Havørna 2015
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. -
Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille -
Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger. -
Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg. -
Planbeskrivelse Kommuneplan for Rana 2016
PLANBESKRIVELSE KOMMUNEPLAN FOR RANA 2016- 2028 Ranfjorden sett fra Røli, Utskarpen. Foto: KO RANA KOMMUNE Mo i Rana, 10.05.2016 Plankontoret Vedtatt 28.06.2016 FORORD Dette dokumentet er planbeskrivelsen som følger kommuneplan for Rana. Arealplanen for Rana 2016-2028 består av følgende dokumenter: Del 1: Planbeskrivelsen (dette dokumentet) Del 2: Konsekvensutredning, med enkel ROS-vurdering Del 3: Planbestemmelser og retningslinjer Del 4: Arealplankart (med angitte arealformål og hensynssoner) Det har vært en politisk arbeidsgruppe som har vært med å drøfte arbeidet med rulleringen av kommuneplanen. Gruppa har bestått av: Varaordfører, Allan Johansen (Frp) Hilde Birgitte Rønningsen (Sv) Johan Petter Røssvoll (Sp) Geir Waage (Ap) Gustav Nyborg (H) Representanter fra andre avdelinger i kommunen har også bidratt med innspill. Planprogram i forbindelse med rullering av kommuneplanen ble fastsatt av kommunestyret i mai 2011. Mo i Rana 10.05.2016 Geir Waage Robert Pettersen Ordfører Rådmann 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING s. 4 2 BAKGRUNN OG RAMMER 2.1 Nasjonale og regionale føringer s. 5 2.2 Kommuneplanens samfunnsdel (strategiske plan) s. 5 2.3 Strategisk næringsplan 2014-2030 s. 8 2.4 Plan- og utredningsprogram s. 8 3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER s. 9 4 AREAPLANKARTET – FORMÅL OG HENSYN s. 11 4.1 Bebyggelse og anlegg s. 11 4.1.1 bolig- og fritids s. 11 4.1.2 fritids- og turistformål s. 11 4.1.3 råstoffutvinning s. 12 4.1.4 forretninger s. 14 4.1.5 andre større anlegg s. 14 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur s. 14 4.2.1 veg s. 15 4.2.2 bane s. -
Isebergvesenet Rapportarkivet
Bergvesenet isePosthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering BV 1561 184/80 FB Trondheim Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 1336/1 Tittel Skiferundersøkelser i Nordland 1975 Forfatter Dato Bedrift Ryhaug, Per 1977 NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad NordlandNordlandske 19262 20282 13314 19263 20283 19264 20284 18273 20291 20281 13311 Fagornråde Dokument type Forekornster Geologisk kartlegging Skrivestensbekken Bjørnadalen Ilorven esodden Krokstrand - Saltdalen Beiardalen Rastofftype Emneord Bygningst ein Skifer Sammendrag * * Hattfjelldal, Vefsn, Alstadhaug, Saltdal, Beiarn, Bodo, Fauske, Sørfold og Ballangen Råstoffundersøkelser i Nord-Norge Oppdrag 1336/1 SKIFERUNDERSØKELSER i NORDLAND 1975 Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006 Postgironr 5168233 TIL (075) 15 860 7001 Trondhean Bankgironr. 0633 05 70011 Rapport nr. 1336/1 Åpen/Kch5XXNIOX/XXX1X Tittel: Råstoffundersokelser i Nord-Norge SKIFERUNDERSOKELSER Oppdragsgiver: Forfatter: Norges geologiske undersøkelse Per Ryghaug Forekomstens navn og koordinater: Kommune: Hattfjelldal. Vefsn, Alstadhaug Saltdal, Beiarn Boco, Fauske, Serfold og Ballangen — - Fylke: Kartbladnr. og - navn (1:50 000): Nordland Utført: Sidetall: 66 Tekstbilag: 13 Feltarbeid: 1975 Rapportert: 1976-1977 Kartbilag: 7 Prosjektnununer og - navn: 1336 Nord-Norge prosjektet Prosjektleder: Henri Barkey Sammendrag: Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventer ngs- programmet til NGUs Nord-Norge prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skifer- ressurser. lindersokelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og fl re store områder med "skiferførende" bergarter. Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utfort detaljkartlegging i skife rområdene . Ingen av befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. -
ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4. -
Ranavassdraget Etter Fjerning Av Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris I 2014 - 2015
Plan for reetablering av lokale fiskebestander i Ranavassdraget etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2014 - 2015 Fylkesmannen i Nordland 28. juni 2016 Planen beskriver beholdning i genbank av laks- og sjøørretmateriale, produksjons- og utsettingsplan for fiskematerialet og metode for reetablering i Ranavassdraget fram til friskmelding av vassdraget, forhåpentligvis i 2020. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland, og i kontakt med koordineringsgruppa for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris på Helgeland. Innledning Lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) ble første gang påvist i Ranaelva i 1975, og i Røssåga og Bjerkaelva i 1980. I 1989 ble det påvist gyro også i Bardalselva og Sannaelva lenger ut i fjordsystemet. I 1993 ble parasitten også funnet i Busteråga (Slettenelva). Etter påvisningene i vassdragene ble det satt i gang bevaringstiltak for å sikre den genetiske variasjonen hos laks i Ranaelva og Røssåga. Genetikk fra stammene ble samlet inn og lagt inn i Statkrafts levende genbank på Bjerka i Hemnes. Det er frosset inn melke av Ranastammen fra 1986. De første familiegruppene av Ranastammen ble tatt inn i 1991, og det er tatt inn materiale i totalt 10 år fra 1991 til 2013. Ranaregionen ble behandlet med rotenon i 2003 og 2004. Det ble startet et reetableringsprogram for regionen i 2005. Strategien i reetableringsarbeidet var først å fortrenge og minimalisere effektene av fremmed fisk i vassdragene, og deretter å etablere flere påfølgende sterke årsklasser basert på store utsettinger av øyerogn med god genetisk bredde. De to første årene ble det derfor satt ut smolt og 1-årig settefisk for å minimalisere effekter av fremmed fisk, mens de store utsettingene besto av øyerogn tilbakeført gjennom årlige utsettinger i Ranaelva nedstrøms Reinforsen i årene 2006-2010 (Moen et al. -
Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. -
Vedtak Om Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Statsreguleringen Av Bjerka-Plura M.V
Norges vassdrags- og energidirektorat Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 02 MAI2013 Vår ref.: NVE 200704589-16 kv/rast Arkiv: 315 /156:Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for statsreguleringen av Bjerka-Plura m.v. i Rana og Hemnes kommuner i Nordland Det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon i medhold av vassdragsreguleringsloven. Revisjonssaken gjelder vilkårene for følgende konsesjon: Kgl. res. av 21.12.1962: Statsregulering av Bjerka-Pluravassdragene m.v. med senere tilleggsreguleringer, planendringer og endringer i vilkår Innkomne krav Vi viser til brev og krav fra Rana og Hemnes kommuner av 28.03.2012. Kravene gjelder revisjon av vilkår for konsesjon gitt ved: • Kg1.res. av 21.12.1962: Statsregulering av Bjerka-Pluravassdragene m.v. Det er senere gitt tillatelse til tilleggsreguleringer, planendringer og endringer rnanøvrerings- reglementet (Kg1.res. av 06.08.1965: Tilleggsregulering og planendring for statsregulering av Bjerka- Pluravassdragene m.v., Kg1.res. av 23.08.1968: Ytterligere statsregulering av Bjerka-Plura m.v.). Revisjonsadgangen har imidlertid hele tiden vært regnet med utgangspunkt i 21.12.1962. Det er gitt ett manøvreringsreglement, som er justert flere ganger jf. de ovenfor nevnte tillatelser. Revisjonens formål Hovedformålet med en revisjon er å bedre miljø- og naturforholdene ved å avbøte ulemper og negative virkninger ved utbyggingen. Bestemmelser i konsesjonen om høyeste og laveste regulerte vannstand (1-1RVogLRV) samt overføringer kommer ikke inn under hva som kan revideres. Revisjonen åpner imidlertid for å vurdere endring i blant annet manøvreringspraksis, minstevannslipp, biotopjusterende tiltak og utsetting av flsk. NVE vil i sin behandling følge OEDs "Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragskonsesjoner" av 25.05.2012. -
Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene -
Krav Om Vilkårsrevisjon for Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdalsvassdraget Og Bergsdalsvassdraget Med Torfinnsvatnet
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 0304 OSLO Voss, 05. juni 2019. Krav om vilkårsrevisjon for Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdalsvassdraget og Bergsdalsvassdraget med Torfinnsvatnet Kommunane Voss, Vaksdal, Modalen, Vik og Kvam herad fremjar krav om revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringane i Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdals- vassdraget og Bergsdalsvassdraget med Torfinnsvatnet. NVE varsla kommunane 11. januar om innkomne krav om vilkårsrevisjon for Torfinnsvassdraget med Bergsdalsvassdraget og om tilsvarande krav om revisjon i Eksingedalsvassdraget og Teigdalsvassdraget, samt koordinering med Steinsland/Modalsvassdraget. Voss kommune svarte 23. mars 2019, på vegne av kommunane Vaksdal, Modalen, Vik og Kvam herad, at kommunane ynskjer å koordinere krava om vilkårsrevisjon for vassdraga knytt til Evanger kraftverk og Vosso. Høyanger kommune ynskjer ikkje å fremje krav om revisjon. NVE har seinare spesifisert at dei ynskjer å sjå alle reguleringane i kvart av vassdraga samla, og få vurdert vilkåra også for dei reguleringane som ikkje rører Vossovassdraget direkte. Det gjeld dermed også heile Bergsdalsvassdraget, nedste delar av Eksingedalsvassdraget og Modalsvassdraget. Det omfattar i hovudsak BKK sine konsesjonar, men og Voss Energi sin konsesjon for overføring av Torfinnsvatnet til Bergsdalsvassdraget. Det har og vore god kontakt med BKK Produksjon AS i hele prosessen. Kommunane har hatt desse konsesjonane på høyring lokalt, og innspela frå ulike høyringspartar er i stor grad