Toccata Classics TOCC 0067 Notes
EYVINDALNÆSPianoMusic 10 Pianostykker over Norske Folkeviser (Ten Piano Pieces on Norwegian Folksongs), Op. 39 24:13 1 No. 1, ‘Herr Gudmund’ 2:43 2 No. 2, ‘Valdrisvisen’ 2:57 3 No. 3, ‘Aasmund Fregdegjævar’ 2:33 4 No. 4, ‘Dæ va eingøng ein kung’e’ 1:56 5 No. 5, ‘Når jenta bare er konfirmera’ 1:14 6 No. 6, ‘Aa Ola, Ola min eigen onge’ 1:58 7 No. 7, ‘Sæterreisen’ 2:08 8 No. 8, ‘Lensmannen hadd ei graaskjimra merr’ 1:16 9 No. 9, ‘Jeg lagde mig saa sildig’ 3:27 10 No. 10, ‘Ho Guro’ 1:21 11 Romance 3:25 12 Variations sur un hème original, Op. 5: Andante, quasi adagio – Poco più mosso – Allegro moderato – Agitato – Tranquillo – Allegro – Strepitoso – Alla marcia, ma molto moderato – Pomposo 12:54 4 Klaverstykker (Four Piano Pieces), Op. 4 8:31 13 No. 1, Fædrelandshymne 3:31 14 No. 2, Folkevise 1:20 15 No. 3, Albumblad 1:50 16 No. 4, Humoreske 1:50 Trois Morceaux, Op. 32 10:43 17 No. 1, Étude 2:32 18 No. 2, Jeu d’Enfants 2:15 19 No. 3, Caprice 5:56 20 Stemning (Mood) 2:39 Drei Klavierstücke, Op. 9 15:35 21 No. 1, Impromptu 6:31 22 No. 2, Studie 2:59 23 No. 3, Novellette 6:05 24
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd1 12/01/201109:53:17 EYVINDALNÆSANDHISPIANOMUSIC byAudunS.Jonassen
Eyvind Alnæs was born on 29 April 1872 in Fredrikstad, on the coast south-east of Oslo; ExploreUnknownMusicwiththe his family came from Alnes, a fishing village near Ålesund on the west coast. Alnæs’ father, ToccataDiscoveryClub Johannes, had moved to Fredrikstad to take up the position of headmaster of Seiersten School Sinceyou’rereadingthisbooklet,you’reobviouslysomeonewholikestoexploremusicmore there; he also conducted the choir of Fredrikstad Church. The intention was that Eyvind, too, widely than the mainstream offerings of most other labels allow. Toccata Classics was set up should become a teacher, but the pull of composition and of a life in music was too strong, explicitlytoreleaserecordingsofmusic–fromtheRenaissancetothepresentday–thatthe and in 1889 – the year from which his earliest preserved compositions date – he enrolled as a microphoneshavebeenignoring.Howoftenhaveyouheardapieceofmusicyoudidn’tknowand student of the Music and Organ School in Oslo.1 Here he took lessons in piano from Westye Waaler, in organ from Peter Lindemann and in music theory and composition from Iver Holter. wonderedwhyithadn’tbeenrecordedbefore?Well,ToccataClassicsaimstobringthiskindof A concert in 1892 presented some of Alnæs’ compositions, among them a double fugue for two neglectedtreasuretothepublicwaitingforthechancetohearit–fromthemajormusicalcentres pianos, a string quartet and several songs; the music was very well received. That same year andfromless-well-knownculturesinnorthernandeasternEurope,fromalltheAmericas,and Alnæs received a stipend known as ’Hougens legat’ which enabled him to travel to Leipzig. fromfurtherafield:basically,ifit’sgoodmusicandithasn’tyetbeenrecorded,ToccataClassics He had been warmly supported for the stipend by the composers Christian Sinding, Christian willbeexploringit. Cappelen and Edvard Grieg, the last of whom wrote in his recommendation: TolinklabelandlistenerdirectlywehavelaunchedtheToccataDiscoveryClub,whichbrings itsmemberssubstantialdiscountsonallToccataClassicsrecordings,whetherCDsordownloads, Mr Eyvind Alnæs has shown me some of his songs, which show such a pronounced talent and such andalsoontherangeofpioneeringbooksonmusicpublishedbyitssistercompany,ToccataPress. a serious direction in his art in general that I do not hesitate to predict a prosperous future if his talent is fully developed. I therefore warmly recommend him for any public support whereby this AmodestannualmembershipfeebringsyoutwofreeCDsoraToccataPressbookwhenyoujoin purpose can be advanced.2 (soyouaresavingfromthestart)andopensuptheentireToccataClassicscataloguetoyou,both newrecordingsandexistingreleases.Frequentspecialoffersbringfurtherdiscounts.Ifyouare In Leipzig Alnæs received lessons in composition from Carl Reinecke (who was responsible interested in joining, please visit the Toccata Classics website at www.toccataclassics.com and for the education of so many Norwegian composers3) and in piano from Adolf Ruthardt, who clickonthe‘DiscoveryClub’tabformoredetails. wrote in an attestation: 1 Between 1624 and 1925 the Norwegian capital was called Christiania (spelled Kristiania from the late 1800s) ater the Danish king Christian IV, under whose rule it was rebuilt ater a major �re. For convenience the modern name is here given throughout. 2 Letter dated 17 April 1892, Letters Collection 544, National Library, Oslo. 3 His other students included Grieg, Sinding and Svendsen. 2
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd2 12/01/201109:53:17 As Herr Alnes [sic] has not yet completed his studies in piano to the extent where he can arouse the same attention as he does as a composer, it is urgently to be wished for the later material progress of this gifted young man that he be offered the means to continue his studies here.4
Unfortunately Alnæs’ material worries were going to last for some considerable time. Even when several of his orchestral works were performed in a concert in Leipzig in 1899, he found it difficult to obtain a good contract with a publisher, and he had to feed himself as an organist, first in Recorded 18–19 December 2007 and 15 March 2008, Lille Konsertsal, Bjergsted, Stavanger Bragernes Church in Drammen. But Drammen was not somewhere he felt able to stay and in 1907 Piano: Steinway; tuner: Jan Inge Almås he moved to Oslo where he had obtained the position of organist at Uranienborg Church.5 Indeed, Producer-engineer: Mark Drews Alnæs was plagued by serious financial problems throughout the early years of the new century, Booklet text: Audun Jonassen and money is the principal theme in his letters from this period to Iver Holter, which reveal that the Translation: Martin Anderson former teacher and student had become close and trusted friends. Indeed, difficulties with money Design and layout: Paul Brooks, Design and Print, Oxford were to play a role both in his artistic and his personal life. In 1902 Alnæs had become engaged Cover photograph of Eyvind Alnæs by Eivind Enger, courtesy of the National Library to Milly Thomas from Drammen, the daughter of a lawyer, but because of the uncertainties of of Norway his economic position he was not seen by his prospective father-in-law as a suitable match for his Background image: ‘Impromptu’, the first of Alnæs’ Three Pieces, Op. 9 daughter – yet in 1903 they were married nevertheless. In these years Alnæs followed in his father’s footsteps and became a choir conductor, first of the Drammen Songforening (the Drammen Choral Executive Producer: Martin Anderson Union). From now on choral music became an important part of Alnæs’ professional activity, both TOCC 0067 as a composer and, until 1931, as conductor. © 2011, Toccata Classics, London 2011, Toccata Classics, London Alnæs first attracted attention as a composer in, it seems, 1891, when a string quartet by him appears to have been performed by the Quartet Society in Oslo, and a public concert the next year repeated the quartet (now revised) and added his 4 Songs, Op. 1, a double fugue (now lost) and a suite for two pianos. A symphonic movement was well received when it was performed as part of his graduation concert in Leipzig, and may have made its way into his Symphony No. 1 in C major, Op. 7, premiered in Oslo on 5 March 1898.6 A set of orchestral Variations symphoniques sur un thème original, Op. 8, followed in 1899, but for the ten years from 1900 to 1910, Alnæs worked on a smaller scale, producing piano music, songs and choral pieces. His money problems meant he had ToccataClassicsCDscanbeorderedfromourdistributorsaroundtheworld,alistofwhomcanbe to conduct a number of choirs, and he was also much in demand as an accompanist, not least to the found at www.toccataclassics.com. If we have no representation in your country, please contact: 4 Letters Collection 544, National Library, Oslo. ToccataClassics,16DalkeithCourt,VincentStreet,LondonSW1P4HH,UK 5 A composer of an older generation, Agathe Backer Grøndahl, is said to have commented on Alnæs that he was too clever to Tel:+44/02078215020Fax:+44/02078345020E-mail:[email protected] be living in Drammen (quoted in Kirsti Wilhelmsen, ‘Eyvind Alnæs 1872–1932’, Norsk Musikktidskrit, No. 9, 1972 p. 6). 6 It is recorded with the Second Symphony on Sterling cds 1084-2. 22 3
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd3 12/01/201109:53:18 soprano Cally Monrad; she in turn championed his songs.7 Alnæs’ only piano concerto, his Op. 27, Audun Sannes Jonassen har en mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans hovedinteressefelt er was completed in 1913, after a long gestation,8 and his Second Symphony, Op. 43, in D major, was norsk musikk med hovedvekt på musikkedisjon. Blant hans arbeider kan nevnes kritisk-vitenskapelige utgaver av composed in 1923 and first performed on 7 January the next year. Agathe Backer Grøndahls to verker med orkester, Geirr Tveitts 2. Konsert for Hardingfele og Orkester samt flere The fact that Alnæs’ worklist is so small (it reaches only Op. 45) can be blamed on his many verker av Catharinus Elling og Pauline Hall. positions as church musician and conductor and on his deep engagement with Norwegian musical life. From 1921 to 1923 he was president of the Norwegian Composers’ Union, from 1922 to 1926 a member of the koralbokkomitee, a committee established to collect and harmonise the hymns to be Erling R. Eriksen, født 1955 i Kråkstad, er professor ved Universitetet i Stavanger, Institutt used in the Norwegian Church (Alnæs produced most of the harmonisations himself), and in 1931 for Musikk og Dans. Fra 2009 er han også tilknyttet Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo. Han he was president of TONO, the organisation which protects the rights of Norwegian composers and studerte med professorene Einar Steen-Nøkleberg og Hans Leygraf ved Staatliche Hochschule arrangers. His early death, on Christmas Eve 1932, attracted much attention in the press, where he für Musik und heater i Hannover, og med professor Alfons Kontarsky ved Hochschule was hailed as one of Norway’s most important composers of art-song. für Musik, München. Her tok han sitt Meisterklassendiplom i 1981. Etter en kritikerrost It is indeed Alnæs’ songs that are most highly regarded among his output, their lyrical qualities debutkonsert i Oslo i 1978, har han gitt konserter i en rekke europeiske byer, samt i USA, being especially esteemed – even though almost all his music can be similarly characterised: Canada, Kina og Japan. his music is written in the late-Romantic German tradition, and lyrical melody and functional I 2007 �kk han strålende kritikker for sin komplette innspilling av Bachs Das wohltemperierte harmony were more important than originality. As a result his music, with the exception of his best Klavier (UiS). Andre CD-innspillinger: sanger av Eyvind Alnæs (Simax), Edvard Grieg (Naxos) songs, slipped slowly but surely into oblivion. It is not difficult to detect a degree of influence from og Christian Sinding (Naxos) med sopranen Bodil Arnesen; verker av Alfred Janson, Jon Grieg in Alnæs’ early piano works – though less because of the use of national or folk elements than Øivind Ness og Asbjørn Schaathun i 1-2-3 Happy Happy Happy! (Aurora) med Stavanger New in his use of the formal principles and modulation technique which permeate the piano music of Music Ensemble. the older composer. Eriksen har de siste årene samarbeidet nært med sin professorkollega i Stavanger, sopranen Elizabeth Norberg-Schulz og mezzosopranen Ann-Beth Solvang (Statsoperaen i Hamburg). 10 Piano Pieces on Norwegian Folksongs, Op. 39 Han har gitt masterclassundervisning i bl.a. Nanjing, Weimar, Stockholm, Oslo, Paris og In 1875 Grieg produced – anonymously – a set of Norges melodier (‘Melodies of Norway’), a Guangzhou. collection of popular songs, folk-tunes and -dances, published by the Danish firm Wilhelm Hansen. I 2000 ble han tildelt Griegprisen. The publication was so successful that it is hardly a source of wonder that Hansen decided that Mer informasjon �nnes på www.erlingeriksen.info. further volumes might also sell well. Alnæs was thus commissioned to that end, and produced three more volumes (Vols. 2 and 3 in 1910, Vol. 4 in 1922). It is not surprising, then, that seven of the ten
7 Monrad (1879–1950) sullied her reputation when she joined the Nasjonal Samling, the Norwegian Nazi Party, during the occupation of the country in the Second World War. She was Director of the Norwegian heatre from 1942 to 1945, and was sentenced to a year’s imprisonment in 1947. 8 It is recorded, with the Sinding Piano Concerto in D �at major, Op. 6, as Vol. 42 in the Hyperion series ‘he Romantic Piano Concerto’ on cda67555. 4 21
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd4 12/01/201109:53:18 3 stykker, op. 9 folk-tunes in his 10 Piano Pieces on Norwegian Folksongs, Op. 39 – published in 1923 – also appear Disse tre stykkene – ’Impromtu’, ’Studie’, ’Novelette’ – ble utgitt i 1900. Den største påvirkningskilden in his arrangements for Norges melodier. It may seem that Alnæs was recycling his material, but in i disse stykkene synes å være klavermusikken til en annen norsk komponist, nemlig Christian almost every one of the Op. 39 pieces he offers a new or expanded harmonisation. Norges melodier Sinding (1856–1941), hvis pianostykke Frühlingsrauschen, op. 32, nr. 3 (1896) var veldig populær. was intended for a wide cross-section of the public and therefore had to be relatively accessible, Seks samlinger med pianostykker av Sinding ble publisert mellom 1894 og 1896 (opp. 24, 25 both harmonically and in its demands on piano technique; Op. 39, by contrast, asks a good deal of og 31–34), og det er tydelig at Alnæs må ha kjent til i det minste noen av disse. ’Impromptu’ i the player’s keyboard skills. The source of most of the folk-tunes is to be found in Lindeman’s9 Ældre a-moll [1]21 , har en ganske alvorlig stemning, frasebegynnelsene har et klart hint av marcia funebre, og nyere Norske Fjellmelodier (‘Ancient and Modern Norwegian Mountain Melodies’; 1853–67), but selv om de gjerne avsluttes med en arpeggiert durtreklang. Hovedtemaet er også beslektet med it seems that Alnæs’ direct source for Op. 39 rather was his own arrangements in Norges melodier temaene i andresatsene til både pianokonserten og den andre symfonien, som også har denne (which in turn was probably based on Lindeman’s collection). These pieces are all small sets of karakteren (sistnevnte eksplisitt i satstittelen). Den tematiske og motiviske behandlingen har, som variations on a theme, and thus lie closer to say the folksong settings of Beethoven than those of tittelen jo antyder, en improvisert karakter. Alnæs evner som improvisatør var også godt utviklet Grieg. da det jo var forventet av han som organist å improvisere forspill til salmene under gudstjenesten.8 No. 1, ‘Herre Gudmund’ (‘Lord Gudmund’) [1]1 , is to be found as No. 54 in Vol. 2 of Norges b-delen (satsen er tredelt) er betraktelig mer avslappet, selv om noe av spenningen er beholdt i melodier, but not under the equivalent title in Lindeman. With the exception of the new key det arpeggierte etterslagsakkompagnementet i venstre hånd. Etter et lite mellomspill basert på (C sharp minor), little is changed. The elegiac melody, which moves around a central note, G sharp, hovedtemaet blir delen repetert i ff før a-delen igjen tar over i fff. is repeated twice over increasingly syncopated subsidiary lines. First in the key of the dominant, Det andre stykket. ’Studie’ i f-moll [2]22 , er mindre komplisert og er mer kaprisiøst. Det G sharp major, the melody then moves to the subsidiary voice in the right hand – a characteristic kan være av interesse å merke at dette er det ene av kun to, det andre er op. 32, nr. 2, av hans typical of all the pieces in this opus. The ending, quasi recitativo, dies away deep in the bass. originalkomposisjoner for piano som går i todelt takt. ’Studie’ består av to temaer, hvor det første No. 2, ‘Valdresvisen’ (‘The Valdres song’, Valdres being a region in Hedmark county, south- er den stabile, alltid presentert uforandret i tonika, mens det andre stadig moduleres gjennom bruk eastern Norway) [2]2 , is not to be found in other sources, nor in the manuscript (Mus. ms. 8455:652) av tredjegrads medianter: Dess (Ciss)–E–Dess–F–Ass. kept in the Music Collection in the National Library in Oslo. It is not clear whether the composer ’Novelette’, i B-dur [3]23 , står i sterk kontrast til de to foregåede stykkene. Formen er som vanlig noted the tune down himself, but the piece is very different from the others in this set: the melody tredelt, men hver del er igjen underdelt i tre deler, hvor alle baserer seg på det samme melodiske is very simple, so that the composer doesn’t have as much material to work with. The piece is a motivet; de tre åpningstonene. Den valslignende temaet i åpningen er ganske naivt, med et sterkt springar, a folk-dance from western Norway, but presented here in a rather urbanised manner. The salongmusikk preg og konstant rytmemønster. Den andre underdelen av a-delen åpner med en ending is also atypical of the collection as a whole as it introduces new thematic material. ’griegsk’ vekseldominant med tilføyd none. Den delen er modulatorisk; vi ender opp i Dess-dur før No. 3, ‘Aasmund Fregdegjævar’(Aasmund is the hero of a mediaeval ballad sent by the king vi returnere til hovedtemaet, denne gang presentert med nedadgående arpeggiert akkompagnement. to rescue a princess abducted by a witch) [3]3 , is absent from Norges melodier but can be found as b-delen, i Gess-dur, åpner med de samme notene (B–Ass–B) som a-delen, men er nå augmentert No. 11 of the Lindeman collection and the text is found in no fewer than 89 variants in other og i synkopert rytme. Den andre underdelen er i variant-tonearten fiss-moll, men Alnæs unngår sources. Formally the approach is the same as with ‘Herr Gudmund’ but considerably expanded. gjennomgående tonika. Den første underdelen er deretter repetert med små endringer før a-delen 9 Ludvig Matthias Lindeman (1812–87) enjoyed a sufficient reputation as an organist (he was cantor and organist at Oslo repeteres identisk som åpningen. Cathedral) to have been one of the players invited to inaugurate the organ of the Royal Albert Hall in London in 1871 (the 8 60 slike forspill ble utgitt som hans Op. 33, 60 Lette melodiøse præludier for orgel. others included Bruckner and Saint-Saëns). It was his son Peter B. Lindeman who had taught Alnæs organ. 20 5
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd5 12/01/201109:53:18 After a syncopated variant (where the tune is in a secondary voice in the right hand), all caution is heller enn en autentisk folketone. Formen er igjen tredelt. I nr 3, Albumblad [5]15 , �nner vi igjen nok cast off in a virtuoso paraphrase which would sit well in a Romantic piano concerto. The melody et fellestrekk for de �re stykkene, nemlig sprangene som gjøres i bassen (fra 0:21). Formen i dette covers three octaves in a sparkling progression of chords spread across both hands. The coda stykket er også her tradisjonelt abab–coda. Nr. 4, Humoreske [6]16 , er mer temperamentsfylt enn returns to still waters and the closing chord dies away ppp. de øvrige og en hyllest til septimen som, utenom i tonikaakkorder forekommer i alle akkordene i No. 4, ‘Dæ va eingöng ein kung’e’ (‘A king there once was’) [4]4 , can be found both in Norges a-delene. Formen er nå abaʹb–coda. Avslutningen, typisk nok, er enstemmig i �re oktaver for de to melodier (No. 33 of Vol. 2) and in Lindeman. The harmonisation is closer to that in Norges melodier, triumferende avslutningsakkordene. and Alnæs continues to experiment by placing the melody in the secondary voice and dividing it between both hands. By contrast, it is an arpeggio figure which is used as the variation element, not Trois Morceaux, op. 32 syncopation. Utgitt 1921. Disse sene stykkene stiller seg stilistisk langt fra de tidligere stykkene for piano som No. 5, ‘Naar jenta er konfirmera’ (‘When the girl is confirmed’) [5]5 , does not show much ble komponert rundt århundreskitet. De tette akkordene, og oktavdoblingen i bassen er nå mer difference from the version in Norges melodier (Vol. 2, No. 79), and the source here is also eller mindre borte. Bruken av klangeffekter er betraktelig mer fremtredende og raffinert i disse Lindeman (No. 573). The piece is handled in the same way as the preceding one; the most striking senere stykkene (noe som for øvrig også gjelder orkestermusikken Alnæs komponerte i sin sene thing about it is that it is the first of these pieces to end in a sweeping fff. periode). Han benytter seg også av moderne virkemidler som blant annet heltoneskalaen, selv om No. 6, ‘Aa Ola, Ola min eigen onge’ (‘Oh, Ola, Ola, my own child’) [6]6 , can be found as No. 4 in stilen fremdeles må kunne kalles noe konservativ. De to første stykkene i denne samlingen, ’Etude’ Vol. 1 of Norges melodier (that is, the early volume prepared by Grieg) and as No. 444 in Lindeman. [7]17 og ’Jeu d’Enfants’ [8]18 , deler visse fellestrekk; en venstrehåndsmelodi mot brutte akkord�gurer 32 The harmonisation is faithful to Grieg’s version, except that Alnæs doubles the bass. In this piece i høyre hånd, men stemningsmessig står de langt fra hverandre. Felles for de tre stykkene er den the composer varies his customary formal scheme by placing the melody in the bass on its second betraktelig mer eksperimentelle harmonikken i forhold til de tidligere pianostykkene, som sammen appearance. The third stanza has the melody over a semiquaver figure in the bass which suggests a med en ganske statisk rytmisk utforming gir stykkene et særegent preg. Titlene kan tyde på fransk chorale prelude. påvirkning og at Alnæs har stitet bekjentskap med Debussys suiter, for eksempel Pour le piano No. 7, ‘Sæterreisen’ (‘Journey to the Mountain Farm’) [7]7 , can be found in Grieg’s collection og Children’s Corner, er ikke usannsynlig. Musikken er imidlertid ikke særlig impresjonistisk og under the name ’Markje grønast’ (’The fields are turning green’, Vol. 1, No. 75); it is also No. 115 in man �nner gjennomgående også mer tradisjonelle virkemidler og teknikker (Nr. 2 har, tilfeldig the Lindeman set. Unlike the earlier pieces, Alnæs’ harmonisation here is entirely individual, even eller kalkulert, ekkoer fra Schumanns Pianokonsert). I det tredje stykket, ’Caprice’ [0]20 , er det særlig if there are a disturbing number of similarities to Grieg’s version. The variation again takes the form rytmen, en anapest som beholdes konstant gjennom hele stykket, som er fremtredende. Over dette of arpeggio figuration, this time in the bass. rytmiske ostinatet presenteres og varieres et kort motiv mot stadig nye harmoniske underlag og No. 8, ‘Lensmannen hadd ei graaskjimra merr’ (‘The sheriff had a grey-mottled mare’) [8]8 , understemmer. Den tilsynelatende kromatiske åpningen etterfølges av en rekke modulerende is simpler in style and slightly reminiscent of ’Valdresvisen’, although it is more refined, and the mediantoverganger som igjen ledes over i �ere sekvenser med heltoneskalaer. Åpningen kan thinner, simpler accompaniment makes this number one of the most appealing in the collection. også ses på som Alnæs’ forsøk på å ’kombinere’ de to elementene i og med at alle treklangene og The piece is No. 1274 in Lindeman, and is also to be found as No. 75 in Vol. 2 of Norges melodier. alle toklangene danner hver sin heltoneskala (eks. 3, s. 10). Avslutningen er dog mer stabil tonal: No. 9, ‘Jeg lagde mig saa sildig’ (‘I went to bed so late one night’) [9]9 , is one of the best-known komponisten gjentar de avsluttende dominant – tonikaakkordene ikke mindre enn 8 ganger. and -loved Norwegian folk-tunes, and can be found in the Grieg (Vol. 1, No. 65) and Lindeman collections (as No. 300). Alnæs’ setting is more chromatic and the textures are fuller. 6 19
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd6 12/01/201109:53:18 Romance i E-dur og Stemning i A-dur. No. 10, ‘Ho Guro’ (‘That girl Guro’) [0]10 , is No. 250 in Lindeman but not to be found in Norges Disse to små enkeltstående salongstykkene, Romance [1]11 med ukjent utgivelsesår og Stemning melodier. It is worth noting that this tune was employed by Otto Winter-Hjelm (1837–1931) in [0]20 utgitt 1923, skiller seg også ut fra de øvrige. Her er det det lyriske og melodiøse som er the coda of his Second Symphony (1867), the first example of the explicit use of folk-tunes in a komponistens mål, og resultatet kan virke mer avslappet enn i de øvrige pianostykkene. Stemning Norwegian symphony.10 Winter-Hjelm worked as an organist in Oslo until well into the twentieth har visse melodiske trekk felles med ’Nr. 3 Albumblad’ fra op. 4 (de deler også toneart), men stilen century, and Alnæs and he are bound to have known each other. We are now acquainted with most er her langt enklere og akkordene er mindre mettede. Formen er i begge tilfeller tradisjonell abaʹ of the elements used for variation, but he adds an offbeat variant in the melody towards the end that hvor aʹ har utvidete akkompagnementsfigurer. has not been encountered before. The piece ends with a triumphant fff.
Variations sur un hème original i d-moll, op. 5 Romance in E major and Stemning (‘Mood’) in A major Utgitt 1895. [2]12 er dedikert til den store norske pianistinnen Erika Nissen (1845–1903). These two small, free-standing salon pieces – the Romance [1]11 published at an unknown date and Et koralaktig tema (eks. 1, s. 8) danner grunnlaget for de ti påfølgende variasjonene. Temaet åpner Stemning (‘Mood’) [0]20 in 1923 – stand apart from the other pieces: lyricism and melody seem the med diatoniske understemmer, men vi �nner fort, som så ote hos Grieg, stadig �ere kromatiske only aims of the composer, and the result is more relaxed than most of his other piano pieces. linjer mot avrundningen. Variasjon I fortsetter det kromatiske linjespillet og temaet er nå delvis The main theme of Stemning is closely related to the theme of the ‘Albumblad’ from Op. 4 (they skjult selv om åpningsmotivet lar seg gjenkjenne. Denne variasjonen er som temaet tydelig tredelt. also share the same key, A major), but the style here is much simpler and the chords are less full. I variasjon II er temaet igjen gjenkjennelig, det er i understemmene variasjonen �nner sted. The form of both pieces is a traditional abaʹ, where the aʹ section has expanded figures in the I variasjonene III–VI er det en stadig intensivering, både dynamisk og rytmisk, som karakteriserer accompaniment. musikken. Temaet blir i disse mer eller mindre ugjenkjennelig, men det returnerer i variasjon VII til et heseblesende skalaakkompagnement (eks. 2, s. 8). De avsluttende tre variasjonene står Variations sur un hème original in D minor, Op. 5 i parallelltonearten D-dur, og selv om man kan skimte motiver fra temaet er det lite igjen av den These variations [2]12 , published in 1895, are dedicated to the outstanding Norwegian pianist Erika tunge stemningen i de åtte første variasjonene. Nissen.11 A chorale-like theme (Ex. 1, p. 8) provides the basis for ten variations. The theme opens with diatonic subsidiary voices but then, as is often the case with Grieg, one encounters a number 4 Stykker, op. 4 of falling chromatic lines in the accompaniment towards the conclusion of the theme. Utgitt 1895. Selv om denne samlingen i titler og sammensetning kan minne om Griegs lyriske Variation I continues the chromatic interplay of lines, and the theme is now partially hidden, stykker for piano, er Alnæs’ stil, som i de andre tidlige pianoverkene, betydelig tyngre og med en although the opening motif can still be recognised. Like the theme, this variation is clearly tettere pianosats, sammenlign for eksempel Fædrelandshymne (nr. 1) [3]13 mot Griegs lyriske stykke tripartite. In Variation II the theme is again recognisable; it is in the subsidiary voices that the med tilsvarende tittel (op. 12, nr. 8). Fædrelandshymne er formet i aba-form hvor a-delen er variation takes place. There is a steady increase of tension, both dynamic and rhythmic, over the betraktelig viktigere og repeteres hyppig til variert akkompagnement. b-delen som har et eget tema, 10 14 here is a small section in the third movement of Grieg’s symphony which resembles the folksong ‘Astrid, mi Astrid’ står ikke rytmisk langt nok fra a-delen til å utgjøre noen stor kontrast. Nr. 2, Folkevise [4], er nok en (‘Astrid, my Astrid’), but it is not clear whether it is a quotation or merely coincidence. tittel vi �nner igjen i Griegs op. 12 (nr. 5), men utenom tittelen er det få likhetstrekk. Dette stykket er 11 Nissen (1845–1903) was one of the best known Norwegian musicians of the day. A student of Halfdan Kjerulf together også basert på tredelt takt, 6/8, noe som kan anses som et trekk ved hele denne samlingen (nr 1: 9/8, with Agathe Backer Grøndahl and Rikaard Nordraak (to whom she was brie�y engaged), she toured widely, oten presenting nr 3: 6/8 og nr 4: 6/4). Melodien er sjarmerende i sin enkelhet, og er mest sannsynlig av komponisten Norwegian music to her European audiences, before settling into a teaching career in Oslo. 18 7
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd7 12/01/201109:53:18 Ex. 1 med å eksperimentere med å legge melodien i understemmen og her deles den til og med mellom begge hender. Her er det derimot ikke synkopen som benyttes som det varierende element, men en arpeggiofigur. Nr 5, ’Naar jenta bare er konfirmera’ [5]5 , inneholder heller ikke noen særlige forskjeller fra versjonen i Norges melodier (bind II, nr. 79), kilden er også her Lindeman (nr. 573). Denne er behandlet på samme måte som det foregående og skiller seg først og fremst ut, da det er det første av stykkene til å bli avsluttet i feiende fff. Nr 6, ’Aa Ola, Ola min eigen onge’ [6]6 , er å finne som nr. 4 i bind I av Norges melodier (Griegs samling) og som nr. 444 hos Lindeman. Harmoniseringen er trofast mot Grieg, men Alnæs dobler som vanlig bassen. I dette stykket varierer komponisten sitt sedvanlige formskjema ved å la course of Variations III–VI, where the theme is difficult to discern, but it returns in Variation VII melodien ligge i basstemmen i den andre runden. I tredje runde presenteres melodien mot et 16- to a rushing scalic accompaniment (Ex. 2). dels løp i basstemmen som bringer tankene hen mot koralforspill. Ex. 2 Nr 7, ’Sæterreisen’ [7]7 , er nok et stykke hentet fra Griegs samling (nr. 75) hvor den heter ’Markje grønast’ (nr. 115 hos Lindeman). Her er det i motsetning til tidligere snakk om en helt individuell harmonisering av Alnæs, selv om det allikevel fins mange likhetstrekk. Variasjonen består igjen av arpeggiofigurer, denne gang i bassen. Nr 8, ’Lensmannen hadd ei graaskjimra merr’ [8]8 , er enklere i stilen og kan også minne litt om ’Vadrisvisen’. Stilen er allikevel mer raffinert enn i sistnevnte, og det litt tynnere og enklere akkompagnementet gjør den til en av de mest tiltalende i samlingen. Stykket er nr 274 hos Lindeman og som nr. 75 i bind II av Norges melodier. Nr 9, ’Jeg lagde mig saa sildig’ [9]9 , er en av de mest kjente og kjære norske folketonene. Den fins også hos Grieg (nr. 65) og som nr. 300 i Lindemans samling. Satsen er mer kromatisk hos Alnæs og generelt mer mettet. Runde to er i samme skjema som nr 3, Aasmund Fregdegjævar, men er her utvidet med en runde. Nr 10, ’Ho Guro’ [0]10 , finnes ikke i Norges melodier men har nr. 250 hos Lindeman. Kilden kan The final three variations are in the tonic major, D major, and even though one notices motifs from allikevel være en annen da komponisten og organisten Otto Winter-Hjelm (1837–1931) brukte the theme, there is little of the heavy textures of the first eight variations. melodien i codaen til sin andre symfoni (1867). Winter-Hjelm virket som organist i Oslo til langt ut på 1900-tallet og at de ikke skulle kjenne hverandre virker usannsynlig. Varisasjonselementene Four Pieces, Op. 4 er kjente for oss, men han benytter seg også av etterslagsvariant vi ikke har møtt tidligere. Stykket The title of this collection, published in 1895, may bring Grieg’s Lyric Pieces to mind, but if one avsluttes triumferende i fff. compares the first of them, ‘Fædrelandshymn (‘Hymn to the Fatherland’) [3]13 , to Grieg’s Lyric Piece, 8 17
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd8 12/01/201109:53:18 folkemelodiene i op. 39 er å finne igjen her. Selv om vi kan snakke om gjenbruk, er det ikke snakk Op. 12, No. 8, with the corresponding title, one can see that Alnæs’ piano style is markedly heavier om kopiering, i de aller fleste tilfellene er det ny eller utvidet harmonisering og form. Norges and the piano-writing denser. The ‘Hymn to the Fatherland’ is in aba form, where the a sections melodier var jo tiltenkt et heller bredt lag av befolkningen og dermed lettere tilgjengelig både are considerably more important and are frequently repeated with varied accompaniment. No. 2, harmonisk og klaverteknisk. Op. 39 krever også mye av pianistens teknikk. Kilden til de fleste av ‘Folkevise’ (‘Folk Song’) [4]14 , has another title that can also be found in Grieg’s Op. 12 (for its No. 5) folketonene er å finne i Lindemans Ældre og nyere Norske Fjellmelodier (1853–67), selv om man nok but apart from the title, there is little similarity. This piece is also based on a triplet metre, 6/8 – a kan mistenke Alnæs for å kun ha bearbeidet videre versjonen fra Norges melodier. Disse stykkene characteristic, indeed, of all four pieces: No. 1 is in 9/8, No. 3 in 6/8 and No. 4 in 6/4. The melody er alle i form av små variasjonsverk over et tema, og ligger dermed nærmere Beethovens folketone is charming in its simplicity, and is most probable Alnæs’ own invention in the folk idiom rather bearbeidelser enn Grieg. than an authentic folk-song. The form is again ternary. No. 3, ‘Albumblad’ (‘Album Leaf’) [5]15 , uses a Nr 1, ’Herr Gudmund’ [1]1 , er å finne igjen som nr 54 i Bind II av Norges melodier og er ikke å feature characteristic of all four pieces, the leaps from the bass that can be heard from 0:21 onwards. finne under tilsvarende tittel hos Lindeman. Med unntak av ny toneart (ciss-moll), er lite forandret. The form here is another traditional one: abab–coda. No. 4, ‘Humoreske’ [6]16 , is more spirited than Melodien er elegisk og beveger seg rundt sentraltonen giss, den repeteres to ganger med stadig the other three pieces. The form is abaʹba–coda, the a sections paying homage to the seventh mer synkoperte understemmer. Først i dominanttonearten, giss-dur, deretter flyttes melodien til which can be heard in every chord except tonic ones. The ending, not unusually, is in unison across understemmen i høyre hånd, et ganske typisk trekk for alle stykkene i dette opuset. Avslutningen, four octaves before the two triumphant closing chords. quasi recitativo, dør bort i dypt bassregister. Nr 2, ’Valdresvisen’ [2]2 , er ikke å finne i andre kilder, ei heller i manuskriptet bevart ved Trois Morceaux, Op. 32 Musikksamlingen ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.7 Om det dermed er snakk om en nedtegnelse These late pieces, published in 1921, sit at some stylistic distance from the early piano pieces gjort av komponisten selv er usikkert, men akkurat dette stykket skiller seg ganske mye fra de composed around the turn of the century. The dense chords and the octave-doublings have now øvrige. Melodien er meget enkel og komponisten har ikke like mye materiale å jobbe med som i de more or less vanished. The use of tone colour is now more pronounced and refined (as is also the øvrige. Stykket er en springar, men er i ganske ’urban’ stil. Avslutningen også utypisk for samlingen case for the orchestral music Alnæs wrote in his last years). He avails himself of modern devices som helhet, da det blir presentert nytt tematisk materiale. such as whole-tone scales, although the style must still be described as conservative. The first two Nr 3, ’Aasmund Fregdegjævar’ [3]3 , finner vi heller ikke i Norges melodier, men finnes som nr. 11 pieces in this collection, ‘Etude’ [7]17 and ‘Jeu d’Enfants’ [8]18 , share some common traits, not least i Lindemans Ældre og nyere Norske Fjellmelodier og teksten til denne middelalderballaden finnes i a melody in the left hand against broken chordal figures in the right, but they are miles apart in ikke mindre enn 89 varianter. Formmessig er det snakk om samme oppskrift som ’Herr Gudmund’, mood. Features common to all three pieces include harmonies and scales that are considerably men kraftig utvidet. Etter en synkopert variant (også her puttes melodien i understemmen i høyre more experimental than those of the early pieces which, together with an entirely static rhythmic hånd), åpnes alle sluser og vi kastes ut i en virtuos parafrase i en stil som gjerne kunne vært fra en design, give the pieces a peculiar stamp. The titles indicate the influence of French music, and it stor romantisk pianokonsert. Melodien spilles nå i tre oktaver mot gnistrende akkordløp fordelt på is probable that Alnæs had become acquainted with Debussy’s piano suites (for example, Pour begge hender. I codaen når vi igjen stille vann og avslutningsakkorden dør bort i et ppp. le Piano and Children’s Corner). But the music is by no means ‘Impressionist’ and there are also Nr 4, ’Dæ va eingöng ein kung’e’ [4]4 , finnes i både Norges melodier (bind II, nr. 33) og i Ældre other, more traditional, influences visible throughout. (The second piece, indeed, by accident or og nyere Norske Fjellmelodier. Harmoniseringen er tilnærmet lik førstnevnte og Alnæs fortsetter her design, has echoes of Schumann’s Piano Concerto.) In the third piece, ‘Caprice’ [9]19 , it is the rhythm in particular – an anapest which is held constant throughout the entire piece – which is most 7 Mus. Ms. 8455:652 striking. A short motif is present over this rhythmic ostinato and then varied with ever-changing 16 9
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd9 12/01/201109:53:18 harmonic support and subsidiary voices. The apparently chromatic opening is followed bya row klavermusikk, sanger og korsanger. Pengeproblemene medførte at han måtte ta stillinger som of modulating transitions of major and minor thirds which again is led over many sequences with kordirigent og han var også mye søkt som akkompagnatør, særlig av sangerinnen Cally Monrad whole-tone scales. The opening can also be seen as Alnæs’ attempt to combine these two elements (1879–1950) som spilte en viktig rolle i å gjøre sangene hans kjent. Alnæs’ eneste pianokonsert as all the triads and dyads form a whole-tone scale by themselves (Ex. 3). The close is nonetheless (op. 27),6 ble fullført i 1913 (selv om den nok ble påbegynt mye tidligere), og hans 2. Symfoni ble more stable, tonally: the composer repeats the closing dominant-tonic chords no fewer than eight fullført i 1923 og første gang fremført den 7. Januar året etter. times. At Alnæs’ verkkatalog er såpass liten som den er (han kom aldri lenger enn opus 45), Ex. 3 skyldes nok i første rekke hans mange stillinger som kantor og dirigent samt hans mange verv i norsk musikkliv. I 1921–23 var han formann i Norsk Komponistforening, 1922–26 medlem av koralbokkomiteen (han stod selv for de fleste harmoniseringene) og i 1931 var han formann i TONO. Hans tidlige bortgang på juleaften 1932 ble gjenstand for mye oppmerksomhet i pressen, som hyllet ham som en av våre største komponister av sanger og romanser. Av Alnæs’ musikk er det først og fremst sangene som er skattet høyt. De ble meget avholdt i hans samtid og han ble ansett som en av våre fremste komponister på dette området. Det er særlig sangenes lyriske kvaliteter som fremheves, selv om dette gjelder nesten all hans musikk. Musikken inneholder ingen særpreget individuell stemme og han tok ikke tak i de modernistiske strømningene i samtidens musikkliv. Han skrev utelukkende musikk i senromantisk tysk tradisjon, Three Pieces, Op. 9 og lyriske melodier og funksjonsharmonikk var viktigere enn originalitet. Dette har medført at hans These three pieces – an ‘Impromptu’, ‘Studie’ and ‘Novelette’ – were published in 1900. The main musikk, med unntak av hans beste romanser, sakte men sikkert har gått i glemmeboken. influence here seems to be the piano music of another Norwegian composer, Christian Sinding I pianomusikken er det ikke vanskelig å skimte en viss påvirkning fra Grieg i de tidlige verkene. (1856–1941), whose ‘Rustle of Spring’, Op. 32, No. 3 (1896), was very popular. Six sets of Sinding’s Dette ga seg ikke utslag i en dreining mot det nasjonale og folketonebearbeidelser, men særlig piano music were published between 1894 and 1896 (Opp. 24, 25 and 31–34), and it is clear that gjennom bruk av blant annet formprinsipper og modulasjonsteknikker som gjennomsyrer den Alnæs must have known at least some of these pieces intimately. The ‘Impromptu’, in A minor [1]21 , is eldre mesters verker for samme medium. rather grave; the opening of the phrases has a hint of a marcia funebre but the corresponding ending always lands on an arpeggiated major triad. The main theme is also closely related to the second 10 Pianostykker over Norske Folkeviser, op. 39 movements of both the Piano Concerto, Op. 27 and the Second Symphony, Op. 43, which also have Utgitt i 1923 i to hefter. I 1875 utga Edvard Grieg Norges Melodier, en samling populære sanger, this character (the latter explicit in the title of the movements). The motivic and thematic treatment folkemelodier og danser, anonymt på Wilhelm Hansen Musikkforlag. Denne utgivelsen ble en in the ‘Impromptu’ is of a somewhat improvised character, as the title duly implies. Alnæs’ skill at suksess og det er ikke til å undres over at forlaget så mulighetene til å tjene ekstra penger på improvising was thoroughly developed: as an organist he was expected to improvise preludes to ytterligere bind. Alnæs ble engasjert til dette oppdraget og det kom til sammen 3 nye bind fra 12 the hymns during services. The b section (the form is ternary) is much less tense even though hans hånd (bind II og III i 1910, nr IV i 1922). Det er dermed ikke overraskende at 7 av de 10 12 Sixty of these preludes were published has his Op. 33, 60 lette melodiøse præludier for orgel (‘60 Easy Melodious Preludes 6 Denne er også innspilt, sammen med Christian Sindings Pianokonsert i Dess-dur, op. 6, i Vol. 42 av Hyperions serie ’he for Organ’). Romantic Piano Concert’ på cda67555 10 15
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd10 12/01/201109:53:19 Da Herr Alnes seine Studien in Clavierspiel noch nicht so weit abgeschlossen hat, um als Clavierspieler some of the earlier tension is retained in off-beat arpeggiated chords in the left hand. After a small diejenige Aufmerksamkeit zu erwecken die ihm als Componist zu Theil wird, wäre es für das spätere interlude based on the main theme, the section is repeated in a bravura ff before the a section again materielle Fortkommen des begabten jungen Mannes dringend Wünschenswerth, wenn ihm die Mittel takes over in ffff. 3 geboten würden, seine Studien hier fortsetzen zu können. The second piece, ‘Studie’, in F minor [2]22 , is less complicated emotionally and is in a more capricious mood. Interestingly, this is the only one of his original compositions for the piano, except Dessverre skulle ikke Alnæs’ materielle problemer opphøre med det første. Selv om han i 1899 the second of the Three Pieces, Op. 32, which is written in a two-beat pattern. This piece consists fikk fremført flere av sine verk for orkester ved en konsert i Leipzig, var det vanskelig for ham å få of two themes, the first operating as the stable one, always presented unaltered in the tonic, and the gode forlagskontrakter. Han måtte sørge for livets opphold gjennom stillinger som organist, først second which is modulated using third-degree mediants (the tonics of the the different keys share ved Bragernes Kirke i Drammen. Drammen var ikke et blivende sted for Alnæs og han flyttet i one note): D flat (C sharp)–E–D flat–F–A flat. 4 1907 til Oslo hvor han fikk stilling som organist ved Uranienborg Kirke. Pengeproblemene skulle The ‘Novelette’, in B flat major [3]23 , makes quite a contrast with its two predecessors. The form plage Alnæs i betydelig grad i årene etter århundreskiftet. I hans brev til Holter i denne perioden, is as usual ternary, but each section is again subdivided in three parts, all of them based on the Holter var nå blitt en nær og fortrolig venn, er dette også hovedtemaet. Pengeproblemet ga seg same motivic material: the three opening notes of the piece. The waltz-like theme of the a section også utslag i så vel kunstnerisk gjerning som i kjærligheten. Alnæs hadde i 1902 forlovet seg med is quite naïve, with its salon-piece mannerisms and constant rhythmic pattern. The second part of advokatdatteren Milly Thomas fra Drammen, men ble av sin vordende svigerfar ikke sett på som the a section opens with a ‘Griegian’ secondary dominant-seventh chord with added ninth. This et godt parti for datteren, antakelig på grunn av usikkerheten rundt Alnæs’ økonomiske stilling. part is modulatory, ending up in D flat major before returning to the main theme presented with Paret ble allikevel gift i 1903. I løpet av denne perioden gikk Alnæs også i sin egen fars fotspor og a downwards-arpeggiated accompaniment. The b section, in G flat major, opens as stated with ble kordirigent, først for Drammens Sangforening. Kor skulle heretter være en viktig del av Alnæs the same notes (B flat, A, B flat) as the a section, though augmented and in syncopated rhythm. profesjonelle virksomhet, både som komponist og, frem til 1931, dirigent. The second part of this section is in the relative minor (F sharp), although Alnæs avoids the tonic Alnæs fikk antakelig første gang oppmerksomhet som komponist i 1891 da en strykekvartett throughout. The first part of the b section is then repeated slightly altered before the a section is av ham skal ha blitt fremført i Kvartettforeningen i Oslo. Dette verket ble repetert på en heard without alterations. offentlig konsert året etter (i revidert form) sammen med de fire sangene (Op. 1), en dobbelfuge Translated from the Norwegian by Martin Anderson (tilsynelatende tapt) og en suite for to klaver. En symfonisats ble godt mottatt da den ble fremført på hans eksamenskonsert i Leipzig og det kan hende den ble tatt med i hans Symfoni Nr. 1 i c-moll, Audun Jonassen graduated as a musicologist from the Department of Music of the University of Oslo. His main Op. 7 som fikk sin første gangs fremførelse i Oslo i 1898.5 Et sett med variasjoner over et eget research interest is Norwegian music, where he has prepared a number of critical editions, among them Agathe tema for orkester, Variations symphoniques sur un thème original, Op. 8 ble fullført i 1899, men Backer Grøndahl’s two works with orchestra, Geirr Tveitt’s Second Concerto for Hardanger fiddle and orchestra and i det følgende tiåret, 1900 – 1910 komponerte han utelukkende verker i de mindre former som several of the works of Catharinus Elling and Pauline Hall.
3 Brevsamlingen 544, Nasjonalbiblioteket, Oslo 4 Ifølge Drammens Tidende skal det ha vært mens han bodde i Drammen han komponerte sine beste verker. Agathe Backer Grøndahl skal ha sagt om Alnæs at han er altfor �ink til å bo i Drammen (Kirsti Wilhelmsen, ’Eyvind Alnæs 1872–1932’, Norsk Musikktidskrit, Nr. 9, 1972, s. 6) 5 Denne �nnes innspilt sammen med hans Symfoni Nr. 2 på Sterling cds 1084-2 14 11
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd11 12/01/201109:53:19 Erling R. Eriksen is professor of piano in the Department of Music and Dance at the University of Stavanger; as of 2009 he has been teaching also at the Barratt Due Institute of Music in Oslo. He studied with Einar Steen-Nøkleberg and Hans Leygraf at the Staatliche EYVINDALNÆSOGHANSKLAVERMUSIKK Hochschule für Musik und Theater in Hannover, and with Alfons Kontarsky at the Hochschule afAudunS.Jonassen für Musik in Munich. He was awarded his Meisterklassendiplom in 1981. After a successful debut in Oslo in 1978, he has given concerts in many European cities, as well as in the USA, Eyvind Alnæs ble født 29. april 1872 i Fredrikstad. Familien stammer fra fiskeværet Alnes ikke Canada, Japan and China. langt fra Ålesund. Eyvinds far, Johannes, flyttet til Fredrikstad hvor han innehadde stilling In 2007 his complete recording of Bach’s Das wohltemperierte Klavier (released by the som overlærer ved Seiersten Skole og ledet også koret i Fredrikstad kirke. Det var meningen University of Stavanger) was highly acclaimed by the critics. Other CD recordings include at også Eyvind skulle bli lærer, men driften etter å komponere og drive med musikk ble for songs by Eyvind Alnæs (Simax), Edvard Grieg (Naxos) and Christian Sinding (Naxos), all with sterk, og i 1889, samme år som hans tidligste bevarte komposisjoner er datert til, begynte han the soprano Bodil Arnesen. He recorded music by Alfred Janson, Jon Øivind Ness and Asbjørn å studere ved musikk- og organist skolen i daværende Oslo.1 Her fikk han undervisning av Schaathun on the album 1-2-3 Happy Happy Happy! (Aurora) with the Stavanger New Music Westye Waaler i klaverspill, Peter Lindemann i orgelspill og Iver Holter i de musikkteoretiske Ensemble. In recent years Eriksen has been working in close co-operation with the soprano emner og komposisjon. I 1892 holdes en konsert hvor blant annet en dobbeltfuge for to klaver, Elizabeth Norberg-Schulz, also a professor at the University of Stavanger, and with the mezzo en strykekvartett og en rekke romanser blir fremført. Musikken blir meget godt mottatt. Alnæs soprano Ann-Beth Solvang (Hamburg State Opera), with whom he has recorded a CD of får i samme år Hougens legat og reiser til Leipzig. Han er blitt varmt anbefalt til dette stipendet Alnæs songs for Toccata Classics. av komponistene Christian Sinding, Christian Cappelen og Edvard Grieg. Sistnevnte skriver i He has given master-classes in Nanjing, Weimar, Stockholm, Paris and Guangzhou and in sin anbefaling: 2000 was awarded the Grieg Prize for services to Edvard Grieg and his music. His website can be found at www.erlingeriksen.info. Hr. Eyvind Alnæs har vist mig nogle af ham komponerede Sange, der viser et saa utgjort Talent og hovedsakelig for en alvorlig Retning i Kunsten, at jeg ikke betænker mig paa at spaa ham en smuk Fremtid, om den størst mulige Udvikling maatte blive hans Talent tildel. Jeg anbefaler ham derfor paa det Varmeste til enhver offentlig Understøttelse, hvormed dette formål kan fremmes.2
I Leipzig får han komposisjonsundervisning av Carl Reinecke (som har stått for utdannelsen til så mange norske komponister) og klaverundervisning av Adolf Ruthardt. Sistnevnte skriver i sin attest:
1 Mellom 1624 og 1925 het byen Christiania (stavet Kristiania fra slutten av 1800-tallet) etter Christian IV, den dansk- norske kongen som var hersker da byen ble gjenoppbygget etter en storbrann. For enkelhets skyld er det moderne navnet brukt gjennomgående. 2 Brev datert 17. Aprli 1892, Brevsamlingen 544, Nasjonalbiblioteket, Oslo 12 13
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd12 12/01/201109:53:19 Erling R. Eriksen is professor of piano in the Department of Music and Dance at the University of Stavanger; as of 2009 he has been teaching also at the Barratt Due Institute of Music in Oslo. He studied with Einar Steen-Nøkleberg and Hans Leygraf at the Staatliche EYVINDALNÆSOGHANSKLAVERMUSIKK Hochschule für Musik und Theater in Hannover, and with Alfons Kontarsky at the Hochschule afAudunS.Jonassen für Musik in Munich. He was awarded his Meisterklassendiplom in 1981. After a successful debut in Oslo in 1978, he has given concerts in many European cities, as well as in the USA, Eyvind Alnæs ble født 29. april 1872 i Fredrikstad. Familien stammer fra fiskeværet Alnes ikke Canada, Japan and China. langt fra Ålesund. Eyvinds far, Johannes, flyttet til Fredrikstad hvor han innehadde stilling In 2007 his complete recording of Bach’s Das wohltemperierte Klavier (released by the som overlærer ved Seiersten Skole og ledet også koret i Fredrikstad kirke. Det var meningen University of Stavanger) was highly acclaimed by the critics. Other CD recordings include at også Eyvind skulle bli lærer, men driften etter å komponere og drive med musikk ble for songs by Eyvind Alnæs (Simax), Edvard Grieg (Naxos) and Christian Sinding (Naxos), all with sterk, og i 1889, samme år som hans tidligste bevarte komposisjoner er datert til, begynte han the soprano Bodil Arnesen. He recorded music by Alfred Janson, Jon Øivind Ness and Asbjørn å studere ved musikk- og organist skolen i daværende Oslo.1 Her fikk han undervisning av Schaathun on the album 1-2-3 Happy Happy Happy! (Aurora) with the Stavanger New Music Westye Waaler i klaverspill, Peter Lindemann i orgelspill og Iver Holter i de musikkteoretiske Ensemble. In recent years Eriksen has been working in close co-operation with the soprano emner og komposisjon. I 1892 holdes en konsert hvor blant annet en dobbeltfuge for to klaver, Elizabeth Norberg-Schulz, also a professor at the University of Stavanger, and with the mezzo en strykekvartett og en rekke romanser blir fremført. Musikken blir meget godt mottatt. Alnæs soprano Ann-Beth Solvang (Hamburg State Opera), with whom he has recorded a CD of får i samme år Hougens legat og reiser til Leipzig. Han er blitt varmt anbefalt til dette stipendet Alnæs songs for Toccata Classics. av komponistene Christian Sinding, Christian Cappelen og Edvard Grieg. Sistnevnte skriver i He has given master-classes in Nanjing, Weimar, Stockholm, Paris and Guangzhou and in sin anbefaling: 2000 was awarded the Grieg Prize for services to Edvard Grieg and his music. His website can be found at www.erlingeriksen.info. Hr. Eyvind Alnæs har vist mig nogle af ham komponerede Sange, der viser et saa utgjort Talent og hovedsakelig for en alvorlig Retning i Kunsten, at jeg ikke betænker mig paa at spaa ham en smuk Fremtid, om den størst mulige Udvikling maatte blive hans Talent tildel. Jeg anbefaler ham derfor paa det Varmeste til enhver offentlig Understøttelse, hvormed dette formål kan fremmes.2
I Leipzig får han komposisjonsundervisning av Carl Reinecke (som har stått for utdannelsen til så mange norske komponister) og klaverundervisning av Adolf Ruthardt. Sistnevnte skriver i sin attest:
1 Mellom 1624 og 1925 het byen Christiania (stavet Kristiania fra slutten av 1800-tallet) etter Christian IV, den dansk- norske kongen som var hersker da byen ble gjenoppbygget etter en storbrann. For enkelhets skyld er det moderne navnet brukt gjennomgående. 2 Brev datert 17. Aprli 1892, Brevsamlingen 544, Nasjonalbiblioteket, Oslo 12 13
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd12 12/01/201109:53:19 Da Herr Alnes seine Studien in Clavierspiel noch nicht so weit abgeschlossen hat, um als Clavierspieler some of the earlier tension is retained in off-beat arpeggiated chords in the left hand. After a small diejenige Aufmerksamkeit zu erwecken die ihm als Componist zu Theil wird, wäre es für das spätere interlude based on the main theme, the section is repeated in a bravura ff before the a section again materielle Fortkommen des begabten jungen Mannes dringend Wünschenswerth, wenn ihm die Mittel takes over in ffff. 3 geboten würden, seine Studien hier fortsetzen zu können. The second piece, ‘Studie’, in F minor [2]22 , is less complicated emotionally and is in a more capricious mood. Interestingly, this is the only one of his original compositions for the piano, except Dessverre skulle ikke Alnæs’ materielle problemer opphøre med det første. Selv om han i 1899 the second of the Three Pieces, Op. 32, which is written in a two-beat pattern. This piece consists fikk fremført flere av sine verk for orkester ved en konsert i Leipzig, var det vanskelig for ham å få of two themes, the first operating as the stable one, always presented unaltered in the tonic, and the gode forlagskontrakter. Han måtte sørge for livets opphold gjennom stillinger som organist, først second which is modulated using third-degree mediants (the tonics of the the different keys share ved Bragernes Kirke i Drammen. Drammen var ikke et blivende sted for Alnæs og han flyttet i one note): D flat (C sharp)–E–D flat–F–A flat. 4 1907 til Oslo hvor han fikk stilling som organist ved Uranienborg Kirke. Pengeproblemene skulle The ‘Novelette’, in B flat major [3]23 , makes quite a contrast with its two predecessors. The form plage Alnæs i betydelig grad i årene etter århundreskiftet. I hans brev til Holter i denne perioden, is as usual ternary, but each section is again subdivided in three parts, all of them based on the Holter var nå blitt en nær og fortrolig venn, er dette også hovedtemaet. Pengeproblemet ga seg same motivic material: the three opening notes of the piece. The waltz-like theme of the a section også utslag i så vel kunstnerisk gjerning som i kjærligheten. Alnæs hadde i 1902 forlovet seg med is quite naïve, with its salon-piece mannerisms and constant rhythmic pattern. The second part of advokatdatteren Milly Thomas fra Drammen, men ble av sin vordende svigerfar ikke sett på som the a section opens with a ‘Griegian’ secondary dominant-seventh chord with added ninth. This et godt parti for datteren, antakelig på grunn av usikkerheten rundt Alnæs’ økonomiske stilling. part is modulatory, ending up in D flat major before returning to the main theme presented with Paret ble allikevel gift i 1903. I løpet av denne perioden gikk Alnæs også i sin egen fars fotspor og a downwards-arpeggiated accompaniment. The b section, in G flat major, opens as stated with ble kordirigent, først for Drammens Sangforening. Kor skulle heretter være en viktig del av Alnæs the same notes (B flat, A, B flat) as the a section, though augmented and in syncopated rhythm. profesjonelle virksomhet, både som komponist og, frem til 1931, dirigent. The second part of this section is in the relative minor (F sharp), although Alnæs avoids the tonic Alnæs fikk antakelig første gang oppmerksomhet som komponist i 1891 da en strykekvartett throughout. The first part of the b section is then repeated slightly altered before the a section is av ham skal ha blitt fremført i Kvartettforeningen i Oslo. Dette verket ble repetert på en heard without alterations. offentlig konsert året etter (i revidert form) sammen med de fire sangene (Op. 1), en dobbelfuge Translated from the Norwegian by Martin Anderson (tilsynelatende tapt) og en suite for to klaver. En symfonisats ble godt mottatt da den ble fremført på hans eksamenskonsert i Leipzig og det kan hende den ble tatt med i hans Symfoni Nr. 1 i c-moll, Audun Jonassen graduated as a musicologist from the Department of Music of the University of Oslo. His main Op. 7 som fikk sin første gangs fremførelse i Oslo i 1898.5 Et sett med variasjoner over et eget research interest is Norwegian music, where he has prepared a number of critical editions, among them Agathe tema for orkester, Variations symphoniques sur un thème original, Op. 8 ble fullført i 1899, men Backer Grøndahl’s two works with orchestra, Geirr Tveitt’s Second Concerto for Hardanger fiddle and orchestra and i det følgende tiåret, 1900 – 1910 komponerte han utelukkende verker i de mindre former som several of the works of Catharinus Elling and Pauline Hall.
3 Brevsamlingen 544, Nasjonalbiblioteket, Oslo 4 Ifølge Drammens Tidende skal det ha vært mens han bodde i Drammen han komponerte sine beste verker. Agathe Backer Grøndahl skal ha sagt om Alnæs at han er altfor �ink til å bo i Drammen (Kirsti Wilhelmsen, ’Eyvind Alnæs 1872–1932’, Norsk Musikktidskrit, Nr. 9, 1972, s. 6) 5 Denne �nnes innspilt sammen med hans Symfoni Nr. 2 på Sterling cds 1084-2 14 11
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd11 12/01/201109:53:19 harmonic support and subsidiary voices. The apparently chromatic opening is followed bya row klavermusikk, sanger og korsanger. Pengeproblemene medførte at han måtte ta stillinger som of modulating transitions of major and minor thirds which again is led over many sequences with kordirigent og han var også mye søkt som akkompagnatør, særlig av sangerinnen Cally Monrad whole-tone scales. The opening can also be seen as Alnæs’ attempt to combine these two elements (1879–1950) som spilte en viktig rolle i å gjøre sangene hans kjent. Alnæs’ eneste pianokonsert as all the triads and dyads form a whole-tone scale by themselves (Ex. 3). The close is nonetheless (op. 27),6 ble fullført i 1913 (selv om den nok ble påbegynt mye tidligere), og hans 2. Symfoni ble more stable, tonally: the composer repeats the closing dominant-tonic chords no fewer than eight fullført i 1923 og første gang fremført den 7. Januar året etter. times. At Alnæs’ verkkatalog er såpass liten som den er (han kom aldri lenger enn opus 45), Ex. 3 skyldes nok i første rekke hans mange stillinger som kantor og dirigent samt hans mange verv i norsk musikkliv. I 1921–23 var han formann i Norsk Komponistforening, 1922–26 medlem av koralbokkomiteen (han stod selv for de fleste harmoniseringene) og i 1931 var han formann i TONO. Hans tidlige bortgang på juleaften 1932 ble gjenstand for mye oppmerksomhet i pressen, som hyllet ham som en av våre største komponister av sanger og romanser. Av Alnæs’ musikk er det først og fremst sangene som er skattet høyt. De ble meget avholdt i hans samtid og han ble ansett som en av våre fremste komponister på dette området. Det er særlig sangenes lyriske kvaliteter som fremheves, selv om dette gjelder nesten all hans musikk. Musikken inneholder ingen særpreget individuell stemme og han tok ikke tak i de modernistiske strømningene i samtidens musikkliv. Han skrev utelukkende musikk i senromantisk tysk tradisjon, Three Pieces, Op. 9 og lyriske melodier og funksjonsharmonikk var viktigere enn originalitet. Dette har medført at hans These three pieces – an ‘Impromptu’, ‘Studie’ and ‘Novelette’ – were published in 1900. The main musikk, med unntak av hans beste romanser, sakte men sikkert har gått i glemmeboken. influence here seems to be the piano music of another Norwegian composer, Christian Sinding I pianomusikken er det ikke vanskelig å skimte en viss påvirkning fra Grieg i de tidlige verkene. (1856–1941), whose ‘Rustle of Spring’, Op. 32, No. 3 (1896), was very popular. Six sets of Sinding’s Dette ga seg ikke utslag i en dreining mot det nasjonale og folketonebearbeidelser, men særlig piano music were published between 1894 and 1896 (Opp. 24, 25 and 31–34), and it is clear that gjennom bruk av blant annet formprinsipper og modulasjonsteknikker som gjennomsyrer den Alnæs must have known at least some of these pieces intimately. The ‘Impromptu’, in A minor [1]21 , is eldre mesters verker for samme medium. rather grave; the opening of the phrases has a hint of a marcia funebre but the corresponding ending always lands on an arpeggiated major triad. The main theme is also closely related to the second 10 Pianostykker over Norske Folkeviser, op. 39 movements of both the Piano Concerto, Op. 27 and the Second Symphony, Op. 43, which also have Utgitt i 1923 i to hefter. I 1875 utga Edvard Grieg Norges Melodier, en samling populære sanger, this character (the latter explicit in the title of the movements). The motivic and thematic treatment folkemelodier og danser, anonymt på Wilhelm Hansen Musikkforlag. Denne utgivelsen ble en in the ‘Impromptu’ is of a somewhat improvised character, as the title duly implies. Alnæs’ skill at suksess og det er ikke til å undres over at forlaget så mulighetene til å tjene ekstra penger på improvising was thoroughly developed: as an organist he was expected to improvise preludes to ytterligere bind. Alnæs ble engasjert til dette oppdraget og det kom til sammen 3 nye bind fra 12 the hymns during services. The b section (the form is ternary) is much less tense even though hans hånd (bind II og III i 1910, nr IV i 1922). Det er dermed ikke overraskende at 7 av de 10 12 Sixty of these preludes were published has his Op. 33, 60 lette melodiøse præludier for orgel (‘60 Easy Melodious Preludes 6 Denne er også innspilt, sammen med Christian Sindings Pianokonsert i Dess-dur, op. 6, i Vol. 42 av Hyperions serie ’he for Organ’). Romantic Piano Concert’ på cda67555 10 15
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd10 12/01/201109:53:19 folkemelodiene i op. 39 er å finne igjen her. Selv om vi kan snakke om gjenbruk, er det ikke snakk Op. 12, No. 8, with the corresponding title, one can see that Alnæs’ piano style is markedly heavier om kopiering, i de aller fleste tilfellene er det ny eller utvidet harmonisering og form. Norges and the piano-writing denser. The ‘Hymn to the Fatherland’ is in aba form, where the a sections melodier var jo tiltenkt et heller bredt lag av befolkningen og dermed lettere tilgjengelig både are considerably more important and are frequently repeated with varied accompaniment. No. 2, harmonisk og klaverteknisk. Op. 39 krever også mye av pianistens teknikk. Kilden til de fleste av ‘Folkevise’ (‘Folk Song’) [4]14 , has another title that can also be found in Grieg’s Op. 12 (for its No. 5) folketonene er å finne i Lindemans Ældre og nyere Norske Fjellmelodier (1853–67), selv om man nok but apart from the title, there is little similarity. This piece is also based on a triplet metre, 6/8 – a kan mistenke Alnæs for å kun ha bearbeidet videre versjonen fra Norges melodier. Disse stykkene characteristic, indeed, of all four pieces: No. 1 is in 9/8, No. 3 in 6/8 and No. 4 in 6/4. The melody er alle i form av små variasjonsverk over et tema, og ligger dermed nærmere Beethovens folketone is charming in its simplicity, and is most probable Alnæs’ own invention in the folk idiom rather bearbeidelser enn Grieg. than an authentic folk-song. The form is again ternary. No. 3, ‘Albumblad’ (‘Album Leaf’) [5]15 , uses a Nr 1, ’Herr Gudmund’ [1]1 , er å finne igjen som nr 54 i Bind II av Norges melodier og er ikke å feature characteristic of all four pieces, the leaps from the bass that can be heard from 0:21 onwards. finne under tilsvarende tittel hos Lindeman. Med unntak av ny toneart (ciss-moll), er lite forandret. The form here is another traditional one: abab–coda. No. 4, ‘Humoreske’ [6]16 , is more spirited than Melodien er elegisk og beveger seg rundt sentraltonen giss, den repeteres to ganger med stadig the other three pieces. The form is abaʹba–coda, the a sections paying homage to the seventh mer synkoperte understemmer. Først i dominanttonearten, giss-dur, deretter flyttes melodien til which can be heard in every chord except tonic ones. The ending, not unusually, is in unison across understemmen i høyre hånd, et ganske typisk trekk for alle stykkene i dette opuset. Avslutningen, four octaves before the two triumphant closing chords. quasi recitativo, dør bort i dypt bassregister. Nr 2, ’Valdresvisen’ [2]2 , er ikke å finne i andre kilder, ei heller i manuskriptet bevart ved Trois Morceaux, Op. 32 Musikksamlingen ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.7 Om det dermed er snakk om en nedtegnelse These late pieces, published in 1921, sit at some stylistic distance from the early piano pieces gjort av komponisten selv er usikkert, men akkurat dette stykket skiller seg ganske mye fra de composed around the turn of the century. The dense chords and the octave-doublings have now øvrige. Melodien er meget enkel og komponisten har ikke like mye materiale å jobbe med som i de more or less vanished. The use of tone colour is now more pronounced and refined (as is also the øvrige. Stykket er en springar, men er i ganske ’urban’ stil. Avslutningen også utypisk for samlingen case for the orchestral music Alnæs wrote in his last years). He avails himself of modern devices som helhet, da det blir presentert nytt tematisk materiale. such as whole-tone scales, although the style must still be described as conservative. The first two Nr 3, ’Aasmund Fregdegjævar’ [3]3 , finner vi heller ikke i Norges melodier, men finnes som nr. 11 pieces in this collection, ‘Etude’ [7]17 and ‘Jeu d’Enfants’ [8]18 , share some common traits, not least i Lindemans Ældre og nyere Norske Fjellmelodier og teksten til denne middelalderballaden finnes i a melody in the left hand against broken chordal figures in the right, but they are miles apart in ikke mindre enn 89 varianter. Formmessig er det snakk om samme oppskrift som ’Herr Gudmund’, mood. Features common to all three pieces include harmonies and scales that are considerably men kraftig utvidet. Etter en synkopert variant (også her puttes melodien i understemmen i høyre more experimental than those of the early pieces which, together with an entirely static rhythmic hånd), åpnes alle sluser og vi kastes ut i en virtuos parafrase i en stil som gjerne kunne vært fra en design, give the pieces a peculiar stamp. The titles indicate the influence of French music, and it stor romantisk pianokonsert. Melodien spilles nå i tre oktaver mot gnistrende akkordløp fordelt på is probable that Alnæs had become acquainted with Debussy’s piano suites (for example, Pour begge hender. I codaen når vi igjen stille vann og avslutningsakkorden dør bort i et ppp. le Piano and Children’s Corner). But the music is by no means ‘Impressionist’ and there are also Nr 4, ’Dæ va eingöng ein kung’e’ [4]4 , finnes i både Norges melodier (bind II, nr. 33) og i Ældre other, more traditional, influences visible throughout. (The second piece, indeed, by accident or og nyere Norske Fjellmelodier. Harmoniseringen er tilnærmet lik førstnevnte og Alnæs fortsetter her design, has echoes of Schumann’s Piano Concerto.) In the third piece, ‘Caprice’ [9]19 , it is the rhythm in particular – an anapest which is held constant throughout the entire piece – which is most 7 Mus. Ms. 8455:652 striking. A short motif is present over this rhythmic ostinato and then varied with ever-changing 16 9
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd9 12/01/201109:53:18 Ex. 1 med å eksperimentere med å legge melodien i understemmen og her deles den til og med mellom begge hender. Her er det derimot ikke synkopen som benyttes som det varierende element, men en arpeggiofigur. Nr 5, ’Naar jenta bare er konfirmera’ [5]5 , inneholder heller ikke noen særlige forskjeller fra versjonen i Norges melodier (bind II, nr. 79), kilden er også her Lindeman (nr. 573). Denne er behandlet på samme måte som det foregående og skiller seg først og fremst ut, da det er det første av stykkene til å bli avsluttet i feiende fff. Nr 6, ’Aa Ola, Ola min eigen onge’ [6]6 , er å finne som nr. 4 i bind I av Norges melodier (Griegs samling) og som nr. 444 hos Lindeman. Harmoniseringen er trofast mot Grieg, men Alnæs dobler som vanlig bassen. I dette stykket varierer komponisten sitt sedvanlige formskjema ved å la course of Variations III–VI, where the theme is difficult to discern, but it returns in Variation VII melodien ligge i basstemmen i den andre runden. I tredje runde presenteres melodien mot et 16- to a rushing scalic accompaniment (Ex. 2). dels løp i basstemmen som bringer tankene hen mot koralforspill. Ex. 2 Nr 7, ’Sæterreisen’ [7]7 , er nok et stykke hentet fra Griegs samling (nr. 75) hvor den heter ’Markje grønast’ (nr. 115 hos Lindeman). Her er det i motsetning til tidligere snakk om en helt individuell harmonisering av Alnæs, selv om det allikevel fins mange likhetstrekk. Variasjonen består igjen av arpeggiofigurer, denne gang i bassen. Nr 8, ’Lensmannen hadd ei graaskjimra merr’ [8]8 , er enklere i stilen og kan også minne litt om ’Vadrisvisen’. Stilen er allikevel mer raffinert enn i sistnevnte, og det litt tynnere og enklere akkompagnementet gjør den til en av de mest tiltalende i samlingen. Stykket er nr 274 hos Lindeman og som nr. 75 i bind II av Norges melodier. Nr 9, ’Jeg lagde mig saa sildig’ [9]9 , er en av de mest kjente og kjære norske folketonene. Den fins også hos Grieg (nr. 65) og som nr. 300 i Lindemans samling. Satsen er mer kromatisk hos Alnæs og generelt mer mettet. Runde to er i samme skjema som nr 3, Aasmund Fregdegjævar, men er her utvidet med en runde. Nr 10, ’Ho Guro’ [0]10 , finnes ikke i Norges melodier men har nr. 250 hos Lindeman. Kilden kan The final three variations are in the tonic major, D major, and even though one notices motifs from allikevel være en annen da komponisten og organisten Otto Winter-Hjelm (1837–1931) brukte the theme, there is little of the heavy textures of the first eight variations. melodien i codaen til sin andre symfoni (1867). Winter-Hjelm virket som organist i Oslo til langt ut på 1900-tallet og at de ikke skulle kjenne hverandre virker usannsynlig. Varisasjonselementene Four Pieces, Op. 4 er kjente for oss, men han benytter seg også av etterslagsvariant vi ikke har møtt tidligere. Stykket The title of this collection, published in 1895, may bring Grieg’s Lyric Pieces to mind, but if one avsluttes triumferende i fff. compares the first of them, ‘Fædrelandshymn (‘Hymn to the Fatherland’) [3]13 , to Grieg’s Lyric Piece, 8 17
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd8 12/01/201109:53:18 Romance i E-dur og Stemning i A-dur. No. 10, ‘Ho Guro’ (‘That girl Guro’) [0]10 , is No. 250 in Lindeman but not to be found in Norges Disse to små enkeltstående salongstykkene, Romance [1]11 med ukjent utgivelsesår og Stemning melodier. It is worth noting that this tune was employed by Otto Winter-Hjelm (1837–1931) in [0]20 utgitt 1923, skiller seg også ut fra de øvrige. Her er det det lyriske og melodiøse som er the coda of his Second Symphony (1867), the first example of the explicit use of folk-tunes in a komponistens mål, og resultatet kan virke mer avslappet enn i de øvrige pianostykkene. Stemning Norwegian symphony.10 Winter-Hjelm worked as an organist in Oslo until well into the twentieth har visse melodiske trekk felles med ’Nr. 3 Albumblad’ fra op. 4 (de deler også toneart), men stilen century, and Alnæs and he are bound to have known each other. We are now acquainted with most er her langt enklere og akkordene er mindre mettede. Formen er i begge tilfeller tradisjonell abaʹ of the elements used for variation, but he adds an offbeat variant in the melody towards the end that hvor aʹ har utvidete akkompagnementsfigurer. has not been encountered before. The piece ends with a triumphant fff.
Variations sur un hème original i d-moll, op. 5 Romance in E major and Stemning (‘Mood’) in A major Utgitt 1895. [2]12 er dedikert til den store norske pianistinnen Erika Nissen (1845–1903). These two small, free-standing salon pieces – the Romance [1]11 published at an unknown date and Et koralaktig tema (eks. 1, s. 8) danner grunnlaget for de ti påfølgende variasjonene. Temaet åpner Stemning (‘Mood’) [0]20 in 1923 – stand apart from the other pieces: lyricism and melody seem the med diatoniske understemmer, men vi �nner fort, som så ote hos Grieg, stadig �ere kromatiske only aims of the composer, and the result is more relaxed than most of his other piano pieces. linjer mot avrundningen. Variasjon I fortsetter det kromatiske linjespillet og temaet er nå delvis The main theme of Stemning is closely related to the theme of the ‘Albumblad’ from Op. 4 (they skjult selv om åpningsmotivet lar seg gjenkjenne. Denne variasjonen er som temaet tydelig tredelt. also share the same key, A major), but the style here is much simpler and the chords are less full. I variasjon II er temaet igjen gjenkjennelig, det er i understemmene variasjonen �nner sted. The form of both pieces is a traditional abaʹ, where the aʹ section has expanded figures in the I variasjonene III–VI er det en stadig intensivering, både dynamisk og rytmisk, som karakteriserer accompaniment. musikken. Temaet blir i disse mer eller mindre ugjenkjennelig, men det returnerer i variasjon VII til et heseblesende skalaakkompagnement (eks. 2, s. 8). De avsluttende tre variasjonene står Variations sur un hème original in D minor, Op. 5 i parallelltonearten D-dur, og selv om man kan skimte motiver fra temaet er det lite igjen av den These variations [2]12 , published in 1895, are dedicated to the outstanding Norwegian pianist Erika tunge stemningen i de åtte første variasjonene. Nissen.11 A chorale-like theme (Ex. 1, p. 8) provides the basis for ten variations. The theme opens with diatonic subsidiary voices but then, as is often the case with Grieg, one encounters a number 4 Stykker, op. 4 of falling chromatic lines in the accompaniment towards the conclusion of the theme. Utgitt 1895. Selv om denne samlingen i titler og sammensetning kan minne om Griegs lyriske Variation I continues the chromatic interplay of lines, and the theme is now partially hidden, stykker for piano, er Alnæs’ stil, som i de andre tidlige pianoverkene, betydelig tyngre og med en although the opening motif can still be recognised. Like the theme, this variation is clearly tettere pianosats, sammenlign for eksempel Fædrelandshymne (nr. 1) [3]13 mot Griegs lyriske stykke tripartite. In Variation II the theme is again recognisable; it is in the subsidiary voices that the med tilsvarende tittel (op. 12, nr. 8). Fædrelandshymne er formet i aba-form hvor a-delen er variation takes place. There is a steady increase of tension, both dynamic and rhythmic, over the betraktelig viktigere og repeteres hyppig til variert akkompagnement. b-delen som har et eget tema, 10 14 here is a small section in the third movement of Grieg’s symphony which resembles the folksong ‘Astrid, mi Astrid’ står ikke rytmisk langt nok fra a-delen til å utgjøre noen stor kontrast. Nr. 2, Folkevise [4], er nok en (‘Astrid, my Astrid’), but it is not clear whether it is a quotation or merely coincidence. tittel vi �nner igjen i Griegs op. 12 (nr. 5), men utenom tittelen er det få likhetstrekk. Dette stykket er 11 Nissen (1845–1903) was one of the best known Norwegian musicians of the day. A student of Halfdan Kjerulf together også basert på tredelt takt, 6/8, noe som kan anses som et trekk ved hele denne samlingen (nr 1: 9/8, with Agathe Backer Grøndahl and Rikaard Nordraak (to whom she was brie�y engaged), she toured widely, oten presenting nr 3: 6/8 og nr 4: 6/4). Melodien er sjarmerende i sin enkelhet, og er mest sannsynlig av komponisten Norwegian music to her European audiences, before settling into a teaching career in Oslo. 18 7
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd7 12/01/201109:53:18 After a syncopated variant (where the tune is in a secondary voice in the right hand), all caution is heller enn en autentisk folketone. Formen er igjen tredelt. I nr 3, Albumblad [5]15 , �nner vi igjen nok cast off in a virtuoso paraphrase which would sit well in a Romantic piano concerto. The melody et fellestrekk for de �re stykkene, nemlig sprangene som gjøres i bassen (fra 0:21). Formen i dette covers three octaves in a sparkling progression of chords spread across both hands. The coda stykket er også her tradisjonelt abab–coda. Nr. 4, Humoreske [6]16 , er mer temperamentsfylt enn returns to still waters and the closing chord dies away ppp. de øvrige og en hyllest til septimen som, utenom i tonikaakkorder forekommer i alle akkordene i No. 4, ‘Dæ va eingöng ein kung’e’ (‘A king there once was’) [4]4 , can be found both in Norges a-delene. Formen er nå abaʹb–coda. Avslutningen, typisk nok, er enstemmig i �re oktaver for de to melodier (No. 33 of Vol. 2) and in Lindeman. The harmonisation is closer to that in Norges melodier, triumferende avslutningsakkordene. and Alnæs continues to experiment by placing the melody in the secondary voice and dividing it between both hands. By contrast, it is an arpeggio figure which is used as the variation element, not Trois Morceaux, op. 32 syncopation. Utgitt 1921. Disse sene stykkene stiller seg stilistisk langt fra de tidligere stykkene for piano som No. 5, ‘Naar jenta er konfirmera’ (‘When the girl is confirmed’) [5]5 , does not show much ble komponert rundt århundreskitet. De tette akkordene, og oktavdoblingen i bassen er nå mer difference from the version in Norges melodier (Vol. 2, No. 79), and the source here is also eller mindre borte. Bruken av klangeffekter er betraktelig mer fremtredende og raffinert i disse Lindeman (No. 573). The piece is handled in the same way as the preceding one; the most striking senere stykkene (noe som for øvrig også gjelder orkestermusikken Alnæs komponerte i sin sene thing about it is that it is the first of these pieces to end in a sweeping fff. periode). Han benytter seg også av moderne virkemidler som blant annet heltoneskalaen, selv om No. 6, ‘Aa Ola, Ola min eigen onge’ (‘Oh, Ola, Ola, my own child’) [6]6 , can be found as No. 4 in stilen fremdeles må kunne kalles noe konservativ. De to første stykkene i denne samlingen, ’Etude’ Vol. 1 of Norges melodier (that is, the early volume prepared by Grieg) and as No. 444 in Lindeman. [7]17 og ’Jeu d’Enfants’ [8]18 , deler visse fellestrekk; en venstrehåndsmelodi mot brutte akkord�gurer 32 The harmonisation is faithful to Grieg’s version, except that Alnæs doubles the bass. In this piece i høyre hånd, men stemningsmessig står de langt fra hverandre. Felles for de tre stykkene er den the composer varies his customary formal scheme by placing the melody in the bass on its second betraktelig mer eksperimentelle harmonikken i forhold til de tidligere pianostykkene, som sammen appearance. The third stanza has the melody over a semiquaver figure in the bass which suggests a med en ganske statisk rytmisk utforming gir stykkene et særegent preg. Titlene kan tyde på fransk chorale prelude. påvirkning og at Alnæs har stitet bekjentskap med Debussys suiter, for eksempel Pour le piano No. 7, ‘Sæterreisen’ (‘Journey to the Mountain Farm’) [7]7 , can be found in Grieg’s collection og Children’s Corner, er ikke usannsynlig. Musikken er imidlertid ikke særlig impresjonistisk og under the name ’Markje grønast’ (’The fields are turning green’, Vol. 1, No. 75); it is also No. 115 in man �nner gjennomgående også mer tradisjonelle virkemidler og teknikker (Nr. 2 har, tilfeldig the Lindeman set. Unlike the earlier pieces, Alnæs’ harmonisation here is entirely individual, even eller kalkulert, ekkoer fra Schumanns Pianokonsert). I det tredje stykket, ’Caprice’ [0]20 , er det særlig if there are a disturbing number of similarities to Grieg’s version. The variation again takes the form rytmen, en anapest som beholdes konstant gjennom hele stykket, som er fremtredende. Over dette of arpeggio figuration, this time in the bass. rytmiske ostinatet presenteres og varieres et kort motiv mot stadig nye harmoniske underlag og No. 8, ‘Lensmannen hadd ei graaskjimra merr’ (‘The sheriff had a grey-mottled mare’) [8]8 , understemmer. Den tilsynelatende kromatiske åpningen etterfølges av en rekke modulerende is simpler in style and slightly reminiscent of ’Valdresvisen’, although it is more refined, and the mediantoverganger som igjen ledes over i �ere sekvenser med heltoneskalaer. Åpningen kan thinner, simpler accompaniment makes this number one of the most appealing in the collection. også ses på som Alnæs’ forsøk på å ’kombinere’ de to elementene i og med at alle treklangene og The piece is No. 1274 in Lindeman, and is also to be found as No. 75 in Vol. 2 of Norges melodier. alle toklangene danner hver sin heltoneskala (eks. 3, s. 10). Avslutningen er dog mer stabil tonal: No. 9, ‘Jeg lagde mig saa sildig’ (‘I went to bed so late one night’) [9]9 , is one of the best-known komponisten gjentar de avsluttende dominant – tonikaakkordene ikke mindre enn 8 ganger. and -loved Norwegian folk-tunes, and can be found in the Grieg (Vol. 1, No. 65) and Lindeman collections (as No. 300). Alnæs’ setting is more chromatic and the textures are fuller. 6 19
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd6 12/01/201109:53:18 3 stykker, op. 9 folk-tunes in his 10 Piano Pieces on Norwegian Folksongs, Op. 39 – published in 1923 – also appear Disse tre stykkene – ’Impromtu’, ’Studie’, ’Novelette’ – ble utgitt i 1900. Den største påvirkningskilden in his arrangements for Norges melodier. It may seem that Alnæs was recycling his material, but in i disse stykkene synes å være klavermusikken til en annen norsk komponist, nemlig Christian almost every one of the Op. 39 pieces he offers a new or expanded harmonisation. Norges melodier Sinding (1856–1941), hvis pianostykke Frühlingsrauschen, op. 32, nr. 3 (1896) var veldig populær. was intended for a wide cross-section of the public and therefore had to be relatively accessible, Seks samlinger med pianostykker av Sinding ble publisert mellom 1894 og 1896 (opp. 24, 25 both harmonically and in its demands on piano technique; Op. 39, by contrast, asks a good deal of og 31–34), og det er tydelig at Alnæs må ha kjent til i det minste noen av disse. ’Impromptu’ i the player’s keyboard skills. The source of most of the folk-tunes is to be found in Lindeman’s9 Ældre a-moll [1]21 , har en ganske alvorlig stemning, frasebegynnelsene har et klart hint av marcia funebre, og nyere Norske Fjellmelodier (‘Ancient and Modern Norwegian Mountain Melodies’; 1853–67), but selv om de gjerne avsluttes med en arpeggiert durtreklang. Hovedtemaet er også beslektet med it seems that Alnæs’ direct source for Op. 39 rather was his own arrangements in Norges melodier temaene i andresatsene til både pianokonserten og den andre symfonien, som også har denne (which in turn was probably based on Lindeman’s collection). These pieces are all small sets of karakteren (sistnevnte eksplisitt i satstittelen). Den tematiske og motiviske behandlingen har, som variations on a theme, and thus lie closer to say the folksong settings of Beethoven than those of tittelen jo antyder, en improvisert karakter. Alnæs evner som improvisatør var også godt utviklet Grieg. da det jo var forventet av han som organist å improvisere forspill til salmene under gudstjenesten.8 No. 1, ‘Herre Gudmund’ (‘Lord Gudmund’) [1]1 , is to be found as No. 54 in Vol. 2 of Norges b-delen (satsen er tredelt) er betraktelig mer avslappet, selv om noe av spenningen er beholdt i melodier, but not under the equivalent title in Lindeman. With the exception of the new key det arpeggierte etterslagsakkompagnementet i venstre hånd. Etter et lite mellomspill basert på (C sharp minor), little is changed. The elegiac melody, which moves around a central note, G sharp, hovedtemaet blir delen repetert i ff før a-delen igjen tar over i fff. is repeated twice over increasingly syncopated subsidiary lines. First in the key of the dominant, Det andre stykket. ’Studie’ i f-moll [2]22 , er mindre komplisert og er mer kaprisiøst. Det G sharp major, the melody then moves to the subsidiary voice in the right hand – a characteristic kan være av interesse å merke at dette er det ene av kun to, det andre er op. 32, nr. 2, av hans typical of all the pieces in this opus. The ending, quasi recitativo, dies away deep in the bass. originalkomposisjoner for piano som går i todelt takt. ’Studie’ består av to temaer, hvor det første No. 2, ‘Valdresvisen’ (‘The Valdres song’, Valdres being a region in Hedmark county, south- er den stabile, alltid presentert uforandret i tonika, mens det andre stadig moduleres gjennom bruk eastern Norway) [2]2 , is not to be found in other sources, nor in the manuscript (Mus. ms. 8455:652) av tredjegrads medianter: Dess (Ciss)–E–Dess–F–Ass. kept in the Music Collection in the National Library in Oslo. It is not clear whether the composer ’Novelette’, i B-dur [3]23 , står i sterk kontrast til de to foregåede stykkene. Formen er som vanlig noted the tune down himself, but the piece is very different from the others in this set: the melody tredelt, men hver del er igjen underdelt i tre deler, hvor alle baserer seg på det samme melodiske is very simple, so that the composer doesn’t have as much material to work with. The piece is a motivet; de tre åpningstonene. Den valslignende temaet i åpningen er ganske naivt, med et sterkt springar, a folk-dance from western Norway, but presented here in a rather urbanised manner. The salongmusikk preg og konstant rytmemønster. Den andre underdelen av a-delen åpner med en ending is also atypical of the collection as a whole as it introduces new thematic material. ’griegsk’ vekseldominant med tilføyd none. Den delen er modulatorisk; vi ender opp i Dess-dur før No. 3, ‘Aasmund Fregdegjævar’(Aasmund is the hero of a mediaeval ballad sent by the king vi returnere til hovedtemaet, denne gang presentert med nedadgående arpeggiert akkompagnement. to rescue a princess abducted by a witch) [3]3 , is absent from Norges melodier but can be found as b-delen, i Gess-dur, åpner med de samme notene (B–Ass–B) som a-delen, men er nå augmentert No. 11 of the Lindeman collection and the text is found in no fewer than 89 variants in other og i synkopert rytme. Den andre underdelen er i variant-tonearten fiss-moll, men Alnæs unngår sources. Formally the approach is the same as with ‘Herr Gudmund’ but considerably expanded. gjennomgående tonika. Den første underdelen er deretter repetert med små endringer før a-delen 9 Ludvig Matthias Lindeman (1812–87) enjoyed a sufficient reputation as an organist (he was cantor and organist at Oslo repeteres identisk som åpningen. Cathedral) to have been one of the players invited to inaugurate the organ of the Royal Albert Hall in London in 1871 (the 8 60 slike forspill ble utgitt som hans Op. 33, 60 Lette melodiøse præludier for orgel. others included Bruckner and Saint-Saëns). It was his son Peter B. Lindeman who had taught Alnæs organ. 20 5
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd5 12/01/201109:53:18 soprano Cally Monrad; she in turn championed his songs.7 Alnæs’ only piano concerto, his Op. 27, Audun Sannes Jonassen har en mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans hovedinteressefelt er was completed in 1913, after a long gestation,8 and his Second Symphony, Op. 43, in D major, was norsk musikk med hovedvekt på musikkedisjon. Blant hans arbeider kan nevnes kritisk-vitenskapelige utgaver av composed in 1923 and first performed on 7 January the next year. Agathe Backer Grøndahls to verker med orkester, Geirr Tveitts 2. Konsert for Hardingfele og Orkester samt flere The fact that Alnæs’ worklist is so small (it reaches only Op. 45) can be blamed on his many verker av Catharinus Elling og Pauline Hall. positions as church musician and conductor and on his deep engagement with Norwegian musical life. From 1921 to 1923 he was president of the Norwegian Composers’ Union, from 1922 to 1926 a member of the koralbokkomitee, a committee established to collect and harmonise the hymns to be Erling R. Eriksen, født 1955 i Kråkstad, er professor ved Universitetet i Stavanger, Institutt used in the Norwegian Church (Alnæs produced most of the harmonisations himself), and in 1931 for Musikk og Dans. Fra 2009 er han også tilknyttet Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo. Han he was president of TONO, the organisation which protects the rights of Norwegian composers and studerte med professorene Einar Steen-Nøkleberg og Hans Leygraf ved Staatliche Hochschule arrangers. His early death, on Christmas Eve 1932, attracted much attention in the press, where he für Musik und heater i Hannover, og med professor Alfons Kontarsky ved Hochschule was hailed as one of Norway’s most important composers of art-song. für Musik, München. Her tok han sitt Meisterklassendiplom i 1981. Etter en kritikerrost It is indeed Alnæs’ songs that are most highly regarded among his output, their lyrical qualities debutkonsert i Oslo i 1978, har han gitt konserter i en rekke europeiske byer, samt i USA, being especially esteemed – even though almost all his music can be similarly characterised: Canada, Kina og Japan. his music is written in the late-Romantic German tradition, and lyrical melody and functional I 2007 �kk han strålende kritikker for sin komplette innspilling av Bachs Das wohltemperierte harmony were more important than originality. As a result his music, with the exception of his best Klavier (UiS). Andre CD-innspillinger: sanger av Eyvind Alnæs (Simax), Edvard Grieg (Naxos) songs, slipped slowly but surely into oblivion. It is not difficult to detect a degree of influence from og Christian Sinding (Naxos) med sopranen Bodil Arnesen; verker av Alfred Janson, Jon Grieg in Alnæs’ early piano works – though less because of the use of national or folk elements than Øivind Ness og Asbjørn Schaathun i 1-2-3 Happy Happy Happy! (Aurora) med Stavanger New in his use of the formal principles and modulation technique which permeate the piano music of Music Ensemble. the older composer. Eriksen har de siste årene samarbeidet nært med sin professorkollega i Stavanger, sopranen Elizabeth Norberg-Schulz og mezzosopranen Ann-Beth Solvang (Statsoperaen i Hamburg). 10 Piano Pieces on Norwegian Folksongs, Op. 39 Han har gitt masterclassundervisning i bl.a. Nanjing, Weimar, Stockholm, Oslo, Paris og In 1875 Grieg produced – anonymously – a set of Norges melodier (‘Melodies of Norway’), a Guangzhou. collection of popular songs, folk-tunes and -dances, published by the Danish firm Wilhelm Hansen. I 2000 ble han tildelt Griegprisen. The publication was so successful that it is hardly a source of wonder that Hansen decided that Mer informasjon �nnes på www.erlingeriksen.info. further volumes might also sell well. Alnæs was thus commissioned to that end, and produced three more volumes (Vols. 2 and 3 in 1910, Vol. 4 in 1922). It is not surprising, then, that seven of the ten
7 Monrad (1879–1950) sullied her reputation when she joined the Nasjonal Samling, the Norwegian Nazi Party, during the occupation of the country in the Second World War. She was Director of the Norwegian heatre from 1942 to 1945, and was sentenced to a year’s imprisonment in 1947. 8 It is recorded, with the Sinding Piano Concerto in D �at major, Op. 6, as Vol. 42 in the Hyperion series ‘he Romantic Piano Concerto’ on cda67555. 4 21
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd4 12/01/201109:53:18 As Herr Alnes [sic] has not yet completed his studies in piano to the extent where he can arouse the same attention as he does as a composer, it is urgently to be wished for the later material progress of this gifted young man that he be offered the means to continue his studies here.4
Unfortunately Alnæs’ material worries were going to last for some considerable time. Even when several of his orchestral works were performed in a concert in Leipzig in 1899, he found it difficult to obtain a good contract with a publisher, and he had to feed himself as an organist, first in Recorded 18–19 December 2007 and 15 March 2008, Lille Konsertsal, Bjergsted, Stavanger Bragernes Church in Drammen. But Drammen was not somewhere he felt able to stay and in 1907 Piano: Steinway; tuner: Jan Inge Almås he moved to Oslo where he had obtained the position of organist at Uranienborg Church.5 Indeed, Producer-engineer: Mark Drews Alnæs was plagued by serious financial problems throughout the early years of the new century, Booklet text: Audun Jonassen and money is the principal theme in his letters from this period to Iver Holter, which reveal that the Translation: Martin Anderson former teacher and student had become close and trusted friends. Indeed, difficulties with money Design and layout: Paul Brooks, Design and Print, Oxford were to play a role both in his artistic and his personal life. In 1902 Alnæs had become engaged Cover photograph of Eyvind Alnæs by Eivind Enger, courtesy of the National Library to Milly Thomas from Drammen, the daughter of a lawyer, but because of the uncertainties of of Norway his economic position he was not seen by his prospective father-in-law as a suitable match for his Background image: ‘Impromptu’, the first of Alnæs’ Three Pieces, Op. 9 daughter – yet in 1903 they were married nevertheless. In these years Alnæs followed in his father’s footsteps and became a choir conductor, first of the Drammen Songforening (the Drammen Choral Executive Producer: Martin Anderson Union). From now on choral music became an important part of Alnæs’ professional activity, both TOCC 0067 as a composer and, until 1931, as conductor. © 2011, Toccata Classics, London 2011, Toccata Classics, London Alnæs first attracted attention as a composer in, it seems, 1891, when a string quartet by him appears to have been performed by the Quartet Society in Oslo, and a public concert the next year repeated the quartet (now revised) and added his 4 Songs, Op. 1, a double fugue (now lost) and a suite for two pianos. A symphonic movement was well received when it was performed as part of his graduation concert in Leipzig, and may have made its way into his Symphony No. 1 in C major, Op. 7, premiered in Oslo on 5 March 1898.6 A set of orchestral Variations symphoniques sur un thème original, Op. 8, followed in 1899, but for the ten years from 1900 to 1910, Alnæs worked on a smaller scale, producing piano music, songs and choral pieces. His money problems meant he had ToccataClassicsCDscanbeorderedfromourdistributorsaroundtheworld,alistofwhomcanbe to conduct a number of choirs, and he was also much in demand as an accompanist, not least to the found at www.toccataclassics.com. If we have no representation in your country, please contact: 4 Letters Collection 544, National Library, Oslo. ToccataClassics,16DalkeithCourt,VincentStreet,LondonSW1P4HH,UK 5 A composer of an older generation, Agathe Backer Grøndahl, is said to have commented on Alnæs that he was too clever to Tel:+44/02078215020Fax:+44/02078345020E-mail:[email protected] be living in Drammen (quoted in Kirsti Wilhelmsen, ‘Eyvind Alnæs 1872–1932’, Norsk Musikktidskrit, No. 9, 1972 p. 6). 6 It is recorded with the Second Symphony on Sterling cds 1084-2. 22 3
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd3 12/01/201109:53:18 EYVINDALNÆSANDHISPIANOMUSIC byAudunS.Jonassen
Eyvind Alnæs was born on 29 April 1872 in Fredrikstad, on the coast south-east of Oslo; ExploreUnknownMusicwiththe his family came from Alnes, a fishing village near Ålesund on the west coast. Alnæs’ father, ToccataDiscoveryClub Johannes, had moved to Fredrikstad to take up the position of headmaster of Seiersten School Sinceyou’rereadingthisbooklet,you’reobviouslysomeonewholikestoexploremusicmore there; he also conducted the choir of Fredrikstad Church. The intention was that Eyvind, too, widely than the mainstream offerings of most other labels allow. Toccata Classics was set up should become a teacher, but the pull of composition and of a life in music was too strong, explicitlytoreleaserecordingsofmusic–fromtheRenaissancetothepresentday–thatthe and in 1889 – the year from which his earliest preserved compositions date – he enrolled as a microphoneshavebeenignoring.Howoftenhaveyouheardapieceofmusicyoudidn’tknowand student of the Music and Organ School in Oslo.1 Here he took lessons in piano from Westye Waaler, in organ from Peter Lindemann and in music theory and composition from Iver Holter. wonderedwhyithadn’tbeenrecordedbefore?Well,ToccataClassicsaimstobringthiskindof A concert in 1892 presented some of Alnæs’ compositions, among them a double fugue for two neglectedtreasuretothepublicwaitingforthechancetohearit–fromthemajormusicalcentres pianos, a string quartet and several songs; the music was very well received. That same year andfromless-well-knownculturesinnorthernandeasternEurope,fromalltheAmericas,and Alnæs received a stipend known as ’Hougens legat’ which enabled him to travel to Leipzig. fromfurtherafield:basically,ifit’sgoodmusicandithasn’tyetbeenrecorded,ToccataClassics He had been warmly supported for the stipend by the composers Christian Sinding, Christian willbeexploringit. Cappelen and Edvard Grieg, the last of whom wrote in his recommendation: TolinklabelandlistenerdirectlywehavelaunchedtheToccataDiscoveryClub,whichbrings itsmemberssubstantialdiscountsonallToccataClassicsrecordings,whetherCDsordownloads, Mr Eyvind Alnæs has shown me some of his songs, which show such a pronounced talent and such andalsoontherangeofpioneeringbooksonmusicpublishedbyitssistercompany,ToccataPress. a serious direction in his art in general that I do not hesitate to predict a prosperous future if his talent is fully developed. I therefore warmly recommend him for any public support whereby this AmodestannualmembershipfeebringsyoutwofreeCDsoraToccataPressbookwhenyoujoin purpose can be advanced.2 (soyouaresavingfromthestart)andopensuptheentireToccataClassicscataloguetoyou,both newrecordingsandexistingreleases.Frequentspecialoffersbringfurtherdiscounts.Ifyouare In Leipzig Alnæs received lessons in composition from Carl Reinecke (who was responsible interested in joining, please visit the Toccata Classics website at www.toccataclassics.com and for the education of so many Norwegian composers3) and in piano from Adolf Ruthardt, who clickonthe‘DiscoveryClub’tabformoredetails. wrote in an attestation: 1 Between 1624 and 1925 the Norwegian capital was called Christiania (spelled Kristiania from the late 1800s) ater the Danish king Christian IV, under whose rule it was rebuilt ater a major �re. For convenience the modern name is here given throughout. 2 Letter dated 17 April 1892, Letters Collection 544, National Library, Oslo. 3 His other students included Grieg, Sinding and Svendsen. 2
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd2 12/01/201109:53:17 EYVINDALNÆSPianoMusic 10 Pianostykker over Norske Folkeviser (Ten Piano Pieces on Norwegian Folksongs), Op. 39 24:13 1 No. 1, ‘Herr Gudmund’ 2:43 2 No. 2, ‘Valdrisvisen’ 2:57 3 No. 3, ‘Aasmund Fregdegjævar’ 2:33 4 No. 4, ‘Dæ va eingøng ein kung’e’ 1:56 5 No. 5, ‘Når jenta bare er konfirmera’ 1:14 6 No. 6, ‘Aa Ola, Ola min eigen onge’ 1:58 7 No. 7, ‘Sæterreisen’ 2:08 8 No. 8, ‘Lensmannen hadd ei graaskjimra merr’ 1:16 9 No. 9, ‘Jeg lagde mig saa sildig’ 3:27 10 No. 10, ‘Ho Guro’ 1:21 11 Romance 3:25 12 Variations sur un hème original, Op. 5: Andante, quasi adagio – Poco più mosso – Allegro moderato – Agitato – Tranquillo – Allegro – Strepitoso – Alla marcia, ma molto moderato – Pomposo 12:54 4 Klaverstykker (Four Piano Pieces), Op. 4 8:31 13 No. 1, Fædrelandshymne 3:31 14 No. 2, Folkevise 1:20 15 No. 3, Albumblad 1:50 16 No. 4, Humoreske 1:50 Trois Morceaux, Op. 32 10:43 17 No. 1, Étude 2:32 18 No. 2, Jeu d’Enfants 2:15 19 No. 3, Caprice 5:56 20 Stemning (Mood) 2:39 Drei Klavierstücke, Op. 9 15:35 21 No. 1, Impromptu 6:31 22 No. 2, Studie 2:59 23 No. 3, Novellette 6:05 24
TOCC0067AlnaesPianoMusic.indd1 12/01/201109:53:17 12/01/201109:32:01
ALNÆSPianoMusic~Eriksen TOCC0067 8:31 2:39 3:25 15:35 12:54 24:13 10:43 TT75:27 DDD MadeinGermany TOCC0067 firstrecordings (10PiecesonNorwegianFolksongs),Op.39 ToccataClassics,London,2011 ToccataClassics,London,2011 © ,Op.5 PianoMusic Op.9 Op.32 (FourPianoPieces),Op.4 Tel:+44/02078215020 Fax:+44/02078345020 E-mail:[email protected] (Mood)
1 13 17 11 12 21 20 Stemning 4Klaverstykker TroisMorceaux, DreiKlavierstücke, Romance VariationssurunThèmeoriginal
TOCCATACLASSICS 16DalkeithCourt, VincentStreet, LondonSW1P4HH,UK EYVINDALNÆS alsoindulgeinstormyvirtuosity. recordedbefore–haveanimmediateappealandeasycharm,althoughAlnæscan of Debussy and French Impressionism. The works on this CD – none of them melodiesandrhythmsofNorwegianfolk-music;thelaterpiecesaddanawareness the influence of Grieg and likewise marries an essentially lyric style with the ThepianomusicoftheNorwegiancomposerEyvindAlnæs(1872–1932)shows
10PianostykkeroverNorskeFolkeviser ErlingR.Eriksen,piano
ALNÆS PianoMusic~ Eriksen TOCC0067 TOCC0067Inlay.indd1