DOCSLIB.ORG

Tingbøker for Lenvik År 1723-1800

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tingbøker for Lenvik År 1723-1800 _________________________________________________________________ "HVA LENVIKVÆRINGER GJORDE." TINGBØKER FOR LENVIK ÅR 1723-1800. BIND II 1761 - 1790. Redigert av Dag Arild Larsen og Kåre Rauø. "Udi Nordlandene holdis tre Ting aarligen, det første er Vaar- Ting og holdis ved Paaske-Tider; Det andet er Midsommers-Ting, som ellers kaldis Ledingsberg, og holdis udi Junio og Julio; det Tredie Høste-Tinget, som holdis i Octobr. Maaned, hvortil dog ingen visse Dage kan sættis, for Fiordernis Storhed og Vejrets Ustadighed, men de begyndis og forfølgis paa alle behørige Ting- Stæder, indtil de alle ere fuldendte, saasom af Alders Tid sæd- vanligt." Christian den 5. Norske Lov 15. april 1687 LENVIK BYGDEMUSEUM 1990 _________________________________________________________________ -3- _________________________________________________________________ Forord Om tittelen: Tittelen "Hva lenvikværinger gjorde" viser tilbake på en fra oss tidligere bokutgivelse, kalt "Hva lenvikværinger eide", skifte- protokoller fra Lenvik 1706 - 1753. Mens vi i denne i stort monn var opptatt av de materielle sider ved de hensvunne lenvikværing- ers liv, utvider vi ved denne kildeutgivelsen innsynet til også å omfatte de mer immaterielle deler av livet. Om begrepet "lenvikværing". Hvorvidt begrepet "lenvikværing" eksisterte på 1700-tallet som en betegnelse på de mennesker som levde i Lenvik anneks under Asta- fjord - og fra 1753 i Lenvik prestegjeld, er ikke kjent. Imidlertid kan se ut som om vi både i tid og rom, må be om forståelse for en utvidet bruk av begrepet. I verdslige administrativ sammenheng er det imidlertid klart at ordet er misvisende all den stund denne forliggende utskrift også omfatter mennesker som levde i Tranøy prestegjeld, og i det som i år 1853 kom til å bli Målselv prestegjeld. Hvorom alle ting enn var i vår etter måten mørke fortid, Hva lenvikværinger gjorde", tingbøker fra Lenvik 1723 til 1800, er en tilnærmet bokstavrett avskrift av de tingreferat som ble ført på de årlige to tingsamlinger holdt i Gisund og Baltestad tinglag. Disse to sammenslåtte tinglag omfattet gårdene fra Øyfjorden i vest - langs den forrevne Senjakysten til Malangsgapet og videre innover Gisundet til og med gården Klauva. Derfra gikk tinglags- grensa over Gisundet, og fra Nordstraumen i nåværende Sørreisa kommune nordover langs Lenvikhalvøya inn til Målselv allmenning. Menneskene som levde innenfor dette området er det vi i all vår dristighet har tillatt oss å kalle lenvikværinger! Om arbeidet: Når vi sier tilnærmet avskrift og ikke fullstendig, hentyder ord- bruken til de tydningsvansker som av flere grunner er tilstede ved utskriving av gamle kilder. I første omgang ligger vanskene i å tyde en del av bokstavene. Denne vansken overvinnes imidlertid lett. Verre er det når blekket fra ei skrivende penn utilsiktet har satt seg som svarte edderkopper på boksidene. Der hvor vi i slike tilfeller ikke har funnet ei sannsynlig tydning, har vi overgitt oss. Disse steder er i denne teksten merket ..?.. Spørs- måltegn i klamme (?) er brukt i tilfeller hvor tydninga er usik- ker. ________________________________________________________________ Tingbøker fra Lenvik 1723-1800, bd. 2. side 3 -4- _________________________________________________________________ Om tingbøker: Tingbøker er protokoller ført på tinget av den svorne skriver,kalt skrivar'n eller sorenskrivar'n, og inneholder refe- rater fra tingmøtene. I disse får vi først vite hvilket år og dag tinget ble holdt, så navnet på tingstedet og deretter navnet på rettsområdet. Så får vi vite hvem som ledet tinget, navnet på skrivar'n og så på de menn som satt i lagretten. Når så disse mer formularpregede opplysninger er gitt, følger ofte et sammendrag av hvilke offentlige dokumenter som ble lest for allmuen. Det kunne være forordninger, reskript, resolusjoner, skattebrev m.m. Etter disse følger ofte tinglyste bygselsedler. Så de innstevnte saker, først kongens saker, og derpå de privatrettslige. Vi vet at det har eksistert tingbøker fra Senja Fogderi allerede fra år 1619. Med den største beklagelse må vi bare konstatere at tingbøkene for vårt område kun er bevart fra år 1723. Om tinget: Bygdetinget var et forum for forhandlinger eller tinginger om u- like sider ved tilværelsen, og var førsteinnstans i det norske rettsapparat. Det var således en møteplass for kongens embeds- menn og allmuen. Statsmakta var representert gjennom fogd, soren- skriver og lensmann, mens lagrettemennene var rekruttert fra all- muen. Etter Christian den 5. ' Norske Lov av 1687, skulle det i Nord- Norge holdes tre tingsamlinger i året. Den første ved påsketider, den andre i sommermånedene juni eller juli, og den tredje samling skulles holdes i oktober måned, og ble kalt høsttinget. I det tidsrom som denne utgivelsen omfatter, ble det kun holdt to årlige samlinger. Om tinglaget: Tinglaget var et definert geografisk område, ofte identisk med et annet verdslig eller geistelig adminastrasjonsområde, slik som skipreide, fjerding, herred eller prestegjeld. Tinglaget var i sin tur en del av et større administrasjonsområde, kalt fogderi. Forøvrig ser Gisund tinglag i all hovedsak ut til å være identisk med det geografiske området som i et regnskap fra 1567 betegnes som Gisund fjerding. Så ønsker vi deg lykke til med lesinga, og minnes Odins ord om at bedre bør du bær ikkje i bakken enn klokskap stor. _________________________________________________________________ Tingbøker for Lenvik 1723-1800, bd. 2. side 4 -7- _________________________________________________________________ Anno 1761 dend 17de Juny, blev almindelig Sommer og leedingsbergs Ting holden paa gaarden Wang med Baltestad og Giisunds Tinglav Almue. Retten blev betient af Sorenskriver Thomesøn tilligemed efterskrevne Eedsoerne laugrettesmænd: Anders Niels., Furøen, Ole Hans., ibm., Søren Anthonisen, Botten, Baltzer Knuds., Giiøen, Arne Olsen, Bokskind, Hans Hans., Strømmen, Frederik Amundsen, Sand, og Jon Jansen, Grund-Reis. Ved Retten var òg overværende Kongel. Mayts. Foged Sr. Jørgen Wang. Efter at Retten var satt, blev oplæst og forkyndt de Kongel. For- ordning og øvrige Documenter som ere anteignede fol. 134. Dernest leedingen lignet og Skatte oppebørselen forrettet. Peder Joens. lod læse sin af Hr. Pastor Kildal til Sand meddeelt bygselseddel paa 18 mrks. landskyld i Olderen, som Christopher Ols. før beboede og for ham opgivet. Lev. til Tugth. 8 sk. Christen Joens. lod læse sin bygselseddel paa 18 mrks. landskyld i den gaard Øejorden kaldet, som Reinholt Nielsens Enke for han- nem har opladt, og er af det til Trones Kald henlagde Mensal gods, og er bygselbrevet udstæd af Hr. Pastor Kildal til Sand. Lev. til Tugth. 8 sk. Dend 18de dito blev igien Tinget satt med for anførte Laugrettes- mænd, for at afhandle hvad videre ved Retten kand forefalde: Ole Joens., Find løkhelle, hafde til skatte Ting ladet ved Lens- manden Isak Kolding, og Elias Ols., Sletnes, indstevne Jesper Ols., Skougen, og Peder Ols., ibd., for overfald med Skields ord paa en Søndag, som var den 9de Novembr. afv. aar. Citanten mødte og begierede Sagen i Rette. De Saggieldende mødte ikke formedelst de ere i Findmarken, thi bliver dem given laugdag til Høstetinget, som blev leveret Citanten til forkyndelse. Lige- ledes vare ved samme stevne vidne indstevnt tvende vidne i denne Sag, som ere: Friderik Siurs., Troldvigen, og Mikkel Ols., Vigen, men som de nu ei mødte, saa blev disse vidne forelagt at møde til neste Ting, deres Sandhed i denne Sag at vidne. Siur Olsen lod Tinglyse sin bygselseddel paa 9 mrks. landskyld i Molsnes i Mallangen, som Erik Siursen tilforn beboede, og er fra- død. Samme jord er af det Sands Kirke og Pastor Benneficeret Jorde gods, paa hvis veigne efter fuldmagt Hr. Johannes Irgens har udstæd bygselseddelen. Lev. til Tugth. 4 sk. Da ingen efter opraab hafde mere ved Retten at bestille, og ingen indfandt sig, blev dette Ting opsagt. Kilde: Senjen Sorenskriveri Justitsprotokol No. 6, 1753-1764, side 146 b - 147 a. _________________________________________________________________ Tingbøker for Lenvik år 1723-1800, bd. 2. side 7 -8- _________________________________________________________________ Kong. Forordning og andre Documenter: Forordning Angaaende det i Norge oprettede General Forst-Amt. Datt. 15de Novembr. 1760. Kongel. Rescript til Amtmanden, angaaende at til grendse Commis- sionens befordring eller grændse Mærkernes opsettelse, skal i hver Fogderie beskikkes 12 arbejds folk til de Anordnede betien- teres fornødenhed i at oprette grændse-Røsserne, skal møede paa anfordring at arbeide derved. Et Proclame fra Sorenskriver Harder i Lofoden, angaaende om nogen Arvinger findes efter afdøde hustru Anneken Ursin, de da møeder til Skiftet i Stervboet d. 17. og 18de Augusti indeværende Aar. Provsten Irgens til Tromsen, indsendte Skrivelse til Sorenskriv- eren, og begierer at maatte paa Tinget opbydes en Arve Capital af 219 rdl. 2 sk., tilhørende hans myntling Jomfru Molde, om nogen vil paatage sig samme Arv imod Sufficant, Pant og Renters erleg- gelse med 5 procento, men efter opraab, indfandt sig ingen som samme Capital vil Laane. Kilde: Senjen Sorenskriveri Justitsprotokol No. 6, 1753-1764, side 134 b. _________________________________________________________________ Tingbøker for Lenvik år 1723-1800, bd. 2. side 8 -9- _________________________________________________________________ Anno 1761 dend 20de octobr. blev almindelig Høsteting holden paa gaarden Wang med Giisunds Tinglavs Almue. Retten blev betient af Sorenskriver Thomæsøn tilligemed efterskrevne Eedsoerne laugret- tesmænd, neml. Anders
Load more

Recommended publications
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • Djupelva Kraftverk I Lenvik
    Ecofact rapport 38 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Torkjel Solbraa ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-010-9 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Ecofact rapport: 38 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Solbraa, T. 2010: Djupelva kraftverk i Lenvik – Miljørapport. Ecofact rapport 38. 57 s Nøkkelord: Småkraft, miljørapport, Lenvik, landskap, kulturminner, naturressurs, landbruk, friluftsliv ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-010-9 Oppdragsgiver: Småkraft AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Geir Arnesen Prosjektmedarbeidere: Torkjel Solbraa Kvalitetssikret av: Geir Arnesen Djupelva i den øvre bekkekløfta ved ca kote 180. Forside: Foto: Geir Arnesen www.ecofact.no Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks 560 9254 TROMSØ 4304 SANDNES Innhold 1 FORORD ............................................................................................................................... 1 2 SAMMENDRAG .................................................................................................................... 2 3 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 4 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET............................................................ 3 5 MATERIAL OG METODE..................................................................................................... 6 5.1 VURDERING AV VERDI ....................................................................................................... 6 5.2 VURDERING
    [Show full text]
  • Akvakultur I Troms: Kartlegging Av Høvelige Lokaliteter for Fiskeoppdrett
    -e rskeidi-ek%gb-.8f els fl;l~ifosskningsir;.stfiu$t g3oks 1870-72, 5011 Nordnes, Bergen Kartlegg9rtgezn av hpveligu lo~:nl%teto;afwd fislceoppdrett på norskelcysten fort- setter. H to tidligere asbeider har Jan ;kure gjort rede for undersakelsene i Ost-Finnmark og å HordaI8nds Dette eshbeidet omhandler miljaet i Troms, En rapport ved~y8~endeT~i@rodelagsfykkex~e er tHI sk14gaing. Lav sj@temperatuii. er et problem for fiskeoppd-ett, Dette forhold @@rseg sterkt gjeldende i Finnmark og Troms, Aure har derfor i det falgende arbeid- et lag%stor vekt på å vurdere $ernperaturf~rholdenereeonalt og lokalt. Vi vil takke $"lr;Bea.icjefen k Troms far oppdraget, og vi håper arbeidet vil være et vesentlig bidyag til fylkesplanPeg@ngen. Vi vil også fakke 8%Je som har" gjort arbeidet rnullig: Den enkelte fiskerirett- leder, %oktdeltagere, alfe som har v~rtmed å bearbeide materialet og Kommu- nddepartemenM som har be~lgetmidler ti1 arbeidet. Bergen, Juli I983 Dag M@I$er Side 1, INNLEDNING k GENERELLE EOMAJJK,ZS&R"sNGSFAHT8REIt Temperatur Saltholdighet Oksy gen Neringssaltsi., organiske slaf fer GifisMffer Vannut skiftning Tetthetssjikfn- og fesksvann Bunnf opografi PBkjenning p& redskap 3, TOPOGRAFI, METEOROLOG1 QG FERHKVANNSTILPORSEL 4, BYDROGRAFISRE FORHOTJD $,l, Kort oversikt over tidligere unders@kelser 4-2, Obse~vasjonsmate9e~ia~~ti W98--1981 4,3, mdleie temperatur- og sa~ththaldlghetsforhao~dved ds Gas* stasjonene A ndfjo.ii.deQ, V&g3Jorden, Msdangaifi cg Loppa, 4,4, Temperaturforho4dene k Andfjorden, VBgs.4"eerden9 ogalangen og Lopphavet i fra 1936 ti%P981 4,5, A-vik fra normal ternpe~al~rog saltholdighet ved d-: fasle stasjonene Andfjo~deml, VBgs"o.-den, Malangen og T,apphsvei.
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta
    Planbeskrivelse Plan nr.: 1931 2016 07 Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta Nr. Tekst Vedtak/dato Revidert Sign 01 Planprogram IA 02 Høring 26.4.2018 IA 03 Sluttbehandlet 22.11.2018 11.9.2018 IA Utarbeidet av: Plan og tekniske tjenester; Faggruppe Plan og byggesak Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 Innhold Sammendrag ......................................................................................................................................6 1. Bakgrunn ........................................................................................................................................7 1.1 Hensikt med planen ..................................................................................................................7 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold ...................................................................................7 1.3 Tidligere vedtak i saken .............................................................................................................7 1.4 Utbyggingsavtaler .....................................................................................................................7 1.5 Krav om konsekvensutredning...................................................................................................7 2. Planprosessen .................................................................................................................................8 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram .....................................................8
    [Show full text]
  • Norwegen - Lofoten : 12.07
    Norwegen - Lofoten : 12.07. – 26.07. 2019 Tromsö – Svolvaer Ausgangshafen: Tromsö Zielhafen: Svolvaer Meilen: ca. 300 - 400sm Mögliche Route: Tromsö – Straumsfjorden – Malangen – Gisundet - Solbergfjorden – Lavangsfjorden- Lödingen – Svolvaer Wenn es Wind, Wetter und Strömung zulassen, segeln wir ab Tromsö über die Aussenfjorde von Senja und Vesteralen – also den Weg „aussen um die Inseln“. Natur pur mit der Chance, vielleicht Wale zu beobachten. Törn-Kosten Total Törnkosten pro Teilnehmer Fr. 3‘150.00 Total Törnkosten pro Teilnehmer (bei Buchung als Paar) Fr. 2‘950.00 Bordkasse ca. Fr. 200.00 / Woche Zuzüglich Reise nach Tromsö, resp. Svolvaer Felix Fischer, 10. November 2018 beschrieb_lofoten-toern1.docx Norwegen - Lofoten : 12.07. – 26.07. 2019 Das Revier Im hohen Norden zu Segeln ist der Traum vielen Segler – es muss kein Traum bleiben. Nordnorwegen ist etwas Einzigartiges und kaum zu vergleichen mit anderen europäischen Gebieten. Die Fjorde sind einmalig, die Landschaften unglaublich und atemberaubend und die Gegend sowohl einsam wie auch wildromantisch. Wer einmal das erhabene Gefühl erleben durfte, zwischen majestätischen Bergen und eingetaucht in das warme und weiche Licht der Mitternachtssonne zu segeln, wird diesen Moment nie wieder vergessen! Ruhige Fischerhäfen oder touristische Hotspots wie das bekannte Reine auf den Lofoten und das überraschend moderne Tromsö beeindrucken. Seglerisch hat dieses Revier einiges zu bieten . Seien es die navigatorisch anspruchsvollen schärenartigen Gebiete an der Südküste der Lofoten, die starken Gezeitenströme in den Sunden oder das Aufkreuzen in den Fjorden. Und wer weiss, vielleicht begleitet uns in den offenen Gewässern des Vestfjord, Vägsfjord oder auf der äusseren Route auch einmal eine Walschule auf einem Teil unserer Reise.
    [Show full text]
  • Øksemateriale Fra Troms Og Finnmark, Ca 1050-1900 Evt: En Handverksbasert Gjenstandsanalyse
    Øksemateriale fra Troms og Finnmark, ca 1050-1900 evt: En handverksbasert gjenstandsanalyse ARK-3900 Ingar Figenschau Mastergradsoppgave i arkeologi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for arkeologi og sosialantropologi Universitetet i Tromsø Vår 2012 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg øksematerialet fra Troms og Finnmark. Det er gjort lite arkeologisk arbeid på dette materialet, og vi vet lite om økser og biler fra middelalderen og nyere tid. Et av de grunnleggende målene med denne oppgaven er å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. For å kunne belyse materialet på en slik måte har jeg valgt å anvende håndverksterminologi. Dette vil etter min mening bidra til å gi øksene og bilene en bredere fortolkningsramme, og fjerne seg fra de statiske typologiske inndelingene. Håndverksterminologien jeg har aktivert i denne oppgaven stammer fra 18-1900 tallet, og det er således naturlig å anvende en slik terminologi på et materiale som stammer fra nyere tid og middelalder. Dette begrunnes i at det er enklere å anvende en terminologi på et materiale som er samtidig, og det gir en mulighet for å tilbakeføre dette til middelalderen. For å kunne belyse materialet har jeg valgt å se nærmere på hvilke prosesser som spiller inn mellom håndverker, materiale og redskap. Fokuset vil være på de formgivende elementene og prosessene som spiller inn på tingenes bestemte form. I denne sammenhengen argumenterer jeg for en vinkling som inkluderer materialet som en aktiv aktør i selve formgivningsprosessen. Da forholdet mellom håndverker, råstoff og verktøy er viktig i min teoretiske vinkling, vil også håndverkerens rolle som kunnskapsutøver og formidler være viktig, og det vil bli sett nærmere på hvordan samspillet mellom håndverker, råstoff og verktøy fremtrer innenfor disse rammene.
    [Show full text]
  • Senjamålet Ein Nordnorsk Dialekt Mellom Tre Regionssentra
    Senjamålet Ein nordnorsk dialekt mellom tre regionssentra Av Helge Stangnes Senja Senja, den nest største øya i landet, ligg i Troms fylke, om lag midtvegs mellom byane Harstad og Tromsø. I nord-sørretning måler øya 7 mil. Frå havsida mot fastlandet er det 5 mil. Avstanden over Vågsfjorden til Harstad i sør er om lag tre mil. Frå Senja til Tromsø i nord er det fire mil. Øya fyller altså godt opp i det geografiske rommet mellom dei to byane (sjå kart 1). Folketalet pr. i dag er rundt 10-11 000. Senjamålet Senjamålet er, historisk sett, talemålet på Senja. Men i målgeografisk samanheng dekker omgrepet ein større teig av kystmålet i Sør- og Midt-Troms, - frå sørsida av Malangen til og med Ibestad kommune (kart 2). Dette området har stort sett dei same målføretrekka. På Senja finn vi dei største variasjonane. Når eg likevel her vel å konsentrere meg om talemålet på sjølve øya, er det av reint historiske grunnar. Ragnvald Iversen og "Senjenmaalet" For rundt 95 år sidan; trulig i åra 1905 og 1906, reiste den unge studenten Ragnvald Iversen rundt på øya og skreiv opp Målbryting 4 (2000): 47-61 https://doi.org/10.7557/17.4733 CC BY 4.0 48 Helge Stangnes talemålsformer. Iversen var frå Tromsø og studerte nordisk filologi ved universitetet i Kristiania, med Marius Hægstad som førelesar og Amund B. Larsen som rettleiar. Han var nok inspirert av dei tidlige studiane av norske bygdedialektar som m.a. desse to slo bak. 1 1907 tok han hovudfagseksamen med oppgåva Lydlæren i Senjens maalføre.
    [Show full text]
  • Underesøkelse Av Fisk Fra Oljeforurenset Område Av Gisundet
    Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN SERIE B 1974 NR. 4 Begrenset distribusjon varierende etter innhold (Re stricted distribution) UNDERSØKELSE AV FISK FRA OLJEFORURENSET OMRÅDE AV GISUNDET Av Karsten H. Palmork og Svein Wilhelmsen Fiskeridirektor atets Havfor skning sinstitutt Boks 2906, 5011 Bergen - Nordnes Redaktør Erling Bratberg SERIE B 1974 NR. 4 Februar 1974 INNLEDNING Fiskeridirektoratet fikk 11.1. 1974 en forespørsel fra rådmannen i Lenvik kommune Qm det var mulig å foreta undersøkelser av fisk fra Gisundet, fordi rådmannen hadde mottatt flere rapporter fra de lokale fiskere Om at det luktet og smakte olje av fisk. Bestyrer Per Hognestad, Biologisk stasjon - Tromsø Museum, stillet velvilligst forskningsfartøyet "Asterias " til rådighet og Per Bratland fra Havfor skning sinstituttet stod for innsamling av prøvene. PrØver ble også tilsendt Havforskningsinstituttet fra fiskerirettleder Trygve Jakobsen. I dette området grunnstøtte det britiske tankskipet "British Mallard" kl 16.40 den 15.11. 1973 og en del av lasten 2200 tonn (solarolje) gikk i Eljøen. F orøv:dg viser vi til utdrag fra Per Bratland IS tokt journal. Den 15.11. 1973 grunnst,Hte en tankbilt "British lviallard" ved Olahohnen i Gisundet mer Finnsnes. løpet av r:; timer ]ek),d det ut 2 200 tonn BP dieselolje. Denne oljen ble med strøm og vind fordelt nordover og sØrover i Gisundet. I førstningen var d~t opptil 10 cm tykt lag i en del viker avm<;rket på sjøkart. I Lakse­ fjorden ved Laukhella ble olje og isflak ved flo sjø trengt sammen slik at Karl Karlsen kunne Øse 2 fat fulle fra et opptil 20 cm tykt lai:( mellom isflakene.
    [Show full text]
  • Glacial Geology of Western Troms, North Norway
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 256 . Glacial Geology of Western Troms, North Norway By BJØRN G. ANDERSEN 081.0 1968 UNIVERSITETSFORLAGET Contents. Abstract 5 Introduction 7 The niaximum extent of the continental ice sheet during the Pleis tocene glaciations 8 The Egga moraines 14 The sea level 17 The glacial conditions 23 The age of the Egga moraines 24 Questionable end moraines in the area between the Egga moraines and the Skarpnes moraines 27 The Skarpnes event 28 Locality description 29 The age, the climate, the fauna and the shore lines correspond ing with the Skarpnes event 3 5 The Tromsø—Lyngen event 36 Locality description 38 Conclusion and discussion 66 Moraines and longitudinal profiles of the fjord glaciers The structure of the moraines The marine ice-contact outwash deltas The shore lines The marine fauna The radiocarbon dates The loeal glaciation and the «nov lines (^orreiarion of the Tromsø—Lyngen «101-311168 with moraines outside Troms 75 The Stordal events 79 Locality description 80 Conclusion 87 Areas upvalley from the Stordal moraines 88 The Recent moraines 91 Glacial striation 91 The local glaciation 91 General discussion 91 Locality description 97 Snow lines and glaciation limits 110 The snow lines 110 The glaciation limits 111 Regional glaciation limits 113 Modern glaciation limits 114 Modern firn lines and regional snow lines 118 Regional glaciation limits during the Island 11, 111 and IV Phases 120 The Island II and 111 firn lines 124 The Tromsø—Lyngen event, regional glaciation limits, and re gional snow lines 126 Younger Dryas snow-line depression in other parts of Norway and in Europe 127 The Stordal events, regional glaciation limits and snow lines .
    [Show full text]
  • 132 Kv Kraftledning Finnfjordbotn– Silsand
    Bakgru nn for vedtak 132 kV kraftledning Finnfjordbotn– Silsand Senja kommune i Troms og Finnmark fylke Tiltakshaver Troms Kraft Nett AS Referanse 201904820-24 Dato 23.06.2020 Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Anette Ødegård Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Troms Kraft Nett tillatelse til å bygge og drive en ny 8,2 km lang 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner i Senja kommune. Kraftledningen skal erstatte dagens 8,7 km lange 66 kV kraftledning på samme strekning. Denne skal rives når den nye kraftledningen er satt i drift. Hva gir NVE konsesjon til? NVE har gitt tillatelse til at den 8,2 km lange kraftledningen skal bygges etter traséalternativ 2. Det innebærer en 1,8 km lang jordkabel fra Finnfjordbotn transformatorstasjon til Botn. Det gis tillatelse til Troms Kraft Nett primært omsøkt løsning av kabelendemast ved Botnelva. Videre er det gitt tillatelse til en 4,2 km lang luftledning frem til kabelendemast ved Skipvika. Luftledningen skal bygges med H- master i brun farge.
    [Show full text]
  • Masteroppgave Gisundbrua.Pdf
    Institutt for konstruksjonsteknikk TILGJENGELIGHET Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Åpen MASTEROPPGAVE 2014 FAGOMRÅDE: DATO: ANTALL SIDER: Konstruksjonsteknikk 10. juni 2014 Rapport: 85, Vedlegg: 14 + ekstern perm TITTEL: Deformasjonsanalyse, skadekartlegging og klassifisering av Gisundbrua UTFØRT AV: Kristoffer Berg Stensrud SAMMENDRAG: Denne rapporten omhandler modellering og analyse av Gisundbrua, med NovaFrame som hovedverktøy. Dette er ei fritt-frambygg bru fra 1970-tallet, som grunnet store nedbøyninger har blitt skadet og fått svekket funksjonalitet. I analysen er det fokusert på nøyaktig modellering av kryp, som er en sterk bidragsyter til langtidsdeformasjoner i betongkonstruksjoner. Delkrypmetoden har blitt manuelt implementert i NovaFrame. Beregninger av kryp, svinn og forspenningstap i brua, slik den er i arbeidstegningene, gir nedbøyninger på 450mm midt i begge hovedspennene over en periode på ca 40 år. For å jevne ut brubanen etter unøyaktig utbygging ble det lagt ekstra asfaltbelegg i det ene hoved- spennet. Effekten av dette har blitt analysert i NovaFrame og gir en ytterligere nedbøyning på 70 mm midt i feltet. Når de to nevnte bidrag legges sammen stemmer det godt med målte nedbøyninger, dermed kan den ekstra asfalten fastslås som en fremtredende skadeårsak. Kragarmene i FFB-delen av brua er sammenkoblet med ledd. Nedbøyning medfører da at begge kragarmene roterer innover slik at fugen i overkant av tverrsnittet trykkes sammen. Sammenligninger av resultatene fra NovaFrame med prosjekterte overhøyder for kryp, viser at det er tydelige forskjeller mellom beregningsmetodene som ble brukt da brua ble prosjektert og de som er benyttet i denne oppgaven. Den gamle metoden later til å overestimere krypdeformasjonene i forhold til realiteten.
    [Show full text]
  • Hvor Lå Ottar Den Håløygskes Høvdingesæte ?
    Hvor lå Ottar den håløygskes høvdingesæte ? Av Ola Ytreberg. Spørsmålet om hvor Ottar, den bekjente stormann på Hålogaland bodde, er fra tid til annen berørt i historisk forskning. I Ottars beretning til kong Alfred av England nevnes som bekjent ikke bostedet direkte. Man har likevel, på grunnlag av beretningen og det kjennskap man gjennem oldfund o. l. har til bosetningen på Ottars tid, siste halvdel av det 9. årh. funnet at han må ha bodd på en av gårdene ved Gisundet i Lenvik herred, på fastlandet eller over på Senja. I den senere tid er der fremkommet et nytt syn som rokker teorien om Lenvik som Ottars bosted. Dette skyldes vel først og fremst oldfundene som i nyere tid er innkommet fra det nordlige Troms fylke og fra Finnmark. De synes å bevise at bosetningen på Ottars tid strakte sig lengere nordover enn tidligere antatt. Ottar sa at ”han bodde nordligst av alle nordmenn. Ingen bodde nordenfor ham”. I ”Finmarkens Politiske Historie” berøres disse forhold av prof. O. A. Johnsen, som bemerket at ”en nordligere ansettelse av Ottars bosted vilde her best løse knutene”. Ved nærværende forsøk på å finne Ottars bosted er allikevel Lenvik herred benyttet som utgangspunkt. Av beretningen om hans fangst og opdagerferd til Bjarmeland kjenner vi reise- tiden, 6 dage, fra hjemstedet til Nordkapp. Dagsreisenes lengde kunde være høist forskjell- ige, efter som -230- vinden var. I så måte kan det vel gi lite holdepunkt. Men det er interessante nok å kon- statere ved målinger på kartet med Lenvik som utgangspunkt at farten gjennemsnitlig pr dag har vært ganske nær like stor som på ferden til Skiringsal i Larvikfjorden, en månedlang tur med god bør hele tiden.
    [Show full text]