Høringssvar Fra Rana Kommune - Tillatelse Til Bruk Av Snøskuter (Oppheving Av 2,5-Kilometersgrensen M.M.)

Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2015/4154-11 Saksbehandler: Elin Margrethe Petersen

Høringssvar fra Rana kommune - tillatelse til bruk av snøskuter (oppheving av 2,5-kilometersgrensen m.m.)

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs 44/20 28.05.2020 Formannskapet 57/20 02.06.2020 Kommunestyret 71/20 08.06.2020

Rådmannens innstilling

Rana kommune avgir uttalelse til høring om endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Kommunen mener at forslag to til endring av § 5 bokstav c i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag er den mest hensiktsmessige og en slags gyllen middelvei der flere brukerinteresser er tatt hensyn til.

Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 første ledd bokstav c skal lyde:

c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom brøytet bilveg og hytte når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a. Kommunen skal i tillatelsen fastsette maksimalt antall turer pr. sesong, og kartfeste hvilken trasé som skal benyttes.

Innstilling til formannskapet fra Utvalg for miljø, plan og ressurs - 28.05.2020 - sak 44/20

Vedtak:

Endring av forskrift av 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag §5c skal lyde: c)eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei.

Behandling: Nytt forslag fra AP, H, SP, FRP: Endring av forskrift av 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag §5c skal lyde:

c)eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei.

Votering: Rådmannens innstilling falt. Nytt forslag ble enstemmig vedtatt (10-0)

Saksprotokoll - Formannskapet - 02.06.2020 - sak 57/20

Vedtak:

Votering: Innstillingen fra utvalg for miljø, plan og ressurs ble vedtatt med 12 (AP, SV, H, SP, R, FrP) mot 1 (MDG) stemme.

Saksprotokoll - Kommunestyret - 09.06.2020 - sak 71/20

Vedtak: Endring av forskrift av 15 mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag §5c skal lyde: c)eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei.

Behandling:

Maria Rausandaksel (SV) fremmet rådmannens innstilling.

Votering: Innstillingen fra formannskapet ble satt opp mot rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 29 (AP, H, SP, FrP,) mot 8 (SV, R, V, MDG) stemmer.

1. Saksopplysninger

Klima- og miljødepartementet har sendt forslag til endringer i motorferdselloven med forskrift på høring. Høringsfristen er 1. august.

Side 2 av 10

Forslaget går ut på at vilkårene om at kommunen bare kan gi tillatelse til å bruke snøskuter for å frakte bagasje og utstyr til hytte hvis hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet vei og det ikke er mulighet for å leie transport i området, skal fjernes. Forslaget innebærer altså at kommunene kan gi tillatelse til transport av bagasje og utstyr til hytter uavhengig av avstand til brøytet vei og uavhengig av om det finnes tilbud om leiekjøring i området.

Departementet ber også om syn på om det i tillegg bør settes andre vilkår for kommunens adgang til å gi tillatelse til kjøring med snøskuter. Konkret i dette tilfellet krav om at tillatelsen bare skal gis langs kartfestet trasé og for et maksimum antall turer per sesong.

1.1 Departementet har to forslag til alternativer til endring Disse alternativene er at bokstav c i § 5 i forskriften skal lyde enten: 1) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg, eller

2) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom brøytet bilveg og hytte når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a. Kommunen skal i tillatelsen fastsette maksimalt antall turer pr. sesong, og kartfeste hvilken trasé som skal benyttes.

2. Gjeldende rett

Av hensyn til natur og friluftsliv er i utgangspunktet all bruk av snøskuter i utmark forbudt. Det er likevel en rekke unntak fra dette forbudet. Unntakene gjelder i all hovedsak ferdsel til ulike typer nytteformål. Ett av unntakene gjelder adgang til å frakte bagasje og utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei, jf. § 5 bokstav c i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag:

 Bestemmelsen skal dekke transportbehovet til private avsidesliggende hytter i områder der det ikke finnes tilfredsstillende muligheter for leiekjøring.  Det kan kun gis dispensasjon til hytteeier. Begrepet hytteeier omfatter her også eierens nærmeste familie/husstand, som ektefelle og barn.  Det er bare transport av bagasje og utstyr som er tillatt. Alminnelig persontransport er ikke tillatt. Når det er gitt tillatelse til transport av bagasje og utstyr, er det imidlertid adgang til å la personer sitte på hvis det er plass til dem sammen med bagasjen. Forutsetningen er at passasjertransporten ikke medfører ekstra kjøring.

3. Mulige virkninger av forslaget

Forslaget medfører at langt flere hytteeiere vil kunne få tillatelse til å bruke egen

Side 3 av 10

snøskuter til hytta for transport av bagasje og utstyr. En økning i tillatelser til privat snøskuterbruk til hytter vil kunne ha følgende konsekvenser som bør tas i betraktning ved vurderingen av forslaget:

3.1 Økning av motorisert ferdsel Det totale omfanget av motorisert ferdsel i utmark forventes å øke. I Rana er det mange hytter som ligger mer enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei, hovedsakelig i de store hyttefeltene på Mogressfjellet og ved Kallvatnet. Her er det henholdsvis ca. 250 og 175 hytter. Per i dag har bortimot alle som eier hytter i disse områdene tillatelse til å kjøre snøskuter uten begrensning i antall turer eller når på døgnet de har lov til å kjøre. Perioden de kan kjøre snøskuter i er mellom 1. november og 30. april.

På bakgrunn av bl.a. henvendelser til kommunen, vet vi at avstandskriteriet oppleves som «urettferdig» for mange av dem som i dag ikke har lov til å kjøre til hytta si. Vi vet også ut fra søknader fra eiere av hytter som ikke oppfyller dagens avstandskrav, at det er mange som søker med bakgrunn i legeerklæring der behovet for kjøring primært er oppgitt å være frakt av bagasje og utstyr.

Vi må derfor anta at hvis regelverket endres, og Rana kommune velger å være så liberale som mulig innenfor regelverket, vil det medføre en betydelig økning i antallet tillatelser til bruk av snøskuter.

Potensielt hvor mange er vanskelig å angi, men Rana har også mange hytter som ligger mindre enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei. Mange av dem ligger langs E12, men det er også en god del spredte hytter og mindre hyttefelt.

Tall fra Statskog viser at det på statsgrunn er følgende antall hytter i Rana som ligger mindre enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei: Reinfjellia 117, Raufjell 76, Raudvatnet 66, Tverrvatnet 55, Umbukta 77, Langvatnet 20, spredte områder 30. Altså totalt 441 hytter.

I tillegg kommer hytter på privat grunn. Oversikten fra Statskog viser at det er ca. 850 hytter på deres land. Totalt har Rana mellom 2000-2100 bygg registrert som fritidsbolig (tall fra eiendomsregisteret vårt).

Hvis avstandskravet fjernes i det sentrale lovverket, står vi fritt til å velge hvorvidt det fortsatt skal gjelde et slikt krav i vår kommune. Kommunen kan altså fortsatt stille krav om minimumsavstand for å gi tillatelse, eller bare gi tillatelser der det ikke finnes tilfredsstillende leiekjøringstilbud.

3.2 Virkning for friluftslivet og hytter og hytteområder Mange av hytteområdene i Rana ligger i noen av de mest attraktive friluftsområdene vi har. I tillegg er flere av disse områdene lett tilgjengelige og kan brukes både av småbarnsfamilier, eldre og til en viss grad folk med nedsatt funksjonsevne. Mer snøskuterkjøring i disse områdene innebærer mer forstyrrelser, trafikk og støy.

Side 4 av 10

Naturen/hytta er for mange et sted man oppsøker for å få stillhet og ro, fravær av sjenerende støy og opplevelser fri for forstyrrelser. Dette er viktig for folks livskvalitet og helse. Støy utgjør allerede et betydelig folkehelseproblem i Norge. Vi har her ikke konkret oversikt over Ranas befolkning, men man må anta at byen og tettstedene rundt med døgnkontinuerlig drift i industrien, E6, flyplass, havn og i kraft av å være regionssenter, har utfordringer knyttet til støy.

Det samme gjelder avgasser og forurensning. De fleste avgassene fra snøskutere er helseskadelige/usunne. Ved konsentrert snøskutertrafikk kan nivåene på avgasser i noen tilfeller tilsvare sterkt trafikkerte gater i tettbebygd strøk.

Selv om det er i ferd med å komme elektriske snøskutere på markedet, er også slike konfliktskapende og kan oppleves som en forstyrrelse selv om de støyer mindre.

Mange eksponeres daglig for negative miljøfaktorer fra motorisert transport. Naturen til fjells oppsøkes av mange nettopp for fravær av støy og forstyrrelser.

Man må kanskje også stille spørsmål om hvorvidt tillatelse til å bruke snøskuter vil føre til at folk bruker hytta si mer. Dette er jo i utgangspunktet bra, men vil bidra til mer forstyrrelser, trafikk og støy.

3.3 Virkning for naturmangfold Mer motorisert ferdsel vil øke den samlede belastningen på naturmangfoldet, og spesielt fugl og pattedyr. Mye av snøskuterkjøringa skjer på senvinteren og våren når viltet er ekstra sårbart. Denne perioden er krevende med tanke på tilgang til mat. Det er også en viktig periode for reproduksjon. Viltet er derfor svært sårbart for forstyrrelser i denne perioden.

3.4 Virkning for reindriften Det er reindrift i tilknytning til en del hytteområder. I Rana gjelder dette kanskje særlig langs E12. En økning av motorisert ferdsel kan påvirke reindriften spesielt negativt i perioder hvor reinen er sårbar og har behov for ro. Dette gjelder særlig på senvinteren og på våren under kalvingstiden.

I områdene langs E12 har hyttebygging, økt fritidsaktivitet og økt generell trafikk medført store endringer i reindriftas rammebetingelser, og næringa er under sterkt press. Ytterligere forstyrrelser i form av økt snøskuterkjøring kan bidra til en samlet negativ innvirkning på reindriftsnæringa.

Vi antar her at de enkelte reinbeitedistriktene, Fylkesmannen og Sametinget som har langt større og mer inngående kjennskap til næringa vil komme med egne uttalelser som Rana kommune ikke har noen grunn til å ikke tilslutte seg.

3.5 Virkning for leiekjøringsvirksomhet Leiekjøring er i dag et viktig tilbud for hytteeiere som ikke har egen snøskuter, men som ønsker å få transportert bagasje og utstyr til hytta si.

Side 5 av 10

I de største utfartsområdene i Rana er det gode og velfungerende muligheter for å leie transport. (Mofjellet, Reinfjellia, Olia, Raudvatnet, Tverrvatnet, Umskaret, Umbukta, Sauvatnet, Mogressfjellet, Nevertjønnlia, Akersvatnet, riksgrensen etc. ). Blant flere er Røde kors en viktig aktør i denne sammenhengen.

En åpning for bruk av flere private snøskutere til hyttetaransport, vil kunne medføre at grunnlaget for å opprettholde leiekjøringstilbudet faller bort. Dette kan igjen føre til at hytteeiere uten ønske om egen skuter får et dårligere tilbud.

3.6 Kontrollsituasjonen Forslaget innebærer ikke vesentlige endringer for kontrollsituasjonen. Det er grunn til å tro at forslaget vil innebære at volumet av kjøring vil øke. Økt lovlig kjøring kan også medføre økning i den ulovlige kjøringen. Dette kan bety behov for økt kontroll.

Vi antar her at kontrollmyndighetene (Statens naturoppsyn og politiet) vil uttale seg om virkninger for deres aktivitet som Rana kommune ikke har noen grunn til å ikke tilslutte seg.

3.7 Kapasitet på oppstillingsplasser/parkeringsplasser Flere snøskutere vil føre til behov for økt kapasitet på parkeringsplasser (snøskuterhengere) og mulig også behov for oppstillingsplasser/snøskutergarasjer. I Rana gjelder dette kanskje særlig langs E12, men også i tilknytning til andre områder med en viss mengde hytter. Vi ser allerede i dag at mange av dem som kjører snøskuter og som ikke har tilgang til snøskutergarasje, bruker to parkeringsplasser for å få plass til både bil og henger.

3.8 Økt press på kommunen til å tillate bruk av egen snøskuter Hvis regelverket endres, er det opp til hver enkelt kommune å velge hvorvidt de skal endre avstandskravet. Hvis Rana ikke ønsker å føre en mer liberal praksis enn i dag, vil en endring i regelverket kunne føre til press på kommunen om å likevel endre praksisen.

4. Bør det stilles andre vilkår for tillatelse?

Det er i dag forventet at kommunene er restriktive når det gjelder omfanget av kjøring som skal tillates, jf. Klima- og miljødepartementets rundskriv T-1/96, s. 22: «Eventuell tillatelse til hyttekjøring bør ikke gis for mer enn en sesong om gangen og begrenses til et fåtall turer (....)».

Departementet angir på nytt i denne høringen følgende:  Snøskutere skal fortrinnsvis brukes når det er behov for å frakte tungt utstyr.  Det kan ikke gis tillatelse til ren persontransport.  Det skal ikke gis tillatelse til ubegrenset antall turer til hytta med snøskuter i løpet av en sesong.

Det er heller ikke i innstillingen som ligger til grunn for denne høringen (Innst. 219 S (2019–

Side 6 av 10

2020)) signalisert et ønske om å åpne for fri adgang til persontransport til hytter selv om avstandskravet oppheves.

4.1 Departementet forutsetter at kommunene setter begrensninger for antall turer per sesong, og at antallet settes lavt. Det er per i dag en del kommuner som ikke fastsetter et konkret antall turer i tillatelser gitt etter forskriften § 5 bokstav c, på folkemunne såkalt «hyttekjøring». Rana er én av dem. Departementet mener det bør vurderes om dette kravet bør tas inn i selve forskriftsteksten. Dette vil sikre at snøskuterkjøringen holdes på et nivå som ikke er høyere enn det som regelverket er ment å åpne for. Det vil si nødvendig bagasje- og utstyrstransport og at snøskuteren fortrinnsvis brukes ved behov for å frakte tyngre bagasje eller utstyr. Uten en slik begrensning i antall turer vil mye kjøring til hytta i realiteten være persontransport kamuflert som bagasjetransport.

4.2 Rana kommunes vurdering av begrensninger i antall turer Rana kommune mener at begrensninger i antall turer bør tas inn i selve forskriftsteksten fordi det vil gjøre det lettere å forvalte regelverket slik det er ment å skulle forvaltes. Regelverket angir allerede at antallet turer skal begrenses, men en konkret tekst i selve bestemmelsen fjerner rom for tolkning, gjør forvaltningen av regelverket enklere og bidrar til mer lik behandling, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Snøskuterkjøring er ofte et kontroversielt tema der frontene står steilt mot hverandre. En mer enhetlig forvaltning som følge av et klart og tydelig regelverk, vil etter vårt syn minske både interessekonflikter og konflikter knyttet til forvaltning og praksis.

Det er andre krav til hyttelivet nå enn det var da motorferdselloven kom i 1977. Blant annet krav til komfort og hva man mener man trenger for å få en fullverdig bruk av hytta. Dette medfører i svært mange tilfeller større behov for transport av bagasje og utstyr til hyttene. Dette kravet til et «godt hytteliv» er i overveiende grad ikke knyttet til hvorvidt hytta ligger mer eller mindre enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei. Det kan derfor oppleves som mer rettferdig og «likeverdig» at alle som har hytte får mulighet til å frakte bagasje og utsyr med snøskuter hvis de ønsker det.

Men hvis alle som ønsker det skal kunne få tillatelse uten begrensninger i antall turer, vil det i enkelte områder bety en betydelig økning i motorferdselen. Særlig i hyttefeltene langs E12 der det er den største konsentrasjonen av hytter som ligger mindre enn 2,5 kilometer fra brøytet bilvei.

Man må også anta at det er noen hytteeiere som ønsker at området de har hytte i skal være mest mulig fritt for motorisert ferdsel. Hvis avstandskravet fjernes, er en begrensning i antall turer en måte å redusere eventuelle konfliktnivå på. På denne måten tar man hensyn til alle og finner en forhåpentligvis gyllen middelvei.

Dette gjelder særlig med tanke på støyproblemer. Hvis avstandskravet fjernes, vil det med stor sikkerhet bety at hytteområder som tidligere har vært preget av lite støy, vil få økt

Side 7 av 10

støybelastning. Mange vil derfor få reduserte muligheter for fravær av sjenerende støy, og stillhet og ro er ofte motivasjoner for å være på hytta.

Begrensninger i antall turer vil også gjøre det lettere å føre kontroll med snøskuterkjøringen. Departementet vurderer at en oppheving av avstandsgrensen vil medføre at det reelt sett vil kunne bli en omfattende ny kjøring som primært er knyttet til persontransport. Rana kommune er enig i denne vurderingen. Slik kjøring foregår også i dag. Det er vanskelig å drive en effektiv kontroll som sikrer at det ikke kjøres til andre formål enn det lovverket åpner for, særlig dersom tillatelsene som er gitt ikke er avgrenset til et konkret antall turer per sesong.

I Rana er det slik at hytteeiere med nedsatt funksjons-/bevegelsesevne i dag kan få tillatelse til kjøring til hytter som ligger mindre enn 2,5 kilometer fra brøytet bilvei hvis de leverer legeerklæring som angir at de har problemer med å/ikke kan gå på ski (forskriftens § 5 bokstav b). De får da tillatelse til fire turer per måned og må føre kjørebok. Behovet for bruk av snøskuter er i slike tilfeller veldig ofte oppgitt å være frakt av bagasje og utstyr. Vi antar at hvis avstandskravet fjernes, vil mange av disse søknadene og tillatelsene erstattes med søknader og tillatelser etter forskriftens § 5 bokstav c. Fjerning av avstandskravet og dermed også mulighet for eiere av hytter som ligger mindre enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede bilvei til å få tillatelse til frakt av bagasje og utstyr til hytta, vil kanskje oppleves som en mer lik behandling av funksjonsfriske og de med bevegelses-/funksjonshemming.

4.3 Kartfesting av trasé For å sikre at kjøringen er til minst mulig skade for natur og friluftsliv og at omfanget av snøskuterkjøring ikke øker mer enn nødvendig, bør det etter departementets syn vurderes om det bør tas inn i forskriften at kommunen i tillatelsen skal kartfeste trasé kjøringen skal skje etter.

Rana kommune har allerede vilkår om kartfestet trasé for all dispensasjonskjøring. Dette bidrar til å redusere omfanget av kjøringen, kanalisere trafikken og dermed skape større forutsigbarhet for hvor man kan forvente å treffe på snøskutere, lette kontrollen og til å redusere interessekonflikter.

Rana kommune ser ikke noe som skal være til hinder for å fastsette krav om kartfestet trasé i forskriftsteksten.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det legges opp til at eventuelle økte utgifter til offentlige myndigheter som følge av forslaget skal dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

Uavhengig av hvilke systemer man bruker for saksbehandling og dagens ressursbruk, må man forvente en økning i antallet søknader som skal behandles. I Rana antagelig en betydelig økning. Søknader etter motorferdselloven skal, på samme måte som all annen forvaltning, foregå korrekt etter gjeldende lovverk, her særlig motorferdselsregelverket, forvaltningsloven og naturmangfoldloven.

Side 8 av 10

Bestemmelsene om begrunnelsesplikt og klagefrist og de øvrige bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kommer til anvendelse. Vedtaket skal grunngis både når det gis dispensasjon og ved avslag. Begrunnelsens innhold skal være i samsvar med forvaltningslovens § 25.

Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen av søkeren selv eller andre med rettslig klageinteresse.

Behandling av søknader om dispensasjon kan ta lang tid. Kommunen skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst, og om nødvendig skal berørte organer uttale seg.

For Rana vil fjerning av avstandskravet antagelig bety betydelig behov for økte ressurser. Både i form av økt saksbehandlingskapasitet og mulig anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem. Formålet med et eventuelt nytt saksbehandlingssystem er å frigjøre ressurser, men slik vi ser det vil dette uansett ikke bety at vi kan unngå å måtte øke sakbehandlerkapasiteten med den betydningen det kan ha for andre fagområder.

5.1 Gebyr for saksbehandling Motorferdselloven gir ikke hjemmel for å kreve gebyr for behandlingen av dispensasjonssøknader. Kommunene kan bare kreve et slik gebyr hvis det blir fastsatt etter forskrifter gitt av Kongen i medhold av forvaltningslovens § 27 a.

Selv om departementet i høringsbrevet ikke ber om syn på at kommunene ikke kan kreve gebyr for saksbehandlingen etter motorferdselloven, ønsker vi likevel å kommentere det.

Rana kommune mener det er behov for en hjemmel i loven til å kreve inn gebyr. Vi behandler en stor mengde søknader (ca. 1000 de to siste sesongene) om motorferdsel, og bruker til dels store saksbehandlingsressurser på dette og annen forvaltning etter motorferdselsregelverket. Hvis avstandskravet i forskriften § 5 bokstav c fjernes, vil det bety en betydelig økning i antallet søknader. Vi antar dette ikke er en situasjon særskilt for Rana.

Saksbehandlingsgebyr kreves i en rekke andre typer søknader som krever kommunal eller annen offentlig søknadsbehandling. Vi ser ingen grunn til at dette ikke også skal gjelde motorferdselsregelverket.

Et slikt gebyr vil kunne styrke saksbehandlingskapasiteten i mange kommuner. Dette vil igjen føre til en bedre forvaltning. Det vil trolig også bidra til å redusere antallet søknader der søker har liten mulighet til å få tillatelse, eller som er av mindre viktighet for søkeren.

Hvis det ikke åpnes opp for å kunne ta gebyr for saksbehandlingen, bør kommunene som et minimum få en forklaring på hvorfor.

Jan Erik Furunes Hilde Sofie Hansen

Side 9 av 10

Kommunaldirektør tekniske tjenester seksjonsleder miljø, landbruk og eiendom

6. Vedlegg

1 – Høring - tillatelse til bruk av snøskuter til

2 – Høringsnotat

Side 10 av 10