Fiskog Fiskemulig Heteri Småvassdrag Med Anadrome Lasefisk Del 2:Salten 42 Vassdrag Er Undersøkt
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fiskog fiskemulig_heteri småvassdrag med anadrome lAsefisk Del 2:Salten 42 vassdrag er undersøkt. Gyte- og oppvekstforhold for laks, sjøørret og sjørøyeer kartlagt, produksjons- potensiale beregnet og fiskemuligheter registrert. Ulike kultiveringstiltak er foreslått. Rapporten gir grunnlagfor enbedre forvaltning avfiskebestandene og vil kommemyndigheter,grunneiere,sportsfiskere, turistnæring og andre til nytte. 2•91 Fylkesmannen i Nordland MILJØVERNAVDELINGEN TRINE KARLSEN er cand. mag. i biologi fra Universitetet i Trondheim og er for tiden engasjert som konsulent ved miljøvernavdelingen. LARS SÆTER er naturforvaltningskandidat fra Norges Landbrukshøgskole og arbeider som konsulent ved miljøvemavdelingen. Hans hovedarbeids- oppgaver er innenfor fagfeltet forvaltning av ferskvannsfisk. Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker. Miljøvernavdelingen er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedmålsetningene for miljøvernavdelingens virksomhet er: å bevare nordlandsnaturens produksjonsgrunnlag og variasjon av arter og naturtyper. å motivere og gi alle befolkningsgrupper gode muligheter til å utøve helsebringende friluftsliv. å oppnå optimal høsting av utmarksressursene. - å unngå at forurensning skader naturen og folks helse og trivsel. Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter ulike former for miljøovervåking og utredningsarbeid. Den utøver myndighet etter en rekke miljøvemlover - som forurensningsloven, naturvernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven samt lov om motorferdsel i utmark. Miljøvernavdelingen skal gi råd og informasjon til andre myndigheter samt til publikum, og på denne måten være pådriver i miljøvemet i Nordland. FYLKESMANNENI NORDLAND MILJØVERNAVDELINGEN Adresse: Moloveien 10, 8000 BODØ Rapport nr.: Telefon: 081 - 31580 2 - 1991 Telefax: 081 - 20977 Ra ortenstittel: Dato: 20.12.1991 FISK OG FISKEMULIGHETER I SMÅVASSDRAG MED ANADROME LAKSEFISK Faqområde: DEL 2: SALTEN Forvaltningavanadrome laksefisk. Forfattere: Kommuner: Trine Karlsenog LarsSæter Meløy,Gildeskål,Bodø, Saltdal,Sørfold,Steigen, Hamarøy,Tysfjord Kortsammendra av ra rten: Rapportentarforseg 42 småvassdragmedoppgangavanadromelaksefisk. Undersøkelsenomfatterkartleggingavgyte- og oppvekstforholdforlaks,sjøørret og sjørøye,beregningavmuligsmoltproduksjonogregistreringavfiskemuligheter (bl.a.kortsalg).Undersøkelsentyderpå at 10 av vassdrageneharlevedyktige laksebestander.Ide andredominerersjøørret,menlakskanogsågå opp sporadisk.Troligharminst12 vassdragbetydeligebestanderavsjørøye.Bare16 av 42 vassdragharfellesorganiseringogsalgav fiskekort.Rapportenvilgi grunnlagforen bedreforvaltningavfiskebestandeneogdermedvære et nyttig hjelpemiddelforoffentligemyndigheter.Grunneiere,turistnæring,sportfiskereog andrebrukereav vassdragenevilogsåha nytteav rapporten. Emneord: Ansvarligsignatur: Anadromelaksefisk Ungfiskregistrering Bonitering Produksjonspotensiale Fiskemuligheter ISSN 0803 - 2750 FORORD Karakteristisk for Nordland fylke er det store antallet småvassdrag med oppgang av anadrome laksefisk (laks, sjøørret eller sjørøye). For de fleste av disse vassdragene er opplysningene om fiskebestandene svært mangelfulle. Dette har skapt problemer for forvaltningen bl.a. fordi fiskereglene i de enkelte vassdrag avhenger av hvilke fiskearter som finnes. Press på vassdragene fra ulike interesser, bl.a. oppdrettsnæringa, har også økt behovet for å kartlegge bestandene av anadrome laksefisk. I tillegg har det vært et ønske om å vurdere behovet for tiltak (tilrettelegging, kultivering) i det enkelte vassdrag. Dette er i korte trekk bakgrunnen for at fylkesmannens miljøvernavdeling tok initiativet til ressurskartleggingen som er en del av "ressurs—ogmiljøprogrammet for Nordland" ledet av Nordland fylkeskommune. Rapporten, som tar for seg i alt 42 vassdrag i Salten, er del 2 av i alt 4 delrapporter. Totalt er 144 vassdrag over hele Nordland kartlagt over en periode på 3 år (1988-1990). For å gjøre resultatene fra undersøkelsen lettere tilgjengelig vil resultatene etterhvert bli lagt inn i et eget EDB—registerforfisk. Feltarbeidet til denne rapporten ble, for de fleste vassdrag, gjennomført sommeren/høsten 1989. Følgende personer har vært ansvarlige for feltarbeidet: Trond H. Antoniussen, Torbjørn Arntzen, Jo H. Halleraker, Børre Linchauser, Harald Nymo, Stein Rosten, Erling Schjølberg og Lars Sæter. I flere av vassdragene har representanter for grunneiere og foreninger deltatt i feltarbeidet og bidratt med nyttige opplysninger. Lars Sæter og Trine Karlsen fra fylkes— mannens miljøvernavdeling har bearbeidet materialet og skrevet rapporten. Undersøkelsen er finansiert av fylkesmannens miljøvernavdeling og Nordland fylkeskommune ("ressurs—ogmiljøprogrammet for Nordland") med halvparten hver. Bodø, desember 1991 j fl , ) Ola Bj kaas fylkesm\iljøvernsjef INNHOLD INNLEDNING 1 METODEROGMATERIALE 2 2.1 Metoder 2 2.2 Materiale 6 RESULTATER 7 3.1. MELØY 7 Selstadvassdraget 7 Neverdalsvassdraget 10 3.2 GILDESKÅL 13 Skromma 13 Laksådalsvassdraget 16 Ravikelva 22 Følvikelva 24 Sandneselva 25 Forselva 26 3.3. BODØ 27 Børelvvassdraget 27 Strandåvassdraget 31 Breivadelva/Futelva 34 Ryvatnvassdraget 38 Storelvapå Straumøya 41 3.4 SALTDAL 42 Storelva(Setsåvassdraget) 42 Saksenvikelva 45 Botnvassdraget 48 3.5 SØRFOLD 56 Laksåga 56 Færøyvassdraget 60 Sagelva(Rørstadvassdraget) 66 Storelvai Botnfiorden 72 Krokelva/Kobbosvatnet 72 3.6 STEIGEN 73 Åsjordvassdraget(Mellomelva) 73 Forsdalselva 77 Hasselbakkelva(Laukbakkoselva) 79 Tverrelva 82 Skånlandselva 84 Skjelvareidelva 87 Nonsvatnvassdraget 90 Sagelva(Trolldalselva) 92 Mølnpollen 95 Marhaugelva 96 Bjørndalselva 99 Leirosdalselva 102 Storelva/Lundvatnet 104 Laksåvassdraget 107 Brattfiordvassdraget 110 3.7 HAMARØY 113 Steinslandsvassdraget 113 Lilandsvassdraget 118 Brennvikvassdraget 122 Storvatnvassdraget(Sagpollelva) 131 Svartvasselva 138 3.8 TYSFJORD 139 Forsåvassdraget 139 SAMMENDRAG/DISKUSJON 143 UTMARKSORGANISERING 144 LITTERATUR 149 1 1. INNLEDNING Nordland fylke har ca. 215 vassdrag med betydelig oppgang av anadrome laksefisk, dvs, laks, sjøørret eller sjørøye. Til sammenligning har Troms "bare" omlag 65 og Finnmark ca. 55. De fleste av vassdragene i Nordland er små, men totalt sett bidrar de likevel til en stor andel av laks—,sjøørret—,og sjørøyeproduksjonen i fylket. Småvassdragene kan dessuten være svært interessante i sportsfiskesammenheng både for lokalbefolkningen og for tilreisende sportsfiskere. I denne rapporten er småvassdragene prioritert, fordi det i de fleste av de større vassdragene som f.eks. Vefsna, Fusta, Røssåga, Ranaelva, Saltdalselva og Beiarelva allerede er gjort omfattende undersøkelser. Vi har også brukbare kunnskaper om de fleste av de mellomstore vassdragene og en del av de små. Formålet med en kartlegging av fiskeressurser og fiskemuligheter i småvassdrag med oppgang av anadrome laksefisk kan deles opp i flere punkter. Noen av de viktigste er: Kunnskap om utbredelsen av ulike fiskearter er nødvendig for å vite hvilke fiskeregler det enkelte vassdrag eller deler av vassdrag skal ha. Dette fordi bl.a. fisketider og redskapsbestemmelser blir avgjort på grunnlag av hvilke fiskearter som finnes i vassdraget (laks, sjøørret, sjørøye, innlandsfisk). Det er viktig å framskaffe opplysninger om verneverdige stammer av anadrome laksefisk før menneskelig påvirkning har ødelagt disse. Dette kan f.eks. dreie seg om stammer som har utviklet spesielle egenskaper tilpasset det enkelte vassdrag og dermed utgjør en verdifull genetisk ressurs. De viktigste truslene mot de ville stammene av anadrome laksefisk er sykdomsspredning, genetisk utanning, fomrensning/forsuring og vann— kraftutbygging. En oversikt over fiskeressursene i vassdragene gjør det enklere å behandle søknader om lokalisering av oppdrettsanlegg og er dessuten et godt hjelpemiddel i arealplan— leggingen. Kartleggingen gir opplysninger om ulike inngrep i vassdragene (terskler, forbygginger, grusgraving, settefiskanlegg, vannverk, forurensning osv.). Dette kan gi grunnlag for pålegg om utbedring av eventuelle skadevirkninger på fiskebestandene. Kartleggingen kan avdekke kultiveringsbehov og føre til forslag om konkrete tiltak for å øke fiskeproduksjonen og bedre fiskemulighetene. Allmennhetens adgang til fiske i det enkelte vassdrag kan bli bedre, fordi kartleggingen framskaffer informasjon om hvor det selges fiskekort, attraktive fiskeplasser for stangfiske, produksjonspotensiale m.m. Informasjon om mulighetene for fritidsfiske i vassdrag vil kunne brukes aktivt av reiseliv/turistnæring. 2 2. METODER OG MATERIALE 2.1 Metoder Boniterinq Formålet med boniteringen av elvestrekningene var å kartlegge gyte—og oppvekstforholdene for laks og ørret. Ørret brukes her om både sjøørret og stasjonær innlandsørret, fordi sjøørret og innlandsørret tilhører samme art og er umulig å skille på yngel—ogungfiskstadiet i ferskvann. Vassdragene (elvestrekningene) ble delt opp i mest mulig homogene soner på grunnlag av fysiske faktorer som bl.a. bunnforhold, vannhastighet, dybde og kulper. Dette er de fysiske faktorene som har størst betydning for gyting og oppvekst. I tillegg ble omgivelser, begroing, overhengende vegetasjon, fiskemuligheter og fysiske inngrep (forurensning, grusgraving osv.) registrert. Fiskemulighetene avhenger bl.a. av antallet større kulper. Under boniteringen ble arealet av de enkelte sonene målt eller anslått (lengde x bredde). Nærings— og temperaturforholdene som selvsagt også har stor betydning for produksjonsmulighetene lot seg vanskelig vurdere i denne