DOCSLIB.ORG

Polarsirkelen Lufthavn, Mo I Rana - Helgeland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Polarsirkelen Lufthavn, Mo i Rana - Helgeland . Viktig industrikonsentrasjon for Norge, og stor produksjon av el-kraft. Helgeland . Økende produksjon på olje/gass . ‘Størst’ i landet på fiskeoppdrett . Betydelige eksportinntekter . Stort potensial på turisme- ”Norges neste Lofoten” . 77 700 innbyggere bor på Helgeland, herav 2/3 i Rana- og Vefsn-regionen. Byene fordeler seg med følgende innbyggertall: Mo i Rana har 25 600 Mosjøen 13 300 Sandnessjøen 7 300 Brønnøysund 7 800 . Reisepotensialet er stort. Den største befolkningen og tyngste næringslivet er på innlandet. Også leverandørindustrien i forhold til offshore på Helgelandskysten. Veisystemene gjør Mo i Rana sentralt. Befolkningen på Helgeland Befolkningsfordeling pr 01.01.2013 • Helgeland har over tid motsatt befolkningsutvikling av Norge – til tross for et rikt ressursgrunnlag og sterkt næringsliv i flere bransjer. Brønnøyregionen • Siste 20 år har befolkningen i Norge økt tilsvarende nesten Sandnesjøregionen 10 ganger Helgelands befolkning som nå er 77 500. Mosjøregion •På Helgeland er den i perioden redusert med nær 2 000 til Ranaregion tross for økning på 1 000 i både Mo i Rana og Brønnøysund. • Heldigvis har regionen nå samlet sett en liten vekst siste fem år. Befolkningen på Nord- og Midt-Helgeland fordelt kommunevis. (Sør-Helgeland ikke medtatt her) 30000 120 % Norge 115 % 25000 Nordland 110 % 20000 1990 105 % Brønnøysund- 15000 2000 regionen 100 % 10000 2010 Alstahaug-regionen 2011 95 % 5000 2012 90 % Vefsn-regionen 0 1990 2000 2010 2011 2012 Befolkningsutvikling Norge, Nordland og Helgeland - regionene Befolkningstall 1970 1975 1980 1990 2000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Norge 3 866 468 3 997 525 4 078 900 4 233 116 4 478 497 4 681 134 4 737 171 4 799 252 4 858 199 4 920 300 4 985 870 Nordland 243 179 243 017 243 808 239 532 239 109 235 436 234 996 235 380 236 271 237 280 238 320 Bodø 28 530 30 710 32 567 36 536 41 367 45 575 46 049 46 495 47 282 47 847 48 422 Brønnøysund- regionen 13 856 13 624 13 659 13 374 13 512 13 090 13 002 13 056 13 100 13 126 13 145 Alstahaug-regionen 13 766 13 472 14 005 13 732 13 145 12 552 12 443 12 380 12 385 12 554 12 623 Vefsn-regionen 16 895 16 783 16 750 16 748 16 839 16 593 16 424 16 280 16 328 16 257 16 169 Rana-regionen 38 798 38 476 37 755 35 814 35 969 35 235 35 026 35 224 35 322 35 603 35 804 Helgeland 83 315 82 355 82 169 79 668 79 465 77 470 76 895 76 940 77 135 77 540 77 741 En generasjon perspektiv: Fra `1975 har Norge vokst med over1 mill., fra 3,8 til 4,9 mill. Helgeland har gått ned med nesten 4 600 til 77700 Siste 20 år (fra 1990): Helgeland ned 2000, til tross for Mo i Rana opp 1000, Brønnøysund opp 840, Mosjøen ned 28, Sandnessjøen ned 115 Kort perspektiv, siste 4 år: Norge opp med 250 000. Helgeland 850 (Nordland 3 325). Mo i Rana +560, Brønnøysund +243, Sandnessjøen +165, Mosjøen -166 Befolkningsutvikling Norge, Nordland og Helgeland - regionene 1970 1975 1980 1990 2000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Norge 3 866 468 3 997 525 4 078 900 4 233 116 4 478 497 4 681 134 4 737 171 4 799 252 4 858 199 4 920 300 4 985 870 Nordland 243 179 243 017 243 808 239 532 239 109 235 436 234 996 235 380 236 271 237 280 238 320 Bodø 28 530 30 710 32 567 36 536 41 367 45 575 46 049 46 495 47 282 47 847 48 422 Brønnøysund-regionen 13 856 13 624 13 659 13 374 13 512 13 090 13 002 13 056 13 100 13 126 13 145 Alstahaug-regionen 13 766 13 472 14 005 13 732 13 145 12 552 12 443 12 380 12 385 12 554 12 623 Vefsn-regionen 16 895 16 783 16 750 16 748 16 839 16 593 16 424 16 280 16 328 16 257 16 169 Rana-regionen 38 798 38 476 37 755 35 814 35 969 35 235 35 026 35 224 35 322 35 603 35 804 Helgeland 83 315 82 355 82 169 79 668 79 465 77 470 76 895 76 940 77 135 77 540 77 741 Bindal 2373 2275 2252 2095 1921 1692 1631 1616 1601 1592 1562 Sømna 2218 2137 2183 2123 2116 2047 2056 2054 2041 2025 2038 Brønnøy 6503 6693 6734 6936 7469 7548 7535 7597 7660 7719 7778 Vega 1970 1796 1750 1549 1414 1299 1295 1288 1288 1270 1256 Vevelstad 792 723 740 671 592 504 485 501 510 520 511 13856 13624 13659 13374 13512 13090 13002 13056 13100 13126 13145 Herøy 2608 2300 2231 2094 1881 1682 1683 1652 1618 1649 1711 Alstahaug 6425 6881 7507 7487 7440 7225 7207 7208 7196 7296 7372 Leirfjord 2423 2218 2215 2364 2242 2156 2090 2088 2140 2160 2107 Dønna 2310 2073 2052 1787 1582 1489 1463 1432 1431 1449 1433 13766 13472 14005 13732 13145 12552 12443 12380 12385 12554 12623 Vefsn 13380 13376 13226 13286 13553 13571 13424 13342 13388 13307 13258 Grane 1716 1631 1724 1734 1652 1540 1537 1500 1496 1487 1455 Hattfjelldal 1799 1776 1800 1728 1634 1482 1463 1438 1444 1463 1456 16895 16783 16750 16748 16839 16593 16424 16280 16328 16257 16169 Nesna 1894 1835 1873 1810 1882 1776 1792 1786 1786 1808 1813 Hemnes 5230 5037 4957 4821 4689 4510 4478 4527 4584 4600 4585 Rana 26092 26291 25878 24646 25255 25190 25092 25281 25282 25499 25652 Lurøy 2693 2634 2546 2265 2107 1970 1899 1883 1900 1912 1937 Træna 596 566 592 529 466 446 451 455 489 490 497 Rødøy 2293 2113 1909 1743 1570 1343 1314 1292 1281 1294 1320 38798 38476 37755 35814 35969 35235 35026 35224 35322 35603 35804 Markedet for flyruten Mo i Rana - Oslo - versus Bodø og Harstad/Narvik Antall innbyggere i regionen -fordelt på avstand i tid til flyplassene i Mo i Rana, Bodø og Harstad/Narvik 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - <- 30 min <- 90 min <- 150 min Kommentar: • Harstad/Narvik inkl. Sortland, Øksnes og Hadsel • Mo i Rana - etter åpning Toven og ferdig E6 Rang Lufthavn- Lufthavn 2 002 2 012 Endring Topp 33 destinations 2012 kode % Oslo 2002- 2012 1 TRD Trondheim 1 329 000 1 814 589 36,5 % 2 BGO Bergen 1 286 000 1 724 652 34,1 % . De nordnorske større lufthavnene bidro i 2012 til 2,8 3 SVG Stavanger 985 000 1 514 528 53,8 % millioner pax på OSL - en vekst på en 1 140 000 4 CPH København 1 290 000 1 291 899 0,1 % passasjerer fra 2002. 5 ARN Stockholm 816 000 1 195 315 46,5 % 6 TOS Tromsø 659 000 1 020 000 54,8 % 7 BOO Bodø 453 000 733 832 62,0 % . I tillegg kommer alle videre forbindelsene siden OSL er 8 LHR London/Heathrow 660 445 ‘’Nord-Norges’’ viktigste HUB for både inn- og utland 9 AMS Amsterdam 452 000 611 618 35,3 % (transferpassasjerer). 10 AES Ålesund 391 000 604 750 54,7 % 11 EVE Harstad/Narvik 289 000 521 824 80,6 % . Nord-Norges tredje største by - Mo i Rana, og 12 KRS Kristiansand 404 000 485 652 20,2 % Helgeland som region, er ikke representert i statistikken 13 FRA Frankfurt 301 000 452 001 50,2 % pga. manglende flytilbud. 14 HAU Haugesund 262 000 423 580 61,7 % 15 MOL Molde 196 000 341 813 74,4 % 16 HEL Helsinki 168 000 340 920 102,9 % . Nye Mo i Rana vil bidra til vekst på OSL - blant ‘Top 20 17 CDG Paris/CDG 302 000 327 912 8,6 % destinations’. Dette må være interessant for både 18 LPA Gran Canaria 156 000 312 955 100,6 % Avinor/OSL og operatørene. 19 MUC Munchen 103 000 308 734 199,7 % 20 LGW London/Gatwick 274 192 . Alle større flyplasser i Norge ligger ved den største 21 AYT Antalya 51 000 252 096 394,3 % byen i sin region. Dette understøtter et godt rutetilbud til 22 EWR New York/Newark 240 211 nytte for alle i regionen når veg- og kollektivforbindelser 23 KEF Reykjavik 103 000 226 779 120,2 % er godt utbygd. 24 BDU Bardufoss 137 000 199 618 45,7 % 25 ALC Alicante 155 000 198 209 27,9 % Kommentar til statistikken: 26 KSU Kristiansund 144 000 186 666 29,6 % Sum Nord-Norge er korrekt, men Alta er noe undervurdert pga. at 27 ZRH Zurich 95 000 185 512 95,3 % for transitt Alta-OSL via Tromsø, telles pax fra Tromsø. Samme for 28 BRU Brussel 119 000 176 324 48,2 % OSL-Tromsø-Alta. 29 SXF Berlin/Schönefeld 173 186 Kommentar: 30 AGP Malaga 171 511 For 2012 kom det i tillegg direktefly fra Brønnøysund, Lakselv, Sandnes- 31 KKN Kirkenes 51 000 170 943 235,2 % sjøen og Andenes med til sammen 64 000 pax fra Nord-Norge t/r OSL. 32 RIX Riga 169 772 33 ALF Alta 78 000 163 703 109,9 % Flypassasjerer 2002-2011 Utvalgte flyplasser - Kommet/reist, antall reisende med fly - utviklingseksempler Statistikk eksl. transfer (de som bytter fly), eksl offshore (helikoptertrafikk til/fra Nordsjøen) Konklusjon: (2012 er basert på reelle tall pr. jan – des 2012, Helgeland (nord- og midt-Helgeland) er 2002 er det året da Norwegian begynte med operasjoner i Norge) taperen i Norge på flytilbud i forhold til Endring folketall og næringsliv.
Recommended publications
  • Facts About Vesterålen

    Facts About Vesterålen

    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.

  • Lomsdal-Visten Det Gjemte Landet 2° 3° Lomsdal-Visten Nasjonalpark Lomsdal-Visten Nasjonalpark

    LomsdaL-Visten det gjemte landet 2° 3° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Fra fjord til fjell på Helgeland Trange fjorder og brede daler, store og små vassdrag, og store sammenhengende skogsom- råder, vidder og høyfjellplatåer som strekker seg over i alpine topper og fjellrekker. Visttindan, Finnknean og Breivasstinden er de mest markerte landemerkene i nasjonalparken. I fjordene og dalene finner du veiløse bygder og spor etter tidligere bosetting. Innover i dalene og fjellene er det spor etter den samiske reindriften som dominerer. Lomsdal-Visten nasjonalpark inngår i Helgelands- beltet – livremmen for norsk natur. Et belte med vernede områder fra kysten til svenskegrensa, fra Helgelandsøyene i vest til Børgefjell i øst. Vistmannen (MS) 4° 5° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Elvekryssning (Hp) Strompdalsgården (MWM) NaTuroppLEVELSEr Lomsdal-Visten nasjonalpark er stedet for de lange Lomsdal-Visten nasjonalpark har variert og rik flora og turene i variert og vakker natur, og det kan være krevende fauna knyttet til kyst og havstrand, kulturlandskap, skog å ta seg fram. området er lite tilrettelagt for friluftsliv. og fjell. rike bestander av en rekke rødlistede arter av Dette er teltet, kartet, kompasset og villmarkas rike. Det fugl, planter, sopp og dyr kan gi den observante vandrer er bare et fåtall åpne hytter i området. Den sparsomme- unike opplevelser. lige merkingen av stier i området følger den gamle tradi- sjonen med steinvarding, her er nesten ingen røde T’er. Vassdragsnaturen er unik med en rekke mektige vannfall som også kan gjøre turen til en utfordring. Lomsdalsvassdraget er tre mil fra kilden til sjøen og er et enestående vassdrag uten inngrep.
  • Geldende Vedtekter for Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter

    Geldende Vedtekter for Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter

    Vedtekter for stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter § 1. STIFTELSEN Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter (heretter benevnt som stiftelsen) er dannet i medhold av lov om stiftelser. Stiftelsen er en alminnelig, selveiende, allmennyttig institusjon i Saltdal kommune oppretta av kommunene Hattfjelldal, Grane, Beiarn, Skjerstad, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hadsel, Sortland, Lødingen, og Rana. Fylkesmannen i Nordland, Norges Naturvernforbund, Nordland, Saltdal bondelag, Salten regionråd, Statskog SF, Den Norske Turistforening, Arran, Nordland reindriftssamers fylkeslag, Helgeland museum, Høgskolen i Bodø, Saltdal bonde og småbrukerlag og Salten museum. § 2. FORMÅL Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv. § 3. GRUNNKAPITAL Stiftelsen har en grunnkapital på 3 millioner som skal benyttes til utstillinger, bilder og samlinger på bibliotek. Styret kan vedta å øke grunnkapitalen med tilskudd gitt i form av penger, fast eiendom eller gjenstander. Grunnkapitalen skal holdes skilt fra annen eiendom som tilhører stiftelsen. § 4. STYRINGSORGAN Stiftelsens har som styringsorgan et styre og et råd. Styret er stiftelsen øverste ansvarlige og besluttende organ. § 5. STYRE § 5.1 Styrets sammensetning Stiftelsen har et styre på 5 medlemmer med numeriske varamedlemmer, unntak vararepresentant for Fylkesmannen i Nordland og Saltdal kommune der det foreligger personlig vara. 3 valgt av stifterne 1 representant oppnevnt av Saltdal kommune. 1 representant oppnevnt av Fylkesmannen i Nordland. Styremedlemmer velges for fire år. Ved oppretting av stiftelsen velges dog tre medlemmer for 2 år for å ivareta kontinuitet i styret. Daglig leder har møteplikt og talerett i styret, men ikke stemmerett.
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn

    Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn

    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region

    Whitewater Kayaking in Vefsna Region

    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
  • Program Vefsn SV 2019-2023

    Program Vefsn SV 2019-2023

    Program Vefsn SV 2019-2023 sv.no For de mange – ikke for de få Noe av det vakreste med Norge er fjorder Oppgaver som omsorg, helse og utdan- og fjell. Enda vakrere er det at vi som folk ning løses best i fellesskap og skal ikke har skapt små forskjeller og sterke felles- være varer på et marked. Sammen kan skap. Landet ble bygd med en tanke om vi stå opp for hverandre på en måte vi frihet og likhet. Arbeidsfolk tok makt over ikke kan hver for oss. Fellesskap gir frihet. eget liv for å få en større del av verdiene. Fellesskapet tar vare på oss, derfor må vi Program Vefsn SV 2019-2023 Velferdsstaten ble kjempet fram for å sikre ta vare på fellesskapet, og på menneske- helse, kunnskap og trygghet for alle. De ne som hver eneste dag jobber for det. INNHOLD viktigste ressursene skulle kontrolleres av Ungene i barnehagen må ha nok voksne. fellesskapet, slik at fisk, skog, vannkraft Elevene på skolen må ha kvalifiserte Innledning s. 3 og olje kunne bidra til arbeid og velstand i lærere som har tid til hver enkelt. Eldre på hele landet. En politikk for de mange. sykehjemmet må få god omsorg og pleie. Miljø s. 4 Vi får bedre offentlige tjenester når vi lyt- Nå er det beste med Norge truet. Arbeids- ter til de ansatte, sikrer høy nok grunnbe- Oppvekst s. 7 livet blir mer utrygt, og skattekutt til de manning, kompetanse og sørger for faste rikeste hindrer satsing på velferd og skole. og hele stillinger. Likestilling og inkludering s.
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv

    Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv

    Nr. 5 - 2005 Side 423 - 487 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 9. desember 2005 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 2. Renovasjonsforskrift for Lørenskog (Nr. 1915)................................................................................4..2..3.. ......... 2005 Sept. 27. Forskrift om åpningstider, Vestvågøy (Nr. 1122)..............................................................................4..2..5.. ........... Sept. 28. Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker (Nr. 1123) ................................................................ 425 Sept. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, Moskenes (Nr. 1124) ...............................................................................................4. 26 Okt. 3. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 1125) ................4..2..6.. ......... Okt. 6. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1126) ..........................4..2..6.. Okt. 6. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster (Nr. 1127)................................................................ 427 Okt. 7. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel (Nr. 1187)................................................................ 443 Sept. 21. Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan (Nr. 1205) .....................................................4..4..4.
  • Forlengelse Av Rullebaner I Lofoten Og Vesterålen

    Forlengelse Av Rullebaner I Lofoten Og Vesterålen

    Jon Inge Lian Haral d Thune-Larsen Lars Draagen TØI rapport 1132/2011 Forlengelse av rullebaner i Lofoten og Vesterålen Effekter på marked, ruteøkonomi og statsstøtte TØI rapport 1132/2011 Forlengelse av rullebaner i Lofoten og Vesterålen Effekter på marked, ruteøkonomi og statsstøtte Jon Inge Lian Harald Thune-Larsen Lars Draagen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1203-0 Elektronisk versjon Oslo, februar 2011 Tittel: Forlengelse av rullebaner i Lofoten og Vesterålen - Title: Extension of runways in Lofoten and Vesterålen – effekter på marked, ruteøkonomi og statsstøtte effect on market, route economy and subsidies Forfattere: Jon Inge Lian Author(s): Jon Inge Lian Harald Thune-Larsen Harald Thune-Larsen Lars Draagen Lars Draagen Dato: 02.2011 Date: 02.2011 TØI rapport: 1132/2011 TØI report: 1132/2011 Sider 31 Pages 31 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1203-0 ISBN Electronic: 978-82-480-1203-0 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Hadsel kommune Financed by: Hadsel kommune Nordland fylkeskommune Nordland County Council Regionalt partnerskap - Lofoten Regionalt partnerskap - Lofoten Vesterålen utvikling Vesterålen utvikling Vestvågøy kommune Vestvågøy kommune Prosjekt: 3626 - Rullebaneforlengelse Leknes Project: 3626 - Rullebaneforlengelse Leknes og og Skagen Skagen Prosjektleder: Jon Inge Lian Project manager: Jon Inge Lian Kvalitetsansvarlig: Tone Haraldsen Quality manager: Tone Haraldsen Emneord: Luftfart Key words: Air transport Rullebane Economy Subsidier Runway Økonomi subsidies Sammendrag: Summary: Lengre rullebane på Leknes og Stokmarknes lufthavner kan gi Extending the runways of the airports in the Lofoten-Vesterålen grunnlag for direkteruter til Oslo.
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke

    Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke

    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
  • Finner Du Ikke DIN Elevbedrift ? Registrer Den På Ved Å Logge Deg Inn På "Min Side" Eller Kontakt Oss På Nordland@Ue.No

    Finner Du Ikke DIN Elevbedrift ? Registrer Den På Ved Å Logge Deg Inn På "Min Side" Eller Kontakt Oss På [email protected]

    UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Ballangen Ballangen barne- og ungdomsskole Hjelperne EB 3 Bodø Løpsmark skole Cafè Teria EB 43 Brønnøy Salhus skole Elevkantine EB 5 Bø Bø ungdomsskole EB Bø filmkok 9 Bø Bø ungdomsskole EB Bø-kokebok 43 Bø Steine skole EB Spartabusk 11 Bø Straume skole Billiardkula EB 1 Bø Straume skole Bowlingen 3 Bø Straume skole De spreke gampen EB 2 Bø Straume skole Grufulle grøss 3 Bø Straume skole Kakebiten EB 2 Bø Straume skole Kaninstua EB 1 Bø Straume skole Mørkt og skummelt EB 5 Bø Straume skole Snøballen 2 Bø Straume skole Vakre toner EB 2 Bø Straume skole Vannballongen EB 2 Hadsel Sandnes skole Grønnsaken 13 Hadsel Sandnes skole Langøyposten 12 Hattfjelldal Hattfjelldal skole FULL GASS! 3 Herøy Herøy Skole Klipp og lim EB 15 Herøy Herøy Skole Ole-Ben Catering EB 2 Moskenes Sørvågen skole EB småting 33 Narvik Ankenes Skole Café Mathaugen 6 Narvik Ankenes Skole EB Den Gylne Potet 6 Narvik Ankenes Skole The Cakeboss EB 5 Narvik Ankenes Skole UE-eldrehjelp 5 Narvik Bjerkvik skole Skolelunsj EB 16 Narvik Parken ungdomsskole Gang of service EB 6 Rana Mo ungdomsskole 10C-klassebedrift 21 Sortland Sortland ungdomsskole NovaLAN EB 6 Sømna Vik Skole Lille Laila EB 7 Sømna Vik Skole Sunn Sjokolade EB 6 Finner du ikke DIN Elevbedrift ? Registrer den på www.ue.no ved å logge deg inn på "min side" eller kontakt oss på [email protected] UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Tysfjord Kjøpsvik skole Kjøpsvik skole 6 Vefsn Kippermoen ungdomsskole Black and White EB 4 Vefsn Kippermoen
  • Vågan Og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitets- Forstå Drivkrefter Strukturelle Og Dynamikken I Modellen: Forhold Stedets Utvikling

    Vågan Og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitets- Forstå Drivkrefter Strukturelle Og Dynamikken I Modellen: Forhold Stedets Utvikling

    Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitets- Forstå drivkrefter Strukturelle og dynamikken i modellen: forhold stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolknings- vekst Det er to størrelser som Arbeidsplass- vekst definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Befolknings- Fødsels-balanse vekst Flytting Arbeidsplass- vekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 2014K1 2 209 2013K1 2012K1 Lødingen 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2 457 2 2000K1 2 3442 2862 2282 1702 2 4602 4022 2014K1 9 257 9 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 Vågan 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 9 242 9 . 2000K1 8 9008 8 9808 9 0609 9 1409 9 2209 9 3009 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 -0,5 -1 -1,5 -2 -2,5 -3 -3,5 -4 -4,5 -5 -5,5 Lødingen Vågan -6 -6,5 -7 2006K1 2008K1 2010K1 2012K1 2014K1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2007K1 2009K1 2011K1 2013K1 Befolkningsendringer siste 12 mnd, dekomponert Befolknings- Fødsels-balanse Sammenhengen mellom vekst arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå Flytting dynamikken i utviklingen Arbeidsplass- vekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen
  • Rapport Om Forvaltningskontroll

    Rapport Om Forvaltningskontroll

    Rapport om forvaltningskontroll Kontroll av Kommunale veterinærtjenester Sortland kommune STATENS HUS [email protected] Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: Telefaks: 75 52 09 77 Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert kommune : Sortland kommune Dato rapport : 2.7.2015 Kontroll avholdt dato : 27.5.2015 Gjennomført av : Jostein Øvervatn og Regie Sjø Kontrollert(e) ordning(er) : Kommunale veterinærtjenester Saksnummer ePhorte : 15/3244 1. Sammendrag Fylkesmannen i Nordland gjennomførte forvaltningskontroll av tilskuddsordninger innen landbruket i Sortland kommune den 27. mai 2015. Tema for kontrollen var kommunens forvaltning av tilskuddsordningen Kommunale veterinærtjenester, herunder vakt-, stimulerings- og administrasjonstilskudd. Kontrollen omfattet forvaltning at tilskudd gitt i årene 2013 og 2014. Hovedinntrykket er at landbrukskontoret i Sortland kommune i stor grad etterlever gjeldende bestemmelser for tilskuddsforvaltning og føringer gitt fra sentrale landbruksmyndigheter. Dette i forhold til kommunale veterinærtjenester. Det ble avdekket 2 avvik og 2 merknader under kontrollen. Avvik er brudd på formelle krav fastsatt i lover, forskrifter, rundskriv eller jordbruksavtalen. Merknad er forhold som vi mener det er nødvendig å påpeke for å sikre god forvaltning av kontrollerte ordninger. 2. Grunnlag for kontrollen Grunnlag for kontrollen er reglement for økonomistyring i Staten §§ 14 og 15. For 2013: Rundskriv 01/13 fra Statens landbruksforvaltning(nå Landbruksdirektoratet)