Planbeskrivelse Kommuneplan for Rana 2016
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
PLANBESKRIVELSE KOMMUNEPLAN FOR RANA 2016- 2028 Ranfjorden sett fra Røli, Utskarpen. Foto: KO RANA KOMMUNE Mo i Rana, 10.05.2016 Plankontoret Vedtatt 28.06.2016 FORORD Dette dokumentet er planbeskrivelsen som følger kommuneplan for Rana. Arealplanen for Rana 2016-2028 består av følgende dokumenter: Del 1: Planbeskrivelsen (dette dokumentet) Del 2: Konsekvensutredning, med enkel ROS-vurdering Del 3: Planbestemmelser og retningslinjer Del 4: Arealplankart (med angitte arealformål og hensynssoner) Det har vært en politisk arbeidsgruppe som har vært med å drøfte arbeidet med rulleringen av kommuneplanen. Gruppa har bestått av: Varaordfører, Allan Johansen (Frp) Hilde Birgitte Rønningsen (Sv) Johan Petter Røssvoll (Sp) Geir Waage (Ap) Gustav Nyborg (H) Representanter fra andre avdelinger i kommunen har også bidratt med innspill. Planprogram i forbindelse med rullering av kommuneplanen ble fastsatt av kommunestyret i mai 2011. Mo i Rana 10.05.2016 Geir Waage Robert Pettersen Ordfører Rådmann 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING s. 4 2 BAKGRUNN OG RAMMER 2.1 Nasjonale og regionale føringer s. 5 2.2 Kommuneplanens samfunnsdel (strategiske plan) s. 5 2.3 Strategisk næringsplan 2014-2030 s. 8 2.4 Plan- og utredningsprogram s. 8 3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER s. 9 4 AREAPLANKARTET – FORMÅL OG HENSYN s. 11 4.1 Bebyggelse og anlegg s. 11 4.1.1 bolig- og fritids s. 11 4.1.2 fritids- og turistformål s. 11 4.1.3 råstoffutvinning s. 12 4.1.4 forretninger s. 14 4.1.5 andre større anlegg s. 14 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur s. 14 4.2.1 veg s. 15 4.2.2 bane s. 15 4.2.3 lufthavn s. 15 4.2.4 gang- og sykkelveier s. 15 4.2.5 snøscooter-kjøring s. 15 4.2.6 Kollektivtransport s. 16 4.3 Grønnstruktur s. 16 4.4 Forsvaret s. 18 4.5 Landbruk-, natur- og friluftsområder, samt reindrift (LNFR) s. 19 4.5.1 Spredt bolig, fritids og næringsbebyggelse m. v (naust) s. 20 4.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone s. 22 4.6.1 ferdsel, farleder, fiske, natur- og friluftsområder s. 22 4.6.2 akvakultur s. 23 4.6.3 drikkevann s. 23 5 HENSYNSSONER s. 24 5.1 sikrings-, støy og faresoner s. 24 5.2 sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, s. 28 naturmiljø eller kulturmiljø 5.3 sone for båndlegging i påvente av vedtak s. 29 5.4 sone hvor gjeldene reguleringsplan fortsatt skal gjelde s. 29 3 1. INNLEDNING Kommuneplaner består av: - samfunnsdel med handlingsdel- langsiktige utfordringer, mål og strategier - arealdel – kart som viser nåværende og fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk I Rana finnes to store arealplaner: - Kommunedelplan for Mo og omegn (vedtatt juni 2014) - Kommuneplan for Rana (denne planen) Kommuneplanens arealdel er en sentral del av kommunens langsiktige planlegging. Arealdelen er juridisk bindende. Den fastlegger hvor det kan tillates utvikling/ byggevirksomhet, og hvilke arealer som bør forbli urørt. Kommuneplanens arealdel sees i et 12 års-perspektiv, altså fram mot 2028. Kommuneplanens arealdel skal ideelt sett rulleres hvert fjerde år. Gjeldende kommuneplan for Rana 2004-2014 ble sist vedtatt i 2004, så den er «overmoden» for revisjon. Etter at gjeldende plan ble vedtatt i 2004, har det i mellomtiden blitt vedtatt en ny Plan- og bygningslov (pbl av 1. juli 2009). Dette får en del konsekvenser for utformingen av planen, blant annet inndeling av arealformål og bruk av hensynssoner. 4 2. BAKGRUNN OG RAMMER 2.1 Nasjonale og regionale føringer Stortinget gir gjennom stortingsmeldinger og lover føringer for kommunenes arealforvaltning. Departement og direktorater følger opp med forskrifter, retningslinjer, veiledere og rundskriv. Forvaltning av LNFR-områder har de senere år fått større fokus på nasjonalt og regionalt nivå. Uberørt natur ses på som en ressurs, og det stilles krav til kommunenes håndtering og forvaltning av slike områder. Kommunene pålegges nå bl.a. kartlegging av biologisk mangfold, fortløpende registrering av inngrepsfrie naturområder og melding av antall dispensasjoner gitt i 100-metersbeltet m.v. Nasjonale føringer: o Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 26.09.14 o Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 o Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet o Handlingsplan for barn og unges miljø og helse o Stortingsmelding 39 Friluftsliv o Den europeiske landskapskonvensjonen og nasjonale føringer for forvaltning av fjellområdene o Nasjonal transportplan 2014- 2023 o Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 o Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (MD 24.06.2011) o Formålsparagrafen i plan- og bygningsloven § 1-1 og viktige oppgaver og hensyn i § 3-1 o Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, 2011 (listen er ikke nødvendigvis uttømmende) Fylkeskommunen har fokus på arealforvaltningen i fylket. Kommunene oppfordres til å forvalte sine arealer på en måte som gir forutsigbarhet og langsiktighet i bruk og vern. Fylkesplanen ”Arealpolitikk i Nordland” (2007) sier at større endringer i arealbruk skal skje på grunnlag av vurderinger av konsekvenser for naturressurser, miljø, næringsliv, kulturminner og samfunn. Viktige inngrepsfrie naturområder skal forvaltes slik at områdenes kvalitet ikke forringes. Fylkesplanen fraråder hyttebygging i viktige inngrepsfrie områder. Regionale dokumenter: o Fylkesplan for Nordland 2013- 2025 o Regional planstrategi for Nordland 2012- 2016 o Regional plan for små vannkraftverk i Nordland, februar 2012 o Fylkesdelplan for vindkraft 2009-2021 o Folkehelseplan for Nordland 2013-2016 (listen er ikke nødvendigvis uttømmende) 2.2 Kommuneplanens samfunnsdel (strategisk plan) FRODIGE RANA - REGIONALT SENTER FOR VEKST OG UTVIKLING Hovedmål i kommunens strategiske plan. 5 Gjeldende kommuneplans strategiske del, "samfunnsdelen" ble vedtatt i 2007. Med den strategiske plandelen vedtar kommunen mål og veivalg som har betydning for arealplanleggingen. Kommuneplanens arealdel skal være en oppfølging av disse målene. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og ramme inn betingelsene for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Fire overordnede mål er nedfelt i den strategiske kommuneplanen: 1) Bærekraftig forvaltning av naturområdene og tilhørende ressurser • Bevare inngrepsfrie naturområder og større naturområder med få inngrep. Dette gjelder spesielt de villmarkspregede områdene som ligger mer enn 5 km fra teknisk inngrep • Holde områder over skoggrensa og naturområder med spesielle verdier inngrepsfrie • Ta vare på verna vassdrag • Definere kommunens markagrense 2) Sikre tilstrekkelige og gode arealer for fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser • sikre de lokale ”bymarkområdene” og sjøarealene, og gjøre disse tilgjengelige for allmennhetens bruk • opprettholde tilgjengeligheten til fjorden og styrke kontakten med fjorden • holde enkelte av kommunens friluftsområder støyfrie og fri for påvirkning av motorisert ferdsel 3) Sikre arealer til samfunnsutvikling • Sikre og tilrettelegge arealer til formål som skaper vekst og utvikling • Videreutvikle bosetting og næringsutvikling i distriktene • Lokalisere nye tiltak med stor grad av teknisk inngrep i områder der landskapet er preget av inngrep fra før og naturverdien allerede redusert 4) Sikre produktive jordbruksareal Ved siden av mål og veivalg som er beskrevet i strategidelen, er det flere planforutsetninger som er et viktige som grunnlag for arbeidet med å utvikle og fastsette kommunens arealbruk. Dette gjelder både nasjonale og regionale føringer, samt andre tilgrensende planer som kommunen har vedtatt. Dette gjelder først og fremst • Forvaltningsplan for Vannområde Ranfjorden; tiltaksprogram for å oppnå god vannkvalitet innen 2015 for kystvann, ferskvann og grunnvann • Klima- og energiplan for Rana kommune • Kommunestyrevedtak om folkehelsearbeidet • Samfunnssikkerhet (flom, skred, støy m.m.) Mer om de langsiktige målene (jf. kommunens strategiske plan) 1. Bærekraftig forvaltning Villmarksområder og inngrepsfrie områder sone 1 og 2 (INON 1 og 2). Det er satt fokus på inngrepsfrie områder i planen ut fra et ønske om å forvalte disse områdene på en bærekraftig måte. Reduksjon av omfanget av inngrepsfrie naturområder og spesielt de villmarkspregede områdene bør unngås. Villmarkspregede områder >5 km fra tekniske inngrep Inngrepsfrie områder sone 1 3-5 km fra tekniske inngrep 6 Inngrepsfrie områder sone 2 1-3 km fra tekniske inngrep Definisjonen av tekniske inngrep er veier, kraftlinjer, massetak, småkraftverk i vassdrag m.v. Vassdrag som har redusert vassføring etter kraftutbygging blir også definert som påvirket av tekniske inngrep. Det samme gjelder regulerte vann. 2. Fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser Områder over skoggrensa. Landskapsestetikk. Uberørte/ verdifulle/ vakre/ særegne landskap har en stor egenverdi, både visuelt og med tanke på ulike opplevelseskvaliteter. Inngrep i uberørte landskap må vurderes ut i fra nær-/ fjernvirkning, evt. silhuettvirkning og evt. punktering av landskapet Dette gjelder særlig i landskapet over skoggrensa, samt ved naturlige strandlinjer ved sjø/ vann/ vassdrag hvor inngrep vil kunne prege store områder. Hytter bør ikke plasseres i slike områder eller andre steder hvor de får en dominerende virkning i landskapet. Belte langs sjø, vann og vassdrag. Områder langs sjø, vann og vassdrag er viktige for biologisk mangfold, ferdsel, landskapsbilde m.v. Det er i planen gitt bestemmelser og retningslinjer for å opprettholde mest mulig av det naturlige vegetasjonsbelte