Høringssvar Fra Rana Kommune - Tillatelse Til Bruk Av Snøskuter (Oppheving Av 2,5-Kilometersgrensen M.M.)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Høringssvar Fra Rana Kommune - Tillatelse Til Bruk Av Snøskuter (Oppheving Av 2,5-Kilometersgrensen M.M.) Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2015/4154-11 Saksbehandler: Elin Margrethe Petersen Høringssvar fra Rana kommune - tillatelse til bruk av snøskuter (oppheving av 2,5-kilometersgrensen m.m.) Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs 44/20 28.05.2020 Formannskapet 57/20 02.06.2020 Kommunestyret 71/20 08.06.2020 Rådmannens innstilling Rana kommune avgir uttalelse til høring om endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Kommunen mener at forslag to til endring av § 5 bokstav c i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag er den mest hensiktsmessige og en slags gyllen middelvei der flere brukerinteresser er tatt hensyn til. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 første ledd bokstav c skal lyde: c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom brøytet bilveg og hytte når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a. Kommunen skal i tillatelsen fastsette maksimalt antall turer pr. sesong, og kartfeste hvilken trasé som skal benyttes. Innstilling til formannskapet fra Utvalg for miljø, plan og ressurs - 28.05.2020 - sak 44/20 Vedtak: Endring av forskrift av 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag §5c skal lyde: c)eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei. Behandling: Nytt forslag fra AP, H, SP, FRP: Endring av forskrift av 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag §5c skal lyde: c)eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei. Votering: Rådmannens innstilling falt. Nytt forslag ble enstemmig vedtatt (10-0) Saksprotokoll - Formannskapet - 02.06.2020 - sak 57/20 Vedtak: Endring av forskrift av 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag §5c skal lyde: c)eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei. Votering: Innstillingen fra utvalg for miljø, plan og ressurs ble vedtatt med 12 (AP, SV, H, SP, R, FrP) mot 1 (MDG) stemme. Saksprotokoll - Kommunestyret - 09.06.2020 - sak 71/20 Vedtak: Endring av forskrift av 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag §5c skal lyde: c)eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei. Behandling: Maria Rausandaksel (SV) fremmet rådmannens innstilling. Votering: Innstillingen fra formannskapet ble satt opp mot rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 29 (AP, H, SP, FrP,) mot 8 (SV, R, V, MDG) stemmer. 1. Saksopplysninger Klima- og miljødepartementet har sendt forslag til endringer i motorferdselloven med forskrift på høring. Høringsfristen er 1. august. Side 2 av 10 Forslaget går ut på at vilkårene om at kommunen bare kan gi tillatelse til å bruke snøskuter for å frakte bagasje og utstyr til hytte hvis hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet vei og det ikke er mulighet for å leie transport i området, skal fjernes. Forslaget innebærer altså at kommunene kan gi tillatelse til transport av bagasje og utstyr til hytter uavhengig av avstand til brøytet vei og uavhengig av om det finnes tilbud om leiekjøring i området. Departementet ber også om syn på om det i tillegg bør settes andre vilkår for kommunens adgang til å gi tillatelse til kjøring med snøskuter. Konkret i dette tilfellet krav om at tillatelsen bare skal gis langs kartfestet trasé og for et maksimum antall turer per sesong. 1.1 Departementet har to forslag til alternativer til endring Disse alternativene er at bokstav c i § 5 i forskriften skal lyde enten: 1) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg, eller 2) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom brøytet bilveg og hytte når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a. Kommunen skal i tillatelsen fastsette maksimalt antall turer pr. sesong, og kartfeste hvilken trasé som skal benyttes. 2. Gjeldende rett Av hensyn til natur og friluftsliv er i utgangspunktet all bruk av snøskuter i utmark forbudt. Det er likevel en rekke unntak fra dette forbudet. Unntakene gjelder i all hovedsak ferdsel til ulike typer nytteformål. Ett av unntakene gjelder adgang til å frakte bagasje og utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei, jf. § 5 bokstav c i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Bestemmelsen skal dekke transportbehovet til private avsidesliggende hytter i områder der det ikke finnes tilfredsstillende muligheter for leiekjøring. Det kan kun gis dispensasjon til hytteeier. Begrepet hytteeier omfatter her også eierens nærmeste familie/husstand, som ektefelle og barn. Det er bare transport av bagasje og utstyr som er tillatt. Alminnelig persontransport er ikke tillatt. Når det er gitt tillatelse til transport av bagasje og utstyr, er det imidlertid adgang til å la personer sitte på hvis det er plass til dem sammen med bagasjen. Forutsetningen er at passasjertransporten ikke medfører ekstra kjøring. 3. Mulige virkninger av forslaget Forslaget medfører at langt flere hytteeiere vil kunne få tillatelse til å bruke egen Side 3 av 10 snøskuter til hytta for transport av bagasje og utstyr. En økning i tillatelser til privat snøskuterbruk til hytter vil kunne ha følgende konsekvenser som bør tas i betraktning ved vurderingen av forslaget: 3.1 Økning av motorisert ferdsel Det totale omfanget av motorisert ferdsel i utmark forventes å øke. I Rana er det mange hytter som ligger mer enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei, hovedsakelig i de store hyttefeltene på Mogressfjellet og ved Kallvatnet. Her er det henholdsvis ca. 250 og 175 hytter. Per i dag har bortimot alle som eier hytter i disse områdene tillatelse til å kjøre snøskuter uten begrensning i antall turer eller når på døgnet de har lov til å kjøre. Perioden de kan kjøre snøskuter i er mellom 1. november og 30. april. På bakgrunn av bl.a. henvendelser til kommunen, vet vi at avstandskriteriet oppleves som «urettferdig» for mange av dem som i dag ikke har lov til å kjøre til hytta si. Vi vet også ut fra søknader fra eiere av hytter som ikke oppfyller dagens avstandskrav, at det er mange som søker med bakgrunn i legeerklæring der behovet for kjøring primært er oppgitt å være frakt av bagasje og utstyr. Vi må derfor anta at hvis regelverket endres, og Rana kommune velger å være så liberale som mulig innenfor regelverket, vil det medføre en betydelig økning i antallet tillatelser til bruk av snøskuter. Potensielt hvor mange er vanskelig å angi, men Rana har også mange hytter som ligger mindre enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei. Mange av dem ligger langs E12, men det er også en god del spredte hytter og mindre hyttefelt. Tall fra Statskog viser at det på statsgrunn er følgende antall hytter i Rana som ligger mindre enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei: Reinfjellia 117, Raufjell 76, Raudvatnet 66, Tverrvatnet 55, Umbukta 77, Langvatnet 20, spredte områder 30. Altså totalt 441 hytter. I tillegg kommer hytter på privat grunn. Oversikten fra Statskog viser at det er ca. 850 hytter på deres land. Totalt har Rana mellom 2000-2100 bygg registrert som fritidsbolig (tall fra eiendomsregisteret vårt). Hvis avstandskravet fjernes i det sentrale lovverket, står vi fritt til å velge hvorvidt det fortsatt skal gjelde et slikt krav i vår kommune. Kommunen kan altså fortsatt stille krav om minimumsavstand for å gi tillatelse, eller bare gi tillatelser der det ikke finnes tilfredsstillende leiekjøringstilbud. 3.2 Virkning for friluftslivet og hytter og hytteområder Mange av hytteområdene i Rana ligger i noen av de mest attraktive friluftsområdene vi har. I tillegg er flere av disse områdene lett tilgjengelige og kan brukes både av småbarnsfamilier, eldre og til en viss grad folk med nedsatt funksjonsevne. Mer snøskuterkjøring i disse områdene innebærer mer forstyrrelser, trafikk og støy. Side 4 av 10 Naturen/hytta er for mange et sted man oppsøker for å få stillhet og ro, fravær av sjenerende støy og opplevelser fri for forstyrrelser. Dette er viktig for folks livskvalitet og helse. Støy utgjør allerede et betydelig folkehelseproblem i Norge. Vi har her ikke konkret oversikt over Ranas befolkning, men man må anta at byen og tettstedene rundt med døgnkontinuerlig drift i industrien, E6, flyplass, havn og i kraft av å være regionssenter, har utfordringer knyttet til støy. Det samme gjelder avgasser og forurensning. De fleste avgassene fra snøskutere er helseskadelige/usunne. Ved konsentrert snøskutertrafikk kan nivåene på avgasser i noen tilfeller tilsvare sterkt trafikkerte gater i tettbebygd strøk. Selv om det er i ferd med å komme elektriske snøskutere på markedet, er også slike konfliktskapende og kan oppleves som en forstyrrelse selv om de støyer mindre. Mange eksponeres daglig for negative miljøfaktorer fra motorisert transport. Naturen til fjells oppsøkes av mange nettopp for fravær av støy og forstyrrelser. Man må kanskje også stille spørsmål om hvorvidt tillatelse til å bruke snøskuter vil føre til at folk bruker hytta si mer. Dette er jo i utgangspunktet bra, men vil bidra til mer forstyrrelser, trafikk og støy. 3.3 Virkning for naturmangfold Mer motorisert ferdsel vil øke den samlede belastningen på naturmangfoldet, og spesielt fugl og pattedyr. Mye av snøskuterkjøringa skjer på senvinteren og våren når viltet er ekstra sårbart. Denne perioden er krevende med tanke på tilgang til mat. Det er også en viktig periode for reproduksjon. Viltet er derfor svært sårbart for forstyrrelser i denne perioden.
Recommended publications
  • Malm Og Menn Under 1700-Tallet
    RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Kommuneplan for Rana 2016
    PLANBESKRIVELSE KOMMUNEPLAN FOR RANA 2016- 2028 Ranfjorden sett fra Røli, Utskarpen. Foto: KO RANA KOMMUNE Mo i Rana, 10.05.2016 Plankontoret Vedtatt 28.06.2016 FORORD Dette dokumentet er planbeskrivelsen som følger kommuneplan for Rana. Arealplanen for Rana 2016-2028 består av følgende dokumenter: Del 1: Planbeskrivelsen (dette dokumentet) Del 2: Konsekvensutredning, med enkel ROS-vurdering Del 3: Planbestemmelser og retningslinjer Del 4: Arealplankart (med angitte arealformål og hensynssoner) Det har vært en politisk arbeidsgruppe som har vært med å drøfte arbeidet med rulleringen av kommuneplanen. Gruppa har bestått av: Varaordfører, Allan Johansen (Frp) Hilde Birgitte Rønningsen (Sv) Johan Petter Røssvoll (Sp) Geir Waage (Ap) Gustav Nyborg (H) Representanter fra andre avdelinger i kommunen har også bidratt med innspill. Planprogram i forbindelse med rullering av kommuneplanen ble fastsatt av kommunestyret i mai 2011. Mo i Rana 10.05.2016 Geir Waage Robert Pettersen Ordfører Rådmann 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING s. 4 2 BAKGRUNN OG RAMMER 2.1 Nasjonale og regionale føringer s. 5 2.2 Kommuneplanens samfunnsdel (strategiske plan) s. 5 2.3 Strategisk næringsplan 2014-2030 s. 8 2.4 Plan- og utredningsprogram s. 8 3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER s. 9 4 AREAPLANKARTET – FORMÅL OG HENSYN s. 11 4.1 Bebyggelse og anlegg s. 11 4.1.1 bolig- og fritids s. 11 4.1.2 fritids- og turistformål s. 11 4.1.3 råstoffutvinning s. 12 4.1.4 forretninger s. 14 4.1.5 andre større anlegg s. 14 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur s. 14 4.2.1 veg s. 15 4.2.2 bane s.
    [Show full text]
  • Isebergvesenet Rapportarkivet
    Bergvesenet isePosthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering BV 1561 184/80 FB Trondheim Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 1336/1 Tittel Skiferundersøkelser i Nordland 1975 Forfatter Dato Bedrift Ryhaug, Per 1977 NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad NordlandNordlandske 19262 20282 13314 19263 20283 19264 20284 18273 20291 20281 13311 Fagornråde Dokument type Forekornster Geologisk kartlegging Skrivestensbekken Bjørnadalen Ilorven esodden Krokstrand - Saltdalen Beiardalen Rastofftype Emneord Bygningst ein Skifer Sammendrag * * Hattfjelldal, Vefsn, Alstadhaug, Saltdal, Beiarn, Bodo, Fauske, Sørfold og Ballangen Råstoffundersøkelser i Nord-Norge Oppdrag 1336/1 SKIFERUNDERSØKELSER i NORDLAND 1975 Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006 Postgironr 5168233 TIL (075) 15 860 7001 Trondhean Bankgironr. 0633 05 70011 Rapport nr. 1336/1 Åpen/Kch5XXNIOX/XXX1X Tittel: Råstoffundersokelser i Nord-Norge SKIFERUNDERSOKELSER Oppdragsgiver: Forfatter: Norges geologiske undersøkelse Per Ryghaug Forekomstens navn og koordinater: Kommune: Hattfjelldal. Vefsn, Alstadhaug Saltdal, Beiarn Boco, Fauske, Serfold og Ballangen — - Fylke: Kartbladnr. og - navn (1:50 000): Nordland Utført: Sidetall: 66 Tekstbilag: 13 Feltarbeid: 1975 Rapportert: 1976-1977 Kartbilag: 7 Prosjektnununer og - navn: 1336 Nord-Norge prosjektet Prosjektleder: Henri Barkey Sammendrag: Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventer ngs- programmet til NGUs Nord-Norge prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skifer- ressurser. lindersokelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og fl re store områder med "skiferførende" bergarter. Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utfort detaljkartlegging i skife rområdene . Ingen av befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]
  • Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383
    Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383. Voksen hann.Helgeland Merket som indre valp i Sør-Norge i 2003. X Ind568 Hann Lierne, Fauske, Saltdal,Almdalen (06), Furuhaugen, StorforsdalenBalvatn vest X X Ind1051 Tispe Rana Kjerringfjellet (07), Dourra (05) Rana øst X X Ind1100 Tispe Gällevare, Fauske Stora Sjøfallet (-06), Sorjus/SvarthammarenBalvatn nord X X X Ind1105 Tispe Hattfjelldal Moskefjellet (Vågvassfjell) Helgeland indre X Ind1115 Hann Narvik, Kiruna Gautelis, Torneträsk Ofoten indre - Sverige X X X Ind2001 Tispe Sørfold, Hamarøy, TysfjordLinàjaure, Rounasvagge, HellemobotnNord-Salten indre X X X Ind2002 Tispe Saltdal Balvatnet vest (08), Argalad (07) Balvatn X X Ind2003 Hann Tysfjord Amasjaure, Rounasvagge Nord-Salten indre X Ind2004 Tispe Sørfold Trolig yngletispa i Løyta - 08 Nord-Salten indre X X Ind2005 Tispe Saltdal Dypendal Saltfjellet øst X Ind2006† Hann Fauske, Jokkmokk, Sørfold509 km2. 8 år gammel. Grytvikmoen,Nord-Salten Løyta, Sorjus indre -(Sverige) Sverige X X † Ind2007 Hann Fauske, Saltdal Navnlausdalen, Sulis øst Balvatn X X X X Ind2008† Hann Meløy, Gildeskål Oterstranda (-07), SundsfjordfjelletSaltfjellet (4 prøver vest 21.01.08) X † Ind2009 Tispe Meløy Lysvatnet, Stor-Glomvatnet, Saltfjellet vest X X Ind2010 Hann Meløy Stor-Glomvatnet Saltfjellet vest X Ind2011† Hann Saltdal Storengskardet og Argaladdalen Balvatni -07. Skutt i Solvågtindsområdet 19. januar 2008 X † Ind2012 Hann Beiarn, Rana, Meløy Vegdalen, Burfjellet,
    [Show full text]
  • Ranavassdraget Etter Fjerning Av Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris I 2014 - 2015
    Plan for reetablering av lokale fiskebestander i Ranavassdraget etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2014 - 2015 Fylkesmannen i Nordland 28. juni 2016 Planen beskriver beholdning i genbank av laks- og sjøørretmateriale, produksjons- og utsettingsplan for fiskematerialet og metode for reetablering i Ranavassdraget fram til friskmelding av vassdraget, forhåpentligvis i 2020. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland, og i kontakt med koordineringsgruppa for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris på Helgeland. Innledning Lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) ble første gang påvist i Ranaelva i 1975, og i Røssåga og Bjerkaelva i 1980. I 1989 ble det påvist gyro også i Bardalselva og Sannaelva lenger ut i fjordsystemet. I 1993 ble parasitten også funnet i Busteråga (Slettenelva). Etter påvisningene i vassdragene ble det satt i gang bevaringstiltak for å sikre den genetiske variasjonen hos laks i Ranaelva og Røssåga. Genetikk fra stammene ble samlet inn og lagt inn i Statkrafts levende genbank på Bjerka i Hemnes. Det er frosset inn melke av Ranastammen fra 1986. De første familiegruppene av Ranastammen ble tatt inn i 1991, og det er tatt inn materiale i totalt 10 år fra 1991 til 2013. Ranaregionen ble behandlet med rotenon i 2003 og 2004. Det ble startet et reetableringsprogram for regionen i 2005. Strategien i reetableringsarbeidet var først å fortrenge og minimalisere effektene av fremmed fisk i vassdragene, og deretter å etablere flere påfølgende sterke årsklasser basert på store utsettinger av øyerogn med god genetisk bredde. De to første årene ble det derfor satt ut smolt og 1-årig settefisk for å minimalisere effekter av fremmed fisk, mens de store utsettingene besto av øyerogn tilbakeført gjennom årlige utsettinger i Ranaelva nedstrøms Reinforsen i årene 2006-2010 (Moen et al.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • Vedtak Om Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Statsreguleringen Av Bjerka-Plura M.V
    Norges vassdrags- og energidirektorat Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 02 MAI2013 Vår ref.: NVE 200704589-16 kv/rast Arkiv: 315 /156:Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for statsreguleringen av Bjerka-Plura m.v. i Rana og Hemnes kommuner i Nordland Det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon i medhold av vassdragsreguleringsloven. Revisjonssaken gjelder vilkårene for følgende konsesjon: Kgl. res. av 21.12.1962: Statsregulering av Bjerka-Pluravassdragene m.v. med senere tilleggsreguleringer, planendringer og endringer i vilkår Innkomne krav Vi viser til brev og krav fra Rana og Hemnes kommuner av 28.03.2012. Kravene gjelder revisjon av vilkår for konsesjon gitt ved: • Kg1.res. av 21.12.1962: Statsregulering av Bjerka-Pluravassdragene m.v. Det er senere gitt tillatelse til tilleggsreguleringer, planendringer og endringer rnanøvrerings- reglementet (Kg1.res. av 06.08.1965: Tilleggsregulering og planendring for statsregulering av Bjerka- Pluravassdragene m.v., Kg1.res. av 23.08.1968: Ytterligere statsregulering av Bjerka-Plura m.v.). Revisjonsadgangen har imidlertid hele tiden vært regnet med utgangspunkt i 21.12.1962. Det er gitt ett manøvreringsreglement, som er justert flere ganger jf. de ovenfor nevnte tillatelser. Revisjonens formål Hovedformålet med en revisjon er å bedre miljø- og naturforholdene ved å avbøte ulemper og negative virkninger ved utbyggingen. Bestemmelser i konsesjonen om høyeste og laveste regulerte vannstand (1-1RVogLRV) samt overføringer kommer ikke inn under hva som kan revideres. Revisjonen åpner imidlertid for å vurdere endring i blant annet manøvreringspraksis, minstevannslipp, biotopjusterende tiltak og utsetting av flsk. NVE vil i sin behandling følge OEDs "Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragskonsesjoner" av 25.05.2012.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]