjorde noen setesdøler et virke- og overtro kan ha vært elementer som arbeiderforeningene skulle ha støttet lig forsøk på å reise en hær som skulle påvirket tankeuniverset til de lokale noen revolusjon. På landsmøtet ble redde de undertrykte ved å ta livet av thranekara.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Hodne, Ørnulf 1999: Norsk Folketro. Cappelens Forlag, Oslo ٠ Kjeldstadli, Knut 1979: «Naar Fremtidssolen funkler i Glads fra Hedenhold». Samtiden. nr. 5, 1979 ٠ .Norsk Historie 1814 – 1860. 1999: Det norske samlaget, Oslo ٠ .Pryser, Tore 1982: Gesellar, rebellar og svermarar, Om «farlege folk» kring 1850. Det norske samlaget, Oslo ٠ .Ropeid, Andreas. Hønefoss Boka: Annet bind. Oslo: Grøndahl & Søn. 1965 ٠ .Thompson, E.P. 1991: Customs in Common. Penguin Books, London ٠ .Thranerørsla i norske bygder. 1977: Det norske samlaget, Oslo ٠
FORFATTEROMTALE Joachim Sande er født i Bærum (f. 1982) og oppvokst på Ringerike der han for tiden er ansatt ved Steinerskolen. Han har en bachelorgrad i historie, og har studert ved universitetene i Bergen og Oslo. HEFTET RINGERIKE 2009 43 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn
Gården Tandberg med omgivelser i september 2009. Sjørøveren fra
En kort gjennomgang av historienNorderhov om av Alv Erlingsson av Tornberg, hvilket er det samme som gården Tandberg i dag.
Tore Skeie n sommerdag i år 1290 var byens borg og gjennom Helsingborgs Den dømtes føtter og hender ble uvanlig mange mennesker sam- gater. Folk stimlet sammen, spente på bundet fast i kjerrehjulet, slik at han Elet i den lille danske havnebyen hvordan han ville føre seg under de ikke kunne bevege seg. En kongelig Helsingborg, på kysten av Skåne. kommende pinslene. Fangen ble ført representant sa noen ord, om guds rett- Danske bønder, sildefiskere, markeds- opp på skafottet, der et stort kjerrehjul ferdighet og den dømtes forbrytelser. koner, håndverkere, sjøfolk og uten- ventet, plassert slik at det var lett synlig landske kjøpmenn hadde reist til byen for alle som så på. En offentlig henret- Så begynte bøddelen systematisk å for å se på en offentlig henrettelse. Et telse var en seremoni, et nøye regissert slå i stykker bena i mannens kropp skafott var satt opp på en plass utenfor ritual der kongemakten demonstrerte – anklene, knærne, hoftene, håndled- bysenteret og bøddelen var klar. sin opphøyde autoritet ved både å dene, albuene og skuldrene. Til slutt Den dømte ble ført i prosesjon ut fra skremme og underholde publikum. fant bøddelen fram en slegge og rettet 44 HEFTET RINGERIKE 2009 et kraftig slag mot mannens bryst. Slik sto i svært høy kurs hos kong Magnus, så kjente og mektige Hansaforbundet. stoppet hjertet hans. Alvs tremenning. Tornbergmennene ser Forbundet reagerte på nyheten om det ut til å ha styrt Borgarsyssel på løsere norske rådets harde fremferd med å Så ble hjulet festet til en lang stokk. vilkår enn det som var vanlig for konge- kreve erstatning. Da enkedronning Inge- Stokken ble reist loddrett opp, med den lige sysselmenn. borg og rådet nektet, vedtok forbundet en sønderslåtte kroppen fortsatt festet til. full blokade av Norge og forbød alle sine Der ble kroppen liggende, vendt mot Alv trer først tydelig fram i kilde- innbyggere å føre matvarer til Norge. himmelen, synlig både fra folk på land materialet på 1280-tallet, da han var Det var svært alvorlig, for store deler av og fra skip som seilte langs kysten. en voksen mann i 30-årene. 9. mai den norske befolkningen var avhengig av Folk gikk hver til sitt. 1280 døde kong Magnus Lagabøte i importert korn. Landefredsforbundets Bergen, bare 42 år gammel. Det førte strategi var enkel og brutal – Norge Snart var nyheten spredt over hele til voldsomme endringer i Norge. Helt skulle sultes til ettergivelse. Norden. ”Alv Erlingsson, den mektige siden Magnus’ far, Håkon Håkonsson, sjørøveren fra Norge” var satt på steile fikk enemakt i riket i 1240, hadde Slik var situasjonen da Alv kommer og hjul. Han ”døde ynkelig”, skrev en landet vært effektiv styrt av autoritære inn på den historiske arenaen. Omtrent dansk munk senere i sitt klosters årbok. og kompetente konger. Men kong samtidig som landefredsforbundet ved- Magnus etterlot seg ingen arving som tok sin blokade, døde Erling Alvsson i Alv Erlingsson tilhørte lendmanns- kunne ta over etter hans død. Han Borgarsyssel – han var blitt en gammel slekta Tornberg (dagen Tanberg) fra hadde to sønner, Eirik og Håkon, men mann. I tiden som fulgte seilte Alv Norderhov på Ringerike. Tornberg- de var bare 11 og 9 år gamle og kunne opp som en av de mest framtredende huset hadde i løpet av 1200-tallet selvfølgelig ikke styre et kongerike. lendmennene i Norge. Enkedronningen slått seg opp som et av de ledende var fast bestemt på ikke å gi etter for norske adelsdynastiene. Alvs farfar, Makten gikk derfor over til kong tysk press. Og Alv var en handlingens Alv Erlingsson ”den eldre”, mannen Magnus’ enkedronning, den dansk- mann. Med rådets støtte utrustet han han var oppkalt etter, var den mektige fødte Ingeborg Plovpenningdatter. I en kaperflåte i Borgarsyssel, og våren hertug Skule Bårdssons svoger og egenskap av å være formynder for den 1284 seilte han ut får å vise de tyske nære rådgiver. Da Skule giftet bort umyndige arvingen, satte hun sammen kjøpmennene konsekvensene av den datteren, Margrete Skulesdatter til en formynderregjering som skulle styre politiske linjen de hadde lagt seg på. Håkon Håkonsson i 1224, ble torn- landet til kongen ble voksen. Regjeringen I en lang rekke aksjoner overfalt og bergslekten knyttet til selve kongehuset besto av de fremste lendmennene i riket kapret Alv og hans menn tyske seil- med slektsbånd, noe som gjorde at de og utstedte en rekke brev og forordninger skip, i Nordsjøen, Kattegat, Skagerrak nøt en spesielt opphøyd status i det i den lille kong Eiriks navn. Verken og Østersjøen. ”Alv Erlingsson fra norske samfunnet. I flere bevarte brev Alv eller hans far var med i formynder- Norge drev sjørøveri og plyndret alle omtales de som kongehusets ”frender” regjeringen, men fortsatte uavbrutt som han møtte: dansker, tyskere, folk fra – av samme blod. Alvs far, Erling sysselmenn i Borgarsyssel. Frisland og kjøpmenn fra alle land”, Alvsson, gjorde en lysende karriere skrev en munk i Lund bispesetes år- under Magnus Lagabøte og ble på I 1281 og 1282 innskrenket formynder- bok, noen år senere. 1260- og 1270-tallet regnet som den rådet den norske kirkens rettigheter fremste av alle de norske lendmennene, over hele landet og lyste erkebiskop Flere norske historikere har ment at rikets fremste verdslige politiske figur Jon Raude fredløs. Erkebiskopen måtte Alv gjorde dette på egenhånd, for å etter kongen selv. Som belønning for flykte fra landet og døde i Sverige i berike seg selv. Ser man helheten i sine tjenester ga kong Magnus ham 1282. Høsten samme år gikk rådet til situasjonen, tyder kildene imidler- stillingen som kongelig sysselmann angrep på tyske vintersittere i Bergen. tid på noe annet. Kapertoget lar seg over Norges kanskje rikeste syssel – Tyske kjøpmenn var i ferd med å vanskelig forstå som noe annet enn det området vi i dag kaller Østfold, utkonkurrere norske handelsfolk i uten- en del av en strategi som var koordi- men som i middelalderen gikk under rikshandelen, og rådet søkte å nert med kongsrådet. Like fullt hadde navnet Borgarsyssel. Det er der vi innskrenke deres handlefrihet ved å Alv en utpreget personlig lederrolle første gang møter Alv i kildene. forby tyskere å handle med en rekke i krigen, og mange forbandt den spesifikke varer. Da tyskerne i Bergen med hans navn, ikke kong Eirik av Vi hører om Alv første gang i siste nektet å etterkomme forbudet, lot Norge. Strategien var for øvrig typisk halvdel av 1270-tallet. Da var han en rådet en rekke kjøpmenn arrestere og for måten krig ble ført på i middel- ung mann i 20-årene som allerede hadde konfiskerte alt godset deres. Det skapte alderen: man søkte å terrorisere og lendmannstittel. Han befant seg i Borgar- en utenrikspolitisk krise som skulle få utsette sin fiende for store materielle syssel der han fungerte som sysselmann alvorlige konsekvenser for alle som og menneskelige kostnader, slik at sammen med faren. Det var temmelig bodde i det norske kongeriket. fienden underkastet seg. Hensikten uvanlig. Vanligvis arvet lendmenns med Alvs sjørøveri var å få tyskerne sønner sin fars tittel etter farens død, og De tyske kjøpmennene som handlet i til å oppgi sin blokade. sysselmannsembetet skulle egentlig ikke Norge, var nemlig organisert i et stort, Men konsekvensen ble den motsatte. gis til familier, men til individer. At far internasjonalt forbund som gikk under Tyskerne bøyde ikke av, men økte tvert og sønn begge bar lendmannstittel og navnet ”Det Rostockske landefreds- om sine bestrebelser for å tvinge nord- styrte et syssel sammen, tyder på at de forbundet” – en forløper til det senere mennene i kne. Tyske diplomater overtalte HEFTET RINGERIKE 2009 45
mektig siorøwer. Han røude Kalændburg oc mange øør i Danmarch.” Denne gangen var likevel ikke krigs- lykken med Alv lenge. Tyskerne mobiliserte snart sine krigsflåter. ”Sjørøveren Alv fra Norge plyndret Horsens og Kalundborg, men da kjøp- mennene fra Venden kom til med 30 store kogger eller flere og en betydelig krigsstyrke, seilte han hjem til Norge med det bytte han hadde ranet”, heter det i årboken fra Lund.
I tiden som fulgte forsøkte enkedron- ning Ingeborg og det norske kongsrådet å avslutte konflikten. En fredsambassade reiste først til den danske kongen, men ble avvist. Ambassaden reiste videre til Fra en engelsk arkivkatalog laget i 1323. Her har arkivaren notertbrevene Lübeck, der begynte de forhandlinger. Alv hadde med seg til London sommeren 1286. Øverst i margen er kong Eirik Tyskerne var villige til å inngå fred, men Magnussons segl – den norske riksløven – tegnet inn. Under ser vi Alvs merke, bare i bytte mot en klekkelig erstatning. bjørneni grime, som brevene må ha vært beseglet med. Det er den eneste avbild- Senere samme høst (1285) forpliktet ningen som er bevart av Alvs våpen. I dag finner vi igjen Alvs bjørn i Sarpsborgs de som styrte i Norge seg til å betale kommunevåpen. krigsskade-erstatning på 6000 mark norsk sølv. Det var en enorm sum som tilsvarte omtrent 2/3 av alle inntekter den norske kronen tjente i løpet av et år på Rekonstruksjon av Alvs segl innsamlede skatte- og bøteinntekter. – for- og bakside. Tegnet av Harald Trætteberg. I Norge var Alv i ferd med å bli en kontroversiell skikkelse. Mange mente at han var ansvarlig for ulykken som nå rammet landet og han var i ferd med å få mektige fiender. Kong Eirik var på dette tidspunktet blitt myndig, men han var en veik og svak konge og blandet seg lite inn i styringen av landet. Hans bror, derimot, var en ganske annen type. Hertug Håkon Magnusson (senere Håkon 5.) var 1½ år yngre enn kong Eirik, men en langt sterkere person. Han hadde nylig tatt over Oslo og en del an- dre norske landområder han hadde arvet i egenskap av å være hertug og kongs- sønn. Hans hoff i Oslo hadde utviklet seg til å bli et senter for motstand mot den aggressive politikken til moren og regjeringen i Bergen, og mot den rollen Alv spilte i riket. Sent på høsten 1285 sendte Håkon ut et åpent brev der han Denne engelske illuminasjonen fra senmiddelalderen viser engelske sjørøvere kunngjorde at han mente landets ulyk- som angriper et handelsskip. ker skyldtes ”Herr Alvs ugjerninger”. den danske kongen til å bli med i pakten Den danske kongen skulle tvinges ut av Likevel var Alv en stigende stjerne mot Norge og i tyske havnebyer ble han- konflikten og til å skille lag med lande- i det norske riket. Av enkedronning delsskuter bygget om til krigsskip. fredsforbundet. Han gikk i land med sine Ingeborg og rådet ble han ikke straf- menn en rekke steder langs den danske fet, men belønnet. Vinteren eller våren Neste år, sommeren 1285, var den norske kysten og plyndret og brant mange byer, 1286 utnevnte de ham til jarl, med strategien endret. Alv seilte igjen ut med blant annet Horsens og Kalundborg. I vide fullmakter og ansvar for å ”verne sin krigsflåte, men denne gangen var årboka fra Ryd kloster i Danmark kan Norgesveldet”. Det innebar at Alv trolig angrepene hans kun rettet mot Danmark. vi lese: ”Alff Ællingesøn […] wor een ble Norges mektigste mann. Han knyttet 46 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Camilla Luise Dahl. Berwick. Derfor ber Vi om at Dere, for de vennskapsbånds skyld som er stad- festet mellom Oss og Dere, heretter lar være å påføre våre folk skader og tap på urettferdig vis. Dersom Dere ikke vil la være, så skal Dere nok selv få erfare at Norge ikke er så svekket av krig at hun lar seg tvinge av Deres spore.
Brevet er interessant fordi det er nesten forbløffende fritt for de høflighetsfraser og store ord som preger denne tidens fyrstebrev. Historikeren P. A. Munch hevdet i sin tid at Alv må ha vært en mann med ”noget raskt og uforfærdet i sit Væsen”. Brevet kan tyde på at han var inne på noe der.
Alv hadde vært utenlands nesten et halvt år. Nå var det blitt høst og han Bildet er et kalkmaleri fra 1300-tallet i Skamstrup kirke i Danmark. Skipet til reiste hjem, klar for å sette i gang en venstre er en krigskogge av den typen tyskerne brukte. Til høyre ser storkrig mot Danmark. Egne skip vi et typisk nordisk krigsskip av den typen Alv nok brukte. med engelske leiesoldater om bord Det har drakehoder i baug og akterstavn. fulgte ham. Men da Alv kom tilbake, vendte han til seg en stor hird bestående av krigere rike. Kong Edvard gav sin tillatelse til hjem til et rike der mye hadde for- og adelsmenn som sverget troskap di- både pengelån og verving av soldater, andret seg i han fravær. Hertug Håkon rekte til ham. Borgarsyssel ble løsrevet og etter et kort opphold i Europas stør- og hans krets av rådgivere hadde inn- fra riksstyringen og ble et selvstendig ste by reiste Alv videre til England. Han tatt en mer toneangivende plass i riket. fyrstedømme med Alv som herre. Alle besøkte London og mange andre engel- Og mens Alv vervet leiesoldater til inntektene området kastet av seg, ble ske byer og vervet soldater i de engelske krigen, hadde den norske kongemakten regnet som Alvs personlige eiendom. krigshavnene på sørkysten. 6000 mark inngått fred med kongen av Danmark Trolig var det på denne tiden Alv lot sølv ble lastet i kister over i skipet hans, – uten at Alv visste det. Det innledet en bygge en liten borg på den lille øya Ise- de veide over 400 kilo til sammen. utvikling som endte med Alvs fall. gran i Glommas utløp. Det gjorde ham til en av bare to adelsmenn som hadde På hjemreisen befant Alv seg i nord- Nesten ingen kilder er bevart som kan private borger i Norge. Som jarl fikk Alv sjøhavnen Yarmouth. Der møtte han kaste lys over de indre forholdene i det et eget merke, et symbol mennene hans noen norske kjøpmenn som hadde blitt norske riket i 1287, men det var dette skulle samles rundt. Det var et banner fratatt seilskipet og varene sine i Skott- året lykken snudde for Alv. I mars døde med et påbrodert eller påmalt bilde av en land. Etter å ha hørt historien deres ut- enkedronning Ingeborg. I henne mistet bjørn i grime, festet til en stokk. På latin formet Alv dette brevet. Det er en unik Alv sin sterkeste støttespiller. Senere det lød tittelen hans: ”Oliuerum de Monte kilde, fordi det er eneste dokumentet samme året sendte så den svenske kon- Spine Comitem de Saresburg”, Alv av som lar oss lese Alvs egne ord: gen, Magnus Birgersson, dette brevet Tornberg, greve av Sarpsborg. med en budbringer til Alv i Sarpsborg: Vi forundres med rette over å høre at Ikke lenge etter jarleutnevnelser reiste Dere oppe i Skottland har beslaglagt Da Gud har gitt Dem nåde og lykke, Alv fra Norge. I rollen som representant Våre undersåtters skip, skjønt de ikke slik at Deres store rykte er vidt spredt for det norske riket skulle han opp- har forbrutt seg mot Dere. Det har over mange land og riker, Deres søke kongen av England, Edvard I, Dere gjort til tross for at den berømte venner til glede og Deres fiender i og be om å få låne de 6000 mark sølv kongen av England har en vennskaps- sannhet til frykt og redsel, råder Vi kongemakten trengte. I tillegg var hans pakt med Oss og ikke har tillatt noen Dem til ikke å fare hastig frem i Deres oppdrag å verve leiesoldater i England. tyskere å arrestere noen av Våre skip råd og planer […]. Som De selv best De skulle brukes i fornyede angrep på i England i den krigen som har pågått vet lykkes de planer som man setter Danmark. Trolig var planen å plyndre mellom Oss og de tyske. Nå, etter at i gang etter nøye overveielse og i og herje i Danmark og slik skaffe til freden er gjenopprettet mellom Oss og samråd med andre, bedre enn de man veie pengene som var nødvendig for å dem, og hver skal ha det han har fått begynner ubetenkt. [Vi gir deg dette betale tilbake lånet til kong Edvard. etter avtalen, slik at freden kan bestå, råd] slik at De, som har et stort og vidt I juni 1286 møttes Alv og den engelske har Vi mottatt nyheten om at Dere for berømt rykte ikke skal gi Dem ut i noen monarken i Paris, der Edvard holdt po- noen løgner og sladders skyld har latt fare som kan forminske Deres navn og litiske samtaler med kongen av Frank- arrestere et av Våre skip i deres by lykke. […] HEFTET RINGERIKE 2009 47
Hva slags planer den svenske kongen til Sverige og sverget troskap til finne seg ved det engelske hoffet. siktet til, og hva slags rolle han selv kong Magnus Birgersson, mannen Alv forlot Livland en gang i løpet spilte i dem, røpes ikke av brevet. Men som hadde sendt det kryptiske brevet av sommeren 1290. Han reiste ikke Alv var nå i ferd med å bryte med kong tidligere samme år. sammen med sine menn, men som pas- Eirik og de som styrte i Norge. Det kan Men Alv ble ikke lenge i Sverige. sasjer på ei livlandsk handelsskute. En vi se av en merkelig scene som utspilte Etter et kort opphold reiste han videre dansk folkevise skal ha det til at han seg sommeren 1287. I juni dette året østover. Det neste stedet vi hører om var i forkledning. Han var ventet ved kom noen tyske diplomater til Norge. ham er Livland i Baltikum. Der startet det engelske hoffet, men først måtte De var kommet for å hente krigsskade- han en ny tilværelse. Mye tyder på han seile gjennom danske farvann. Det erstatningen på 6000 mark – pengene at han hadde med seg pengene han var svært farlig, for nesten ingen skip Alv hadde lånt i London. I Tønsberg hadde stjålet. Han må nemlig ha hatt seilte direkte fra det indre av Østersjøen møtte de kong Eirik og hertug Hå- store ressurser til rådighet, for i de til England, men stoppet for å laste om kon. Men i stedet for erstatning fikk neste to årene samlet han nye menn varer i danske havner – og der var Alv de overbrakt den pinlige nyheten om rundt seg, en stor krigerflokk som ble ingen populær mann. at kongen dessverre ikke hadde noen omtalt som hans ”følge”. I flere kilder penger til dem. Det kan vanskelig kan vi lese at Alv begynte å bedrive Det var slik Alv ble fanget. Skipet hans forklares på annet vis enn at Alv hadde sjørøveri. Men denne gangen var det kastet anker i en havn på Skånekysten nektet å gi fra seg pengene han hadde altså ikke på andres vegne enn sine og Alv gikk i land. Han ble gjenkjent lånt på kongens vegne i England. egne: Et brev fra ordensmesteren i og overmannet, ført som fange til Livland klager over at en norsk Helsingborg, dømt og henrettet på Litt senere dukker Alv igjen opp i ”greve fra Tønsberg”, hadde slått seg steile og hjul for sjørøveri. kildene. Han stevnet igjen ut i Oslo- ned i Livland og at han næret seg på fjorden med skipene sine. Men denne byens rike handelsliv. Det kan ikke Alv var den siste tornbergmannen og gangen seilte han nordover. Han an- være andre enn Alv han siktet til. adelsslekten gikk under med ham. grep og brant Oslo, hertug Håkons Alv var den eneste nordmannen med Setegården i Norderhov ble konfiskert sete. Håkon var ikke selv til stede, men grevetittel. Misforståelsen med navnet av kongemakten etter hans død, det var borgherren hans, en lendmann skyldtes trolig navnelikheten mellom sammen med alle gårdene som utgjorde som het Hallkjell Krøkedans. Alv tok setegården og familienavnet Tornberg, slektens jordegods. På Ringerike gjaldt med seg Hallkjell tilbake til borgen sin ”Þornbærg”, og den kjente norske det i alle fall Frok, Bure, Frøyshov og på Isegran, der sistnevnte ble sittende byen Tønsberg, ”Tunsbergi”. Knestang. Til sammen kan det ha vært fengslet. Forhandlinger fulgte med snakk om hundrevis av gårder spredt hertug Håkon. Vi vet ikke hva som ble Alv hadde fortsatt venner igjen i over hele Østlandet. sagt og hva slags krav Alv stilte. Men Norge, og med Livland som base samtalene førte ikke fram – de endte begynte han å planlegge sitt come- I 1299, ni år etter Alvs død, døde kong med at Alv lot Hallkjell henrette. back. Alvs svoger het Tore Håkonsson Eirik av Norge og makten gikk over og var gift med Alvs søster, Ingeborg til Håkon Magnusson. En av hans Reaksjonen lot ikke vente på seg. Erlingsdatter. Tore var lendmann mest berømte regjeringshandlinger var Alv ble lyst fredløs og hertug Håkon og fungerte som den norske konge- å utstede ny lov som fastslo at ingen ledet en hær inn i Borgarsyssel. Alv maktens toppdiplomat i forhandlinger lenger skulle få jarlsnavn i Norge. møtte hæren med sin egen hær, men med England og Skottland. I 1289 Kongen begrunnet loven med ”den ble nedkjempet. Etterpå lå 260 av skrev han til kong Edvard I og tilbød framferd visse menn har hatt overfor krigerne hans døde igjen på slag- seg å bli hans ridder, dersom den engelske våre undersåtter, både i våre begge marken, forteller en islandsk årbok. kongen ville hjelpe Alv med å forsone brødres barndom og nå en tid siden”. Åtte av hirdmennene hans ble hengt. seg med kongen i Norge. I brevet skrev Det er ikke vanskelig å gjette seg til Selv kom Alv seg unna. Han flyktet Tore at Alv snart kunne ventes å inn- hvem han siktet til.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Beyer, Absalon Pederssøn, Om Norgis Rige. Bergen, [1567-70] 1928 ٠ (Danmarks middelalderlige annaler, utg. Kroman, E. København 1980. (Ann. Dan ٠ (Diplomatarium Norvegicum (DN ٠ .Jørgensen, Ellen. Erik Klipping og hans sønner. Rigets opløsning. Udvalg af kilder til tidsrummet 1275-1340. København, 1928 ٠ .Regesta Norvegica. utg. Storm G o. fl. Christiania 1898 - Oslo 1983 ٠ .Yrwing, Hugo. Alf Erlingssons olycköde. En studie kring ett dokymentfynd. I “Samlingar och studier utgivna av svensk arkivsamfund ٠ Archivista et mediævistica”. Stockholm, 1956.
FORFATTEROMTALE
Tore Skeie (f. 1977) er opprinnelig fra Gjøvik, men bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet historiker ved Universitetet i Oslo og skrev sin master- oppgave om Alv Erlingsson og politisk kultur i høymiddelalderen. Han har også skrevet bok om Alv, den kom ut på Spartacus forlag i september 2009, under navnet ”Alv Erlingsson. Fortellingen om en adelsmanns undergang”. 48 HEFTET RINGERIKE Foto: Fjellanger Widerøe – Buskerud Fylkesfotoarkiv Foto: Fjellanger Widerøe
Flyfoto av Norderhov prestegård med Norderhov kirke i bakgrunnen. Tatt ca 1935. Prestegården – et kulturelt sentrum i bygda Prestegårdene har opp gjennom århundrene her i landet – og særlig utover i distriktene - hatt en svært sentral posisjon, både åndelig og kulturelt. En prestegård hadde som regel en to-delt funksjon; som embetsmannsgård og som vanlig gårdsbruk. I tillegg har den også ofte fungert som et administrativt bygdesenter. Ikke så rent sjeldent var det også den eneste universitets- utdannede personen i bygda som bodde der – soknepresten.
Preben L. Johannessen
restegården lå gjerne rett ved kir- norske prestegårder og deres historie er det bestemt at prestene skulle bo på ken, midt i bygda, med relativt en lang og spennende kulturell, juridisk prestegården og drive den forsvarlig. Pstore hus omkranset av veldrevne og åndshistorisk reise. Det innebar at det offentlige Norge åkre og enger, slik som Norderhov Utover 1600-tallet ble det gradvis en gradvis kjøpte opp og ble eier av gamle prestegård. Mange prestegårder ”tradisjon” for at sokneprestene kjøpte prestegårdene. Senere har det utviklet kan også føre sin historie helt tilbake sin egen bolig og bosatte seg der. I seg et ganske omfattende lovverk og til middelalderen, og framveksten av Christian Vs Norske Lov av 1697 ble regelverk omkring prestegårdene som HEFTET RINGERIKE 2009 49
omhandler bl.a. eiendomsforhold til bare undervisning til konfirmasjons- nende eksotiske urter, roser, busker bygningsmassen, boplikt, vedlike- forberedelsene, men også alminnelig og trær. I mye av denne pionerånden holdsplikt samt inntekter fra jorden, skolegang. Utover i distriktene i Norge lå også tanken om folkeopplysning og skogen og fjellet. kunne det være langt mellom folke- at nye vekster som ble dyrket skulle Prestegårdens inntekter fra jorda, altså skolene, og de som ønsket videre komme folket i bygda til gode, og at fra gården, var en svært viktig del av utdanning måtte enten til en prestegård de skulle ha nytte og glede av dem. prestens embetsinntekt. Når presten eller flytte til nærmeste by. skulle vurdere å søke et kall var den Mange bygninger på gården stipulerte inntekten til prestegården Store gårder I dag er det vanlig med et hvitmalt som bondegård en viktig faktor. Noen og landbrukspionerer våningshus og en rødmalt driftsbygning deler av Norge har vært mer karrig og I areal var vanligvis også prestegårde- rundt omkring på norske bondegårder. skrinn mens andre deler har vært mer ne blant de største i bygda. Der ble det Tidligere var bildet et ganske annet. fruktbare, og det å ha hatt sin preste- dyrket, i og for seg som ellers i landet En stor prestegård kunne ha en lang gjerning på Norderhov har utvilsomt også, mest bygg og havre samt noe rekke forskjellige bygninger på gården, vært blant de fete kall. rug. Hvete ble bare unntaksvis dyrket alle med hver sin spesialfunksjon, bl.a. her i landet i tidligere tider. Erter og våningshus, stall, fjøs, låve, løe, eldhus, Mange kjente personer poteter ble vanligere utover 1700-tallet. badstue, kjone, stabbur, loft, bu, kjeller, Opp gjennom århundrene har det bodd Husdyrtallet kunne naturlig nok variere skjul og sikkert mange flere. mange markante personligheter på sterkt, men på de større prestegårdene prestegårdene her i landet, enten som på det sentrale Østlands-området kunne Prestegårdens folk barn eller som voksen. Dette har også det kanskje være omkring 6-8 hester, Alle de forskjellige menneskene som vært personer som i noen grad har satt 30-40 storfe og et tilsvarende antall har bodd og virket på prestegården, har sitt preg på utviklingen av Norge som småfe samt noen griser og høner. I vært med på å skape gårdens historie, nasjon, politisk eller kulturelt. Peder tillegg hadde gjerne prestegården skog, og det har sikkert vært hele samfunn Claussøn Friis, Petter Dass, Ludvig seter, kvern, sagbruk, fiskerettigheter i slike steder. Der bodde ikke bare Holberg, Wilhelm Frimann Koren, elver og vann samt andre ”tilliggende presten med sin familie, men ofte også Niels Henrik Abel, Camilla Collett, herligheter”. kapellan, organist, noen slektninger Henrik Wergeland, Eilert Sundt, Sokneprester var gjerne pionerer på og venner av presten eller hans kone, Hanna Winsnes, Bjørnstjerne flere områder. Som relativt velstående barn og unge i opplæring eller i skole, Bjørnson, for ikke å snakke om hadde de økonomiske muligheter til guvernanter, huslærer, tjenestefolk, vår egen Anna Colbjørnsdatter og å ta sjansen på å dyrke fram nye og gårdsgutt, tjenestejente, stallkar, hennes mann Jonas Ramus. ukjente sorter, og de kunne ofte frem- budeie, folk på legd og sikkert noen stå som nytenkende landbrukspionerer. ugifte gamle tanter også. Prestegården som Mest kjent er de som først dyrket Prestegårdens samfunn var blant de skole og lærested poteter – potetprestene. Men også store i bygda. På vanlige gårder bodde Prestegården var i tidligere tider ofte frukt, bær og grønnsaker ble dyrket. det på 1700-tallet her i Norge kanskje det kulturelle og åndelige sentrum i Og nye hageanlegg kom med spen- omkring 10-12 personer, mens i et bygda. Soknepresten var blant de få i bygda som hadde studert ved Universi- tetet i København eller Universitetet i – et kulturelt sentrum i bygda Christiania, og han skulle derfor være Foto: Gudrun Birch Reichenwald – Buskerud Fylkesfotoarkiv godt kjent med ikke bare nasjonale, men også med europeiske kulturelle trender og moter. Han var i det hele tatt en belest og lærd person som var bindeleddet mellom den kulturelle uten-verdenen og bygde-Norge. Kirken og kristendommen sto meget sterkt i folks bevissthet i tidligere tider, og den grep inn i alle menneskers store høytider i livet – dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Muligheten til å få gjennomført disse handlingene utenfor kirken var i realiteten ikke til stede. Og prestekontoret, som alltid var et rom i selve prestegården, var det sted hvor dette ble administrert og organisert. Prestegården var gjennom flere hundre år også et lærested for bygdas unge. Der kunne de få undervisning, ikke Norderhov prestegård sett fra syd. Fotografi fra 1912. 50 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Buskerud Fylkesfotoarkiv
Maleri som viser Norderhov kirke sett fra syd-øst, med Norderhov prestegård i bakgrunnen. Den store bygningen til venstre er kornmagasinet som nå står på Helgelandsmoen. Maleriet er fra 1851.
stort prestegårdssamfunn kunne det bli og Norderhov prestearkiv. Einar dokumenter som kan fortelle oss noe opp til 70-80 personer, alle husmenn Sørensens konklusjon er at før 1765 om bygningenes historie. iberegnet. er kilde-materialet fragmentarisk og Videre skriver Einar Sørensen at den den eldste kilden er en avskrift av et påtroppende soknepresten normalt Norderhov prestegård fragment fra 1684. hadde to motparter; ikke bare den Norderhov kirke er en stor, praktfull Prestegårder var underlagt bestemmelser avtroppende sokneprest, men også bygdas kirke fra tidlig middelalder. Trolig er om åbot, som i korthet gikk ut på at allmue. Dette fordi det var slik at den oppført mot slutten av 1100-tallet. presten som fraflyttet prestegården var allmuen på den tiden etter loven hadde Etter alt å dømme har soknepresten ansvarlig for gårdens tilstand, og at han ansvaret for vedlikeholdet av deler bodd i nærheten av kirken fra de skulle forlate gården i slik god teknisk av prestegården, nemlig borgstuen, tidligste tider. Dagens bygningsmasse stand han selv i sin tid hadde overtatt herrekammeret og stallen. Resten av på Norderhov gamle prestegård kan den. Slik kunne alltid den neste presten prestegården, som var sokneprestens muligens dateres til 1600-tallet. Gården flytte inn i en tilnærmet nyoppusset private del, var hans eget ansvar å har i tidligere tider bestått av en rekke prestegård. Ved hvert presteskifte ble vedlikeholde. bygninger, men i dag står bare tre det derfor vanligvis avholdt en åbots- I noen grad kunne borgstuen, herre- igjen; hovedbygningen, ”Munkestua” besiktigelse (synsforretning) hvor både kammeret og stallen være egne og et stabbur. påtroppende sokneprest og avtrop- bygninger på gården mens til andre Skal man forsøke å finne noe ut om de pende sokneprest, eventuelt hans enke, tider kunne de være en integrert del av bygningsmessige forhold knyttet opp gjennomgikk gårdens tilstand. I den for eksempel selve hovedbygningen. til Norderhov prestegårds historie, er forbindelse ble alltid sorenskriveren Prestegårdene i tidligere tider hadde i Statsarkivet i Kongsberg stedet man rekvirert og han gjorde seg sine notater. hovedsak både en offentlig funksjon skal lete. Der finnes tingbøker for Rin- Dette utgjør hovedtyngden i det skrift- og en privat funksjon. Den delen som gerike og Hallingdal sorenskriveri lige kildematerialet som er viktige allmuen hadde vedlikeholdsplikt på – HEFTET RINGERIKE 2009 51 borgstue, herrekammer og stall – de forskjellige skriftlige kildene vi hovedbygningen allerede før 1690, sammenfaller med prestegårdens har, i all hovedsak de tidligere omtalte men kildene her er motstridende. Og offentlige funksjoner. åbotsbesiktigelsene samt deler av det er nettopp i denne sammenheng Borgstuen var husvære for allmuen prestearkivet. det vil bli spennende å få svaret på som hadde ett eller annet ærend hos Etter 1728 kan vi med sikkerhet fastslå en endelig datering av hele hoved- presten eller som søkte husly ved at den søndre delen av Norderhov bygningens alder. for eksempel en lang reise. Herre- gamle prestegård kalles borgstue- Ikke lenge etter at Prestebygningen kammeret var brukt som gjesteværelse fløyen. Herrekammeret ble innredet i ble oppført, ble det også bygget en for biskopen eller andre geistlige eller salen i annen etasje, mens borgstuen tverrfløy i to etasjer mot vest som øvrighetspersoner som var på reise. ble innredet i salen i første etasje, altså omtales som Mellomkammeret. Den Stallen var datidens ”garasje”, altså der det som i dag er Svenskestua. Begrepet ble er-stattet av sveitserstil-tilbygget man plasserte sine medbrakte hester. ”Svenskestua” opptrer aldri i de eldre som prost Færden fikk oppført i årene Og det kunne være mange som besøkte kildene, men når det ble brukt for 1890-1892, og som i dag inneholder en prestegård i tidligere tider. første gang er vanskelig å fastslå. Ringerikes Museums kontorfløy. Prestebygningen er navnet på den Etter 1765 fikk Munkestua påbygget Litt om Norderhov nordre delen av prestegården. Kildene en etasje til, og som nevnt var den gamle prestegårds eldste tid kan tolkes dit at den ble oppført på det tidspunkt skole under navnet Munkestua er gårdens eldste bygning av Anna Colbjørnsdatters mann, ”Frydenborg”. Fra omkring midten av og muligens oppført i 1573. Det er Jonas Ramus. Han var sokneprest 1800-tallet fikk denne bygningen funk- et årstall som er risset inn i en bjelke på Norderhov fra 1690 til 1717. sjon av å være drengestue og senere i taket i kjelleren. Munkestua var på Trolig eksisterte den søndre delen av også forpakterbolig. den tiden gårdens borgstue. En eller annen gang mellom 1728 og 1765 ble borgstuen flyttet og Munkestua fikk funksjon av å bli skole under navnet Foto: Buskerud Fylkesfotoarkiv ”Frydenborg”. Det var trolig her Jørgen Moe og hans gode venn Peter Christen Asbjørnsen fikk sin undervisning til sitt artiumsforberedende kurs under prost Støren, fra august 1826 og noen tid framover. Herrekammeret omtales også i de eldste kildene, men det er uklart hvor det lå på denne tiden.
Hovedbygningen på Norderhov gamle prestegård er satt sammen av to for- skjellige bygninger. En søndre del hvor Svenskestua ligger samt en nordre del hvor bl.a. kjøkkenet og prestekontoret ligger. Ut fra de skriftlige kilder vedr. Norderhov gamle prestegård er det ikke mulig å fastslå hvor gamle de enkelte byg- ningene er. Det vil derfor i løpet av året 2009 bli foretatt en dendrokronologisk undersøkelse for å fastslå nøyaktig Tegning fra 1833 av Norderhov prestegård, sett fra syd. Taket mot høyre tilhører alder på bygningene. Dette vil være Munkestua. Tilbygget til venstre ble revet i 1892 og erstattet av det til stor hjelp i forbindelse med å tolke nåværende sveitserstiltilbygget.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Christie, Elisabeth (red) 1966: Prestegårdsliv. Minner fra norske prestegårder. Bd. 1-4. Oslo 1966 ٠ .Horgen, Jan E. 1999: Norske prestegarder – folk og hus. Fagernes 1999 ٠ .Sørensen, Einar 2008: Kilder til Norderhov prestegård. Rapport, Drammen 2008 ٠
FORFATTEROMTALE Preben L. Johannessen (f. 1957) er utdannet etnolog. Han arbeider som konservator på Ringerikes Museum og har skrevet flere artikler om en rekke kulturhistoriske emner. Tidligere har Johannessen arbeidet på Bogstad gård, Norsk Folkemuseum og hos Byantikvaren i Oslo. 52 HEFTET RINGERIKE 2009 En skrivekyndig bondekvinne på
På Riksarkivet i Oslo ligger et gammelt brev fra enken Anne Sørensdatter Stiksrud på Tyristrand Tyristrand, undertegnet med egen hånd. Sten Høyendahl
revet er ikke datert. Det be- Lutt med Saadan schell den stund min huilche Arbejd som hand haffuer kaldet finner seg i en nedstøvet pakke Slge: mand Leffde haffde hand taget paa Haffuer vj verret tienistachtige mod med ulike dokumenter i statt- dend halfue Part i gorden Stixrud som hannom som vj burde at verre imod vor B Liger Paa Tyrystranden til min sønn holderarkivet, og arkivarer har anslått Landherre udj alle maader som sig bør det til å være fra 1660-årene. Opplys- Olle Torresøn aff sin Landherre Jacob Saa hand os iche udj Nogen maader haf- ninger i brevet viser imidlertid at det Lutt huilche hand bekom bøxsel der fuer at beschylde. må være skrevet rundt 1692. Det er ført paa. Haffuer sted hanom medhuids i pennen av en kvinne, noe som ikke som till den halffue gaar ere beligende Anne Søffrensdatter var helt uvanlig når det gjaldt kvinner som bøxsel sedelen skal beuise: Huad Eghen Hand i enkestand. Stiksrud var imidlertid en sig bøxselen belanger da haffue Min liten gård, der man på 1600-tallet ikke Sallige Mand Tore Ollsønn Stixrud først Anne forteller i brevet at ektemannen skulle vente å finne folk som behersket tagett den halffue Part udj Stixrud som Tore Olsen, som var død seks år tidli- skrivekunsten i særlig grad. Vi vet ikke schylder 1 ½ fierring der Paa haffuer gere, først brukte halve Stiksrud mot 40 noe om bakgrunnen til Anne Sørens- hand giffuet udj første bøxsel 40 Rix- riksdaler i førstebygsel. Senere tok han datter og hennes avdøde ektemann daller, huad den anden Paar belanger den andre halvparten av gården til sønnen Tore Olsen, men alt tyder på at de var som hand tog til sin sønn Olle Torer- Ole Toresen for 80 riksdaler. Dette var vanlige leilendinger i små kår. Annes sønn schylder i Lige maade 1 ½ fierring mye penger i en tid da ei ku gikk for tre brev er en klage over den rike jord- der forre udj bøxsel - 80 Rix daller riksdaler, og Anne hadde da også betalt godseieren Jacob Luth på Helgeland i som ieg fatige Enche siden Min Sallige de 80 dalerne etter at mannen døde. Også Hole, som eide Stiksrud. mand døde: med mine fader Løsse børn sønnen Ole var nå gått bort, og landher- haffuer betalt och effter kommet den ren Jacob Luth hadde lovt bort gården ”Ieg fatig Enche siste bøxsel till min Land Herre Jacob til Harald Toresen, en yngre sønn. Jacob Anne Sørrens daatter” Lutt: Nu et Aar forleden haffuer ieg hos Luth var imidlertid en lunefull herremann, Senere års forskning har vist at vanlige min LandHerre udj 3de Aars holinng og sist vår i plogonna hadde han sagt dem folk har hatt bedre kunnskaper i lesing gifuet hannem 3 Rixdlr: Och dis i Mid- opp og bedt dem flytte fra gården. Dette og skriving enn tidligere antatt. Også lertid siden min søn døde som haffuer kunne ikke Anne forstå, da hun mente at en del kvinner behersket skrivekun- fest gorden haffuer Jacob Lutt Loffuet de alltid hadde vist seg imøtekommende sten, og Anne Sørensdatter var blant mig gorden till min sønn Harall Torre og tjenestevillige overfor ham. disse. Hennes håndskrift er ikke spesi- søn att hand schulle haffue gorden elt karakteristisk for 1600-tallet. Det er och verre hannom Nermere effter sin I stattholderens arkiv noe hjelpeløst i formuleringene her og broders død frambt for Nogen anden Annes brev er ikke stilet til noen be- der, noe som viser at hun ikke brukte huilche vj iche andet Viste en hans Ord stemt adressat, men ettersom det ligger pennen daglig. Komma og punktum schulle staa ved magtt for en Nu nest for i stattholderarkivet, var det åpenbart ble sjelden brukt, men det var hun ikke Leden Var som vj schulle schyde Ploug blitt sendt til rikets stattholder. Statthol- alene om på denne tiden. Hennes brev i vor Jord och Niude gorden da bleff vi derembetet ble opprettet i 1572 for å ligger likevel kvalitetsmessig høyt over aff sag med gorden att vj iche schulle utøve kontroll med forvaltningen, noe de få skriftstykkene som vi i denne befatte os med gorden den halffue Part som innebar vurdering av klager fra tiden finner fra bøndenes hender. udj Nogen Maade huilche var mig fatige allmuen over kongens tjenestemenn. enche noget besuerlig at miste mit brød Opp gjennom tidene har stattholderens For den som ønsker å prøve seg på Saa uformodendis Nu haffuer Min sønn myndighet vært vekslende. Embetet 1600-tallsskrift, gjengis brevteksten i bødet Jacob Lutt 20 Rixdaller udj bøxsell ble avskaffet i 1771, men gjenoppsto i Annes brev: Paa des halfue Part huilche hand iche unionstiden på 1800-tallet. Effter som ieg fatig Enche Anne Sørrens maatte faa huor forre min Landherre Vi ser at Anne i brevet stavet sitt navn daatter boendes i Hole gield Paa Tyrj- Jacob Lutt ere mig saa møget hord kand på ulike måter. Hun kaller seg i første stranden Ere kommen udj stor ieg iche Vide dett ehrre Nu Paa det linje Sørrens daatter, men underskriver geradelse af min Landherre Jacob Siette aar siden min Salige mand døde Søffrensdatter, begge navn med liten s. HEFTET RINGERIKE 2009 53 Foto: Tom Larsen.
Anne Sørensdatters brev til stattholderen. 54 HEFTET RINGERIKE 2009
som sommeren 1687 vitnet på tinget om et slagsmål på Berggarden.
Herren til Helgeland Jacob Luth ble fogd på Ringerike i 1657, og rundt 1666 overtok han Helgeland i Hole og flyttet inn der. Trolig var han av nordtysk slekt. Han hadde ikke bare bemerket seg positivt i sitt embete, og var blitt beskyldt både for æresskjelling, fysiske overgrep og ulovlig tømmerhogst. I 1667 ønsket han ikke lenger å være kongens mann i lokalsamfunnet, og forlot fogdegjernin- gen. Han ble neppe savnet av mange.
Jacob Luth hadde tidlig kjøpt opp eller pantet til seg et stort antall gårder og gårdparter på Ringerike, mange på Ty- ristrand. Han drev etter hvert i stor stil med trelasthandel og sagbruk, og la seg Utsnitt av kartblad 1815–3, Statens kartverk. opp en betydelig formue. Det forhindret Stiksrud skrives her med g. Rutene er 1x1 km. ham ikke i å stadig gi uttrykk for hvor fattig han var og hvor dårlig det gikk Håndskriften er den samme, så hun i 1664, og at eldstebarnet Søren ble med ham. Da han døde i 1706, utgjorde har ikke hatt noen skriver til å forfatte oppkalt etter Annes far. nettoformuen hele 3600 riksdaler – en brevteksten for seg. Variasjon i navne- Vi finner stadig Tore Stiksrud nevnt i svimlende sum på den tiden. formene var hun heller ikke alene om tingbøkene for Ringerike, men det er den gang. Også standspersoner kunne aldri særlig spennende lesning. Stort Landherren tar en avgjørelse veksle i stavemåten av eget navn - for sett dreier det seg om smågjeld. I 1681 Vi finner ikke noe om denne saken ikke å snakke om ortografien generelt. ble han imidlertid stevnet for retten av i tingbøkene. Anne hadde altså ikke Det er noe av sjarmen ved å holde et Gabriel Brun på Bragernes for et større forsøkt å gå rettens vei, men det var da 1600-tallsbrev i hendene. beløp, 82 ½ riksdaler. Selv mente Tore heller ikke noen jevnbyrdig motpart Det er påfallende at Annes brev ikke er at han bare skyldte 52 ½ daler. Siste hun hadde i Jacob Luth. Nå endte det stilet til noen bestemt, ettersom stands- gang vi møter ham på tinget er vinteren likevel godt for Anne og sønnen Harald. personer den gang var svært nøye med 1685, da han sammen med flere andre I en mannskapsrulle fra 1697 finner vi det formelle i skriftlige henvendelser. gikk ut mot Jesper Gregerssøn ved nemlig Harald Toresen som oppsitter Ofte var det ikke måte på hvilke æreful- Hønefossen. Han må være død før juli på Stiksrud, og hans mor bodde fortsatt le betegnelser den velbyrdige mottaker 1689, da vi ser at Gabriel Brun stevner på gården. Harald var da 28 år gammel, skulle smigres med, men Anne hadde salige Tore Stiksruds enke for gjeld, mens attenåringen Rasmus Toresen er kanskje ikke tilstrekkelig kjennskap til og sønnen Harald legger samtidig oppført som tjener. Rasmus kan ha vært formalitetene. Flere av stattholderens fram regnskap i retten. Det er disse en fjerde sønn av Anne. omfangsrike brevjournaler fra begyn- innførslene i tingbøkene som gjør at vi nelsen av 1690-årene er oppbevart, men kan overprøve Riksarkivet og tidfeste Vi ser at Jacob Luth til slutt hadde foran- Annes brev kan ikke sees innført her. Annes brev til rundt 1692. dret mening og latt Anne og Harald sitte på Stiksrud, men vi kjenner ikke bakgrun- Folket på Stiksrud Eldstesønnen på Stiksrud, Søren Tore- nen for det som skjedde. Det kan ha vært Sogneprestens manntall for Tyristrand sen, hører vi ikke mer om. Kanskje ble en annen mann som hadde tilbudt å betale viser at Tore Olsen i 1666 brukte Stiks- han offer for barnedødeligheten, som høyere bygselavgift for bruk av gården, rud. Han var 35 år gammel, og hadde på midten av 1600-tallet var skrem- og kanskje ble mor og sønn presset til å sønnene Søren (2 år) og Ole (½ år). To mende høy. Ole Toresen døde trolig overby en konkurrent. Dessuten er det år tidligere var det en annen familie rundt 1690, vel 25 år gammel. Harald uvisst hvor stattholderen kom inn i bildet. som satt på gården. Mye tyder på at Toresen var født rundt 1669. En datter Altfor mange detaljer i denne saken er Tore og Anne hadde inngått ekteskap var åpenbart Live Toresdatter Stiksrud, blitt borte i historiens mørke.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Bakke, Gudmund 2004: Bygda og folket. Hole bygdebok, bind 3 (2004). Utgitt av Hole kommune ٠ .Riksarkivet: Stattholderarkivet, Ymse lause dokument, pakke 20 ٠
FORFATTEROMTALE Sten Høyendahl, født i Oslo (f. 1947), fra 2006 bosatt på Røyse. Han er seniorrådgiver i Riksrevisjonen med skatt som spesialområde. Sten Høyendahl har skrevet artikler om lokalhistorie og genealogi i diverse tidsskrifter og årbøker. HEFTET RINGERIKE 2009 55 Foto: Bjørn Geirr Harsson, 2009 Foto: Bjørn
Elviktangen til venstre i bildet, i midten Gåsa og til høyre Bøtet i Steinsfjorden. Fjulsrud, Haverstingen og Bøtet – tre gåtefulle navn Gamle stedsnavn kan være en språklig gåte, for noen ganger er det umulig å forstå hvilke ord de er laget av. Den gangen navnene ble til, for flere hundre eller kanskje tusen år siden, ble de laget av den tids kjente ord i språket. Men ord som var i bruk på f.eks. 1000-tallet, kan være gått av bruk og glemt i dag. Et annet problem er at stedsnavn, som alt annet vi bruker mye, blir nedslitt og redusert. Et eksempel på det er gårdsnavnet Bure i Norderhov og på Tyristrand. Navnet Bure er redusert fra opphavlig Budarrud (forleddet er búd ‘lite hus, bod’). Et tredje problem kan være at det forholdet eller den hendelsen som er opphav til navnet, for lengst er gått i glemmeboka.
Margit Harsson 56 HEFTET RINGERIKE 2009
eg har i denne artikkelen tatt for det samme ordet som vi har i Hole). eksempel av navn som Tyrifjorden og meg tre stedsnavn på Ringerike Senere er så etterleddet rud lagt til, Randsfjorden. Jsom jeg opplever som gåtefulle, avslutter Falk i NG. Hvis dette er riktig, må noen språklige enten fordi de er nedslitte, innehol- Men denne forklaringen bygger altså forhold forklares. I norrønt vil et ord der ord vi ikke lenger bruker, eller på en misforståelse, for skriftformen som fjord få formen fjardar‑ som for- fordi navnet kanskje ble til under helt «Feholff» fra 1528 gjelder ikke Fjuls- ledd i sammensetninger. Det er derfor spesielle forhold som vi ikke lenger har rud, men en av Søholsgårdene. Skrift- ord som fjordarm, fjordbåt og fjordfis- kunnskap om. formen «Feholff» er en feillesning der ke mangler s (genitiv), mens forleddet første bokstav er «S», altså «Seholff». I Fjuls‑ nettopp har en slik s-genitiv. En Fjulsrud jordeboka fra 1528 er gårdene om- slik endring, fra fjardar‑ (ar-genitiv) til Fjulsrud er en gård som ligger lengst talt geografisk, dvs. etter hvordan de fjords‑ (s-genitiv), er kjent fra gammel- sør i Hole og nær grensa til Lier. Fjuls- ligger i terrenget. Dette viser også norsk tid, og et annet eksempel er ordet rud ligger også nær Holsfjorden, den at «Feholff» gjelder en Søhol-gård, vetr ‘vinter’ med genitiv fra vetrar‑ til ene fjordarmen av Tyrifjorden. I eldre for i jordeboka står «Feholff» foran vetrs‑. At den eldre genitivsformen tid gikk en mye brukt sti (kløvvei) fra Hundstad som er nabogård til Søhol. fjardar‑ etter hvert er blitt erstattet Krokskogen og ned lia, videre gjennom Navneregisteret til 1528-jordeboka er av genitivsformen fjords‑, ser vi av gårdstunet på Fjulsrud og til fjords. senere laget av Oscar Albert Johnsen, uttrykk som til fjords og midtfjords. Navnet Fjulsrud er en språklig gåte. og han har oppdaget feilen og skriver i Andre parallelle uttrykk som er med Etterleddet rud er for øvrig greit. Det registeret under oppslaget Feholf: (feil og påvirker en slik utvikling, er for forteller om en rydning i skogen som for Seholf), se Søhol. eksempel til skogs, til vanns, til lands, trolig ble ryddet en gang i perioden Hjalmar Falks forveksling av initial F‑ til bords og til sengs. 1000 – 1350. Men forleddet Fjuls‑, hva og S‑ i skriftformen «Seholff» og hans Som nevnt innledningsvis har det gått kan det være? feilaktige tolkning av Fjuls‑ i Fjulsrud, en gammel sti gjennom Fjulsrud, og Første gang vi møter navnet Fjulsrud i har i ettertid ført til flere misforståelser navnet kan derfor fortelle om ryd- skriftlige kilder, er tidlig på 1600-tallet. om dette navnet. ningen som lå ved «veien til fjords». Da skrives gårdsnavnet f.eks. «Fiols- Skriftformer med «‑l‑» (jf. Fjulsrud) rud» og «Fiøelsrud». Fra slutten av En ny tolkning må i så fall gå tilbake på rd. Det er ikke 1700-tallet er navnet skrevet «Fiuls- Da ingen av de «gamle» tolkningene uvanlig at gammel rd skrives «l». Et rud» eller «Fjulsrud», slik som i dag. av navnet Fjulsrud virker overbe- par eksempler er gårdsnavnet Hulebak Bokstavene og
som forledd. I Danmark fins navnet Fjordsbæk (laget av fjord og bekk), i 1682 skrevet «Fiorsbechs Agre». I Norge har flere stedsnavn samme forledd, som Fjordsdalen, navn på dalen opp fra Instefjord i Gulen, og
Tegning: Tilhører Hole bygdearkiv. Tegning: Fjordsneset og Fjordsskardet, navn på et nes og et skard ved Stølsvatnet i Høyanger (N50 1217-3). For alle disse navnene (inkludert Fjulsrud) er det også mulig å tenke seg et steds- navn Fjord eller Fjorden som forledd, et stedsnavn som i sammensetninger også kan få formen Fjords‑. Parallelle navn er Vollseiet i Rygge, forleddet er gårdsnavnet Voll, og Haugstangen i Spydeberg, forleddet er gårdsnavnet Haugen. Dersom forleddet i Fjulsrud er fjord, viser uttalen [’fjulsru] eller [’fjuschru] heving av o > u i forleddet. Dette er en ikke uvanlig assimilasjon der vokalen i etterleddet påvirker vokalen i forleddet slik at de to blir like. Denne «nye» tolkningen krever altså forklaring på tre forhold: at rd skrives l, at navnet har s-genitiv og ikke ar-genitiv og at vokalen o i forleddet er endret til u. Men ingen av disse forholdene er ene- stående, dvs. at samme type endringer er det relativt lett å finne eksempel på også i andre stedsnavn.
Haverstingen Gården Fjulsrud tidlig på 1900-tallet med Holsfjorden i bakgrunnen. Haverstingen er navn på en relativt Tegneren er ukjent. lang og bratt ås mellom Krøderen og Brekkebygda, på grensa mellom Krødsherad og Ringerike kommuner (du finner den på N50-kart 1715-1). Da Bergensbanen ble bygget tidlig på 1900-tallet, ble en tunnel sprengt gjennom Haverstingen, og tunnelen fikk da naturligvis navnetHaversting- tunnelen. Det er ikke navnet på tunnelen, men navnet på åsen jeg skal prøve å forklare her. Jeg går ut fra at Haverstingen er sammensatt av to ord: haver + sting. Forleddet haver mener jeg å kunne forklare, mens etterleddet sting er mer usikkert. I 1942 har Harald Dokkhaug notert uttalen [”havresting]. Ut fra denne uttalen er kanskje navnet opphavlig Havresting. Men dette betyr ikke så mye for tolkningen av navnet.
Forleddet Kartet viser hvordan åsen Haverstingen ligger som et stengsel mellom Brekkebygda Forleddet må være det norrøne ordet og Krøderen. Utsnitt av kartblad 1715-1, Statens kartverk. Hver rute er 1x1 km. hafr ‘bukk’, dvs. brukt om en geite- 58 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto fra arkivet ved Hønefoss jernbanestasjon
Arbeidsgjeng etter gjennomslaget i Haverstingtunnelen 1908. Bildet er tatt på Soknedals-siden.
bukk eller sauebukk. Ordet hafr kan tenke oss at sting opphavlig stingen om en ås som er sammenlignet forekommer ikke sjelden i gamle var steng, for det er ikke uvanlig i med en bukkerygg, og om en ås som i navn på litt lange og høye åser eller stedsnavn at f.eks. ‑eng blir til ‑ing. eldre tid ble oppfattet som et stengsel fjell. Fjellnavn som Havren, Havrane, Nær Hønefoss heter en gård Røyseng. for allmenn ferdsel mellom Brekke- Havraberg, Havringsfjell osv. fins flere I dag uttales og skrives navnet Røysing. bygda og Krøderen. steder i landet. Da tenker vi oss at åsen Gårdsnavnet Tingelstad i Brandbu eller fjellet er sammenlignet med en på Hadeland, der forleddet er manns- Bøtet bukkerygg. Tilsvarende navn er Bukke- navnet Tengel, viser samme endring fra Bøtet er navn på ei lita øy som ligger berget og Geiteryggen som også fins ‑eng‑ til ‑ing‑ (Teng- > Ting-). og nord for Elviktangen ved gården flere steder i Norge. Vi kan da tenke Hvis sting opphavlig er steng, kan Elvika i Steinsfjorden. Det ligger flere oss at Haverstingen først ble kalt bare ordet bety ‘stengsel’, brukt om noe små øyer og skjær utenfor Elviktangen, Havren eller Haveren. som stenger for veien. Ifølge kartet og det har vært noe usikkert hvilket av Da ordet hafr ikke er kjent i nyere kan åsen Haverstingen faktisk sies å dem som var Bøtet. Navnet er dessuten norsk, må navn laget av dette ordet ligge som et stengsel mellom Brek- plassert noe forskjellig på ulike kart være gamle, ja, kanskje helt fra kebygda og Krøderen. At jernbane- (Økonomisk kartverk og Norge i middelalderen. ingeniørene måtte bygge tunnel tvers 1:50 000). Men nå har Otto Fryden- gjennom åsen, er en indikasjon på at lund spurt flere kjentfolk, og det er Etterleddet åsen stenger for vanlig ferdsel. rimelig sikkert at Bøtet er øya som Etterleddet sting er det som nevnt I Telemark er en innsjø kalt Stenge- ligger nordvest for Elviktangen og vest vanskelig å finne en sikker forklaring stadvann, og der forteller steng om et for øyene Gåsa og Hesten. på, men jeg skal gjøre et forsøk. Ordet sted de bygde en dam, der de stengte Navnet Bøtet uttales med lang ø og tone- sting med betydningen ‘stikk, stik- for vannet. Hvis en slik forklaring har lag 1 som i løpet. Navnet er bekreftet kende smerte’ gir liten mening. Men vi noe for seg, forteller navnet Haver- av tre lokale informanter som alle HEFTET RINGERIKE 2009 59 er født før 1930, men ingen av disse Åland og Öland. Ved å se på beliggen- Steinsfjorden er kalt Bøtet? I Norge ser hadde noen forklaring på det uvanlige heten til bøte-stedene kan en se at de Bøtet ut til å være et enestående navn, navnet. Det har heller ikke vært mulig ligger strategisk til, som vaktposter ut for jeg har ikke klart å finne noe til- å finne noe norsk ord bøt eller bøte mot skipsleden. De samme vaktpostene svarende navn andre steder i landet. Så som naturlig kunne forklare navnet, så skal ha vært i bruk helt opp mot den her må vi ta fantasien til hjelp og tenke derfor synes jeg Bøtet er en språklig store nordiske krig (1700-1721), da oss mulige forklaringer: gåte. Vi skal derfor gå til vårt naboland svenskekongen Karl 12. prøvde å 1. Kan det være at Bøtet i Steinsfjorden Sverige som har mange gamle navn på legge under seg landene rundt Øster- ligger slik til at et bål på øya er godt böt og böte. sjøen. Fra tidlig på 1800-tallet er et synlig fra andre steder i området, svensk ord bötesvakt registrert med og at Bøtet derfor har vært del av I Sverige betydningen «vakt vid vårdkas under et varslingssystem på Ringerike i I eldre tid var det i Østersjøen i krigstid». Dette viser at ordet bøte eldre tid? Sverige et velorganisert signalsystem har vært i bruk i Sverige opp mot vår 2. Kan det ha stått et signal på øya for som strakte seg fra Roslagen ved tid. å varsle fiskere og andre båtførere at Stockholm i nord og til Blekinge i Svenske navneforskere har diskutert her lå ei lita øy de måtte ro utenom? sør. På denne strekningen ble det og vært svært uenige om hva böte opp- 3. Kan det være en person med kjenn- bygget opp en rekke «vårdkas», dvs. rinnelig kan ha betydd og hva det kan skap til de svenske bøte-navnene som en stabel av ris, greiner og ved som bety i stedsnavn. Noen mener at ordet har gitt navn til øya i Steinsfjorden, kunne tennes og langs kysten danne er brukt mer generelt om landemerke som et slags oppkallingsnavn? en lang rekke av bål som signaliserte for sjøfarende, og også om litt høye når en fiende nærmet seg. En «vård- berg eller holmer langs farleden. Men Eller kanskje Bøtet ikke har noe med de kas» ble i Sverige i eldre tid kalt den mest interessante betydningen, er svenske bøte-navnene å gjøre i det hele böte, et ord laget av verbet böta ‘ten- selvsagt «vårdkas». Det tilsvarende tatt. Et norsk ord bøteri skal være brukt ne, lage ild’. Takket være stedsnavn norske ordet er gammelnorsk viti m om et verksted som reparerte fiskegarn laget av ordet böte har det vært mulig ‘varde; bål, vedstabel til å tenne på og nøter. Kanskje noen fiskere i Steins- å rekonstruere et sjøforsvars-system for å varsle ufred’, et ord vi f.eks. har fjorden hadde for vane å gå i land på som kan ha røtter tilbake til vikingtid. i stedsnavnet Vettakollen i Oslo. Men øya for å bøte (reparere) fiskegarna Noen av navnene i Sverige er f.eks. viti er også brukt generelt om varder, sine, og kanskje dette førte til at den Bøte, Bøtom og Bøta, og sammen- dvs. oppstabla steiner som skal vise vei vesle øya fikk navnetBøtet . setninger som Högböte, Sandböte og for reisende. Bötskär. Takk til Otto Frydenlund og Terje Særlig mange bøte-navn (ca. 50) skal I Steinsfjorden? Steinsæther for god hjelp med det være langs skjergården på øyene Men hvordan forklare at ei lita øy i artikkelen om Bøtet.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Berg, Sigurd 1987: Ødegard - Storgard - Ødegard. Om Fjulsrud og grenda. I: Heftet Ringerike 1987, s. 52-55 ٠ .Franzén, Gösta 1982: Ortnamn i Östergötland. Stockholm 1982, s. 111 ٠ .Hallberg, Göran 1990: Ortnamn i Blekinge. Stockholm 1990, s. 163 ٠ .Indrebø, Gustav 1951: Norsk Målsoga. Bergen 1951, s. 235 ٠ .Karsten, T.E 1925: Böte. I: Namn och Bygd. Lund 1925, s. 1-6 ٠ .Kousgård Sørensen, John 1973: Danske sø‑ og ånavne, bind 2. København 1973, s. 102 ٠ .Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind II, s. 517 ٠ .Lind, E.H 1921: Norsk-Isländska personbinamn från medeltiden. Uppsala 1921, s. 79 ٠ .Modéer, Ivar: Böte. I: Namn och Bygd. Uppsala 1939. Side 87-104 ٠ .NG = Norske Gaardnavne, utgitt 1897-1924. Kristiania ٠ .NG 1, 1897, Østfold, s 346 ٠ .NG 5, 1909, Buskerud, s. 33, 128 ٠ .NG 6, 1907, Vestfold, s. 319 ٠ .Norsk stadnamnleksikon 1997: Oslo, s. 489 ٠ .Pamp, Bengt 1988: Ortnamnen i Sverige. Lund 1988 s. 108 ٠ .Seip, Didrik Arup 1955: Norsk språkhistorie. Oslo 1955, s. 306-307 ٠ .Söderwall, K.F. 1918: Ordbok öfver svenska medeltids-språket. Lund 1884-1918. Side 178 ٠ .Valtavuo-Pfeifer, Ritva 1988: Tarrängnamn i Svenskfinland. Helsingfors 1988, s 82-86 ٠
FORFATTEROMTALE Margit Harsson (f. 1943) er født i Ål og har vært bosatt i Hole siden 1976. Hun er ansatt som navneforsker ved avdeling for Navnegransking, Universitetet i Oslo. Der arbeider hun blant annet med innsamling og bearbeidelse av norske stedsnavn. Hun har tidligere skrevet flere artikler for Heftet Ringerike, blant annet om gamle gårdsnavn i Hole og om Storøya i middelalderen. 60 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: ukjent
Undervisningspersonalet ved Ringerikes høyere skole fotografert i 1925. I første rekke nummer tre fra høyre sitter Otto Christophersen. Prost Christophersens skolelegat Prosten hadde formue, men ikke barn. Han opprettet et legat som skulle komme tidligere elever ved Ringerikes høyere skole til gode. Flere av disse elevene har satt tydelige spor etter seg, blant annet innen utdanning og kulturliv.
Ragnvald Lien
”Kr 20000 – tyve tusen – skjænkes som lik skriver Otto Christian således at legatet ikke blir effektivt for legat hvis renter skal gå til utenlands- Christophersen (1867—1928) i sit formål før efter fru Christophersens ophold for interessert ungdom fra sitt testamente fra 1920. Han var død.” Dermed tok det noen år før første Hønefoss by der tidligere har været elev S ansatt som timelærer i religion ved tildeling kunne skje. av Hønefoss middelskole eller hvad der Hønefoss kommunale høiere almen- av skole måtte avløse denne. Renterne skole (”Middelskolen”) fra 1895 Tildelinger – først en filolog anvendes til ophold i Tyskland, Frankrig samtidig som han hadde forskjellige Den første tildeling fra legatet ble eller England. Middelskolens lærerråd prestestillinger i Hønefoss og Norder- offentliggjort i juni 1947 på avslutnings- eller hva der måtte tre istedenfor dette hov. Ved siden av å være sogneprest i festen ved Ringerikes høyere skole. forvalter kapitalen, bestemmer portio- Hønefoss fra 1913 var han også prost Et stipend på kr 1 200 ble gitt stud. nernes størrelse og utdeler disse mot i Ringerike prosti fra 1914. I 1928 ble philol. Einar Gandrud til et studieopp- forpliktelse for vedkommende ungdom gaven behandlet av lærerrådet som hold i England. Gjennomføringen var til at avgi skriftlig innberetning om ga en uttalelse og den ender slik: ”... fra april til september 1948 og beret- turen, der blir av vedkommende rentene av det omhandlede legat på ningen ble lest opp våren 1949. Einar personlig at oplese på skolens årsfest kr. 20000,- skal tilfalle fru Ragna Gandrud, uteksaminert på engelsk- og at opbevares i skolens arkiv.” Christophersen sålenge hun lever, linjen i 1943, husker svært godt at hans HEFTET RINGERIKE 2009 61 Foto: Margit Johansen. lytte til britisk kringkasting. I dag, to generasjoner senere, har pendelen slått motsatt vei og etter en periode med stor vekt på muntlig kommunikasjon, har de skriftlige engelskkunnskapene blant mange elever blitt noe mangelfulle.
Han tok språklig-historisk embets- eksamen og ble cand. philol. høsten 1949 med hovedfag i engelsk og bifag historie og norsk. Etter Pedagogisk seminar i 1950 var han lektor ved Senja realskole i Troms fram til 1955, de siste fire årene også som bestyrer. Gandrud var så rektor ved Nore og Uvdal interkommunale realskole og fra 1960 lektor ved Hamar katedralskole. Hans barndoms- og ungdomsminner fra Hønefoss er nedskrevet i flere årganger av Heftet Ringerike. Gandrud omtaler Ringerikes høyere skole som konservativ med en undervisning som var klart rettet mot forberedelse til eksamen. Han uttrykker at han bestandig har hatt en slags forkjærlighet for sin gamle skole. Både fordi han hørte til en generasjon som betraktet det å gå på gymnaset som et stort privilegium og fordi det under krigen og okkupasjonen utviklet seg et tett og nært samhold mellom lærere og elever – og mellom elever innbyrdes.
Så en realist Neste utdeling – av kr 1 500 – er til Einar Gandrud i 1943 like før han måtte flykte til Sverige. jul i 1950. Kåre Eriksen, som senere tok navnet Elgmork, ble uteksaminert på engelsklinjen med en meget god eksamen i 1945. Etter tilleggseksamen tidligere historielærer Ernst S. Nordvik skriver i rapporten om samlingen av i matematikk og fysikk på reallinjen i oppfordret ham til å søke. Etter perioden studenter fra 52 nasjoner. Som eneste 1947, begynte han å studere realfag på som gymnasiast under krigen, var nordmann var han slått av fellesskapet Universitetet i Oslo. Han tok bifags- valget helt opplagt; det måtte bli mellom studentene. Det var ikke snakk eksamen, først i matematikk og så i England! ”For alt som på én eller om rasefordommer eller diskrimine- kjemi i 1950. Hovedfaget hans ble annen måte hadde tilknytning til dette ring, snarere fikk han inntrykk av et zoologi. I den sammenhengen var landet, hadde en spesiell tiltrekning slags Forenede Nasjoner i miniatyr. det aktuelt å søke på legatet. Han var på oss unge. At jeg gikk på engelsk- Gandrud fikk også anledning til å interessert i å spesialisere seg innen linjen og var svært interessert i engelsk praktisere i skoleverket i England. Han zoologisk økologi, men retningen var historie og litteratur, bare forsterket sammenligner i beretningen våre to ikke et eget fag ved våre universiteter. denne tilknytningen. Mange av oss lands skolevesen. Vår skole er en del Derfor var et besøk i England nyttig. drømte om – og håpet på – å komme av et mer demokratisk system, mens Elgmork skriver om bakgrunnen for til England under krigen, men for mitt engelskmennene legger mer vekt på søknaden og om hvilken betydning vedkommende ble det ”bare” Sverige! høflighet og hjelpsomhet. Han bidrar turen fikk for hans fremtidige virke: Etter razziaen mot Universitetet i Oslo også med synspunkter på engelsk- i november 1943, måtte jeg rømme til undervisningen i Norge under hans ”Da jeg søkte om og fikk tildelt legatet i Sverige og ble med én gang innrullert skoletid. Den var, etter Gandruds 1950, hadde jeg begynt å planlegge ho- i de norske polititroppene, som da var mening, altfor bundet opp i gammel- vedoppgaven i zoologi ved Universitetet under oppbygging.” dags skriftlig engelsk slik at kompe- i Oslo. Jeg hadde begynt å orientere tansen i moderne muntlig engelsk ble meg i retning av ferskvannsøkologi Gandruds stipend ble brukt til et lærer- for svak. Hans råd til elevene den gang etter å ha sett et fenomen i noen små kurs ved Universitetet i London. Han var å skaffe seg engelske aviser og dammer på Hovsenga ved Randselva 62 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Hans A. Eriksen.
Kåre Elgmork (Eriksen) fra undersøkelsene i Bergstjern 20. februar 1953. Prøver måtte tas til alle årstider. Ringkollveien i bakgrunnen. like nord for Hønefoss. I disse dam- Laboratoriet hadde mange ansatte få tak i de små dyr som holder til der. mene lever en liten hoppekreps på ca. vitenskapsfolk som drev forskning på Det skulle vise seg at nettopp studiet 1,5 - 2 mm lengde som på latin heter forskjellige emner innen ferskvanns- av slammet ble nøkkelen til å forstå Cyclops strenuus. Noe norsk navn har økologien som studier av fisk, plankton, livssyklus til hoppekrepsene i Hovseng- den ikke. Den forekom i store mengder bunnfauna og fysisk-kjemiske forhold i dammene. Som nevnt forsvant de om tidlig om våren og var lett synlig fra vann. Jeg fikk derfor en bred innføring sommeren, og ved å ta slamprøver fra land. Utover våren ble det mindre av i ferskvannsøkologi samtidig som jeg bunnen av dammene, viste det seg at den og om sommeren forsvant den konsentrerte meg om plankton som krepsdyrene var dukket inntil 10 cm helt fra vannlagene. Dette gjorde meg omfatter de små planter og dyr som ned i slammet og lå i dvale der. De lå nysgjerrig og jeg bestemte meg for å svever fritt i vannmassene. Det var helt urørlig i et veldig ugjestmildt miljø forfølge dette problemet videre. Hvor denne gruppen de små hoppekrepsene uten oksygen og med den giftige gas- var de om sommeren? i Hovsengdammene hørte til. Jeg fikk sen hydrogensulfid til stede. Og dette delta i innsamlinger av planktonprøver kunne de utstå i hele 10 måneder, fra Og her kom legatet til nytte idet jeg i alle innsjøene i Lake District og fikk juni til april! Denne dvaletilstanden har sommeren 1952 dro til et av de fremste erfaring i bruk av de metoder som mange likhetspunkter med dvale hos ferskvannslaboratorier i Europa, nemlig ble brukt til å fange og studere disse insekter og kalles for diapause. laboratoriet til Freshwater Biological dyrene. Jeg knyttet også forbindelse Association som ligger i Cumbria ved med forskerne der og det oppstod et Det viste seg at den samme arten bredden av Lake Windermere i det livslangt vennskap med en som drev fantes i Bergstjern, et lite vann like naturskjønne Lake District i Nordvest- med den samme type forskning som ovenfor Klækken Hotell. Dammene på England. Selve laboratoriet var så jeg slo inn på. Han leste korrektur og Hovsenga er grunne, under en meter, vidt jeg husker, et ombygd hotell, nå justerte engelsken i mange av de og kan om sommeren bli varmet opp innredet til laboratorium med plass til avhandlinger jeg senere skrev om til hele 28 ºC. Bergstjern derimot var 5,5 gjesteforskere. Det inneholdt også et disse emnene. Jeg besøkte ham og m dypt og hadde en temperaturfor- rikholdig bibliotek som jeg fikk stort laboratoriet igjen i 1992. deling som en stor dyp innsjø med kaldt utbytte av i ettertid både med arbeidet bunnvann gjennom hele året som aldri med hovedoppgave og doktorgrad og Særlig hadde jeg nytte av å lære om oversteg 8 ºC. Jeg fikk her en sjelden senere virksomhet. metoder til å ta prøver av slammet og anledning til å sammenligne livssyklus HEFTET RINGERIKE 2009 63 til den samme arten i varme dammer denne arten fra Oslo-området, Nord- Norge, spesielt i Vassfaret. Han og i et kaldt tjern. Og det viste seg at marka, Ringerike, Hallingdal og i har også undervist og skrevet om arten hadde i prinsippet den samme høyfjellet med undersøkelser i Gjende menneskets utvikling og utviklings- livssyklus med forplantning om våren og Bessvatn. Mange av disse under- lærens betydning i samfunnet. Elgmork og dvaletid om sommeren i begge disse søkelsene er gjort i samarbeid med har vært aktiv innen naturvernet og så forskjellige typer lokaliteter. Dette hovedfagstudenter. Av interessante stått for utarbeidelse av verneplaner tyder på at miljøet spiller liten rolle for resultater kan nevnes at mens hoppe- for Vassfaret og for Ringerike kom- denne artens livssyklus som synes mer krepsene vanligvis ikke blir mer enn ett mune. Kåre Elgmork er medlem av styrt av arvelige anlegg. Studiene førte år gamle, oppnår Cyclops scutifer en Det norske Videnskaps-Akademi siden til en hovedoppgave i zoologi i 1955 og alder på både to og tre år. Dette er ikke 1986 og ble ridder av St. Olavs Orden til doktorgrad i 1959. Begge arbeidene nødvendigvis knyttet til lav temperatur i 2002. er preget av hva jeg lærte under opp- da den er treårig i Store Tryvann ved holdet i England i 1952. Oslo. Også i Nord-Amerika har jeg gjort Flere utbetalinger undersøkelser av Cyclops scutifer som og en kampvotering Siden har jeg arbeidet med livssyklus også er vanlig der, og som den første Vi beveger oss til 1955 og tildeling til og dvaletilstand hos andre arter små- kartlagt livssyklus til denne arten i USA.” Henning Grøtterud. Hans reise gikk til kreps og har til sammen skrevet ca. 30 Modern English Centre, Eastbourne avhandlinger om dette emnet, alle på Kåre Elgmork er blitt en kjent zoolog ved Den engelske kanal i juli 1957. engelsk i internasjonale tidsskrifter. med vide interesser. Han hadde stilling Sentret arrangerte sommerkurs i De fleste studier dreier seg om en art som dosent (1964—84) og professor engelsk for utenlandske studenter. hoppekreps som heter Cyclops scutifer. (1985—) i zoologi ved Universitetet Grøtterud var lærer i Finnmark Den er meget vanlig i norske innsjøer. i Oslo. Hans hovedfelt er ferskvanns- det kommende året og engelsk- Undersøkelsene spenner over et stort økologi, men han er kanskje mest kjent kunnskapene kom til nytte. Han rakk område med studier av livssyklus hos for sine mangeårige studier av bjørn i ikke avslutningen ved Ringerikes høyere Foto: Håkan Wirström.
Per Vollestad opptrer på Vadstena slott, Sverige, sommeren 1985. 64 HEFTET RINGERIKE 2009
skole i 1958 og kunne ikke selv lese flyttet han til Årnes på Romerike og uten at den har konkret betydning. Han beretningen fra studieturen. Cand. jur. endelig til Hønefoss. er født i Bogøy i Nordland og er nå Fredrik Grøn fikk legatmidler i 1959. bosatt i Fredrikstad. Nå var beløpet hevet til kr 2 000. I 1968 fikk Per Christiansen, elev ved Statens Kunstakademi, sin porsjon. Det Kolbjørn Kværum hadde en ”tradisjonell” Stud. philol. Sverre Westheim fikk var kamp helt til mål siden han fikk 14 skoleutdanning med hovedfag i historie tildeling i 1963. Vinteren 1963/64 var av lærerrådets stemmer, mens 13 stemte (1970), og han tapte altså avstemningen han skitrener i Skottland, og om våren for cand. mag. Kolbjørn Kværum. Per mot kunstneren Per Christiansen. ga legatet tilskudd til et opphold i Lon- Christiansen (examen artium 1963) er Christiansen brukte midlene til besøk i don i forbindelse med mellomfags-stu- utdannet ved Statens Håndverks- og Tate og National Gallery i London for diet i engelsk ved Universitetet i Oslo. Kunstindustriskole i Oslo (boklinjen å bli inspirert av Turners og Constables Han var tilbake i Hønefoss i juni og 1963-1966 og malerlinjen 1966-1967) arbeider. Interessant er tildelingen til berettet fra oppholdet ved skoleavslut- og endelig Statens Kunstakademi en kunststudent. Framover dekkes også ningen. Det har ellers ikke vært vanlig (1967-1970). Han maler fotorealistiske estetiske, tekniske og økonomiske fag. i de senere år at de som fikk tildeling bilder som forteller en historie Orienteringen bort fra de tradisjonelle fra legatet, innfridde bestemmelsene om menneskets moderne virkelig- skolefagene er et resultat av utviklingen i statuttene og leste opp beretningen. het. ”Til/Fra” (1971), to uttrykksløse i skoleverket med større faglig bredde. Sverre Westheim har mellomfag ansikter i et togvindu, innkjøpt av i historie og var på slutten av Nasjonalgalleriet, henger nå i Museet Stud. philol. Inger Angell Simonsen 1960-tallet og fram til 1971 med for samtidskunst. Han har også levert (examen artium 1968) nådde opp i på lokalhistoriske registreringer for arbeider til Norsk kulturråd, Riks- 1971, for øvrig som første kvinne. Det Universitetets oldsakssamling. galleriet og flere kommuner. Christiansen var ved et språkkurs i Dijon i Frankrike Westheim har etter hvert lang erfaring deltok ved Høstutstillingen i 1973 og hun traff sin kommende franske ekte- i skoleverket og er fortsatt aktiv ved med en rekke separatutstillinger. Den mann. England hadde vært reisemål så Ringerike videregående skole. Hoved- detaljskarpe utførelsen er etter hvert langt og det må sees på som en følge faget i tysk brukte han først ved erstattet av en mykere malemåte. Det av den sterke stilling England hadde distriktshøgskolen i Volda, deretter kommer også fram skrift på hans bilder for nordmenn i perioden etter andre verdenskrig. Nå var etterkrigsgenera- sjonen på vei til litt mer ”eksotiske” reisemål. Inger tok fransk mellomfag, engelsk og diverse kurs og fikk tit- telen statsautorisert oversetter og tolk i Frankrike i 1985. Bostedet er Nice. Mange nordmenn som kjøper hus i
Foto: Fredrikstad Blad. Foto: Fredrikstad Sør-Frankrike kan ha hatt kontakt med henne for å få hjelp med den franske fagterminologien. Inger Serradj er utnevnt til norsk honorær konsul i Nice fra 1992. Hun ble Ridder av første klasse av den Kongelige Norske Fortjenstorden i 2006.
I 1974 fikk Steinar Brenna (artium 1969) tildeling til musikkstudier i Frankrike. Steinar Brenna, da student ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, avsluttet med eksamen på saksofon, den første i Norge. Han ønsket å bruke stipendet på et sommerkurs i Nice. Det ble ikke noe sommerkurs, men et halvt års opphold i Paris. I tillegg til midler fra legatet, fikk han fransk statsstipend og studerte klassisk saksofon med Daniel Deffayet, Frankrikes fremste pedagog på den tiden. Steinar Brenna er nå bosatt i Tønsberg og arbeider som utøvende musiker. Undervisning i diverse kulturskoler og ledelse av fem- seks forskjellige storband, i en periode Per Christiansen med sitt bilde ”Grunnstener eller også Hønefoss Storband, hører med i atomvektens hemmeligheter” fra 2000. presentasjonen av ham. HEFTET RINGERIKE 2009 65
De siste tildelingene tidens fremste ekspert på Benjamin Tyskland. Endelig var det en tildeling I 1984 ble beløpet høynet til kr 3000 Britten og gammel engelsk musikk. i 2005. Anne-Charlotte B. Sande fikk og det var to søkere, Anne Jørgensen ”Jeg vil også prøve å få med meg noen støtte til sin grad Bachelor of Photo- og Per Vollestad, som begge fikk støtte. sangtimer med Christopher Keyte ved graphic Arts ved University of West- Anne Jørgensen (avgangseksamen Royal Academy of Music”, skriver Per minster, London. Det er altså tydelig 1984) ønsket å studere et halvt år ved Vollestad i søknaden. at studenter søker til utlandet etter St. Godric’s College som en del av en langt flere fag og fordypninger enn språklig/merkantil utdanning ved Otto En elevgruppe på 15 av skolens de tradisjonelle språkfagene. Treiders Handelsskole. Hun ble cand. franskelever ble tildelt bidrag på mag. i journalistikk, merkantil tysk kr 1 500 av legatet ved gjennomføring Opphevelse av legatet og internasjonal handel og har senere av en ukes språkreise til Paris i 1986. Prost Otto Christophersens legat ble arbeidet som nyhetsjournalist i NRK Det var ikke helt i tråd med legatets opprettet i en tid da utenlandsreiser og og som informasjonssjef i Den Norske statutter at elevene ennå ikke var ferdig studier for ”ubemidlet ungdom” var Turistforening Oslo og Omegn. Hun med sin skolegang, men skoleutvalget vanskelig. De tildelte beløpene var i er nå kommunikasjonsrådgiver og innvilget søknaden. I 1991 var det åtte de første årene en betydelig pengesum journalist i Godt Sagt kommunikasjon i kandidater og fire av dem fikk hver for studentene. Med synkende krone- Drammen og har også kontor i kr 1 500. Ingeborg Bleken (England), verdi og økt levestandard hadde ikke Hønefoss. Anne Jørgensen holdt Jan Petter Lilja Bye (Frankrike), tildelingen fra legatet så stor økonomisk hovedtalen for avgangselevene i Øystein Arne Lundem (Frankrike/Tysk- betydning lenger. Legatets størrelse juni 2007. land) og Anne Mette Nistad (Frankrike) ga ikke rom for å heve beløpene til- dekket ulike utdanninger. Tildelingen strekkelig så arbeidet med å admi- Per Vollestad (eksamen 1978) skulle til flere personer kan sees som et tegn nistrere midlene ble urimelig stort i være vel kjent som barytonsanger på at en ikke ønsket å sile ut kandidater forhold til utbyttet. med mange utgivelser og fremføringer etter karakterer ved avgangseksamen både lokalt og på store scener. Han har slik det var vanlig i legatets første år. Legatet ble opphevet med vedtak i også fått anerkjennelse for sin doktor- I stedet var det en helhetlig vurdering Stiftelsestilsynet i 2008. Kr. 100 000 grad fra Norges Musikkhøgskole på som ga uttelling og tildelingen var er overført til Ringerike videregående komponisten Christian Sinding. I 1984 spredt på fag, land og kjønn. skole og beløpet vil finansiere deler av gikk han siste året på Norges Musikk- ekskursjoner for elever som fortsatt høgskole og ville bruke stipendet til I 1999 var det tre søkere (Øystein R. går på skolen. Det er årlig ønsker om å et besøk hos tenoren sir Peter Pears Kristoffersen, Ingvild Lundem og arrangere ekskursjoner til Storbritannia, på Pears-Britten School of Advanced Marthe Amanda Ottersen). Søkerne Frankrike og Tyskland. Ved å bruke Musical Studies. Vollestad ble invitert ønsket å studere datateknologi i fysisk legatets midler slik at elever kan delta av sir Peter selv til å besøke ham og planlegging i England, økonomi i på studieturer, må legatstifters hensikter skolen. Peter Pears (1910–1986) var Frankrike og tysk før medisinstudier i sies å være ivaretatt.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER .Borgen, P. O., 2000: Ringerike. By- og bygdeleksikon. Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen. 231 s ٠ .Elgmork, K., 1959: Seasonal occurrence of Cyclops strenuus strenuus in relation to environment in small water bodies in southern Norway ٠ – Folia Limnologica Scandinavica No. 11 side 1—196. (Doktorgrad). .Fonnum, H., 1949: Ringerikes høyere skole gjennom 25 år. 81 s ٠ Færden, E. M., (red.) 1915: Hønefoss. Byens historie. Utgitt av Hønefoss kommune. 345 s. + 1 kart ٠ Gandrud, E., 1999: Minner fra Ringerikes høyere skole 1940-1943. Ringerike 71: 25—27 ٠ Gandrud, E., 2002: Barndomsminner fra Hønefoss i 1930-årene. Ringerike 74: 19—24 ٠ .Ropeid, A., 1968: Hønefoss. Tredje bind. Kirke og skole – sentrum og service. Utgitt av Ringerike kommune. 326 s ٠ .Syvertsen, A., (red.) 1983: Den høyere skolen i Hønefoss 1884—1984. 124 s ٠
Nettsider /Per Christiansen: http://www.kik.no ٠ /Anne Jørgensen: http://www.godtsagt.no ٠ /Per Vollestad: http://www.vollestad.com ٠ http://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Christian_Christophersen ٠ Christiansen, Elgmork, Vollestad: http://www.snl.no/index.html ٠
FORFATTEROMTALE Ragnvald Lien er født (f. 1951) på Sokna. I 1965 begynte han på realskolen i Hønefoss. Examen artium på naturfaglinjen i 1970 ga grunnlag for realfagsstudier på Blindern. Etter et kort opphold som vitenskapelig assistent i Bergen, fikk han fast lektorstilling ved Ringerike gymnas i 1977. Lien har siden vært tilsatt ved skolen, fra 2005 som assisterende rektor. I 2009 er han konstituert rektor. 66 HEFTET RINGERIKE 2009 Utlån fra: xxxx
Opi Bygderne ANDERS MEHLUM vandret i Soknedalen omkring 1900. Anlegget av Bergensbanen var i gang, og veiene gjennom dalen var lagt om til de traseene som vi tilnærmet kjenner i dag. Om innholdet i avisen NU kan være spesielt, var personen Anders Mehlum en som ble lagt merke til og lett gjenkjent. Han var hvit i hår og skjegg, kledd i en lang svart frakk og gikk barbeint i sine halvpotter. Han bar bøker og blad med seg. 2. mai 1905 skrev Anders Mehlum i NU; her gjengitt med hans rettskriving:
Forfattet av redaktør Anders Mehlum for avisen NU
ra Hamremoen i Krødsherad tog Paa Skydsstasjonen Kjos var der det lei til Kvelds og jeg vilde naa Ølde jeg Almandvejen over Skogen. Auktion og mange Mennesker. Det den Dag. Jeg gik til Slette, en vakker FTømmermand Ole Tryterud fra var en Møbelsamling fra Byen som Herregaard, hvor den meget venlige Majbakken i Hol holdt paa aa tømre ei bortauktioneredes for en Handelskars Frue kjøpte ”Nu” og trakterede med Husmandsstue for Hamremoen. Rekning. En del rejsende Manufaktur- Vin og Kaker. Plassen ligger idyllisk i tykke Gran- handlere holder ogsaa Auktion paa skogen. Jeg fortsatte til Bliksrud den Bygderne. Jeg var inde paa Kjos og Saa gik jeg en middelalderligt roma- første Gaard i Soknedalen og fikk kjøpte mig Kaffe og Smørrebrød, tisk Bejnvej over Elven til Austsiden kjøpt en tyk og god Melkeringe av Ole solgte Blade til en del udi en Løv- av den smale Bygd. Jeg solgte Blad Bliksruds Datter. Bliksrud som døde hytte og saa på Folkelivet en Stund. til en Jernbanearbejder nea Ruud som for et par aar siden var en av Norges Hørte ogsaa paa Lensmand Stals- vilde bruke sin Fritid om Kvelden Bibliofiler. Han hadde Bøker henefter braatens Auktionsoprop. Han tog til aa fange Fisk med Stangen – eller alle Vægge fra Gulv til Loft. Bliksrud Saken meget nøktern og brukte ikke kanskje det var med Kroken. En er en vakker Gaard med Skog omkring de saftige Auktionsvitser som ofte vakker Riddervej fører videre til og et vakkert Vand nedfor Gaarden. brukes til aa stimulere Folket. Det Ølde hvor hen jeg kom i rette Kvelds- I Solli var jeg ikke opom, i bygden var behøves sandelig ikke, for Folk er verdtid. jeg først innom paa Narverud og Land. Regelen gælne nok til aa by let. Jeg Bankkasserer Ole E Aalde var paa Bytur, I Landsdalen abonnerede Jernbane- havde gjerne dvelet der lengre for aa se men hans Hustru som er en kunnskaps- arbejder, Karl Vallers Hustru på Bladet. paa Livet da der var god Orden og pent rik, dannet, religiøs og dygtig Kvinne Dette ekteparet er fra Sande i Vestfold. Folkeliv, ikke en eneste fuld Sjel, men gav mig et triveligt Natteherberge. HEFTET RINGERIKE 2009 67
Paa min Rejse i fjor gik jeg fra Ølde opvokset i Soknedalen og han skjenkede Viker fortalte mig at Mindet er skrevet til Lunder kirke hvor Biskop Dr. Bang en Kirkeklokke til Lunder Kirke for at af Biskop Jørgen Moe, som den gang St Hansdag holdt Visitas. Først gik jeg ved sin død skulde faa en Gravplass der. var Præst i Krøshera. Viker har alltid op til min Postabonnent, Kirkesanger meget at fortelle med Aarstal og Datoer Viker for at blive kvit min velsignede Hans Gravminde er en Malmplate, i sin Ringerikskundskap. Lunder Kirke store Avismappe. Viker tok min mappe hvorpaa der staar: er baade udvendig og indi meget i Forvaring og jeg ble buden inn og Ole Levorsen Slevigen. ærverdig og ganske eiendommelig. serveret Melk og Viker betalte sin Født paa Gaarden Oppegaarden i Foto: Else Marie Abelgård Kontingent. Saa travelt det end nu var Sognedalen 21. Sept. 1791. og saa meget han maatte have i Hove- Død i Krødsherred paa Gaarden det da han straks efter skulde være Slevigen den 23. Januar 1833. Førstemand til aa katekisere. Her hviler Norske Bondemand, en Hæder for din Hæderstand Hans meget Gods, hans Gaard Borte i skogen var et utall af Veje inn og Grund var ringe ham imod i den vakre Granskog rundt kirken det Pund af Aandens Kløgt, og den sandstrødde Kirkeplads. Paa som Gud ham gav. Kirkegaarden var der meget aa se, Med det han aagret til sin Grav. da der var mange vakre og ærverdige Han kunde regne banen ud Mindesmærker. Ole Levorsen som er hver Stjerne sat af Gud. Slevigens Gravminde tiltrak sig Han regned smaat, han regnet stort, min specielle Opmerksomhed. sin Tro han dog ei regned bort. Han var en en mærkelig Mand, havde Mangt Tungemaal han havde lært, ikke gaat paa nogen Skole, men var saa men ett var ham for alle Kjært. dygtig i Mathematik at han løste aka- Det Sprog han fant i Bibelens Bog, demiske Prisopgaver, og ble omtalt af det sin Trøst, sit Haap han tog. af Professor Hansteen. Ole Levorsen Gud unde dig saavidt du kan, Slevigen budde i Krøshera, men var at leve og at dø som han. Ole Levorsens gravminne. Utlån fra: Else Marie Abelgård
E. Viker var Heftet Ringerikes første redaktør. 68 HEFTET RINGERIKE Foto: Odlaug Berg vart Abonnent og hans Hustru trakterede Hustru en extra feit og flott Rømme- med The og Kaker. Pastor Frost budde graut færdig. i 1. etage, men var i Kirken med Konfirmanterne. Og saa lagde jeg ut paa Dalen igjen. Nu gik jeg til Berg. Baade Berg, I Tangen og Evjua solgte jeg Blad Lønnesgarden og Oppegaarden er paa de fleste steder. I Evjua var Elling store Skoggaarde og reine Herregaarde Flaskerud paa Besøk og vart resolut baade ute og inne. Ind ad den stilfulle min Abonnent. Trakteret med Melk og gamle indkjørselsport paa Berg staar der Kaffe vart jeg og, før jeg gik sørover til en høg Bauta paa hver Side med udhug- Bornaas, tog over Elven og nordover get Skrift der Gjesten bydes velkommen til Tranby der Anders Dokka vart i Guds Navn og Aarstallet 1761. Abonnent. Det var et trivelig Hus og jeg Oluf Berg er nylig kommen fra en fiske- vart servert Kaffe og Kaker og sat der tur op i Fjeldet og havde fisket meget længe for aa bie Skuren af mig. For til godt. Berg er Idretsmand i heile sin Glæde for hejle Bygden varte den stride Sjel, vant i sin Ungdom Norgesmester- Skuren næsten Timen til Ende. Alt skaut skapet som syklist og har deltaget i al Vækst saa jeg nesten kunde høre Blade slags Sport. Sportsemblemer og Jagt- og Græs takke Gud for en god Skjænk. trofeer er der fuldt af i hans Arbeids- Jeg gik op til Lærer Thackle paa Øverby værelse. Jeg vart buden til Middag, hvor jeg vart mottaget med største Ferskfisk, feit og gul som en Mongol, Elskverdighet og den gildeste Middag Saus med 90% fersk Fløte og Fiske- og buden til Natteherberge. suppe med samme Fløteprosent. Fru Berg var i Kristiania, men husbestyre- rinnen stelte udmerket. Gunder Uggen var der og, han havde været med Berg Salmaker Ole S. Kollen paa Fisketuren. Foto: Else Marie Abelgård Fra Berg snudde jeg sørover om Hov- Da Biskop Bang, Provst Færden og land og til Pukerud hvor sønnen Elling Præsterne Frost og Christophersen kom Roverud betalte Kontingent og hans begynte Visitasgudstjenesten straks. Mor serverede Kaffe og Pandekake Alle Bygdens Lærere var fremme og og sa vart jeg buden Natteherberge. overhørte hver sine Skolebørn. Det gik Men det var tidlig paa Eftan og jeg tog meget godt altsammen. Gudstjenesten derfor en tur i den øvre Grend. Gik til som afsluttedes med Overhøring og Øvre Halkjenrud, hvor Elling E. Aalde, Hyrdetale, var overmaaate opbyggelig. Bankkasserer Aaldes Søn, vart min Kirken var fylt til siste Plads af Tilhørere. Abonnent. Hans Hustru som er Elling Biskop Bang er en Personlighed, Roveruds Datter, trakterede med Melk, udkommet i bare en Utgave. Provst Kaffe og Kaker, meget koselige Folk. Færden er Venligheden i egen Per- Var saa et stykke sørover til Sørsdal, son og trods alle Angrep under den hvor Datteren kjøpte ”Nu” og trakterede paagaaende Kirkestrid bevarer han en med Melk. Det samme skjedde paa kontemplativ Ro og Ligevægt. Sørsdalshaugen og paa Nedre Halkjenrud.
Paa Kirkemoen er der nu svær Graving Jeg kunde med god Samvittighed efter i den lange Granmo. Moen er saa flat at en velbrukt Dag gaa til Pukerud hvor Jernbaneskinnerne kunde lægges i spor jeg efter en fortræffelig Kveldsverd paa flate Marken. Et var der dog i vejen. fik Elling Roverud sr. til aa fortelle sitt Linien kunde ikke sør i fra hæves op Levnetsløb. Oppaa det nette Sove- til aa naa Niveau med Moen og saa værelse sad jeg og skrev Manuskript maatte man grave en flere Mandshøgder indtil den røde, runde Morgensol drys- dyp Rende gjennem hele Flaten fra sede sit Smil paa en forfærdet Natte- Veltikol til Lundesgaardsjordet for aa rangler. Jeg var visst den siste i Seng i faa Legeme til Banen. Soknedalen. Derimod tør jeg ikke rose Etter en god Overnatting med Adgang mig af at jeg var den første som stod op. til Vikers rikholdige Bibliotek og den Ut paa Morgenen fik jeg Kaffe og Da Anders Mehlum ble sjuk på extra gilde Rømmegrauten til Fru Viker Kavringer paa Sengen. Kavringer som Sjåheim, Sokna i 1942, kom han til til Frokost gik jeg nordover igjen. Fru jeg er saa glad i som mig selv. For- Lunder gamlehjem der han døde Oppen på Lønnesgarden kjøpte Nu og øvrigt er Kavringer en alt for sjelden 10. august 1942. Ståle Kyllingstads trakterede Kaffe og Kaker. Gik saa til Vare paa Landet. Da jeg endelig kom monument ble avduket på Oppegaarden hvor Hr. A.P. Oppegaard ned, havde E.Roveruds fortreffelige Lunder kirkegård 29.10 1944. HEFTET RINGERIKE 69
Da der var en del af Efdan igjen gik Natten leste jeg også der i mange Elling Veme fik jeg kjøpt Middag, men jeg en tur til Modalen der Skomaker Bøker og skrev en del Manuskript. da jeg skulle betale fik jeg ikke Lov til Ole S.Kollen vart min Abonnent og til Neste Dag labbede jeg glad og fornøjd det. Saa gik jeg til Heggen Skole hvor Erik Modalen paa nordre Gaard. Eriks sørover Dalen til jeg kom til Johan Kirkesanger Grov i Veme Kirkesogn Hustru er Datter af den bekjendte Kari Søhol, en rik Mand som var kommen vart min Abonnent. Herr Grov er fra Ejdal eller Kari Heje som man sier i fra Strømsodbygden og som er gift Stryn og hans hustru er bankkasserer Hallingdal og vart der til Midnat, før med en Datter af Gunnar G. Trommald Aaldes datter. jeg kom tilbake til lærer Thackle. Om i Flø og han vart min Abonnent. Hos I god Kveld naadde jeg Hønefos.
Soknedalen, del av gradteigskart F 34, første gang utgitt i 1919 av Norges geografiske oppmåling (i dag: Statens kartverk) Utlånt fra: Jan Langvandsbråten. Utlån fra: Milo Oppegaard
Hovedbygningen på Blixrud ca. 1900. Modalen fotografert av kunstmaleren Hans N. Ødegaard i 1898.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Avisa NU fra 02.05 1905 ٠ Gotaas, Thor 2004: Livslang skrivekløe, Spartacus forlag ٠ Gotaas, Thor 2005: Det beste om Hallingdal i NU, Haug forlag ٠ Guldal, Jon 1944: Små stubber om gamle gubber, Villvoll skrivestuggu ٠
FORFATTEROMTALE Anders Mehlum (1848 - 1842) ble født i Børsaskogen, Skaun i Sør-Trøndelag. Han vokste opp på husmannsplassen Melan, til daglig kalt Bjørn- stu. Anders var eldst av tre brødre. Han var lærer, journalist, folkeminnegransker, forfatter og redaktør. Anders Mehlum var kjent for utgivelse av bladet ”NU”, forfatter av 7 bøker og flere småskrifter Han døde på Lunder gamlehjem og ble gravlagt på Lunder kirkegård. Den 29. oktober 1944 ble det avduket en minnestein på hans grav. 70 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Postkort
Tønne i øvre del av taubanen i Krokkleiva, trolig fra 1960-årene. Taubanen i Krokkleiva Taubanen i Krokkleiva er for de fleste på Ringerike et velkjent begrep, men få kjenner antagelig til dens forhistorie som startet på Jevnaker under krigen.
Per Ole Rønning.
ak Hadeland Glassverk ligger som ble utskrevet til Oplandske styrkene trakk seg stadig tilbake og en sand- og grusmo som dekker regiment hadde fra 1762 sine øvelser den siste forskansingen i dette området Bet areal på ca. 120 mål. Om- på Tandbergmoen ved Norderhov var i Moesmoen. Tyskerne ble drevet rådet eies av Moe gård og har navnet kirke i Ringerike og på eksersis- tilbake under første angrep, men før Moesmoen. Skogsområdet er avgrenset plassen i Moesmoen på Jevnaker. neste angrep hadde de norske styrker av Bergensbanen og riksvei 241. I dag Kanonhuset som fremdeles står ved trukket seg tilbake mot Hadeland. er dette et yndet område for spaserturer innkjøringen til Moe gård, stammer Tyskerne kunne marsjere inn i og trening. Moe er den største gården på fra denne tiden og ble oppført i 1782. Jevnaker uten noen ødeleggelser. Jevnaker med ca. 1 000 da dyrket mark. Da militærleirene rundt Hønefoss ble Hele sentrum – Nesbakken – og Hadeland anlagt på slutten av 1800-tallet gikk I de første krigsårene var det ikke Glassverk ligger på Moes grunn. Grensen Moesmoen ut av militær bruk for en stasjonert tyske soldater på Jevnaker for gården følger Moeselven fra utløpet av periode. inntil tyskerne fant ut at området i Mosjøen i Nordmarka. Moesmoen ligger Moesmoen var godt egnet som rett bak Hadeland Glassverk. Da tyskerne angrep Norge i 1940, ammunisjonslager. Anlegget av foregikk det kraftige trefninger og ammunisjonslagret startet sannsynlig Allerede på 1700-tallet ble området tatt krigshandlinger i Haugsbygd under i 1942/43. Tyskernes begrunnelse for i bruk til militært formål. Soldatene fremrykningen mot Jevnaker. De norske stedsvalget antas å være de gode vei- HEFTET RINGERIKE 2009 71
og jernbaneforbindelsene til området, ble 5000 personer fraktet opp og ned man sto i ”tønnene”, mens man kunne gode grunnforhold, lett å grave ut Krokkleiva. sitte to og to i stolheisene. bunkere og anlegge veier. Skogen var tett og ga bra skjul og det var allerede I 1958 ble de gamle stolene skiftet ut I løpet av 1960 ble Dronningveien byg- et tett veinett i skogsområdet. med ”tønner” av metall og heisen fikk get ferdig, og den ble en stor konkurrent raskt navnet tønneheisen i Krokkleiva til taubanen. Generelt strengere krav til Tyskerne anla flere bygninger for og var en viktig turistattraksjon inntil vedlikehold av taubaner kom i 1970-åre- soldatene og rekvirerte også en rekke den ble nedlagt i 1978. Hver ”tønne” ne, og de var også medvirkende årsak til bygninger i Jevnaker. Moesmoen ble kunne ta inntil ca. fire personer, og at taubanen i Krokkleiva ble nedlagt.
gjerdet inn og ca. 90 bunkere ble anlagt Foto: Postkort rundt om i det 120 mål store skogs- området. For transporten av ammuni- sjonen ble det anlagt et eget sidespor på Jevnaker jernbanestasjon og derfra ble det bygget en ca. 2,5 km lang tau- bane gjennom området og inn til kom- munegrensen mot Ringerike. Taubanen ble bygget av tyske ingeniørsoldater og hadde tre stasjoner for av- og pålessing der bunkerne var anlagt. Store mengder ammunisjon ble sendt til Jevnaker for lagring og lageret var i full bruk av tyskerne frem til frigjøringen i 1945.
I november 1945 kan man i Ringerikes Blad lese at ammunisjonslagrene skal fjernes. Det ble stilt til disposisjon ti lastebiler som skulle gå i fast rute med ammunisjon til Oslo. I tillegg ble mye fraktet til Eggemoen for sprengning og store mengder senket i Rands- fjorden. Området ble ryddet for piggtråd, bunkerne ble revet og installasjoner fjernet.
Den 2,5 km lange taubanen ble flyttet til Krokkleiva og montert som heis for persontransport. Anretningen på taubanen for frakt av ammunisjon ble påmontert en krakk slik at man kunne sitte på denne under turen opp og ned kleiva. Taubanen ble etablert av Inga og Leif Falk som drev Kleivstua, og den ble åpnet 17. mars 1948. Taubanen ble en stor turistattraksjon og folk kom i busslast etter busslast fra Oslo for å ta turen i heisen, oppleve Kleivstua, se den flotte utsikten over Ringeriks- landskapet og gå turen til Kongens utsikt. I løpet av fem påskedager i 1948 Nedre del av stolheisen i Krokkleiva, trolig omkring 1950.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Harsson, Margit 2000: Holekalenderen 2000 ٠ Olsen, Einar (1923-2003): Muntlig informasjon ٠ Ringerikes Blad 1945, november ٠
FORFATTEROMTALE Per Ole Rønning (f. 1959) er født og oppvokst på Jevnaker. Han er utdannet som ingeniør, og har siden tidlig ungdom vært historieinteressert. Han har vært formann i Jevnaker historielag, og sittet flere perioder i styret for Hadeland Folkemuseum. Rønning satt 7 år i redaksjonen til ”Årbok for Hadeland”, hvorav 3 år som redaktør. Videre var han med og bygget opp Kistefos- Museet. Per Ole Rønning har vært aktivt med i politikken gjennom 20 år, hvorav 4 år som ordfører i Jevnaker. Hans arbeidsplass er Hadeland Glassverk. 72 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Skolens arkiv
Hønefoss videregående skole i Osloveien, ca 1960. Fra Hønefoss tekniske aftenskole til Hønefoss videregående skole – yrkesopplæring i 100 år I 2009 har Hønefoss videregående skole dobbelt jubileum. Det er 100 år siden skolen ble grunn- lagt under navnet Hønefoss tekniske aftenskole og det er 50 år siden skolen tok i bruk lokalene i Osloveien. Den tekniske aftenskolen startet virksomheten i lokalene til Middelskolen, hvor dagens Ringerike videregående skole holder til.
Bodil Johansen
1907 nedsatte Hønefoss formann- Bakgrunnen for ønsket om å opprette (Bruget) skulle få anledning til å søke skap og Hønefoss Håndverker- skolen var at de som hadde et hånd- skolen, og da måtte undervisninga I forening en komite for å forberede verksyrke, skulle kunne få ei mer for- tilrettelegges best mulig for dem. opprettelsen av en teknisk aftenskole i mell utdanning og et papir på at de var De var ellers i alderen 14-20 år. En annen Hønefoss. Komiteen bestod av stads- kvalifiserte for yrkesutøvelse innafor forutsetning var at staten skulle bidra ingeniør L. Gudbrandsen, gullsmed sitt fag. med to tredeler av utgiftene og Hønefoss Thv. Jørgensen, verksmester Eriksen, og Norderhov kommuner med hver farver J.B.O. Grønlie og lærer K. Espe. Hønefoss byhistorie er i stor grad sin halvdel av resten. Dessuten måtte Denne komiteen leverte sitt forslag til knyttet til sagbrukene som lå ved fossen. elevene betale skolepenger. Det kosta 75 Hønefoss bystyre, som i møte av 23. En av forutsetningene for opprettelsen øre per måned å være elev, men det var juni 1908 beslutta å opprette Hønefoss av skolen var at de ungdommene som mulig å søke friplass for dem som ikke tekniske aftenskole fra høsten 1909. hadde tilknytning til Hønefoss Brug kunne greie å betale en slik kostnad. HEFTET RINGERIKE 2009 73
I januar 1909 ble det satt i gang et let og videre. I 1929 kom det store dervisninga i gang igjen. Elevene skulle forberedelseskurs, med 91 påmeldte børskrakket, og det fikk konsekvenser like fullt ha eksamen og KUD sendte elever. Det ble oppretta tre klasser med også for vårt distrikt. Arbeidsledig- ut retningslinjer for hvordan eksamen hhv. 27, 28 og 36 elever. Kurset ble heten steig dramatisk og for mange skulle gjennomføres under de rådende avsluttet i begynnelsen av april samme betydde det rein og skjær nød fordi det omstendighetene. Da retningslinjene år. Høsten 1909 starta den ”egentlige” var umulig å finne arbeid. I 1936 fikk fra KUD kom, var imidlertid eksamen aftenskolen opp undervisninga i leide derfor landets tekniske aftenskoler en allerede i gang ved aftenskolen og lokaler ved Middelskolen. Det er der anmodning fra Sosialdepartementet og den ble gjennomført etter de planene Ringerike videregående skole holder Kirke- og Undervisningsdepartementet som forelå før krigsutbruddet. Det ble til i dag. Kirke- og Undervisningsde- om å sette i gang tiltak for arbeids- likevel tatt hensyn til elevenes situa- partementet (KUD) godkjente skolen ledige. Hønefoss tekniske aftenskole sjon. Det var også vanskelig å komme formelt da skolens styre var på plass. imøtekom anmodninga og satte i gang i kontakt med alle som skulle ha vært Skolestyret ble godkjent av Hønefoss et snekkerkurs og lokaler ble leid ved oppe til eksamen fordi noen hadde bystyre og Norderhov herreds- Hønefoss folkeskole. Høsten 1936 slutta og andre hadde blitt borte av styre i 1909, og bestod av adjunkt starta det første kurset opp med 14 andre grunner. En av lærerne var også J. Lorentzen, gullsmed Thv. Jørgensen og elever. Et par år seinere ble det satt i borte under hele krigen fordi han tok verksmester Erik Eriksen for Hønefoss, gang et kurs i jern- og metallarbeid del i motstandskampene. Den praktiske mens Norderhov var representert ved som ble holdt i lokalene til ”den lille undervisninga gikk, etter hva jeg veit, reparatør Karl Johansen og formann kraftstasjon” på bybrua. I våre dager som normalt gjennom alle krigsåra. Levor Pedersen. Skolestyrets formann er det bare den nederste etasjen som Til tross for krigen måtte en prøve å ble Lorentzen mens Jørgensen ble vara- står igjen. holde hjula i gang så godt som råd var, formann. Ved oppstarten var det i alt og i 1940 ble det vedtatt å starte en 36 elever, med 14 elever i 1. klasse og Begge disse kurs var svært attraktive, ”forskole for håndverkere”. Det var 16 elever i 2. klasse samt seks hospi- og i hvert fall ved en anledning var det for å forberede dem som gikk på de tanter i forskjellige fag. Undervisnings- ca 40. søkere til 14 plasser slik at elev- såkalte ”krisekursa” (snekkerkurs og tida var fra kl 18:00-19:45 mandag til ene måtte gjennom en opptaksprøve. jern- og metallkurs) på overgangen til fredag. På dagtid var elevene i ordinært Kurstida var på åtte måneder med 30 fagskoler. Undervisninga foregikk i lo- arbeid. Elevene fikk undervisning i timers praktisk undervisning per uke kalene til Hønefoss Karosserifabrikk i ”Norsk med samfundskundskab og på dagtid pluss ti timers kveldsunder- Øyabakken, eller Arnemannsveien som regnskabsførsel, skrivning og regning, visning i teoretiske fag. Elevene fikk den heter i våre dager. I tillegg hadde geometri og utmaalingslære, konstruk- også tilbud om tilleggskurs i faglig elevene kveldsundervisning i lokalene tions- og projektionstegning, frihaands- kalkulasjon og bokføring. til Ringerike høiere skole. tegning, fagtegning med tilhørende un- Samme år ble det bestemt at skolen dervisning og naturkundskab (fysikk/ Krigsåra skulle bytte navn fra Hønefoss tekniske kemi) med materiallære. I tegning Ved krigsutbruddet den 9. april 1940 aftenskole til Hønefoss yrkesskole, med begynder man med tegning efter ble skolen innstilt fordi undervisnings- virkning fra skoleåret 1941/42. Skolen klodse og gjenstande”. Skolen var lokalene ved Ringerike høiere skole fikk ordinært driftstilskudd fra KUD for øvrig tre-årig. (tidligere Middelskolen) var tatt i bruk og skoleåret ble utvidet fra åtte til ti til innkvartering av militære tropper. måneder. Den daglige under- Skolens første lærere var Knut Espe, Først den 14. mai samme år kom un- visningstida i verkstedene var fra som underviste i regning og geometri, Foto: Knut Espe, Buskerud fylkesfotoarkiv stadsingeniør Ludvig Gudbrandsen, konstruksjonstegning, arkitekt Sverre Hurum, frihåndstegning, S. Kinnerød, norsk, regning og geometri, Knut Tvedte, norsk og J. M. Sørensen, norsk og regning. Ikke alle fikk forlenga engasjementet etter at forberedelses- kurset var avsluttet, og den tekniske aftenskolen starta med tre lærere: Ludvig Gudbrandsen, J. Steffensen og K. Tvedte. Sistnevnte ble også valgt til skolens kasserer og regnskapsfører. Samtlige lærere var timelærere og hadde annet arbeid på dagtid. Lønna var kr 1,50 per time, men den økte til kr 2,00 pr time fra januar 1910.
Vanskelige tider Skolen ble drevet videre med noenlun- de stabilt elevtall utover mot 1920-tal- Fysikktime. 74 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Knut Espe, Buskerud fylkesfotoarkiv
”Den lille kraftstasjon” på bybrua (på høyre side) klokka 07:00-13:30, lørdager til klokka skoleåret. Til rektor- og lærerstillingene De store skolereformene 12:30. I tillegg var det teoriundervis- meldte det seg over 100 søkere, og Det skjedde flere endringer i skolen ning ved Hønefoss lærlingeskole fra Richard Borge ble tilsatt som rektor. i tida framover, og spesielt på 1990- klokka 18:00-19:30. Skolen hadde 11 lærere ble også tilsatt. tallet. Skolen skulle igjen få nytt navn, da en egen fagavdeling for jern- og Prislappen for det nye og prektige skole- og denne gangen var det Ringerike metallarbeidere, men skolen uteksa- bygget var på 1,6 millioner kroner og yrkesskole som ble byttet ut med minerte ikke bare elever innafor dette arkitektene Evensen og Torset hadde Hønefoss videregående skole. Det fagområdet. I skolens årsberetning for grunn til å være stolte. Likevel var ikke betydde at skolen nå gikk over fra å 1946/47 kan en lese at ni av elevene alt på plass til skolen åpna, blant annet være en rein yrkesskole til å også tilby var elektrikere, tre var rørleggere og tre mangla en hel del undervisningsutstyr. allmennfaglig utdanning – det som var barberere/frisører. Disse elevene før ble kalt for ”gymnasfag”. I 1990 var kun kveldselever og var i arbeid Det kom på plass etter hvert og fra starta det første kullet med elever som på dagtid. høsten 1960 var det full drift. Det kom tok allmennfaglig tilbygging og i 1991 delegasjoner fra både nær og fjern for avslutta disse elevene påbyggings- Veien videre å ta den nye skolen i øyesyn. Til og kurset. De hadde da gjennomgått to I 1951 ble det bestemt at Hønefoss og med utsendinger helt fra Finland kom års ”gymnaspensum” på ett år og i alt Norderhov kommuner skulle bygge en på besøk, enda finnene var kommet 27 rødruss ble uteksaminert det året. ny yrkesskole, og Norderhov kom- langt med sine yrkesskoler. Skolen i I 1991 mottok også ti yrkessjåfører mune gav tomt til det nye bygget på Osloveien var så flott at den ble kalt fagbrevet, som de første i landet. eiendommen Bråten i Dalsbråten. Norges peneste yrkesskole! Det var I 1994 kom den store skolereformen – Likevel ble ikke bygginga satt i gang bare ett skår i gleden, og det var at Reform 94, som medførte store forand- før i 1957. Den nye skolen stod ferdig det allerede var for trangt på skolen, ringer. Antall grunnkurs ble dramatisk til skolestart høsten 1959. Da den stod og mange elever og foreldre var svært redusert fra noe over 100 til 13, og det ferdig, fikk skolen igjen nytt navn – frustrerte fordi så mange som 48% ble også slutt på praksisutplasseringa Ringerike yrkesskole. Fagkretsen og av søkerne måtte avvises på grunn av for grunnkurselevene. Det betydde mer klassetallet ble nå betydelig utvida: plassmangel. teoriundervisning og mindre praksis • tre klasser for jern- og metallarbeidere, Først i 1968 ble byggetrinn 2 påbe- for elevene, og mange var bekymra • en klasse for kjole- og draktsyere, gynt og etter alle omkalfatringene for yrkesfagenes framtid. For Høne- • en klasse i husstell (organisert i to stod både den nye og gamle delen klar foss videregående skoles del medførte kurs à ½ år), til bruk høsten 1970. Nå kunne all reduksjonen i fagtilbudene også at • en klasse for bilmekanikere og en undervisning for første gang foregå sømlinja forsvant, til store protester klasse for elektrikere. under eget tak og skolen hadde også både fra elever og lærere. Søm- og Til sammen var det 85 elever det første endelig egen gymsal. konfeksjonsutdanninga hadde kanskje HEFTET RINGERIKE 2009 75 stått spesielt sterkt på Ringerike siden skolene i Hønefoss skal slås sammen • Restaurant- og matfag flere konfeksjonsbedrifter hadde tilhold til en ny, stor skole. Buskerud fylkes- • Design og håndverk i distriktet, som for eksempel Blystad/ kommune har bestemt at den nye • Studiespesialisering Udis og Kongress. På den annen side skolen skal stå ferdig i 2014 og at den m/formgivingsfag var en av fordelene med reformen at skal bygges i Osloveien, hvor Høne- • Helse- og sosialfag langt flere grunnkurs enn før ville bli foss videregående skole fortsatt holder • Bygg- og anleggsteknikk fulgt opp med videregående kurs, slik til. Foreløpig har fylkeskommunen satt at elever slapp å bevege seg sideveis av mellom 500 og 600 millioner kroner • Service og samferdsel i utdanningssystemet, men heller til utbygginga. • Elektrofag kunne flytte opp på et høyere nivå på Den nye videregående skolen vil ha • Teknikk og industriell produksjon den utdanninga de hadde begynt på. plass til mellom 1500 og 1600 elever og • Medier og kommunikasjon Dessuten fikk 16-åringene fortrinnsrett vil trolig ha mellom 300 og 400 ansatte. I tillegg tilbyr skolen: til skoleplassene og alle som gikk ut Slik Hønefoss videregående skole • OPUS Ringerike (voksenopplæring fra grunnskolen ville være sikra rett til framstår i dag, er den en velfungerende og realkompetansevurdering) tre års videregående utdanning. I denne skole og arbeidsplass for de ca. 750 perioden kjøpte Buskerud fylkeskom- elevene og ca 140 ansatte, og skolen • Yrkessjåføropplæring mune deler av anlegget på Risesletta, har stor bredde i utdanningstilbudet: • Påbygging til studiekompetanse. og byggfag, bilfag og transportfag ble
flytta dit. Foto: Skolens arkiv
I 2006 kom det enda en ny skole- reform: Kunnskapsløftet. Reformen omfatter hele utdanningsløpet fra 1. år på barnetrinnet til og med videre- gående utdanning, og målet er å få de enkelte trinna i utdanningsløpet til å bygge på hverandre. For yrkesfagas del betyr også reformen en stor forbedring fra Reform 94, nemlig at elevene er utplassert en dag per uke gjennom hele skoleåret for å jobbe innafor sitt fagområde.
Hønefoss videregående skole de neste 100 åra Som vi har sett, har det skjedd mye med skolen siden den starta under relativt beskjedne forhold i 1909, og det er naturlig å gjøre seg tanker om hva som Lærere ved Hønefoss tekniske aftenskole 1934. vil skje de neste 100 åra. Det som er Bakre rekke f.v.: T. Svendsgård, R. S. Nesse, Alf Løge, J. Torset. helt klart er at de to videregående Foran f.v.: P. Dyrhaug, Erik Eriksen, Knut Tvedte, Peder Magnussen.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Hønefoss videregående skole: Årsmeldinger i skolens arkiver fra 1930-tallet, 1950-tallet og 1980-tallet ٠ Kveseth, Aasnæss og Svensrud: Hønefossboka 2002 ٠ Ringerike By- og Bygdeleksikon. Forlaget for by- og bygdehistorie 2000 ٠ Ropeid, Andreas 1965: Hønefoss, annet bind, handverk og industri. 1800–1900 ٠ Syversen, Arnfinn (red.): Den høyere skolen i Hønefoss 1884-1984. Haakon Arnesen A/S, Oslo 1984 ٠ Østlund, Jan Helge: Med Hønefoss i Sentrum. Kolltopp Forlag 2002 ٠
Bjørn Johnsen ved Buskerud fylkesfotoarkiv takkes spesielt for velvillig utlån av gamle fotografier. Takk også til Ringerikes Blad for god hjelp med å leite fram materiale om skolen på mikrofilm.
FORFATTEROMTALE Bodil Johansen (f. 1964) er bosatt i Haugsbygd. Hun er utdannet adjunkt, og har norsk og engelsk som fag. Hun har arbeidet som lærer i 20 år, hvorav de 12 siste årene ved Hønefoss videregående skole. 76 HEFTET RINGERIKE 2009 Foto: Frank Tverran
Hønefossen i 2009 Hønenfossen I ”Ringerike”’ 2002 har Margit Harsson skrevet en grundig og kyndig utredning om bynavnet Hønefoss og beslektede emner. På grunn av mange forhold er jeg først nå blitt oppmerksom på dette viktige bidraget til forklaring av byens navn.
Martin Kloster-Jensen
år jeg ber om plass til følgende, om en ”Sommertour” over ”det nu bækken”. Om ”det vanskelige og spen- er det fordi jeg har funnet lit- snart europæisk berømte, Ringerige” nende spørsmål om navnet Hønen og Nteratur om bynavnet som illu- (Vasdrag og Skovmarker 1851). Der Hønefoss” sier Ropeid i forordet til strerer en kjent tendens i lydhistorien: nevner han tre ganger ”Hønenfossen”, 1. bind at ”et tilfredsstillende svar måtte Når en språklyd, i dette tilfelle n, kom- s. 102, s. 103 og s. 104. På skilt i byen bygge på en utredning som ville sprenge mer mer enn en gang i et ord, tilsier står ”Hønengata”. Men byens borgere, rammen for en byhistorie og som jeg ’’talens økonomi” at det blir spart på bl. a. en nylig avdød 91-åring som jeg ikke har forutsetninger for å skrive.” den. Det er lettere å sløyfe en n og si kjente godt, uttalte navnet ”Hønegata”, Dette innlegget er bare et lite bidrag bare ”Hønefoss”, eller ”Hønefossen”. med talens økonomi. til å løse en side ved problemet om Dette gjelder også ”Holmekollen” og For øvrig er det interessant å finne for- Hønefossnavnet. Det er nok gammelt ”Gardemoen” og ordene ”kontigent” men ”Hønenfossen” på en rekke steder at vi sier Hønefoss. Tekster i ulike og ”spetakkel”, der en k (spektakkel) i Andreas Ropeids verk ”Hønefoss” hefter av ”Ringerike” har eksempler blir sløyfet, enda noen ofte også legger (1952-68). Det gjelder bl. a. ”Hønenfos- på meget tidlig bruk av denne formen. til en overflødig lyd i ordet ”løy(n) sens Arbeiderforening”, II, s. 131 øverst Det var ingen som var tidsnok ute tnant”. I tredje bind av Samlede Dig- og s. 147 to steder. Det bør også huskes til å redde oss fra ”Tuppebyen” og terverker (1851) beretter J.S.Welhaven at det på samme side står ”Hønen- ”Chicken Falls”.
KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Harsson, Margit 2002: Heftet Ringerike 2002 ٠ Ropeid, Andreas 1965: Hønefoss, annet bind, handverk og industri. 1800–1900 ٠ Welhaven, JS 1851: Vassdrag og Skovmark, Christiania ٠
FORFATTEROMTALE Martin Kloster-Jensen (f. 1917) er gammel Hønefoss-gutt. Han har studert ymse språk, også norsk, og vært lærer ved høyere skoler og ved universiteter i Norge og i utlandet. Som spesialitet har han språklydlære (fonetikk). Heftet Ringerike 2009
Redaksjonelle adresser:
Else Marie Abelgård E-post: [email protected] Tlf: 95 13 45 19 / 32 14 52 03
Bjørn Geirr Harsson Redaktør E-post: [email protected] Tlf/: 91 56 30 03 / 32 15 99 22
Sigurd Huseby Forretningsfører E-post: [email protected] Tlf/Faks: 97 70 80 20 / 32 13 52 46
Kristoffer J. Kristiansen Redaksjonssekretær E-post: [email protected] Tlf/Faks: 91 58 20 52 / 32 11 81 01
Torbjørn Paule E-post: [email protected] Tlf: 92 85 61 50 Frank Tverran I 1833 ble Ringerikes Sparebank stiftet E-post: [email protected] Tlf: 97 59 55 20 / 32 13 18 01 på Østre Hønen. Siden har vi levd med Redaksjonens postadresse: ringeriksdistriktet i tykt og tynt. Heftet Ringerike v/B. G. Harsson Nedre Grøndokkvei 17 3531 Krokkleiva.
Heftets hjemmeside: - En bank med lange tradisjoner www.heftet-ringerike.com og tette bånd til lokalmiljøet.
Forsidebilde: Hønefoss ca 1895 Library of Congress, USA – Lokal og personlig –
Cover_HR_2009.indd 3 16-10-09 13:33:21 Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokalhistorie
med tilknytning Heftet Ringerike 2009 til Ringerike.
Pris kr. 50,-
Cover_HR_2009.indd 2 16-10-09 13:33:12