Fastsetting Av Forskrift Om Ekstraordinære Reguleringstiltak for Fiske Etter Laks I Vassdrag I Sogn Og Fjordane Sesongen 2019

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fastsetting Av Forskrift Om Ekstraordinære Reguleringstiltak for Fiske Etter Laks I Vassdrag I Sogn Og Fjordane Sesongen 2019 Adresseliste Trondheim, 15.07.2019 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2019/8912 Sturla Brørs Fastsetting av forskrift om ekstraordinære reguleringstiltak for fiske etter laks i vassdrag i Sogn og Fjordane sesongen 2019 På bakgrunn av at laksefangstene i sentrale elver i Sogn og Fjordane første del av sesongen i år har vært betydelig lavere enn årlig gjennomsnittsfangst for årene som ble lagt til grunn for gjeldende regulering av laksefisket, fastsetter Miljødirektoratet midlertidig forskrift om ekstraordinære reguleringstiltak i vassdrag rundt Sognefjorden og Førdefjorden for sesongen 2019 (vedlagt). Dette innebærer at laksefisket i vassdragene blir avsluttet 14 dager tidligere enn ved ordinær fisketid. Endringsforskriften fastsettes i medhold av lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 11, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864. Lakse- og innlandsfiskloven § 11 gir myndigheten hjemmel til å bl.a. stoppe et fiske med øyeblikkelig virkning når særlige forhold tilsier det. Forskriften fastsettes uten forutgående høring, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd. Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag For at Miljødirektoratet skal kunne respondere raskt og justere beskatningen ved avvikende lavt innsig av villaks, er det fastsatt prosedyrer og tiltak som skal iverksettes slik at gytebestandsmål kan nås eller negative avvik blir minst mulig. Hvis lakseinnsiget t.o.m. uke 27 er ca. 50 % eller lavere i forhold til årlig gjennomsnittsfangst for de årene som ble lagt til grunn for gjeldende regulering, skal det etter prosedyrene vedtas ekstraordinære reguleringstiltak som begrenser fisket i sjø og elv. I samsvar med prosedyrene har Miljødirektoratet mottatt et notat fra Norsk institutt for naturforskning (NINA Notat 8. juli 2019), der fangster fra 42 laksevassdrag, tellinger i fisketrapper og data fra fire kilenotstasjoner utgjør grunnlaget for å vurdere årets lakseinnsig. I det meste av landet er fangstene så langt på nivå med hva de var i perioden som ligger til grunn for nåværende fangstreguleringer, men noe lavere enn fangstene i perioden 2016 og 2017. Imidlertid tyder fangster fra vassdragene rundt Sognefjorden og Førdefjorden på at innsiget til disse områdene kan være avvikende lavt, og under 50 % av hva som ligger til grunn for gjeldende regulering. Fangstene i Lærdalselva og Nausta ligger betydelig under gjennomsnittsfangsten tidligere år, mens fangsten i Daleelva i Høyanger er om lag halvparten av gjennomsnittsfangsten tidligere år. Lenger nord i fylket Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1 viser fangsten i Eidselva noe høyere gjennomsnittet enn for perioden 2011-2014, men lavere enn i de tre siste årene. Tellinger i Osfossen i Gaula i Sunnfjord viser en oppgang fram til 30. juni omtrent på nivå med gjennomsnittet de siste årene. Observasjoner og foreløpige fangstdata innhentet av Fylkesmannen i Vestland støtter inntrykket av at det er dårlig innsig i enkelte områder. Den 26. juni 2019 vedtok Fylkesmannen i Vestland å stenge fisket etter laks og sjøørret i Flåmselva og munningssonen utenfor elva pga. svært lavt innsig av laks og sjøørret i 2018, og forventet lavt innsig i 2019. Det har ikke vært fisket i elva på flere år, siden elveeierne har fattet lokalt vedtak om å frede elva. Det er normalt en betydelig grad av samvariasjon i sjøoverlevelse hos laks fra elver i samme fjordområde. Dette innebærer at dersom svakt lakseinnsig til et vassdrag ikke kan forklares med sviktende rekruttering i elva, vil det dårlige innsiget være felles for de fleste vassdragene i området. Lave fangsttall i Lærdalselva og Daleelva i Høyanger, som er dominerende elver i Sognefjorden, indikerer lave innsig til Sognefjorden som helhet. Tilsvarende indikerer lave fangsttall i Nausta at det er lavt innsig til Førdefjorden. Ekstraordinære reguleringstiltak Miljødirektoratets prosedyrer tilsier at dersom fangsten (evt. oppgangen) i de utvalgte elvene og sjøområder er i størrelsesorden 50 % eller lavere enn årlig gjennomsnittsfangst t.o.m. uke 27 for de årene som ble lagt til grunn for gjeldende regulering, og dette ikke kan forklares med avvikende oppgangs-/og eller fiskeforhold, skal følgende ekstraordinære tiltak for berørte vassdrag og tilgrensede sjøområder iverksettes: Tiltak elv: påbud om å avslutte fiskesesongen 14 dager tidligere, eventuelt gjenutsetting av all hunnlaks fra 15.juli (gjelder vassdrag med god organisering, hvor rettighetshavere selv foreslår/ kan forelå reguleringsregime). I elver med fiskesesong ut august eller lengre, vil det i tillegg bli stilt krav om å redusere uttaket av hannlaks. Tiltak sjø: ukentlig fisketid halveres fra 15. juli og ut sesongen. Tiltak i elv I samsvar med nevnte prosedyrer, fastsetter Miljødirektoratet ekstraordinære reguleringstiltak i vassdrag rundt Sognefjorden og Førdefjorden og der ikke lokal forvaltning har avtale med Fylkesmannen om forhåndsavtalte tiltak. Hvilke vassdrag dette gjelder framgår av vedlagte forskrift. I disse vassdragene blir fisket etter laks avsluttet 14 dager tidligere enn det som følger av forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. De aller fleste vassdragene har fisketid fram til 31. august, men dette vil for sesongen 2019 bli endret til 17. august. Ettersom laksefisket i Jølstra ordinært skal avsluttes den 31. juli, og det er satt en totalkvote for vassdraget på 75 laks, fastsettes det ikke ekstraordinære reguleringstiltak her. Fisketida for sjøørret blir ikke berørt av de ekstraordinære reguleringene. Vi forutsetter imidlertid at fiskeutøvelsen etter sjøørret (redskap, områder, tidspunkt for fiske) tar hensyn til endringen for å unngå bifangst av laks. 2 I elver hvor lokal forvaltning har avtale med Fylkesmannen om forhåndsavtalte tiltak skal lokal forvaltning selv iverksette tiltak dersom midtsesongevalueringen tilsier at gytebestandsmålet ikke vil bli nådd. Elver med forhåndsavtalte tiltak i det berørte området er Nærøydalselva, Daleelva (Høyanger), Mørkridselva, Lærdalselva, Sogndalselva, Årøyelva, Vikja, Nausta og Osenelva. Miljødirektoratet forutsetter at lokal forvaltning gjennomfører avtalte tiltak i samsvar med Miljødirektoratets retningslinjer. Vi ber Fylkesmannen ha særlig fokus på å følge opp dette. Fisket etter sjøørret i fredningssoner ved elvemunninger berøres ikke av de ekstraordinære reguleringene. Tiltak i sjø Av prosedyrene framgår det at det normalt ikke vil bli gjennomført ekstraordinære tiltak i sjøområder som allerede har svært kort ordinær fisketid, fordi fisket i utgangspunktet er sterkt redusert. I de aktuelle områdene i Sogn og i Fjordane er fisket med faststående redskap enten ikke åpnet eller redusert til to ukers fisketid, med to fiskedager i uka. I samsvar med prosedyrene vil det dermed ikke bli iverksatt tiltak i sjø. Elektronisk godkjent uten signatur Ellen Hambro Yngve Svarte direktør avdelingsdirektør Adresseliste Vedlegg: Midlertidig forskrift om ekstraordinære reguleringstiltak for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Sogn og Fjordane sesongen 2019 Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no. Adresseliste Fylkesmannen i Vestland Norske Lakseelver Noregs sjølakse- og grunneigarlag Norges Bondelag Norges Skogeierforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund Ove Wolff, Handalsvegen 6, 6953 Leirvik i Sogn Joar Oppedal, Ortnevik 54, 5962 Bjordal Arne Lekven, Lundevegen 28, 6863 Leikanger Kjell Arvid Nyhus, Lustravegen 4405, 6876 Skjolden Hans Edin Prestegård, Gardavegen 28 A, 6868 Gaupne Anders Knut Molland, Jostedalsvegen 231, 6868 Gaupne 3 Ingunn Skeide, Skeide 58, 6848 Fjærland Torgeir Mundal, 6848 Fjærland Vidar Moen, Bringevegen 8, 6885 Årdalstangen Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520 6404 Molde Fylkesmannen i Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Fylkesmannen i Troms og Finnmark / Romssa ja Statens hus 9815 Vadsø Finnmárkku fylkkamánni Fylkesmannen i Trøndelag / Trööndelagen fylhkenålma Postboks 2600 7734 Steinkjer Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Statens naturoppsyn Postboks 5672 7485 TRONDHEIM Sluppen Norges Fiskarlag Postboks 1233 7462 Trondheim Sluppen Fiskeridirektoratet Postboks 185 5804 Bergen Sentrum 4 Midlertidig forskrift om ekstraordinære reguleringstiltak for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Sogn og Fjordane sesongen 2019 Fastsatt av Miljødirektoratet den 15. juli 2019 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 11, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864. I § 1. For vassdrag som nevnt i tabellen gjelder følgende fiskebestemmelser for sesongen 2019: Fisketid L:laks Kommune V.nr. Vassdrag Spesielle Ø:sjøørret bestemmelser R:sjørøye Askvoll 084.520X1 Gjelsvikelva L:15.06-17.08 Ø:15.06-31.08 Askvoll 084.2Z Kvernhuselva L:15.06-17.08 Ø:15.06-31.08 Askvoll 084.5Z Skorvselva L:15.06-17.08 Ø:15.06-31.08 Askvoll 084.1Z Stongselva L:15.06-17.08 Ø:15.06-31.08 Balestrand 078.52X1 Eikjadalselva L:15.06-17.08 Ø:15.06-31.08 Balestrand 079.12Z Eselva L:15.06-17.08 Ø:15.06-31.08 Balestrand 079.4Z Nesselva L:15.06-17.08 Ø:15.06-31.08 Flora 084.82Z Standalselva (Flora) L:15.06-17.08
Recommended publications
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Laksesesongen 2020
    Laksesesongen 2020 Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 [email protected] lakseelver.no Forsiden: Erik Nordland med flott laks fra sone 3 i Bjerkreimselva i slutten av august. Forsidefoto: Jone Askeland Tekst og tabeller: Pål Mugaas Redaksjonen avsluttet: 22.10.2020 Design og produksjon: Millimeterpress as SAMMENDRAG OG HOVEDINNTRYKK Laksesesongen 2020 Med utgangspunkt i innsamlede tall, anslår vi at det i 2020 ble fanget 129 415 laks i norske elver. Gjenutsettingen var omtrent lik med de senere årene (25%), så totalt sett ble det høstet rundt 97 000 laks. n totalfangst på 129 415 laks, vil i så heldig vis vært bedre for Altaelva i år. Når 3. Det er lettere å sammenlikne historis­ fall bety at 2020 var det beste året i tallene for sjølaksefisket i Finnmark kommer ke data med kun én variabel, enn data Eelvene siden 2015. Det året ble det i slutten av november, blir det mulig å se om som svinger som et resultat av både tatt 133 141 laks. Beregningene er gjort med også de har hatt en dårlig sesong i øst. Det antall fisk og størrelsen på fisken. utgangspunkt i at fangsttallene vi har tilgang er i så fall enda en grunn til å rope varsko om til utgjør 68,8% av snittfangsten de siste ti beskatningen i sjøen. 4. Det har blitt et langt større individ­ årene. Sesongen 2020 ligger dermed an til å I Trondheimsfjordområdet er det gledelig fokus også i forvaltningen av villaks. bli 10% bedre enn gjennomsnittet for perio- at både Orkla, Gaula og Stjørdalselva har I mange elver er det individbaserte den 2010-2019.
    [Show full text]
  • REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal
    REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal 2018 – 2019 12 22 28 Foto: Espen Mills. Foto: Jiri Havran. Foto: Knut Utler. Astruptunet Nasjonal Turistveg Gaularfjellet Førdefestivalen Side 3 .................................................................................. Velkommen til Sunnfjord Side 4 ................................................................................. Topptureldorado sommar Side 6 ............................................................................................. Å, fagre Sunnfjord! Side 7 ..................................................................................... Topptureldorado vinter Side 8 .............................................................................................. Jølster – vår juvél! Side 9 ................................................................................................. Brebygda Jølster INNHALD Side 10 ...................................................................... Nasjonal turistveg Gaularfjellet Side 12 ................................................................. Kunst og kultur – i Astrup sitt rike Side 14 ...................................................................................................................... Fiske Side 16 ................................................... «Ete fysst» – Lokalmat som freistar ganen Side 19 ................................................................................................... Utelivet i Førde Side 20 ................................................................................
    [Show full text]
  • Sunnfjord Utvikling Tettstadsutvikling Sande
    Consulting Sunnfjord Utvikling Tettstadsutvikling Sande 14 mars 2018 Sande Sande er kommunesenteret i Gaular kommune. Sande ligg ved elva Gaula. Det har vore stor auke i folketall dei seinare åra og det er fleire bustadfelt i området. Det er kort avstand til både Bygstad, Førde og Viksdalen. Sunnfjord Utvikling 14 mars 2018 PwC 2 Tenester og tilbod Lag og Arrangement og Offentlege tenester Privat tenesteyting organisasjonar møteplassar Skule og barnehage Detaljhandel Idrettslag Arrangement • Barne- og ungdomsskule • Daglegvarehandel • Gaular Idrettslag • Gaularmarknaden (250 elevar) • Bake- og gaveartikler - Ca. 600 medlemmer • Sande Barnehage - 7 • Landbruksutstyr - Fotball, volleyball, Møteplassar avdelingar (privat) langrenn, hopp, alpint, • Gaularhallen Helse Ubemanna klatring, friidrett, bensinstasjon - Inkludert • Legesenter (4 stk) svømming, handball, innebandy og squash treningssenter • Helsestasjon Post i butikk • 4H • Symjehall – skulen • Fysioterapi (4 stk) - Ideell barne- og • Stadion (kunstgras) • Tannlege (3-4 stk, privat) Andre tenester ungdomsorganisasjon • Mjølkerampen kafé • Sjukeheim • Frisørar Organisasjonar • Sande Kro & Hotell Anna • Hotell • Skulemusikk • Bistro – gatekjøkken • Servicetorg • Bilverksted • Gaular skyttarlag • Bibliotek • Bryggjeri og ølutsal • Gaular frivilligsentral • Kyrkje • Taxi • Tilflyttarportalen Sunnfjord Utvikling 14 mars 2018 PwC 3 Offentlege tenester Privat tenesteyting Skule og barnehage Detaljhandel • Barne- og ungdomsskule (250 elevar) • Spar - Inkludert SFO-ordning etter skuletid •
    [Show full text]
  • Konsekvenser Av Gruvevirksomhet I Engebøfjellet for Laksefisk I Nausta, Grytelva Og Stølselva
    416 Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva Temarapport i KU-program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden Gunnbjørn Bremset Ingeborg Palm Helland Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva Temarapport i KU-program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden Gunnbjørn Bremset Ingeborg Palm Helland Ingebrigt Uglem NINA Rapport 416 Bremset, G., Helland, I.P.
    [Show full text]
  • Mal 40ADMDOK Presetasjon Powerpoint Liggande 2014
    SOGN OG FJORDANE ENERGI Martin Holvik, Chief Financial Officer Ragna Flatla Haugland, Environmental Specialist in SFE Produksjon AS Green Bond Investor Presentation, 9 May 2018 Agenda • Sogn og Fjordane Energi • Financial overview • Green Bonds Framework 2 100% public ownership Sogn og Fjordane Holding AS (Sogn og Askvoll municipality Fjordane county municipality) 1,48% 49,56% Selje municipality BKK 1,34% 36,83% Flora municipality Eid municipality 4,64% 0,15% Gloppen municipality Naustdal municipality 3,46% 0,07% Bremanger municipality 2,47% 3 Company overview • Sogn og Fjordane Energi was established more than 100 years ago • Top 10 largest utility company in Norway – 22 wholly- and partially owned plus 5 leased hydro power plants with mean production of 1.9 TWh – 4,000km of regulated grid network with 24,000 customers • Revenues of NOK 1,287m with 250 employees (NOK mill) 2017 2016 2015 Operating Revenues 1,287 1,229 1,035 Sogn og Fjordane Energi EBITDA 533 546 412 Profit before tax 365 359 212 Net Profit 193 189 113 Equity 2,747 2,503 2,334 Net Interest Bearing Debt 1,803 1,895 1,885 Production Power Grid Services Total Assets 6,551 6,327 6,002 Revenues NOK 1,186m Revenues NOK 425m Revenues NOK 71m Power Production (TWh) 2.0 2.1 2.1 EBITDA NOK 378m EBITDA NOK 163m EBITDA NOK 6.5m 4 SFE’s hydro power plants • SFE operates 27 wholly- and Skorge partially owned renewable hydro power plants Åskåra I&II, Øksenelvane, Svelgen Dauremål og Bjørndalen • Mean production of 1.9 TWH I,II,III&IV, Fossekallen og Innvik – Power plants are located in Straumane Evebøfoss, Eidsfoss the Sogn and Fjordane County og Trysilfoss Skogheim og – Reservoir capacity of 0.9 TWh Sagefossen Fossheim Øvre- og Nedre Stongfjorden og Markevatn, Oslandsbotten Leknesvatn og Grunnevatn Mel Sværen 5 Approx.
    [Show full text]
  • 536 21 Isbn 82-7658-362-8
    Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan for Nausta FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Fagrådet for Nausta OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: November 1998 1998-2002 31. januar 2002 RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: 536 21 ISBN 82-7658-362-8 RAPPORT UTDRAG: Rådgivende Biologer AS har utgreidd det biologiske grunnlaget for driftsplan for laks- og sjøaurebestandane i Nausta. Konklusjonane er baserte på omfattande undersøkingar av vasskjemi, botndyr, ungfisk, gytefisk og analysar av fangststatistikk frå dei siste 30 åra. Forsuringsproblemet i Nausta er blitt redusert utover 1990-talet og vasskvaliteten blir for tida ikkje rekna som problematisk for produksjon og overleving av laksesmolt. Fangsten av laks og utrekna tettleik av egg tilseier at gytebestanden av laks i Nausta ikkje har vore avgrensande for rekrutteringa. Det blir produsert meir laksesmolt enn auresmolt, og produksjonen og artsfordeling er for tida avgrensa av naturgjevne tilhøve, hovudsakleg vassføring og temperatur. Det er høgare tettleik av gytelaks og unglaks ovanfor Hovefossen enn nedanfor, medan det er høgare tettleik av aure nedanfor Hovefossen enn ovanfor. Nausta har for tida den mest talrike laksebestanden på Vestlandet nord for Jæren, og det har vore relativt store fangstar sidan 1999 på grunn betre overleving i sjøfasen samanlikna med dei fleste av åra på 1990-talet. Hovudårsakene er sannsynlegvis høgare sjøtemperaturar og reduserte påslag av lakseluslarver frå og med 1998. Fangstane av sjøaure har auka utover 1990-talet, med førebels historisk toppfangst i 2000. Beskatninga i fiskesesongen ligg på ca 65 %, både for smålaks og mellomlaks, og ca. 50 % for sjøaure >1 kg. Gytebestandsmålet for laks er føreslege til 4 egg pr.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021
    Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021 www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten. Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet. Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt. Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald FORORD .........................................................................................................................................................................1 SAMANDRAG .................................................................................................................................................................3
    [Show full text]
  • Delprosjekt Sande
    Flaumsonekart Delprosjekt Sande Siss-May Edvardsen Christine Kielland Larsen 3 2004 FLAUMSONEKART Rapport nr 3/2004 Flaumsonekart, Delprosjekt Sande Utgjeven av: Noregs vassdrags- og energidirektorat Forfattarar: Siss-May Edvardsen og Christine Kielland Larsen Trykk: NVE sitt hustrykkeri Opplag: 70 Framsidefoto: Sande sentrum. Foto: Siss-May Edvardsen Emneord: Sande, Gaular, Gaularvassdraget, flaum, flaumutrekning, vasslineutrekning, flaumsonekart Noregs vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no/flomsonekart August, 2004 Føreord Eit nasjonalt kartgrunnlag – flaumsonekart – er under etablering for dei vassdraga i Noreg som har størst skadepotensial. Hovudmålet med flaumsonekartlegginga er å få eit betre grunnlag for arealplanlegging, byggjesakshandsaming og beredskap i område utsett for flaum, slik at skadane ved flaum vert redusert. Rapporten presenterar resultat og føresetnader som er gjort ved utarbeiding av flaumsonekart for Gaula ved Sande i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Ein takk til Gaular kommune for velvillig innstilling i samband med kontroll av førebels kart. Oslo, august 2004 Are Mobæk avdelingsdirektør Eli K. Øydvin prosjektleiar Samandrag Det er utarbeidd flaumsonekart for Gaula ved Sande sentrum for 10-, 100-, 200- og 500-årsflaum. Kartlagt område på om lag 3,0 km strekk seg frå Selstad bru til Sandefossen. I tillegg til flaumsonekarta er det utarbeidd vasshøgder for flaumar med gjentaksintervall 20 og 50 år. Grunnlaget for flaumsonekarta er flaumutrekning og vasslineutrekning. Vedlagt rapporten er kart for 100-årsflaumen. På dette kartet finn du, i tillegg til flaumsona, lågpunktsområde, flaumutsette bygningar og område kor det er fare for at hus med kjellar vert overfløymd.
    [Show full text]
  • Planned Submarine Disposal of Mining Waste in the Førde Fjord of Norway
    Planned submarine disposal of mining waste in the Førde Fjord of Norway - underestimation and undercommunication of harmful effects of suspended industry-created particles on fish Agnar Kvellestad Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Faculty of Veterinary Medicine and Biosciences (previously Norwegian School of Veterinary Science) Institute of Basic Sciences and Aquatic Medicine Campus Adamstua, 0033 Oslo Oslo, 01.12.2015. 2 «Absence of evidence in reports is not evidence of absence» 3 Preface The planned mining of the Engebø Mountain and submarine tailings disposal of millions of tonnes in the Førde Fjord is controversial despite granted by Norwegian Authorities. The environmental impact assessment (EIA) includes a number of issues, among these the effect of the industry-created particles in question on marine life. The present report is a critical review of EIA reports made by the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) and Det norske veritas (DNV) GL on behalf of the company Nordic Mining ASA, and on evaluations performed by the Norwegian Environment Agency. Especially is focused on effects of waste particles on fish, but a complete review of existing knowledge is beyond the scope of the present report. Importantly, the views expressed are my own and do not represent the university, to which I am affiliated. This is not just about one particular discharge project but also generally about standards of Norwegian EIAs and environmental quality fulfilling the recommendations of e.g. the EC Water Framework Directive. Most texts prepared during decision-making, i.e. reports, notes and public presentations, have been written in Norwegian. Therefore, selected texts have been translated into English by undersigned, for the purpose of the present report, and presented along with the Norwegian versions.
    [Show full text]
  • NORWAY - in Your Pocket 2 | 3
    NORWAY - In Your Pocket 2 | 3 BE INSPIRED BY NORWAY TO HAVE AN ACTIVE HOLIDAY Walking from cabin to cabin in the mountains or going on a glacier walk is perhaps the best way to explore Norway. If you like cycling, there are lots of great routes to choose from, whether you prefer flat terrain or more challenging routes. There are lots of package trips including food and accommodation to choose from. There are also plenty of options for people who enjoy fishing. Try your hand at deepsea fishing, salmon fishing or freshwater fishing and you will have a good chance of landing a big fish. On a safari, you can see wild animals and birds at close range, including musk oxen, moose, eagles, whales and king crabs. Or how about a challenge like rafting down rapids, climbing or snowkiting? There are many customised trips to choose from in Norway – on foot, by bike, boat or car. They enable you to get the most out of your holiday. In winter, Norway has a wide range of alpine ski centres, both for beginners and more experienced skiers. Naturally, there are also opportunities for cross-country skiing trips on prepared, marked tracks. Winter is also the season for killer whale safaris, ice- climbing, dog sledding and reindeer sledding. See exciting and recommended destinations on page 32 - 72 GO NORTH © CH / WWW.VISITNORWAY.COM CONTENT Get to know Norway 4 Getting around 6 Where to stay 16 Activities in Norway 22 Food and drink 30 Southern Norway 35 Fjord Norway 38 Eastern Norway 52 Central Norway 64 Northern Norway 66 Norway A-Z 74 Norway on a Budget 86 Around Norway 90 Map Inside back cover GET TO KNOW NORWAY 4 | 5 © NANCY BUNDT / INNOVATION NORWAY LIFE IN NORWAY FOOD – A FRESH TASTE OF Norway is a modern country NORWAY that takes pride in its history, Awe-inspiring, unspoilt nature and in rural areas traditions are forms the perfect basis for nat- still very much alive.
    [Show full text]