DOCSLIB.ORG

Representantskapet LO 3. Desember 1962

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Representantskapet LO 3. Desember 1962 Landsorganisasjonen i Norge PROTOKOLL Representantskapsmøte 3. desember 1962 Landsorganisasjonen i Norge Protokoll over forhandlinger i Representantskapsmøte 3. desember 1962 Redigert av LO ’s presse- og informasjonskontor AKTIETRYKKERIET-OSLO 1962 Taleregister Sakregister Side Andersen, Per, 23. Kristiansen, Walther, 22. Formannens minnetale........................................................................ 5 Aspengren, Tor, 22. Mentsen, Parelius, 6. Navneopprop.......................................................................................... 6 Bjordahl, Håkon, 26. Nilsen, Alfred, 29. Vedtakelse av sakliste.......................................................................... 9 Eriksen, Rudolf, 27. Nordahl, K onrad, 5, 6, 9, 10, 11, 12, Forretningsorden.................................................................................... 9 Gerhardsen, Einar, 20. 28, 29, 30. Ansettelse av distriktssekretærer i Østfold og Buskerud .. 10 Halvorsen, Roald, 24, 29. Nordtvedt, Anker, 26. Suppleringsvalg til Sekretariatet.................................................. 11 Hannestad, Fritz W., 19. Skrede, Johan, 25. LO’s revisjonskontor — ansettelse av en revisor.................. 12 Hansen, Ingvald, 23, 29. Torkildsen, K arsten, 24, 30. Tariffrevisjonen 1963.......................................................................... 12 Hauge, Gunvald, 27. Trana, Marius, 25. Sekretariatets innstilling til tariffrevisjonen 1963.................. 17 Johnsen, Harald, 25. Westerlund, Fredrik, 27. Ordskifte om tariffrevisjonen.......................................................... 19 Formannen takker de uttredende av representantskapet .. 29 Bilag 1. Representantskapets vedtak om tariffrevisjonen.......... 1963 31 LANDSORGANISASJONEN I NORGE holdt representantskapsmøte i Folkets Hus, lille sal, Oslo, mandag 3. desem ber 1962. Møtet ble åpnet av LO’s formann,Konrad Nordahl, som holdt denneminnetalen, som Representantskapet påhørte stående: Siden Representantskapet sist var samlet i mai i år, har vi mistet to kjente organisasjonskamerater som vi vil minnes i dag. Tidligere nestformann i Norsk Arbeidsmandsforbund,A lbert Karlsen, døde 25. august, 73 år gammel. Albert Karlsen var svensk av fødsel, men han kom til Norge i 1910 som anleggsarbeider. Fra første stund var han aktiv med i fagbevegelsen. I 1930 ble han sekretær i Aust-Agder faglige Sam­ organisasjon, og i 1935 ble han valgt til sekretær i Norsk Arbeids­ mandsforbund. Seinere ble han forbundets nestformann. Han slut­ tet i 1955 etter oppnådd aldersgrense. Albert Karlsen var aktivt med både på den faglige og politiske front. I mange år var han medlem av Landsorganisasjonens repre­ sentantskap. Tidligere hovedkasserer i Norsk Kommuneforbund,K arl F uru- skjeg, døde 8. september, 67 år gammel. Som ung gikk han til sjøs. 1 1917 kom han tilbake til Bergen og tok til å arbeide som spor- vognskonduktør. Han hadde mange tillitsverv i Bergen. Han var formann i sin fagforening og i mange år formann i Bergen og Fylkenes faglige Samorganisasjon. Han ble valgt til Norsk Kom­ muneforbunds hovedkasserer i 1936, et tillitsverv han hadde til 1958, da han trakk seg tilbake på grunn av sykdom. -r > Under siste verdenskrig kom Furuskjeg til Storbritannia, og var der med i de norske militære styrker. Da en del av Finnmark ble frigjort, ble han av den norske LO’s ledelse sendt til Finnmark for å organisere gjenreisingen av fagbevegelsen i de befridde om­ råder, og her gjorde han en stor og verdifull innsats i nøye kontakt med de norske LO-sekretariatene i London og Stockholm. Også anger, Dagnar Nygård, Lier, Leif Andresen, Oslo, Sverre Enger, Furuskjeg var i mange år medlem av Landsorganisasjonens repre­ Oslo. sentantskap. Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund: Finn Kvist, Oslo. Vi lyser fred over de avdøde kameraters minne. Norsk Kommuneforbund: Jens Torp, Oslo, Sigurd Halvorsen, Konrad Nordahl ønsket så representanter og gjester velkommen. Oslo, Jørgen Eliassen, Bergen, Inge Polden, Surnadal, John Tor- Han ønsket også LO-skolens elever velkommen til å følge for­ kildsen, Stavanger, Karl Bjerkeli, Hønefoss, Arnulf Pedersen, handlingene. Straumsjøen. Lensmannsbetjentenes Landslag: N. R. Mugaas, Oslo. NAVNEOPPROP Norsk Litograf- og Kjemigrafforbund: Arild Kalvik, Oslo. Norsk Lokomotivmannsforbund: Oluf Anfinsen, Oslo. Nestformannen, P.Mentsen, foretok navneopprop. Følgende var til stede; Norsk Losforbund: Kåre Toft, Trondheim. Norsk Murerforbund: Lorang Kristiansen, Oslo. Arbeiderpartiets Presseforbund: Tor Oftedal, Drammen. Norsk Musikerforbund: Rolf Gammleng, Oslo. Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekn. Funksjonærer: Odd Johnsen, Oslo. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund: Age Petersen, Oslo, Martin Lea, Stavanger, Arne Barlie, Oslo.For Baker- og Norsk Arbeidsmandsforbund: Alfred Haugen, Oslo, Gudmund Sæ- vik, Namskogan, Egil Aspaas, Hvalstad. konditorene: Bjarne Dahlberg, Oslo.For tobakkarbeiderne: Randi Norges Befalslag: K. Mistereggen, Stavern. Pettersen, Oslo. Norsk Papirindustriarbeiderforbund: Bjarne Andresen, Sarps­ Norsk Bekledningsarbeiderforbund: Rudolf Eriksen, Oslo, Konrad Hjørnevik, Bergen. borg, Arvid Nebell, Svelvik, Johan Ludvigsen, Notodden, Bjarne Olsen, Krogstadelva. Norsk Bokbinder- og Kartonnasjearbeiderforbund: Johan M. Bøe, Oslo. Norsk Politiforbund: Odd Eide, Oslo. Postfolkenes Fellesforbund: Aage Tømmereek, Oslo, Leif Paul­ Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund: Lage Haugness, Oslo, Erling Christensen, Oslo, Odd Isaksen, Tromsø, Lars Jansen, Ber­ sen, Oslo. Norsk Sjømannsforbund: Einar Haugen, Oslo, Thor Sønsteby, Oslo, gen, Oskar Skogly, Lillehammer, Hans M. Hansen, Sandstrand, Lui Lundgren, Kristiansand S. Gbsta Andersson, Sandefjord, Kjell Haugerud Andersen, Stavanger, Wernalf Falao, Bergen, Odd Helland, Trondheim, Birger Moss, Har­ Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund: Erling Johansen, Oslo, Harald Graaterud, Oslo. stad. Norsk Fengselstjenestemannsforbund: Sverre Ofstad, Oslo. Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund: W iktor Remme, Oslo. Norsk Gullsmedarbeiderforbund: Hugo Lindahl, Oslo. Norsk Skog- og Landarbeiderforbund: Hans Ruud, Oslo, Sverre Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund: Johan Moks- Solbakken, Oslo, Knut Nakken, Oslo, Wilhelm Aasli, Bjørkelangen. nes, Oslo, Reidar Moen, Oslo, Annanias Iversen, Bergen, Ruth Svend­ Norsk Skotøyarbeiderforbund: Ingvald Hansen, Oslo. sen, Porsgrunn, Paul Arnseth, Hamar, Anne-Karin Sand, Oslo. Norsk Tekstilarbeiderforbund: Gudbrand Brauer, Oslo, Anna Nil­ Norsk Hotell- og Restaurant-Arb eider-Forbund: Sigurd Johansen, sen, Oslo. Oslo. Telefolkenes Fellesforbund: Harald Fondevik, Oslo, Tormod Hal­ Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund: Tormod Klemetsen, Lis­ vorsen, Oslo. leby, Johan Kaarstad, Horten, Ragnvald Andersen, Bergen, Anna Norsk Tjenestemannslag: Thv. Karlsen, Oslo, Johan Karlsen, Sveum Mosevik, Gjøvik, Mikal Sommarseth, Salangsverket, Willard Trondheim, Erling Pedersen, Bardu. Kristiansen, Oslo, Per Andersen, Oslo. Norsk Tolltjenestemannsforbund: Fritz Myhrene, Oslo. Norsk Jernbaneforbund: Arne Olsen, Oslo, Emil Edvardsen, Oslo, Norsk Transportarbeiderforbund: Salamon Hansen, Bodø, Ebbe Karl Edvardsen, Bergen, Thorvald Johansen, Trondheim, Fritz Fred­ Holm, Trondheim, Aug. Crowo, Bergen, Wilhelm Olsen, Oslo. riksen, Grorud. Norsk Treindustriarbeiderforbund: Erik Eriksen, Oslo. Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund: Finn Kristensen, Dalen Norsk Typografforbund: Roald Halvorsen, Oslo. pr. Brevik, Arne Thorvik, Ålvik i Hardanger, Håkon Bjordal, Høy­ Norges Urmaker Svenneforbund: Arne Evensen, Lillestrøm. Fylkenes representanter: LO’s distriktskontor i Porsgrunn: Harald E. Olsen, Porsgrunn. LO’s distriktskontor i Trondheim: Birger Breivik, Trondheim. Akershus fylke: Sigvard Ask, Bærum. LO’s distriktskontor i Stavanger: Per Aase, Stavanger. Aust-Agder fylke: Tellef Rislå, Herefoss. LO’s distriktskontor i Tromsø: (Alf Olsen, Tromsø, møter som Bergen fylke: Birger L. Larsen, Bergen. representant for Troms fylke.) Buskerud fylke: Erling Christiansen, Drammen. LO’s administrasjon: Egil Ahlsen, Harald Andersen, Per Drag­ Finnmark fylke: Arthur Blix, Bjørnevatn. land, Paul Engstad, Kåre Halden, Per Haraldsson, Ingemund Hau­ Hedmark fylke: Odd Owren, Hamar. gen, Ragna Karlsen, Kjell Lien, Mirjam Nordahl, Jon Rikvold, Hordaland fylke: Fredrik Westerlund, Odda. Ragnar Røberg-Larsen, Olaf Sunde. Møre og Romsdal fylke: Oscar Ingebrigtsen, Ålesund. Samarbeidskomitéen: Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Olav Nordland fylke: Nicolay M. Nicolaysen, Melbu. Larssen, Haakon Lie. Oppland fylke: Johs. Knapp, Gjøvik. LO’s kvinnenemnd: Bjørg Johansen. Oslo fylke: Oscar Olsen, Oslo. Funksjonærsambandet i Norge: Sverre Bolstad. Rogaland fylke: Georg Olsen, Stavanger. Gjester: Statsråd A. Cappelen, Tryggve Aakervik, Gunnar Nil­ Sogn og Fjordane fylke: Johan Skrede, Skei i Jølster. sen, AOF, Elof Strand, Sarpsborg, Anker Nordtvedt, Oslo, Henry Telemark fylke: Thoralf Hanæs, Skien. Nicolaysen, Oslo, Arbeiderbladet: Arne Hjelm Nilsen, Arbeidernes Troms fylke: Alf Olsen, Tromsø. Pressekontor: Paul Hovding. Nord-Trøndelag fylke: Harald Johnsen, Bangsund. Sør-Trøndelag fylke: Ingolf Holthe, Trondheim. SAK LISTE Vest-Agder fylke: Mauritz Thorkildsen, Mandal. Vestfold fylke: Richard Thon, Tønsberg. Formannen la fram Sekretariatets forslag til sakliste slik: Østfold fylke: Thorleif Hansen, Fredrikstad. 1. Åpning. Fra Sekretariatet: Konrad Nordahl, Oslo, P. Mentsen, Oslo, Alf 2. Navneopprop. Andersen, Oslo, Thorleif Andresen, Oslo, Tor Aspengren, Oslo, Gun- 3. Tariffrevisjonen 1963. vald Hauge, Oslo, Walter Kristiansen,
Load more

Recommended publications
  • Martin Tranmæl, Sentral Person I Jorunn Bjørgums Tanker Rundt Oppgaven Å Skrive Arbeider- Bevegelsens Historie
    Martin Tranmæl, sentral person i Jorunn Bjørgums tanker rundt oppgaven å skrive arbeider- bevegelsens historie. 146 JORUNN BJØRGUM Forskning i arbeiderbevegelsens historie Et tilbakeblikk og et framtidsperspektiv Hvordan tenker jeg arbeiderbevegelsens historie bør skrives framover. Hva er gjort, hva må gjøres? Slik lød den første formuleringen av oppgaven. Lenin salig ihukommelse. Avgrensningen til hva jeg mener bør gjøres, er nok fornuftig. For noen ordentlig redegjørelse for hva som er gjort, ville selvsagt sprengt rammen fullstendig. Men uansett må jeg jo ta utgangspunkt i hvor vi kommer fra for å kunne tenke omkring hvor vi skal videre. Derfor starter jeg likevel med historien, eller rettere med historiografien – det vil si med min egen del av den, med min egen utvik- ling som forsker. Jeg fortolker altså oppgaven jeg har fått til «hva har jeg gjort og hva synes jeg bør gjøres» i forlengelsen av det. Som stikkord for det jeg skal si, vil jeg bruke Martin Kolbergs plagiat av Martin Tranmæl: fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen. Først og fremst er det på fagbevegelsens historie jeg vil mene kreftene bør settes inn i tiden framover. En grunn til dette er min egen faglige, det vil si historiefaglige, inter- esse. Det var jo med fagbevegelsen jeg i sin tid startet som forsker, ble tent og bevarte interessen videre. Etter historie hovedfagseksamen høsten 1968, begynte jeg som oppdragsforsker, engasjert av et av LO-forbundene, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til å skrive en historisk framstilling i anledning forbundets forestående 50-årsjubileum i 1973. Kjemisk var stiftet i 1923 som resultat av at LO-kongressen samme år hadde vedtatt omlegging av organisasjonsformen fra fagforbund til industriforbund.
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • LO Og ”De Nye Gruppene”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives LO og ”de nye gruppene”. Konseptualisering av arbeidstakerne 1975–1989 Jan Messel Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2009 i ii Forord Denne avhandling er i hovedsak blitt til mens jeg har vært stipendiat ved det som nå heter Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Stipendet har vært finansiert gjennom Forum for samtidshistorie (FoSam), og avhandlingsprosjektet har vært en del av et prosjekt om kollektive bevegelser som er ledet av professor Knut Kjeldstadli. Kjeldstadli har også vært min veileder og den som i størst grad skal takkes for at avhandlingen er ferdig. Vi har ikke alltid vært enige, men diskusjonene har vært konstruktive og nyttige. Veiledningsoppgaven har nok krevd en god porsjon tålmodighet, på flere måter. I første del av avhandlingsarbeidet var også seminarene om kollektive bevegelser et viktig forum for diskusjon og tilbakespill. Stipendiatmiljøet ved instituttet har spilt en viktig rolle både faglig og sosialt. De mange seminarene organisert av fakultetets ph.d.-program har gitt vesentlige innspill. De mer uformelle diskusjonene og samtalene blant stipendiater og kolleger ved instituttet har også gitt god inspirasjon. Enkelte har betydd mye. Hege Roll-Hansen har delt lidelser og gleder gjennom stor deler av avhandlingsarbeidet. I den siste perioden har et samarbeid med henne og Kerstin Bornholdt om kjønn og arbeidsbegrepet betydd mye for å klarlegge mine egne konklusjoner. Mine to nærmeste ”kontornaboer”, Marlen Ferrer og Mona Ringvej, har også vært gode å ha som samtalepartnere.
    [Show full text]
  • 1965 Protokoll Over Forhandlingene Ved 21. Ordinære Kongress 9
    ORGE PROTOI(OLL OVER FORHA DLI GE E VED 21. ORDINÆRE 1(0 GRESS 9.-14. mai 1965 REFERAT VED B J R E J LL UM AKTIETRYKKERIET - o LO SA KSREGISTER Side Talerliste 5 Apning ..... .................................................... 7 Formannens minnetale .................... .................. 7 Formannens velkomsttale ................................... 11 Formannen hilser gjestene .... .............................. 18 Gjestene hilser Kongressen ........................... .... 18 Hyllest til Gunnar Ousland og Martin Tranmæl ............. 31 Telegram fra Italia .......................................... 32 Konstitueringen .......................... ........................ 32 Godkjenning av fullmaktene ................................ 32 Godkjenning av dagsordenen ......................... ...... 33 Godkjenning av forretningsordenen .......................... 33 Kongressens funksjonærer .................................. 34 Navneopprop ................................................ 36 Beretningene for 1961, 1962, 1963 og 1964 ...................... 45 Regnskapene for 1961, 1962. 1963 og 1964 ...... .. ... .......... 47 Dagsordenens punkt 4 - vedtektsendringer ........ ....... 47 a) Endringer i LO's vedtekter ... ..... ................ .... ... 47 Vedtektenes § 1 .......................................... 61 § 5.......................................... 61 § 6 .......................................... 62 § 9 ......... ....... .............. ... ..... 62 § 13 .......................................... 62 § 22 ... ..... ... ....... ...
    [Show full text]
  • Beretning 1951
    BERETNING I.. 1951 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1951 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET I OSLO 1952 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI INNHOLD Side 1951 5 Sentralstyret og Landsstyret ...... ............ 6 Partikontoret .............. .. ................. 7 Faste komiteer og utvalg ... ..... ......... .. ... 8 Organisasjonsoversikt ...... .... ...... .. ...... 9 Sekretærkonferansen .... .. ...... ..... ........ 42 Industrikonferansen ........................... 43 Boligkonferansen .... .... .... ................. 44 Forskjellige saker .................. ......... 45 Nordisk samarbeid ....... ........... ........ 50 Internasjonalt samarbeid ........... .. ........ 51 Stipendier ....................... ... ......... 55 l. mai ....................................... 55 Anna Kethly kampanjen ...... ............... 60 Fred med Frihet ... .... .. ............. .... 61 Kommunevalget ... ......... ..... ... ....... .. 64 Valgkampen ........... ....... ............... 70 Valgresultatet ...... ...... ..... .. .... .. .. ..... 73 «Kontakt. ........... ......... .............. 74 AlS Fram Forlag ........................... .. 74 Arbeiderbladet ........ ...... .......... ... ... 74 Arbeidernes Pressekontor ............... ....... 75 A-Pressen .................................... 77 Arbeiderbevegelsens komite for produksjonsØking 84 Arbeiderbevegelsens Arkiv .................... 88 Arbeidernes Ungdomsfylking .................. 91 Kvinnebevegelsen ............................. 98 Framfylkingen ................................ 110 Arbeidernes
    [Show full text]
  • Gerhardsen Og Sikkerhets- Politikken Sett Fra Et Amerikansk Synspunkt
    Stian Bones Gerhardsen og sikkerhets- politikken sett fra et amerikansk synspunkt Einar Gerhardsen var Norges statsminister i perioden 1945–51 og 1955– 65. Til sammen dekker dette en periode på over 17 år.1 Han var også leder av Arbeiderpartiet i hele perioden 1945–65. Han er kjent som «lands- faderen» – regjeringssjefen som loste etterkrigs-Norge inn i vekst og velstand i ly av NATO. I 1997 arrangerte VG ei rangering av Norges største politikere gjennom det forrige århundret, hjulpet av 17 historikere og 3 politiske analytikere. Gerhardsen endte på topp, sjølsagt.2 Alle kjenner «Einar», eller har hørt om han. Sjøl skreiv han ikke mindre enn fem tjukke erindringsbøker om sitt politiske liv. Det har også kommet flere biografier om han – av Jostein Nyhamar, Per Øyvind Heradstveit, Egil Helle, broren Rolf Gerhardsen, sønnen Rune Gerhardsen og histori- keren Finn Olstad. I tillegg kommer omtale i en mengde andre biografier, memoarer, historiske oversiktsverk, TV- og radioprogrammer og avis- artikler. Når alt dette eksisterer, hva mer er det å tilføye? Mye, mener jeg, også om det jeg skal behandle, nemlig Einar Gerhardsens sikkerhets- politiske orientering – slik det så ut fra et amerikansk synspunkt. I tillegg til relevant litteratur, bygger jeg i stor grad på kilder fra det amerikanske utenriksdepartementet, State Department, inkludert USAs ambassade i Oslo; det er det jeg mener med «et amerikansk synspunkt». Det vil kunne innvendes at jeg på denne måten like mye fanger opp amerikanske oppfatninger som Einar Gerhardsens meninger. Det er jeg klar over, og det gjør ikke emnet mindre spennende. Hva visste egentlig vår viktigste allierte om hvordan Norges statssjef tenkte? Og hva mente de ameri- kanske aktørene om det? Det at Gerhardsen var den ledende politikeren i Norge i etterkrigstida, kunne være begrunnelse nok for å se nærmere på dette.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3.
    [Show full text]
  • Særlig Om Forbindelse Mellom De Hemmelige Tjenester Og Partier, Grupperinger Eller Institusjoner Side 993 Av 1185
    Kap 15 - Særlig om forbindelse mellom de hemmelige tjenester og partier, grupperinger eller institusjoner Side 993 av 1185 15. SÆRLIG OM FORBINDELSE MELLOM DE HEMMELIGE TJENESTER OG PARTIER, GRUPPERINGER ELLER INSTITUSJONER 15.1. Problemet 15.1.1. Innledning Forholdet mellom de hemmelige tjenestene og organisasjonene i arbeiderbevegelsen er et tema i kommisjonens mandat, der det heter at den skal "... granske alle forhold i forbindelse med påstander om at Politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste eller personer knyttet til disse har vært engasjert i ulovlig eller irregulær overvåkning av norske borgere. De eventuelle saker og spor som måtte finnes i de offentlige tjenester, skal følges og avklares så langt det er mulig. I denne sammenheng skal kommisjonen særlig ha for øyet disse tjenesters eventuelle samarbeid med partier, organisasjoner eller institusjoner.355..." (Uthevet her.) I den offentlige debatt har påstander og teorier om et spesielt forhold mellom tjenestene og Arbeiderpartiet/Landsorganisasjonen spilt en sentral rolle, særlig etter utgivelsen av Viggo Johansen, Pål T. Jørgensen og Finn Sjue: Vi som styrer Norge (Oslo 1992) og Alf R. Jakobsen, Finn Sjue og Ronald Bye: De visste alt (Oslo 1993).356 15.1.2. Påstander og teorier De viktigste påstandene om slike forhold kan sammenfattes slik: • Det fantes i store deler av etterkrigstiden innenfor Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen en spesiell overvåkings- og etterretningsvirksomhet mot personer der en registrerte og fulgte med i hva politiske motstandere, spesielt kommunister, foretok seg. • Politiets overvåkingstjeneste og den militære etterretningstjenesten samarbeidet i perioder med dette systemet, blant annet om overvåking og registrering av norske borgere. • Det gikk informasjon om norske borgere både fra Arbeiderpartiet og fra Landsorganisasjonen til de hemmelige tjenestene, og fra disse tjenestene til ledende personer i Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen.
    [Show full text]
  • Et Bål Av Vilje, Haakon
    Arbeiderhistorie 2005 161 STEIN BJØRLO Et bål av vilje Haakon Lie - et portrett Haakon Lie er en legende i norsk poli- Dette arbeidet ble båret oppe av ungdom- tikk. Omstridt og omspunnet av myter – melig optimisme, framtidstro og en ue- elsket av mange og hatet av noen – en gennyttig dugnadsånd, og hele tiden med person det er umulig å stille seg likegyl- Haakon Lie i en nøkkelstilling. I disse dig til. Knapt noen kan konkurrere med årene foregikk det et kunnskapsløft av de han når det gjelder langvarig og allsidig sjeldne i norsk historie, tatt i betraktning politisk innsats uten å ha hatt noen of- den rollen mange av deltakerne seinere fentlige politiske posisjoner. Han var al- skulle få i det offentlige liv. dri stortingsrepresentant, medlem av re- I etterkrigsårene derimot var politikk gjeringen eller valgt inn i et kommune- og det indre liv i Arbeiderpartiet mer pre- styre. I perioden 1945 til 1969 var han get av konflikter både om saker og mel- landsmøtevalgt sekretær i Det norske Ar- lom personer. Haakon Lie opplevde det beiderparti. Fra denne tilsynelatende be- til tider lite trivelig, det skapte misstem- skjedne stillingen var han i disse årene en ning og det slet på kreftene i det lange av de mektigste i norsk politikk. I Store løp. For den aldrende politikeren stod det Norske leksikon kan vi lese at hans «po- en egen glans rundt det politiske arbeidet sisjon og innflytelse knapt kan overvur- i førkrigsårene – entusiasmen og sam- deres». holdet i egne rekker gjorde det til en lyk- En artikkel kan selvsagt ikke romme kelig tid.
    [Show full text]
  • University of Copenhagen, SAXO Institute, Department of History, August 2012
    Norse brothers Social Democratic anti-Communism in Norden 1945-1962 Bjørnsson, Iben Publication date: 2012 Document version Early version, also known as pre-print Citation for published version (APA): Bjørnsson, I. (2012). Norse brothers: Social Democratic anti-Communism in Norden 1945-1962. Københavns Universitet, Humanistisk Fakultet. Download date: 02. Oct. 2021 NORSE BROTHERS Social Democratic anti-Communism in Norden 1945-1962 PHD-THESIS University of Copenhagen, SAXO Institute, Department of History, August 2012 Author: Iben Bjørnsson Supervisor: Poul Villaume 1. INTRODUCTION ................................................................................................................ 4 SOURCES ............................................................................................................................. 5 ABOUT THE TITLE ............................................................................................................... 6 ORGANISATION NAMES ..................................................................................................... 7 DEFINITIONS ....................................................................................................................... 8 Anti-communism ............................................................................................................... 8 Security ............................................................................................................................. 9 Securitisation ..................................................................................................................
    [Show full text]