DOCSLIB.ORG

Betydningen Av Kalsium for Tettheten Av Aureunger I Bekker I Tre Forsurede Vassdrag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Betydningen Av Kalsium for Tettheten Av Aureunger I Bekker I Tre Forsurede Vassdrag 0 25 Betydningen av kalsium for tettheten av aureunger i bekker i tre forsurede vassdrag Trygve Hesthagen Bjørn Mejdell Larsen Hans Mack Berger Randi Saksgård Syverin Lierhagen NINA NORSK INSTITUff FOR NATURFORSKNING Betydningenavkalsiumfor tetthetenavaureungeribekker itreforsuredevassdrag TrygveHesthagen BjørnMejdellLarsen HansMackBerger RandiSaksgård SyverinLierhagen NORSKINSTITUITFORNATURFORSKNING nina forskningsrapport 025 Hesthagen, T., Larsen, B. M., Berger, H. M., Saksgård, R., NINAs publikasjoner Lierhagen,S. Betydningenav kalsiumfor tettheten av aureunger i bekker i tre forsuredevassdrag. NINAutgir seksulike faste publikasjoner: NINA Forskningsrapport025: 1-24 NINA Forskningsrapport Trondheim Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISSN0802-3093 den hensikt å spre forskningsresultaterfra institusjonentil et ISBN82-426-1091-7 større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Forvaltningsområder: målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Norsk: Forurensninger Engelsk:Pollution NINA Utredning Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivåetinnet emne, litteraturstudier, sammenstilling av Rettighetshaver0: andresmaterialeog annet som ikke primært er et resultat av NINA Norskinstitutt for naturforskning NINAsegen forskningsaktivitet. Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplageter begrenset. NINA Notat Redaksjon:Arnfinn Langeland Serien inneholder symposie-referater,korte faglige redegjø- relser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsak rettet NINA,januar 1992 mot NINAsegne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeider med tilsvarendeemner. Opplageter begrenset. Designog layout: NINA Temahefter EvaM. Schjetne Dissebehandler spesielletema og utarbeidesetter behov for Kari Sivertsen å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Alfhild M. Borgen Målgruppen er "allmenheten " eller særskiltegrupper, f.eks. Tegnekontoret NINA landbruket, fylkesmennenesmiljøveravdelinger,turist- og fri- luftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form Sats:NINA og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publika- sjoner. Trykk: BJÆRUMTrykkerias NINA Fakta-ark Opplag: 300 Hensikten med disse er å gjøre de viktigeste resultatene av NINAsfaglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Trykt på 100% resirkulert papir! tilgjendelig for et større publikum (presse,ideelle organisa- sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer,politikere og inter- Kontaktadresse: esserteenkeltpersoner). NINA Tungasletta I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i 7005 Trondheim internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- Tel: (07) 58 05 00 faglige tidsskrifter og aviser. - nina forskn ingsra pport 025 Referat Abstract Hesthagen, T. Larsen, B.M. Berger, Saksgård, R. & Hesthagen, T., Larsen, B.M. Berger, H.M., Saksgård, R. & Lierhagen, S. 1992. Betydningen av kalsium for tettheten av Lierhagen,S. 1992. The influence of calcium on the density of aureunger i bekker i tre forsurede vassdrag.- NINA Forsknings- juvenile brown trout (Salmo trutta L.) in some streamsin three rapport 025: 1-24 acidified Norwegian watersheds.- NINA Forskningsrapport 025:1-24 Kvalitativ tetthetsregistrering av aureunger og vannkjemiske analyser ble foretatt i tilløpsbekker til innsjøer i vassdragene Qualitativejuvenile brown trout density and water quality were Bjerkreimog Vikedal (Rogaland)og Gaula (Sogn og Fjordane)i monitored in tributaries/nurserystreamsto lakesin three acidifi- perioden 1987-1990. Det er tidligere registrert forsuringsskader ed Norwegian watersheds during the period from 1987 to hos innsjølevendeaure i disse vassdragene.Det er undersøkt 1990. Two of the study areas (Bjerkreimand Vikedal) are loca- mellom 122 og 143 bekker hvert år, tilsammen 530 registre- ted in southwestern Norway, while the third area (Gaula) is ringer med en samlet fangst på 3593 yngel (0+) og 2103 eldre located in western Norway. Electrofishing was conducted in individ (1+). Tettheten av aureunger i hver bekk er definert August each year and a water samplewas obtained from each som antall fisk fanget pluss antall observerte individ pr. 100 stream.kstepwise regressionanalysiswas usedto correlatefish m2/en omgang elfiske. Disse vannkjemiske parametrene ble abundance (number of fish caught and those observed 100 m- inkludert i analysen:pH, kalsium, alkalinitet og labilt aluminium 2/one sampling run) and five independentvariables:pH, calcium (bare i 1990). I tillegg inngikk lokalitetenes høyde over havet (Ca), alkalinity, labile aluminium (1990 only) and height above som uavhengig variabel. De tre vassdragenehar middels lav pH sea level (m). Between 122 and 143 different streams were (5,15-5,55), lavt innhold av kalsium (0,28-1,12 mg Ca/l), lav monitored each year, and a total of 530 samplingswere con- bufferkapasitet målt som alkalinitet (0,8-23,2 p.ekv/1)oglavt inn- ducted during the study period. A total of 3593 fry (age0+) and hold av labilt aluminium (9,6-34,0 p.gA).Talleneuttrykker årlige 2103 older specimens (age 1+) have been caught. In the gjennomsnittsverdier. Vikedal and Gaula watersheds,the single factor accounting for most of the variability in both fry and parr densitieswas calcium. I vassdrageneVikedal og Gaula var kalsium den beste forkla- In Bjerkreim, pH contributed to most of the variability in brown ringsparameterenmht variasjoneni tettheten av både yngel og trout fry densitiesin two years.In Bjerkreim,calcium was of less eldre aureunger. I Bjerkreim var derimot pH den enkeltfaktor importance for brown trout abundance, probably becauseof som i de fleste tilfelle var best korrelert til tetthet, men også kal- higher annual mean values(0,75-1,12 mg Ca/1)comparedwith sium, alkalinitet og høyde over havet ga signifikante korrelasjo- that in the Vikedal (0,47-0,55 mg Ca/1)and Gaula (0,28-0,37 ner. Et høyere innhold av kalsium i Bjerkreimsvassdraget(0,75- mg Ca/1)watersheds. A significant correlation between ?_1+ 1,12 mg/1)er trolig årsaken til at denne faktoren har mindre brown trout abundance and altitude was recorded in both betydning for tettheten av aureunger her sammenliknet med Bjerkreimand Gaula watersheds. No juvenile brown trout were bekker i Vikedal og Gaula med lavere innhold av kalsium; hen- recorded in streamswith a mean pH and Ca-levelsof 4,96 and holdsvis0,47-0,55 og 0,28-0,37 mg Ca/1.Sviktenderekruttering 0,54 mg/I in Bjerkreim, 5,09 and 0,38 mgAin Vikedal and 5,35 hos aure i Bjerkreim skjer i lokaliteter med gjennomsnittlig pH and 0,23 rngAin Gaula. og kalsium på henholdsvis4,96 og 0,54 mgA, mens tilsvarende verdier i Vikedal og Gaula er henholdsvis5,09 og 0,38 mg CaA Keywords: Acidification - Brown trout - Density- Nursery/spaw- og 5,35 og 0,23 mg CaA. ning streams- Electrofishing- Water quality - Critical levels Emneord: Forsuring - Aure - Tetthet - Bekker - Elfiske - Trygve Hesthagen, Bjørn Mejdell larsen, Hans Mack -Berger, Vannkvalitet - Tålegrense Randi Saksgård & Syverin Lierhagen, Norwegian Institute for Nature Research,Tungasletta2, N-7005 Trondheim, Norway. Trygve Hesthagen, Bjørn Mejdell Larsen, Hans Mack Berger, Randi Saksgård& SyverinLierhagen, Norsk institutt for natur- forskning, Tungasletta2, N-7005 Trondheim. 3 nina forskningsrapport 025 Innhold Referat Abstract 3 Forord 1 Innledning 2 Områdebeskrivelse 2.1 Bjerkreimsvassdraget 6 2.2 Vikevassdraget 7 2.3 Gaulavassdraget 8 3 Metode og materiale 8 3.1Vannprøver 8 3.2 Ungfiskregistreringer 8 4 Resultater 10 4.1 Vannkvalitet 10 4.2 Fisketetthet 13 5 Diskusjon 21 6 Litteratur 22 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. -nina forskningsrapport025. Forord 1 Innledning Materialet til denne undersøkelsener samlet inn i forbindelse Forsuringenhar resultert i store skader på aurebestanderi nor- med Statlig program for forurensningsovervåking under pro- ske innsjøer(Sevaldrud& Muniz 1980, Hesthagenet al. 1989). grammet "Overvåking av langtransportert forurenset luft og Bådereproduksjonssviktmed påfølgende dominansav størreog nedbør". Den biologiske delen av dette programmet er finansi- eldre fisk (senescens)ogoverdødelighet blant eldre individ (juve- ert av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norsk institutt nilisering)er årsakentil bestandsendringerhos aure i forsurings- for naturforskning. Bearbeidingog rapportering av materialet til områder (Rosseland et al: 1980, Andersen et al. 1984, denne rapporten er finansiert av DN. Følgende personer har Turnpennyet al. 1988, Bravingtonet al. 1990). hjulpet til under feltarbeidet: June Breistein, Kjell A. Dolmseth og EspenEnge.ForskningssjefArnfinn Langelandhar gitt verdi- Det er foretatt en rekke undersøkelserfor å relaterevannkvalitet fulle kommentarer til rapporten. og overlevelsehos aure i surt vann. I tillegg til pH synesinnhol- det av kalsium, alkalinitet og labilt aluminium å være de viktig- Trondheimjanuar 1992 ste vannkjemiske parametrene. Innsjøer med skadede aurebe- TrygveHesthagen stander har lavere pH og lavere innhold av kalsium (målt i inn- BjørnMejdell Larsen sjøenes utløpselver) enn lokaliteter med uendret fiskestatus (Wright & Snekvik 1978, Sevaldrud & Muniz 1980, Chester 1984, Sevaldrud & Skogheim 1986, Henriksen et al. 1989. Hesthagenet al. 1989). Muniz & Walløe (1990)
Load more

Recommended publications
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Laksesesongen 2020
    Laksesesongen 2020 Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 [email protected] lakseelver.no Forsiden: Erik Nordland med flott laks fra sone 3 i Bjerkreimselva i slutten av august. Forsidefoto: Jone Askeland Tekst og tabeller: Pål Mugaas Redaksjonen avsluttet: 22.10.2020 Design og produksjon: Millimeterpress as SAMMENDRAG OG HOVEDINNTRYKK Laksesesongen 2020 Med utgangspunkt i innsamlede tall, anslår vi at det i 2020 ble fanget 129 415 laks i norske elver. Gjenutsettingen var omtrent lik med de senere årene (25%), så totalt sett ble det høstet rundt 97 000 laks. n totalfangst på 129 415 laks, vil i så heldig vis vært bedre for Altaelva i år. Når 3. Det er lettere å sammenlikne historis­ fall bety at 2020 var det beste året i tallene for sjølaksefisket i Finnmark kommer ke data med kun én variabel, enn data Eelvene siden 2015. Det året ble det i slutten av november, blir det mulig å se om som svinger som et resultat av både tatt 133 141 laks. Beregningene er gjort med også de har hatt en dårlig sesong i øst. Det antall fisk og størrelsen på fisken. utgangspunkt i at fangsttallene vi har tilgang er i så fall enda en grunn til å rope varsko om til utgjør 68,8% av snittfangsten de siste ti beskatningen i sjøen. 4. Det har blitt et langt større individ­ årene. Sesongen 2020 ligger dermed an til å I Trondheimsfjordområdet er det gledelig fokus også i forvaltningen av villaks. bli 10% bedre enn gjennomsnittet for perio- at både Orkla, Gaula og Stjørdalselva har I mange elver er det individbaserte den 2010-2019.
    [Show full text]
  • REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal
    REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal 2018 – 2019 12 22 28 Foto: Espen Mills. Foto: Jiri Havran. Foto: Knut Utler. Astruptunet Nasjonal Turistveg Gaularfjellet Førdefestivalen Side 3 .................................................................................. Velkommen til Sunnfjord Side 4 ................................................................................. Topptureldorado sommar Side 6 ............................................................................................. Å, fagre Sunnfjord! Side 7 ..................................................................................... Topptureldorado vinter Side 8 .............................................................................................. Jølster – vår juvél! Side 9 ................................................................................................. Brebygda Jølster INNHALD Side 10 ...................................................................... Nasjonal turistveg Gaularfjellet Side 12 ................................................................. Kunst og kultur – i Astrup sitt rike Side 14 ...................................................................................................................... Fiske Side 16 ................................................... «Ete fysst» – Lokalmat som freistar ganen Side 19 ................................................................................................... Utelivet i Førde Side 20 ................................................................................
    [Show full text]
  • Sunnfjord Utvikling Tettstadsutvikling Sande
    Consulting Sunnfjord Utvikling Tettstadsutvikling Sande 14 mars 2018 Sande Sande er kommunesenteret i Gaular kommune. Sande ligg ved elva Gaula. Det har vore stor auke i folketall dei seinare åra og det er fleire bustadfelt i området. Det er kort avstand til både Bygstad, Førde og Viksdalen. Sunnfjord Utvikling 14 mars 2018 PwC 2 Tenester og tilbod Lag og Arrangement og Offentlege tenester Privat tenesteyting organisasjonar møteplassar Skule og barnehage Detaljhandel Idrettslag Arrangement • Barne- og ungdomsskule • Daglegvarehandel • Gaular Idrettslag • Gaularmarknaden (250 elevar) • Bake- og gaveartikler - Ca. 600 medlemmer • Sande Barnehage - 7 • Landbruksutstyr - Fotball, volleyball, Møteplassar avdelingar (privat) langrenn, hopp, alpint, • Gaularhallen Helse Ubemanna klatring, friidrett, bensinstasjon - Inkludert • Legesenter (4 stk) svømming, handball, innebandy og squash treningssenter • Helsestasjon Post i butikk • 4H • Symjehall – skulen • Fysioterapi (4 stk) - Ideell barne- og • Stadion (kunstgras) • Tannlege (3-4 stk, privat) Andre tenester ungdomsorganisasjon • Mjølkerampen kafé • Sjukeheim • Frisørar Organisasjonar • Sande Kro & Hotell Anna • Hotell • Skulemusikk • Bistro – gatekjøkken • Servicetorg • Bilverksted • Gaular skyttarlag • Bibliotek • Bryggjeri og ølutsal • Gaular frivilligsentral • Kyrkje • Taxi • Tilflyttarportalen Sunnfjord Utvikling 14 mars 2018 PwC 3 Offentlege tenester Privat tenesteyting Skule og barnehage Detaljhandel • Barne- og ungdomsskule (250 elevar) • Spar - Inkludert SFO-ordning etter skuletid •
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021
    Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021 www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten. Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet. Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt. Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald FORORD .........................................................................................................................................................................1 SAMANDRAG .................................................................................................................................................................3
    [Show full text]
  • Delprosjekt Sande
    Flaumsonekart Delprosjekt Sande Siss-May Edvardsen Christine Kielland Larsen 3 2004 FLAUMSONEKART Rapport nr 3/2004 Flaumsonekart, Delprosjekt Sande Utgjeven av: Noregs vassdrags- og energidirektorat Forfattarar: Siss-May Edvardsen og Christine Kielland Larsen Trykk: NVE sitt hustrykkeri Opplag: 70 Framsidefoto: Sande sentrum. Foto: Siss-May Edvardsen Emneord: Sande, Gaular, Gaularvassdraget, flaum, flaumutrekning, vasslineutrekning, flaumsonekart Noregs vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no/flomsonekart August, 2004 Føreord Eit nasjonalt kartgrunnlag – flaumsonekart – er under etablering for dei vassdraga i Noreg som har størst skadepotensial. Hovudmålet med flaumsonekartlegginga er å få eit betre grunnlag for arealplanlegging, byggjesakshandsaming og beredskap i område utsett for flaum, slik at skadane ved flaum vert redusert. Rapporten presenterar resultat og føresetnader som er gjort ved utarbeiding av flaumsonekart for Gaula ved Sande i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Ein takk til Gaular kommune for velvillig innstilling i samband med kontroll av førebels kart. Oslo, august 2004 Are Mobæk avdelingsdirektør Eli K. Øydvin prosjektleiar Samandrag Det er utarbeidd flaumsonekart for Gaula ved Sande sentrum for 10-, 100-, 200- og 500-årsflaum. Kartlagt område på om lag 3,0 km strekk seg frå Selstad bru til Sandefossen. I tillegg til flaumsonekarta er det utarbeidd vasshøgder for flaumar med gjentaksintervall 20 og 50 år. Grunnlaget for flaumsonekarta er flaumutrekning og vasslineutrekning. Vedlagt rapporten er kart for 100-årsflaumen. På dette kartet finn du, i tillegg til flaumsona, lågpunktsområde, flaumutsette bygningar og område kor det er fare for at hus med kjellar vert overfløymd.
    [Show full text]
  • NORWAY - in Your Pocket 2 | 3
    NORWAY - In Your Pocket 2 | 3 BE INSPIRED BY NORWAY TO HAVE AN ACTIVE HOLIDAY Walking from cabin to cabin in the mountains or going on a glacier walk is perhaps the best way to explore Norway. If you like cycling, there are lots of great routes to choose from, whether you prefer flat terrain or more challenging routes. There are lots of package trips including food and accommodation to choose from. There are also plenty of options for people who enjoy fishing. Try your hand at deepsea fishing, salmon fishing or freshwater fishing and you will have a good chance of landing a big fish. On a safari, you can see wild animals and birds at close range, including musk oxen, moose, eagles, whales and king crabs. Or how about a challenge like rafting down rapids, climbing or snowkiting? There are many customised trips to choose from in Norway – on foot, by bike, boat or car. They enable you to get the most out of your holiday. In winter, Norway has a wide range of alpine ski centres, both for beginners and more experienced skiers. Naturally, there are also opportunities for cross-country skiing trips on prepared, marked tracks. Winter is also the season for killer whale safaris, ice- climbing, dog sledding and reindeer sledding. See exciting and recommended destinations on page 32 - 72 GO NORTH © CH / WWW.VISITNORWAY.COM CONTENT Get to know Norway 4 Getting around 6 Where to stay 16 Activities in Norway 22 Food and drink 30 Southern Norway 35 Fjord Norway 38 Eastern Norway 52 Central Norway 64 Northern Norway 66 Norway A-Z 74 Norway on a Budget 86 Around Norway 90 Map Inside back cover GET TO KNOW NORWAY 4 | 5 © NANCY BUNDT / INNOVATION NORWAY LIFE IN NORWAY FOOD – A FRESH TASTE OF Norway is a modern country NORWAY that takes pride in its history, Awe-inspiring, unspoilt nature and in rural areas traditions are forms the perfect basis for nat- still very much alive.
    [Show full text]
  • Download Travel Guide Sunnfjord
    TRAVEL GUIDE SUNNFJORD S Førde • Gaular • Jølster • Naustdal u n n f j o r 2020/2021 d Water. Like morning dew on yellow petals as dawn breaks on the buttercup night. Like a protective cape in the glacier’s immense blue frost. Like a mirror for green meadows and snow-covered mountains to reach towards. Suddenly the surface of the water sparkles gold and silver, then you see a trout playing in the sunlight. And so the drops beneath the ice cap become rivers, waterfalls and lakes; the moments become hours, days and years. Follow the water and you’ll discover secrets. Allow yourself to be enchanted, for a while or forever. In endlessly beautiful Sunnfjord. Janne K. Støylen Summer summit hike paradise Hikes in Naustdal © Brit Siv Fimland Norway’s summits aren’t just great for winter or go off piste on the more challenging summits. pursuits; they’re there in the summer too, and we in And it’s not just Jølster that is great for summit Sunnfjord are lucky to have some of the best! You’ll hikes – Holsen, Haukedalen, Viksdalen, Sande and find everything from easy to challenging, gentle Naustdal all boast stunning mountains too. Why and steep, short and long, path and scree, snow not explore these areas to find a hidden gem? and glacier – everything you could wish for! You can Use a map and the weather forecast to plan your walk for hours in the valleys and on the mountains, hike, and be prepared for the weather to change often without seeing a soul.
    [Show full text]
  • Marint Vern I Dalsfjorden - Konsekvensar Forslag Til Restriksjonsnivå Kjem Fram Av Framlegget Til Verneforskrift (Vedlagt)
    Til adressatar i følgje liste (jf adresseliste for utsending av oppstartmelding) Marint vern i Vestland - høyring av verneframlegg, Dalsfjorden marine verneområde Fylkesmannen i Vestland sender på høyring eit framlegg om Dalsfjorden marine verneområde i medhald av § 39 i naturmangfaldlova. Arbeidet er vurdert etter § 42 i naturmangfaldlova og kapittel VII i forvaltingslova. Dette er eit ledd i arbeidet med å verne eit representativt utval av norsk natur for komande generasjonar. Høyringsfristen for å kome med fråsegn til verneframlegget er sett til XXX 2020. Arbeidet er gjennomført etter oppdragsbrev frå Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet av 18.04.2017, som gav Fylkesmannen i oppdrag å gjennomføre ein verneplanprosess for Dalsfjorden og Stad som marine verneområde. I eit brev av 03.11.2017 sende dåverande Fylkesmannen i Sogn og Fjordane oppstartsmelding for arbeidet med marint vern for Dalsfjorden og Stad. Fylkesmannen arrangerte opne møte for Dalsfjorden 14.11.2017 i Bygstad i Gaular kommune og 6.03.2018 i Dale i Fjaler kommune. Fylkesmannen hadde møte med kommunane 5.06.2019, og var på synfaring med Gaular kommune og grunneigarar 05.06.2019. Vi var også på ei synfaring for å bli kjend i grunne område 18.09.2019. Juridisk grunnlag Marine verneområde vert oppretta i medhald av § 39 i naturmangfaldlova: § 39.(marine verneområder) Det kan opprettes verneområder i sjø for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Som marine verneområder kan vernes områder som a) inneholder særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep, b) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, c) representerer en bestemt type natur, d) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, e) utgjør en spesiell geologisk forekomst, f) har særskilt naturvitenskapelig verdi, eller g) har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter.
    [Show full text]
  • S U N N F J O
    REISEGUIDE SUNNFJORD S Førde • Gaular • Jølster • Naustdal u n n f j o r 2020/2021 d Vatn. Som morgondogg på gule kronblad når soleienatta lysnar av dag. Som ei vernande kappe i den store, blå frosten på breen. Som ein spegel å strekkje seg mot, for grøne bøar og snøkledde fjell. Brått glimrar det i sølv og gull over vassflata, i ein augneblink ser du auren leike i sollyset. Slik dropane under iskanten blir til elvar, fossar og vatn, blir augneblinkar til timar, dagar og år. Følgjer du vatnet finn du løyndomane. Og let deg fange, for ei stund eller for alltid. I evig vakre Sunnfjord. Janne K. Støylen Topptur- eldorado SOMMAR Vandring Naustdal @ Brit Siv Fimland Topptur er ikkje einstydig med vinter. Toppane turstiane, eller gå laus på dei meir krevjande er der om sommaren og. Heldige er vi i Sunn- fjelltoppane. Det er ikkje berre i Jølster det fjord som har nokre av dei beste! Du finn alt skjer, Holsen, Haukedalen, Viksdalen, Sande frå lette til krevjande, slakke og bratte, korte og og Naustdal har alle flotte perlar av fjell, ikkje lange, sti eller ur, snø og bre, alt du måtte ønske! ver redd for å oppsøke desse for å finne ein I dalane og på fjellet kan du vandre i timesvis, bortgøymd godbit! ofte uten å sjå nokon andre! Og ein støylstur Planlegg turen med kart, vervarsel og ver kan passa sjølv dei minste i familien. førebudd på raskt skiftande ver sjølv på dei Er du glad i å bruke beina kan fjella by på finaste sommarsdagane! Å ferdast på bre mange og varierte turopplevingar, ta med deg krev breutstyr og kunnskap om breferdsel og familien og vener på ein av dei tilrettelagde kamerat redning.
    [Show full text]
  • 593 49 Isbn 82-7658-383-0
    Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i fire lakseførande elvar i Sogn & Fjordane hausten 2001 FORFATTARAR: Bjart Are Hellen, Steinar Kålås, Harald Sægrov, Tone Telnes & Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Sogn & Fjordane OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 5. november 2001 November 2001- juli 2002 29. august 2002 RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: 593 49 ISBN 82-7658-383-0 EMNEORD: Aure - Laks – Ungfisk – Presmolt - Gytefisk Nausta - Gaula - Mørkridselva- Ryggelva Naustdal – Gaular – Luster – Gloppen RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 [email protected] FØREORD Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Sogn & Fjordane gav i november 2001 Rådgivende Biologer i oppdrag å utføre fiskegranskingar i fire lakseførande vassdrag i fylket. I Ryggelva, Nausta og Gaula skulle det føretakast gytefiskteljingar og Mørkridselva, Gaula og Ryggelva skulle det føretakast ungfiskteljingar. Resultat frå gyteteljinga i Nausta hausten 2000 er også presentert. Grunna mykje nedbør og høg vassføring i elvane etter at vi fekk oppdraget, var det ikkje mogleg å utføre ungfiskteljinga i Gaula, og desse er derfor utsett til hausten 2002. Gytefiskteljinga i både Gaula og Ryggelva måtte også utførast på eit seinare tidspunkt enn det som var optimalt. Dette var mest uheldig for Ryggelva der mesteparten av gytefisken hadde vandra ut av elva, men hadde truleg liten effekt for resultata i Gaula. Elles vart feltarbeidet utført under gode tilhøve. Arbeidet vart utført hausten/vinteren 2001/2002 og resultata er framstilt i føreliggjande rapport. Det er også samla inn laks for undersøking av infeksjonar av Gyrodactylus salaris frå Gaula, Nausta og Mørkridselva i samband med feltarbeidet.
    [Show full text]