2 0 ja ep ie h 1 Nr 3 2020 9 9 Daerpies 7 Åarjelsaemien gærhkoeplaerie – 2 0 Sørsamisk kirkeblad 1 7 Sydsamiskt kyrkoblad Dierie

Samiskt perspektiv i regionsutveckling Sid 2 Samiske kunst Mojhtesh Dearnan – en del kirken nomadskuvleste Bielie 14 Side 17 Samiskt perspektiv behövs i all samhällsplanering

Samiska perspektiv har sak- Vad är viktigast bland de att vårt perspektiv behöver fin- nats på Jämtland-Härjedalens enskilda förslag som läggs fram nas med i helheten, säger Jerker utvecklingsstrategi. När strate- i SamRus? Bexelius. gin nu ska revideras har stiftel- – Det är svårt bryta ut enstaka Vilka steg är det fortsatt som sen Gaaltije getts möjlighet att insatser. Det är det stora, grund- behöver tas? påverka arbetet. läggande som är viktigast. Att – Det samiska samhället behö- – Det är ett bevis att de tagit kunskapen om det samiska per- ver ventilera sina behov, behöver våra synpunkter på allvar, spektivet behöver finnas med i sätta sig ner tillsammans och dis- säger Jerker Bexelius, verksam- all samhällsplanering, säger Jer- kutera framtidsfrågor, komma hetschef på Gaaltije. ker Bexelius. överens om vad man tycker att – Den kunskapen behöver samhällets resurser ska läggas på, I ett första steg inbjöds Gaaltije sippra ner i samhällsstrukturen menar Jerker Bexelius. att delta med ett underlag för – hos myndigheter, kommuner, Stiftelsen Gaaltije har tagit revideringen. Därmed skapades företag, allmänhet – som ett sätt hjälp av Marianne Groik, tidi- projektet SamRus, med uppdrag att hantera framtiden i den här gare ordförande i Jijnievaerie att ge samiska perspektiv på Jerker Bexelius, verksamhets- regionen, fortsätter han. sameby, för delar av arbetet med Region Jämtland-Härjedalens chef på Gaaltije, tycker att rapporten SamRus. Även kom- utvecklingsstrategi. I januari i regionen gett bra respons på GAALTIJE INBJUDITS munerna i regionen och vissa stiftelsens inspel. Ett nytt pro- år lämnade projektet en rapport Regionens revideringsarbete andra organisationer har arbetat jekt kring utvecklingsstrategin till regionen. fortsätter i höst, efter att en för- med underlag till utvecklings- blir fortsättningen. FOTO: PRIVAT sta övergripande vision för sam- strategin. STRATEGIER I KONTRAST i kontrast med samiska intres- hällsutvecklingen varit ute på Samtliga underlag finns att läs Rapporten har rubriken ”Hur sen. Här framhålls även att det remiss. Nu har Gaaltije inbjudits på regionens hemsida. kan vi utveckla utan att förstöra” är viktigt men inte tillräckligt och fått resurser för att delta i ett och där konstateras bland annat att synas i styrdokument och större projekt, inom arbetet med att de strategier som uttrycks i planer, innehållet måste också revideringen. den nuvarande strategin ofta står vara relevant. – Vi har fått bra feedback på KAJSA ÅSLIN

Sørsamiske kulturfestivaler bytter år

Annethvert år arrangeres de len kan være en del av åpnings- sørsamiske kulturfestivalene årets arrangementer. Kai-Rune Raasten Rastah og Tjaktjen Hætta er ansatt som koordinator Tjåanghkoe på henholdsvis for festivalen. Han sier at de nå Røros og Snåsa. Raasten Ras- vil ha god tid til å videreutvikle tah skulle egentlig arrangeres og lage en strategi for Tjaktjen denne høsten. Men covid-19 Tjåanghkoe. – Med nytt bygg kan vi videreutvikle og skape sørget for at festivalen måtte vekst for høstfestivalen. Det at avlyses. åpningen av det nye museet og I stedet for å måtte vente til 2022 høstfestivalen faller på samme med ny festival på Røros, bytter år tror vi vil føre til økt inte- festivalene år. Det vil si at Raas- resse for å delta på både Tjaktjen ten Rastah blir arrangert 30. sep- Tjåanghkoe og for å komme å tember til 3. oktober 2021 og at se på det nye museet, avslutter Tjaktjen Tjåanghkoe blir flyttet 2020, og vite at det skulle bli to – Det vil være en hektisk peri- Hætta. til 2022. Dette er en god løsning år før vi kunne arrangere festi- ode høsten 2021. Dermed tenkte for begge festivaler, mener Toini valen neste gang. Så når mulig- vi at det hadde vært perfekt for Velkommen til Raasten Bergstrøm, styreleder for Raas- heten å bytte år kom var det ikke oss å arrangere i åpningsåret for Rastah på Røros 30. september ten Rastah og arrangørene for en vanskelig beslutning å ta, sier det nye bygget, sier Fossum. Sae- til 3. oktober 2021! Tjaktjen Tjåanghkoe Birgitta Toini Bergstrøm. mien Sijte og Gielem nastedh Fossum, direktør ved Saemien har pleid å leie lokaler for å få Sijte og Hanne-Lena Wilks, dag- BYGGEPROSESS PÅ SNÅSA plass til å arrangere høstfestiva- lig leder ved Gielem nastedh. Saemien Sijte står samtidig midt len. Fra 2022 vil det meste kunne – Det var en tung beslutning i en byggeprosess og etterhvert arrangeres i det nye museums- KILDE: å avlyse Raasten Rastah høsten flytting til nytt museumsbygg. bygget. Tanken er også at festiva- PRM AAJEGE/SAEMIENSIJTE.NO 2 Daerpies Dierie Gieries lohkijh! Black lives matter – og gamle heltar i nytt lys Den valdsame krafta i "Black "Det er viktig, sunt Hans Egede – "Grønlands apos- melse. Ut frå deira tid kan det lives matter"-rørsla i USA har tel". Nå har folkeavstemming og kanskje vera grunn til å ha dei gjort inntrykk på oss. Først og og godt å ta ein lokale styresmakter sagt at sta- på sokkel, men kanskje berre ein fremst handlar det om uretten slik samtale med tuen blir ståande, men det kan liten ein. Det er viktig, sunt og mot mørkhuda personar, og vera god grunn til å sjå på histo- godt å ta ein slik samtale med som gjer ei slik rørsle både for- revurdering av ria i nytt lys. I Nidaros domkirke revurdering av gamle heltar. Og ståeleg og nødvendig. vart plaketten for Thomas von om dei skal fortsatt stå på soklar gamle heltar." Westen flytta bort frå staden der og vera like visuelt synlege i bygd Vi treng ikkje tenka at dette det samiske vart oppretta. Ver- og by, så kan vi gjerne la for- berre er eit fenomen i USA. Det nane har òg fått valdelege utslag. ken Egede eller von Westen har teljinga endra seg. Forteljingar er god grunn til å sjå på våre Oppdemd frustrasjon og fortvi- ein uproblematisk historie opp blir forstått ulikt til ulike tider. eigne samfunn. "Back lives mat- ling over mange år kan vera ei mot folket dei var apostlar for, Om dei var heltar ein gong, for ter" handlar ikkje om at andre forklaring på det, men vald løy- eller utsendingar. Dei var fork- nokon, kan vi utvida forteljinga sine liv ikkje er viktige, men vi ser ingen problem. Det vi òg har jemparar for språket. Det lokale så fleire kan kjenna seg igjen. Det treng å sei høgt at denne gruppa sett er at statuar har blitt eit mål språket måtte og skule brukast. kan òg bety at dei må flyttast til blir nedvurdert. Og det er ikkje for protestane. Statuar av dei har Men dei var, for å sei det forsik- meir beskjedne plasseringar. Vi rett. Vi kjenner det så alt for godt vore sett på som viktige personar tig, ganske lite kultursensitive, har kanskje andre vi vil ha opp frå nedvurderinga av samisk liv, har blitt reve ned av folk som har for å bruka eit moderne uttrykk. på sokkel i dag? kultur og tradisjon. Så sjå gjerne fokusert på dei som slavehandla- Men var dei meir eller mindre rundt deg. Kven er det her som rar og undertrykkarar. brutale enn andre i si samtid? ikkje blir rekna fullt ut med der du er? Dei "matter", dei er òg EGEDE OG VON WESTEN NY TID, NY VURDERING betydningsfulle. På Grønland har det blitt fremja Ei tilsvarande framferd i vår tid Dei massive demonstrasjo- ønskje om å ta ned statuen av vil møta rettmessig fordøm- EINAR SØRLID BONDEVIK

Officiell ursäkt från Svenska kyrkan 2021

Svenska kyrkan har verkat i kyrkans böcker till samiska eller med ärkebiskopen som ordfö- För att det samiska folket ska samisk kontext och på samiska kring frågan om repatriering av rande, vill nu visa att de tar på komma till tals innan ursäkten sedan medeltiden men idag mänskliga samiska kvarlevor. allvar det faktum att Svenska framförs så kommer ärkebisko- vet vi också att Svenska kyrkan I Vitboken skriver ärkebiskop kyrkan varit del i ett förtryck, pen att bjuda in flertalet samiska bidragit till förtryck, försvensk- Antje Jackelén att det inte är försvenskning och kolonisering, organisationer till samtal. Att ning och kolonisering av det möjligt att nå fram till upprät- genom en officiell ursäkt till det återupprätta relationen samt att telse och försoning utan att samiska folket. Kyrkostyrelsens nå försoning är en lång process samiska folket. granska tidigare orättvisor. Tidi- arbetsutskott, har efter över- och i slutänden är det bara det Det finns idag ett tydligt förso- gare oförrätter går inte att göras läggning med Samiska rådet i samiska folket som kan avgöra ningsperspektiv i Svenska kyr- ogjorda men det går att lära av Svenska kyrkan, beslutat att när och om försoning går att nå. kans arbete med samiska frågor tidigare generationers misstag. verka för att en officiell ursäkt som till exempel vid framtagan- ska framföras till det samiska det av Vitboken och Nomadskole- ÄRKEBISKOPEN ÖNSKAR SAMTAL folket vid kyrkomötets öpp- boken, översättningar av Svenska Kyrkostyrelses arbetsutskott, nande i Uppsala domkyrka 2021. LISBETH HOTTI

Samiska vinjetter i Daerpies Dierie Första sidan:

Orre saernieh: Nyheter Åssjalommesh: Tankar, andakt Kan vi se gamle helter i nytt lys? Både mennesker og gud- Gieries lohkijh!: Kära läsare! Gie jïh gusnie årroeminie: Vem och var dommer? Bildet er en detalj av et kunstverket utført av Noere almetjh: Barn, ungdom Kultuvre: Kultur Lars Levi Sunna. Et møte mellom samisk og kristen tro og Guvvie: Porträtt tradisjon. Doen jïh daan bïjre: Lite av varje FOTO: EINAR SØRLID BONDEVIK Guktie ussjedem: Hur jag tänker

3 Öppnare klimat, trots fortsatt vandalism

Våren 2019 dömdes två ton- åringar till 40 respektive 30 timmars ungdomstjänst av Hovrätten för Övre Norrland för den omfattande skade- görelsen mot samevistet på Gammplatsen i Lycksele, våren 2018. I tillägg till ungdoms- tjänst fick de två ungdomarna betala ett solidariskt skade- stånd till sameföreningen på 60,000 kronor. Skadeståndet ska täcka en del av de restaure- ringskostnader som uppkom- mit efter att en torvkåta, flera mindre byggnader samt den skolbyggnad från 1800-talet som används som samegård blivit utsatta för skadegörelse.

Domen föll efter år av återkom- mande vandalism mot samiska byggnader runt om i Sverige som i sin tur eskalerade efter att Länsstyrelsen brände ned Anita Gimvalls torvkåta i Stenträsket, våren 2018. I Lycksele har domen, till- Från Gammplatsen, Lycksele. sammans med det omfattande försoningsarbete som inled- des inför återbördandet av 25 munen har varje vår och höst Gåbbdålusspe, på Unna Tjerusj vattnet, vilket lett till omfat- samiska kranier hösten 2019, lett sedan 2018 haft återkommande marker, och i juli skadesköts en tande vattenskador på huset. till ett öppnare klimat, och ett kulturdagar på Gammplatsen för ren tillhörande Muonio sameby Även andra byggnader inne på tydligare ställningstagande mot att skapa en förståelse och stolt- med en pil från en armborst. området utsattes för skadegö- rasism inom kommunen, även het för områdets gemensamma Trots att det finns rasistiska relse, säger Mikael Jakobsson, om mycket arbete fortfarande kulturarv. undertoner bakom brotten kate- ordförande i Lïksjuon Sámien- kvarstår att göra. goriseras de sällan som hatbrott, siäbrrie, tillika antikvarie på FORTSATT SKADEGÖRELSE och många förundersökningar Skogsmuseet. POSITIVA BIDRAG LOKALT Samtidigt har skadegörelsen läggs ner direkt, vilket leder till Mikael Jakobsson säger att det Vid öppna möten med lokalbe- mot samiska byggnader fortsatt en känsla av misstro gentemot har varit lugnt på området sedan folkningen har ofta frågor om runt om i landet, och hoten mot rättsväsendet och vanmakt hos skadegörelsen på samevistet våren hur man kan bidra till att reno- samer har ökat markant sedan de som drabbas av brotten. 2018. Han tror inte att försom- vera vistet lyfts, för att därige- Högsta domstolen gav samebyn marens skadegörelse, till skillnad nom skapa en större förståelse Girjas rätt mot staten i frågan INTE ALLA FÖRSTÅR mot skadegörelsen 2018, riktade för samisk kultur. Antalet elever om vem som har rätt att förvalta Trots att Lycksele märkt av en sig specifikt mot samer, eftersom som läser något samiskt språk i jakten och fisket på samebyns stor, positiv attitydförändring entréhuset delas av flera olika för- Lycksele ökar för varje år, och marker. kring samiska frågor sedan åter- eningar på Gammplatsen. när kommunen tog fram en ny I februari hittades flera soppå- bördandet i augusti 2019 utsattes – Samtidigt visar denna vanda- grafisk profil utgick man ifrån sar med rester från tjuvslak- stora delar av Gammplatsen för lism att det fortfarande finns folk en torvkåta, för att signalera att tade och skadeskjutna renar skadegörelse på nytt i början av som har svårt att förstå det kultu- det samiska är en ständigt närva- utspridda i byar på Girjas vin- sommaren. rella och sociala värdet i en plats rande del i kommunen. terbetesmarker, och renskötare – Den 14 juni slog någon, eller där flera kulturers historia och Under sommaren 2019 och i närområdet har fått utstå både några sönder ett tiotal rutor på nutid får utrymme att synas på 2020 har sameslöjdaren Kay rasistiska påhopp och direkta entréhuset, så att de kunde ta ett positivt sätt, säger Jakobsson. Isaksson varit anställd för att mordhot. sig in i byggnaden. Väl inne har renovera vistet, och femmorna Under sommaren vandalise- de stoppat igen handfatet och TEXT OCH FOTO: JOHAN på grundskolorna inom kom- rades även en renvaktarstuga i toaletten, och sedan skruvat på SANDBERG MCGUINNE 4 Orre saernieh

– Snakk til oss!

– Det er mye betre å bli snakket til og med enn å bli snakket om, sier Ramona Kappfjell Sørfjell (til ventre) og Aina-Sööfe Gaebpien- Njaita. FOTO: PRIVAT

Galleria kunstfestival i Mosjøen tellinger om samene i Mosjøen. presten så vi ikke skulle bli sit- kommentarer. Men like mye er presenterer seg som en arena For eksempel var det sameskole tende alene hele tiden, avslører det en frykt eller bekymring for for mangfoldet av visuelle i Sjøgato, men fortellingene er Aina-Sööfe. hva man kan få av kommentarer kunstuttrykk og skal formidle lite kjent for folk, også for den – Da ble det flere som kom bort eller reaksjoner. impulser fra den internasjonale samiske befokningen. til oss og fortsatte praten. Det rare – Noen synes det er for vanske- kunstverden og samtidig gi På selve åpningen av Språk- var at det nesten bare var folk som lig å vise seg som same, og har plass til den folkelige kunst- stien deltok både Aina-Sööfe og ikke opprinnelig er fra Mosjøen trukket seg bort av den grunn, interessen. Festivalen har blitt Ramona med joik. Ramona var som ville prate med oss, sier Aina- forteller Aina-Sööfe. også en av talerne ved åpningen Sööfe. – Andre har fortalt om nega- arrangert i snart 15 år, og samisk i tillegg til at hun hadde oppdrag Ramona supplerer: tive kommentarer og lite hygge- kunst er også en del av festiva- med å være guide langs stien like – Det oppleves som at lokalbe- lige opplevelser, og da kan man len. I år kunne man blant annet etterpå. folkningen har bestemt seg for bli litt bekymret for å komme ut følge Gïelejaenoen baalka/Språk- hvordan samer er. Spørsmålene for slikt selv, sier Ramona før hun elvas sti i Mosjøens gamle del i KAFÉSAMTALE man får handler om hvor mange fortsetter: Nergato, parallelt med Sjøgato, Men de hadde også et annet opp- rein man har, og forventingene er – Men så er det ofte at folk også hovedgata i den gamle delen drag. Den senere tid har det "kokt" at vi drikker mye. gir positive kommentarer. Det av Mosjøen. Ramona Kappfjell litt i Mosjøen med debatten rundt – Området virker som det har kan være de sier jeg har fin gåp- Sørfjell (22) og Aina-Sööfe Gaeb- vindkraftverket som er under byg- vært stengt for samer. Vi er ute- toe. Men om de vil ta bilde, vil jeg pien-Njaita (15) var to av de som ging i reindriftsområde samtidig latt fra fortellingen om området, at vi skal prate sammen først. bidro på språkstien. som det blir rettslig prøvet. I den sier Aina-Sööfe. – Ja, vi er ikke på utstilling, forbindelse har man opplevelsen men vi vil gjerne prate sammen Hva er en Språksti? av at det blir snaket en del om USIKRE PÅ REAKSJONER med folk, sier Aina-Sööfe. – Språksti er en sti der du kan gå samer rundt kafébordene i byen, Selv kan de oppleve usikkerhet Og til neste år? Ja, kanskje blir og lytte til forskjellige opptak av men man snakker ikke så mye til rundt det å gå i gapta og slik vise det språksti og mer til under Gal- sørsamisk tale, som en språkdusj. eller med de det gjelder. seg som samer. I oppvekst og klas- leria i Mosjøen. Det forelå flere Noe av det er gamle joiker, men – Vi satt på kafé, på Kulturverk- semiljø der man kjenner hveran- planer som i år ikke lot seg gjen- det er også samtaler om helt hver- stedet, med plakaten Saemesth dre har det vært greit. Andre ste- nomføre på grunn av pandemien. dagslige ting. Det er både gamle og monnese – Snakk til oss, forteller der har de noen ganger opplevd nye opptak, og yngre og eldre folk Ramona. å bli sett litt rart på og fått noen EINAR SØRLID BONDEVIK som prater, forklarer Ramona. – Vi satt i gåptoe for å vise at – I enkelte av opptakene er det vi faktisk er samer her, fortset- mest enkeltord som blir gjentatt, ter Aina-Sööfe som var litt spent Fakta forteller Aina-Sööfe. Selv er hver- på om noen ville sette seg ned og ken hun eller Ramona med på snakke med dem og hva de even- opptakene, men de kjenner igjen tuelt ville komme til å si. Språkelvas sti/Gïelejeanoen baalka stemmene på en del. – Men det ble en hyggelig opp- Et auditivt, innovativt og pedagogisk språk-prosjekt som har til levelse, det var spørsmål om gapta, hensikt å inkludere, inspirere og utvikle et språk på en ny og krea- JOIK OG GUIDING og familie og hvordan det er å være tiv måte. Ide og konseptutvikling av: Språkstien hadde premiere i fjor, samisk nå. Ordføreren var der litt Innsamling, samtaler og opptak av Ada Einmo J. men var i år utvidet med flere pla- og presten satt der en stund. Vi Klipp, redigering og kunstnerisk tilrettelegging av Johan Sara. kater i Sjøgato. Plaktane viser for- hadde forresten gjort avtale med 5 Nye Samiske veivisere er offentliggjort

Fredag kveld, 24.07.2020, i Márkomeannu sitt samisk festivalhelg i , SALT, ble de nye samiske veiviserne offent- liggjort. Tre jenter og en gutt er nå valgt til å reise i hele Norge for å for- telle om samisk kultur, historie og hvordan det er å være samisk ungdom i dag. De er det 17. kullet og skal holde foredrag for skoler i skoleåret 2020/2021. De nye veiviserne er Elle Rávdná Näkkäläjärvi (19) fra Kautokeino, Mirja Cicilia Andersson Renander (18) fra Nerskogen i Rennebu, Lemet Johanas Nystad (21) fra Karasjok og Vibeke Persen (21) fra Holme- sund i Tana. Jeg gleder meg masse til å ta fatt på året og er klar for det det har å by på, sier den nyvalgte vei- viseren Vibeke Persen fornøyd.

STOLT HØGSKOLE Samisk høgskole har ansvaret Dellie maaje dejtie orre saemien tsïeglide bæjhkoehtamme! Doh orre saemien tsïeglh leah Lemet Johanas Nystad Karasjohkeste, Mirja Cicilia Andersson Renander Nerskogenistie, Elle Rávdná Näkkä- for veiviserordningen. Kom- läjärvi Guovdageaidnuste jïh Vibeke Persen Deatnuste. Bæjhkoehtimmie lij Oslosne snjaltjen 24.b. Jïjnjh munal- og moderniseringsde- læhkoeh gaajhkesidie jïh jïjnjh læhkoeh barkojne! partementet (KMD) finansierer ordningen. Veiviserne tar studiet «Samisk kultur- og samfunns- over å kunne offentliggjøre hvem funnet fortsatt er preget av pan- fordommmer og negative hold- kunnskap» ved Samisk høgskole. som er blitt valgt ut som Samiske demien og dette også vil påvirke ninger, sa statssekretær Anja De får 60 studiepoeng og får til- veivisere for det neste året. Vei- veivisernes hverdag, sier rek- Johansen fra Kunnskapsdepar- delt studiestipend. De besøker viserordningen gir ungdom over tor ved Samisk høgskole, Laila tementet da hun holdt tale til skoler og andre ungdomsarenaer hele landet økt kunnskap om Susanne Vars. veiviserne i offentliggjøringen. i Norge. samer, samiske samfunn og om Rektor ved Samisk høgskole samisk kultur. Økt kunnskap VIKTIG ORDNING Du kan følge veiviserne på Laila Susanne Vars overakk er nøkkelen til å bekjempe for- Statssekretær fra Kunnskapsde- nett og Snapchat. Se nettsiden guksier som gave fra høgskolen dommer, hatytringer og hets partementet Anja Johansen sier samiskeveivisere.no til alle de nye veiviserne. Dermed mot samer. Disse ungdommene dette er en viktig ordning. er de nye veiviserne klar for å for- har en viktig jobb foran seg og vi Samer er en del av Norge og telle om den samiske kulturen på Samisk høgskole vil sørge for det er viktig at norsk ungdom får PRIESSEBÏEVNESE: også over en kaffekopp. at de kan utføre sitt oppdrag på kunnskap om samer og samisk SAEMIEN TSÏEGLH Samisk høgskole er veldig stolt en god måte, til tross for at sam- kultur slik at vi kan bekjempe PRM: SAMISKE VEIVISERE

Liker du puslespill? Nå kan du pusle forside eller omslag til 38 av bøkene som er utgitt på sørsamisk. Puslespillene er beregnet på de yngste, med vanskelig- hetsgrad fra 9 til 70 deler, men det kan også være moro for de som er eldre. Puslingen forgår på nettsida www.jigsawplanet.com/bok- morten/maanagaerja. Det er Morten Haugen Olsen ved Trøndelag fylkesbibliotek som står bak dette.

Skjermdump fra puslespillene på internett. 6 Noere almetjh

Sommervarmen var på besøk, og bading var populært. Konfirmantleir

på nye trakter Erling og Jann Alsli forteller Sommerens konfirmantleir i meges samlinger er å bli kjent om - båten for en med stedet vi er på. Det fikk vi regi av Saemien Åålmege ble lydhør og inter- ikke som opprinnelig planlagt. gjennom besøk hos båtbyggerne resert konfir- Det var ikke mulig å invitere Jann og Erling Alsli, lokal kirke- mantgruppe. familier til stor konfirmasjons- historie og kulturminneandring feiring når man skulle ivareta på Vassås. Det samiske nærværet både i eldre tid og i nåtid ble også smittehensyn. Men det ble en belyst. Selv om konfirmantene trivelig leir på Terråk i Bindal kom fra ulike steder var det flere kommune likevel! Og vi håper som hadde tilknytning til områ- Kjenner du det er mulig å ta igjen storsam- det. lingen neste sommer. Løsningen for Saemien Åålmege KONFIRMERES LOKALT Tjalle Tjååtsele? ble å invitere også neste års kon- Mange av konfirmantene føl- firmanter med på en litt forkor- ger konfirmantopplegg både i tet sommerleir på Terråk der vi sin lokale menighet og hos Sae- Sannsynligvis gjør du det, men også opprinnelig hadde tenkt å mien Åålmege. Vanligvis har de da under navnet Donald Duck/ være. I mye godt vær – og noe sin konfirmasjonsgudstjeneste i Kalle Anka. Nå er det gitt ut en regn – var vi samlet 8 ungdom- løpet av våren, men som for res- spesialutgave som blir publi- mer og ledere til undervisning, ten av landet vil det bli i løpet av sert på både nord-, lule- og sør- opplevelse og gudstjeneste. høsten for årets kull, født 2005. samisk. Og på sørsamisk heter Gudstjenesten var i samarbeid De blir likevel invitert til å delta han altså Tjalle Tjååtsele. med menigheten lokalt og var på samlingen og forbønnshand- Om du har lyst til å lese, men en samisk-norsk gudstjeneste, lingen i konfirmasjonsgudstje- ikke finner bladet i en butikk kanskje den første i Vassås kirke. nesten vi forhåpentligvis kan ha eller på et bibliotek nær deg, Den ble for øvrig strømmet av sommeren 2021. kan bladet bestilles hos forlaget menigheten så foreldre og andre på nettadressen serie.no. kunne ta del i den der de opp- TEKST OG FOTO: holdt seg. EINAR SØRLID BONDEVIK, En viktig del av Saemien Åål- PREST I SØRSAMISK OMRÅDE EINAR SØRLID BONDEVIK 7 Mer enn et yrke Hun rekker avtalen mellom arbeid på legekontoret og et møte med politikere. Og vi møtes på smitte-sikker avstand – videosamtale over internett. – Det ble en ny hverdag da pandemien kom med arbeid både natt og dag. Det ble en svært krevende tid, sier kommuneoverlege på Røros, Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad.

revende tider oss selvstendighet. Det er også har Ánne Lájlá en viktig verdi i det samiske sam- prøvd før. Hun funnet å læra av den eldre gene- liker utford- rasjonen, sier Ánne Lájlá. ringer. Sammen med en kame- KALT TIL VIRKE rat krysset hun Et annet forbilde er kanskje nå KGrønland i 2005. Ekspedisjonen avdøde Ole Mathis Hetta. På kalte de "I Samuel Balto og Ole et møte i Samisk legeforening Ravnas fotspor". sa han følgende til Ánne Lájlá: – Jeg studerte friluftsliv i Alta, "Sørsamisk området er ditt og leste en bok om Fridtjof Nan- ansvar." sen. Der stod det en halv setning om disse to samene som Nansen – Var det en utnevnelse du fikk, hadde med seg på ekspedisjo- et kall? nen. De reddet livet til Nansen – Ja, kanskje det. Jeg har all- med sin kunnskap og utstyret de tid brent for samisk helse. Men hadde med. Vår tur ble til for å jeg kjente sterkt på det da Ole hedre disse. Det har vært mange Ánne Lájlá og familien tilbringer mye tid sammen ute. Her på skitur Mathis sa dette til meg, så jeg samer med på norske polareks- med, fra venstre, Elle Johanne (7), Ánne Lájlá, Anne Kajsa Gunelie (5), har tatt det på alvor, sier en en hvilende og usynlig Jåvva Mathias Lemet og samboeren Jon. pedisjoner, men de blir bare så ettertenksom kommuneoverlege FOTO: PRIVAT vidt nevnt i bøkene om de norske på Røros som også er i styret for polarheltene, forteller hun eng- – Vi er glade i å gå på ski, og samisk og samisktalende. Språket sørsamisk helsenettverk. Et nett- asjert. Hennes egne opplevelser glade i å være ute, hele familien. ble brukt på butikken, på skolen verk med et godt og aktivt styre og erfaringer fra ekspedisjonen I vinter satte vi opp lavvo på og med klassekamerater og man ifølge Ánne Lájlá. har hun også tatt med seg videre. fjellet og fikk tilbrakt mye tid hadde lærebøker på nordsamisk. Uvær, brefall og andre utford- der selv om vi måtte være hje- Nordsamisk ble hennes morsmål, IMPONERT AV MILJØET ringer satte krefter og utholden- mme på Røros, forteller Ánne i tillegg til norsk. Men hun hørte Hun er også imponert av det sør- het på prøve. Lájlá. Familien er mye ute, nyter også noe sørsamisk i oppvek- samiske samfunnet. – Man klarer mye mer enn naturen med bærplukking og sten, både i Guovdageidnu og på – Her har man måttet kje- man, tror. Man aner ikke hva isfiske, prøver å leve enkelt og Namsskogan. mpe mye for barns rettigheter man kan når man sitter i sofaen, uten stress. De lager seg mulig- – Vi tilbrakte somrene på og opplæring, helsetjenester og sier Ánne Lájlá. Dette bruker heter, og reiser gjerne til Guo- Namsskogan hos min aahka reindriftas beiterett. Men man hun også i arbeidet, og vil gjerne avdageidnu/Kautokeino. Det er (bestemor) og aajja (bestefar). har greidd å bevare sin samiske hjelpe pasienter til å se mulighe- blant annet for at de tre barna, Senere har jeg lært noe mer sør- identitet, og det har jeg stor ter, lete etter det friske og ikke Jåvva Mathias Lemet på 9 år, Elle samisk. Barna har gått i Svaale, respekt for, forteller hun. Og nå bare se på sykdommen. Johanne på 7 år og Anne Kajsa den samiske avdeling i barneha- har hun selv glede av dette. Hun Gunelie på 5 år, skal ha kontakt gen på Røros, og har både sør- studerte medisin i Tromsø og AKTIV "UTELIV" med et språkmiljø og kultur samisk, nordsamisk og norsk på hadde sin turnustjeneste på St. Hun hadde gått mye på ski før Ánne Lájlá selv vokste opp med. skolen, sier Ánne Lájlá. Olavs hospital i Trondheim. Men ekspedisjonen over Grønland. På Det er tydelig hun vil bringe det var Jon som gjorde at hun ble videregående gikk hun langrenn- NORD OG SØR språk og kultur videre til barna. kjent med Røros-området. Da slinja i Nordreisa, og gikk aktivt Ánne Lájlá vokste opp i Guov- Men har hun selv noen forbil- så hun at det også var et aktivt frem til hun var 20 år. Etter det dageidnu der foreldrene hadde der, noen hun ser opp til? Svaret samisk miljø der. har det blitt mange turer, gjerne bosatt seg. Foreldrene kom fra kommer ganske kjapt. lange, inkludert noen utgaver av Namsskogan og Guovdageidnu – Mor, aahku, generasjonen – Det har vært en del brytninger Vasaloppet. Det er en interesse og ønsket at barna skulle vokse som har gått foran oss. De har mellom det norske og samiske hun deler med sin mann, Halt- opp i et samisk miljø. Så hun vok- gjort viktige valg for meg og oss miljøet i Røros-traktene. Hva dalingen Jon Bjørgård. ste opp blant en majoritet som var som kommer etter. De har lært tenker du om det? 8 Guvvie

– Det er veldig meningsfylt å arbeide som lege, sier kommuneoverlege i Røros, Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad. FOTO: PRIVAT

Hun bruker litt tid før hun vende studium, men hun anbe- – Det var rart å være pasient, ulikt. Samiske familier har både svarer. faler det gjerne til andre. Hun men hadde stor tiltro til helseve- opphav og arbeid på begge sider – Jeg har opplevd at det har blitt vet også at rekruttering, både av senet. Jeg fikk beskjed om at dette av den norsk-svenske grensa. større forståelse. Det samiske har samiske og norske ungdommer, kunne behandles, og jeg er kurert – Det samiske samfunnet er fått en større anerkjennelse og er viktig, selv om det er en spesiell nå. Men jeg savnet behandlere vant til å krysse landegrensene. har blomstret de siste åra. Kom- mangel på samisk helsepersonell. som kjente samisk kultur. Da slip- Så er det ulik smittesituasjon i munen gjør en god jobb, så det er – Det er veldig meningsfylt å per man å forklare seg. Det er også Norge og Sverige, men lovver- en god utvikling. I min første tid arbeide som lege. Det er givende ulike måter å uttrykke seg på, sier ket skal ikke ramme det samiske på Røros opplevde jeg også et lite utover selve arbeidet. Det er gir hun og forteller at hun selv opp- samfunnet. Vi har sagt fra til kultursjokk. Folk veksla mellom å meg selv noe, men er også vik- levde misforståelser av den grunn. norske helsemyndigheter og være i det norske og i det samiske. tig for andre mennesker og for – Samer har mindre tillit til arbeider også med spørsmålet Først tenkte jeg det var litt rart, samfunnet. Akkurat nå bygger helsepersonell fordi man ikke blir gjennom Samisk helsenettverk. men nå er jeg mer imponert, for- vi opp et samisk helseteam. Sør- forstått. Det må vi få orden på, slår – Det er mye å arbeide med, teller Ánne Lájlá. samisk helsenettverk har jobbet hun fast. men blir det for mye? aktivt med prosjektet, og det er - Jeg har aldri ønsket meg let- HELSE PÅ SAMISK Røros kommune og St. Olavs SMITTEVERN OG LANDEGRENSER tere ryggsekk, men sterkere rygg, Men hva er så hennes store hjer- hospital som vil ansvarlige dri- Det er mange saker hun må få sier Ánne Lájlá Westerfjell Kal- tesak? Samtalen beveger seg vere, forteller Ánne Lájlá. orden på. Som kommuneover- stad før hun må avslutte samta- stadig innom hennes virke som Hun har også vært på den lege har hun ansvar for smitte- len. Hun skal videre i et møte. lege. Det er mer enn et yrke. Hun andre siden av helsevesenet. For vernet i kommunen. Men med Denne gang med politikere. Der kunne også ha studert språk eller noen år siden fikk hun konsta- god kjennskap til det samiske skal hun snakke om, ja riktig: samfunnsvitenskap, men det ble tert brystkreft og måtte selv få miljøet ser hun også at smitte- Samisk helse. medisinstudier. Det var et kre- medisinsk behandling. vernet rammer familier og miljø EINAR SØRLID BONDEVIK 9 Doen jıh daan bijre

Giedtesne - I reingjerdet Medisinplanter – Det kjennes ikke bra når vi ikke kan hilse på venner, drikke kaffe og kjenne på reinkalvens myke mule i reingjerdet, skriver i sørsamisk område! Anne-Grethe Leine Bientie i dette diktet. Maja Kristine Jåma står bak Giedtesne bovtsh jïh båatsoe-voelph. et nytt hefte om planter til Korona-sohte jåhta – ij gie daejrieh gogkoe. medisinsk bruk. Med seg i Ij goh daan jaepien giedtesne goh öövtebe jaepiej. prosjektet har hun hatt kol- Ibie daan jaepien åadtjoeh voelpide buarastehtedh. legiet ved Grong videregående Ibie daan jaepien åadtjoeh voelpigujmie prïhtjegem jovkedh. skole, Aajege og kilder i Fovsen Ibie daan jaepien åadtjoeh miesiej myövhkes njuenieh damtedh. njaarke sijte, der Jåma hører til. Nåake domtoe. 27.07.2020 ANNE-GRETHE LEINE BIENTIE Heftet er skrevet på sørsamisk, og tar for seg tradisjonell sørsa- misk kunnskap om medisinplan- ter. Her kan man lese om hvilke planter som kan brukes, hvor man finner plantene og hvordan man sanker og tar vare på plan- tene, alt i tråd med sørsamisk tradisjon. format, og kan skrives ut fra Heftet har også noen oppga- aajege.no. ver, ordlister og en samlet over- sikt over plantene og bruken av KILDE: dem. AAJEGE.NO BEARBEIDING: Heftet gis ut digitalt på i pdf- EINAR SØRLID BONDEVIK

Endringer i årets aktiviteter i Saemien Åålmege 2020 Året 2020 har ikke gått som keringen arrangerer Saemien planlagt. Flere arrangement har Sijte et seminar som skal drøfte på grunn av Covid-19 blitt utsatt kirken og samenes kontakter og eller flyttet fremover i tid. relasjoner opp gjennom histo- . Seminaret er planlagt til 21. Årets seniortreff på Helgeland og oktober 2020 og gjennomføres i årets treff "Aahketjh jïh aajjetjh" samarbeid med Snåsa kommune, på Majavatn måtte utsettes. Kon- enhet for samisk språk og kultur firmantene hos Saemien Åålmege og Saemien Åålmege. har også fått et annerledes år. Årets store allsamiske konfirmantleir i FAMILIESAMLING OG KIRKEBOK mars ble avlyst. Den avsluttende Saemien Åålmegeraerie har konfirmantleiren med konfir- avgjort at den årlige familie- masjon som var planlagt på Ter- samlingen som arrangeres i råk i august måtte reduseres til en november i Trondheim flyttes Illustrasjon av foajéen i det nye Saemien Sijte. konfirmantleir uten avsluttende til 19.-21.mars 2021. Utdelingen konfirmasjonsgudstjeneste. av Mijjen gærhkoegærja til våre 4-åringer vil derfor flyttes til KONFIRMASJON NESTE SOMMER mars 2021. Nybygget for Saemien Årets konfirmanter vil få til- bud om å delta på leir og følge VISITAS Sijte reiser seg konfirmantundervisningen I løpet av 2021 vil det være visi- sammen med konfirmantene tas for Saemien Åålmege og som Om du har kjørt veien mellom gang. Grunnmuren ble satt opp 2020/2021. Saemien Åålmege en del av visitasen vil Biskop Snåsa sentrum og E6 i sommer, sist i august, og arbeidet går stadig vil da arrangere den avsluttende Herborg Finnset delta på noen har du lagt sikkert lagt merke til framover. Statsbygg står for byg- konfirmasjonsleiren og konfir- av Saemien Åålmege sine årlige vegen som har blir bygget ut mot gingen for Saemien Sijte på opp- masjon for begge årskullene på arrangement i 2021. Horjemstangen. Det er veien ut drag fra Kulturdepartementet. Finsås, Snåsa 2.-8. august 2021. til Saemien Sijtes nybygg som For ferske oppdateringer av skal bli innflyttingsklart til års- prosessen kan man følge med SNÅSA-JUBILEUM skiftet 2021/2022. Nå har kon- på Facebook-sida Nytt bygg for 2020 feirer Snåsa kirke 800/150- MONICA KAPPFJELL, DAGLIG struksjonen av selve bygningene Saemien Sijte. års jubileum. Som en del av mar- LEDER I SAEMIEN ÅÅLMEGE ute på tangen også kommet i EINAR SØRLID BONDEVIK 10 Guktie ussjedem

Saemien Gærhkoebiejjieh sjidtieh jaepien 2022

– Daelie libie sjæjsjalamme Saemien Gærhkoebiejjieh sjidtieh easkan jaepien 2022, bïspe Uleborgen bïspetjïeltesne, Jukka Keskitalo, jeahta. – Håhkesjibie saemieh Nöörjen luvhtie, Sveerjen, Rysslaanten jïh Såevmien luvhtie maehtieh dellie båetedh Samisk fellesskap jïh Saemien Gærhkoebiejjide heevehtidh. Dah gïeh soejkesjieh guktie gærhkoebiejjieh edtjieh i en utfordende tid sjïdtedh, leah sjæjsjalamme Saemien Gærhkoebiejjieh edtjieh mïetsken 5.-7. biejjiej Når man jobber innenfor orga- har sommerbeite her på norsk side, Enarisnie årrodh. Dej biejjiej nisasjonsarbeid, blir det i disse " Saemien Stude- men tilhører en svensk sameby. I tema lea: Aejlies dålle – aejlies tider vanskelig å ikke snakke enth Tråantesne en avis nordpå ble de tidligere i åålmege. om korona. Særlig med tanke sommer anklaget for å kunne ta på det samiske har koronaen, var min redning, med seg viruset over grensen, med PRESSEBÏEVNESE slik jeg ser det, bydd på utford- sammen med overskriften "mens koronaen her- OULU BISMAGODDI ringer som kanskje ikke eksis- jer i Nord-Sverige, er de svenske terer i den øvrige befolkningen. Samisk Arena reindriftssamene på vei over grensa til Nord-Norge". Denne Som bosatt i Tråante føler jeg Tråante. redselen ble også spredt av Nor- meg avhengig av samiske arrang- ges tidligere justisminister denne ement for å kunne være med folk sommeren, Per-Willy Amundsen. som på en måte allerede er på med Samisk Arena Tråante. samme bølgelengde som meg. Det er dette som korona har OPPSØK ARRANGEMENT Samiska kyrko- Med den nåværende pandemien ødelagt for meg. Organisasjons- I disse tider føler jeg det er vikti- dagar flyttas till har det vært vanskelig å kunne arbeid kan være en av kultur- gere enn noen gang å holde sam- år 2022 arrangere og delta på samiske bærerne for det samiske, særlig i men. Jeg vil derfor oppfordre folk arrangement og likevel få dette miljøer som Tråante, mener jeg. til å ta vare på seg selv, sin familie De femte Samiska kyrkodagarna samværet med andre. Det er ingen som blir å kjenne seg de kontaktene de har. Oppsøk hade planerats att hållas i Enare mindre norsk i disse tider, for det organisasjoner og delta på de 18.-20.6.2021. På grund av coro- FORENINGENE ER MIN REDNING norske, som majoritetskulturen, mindre arrangementene som napandemin har kyrkodagarnas I byen kan det være lett å forsvinne er ikke avhengig av å måtte skille duedtie-kvelder, språkkafeer og arbetsgrupper inte kunnat sam- i majoriteten, særlig når en kom- seg ut fra hverdagen for å bli aner- lignende. Bli kjent miljøet rundt las för att planera dagarna, detta mer hit som student. I hvert fall kjent som en kultur. Det er ikke et deg. Så sees vi igjen når festi- på grund av att resandet mellan var det slik jeg opplevde det. Ofte privilegium det samiske har. valsommeren igjen kan begynne. de nordiska länderna och Ryss- fikk jeg føle litt på det samiske land är begränsat. igjen da jeg fikk venner på besøk LANDEGRENSENE FOTO: PRIVAT Programkommittén för kyrko- og kunne lage blodmat til dem, Enda verre har det vært for å dagarna har beslutat att kyrko- høre sladder hjemmefra og snakke holde kontakten over landegren- MATHIAS dagarna flyttas till år 2022. Den om samiske samfunnssaker. Det sene. Grensene som splitter oss EILERT nya tidpunkten är 5.-7.8.2022 forsvant fort da man måtte tilbake har vært enda mer splittende i OLSEN och kyrkodagarna kommer att til studiene, og enda oftere her denne perioden. I Norge har det leder hållas i Enare. Temat för dagarna enn hjemme følte jeg at jeg måtte vært noe fiendtlighet mot svens- Saemien är Helig eld – Heligt folk. forklare meg selv til de i min ven- ker som krysser grensen. Dette Studeenth nekrets. Saemien Studeenth Trå- har i noen tilfeller feilaktig blitt Tråantesne PRM OULU STIFT antesne var min redning, sammen rettet mot reindriftssamer som 11 Orre saernieh

Høyesterett skal vurdere vind- kraftutbygging I juni ble reindrifta på Fosen tilkjent 90 millioner i lag- mannsretten i erstatning fra Fosen Vind. Det skal dekke utgifter for merarbeid og fóring på grunn av tapte vinterbeiter.

Fosen Vind mener erstatnings- nivået er for høyt og anker der- for dommen. Reindrifta ved Åar- jel Fovsen sijte mener derimot at Bierna Leine Bientie, jarkoestæjja; Einar Sørlid Bondevik, «teologisk konsulent», Nils Arvid Westerfjell, lohkije, Meerke Krihke Leine Bientie, jarkoestæjja, Hans-Olav Mørk, Nöörjen Bijpelesiebrie, Irene utbygginga burde bli kjent ugyl- Dorra, lohkije. Gaajhkesh jïjtsh gåetine tjaahkan gosse gaskeviermesne ektesne leah. dig. Der mener man at det er SKJERMDUMP: EINAR SØRLID BONDEVIK viktig at Høyesterett behandler gyldigheten av vindkraftutbyg- ginga i området, og har derfor Bijpele-tjåanghkoe gaskeviermesne anket denne delen av dommen.

Hans Olav Mørk, Nöörjen Bijpelesiebrie, bööreme. Voestes aejkien dellie Nils Arvid KILDE: NRK.NO sæjhta govledh maam almetjh ussjedieh Westerfjell jïh Irene Dorra meehtigan teksti bïjre mah daelie jarkoestovveme. bijpelteksth lohkedh jarkoestæjjajgujmie ektesne. Aelhkie gaskeviermesne tjåanghkenidh. Voestes tekste tjelmehts ålman bïjre jïh guktie Sæjhta såemiesidie gïhtjedh mejtie sijhtieh Jeesuse dam starnedehti. gaskeviermesne gaavnesjidh jïh bijpele-teksth – Gosse lohkem almetje «tjelmehth lij», dellie Ber retten stanse lohkedh. manne ussjedem ålman ij naan tjelmieh. Aajve vindkraft i Vefsn Hijven numhtie ektesne årrodh gosse raejkieh gusnie dah tjelmieh edtjin årrodh. Jis korona-sohte jåhta. Gosse gaskeviermesne jiehtebe almetje «tjelmehts lij», dellie guarkbe Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt gaavnesjieh, delle almetjh Sveerjen luvhtie aaj almetje idtji vuejnieh, Næjla soptseste. har stevnet staten ved Olje- og maehtieh båetedh. – Joekoen vihkele mijjese govledh maam energidepartementet (OED) dijjieh ussjede, jarkoestæjja Meerke Krihke for retten. Det gjør de med Hans-Olav Mørk såemiesidie tjåanghkose jeahta. bakgrunn i at departementet har gitt klarsignal for oppstart av utbygginga før alle konses- Sammendrag jonsvilkår er oppfylt. Bibel-samling på internett Tingretten vil først ta stilling til kravet om midlertidig stans i Hans Olav Mørk, Det norske sitte hjemme og delta. Det terfjell og Irene Dorra delta anleggsarbeidet. Denne saken vil Bibelselskap, ønsker tilbake- passer bra i en tid med koro- sammen med oversetterne. De bli behandlet i uke 39. Deretter melding fra eksterne lesere. nasmitte. kom med flere nyttige innspill. vil reinbeitedistriktet levere sitt Det er enkelt å samles til på På den første samlingen på hovedsøksmål. internett. Da kan deltakerne nettet, kunne Nils Arvid Wes- BIERNA LEINE BIENTIE KILDE: HELG.NO

Samerådet med fakta-ark om samiske land-rettigheter

Gruvedrift og fossilfri energi- landsk-eide selskapet Akkerman produksjon blir regnet som to Finland Oy har fått tillatelse til av nøklene til et samfunn med arbeid på samiske områder. Inn- langt mindre utslipp av klima- vendingen fra Samerådet går ut gasser enn i dag. Gjennom på at reindriftsutøverne og det gruvedriften får man tilgang til samiske samfunnet ifølge finsk nødvendige mineraler for blant mineral-lovgivning ikke har selvstendig rett til verken infor- annet batteriproduksjon. masjon om arbeid i området, Imidlertid er verken gruvedrift Illustrasjon fra eller klage på vedtak som er fat- saamicouncil.net eller energiproduksjon uten tet. En slik lovginving er ikke i negative konsekvenser for natur tråd med FNs urfolksdeklarasjon og miljø, og det er kanskje særlig et fakta-ark med midler fra EUs Samerådet har i juni uttrykt ifølge Samerådet. utfordrende i samiske reindrifts- Hav og fiskerifond. Fakta-arket bekymringen for gruvedrift på områder. For å belyse dette har er tilgjengelig på engelsk på samiske områder i nord-vest ved Samerådet blant annet utformet nettsida Saamicouncil.net Enontekiö. Der har det neder- EINAR SØRLID BONDEVIK 12 Kultuvre Bli med på jubileumsseminar om samer, tro og kirke!

Snåsa kirke feirer i 2020, heten av å bruke samisk språk i får høre om trolldomsprosessen erfaringer". Bientie arbeidet i 16 800/150-års jubileum. Den misjonsarbeid blant den samiske mot Finn-Kirsten som var den år som prest for sørsamene. eldste delen av kirka ble bygd befolkningen. Hans strenge pie- siste heksebrenningen i Midt- Kirkens holdning til samene på 1200-tallet. I 1860-årene ble tisme og maktanvendelse var Norge, året 1674. Hvor mange har en egen tidslinje. Kirken har den bygd på, og 1. juli 1870 ble imidlertid svært brutal. Håkon samer fra Midt-Norge var ellers vært delaktig i undertrykkelsen den kirka vi ser i dag innviet. Hermanstrand, historiker, for- innblandet i hekseprosessene? av samene og i den fornorskings- teller i sitt foredrag om "Thomas Var de lik dem som er doku- politikken som rådet. Kirken har von Westens 3. missionsreise når mentert mot samer i ? og villet ta et oppgjør med det Som en del av markeringen han besøkte Snåsa". Hennes forskning er basert på gamle synet etter hvert. Einar av Snåsa kirkejubileum 2020 undersøkelser i originale arkiver Bondevik, Hearra åarjelsae- skal Saemien Sijte, sørsamisk 1700-TALLETS KRISTENDOM fra 1500- og 1600- tallet. mien dajvesne/Prest i sørsamisk museum og kultursenter bidra Brita Pollan, religonsforsker og område tar for seg temaet "Den med å arrangere et seminar forfatter. Hennes spesialområde ÅNDELIGHET OG LANDSKAP norske kirke i nåtid, forsonings- som skal drøfte kirken og sam- er religionspsykologi og samisk Harald Gaski, er Professor i arbeid og samisk arena". enes kontakter og relasjoner opp religion. Pollan tar for ser hvor- samisk kultur og litteratur gjennom historien. Seminaret dan - "1700-tallets kristendom ved Sámi allaskuvla/Samisk DELTAGELSE gjennomføres i et samarbeid møter det samiske". Her vil vi høgskole i Kautokeino og Profes- Det er begrenset hvor mange med Snåsa kommune, enhet for bli kjent både med hvordan kris- sor II i samme fag ved UiT Nor- som kan delta på Snåsa, men samisk språk og kultur og Sae- tendommen såg ut den gang, i ges arktiske universitet i Tromsø. seminaret vil også bli strømmet mien Åålmege/samisk menig- forhold til det vi kjenner i dag, Gaski har «Samisk åndelighet og ober nett. Det vil si at alle kan het. og samtidig sett i forhold til et forhold til landskapet» som tittel delta så lenge man er tilknyttet samiske perspektiv. på sitt foredrag. internett. SAMENES APOSTEL(?) Mer informasjon om påmel- Thomas von Westen, var den TROLLDOMSPROSESSER ERFARINGER OG DAGENS KIRKE ding og strømming av seminaret viktigste misjonæren i det Ellen Alm, historiker og første- Bierna Bientie, tidligere Prest vil bli gjort kjent på Saemien samiske området og har blitt kalt bibliotekar ved NTNU Univer- for sørsamene, bidrar med fore- Sijtes hjemmeside saemiensijte. "Samenes apostel". Han besøkte sitetsbiblioteket, Gunnerus- draget "Gaskoe aejlies vaerieh no og på Facebook fra 1. oktober. også Snåsa og Krossgården, bla. biblioteket, Trondheim, skal jïh veelkes gærhkoeh/Vandring for innsamling og brenning av fortelle om sin forskning kring mellom samiske helligfjell og SUSANNE LYNGMAN, samiske runebommer/trommer. - "Trolldomsprosesser mot samer bygder med hvitmalte kirker. SAEMIEN SIJTE Von Westen innså tidlig viktig- i Trondhjems len 1500-1700". Vi Samiske åndelighet – tanker og

Utlysning - Dåpsfat med sørsamisk preg

Saemien Åålmege ønsker å få laget et fat/skål med sørsamisk preg materialet tre/fijfere med innslag av horn. Det er ønskelig at dåpsfatet som skal brukes til dåp. Det lyses ut en åpen konkurranse der delta- kan sees som en helhet med nattverdutstyret, men det er ikke krav. kere leverer inn idéutkast og tilbud på produksjon av dåpsfatet. Alle Dåpsfatet må være dypt nok til at man kan øse opp vann med en hånd, idéutkastene som sendes inn blir vurdert av utsmykningskomiteen minimum 5-6 cm. for Saemien Åålmege. Utsmykkingskomiteen fatter endelig vedtak om dåpsfatet når Idéutkast og tilbud på dåpsfat/skål må inneholde: forslagene fra håndverkere foreligger. Utformingen av dåpsfatet må fremgå klart av innsendt utkast. Utsmykningskomiteen ønsker dialog under prosessen. Ta kontakt med leder i utsmykkingskomitéen, Maja Dunfjeld, mobil: 413 32 282, Følgende opplysninger må gis: e-post: [email protected] valg av form, håndverksmessige utførsel, symboler/ornamentikk skisse/modell med angitt størrelse Idéutkast og tilbud sendes til redegjørelse for valg av symbolbruk / ornamentikk Saemien Åålmege innen 1. november 2020. budsjett/prisanslag for materialkostnader, ferdigstilling Bidraget merkes "Samisk dåpsfat" Tidspunkt for ferdigstilling Sendes til: Krav til dåpsfat/skål: Saemien Åålmege Saemien Åålmege har sine gudstjenester med dåp inne i kirka og Heggvollveien 6 utomhus, dåpsfatet/skåla må derfor tåle at det pakkes ned og fraktes. 7882 Nordli Fra tidligere har Saemien Åålmege fått laget nattverdsutstyr der E-post : [email protected]

13 Mojhtesh Dearnan nomadskuvleste

Jaepien 1945 reakasovvim. Seamma jaepien, 1945, Dearnan nomadskuvle lij geehpehtamme. Gaekeren 1952 nomadskuvlem Dearnesne eelkim. Manne govhte jaepieh Dearnan nomadskuvlesne veedtsim. Mijjieh learohkh skuvle- hïejmesne årroejimh. Ikth vielie jaepie, Änge nomadskuvle Jïemtesne, sjïdti. Skuvle-hïejme desnie aaj. Giesien mænngan lij fjällkurs, mij åarjelsaemien gïelesne vaeriekuvsje gohtjesovvi. Gaajhkh nomadskuvlen learohkh edtjin gïelekuvsjem dåeriedidh dej tjïjhtje skuvlejaepiej mænngan.

SAEMIENLOHKEHTÆJJINE Aerebi giesieskuvle Aatosne lij. Mov tjidtjie göökte - golme jaepieh debpene barki. Vïhkele munnjien skuvlesne årrodh. Gosse manne Luspesne gaektsie jaepieh barkeme, dellie Dearnan Saemieskuvlesne (bildtext foto Plupp1997:) Från boken lohkehtæjjine eelkim. Plupp och renkalven1997 Nomadskuvle jaepien 1980 nommem målsoeji saemieskuvlese, jïh skuvle Vætnoe-lohkehtæjja Lena Skott maanide eevtjie vytnesjidh. GUVVIE: STAAVRAVAERIEN SAGKA ELISABETH aaj jïjtse ståvroem, saemienståvroem åadtjoeji. Iktegisth skuvle-hïejme aaj. Dellie saemiengïele vïhkele lea. Goeresne lohketæjjah jïh aaj vaenie learoevierhtieh. Gosse ij naan skuvle-hïejme vielie lij, saemiengïele tjåadtjoeji, mohte vaenie Fïereguhte maana tjuara vuajnasovvedh, jïh dellie gaajhkh maanah Dearneste jïh numhtie manne pryöveme barkedh. byjreskistie böötin. Mijjieh Gærjabussem dåeriedimh gosse dïhte aalkeme vuejedh. GIRTINE JÏH HAEPKINE Hïjven mijjieh meehtimh saemien gærjah Voestes jaepien manne "tillsynsman" lij, löönedh jïh lohkedh. Håhkoe lij ahte jïh skuvle-hïejmen åejvien viehkine lim. mijjieh spajhtebe mijjen maadtoe-gïelem GUVVIE: ERNST MANKER GUVVIE: Manne aaj "tillsynslärare" sjïdtim. Naan meehtimh lïeredh. Åarjelsaemien teatere maanah fïerhten biejjien jïjtsh gåetijste daan soe vihkele aaj jïh naakenh maanah skuvlese bussine dåeriedin. Såemies maanah dorjehtæjjese lohkin. Buerie lea! skuvle-hïejmesne årroejin. Gille maanah Gaevtsjaevresne/Ammarnäs årroejin. LUSTE GAAVNESJIDH Tjaktjege jaevriegirtine, jïh naan jaepiej Gellie jaepieh mænngan konsuvlentine mænngan, ruvhtie-haepkine haeliehtin jïh rektovrine Saemieskuvlen ståvrose fïerhten bearjadahken jïh bååstede barkim. Manne meehtim viehkine årrodh måantan. Ikth manne meehtim dåeriedidh. gosse "integrerad saemien lohkehtimmie" Bïejvele jïh guakadahke. Spaajhte maanah ovmessie tjïeltide tseegksovveme. gåatan lin. Luste munnjien måedtie Lustemes lij gosse manne projekt- eejhtegh gaavnedidh. Fïerhten tjaktjen åejvine "Saemesth dle" 2008 – 2011 lim, maanah jïh barkijh leekemasse provhkin jïh åadtjoejim tryjjes noere almetjidie jïh vuelkedh. Gosse bååstede böötin dle lohketæjjide gaavnedidh. Åelkiesbieleste, Sagka, golme jaepien tjoeverdin tjaktje-niestien baakojde lïeredh. båeries, jïh Sagkan åabpa Gunilla, njielje Dalvege naan maanah gåetiem mïeren lihke TEKSTE: STAAVRAVAERIEN SAGKA jaepien båeries, Aahan/Abelvattvnet 1947. utnin jïh dellie bïjline meehtin vuelkedh. ELISABETH /SIGRID ELISABETH STÅNGBERG

Sammandrag: Minnen från sameskolan i Tärnaby Skolan invigdes 1945, samma år som jag föd- Samiska språket var viktigt, men det var ont inrättades och blev en viktig del av kulturen des. Efter sex års skolgång gick jag det sjunde om lärare och läromedel. Många elever bodde och språket. Sydsamisk teater bidrog i dra- läsåret vid sameskolan i Änge och efterföl- på internatet och eleverna från Ammarnäs maundervisningen och bidrog säkert till att jande fjällkurs på sommaren. Tidigare fanns åkte sjöflyg och senare helikopter till och från många blev teaterintresserade. det sommarskolor bl a i Aatoe. Min mor skolan om hösten. En vacker höstdag åkte jag Under många år arbetade jag som rektor arbetade där som husmor. Jag arbetade som med och hann då träffa föräldrarna en liten vid sameskolan och konsulent för att bidra lärare först i Storuman och därefter från 1980 stund. Varje höst var vi med på slakt och lärde till uppstart av samisk integrerad undervis- vid sameskolan i Tärnaby. Sameskolorna fick oss samiska ord vid hanteringen av matrenen. ning i kommunerna. Roligast var det kanske samma år en egen styrelse. Skolhemmet/ När skolhemmet lades ner så kom eleverna att vara projektledare för ”Saemesth dle” till- internatet fanns kvar ytterligare några år. från Tärna och dess närområde. Bokbussen sammans med trevliga ungdomar och lärare.

14 Kultuvre Teaterstykke utfordrer "Det grønne skiftet"

Stykket "Giedtine – hvem eier logi, der alle omhandler det grønne vinden" er relatert til "Det grønne skiftet. Forestillingen er en del av skiftet" og problematikken rundt det europeiske kulturhovedstadsåret, utbygging av myrer, fjell, vassdrag Bodø 2024. og skoger. Teater og Åarjelhsaemien Teatere samarbei- PREMIERE I MOSJØEN der om stykket baserer seg på en Premieren er i Mosjøen 25 septem- ber før turen går rett videre til Mo i gammel kinesisk saga. Her blir det Rana, Hamarøy, Narvik, Stokmarknes, satt opp i en dagsaktuell og samisk Svolvær, Sortland, Bø, Andøy, Hattf- kontekst. Forestillingen starter som jelldal, Snåsa, Røros, Trondheim, Tro- et politisk folkemøte om vindkraft- fors, Nesna, Saltdal og Bodø. utbygging, men beveger seg videre. På grunn av situasjonen rundt kor- Giedtine betyr "liksom et reingjerde" ona er det lagt ut færre billetter enn på sørsamisk, og stykket er et viktig vanlig. Billetter finner man på Nord- og annerledes innlegg i debatten for land Teaters hjemmeside (www.nord- eller imot vindkraft, for eller imot landteater.no) det grønne skiftet, skriver Åarjelh- Manus er ved Cecilia Persson og son, Trond Peter Stamsund Munch Haugen, film Dan Jåma, maskør Tove saemien Teatere i sin pressemelding. Peter Oskarson, basert på Klabunds og Sven Henriksen. Oversettelse: Solbakk. I stykket tar man i bruk ulike kunst- versjon av den kinesiske "Krittsirke- Sig-Britt Persson (samisk) og Stein former, og både film og musikk er len". Medvirkende: Frida Bjørnland, Elvestad (norsk). Regi Peter Oskar- KILDE: PRM ÅARJELHSAEMIEN viktige deler av forestillingen. Denne Ole-Henrik Lifjell, Sara Margrethe son, musikk Frode Fjellheim, sceno- TEATERE. BEARBEIDING: EINAR forestillingen er første del av en trio- Oskal, Stein Elvestad, Elina Israels- grafi Peter Holm, lysdesign Johan SØRLID BONDEVIK

Teatere Kruana jarkelimmien bïjre Kruana jarkelimmie jïh bigkeme mien giedtie lea speejjeleguvvie tje heamturisnie gieriesvoeten bïjre, pejen kultuvreåejviestaarejaepeste, bïegkefaamoevierhkijste Nöörjesne dehtie kinesiske krijhtegievleste, mij aaj lea stueriesvoeten, despe- Bodø 2024. leah sjyöhtehke teemah stoerre mij rïektesvoeten jarngine åtnasovvi rasjovnen jïh haeniesvoeten bïjre. Koronatsiehkien gaavhtan vaenebh bieline laanteste jïh veartenistie. kinesiske dramatihkere Li Qianfu- Juktie gïeh raaktan bïegkem eekieh? tjaangemeleahpah doekesuvvieh goh Giedtine akte vihkeles jïh jeatjahlaa- sen universelle draamesne maanan Giedtine – gïeh bïegkem eekieh? sïejhme. Sijhtebe datnem juvnehtidh kan lahtestimmie digkiedimmesne, bïjre, maam göökte nyjsenæjjah lea voestes vuesiehtimmie aktede varke leahpah åestedh. Dejtie gaavnh bïegkefaamoem dåarjoehtidh jallh krievieh. triologijeste, gusnie gaajhkh leah Nordland Teateren gåetiesæjrosne vuastalidh, kruana jarkelimmiem Maana gaskoeh krijhtegievlien dan kruana jarkelimmien bïjre. Vue- (www.nordlandteater.no) dåarjoehtidh jallh vuastalidh. Sae- sïjse bïejesåvva, aktene dïpmebaale- siehtimmie lea biehkie dehtie euro- GAALTIJE: WWW.ASTEATERE.NO

Gudstjänst med sydsamisk handbok för första gången

Första söndagen i juni firades det utgjorde ett viktigt ögonblick för gudstjänst i Jänsmässholmens lilla, honom. snart nittioåriga, rödmålade kapell. Det är inget ovanligt med det, det RÄTT RIKTNING sker en handfull gånger under ett – Ja äntligen får vi fira gudstjänst på år. Det ovanliga var att för första vårt hjärtas språk. I julas fick jag för gången kunde många delar av första gången i mitt liv höra julevang- eliet på sydsamiska. Det var i kyrkan i gudstjänsten hållas på sydsamiska. Rönnöfors och det var mycket känslo- Detta tack vare att kyrkohandboken samt, säger han. översatts. Både Gösta och kyrkvaktmästaren Denna Heliga trefaldighetsdag i Jäns- Janåke Johnsson är från Jovnevaerie mässholmen var inledningspsalmen sameby. passade nog nr 179, ”Morgon mellan Janåke håller med om betydelsen av fjällen”. Och precis som i psalmen de sydsamiska översättningarna. sorlade bäcken utanför. – Varje tillfälle när vi samer synlig- Gudstjänsten leddes av pastorsad- görs är ett steg i rätt riktning, säger han. För första gången kunde Gösta Bergkvist läsa evangeliet under en gudstjänst junkt Sofia Strinnholm och radiosän- på sitt modersmål sydsamiska. Det var ett stort ögonblick för honom. des i Radio Krokom. Sofia höll bland PÅ PINGSTDAGEN FOTO: LOTTA MJÖBERG/JÄMTLANDS TIDNING annat trosbekännelsen och Herrens Kyrkohandboken innehåller ord- bibeln är sedan förra året översatt till på andra minoritetsspråk som finska, bön på sydsamiska. ningar för Svenska kyrkans guds- sydsamiska. Nu är alltså även kyrko- meänkieli, nordsamiska och lulesa- Gösta Bergkvist, 77 år, läste vaent- tjänster, till exempel dop, vigsel, handboken det. Den togs i bruk på miska. jele (evangeliet) på sydsamiska. Det begravning och högmässa. Delar av pingstdagen på sydsamiska och även LOTTA MJÖBERG/KAJSA ÅSLIN 15 Poesi fra en som har sett mange fjell Her kommer noen tanker fra avslører han sin kjærlighet til just dette lille, grå huset på Flon meg etter å ha lest dikt-boka til landskapet og en fantastisk iakt- inneholder "doften av hundre Bo Lundmark "Helags nakna tagelsesevne, pluss meget god somrar". Hvilken bygning! skuldra – dikter från landet hukommelse. Når dikteren i til- Gud gömde 1979-2019" legg forteller om sine erfaringer Vil dere ha enda noen tanker Bo Lundmark "har ordet i sin med slik vakker innlevelse, da som har fått fyr? makt", det er vi mange som må jeg begynne å tenke viktige Vinden dansar vals har erfart. Enten han forteller tanker om geografi. Han har jo med ett löv från i fjol historier, dikter salmer eller rett, Bo: av alt som skjer, så er Og her er flere løv fra trær: bedriver ren poesi, så er det det ingenting som skjer uten at Brinnande löv slik at vi lar oss rive med inn i det skjer på et STED. Verdien av dansar likt fjärilar hans tanker. denne innsikten kjenner mange återuppväkta til. Mye kan vi ha glemt av hen- av höstorgelns fuga Det er mange år siden jeg leste et delser i livet. Men når vi kommer av hans dikt fra innsjøen MAL- til det konkrete STEDET hvor Og når Bo Lundmark er ferdig, GOMAJ. Jeg hadde aldri hørt hendelsen skjedde – da er det så skal han: om denne sjøen, men selve nav- en spesiell erfaring til noe uni- ofte at vi husker det vi trodde vi "hem till Kajsa och kaffetåren" net, Malgomaj (hør, så vakkert verselt, går Bo andre veien: han hadde glemt. Sted og hendelser Så anbefaler jeg Bo Lundmarks det klinger!), og diktet rørte ved fastholder det konkrete. Der vi er uatskillelige. diktbok til alle som vil lese. Slå noe i meg. "Malgomaj" fortsatte andre ville ha skrevet at «lom- Inget kan vara gråare nå endelig opp på side 89 og les å synge i mitt indre lenge etter men klager fra andre siden av än den grå ladan på Flon om enda et løv (som han selv- at jeg hadde glemt alle andre ord sjøen/månen ruller over åsen», følgelig fant på et helt spesielt i diktet. Etter denne opplevel- skriver Bo Lundmark: Därinne i stillheten sted!) og så får du samtidig med sen, har poeten Bo Lundmark Lommen klagar bortåt känns rökelsen än deg et supervakkert kjærlighets- alltid hatt en egen plass i mitt Månen rullar utför Bustvålen doften av hundre somrar dikt. Han elsker ikke bare fjell, hjerte – og det var stort mange lik en silvermynt (...) han Bo Lundmark! år seinere å få se Malgomaj med Ja, der har vi ham, Bo Lund- Men inget är gråare egne øyne! Han er en mester i å mark, vår formidler av stedene än den grå ladan på Flon Boka er utgitt i 2019 på Ord&visor male ut hvordan just DEN elva i "Sameland" – trofast mot hver förlag www.ordvisor.se lyder, just DET fjellet ser ut eller en innsjø, hver en liten bekk Å bedrive poesi, er "å sette fyr hva DEN personen er opptatt av. eller hvert et majestetisk fjell! på en tanke" har noen sagt. Min Der andre poeter forsøker å gjøre I denne måten å formidle på tanke får fyr når jeg forstår at ANNE-GRETHE LEINE BIENTIE

Verdensarv-status fore- slått for sørsamisk kultur Verdensarvrådet for Røros "Fortielsen av den bergstad og Circumferensen har vedtatt en ny forvaltnings- samiske historien plan for sitt område. Planen har ført til at sam- erstatter den tidligere forvalt- ningsplanen fra 2010. enes plass er lite I denne planen skriver man BILDE FRA TRONDELAGFYLKE.NO påaktet i fortel- blant annet følgende om sør- samisk kultur: lingen om Røros Bok- og kulturbussen – Den samiske kulturarven Kobberverk. har en lang historie i området, og ble påvirket av både res- kunnskapsproduksjon om Røros i Trøndelag i drift i høst sursbruk og "styring" fra Kob- bergstad og Circumferensen. berverkets side, samtidig som Forvaltningsplanen følges Etter en bråstopp i driften da har stoppesteder i kommunene et nytt marked for kjøtt, skinn opp av kommuner, fylkeskom- Norge stengte ned i mars har , Heim, Hitra, Levanger, og håndverksvarer ble etablert. muner og staten som alle skal Trøndelag fylkeskommunes Kul- Midtre Gauldal, Rennebu, Røros Fortielsen av den samiske histo- verne om og utvikle de verdien tur- og bibliotekbuss/Kultuvre- og Åfjord. For fullstendige rute- rien har ført til at samenes plass planen omtaler. Planen kan leses jïh gærjabusse igjen vært i drift tider og oppdatert informasjon er lite påaktet i fortellingen om på Røros kommunes hjemme- siden sist i august. Det er innført om smittevern kan man se på Røros Kobberverk. Det er der- side – roros.kommune.no/ver- smitteverntiltak på bussen som https://web.trondelagfylke.no/ for spesielt viktig at denne his- densarven. blant annet gir begrensninger trondelag-fylkesbibliotek. torien, som i stor grad kommer på antall personer som kan være immaterielt til uttrykk, løftes om bord på samme tid. Bussen EINAR SØRLID BONDEVIK fram i dokumentasjonsarbeid og EINAR SØRLID BONDEVIK 16 Kultuvre

FOTO: SAMISK KIRKERÅD OG OLAV D. SVANHOLM Samiske kunst- og kulturuttrykk – del av kirkens liv

Dette er overskriften på årets andre skal bli mindre. Vi håper Der deltar Mikkel Eskil Mik- heng", og er ved Meerke Krihke satsning av Samisk kirke- på mer kontakt og samarbeid på kelsen (sametingsråd for NSR Leine Bientie (trosopplærer råd. Hvert år samler Samisk dette området mellom de som og kantor), Ragnhild Strauman i Saemien Åålmege - samisk kirkeråd frivillige og ansatte har kunnskap om det og dere (kulturrådgiver i Sør-Hålogaland menighet i sørsamisk område). i samisk kirkeliv til en konfe- som jobber eller er friville i kirka, bispedømme) og Line M. Skum – Duedtie (sløyd/håndverk ranse for læring, drøftelser og sier leder i Samisk kirkeråd, Sara (universitetslektor, KUN - VID red. anm.) er uttrykk for den opplevelser. Ellen Anne Eira, i introduksjo- Tromsø). Et moment i denne samiske virkelighetsforståelse, nen til webinaret. samtalen er hvordan samiske og det oppfattes og tolkes ut fra I år ble konferansen avholdt kulturuttrykk i kirka får lokal den konteksten det blir satt inn den 3. juni. Opprinnelig var det GRUNNLAG OG PRAKSIS forankring. i. Problemet oppstår når man tenkt å samles i Tromsø, men på Webinaret er et samarbeid bruker det samiske utelukkende grunn av smitterisiko ble det i mellom Samisk kirkeråd, INKLUDERING som dekor, sier Leine Bientie. stedet arrangert som et "webi- Nidaros, Sør-Hålogaland og Karl YngveBergkåsa (stiftska- Hun nevner langsiktighet og nar" - seminar over internett. Nord-Hålogaland bispedømmer pellan for nordsamer og rådgi- samarbeid som viktige moment Man gikk da glipp av den direkte og VID vitenskaplig høgskole, ver for samisk kirkeliv i Nord- i arbeidet. Hun mener også at kontakten, praten over kaffikop- avd. Tromsø. Det gjenspeiles Hålogaland bispedømme) har duedtie, som bruker materialer pen og gleden ved å møtes. Men også i foredragene. også en praktisk tilnærming i fra naturen, kan være et godt det gode er at foredragene er lagt Tore Johnsen (prosjektmed- sitt foredrag "Samisk i gudstje- utgangspunkt for planverket i ut og ligger tilgjengelige på nett, arbeider VID og PhD-kandidat, nesten - hva gjør man, hvordan kirka sin trosopplæring "Gud gir noe de vil gjøre helt fram til juni University of Edinburgh) drøfter tenker man?" – vi deler", og tematikken rundt neste år. På Kirkelivskonferan- blant annet forholdet mellom – Målet mitt er å vise at inklu- vern om skaperverket. sen bruker man å ha tolkning til det synlige/overfladiske og det dering kanskje ikke er så vanske- nord-, lule-, sørsamisk og norsk. innholdsmessige i sitt foredrag. lig som vi tror, og at inkludering Filmene kan sees enkeltvis På nettsiden er foredragene der- "Bruk av samiske kulturut- kan gjøre samlingene våre rikere, eller samlet. Man finner webina- for lagt ut med tale på disse språ- trykk i kirken: Står noe på spill? sier Bergkåsa. Han tar også opp ret på samisk kirkeråds nettsider kene ved hjelp av tolk. Noen overordnede refleksjoner". spørsmålet om hvorfor man skal kirken.no/samisk – Samisk kir- Han tar også for seg definis- ha samisk i gudstjenesten, siden kelivswebinar ØNSKE OM SAMARBEID jonsmakt, hvem som definerer man kan bli møtt med utsagn – Vi håper at vi på denne måten samisk kirke. som at "det bor ingen samer her gir flere muligheter til å bli kjent En annen del av webinaret er hos oss" med årets tema. Temaet er valgt en samtale om bruk av samiske Det siste foredraget har titte- for at skillet mellom oss samer og kunst- og kulturuttrykk i kirka. len "Duedtie i kirkelig sammen- EINAR SØRLID BONDEVIK 17 Gie jïh gusnie årroeminie ETT FINT MINNE FRÅN DOPET Sverige Samiska rådet inom Svenska kyrkan Härnösands stift ger en Kontaktperson: Ingrid Inga, mobil: 070-554 29 99 dopgåva i form av ett e-post: [email protected] halssmycke till de samer som döps i stiftet. Svenska kyrkan nationell nivå Kontakta din församling Handläggare för samiska frågor: Lisbeth Hotti, Svenska kyrkan för mer information. 751 70 Uppsala, tel. 018-16 94 91 e-post: [email protected]

Sydsamiskt arbete i Härnösands stift Akar Holmgren, Stiftsdiakon & Samordnare för flerspråkigt arbete. Härnösands stift, Box 94, 871 22 Härnösand tel: 0611-254 52, mobil: 076-397 59 35 e-post: [email protected]

Norge Mer information finns på Samisk kirkeråd Generalsekretær: Risten Turi Aleksandersen, www.svenskakyrkan.se/harnosandsstift/ postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo, tlf 924 59 798, (klicka på Flerspråkig kyrka) e-post: [email protected] www.svenskakyrkan.se Leder: Sara Ellen Anne Eira (klicka på Kyrka och samhälle, Flerspråkig kyrka) Sørsamisk representant i Samisk kirkeråd: www.samiskmenighet.no Oddvin Bientie

Saemien åålmegeraerie SÅR/ Samisk menighetsråd i sørsamisk område www.samiskmenighet.no epost: [email protected] Leder: Paul Bendikk Jåma, epost: [email protected] medlemmer: Lajla Kristine Lifjell, Maajja-Krihke Bransfjell, Laila Anita Otervik og prest Einar Bondevik. Sekretær: daglig leder (se nedenfor) Daerpies Dierie Sørsamisk kirkeblad • Sydsamiskt kyrkoblad Saemien åålmegen beajjetje åejvie / daglig leder i samisk menighet i sørsamisk område: Daerpies Dierie utkommer med fyra nummer per år Monica Kappfjell, mobil 993 49 477, och har stöd från Härnösands stift, Nidaros bispedømmeråd, Heggvollveien 6, 7882 Nordli Sametinget i Norge och Svenska kyrkan. e-post: [email protected] Adress: Sørlandsveien 54, N-6824 Mo i Rana, Norge Prest i sørsamisk område: Einar Bondevik, Telefon (mobil): 0047 474 53 902 Sørlandsveien 54, 8624 Mo i Rana, mobil 474 53 902 e-post: [email protected] e-post: [email protected] Redaktör, Norge: Einar Bondevik, adress ovan. Diakoniarbeider i sørsamisk område: Ansvarig utgivare, Sverige: Bertil Jönsson 7898 , mobil 994 88 827, Anna Lundgren, Svenska kyrkan, 751 70 Uppsala, e-post: [email protected] Epost: [email protected] Redaktionsråd: Trosopplærer: Margrethe Kristin Leine Bientie. Birgitta Ricklund, Sylvia Sparrock, Lisbeth Hotti, Grendavegen 8, 7370 Brekkebygd Kajsa Åslin, Akar Holmgren och Bertil Jønsson. mobil: 412 88 227, e-post: [email protected] Prenumeration under 2020: 190 SEK. Avgiften betalas när faktura kommer.

Adressändring och prenumeration Kontakt redaktör. [email protected] Grafisk form & repro: Berling Media AB. Tryck: Pressgrannar AB, Linköping, 2020 Texter och bilder till nummer 4 2020 av Daerpies Dierie skickas senast 4 november 2020 till [email protected] NÖÖRJEN GÆRHKOE

18 Åssjalommesh

Bijpeletekste

Reeredh jallh gaagkestidh

Jaahke gonnoeh Jåhhah, Sebedaiosen elkieh, Jeesusen gåajkoe båetiejægan jïh jiehtiejægan: "Ööhpehtæjja, datnem sijhtien gihtjedh monnem viehkiehtidh." FOTO: LARS JOHNSEN "Mejnie edtjem dotnem viehkiehtidh?" Jeesuse gihtjie. Vaestiedægan: "Baajh aktem monneste dov åelkies bielesne tjahkasjidh jïh mubpiem dov gårroeh Et godt menneske bielesne gosse datne edtjh jïjtjedh hearlohkevoetesne tjahkasjidh!" Biskop Halvor Nordhaug ble "Jeg er veien, sannheten og livet. våre øyne, det vi så og våre hender Dellie Jeesuse jeahta: "Idien guarkah for noen år siden intervjuet av Ingen kommer til Faderen uten ved tok på, om det bærer vi bud, om maam lidien aanoeminie. Maehteden avisen Vårt Land. Der gir han meg." livets ord. Og livet ble åpenbart, dåtnoeh gåaseste jovkedh mestie manne uttrykk for at hvert menneske Dette er sterk kost, og det vi har sett det og vitner om det og jovkem, vuj lååvkesovvedh seamma har del i lengselen etter å være et høres kanskje hovmodig ut. forkynner dere det evige liv, som laavkoemisnie gusnie manne?" Dah jis sant menneske, lengselen etter å Men så kan vi spørre om hva var hos Faderen og ble åpenbart vaestiedægan: "Maehtien gujht!" Dellie være god, ærlig og hel. Han sier: som skjedde med dem som for oss. Det som vi har sett og hørt, Jeesuse jeahta: "Dåtnoeh galkeden – Denne lengselen etter å være møtte "Det sanne menneske", forkynner vi også for dere, for at jovkedh gåaseste mestie jovkem sanne mennesker er fra Gud, den Jesus, da han vandret omkring dere skal ha samfunn med oss, vi jïh lååvkesovvedh mejnie manne er god og sunn. Jeg tror vi som kirke på jorden for 2.000 år siden? Ble som har samfunn med Faderen og lååvkesovvem. Gïeh edtjijægan mov bør spille på lag med den. Først da de forandret på noen måte, ble hans Sønn Jesus Kristus. Og vi skri- åelkies jïh gårroeh bealesne tjahkasjidh, snakker vi sant om mennesker. de gode mennesker? ver dette for at vår glede skal være im badth maehtieh raajedh juktie desnie – Hvordan skal kirken spille på Her vil jeg trekke fram en av fullkommen." edtjijægan dah tjahkasjidh gïeh dïsse lag med en slik lengsel? Jesu disipler, nemlig apostelen (1. Johannes-brev, kapittel 1, raajesovveme." – Ved å male bildet av Jesus Johannes. Første gang vi møter versene 1-4). Gosse dah låhkesh dam govlin, dellie som Det sanne menneske. Mange ham i bibelen, blir han kalt til Johannes ble forvandlet fra Jaahke gonnoeh Jåhhese måarahtovvin. er sinte på Gud, men fascinert av disippel av Jesus sammen med "tordensønn" til "kjærlighetens Dellie Jeesuse learoehkidie jïjtse gåajkoe Jesus. Jeg tror mye av fascinasjo- sin bror Jakob. Disse to brødrene apostel" etter å ha fått nært tjåårve jïh jeahta: "Daejrede hov: dah nen har med gjenkjennelse å gjøre. blir av Jesus betegnet som «Boa- kjennskap til Jesus. Vi leste her gïeh vååjnoeh goh faamoeladtjh, dah I Jesus møter alle et menneske som nerges», som betyr tordensønner. at Johannes har hørt ham; at leah almetji faamoeladtjh, jïh dah var slik vi alle ønsket at vi skulle (Markus, kapittel 3, vers 17). Johannes har sett ham; og at maehtieh faamojne almetjidie reeredh. være. Helt fra Jesu tid har mennes- Dette tyder på at de to Johannes´ hender har tatt på Dijjieh jis idie galkh nemhtie darjodh. ker blitt dratt mot Jesus fordi han brødrene må ha hatt et velut- ham. Dïhte dijjeste guhte sæjhta stoere var god, gjorde det gode og talte viklet temperament, for å si det Og i det fjerde verset står det: årrodh, edtja gaajhkesidie gaagkestidh, med myndighet. på den måten. Men hva skjedde "Og vi skriver dette for at vår glede jïh dïhte guhte sæjhta dijjen åvtehkinie Biskopen fortsetter: med Johannes? skal være fullkommen." årrodh, galka mubpiej slaavine årrodh. – La oss ikke ta vårt utgangs- Jo, han ble etterhvert forand- Johannes – og det miljøet som Juktie Almetjebaernie ij båateme punkt i at mennesker er onde, men ret i sjel og sinn, og den tittelen han hadde rundt seg – var altså gaagkestovvedh, mohte jïjtje edtja at mennesker vil være gode. Da som han senere er blitt til del, er opptatt av den fullkomne glede. gaagkestidh jïh jïjnjesidie jïjtse hïegkine treffer vi dem hjemme, og da vil de "kjærlighetens apostel". Er ikke det et ønskemål og en lutniestidh." fleste oppleve at de kommer til kort Tre brev i Det nye testamente lengsel som har sin kilde i et og trenger Gud. har fått hans navn – og mest godt menneske, som Johannes; I dette avisintervjuet uttaler sannsynlig er brevene blitt til i et menneske som er blitt sterkt biskop Halvor Nordhaug at kirken miljøet i tilknytning til Johan- berørt av sitt møte med «Det bør male bildet av Jesus som Det nes-tradisjonen. I innledningen sanne menneske», Jesus? ● Markosen vaentjele/Mark 10, 35-45 sanne menneske. av det første Johannes-brevet Og Jesus lever fortsatt. Derfor ● Jeatjah bijpelteksth maahtah Og Jesus stadfester at han er Det heter det: kan også du gå til ham med dine daesnie lohkedh: www.bibel.no sanne menneske. I evangeliet etter "Det som var fra begynnelsen, gudgitte lengsler! ● Bijpeltekste jïh ”Åssjalommesh” Johannes, kapittel 14, vers 6 sier han: det vi har hørt, det vi har sett med juakaldahkesne jïh eah sinsitnide jearohks. LARS JOHNSEN 19 Lukas Vesterfjell jïh Elle Vesterfjell tuhtjigan luste båeries maadter- Odd Walter Bakksjø åejvine barkeminie Helgeland museumisnie, eejhtegi daeverh gïehtjedidh. Terråkesne. Dïhte eadtjohke soptsesti saemiej slïekti bïjre. Skyllijemaanah maadtoeh goerehtieh Dan giesien aajkoehkadtjh Elle Vesterfjell 1812- 1895) dejpeli gellie duvrieh vuetjieji. saemieh dejpeli juhtin. Rontestallin man jïh Lukas Vesterfjell skyllijetjåanghkosne Daan giesien skyllijemaanide Åvlan bïjre gåhkese saemieh dejpeli tjoejkin gosse Bindaelesne ligan. Dah guaktah tuhtjigan saarnoeji. Dan mænngan soptsesti guktie ryöjnesjin. luste gosse åadtjoejigan saernieh Elle, Elle Nilsen Vesterfjell (1893-1973) jïh maadtoej bïjre govledh gosse guessine Piere, Peder Johnsen Vesterfjell (1876-1963) DEJPELI SAERNIEH Helgeland museumisnie Terråkesne. fuelhkine jïh krïevvine juhtiejigan. Dah Odd Walter jïjnjem saarnoeji, jïh guaktah gaektsie maanah åadtjoejigan. Akte skyllijemaanah abpe biejjiem vïssjele – Manne joekoen geerjene juktie dejstie, Anton Vesterfjell, skyllejemaanaj, goltelin. Åadtjoejin govledh guktie jïjnjh åadtjoem daejredh guktie mov maadter- Ellen jïh Lukasen, aehtj-aajja. saemieh dejpeli veasoejin. Gellien aejkien aajjah maadter-aahkah jieliejigan. Gosse tjoerin dej dajvide laehpedh gosse laedtieh manne onne lim, aehtjie jïh aehtj-aajja BÅERIES DAEVERH böötin jïh gaertenh tseegkin. Gellie soptsestigan slïekten bïjre. Luste hov Elle jïh Lukas tuhtjigan hijven gosse båatsoesaemieh giefie sjïdtin, jïh muvhth båeries guvvieh vuartasjidh jïh båeries Odd Walter båeries guvvieh vuesiehti. skïemtjes sjïdtin. Jeenjh maanah sealadin. daeverh gïehtjedidh! Elle Vesterfjell Båeries daeverh museumen våarhkoste Såemies skyllijemaanijste tuhtjin geerve (Tråante) soptseste. ohtsedamme: tjaebpies stoere naehpiem goltelidh. maam Elle jïh Piere utnigan gosse Gosse biejjie nåhkeme, dellie gaajhkesh EADTJOHKE SOPTSESTÆJJA buhtjiejin. Elle jïh Lukas naehpiem latjkajin: hijven daelie gosse orre aejkie. Odd Walter Bakksjø åejvine barkeminie gïehtjedigan jïh vuartasjigan guktie Dellie gaajhkesh sïjhtin olkese roehtedh Helgeland museumisnie, Terråkesne. Gellie maadteraajjebe Piere naehpiem stååkedidh jïh lustestalledh. Dan mænngan jaepieh saemien slïekth goerehtamme jïh tjaalehtjamme. Dah guaktah aaj tjastem byöpmedin jïh juelkietjengkerem historijegærjah tjaaleme. Dæjman dïhte åadtjoejigan båeries voejelihtiem jïh tjïektjedin. guessine Saemien Sïjtesne jïh soptsesti gåajvoeklaahkam vuartasjidh. Gaajhkesh TEKSTE JÏH GUVVIE: MEERKE KRIHKE guktie Ol-Tomså (Ole Elias Thomasssen skyllijemaanah åadtjoejin govledh guktie LEINE BIENTIE

Sammendrag Konfirmanter undersøker sine røtter I sommer deltok konfirmantene Elle Ves- fortellinger om den kjente bjørnejegeren rene til noen av konfirmantene. De så på terfjell og Lukas Vesterfjell på konfirmant- Ol-Tomså og sin egen slekt. Konfirmantene gamle foto og undersøkte gjenstander fra leir i Terråk i Bindalen sammen med andre besøkte Helgeland museum i Terråk. Der samer som bodde i dette området. sørsamiske konfirmanter. Der fikk de høre fikk de lytte til fortellinger om olderforeld-

20