132 Kv Kraftledning Finnfjordbotn– Silsand

Bakgru nn for vedtak 132 kV kraftledning Finnfjordbotn– Silsand

Tiltakshaver Troms Kraft Nett AS Referanse 201904820-24 Dato 23.06.2020 Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Anette Ødegård

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1

Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Troms Kraft Nett tillatelse til å bygge og drive en ny 8,2 km lang 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner i Senja kommune. Kraftledningen skal erstatte dagens 8,7 km lange 66 kV kraftledning på samme strekning. Denne skal rives når den nye kraftledningen er satt i drift.

Hva gir NVE konsesjon til? NVE har gitt tillatelse til at den 8,2 km lange kraftledningen skal bygges etter traséalternativ 2. Det innebærer en 1,8 km lang jordkabel fra Finnfjordbotn transformatorstasjon til Botn. Det gis tillatelse til Troms Kraft Nett primært omsøkt løsning av kabelendemast ved Botnelva. Videre er det gitt tillatelse til en 4,2 km lang luftledning frem til kabelendemast ved Skipvika. Luftledningen skal bygges med H- master i brun farge. Fra kabelendemasten ved Skipvika er det gitt tillatelse til en 200 meter lang kabel i bakken ned til Gisundet, en 1,5 km lang sjøkabel over Gisundet, og en 500 meter lang kabel i bakken til Silsand transformatorstasjon.

Den nye kraftledningen skal erstatte dagens 66 kV kraftledning på samme strekning. NVE har satt vilkår om at denne skal rives innen to år etter at ny kraftledning er satt i drift.

NVE har samtidig gitt tillatelse til to nye 132/66/22 kV transformatorer i Silsand transformatorstasjon. Transformatorene skal plasseres innendørs. Som følge av dette er det behov for å utvide eksisterende transformatorbygg med totalt 170 m2. Den totale grunnflaten på transformatorbygget blir 530 m2.

Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning? NVE gir konsesjon til ny kraftledning fordi den eksisterende ledningen er gammel og må byttes ut. Det er også behov for å øke kapasiteten på ledningen for å legge til rette for økt strømforbruk i området, og da spesielt for økt forbruk knyttet til fiskerinæringen på Senja.

Samtykke til ekspropriasjon NVE gir samtidig Troms Kraft Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av kraftledningen. Det er gitt ekspropriasjonstillatelse til ett 28 meter bredt rettighetsbelte for luftledningen, og ett seks meter bredt belte for jordkabeltraseene. Det forventes at Troms Kraft Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.

Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen? NVE mener den konsesjonsgitte kraftledningstraseen totalt sett er den beste løsningen av alternativer som har vært omsøkt og utredet. NVE vektlegger at 7,3 km av dagens 66 kV luftledning skal rives, og at det derfor totalt sett skal rives mer luftledning enn hva som skal bygges nytt. Det er satt vilkår om en miljø- transport og anleggsplan som skal beskrive hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres med minst mulig konsekvenser for området.

Side 2

Innhold 1 Søknaden ...... 4 1.1 Omsøkte tiltak ...... 4 1.2 Tidligere omsøkte alternativ ...... 6 2 NVEs behandling av søknadene ...... 7 2.1 Krav og behandling etter energiloven ...... 8 2.2 Prosess ...... 8 2.3 Oversikt over møter, orientering av grunneiere/parter i saken, kunngjøring og innkomne merknader ...... 9 3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven ...... 11 3.1 Beskrivelse av omsøkte anlegg ...... 11 3.1.1 Finnfjordbotn – Botn ...... 11 3.1.2 Botn – Gisundet ...... 13 3.1.3 Gisundet – Silsand ...... 13 3.1.4 Silsand transformatorstasjon ...... 13 3.2 Vurdering av behov og tekniske forhold ...... 14 3.2.1 Behov og teknisk vurdering av ny 132 kV kraftledning ...... 14 3.2.2 Vurdering av teknisk løsning i Silsand transformatorstasjon ...... 16 3.3 Kostnadsvurdering av ny 132 kV kraftledning og tiltak i transformatorstasjoner ...... 17 3.4 Vurdering av kabel som alternativ til luftledning ...... 19 3.4.1 Vurdering av sjøkabel ...... 19 3.4.2 Vurdering av jordkabel ...... 20 3.4.3 NVEs vurdering av spesifikke forslag til traséendringer/justeringer ...... 21 3.4.4 NVEs samlede vurdering om bruk av kabel ...... 22 3.5 Vurdering av visuelle virkninger ...... 22 3.5.1 Kraftledningens synlighet i landskapet ...... 23 3.5.2 Visuelle virkninger fra boligbebyggelse...... 25 3.5.3 Vurderinger av virkninger for friluftsliv og reiseliv ...... 29 3.6 Virkninger for arealbruk ...... 31 3.6.1 Regulert arealbruk ...... 31 3.6.2 Planlagt arealbruk ...... 33 3.6.3 Virkninger for næringsinteresser ...... 35 3.7 Vurdering av elektromagnetiske felt ...... 35 3.8 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ...... 37 3.9 Vurdering av naturmangfold ...... 38 3.9.1 Kunnskapsgrunnlaget ...... 38 3.9.2 Virkninger for naturtyper ...... 39 3.9.3 Virkninger for fugl og andre dyrearter ...... 39 3.9.4 Vurdering av samlet belastning for naturmangfoldet ...... 40 3.9.5 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 40 3.10 Avbøtende tiltak ...... 40 3.10.1 Skånsom skogrydding ...... 41 3.10.2 Miljø-, transport- og anleggsplan ...... 41 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ...... 41 4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ...... 42 4.2 NVEs vedtak...... 43 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ...... 43 5.1 Hjemmel ...... 43 5.2 Omfang av ekspropriasjon ...... 43 5.3 Interesseavveining ...... 44 5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ...... 44

Side 3

5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ...... 44 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ...... 44 5.5 Forhåndstiltredelse ...... 45

Vedlegg A – Oversikt over lovverk Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser til søknad av 29. april 2019 Vedlegg C –Sammenfatning av høringsuttalelser til søknad av 19. november 2019 Vedlegg D –Sammenfatning av høringsuttalelser til søknad av 3. mars 2020

Side 4

1 Søknaden Troms Kraft Nett søkte i søknad av 29. april 2019 om en ny 8,2 km lang 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand transformatorstasjon i Senja kommune. I søknader av 19. november 2019 og 3. mars 2020 har Troms Kraft Nett søkt om justeringer/endringer til den omsøkte kraftledningen, samt trukket opprinnelige konsesjonssøkt alternativ 1. Ledningen skal erstatte dagens 8,7 km lange 66 kV kraftledning som i dag går mellom de samme transformatorstasjonene. Troms Kraft Nett søker om ett traséalternativ på hele strekningen, men det er søkt om to forskjellige plasseringer av kabelendemasten ved Botn. Det omsøkte alternativet er vist med blå strek i figur 1. Videre søkes det om to nye 132/66/22 kV transformatorer i Silsand transformatorstasjon, og en 170 m2 stor utvidelse av det eksisterende transformatorbygget. Den totale grunnflaten på transformatorbygget blir 530 m2. I forbindelse med transporten av transformatorer inn til Silsand transformatorstasjon er det behov for at eksisterende 66 kV luftledning fra Svanelvmo transformatorstasjon kables over en 60 meter lang strekning. Dette er fordi dagens luftledning er for lav når transformatorene skal fraktes inn og plasseres i transformatorcellene.

1.1 Omsøkte tiltak  Troms Kraft Nett søker om en ny ca. 8,2 km lang kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner:

- Fra Finnfjordbotn transformatorstasjon til Botn søkes det om en 1,8 km lang jordkabel. Traseen er vist med blåstiplet strek i figur 1. Det søkes om to plasseringer av kabelendemasten. Primært søker Troms Kraft Nett at kabelen krysser under fv. 855 og at kabelendemasten plasseres ved Botnelva, sekundært søker Troms Kraft Nett at kableendemasten plasseres før kraftledningen krysser fv. 855. Detaljkart som viser de omsøkte plasseringene av kabelendemastene, er vist i figur 5. - Fra Botn til Gisundet søkes det om en 4,2 km lang luftledning med H-master. Traseen er vist med heltrukken blå strek i figur 1. - Fra kabelendemast ved Skipvika til Gisundet søkes det om en 0,2 km lang kabel i bakken. Traseen er vist med blåstiplet strek i figur 1. - Over Gisundet søkes det om en 1,5 km lang sjøkabel. Traseen søkes innenfor blåskravert område i figur 1. - Fra Gisundet til Silsand transformatorstasjon søkes det om en 0,5 km lang kabel i bakken. Traseen er vist med blåstiplet strek i figur 1.  Kable 66 kV kraftledningen Svanelvmo–Silsand på en 60 meter lang strekning inn til Silsand transformatorstasjon.  Silsand transformatorstasjon med:

- To transformatorer med spenning 132/66/22 kV og ytelse 50 MVA. - En 170 m2 stor utvidelse av eksisterende transformatorbygg. Den totale grunnflaten på transformatorbygget blir 530 m2.

Side 5

Troms Kraft Nett søker samtidig om at dagens 66 kV kraftledning, bestående av en 7,3 km lang luftledning og en 1,4 km lang sjøkabel rives. Denne er vist med grå heltrukken strek i figur 3. I tillegg skal 66 kV kraftledningen Svanelvmo–Silsand rives fra Silsand transformatorstasjon til første mast.

Figur 1: Den omsøkte traseen er vist med blå strek. Blåstiplet strek viser kabel og heltrukken strek viser luftledning. Lys lilla strek viser sekundær omsøkt løsning ved Botn Lysegrå strek viser sekundær omsøkt løsning Mørkegrå strek viser tidligere omsøkte traséalternativ 1 som er trukket. Kilde: Troms Kraft Nett søknad av 19. november 2019.

Bianlegg

I forbindelse med anleggsarbeidet vil være behov for rigg-, lager- og baseplasser. Dette vil være midlertidige plasser, og områdene skal tilbakeføres til opprinnelig stand etter endt anleggsarbeid.

Ved Sandviklia Alpinsenter er det søkt om et fire dekar stort område som skal brukes til rigg- og lagerplass. Troms Kraft Nett skriver at utformingen og omfang skal avklares med grunneier. Videre planlegger Troms Kraft Nett å etablere tromle- og baseplasser ved begge kabelendemastene, og der traseen krysser Kistefjellveien. Det er ikke søkt om permanente bianlegg eller veier. Finnfjordbotn transformatorstasjon Ved Finnfjordbotn transformatorstasjon vil det kun være behov for å tilrettelegge for innføringen av den nye kabelen, med nye avledere, spenningstransformator og skillebrytere, til eksisterende koblingsanlegg. Troms Kraft Nett skriver at dette er tiltak som de kan gjøre i medhold av gjeldende anleggskonsesjon.

Side 6

Utforming av omsøkt luftledning

Troms Kraft Nett søker om at luftledningen bygges med H-master i tre eller kompositt. H-mastene er 15-25 meter høye, og avstanden mellom ytterfasene er 10 meter. Arealbeslaget for den omsøkte H- masten vil være ca. 8 m2 per mastepunkt. Mastene er illustrert i figur 2. Det søkes om et rettighetsbelte på 28 meter for luftledningen, og ett 6 meter bredt rettighetsbelte for jordkabeltraseene. Ryddebeltet fra dagens 7,3 km lange 66 kV-luftledning på 15 meter vil frigis. Dagens master er mellom 10-17 meter høye, og avstanden mellom ytterfasen er mellom 6-7 meter.

Figur 2: Illustrasjon av den omsøkte H-masten. Kilde: Troms Kraft Nett søknad av 29. april 2019.

1.2 Tidligere omsøkte alternativ Troms Kraft Nett søkte i søknad av 29. april 2019 om to traséalternativer (alternativ 1 og 2), men trakk den 19. november 2019 alternativ 1, samt alternativ 1A og 2A. NVE vil i det følgende kort beskrive alternativene som Troms Kraft Nett har valgt å trekke.

Alternativ 1 besto av en 300 meter lang jordkabel ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon, en 8 km lang luftledning til Gisundet, sjøkabel over Gisundet og kabel videre opp til Silsand transformatorstasjon. Traseen var 10,3 km lang og er vist med rød strek i figur 3. Investeringskostnaden for alternativ 1 var av Troms Kraft Nett estimert til ca. 3 millioner kroner mer enn for alternativ 2.

Troms Kraft Nett har også trukket plasseringer av kabelendemast ved Skjellvika (rødstiplet strek merket alternativ 1A) og en alternativ plassering av kabelendemasten ved Botn (blåstiplet strek merket alternativ 2A). Troms Kraft Nett skriver at området hvor kabelendemasten var planlagt etter alternativ 2A i Brattlia viste seg å være lite egnet. Videre begrunner Troms Kraft Nett dette med at det medført høyere kostnader og et uforholdsmessig stort inngrep for å få kabelendemasten hensiktsmessig fundamentert. Kabelendemastplassering etter Alternativ 1A ville gitt en lengre sjøkabel, og dermed høyere kostnader. Videre ville det berørt et nytt område, da dagens kabelendemast er plassert ved alternativ 1. Troms Kraft Nett ønsket derfor ikke gå videre med disse alternativene.

Side 7

Figur 3: Tidligere omsøkte traséalternativer av 29. april 2019. Kilde: Troms Kraft Nett søknad av 29. april 2019.

Etter å ha gått gjennom søknaden og alle høringsinnspill, vurderer NVE at alternativ Troms Kraft Nett har trekt (alternativ 1, 1A og 2A), er dårligere alternativer enn det omsøkte alternativet, alternativ 2. Dette begrunnes med at alternativ 1 vil kommet i direkte konflikt med Botnhågen Pukkverk, som eies og drives av Maskin og Anlegg. Traseen var på dette punktet planlagt rett over et godkjent sprengstofflager. Botnhågen Pukkverk påpekte at det ikke ville være mulig å drive pukkverk under eller i nærheten av kraftledningen. Omsøkt trasé var på dette punktet ikke gjennomførbart uten at det ville påvirket driften av pukkverket, og Troms Kraft Nett måtte alternativt ha funnet andre traséløsninger rundt pukkverket som etter NVEs vurdering ville økt kostnadene. Videre vil alternativ 1 krysse Botnvatnet, som er en rik kulturlandsjø. De rødlistede artene horndykker og lappfiskand er registret i området. Alternativ 1 lå også innenfor Fagerfjell reinbeitedistrikt, som benyttes av Hjertind reinbeitedistrikt som høst- og vinterbeite. Alternativ 2 vil ikke komme i konflikt med reindriftsinteresser.

Trasélengden i alternativ 1 var 10,3 km mot 8,2 km i alternativ 2. Alternativet innebar en 8 km lang luftledning mot 4,2 km i alternativ 2, og ville dermed gitt et større arealinngrep. Kostnadene ved alternativ 1 var også anslått å være høyere. NVE konstaterer at Troms Kraft Nett ikke ønsker å bygge disse alternativene. Ettersom Troms Kraft Nett ikke lenger har søkt om alternativ 1, 1A og 2A vil ikke NVE gjøre videre vurderinger av disse alternativene.

Troms Kraft Nett søkte opprinnelig om at luftledningen bygges med H-master eller med gittermast i stål. Troms Kraft Nett valgte å trekke gittermasten, og søker kun om H-mast. NVE har ikke mottatt innspill i høringsrunden som kommenterer mastetypen. Vi vil under kapittel 3.5 «Vurdering av visuelle virkninger» gjøre en vurdering av mastetypen.

2 NVEs behandling av søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.

Side 8

Flere har i sine uttalelser vist misnøye og vært kritiske til behandlingen, og hvordan saken har vært orientert om utad. Dette kommer også frem i flere innlegg og kronikker som Troms folkeblad har trykket i løpet av 2020. Flere mener at saken bevisst har blitt holdt skjult for berørte parter, og at grunneiere blant annet ikke har blitt hørt i saken. Det er også en del spørsmål om kommunen sin rolle. På bakgrunn av dette vil vi redegjøre for hva vi har gjort for å varsle/orientere om saken, hva som faller inn under energilovens bestemmelser og forholdet til plan- og bygningsloven.

2.1 Krav og behandling etter energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. Vedtak om tillatelse til å bygge elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. Tiltaket skal ikke behandles i plan- og bygningslovene, men kommuner og øvrige myndigheter er høringsinstanser. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for denne typen anlegg, og at det ikke kan vedtas planbestemmelser for dem. Anleggene skal senere merkes av i kommunale planer med hensynssoner, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-8 og 12-6. Statlige, regionale og lokale myndigheter har innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak.

2.2 Prosess Konsesjonsprosessen Det har kommet inn merknader om at Troms Kraft Nett og NVE har planlagt traseen/avgjort saken før konsesjonsprosessen startet, og at Troms Kraft Nett og NVE har hatt møter om dette. Vi ønsker å redegjøre for disse punktene. NVE mottok konsesjonssøknaden fra Troms Kraft Nett den 29. april 2019, og da startet konsesjonsprosessen og kontakten om denne saken med Troms Kraft Nett. Dette er vanlig praksis i konsesjonssaker. NVE er pliktig å behandle søknader om elektriske anlegg, og er en uavhengig part. NVE eier og driver ingen elektriske anlegg. Konsesjonsprosessen er en åpen prosess hvor alle som ønsker har mulighet til å uttale seg til saken når denne er på offentlig høring. Troms Kraft Nett har sendt brev til alle berørte grunneiere om søknaden. For en nærmere oversikt over vår orientering av saken viser vi til kapittel 2.3, og vedlegg B, C og D. NVE sender deretter alle innspill vi mottar i høringsrunden til tiltakshaver, i dette tilfelle Troms Kraft Nett, slik at de kan kommentere disse. Vi har i kapittel 3 i dette notatet vurdert alle høringsinnspill vi har mottatt. Alle forslag om nye traseer/justeringer/løsninger som vi har mottatt, og som er relevante for det Troms Kraft Nett har søkt om, vil bli vurdert i dette bakgrunnsnotatet. Vi har, basert på søknadene, høringsinnspillene og Troms Kraft Netts sine kommentarer til disse vurdert om vi har tilstrekkelig informasjon til å fatte et vedtak i saken, eller om vi har behov ytterligere utredninger. Troms Kraft Nett er de som velger hva de ønsker å søke om, det være seg trasé, masteutforming, tekniske løsninger med mer. Det er de som eventuelt skal eie og drive anlegget de søker om, og de må derfor søke om løsninger de mener er akseptable å bygge og drive for å sørge for en sikker strømforsyning til området sitt. NVE kan be tiltakshaver vurdere andre traseer, men vi har ikke myndighet til å gi tillatelse til traseer som ikke er omsøkt eller be tiltakshaver bygge en trasé eller en annen tekniske løsning enn det de har søkt konsesjon til. En anleggskonsesjon er en opsjon til å bygge det elektriske anlegget.

Side 9

NVE har også i høringsinnspill blitt bedt om å vurdere om habilitetsreglene i prosessen mellom Troms Kraft Nett og kommunen har blitt brutt. Hvorvidt kommunen har overholdt forvaltningslovens habilitetsbestemmelse, må kommunen selv vurdere. NVE forholder seg til kommunens uttalelse som høringsinstans, og legger til grunn at de som offentlig forvaltningsorgan overholder forvaltningslovens bestemmelser.

2.3 Oversikt over møter, orientering av grunneiere/parter i saken, kunngjøring og innkomne merknader Orientering av grunneiere/parter i saken: Det har kommet innspill, både i form av høringsuttalelser og gjennom lokale media, om at orienteringen av grunneiere, og fristen for å uttale seg til saken ikke har vært tilfredsstillende. Vi vil i det følgende redegjøre for hvordan vi har orientert om saken, og hvilke frister som er satt. Dette følger av krav som ligger til grunn i energiloven, forvaltningsloven og oreigningsloven for høring av søknader. Lovene inneholder regler for hvordan offentlig myndigheter skal behandle saker. Søknad av 29. april 2019 NVE mottok den 29. april 2019 første søknad fra Troms Kraft Nett om en 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand transformatorstasjon. Det ble søkt om to alternativer. NVE sendte saken på offentlig høring 8. mai 2019. Fristen for å komme med uttalelser ble satt til 1. juli 2019. Troms Kraft Nett ble bedt om å orientere berørte grunneiere. NVE har mottatt kopi av utsendelsen. Lenvik kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Informasjon om høringen ble kunngjort i avisene Nordlys og Troms Folkeblad 13. mai og 3. juni, og i Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B.

NVE arrangerte informasjonsmøte med Lenvik kommune (som fra 1.1.2020 ble en del av Senja kommune) 6. juni 2019. Troms og Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Sametinget var også invitert til dette møtet. NVE arrangerte videre et åpent informasjonsmøte i kommunestyresalen på rådhuset i Lenvik kl. 19.00 samme dag. Informasjon om møtet ble kunngjort i ovennevnte aviser, samt i høringsbrevet. Møtet var åpent for alle som ønsket å delta. I tillegg til møtene ble det gjennomført en befaring av utvalgte områder langs traseene og på transformatorstasjonstomtene. Innkomne merknader NVE mottok totalt 11 høringsuttalelser til søknaden av april 2019. Uttalelsene, og Troms Kraft Netts kommentarer til disse av 24. oktober 2019 er sammenfattet i vedlegg B. Det er delte meninger om hvilke av de omsøkte alternativene som ønskes. Fylkesmannen, kommunen og flere berørte skriver at de foretrekker alternativ 2. Begrunnelsen for dette er blant annet at alternativ 1 i større grad vil komme i konflikt med naturmangfold og friluftsliv (spesielt i området rundt Botnvatnet), arealinngrepet er større siden det er en lenger luftledningstrasé og ledningen vil komme i direkte konflikt med Botnhågen Pukkverk. Flere grunneiere ved alternativ 2 skriver at de har planer om boligbebyggelse på eiendommen, og ønsker av denne grunn ikke dette alternativet. Mange ber om at sjøkabel direkte fra Finnfjordbotn transformatorstasjon og til Silsand transformatorstasjon utredes/velges.

Side 10

Søknad av 19. november 2019

I søknad av 19. november 2019 trakk Troms Kraft Nett traséalternativ 1. I tillegg søkte de om mindre traséjusteringer på traséalternativ 2. NVE sendte tilleggssøknaden på offentlig høring den 20. november 2019. Fristen for å komme med uttalelser ble satt til 10. januar 2020. Troms Kraft Nett ble bedt om å orientere berørte grunneiere. NVE har mottatt kopi av utsendelsen til grunneierne. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg C.

I flere kronikker og innlegg i Troms folkeblad januar 2020 har det blitt skrevet at NVE burde gi utsatt høringsfrist til alle parter. NVE har gitt utsatt høringsfrist til de som har etterspurte dette. NVE mottok forespørsel om utsatt høringsfrist fra Kay Erling Ludvigsen, leder Lokalutvalg 2 – Finnsnes og Torbjørn Winther. Begge fikk utsatt frist til 12. februar 2020. NVE har ikke mottatt andre henvendelser om forlenget høringsfrist. NVE konstaterer at høringsfristene har vært innenfor regelverkets bestemmelser på 6 uker. I tillegg ble det gitt utsatt frist til de som etterspurte dette. For å sikre fremdrift i saksbehandlingen har NVE plikt til å behandle søknader uten ugrunnet opphold. Innkomne merknader NVE mottok 16 høringsuttalelser til søknaden av 19. november 2019. Troms Kraft Nett kommenterte uttalelsene i brev av 2. mars 2020. Samtlige uttalelser, og Troms Kraft Netts kommentarer til disse er sammenfattet i vedlegg C. Mange av innspillene kommenterer at det er regulert og/eller planlagt bebyggelse (boligbebyggelse og fritidseiendommer), i nærheten av- eller i nærområdene til den omsøkte ledningen. Dette vil ha konsekvenser for utnyttelsen av arealet. I tillegg vil luftledning, på grunn av visuelle virkninger og magnetfelt, føre til endret bruk av friluftsområdene. Flere ønsker at det det velges sjøkabel fra Finnfjordbotn til Silsand, eller sekundært at det legges jordkabel i traseen der dagens luftledning går/er omsøkt. Søknad av 3. mars 2020

Troms Kraft Nett søkte den 3. mars 2020 om at jordkabeltraseen forlenges med ca. 160 meter ved Botn slik at den krysser Rv. 855 ved Botnelva. Forlenget kabeltrasé og endret plassering av kabelendemasten medfører en mindre justering av luftledningstraseen videre til Gjøllåslåtten, og traseen forskyves ca. 110 meter mot sørvest. Troms Kraft Nett opprettholder tidligere omsøkt løsning med plassering kabelmast på vestsiden av Rv. 855 som deres sekundæralternativ. Videre ble det søkt om at transformatorbygget i Silsand økes til totalt 530 m2, og at eksisterende 66 kV luftledning Svanelvmo–Silsand kables på en ca. 60 meter lang strekning inn til stasjonen. Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse av 3. mars 2020, ble sendt på høring 5. mars 2020. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. april 2020. Troms Kraft Nett ble bedt om orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. NVE har mottatt kopi av utsendelsen til grunneierne. Informasjon om høringen ble kunngjort i avisene Nordlys og Troms Folkeblad, og i Norsk lysingsblad. NVE mottok to forespørsler om å få utsatt høringsfrist til 30. juni 2020 fra Torbjørn Winther og Kvittinden Utmarkslag ved Tore Moheim. Dette var begrunnet med at de ønsket å starte en underskriftskampanje mot tiltaket, og for å få Senja kommune til å behandle saken i kommunestyret. NVE ga ikke utsatt høringsfrist. Ettersom kommunen har uttalt seg til alle søknadene, saken har pågått siden april 2019, og at dette var tredje runde med høring mente NVE at det ikke var grunnlag for å gi utsatt høringsfrist.

Side 11

Innkomne merknader

NVE mottok ni høringsuttalelser til søknaden av 3. mars 2020. Troms Kraft Nett kommenterte uttalelsene i brev av 24. april 2020. Samtlige uttalelser, og Troms Kraft Netts kommentarer til disse er sammenfattet i vedlegg D. Kommunen og grunneiere som har kommentert endret plassering av kabelendemasten er positive til justeringen. NVE har ikke mottatt innspill som går imot den omsøkte endringen av plasseringen av kabelendemasten, men Senja kommune ønsker at traseen kables ytterligere 150 meter, ovenfor dagens bebyggelse.

3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I det følgende vil vi redegjøre for vår vurdering av kraftledningen og innkomne merknader. Vi vil først beskrive de omsøkte traseene og anleggene. Deretter gjør vi en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. I kapittel 3.4 har vi vurdert ytterligere bruk av kabel i sjø eller bakken. I kapittel 3.5 vil vi vurdere visuelle virkninger av den omsøkte traseen, og påvirkning på arealbruksinteresser og på eksisterende, planlagt og regulert bebyggelse. Videre vil vi vurdere tiltakets påvirkning på friluftsliv, kulturminner, kulturmiljø og naturmangfold. Til slutt gjøres en vurderinger av avbøtende tiltak, og en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak. I kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.

3.1 Beskrivelse av omsøkte anlegg

3.1.1 Finnfjordbotn – Botn På den første 1,6 km lange strekningen fra Finnfjordbotn transformatorstasjon er det søkt om at kraftledningen legges som jordkabel i gang-/sykkelvei frem til Botn, hvor kraftledningen går over i luft. Troms Kraft Nett søker i søknad av november 2019 om en mindre justering av kabeltraseen. Ny trasé flyttes ca. 35 meter mot vest over en ca. 300 meter lang strekning, se figur 4. Troms Kraft Nett skriver at justeringen var søkt for å unngå konflikt med kommunens vann- og avløpsanlegg. Denne justeringen vil etter Troms Kraft Netts vurdering ikke medfører endrede konsekvenser. NVE er enig i disse vurderingene, og mener det er en fornuftig løsning for å unngå konflikt med kommunen sine anlegg.

Side 12

Figur 4: Omsøkt kabeltrasé fra Finnfjordbotn transformatorstasjon vist med mørkeblå stiplet strek. Tidligere omsøkt alternativ er vist med lyseblå stiplet strek.

Ved Botn er det søkt om to alternative plasseringen av kabelendemasten hvor kraftledningen skal gå fra å være kabel til luftledning. Den primært omsøkte plasseringen av kabelendemasten er nord for fylkesveien, ved Botnelva. Sekundært opprettholdes tidligere omsøkt plassering er på sørsiden av fylkesveien. Som en følge av endret kabelendemastplassering vil luftledningstraseen for de to plasseringene være noe ulik den første kilometeren. Primært omsøkt løsning er vist med mørkeblå strek i figur 5, og sekundær omsøkt løsning er vist med lyselilla strek.

Figur 5: Omsøkt trasé mellom Brattlia og Botnelva. Mørkeblå strek viser primært omsøkt løsning. Lyselilla strek viser sekundær omsøkt løsning.

Side 13

3.1.2 Botn – Gisundet Kraftledningen er på denne strekningen søkt som luftledning, se figur 1. På den første strekningen etter kabelendemasten ved Botn vil traseen over en 800-900 meter lang strekning avvike fra dagens 66 kV ledning frem til Gøllaslåtten, hvor ledningen er søkt parallelt med, og på sørsiden av eksisterende 66 kV ledning til kablendemasten ved Gisundet. Her går ledningen i skogsområde på fjellet. Ledningen vil gå utenom bebyggelse mellom Botn og frem mot Gisundet. Luftledningstraseen er totalt ca. 4,2 km lang.

3.1.3 Gisundet – Silsand Fra kabelendemasten ved Skipvika er det søkt om en 200 meter lang kabel i bakken ned til Gidsundet, og videre med en 1,5 km lang sjøkabel over Gisundet til Silsand. På Silsandsiden er det søkt om landtak i Galtevika, med en 500 meter lang kabel i bakken videre opp til Silsand transformatorstasjon. Kabelen er søkt parallelt med eksisterende 66 kV luftledning. Troms Kraft Nett har vurdert to ulike områder for å krysse Gisundet, men kun en kabelkorridor er omsøkt. Det søkes om fire separate ledere som legges i hver sin trasé over Gisundet innenfor kabelkorridoren.

3.1.4 Silsand transformatorstasjon Ved Silsand transformatorstasjon søkes det om to 132/66/22 kV transformatorer, hver med ytelse 50 MVA. Det vil være behov for å utvide eksisterende transformatorbygg. Eksisterende transformatorceller T1 og T3 søkes utvidet med ca. 15 m2. Transformatorcelle T3 er i dag tom, og Troms Kraft Nett planlegger å plassere en av transformatorene i den ledige cellen, men det vil være behov for en mindre utvidelse av denne. Den andre skal plasseres der dagens 66/22 kV transformator (T1) står, men også denne transformatorcellen må utvides. Videre skal det etableres et nytt 132 kV GIS-anlegg. Troms Kraft Nett søker om en samlet utvidelse av transformatorstasjonen på 170 m2. Figur 6 viser omsøkt arealutvidelse og en illustrasjon av transformatorbygget.

Troms Kraft Nett søker også om å kable 66 kV ledning Svanelvmo–Silsand over en 60 meter lang strekning inn til Silsand transformatorstasjon. Kabeltraseen er vist med tynn rødstiplet strek i figur 6. Troms Kraft Nett begrunner dette tiltaket med at det er for lav høyde under luftledningsstrekket for å få fraktet inn transformatorer.

Side 14

. Figur 6: Silsand transformatorstasjon. Orange firkant i figur til venstre viser omsøkt utvidelse av transformatorbygg. Rød firkant rundt transformatorbygget i figur til høyre illustrerer utformingen av omsøkt påbygg. Jordkabel inn til Silsand transformatorstasjon er vist med tynn rødstilplet strek. Kilde: Troms Kraft Nett søknad av 3. mars 2020.

3.2 Vurdering av behov og tekniske forhold

3.2.1 Behov og teknisk vurdering av ny 132 kV kraftledning Dagens 66 kV kraftledning nærmer seg teknisk levetid Troms Kraft Nett har begrunnet behovet for tiltaket med at dagens kraftledning er gammel, og er i ferd med å nå sin tekniske levetid. Luftledningen er fra 1966, og sjøkabelen 1989. Forventet teknisk levetid for luftledninger og kabler varierer. Levetiden for luftledning varierer fra 40-80 år, og det er hovedsakelig klimatiske forhold og belastingsgrad over tid som påvirker levetiden. Spesielt luftledninger ved kysten har kortere forventet levetid sammenlignet med ledninger i innlandet på grunn av værbelastninger. For sjøkabel er datagrunnlaget for lite til å gi en forventet levetid.

Dagens 66 kV ledning ligger ved kysten, og NVE mener det er grunn til å tro at levetiden ligger i det nedre sjiktet av tidsspennet. Ny 132 kV ledning er planlagt satt i drift i 2022, og den eksisterende luftledningen vil da ha en alder på 56 år og sjøkabelen på 33 år. NVEs legger Troms Kraft Netts vurdering til grunn, og mener at en reinvestering fremstår fornuftig siden både luftledning og sjøkabel er nære sin tekniske levealder.

Side 15

Overføringskapasitet

Den nye 132 kV-kraftledningen vil øke kapasiteten i nettet, som i dag er anstrengt. Senja har i de senere årene hatt en betydelig forbruksøkning, og da spesielt i fiskerinæringen. Denne veksten i kraftforbruket er forventet å fortsette. Troms Kraft Nett skriver at dagens ledning er belastet med over 80 prosent i tunglast, og med forventet lastutvikling som følge av næringsutviklingen på Senja, forventer Troms Kraft Nett at denne vil være fullastet innen kort tid. Dette skyldes primært videre vekst i fiskerinæringen. Blant annet har Salmar startet utbyggingen av et nytt anlegg for prosessering og bearbeiding av laks like nord for Silsand transformatorstasjon. Troms Kraft Nett skriver at dersom tiltaket ikke gjennomføres vil mulighetene for videre utvikling av næringslivet på Senja begrenses. NVE ser i tall fra Troms Kraft Nett sin kraftsystemutredning fra 2018 at overføringen i 2017 belastet med maksimalt 22,8 MW, som tilsvarer en belasting på ca. 75 prosent. Troms Kraft Nett begrunner videre tiltaket med at det vil være en del av den planlagte fremtidig 132 kV ringforbindelsen over Senja mot Kvaløya og Tromsø. Troms Kraft Nett har foruten den omsøkt kraftledningen, også søkt om en 132 kV kraftledning fra Silsand til Brensholmen og fått konsesjon til en 132 kV kraftledning mellom Bardufoss og Finnfjordbotn. NVE konstaterer at ledningen er en del av Troms Kraft Nett sin helhetlige plan for styrkning av forsyningssikkerhet og nettkapasiteten i området.

Ved etablering av den nye ledningen vil overføringskapasiteten være på ca. 320 MVA. Dette er en relativ stor økning sammenlignet med eksisterende kapasitet. Omsøkt overføringskapasitet vil være tilsvarende den konsesjonssøkte overføringskapasiteten på ny 132 kV kraftledning fra Silsand til Brensholmen. Troms Kraft Nett opplyser om at ved ferdigstillelse av ringforbindelsen, vil Finnfjordbotn–Silsand normalt maksimalt ha en belastningsgrad på 50 prosent. I de fleste driftstilfeller ville det derfor vært tilstrekkelig med mindre overføringskapasitet. NVE mener at med tanke på fleksibel drift er det derimot en fordel å ha lik overføringskapasitet på sammenkoblede overføringer, spesielt ringforbindelser. NVE vektlegger også at kraftledninger har lang levetid, og det er vanskelig å forutse effektbehovet gjennom hele levetiden. Kostnadsbesparelsen ved å redusere overføringskapasiteten er ikke spesielt stor, og NVE mener omsøkt overføringskapasitet er fornuftig. Både på møtet NVE hadde med Senja kommune (på det tidspunktet Lenvik kommune) i juni 2019, og i deres høringsuttalelser vektlegger kommunen at det er et stort behov for kraftledningen med tanke på fremtidig næringsutvikling. Kommunen skriver at dagens kraftsituasjon skaper begrensninger for samfunns- og næringsutvikling, verdiskapning, sysselsetning og videre befolkningsutvikling. Kommunen ber NVE av denne grunn prioritere og avklare konsesjonssøknaden raskt slik at begrensinger i nettkapasitet ikke er til hinder for videre utvikling i kommunen. NVE vektlegger kommunens innspill. Vurdering av ladeytelse og behov for jordline

NVE opplever i større grad enn tidligere at det er utfordringer knyttet til systemjording, og da spesielt i spolejordet nett med stor utstrekning. Økt ladeytelse fra overføringen mellom Finnfjordbotn og Silsand utgjør en økning på 5-10 prosent av den totale ladeytelsen i 132 kV-nettet ved etablering av omsøkte løsning. NVE mener dette isolert sett ikke er et problem, men her er det viktig å vurdere framtidige utbygginger i 132 kV-nettet. Søknaden om å etablere en overføring mellom Silsand og Brensholmen transformatorstasjon vil øke ladeytelsen ytterligere siden det søkes om en sjøkabel over til Brensholmen. Når ladeytelsen og utstrekning av nettet øker krever det en god fordeling av spoler for riktig kompensering ved ulike sammenkoblinger av nettet.

Side 16

Statnett skriver at Troms Kraft Nett må vurdere å kompensere for den økte ladeytelsen. Etter oppfølgingsspørsmål fra NVE svarer Troms Kraft Nett i dokument av november 2019 at kablene vil ha isolasjonsnivå på 170 kV med tanke på overspenninger i spolenettet, og at de vil tilrettelegges for en 132 kV-spole ved Silsand transformatorstasjon. Troms Kraft Nett forventer at det er behov for spolen i Silsand transformatorstasjon når omsøkt 132 kV kraftledning mellom Silsand og Brensholmen eventuelt blir satt i drift. NVE vurderer ikke at den økte ladeytelsen vil være problematisk, og mener det er en akseptabel løsning at Troms Kraft Nett vurderer behovet for spoler fortløpende. NVE vil i en eventuell konsesjon gi tillatelse at det etableres en jordspole i Silsand transformatorstasjon. NVE mener et isolasjonsnivå på 170 kV er fornuftig da dette vil redusere sannsynligheten for havari ved høye overspenninger, og levetiden sannsynligvis vil øke med tanke på gjentagende overspenninger ved enpolt jordfeil i spolejordet nett. Statnett vil anbefale Troms Kraft Nett å dimensjonere den nye ledningen for gjennomgående jordline, eller i det minste at det er mulig å henge på jordline i ettertiden. Gjennomgående jordline for luftledninger og kabler bør dimensjoneres for de strømmer som kan bli påkjent i et direktejordet nett. Troms Kraft Nett skriver at samtlige master dimensjoneres for ettermontering av underliggende jordline. Ved etablering av den nevnte ringforbindelsen mot Senja, Kvaløya og Tromsø, og eventuelt andre utvidelser av 132 kV-nettet kan det oppstå utfordringer med fortsatt spolejording, og NVE er derfor positive til at Troms Kraft Nett tilrettelegger for underliggende jordline.

NVEs konklusjon om vurdering av behov og teknisk løsning for ledningen Troms Kraft Nett har ikke sammenlignet eller inkludert ulike alternativer for tiltak i nettet i søknaden sin. Dagens 66 kV ledning nærmer seg teknisk levetid, og det er derfor nødvendig å gjøre tiltak for å opprettholde forsyningen. Alternativet til ny ledning vil være å gjøre vedlikehold på dagens ledning, men dette vil ikke imøtekommet behovet for økt kapasitet og en gjennomgående 132 kV ringforbindelse. NVE mener at det er lite sannsynlig at alternative nettiltak vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn omsøkt tiltak. NVE vektlegger at overgang til 132 kV vil redusere tapene i nettet og øke driftsfleksibiliteten ved at Senja blir en del av 132 kV nettet. Videre vil nye master og komponenter være mer robuste, og i større grad tåle klimapåkjenninger (vind, snø, trefall). NVE anser det omsøkte alternativet som det beste for å ivareta forsyningssikkerheten, og tilrettelegge for økt forbruk på lang sikt.

3.2.2 Vurdering av teknisk løsning i Silsand transformatorstasjon Silsand transformatorstasjon er fra 1982, og består av transformatorer mellom 66/22 kV. Siden det fortsatt vil være 66 kV forsyning fra transformatorstasjonen vil det være behov for en treviklingstransformator med spenning 132/66/22 kV. Troms Kraft Nett søker om to 132/66/22 kV transformatorer med ytelse 50 MVA, og et tilhørende 132 kV gassisolert anlegg (GIS-anlegg), som innebærer at de elektriske komponentene er innendørs som de øvrige elektriske komponentene også er i dag. Med tanke på at det fortsatt skal være 66 kV tilknytning i Silsand transformatorstasjon er vi enige i at det bør investeres i 132/66/22 kV transformatorer.

I GIS-anlegget har Troms Kraft Nett i sin kostnadsvurdering tatt utgangspunkt i Siemens BlueGIS, som er et alternativ til den per nå ofte bruke gassen SF6. BlueGIS bruker teknisk ren luft som isolasjonsmedium og vakuumbrytere. Både ren luft som isolasjonsmedium og vakuumbrytere som brytningsmedium er ofte brukt på lavere spenningsnivå. Det er altså en kjent og utprøvd teknologi som blir benyttet, selv om det foreløpig ikke er mye brukt på høyere spenningsnivåer. Troms Kraft Nett opplyser om at endelig valg av leverandør av GIS-anlegget vil bli gjort ved detaljprosjektering.

Side 17

Ut ifra den kunnskapen NVE har om GIS-anlegg uten SF6 er disse noe dyrere løsninger enn konvensjonelle SF6-anlegg. Det skjer imidlertid mye på leverandør- og etterspørselssiden slik at det er rimelig å anta at disse anleggene vil kunne konkurrere med konvensjonelle SF6-anlegg i tiden fremover. NVE spesifiserer i en anleggskonsesjon kun om anlegget skal være luftisolert eller GIS- anlegg, og ikke hva slags skal isolasjonsmedium som skal brukes ved eventuell konsesjon til et GIS- anlegg. NVE er positiv til at det velges alternativer til SF6, og vurderer at det ikke vil være noe driftsutfordringer ved å ta i bruk et nytt produkt som BlueGIS dersom Troms Kraft Nett velger dette.

En av utfordringene med GIS-anlegg er at reservedeler kan være vanskelig å få tak på i ettertid, og utetidene ved feil derfor kan være svært lang. NVE mener derfor det er svært viktig at Troms Kraft Nett samarbeider med øvrige nettselskaper som går for de samme løsningen, slik at de kan samarbeide om å skaffe reservedeler til GIS-anlegg med BlueGIS. NVE mener det er fornuftig å velge GIS-anlegg fremfor luftisolert anlegg, siden anlegget er mindre arealkrevende og kan installeres i eksisterende Silsand transformatorstasjon med mindre utvidelse av eksisterende bygg.

NVE har ingenting å utsette på valg av teknisk løsning for det omsøkte anlegget.

3.3 Kostnadsvurdering av ny 132 kV kraftledning og tiltak i transformatorstasjoner Investeringskostnaden for hele tiltaket, er som vist i tabell 1, 193 millioner kroner. Dette inkluderer byggekostnader for den nye ledningen og rivekostnader for den eksisterende kraftledningen, nye transformatorer, ombyggingen i Silsand transformatorstasjon og mindre tiltak i Finnfjordbotn transformatorstasjon. I tillegg er byggherrekostnader og usikkerhet inkludert. Troms Kraft Nett oversendte oppdaterte investeringskostnader april 2020. Som tabell 1 viser har de oppdaterte kostnadstallene endret seg noe fra opprinnelig søknad av april 2019. Troms Kraft Nett skriver at prosjektet er mer detaljprosjektert. Videre skriver de at de i arbeidet med forprosjektet har utført en usikkerhetsanalyse og en risikovurdering. Dette har medført at kostnadsrammen for prosjektet er oppjustert.

Side 18

Tabell 1 Investeringskostnader. Kilde: Troms Kraft Nett (i e-post til NVE av 24. april 2020)

132 kV kraftledning Investeringskostnaden for kraftledningen er av Troms Kraft Nett estimert til å være 193,3 millioner kroner. Av dette er kostnaden for sjøkabel 49,6 millioner kroner. Primært omsøkt løsning med kabelendemast ved Botnelva er ca. 2 millioner kroner dyrere enn kabelendemast på motsatt side av fylkesveien. Troms Kraft Nett har basert kostnadene på RENs kostnadstabell og tilsvarende prosjekter i området. Basert på NVEs erfaringstall er de oppgitte investeringskostnadene innenfor det som kan forventes for denne typen anlegg.

Silsand transformatorstasjon Investeringskostnaden for tiltakene i Silsand transformatorstasjon er av Troms Kraft Nett estimert til 49,5 millioner kroner. I søknad av april 2019 er kostnadene oppgitt til hhv. 9,5 millioner kroner og 10,5 millioner kroner, mens omsøkt utvidelse av Silsand transformatorstasjon vil ha en kostnad på 5,5 millioner kroner. Av alternativene er drifts- og vedlikeholdskostnader vurdert som lavest ved omsøkt alternativ. Grunnen til dette er at eksisterende bygningsmasse må bestå uavhengig av løsning, og dermed driftes og vedlikeholdes videre. Troms Kraft Nett har derfor valgt kun å søke om alternativet der eksisterende bygg utvides. NVE er enig i Troms Kraft Netts vurderinger. Omsøkt løsning vil være av mindre i omfang og en rimeligere løsning enn vurderte alternativer, og NVE vurderer denne som den beste teknisk-økonomiske løsningen for stasjonen.

Finnfjordbotn transformatorstasjon Ved Finnfjordbotn transformatorstasjon skal den nye 132 kV-overføringen kobles til et eksisterende 132 kV bryterfelt, og det er ikke behov for større tiltak i stasjonen. Det vil imidlertid være behov for etablering av nye avledere, spenningstransformator og skillebrytere. Dette er tiltak som kan gjøres i medhold av gjeldende anleggskonsesjon for stasjonen. Troms Kraft Nett har estimert disse kostnadene

Side 19

til 2,7 millioner kroner. Tiltakene i Finnfjordbotn transformatorstasjon er nødvendige for å tilknytte konsesjonssøkt kabel, og NVE har ingen merknader til dette.

3.4 Vurdering av kabel som alternativ til luftledning Gjeldende kabelpolicy

Som et alternativ til luftledninger kan en kraftoverføring bygges som jord- og/eller sjøkabel. Troms Kraft Nett har søkt om jordkabel ut fra transformatorstasjonene og sjøkabel over Gisundet. Det har i høring av søknaden blitt fremmet flere ønsker om ytterligere kabling, enten som sjøkabel på hele strekningen eller jordkabel på hele eller deler av strekningen. NVE har i det følgende vurdert disse innspillene, samt Troms Kraft Netts søknad om bruk av kabel, opp mot Stortingsmelding nr.14 (2011- 2012) (nettmeldingen). Kabelpolicyen har en restriktiv bruk på kabel på høyere spenningsnivåer. Dette er i hovedsak begrunnet med de store kostnadsforskjellene mellom luftledning og kabel. NVE må forholde seg til retningslinjene som ligger i Stortingets vedtatte policy for når kabel kan brukes i vår behandling av nettanlegg. Hensikten med kabelpolicyen er at kostnadene skal holdes nede, siden det er forbrukerne som betaler for den økte kostnaden gjennom økt nettleie. Nettmeldingen presiserer kriteriene for vurdering av når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges som luftledning. For nett med 132 kV spenning skal luftledning som hovedregel velges. Jord- og sjøkabel kan velges på begrensede strekninger, blant annet dersom: - luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter - luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftslivområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster - kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste hensyn til bebyggelse og nærmiljø Hovedbegrunnelsen for at det i all hovedsak er luftledning som skal bygges på 132 kV spenningsnivå, er at kostnaden med kabling er betydelig høyere enn med luftledning, og/eller at det finnes andre og billigere tiltak som reduserer ulempene ved en kraftledning.

NVE har mottatt innspill fra mange parter om at de ønsker sjøkabel hele veien fra Finnfjordbotn til Silsand. Alternativt at det legges jordkabel i luftledningstraseen. NVE vil i det følgende vurdere om økt bruk av kabel kan forsvares i tråd med retningslinjene gitt i kabelpolicy.

3.4.1 Vurdering av sjøkabel Troms Kraft Nett har i tidligere fase vurdert sjøkabel, men har valgt å ikke søke om dette. Begrunnelsen for dette er betydelig høyere kostnader og utfordrende bunnforhold. Vurdert sjøkabelalternativ er vist med blåstiplet strek i figur 7.

Side 20

Figur 7: Kart som viser sjøkabelalternativet Troms Kraft Nett har vurdert, men ikke søkt. Kilde: Vedlegg til søknad av 29. april 2019 fra Troms Kraft Nett

Miljøpartiet De Grønne (MDG), Kvittinden utmarkslag, Senja turlag og flere grunneiere/privatpersoner ønsker at sjøkabel velges, de mener fordelene en sjøkabel gir vil forsvarer merkostnaden. De skriver at en luftledning vil være negativ for bygda, påvirke boliger og videre utvikling på eiendommer, medføre stråling, påvirke fritidsaktiviteter med mer. Senja kommune har i formannskapsmøte av 31. mars 2020 vedtatt at de primært ønsker at en sjøkabel blir valgt, men de stiller seg samtidig bak den omsøkte løsningen med luftledning. Kommunen påpeker viktigheten av tiltaket, og ønsker at ny kraftledning etableres raskt med tanke på forsyningssikkerheten til øya Senja og den pågående næringsutvikling på øya. MDG mener det er feil å konkludere med at det mest skånsomme alternativet er valgt på dette stadiet. Sjøkabel på hele strekningen ble skrinlagt av Troms Kraft Nett på grunn av høye investerings- og driftskostnader. Nåverdikostnaden lå på 142 millioner kroner for investering, og driftskostnadene på 40 millioner kroner gjennom analyseperioden på 30 år. Troms Kraft Nett skriver at de også har sett på andre sjøkabelalternativer direkte fra Finnfjordbotn til Silsand. Dette ga en kostnadsøkning på over 90 millioner kroner sammenliknet med omsøkt løsning. I tillegg skriver Troms Kraft Nett at ladeytelsen ville økt med 152,3 A, som resultere i at man trenger ekstra spole(r) i transformatorstasjonene. Det må være like mye spolekapasitet som ladeytelse i nettet, og det vil si at når ladeytelsen øker med 152,3 A trenger man spoleytelse tilsvarende 152,3 A. Dette vil også bidra til økte investeringskostnader. Videre skriver Troms Kraft Nett at de ikke ønsker å benytte sjøkabel på andre strekninger enn over Gisundet når det finnes løsninger som er realistiskes innenfor den tidsrammen de har å forholde seg til. Dette med bakgrunn i kraftledningens kritiske betydning for forsyningen til Senja, og den potensielt lange reparasjonstiden ved feil/skade på kabelen. NVE er enig i Troms Kraft Nett sin vurdering om bruk av sjøkabel, og vil ikke be om ytterligere utredninger av dette alternativet.

3.4.2 Vurdering av jordkabel Flere av innspillene har kommentert at dersom ikke sjøkabel velges bør kraftledningen bygges som jordkabel på hele eller deler av strekningen. Troms Kraft Nett skriver i kommenterer til høringsinnspill

Side 21

at merkostnaden av ytterligere bruk av jord- eller sjøkabel ikke kan forsvares etter gjeldende kabelpolicy med mindre det blir en vesentlig kortere trasé eller vesentlig mindre ulemper og/eller arealbrukskonflikter. Troms Kraft Nett mener at det mellom Brattlia og Gisundet ikke finnes grunner til å kable, og de har heller ikke funnet en hensiktsmessig kabeltrasé som kan redusere kabelkostnadene. Troms Kraft Nett skriver at kabling i ledningstraseen er vurdert, men på grunn av at luftledningen ikke er planlagt nær bebyggelse, at eksisterende 66 kV ledning må være i drift til ny forbindelse er bygget, kabellengde og grunnforhold, er dette skrinlagt. NVE har mottatt flere innspill som kommentere at kostnadene ved kabling ikke er godt nok gjort rede for. Blant annet mener Torbjørn Winther at prissammenlikningen mellom sjøkabel, jordkabel og luftledning ikke er god nok. Trond Kristiansen stiller spørsmål med totalprisen for bygging av ledningen som er på 105 millioner kroner. Han mener merkostnaden ved grunnerverv med 4,2 km luftledning opp mot 4,2 km jordkabel i marka vil være 12,6 millioner kroner for luftledning mot 250 000 kroner for kabel. Kristiansen mener merkostnaden for jordkabel umulig kan være høyere enn 12,35 millioner kroner, og mener kabel vil være rimeligere enn luftledning gitt forutsetningene ovenfor. Troms Kraft Nett skriver i svar på høringsuttalelser av 2. mars 2020 at kostnadsestimat for jordkabel vil gi en merkostnad på ca. 58 millioner kroner på den aktuelle strekningen, som er tre ganger høyere enn omsøkt løsning. NVE er enig i Troms Kraft Nett sin vurderinger, og vi vil ikke be om ytterligere utredninger av jordkabel på hele strekningen.

3.4.3 NVEs vurdering av spesifikke forslag til traséendringer/justeringer Endret trasé for jordkabel ut fra Finnfjord transformatorstasjon

NVE har mottatt innspill fra Trond Kristiansen om at 132 kV-ledningen bør legges ved siden av dagens 22 kV ledning og 66 kV ledning, i stedet for som kabel i fortau mellom Smelteverket og Finnfjordbotn. Troms Kraft Nett skriver kabling i/nær dagens luftledningstrasé har blitt vurdert, men forkastet på grunn av avstand til bebyggelse, eksisterende kraftledninger, kabellengde og grunnforhold. NVE mener Troms Kraft Nett har funnet en god løsning ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon, og vi vil ikke be om videre utredninger av dette alternativet. Forlenget jordkabel ved Botn

Senja kommune skriver at de støtter den primært omsøkte løsningen ved Botn, men ønsker at kabelen forlenges ytterligere 150 meter. Troms Kraft Nett skriver at de har sett på denne løsningen, men at det både er en dyr og teknisk krevende løsning. Terrenget er bratt og utfordrende, og en slik kabeltrasé ville medføre kryssing av elv, fjernvarmeledning, hovedvannforsyningen til Finnsnes og vei. Merkostnaden er estimert til 11 millioner kroner. NVE kan ikke se at fordelene ved ytterligere forlengelse av kabelen kan forsvare ulempene og merkostnaden. Vi vil vurdere de to omsøkte plasseringene, og vil ikke kreve ytterligere utredning av forslaget fra kommunen. Forlenget jordkabel ved Skipvika Dag-Harald Sandvik og Nina Høgmo skriver at de ønsker at kabelendemasten ved Skipvika flyttes ytterligere 80-100 meter lenger mot vest. De ønsker ikke en mast så nær hagen. Dersom masten flyttes vil det ifølge Sandvik og Høgmo være mer vegetasjon som vil kamuflere masten, bedre fundamentering og ingen bebyggelse. Troms Kraft Nett har vurdert denne traséjusteringen, men har

Side 22

vurdert den omsøkt løsning som den totalt sett mest hensiktsmessige og rasjonelle løsningen. Kabelendemasten vil være ca. 90 meter fra huset, se figur 11. NVE mener at Troms Kraft Nett i tilstrekkelig grad har vurdert og begrunnet plasseringen av kabelendemasten, og vi vil ikke kreve at Troms Kraft Nett vurdere ytterligere kabling eller å endre plasseringen av kabelendemasten ved Skipvika.

3.4.4 NVEs samlede vurdering om bruk av kabel Troms Kraft Nett har i tilleggssøknader justert traseen for å redusere ulempene, videre vektlegger NVE at det er søkt om kabel til/fra transformatorstasjonene. Disse kabeltraseene er etter NVEs vurdering i tråd med kabelpolicyen. Alternativet ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon ville vært en luftledning, som tidligere omsøkte alternativ 1. NVE har i kapittel 1.2 konkludert med at dette, på bakgrunn av blant annet høyere kostnader, vil være en dårligere løsning enn omsøkt kabelalternativ ut fra Finnfjord transformatorstasjon. Inn til Silsand transformatorstasjon foreligger det ingen andre alternativer da avstanden til bebyggelse og dagens 66 kV ledning, som må være i drift til ny ledning er bygget, gjør at kabel i bakken vil være det eneste reelle alternativet. NVE kan ikke se at det i dette området det er søkt luftledning er særskilte verneinteresser, eller at luftledningen gir store estetiske ulemper som tilsier at merkostnaden med å etablere sjø- eller jordkabel på hele strekningen kan forsvares. Det søkes om til sammen 4,2 km luftledning, som skal erstatte eksisterende luftledning på 7,3 km. Etter NVEs oppfatning vil fordelen ved ytterligere bruk av kabel ikke forsvare merkostnaden, og basert på forvaltningsstrategi og kriterier nedfelt i Stortingets Meld.St. nr. 14 (2011-2012), ser NVE ingen grunn til å vurdere dette ytterligere.

3.5 Vurdering av visuelle virkninger Kraftledningens synlighet avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, i hvilken grad omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den, og hvorvidt den er synlig fra områder hvor mennesker ferdes. Noen landskap tillegges større verdi enn andre. Dermed vil konsekvensene for landskapet variere. Omfanget av landskapspåvirkningen må også vurderes i lys av hvor mange som ferdes i landskapet, og hvor ofte. Områder hvor mennesker bor og ferdes daglig, samt mye brukte friluftsområder, er eksempler på områder hvor de visuelle virkningene får mer omfattende konsekvenser enn mindre brukte områder. Disse interessene vil derfor overlappe hverandre og bør sees i sammenheng. Det er viktig å understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger. Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har tilvent seg det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må vi derfor skille mellom synligheten av anlegget og den subjektive opplevelsen av det som et landskapselement.

Hva som skal tillegges vekt når det gjelder visuelle virkninger av det omsøkte nettanlegget, er avhengig av hvilke interesser som er knyttet til de ulike områdene nettanlegget berører. NVE vektlegger ofte visuelle virkninger rundt boligbebyggelse med fastboende. I noen tilfeller vil landskapsverdiene i seg selv utgjøre det viktigste vurderingsgrunnlaget. I andre tilfeller vil brukerinteresser knyttet til kulturmiljø, friluftsliv, eller annet tillegges vesentlig vekt ved vurdering av de ulike alternativene og delstrekningene. Ofte må NVE her vurdere ulike interesser opp mot hverandre. En tilbakevendende problemstilling er om en ny ledning skal bygges i nærheten av eksisterende tekniske inngrep (som boligbebyggelse) for å redusere virkninger andre steder, eller om

Side 23

ledningen skal legges gjennom mer urørte naturområder for å redusere virkningene for den fastboende lokalbefolkningen. Det er forskjeller i hvordan folk bruker naturen til friluftsliv og rekreasjon. Noen søker utenfor merkete stier og foretrekker et enkelt friluftsliv i urørt natur uten spor fra menneskelig aktivitet, noen bruker naturen i forbindelse med jakt og fiske, mens andre foretrekker et mer tilrettelagt friluftsliv med merkede stier, oppkjørte skiløyper, og enkel tilgang med bil. Det naturbaserte reiselivet vil også kunne påvirkes av nye nettanlegg.

3.5.1 Kraftledningens synlighet i landskapet Kraftledningen er lokalisert i landskapsregionen «Fjordbygder Nordland og Troms». Langs kystlinjen mellom Finnfjordbotn og Gisundet er landskapet preget av en smal strandflate, et kollepreget landskap øst for Finnfjorden, og vestover mot Gisundet er det mer storskala landskapstrekk med moderat hellende sørvendt fjellside. Det er i dette landskapet luftledningen i hovedsak er søkt.

I de lavereliggende områdene i Finnsnes er store deler bebygd der det ligger til rette for det. Det er lite landbruksareal langs kystlinjen, men mye skog i fjellsidene og liene mellom bebyggelsen. I hovedsak er dette løvskog, men også noe blandingsskog. Kraftledningen skal erstatte dagens 66 kV kraftledning. Det søkes om lik mastetype som i dag, H- master i tre, men dimensjonene på den nye ledningen vil være noe større. NVE mener at dette kan gjøre ledningen mer synlig enn dagens ledning, men samtidig konstaterer vi at masten vil ha samme utseende og er i hovedsak er planlagt parallelt med og på sørsiden av dagens ledning. Dette mener vi kan bidra til at de visuelle virkningene vil være ganske like som i dag. NVE mener omsøkt mastetype vil være en egnet mastetype med tanke på at den i hovedsak vil gå i områder med skog, hvor den vil ha en god bakgrunnsdekning.

Fra kabelendemasten ved Botn og til Gøllåslåtten vil ledningen over en 800-900 meter lang strekning, avhengig av plassering av kabelendemasten, avvike fra dagens trasé. NVE mener at ledningen på denne strekningen vil medføre en endring i landskapet siden dagens 66 kV kraftledning ikke går i, eller er synlig fra området i dag. Troms Kraft Nett vurderer at kabelendemastplasseringen ved Botnelva, som er primært omsøkt, vil være mindre synlig for omgivelsene enn sekundær omsøkt plassering. NVE er enig i denne vurderingen, da kabelendemasten vil plasseres lavere i terrenget, og en slipper kryssing med et luftspenn over fylkesvei 855. De to omsøkte plasseringene av kabelendemasten er visualisert i figur 8. Grunneier ved sekundær omsøkt plassering av kabelendemasten ved Botn og Senja kommune ønsker primært omsøkt løsning. NVE har ikke mottatt øvrige innspill på plassering av kabelendemast. Vi viser til kapitel 3.6 «Vurdering av virkninger for arealbruk» for ytterligere beskrivelse og våre vurderinger av innspillene og plasseringen av kabelendemasten på dette punktet. Etter vår vurdering vil ikke den videre traséforskyvningen medføre vesentlige endringer for tredjepart sammenliknet med søkt alternativ. NVE har ikke mottatt noen innspill som kommenterer den traséjusteringen. Vi kan heller ikke se at det er spesielle verdier som påvirkes av denne endringen.

Side 24

Figur 8: Visualisering av kabelendemastplassering ved Botn. I illustrasjon til vestre vises primært omsøkt løsning. I illustrasjon høyre og under vises sekundær omsøkt løsning. Kilde: Troms Kraft Nett

Figur 9: Visualisering av området ved Botn og sekundær omsøkt plassering av kabelendemast. Kilde: Troms Kraft Nett

Fra Gøllaslåtten til kabelendemasten i Skipvika skal ledningen bygges på sørsiden av dagens 66 kV kraftledning. Kabelendemasten ved Skipvika er, sammenliknet med dagens kabelendemast, som er plassert nede ved sjøen, søkt høyere i terrenget og på oversiden av bebyggelse og fylkesvei. Fra kabelendemasten er det søkt om en ca. 200 meter lang kabel før kryssing av Gisundet. Dette mener NVE vil redusere landskapsvirkningen av luftledningen noe sammenliknet med dagens situasjon, men vi vurderer det ikke vil ha betydelig endret virkning. NVE vurderer at ledningen totalt sett vil medføre liten endring i landskapet sammenliknet med dagens situasjon. Vi mener at for den ca. 3,2 km lange strekningen fra Finnfjordbotn til Gøllåslåtten, som frigjøres etter at 66 kV-ledningen er revet vil tiltaket ha en positiv virking for landskapet. I sum er det søkt om en kortere luftledningstrasé sammenliknet med dagens situasjon, og dette vektlegges som positivt i våre vurderinger av virkninger for landskapet.

Side 25

3.5.2 Visuelle virkninger fra boligbebyggelse Der en ledning går i nærheten av boligbebyggelse, hytter og lignende vil de visuelle virkningene være uunngåelige. I dette delkapittelet vurderer vi nærmere visuelle virkninger i nærheten av faste boliger. NVE vurderer at det er området ved Botn/Botnelva og Skipvika at kraftledningen vil være synlig fra bebyggelse. Foruten om disse to områdene vil NVE også vurdere hvilke virkninger riving av dagens 66 kV luftledning vil ha for bebyggelse.

Troms Kraft Nett opplyser at for den primært omsøkte løsningen vil det være seks hus som er innenfor 100 meter fra senter luftledning. Av disse er fem bebodd og ett hus er nedbrent. Videre ligger det fire hus rett utenfor 100 meters sonen. Husene som er innenfor 100 meter fra senter av ledningen er vist i figur 10 og 11. Botn Fra kabelendemasten ved Botn/Botnelva og til Gøllaslåtten vil traseen, som beskrevet i kapittel 3.1, avvike fra dagens 66 kV ledning. Ved Botn vil sekundær omsøkt plassering av kabelendemasten være godt synlig for bebyggelsen i bakkant. Kabelendemasten vil ved denne løsningen plasseres høyere i terrenget enn primært omsøkt løsning som er i nede ved Botnelva. Fra Botnelva vil den primært omsøkte løsningen være noe lenger unna bebyggelsen vest for Botnelva. Avstanden til nærmeste bolighus (nedbrent) vil være ca. 80 meter for primært omsøkt løsning, mot 40 meter i sekundær omsøkt løsning.

Figur 10: Oversikt over avstand til bebyggelse for de omsøkte traseer ved Botn. Figur til venstre viser hvilke boliger som er innenfor 100 meter fra de omsøkte traseene, og figuren til høyre viser faktisk avstand.

NVE mener at ryddebeltet i skog vil kunne bli synlig fra bebyggelsen i dette området, og for å redusere synligheten vi vil ved en eventuell sette vilkår om skånsom skogrydding på strekningen fra Botn til Gøllåslåtten. Det er mye løvskog i området, og ved å begrense skogryddingen mener NVE at de visuelle virkningene vil reduseres. NVE vurderer at begge omsøkte løsninger gir akseptable virkninger, men at av hensyn til visuelle virkninger for bebyggelse vil den primært omsøkte løsningen totalt sett gi minst virkninger. Dette begrunnes i kortere luftledningstrasé, en kabelendemast som er plassert lavere i terrenget og noe større avstand til bebyggelse.

Side 26

Skipvika

I Skipvika er kraftledningen planlagt parallelt med dagens 66 kV ledning, men kabelendemasten er omsøkt plassert på oversiden av Trollvikveien og ikke nede ved sjøen hvor dagens kabelendemast står. På en ca. 150 meter lang strekning skal derfor luftledningen erstattes med kabel. Dag-Harald Sandvik og Nina Høgmo skriver i sine innspill at ledningen vi gi store visuelle konsekvenser for eiendommen, da de er nærmeste nabo til ledningen ved Skipvika. De skriver at den nye kabelendemasten vil bli større, og dermed mer skjemmende enn dagens luftledning. Fra den opprinnelige søknaden av april 2019 har Troms Kraft Nett i søknad av november 2019 justert kabeltraseen ca. 20 meter lengre vekk fra eiendommen. Opprinnelig omsøkt løsning og forskyving av traseen er vist i figur 11. Troms Kraft Nett skriver at det er bratt i området opp til kabelendemasten, og Troms Kraft Nett har derfor fått en geolog til å vurdere skråningen. Justeringen vil medføre at en utnytter terrengprofilen bedre. NVE støtter justeringen av hvor kabelendemasten skal plasseres. NVE legger til grunn at masten vil flyttes lengre vekk fra boligen til Sandvik og Høgmo, og får en bedre plassering i terrenget.

Sandvik og Høgmo skriver videre at masten vil bli veldig høy siden den må krysse en 22 kV ledning. Troms Kraft Nett skriver at for å krysse 22 kV-ledningen blir nest siste mast før kabelendemasten ca. 24 meter høy, som er noe høyere enn øvrige master som vil ha en gjennomsnittlig høyde på 20 meter. Kabelendemasten og den nest siste masten som vil bli ekstra høy er visualisert i illustrasjon i figur 11. NVE mener at for eiendommen til Sandvik og Høgmo vil kabeltraseen, som vil være ca. 35 meter fra huset, og luftledningen, som vil være ca. 90 meter fra huset, ikke medføre vesentlig visuelle endringer sammenliknet med dagens situasjon. Selv om kabelendemasten vil være større enn dagens 66 kV master som går forbi eiendommen i dag, vil luftledningen flyttes lenger vekk fra eiendommen. Videre vil luftledningen gå på siden/i bakkant av boligen, slik at mastene ikke vil være synlig fra eiendommens naturlige synsretning, som NVE antar vil være mot sjøen. Dagens luftledningstrasé er vist med lysegrå strek i kart nedenfor (figur 11).

Side 27

Figur 11: Oversikt over avstand til bebyggelse for de omsøkte traseer ved Skipvika. Figur til venstre viser hvilke boliger som er innenfor 100 meter fra de omsøkte traseene, og figuren til høyre viser faktisk avstand. Stiplet blå strek viser kabeltraseen og mørkeblå strek viser luftledningstraseene og punktet for plassering av kabelendemasten. Figuren under er en illustrasjon av kabelendemast og nest siste mast før kryssingen av Gisundet. Kilde Troms Kraft Nett

NVE mener at når anleggsarbeidene er gjennomført, og dagens luftledning med kabelendemast nede ved sjøen er revet, vil de visuelle virkningene for bebyggelsen i dette området totalt sett bedres. Dette begrunner vi med at dagens kabelendemast står foran bebyggelse, og tettere på bolighus.

Finnfjordbotn Ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon vil traseen, som beskrevet i kapittel 3.1 avvike fra dagens 66 kV trasé. Over en ca. 3,2 km lang strekning vil området bli frigjort etter at etter at dagens luftledning blir revet. Det er som kartet nedenfor viser noe bebyggelse i området hvor dagens 66 kV luftledning går. For disse boligene vil tiltaket etter NVEs vurdering ha en positiv visuell effekt.

Side 28

Figur 12: Dagens 66 kV luftledning vist ned mørkeblå strek. Omsøkt kraftledning er vist med lyseblå strek. Kilde: NVE Atlas

Ilandføring Gisundet–Silsand transformatorstasjon

På denne strekningen skal ca. 400 meter av dagens 66 kV luftledning rives. Det er en del boliger som har dagens luftledning nær, og NVE mener at fjerning av dagens 66 kV luftledning vil ha positive visuelle virkninger for bebyggelsen i dette området.

Figur13: Mørkeblå strek viser omsøkt kabeltrasé til Silsand transformatorstasjon. Kabeltraseen er i hovedsak planlagt i samme trasé som dagens 66 kV luftledning som er vist med lyseblå stiplet strek. Kilde: Søknad fra Troms Kraft Nett av 19. november 2019.

Silsand transformatorstasjon Ved Silsand transformatorstasjon søker Troms Kraft Nett om en arealutvidelse av eksisterende transformatorbygg på ca. 170 m2. Utvidelsen vil være innenfor dagens stasjonstomt, og vil ikke berøre nye grunneiere.

Bygget vil totalt få en grunnflate på 540 m2. Utvidelsen vil ha samme utforming som eksisterende bygg, og det er vegetasjon rundt stasjonsbygget, slik at det etter NVEs vurdering ikke vil medføre vesentlig endringer for landskapet. For å få tilgang til transformatorgruber og for å få til å frakte de nye transformatorene inn til stasjonen har Troms Kraft Nett behov for at dagens 66 kV luftledning Svanelvmo–Silsand kables de siste 60 meterne inn til Silsand transformatorstasjon. Kabeltraseen er vist i figur 13.

Side 29

NVE har ikke mottatt innspill som kommenterer virkninger av transformatorbygget eller kabelleggingen inn til stasjonen. NVE mener at i driftsfasen vil disse tiltakene ikke medføre vesentlig endringer for omgivelsene. Det er ikke registeret naturverdier eller kulturminner i tiltaksområdet. I anleggsfasen vil det imidlertid være en del anleggsvirksomhet i området, og i denne tidsperioden vil dette kunne gi negative virkninger for omgivelsene. NVE mener at vegetasjonen som er mellom bebyggelsen og tiltaksområdet vil både skjerme for innsyn og støy i anleggsperioden. Ved en eventuell konsesjon vil vi sette vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan hvor blant annet gjennomføring av anleggsarbeider skal beskrives.

Figur 14: Illustrasjon av Silsand transformatorstasjon til venstre. Kilde: Søknad fra Troms Kraft Net. Satellittbilde fra Silsans transformatorstasjon. Kilde: NVE Atlas 22. mai 2020.

3.5.3 Vurderinger av virkninger for friluftsliv og reiseliv Det er mange attraktive friluftsområder i Finnsnes og Finnfjordbotn. Finnsnes er et tettstedsnært friluftsområde som er godt tilrettelagt for friluftsliv og med opplevelseskvaliteter knyttet til natur og landskap. Området har et omfattende sti- og løypenett og er mye brukt hele året med turmål/utsiktspunkter som Appelsinhaugen, Vardfjellet og Vardfjellaksla. Den omsøkte kraftledningen vil gjennom Finnesnesmarka krysse turstiene til nevnte turmål. Finnsnes er relativt tett befolket slik at dette er et mye brukt nærturområde som er vurdert til å ha stor lokal verdi for friluftslivet. De identifiserte og verdivurderte friluftslivsområdene er kartlagt av Troms og Finnmark fylkeskommune i samarbeid med kommunen, og vist i figur 15.

Figur 15: Verdivurderte friluftsområder. Blå strek viser omsøkt ledning. Sort strek er dagens 66 kV ledning.

Torbjørn Winther og Senja turlag skriver i sine uttalelser at luftledningen vil i vesentlig grad forringe kvaliteten på, omfanget av og lysten til å bruke området til fritidsaktiviteter. Området er viktig for

Side 30

friluftsinteresser både sommer og vinter, og ledningen vil oppfattes som visuelle forsøpling og et alvorlig skjemmende naturinngrep. Kvittinden utmarkslag skriver at reiselivsutbyggingen vil bre seg vestover mot Finnsnes. Det vil bli anlagt løyper for langrenn, alpint, aking, terrengsykling, skitrekk, skiheiser og stier. Ledningen vil komme i konflikt med disse aktivitetene. Kent Nordhaug skriver at ledningen ikke lar seg forene med disse aktivitetene. Ledningen vil bli oppfattet som visuell forsøpling og et alvorlig, skjemmende og unødvendig naturinngrep, både for fremtidige- og dagens fritidsaktiviteter.

Figur16: Oversikt over avsatt areal for alpinområdet vist innenfor det store lilla området. Kilde Troms Kraft Nett

Figur 17: Visualisering fra ytterkant av Kvittingens skisserte planområdet mot Finnsnes. Kilde Troms Kraft Nett

Reguleringsprosessen for alpinområdet har startet, og det er satt av et stort areal til dette formålet. Området er vist innenfor det lilla området i kartet i figur 16. Troms Kraft Nett skriver at kraftledningen er planlagt utenfor det avsatte området. Troms Kraft Nett har i illustrasjon i figur 17 vist en illustrasjon fra planområdets ytterkant. NVE mener at den omsøkte ledningen ikke vil være til hinder for videre utvikling av dette området ettersom ledningen ikke vil gå igjennom dette området. Den nye ledningen er også søkt lengere unna dette området enn dagens 66 kV ledning. I anleggsfasen er vil støy og anleggsaktivitet redusere opplevelsesverdien knyttet til friluftsliv, men Troms Kraft Nett skriver at dette vil være av begrenset varighet. I driftsfasen har Troms Kraft Nett vurdert at tiltakets påvirkning på friluftslivet forventes å være liten siden ledningen gjennom Finnsnesmarka skal gå parallelt med og erstatte dagens luftledning. Selv om den nye ledningen vil ha noe større dimensjoner forventer ikke Troms Kraft Nett at det vil påvirke bruken av området. NVE er

Side 31

enig i denne vurderingen, men mener at det er viktig med god plassering av mastepunkter nær turstiene. NVE mener at Troms Kraft Nett i størst mulig grad må unngå mastepunkt nær stiene, og vi vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan der masteplassering ved sti- og løypenettet til Appelsinhaugen, Vardfjellet og Vardfjellaksla spesielt skal beskrives. NVE mener ledningen ikke vil være til hinder for langrenn, alpint, aking, terrengsykling, skitrekk, skiheiser eller stier, eller den videre reiselivsutbyggingen vestover mot Finnsnes. Videre påpeker NVE at det 66 kV-ledningen som skal rives går igjennom akkurat det samme området, og endringen vil etter vår vurdering bli liten. NVE mener tiltaket vil ha negativ påvirkning på friluftsliv i anleggsfasen. Troms Kraft Nett skal både bygge ny ledning og rive eksisterende 66 kV ledning gjennom et mye brukt turområde. Det er derfor viktig at Troms Kraft Nett planlegger arbeidene godt, og vi vil ved en eventuell konsesjon også sette vilkår om at gjennomføring av anleggsarbeidet gjennom Finnsnesmarka skal beskrives spesielt i miljø- , transport- og anleggsplanen.

3.6 Virkninger for arealbruk

3.6.1 Regulert arealbruk Det er flere som har spilt inn at den omsøkte luftledningen vil ha stor påvirkning på regulert og planlagt boligbebyggelse. Kraftledninger med anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Det betyr at anleggskonsesjon kan gis uavhengig av planstatus. Vi viser for øvrig til kapitel 2.1 for ytterligere beskrivelse av lovverk og prosess. Kraftledningen vil i hovedsak gå nær eksisterende infrastruktur, hvor den ikke vil komme i konflikt med regulerte planer. Unntaket er den sekundært omsøkte plasseringen av kabelendemasten ved Botn. Ved dette alternativet har Troms Kraft Nett søkt om å plassere kabelendemasten på et område hvor det er regulert inn fire boliger i reguleringsplan 1931-61 Finnfjordbotn. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr det ikke at det er likegyldig for NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern, bebyggelse med mer kan for eksempel være viktige grunner til å unngå dette arealet, men planen gir, som beskrevet over ingen absolutte krav om å unngå arealet. NVE må i slike tilfeller vurdere og avveie de konsekvenser tiltaket vil ha for det regulerte området. NVE mottok innspill fra grunneier om at plassering av kabelendemast ovenfor fylkesveien, mot sørøst (sekundært omsøkt plassering) i praksis vil ødelegge for de fire regulerte boligene på eiendommen. Grunneier ønsker at primært omsøkt løsning, med kabelendemastplassering ved Botnelva velges. NVE vurderer at plasseringen av kabelendemasten nede i dalen vil, av hensyn til videreutvikling av eiendom, bebyggelse og av visuelle hensyn, være en bedre løsning enn sekundært omsøkt løsning. Dette er imidlertid en løsning som gir en merkostnad på ca. 2 millioner kroner, og som ifølge Troms Kraft Nett er mer teknisk utfordrende fordi de må krysse fylkesveien. De har likevel valgt å prioritere dette alternativet på grunn av ulempene som den sekundært omsøkt løsningen gir for planlagt bebyggelse. NVE legger derfor til grunn at dette er en teknisk gjennomførbar og god løsning. På grunn av merkostnaden må NVE, i henhold til gjeldende kabelpolicy, vurdere om denne løsningen gir fordeler som kan veie opp for kostnaden. Vi viser til kapittel 3.4 for beskrivelse av den nasjonale kabelpolicyen. Troms Kraft Netts begrunnelse for endret plassering av kabelendemasten er at plasseringen som opprinnelig var omsøkt vil begrense utviklingen av regulerte boliger på området. I

Side 32

tillegg vil den være mer synlig for eksisterende bebyggelse. De to omsøkte traseene er vist på kart i figur 5 og 18, og visualisert i figur 8 og 9. NVE har ikke mottatt andre høringsinnspill som kommenterer endringssøknaden på dette punktet, eller den videre traséforskyvningen opp til Gøllåssletten. NVE mottok imidlertid innspill i første høringsrunde fra Hilde Kristiansen, Tone Hilde Andersen og Odd Tore Kristiansen. De skriver at alternativ 2 (sekundært omsøkt løsning) vil forringe verdien på eiendom 46/6 øst for Kleiva. Området er ifølge høringspartene velegnet for boligbygging. De ønsket seg primært en annen løsning enn alternativ 2, men dersom det ble ledning over deres eiendom mente de at en løsning på den sørlige delen av eiendommen ville gi minst negative virkninger. De har ikke uttalt seg til tilleggssøknadene. Kartet nedenfor viser de to omsøkte traseene over eiendommen 46/6. Luftledningen er ved primært omsøkt løsning planlagt over et brattere område av tomten som kan være mindre egnet til en eventuell boligbygging. I tillegg er traseen planlagt i rettere linje, slik at mindre areal blir båndlagt. Etter NVEs vurdering ser det ut som primært omsøkt løsning vil gi minst ulemper for denne eiendommen. På eiendom 46/67 er det et nedbrent hus. NVE mener av ved et eventuelt nybygg på denne eiendommen kan det sekundære alternativet sette begrensinger på hvor på eiendommen dette skal plasseres med tanke på avstanden til luftledningstraseen. For denne eiendommen mener NVE at den primært omsøkte løsningen vil gi mindre påvirkning.

Figur 18: Detaljert kart som viser bebyggelse nær de to omsøkte kabelendemastplasseringene ved Botn. Eiendom 47/2 viser område som er regulert til fire boliger.

NVEs vurdering av de konsesjonsøkte plasseringene av kabelendemast ved Botn

Plassering av kabelendemasten ved Botnelva (primær omsøkt løsning) vil etter NVEs mening være et bedre alternativ av arealhensyn og visuelle virkninger fra bebyggelsen, sammenliknet med sekundært omsøkt løsning. Traseen avviker på dette punktet fra eksisterende 66 kV luftledning, og området har i

Side 33

dag ingen luftledninger. Kabelendemasten og luftledningen er på denne strekningen et nytt inngrep. Dette gjelder både for bebyggelsen på østsiden av fylkesveien, der kabelendemasten vil være mer synlig for boliger, og for bebyggelsen på vestsiden av Botnelva, som ved dette alternativet vil få den videre luftledningstraseen nærmere. Primært omsøkt løsning gir en kortere luftledningstrasé og ett vinkelpunkt mindre. Den innebærer en forlengelse av en jordkabel. NVE mener imidlertid det er konflikten med det regulerte området som veier tyngst. Vi kan ikke legge til grunn at kabelendemasten vil hindre full utbygging av alle de fire regulerte boligene, men vi kan legge til grunn at det kan påvirke utnyttelsesgraden av den regulerte eiendommen. Vi kan heller ikke med sikkerhet si hvor stor verdiforringelse det vil gi, men vi anerkjenner at det vil medføre at en ikke kan utnytte området optimalt, og at visuelle ulemper og eventuelle restriksjoner/avstandskrav til kabelendemasten kan påvirke verdien på de boligene som kan bli satt opp. For å sikre likebehandling i slike saker har NVE, som beskrevet i kapitel 3.4, føringer som følger av Stortingets nettmelding, Meld. St. nr. 14 (2011–2012). For at NVE skal kunne gi tillatelse til kabel skal luftledning (dersom kabel ikke blir finansiert eksternt) ha betydelige negative konsekvenser, eller så skal kabelløsningen samlet sett er en mye bedre løsning, for at det skal kunne forsvare merkostnaden. I denne saken er det ca. 2 millioner kroner som skiller de to omsøkt kabelendemastplasseringene. NVE mener at av hensyn til bomiljø, arealbruk, utnyttelse av eiendom til boligformål at plasseringen av kabelendemasten i nede ved Botnelva gi en bedre totalløsning. Vi vurderer at merkostnaden ved å primært omsøkt plassering av kabelendemasten ved Botnelva er forholdsvis lav sett opp mot de positive virkningene, og vi mener på bakgrunn av dette at merkostnaden ved kabel kan forsvares. Ved en eventuell konsesjon vil NVE derfor gi tillatelse til det primært omsøkt alternativet.

3.6.2 Planlagt arealbruk NVE har mottatt flere innspill fra grunneiere som planlegger å utvide eller etablere boliger på egne eiendom. Flere har også spilt inn at Senja kommune må uttalelse seg om dette. MDG skriver blant annet at det må være en bred politisk debatt om hvordan en skal løse behovet for oppgradering og fornying av kraftledningen til Senja på mest mulig skånsom måte for mennesker og miljø. MDG mener at saken må behandles på nytt i Senja kommunes Utvalg for Samfunnsplanlegging. NVE påpeker kommunen har både uttalt seg til søknadene av april og november 2019, og til søknaden av mars 2020. NVE kan ikke tvinge kommunen, eller de forskjellige utvalgene i kommunen til å komme med nye uttalelser utover det de allerede har spilt inn. Vi viser for øvrig til kapittel 2.2 og 2.3 for ytterligere beskrivelse av saksbehandlingsprosessen. MGD skriver at byutvikling må planlegges, og at politikerne må tenke nøye gjennom hvordan fremtidens Finnsnes skal bli. Byen må gjøres attraktiv for folk å etablere seg i, og MDG mener at man ikke gjør dette dersom det bygges en kraftledning med et 28 meter bredt rydde/byggeforbudsbelte som er 8,2 km lang. NVE viser til at kommunen skriver i sitt høringsinnspill at primært omsøkt alternativ marginalt kommer i konflikt med planlagte fremtidig bolig- og næringsutvikling. Ledningen er søkt parallelt med eksisterende ledning, og kommunen mener ulempene med ny trasé vil øke i marginalt sammenliknet med dagens situasjon. NVE er enig i denne vurderingen, og mener at en når dagens 66 kV ledning er revet vil ett større areal bli frigjort enn hva ny kraftledning båndlegger av areal ettersom omsøkte ledning har lengre strekk med jordkabel enn dagens ledning. Dette gjelder på strekningene ut fra Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner.

Side 34

Flere av innspillene NVE har mottatt viser til konkrete planer. Blant annet skriver Torbjørn Winther at det i nær tilknytning til omsøkt ledning er planlagt flere boligfelt (ca. 120 boliger). Området mellom Finnfjordbotn og Sandvika egner seg godt til boligbebyggelse, og en ny ledning vil sette en stopp for ytterligere heving av byggegrensen og begrense handlingsmulighetene for Senja kommune og grunneierne i nærområdet til Finnsnes. Kent Nordhaug skriver at området mellom Sandvika og Kleiva egner seg godt til boligbebyggelse. Det bor ca. 2000 personer på denne strekningen i dag, og de planlagte boligfeltene vil øke dette med ytterligere 500 personer, og på sikt opp mot 1500 personer. Bebyggelsen vil bre seg oppover liene, og komme i konflikt med ledningstraseen. Han mener at Senja kommune må i sin areal- og samfunnsplanlegging ha et tidsperspektiv på minst 30 år. Boligbygging og tilbud om tomter i attraktive boligfelt, nærmest mulig byen, av avgjørende betydning. Han mener videre at den omsøkte ledningstraseen vil gjøre det uaktuelt å etablere boligfelt i dette området, da folk flest vil ikke bo nær en kraftledning. Kvittinden utmarkslag SA skriver at de planlegger i første fase utbygging av 120 fritidsboliger, og på sikt i fase to og tre er det planlagt ytterligere 800 fritidsboliger mellom Kleiva og Sogen. Hyttebyggingen vil komme i konflikt med ledningstraseen. Ledningen vil gjøre det uaktuelt å etablere hyttefelt i dette området. Troms Kraft Nett ønsker først å påpeke at luftledning skal erstatte eksisterende luftledning i dette området. Troms Kraft Nett skriver at de, når de valgte trasé, valgte den løsningen som så lengst unna planområdet skissert i planprogrammet for Kvittinden. Troms Kraft Nett skriver at de ikke har blitt presentert for planer om mer enn 900 fritidsboliger i dette området. De påpeker videre at avstanden til dagens bebyggelse tillater en omfattende utbygning, både i skogen ovenfor ledningstraseen og i lia nedenfor. Troms Kraft Nett mener kraftledningen ikke vil være til vesentlig hinder for bygging av bolig eller fritidsboliger. NVE har også mottatt innspill fra grunneiere ved Skipvika som ønsker å videreutvikle eiendommene. Rennart Guttorm Jakobsen skriver at traseen ikke må medføre nye restriksjoner for å bygge på eiendommen, 43/264. Det er derfor ønskelig at mesteparten av ledningen kables. Jakobsen skriver at han har planlagt fem rekkehus på tomten som er godkjent til boligformål, og det er etablert avkjøring fra fylkesvei, men at reguleringssaken er utsatt i påvente av gang- sykkelvei fra Skjellelva. Jakobsen tenker ytterligere utnyttelse av området og en nabotomt som han har på nordsiden. Eiendommen Jakobsen viser til ligger ved Gisundet hvor Troms Kraft Nett søker om kabel til oversiden av veien. Det er i dag luftledning ned til sjøen, og Troms Kraft Nett skriver at de vurderer at tiltaket vil bedre situasjonen og muliggjøre for bedre utnyttelse av området. NVE er enig i denne vurderingen, da luftledningen er søkt kablet forbi eiendommen. Mary Ann Flovik Teigen og Steinar Flovik skriver at det på eiendom 437/16 er planlagt boligbygging, og de mener ledningen vil ødelegge mesteparten av delen som er mulig å bebygge. Eiendommen er sentrumsnær og har stor verdi. Det er derfor ønskelig at det velges kabel. Troms Kraft Nett skriver at de ikke er kjent med at det er satt i gang en formel planprosess om en eventuell boligutbygging på oversiden av veien. Dette er ikke regulert. Det antas at det i disse planene må være tatt hensyn til eksisterende luftledninger, og de mener derfor at omsøkt kraftledning ikke vil medføre en vesentlig verdiforringelse av eiendommen. Troms Kraft Nett påpeker at eksisterende luftledning ned mot sjøen skal erstattes med kabel slik at arealutnyttelsen og den visuelle belastningen av krafttekniske inngrep i boligområdet vil bedres. NVE er enig i den generelle vurderingen, da boligenes naturlige utsyn i dette området vil være ut mot sjøen. Troms Kraft Nett skriver at ytterligere kabelforlengelse i dette området vil være fordyrende siden dette er en forlengelse av sjøkabelen som legges med fire ledere. Dessuten vil det være teknisk ugunstig. NVE er enig i Troms Kraft Nett sin vurdering om at dette ikke fremstår som en bedre løsning enn den som er omsøkt.

Side 35

3.6.3 Virkninger for næringsinteresser Jordkabeltraseen ut fra Finnfjordbotn er i hovedsak planlagt i vei, men det kan være behov å rydde noe skog. Finnfjord AS driver smelteverket ved Finnfjordbotn transformatorstasjon, og påpeker at det pga. støy fra smelteverket er viktig at vegetasjonen rundt industriområdet må beholdes. Dette fungerer i dag som støyskjerming, og må beholdes siden de i dag ligger på grensen når det gjelder støypåvirkning til omgivelsene. De skriver at de ønsker en dialog med Troms Kraft Nett i detaljplanleggingen av traseen. Troms Kraft Nett skriver at de vil rydde så lite skog som mulig, men at det må etableres en hensiktsmessig ryddegate for graving av grøft når kablene skal legges. De ønsker en god dialog med Finnfjord AS. NVE legger til grunn av Troms Kraft Nett har en dialog med Finnfjord AS. NVE mener det er viktig at bygging av den nye kraftledningen ikke medfører økt støy fra smelteverket til omgivelsene. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at Troms Kraft Nett i utarbeidelse av MTA-plan må beskrive hvordan dette kan gjennomføres. Inn til Silsand transformatorstasjon vil kabelen ikke ha negative konsekvenser for næringsinteresser. Luftledningen er planlagt i et område som er forholdsvis bratt terreng, og Troms Kraft Nett skriver at traseen ikke vil ha virkninger for kommersiell skogsdrift. Luftledningen vil imidlertid gå gjennom områder med noe skog, og arealet i ryddebeltet i skog på 28 meter vil gå permanent ut av produksjon. Skogen i traseen består i hovedsak av løvskog, men også mindre områder med blandingsskog. Kraftledningstraseen vil ikke komme i konflikt med jordbruksarealer. NVE har ikke mottatt høringsinnspill som kommenterer påvirkning av landbruksinteresser. NVE er enig i Troms Kraft Netts vurderinger, og mener tiltaket ikke vil ha vesentlig virkning for landbruksinteresser.

Riving av dagens 66 kV ledning vil frigjøre områder hvor skog vil kunne gro.

3.7 Vurdering av elektromagnetiske felt Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra DSA og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

Ifølge DSA er det ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for magnetfelt så lenge feltverdien er lavere enn 200 μT. Ut fra et forsvarlighetsprinsipp skal imidlertid nettselskapet unngå å legge ledninger nær boliger, skoler og barnehager. Der det er planer om nye boliger, barnehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav:

 Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få magnetfelt over 0,4 μT i årsgjennomsnitt skal kartlegges.

 Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes.  Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. NVE kan pålegge nettselskapet å gjennomføre avbøtende tiltak som reduserer magnetfelteksponeringen forutsatt at kostnadene ved tiltakene er små og ikke medfører andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traséendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling og riving av hus anbefales normalt ikke som forebyggingstiltak.

Troms Kraft Nett skriver at for den omsøkte kraftledningen, med planoppheng (som omsøkt H-mast), vil verdien være under 0,4 μT 40 meter fra senter på ledningen. For jordkabelen vil magnetfeltet være

Side 36

under 0,4 μT ved en avstand på 6 til 8 meter fra midtfasen på nærmeste kabelsett, avhengig om kabelen legges med flat forlegning eller i tett trekant. Troms Kraft Nett skriver at for det sekundær omsøkte alternativet ved Botn vil det være ett hus (som er nedbrent) ca. 40 meter fra luftledningen. Dersom dette huset bygges opp på samme sted som dagens bolig vil dermed magnetfeltet bli 0,4 μT. Troms Kraft Nett skriver at det ikke er andre boliger eller bygninger for varig opphold innenfor beregnede utredningsnivå.

NVE har mottatt flere innspill om dette teamet. Kvittinden utmarkslag skriver blant annet at ledningen vil medføre stråling, og at det er en stor uro og utrygghet blant folk om strålingsfaren fra kraftledninger. En ledning i tilknytning til hyttefelt Kvittinden utmarkslag planlegger, og i tilknytning til områder med fritidsaktiviteter vil etter deres mening forsterke uroen og frykten blant folk. Torbjørn Winther skriver at det er uavklart hvilken strålingsfare ledningen har. Ledningen er planlagt tvers gjennom nedre halvdel av skibakken i Sandviklia, og Winther skriver at usikkerheten for skadelig stråling og mulig hørselsskader bør være grunn nok til at en annen løsning må velges. Det går mange turstier til Kistefjell og Vardefjellet som benyttes daglig til rekreasjon/tur av flere hundre mennesker om dagen i sommerhalvåret. Kent Nordhaug skriver at en ny ledning med høyere spenning gjennom området vil forsterke uroen og frykten for kreft og andre helseplager hos befolkningen som bor i tilknytning til den planlagte kraftledningen. Winther skriver videre at det er stor uro og usikkerhet blant folk flest om strålingsfaren fra kraftledninger, og a det er registret markert økning i tilfeller av brystkreft hos kvinner som bor i nærheten av/har oppholdt seg i nærheten av kraftledning. Kraftledningen vil forsterke frykten og uroen hos befolkningen, det vil også legge en sterk demper på ønsket om å bevege seg nær ledningen. Winther mener derfor at tiltaket vil føre til en svekkelse av livskvalitet og handlingsfrihet for beboerne i nærområdet. Winther lurer på hvilken garanti NVE kan gi for at mennesker som passerer ledningen kraftledningen ikke blir utsatt for skadelig strålinger. NVE viser til DSA, og vi forholder seg til retningslinjene gitt av DSA, og vi påpeker at man kun vurderer utredningsnivå/tiltak på steder meg «varig opphold» (boliger og skoler). Dag Sandvik og Nina Høgmo at det er en bekymring for magnetfelt, og det er av denne grunn ønskelig at kabelen og mast legges lengst mulig vekk fra deres eiendom. Ben-Roger og Sicilie Dreyer bor på Silsand nord, og ønsker ikke at kabelen kommer nærmere enn 11-12 meter fra husveggen. De er bekymret for økt magnetfelt. De ønsker at kabelen legges der dagens ledning går, eller lengere mot sør. Troms Kraft Nett skriver at kabelen er planlagt lagt i grøft mellom veiskulder og eksisterende kraftledning, og at magnetfeltet vil være godt under utredningsnivået på 0,4 μT.

Det har kommet innspill om at NVE må redegjøre for hvordan vi stiller oss til at det er delte meninger i forskermiljøene når det kommer til helseskade ved elektromagnetiske felt. NVE forholder seg til anbefalinger gitt av DSA, og forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg, som er beskrevet i Strålevernrapport 2005:8, når vi vurderer magnetfelt og mulige helsevirkninger. En kortere og oppdatert informasjon om temaet finnes i brosjyren Bebyggelse nær høyspenningsanlegg. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg. Beregningen viser at utredningsnivået på 0,4 μT er 40 meter fra senter av luftledning og 6-8 meter fra jordkabel. Det finnes ingen boliger eller andre bygninger med varig opphold innenfor utredningsnivået. Med bakgrunn i gjeldende forvaltningspraksis, finner NVE ikke grunnlag for å kreve at det gjennomføres ytterligere tiltak for å redusere magnetfeltet. NVE påpeker at ingen boliger, skoler eller barnehager vil ha et magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 μT. Det er heller ingen fritidsboliger innenfor utredningsnivået. NVE anser at magnetfelt ikke vil være en problemstilling i denne saken, og vil ikke tillegge dette vekt i valg av løsning.

Side 37

3.8 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Området er preget av norrøn og samisk kultur og det er i Riksantikvarens kulturminnedatabase registrert sport av samisk aktivitet i Finnfjordbotn og norrøn bosetning nær Gisundet.

Figur 19: Oversikt over kulturminner registrert i kulturminnedatabasen Askeladden. Kilde: NVE Atlas (20. mai 2020).

I og nær Skipvika er det registrert tre kulturminner, en pilspiss datert til yngre steinalder med uavklart vernestatus. Funnstedet er nær kabelendemasten til dagens 66 kV ledning. Videre er det gjort en registering av en gravrøys og en hustuft. Registreringen går tilbake til 1973 og Troms Kraft Nett skriver at området må kontrolleres på nytt. Troms Kraft Nett skriver at tiltaket ikke forventes å få ventelige konsekvenser for kjente automatisk fredete kulturminner, forutsatt det en tar tilbørlig hensyn når anleggsarbeidene ved Gisundet gjennomføres.

Dag-Harald Sandvik og Nina Høgmo skriver at det er kulturminner ved Skjellelva. De skriver at det går en mosegrodd steinvoll/steingjerde på 100-150 meter gjennom traseen. Troms Kraft Nett skriver at det ikke er registrert steingjerde på oppgitte koordinater i Askeladden. Ut fra beskrivelsen og bilde antar Troms Kraft Nett at det ligger nedenfor og parallelt med 22 kV-ledningen. De påpeker videre at steingjerdet ikke vil bli dirkete berørt, og at gjerdet vil krysses med luftspenn. Troms Kraft Nett skriver at områdene vil bli undersøkt og kartlagt for kulturminner av respektive myndigheter. Troms og Finnmark fylkeskommune skriver det omsøkte tiltaket er sjekket mot fylkeskommunens arkiver og kunnskap til området, og det ikke kjente automatisk freda kulturminner i området. Det påpekes at ikke alle kulturminner er registrert, og det vises til aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminnelovens § 8 andre ledd. Fylkeskommunen vurdere ikke at traseen har stort potensiale til å komme i konflikt med hittil ukjente kulturminner. Sametinget skriver at det er positivt at traseen ikke kommer i konflikt med kulturminnet i Trollvik. De skriver at det vil være behov for befaring av traseen fra Brattlia til Gisundet. I dette området er det potensial for funn av samiske kulturminner. Troms Kraft Nett skriver at de vil gjennomføre undersøkelser, og forventer at dette vil gjøre våren 2020.

NVE mener virkningen for kjente automatisk fredete kulturminner vil være små. NVE minner om at alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil ikke pålegge at

Side 38

undersøkelser etter kulturminneloven § 9 skal gjennomføres før konsesjonsvedtak, men slike undersøkelser skal være gjennomført i god tid før anleggsstart. Dersom det under anleggsarbeidet skulle vise seg at tiltaket påvirker et kulturminne, skal den fylkeskommunen i Troms og Finnmark kontaktes, og arbeidet stanses. Plasseringen av en luftledning er ganske fleksibel, og mastepunktene kan i stor grad flyttes og tilpasses slik at det sjeldent oppstår direkte konflikt mellom en kraftledning og et eventuelt automatisk fredet kulturminne.

3.9 Vurdering av naturmangfold Virkningene for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg hovedsakelig til risiko for fuglekollisjoner, elektrokusjon av fugl og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner og elektrokusjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

3.9.1 Kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at naturmangfoldet blir skadet. Det relevante kunnskapsgrunnlaget for vurdering av konsekvenser for naturmangfoldet av den konsesjonssøkte kraftledningen omfatter blant annet:

 Troms Kraft Netts konsesjonssøknad  Miljødirektoratets Naturbase  Artskart inkludert artsobservasjoner fra Artsdatabanken

 Norsk rødliste for arter 2015 og naturtyper 2018  Innkomne høringsuttalelser

Side 39

3.9.2 Virkninger for naturtyper

Figur 20: Oversikt over viktige naturtyper i planområdet. Omsøkt kraftledning vil krysse over Nedre Sandviklia Riksmyr som er en viktig naturtype med verdi B.

Kraftledningen vil krysse over Nedre Sandviklia Riksmyr. Fylkesmannen skriver at traseen kan berøre en naturtype rikmyr som ligger i nedre Sandviklia, ca. 100 meter sør for eksisterende ledning, vest for alpinanlegget. Troms Kraft Nett skriver at traseen er lagt utenfor nevnte riksmyrområde. Troms Kraft Nett vil avklare mastepunkter i detaljprosjekteringen, men skriver at de vil søke å unngå mastepunkt i myrområder, og unngå å påvirke myren i forbindelse i anleggsarbeidene. Etter NVEs vurdering kan hensynet til naturtypen ivaretas gjennom god planlegging av anleggsarbeider og plassering av mastepunkter. NVE vil i en eventuell konsesjon stille krav om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) i forbindelse med tiltaket som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Troms Kraft Nett påpeker at luftledningen er i hovedsak planlagt parallelt med dagens 66 kV ledning, og at jordkabeltraseene i hovedsak er søkt langsmed vei/gangvei og noe mark.

3.9.3 Virkninger for fugl og andre dyrearter Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng.

I anleggsperioden vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.

NVE har sjekket området i naturbase og artskart, og det er ikke registrert rødlistede fuglearter nær kraftledningstraseen. NVE har mottatt innspill fra Dag-Harald Sandvik og Nina Høgmo om at det nedenfor krysningspunktet til Skjellelva er det trekkstier for elg og rådyr. Videre er holder et hekkende

Side 40

havørnpar til i området, med reir sør for traseen. Troms Kraft Nett har ingen erfaring med at havørn har kollidert med dagens liner. Videre skriver de i e-post av 16. juni 2020 at de har vært i kontakt med Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Statens naturoppsyn for å fastslå dette, og de sier at er ikke registrert havørnreir i området. Troms Kraft Nett påpeker at dette ikke betyr at det ikke det havørnreir i området, men at det ikke er registrert i databasen. Etter NVEs vurdering kan eventuelt hekkende havørn kunne bli negativt påvirket av støyende anleggsarbeid i hekkeperioden. NVE vil sette vilkår om at dersom reirlokaliteten registres, skal denne kartlegges for å påvise mulig hekking det året anleggsarbeidene starter. Dersom det skulle bli påvist hekkende reirlokalitet nærmere enn 1 km fra tiltaksområdet skal Troms Kraft Nett i MTA-planen beskrive hvordan påviste hekkelokaliteter for havørn hensyntas i anleggsperioden. NVE mener at en ny kraftledning kan innebære en risiko fuglekollisjoner. Vi vurderer imidlertid at situasjonen totalt sett ikke vil bli vesentlig endret sammenliknet med dagens situasjon når eksisterende 66 kV ledning er revet. Det skal totalt sett rives mer luftledning enn hva som skal bygges nytt, og dette kan gi positiv virkning i området som frigjøres for luftledning. Troms Kraft Nett skriver at de ikke forventer at tiltaket vil ha vesentlig konsekvenser for artene elg eller rådyr utover forstyrrelser i anleggsfasen. NVE konstaterer at den omsøkte ledningstraseen ikke vil berøre reindriftsinteresser.

3.9.4 Vurdering av samlet belastning for naturmangfoldet Etter naturmangfoldloven § 10 skal virkningene for et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s. 81-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep. Etter NVEs vurdering bidrar sannsynligvis ikke den konsesjonssøkte ledningen til økt samlet belastning på naturmiljøet i området siden ledningen her erstatter dagens 66 kV ledninger i tilnærmet samme trasé. Ledningen erstatter 66 kV ledning på omtrent samme område, og det er ikke registrert sårbare og truede arter langs traseen.

3.9.5 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene.

NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§ 11 og 12 er hensyntatt.

3.10 Avbøtende tiltak Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan

Side 41

(MTA-plan), tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatt negative virkninger – vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer.

3.10.1 Skånsom skogrydding For å dempe direkte innsyn til kraftledningstraseen vil NVE sette vilkår om at skogrydding begrenses så langt det vurderes som hensiktsmessig. Gjensetting av vegetasjon skal prioriteres på strekningen fra Botnelva til Gøllåslåtten.

3.10.2 Miljø-, transport- og anleggsplan Det konsesjonssøkte ledningsprosjektet er av et slikt omfang at NVE mener det må stilles vilkår om at Troms Kraft Nett skal utarbeide en MTA-plan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. NVE har utarbeidet en veileder for utforming av MTA-plan. Der går det frem at blant annet nødvendig transport og anleggstrafikk skal beskrives og plan for istandsetting skal inkluderes. NVE forutsetter at denne veilederen følges. Utover det som er beskrevet i veilederen, setter NVE vilkår om at følgende temaer skal beskrives og drøftes nærmere i MTA-planen:

- Master ved sti- og løypenettet til Appelsinhaugen, Vardfjellet og Vardfjellaksla skal så langt det er mulig, plasseres slik at visuelle virkninger fra turstiene minimeres. MTA skal inneholde en beskrivelse av hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres, for å redusere ulempene for brukere av turstiene. - Hvordan masteplassering i Nedre Sandviklia rikmyr kan unngås. - Anleggsarbeid nær eventuelt registret reirlokaliteter for havørn. Dersom det skulle bli påvist hekkende reirlokalitet for havørn nærmere enn 1 km fra tiltaksområdet skal Troms Kraft Nett beskrive hvordan hekkelokaliteten skal hensyntas i anleggsperioden. - Hvordan bygging av den nye kraftledningen kan gjennomføres uten at det medfører økt støy fra smelteverket til omgivelsene.

4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert søknad om å få bygge en ny 132 kV kraftledning fra Finnfjordbotn transformatorstasjon til Silsand transformatorstasjon. Vi har også vurdert utvidelsen av Silsand transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven § 1.

Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv.). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i

Side 42

kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.

4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger NVE mener det at Troms Kraft Nett har begrunnet behovet for det konsesjonssøkte nettanlegget. Dagens 66 kV ledning er i dårlig forfatning og har nådd sin tekniske levetid. Videre vil den nye ledningen øke kapasiteten i nettet, som i dag er anstrengt. Senja har hatt en betydelig forbruksøkning, og veksten i kraftforbruket er forventet å fortsette. NVE mener det er samfunnsmessig rasjonelt å bygge en ny 132 kV kraftledning. Området er preget av forbruksvekst og næringsutviklingen. Spesielt fiskerinæringen på Senja er i vekst. NVE mener det er behov for reinvestering av kraftledningen, og mener tiltaket vil bidra til styrket forsyningssikkerhet.

Under er en oppsummering av virkninger ved det omsøkte tiltaket. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel Error! Reference source not found..

Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad

Investeringskostnader 193,2 millioner kroner Dagens 66 kV ledning er gammel, og det er behov for fornyelse av denne forbindelsen. Forsyningssikkerhet

Den nye ledningen gjør at forsyningssikkerheten forbedres. Tiltaket tilrettelegger for ytterligere Næringsutvikling næringsutvikling i området. Visuelle virkninger mellom Botn og Gøllaslåtten hvor traseen over en Riving av dagens luftledning på 800 meter lang strekning vil avvike strekningen mellom Finnfjordbotn Visuelle virkninger fra dagens 66 kV ledning. transformatorstasjon og Gøllaslåtten De nye mastene vil være høyere medføre positive visuelle virkninger. enn dagens 66 kV ledningen Bredere ryddebelte i skog. Kraftledningen vil krysse turstier til Friluftsliv Appelsinhaugen og Vardefjellet. Luftledningen spenner over Nedre Naturmangfold Sandviklia Riksmyr. Dagens luftledning nær bebyggelse Kraftledningen vil være synlig for skal fjernes på følgende strekninger. bebyggelsen ved Botn/Botnelva - Finnfjordbotn og som i dag ikke kan se dagens 66 kV Gøllåsslåtten. ledning. Bebyggelse - På en ca. 150 meter lang strekning fra kabelendemast ned mot Skipvika. Fra dagens landtak på Silsand til Silsand transformatorstasjon. 7,3 km av dagens 66 kV luftledning En ny 4,2 km lang 132 kV med et rettighetsbelte på 15 meter luftledning med et rettighetsbelte på Arealbeslag frigis. 28 meter. En til sammen 2,5 km lang jordkabel med et rettighetsbelte på 6 meter.

Side 43

4.2 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Senja kommune, ref. NVE 201904820-103:  En 8,2 km lang 132 kV kraftledning fra Finnfjordbotn transformatorstasjon til Silsand transformatorstasjon. Fra Finnfjordbotn transformatorstasjon til Botnelva gis det tillatelse til en 1,8 km lang jordkabel, videre med en 4,2 km lang luftledning til Gisundet. Luftledningen skal i hovedsak bygges med brune H-master. Over Gisundet, og videre inn til Silsand transformatorstasjon gis det konsesjon til en 2,2 km lang sjøkabel (1,5 km lang sjøkabel over Gisundet, og en til sammen 700 meter lang kabel på hver sin ende av Gisundet).

 En 60 meter lang 66 kV jordkabel fra kabelendemast til Silsand transformatorstasjon.  To transformatorer med spenning 132/66/22 kV og ytelse 50 MVA i Silsand transformatorstasjon. En 170 m2 stor utvidelse av eksisterende transformatorbygg. Den totale grunnflaten på transformatorbygget blir 530 m2.

 Tillatelse til å rive dagens 66 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner. Kraftledningen er 8,7 km lang, og består av en 7,3 km lang luftledning og en 1,4 km lang sjøkabel.

5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.

5.1 Hjemmel Troms Kraft Nett har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 (ekspropriasjonsloven) § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»

Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 225 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. Omtrent 100 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.

5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Troms Kraft Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: . Kraftledningsgaten

Side 44

Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. For 132 kV ledninger vil klausuleringsbeltet normalt utgjøre ca. 28 meter. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. . Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med helikopter. . Riggplasser Rett til å etablere riggplasser.

5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.

Troms Kraft Nett har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.

5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé For grunneierne er virkningene av traseen i hovedsak knyttet til båndlegging av et belte hvor det ikke kan oppføres bygninger, hvor det må ryddes skog og mastepunkter på de enkelte eiendommene. Mer generelt vil en luftledning også gi visuelle virkninger for de berørte eiendommene.

5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet og tilrettelegging for økt forbruk og næringsutvikling avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.

5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Troms Kraft Nett har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201904820-104.

Side 45

NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16. NVE forutsetter at Troms Kraft Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.

5.5 Forhåndstiltredelse Troms Kraft Nett søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.

Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.