Sannsynligvis NYHET: Norges beste Elektronisk binders CRM-system Prøv gratis: 815 48 333 – www.vegasmb.no correlate.com Bedre å være kunde – enklere å være deg 330 66 66 0 ☎ A-AVIS

24. FEBRUAR 2006 NR. 8 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: PER LARS TONSTAD

FOTO: HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ELEMENTÆR Endre Lima Løvås SVIKT FRA i Right Management FOTO: SCANPIX FOTO: Handels- Consultants: ODD ERIKSEN høgskolen i Bodø: SIDE 26 RUSSISKE OG NORSKE SJEFER GLOBAL ENDRINGSLEDER SIDE 18 tema: PÅ SKOLEBENKEN SIDE 14 MBA FOTO: & lederutvikling Færre Fra psykologi til verdiledelse SIDE 10–12 kvinnelige DAG MEJDELL: Utfordrer de rød– MYKLEMYR ANITA FOTO: grønne forskere i SIDE 8

TJENESTEDIREKTIVET: En europeisk bedriftene fl askehals SIDE 28 Mens det jevnt over blir fl ere kvinnelige forskere i samfunnet, LEDERFOKUS er det en tilbakegang i andelen kvinnelige forskere i nærings- OL som prosjekt- livet. Bare 18 prosent av for- LEDERVERKTØY: ledelse skerne i næringslivet var kvinner i 2003. I 1999 var den samme SIDE 21 andelen nærmere 20 prosent. SIDE 22 Side 36 MILJØRÅDfor virksomheten 2 NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE NØKKELTALL dXo

4 DEN POLITISKE LEDELSEN stituttet. Fram til nå har Miljøvern- Bellona har dessuten avslørt at FOTO: ANITA MYKLEMYR i Norge har hemmeligholdt og igno- departementet nektet innsyn, fordi miljømyndighetene systematisk har rert sterke advarsler fra miljøvern- etatene ble betraktet som Regje- hatt svært dårlig tid på seg. Flere Politisk sjokk myndighetene mot oljevirksomhet ringens «sekretariat». ganger beklager etatene at de kun i nordområdene. Det viser tidligere Etter å ha vurdert områdene har fått to-tre uker til å gi faglige råd fra Mejdell hemmeligholdte notater som Bel- konkluderte miljømyndighetene om viktige og kompliserte spørsmål. Les mer: Navn i uken side 8 lona har fått tilgang på. med at miljøkonsekvensene for – Gang på gang har altså Olje- Ifølge Aftenposten har miljø- oljevirksomhet ville være for store. og energidepartementet tildelt organisasjonen etter år med For cirka ti blokker i de mest oljeselskapene utvinningstillatelser Avklaring om krangling fått tilgang til de fag- sårbare områdene ble disse rådene mens de har visst at norske miljø- lige rådene fra Statens forurens- overhørt, og blokkene ble åpnet myndigheter har vært sterkt mot. tjenestedirektivet ningstilsyn (SFT), Direktoratet for for olje- og gassutvinning, sier fag- Ikke rart de nektet offentliggjøring, naturforvaltning (DN) og Polarin- medarbeider Unni Berge i Bellona. konstaterer Berge. Les mer: En europeisk fl askehals side 28 FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX ikke si tvert nei til å legge ned noen postkontor, men jeg Toppjobber i bøtter Dårlig stiller meg kritisk til at dette skjer med ett blikk – nemlig å få økt overskudd, sier SVs Hallgeir Langeland til Dagens og spann utbytte Næringsliv. 4TOPPJOBBENE HAGLER i jobbmarkedet, og færre og 4 SP-LEDER ÅSLAUG Han vil også at staten tar et oppgjør med styrene i færre ledere er arbeidsledige. HAGA REFSER sin for- selskaper der staten er eier, og vil ha noen utskiftninger. Ved utgangen av januar var det registrert 51 prosent fl ere gjenger i kommunalminis- Han vil snu trenden de siste ti årene, som i følge ham har ledige lederjobber hos Aetat enn året før. Langt færre sjefer terstolen, (H), vært preget av at pengemakt står sterkere enn folkemakt. enn i fjor er arbeidsledige, skriver Dagens Næringsliv. for å ha brukt 140 millioner – Både i Hydro, Statoil, Telenor og Statkraft er de veldig Etterspørselen etter ledere er høy innen de fl este bran- kroner på kommunesam- opptatt av penger og mindre opptatt av samfunnsansvar, sjer, sier analysedirektør Hans Kure i Aetat til DN. Gode menslåinger - hvor bare fi re sier Langeland. tider på arbeidsmarkedet har ført til en generell sterk av 100 kommuner ble slått vekst av ledige stillinger. – Ved månedsskiftet registrerte sammen. Aetat 4200 arbeidsledige ledere. Dette er en nedgang på Vil gi styrer mindre makt hele 1200 personer siden januar i fjor, sier Kure. 4 LO VIL HA INNSKJERPING av aksjeloven hvis topp- Hans erfaring er at fl ere skifter jobb når det er gode Rekordoptimisme ledernes lønnsfest fortsetter. tider. Det samme gjelder for ledere. Fungerende LO-leder Roar Flåthen refser topplederne blant småbedrifter i næringslivet. Han viser til at de i 2004 fi kk tre ganger så 4 SMÅBEDRIFTENE SER LYSERE på fremtiden enn stor lønnsøkning som vanlige arbeidstakere, og tar ifølge Uføre får ikke jobbe gratis noensinne, viser en undersøkelse. Dagsavisen til orde lovverket må skjerpes hvis det igjen 4MANGE UFØRE SITTER HJEMME mot sin vilje fordi Forventningene til sysselsetting, omsetning og lønn- blir «stor utglidning». de nektes å jobbe gratis, skriver Aftenposten. somhet er rekordhøye, viser en undersøkelse fra Bedrifts- Politikernes mål om å få fl ere uføre i arbeid stoppes forbundet. Optimismen er nå høyest siden målingene av stivbeint byråkrati. Kommunene fortviler og mener de startet ved årtusenskiftet. Den faktiske utvikling til små- Bærekarftig forbruk må operer på kanten av loven for å få uføre i arbeid. Nå bedriftene har fulgt forventningskurven bratt oppover varsler arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen full gjen- siden bunnen i 2003, men har hele tiden ligget på et noe skal belønnes nomgang av regelverket. lavere nivå, noe som tyder på at småbedriftsledere gene- 4 FRA HØSTEN AV vil sette i gang relt er optimister. tiltak for å belønne bærekraftig forbruk og straffe de miljøskadelige. Lønnsgapet øker - Vi starter jobben i 2007-budsjettet, men arbeidet må 4HØYTLØNTE HAR FÅTT over dobbelt så mye i lønns- Penger heller enn ta mange år. Jeg kommer ikke til å bli fornøyd i forhold økning som lavtlønte de siste ti årene. til å heve blikket og sette oss langsiktige mål i høstens I tidsrommet 1995 til 2005 var det ansatte i fi nansnæ- samfunnsansvar budsjett, sa Halvorsen i en tale til Framtiden i våre hender ringen og funksjonærer i NHO-bedrifter som var 4 STATEN MÅ BETALE for å opprettholde ulønnsomme (FIVH). lønnsvinnerne. Dårligst lønnsutvikling har ansatte i postkontor og banktjenester, mener Postkoms nestleder Tall fra FIVH melder at nordmenns private forbruk har hotell- og restaurantbransjen hatt. Dagbladet skriver at Ingeborg Sætre. økt med hele 60 prosent siden 1990. Vi fl yr mer, kjører utslagene blir større neste år, på grunn av skattelettelser Denne uken meldte Posten-sjef Dag Mejdell at han vil mer bil og kjøper mer varer som møbler og klær. FIVH sitt til høytlønte. legge ned halvparten av landets postkontorer. – Jeg vil budskap er at, hvis veksten i nordmenns forbruk fortset- 3ODA ©

AFF (Alpha Foxtrot Foxtrot), uttales [ a:eff:eff ] Forkortelse for Administrativt forskningsfond – en av de ledende aktørene innenfor ledelses- og organisasjonsutvikling i Norge, med virksomhetsområdene: åpne og bedriftsinterne lederutviklingsprogram og konsulentvirksomhet. Hovedkontor i Bergen, samlokalisert med Norges Handelshøyskole (NHH). Har også kontorer i Oslo og Stavanger.

055PaQTXSTa\TS[TSTadceXZ[X]VQzST_zX]SXeXSVad__T^V^aVP]XbPbY^]b]XezR^PRWX]V^V 055B?A>3D:C4A) \T]c^aX]VZ^]ÌXZcWz]ScTaX]VT]SaX]Vb_a^bTbbTadceXZ[X]VPePaQTXSb\X[Y­\TS\Ta3Tc\TbcT “ B^[bcaP]S_a^VaP\\Tc PeezaeXaZb^\WTcWP]S[Ta^\zdceXZ[T]^abZT[TSTaTWYT[_TQTSaXUcTa^V^aVP]XbPbY^]TacX[ “H]VaT;TSTaT QTSaTzZd]]TcPZ[TUaT\cXSXVTdcU^aSaX]VTa “0;?½0bWaXSVT;TPSTabWX_ ?a^bTbb DP]bTccWe^aX[TSTaZPaaXTaT]SdQTË]]TaSTVbczaSdP[[cXS^eTaU^ad[XZTdcU^aSaX]VTa^V_a^Q[T\ “DceXZ[X]Vb_a^VaP\U^a bcX[[X]VTaB^\[TSTaQ[XaSdP[SaXdc[¬ac3TaU^aTaSTceXZcXV\TSZ^]cX]dTa[XV[TSTadceXZ[X]VU^a ^aVP]XbPbY^]bZ^]bd[T]cTa zbZP_TTcb^[XSdcVP]b_d]ZcU^az[TSTT]QTSaXUcT]PeST[X]VT[[TaT]^aVP]XbPbY^]Xd[XZTUPbTa “;TSTaU^ad\ EX\T]TaPcSTczdc­eT[TST[bTTaT]_Tab^][XVPZcXeXcTcTccTab^\[TSTaTP[[cXS\zcaTUUTeP[V “;TSTaQd[[TcX] ^VWP]S[TdcUaPST]Z^]cTZbcT]STQTË]]TabTVXEX[TVVTaeTZc_zzPaQTXSTZ^]bd[cPcXec½ “;TPSTabWX_=Tcf^aZ STceX[bXPcZd]ST]bT[eUzaP]bePaTcU^azVYT]]^\U­aTcX[cPZb^\Q[XabPccXeTaZ “;TSTaeTaZc­h

;Tb\Ta^\ezaT[TSTadceXZ[X]Vb_a^VaP\^V[TSTaeTaZc­h_zfffPUU]^ 0cCWT=^afTVXP]BRW^^[^U4R^]^\XRbP]S1dbX]Tbb0S\X]XbcaPcX^]=77 4 NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE SV må gi etter på miljøvern Miljøradikalerne i SV gikk inn i regjeringskontorene og kom ut igjen som oljeutbyggere: Før valget LEDERPLASS lovte partiet å stoppe utbyggingen i Barentshavet, noe som ble gitt opp under regjeringsforhandlingene med Ap og SV. Etter valget har SV VED REDAKTØR MAGNE LERØ kjempet for at sårbare områder [email protected]

FOTO: STÅLE ANDERSEN/SCANPIX Årdal som manndoms- prøve for Eriksen æringsminister Odd Erik- nyetableringer som for eksempel ser for mye. sen føler seg presset til å Skien. Noen som mister jobben Eivind Reiten Nlegge lista så høyt i Årdal at bør vurdere å fl ytte fra Årdal og Hydro bør ikke Konsernsjefen i Hydro, Eivind Reiten, viser samfunnsansvar ved å stoppe forurensning i Årdal. det fort kan ende med tre riv og at til andre steder der det er stort la seg presse til han er ute av konkurransen i ”mer behov for arbeidskraft. Noen å søke om forlengelse. Det er å overtar. De vil temmelig sikkert ikke er majoritetseier en gang, aktiv næringslivspolitikk”. Møtet i må belage seg på å pendle en vise samfunnsansvar å stenge ikke vise det samme samfunns- ikke skal investere i utlandet, Årdal onsdag gikk bedre enn man periode. Og de minst kvalifi serte ovner som forurenser. Hydro har ansvar som Hydro i Årdal og men holde seg til Norge. kunne frykte. De har ikke gitt opp og motiverte for å få seg noe tidligere vist at de tar samfunns- Høyanger. Store deler av det politiske Odd Eriksen selv om han sier at annet å gjøre, vil bli arbeidsle- ansvar når fabrikker må legges Hydro-sjef Eivind Reiten miljø lukker øynene for det han ikke vil instruere Hydro. Han dige i kortere eller lenger tid. ned. De har brukt hundrevis av har selv vært politiker. Han som skjer innen produksjon, kom til Årdal med 30 nye milli- Det er slik det er når bedrifter millioner i omstillingsmidler kan spillet. Han vet at det blir foredling og salg av aluminium oner til omstillingstiltak. Det er nedbemanner. som de ikke er pliktig til. De er fryktelig mye bråk om de for på verdensmarkedet. Dette da noe. I tillegg hadde han med De som har makt og myn- ikke bare er opptatt av å tjene alvor starter å forberede et salg forsvinner i en rød-grønn saus seg mange ord. Han gikk langt i å dighet i Årdal, godt assistert av penger. av aluminiums divisjonen. Dette av ord om en mer aktiv industri- gi garantier for at staten og Hydro rød-grønne politikere, ønsker I Årdal har en hatt god tid på er nok det verste som kan skje politikk. sammen skal sikre at det ikke blir seg mer tid til omstilling. Helst seg til å fi nne alternative arbeids- for LO og ”de rød grønne”. Sam- Den gamle Ap-kjempen, noen arbeidsledige i Årdal. Han vil de at Hydro skal investere i plasser. Det blir ikke enklere å menliknet med salg av hele virk- Håkon Lie, som nå har pas- åpnet for å legge statlige arbeids- nye ovner slik at alt blir som det skaffe nye arbeidsplasser om to somheten, framstår nedleggelse sert hundre år, har i VG svingt plasser til Årdal og ga inntrykk har vært i Årdal. Flere medier år. De kan det bli enda vanskeli- av deler av driften i Årdal som et pisken over den industripolitikk av at det ikke skulle stå på skriver gere. Nå går næringslivet bra, det akseptabelt alternativ. Ved å rasle som føres for tiden. Han hevder penger. Hva slags statlige at det er optimisme og etableringsvilje. med sablene og antyde salg, har Eivind Reiten opptrer som en arbeidsplasser han har i «Eriksens løfte om jobbes i Det er en god tid for nyetable- Reiten sagt tydelig fra om at det hoven snobb og at Jens Stolten- tankene, er det ingen som kulis- ringer. ikke er aktuelt å drive videre som berg mangler mot til å ta styring vet. Sannsynligvis ikke han at det ikke skal bli en sene på Hydro-sjef Eivind Reiten har i dag på aluminiumssiden i lang med næringspolitikken. Lie vil selv heller. reduksjon i antallet regje- antydet at Hydros aluminiums- tid framover. Her blir det tøffe at mest mulig skal være som det Eriksens løfte om at det rings- dimensjonen, som utgjør 19000 omstillinger. var før i tiden. ikke skal bli en reduksjon arbeidsplasser i hold av selskapets 38 000 arbeids- Ingen kan garantere for Verden forandrer seg hurti- i antallet arbeidsplasser i Årdal, er nærmest for å plasser, kan bli solgt. Dette er en aluminiumsproduksjon i Norge i gere enn Håkon Lie og en del Årdal, er nærmest umulig overtale sak politikerne bør ha meninger lang tid framover. Dette bestem- rød- grønne politikere har fått å innfri. En ny dørfabrikk umulig å innfri.» Hydro om. Om det skal nedlegges 150 mes i stor grad av tilbud og med seg. Og det er merkelig at kan gi 60 nye arbeidsplas- til å arbeidsplasser i Årdal, er det etterspørsel internasjonalt. man skal lage så mye styr rundt ser. Av erfaring oppstår søke styret i Hydro som avgjør. Om For å kunne være konkur- nedleggelse av 150 industriar- det nye arbeidsplasser når det Statens Forurensingstilsyn Hydro skal selge unna alumini- ransedyktig, tvinges Hydro til beidsplasser i Årdal. Dette er lokkes med støtte og etablerings- (SFT) om å få fortsette driften umsdimensjonen, er en sak for å legge deler av produksjonen da ikke ”mot normalt”. Det er tilskudd. De er ikke mindre i de gamle Søderberg-ovnene eierne. Staten eier 44 prosent. til andre land. Det samme har slik det har vært i Norge de siste kreative og innsatsvillige i Årdal et par år til. SFT vedtok for fem Hvis aluminiumsdivisjonen Norske Skog gjort. Det går ikke tiårene. Det er derfor vi har hatt enn andre steder, men Årdal år siden at disse ovnene måtte skulle blir solgt, er det sannsyn- an for politikerne å bestemme at vekst. ligger ikke like gunstig til for stenges i 2007 fordi de foruren- ligvis utenlandske eiere som et børsnotert selskap der staten UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 5 Staten presses til delprivatisering SV må forandre skal sikres varig vern, noe som ble endelig Posten er i realiteten utenfor politisk sty- teknologi og at også distriktsbefolkningens avskrevet på helgas landsstyremøte. Nå tåler ring. Navarsete kan formelt sett kaste det hukommelse er kort. politisk stil snart ikke SV fl ere nederlag i miljøpolitikken. sittende styret, velge nytt, som i sin tur må Men det er et vesentlig spørsmål som står Etter Fire måneder som regjeringsparti ser det ut SV har nådd smertegrensen. ta opp kampen mot konsernadministra- igjen: Hvorfor skal Den norske stat eie en til at et samlet SV er i ferd med å innse at partiet sjonen. Det er et håpløst prosjekt, fordi de virksomhet som er blitt en ren bedriftsø- må forandre sin politiske stil. Det er ikke lenger tid store verdiene som ligger i Posten vil kunne konomisk aktør? Her er det ikke mange for å stille absolutte krav som ikke lar seg gjen- Aftenposten Leder settes over styr. Dermed har ikke samferd- argumenter igjen. Presset mot en delprivati- nomføre. Det tidligere så rene og ranke opposi- selsministeren noe annet valg enn å love sering av Posten vil tilta. sjonspartiet må i stedet utnytte sin innflytelse til at distriktene ikke skal komme dårligere VG Leder å trekke politikken mest mulig i retning sitt eget ut. Så får hun håpe at program. ANDRES MENING folk raskt lærer seg ny Vårt Land Leder De uregjerlige rød–grønne

ondevikregjeringen framsto som Klungeland driver med et ”helvetes tøv”. -Frode går for det som står i uttalelsen. Jeg han full støtte i VG fra partiets ”grand old man”, harmonisk og veldisiplinert sammen- Spriket på næringspolitikkens område har vil tro han blir en god representant for fylkes- Haakon Lie. Bliknet med de rød-grønne som for tiden nå også nådd toppledelsen i Næringsdeparte- partiets syn i departementet, sier fylkessekre- Sp har som logger i spriker i alle retninger på vitale områder. mentet. Det hører til ”regjeringslærens ABC” tær Kjell Sund til Dagens Næringsliv. startgrope for egenmarkeringer på Senterparti- I høst var det SV som fi kk så øra fl agret for at en minister og ministerens statssekretær må Forvirringen kan bli stor dersom han både ets vegne. Og SV har en stor flokk som ikke er at de aksjonerte mot egen regjering og ikke tale med en tunge. Hvis ikke blir forvirringen skal uttale seg som representant for Rogaland nevneverdig opptatt av å være på linje med de forsto seg på hva det vil si å være et ansvarlig fullkommen. Ap og sin sjef Odd Eriksen som i likhet med signaler og ansvarlige ministre regjeringsparti. En del Ap-politikere er fullt Statssekretær Frode Berge i Næringsde- Jens Stoltenberg ikke har til hensikt å instruere gir om hva som er regjeringens linje. på høyde med de mest frustrerte SV-politi- partementet er også leder i Rogaland Ap. Telenor. En valgkamp er full av ord og løfter. Etter kerne når det gjelder å spre forvirring om Fylkeslaget har nå kastet seg inn i kampen mot Frode Berge burde selvsagt latt være å skrive hvert må det tas beslutninger som gjør det hva som er regjeringens linje. Rolf Terje at Telenor skal få selge Opplysningen 1881, under på brevet. Han burde sagt til fylkelaget klart hva regjeringen faktisk står for. Union Klungeland er det grelleste eksempelet på skriver Dagens Næringsliv. Jens Stoltenberg at han i denne saken må opptre i tråd med den er en tapt sak. Nå står det om Årdal. Neste politisk uforstand. Han forlanger at konsern- har sagt at det ikke er aktuelt å instruere Tele- linjen som regjeringen har lagt seg på. blir nedleggelse av 150 postkontor. Deretter sjef Eivind Reiten og styreleder Jan Reinås nor i denne saken. Rogaland Ap har imidlertid Frode Berge har også uttalt seg om hva Opplysningen 1881 Og det vil dukke opp får sparken selv om både statsminister vedtatt en uttalelse det heter at de ”forventer at regjeringen akter å gjøre når det gjelder styre- saker om nedlegging av 100 arbeidsplasser Jens Stoltenberg og næringsminister Odd staten vil opprettholde sin eierandel og sørge medlemmer i statsselskepene. Også her aner vi hvor regjeringen blir bedt om å gripe inn Eriksen har sagt klart i fra at det ikke er for at viktige arbeidsplasser i Opplysningen en meningsforskjell mellom Eriksen og Berge. med sin aktive næringspolitikk. Noe må regjeringens politikk å drive denne typen 1881 blir reddet”. Vedtaket er enstemmig, Berge De vil nok avvise det. Og det spørs om ikke spri- regjeringen få til. Det ser ut til at Eriksen fjerning av sjefer. Klugeland bryr seg ikke. var til stede på møtet, og han har underskrevet ket i alt Eriksen selv har uttalt om denne saken er vil satse alt på å vise hva de duger til i Han kjører på. Han har nok sin heiagjeng. brevet til departementet der fylkeslagets syn større enn det er mellom Berge og Eriksen. Årdal. Fallet blir stort dersom de ikke I Dagens Næringsliv i dag sier Olav Støylen presenteres. Han har ned andre ord vært med Jan Bøhler kjører også et eget løp mot lykkes der. i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund at på å skrive brev til seg selv. regjeringens linje i nærisngpolitikken. I går fikk

KOMPETANSEFORUMS ÅRSKONFERANSE 2006 Handelshøyskolen BI, Oslo, 28. og 29. mars 2006 12 praktiske cases og 40 aktuelle forelesere. Mange aktuelle temaer, blant annet:

FOTO: HELSE ØST RHF Kvinner i ledelse og styre Siri B. Hatlen Elisabeth Grieg Helse Øst RHF Grieg International AS ■ Hvordan komme i styre posisjon – hvem blir spurt? ■ Ledelse i med- og motvind ■ Styrearbeid i turbulente tider

Mer informasjon, samt program og påmelding: www.kompetanseforum.com FOTO: AVINOR ARKIV FOTO: AVINOR Grethe Aasved Randi Flesland Telefon: 464 10 888 – E-post: [email protected] Pfi zer AS

Kompetanseforum er en del av Handelshøyskolen BI. 6 NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS syvende far i huset

Superveteranen innen HUNDREÅRINGEN mener Reiten alder ikke er noen hindring for å være borgerlige. Vi vinner når vi trekker både svikter gutta som har slitt på aktiv engasjert i den offentlige debat- de prinsipielle skillelinjene skarpe arbeiderbevegelsen, gulvet i Årdal gjennom mange år og ten. Haakon Lie satt som landsmøte- og klare. Og når vi gjør det saklig Haakon Lie, er tilbake hever seg over samfunnets interes- valgt partisekretær for Arbeiderpar- sterkt, men med en sosial patos, en ser. – Reiten opptrer som en hoven tiet i nesten 24 år, fra 1945 til 1969. følelsesmessig appell. Og ved alltid å på banen denne snobb overfor Staten, sier Lie til VG. Fra sin plass på partikontoret ledet være på offensiven.» sa Lie til Arbei- uken med sterk Fra hjemmet sitt på Ulvøya i Oslo han partiets valgkamper med sterk derpartiets landsmøte i 1953. Denne kjemper AP-høvdingen mot Hydros og bestemt hånd. «Vi vinner ingen strategien har han fortsatt med på kritikk av Hydro- planlagte nedleggelse av de gamle ting ved å gå på strømpelesten i det personlige plan helt fram til nå. sjef Eivind Reiten. smelteovnene i Årdal, og beviser at forholdet til kommunistene eller de th

FOTO: ROLF ØHMAN/SCANPIX OL best FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX på TV Hvordan har det vært 1 å følge med på vinter- 12 spørsmål OL fra Norge istedenfor å være i Torino? Bjørge Stensbøl – Jeg har vært «i krigen» under ■ Bjørge Stensbøl ledet norsk OL så mange ganger. Jeg tror jeg idrett gjennom gullalderen på har ledet troppen ti ganger. Nå har 90-tallet som toppidrettssjef jeg ingen abstinenser. OL er best i Olympiatoppen. For to år på TV for der får du best oversikt. siden ble han direktør i SAS Jeg koser meg når det går bra og Braathens, og var med å lede river meg litt i håret når det ikke arbeidet med å sveise sammen går så bra. de to organisasjonene. Hvordan har SAS- 2 Braathens vært før Torino, ikke i Torino. Evalu- preget av at det er OL? eringen må gå langt tilbake, til og – Vi har fl ydd mange tilskuere med se kritisk på hva jeg gjorde på nedover til Torino hver dag, og på slutten av min tid, ikke bare vur- kontorene har det nok vært en del dere perioden rett før OL. PC-er som har fulgt nettavisenes direkteoverføringer. Hvor viktig er det – Har du sneket deg til å se noe? 6 for den norske – Jeg sniker meg til å se de øvel- nasjonalfølelsen å vinne sene jeg er mest interessert i på mange medaljer i OL? jobben, og resten tar jeg igjen på – Jeg tror det er veldig viktig. Hør oppsummeringene hjemme. Jeg bare hva svenskene sier som har er mest interessert i skiskyting. vært nede i en bølgedal og nå er på full fart opp igjen. Hva synes du om den – Ja, VG skriver i dag at sven- 3 norske innsatsen i år? skene fryder seg over vår OL-fi asko! – Ut fra at troppen hadde en mål- Lang latter fra Stensbøl: setting om å bli beste nasjon og vi – Ja, det heter jo at egen fram- still krav og gi tilbakemeldinger. Det norske folk er så glade i har vært en eneste dopingsak mot i skrivende stund ligger som num- gang er toppen, men andres fi asko Ha omsorg for og være glad i dine våre idrettsutøvere så toppidret- en norsk utøver på landslagsnivå mer ti, må jeg nok si jeg er skuffet, er heller ikke å forakte. Dette har medarbeidere.Jeg bruker alle ten alltid vil være et interessant i vinteridrett. Dette stempelet ser spesielt over så få gullmedaljer. jeg diskutert mye med svenskene. lederverktøyene jeg benyttet meg sponsorobjekt. det ut til at toppidretten må bære, For i OL er det gull som teller! De gjorde det jo ganske dårlig når av som toppidrettsleder i denne uansett hvor rene våre utøvere Norge var på topp på 90-tallet, og jobben. Hvordan reagerte er. Hva er ditt beste vi hadde mange godlynte fl eiper 10 du på doping- 4 og verste minne om dette. Dårlige resultater gjør at Hva bør sportsminister avsløringene? Når var din fra årets OL? du blir duknakket og det påvirker 8 gjøre for å – Jeg er ikke overrasket. Det er 12 siste skitur, – Det beste er Bystøl og også Haa- stemningen negativt. Tilsvarende skape en prestasjonskultur alltid noen juksemakere som og hvor gikk den? kensmoen som ga stav til den gjør gode resultater at vi blir i godt som sikrer enda fl ere prøver seg. Det er veldig bra at – I dag tidlig kl. 06.20 fra Sogn- canadiske jenta som tok medalje humør og litt selvsikre. Forskning medaljer i neste OL? dopingjegerne nå tilsynelatende svann, via Hammern og Ullevål- i stafetten. Det verste var Bjørgen jeg har lest viser at produksjonen – Jeg tror fokus mer må settes har tatt igjen forspranget til juk- seter. Da rakk jeg første møtet kl. på sprinten. på arbeidsplassene går opp når mot prestasjonsmiljøene, trenere, semakerne 08.00. Jeg trener hver morgen, nordmenn gjør det bra i store tv- ledere og utøvere. Og jeg tror hel- går enten på ski eller jogger. Hva skal til for å skape sendte sportsmesterskap. ler ikke det nødvendigvis er mer En undersøkelse – Det gir deg ekstra overskudd til 5 en ny norsk gullalder penger Giske skal bidra med, men 11 forteller at nesten arbeidsdagen? innen vintersport? Hvilke lederegenskaper den interne fordelingen av de mid- halvparten av den norske – Ja, det er ingen tvil om at – En kritisk evaluering og en 7 er viktigst for en lene som departementet overfører befolkningen tror det er det hadde vært mye tyngre med reorganisering. Man må å stake toppidrettsleder? bør gjennomgå en evaluering. vanlig med doping. Hva er prosessen med pilot ene uten den ut nye mål og nødvendige ramme- – Akkurat de samme som en topp- din kommentar til det? fysiske formen på plass. betingelser. Jeg tror det er viktig leder trenger her i SAS-Braathens: Kan OL-resultatene – Slike undersøkelser ser vi hver å gå tilbake og foreta en mer enn Opprette en relasjon til den du 9 føre til en økonomisk gang i forkant av OL og scoren AV THEA HAAVET gjennomsnittlig kritisk evaluering leder og lede den enkelte på indivi- knekk for idretten? ligger mellom 50 og 60. Dette til [email protected] med fokus på hva man gjorde galt duell basis. Se dine medarbeidere, – Nei, det tror jeg bestemt ikke. tross for at jeg ikke kan huske det Foto: Chris Harrison / GerRard Management. Bleed.no Foto:

HVER DAG DUMPER VI PRISEN TIL ET REISEMÅL

GÅ INN PÅ RESTPLASS.NO SJEKK PRISEN PÅ DAGENS REISEKUPP!

HVER DAG dumper restplass.no prisen på et reisemål og gir deg superbillige flybilletter

Vi inviterer nå små og mellomstore bedrifter til å foreta reisebestillingene hos oss. Sammenlikne dine ordinære tilbud med priser hos restplass.no før din neste reise. Reis rimelig, enkelt og billettløst, alle bilag per e-post! 8 NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Postsjefen MYKLEMYR ANITA FOTO: utfordrer de rød-grønne Posten Norge presenterte denne uken et regnskap som mange Navn i uken privateide selskaper kan misunne dem. Resultatet lød på rekordhøye Dag Mejdell (48) 1,4 milliarder før skatt, noe som er en resultatforbedring på 172 milli- ■ Konsernsjef i Posten oner kroner fra 2004. Norge. Ønsker å legge ned Dag Mejdell hadde sin første dag 150 postkontor og å kvitte som konsernsjef i Posten Norge i seg med Postbanken. slutten av januar i år, og kan ikke ta æren for å stå bak dette resultatet. Det er imidlertid liten tvil om at han har offensive ambisjoner om avvikle halvparten av de norske å levere gode resultater. postkontorene, 150 i tallet. En av de første meldingene fra Dag Mejdell, nylig påtroppet konsernsjef i Posten Norge, er at Posten ønsker å legge Det mest nærliggende er at de ned halvparten av landets postkontorer på grunn av manglende lønnsomhet. Vil både utvikle og avvikle minste postkontorene i de mest Tidligere denne måneden kunne grisgrendte strøkene ryker først. Globale sjefserfaringer dens største sprengstoffprodusent. over 20 000 ansatte som tenker Mejdell meddele at Posten Norge I tillegg til forslaget om postkon- Dag Mejdell kom til Posten Norge Mejdell har hevdet at det er mange lignende tanker om situasjonen går inn i Danmark via postkon- torene, har Mejdell bedt om å få fra konsernsjefstillingen i Dyno likheter mellom å lede Posten og i Posten: De vil helst fortsette i septet Citymail. Fra før av er Pos- slippe å tilby banktjenester fra Nobel, og da han ga seg som sjef i Dyno Nobel. Det er kanskje de tan- nåværende struktur. ten eier i et tilsvarende selskap postkontorene, slik de i dag er sprengstoffselskapet i 2005 kunne kene man nå ser konturene av. Pos- I intervjuet i Ukeavisen Ledelse i Sverige, som per i dag når 40 pålagt å gjøre. han se tilbake på 24 år hos samme ten vil vokse, også internasjonalt. fremhevet Mejdell likhetene mel- prosent av Sveriges befolkning Posten har sagt at de ønsker å arbeidsgiver. lom å lede Dyno Nobel og Posten, gjennom utdeling på Gotland og erstatte de fl este av de 150 postkonto- I et intervju her i Ukeavisen Politikk men han konstaterte også at mye i Stockholm-, Gøteborgs- og Mal- rene med «post i butikk»-løsninger, Ledelse tidligere i vinter fortel- Mejdell fortalte at det var tungt ville bli annerledes – fordi dette møområdet. Konsernsjefen er på men det er like fullt politisk spreng- ler han at han ikke syntes Posten å ta innover seg at det som var også er politikk. sin side klar i sin målsetning, og stoff i Postens forslag. Postkontorer virket særlig spennende. Det var bygd opp skulle avvikles da nye Hvor mye politikk dette viser har uttalt at Posten Norge har en er distriktspolitikk, og det er eieren, imidlertid før han fi kk satt seg inn eiere ville dele opp Dyno Nobel. seg å være, avgjøres av samferd- klar ambisjon om å bli ledende på Samferdselsdepartementet – med i det han i samme intervju omtaler Han hadde håpet at de nåværende selsminister Liv Signe Navarsete. post i Norden. senterpartistatsråd Liv Signe Navar- som mange spennende mulighe- eierne ville videreutviklet selska- Samtidig som han utvikler nor- sete i spissen, som avgjør om Mej- ter for vekst. pet med nåværende struktur. AV ANITA MYKLEMYR disk Citymail, vil han imidlertid dell får gjøre som han vil. Selskapet han kom fra var ver- I dag er det nok mange av hans [email protected]

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Fortsatt kamp om nordområdene Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no tter SVs landsstyremøte forrige fullt ut blir imøtekommet. lukke prosessen på nytt. På dette området kommer disku- helg ble det skapt et inntrykk Noe av det viktigste for SV blir trolig Interessant nok kan vektleggingen sjonen til å bli teknisk og vanskelig å Eav at den politiske kampen å få på plass et sett av kriterier for vern av faglige råd også få betydning for følge med på for oss på utsiden, men om Barentshavet var avgjort, mens som kan gjøre det vanskelig for frem- to felt som allerede er utlyst i den den blir ikke mindre viktig av den realiteten er at man nesten ikke har tidige regjeringer og stortingsfl ertall å såkalte 19. konsesjonsrunde. Det kan grunn. Om SV får gjennomslag for begynt med tautrekkingen i regjering overkjøre miljøinteressene. Det betyr hende at man trekker tilbake den at en operatør skal dokumentere og i regjeringspartier. Det er i ukene at SV i denne omgang forrige regjeringens null-utslipp over en viss periode på frem mot påske de viktige valgene satser maksimalt på å «Noe av det viktigste beslutning om å åpne to et eksisterende felt før det får taes: Hvor store områder skal fredes få med seg regjeringen felt på Mørekysten fordi slippe til på nye felt, kan det midlertidig, hvilke kriterier skal leg- på gode faglige begrun- for SV blir trolig å de anses som ekstra vik- vise seg å bli en meget tung ges til grunn, hvilke krav skal man nelser både for åpning få på plass et sett tige for sildebestanden. forpliktelse for oljeselskapene. stille til oljeselskapene? og for vern av felt. Det Det vil i så fall være Tilsvarende kan det komme Etter at dragkampene er over kan igjen betyr at det for av kriterier for fordi man ønsker å være tidsvinduer i nye konsesjonsvilkår SV paradoksalt nok fremstå som alltid kommer til å bli vern som kan gjøre konsekvent – dersom som gjør det vanskelig for oljesel- en vinner. Det kan komme krav slutt på hemmelighold det vanskelig for man stenger Vesterålen skapene å få en økonomisk lønn- og stengsler som oljeindustrien, av uttalelsene fra de av hensyn til torsken, som virksomhet i nord. Dersom fagbevegelsen og store deler av Ap. vil ulike fagetater som har fremtidige regjeringer må man stenge deler av man i mange måneder av året oppfatte som urimelige hindringer. ansvar for miljø, natur og stortingsfl ertall Mørekysten av hensyn må la være å drive av hensyn til Leteområdene først: SV har laget og fi sk. Dermed kan de å overkjøre til silden. Da vil man fi sken, blir selvfølgelig fortjenes- en liste over særlig sårbare områder fremtidige debattene i så fall følge råd fra et tepotensialet sterkt redusert. der det etter partiets mening ikke må om olje- og gassaktivitet miljøinteressene.» samlet fi skeri-Norge. Vanligvis har oljeindustrien åpnes for oljevirksomhet. Denne listen i nord bli langt mer SV jobber også hardt hatt godt gehør i departementer ville ikke SV ha laget om partiet visste balanserte enn de har vært før. for at man skal være konsekvent og tøff og Regjering for sin argumenta- at det var umulig å få støtte for deler av Seneste denne uken kom Bellona når det stilles krav til oljeselskapene. sjon om at noen miljøkrav rett den i regjeringen. Dermed kan vi anta med en rapport som viser at SFT, Det er åpenbart at det blir krav om null- og slett kan bli for dyre. Men at i hvert fall Vesterålen (Nordland Direktoratet for Naturforvaltning og utslipp for alle som skal slippe til både denne gangen kan det kanskje VII) blir vernet – sannsynligvis også Polarinstituttet på 1990-tallet advarte i nord og sør. SV vil imidlertid jobbe bli annerledes. Dersom SV innad Tromsøfl aket. Samtidig kan vi være mot åpning av Lofoten og Baretnshavet, for at man krever dokumentasjon av i regjeringen balanserer oljesekto- ganske sikre på at Regjeringen føler men at deres advarsler ble sett på som null-utslipp. Det er mye vanskeligere, rens sterke press, vil det være en seg juridisk forpliktet til å la Goliat-fel- interne og dermed hemmeligholdt. ettersom oljeselskapene stadig har seier både for SV og for miljøver- tet bli bygget ut. Det betyr at SVs krav Når Regjeringen nå først åpner, uhell som gjør at det lekker ut mer eller nerne. Det viktige blir bare å få om å verne Finnmarkskysten ikke blir det umulig for etterfølgerne å mindre farlige stoffer i naturen. vist det til alle velgerne. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 9 LIV & LEDELSE

Lederprogrammer og personlig utvikling: Fra omdiskutert psykologi til verdiledelse

tema: I løpet av de siste tiårene har graden av personlig utvikling i lederopplæring gått i MBA bølger, fra omdiskutert nærgående psykologi & lederutvikling til dagens mer moderate varianter hvor det legges vekt på verdier, roller og ferdigheter. Fire lederutviklere forteller her om hvordan de ser på personlig utvikling i lederopplæring i dag.

Jakten på ledertalentene LEDERVERKTØY: «På bedriftssiden, hvor talentene skal identifi seres, må man gå utenom intelligens- og Slik tar ledere ytelsesfellen, og se vel så mye på det ekstra hver enkelt kandidat står for. Det kan være miljøansvar følsomhet for politiske nettverk og at de behersker den uformelle kommunikasjonen i Side 22 organisasjonen. De kan ha utmerket seg som teambyggere, brobyggere eller forhandlere. Også følsomhet for hvordan andre lever eller tenker er viktige egenskaper. Det er slike tilleggsegenskaper man skal merke seg. Intelligens, ytelse, følsomhet og læringsvilje — og evne — må alle være til stede for at noen skal kunne være et ledertalent.» Side 16 10 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Toppledere bør viser en dramatisk endring i beslut- I Topplederundersøkelsen 2003 – Undersøkelsen viser tydelig ningstagernes oppfatning av når det mente halvparten av respondentene at det stilles høyere krav til norske sparkes tidligere er betimelig å avsette toppledere. at toppledere ble sparket for tidlig, toppledere innenfor kortere tids- TOPPLEDERE bør sparkes tid- Undersøkelsen, utført av verdens mens 32 prosent mente at de ble rammer. Kravene til topplederens ligere, mener en tredel av norsk ledende kommunikasjonsbyrå Bur- sparket i passe tempo. I 2005 har oppnådde resultater øker, noe vi næringslivs viktigste beslutnings- son-Marsteller, tok for seg topplede- denne oppfatningen endret seg antar har en sammenheng med tagere som deltok i Toppleder- res omdømme blant norsk nærings- radikalt. Nå mener over halvparten de mange uregelmessighetene i undersøkelsen 200. Det stilles livs viktigste beslutningstakere og – 55 prosent – at toppledere sparkes næringslivet i 2005, sier Jeanette dermed høyere krav til norske topp- premissgivere. Hele 30 prosent av i et passe tempo, mens andelen som Dyhre Kvisvik, som er fagansvar- ledere innenfor kortere tidsrammer respondentene mener at toppledere synes toppledere blir sparket for tidlig lig for topplederes omdømme i nå enn før. bør sparkes raskere. Dette er dobbelt har sunket dramatisk - fra 49 prosent Burson-Marsteller. Resultatene fra undersøkelsen så mange som for to år siden. til 16 prosent siden 2003.

Utvikling i ledelsesutvikling

rekke arenaer slik at lederen opp- være. Samtidig er dette en byttepro- – Større vekt dager varierte måter å håndtere sine sess. Jo, mer du gir i gruppen, jo, mer «Jo, mer du omgivelser på. får du. Jeg opplever at man kan være på lederrollen ganske personlig uten å bli privat, og gir i gruppen, Ærlige tilbakemeldinger at det her går et fruktbart skille. Hos AFF legger de i dag større jo, mer Deltagerne tar med seg konkrete – Fører dynamikken i en gruppe til vekt på lederrollen og organisas- utfordringer fra bedriftene de jobber at lederne blir mer personlige enn de får du.» i til AFF-programmene. Gjennom hadde tenkt? toriske lederutfordringer enn de øvelser, tilbakemeldinger og refl ek- – Nei, vi opplever sjelden at del- gjorde tidligere. Arne Selvik, sjon skal de så lære om seg selv og tagerne presser hverandre. Dette er programdirektør om å bruke seg selv som leder. en gruppe ledere, ikke en terapeu- Stiftelsen AFF ved Norges Handels- – Dette handler ikke så mye om tisk gruppe. Hvis det kommer opp høyskole har drevet lederutvikling i stiftelsen AFF personlighet, men om at du selv noe som er av en slik art at man siden 1953. De har fl ere forskjellige er et viktig redskap i din ledelse. bør anbefale terapi, så gjør vi det. programmer, hvorav Solstrandpro- Deltagerne får en mulighet til å få Det vi jobber med her, er hvordan grammene er de mest kjente. Per- ærlige tilbakemeldinger fra andre lederne kan utvikle ferdigheter og sonlig utvikling har alltid vært et at personfokuset var større i starten, et voldsomt fokus på enkeltpersoner ledere og til å korrigere adferd i en sin personlige lederstil. viktig element i AFFs programmer, var at de fl este ledere da hadde tek- og personlig utvikling. Rollebegre- situasjon hvor de er rimelig trygge, – Hvor ofte har dere anbefalt men ifølge seniorkonsulent Arne nisk eller juridisk bakgrunn, men pet, inkludert samspillet mellom sier Selvik. terapi? Selvik har tilnærmingen endret lite kunnskap om kommunikasjon leder og ledergrupper kom utover – Hvor nær innpå lederen må dere – I løpet av alle disse årene har seg. I dag handler det mer om leder- og relasjoner til andre mennesker. 90-tallet. Nå er lederens håndtering gå for å få til personlig utvikling? det skjedd ytterst sjelden. rollen, og mindre om person og – Dette har vært et fagfelt med av organisasjonen enda mer i fokus. – Det er ikke noe «må». Delta- personlig utvikling enn tidligere. mange skiftninger. Det var en peri- Det betyr at mye av treningen i gerne setter selv grensene for hvor – Trening hjelper Selvik mener at noe av årsaken til ode på 60- og 70-tallet hvor det var programmene skifter mellom en personlige eller private de ønsker å AFF kombinerer en-til-en samtaler

endre måten man jobber på, herunder organi- Trygghet og respekt – Gode ledere skaper sering og rutiner. For å endre måte man jobber – Hva legger dere vekt på for å få til personlig utvik- «Trygge ledere på, må man også endre måten man tenker på, ling? visjoner og utvikling og det forutsetter personlig utvikling, sier Ulf – Trygghet og respekt for andre. Det er forferde- gir og tar tilbake- Hallan, administrerende direktør i Nordnorsk lig vanskelig når andre ikke tenker slik som meg, og meldinger på en — Det som skiller en god leder fra en god lederutvikling. særlig ledere har en tendens til å tenke slik. Vi job- bedre måte.» administrator, er evnen til å skape visjoner, – Må dere nært innpå enkeltpersoner for å få ber for å skape romslighet for forskjellighet. Trygge frem personlig utvikling? ledere gir og tar tilbakemeldinger på en bedre måte. utvikling og bevissthet rundt lederrollen. – For 20 år siden fantes det tøffe programmer Vi ønsker å bidra til å utvikle ledere som kjenner seg Ulf Hallan, adm.dir i Det skjer ikke uten en viss refl eksjon rundt på markedet der deltagerne ble tvunget inn i selv og er trygge på seg selv, svake og sterke sider stiftelsen Nordnorsk egen adferd og eget tanksesett, sier Ulf ubehagelige, utfordrende situasjoner, som for en inkludert. Det oppnår lederen gjerne gjennom å Lederutvikling Hallan i Nordnorsk Lederutvikling. del personer var mer destruktive enn byggende. utfordre seg selv litt i en slik gruppe. Etter dette ble lederutvikling mer inspirert av – Passer slik lederopplæring for alle? Hovedprogrammet til Nordnorsk lederutvikling gestaltpsykologien, hvor folk fi kk veiledning, – Ingenting passer for alle. Folk i lederposi- har eksistert i 18 år, og i løpet av disse årene har støtte og trygghet i å løse oppgaver. Ingen måtte sjon ser imidlertid at de er nødt til å forholde fl ere hundre ledere deltatt. Også her er personlig gjøre ting de ikke ville. Slik er det i dag også. Vi seg til folk. utvikling et mål. ønsker å skape et trygt klima hvor det er natur- – Vil utrygge ledere ha utbytte av et leder- – Personlig utvikling er en forutsetning for lig å ta opp det en møter av utfordringer. Dette utviklingskurs? god lederutvikling. Personlig og profesjonell er imidlertid ikke personlig utvikling for den – Hvis det er en tredagers happening med masse utvikling henger imidlertid i hop. Hvis strate- personlige utviklingens skyld. Det står i en kon- psykologi, kan folk bli livredde. Jeg tror imidlertid giske utvikling innebærer forandring, må man tekst, det handler om den jobben du skal gjøre. de fl este tilbyderne i dag er seriøse og dyktige.

Utvikling av personlig utvikling i lederopplæring Bakteppe: Thorsrud Sensitivitetstrening Kompetanse, trans 1960-70 ÅRENE : I sensitivitetstrening FRA 80-TALLET, FREM- og Tavistock oppøves sensitivitet i forhold til andre men- DELES GJELDENDE: Per- 1950–60 ÅRENE: Den tysk-amerikanske sosial- neskers reaksjoner på deg. Treningen består i sonorienteringen tones ned. psykologen Kurt Lewin, som kom fra gestaltpsykologien, eksponering av ulike sider ved deg selv for å få Istedenfor å konsentrere seg mener adferd er en funksjon av selvets oppfattelse av seg tilbakemelding. Det skjer i grupper etter modell om hvordan personen funge- selv og omgivelsene. Han forsker på gruppedynamikk. fra psykiatrien. Sensitivitetstreningen var kontro- rer som helhet, på jobb og pri- Lewins arbeid med grupper påvirker norske arbeidslivs- versiell. Kritikken mot bruk av slike metoder i vat, legges det større vekt på å forskere og praktikere. Einar Thorsrud, professor i organi- lederopplæring handler om at den går for langt i gi ledere kompetanse på hvor- sasjonspsykologi, og arbeidsforskningsinstituttene inspi- retning av å ta opp tunge personlige problemer dan de kan fungere effektivt reres også av Tavistock-instituttet i England som jobber uten at det foreligger ressurser og ekspertise til som ledere. Lederopplæringen med både klinisk behandling og grupper i arbeidslivet. å ta vare på denne typen problemer. handler om emner som å vise UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 11 Demp kontrollbehovet Ledere leder også når de har fri NÅR DU HAR DELEGERT en er medarbeiderens sak. Lederens SEKS av ti toppledere har Ukebrevet skriver at det er fl ere oppgave, gjelder det å unngå å oppgave er å rette blikket mot lederverv i fritiden, viser norsk grunner til at frivillig sektor bidrar blande seg inn i detaljene. målet og resultatet. undersøkelse. til å forsterke de sosiale struk- Du skal være tydelig når du ■ Hvis du plukker for mye på Til sammenligning har bare tre turene i samfunnet. Ledere blir delegerer, men ikke gi detaljerte detaljer kan medarbeideren miste av ti vanlige ansatte lederverv i oftere forespurt om verv, og de instruksjoner eller råd med mindre engasjement og slutte å ta egne frivillig sektor. Det viser en under- har ofte engasjement og over- medarbeideren ber om det. Det initiativ. søkelse gjort av Mandag Mor- skudd til å si ja. Samtidig kan de skriver Chef i sin lommeguide ■ Stol på at jobben blir riktig gen og Zapera. Ifølge Mandag føle et lokalt press for å ta verv. «Lær deg å delegere». De byr også gjort selv om den antagelig ikke Morgen ser det dermed ut til at 1002 personer har deltatt i på følgende tips til ettertanke: blir gjort på akkurat din måte. tidsklemmen som mange ledere undersøkelsen. ■ Hvordan oppgaven løses, snakker om er selvforskyldt.

med konsulent med arbeid i ulike – Har dere noen avtale om hvor- for andre mennesker. typer grupper og plenumsfore- dan dere håndterer det som sies? – Rydder drag. I gruppene snakkes det først – Avtalen er at det som sies til- Leter etter kildene og fremst om ledernes måte å lede hører gruppen. i eget hus I lederutviklingen ser de blant på - inkludert sterke og svake sider – Kan sjefer som er fremragende annet på hvilke strategier lede- - og omgivelsene det skjer i. Ifølge fagpersoner, men ikke særlig gode Humanova tar i bruk psyko- ren bruker i konfl ikt, kaos, under Selvik diskuteres dilemmaer og menneskekjennere, klare å utvikle seg syntese når de veileder ledere stress og når vedkommende blir problemstillinger fra hverdagen, og som ledere i løpet av et program? truet. ofte handler det om mellommen- – Ledere skal utvikle seg til som vil øke sin selvinnsikt. – Frykt er ganske vanlig, og det neskelige forhold, som forhold i mange forskjellig typer jobber. Hvis er et problem hvis du skal ha tillit ledergruppen, kommunikasjon, en leder ikke er verbal og ikke har Opphavsmannen til psykosynte- i omgivelsene. For å komme ut av konfl ikthåndtering og balanse mel- karismatiske evner til å motivere og sen, italienske Roberto Assagioli, dette, må lederen bli fortrolig med lom leder- og familieliv. Gruppen overbevise folk, vil han eller hun få var en elev av Freud som inte- at frykten fi nnes og at kilden kan bidrar på sin side med spørsmål problemer. Som leder må du klare å grerte deler av psykoanalysen med være opplevelser utenfor jobben, og kommentarer, og derigjennom få andre til å gjøre noe. Et stykke på sider ved mennesket som opple- for eksempel fra barndommen. skal lederen lære å se seg selv fra vei kan de ferdighetene som kreves velsen av mening, inspirasjon Hvis jeg ser at en gammel redsel nye vinkler. tilegnes, men det er som i idretten: og kreativitet. Vigdis Reksten, begrenser meg, kan jeg se at dette – Deltagerne er ikke konkurren- Mange er motiverte til å bli gode som har 25 års ledererfaring, har ikke er rasjonelt. Jeg har fått det «Når man har ter, og de er på omtrent samme nivå skihoppere og skøyteløpere, og vi utdannet seg innen psykosyntese opp til overfl aten, sett hva det er, innsikt i seg selv, ledelsesmessig. Det betyr at man har trenger mange, men ikke alle blir hos Humanova, og jobber som og blir tryggere på at jeg ikke må tillit til de vurderingene de andre del- olympiske mestere. Alle kan imid- lederutvikler og organisasjons- ha det med meg videre, forklarer er det også mulig å tagerne kommer med. Folk skjønner lertid bli bedre til å lede enn det de konsulent i Oslo. Hun forteller Reksten. forstå andre.» deg når du snakker om lederutfor- er. Det hjelper å trene. at utdanningen inneholdt mye – Dere går ganske nær den dringer og dilemmaer. egenterapi. enkelte? Vigdis Reksten, – Vi har ryddet i vårt eget hus, – Vi kommer ganske nær, men Humanova i vårt eget indre. Det betyr at vi er vi er veldig oppmerksomme på mer avklarte når vi står overfor et at folk ikke skal gå lengre enn de annet menneske. Vi vet hvem vi ønsker. Det skal ikke være et sjele- er og hva som skjer med oss selv lig overgrep. Man skal utvikle seg motstand og i det å oppleve at i en relasjon. i sitt eget tempo. man er likeverdige. Det er dette prinsippet de fører – Hva hvis det kommer opp – For å oppnå tillit i en gruppe videre til ledere som går på kurs. tunge, personlige problemer? til tross for at det kan komme opp – Kan en leder bli en bedre leder – Hvis det kommer opp noe ubehagelige temaer, jobber vi for av å rydde i eget hus? som ikke ligger innunder vår å få etablert aksepterende, ikke- – Ja, absolutt. Når man har kompetanse, vil vi veilede folk til dømmende holdninger. Vår opp- innsikt i seg selv, er det også annen profesjonell hjelp. gave er å møte individene der de mulig å forstå andre. Når det blir Rekstens erfaring er at det er er og bidra til at de får realisert sitt tydelig for meg hvordan jeg agerer en fordel å ha forskjellige typer potensial. og handler, kan jeg i større grad mennesker i gruppen, fordi det velge hvordan jeg vil handle over- ligger et utviklingspotensial i

Saken fortsetter på neste side: Legger vekt på observerbar atferd

Kilde: Carl-Erik Grenness, forsker ved Forsvarets Institutt for ledelse og professor i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Oslo. aksjonsledelse Verdier, transformasjonsledelse omsorg, hvordan man er en FRA 90-TALLET, FREM- skap. Begreper som karismatisk strategisk leder, situasjons- DELES GJELDENDE: Vektleg- ledelse, visjonær ledelse, utvi- bestemt ledelse og annen gingen av lederens personlighet klende ledelse, etisk ledelse og spesialkompetanse. Dette innen lederutvikling revitalise- verdiledelse er sentrale. kalles ofte transaksjons- res, men i en annen form enn Skal man fungere som trans- ledelse – som leder skal du på 70-tallet. Lederen skal ikke formasjonsleder må man kunne gjennomføre transaksjoner bare motivere til innsats, men forandre seg selv. Særlig viktig eller drive igjennom ting også få mennesket til å identi- er emosjonell modenhet og – gjennom å motivere, gi fi sere seg med det de gjør på intelligens. Personlig vekst og belønning, kommunisere en måte man kjenner igjen fra utvikling blir derfor en vesentlig effektivt og så videre. politiske og religiøse trosfelles- del av transformasjonsledelse. 12 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE FAVORITT: Gunn DnB Nor på hodejakt Wærsted Topper tillitsmåling GUNN WÆRSTED er favoritt av om drøye ti måneder. UTENRIKSMINISTER Jonas Gahr Støre nyter tillit hos fi re av fem som ny konsernsjef i DnB Nor, Blant hodejegerne DN har nordmenn, viser VGs nye tillitsmåling. men Idar Kreutzer, Tom Ruud snakket med er det ingen tvil Undersøkelsen viser at Jonas Gahr Støre (Ap) er kommet styrket ut og Eivind Reiten trekkes også om at SpareBank 1-sjef Gunn av bråket rundt karikaturtegningene. 78 prosent av de 1029 perso- frem som mulige kandidater Wærsted er den soleklare favo- nene som har svart oppgir at det har stor tillit til utenriksministeren. til toppjobben, melder Dagens ritten til toppjobben. – Hun har Da VG hadde en tilsvarende måling midt i desember, var det 58 Næringsliv. lykkes i alle posisjoner hun har prosent som sa det samme. Rekrutteringsfi rmaet Korn/ hatt, og har den riktige bredden I samme måling svarer 45 prosent at de har stor tillit til statsminister Ferry International har startet og tyngden, sier Trygve Walstad Jens Stoltenberg (Ap), mens 40 prosent har stor tillit til jakten på ny konsernsjef i DnB i Delphi Consulting til DN. (Frp). Neste toppolitiker på listen er Erna Solberg (H) med 24 pro- Nor etter Svein Aaser, som går sent.

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

FOTO: JON PETTER EVENSEN/SCANPIX Fortsettelse fra forrige side: «Selvinnsikt er Utvikling i ledelsesutvikling nødvendig, men ikke tilstrekkelig vikling er at vi forsøker å sette personegenskaper. Observerbar for å være en Legger vekt personlig utvikling i en sam- adferd forteller mye om hvordan menheng som tar utgangspunkt du fungerer som leder. god leder.» på observerbar i virksomhetenes endrings- og utviklingsbehov. Virksomhetens – Trening viktigst Gunnar Bakkeland, adferd utfordringer, inkludert samspill – Bør man ikke kjenne seg selv for å adm.dir i mellom ledere og ledergrup- kunne lede andre? Statskonsult Statskonsult er forsiktige med per og behov for innovasjon og – Selvinnsikt er nødvendig, å gå inn i analyser av underlig- nyskaping, ligger langs den ene men ikke tilstrekkelig for å være gende psykologiske faktorer i dimensjonen. Lederferdigheter en god leder. Hvordan omgivelsene og egenskapene en leder må ha oppfatter deg er vel så viktig. adferd som hemmer eller frem- sjefene som er lite fl inke til å lede lederutviklingskursene. for at virksomhetene skal innfri Ledere som er på kurs sammen mer virksomhetens oppnåelse av mennesker? utfordringene, ligger langs den er ledere på samme nivå, og poen- mål. Min personlige erfaring er – Det er ikke vår oppgave å Statskonsult har et omfattende andre. get her, som hos mange av de andre at utviklingen av lederferdigheter evaluere hvem som burde vært kurstilbud for ledere i offentlig – Hvor nær innpå den enkelte kurstilbyderne, er at de kan utveksle skjer mellom kursene. Kurs kan ledere. Vårt utgangspunkt er at forvaltning, og har fl ere hundre leder går dere? erfaringer på likt nivå om lignende sammenlignes med treningssam- her kommer det ledere med vel- ledere på kurs hvert år. Ifølge – Ledere forteller om seg selv situasjoner. Størrelsen på gruppene linger for toppidrettsutøvere. Du dig forskjellig bakgrunn. For alle administrerende direktør Gunnar og problemer de står overfor, men varierer fra 12 til 20 deltagere. får viktige innspill, men det er disse vil trening i daglig utøvelse Bakkeland ligger det en relativt vi adresserer det alltid til case. Vi – Kan ledelse læres? innsatsen gjennom hele sesongen være det viktigste, og slike situa- høy grad av personlig utvikling i ser på observerbar adferd. Vi er – Ja, det tror jeg. På kurs får som til slutt er avgjørende, ikke de sjoner kan simuleres eller disku- programmene. forsiktige med analyser av under- du tilbakemeldinger fra andre dagene du er på samling. teres gjennom case. – Vår tilnærming til lederut- liggende psykologiske faktorer og ledere på et konkret dilemma og – Hva med de faglige dyktige BI og NHH blant Europas 50 beste I Financial Times’ årlige range- 48. plass. På listen over de 25 beste listen i ett magasin, ligger på 17. plass ring av handelshøyskoler og «Masters in management 2005» i i en annen rangering. Årsaken er at MBA-rangeringene Europa, fi nner vi Norges Handels- kriteriene for rangering varierer. På Financial Times’ rangering av executive MBA MBA-utdanninger er Handelshøy- høyskole på 19. plass. Noen bruker undersøkelser blant tid- (Master of Business Administration) deltidsprogram- skolen BI og Norges Handelshøy- Både Handelshøyskolen BI og Nor- ligere og nåværende studenter som mer som gjerne fungerer som etterutdanning av ledere, ges Handelshøyskole er inne på listen basis. Andre gjennomfører undersø- skole inne på fl ere av listene. ligger følgende studiesteder som topp fem: over de 50 beste handelshøyskolene i kelser blant studenter og profesjonelle 1. University of Pennsylvania: Wharton (USA) Europa. Handelshøyskolen BI ligger på rekrutterere. I et forsøk på å motvirke 2. Hong Kong UST Business School (Kina) AV ANITA MYKLEMYR 46. plass og Norges Handelshøyskole noe av forvirringen lager fl ere maga- 3. London Business School (England) [email protected] på 50. plass. Listen toppes av britiske siner også lister hvor de kombinerer 4. Instituto de Empresa (Spania) London Business School (1), franske de ulike avisene og magasinenes ran- 5. Duke University (Fuqua) Flere internasjonale aviser og maga- Insead (2) og sveitsiske IMD (3). geringer. Ingen norske programmer er inne på listen. siner, som Financial Times, Forbes, Financial Times skriver at de føl- Karrièregradering Wall Street Journal og BusinessWeek ger tre spor i sin årlige rangering av På listen over MBA fulltidsstudium, topper presenterer med jevne mellomrom Rangeringene er omdiskuterte, og handelshøyskoler. De gjennomfører følgende studiesteder listen: rangeringer av handelshøyskoler. for tre år tilbake nektet et par studi- undersøkelser blant studenter som 1. University of Pennsylvania: Wharton (USA) Financial Times offentliggjorde sine esteder, heriblant Harvard Business ble uteksaminert for tre år siden, de 2. Harvard Business School (USA) ferskeste rangeringer i januar, og på School, å gi statistikker til range- bruker statstikker fra skolene og de 3. Stanford University GSB (USA) listen «Executive Education 2005» ringene. Nå er imidlertid alle med måler forskning. Det de rangerer er 4. Columbia Business School (USA) – en liste som over de 50 beste åpne/ igjen. karrierestigningen til tidligere stu- 5. London Business School (England) bedriftstilpassede programmene – Det er vekker da også en viss for- denter, studiestedenes grad av inter- Ingen norske programmer er inne på listen. er Handelshøyskolen BI inne på en virring når et studiested som topper nasjonalt fokus og idégenerering. Nå blir det billigere å snakke business!

SAMTALEPRISER: DATA/GPRS-PRISER: SMS OG MMS: Med Tele2 Mobil Bedrift ringer man billig døgnet rundt. I tillegg, hvis Til fasttelefon kr 0,29 Overført datamengde Pris per SMS kr 0,54 du samler alle bedriftens mobilabonnement på èn regning, ringer Til Tele2 Mobil kr 0,29 overført MB MMS kr 1,58 man dessuten for 0 kroner pr minutt mellom disse abonnementene! Til Tele2 Bedrift Intern* kr 0,00 0–0,5 MB kr 12,00 Man betaler kun for startavgiften (0,47 øre pr samtale). I kombi- Til Telenor Mobil kr 0,59 0,5–20 MB kr 10,00 nasjon med abonnementet har man også muligheten til å kjøpe en Til NetCom Mobil kr 0,79 20 MB+ kr 7,50 Tele2 Svar kr 0,49 Samsung Z500 (verdens minste 3G telefon) til kun 999 kroner. Startavgift kr 0,37 KUN Månedspris kr 109 Alle priser er uten mva. 999,- EKS MVA Bestill på www.tele2.no/bedrift

Totalpris 12 mnd: 2307,- eks mva. Til utland og spesialnummer gjelder egne takster. Frakt tilkommer. Prisene forutsetter 12 mnd avtaletid. Telefonen er operatørlåst. Det er kommet regelendringer som vilsnu opp ned påalt! Det er innført nye regler for behandlingen av fri telefon, ADSL og hjemme-PC. hjemme-PC. og ADSL telefon, fri av behandlingen for regler innført nye er Det igjen. på plass falle raskt hverdagen så kan endringene, om oss med Snakk gå inn på infotjenester.no eller 07505 Ring

Foto: Glenn Røkeberg 14 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Sett av «tenketid» Vil kaste Reiten og Reinås KONSTANT brannslokking fra Pavica Barr, sjef for lederutvik- HYDROS styreleder Jan Reinås i Årdal, samt Reitens advarsel mot TenEKST rødgrønn tekst regjeringtekst rett før lederes side kan ramme produk- ling i RightCoutts, i en kronikk i og generaldirektør Eivind Reiten en rødgrønn regjering før valget. valget,Tekst kan tekst det tekst bare bety en ting: tiviteten, være stressende og ta People Management. bør avsettes, krever Aps Rolf Terje Hittil er det ingen som har sagt At Reiten blir fjernet som general- fokuset bort fra viktige lederop- Flere britiske personalavdelinger Klungland. det offentlig i klare ordelag, men direktør. pgaver. oppmuntrer medarbeidere som Dette skriver Klassekampen. Rolf Terje Klungland (Ap), stor- Også styreleder Jan Reinås må ut Ledere skal være fl eksible og har lederoppgaver til å sette av Hydros styreleder Jan Reinås og tingsrepresentant fra Vest-Agder, av Hydro-styret, mener Klungland. håndtere nye ting etter hvert som «tenketid» i hverdagen. Det betyr generaldirektør Eivind Reiten har sier nå til Klassekampen at han - Det er bare å se på hans CV og de dukker opp. Overarbeidede i praksis at ledere hver uke skal forårsaket en proteststorm i regje- mener at Reiten bør gå: på det som Hydro har drevet på ledere som forsøker å holde i alle sette av en viss tid til å refl ektere ringspartiene. Årsaken er Norsk – Når Eivind Reiten sier at hans med. Han har jo en forhistorie tråder på en gang, kan imidlertid over eget arbeid samt hva teamet Hydros beslutning om å legge ned oppgave er å ivareta de private med å fl agge ut arbeidsplasser, ramme produktiviteten, skriver bør gjøre fremover. deler av aluminiumsproduksjonen eierne, og når han advarer mot sier Klungland til Klassekampen. Russiske og norske sjefer

Handelshøgskolen i Bodø sam- MBA-programmer; en bachelorgrad Fakta i bunnen pluss to år med relevant arbeider med Moscow State arbeidserfaring fra bransjen. University of International ■ BACHELOR – den første byggeklossen i høyere utdan- Hardt arbeidende russere Relations, om å drive lederop- ning, treårig grad. Executive MBA er en utdanning ■ MASTER – den som har plæring for et av Russlands som ledere ofte tar som etterutdan- en bachelorgrad kan bygge på ning. Du må ha relevant arbeidser- største energiselskaper, med ytterligere to år og få en faring, gjerne ledererfaring, for å Rosneft. Et åpent norsk-russisk mastergrad. bli tatt opp som student. Modellen ■ MBA – Master of Business executive MBA-program i ener- med deltidsstudier, med samlinger Administration. Den klassiske spredt ut over året, gjør det dess- giledelse er under planlegging. MBA er et studium på en han- uten mulig å kombinere studier og delshøgskole innen økonomi AV ANITA MYKLEMYR lederjobb. Lederne som deltar i Ros- og ledelsesfag. neft-programmet er ifølge Pedersen [email protected] ■ EXECUTIVE MBA – et høyt utdannede. deltidsstudium som gjør det Handelshøgskolen i Bodø har to – De er blant dem som har kar- mulig å kombinere studier og Executive MBA-programmer, ett rieremuligheter i selskapet. De er jobb. Mange av programmene innen helsele- mellom 30 og 45 år, mange er tek- er lagt opp som etterutdan- delse/helseø- nologer og – et trekk som er spesielt tema: ning for ledere, og krever at konomi og ett for Russland – det er bare menn. studentene har en bachelor- innen energile- – Hva lærer de i dette studiet? grad pluss to til fem års rele- delse. Dekanus – De skal igjennom en stor del vant arbeidserfaring. Opptaks- MBA og professor Pål av de lederutfordringene som ligger kravene varierer noe. & lederutvikling Andreas Peder- innenfor olje- og gassområdet, her- sen forklarer at under geopolitiske, energipolitiske, høgskolen har satset på spesialiserte miljømessige og etiske utfordrin- programmer på områder hvor de ger. Hvordan sikrer man energis- har faglig tyngde fordi de opplevde ikkerhet over landegrensene, fra etterspørsel fra enkeltbransjer som energirike til mindre energirike ønsket å skolere lederne sine. land? Hvordan opererer man i – Helseledelse kom fordi det stat- næringslivet på tvers av landegren- lige helseforetaket i nord tok initia- sene når det gjelder etikk? I tillegg tiv til å få opprettet et slikt program. kommer mer interne forhold som Energiprogrammet er en morsom arbeidsmiljø, insentivstrukturer i historie som har sin opprinnelse organisasjoner og komplekse pro- i et faglig samarbeid vi inngikk blemstillinger innen økonomisty- med det velrenommerte Moscow ring og fi nans. State University of International Pål Andreas Pedersen – Ser dere noen forskjeller mellom Relations (MGIMO-universitetet) russiske og norske studenter? for to år siden. MGIMO har tung ble utviklet et Executive MBA pro- – De russiske studentene er vel- ekspertise innen fag som interna- gram for deres ledere. Det satte fart dig arbeidsomme, og har hatt sam- sjonale forhold, diplomati, olje og i prosessen, og i november 2005 rei- linger syv dager i strekk fra tidlig gass. De så at olje og gass ville bli ste rektor ved Handelshøgskolen i morgen til sen kveld. Så stramt tør viktig i nordområdene i fremtiden, Bodø, Frode Mellemvik, til Moskva vi ikke å kjøre med norske studen- og kontaktet oss for å opprette ett for å undertegne kontrakten. ter. Det har noe med arbeidskultu- felles lederprogram. Rosneft er et statlig, russisk rer å gjøre. De faglige interessene energiselskap med rundt 55 000 er imidlertid de samme. Samlinger i Moskva og Bodø ansatte. Handelshøgskolen i Bodø – Hva vil skille det åpne program- Først samarbeidet de to læremiljø- og MGIMO-universitetet i Mos- met fra Rosneft-programmet? ene om et masterprogram i ener- kva har utviklet en skreddersydd – Det blir mange av de samme giledelse med norske og russiske variant av programmet «Executive temaene, men siden studentene studenter, hvor samlingene går i MBA Energy Management» for kommer fra fl ere deler av næringen, Moskva og Bodø. Samtidig jobbet energigiganten. Ifølge Pål Andreas vil det antagelig vil det være åpent de for å få til et norskrussisk Execu- Pedersen foreligger det imidlertid for fl ere og friskere perspektiver. tive MBA-program som skulle være nå konkrete planer om et åpent Exe- – Hvilket språk underviser dere et etter- og videreutdanningstilbud cutive MBA Energy Management på? til ledere i energiselskaper og andre program. – Engelsk og russisk. Noen av virksomheter innen energifaget. – Vi vil rekruttere studenter fra deltagerne har lav kompetanse i Dette var det blandet interesse både Norge og Russland, og ha sam- engelsk, så vi har hele tiden med for både fra norsk og russisk side linger i Bodø, Moskva, Murmansk, egen tolk. Studentene tar imidler- til å begynne med, men så tok det Hammerfest, Stavanger og Oslo, tid engelskkurs parallelt med MBA- store, russiske energiselskapet Ros- sier Pedersen. Opptakskravene er programmet, så de blir fl inkere og Fra Executive MBA-programmet for russiske olje-sjefer: Førsteamanuensis Arnulf Ha neft kontakt med et ønske om at det som ved de fl este andre Executive fl inkere. siske masterprogrammene, Sergej Vasiliev (t.h.). I bakgrunnen studentgruppen som UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 15 Eivind Reiten Haakon Lie: –Reiten Grace Reksten Skaugen på vei opptrer som hoven snobb inn i svensk maktelite Aps pensjonerte partisekretær overfor Staten ved å bryte SKAUGEN ble i går formelt foreslått som Skaugen har også jobbet aktivt innefor Haakon Lie (100) raser mot kontrakten de har hatt med det nye styremedlemmet i maktselskapet et annet Wallenberg kontrollert selskap, Hydro-sjef Eivind Reiten for samfunnet gjennom mange Investor som er eid av Wallenberg-familien. Enskilda Securities fra 1994 til 2002. Der hans planer om å legge ned tiår. Han er også svært misfor- – Jeg setter stor pris på å bli foreslått til jobbet hun med fi nansiering, børsnotering av Hydros verft i industribygda nøyd med selskapets satsing styret i Investor, sier Reksten Skaugen som selskaper og fusjoner. Årdal, skriver VG. i Tyskland og Qatar, som han tidligere har hatt en rekke tunge verv. Hun – Jeg har erfaring fra corporate fi nance, Lie mener Reiten svikter omtaler som «en kruttønne har siden 2004 også vært med i styret til et interesse for teknologi og mye erfaring fra arbeidsfolkene i Årdal og som ikke bryr seg med Kyoto- av Wallenberg-familiens andre nøkkelselska- styrearbeid i norsk næringsliv, sier Skaugen opptrer som en hoven snobb forpliktelsene». per, Atlas Copco. til Aftenposten.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Flere spesialiserte på skolebenken programmer FOTO: HANDELSHØGSKOLEN I BODØ: Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI registre- Fakta rer at det blir stadig fl ere, mer EXECUTIVE MBA spesialiserte og mer interna- - TRENDER ■ Handelshøyskoler og uni- sjonale programmer å velge versiteter inngår samarbeid på mellom for ledere vil ta en tvers av landegrensene for å Executive MBA. kunne tilby internasjonalt ret- tede MBA-programmer. Tom Colbjørnsen, professor og ■ Flere aktører tilbyr Executive dekan for etter- og videreutdan- MBA, konkurransen mellom ningen ved Norges Handels- tilbyderne øker. høyskole (NHH), registrerer at ■ Det kommer fl ere spesia- markedet for etterutdanning er i liserte programmer i tillegg endring. Ett internasjonalt utvi- til de tradisjonell økonomi, klingstrekk er en ganske kraftig strategi og ledelsese. overgang fra heltidsprogrammer til det som kalles executive MBA, som er etterutdanning på deltid offentlig økonomi og ledelse. skreddersydd for ledere som har Pål E. Korsvold, professor og jobbet en stund. En annen ten- dean of MBA ved Handelshøy- dens er at det vokser frem stadig skolen BI, peker på mange av de fl ere spesialiserte programmer samme trendene som Tom Col- innen Executive MBA. bjørnsen. – Det fi nnes generelle og mer – Det kommer fl ere og fl ere spesialiserte varianter, og i løpet Executive MBA programmer. av de fem til ti siste årene har det Det er typisk at folk høyere opp i gradvis vokst frem fl ere spesia- organisasjonene ikke tar seg tid til liserte programmer. En årsak til et avbrekk på et helt år. Deltidspro- det, er at det er blitt et mye tøf- grammene er ikke nødvendigvis fere marked. Konkurransen har så mye annerledes enn fulltids- tiltatt vesentlig, dermed søker programmer, men deltidsmodel- fl ere utdanningssteder noe som len gjør at programmene tiltrek- kan profi lere dem som unike. ker seg noe eldre studenter. En annen hovedtendens, som følger av globaliseringen, er at Etikk og forhandlinger handelshøyskoler samarbeider Handelshøyskolen BI har ett på tvers av landegrensene for å Executive MBA program som de tilby internasjonalt rettede utdan- tilbyr i samarbeid med en fransk ningsprogrammer. handelshøyskole. Dette er et rela- tivt tradisjonelt program. I tillegg Perspektiv og oversikt jobber BI med utvikling av et – Har disse trendene ført til bedre mer spesialisert program innen programmer? teknologiledelse som skal kjøres i – Både ja og nei. Gjennom et samarbeid med et tysk universitet. mer globalt perspektiv og sam- De er også i ferd med å lansere et arbeid på tvers av grensene, kan program innen energiledelse. utdanningsinstitusjonene utnytte – Selv om det er en viss spesia- hverandres fortrinn. Det er posi- lisering, satser vi bredt. Dette er tivt. Med en veldig sterk spesiali- programmer for toppledere eller sering kan man imidlertid miste ledere som er i ferd med å bli det. noe av den generelle forståelsen Dermed bør ikke tilnærmingen og oversikten man har i de tradi- være for snever, sier Korsvold. sjonelle programmene. En leder Når det gjelder utviklingen av bør ha perspektiv og en viss over- fagene i MBA-studiet, så registre- sikt over hvilke krefter som spil- rer Korsvold at et fag som etikk er ler sammen i og rundt en bedrift. blitt mer sentralt. Etterutdanning av ledere bør ikke – Sammen med de internasjo- bli for spesialisert, sier Colbjørn- nale programmene er det også sen. kommet inn en dimensjon som Norges Handelshøyskole tilbyr interkulturelt samarbeid, for- blant annet Executive MBA i stra- handlinger og kommunikasjon. tegisk ledelse, økonomisk styring Sånt var det ikke så mye av ved auan ved Handelshøgskolen i Bodø sammen med tolk Dimitri Yakovenko (t.v.) og MGIMO-universitetets leder for de norsk-rus- består av ledere i oljeselskapet Rosneft. og ledelse, merkevareledelse og handelshøgskolene tidligere. 16 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Relasjonsbygging - en italiensk kunst ER DET NOE italienerne kan, suksess? Svarene er selvsagt ren synes å understøtte at både relasjoner, som kan komme til De lærte seg etterhvert å ta seg så er det å bygge relasjoner. I individuelle og organisasjonsav- ledere og medarbeidere priorite- nytte ved en senere anledning. tid til den kaffekoppen og den Torino demonstrerer de hvordan hengige, men det vil også være rer det å opprettholde ”la bella Derfor blir relasjonsbygging så praten med medarbeiderne som det skal gjøres, sier Bente Kristin signifi kante forskjeller mellom fi gura” – det gjelder å sikre sitt viktig for italienerne. Frustrasjo- var nødvendig for å etablere og og Malmo Ellen Gjerde i Sim kulturer. Hos oss kan det være eget omdømme og muligheter, nen enkelte ikke-italienske ledere utvikle en relasjon. Relasjoner Optima. planlegging, delegering, prosjekt- av og til på bekostning av orga- følte den første perioden de var er en forutsetning for å få til god Hvilke suksesskrierier har din styring, økonomi og oppfølging nisasjonens. Det kan også være i organisasjonen er forståelig. gjennomføring. organisasjon og du som leder og som tillegges vekt for å kunne en forklaring på hvorfor det er De utøvde sitt lederskap ut fra Kanskje kan det være en som medarbeider? oppnå målet – på plan og innen- vanskelig for ledere å si nei – ved egen kultur, men oppgaver de ba påminnelse til oss selv – i stedet Hva er det som gir deg for budsjett. Den italienske kultu- å være negativ kan det ødelegge om å bli utført ble ikke håndtert. for å sende mail kan det være –Krig om talentene stor vekt på gode karakterer i utvel- – Jakten på kvalifi sert gelsen av talenter til ledelse. SEN – Den vanlige feilen når talen- arbeidskraft vil utvikle seg tene tas direkte fra universitetene til en krig om topptalentene. har vært at utvelgelseskriteriet har FOTO: BJØRN R. JEN For å vinne den, må mye vært knyttet til deres snevre fagom- råde og deres høye intelligens. De av talentutviklingen gjøres lederutviklingsprogrammene de annerledes enn i dag, sier har gjennomgått siden, har hele Hudson Europas sjef for tiden støttet opp omkring deres eget inntrykk av at de er gode på sitt felt, human capital, den belgiske de er intelligente, de er fl inke. Når psykologen og økonomen de har fått slike bekreftelser gjen- nom fl ere år, har bedriften skapt Marc Timmermann. kalde, arrogante og selvforherli- gende Napoleoner som i liten grad AV BJØRN R. JENSEN kan fungere sammen med andre [email protected] – eller folk i alminnelighet. Mange institusjoner som tilbyr lederutvik- Han har studert hvordan leder- ling har lagt om sine program nå, talenter behandles i virksomheter for å demme opp for en slik utvik- verden over. Hva de får av tilbud ling, fortsetter Timmermann. og oppgaver som skal utvikle deres talenter, er i svært mange tilfeller De mange feiltrinn ikke hva de selv mener de trenger Når de beste til å regne ikke nød- mest. Her har mange virksomheter vendigvis er de beste til å selge, og kommet galt ut i starten. de beste selgerne ikke nødvendigvis er de beste lederne, må trolig en del Monstrene ting gjøres annerledes i fremtidens Timmermann mener det i for lederutviklingsprogram mange år har vært lagt vekt på topp – Min forskning på hva de som prestasjoner i forhold til hvem som har gjennomgått ulike karrierepro- ble tatt ut til å bli de kommende gram selv mener om dem, viser at lederne. bare tre prosent mente at de hadde – Særlig i USA har prestasjon vært effektive i forhold til den leder- vært et fortrinn. Så har mange av jobben de hadde. Det de selv anså disse talentene blitt sendt rundt på som mest verdifullt var å kunne ulike oppgaver rundt om i selskapet fått mer praktiske utfordringer, mer – gjerne også internasjonalt – for mentoring, mer jobbrotasjon – og å skaffe seg en allsidig kjennskap en 360 graders feedback. I det hele – De som ikke tenker nytt omkring lederutvikling nå, vil tape i krigen om talentene, sier den belgiske psykolog og til virksomhe- tatt ble tilba- økonom Marc Timmermann, som er direktør for talent- og lederutvikling i Hudson Europa. ten og gjøre kemelding i seg ulik erfa- «Den vanlige feilen når form av råd, melle kommunikasjonen i organi- intelligens og ytelse når de har valgt mennesker her i verden, blir talent- ring. Slik har talentene tas direkte fra aksept og sasjonen. De kan ha utmerket seg ut ledertalenter – og gjort for mange poolen stadig mindre. det gjerne gått bekreftelse, som teambyggere, brobyggere eller feil i videreutviklingen av dem. Alt – I Frankrike er det i år fl ere ti-femten år, universitetene har vært også venn- forhandlere. Også følsomhet for for ofte har bedriftene skapt seg pro- som blir pensjonister enn som og så har virk- at utvelgelseskriteriet har skap og rol- hvordan andre lever eller tenker er blemer og misnøye i organisasjonen begynner i arbeidslivet. Den vest- somheten skaf- lemodeller viktige egenskaper. Det er slike til- ved å ha feilet på begge steder. Mål- lige økonomien vil komme til å fet seg ledere vært knyttet til deres snevre – punkt leggsegenskaper man skal merke settingen for lederutviklingen må mangle lederpotensialer. Det blir i førtiårene, fagområde og deres høye som gjerne seg. Intelligens, ytelse, følsomhet være at de skaper toppledere som en krig om talentene. Ingen land som kan ha dekkes av og læringsvilje – og evne – må alle kan skape en kultur der strategi vil gå fri i de nærmeste tyve til førti vært svært nyt- intelligens.» mentorvirk- være til stede for at noen skal kunne begynner å bety noe, der lederne er år, kanskje unntatt India. Skandi- tige der de har somheten være et ledertalent. For store bedrif- glad for å kunne bidra til den, og ha navia vil få problemer noe senere fungert i disse – mens ter er det kritisk å defi nere behovene evnen til å få det til. De beste er som enn landene på kontinentet, for årene, men som ikke har slått rot coaching og karrierekonsultasjoner i forhold til selskapets forretnings- svamper. De vil bli bedre selv, de vil her er fl ere grupper allerede inne noe sted og for de fl estes tilfelle har var det de hadde minst utbytte av, messige mål, og så fi nne talenter utvikle seg og lære hele tiden. Utfor- i arbeidslivet. Men problemene blitt for gamle for videre ledelsesut- forteller han. i forhold til det. For små bedrifter dringen er å designe lederprogram- kommer. De som ikke tenker nytt vikling. Misnøyen med dette fører er det lettere å identifi sere behov. mene slik at det er samsvar mellom omkring lederutvikling nå, vil de inn i selskapet, når de oppdager Kombinerte faktorer Deres utfordring er å holde på hva bedriftene trenger av sine ledere tape i krigen om talentene. Om at de er frarøvet de virkelige utvi- – På bedriftssiden, hvor talentene talentene. Store selskap kan gi fl ere – og hva lederne selv ønsker. Det er ikke organisasjonene tar vare på klingsmulighetene. Bedriften har skal identifi seres, må man gå muligheter til utvikling og karriere, et paradoks at det alt for sjelden er de ledelsestalentene de allerede fungert som Frankenstein og skapt utenom intelligens- og ytelsesfellen, mener Timmermann et samsvar mellom disse to kravene. har, eller kan få tak i, på en ny og seg monstre. og se vel så mye på det ekstra hver Det kan ikke fortsette. bedre måte, vil de få økonomiske enkelt kandidat står for. Det kan Et stort paradoks problemer, sier Marc Timmer- Napoleonene være følsomhet for politiske nett- – For å formalisere dette har Krigen om talentene mann i Hudson Europa. I Europa har det gjerne vært lagt verk og at de behersker den ufor- næringslivet lagt for mye vekt på Selv om det snart er seks milliarder UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 17

like effektivt og verdifullt å snakke Et lite eksempel fra en OL-hver- å få fl yttet bilen, som står med med kollegaen eller medarbeide- dagslig episode: blinkende lys. Eieren kommer ren? En ikke-italiensk leder på en rasende ut og det utvikler seg til På de fl este arenaer og i Torino arena kommer kjørende på en litt av et munnhuggeri. Plutselig by støter vi stadig på representan- smal, enveiskjørt vei og skal strekker italieneren ut hånden og ter fra de ulike politienhetene, de svinge ned til venstre. Det er sier: ”Er vi venner? Det kan hende står sammen i grupper og vi lurer dessverre umulig fordi det er vi har bruk for hverandre senere!” på hvorfor de ikke gjør noe – men noen som har funnet at det var en – de tar hverandre i hendene, kanskje er det nettopp det de gjør, grei parkeringsplass. Han går ut bilen fl yttes – og de har etablert de pleier sine relasjoner ? av bilen for å se om det er mulig en relasjon!

–Lærte utrolig mye Identifi kasjon og utvikling Knapt noe land i verden vil komme vekk utvikling av høyt potensiale i en organisa- Et poeng i Marc Timmermanns for livet. Vi var 35 personer fra fra det demografi ske faktum at det for sjon, og den beste måten å utvikle og coache kritiske blikk på lederutvikling hele verden som skulle løse opp- femten - tyve år siden ble født få barn, topptalentene på, for at de skal kunne utvi- er at programmene til nå har gaver sammen hver dag. Vi fi kk og at landene ikke har satset kle sitt talent lengst mulig i forhold til virk- lagt for liten vekt på de såkalte brynet oss skikkelig på å sam- mer på å styrke utdannings- somhetens forretningsmessige mål. emosjonelle elementene, for å arbeide og utvikle hverandre. institusjonene. Selv Kina, med hindre at det skapes kalde og Erfaringen har vært nyttig i alle 1,3 milliarder mennesker, vil harde, selvforherligende ledere. jobbene jeg har hatt. BIs opplegg få problemer med for få med Vi har spurt to ledere om deres var fl ott fordi vi ble presset til å høyere utdannelse i løpet av de erfaringer fra sin utdanning. samarbeide. Dermed var jo kva- neste tyve årene. Det blir en krig liteten, holdningen og ambisjo- om ledertalentene. Slaget vil stå i Godt forberedt nene til de menneskene jeg gikk næringslivet. Hvordan sikre seg Tore Heldrup Rasmussen er sammen med avgjørende. Jeg var de beste talentene, og hvordan managing partner og medeier i heldig. Vi som klasse greide å holde på dem, var teamet på Life Capitol AS som er oppstar- skape en stemning av samhold, et seminar hos det interna- ter og driver av bioteknologisel- humor og omsorg samtidig som sjonale rekrutterings- og skaper. Han er også grunder og det var konkurranse og hardt lederutviklingsselskapet partner i MarkUp Consulting og arbeid. Å få bidra til å skape en Hudson i Oslo. har en MBA fra The University sånn stemning er kanskje det of Michigan, Ann Arbor i USA. viktigste jeg lærte, sier hun. Et kritisk betraktning Rasmussen har bakgrunn fra Innleder omkring debatten om den blant annet Orkla Foods og Proc- Alt kan bli bedre kommende kampen om talentene var ter & Gamble og sitter i fl ere sty- Var det tema det var for mye direktør for Human Capital Solutions hos rer i Norge og USA. eller for lite av, eller andre emner Hudson i Belgia, Marc Timmermann. Hvordan opplevde du de emo- som heller kunne vært styrket? Han er utdannet psykolog og økonom og sjonelle elementene i det program- – Det var først etter noen år i leder talent- og lederutviklingsdivisjonen met du fulgte? systematisk trening i Procter og for Hudson Europa. Han har i den senere – Valget av Michigan var Gamble at jeg lærte og forsto de tid forsket på hvordan næringslivet tenker blant annet fordi skolen på den viktigste driverne for lederskap talentutvikling på, og er svært kritisk til tiden hadde et program rettet og utviklingen av forretning. For mange aspekter av den. I sin forskningsrap- mot industrien med blant annet de mykere fagene lærte vi mye port har han tatt for seg identifi kasjon og ledelse/endringsledelse som sen- om hvordan andre oppfører seg trale temaer. i gitte situasjoner, men lite å De hadde gode bruke når du får den første leder- programmer jobben, hvor det kan være mer innenfor HR, nødvendig å kjenne sine styrker organisasjons- og svakheter og hvordan dette er Henning Jakhelln og Helga Aune lære og mar- utgangspunk- keting. De tok tet for å utvikle Arbeidsmiljøloven 2005 – en introduksjon Tore Heldrup utgangspunkt ens medarbei- Rasmussen. i det emosjo- dere, sier Tore nelle hvor sosiologi, psyke og Heldrup Ras- det mellommenneskelige ligger mussen. Den nye arbeidsmiljøloven trådte i kraft til grunn. I tillegg var studi- – Alt kan 1. januar 2006. Har du oversikt over ene lagt opp med mye case og Margrethe jo alltids bli gruppearbeide hvor selvfølge- Geelmuyden bedre. Men alle endringene? lig strukturell analyse måtte jeg synes pro- jobbes, men også de sosiale og grammet var fantastisk. Innen Arbeidsmiljøloven 2005 – en introduksjon gir relasjonsmessige dimensjonene. strategifaget hadde vi lærerkref- deg raskt oversikt over endringer, videreføringer og Alt i alt opplevde jeg at mange av ter i verdensklasse. For øvrig var nyheter i den nye loven. Dette er en nyttig bok for klassene på Michigan var rettet også de harde fagene i fi nans og arbeidsgivere, personalansvarlige og arbeidstakere. mot å forbrede oss på lederskap økonomi veldig bra. I sum var i industrien, sier han. dette det mest lærerike og nyt- tige skoleåret jeg har hatt. Og Har innledningskapittel som kort behandler Jeg var heldig ikke minst er erfaringen nyttig alle endringene Margrethe Geelmuyden er MBA for en aksjonsleder. Mitt råd er: Følger lovens kapittelinndeling, slik at det er lett fra Handelshøyskolen BI. Hun Aksjonister i alle land – foren å orientere seg har bakgrunn som rådgiver i dere – og ta en MBA, sier Mar- Inneholder eget kapittel om internasjonal Geelmuyden Kiese, journalist i grethe Geelmuyden. arbeidsrett Næringslivets Ukeavis og som Har lovspeil foreleser i strategi på BI. Før sin MBA var hun strategisk rådgi- Inneholder hele Arbeidsmiljøloven i fulltekst ver og Director of International Business Development i Japans største personaltjenesteselskap. Kr 298,- 174 sider (portofritt tilsendt) Hun er nå småbarnsmor og leder av Aksjonen Vern Huseby- skogen. Hun hadde en fi n opple- velse av de emosjonelle element av BI-programmet. N.W. Damm & Søn AS, 0055 Oslo, tlf. 24 05 10 00, www.arbeidsrett.no – De var en læringsopplevelse 18 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Misliker signaler Døden nær 4UNE AMUNDSEN, Super-Offi ce-gründer, var fra Reiten døden nær fra en sjelden betennelse i hjertet før jul, 4ROAR FLÅTHEN, nestleder og tvinges til å gå av som konsernsjef for å trappe i LO, liker dårlig de signalene ned. Nå skal han i stedet jobbe aktivt som styrefor- Hydro-sjef Eivind Reiten har gitt mann. (Dagens Næringsliv) om selskapet og om å satse i Norge, og mener de sprer pessi- Svein Roar misme. (Aftenposten) Aksjer for 16,3 mrd Gjedrem Flåthen 4KJELL INGEN RØKKE, industrieier, eier nå Aker- aksjer verdt 16,3 milliarder kroner. Dette er hans andel LEDERE I FARTEN av markedsverdien på Akers investeringer. (VG) FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX MARIT FOTO: FOTO: SARA JOOHANNESEN/SCANPIX Global endrings ndre Lima Løvås fra Stavanger siterer en jeg, dette vil jeg være med på og utvikle videre». Tid- romersk tenker for å illustrere verdier han Endre Lima Løvås (47) ligere president John F. Kennedy var ekstrem i sine Ebygger sin ledelsesfi losofi på: bestrebelser for å få amerikanere først til månen. «Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjær- Stilling: Managing vice president i Han gikk en gang bort til en vaskekone og spurte lighet i alt.» hva hun holdt på med. – Jeg jobber for å få ameri- Siddisgutten er nå blitt verdensborger som global Right Management Consultants. kanere til månen, svarte hun. Vaskingen bidro til at direktør i gigantfi rmaet Right Management Con- bedriften, landet, nådde sine mål. Mange har ingen sultants (RMC). Utdanning: Psykolog klar oppfatning av hva de bidrar med for at organi- Hans ansvar er lederutvikling/coaching og sasjonen skal nå sine mål, mener Løvås. endringsledelse. Den ene uka er han ved hoved- Karriere: Ansatt Rogalandsforsk- I dag ser han en klar tendens i retning av at ledere kontoret i Philadelphia, ning. Shell i Stavanger og London, bruker mer ressurser på å utvikle sine ansatte. Men USA, så kan han puste med ansvar for omstillingsprosesser i i utdanningen av ingeniører og økonomer er det ut noen dager i hustrig gjerne andre fagområder som dominerer. LEDERSPEILET februarvær i Stavanger Nigeria og Peru. Stifter av Human Link – De må sette seg på skolebenken igjen og lære å før en lang tur til Aust- i Norge sammen med to andre. Human snakke med folk, lære å ha dialog med mennesker. ralia starter torsdag. Ellers vil de ikke klare å fi nne ut hva det er som moti- – Bridgeclimbing står Link ble kjøpt opp av Right Manage- verer. De vet for lite om hvordan de skal håndtere «Hvor ofte spør lederen de ansatte det her på programmet, ment Consultants (RMC). Ledet RMC konfl ikter og komme seg videre. Undersøkelser viser stusser Løvås, og blir litt at når folk forlater en bedrift, er det gjerne lederen hva som må til for at de skal urolig. Norge i fi re år. de forlater, ikke organisasjonen som sådan. De beste blomstre?» Bruene i Australia fi nner seg alltid en god sjef å jobbe for. kan være høye, han er Alle har egentlig det privilegium å velge hvem de ingen ekstremsporter ket», er grunnmuren for RMC. Her dreier det seg vil tjene, og det er dumt å sløse bort krefter, evner og vil helst ikke dingle ikke bare om strategier og strukturer, mer om å og energi på en dårlig leder, sier Løvås. høyt over asfalten. – Jeg bygge den menneskelige kapital, bedriftens myke Av Per Lars Tonstad får håpe det bare er sider. Men selvfølgelig skal det gjøres i tråd med Finn plass til latteren! [email protected] en hyggelig spasertur, bedriftens strategi! Endre Lima Løvås er ikke i tvil RMC har ikke utarbeidet en fasit som skal tvinges humrer han. om at her ligger et enormt potensial, og skal det bli på alle deres kunder i alle verdenshjørner. Det kan Endre Lima Løvås trekker gjerne fram de romer- utløst, må ledere utvikles og ta ansvar. aldri gå. Kulturforskjellene er enorme. Tradisjoner ske visdomsordene for å illustrere hvordan han ten- er forskjellige. ker. Han kan ikke reise verden rundt og påtvinge Sløsing med ressurser Endre Lima Løvås har stor sans for den skandi- alle kulturer kopier av verken en amerikansk eller – Hvis mennesket vokser, vokser også bedriften. naviske modellen, hvor ansatte har innfl ytelse gjen- skandinavisk lederrolle. Undersøkelser viser at folk bare tar ut 50 prosent av nom åpne samtaler med kolleger og ledere. – Men noe ligger fast og kan ikke forhandles bort. sitt potensial og talent på jobben, resten legger de – Men i mange land må vi være mye tydeligere Det er udiskutabelt. Men utenfor disse absoluttene igjen på parkeringsplassen. Det er ikke god økonomi enn her. En leder som ikke bestemmer og stiller skal det være stor frihet. Og så må du være glad i å sløse slik med ressursene. Dette gir meg energi, krav, oppnår ingen respekt. Vi kan ha de samme folk, du skal like det du holder på med og oppleve at sier Løvås. verdier, men måten vi agerer på må tilpasses de det betyr mye, påpeker Endre Lima Løvås. Han mener det er et klart lederansvar å legge lokale forhold. Det som er viktig er å samles om forholdene bedre til rette for at folk skal yte opp mot en god idé, bygge entusiasme. Det er ofte viktigere Psykologi og olje maksimalt. enn bare å gi ordrer. Jeg har erfaring fra møter med Han er utdannet psykolog og var lenge inne på tan- – Hvor ofte spør lederen de ansatte hva som må til ulike kulturer. Forskjellene kan være enorme, men ken å gjøre en klinisk karriere. Men tilfeldighetene for at de skal blomstre? Hvis du ikke er interessert i kulturkollisjoner er ikke nødvendigvis noe negativt. ville det annerledes, og i Stavanger havner folk med å fi nne det ut, får du aldri utnyttet denne reserveka- Det fi nnes måter å komme ut av slike situasjoner ambisjoner og evner fort i oljeindustrien. pitalen i bedriften. Mange er veldig fl inke på dette på. Ledere må være genuint interessert i folks ve – I Rogalandsforskning var jeg innom organisa- med lønnsomhet og produktivitet, men det skorter og vel. Ledere må også passe på at medarbeidere sjonspsykologi, og det feltet fi kk jeg rendyrke mer i på evnen til å utvikle den menneskelige kapital. lever hele liv, ikke bare jobber. Har de det gøy? Finn oljeselskapet Shell. Det var gøy, dette ville jeg gjøre – For 10 år siden sa alle ledere at mennesker er vår plass til latteren! Jeg er vel selv ikke den muntreste mer av. Jeg jobbet for Shell i London da noen kame- viktigste ressurs. Det hadde de lært på universitet og person på jorden, men jeg tror på humorens verdi, rater ringte og ba meg komme hjem for å bli med høyskoler, og det var mest festtaler. I dag er fl ere og smiler Løvås. og starte et fi rma, forteller Løvås. fl ere toppledere overbevist om at utsagnet er viktig Helt fra barndommen har han vært en gutt som De bygde opp Human Link fra grunnen av. Det og riktig. Forskning viser at forskjellen mellom en har stukket nesa fram. På skolen var han elevråds- ble etter hvert et blomstrende konsulentfi rma med toppyter og en gjennomsnittsyter på arbeidsplassen formann. Han tror han har arvet noen egenskaper kontorer i fl ere norske byer. Så kom Right Manage- er hele 225 prosent, sier Løvås. fra sin mor, hun likte også å styre og ta ansvar. ment Consultants på banen og kjøpe opp Human – Jeg liker å bygge, se ting vokse og falle på plass, Link. I dag er det Manpower som igjen eier RMC. Kennedys vaskekone sier han. Endre Lima Løvås var administrerende direktør – Hvordan skal lederne så få fatt i denne ubrukte res- for RMC Norge i fi re år før han ble bedt om å ta sursen? Mennesket er kreativt globalt ansvar i fi rmaet. – Folk må ha en klar idé om hva de bidrar med. Løvås mener også at bedriftene er for lite fl inke til «Å endre bedriften gjennom å utvikle mennes- Visjonene for selskapet må deles av alle. «Dette eier å ta vare på og utvikle sine nøkkeltalenter. – Finn UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 19 Advarer mot Voldsomt spill Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere 4JOHN BOLTON, USAs FN-ambas- detaljstyring sadør, utfordrer ideen med en geogra- Bare fest og moro 4SVEIN GJEDREM, sentral- fi sk rotasjon, og sier at utelukkende 4TROND GISKE, kulturminister, har etter 130 banksjef, advarte i sin årstale mot kvalifi kasjoner bør vært avgjørende for dager i jobben ikke fremmet en eneste ny sak detaljstyring av bedrifter staten hvem som får jobben som sjef i FN. for Stortinget. Nå kritiseres han for bare å være har eierandeler i. Han sa videre at Valget av en ny generalsekretær i FN er opptatt av fest og moro. Giske har vært svært arbeidstakerne må vise moderasjon, uten tvil den viktigste saken i verdens- synlig på en rekke prisutdelinger, premierer og og at AFP er en kostbar ordning for organisasjonen i 2006, og det foregår kulturmønstringer siden han ble minister. Nå samfunnet. Renta vil trolig gå opp et voldsomt spill hvor de mektigste mener kritikerne at representasjonsaktivitetene med «små og ikke hyppige skritt» i landene truer med å bruke veto mot Trond har tatt fullstendig overhånd, skriver Dagens løpet av 2006.(Dagsavisen) hverandre. (Aftenposten) Giske Næringsliv.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

«En leder som ikke bestemmer og stiller krav, leder oppnår ingen respekt.» talentene, gi dem ansvar og albuerom! Alt trenger ikke være likt for alle, sier han. – Du haster mellom verdensdeler og kulturer, hvor- dan måler du resultater? Hvordan kan dere vite om dere lykkes eller mislykkes? – For det første får vi i en bedrift som vår nokså klar beskjed når folk ikke liker det vi gjør. Vi har interne programmer for å måle resultater. Våre ansatte vurderer også sine ledere årlig. – Dilemmaet for mange ledere er kort- siktig versus langsiktig satsing. Å utvikle den menneskelige kapital tar tid. Jeg har et grunnleggende menneskesyn og tror at mennesket er genuint kreativt og opptatt av å gjøre en god jobb. Folk vil gjerne bidra til å bygge noe som er større enn en selv. Slik er men- nesket født, men så forsvinner dess- verre noe på veien. Jeg møter også Arbeidsdagen er hektisk for en global folk som vil jukse, men det fratar direktør i et verdensomspennende meg ikke troen på mennesket. konsulentfi rma. Endre Lima Løvås – For meg er det viktig å formidle har noen dager i USA, farting i mitt budskap slik at det blir forstått. Europa, langtur til Australia – og Her møter vi igjen kulturforskjellene. innimellom avslappende dager med familien i Stavanger. Begrepet «regelmessig overvåking» kan bety to ganger i uka i Tyskland, mens en nordmann vil synes det er greit å ta en telefon i måneden for å høre hvordan det står til. Jo fl inkere en blir i engelsk, desto bedre tror man at man blir forstått. Det er skummelt, for da senkes guarden. En må virkelig anstrenge seg og dobbel- og trip- pelsjekke at det man formidler, blir oppfattet riktig, understreker Løvås.

Familien en trygg base Ukene og månedene er hektiske for en global leder med ansvar for 1000 ansatte på alle kontinenter. – Tempoet er høyt, det må slite på kropp og sjel, ingen symptomer på utbrenthet så langt? – Mange tror at de trives med et slikt tempo. Jeg vet at jeg trives med dette livet. Hjemme har jeg en FOTO: PER LARS TON stabil familie med tre barn sammen med hun jeg møtte som 17-åring. For familien er det nesten, nes- ten, det samme om jeg er i Oslo eller Kuala Lumpur. Og jeg er opptatt av at jeg ikke skal kompensere STA når jeg er hjemme. Jeg kan ikke ta igjen noe, jeg er D bare ett menneske. Men når jeg er hjemme, er det familien som teller, jeg har ingen spesielle hobbyer som tar mye tid. – Hyggelige opplevelser gir meg energi. Stolt- heten hos dem som har jobbet i det stille, og så blir sett og hørt og verdsatt av andre. Eller stem- ningen i et møterom med 100 eller fl ere til stede. Atmosfæren har vært trykket. Så snur stemningen og folk føler at «yes, dette får vi til, nå går det den rette veien». Det gir meg mye, sier Endre Lima Løvås. 20 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

8;MFB8K>L@;

ARBEIDSRETT Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege Permittering i Oppsigelse tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 SPØRSMÅL: Jeg ble ansatt i et [email protected] sydomsperiode? transportfi rma som avløser ca.1.10.05. Sandvika: Espen Rønningen KVALITET OG ENGASJEMENT PØRSMÅL tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 S : Vi er en rørleggerbe- Etter ca.1.5 måneder fi kk jeg fast bil. www.bd.no [email protected] drift med 25 ansatte og har en ansatt Jeg kom i januar i år i diskusjon med som nå har vært sykmeldt i to år. sjefen om lønnssystemet han bruker Han varsler at han muligens kommer (provisjonskjøring), og ga utrykk for tilbake på vårparten/sommeren 2006. at jeg kom til å slutte når jeg hadde Hva hvis vi ikke har arbeid til ham og fått meg ny jobb, men at han skulle han må permitteres? Hva slags regler få oppsigelse når så skjedde. Jeg fi kk gjelder da? senere på dagen beskjed om at jeg       Vi har ansatt folk etter at oven- kunne få slutte på dagen, hvorpå jeg nevnte ble borte - må de vike før ham? svarte at det kom ikke på tale. Jeg kjørte så i en uke og andre uken fi kk VAR    S : En arbeidstaker som er jeg beskjed om at det var min tur å helt eller delvis borte fra arbeidet ta friuke, noe jeg så gjorde. Da jeg på grunn av sykdom kan ikke av skulle begynne igjen fi kk jeg beskjed '(')  "   #!$"  den grunn sies opp de første tolv om at det ikke ble aktuelt. Jeg ble     "     &&&%  månedene etter at arbeidsuførheten rett og slett arrogant behandlet. Mitt inntrådte, jf arbeidsmiljøloven §15- spørsmål blir derfor: 1. Er man ikke å 8. Frem til dette tidspunktet er det regne som fast ansatt når man etter arbeidsgiver som må bevise at oppsi- tre måneder ikke har mottatt arbeids- gelser skyldes annet enn sykefravæ- avtale? 2. Er ikke oppsigelsesfrist en ret. Her er det gått vesentlig lengre måned? Gjensidig og skriftlig? Jeg har     enn tolv måneder, men en arbeidsgi- ikke mottatt skriftlig oppsigelse, og ver har likevel ikke automatisk gyldig har heller ikke sendt noen. 3. Er ikke       oppsigelsesgrunn. Din arbeidstaker denne arbeidsgiverens handlemåte har derfor det ordinære vern mot fullstendig ulovlig? usaklig oppsigelse i behold. Dersom sykefraværet representerer et stort SVAR: Dette var en spesiell sak. Vi problem for virksomheten og det ikke kan besvare spørsmålene dine slik:    /    er mulig å løse dette problemet for ■ Alle arbeidstakere som utfører ,'#*!(%* ".* ('&&!& +) *')*'#)'$$!)$'*$ eksempel ved ansettelse eller innleie arbeid for virksomheten over tid er   av vikar, vil imidlertid sykefraværet fast ansatt med mindre man har etter tolv måneder kunne gi saklig skriftlig avtalt prøvetid, jf arbeidsmil-

-*/2!* !!. $! 1+'/"%-)!-!/1+-#!.(! !* ! 1+'/"%-)!-)! grunn for oppsigelse. jøloven §§15-3(7) og 15-6, eller man har )! -!% !-!% !''!-$!(! !/"+--!/*%*#.&0-% %.'!+)-4 !/%.) -!% !-%*/!-*.&+*(/)! '!- !*2%!.+)$- '+*/+-!-% (*  I ditt tilfelle forstår vi at dere skriftlig avtalt midlertidig ansettelse, jf har ansatt folk etter at den aktu- arbeidsmiljøloven § 14-9. I ditt tilfelle -!% .-!// elle arbeidstakeren ble sykmeldt, har ikke arbeidsgiver skriftlig avtalt og således dekket opp behovet for noe som helst. Basert på det du skri-  4 #%1*%*#1! *.!//!(.!-+)./%((%*#!-1%-'.+)$!/.+1!- -#!(.!- arbeidskraft med nye fast ansatte. ver er det vår oppfatning at du er fast *! !)**%*#,!*.&+*."+-$+( )1 Dine opplysninger gir derfor ikke ansatt og klart arbeidsgivers ansvar  %./* %"+-$* (%*#!-1! -!% .'+*"(%'/!-+,,.%#!(.!-+# grunnlag for å konkludere med at det å bevise det motsatte. I tillegg kan 1.'&!  åpenbart er saklig grunn for opp- vi bekrefte at alle arbeidstakere med  -+.!..+,, -# sigelse, da dette vil avhenge av en arbeidsoppgaver som varer ut over en rekke forhold tilknyttet virksomhetens måned har krav på en skriftlig arbeids-

    ("   !(!"'.    behov og arbeidstakerens fremtidsut- avtale innen en måned etter tiltredel- .(+/1*#!- +./+'.  +((%  .(++./+'.!*/-0)  /1*#!- sikter. Arbeidstakeren har varslet om sen, jf arbeidsmiljøloven § 14-5 (2). at han “muligens kommer tilbake på ■ Alle fast ansatte arbeidstakere har vårparten/sommeren 2006”, og vi vil krav på skriftlig oppsigelse, jf arbeids- uansett anbefale at dere forsøker å miljøloven § 15-4 (1). Oppsigelsestiden avholde et møte med vedkommende skal være minimum en måned regnet for å få litt fyldigere oversikt over hva fra første dag i måneden etter at som vil skje med henne. oppsigelsen ble mottatt, jf arbeids- Du spør videre om adgang til miljøloven § 15-3 (1) jf (4). Dersom du “Et av landets fremste og største fagmiljøer permittering. Uten å vite mer om hadde vært lovlig ansatt på prøvetid, for arbeidsrett og pensjon.” virksomheten og type stilling denne ville oppsigelsestiden normalt vært 14 arbeidstakeren er ansatt i, kan vi kun dager fra mottakelsen, jf arbeidsmiljø- si generelt at dersom arbeidstakerens loven § 15-3 (7). tilbakekomst vil medføre en forbigå- ■ Basert på det du skriver, hand- ende overtallighetssituasjon, vil det ler din arbeidsgiver langt utenfor ◊ Kontorer i Oslo og Trondheim ◊ 95 advokater og rådgivere ◊ www.selmer.no ◊ muligens kunne være saklig grunn for arbeidsmiljølovens krav. Du synes å permitteringer. Utvelgelsen av hvem være oppsagt uten saklig grunn og som eventuelt må permitteres avhen- uten oppfyllelse av verken saksbe- ger av virksomhetens kompetanse- handlingsregler eller formkrav. I slike behov og de alminnelige utvelgelses- tilfelle skal oppsigelsen som hoved- reglene ansiennitet, kompetanse og regel anses ugyldig bare på grunn av sosiale forhold. formfeilene, jf arbeidsmiljøloven § Etter vår vurdering er det her 15-5. Vi anbefaler at du bestrider opp- såpass mange åpne spørsmål at sigelsen og krever forhandlingsmøte i M`c[lXeefej\i\_\i6 du bør søke råd hos advokat - en medhold av arbeidsmiljølovens regler I`e^G\ig‚k\c\]fe))*('))( nærmere samtale om virksomheten (§17-3) snarest. og fremtidsutsiktene vil kunne løse mange spørsmål.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 21 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Bente Kristin Malmo og Ellen Gjerde er rådgivere i Sim Optima, og har veiledet OL-ledere i Torino.

Livssyklus med kontroll

FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX Å etablere en organisasjonskomite for å gjen- kontrakt med en leverandør er du låst og har du nomføre de olympiske leker er som å følge en glemt noe, er det lite du kan gjøre med det når bedrift fra vugge til grav – den gjennomgår alle budsjettene er stramme. bedriftens livssykluser i løpet av en periode på 6- Målene – hva, hvordan og hvorfor ting blir 7 år. Uten en moderorganisasjon å støtte seg til gjort på den måten de blir gjort på var klarere i og med krav til leveranser hele veien, kulminerer Salt Lake. I Torino har vi ikke funnet den stra- det hele i 17 dager, hvor man sitter i glasshus og tegiske linjen og det har vært mer uklart hvilke er eksponert på alle kanter for hele verden – det prioriteringer som gjelder. De ble sent defi nerte er en læringsarena av de sjeldne både for de som og var vanskeligere å oversette til harde fakta er ansatte, innleide, frivillige og leverandører. som kunne brukes i beslutningstaking.» Petter Rønningen, operativ leder på Lille- Å drive endringsprosessen fra funksjons- til hammer, rådgiver for både IOC og fl ere organi- arenateam påvirker maktbalansen i organisa- sasjonskomiteer, har vært bevisst betydningen sjonen. Det gir rom for mange diskusjoner og av hvor OL fi nner sted – nemlig på arenaene. motsetninger. Derfor var han nøye med å få arenalederne på Paul Freudensprung sier: «Integrasjonen av Lillehammer til å forstå dette. Som en del av for- operasjonen på sentralt nivå skjedde ikke – eller beredelsene, ble dette et viktig fokus i all leder- den var svært liten. Integrasjonen skjedde på trening som fant sted før OL. Han tok runden til arenanivå. Denne startet i 2003 med noen alle arenaer og møtte hver enkelt arenaleder før modellarenaer – en utendørs og en innendørs. OL for å sjekke om de hadde tilstrekkelige res- Modellen ble akseptert, om enn med en del surser til gjennomføringen. Når dette var sikret, skepsis og tilhørende lange diskusjoner om tok han dem i hånden, ønsket dem lykke til og så hvordan arenaorganiseringsprosessen skulle fram til å se dem om tre uker – når OL var over. fungere. Arenateamene hadde i begynnelsen Nå var det den enkelte arenaleders utfordring å liten innfl ytelse. Organisasjonskomiteen valgte få til et vellykket OL på sin arena. å implementer en struktur, hvor alle funksjons- For operativ leder i Albertville i 1992 var de ledere på arena skulle rapportere hierarkisk til overordnede utfordringene noe annerledes. arenaleder. I Salt Lake ble de ikke gjort slik; Dette var på mange måter et minimums-OL og her rapporterte fortsatt akkrediteringsleder på operativ leder sa derfor at hans viktigste oppgave mentet på en optimal måte». arena til akkrediteringssjef. På arena var de var å få sine arenaledere til å forstå at det var to Denne fasen omtales som Operational et lederteam. Mange mente at dette ikke ville målgrupper som var viktige – utøvere og media. Readiness, og et viktig element her er Operational fungere i Italia og at arenaleder trengte makten Alle andre fi kk gjøre så godt de kunne – de Readiness Exercises, tørrtrening på virkeligheten. for å kunne få folk til å jobbe. Strukturen ble hadde ikke råd til å prioritere dem. Er virkeligheten så forskjellig i de ulike OL etter hvert implementert, men i praksis betyr I Salt Lake 2002 sa operativ leder Fraser Bul- «Å drive - Torino 2006, Salt Lake 2002 og Sydney 2000? det ingenting da «hire and fi re»-makten fortsatt lock at han ønsket å få sine ledere til å forstå og endrings- Paul Freudensprung, arenaleder i hoppbakken i ligger i funksjonen.» innse at de måtte være et team for å lykkes og Pragelato, østerriker med tre OL bak seg, snak- Virkeligheten er lik – og allikevel forskjellig at kommunikasjon derfor var en forutsetning. prosessen fra ker fi re språk fl ytende og elsker arrangements- – uansett trenger lederne å trene på denne for å Hver fagfunksjon hadde på sett og vis forberedt funksjons- til jobben, gjør sine refl eksjoner. virkelig forstå kompleksiteten. Det er først når sitt OL; de måtte på arena for å skjønne at samar- «Fra et operasjonelt ståsted, har funksjonæ- kunnskapen om hvordan organisasjonen funge- beid var nøkkelen for å lykkes. arenateam rene her langt mindre erfaring enn i Salt Lake; rer, min egen rolle og ansvar er klart og kravene I Athen 2004 besluttet arenadirektør at påvirker makt- ca 97 % av dem er uten arrangementserfaring til samspill er tydeliggjort at jeg kan forbedre her var det om å gjøre å få arenaledelsen til å i det hele tatt. Salt Lake var veldig annerledes da mine egne prestasjoner, min gjennomførings- fokusere på det aller viktigste – nemlig sikre at balansen i nesten alle hadde erfaring fra store arrangement evne. Da kan jeg tørrtrene på virkeligheten den enkeltes sikkerhet ble ivaretatt, deretter at eller olympiske leker (Atlanta, Sydney). Måten vi – den virkeligheten jeg er i ferd med å gå inn i, konkurransen kunne gjennomføres og at TV- organisa- jobbet på der var derfor annerledes. Relatert til den som er «rett rundt hjørnet», den som krever overføringene ble håndtert. Han valgte derfor å sjonen» dette, var planlegging kuttet ned til et minimum at jeg presterer nå, det er den jeg har mest behov fokusere mer på beredskapsorienterte situasjo- i Salt Lake sammenlignet med Sydney – pla- for å mestre. Og øvelse gjør som kjent mester! ner. ner og prosedyrer var korte, men var laget av I Torino ønsket de å styrke teambuilding, rol- folk med erfaring. Veldig annerledes enn her i Ellen Gjerde og Bente Kristin Malmo i Sim Optima har ler og ansvar og effektiv kommunikasjon. Torino hvor man i større grad har outsourcet og vært rådgivere for OL-ledere i Torino. Skal dette være mulig, krever det en god plan- gjort mindre internt. Når du først har gjort en E-post: [email protected] legging av alle fasene i livssyklusen til en organisasjonskomite Petter Rønningen legger til: «Det er vesentlig å skape et klart bilde av hva og hvor du skal levere. I tillegg ha tydelig visjon, verdier og mål for Lekene. Å legge de riktige konsep- tene, etablere en hensiktsmessig organisasjons- og kommandostruk- tur, hvor budsjett tilhører funksjon Profesjonelle møteplasser. og arena disponerer ressursene Og så er det viktig å sikre at planleggin- gen rettes mot operasjonen – selve gjennomføringen – og at dette skjer i tide. Og sist, men ikke minst, at tlf: 23 08 02 00 det settes av tid og ressurser til tre- Det skulle bare mangle. www.thonhotels.no ning. Det krever også å gjennomføre aktiviteter som gir organisasjonen empowerment til å operere arrange- 22 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Militære skilsmisser Ønskes bort 4SVERRE DIESEN, forsvarssjef, er 4BERGE GERDT bekymret over samlivsskrisene til sine LARSEN, styreleder i befal. En undersøkelse viser at vel 70 oljeselskapet DNO, opp- prosent av befalet som har deltatt i minst lever nå at fl ere aksjonæ- Bildetekst to internasjonale oppdrag, skiller seg. rer ønsker hans avgang. – Forsvaret kan ikke være bekjent av at så Bakgrunnen er at Larsen Sverre mange skiller seg på grunn av tjenesten. blir skatteetterforsket, og Diesen Dette er alvorlig, og vi har også satt inn aksjonærene sier det ikke tiltak, sier han. (Aftenposten) er bra for aksjen at grün- O: deren blir stilt i et slikt lys. FOT (Dagens Næringsliv) Knut LEDERE I FARTEN Storberget FOTO: LARS MAGNE HOVTUN/SCANPIX FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX «Renslige» bedrifter kan drive miljøarbeid Ikke bare forurensende et belastende ord å bruke en del steder i det offentlige, men mil- produksjonsbedrifter tjener jøtiltakene har vist seg å gi også på å drive aktivt miljøarbeid. slike resultater, påpeker hun. Også «renslige» kontorbedrif- Koster ikke ekstra ter kan yte betydelige bidrag I miljøbevegelsens barndom på til et bedre miljø, og samtidig 1970-tallet var det vanlig å mene tjene på det både økonomisk at miljøtiltak godt kunne koste litt ekstra, at både det offentlige og det og effektivitetsmessig. private nærmest hadde plikt til å bruke penger på å være «politisk AV DAG HÅKON HELLEVIK korrekt». Det er en holdning som [email protected] ikke lenger er gjeldende, sier Live Rud. Det sier rådgiver Live Rud i Mil- – Å være miljøbevisst handler — Miljøtiltak vil i de aller fl este tilfellene også være økonomisk lønnsomme, sier rådgiver Live Rud i Grip. jøstiftelsen GRIP . Hun har vært om å hjelpe kloden ved å produ- involvert i GRIPs del av prosjektet sere de samme verdiene med bruk ket regnes som en del av bedrif- hetlige hensynene som vi snakker De egner seg for mennesker som «Grønn stat», som Miljøvernde- av mindre ressurser, og ettersom tens markedsføringsutgifter. om her. Du kan overføre ansvar kjenner hverandre godt fra før. partementet og For- ressurser kos- til leverandørene dine ved å stille Dreier det seg om en gruppe hvor nyelsesdepartemen- ter penger er Merking og sertifi sering konkrete krav til dem. Vi du være folk er nye for hverandre, vil det tet (tidligere Arbeids «Vi du være rimelig dette helt i tråd Sentrale miljøområder hos alle rimelig trygg på at du får en tje- som regel være best om de møtes og administrasjons med et hensy- virksomheter vil være innkjøp, neste utført på en miljøeffektiv fysisk en gang eller tre før de gir departementet) gjen- trygg på at du får net til elemen- transport, energibruk og avfalls- måte, kan du kjøpe tjenesten fra seg hen til teknologien. Men skal nomførte fra 2003 en tjeneste utført tær bedriftsø- håndtering. en bedrift som er miljøsertifi - møtene arrangeres ofte, vil bedrif- til 2005. Grønn stat konomi. Hvis – Økonomien i et innkjøpt pro- sert. ten fort fi nne ut at reising koster hadde til hensikt å på en miljøeffektiv du slår av lyset dukt er mye mer enn innkjøpspri- dyrt både i form av reiseutgifter bedre statsvirksom- måte, kan du kjøpe om natta når sen. Kostnadene til drift, vedlike- Elektroniske møter og tapt arbeidstid. Den enkelte hetenes miljøprofi l, ingen trenger hold og avhending teller med i en Transport er et område hvor res- blir vel også fort lei av å stå i kø og samtidig gi et posi- tjenesten fra en det, eller kopie- livsløpsvurdering, og det produktet sursbruken i dag kan begrenses foran skrankene på fl yplassene, tivt bidrag til moder- bedrift som er rer to tekstsider som krever minst ressurser gjen- ved bruk av ny teknologi. De tek- sier Live Rud. niseringsarbeidet i på ett papirark nom et livsløp vil som regel være niske mulighetene for telefon-, det offentlige. miljøsertifi sert.» i stedet for på både økonomisk og miljømessig nett- og videomøter forbedres kon- – Svært mange to, så sparer du mest gunstig, påpeker Rud. tinuerlig, samtidig som bevisst- av tiltakene som så både ressurser – Hvordan skal en innkjøpssjef heten øker om hva eksempelvis Eksempler på dagens lys i arbeidet med Grønn og penger. Miljøarbeid kan fak- vite hvilke produkter som er mest en fl yreise koster i form av klima- konkrete miljøtiltak stat kan brukes like godt av private tisk være så enkelt som det. En ressursvennlige? gassutslipp. som av offentlige virksomheter. del virksomheter velger å gå len- – Det går an å gjøre undersøkel- – Men heller ikke her ber vi fi nner du på Det er snakk om å drive miljø - ger ved å gjennomføre tiltak som ser rundt varer man bruker mye virksomhetene om å iverksette www.gronnstat.no ledelse, om å tenke miljø i forbin- faktisk koster dem penger, men da av. En enkel rettesnor å bruke er tiltak som går ut over produktivi- delse med rutiner og avgjørelser kan du vurdere å bruke dette som dessuten de ulike merkeordnin- teten. Elektroniske konferanser er og på www.grip.no. på alle områder i den daglige drif- en del av din profi lering. I så fall gene. Svanemerket for eksempel, ikke et alternativ til å møtes, men ten. «Effektivisering» er kanskje kan jo kostnadene ved miljøtilta- er jo laget for nettopp å ta de hel- det er et alternativ til å møtes ofte. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 23 Politikersjikane I medvind Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere 4KNUT STORBERGET, justis- 4KJELL INGE RØKKE, hovedaksjonær i Aker selska- minister, er overrasket og bekymret pene, seiler i medvind på børsen. Aker-aksjene har gjort Svipptur over omfanget av trusler og sjikane Røkke en milliard rikere på to dager. (Finansavisen) mot lokalpolitikere. Halvparten av til OL landets ordførere opplever sjikane 4BJØRN KJOS, Norwe- i forbindelse med jobben, og en av Rik på OL gian-sjef, har tatt en svipptur fem har mottatt trusler, viser en 4METTE HERMANSEN, eier av Torino event og til OL for å feire børsoppdrif- undersøkelse fra Kommunal Rapport. ekskjæreste til fyrst Albert, har tjent millioner på hotell- ten til Norwegian, som har Storberget frykter at slike episoder senger og leiligheter under OL i Torino. – Jeg er blitt mil- Bjørn løftet hans aksjeformue til vil gjøre det vanskeligere å rekruttere lionær på Torino-OL, men hvor mange millioner, holder Kjos rundt en halv milliard kroner. folk til lokalpolitikken. (Aftenposten) jeg for meg selv, sier hun. (Dagbladet) (Dagens Næringsliv)

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK LEDERVERKTØY Fortsatt tid til å søke på miljøråd for Glassbjørnen virksomheten Grip deler hvert år ut Glass- bjørnen, en nasjonal pris til ■ Snakk høyt om bedriftens miljø- bedrifter som har gjort en arbeid. Signaliser at du som leder er ekstraordinær miljøinnsats. opptatt av virksomhetens innvirkning på Fristen til å melde seg på årets miljøet. Som alle andre tiltak, er miljøtiltakene dømt til å konkurranse er 20. mars. mislykkes hvis de ikke er tydelig forankret i toppen. Prisen er åpen for både offentlige ■ Sørg for at det blir satt opp en handlingsplan med og private virksomheter. Vinne- miljømål for den daglige virksomheten. Sørg for at resul- ren av hedersprisen i 2005 var tatene av miljøarbeidet blir revidert, og for at fremdriften Norges vinduet Bjørlo AS, som har blir rapportert oppover. ut viklet en produksjonsmetode som minsker behovet for kjemisk ■ Foreta en ENØK-gjennomgang av bygningsmassen. impregnering av trevirke. Glassbjørnen deles ut i fl ere ■ Lag en policy for innkjøp hvor hele livsløpet til produk- kategorier. Prisen for beste pro- tet blir vurdert, ikke bare innkjøpsprisen. dukt kan gå til en norskutviklet ■ Kildesorter avfallet, og tenk avfallshåndtering allerede innovasjon innen miljøteknologi, når de ulike varene kjøpes inn. et konkret produkt, en tjeneste eller en kombinasjon av dette. ■ Spør etter miljømerkede produkter, og still miljøkrav til Det blir også delt ut priser til beste dine leverandører. innkjøpspraksis og beste kildesor- teringspraksis, i tillegg til en pris ■ Se på bedriftens energibruk. Sjekk om det er lys på i i åpen klasse. Nytt av året er en tomme lokaler, eller om det er mulig å gjøre endringer i egen reiselivspris, som er ment bruken av energikrevende utstyr. å bidra til at reiselivsnæringene i Norge skal jobbe aktivt for en ■ Ikke glem de «små» tiltakene. Still for eksempel prin- synlig og troverdig miljøprofi l. tere og kopimaskiner slik at de trykker på begge sider. Det Norske bedrifter som er nominert vil kunne halvere bedriftens papirforbruk. til Glassbjørnen vil også få mulig- het til å konkurrere om European ■ Ha et aktivt forhold til telefonmøter eller videomøter Environmental Press Award, som kontra tjenestereiser, og til privatbil kontra offentlig trans- deles ut av den europeiske organi- port når tjenestereisene er nødvendige. sasjonen for miljøtidsskrifter. ■ Vurder om varetransport til og fra bedriften kan sam- Den enkelte virksomheten sender selv inn sin egen søknad. ordnes bedre, slik at behovet for transport kan reduseres Prisen blir delt ut i forbindelse også på denne måten. med konferansen GRIP forum 11. mai. Vil du lære LØFT? LØFT-kurs 20. - 21. april Er du leder, personalmedarbeider eller organisasjonsutvikler som har behov for å lnne nye veier i ditt utviklingsarbeid, kan du delta på vårt LØFT-kurs 20. - 21. april i Sandvika utenfor Oslo. Vi lover to inspirerende og nyttige dager!

Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) er en klok og effektiv måte å utvikle mennesker og organisasjoner på. Veien til god ledelse, bedre team og nye måter å samarbeide på er kortere enn du tror, hvis du behersker de grunnleggende elementene i LØFT.

Påmelding på www.agenda.no eller på tlf 67 57 57 00. 24 LIV & LEDELSE NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE BI i kamp om internasjonale Høyskoler og universiteter over og logistikk. Den resterende delen av MBAen i ‘emer- hele verden som tilbyr MBA- pro- ging economies’ vil fokusere på utviklingen grammer kaster seg nå inn i en i de såkalte Brick-landene, Brasil, Russland, intens kamp om studentene. India, Kina og Korea. – I 2005 sto Brick- landene for 30 prosent av den økonomiske veksten i verden, sier Henning Kristoffersen, AV CAMILLA ALGARHEIM som er studiesjef for Kina programmet. [email protected] Kristoffersen understreker at dette ikke er et kinesisk MBA- studie ,men et studie Derfor lanserer BI fra av alle BRICK-landene. – Likevel er det klart høsten av et nytt MBA- tema: at det vil bli fokusert en del på Kina som på program i «emerging tross av sitt ettpartistyre har klart å innføre economies,» der elevene både kapitalisme og markedsliberalisme. får mulighet til å opp- – Verden begynner å se resultater av dette holde seg en måned i MBA fordi Kina, som er i ferd med å bli en av ver- Shanghai i Kina. & lederutvikling dens største økonomi, utfordrer arbeids- – Vi vil være den plasser og handelssystemer i Europa, sier eneste høyskolen i Norden som kan tilby Kristoffersen. våre studenter et studieopphold i Kina, sier Årets MBA-kull som ikke vil dra nytte av Professor og Dean for MBA- studiet Pål E. undervisningsoppholdet i Kina sier at de skulle Korsvold. BI har samarbeidet med Fudan ønske at de hadde hatt denne muligheten universitetet i Shanghai i over ti år og det ettersom mye av diskusjonen på deres MBA- skal de utnytte seg av. Skolen er allerede kurs også dreier seg om Brick-landene. ansvarlig for et MBA program ved Fudan – MBA-kurset er lagt opp til at teori skal universitetet, som er et av de mest aner- kunne observeres i praksis. Dette prosjektet kjente universitetene i Kina er derfor en videreføring av selve kurskon- Timeplanen for det nye programmet har septet. Mye av undervisningen er sentrert nå blitt lagt frem til vurdering. – Det er alle- rundt Kina, som blir brukt som en måle- rede blitt trykket opplysningsmateriale om stokk for vekst. Neste års studenter vil derfor prosjektet og hvis vi ikke får grønt lys slut- få en unik mulighet til å se hvordan ting ter jeg i jobben, sier Korsvold til Ukeavisen fungerer der på nært hold, sier MBA-student med et smil. Wang Qiao fra Kina. -Antallet europeiske skoler som tilbyr – På grunn av BIs samarbeid med Fudan MBA- programmer har skutt i været de siste universitetet er de pionerer på dette området årene. Vi trenger derfor et internasjonalt pro- og de fortsetter å utvikle nye prosjekter som gram som kan gjøre at vi kan virke mer attrak- MBAen i «emerging economies» med Kina- tive enn andre skoler, sier Korsvold. linken, sier Qiao, som kommer til å vende Under månedsoppholdet i Kina vil elevene tilbake til sin jobb på det norske konsulatet i hovedsak følge et undervisningsprogram i i Shanghai. BI-regi men det vil være en del kinesiske inn- – Selv om jeg er fra Kina selv ville dette — Mye av debatten er sentrert rundt slag. De mest kompetente foreleserne og også programmet gitt meg en mulighet til å se Kina. Derfor er et MBA-program med representanter fra det kinesiske næringsliv vil mitt eget land fra et annet perspektiv. Det et lengre opphold i Shanghai en god holde foredrag. Fokuset på undervisningen er en helt annen ting å stå utenfor å se inn, ide, sier MBA-student Marit Aamold. i Kina vil være på kinesisk kultur, økonomi sier MBA-student Gao Jinsong. Fordeler og ulemper med leder Lederne Ukeavisen har kurs, primært interne i tidligere meget profesjonelle internasjonale jobber. lederkurs med ulike tema, helt fra snakket med hadde mest – Hvilke lederkurs, interne Trainee-nivået. Eksternt var Har- utbytte av interne, praktiske ✔ og eksterne, har du hatt mest vard Business Schoold High Poten- lederkurs og minst av eksterne, nytte av og hvorfor? tial Leadership Program i 2005 det – De lederkursene som jeg deltok på absolutt beste jeg har deltatt på, teoretisk orienterte kurs. var skreddersydd for vår virksom- både faglig og nettverksmessig. Det het. De var av høy relevans for meg var en opplevelse å være sammen AV CAMILLA ALGARHEIM som leder og de direkte utfordrin- med 90 ledere fra hele verden. Del- [email protected] gene jeg står overfor i selskapet. takerne fi kk et internasjonalt per- – Hvilke lederkurs, interne og spektiv på de samme utfordringene Det tilbys lederkurs i alt fra utvik- ✘ eksterne, har du hatt minst og mulighetene. ling av visjoner, team, organisasjo- nytte av og hvorfor? – Hvilke lederkurs, interne og ner og til og med hele systemer – Min lille erfaring med eksterne ✘ eksterne, har du hatt minst tilpasset alle typer virksomheter. lederkurs er deres vesentlige nytte av og hvorfor? Både innenfor det private generelle karakter. De blir mer en – Jeg har ingen dårlig erfaring med næringsliv og den offentlige sekto- motiverende anledning enn faglig lederkurs. De fl este har vært veldig ren er lederkurs nå blitt et satsings- påfyll. gode og nyttige, enten faglig eller område. Det er et variert tilbud av nettverksmessig. kurs, noen er kortvarige mens Anita Krohn Thrane, andre strekker seg over et halvår Administrerende Direktør, Einar Enger, og kvaliteten kan nok variere. Her Simula Innovation Konsernsjef, NSB snakker Ukeavisen Ledelse med – Har du deltatt på lederkurs eller – Har du deltatt på lederkurs eller fem norske ledere om deres erfa- ? annen form for lederopplæring? ? annen form for lederopplæring? styrker og svakheter. Samtidig ble beste «kurset» er å praktisere som ringer fra ulike lederkurs. – Ja, jeg har deltatt på mange leder- – Ja, jeg deltok i Solstrandprogram- det ble gitt en mulighet til å gjøre linjeleder og gjennom den utvik- opplæringskurs, både i IBM og i Det met for cirka 15 år siden. noe med de områdene hvor det var lingen øke lederansvaret gradvis. Ivar Ødegaard, Partner, Norske Veritas sammenheng. – Hvilke lederkurs, interne utviklingsmuligheter. Min erfaring er at man aldri kan Solér Executive AS – Hvilke lederkurs, interne ✔ og eksterne, har du hatt mest – Hvilke lederkurs, interne og kurse seg til å bli en dyktig leder, – Har du deltatt på lederkurs eller ✔ og eksterne, har du hatt mest nytte av og hvorfor? ✘ eksterne, har du hatt minst man utvikler lederskapet gjennom ? annen form for lederopplæring? nytte av og hvorfor? – Nytten av dette kurset kan sam- nytte av og hvorfor? trening i praktisk arbeid. – Ja, jeg har deltatt på fl ere leder- – Internt skiller IBM seg ut med menfattes til å klargjørende egne – Det kan neppe være tvil om at det UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 LIV & LEDELSE 25 LKM8C>K<BLIJ#BFE=

ITIL meg her og ITIL meg der. Jeg vet ikke engang hva ITIL er? ITIL kurs med sertifisering www.syscomworld.com - tel +47 23 20 51 00

 *5*-'PVOEBUJPO 0TMP¬XXXOJNBOP 0TMP¬XXXTZTDPNXPSMEDPN  $  $PBDIJOH,VST¬EBHFS  $   /-11SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF 4UBWBOHFS¬XXXTDBOMFBSOOP )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPOP  $   (SVOOLVST-PHJTUJLL  $   .FEGBSUNPUNlMFU .PEVMBW¬-SFOTLPH¬XXX "SUJHLVSTNFEGPLVTQlQSFTUBTKPOT OJNBOP CZHHJOH¬"MUB¬XXX[JQUSBDLOP  $   'MJOLNFEGPML   $   LPOPNJPHSFHOTLBQGPSJLLFLPOPNFS ¬FSGBSJOHTLPOGFSBOTFS 5FLOPMPHJTL*OTUJUVUU ,SJTUJBOTBOE¬XXXLTLPOTVMFOUOP UFLOPMPHJTLOPQEG opplæring  $   ,POºJLUIlOEUFSJOH  $  /-1(SVOOVUEBOOJOH ,VST¬0TMP¬¬XXXISOPSHFOP Vibeke Mohr, direktør, – Jeg har gått på et par kortere .PEVM VLFEBHFS ¬0TMP XXXDBOJDPBDIJOHOP  $   N$PNNFSDF Telemark Museum kurs om lederskap, og synes ikke 0TMP¬XXXBOGPOP – Har du deltatt på lederkurs eller jeg har hatt særlig nytte av «kateter-  0SEFUGBOHFS¬LPNNVOJLBTKPO ? annen form for lederopplæring? undervisning.» Jeg foretrekker å lese ."34 QlTJUUCFTUF – Jeg har deltatt på to halvårskurs; ledelseslitteratur på egen hånd. ,POGFSBOTF¬0TMP¬XXXDPOGFYOP Fram-programmet til det som var ,VMUVSGPSTLKFMMFSNFMMPN,JOBPH7FTUFO SND (i dag Innovasjon Norge) og Gunnar F. Andersen,     $   /-11SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF ,VST¬0TMP¬XXXDIBNCFSOP LUPIM – programmet til Statskon- Generalsekretær, Care Norge )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPOP sult og Norsk Museumsutvikling. Jeg – Har du deltatt på lederkurs eller  $ ,VSTJ1BUFOUMPWFO   $   /-1.BTUFSVUEBOOJOH NPEVM har også deltatt på to kortere lederkurs ? annen form for lederopplæring? 0TMP¬XXXQBUFOUTUZSFUOP 0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP som bare varte en uke hver. – Ja det har jeg. Jeg har deltatt på  $ $PBDIJOH¬GSBFOESJOHTNPUTUBOE  *5*-'PVOEBUJPO – Hvilke lederkurs, interne kurs i prosjektledelse, gevinstrea- UJMFOESJOHTWJMKF 0TMP¬XXXTZTDPNXPSMEDPN ✔ og eksterne, har du hatt mest lisering og teambygging i regi av 5FLOPMPHJTL*OTUJUVUU nytte av og hvorfor? ProsjektForum. UFLOPMPHJTLOPQEG   $  %FOWBOTLFMJHFTBNUBMFO 0TMP¬XXXDPOGFYOP – Det kurset jeg har hatt mest – Hvilke lederkurs, interne  $ #FMOOJOH nytte av var FRAM-programmet til ✔ og eksterne, har du hatt mest ,VST¬0TMP¬XXXISOPSHFOP   $  1SFTFOUBTKPOTUFLOJLL LPNNVOJLBTKPO SND. Fordi det gikk over halvannet nytte av og hvorfor? PHGPSNJEMJOH år, ble det gitt tett faglig oppfølging – De kursene jeg har hatt mest  $  #SJOHGSFNEFUCFTUFJEJOFBOTBUUF 5FLOPMPHJTL*OTUJUVUU i bedriften. Det ble satt forpliktende nytte av er de som er mer praktisk ¬$PBDIJOHGPSMFEFSF UFLOPMPHJTLOPQEG 0TMP¬XXXLBOOP mål for økt lønnsomhet og disse ble orientert, som lett gjenspeiler egne   $  )WPSEBOFUBCMFSFEFHJDPOUSPMMFSSPMMFO nådd! Jeg var også veldig godt fornøyd utfordringer og blir en inspirasjon $ &OHFMTLGPS)3MFEFSF 0TMP¬XXXLBOOP med LUPIM- programmet til Stats- til konkret å ta tak i utfordringene. ,VST¬:PSL¬XXXISOPSHFOP   $  "VUPSJTBTKPOTLVSTGPSQFSTPOMJHIFUTUFTU konsult og Norsk Museumsutvikling – Hvilke lederkurs, interne og .FEBSCFJEFSTLBQ -JWTHMFEF  012 (lederutviklingsprogram for muse- ✘ eksterne, har du hatt minst "SCFJETHMFEF 0TMP¬XXXTIMOP umsledere). Programmet ga meg økt nytte av og hvorfor? ,POGFSBOTF¬0TMP¬XXXUFBNXPSLOP forståelse av egen lederstil og rolle, – Jeg har hatt minst nytte av   $  1SFTFOUBTKPOTUFLOJLL $'MJOLNFEGPML 4UBWBOHFS¬XXXTDBOMFBSOOP og dermed et bedre grunnlag for å «luftige» kurs og foredrag om ¬FSGBSJOHTLPOGFSBOTFS utvikle meg videre som leder. fokus, vinnervilje og så videre. Det #FSHFO¬XXXLTLPOTVMFOUOP – Hvilke lederkurs, interne og kan være inspirerende og bidra til ✘ eksterne, har du hatt minst pågangsmot, men hjelper sjelden nytte av og hvorfor? til å fi nne løsninger. K`gjfjjfdXiiXe^\d\ek\iJ\e[\$gfjkk`cgd7lb\Xm`j\e%ef 26 NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Lønnsgapet øker HØYTLØNTE HAR FÅTT over dobbelt samme tidsrom fått en lønnsøkning SAMFUNN så mye i lønnsøkning som lavtlønte de på 78 800 kroner, fra 167 700 til 246 siste ti årene. 500 kroner. Det viser en rapport fra I tidsrommet 1995 til 2005 var det Det tekniske beregningsutvalget for ansatte i fi nansnæringen og funk- inntektsoppgjørene som er omtalt i & ARBEIDSLIV sjonærer i NHO-bedrifter som var Dagbladet. lønnsvinnerne. Disse to gruppene har Lederen for Det tekniske beregnings- hatt en lønnsutvikling på henholdsvis utvalget sier til Dagbladet at utslagene 175 000 og 173 000 kroner. Dårligst blir større neste år, på grunn av skatte- VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT lønnsutvikling har ansatte i hotell- lettelser til høytlønte. E-post til redaksjonen: [email protected] og restaurantbransjen hatt. De har i –Elementær svikt fra Odd Eriksen – Næringsminister Odd Eriksen som at han var for tidlig ute til å ha ruk- gjort det tidligere for Bjørnøy, Djupedal ket å gjøre det nødvendige fotarbeidet i og Halvorsen, sier han. (Ap) gjorde elementære feil ved å forhold til regjeringen, og altfor tidlig til at ikke skaffe seg ryggdekning, ikke saken var på noen måte forankret i regje- Hold mulighetene åpne få kontroll på aktørene og ikke ringspartiene. Han bør forventes å ha en – Er statsråd Eriksen allerede klar for «Staten blir viss oversikt over de ulike aktørene – og utskiftning, eller kan han komme seg ut av gi seg selv rom til å manøvrere, her er de både mektige og aktive. LO, for problemene? sittende på sier kommunikasjonsrådgiver eksempel, hvis støtte er en hovedårsak til – Jeg tror ikke dette er så alvorlig. Men alle sidene av Tom Bøe i Tom Bøe Consulting. at regjeringen eksisterer, sier han. det er klønete, som en del annen manøv- rering og kommunikasjon fra denne bordet.» Elementær kunnskap regjeringen. At regjeringen Stoltenberg Kommunikasjons- AV BJØRN R. JENSEN Så ble Eriksen stående passiv og ga det gjør en del nybegynnerfeil, er ikke så over- [email protected] samme svaret hele tiden: Nei, stort sett, raskende. Jeg er faktisk overrasket over rådgiver Tom Bøe i forhold til Opplysningen 1981, utskift- at det ikke har vært mer enn dette. Mest Næringsdepartementet har verktøy for ninger i styrer, slakt av styreledere, overrasket er jeg over utspillet til Kristin omstilling av virksomheter. Også en liten og slikt. Men en garanti for at ingen Halvorsen om Israel-boikotten. Det var hammer å slå i bordet til styreledere og arbeidsplasser skulle gå tapt i Årdal ble uventet fra en av landets dyktigste poli- generaldirektører med – selv om akkurat det plass til. tikere. Men de fi nner nok formen etter det kanskje ikke hjelper stort. – Riktignok var kravene mot ham av hvert. Får orden på kommunikasjonen, den «gamle» typen; å fryse selskapstruk- gir seg selv nødvendig manøvreringsrom Kommunikasjonssvikt turer og bevare ulønnsomme arbeids- i vanskelige saker. Over tid blir det inter- Næringsdepartementet har dessuten plasser. Dette var noe de som kommuni- essant å se hvordan de skal løse forholdet verktøy for forskning og utvikling, serte kravene kanskje ikke engang selv til LO, som ganske sikkert kommer til innovasjon og nyskaping. Staten har trodde på, men som politiker må han å presse denne regjeringen hardt i mer ellers ulike typer verktøy for utdanning, sikre seg rom for å kunne manøvrere. «ortodoks» retning. Noe skal tross alt omstilling og andre tiltak som kan skape Kanskje blir det behov for å gi litt til alle. LO ha betalt for å ha vært fødselshjelper. grunnlag for at enkeltpersoner kommer For eksempel foreta symbolske utskift- Moderniserings- og omstillings-tempoet i nytt arbeid. Men næringsminister Odd ninger i styrer samtidig som man lar vil heller øke enn minke de kommende Eriksen har ikke greid å kommunisere Norsk Hydro gjennomføre de tiltakene årene. Over tid vinner ikke LO og venstre- omstillingsverktøyene – bare å legge seg de mener er nødvendige. Slikt er gjort siden den kampen. Men i mellomtiden ut med kritikerne. Kommunikasjonsråd- før. Da styrer man i alle fall unna klare kan de gjøre livet surt for statsråd Eriksen giver Tom Bøe har fulgt opptrinnene. nederlag for partene – og seg selv. Slik – og han kan hjelpe dem med det hvis – Jeg synes han var for raskt ute med som det ble nå, kan det virke som at begi- han ikke får paret beina, sier kommuni- å låse seg til ett opplegg. Det kunne virke venhetene tok styringen, slik som de har kasjonsrådgiver Tom Bøe. Næringsminister Odd Eriksen (bildet) gikk ut for raskt og manglet

FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX Omstilling med kapital og — Oppstyret rundt Hydros statsbedrifter i omstilling har utø- stadig vanskeligere for staten å velse av statlig eierskap blitt politisk gripe inn i enkeltsaker. Staten står i omstillinger i Årdal illustrerer sprengstoff. et dilemma ved at den både gir ram- godt dilemmaet ved statlig mebetingelsene for selskapene og eierskap og ved politisk styring Klare rollekonfl ikter er eiere i dem, og eventuelt er også Det er spesielt LO, SV og venstresi- kontrollmyndighet for dem. Staten av næringsvirksomhet, sier den i Ap som i vinter har presset på sitter på alle sider av bordet. Derfor seniorforsker Ove Langeland næringsminister Odd Eriksen (Ap) rettes kravene om politisk interven- i Norsk institutt for by- og for at han skal gripe inn i enkeltved- sjon fra regjeringen både mot staten tak i selskap med statlige eierinte- som eier og staten som utøvende regionforskning, NIBR. resser, samt fjerne styremedlemmer myndighet. Den rollekonfl ikten har regjeringen Bondevik har utnevnt i staten hatt i hele etterkrigstiden. Og Han og forsker Martin Byrkjeland slike selskaper. Opposisjonen – den det har gitt seg ulike utslag, sier ved Rokkansenteret i Bergen laget utenom regjeringens egne rekker – Langeland. i 2000, på oppdrag av LO, Fafo- mener Eriksens utspill er egnet til å rapporten «Statlig eierskap 1945 skape usikkerhet i statsbedriftenes Hatt ulike motiver – 2000». Her behandles blant styrer gjennom sprikende signaler Om ikke næringsminister Odd annet statens rolle som kriseløser, om deres rolle. Eriksen har gitt noen rolleavklaring, Hydro Aluminium i Årdal i Sogn og Fjordane. Bedriften ble innviet i 1954 etter som institusjonell investor, som – Med økt profesjonalisering av så er det heller ikke noe å hente i en byggetid på bare to år. Nå vil Hydro stenge de gamle Søderberg-ovnene. 130 medinvestor – og som aktiv eier. det statlige eierskapet og mer vekt Soria Moria plattformen. Etter den ansatte vil bli berørt. Med Soria Moria-plattformen og på det forretningsmessige, blir det skal staten både beholde sine eier- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 27

ettersom de færreste FoU- viser tallene fra Statistisk sen- Målt i kroner utgjorde den Fortsatt langt ansatte bruker hele sin tid på tralbyrå og NIFU STEP. samlede norske forsknings- slikt arbeid. 21.000 årsverk ble OECD-gjennomsnittet, som innsatsen i 2003 27,3 milliar- under OECD- utført av personer med høyere Norge har som målsetting å der. Utenlandske aktører gir utdanning, mens 8.000 ble nå, var i 2003 på 2,3 prosent. betydelige bidrag til denne snittet utført av teknisk/administrativt Alle våre nordiske naboland summen. Utenlandskeide Det ble utført 29.000 årsverk støttepersonale. lå over dette nivået. Sverige bedrifter i Norge investerte innen forskning og utvikling i Norge hadde en total FoU- brukte en andel tilsvarende 1,4 milliarder av egne mid- Norge i 2003. Disse fordelte seg innsats i 2004 på 1,62 prosent 4,3 prosent av BNP, Finland ler i forskning og utvikling nokså jevnt mellom næringslivet av BNP, en nedgang fra 1,73 3,4 Island 3,1 og Danmark 2,4. i 2003, og i tillegg kommer med 14.000, og institutt/skole- prosent i 2003. Næringslivet Norge har for øvrig en mer om lag to milliarder kroner sektoren med 15.000. Antallet hadde en nedgang i FoU-inn- langsiktig målsetting om å nå 3 som ble direkte tilført fra personer var imidlertid høyere, satsen fra 0,85 til 0,75 prosent, prosent av BNP innen 2010. utlandet til norsk forskning.

FOTO: KNUT ERIK KNUDSEN/SCANPIX Tar ut 45 milliarder kroner Nærings- og handelsdepartemen- Milliardverdier skap for å nå viktige politiske mål tet er det nærmeste Norge noen Staten har 50 heleide selskap og og sikre avkastning og inntekter til gang har kommet et innenriksde- foretak, 34 deleide selskap og fellesskapet» og at «offentlige sel- partementet da det ble opprettet diverse aksjeposter i ytterligere ti skaper skal sikres profesjonelt eier- i 1845 som «Departementet for andre selskap – en god del børs- skap og forutsigbar utbyttepolitikk». det indre». Mellom 1903 og 1978 noterte. Til sammen blir det 94 Regjeringen vil også at «det stat- ble departementet tillagt og fratatt selskap, hvor staten tar inn opp lige eierskapet bør være langt mer ulike oppgaver. Olje- og energi mot 30 milliarder kroner i utbytte. aktivt enn i dag», gjennom satsing - sektoren ble tatt ut i 1978 og i Statens Petroleumsfond Norge har på forskning, utvikling og likestil- 1988 ble Næringsdepartementet i tillegg aksjer og grunnfondsbevis ling, samt gjennom større åpenhet opprettet, hvor gamle oppgaver i 44 børsnoterte, norske selskap. og bevissthet om lederlønninger i ble supplert med reiseliv, varehan- Utbytte er om lag 15 milliarder. Ned- bedrifter hvor staten er en stor eier. del og bygg- og anlegg. Fra 1997 salg og utsalg av statlig virksom- Dessuten skal regjeringen utrede og tilsvarer det dagens Nærings- og het har foregått gjennom mange etablere et eget industrikraftmar- handelsdepartement. Statens år, under ulike regjeringer – også ked, og innføre en ny ærvervslov. eierskap i 23 selskaper forvaltes av nåværende, med nedsalg i Cermaq En av statsbedriftene, Norsk Hydro, departementets Eierskapsavdeling. AS – men fortsatt sitter staten med har initiert et overvåkningsprogram Å forvalte statens eierandel betyr 37 prosent av verdiene på Oslo for Sogn og Fjordane, hvor fylkes- blant annet å oppnevne repre- Børs. kommunen nå også deltar, hvor sentanter til selskapenes styrer, å NIBR skal forske på hva som skjer overvåke og følge opp selskapenes Et aktivt eierskap ved omstillingene i industrien i fyl- økonomiske resultater og å ta stil- I Soria Moria-plattformen heter det ket. Hydro har varslet omstillinger i ling til eventuelle eierdisposisjoner blant annet at regjeringen vil «sikre aluminiums industrien der. i selskapene. et sterkt offentlig og nasjonalt eier- Statlig eierskap i andre land SVERIGE: FINLAND: FRANKRIKE: Den svenske I likhet med Staten eier staten er Sve- Sverige og direkte litt riges største Norge har under 100 selskapseier og også Finland selskaper i eierskapet omfatter nær 60 selska- et relativt stort statlig eierskap. Frankrike, som tradisjonelt har blitt per. Verdien av statens eierskap Ved utgangen av 2002 hadde forvaltet direkte fra departemen- ligger anslagsvis mellom 350 og staten aksjer i knapt 50 selskaper tene. Det er nå opprettet et direk- 410 milliarder svenske kroner. Om av betydning, hvorav 11 børsno- toratslignende organ med eneste lag 200 000 personer er ansatt i terte. Verdien av det børsnoterte oppgave å forvalte den franske selskaper med statlige eierandeler. eierskapet på samme tidspunkt stats eierinteresser i hel- og deleide Sverige har ingen særregler i sin var nær 11 mrd euro. Selskapene selskap. Østerrike har en lang tradi- selskapsordning som tilsvarer den er organisert i aksjeselskapsform sjon for forvaltning av det statlige norske statsaksjeselskapsordnin- fordelt mellom statsbolag – med eierskapet gjennom et holdingsel- tydeligvis ryggdekning, mener kommunikasjonsrådgiver Tom Bøe. gen, eller særlovsselskapsordninger 50 prosent eierskap eller mer – og skap. Et omfattende statlig eierskap eller noen form som tilsvarer det selskaper der staten eier mindre er fra 1970 og utover blitt forvaltet kompetanse norske statsforetaket. – såkalte interessentbolag. av dette selskapet. andeler i statsselskapene, samtidig fattet for sent. og statlig kontroll. Har ikke debat- dem smidigere – men å «fryse» Eriksen er interpellert for å redde som staten også skal være en aktiv Men statseier- ten gjennom disse femti årene også virksomheter eller sektorer er bare arbeidsplassene begge steder gjen- eier. Det kan være en politisk og en skap har også gått på om i hvilken grad statens å utsette en nødvendig omstilling. nom å instruere selskapene til å bedriftsøkonomisk tilnærming til sikret en stabil representanter i styrene skal lytte til Uten en plan om å gjøre noe annet opprettholde virksomheten ut fra statlig eierskap – eller en ren popu- utvikling av politikernes signaler i enkeltsaker, i beredskap, vil ikke «frys» fungere. et prinsipp om statsbedrifters sam- listisk tilnærming. sentrale indus- eller regelrett bli instruert av sine Mo i Rana, Kongsberg og Porsgrunn funnsansvar. Statsråd Eriksen vil – Motivene for statlig eierskap triforetak, og regjeringer hvordan de skal stemme er alle eksempler på samfunn der ingen av delene. har vært mangfoldige og de har vært en vesent- – for eksempel i Norsk Hydro? statsselskap har omstilt seg og skapt – Industriministrene har for variert over tid. Dels har det vært et lig betydning Ove Langeland – Mitt inntrykk er at staten har ny vekst. Slik vil det også kunne bli eksempel alltid forsøkt å instruere ønske om samfunnsstyring og sek- for utviklingen bidratt med kapitalutvidelser i i Årdal, sier Langeland. Hydro, også i forhold til Årdal, men torpolitisk styring, dels næringspo- av dagens indus- Hydro og ellers latt selskapet styre har aldri lykkes. Det er generaldi- litiske begrunnelser, dels krav om tristruktur – og staten har trengt seg selv. Der det har vært utøvet et Signal og instruksjon rektøren som har bestemt. Det fi n- styring og kontroll med naturres- de pengene selskapene har fått som mer aktivt eierskap har staten også Denne uken kunngjorde Hydro pla- nes mange eksempler på at politiske surser, dels fi nansielle motiver, overskudd, sier han.. gått inn med kompetanse. Det sen- ner for en avvikling av den eldste signal sendes ut – men ingen på at samt mer situasjonsbetingende trale med statlig eierskap har vært å delen av aluminiumsverket i Årdal. de er tatt til følge. Det er ikke på den begrunnelser. Statsbedriftene har Omstilling er best sikre langsiktig nasjonalt eierskap i Det berører om lag 130 personer. måten staten historisk sett har vist uten tvil hatt sine opp- og nedturer. Diskusjonen om statlig eierskap har nøkkelvirksomheter. Staten har til- Telenor vil selge sin datterbedrift et aktivt eierskap, sier forsker Mar- De økonomiske tapene har til tider hele etterkrigstiden kretset rundt de lat at statsselskap har hatt sin vekst Opplysningen 1881. Selskapet tin Byrkjeland ved Rokkansenteret vært formidable. Statlig eierskap to dilemmaene bedriftsøkonomisk i utlandet, bare de har hovedkonto- sysselsetter mange hundre per- i Bergen. har ved fl ere anledninger ført til at og samfunnsmessig lønnsomhet, rene her i landet. Staten har også soner – fl est kvinner – i Namsos økonomiske faresignaler ble opp- forretningsmessig selvstendighet bidratt ved omstillinger for å gjøre og i distriktene. Næringsminister 28 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Rekordoptimisme blant småbedrifter SMÅBEDRIFTENE ser lysere på småbedriftene har fulgt forvent- til å merke markedsendringer, sier og omsetning ligger på et stabilt, fremtiden enn noensinne, viser en ningskurven bratt oppover siden Tom Bolstad, administrerende rekordhøyt nivå. Seks av ti småbe- undersøkelse. bunnen i 2003, men har hele tiden direktør i Bedriftsforbundet. drifter forventer økt lønnsomhet Forventningene til sysselset- ligget på et noe lavere nivå, noe Størst oppgang er det i forvent- de kommende 12 måneder, tre av ti ting, omsetning og lønnsomhet er som tyder på at småbedriftsledere ningene til økt sysselsetting. 35 samme lønnsomhet som nå, og en rekordhøye, viser en undersøkelse generelt er optimister. prosent regner med nyansettelser i av ti redusert lønnsomhet. Syv av fra Bedriftsforbundet. Optimismen – Dette er gledelige signaler de kommende 12 måneder, 58 pro- ti forventer økt omsetning. To av ti er nå høyest siden målingene til som tyder på at den gode veksten i sent regner med å ha like mange venter samme omsetning som nå, Det norske småbedriftsbaromete- norsk økonomi vil fortsette. Små- som nå, og bare fem prosent og bare syv prosent venter lavere Tom ret startet ved årtusenskiftet. bedriftslederne er i nær kontakt forventer nedbemanning. omsetning. Bolstad Den faktiske utviklingen til med markedet og blant de første Forventningene til lønnsomhet – Rekordoptimismen skyldes En europeisk fl a s k e h a l s I forrige Saken uke stemte Tema i uken Europaparlamentet over EU ■ Tjenestedirektivet er kommisjonens forslag til nytt vedtatt, men siste ord er langt tjenestedirektiv. Utgangspunktet fra sagt om den frie fl yten av for Tjenestedirektivet er at EU tjenester i EU/EØS-området. bygger på et avtaleverk om et felles europeisk marked med fri fl yt av varer og tjenester, kapital og arbeidskraft. Nedbygging av tollmurer og harmonisering av regjering, og i hvert enkelt lands lovverk letter fl yten, men fortsatt regjering i forhold til deres opposi- fi nnes det hindringer. En av dem sjon. Derfor har signalene fra det er at EU i 2004 ble utvidet med borgerlig styrte Frankrike vært 15 nye medlemsland, med andre negative fra starten av, liksom lønns- og arbeidsregimer enn i de franske sosialister i parlamentet gamle EU-landene og i EØS-lan- stemte mot. Svenske sosialdemo- dene, som også omfattes av EUs krater er derimot for, og stemte direktiv. Parallelt med utvidelsen også slik. Fra borgerlig side, og pågikk den såkalte Lisboa-proses- fra økonomer som har kommen- sen, som skulle føre Europa opp tert avstemningen, presenteres som en økonomisk stormakt på likevel vedtaket som en seier for linje med USA og Kina. Strategi- venstresiden. Seieren ligger i at ene for å få dette til, var blant den frie fl yten har fått noen fl as- annet økonomisk vekst – inklu- kehalser som kan verne de gamle dert å øke antallet arbeidsplasser medlemslandene mot at noe av Som SV-leder vil Kristin Halvorsen legge ned veto mot Tjenestedirektivet. Som fi nansminister frykter hun at polakkene skal i EU, hvor arbeidsløsheten er stor. arbeid og tjenester går østover. En Planen var å skape opp mot en av fl askehalsene er at det såkalte retak nå fritt kan levere tjenester basert på parlamentets vedtak, som mener de minste og mellomstore million nye arbeidsplassere ved å vertslandsprinsippet er utydelig- over landegrensene. ministerrådet – hvor alle 25 landene tjenesteleverandørene får det har- fjerne hindringene for fri fl yt av gjort slik at det kan bli opp til EU er representert – skal behandle. Der- dere innenlands, mens de store tjenester mellom de 25 landene. domstolen å måtte ta stilling til etter går det tilbake til parlamentet bedre kan utnytte fordelene – ved hvert enkelt tilfelle. Næringsli- Perspektiver for endelig vedtak. Kommisjonen selv å kunne operere utenlands. Kampen vet kan likevel innkassere seier For det første har EU kommisjonen sier de skal lage et nytt forslag som Nå som mange av hindringene er Aktørene om Tje- gjennom en rekke forbud mot en siden 2004 arbeidet med et direk- ligger nært til parlamentets. Men vekk, er det bedriftledelsens hold- nestedirektivet er først og fremst rekke hindringer mot fri fl yt av tiv som skal åpne for denne frie for kommisjonen er unionens dår- ninger som er den største fl askehal- en innenrikspolitisk kamp i hvert tjenester. Blant dem er at tjeneste- fl yten av tjenester. Vedtaket i EU lige økonomi et enormt velferdspro- sen, tror adm. Dir. Tom Bolstad i enkelt medlemsland: Fra parla- leverandør ikke trenger å etablere parlamentet er bare første runde i blem, med typiske ledighetstall på ti Bedriftsforbundet, som også mener mentets politikeres side gjerne seg eller registrere seg i motta- prosessen. Nå utarbeider EU kom- prosent og demografi ske endringer dumping av lønn under det aksep- i opposisjon til hjemlandets kerlandet, eller at enkeltmannsfo- misjonen et nytt forslag til vedtak, med kostbare pensjonsforpliktelser table fra utenlandske leverandører i mange tiår fremover. Tjenestedi- vil føre til uønskede tilstander i rektivet skulle avhjelpe dette presset arbeidslivet. Også regjeringen har noe etter at selve Lisboa-prosessen engasjert seg her, og fra Nærings- feilet i fjor. Både kommisjonen, og handelsdepartementet heter det og mange av medlemslandene på at de arbeider aktivt for å sikre en ibu ministernivå, er ventet å ta det per- god sosial modell, samtidig som spektivet i det videre arbeidet med den går inn for å redusere handels- Styrelederskolen Tjenestedirektivet. Siste ord om fri hindringer. Men Norges mulighet fl yt er dermed ikke sagt med parla- til å påvirke parlament eller kommi- ibu bistår med økonomiske analyser/ mentets første vedtak i saken. sjon er omtrent ikke eksisterende. For det andre vil vedtaket i For Norge skal etter EØS avtalen fi nansrådgivning, verdivurderinger, kapitalspørsmål, Europaparlamentet slå ulikt ut for bare vedta EUs direktiver slik de styre- og strategiseminarer. de ulike landene. For Norge betyr kommer. Det har også blitt gjort i direktivet i sin nåværende– og altså alle år – helt summarisk. Henvendelse til: ibu – Institutt for Bedriftsutvikling ikke endelige form, at konkurran- Men av og til er saken for god til v/ siviløkonom/MBA Arild I. Søland – telefon 91 59 88 54 sen om å levere tjenester på en rekke ikke å forsøke å høste noen politiske områder blir tøffere. Etter vedtaket poeng. I den grad prinsippene om Henrich Gerners gt. 14, Postboks 320, 1502 Moss har både post, vann- og strømfor- opphavsland og vertsland virkelig www.ibu.no – www.styrelederskolen.no syning, og avfallshåndtering kom- er hyllet inn å tåke, kan det ventes met til på listen. Bedriftsforbundet at EU kommisjonen renser luften: UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 29

fl ere forhold. Lave renter, lav UKEFORUM prisstigning og økt kjøpekraft har ført til høy vekst i privat forbruk TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF og investeringer, blant annet i boliger, og vekst i næringslivet. IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør Etter en lengre oppgangstid nasjonalt og internasjonalt, har privatpersoner og bedrifter mer DENNE UKEN: Lars Haukaas mener det viktigste staten kan gjøre i utviklingen av penger og våger å bruke dem, fordi de tror at de gode tidene vil sitt eierskap er å bli tydeligere på målene og fremstå som langsiktig og fortsette, sier Bolstad. forutsigbar. Lars Haukaas er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Navo. E-post: [email protected]

PIX

S/SCAN

O: ERLEND AA ERLEND O: Statlig eierskap FOT – politikk og butikk

et pågår for tiden en for- uforutsigbar i sin eieratferd. Det holdsvis unyansert debatt skaper usikkerhet både i marke- Dom prinsippene for statens dene og hos borgerne. forretningsmessige eierskap. Det viktigste staten kan gjøre NAVO er den arbeidsgiver- er å bli klarere på sine mål med foreningen som representerer eierskapet. At det foreligger de aller fl este heleide statlige en viss målkompleksitet, er et

virksomhetene, og dette stiller nødvendig trekk ved det statlige FOTO: KRISTOFFER KASPERSEN/SCANPIX spesielle krav til oss med hensyn eierskapet, fordi det i mange til kompetanse og forståelse tilfeller tjener til å realisere andre for prinsippene for statlig eier- politiske mål for samfunnsut- styring. vikling enn kun bedriftsøko- nomisk verdimaksimering. En Målene med statlig eierskap klargjøring av målene er viktig av Bruk av eierskap er ett av fl ere følgende grunner: virkemidler for realisering av ■ Klare mål gjør det lettere å statlige mål. Staten bruker dette vurdere selskapets resultater. virkemidlet som eier gjennom de ■ Økt kunnskap om målene styringskanalene som er etablert vil forenkle selskapenes strate- innenfor rammen av selskapslov- giarbeid i saker som krever den givningen. statlige eiers medvirkning. Innretningen på den statlige ■ Statens kapital i selskapene eierstyringen vil imidlertid i bety- har en alternativ anvendelse. Pre- delig grad variere betinget av de sis målangivelse og etterfølgende mål som ligger til grunn for det offentlige vurderinger av målopp- statlige eierskapet. Målene med nåelsen, vil gi bedre informasjon direkte statlige eierskap har vært om kostnader og gevinster ved og er av svært forskjellig karakter. det statlige eierskapet. For en rekke selskapers vedkom- ■ Uklarhet med hensyn til mende er målet utelukkende av mål kan føre til at staten blir forretningsmessig karakter hvor tillagt mål den ikke har for ut som staten i sin forvaltning staten som eier. Motsatt har vi reise hjem. man søker å maksimere avkast- eksempel i kapitalmarkedene. har dreid mot en mer aktiv eier- også mange tilfeller av at staten ning på kapitalen over tid. En klargjøring kan derfor føre til rolle der situasjonen tilsier dette. gjennom sitt eierskap har hindret Fri fl yt med lønnsnivå og arbeids- Verdimaksimering trenger at selskapene blir mer attraktive En slik strategisk involvering er verdiskapende vekst gjennom å vilkår i landet tjenesteyter kommer imidlertid ikke å være det eneste som partnere eller for investorer. noe ganske annet enn løpende blokkere for tilførsel av kapital fra. Det er dette som er opphavet og heller ikke det viktigste målet statlig styring i saker som angår som er forretningsmessig ønske- til det mye brukte begrepet sosial med statens engasjement i selska- Utøvelse av eierrollen den daglige drift av selskapet. lig. Potensialet for dette er særlig dumping, og er et viktig poeng for per. Samfunnsmessige mål rela- Forbedret målrealisering gjen- Utfordringen blir å fi nne en form stort i heleide selskaper der høye fagbevegelsen og SV. Det har gjort at tert til for eksempel næringspo- nom utøvelse av eierrollen er av på den strategiske eierstyringen utbytteutbetalinger hindrer SV-lederen Kristin Halvorsen vars- litikk, lokalisering stor betydning som blir forstått og verdsatt av egenfi nansiert vekst, samtidig ler veto mot direktivet. Samtidig av hovedkontor og for det direkte markedet. som kapitaltilskudd fra staten, begynner bekymringen om hvem sysselsetting er «Innretningen på den statlige eier- Statens utbyttevedtak i heleide eventuelt andre eiere gjennom som skal gjøre jobbene her i landet i hensyn som inngår statlige eierstyringen skapet. I kraft selskap er ofte blitt kritisert for delprivatiseringer, synes vanske- fremtiden å spre seg. Finansministe- i den statlige eier- av heleide eller høye og utforutsigbare. Ufor- lig gjennomførbare som følge av ren Kristin Halvorsen frykter polak- skapsforvaltningen. må tilpasses de mål dominerende utsigbar utbyttepolitikk gjør politiske hensyn. kene fl ykter hjem til et hjemland i Samfunnsmes- staten har med sitt eierandeler har strategisk planlegging vanske- Innretningen på den statlige økonomisk oppgang. Tjenestedirek- sige mål kan så i staten avgjørende lig og reduserer oversikten over eierstyringen må tilpasses de mål tivet skulle lette fl yten, øke farten, neste runde skilles eierskap. Statlig innfl ytelse på selskapets fi nansielle handlings- staten har med sitt eierskap. Stat- mens lønns- og arbeidsvilkårene på fra sektorpolitiske eierskap vil alltid valg av styre, rom. Dagens regelverk og praksis lig eierskap vil alltid måtte være de mange områder som omfattes mål, hvor eierska- større investe- for heleide selskap bidrar således en blanding av politikk og butikk. av direktivet hele veien er resultat pet er mer direkte måtte være en ringer, opp- negativt til en verdimaksime- Dersom denne balansekun- av forhandlinger mellom parter i knyttet opp til blanding av politikk kjøp/fusjoner, rende målsetting. sten ivaretas på en transparent, et åpent arbeidsmarked. Og vil fort- hensyn som går restrukturering, Kapitaltilførsel eller endringer langsiktig og forutsigbar måte, sette å være det. Uansett direktiv. Et utover det rent og butikk» innskudd av i eierandeler synes også særlig vil så vel markedet som borgerne veto mot Tjenestedirektivet melder forretningsmes- ny kapital og utfordrende i selskaper der staten verdsette et aktivt statlig eierskap. ikke bare Norge ut av EØS-samarbei- sige (ref. de statlige utbyttepolitikk. har en dominerende eierandel. Som arbeidsgiverforening det, men også ut av kampen om den helseforetakene). På disse områdene bør utøvelsen Statens handlemåte kan ha stor for de største heleide statlige europeiske arbeidskraften. Det vil At staten forfølger fl ere mål av det statlige eierskapet drøftes, betydning for selskapenes indus- selskapene, ønsker derfor NAVO selvsagt aldri skje. En slik fl askehals i utøvelsen av sitt eierskap kan avklares og videreutvikles. trielle utvikling. Utfordringen fremover å gå mer aktivt inn i kan ingen regjering leve med. neppe overraske noen eller Hva angår styreutvelgelse bør går i to retninger: En stat med denne debatten som bidragsyter defi neres som uheldig, men er det utarbeides klarere retnings- «stort hjerte og dype lommer» og premissleverandør. AV BJØRN R. JENSEN snarere et uttrykk for de mange- linjer ut fra målet med eierskapet vil kunne bidra til lav avkast- [email protected] sidige hensyn staten må ta som i selskapet slik at styresammen- ning og ulønnsomme investe- eier. Problemene oppstår når setningen refl ekterer dette. ringer. Dette har i manges øyne staten blir uklar, kortsiktig og Det kan også i de senere år se tradisjonelt vært svakheten ved 30 NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Landbruket advares mot sosial LANDBRUKET må ikke ta i en tid da det forhandles om ETIKK & inn utenlandsk arbeidskraft på en ny WTO-avtale som kan vilkår som gjør at bøndene kan føre til en vesentlig omlegging beskyldes for sosial dumping. av norsk landbrukspolitikk, Denne advarselen kommer i heter det i rapporten, gjengitt i SAMFUNNSANSVAR en rapport fra Norsk Senter for Nationen. Bygdeforskning. Norsk Senter for Bygde- For en politisk styrt næring forskning har snakket med som landbruket er legitimi- representanter for Landbrukets NYHETER – OVERSIKT – NYTTE tet hos politikere, velgere og arbeidsgiverorganisasjon, E-post til redaksjonen: [email protected] forbrukere svært viktig spesielt Arbeidstilsynet og Utlendings-

Flere må lære seg dobbel bunnlinje

Næringsvirksomhet kan bidra til å løfte folk opp fra fattigdom. Stadig fl ere store utdanningsinstitusjoner vil nå sørge for at næringslivsledere får kunnskap om hvordan de kan gjøre verden til et bedre sted. I de senere år har det verden til et bedre sted å være – i dan det kan løfte folk opp fra ren karrieren sin i privat sektor. posisjonene de fi kk i offentlig og alle fall lover de det i sine MBA-pro- fattigdom. Derfor er det så viktig Tilbudet om undervisning på privat sektor. gradvis gått opp for grammer. å lære forretningsfolk å bli sosialt dette feltet som en del av MBA- Behovet for kunnskap er stort. I en artikkel i Financial Times ansvarlige og gjøre det på måter programmene, startet i USA, og Tidligere tenkte man at det holdt å en stadig større del av forteller Thomas Cooley, NYU som får fram deres sosialt ansvar- var i utgangspunktet rettet mot lære folk å drive business, uansett. næringslivet at det er Stern School of lige instinkter, sier Cooley. studenter som ville dra ut å skape Da ville resten ordne seg. Men det tema: Businesss, at ved Artikkelen viser til en rekke uni- positiv forandring ved egen innsats. er like lite hensiktmessig som å snakk om en dobbel hans lærested versiteter som har gode erfaringer Men etterhvert har også fl ere euro- drive en fabrikk på samme måte i har tenkningen med å gi tilbud om denne type peiske universiteter nå har satset Kina som i New Jersey. bunnlinje. omkring hvor- læring i sine MBA-programmer. på dette. Betegnelsen som brukes, er sosi- MBA dan nærings- alt entreprenørskap. Og tanken om AV MARIT RASTEN & lederutvikling virksomhet kan Startet i USA Sosialt entreprenørskap å dyktiggjøre for en karriere i fri- [email protected] være en positiv Til nå har de hatt en tredelt rolle. Å Ved Columbia’s Social Enterprise villige organisasjoner er utvidet til kraft for å skape sosial endring og utdanne til en karriere innen frivil- Programme sshar de erkjent at å bringe videre forståelsen av den Ikke bare en økonomisk, men også rettferdighet, blitt en grunnsten lig sektor, å nå fram med kunnskap mens de tidligere sendte ut mange «dobbelte bunnlinje». en bunnlinje som sier noe om hvil- for lærestedet og en del av skolens til de som ønsker å delta i aktiviteter talentfulle studenter for å jobbe i Den spanske høyskolen IESE ken innfl ytelse virksomheten har identitet. som kan ha en sosial betydning, og sosial sektor, overså de majori- Business School hevder å være den på samfunnslivet. Nå følger de store – Det er ikke umiddelbart innly- ikke minst gjøre oppmerksom på teten av MBA- studentene som som var først ute i Europa. Profes- utdanningsinstitusjonene etter og sende for folk hvor stor innfl ytelse betydningen av samfunnstilhørig- kunne bidra i samfunnet på svært sor Johanna Mair legger stor vekt på inkluderer kunnskap om å gjøre næringsvirksomhet kan ha, hvor- het for de som vil bruke resten av meningsfulle måter gjennom de strategi, og forklarer at de går nøy- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 31 dumping direktoratet, som alle advarer VERDIFORUM bøndene mot å ta uetiske snar- veier når de igjen skal invitere utenlandsk arbeidskraft til åker og eng til sommeren. Og det DENNE UKEN: Den nye FN-konvensjon mot korrupsjon som trådte i kommer bøndene til å gjøre i stor skala, for i undersøkelsen kraft i desember 2005, er et viktig gjennombrudd for sier 20 prosent av de spurte landbrukerne at de akter å en mer rettferdig kamp mot korrupsjon, benytte utenlandsk arbeidskraft tror Jan Borgen. de nærmeste årene.

Jan Borgen er generalsekretær i Transparency International. E-post: [email protected]

FOTO: JEAN-PHILIPPE KSIAZEK/SCANPIX Når statskassen plyndres lyndring av statskassene forekommer korrupsjon måtte ikke lenger aksepteres. I Når dette er sagt, også med den nye konven- i alle verdensdeler. Problemet har vært dag vil ingen regjering benekte at korrupsjon sjonen vil sakene ta tid! Konvensjonen er et Psærlig akutt i Afrika. Jeg nevner kort er ytterst skadelig for samfunnet. fremskritt, men som engelskmennene sier to eksempler. Nigeria har til nå identifi sert Neste fase, normsetting, startet på midten av – the devil is in the detail. rundt 5,5 milliarder dollar i stjålne midler fra 1990-tallet med anerkjennelsen av inter- perioden 1993–1998. Tidligere president Aba- nasjonale plikter til å redusere korrupsjon 2. MANGLENDE POLITISK VILJE. Det cha, hans familie og kumpaner tok pengene i eget land. Vi fi kk regionale konvensjoner skorter ofte på handlekraft i hjemstaten direkte fra Finansdepartementet og fra fi ktive mot korrupsjon og nylig en FN konvensjon og/eller i statene hvor formuene befi nner eller oppblåste kontrakter der bestikkelser om det samme, det første globale instru- seg. Mange afrikanske ledere sitter i klisteret inngikk som betaling. Stjålne midler befi nner ment i kampen mot korrupsjon. Tredje fase, etter tidligere års synder, og er uvillige til å seg i banker i England, Sveits, USA, Tyskland, realiseringen av pliktene og tiltakene vedtatt fremskaffe bevismateriale og til å samarbeide Luxembourg, Jersey, Liechtenstein, Øster- nasjonalt, regionalt og internasjonalt, er den om en objektiv og full etterforskning. De rike, Hong Kong, Kenya, vanskeligste: forpliktelsene ivrer ikke akkurat etter å gjøre opp for seg. Bahamas, Brasil, Sverige, om antikorrupsjon i konven- Riktignok erkjenner en del nye afrikanske Italia, Canada, Libya, Saudi sjoner og nasjonal lovgivning makthavere at deres internasjonale troverdig- Arabia, Dubai, Singapore og politikk skal etterleves og het henger sammen med viljen til å håndtere og Libanon. Abacha hadde praktiseres; ord skal omsettes storkorrupsjonen til forgjengerne. en lett match med å fl ytte «Rundt seks billiarder i handling. Det er heller ikke uvanlig at det er de vest- pengene mellom etablerte, lige land – statene der de ulovlige midlene er velrenommerte fi nansin- kroner, eller 2,5 prosent Tilbakeføring av saltet ned – som er vanskelige og lite sam- stitusjoner. 3,5 milliarder av verdensøkonomien, ulovlige midler arbeidsvillige. De legger politiske og retts- dollar er så langt lokalisert, At fattige land krever å få lige kjepper i hjulene for landene i Sør. De men bare småpenger er skriver seg korrupte nasjonalformuene tilbake, forpurrer saksanlegg. Vestens handlemåter betalt tilbake. Den nye transaksjoner på trenger ingen nærmere skyldes ofte press fra sterke interessegrupper, regjeringen oppnådde å begrunnelse. Det er illegitimt som bank og fi nans, interesser som selv var få Sveits til å samarbeide, verdensbasis per år, å la ulovlige midler ligge i involvert i transaksjonene. Unnfallenhet i der ble over 600 millioner forsiktig estimert.» bankhvelv i Zürich, Paris, Nord skaper spenninger i forholdet til Sør, og dollar frosset etter press London og så videre. Befolk- en oppfatning av at rike nasjoner er uvillige på landets fi nansinstitu- ningen i pengenes hjemland til å hjelpe de fattigere nasjonene. Ikke over- sjoner. Andre land, som – ofrene for korrupsjonsfor- raskende er derfor asset recovery en meget het Storbritannia, Frankrike og brytelsene – lever i ytterste potet i internasjonale relasjoner. Temaet er Tyskland, har vært svært nød. Når kravet om tilbake- svært kontroversielt. lite samarbeidsvillige. Nigeria har gjennom- føring av ulovlige midler tas på alvor, dem- gående opplevd mangel på internasjonal pes dessuten noe av den politiske uroen og 3. MANGEL PÅ EKSPERTISE OG støtte som monner for sine anstrengelser for underutviklingen som korrupsjon skaper. RESSURSER. Tilbakeføring av ulovlig utbytte å få repatriert ulovlige midler til hjemlandet. Den globale bevisstgjøringen om disse fra korrupt praksis er uhyre komplekst og kre- Det samme gjelder for Kenya, et annet av spørsmålene startet med saksanleggene for å ver spisskompetanse innen mange områder Afrikas økonomiske lokomotiver i sin tid, som spore opp Ferdinand Marcos og Sani Abachas (etterforskning, regnskapskontroll, interna- også fi kk økonomien ødelagt av tiår med kor- bortgjemte formuer. Raskt tok toneangivende sjonalt politi- og rettssamarbeid og så videre) rupsjon og vanstyre. Gjennomsnittslønnen land i Sør til orde for å utmeisle interna- og solid forståelse av hvilke regler som gjelder er under èn dollar dagen. I utlandet sporet sjonale bestemmelser om tilbakeføring av i de land hvor pengene er lokalisert. Det er fi nansdetektiver opp mer enn èn milliard dol- ulovlige midler. De ønsket juridiske prose- fortsatt få praktikere med erfaring fra dette lar som forsvant fra Kenyas statskasse under dyrer som binder land i Sør og i Nord. En arbeidsområdet; de fl este er private advokater tidligere president Daniel Arap Moi. De var FN-konvensjon mot korrupsjon trådte i kraft i i Europa og USA. Land med mye korrupsjon plassert i respektable banker som Citibank desember 2005. Den defi nerer prinsippet om mangler helt denne ekspertisen, et alvor- eller UBC (Union Bancaire Privée) i Sveits, tilbakeføring og sier hvordan det skal gjen- lig hinder for å igangsette etterforskning og i eierandeler i hoteller i London. Totalt skal nomføres. Dette siste, realiseringen av kon- og rettssamarbeid med utlandet. Det koster Moi-regimet ha stjålet cirka fi re milliarder vensjonens bestemmelser om tilbakeføring enormt mye å benytte vestlige eksperter og dollar. Bare ubetydelige beløp er siden tilbake- av ulovlige midler, stiller det internasjonale advokater. Kostnadsspørsmålet reiser derfor ført statskassen. samfunn overfor noen enorme utfordringer. nye problemer for de fattige landene. Sivile ere inn på hva sosialt entreprenør- Rundt seks billiarder kroner, eller Jeg vil nevne tre generelle risikofaktorer av søksmål og straffesaker tar mange år. Land skap betyr for etablerte selskaper. 2,5 prosent av verdensøkonomien, skriver seg betydning for gjennomføringen. med en økonomi ødelagt av korrupsjon er i – Det viktigste for oss er ikke å gjøre korrupte transaksjoner på verdensbasis per år, konstant budsjettkrise. De opplever det som studentene til sosiale entreprenø- forsiktig estimert. Kanskje brorparten plas- 1. DET INTERNASJONALE RAMMEVERK. gambling å bruke mye penger på dyre advo- rer, men å så et frø i dem, slik at når sert på konti i Vesten av skruppelløse ledere FN-konvensjonen er et stort fremskritt, den kater og eksperter når de kun har et usikkert de kommer i markedsposisjoner og tjenestemenn som har plyndret egne land, gir større handlingsrom for rettssamarbeid på håp om å lykkes med å tilbakeføre ulovlige og i fi nansielle posisjoner, så er de for det meste i Afrika, Asia og Latin-Amerika. tvers av grensene enn tidligere avtaler. Disse midler fra utlandet. oppmerksomme på hvilke mulig- Tenk om pengene gikk til utviklingsformål? hadde store begrensninger, geografi sk og Disse utfordringene til tross, oppmerksom- heter det ligger i å samarbeide med materielt, og var ikke anvendbare utover den heten om tilbakeføring av stjålne formuer sosiale entreprenører, sier hun. Kampen skjerpes enkelte sak. Det manglet en global standard er satt på dagsorden. FN-konvensjonen er IESE i Spania ble fulgt opp av Fattige lands krav om å få tilbakeført stjålne prosedyre for tilbakeføring. FN-konvensjonen en milepæl. Et viktig gjennombrudd er gjort Oxford, Säid Business School. Her formuer – på engelsk: asset recovery eller gir en meny av mulige rettslige virkemidler; for en mer rettferdig kamp mot korrupsjon. er det stor interesse for å ta disse repatriation of stolen assets – øker i antall og i tidligere var det komplisert å avgjøre hvilken Forhåpentligvis vil konvensjonen bøte på den fagene som en del av MBA’en. Som styrke. Det speiler den skjerpede kampen mot metode (strafferettslig og sivilrettslig) som tidligere mangelen på et globalt internasjonalt fag, skaper de mye oppmerksomhet korrupsjon globalt. Kampen har tre paral- var mest hensiktsmessig i den enkelte sak. rettsgrunnlag for tilbakeføring. Forhåpentlig- og stor interesse rundt om. Studen- lelle forløp. Først global bevisstgjøring, som Sakene tok mange år og sjeldent ble mer enn vis bidrar den til at korrupsjonsutbytte som tene er svært aktive og det skapes startet på slutten av 1980-tallet med masse- en brøkdel av midlene repatriert. Marcos- faktisk føres tilbake til hjemlandet blir brukt mye blest og oppmerksomhet rundt mobilisering i Filippinene, Bangladesh, Kina, saken har vart i to tiår, men bare 600 milli- til utviklingsformål og gjenoppbygging av faget på fritiden, som får betydning Brasil, Venezuela og andre land i protest mot oner dollar av mer enn fem milliarder dollar samfunnet. for langt fl ere enn de som faktisk korrupte politiske ledere der. Et tabu ble brutt: er sporet opp og tilbakeført til Filippinene. Vi gir drømmen en sjanse

Direktør IKT og Fellesfunksjoner IKT og Fellesfunksjoner består av ca. 100 medarbeidere. Avdelingen har ansvar for drift av selskapets infrastruk- tur, IKT-systemer og tekniske løsninger, innkjøp, eiendom og flere av selskapets fellestjenester. Stillingen inngår i selskapets ledergruppe og rapporterer til administrerende direktør.

Ansvarsområder: For ytterligere informasjon kan du kontakte • Bidra til måloppnåelse og helhet, både operativt adm. direktør Reidar Nordby jr. tlf. 90 02 42 00, og strategisk, i hele selskapet. viseadm. direktør Tollef Imsdalen tlf. 90 52 43 52 • Utvikle og følge opp strategi, mål og tiltaksplaner eller org. og personaldirektør Gro Sørbø, tlf. 95 14 16 21. for IKT og Fellesfunksjoner. • Ansvarlig for å utvikle og levere optimale tjenester/ Søknad med CV sendes til produkter innen ansvarsområdet i henhold til [email protected]. oppdragsbeskrivelser. snarest mulig og senest 1. mars. • Utvikling og forvaltning av spesifiserte basis- tjenester. • Målrettet kompetanseutvikling. • Forhandlinger med leverandører og samarbeids- partnere. Vi ønsker at du har god forretningsmessig forstå- else, at du har gode kommunikasjonsevner og at du er analytisk og systematisk i din arbeidsform.

Det profesjonelle styret fokuserer på:

✓ Omdømme ✓ Konkurransekraft ✓ Resultater & verdiskapning ✓ Fremtidig posisjonering

Virksomheter er i konstant endring – kundenes behov og konkurrentenes taktikk endres kontinuerlig. Styret må forstå kundenes fremtidige behov, og velge strategier som møter behovene bedre enn konkurrentene.

Er dette mål for ditt styre? Kontakt Jon Erling Tenvik 975 59 015, Kristin Klitzing 975 59 033 eller Øystein W. Løken 975 59 000.

Mercuri Urval er et internasjonalt konsulentfirma med kontorer i 22 land. Vi har lang erfaring med å finne styremedlemmer og toppledere, samt å analysere virksomheters strategiske kompetanse. Hvert år vurderer vi mer en 50.000 mennesker. På verdensbasis har vi over 5.000 kunder, inkludert internasjonale organisasjoner og offentlige institusjoner. Mercuri Urval fokuserer på verdien av å ha rett person på rett plass. Vi er lidenskapelige i vår søken etter resultater og har ved hjelp av vår erfaring, våre verktøy og prosesser opparbeidet oss en dyp forståelse for våre kunders behov. Etter 35 år er vårt mål fremdeles det samme – posisjonere våre kunder for fremtidig suksess! Join the Journey to Success, visit us on www.mercuriurval.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 33 NYSKAPING Gjør det på sin måtemåte – men franchisetakere trenger ikke fi nne opp hjulet

– Selv om du driver innenfor en kjede har du store muligheter til å utforme profi len tiltil forretningen selv, sier Geir Egil Stabæk som driver en Spaceworld- butikk i Asker. Side 34-35 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

FORSKNING: Få kvinnelige forskere i næringslivet Den lave andelen kvinner i næringslivet er ikke bare begrenset til lederkontorene og styrerommene. Det er også svært få kvinnelige forskere i norske bedrifter. 18 prosent av forskerne i næringslivet var kvinner i 2003, og det er til og med mindre enn hva tilfellet var fi re år tidligere. Side 36 FOTO: KIRSTEN BILLE/SCANPIX 34 NYSKAPING NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Fakta GRÜNDERE ■ Ulike franchisekjeder ønsker å etablere nærmere to tusen nye enheter i år. De har åpnin- ger for gründere som kan tenke seg å satse på kjente konsepter. For folk med entusiasme, innsatsvilje – og penger FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK DAG HÅKON FOTO:

– Franschisetakerens viktigste bidrag er entusiasme og innsatsvilje, sier Frode Finsrud. Han er partner i Cappa, et rekrutteringsselskap som har spesialisert seg på å fi nne franschisetakere til kjedene i Norge. Åtte av ti franchisekje- satsvilje, påpeker han. mer, i tillegg til kontorutstyr. være entusiastiske og ha lojalitet Da er det heller ikke så naturlig for Men en interessert franchiseta- Selve lokalet er det som regel til konseptet, er det også viktig at dem å kreve det av andre. De opp- der i Norge sier at de ker må bidra med minst én ting kjeden som skaffer. Franchiseta- en franchisetaker engasjerer seg lever det som viktigere å ha unge kommer til å etablere til, nemlig penger. Kapitalbeho- keren må selvsagt betale leie, men personlig i både kundekontak- og sultne selgerne som alltid har nye enheter i løpet av vet kan vise seg å være større enn de fl este kjedene ønsker å ha kon- ten og den daglige driften, viser piggskoene på. Slike fi nnes det det mange kan klare, og nettopp troll over lokalet selv. Et godt lokale undersøkelsen som Finsrud og imidlertid ikke nødvendigvis så 2006. Hvis du går med en mangel på penger er det største representerer en vesentlig verdi, hans kolleger i Cappa har gjen- mange av, for de yngste har gjerne gründer i magen, er du ikke bremsen for potensielle franchise- og det kan føres videre til en ny nomført. litt vanskeligere med å skaffe pen- nødvendigvis nødt til å fi nne gründere, viser Cappas undersø- franchisetaker dersom den første – Kjedene opplever det som ger til inngangsbilletten, forklarer kelse. skulle mislykkes. vanskeligere å fi nne gode fran- Frode Finsrud. opp hjulet selv. Du kan også – Kravet til egenfi nansiering er chisetakere enn å fi nne andre satse på et hjul som andre det største hinderet når kjedene Langstrakt land nøkkelpersoner til selskapet. Stor Vanskelig å fi nne leter etter nye franchisetakere, og Norge er et av de landene med den arbeidskapasitet samt gode leder- De siste to-tre årene har vært gode har funnet opp for deg. den viktigste årsaken når folk som høyeste andelen franchise-drivere og selgeregenskaper er også av for norsk næringsliv, og gründer- har fått et tilbud, likevel velger å i næringslivet. Finsrud tror det betydning, fremhever han. viljen har generelt vært stigende. AV DAG HÅKON HELLEVIK takke nei. delvis har med geografi å gjøre. Men for franchisekjedene betyr [email protected] Behovet for egenkapital, lån – Det er ikke like lett for en Alder ingen hindring det snarere at det blir vanskeligere og garantier vil variere fra to-tre stor bedrift å følge opp alle fi lia- Noe som åpenbart ikke spiller å skaffe gode kandidater. Hver norske franchisekjede skal hundre tusen lene når avstan- noen stor rolle, er kjønn og alder. – De som kan skaffe penger, i snitt etablere ni enheter, ifølge kroner opp til dene er store. – Du kan fi nne unntak for i har gjerne inntektsbringende job- en undersøkelse rekrutterings- to-tre milli- Norge er ikke som enkelte bransjer. Entusiasme går ber som det er svært fristende å selskapet Cappa har foretatt. Hvis oner, forklarer «Kravet til Danmark, hvor naturlig nok hånd i hånd med beholde når tidene er gode. Sam- alle de 190 eksisterende kjedene Finsrud. representanten interesse, og det er gjerne yngre tidig vil kjedene naturlig nok gjør alvor av dette, åpner det seg – Det fi nnes egenfi nansiering fra hovedkonto- menn som er mest opptatt av for utnytte de samme konjunkturene, muligheter for nærmere to tusen franchisemu- ret kan sette seg eksempel elektronikk og dataspill. og utvide virksomheten. Resultatet nye næringsdrivende. ligheter innen er det største i bilen og besøke De som liker å selge motorsykler, er at det blir mer og mer krevende – Franchisetakeren har to store de fl este bran- hinderet når en butikk hvor er heller ikke de samme som liker å fi nne de riktige menneskene til fordeler fremfor en gründer som sjer, spesielt som helst i lan- å selge kjæledyr, påpeker Frode å drive enhetene. I tillegg er det et satser på sitt eget produkt. Han innenfor vare- kjedene leter det på en enkel Finsrud. økende antall franchisesystemer eller hun starter som regel med handelen. Man etter nye dagstur. Sett fra – Er utdannelse viktig? som konkurrerer om kandidatene, et konsept som er godt utprøvd i kan drive som kjedenes side er – Nei. Det har nok sammen- påpeker han. markedet, og med en profesjonell franchisetaker franchisetakere.» en av de viktigste heng med at franchise ennå ikke Detaljhandel er den største organisasjon i ryggen, sier Frode med alt fra foto fordelene med er vanlig innenfor typisk kunn- bransjegruppen innenfor fran- Finsrud. Han er partner i Cappa, og servering til franchise at en skapsindustri. Men vi ser en for- chise i Norge, og utgjør drøye 40 et byrå som i stor grad har valgt å motorsykler og lokal eier som har skjell på store og små kjeder. De prosent av kjedene. 15 prosent dri- satse nettopp på rekruttering av kjæledyr. Pengebehovet varierer satset sine egne penger legger mye store legger noe mer vekt på utdan- ver med personlig tjenesteyting, franchisetakere for kjedene. fra kjede til kjede, men hovedårsa- mer av sjelen i virksomheten enn ning, og det kan ha å gjøre med at mens hotell og restaurant, bilre- – Kjeden bidrar med felles inn- ken til at det trengs så mye penger, hva de kan forvente av en ansatt de store gjerne har mer struktur latert virksomhet og business- kjøp, felles markedsføring og en er at svært mange franchisekjeder butikksjef. på arbeidet. De mindre og nyeta- to-business-tjenester, hver står rekke viktige støttefunksjoner. driver butikksalg. Da er varelage- Sett fra kjedenes synsvinkel er blerte kjedene er på sin side gjerne for om lag ti prosent av det totale Likevel må franchisetakerne i høy- ret den største investeringen. Der- det å fi nne gode franchisetakere preget av kjedenes egne gründere, antallet franchisekjeder. este grad bidra selv, og da først og etter kommer butikkinnredning, derfor det aller viktigste for suk- som ofte er selfmade og ikke nød- fremst med entusiasme og inn- kassesystem og sikkerhetssyste- sess og vekst. Foruten at de må vendigvis har så mye utdannelse. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 NYSKAPING 35

Sluttet med burgere, startet med elektronikk FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK fl ere år stekte Geir Egil Stabæk bur- gere, men han syntes det var mor- Isommere å jobbe med elektronikk. Derfor etablerte han seg som franchise- taker for Spaceworld i Trekanten senter i Asker. – Jeg har alltid vært veldig interessert i elektronikk, så dette er litt mer i min gate, slår han fast. I sin forrige jobb, på McDonalds, var han for øvrig ikke selvstendig nærings- drivende. Der drev han en lokal kjede på fi re restauranter for en annen, som var innehaver av franchiserettighetene. – Selv om konseptet for Spaceworld er gitt, kan jeg som franchisetaker forme profi len på butikken selv. Vi har sentrale innkjøpsavtaler, men innenfor gitte rammer kan vi i stor grad velge modeller og utvalg selv, slår han fast. Suksessen er også avhengig av hvor godt han klarer å hevde seg i den lokale konkurransen. – Dette er en bransje med sterk konkurranse, og kundene har for vane å gå rundt i forretningene og sammen- ligne før de handler. Derfor må du vite hva du gjør når du setter prisene, slik at du ikke skyver deg selv ut av det lokale markedet. Det er den friheten og de valgmulighetene som gjør denne jobben spennende. Å selge burgere var greit nok, men der kunne vi ikke gjøre så vel- dig mange kreative påfunn med verken prisene eller vareutvalget, sier Geir Egil – Selv om du driver innenfor en kjede har du store muligheter til å utforme profi len til forretningen selv, sier Geir Egil Stabæk. Han driver en Stabæk. Spaceworld-enhet i Asker.

www.ntnu.no/videre Vi utdanner ledere som kan møte morgendagens utfordringer

Det har vi gjort i snart 100 år

Historien om NTNU starter med etableringen av NTH i Master i organisasjon og ledelse (Master of Management) 1910. Siden den gang har vi forvaltet den teknologiske • fleksibel utdanning som enkelt lar seg kombinere kunnskapen i landet vårt, og gjort folk i stand til å utøve med arbeid og privatliv lederskap og skape verdier. • velg blant mange spesialiseringsretninger • vi tilbyr kurs i Oslo og/eller Trondheim I dag utdanner vi en ny generasjon ledere med kunnskap Se www.ntnu.no/mm for mer informasjon og søknad om hvordan de kan påvirke organisasjoner slik at de blir konkurransedyktige og i stand til å møte utfordringer. Master of Technology Management Lederutdanning ved NTNU er tilrettelagt • internasjonalt executiveprogram i teknologiledelse • du etablerer nettverk med de beste fagpersonene for deg som er i arbeid innen flere fagområder • spesialiseringen ved MIT, NUS (Singapore) eller Chalmers

Se www.mtm.ntnu.no for mer informasjon og søknad

NTNU VIDERE Etter- og videreutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 36 NYSKAPING NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Få kvinnelige forskere i næringslivet Den lave andelen kvinner her går utviklingen tydeligere i Fakta retning av mer likestilling. Ser vi i næringslivet er ikke bare universitetene og instituttene under ■ begrenset til lederkontorene 29 prosent av forskerne i ett, har andelen kvinner steget fra Norge er kvinner. De fl este av og styrerommene. Det er også noe over 20 prosent i 1989 til noe disse jobber i skole- og insti- over 30 i 2003. Andelen kvinnelige svært få kvinnelige forskere tuttsektoren. universitetsprofessorer nærmer seg ■ i norske bedrifter. 18 prosent I næringslivet er bare 18 30 prosent innenfor humaniora, og prosent av forskerne kvinner. av forskerne i næringslivet er på rundt 20 prosent innen sam- Andelen har sunket siden funnsvitenskap og medisin. For alle var kvinner i 2003, og det er 1999. fagområder under ett har andelen ■ til og med mindre enn hva Kvinnelige forskere bruker kvinnelige professorer fordoblet mindre tid på forskning enn seg fra cirka åtte prosent i 1989 til tilfellet var fi re år tidligere. menn, og avanserer ikke så cirka 16 i 2003. Blant dem som i raskt i stillingshierarkiene. dag ønsker opprykk til professor er AV DAG HÅKON HELLEVIK det en like stor andel kompetente [email protected] søkere blant kvinner som blant menn, men kvinnene søker ikke i Det viser indikatorrapporten om samme grad. norsk forskning og utdanning, – Kvinnelige forskere på alle nivåer som er utarbeidet av NIFU STEP utmerker seg ved at de jevnt over er og Statistisk Sentralbyrå. Da rap- eldre enn sine mannlige kolleger porten ble utarbeidet første gang, når de tiltrer stillingene. En naturlig for 1989, var andelen kvinnelige grunn er at kvinner får sin karriere 29 prosent av forskerstillingene i Norge er besatt av kvinner. forskere i næringslivet cirka 12 forsinket gjennom fødselspermisjo- prosent. Andelen nærmet seg 20 Kari Elisabeth ner og tilhørende omsorgsoppgaver, kningsmidler, fremfor alt fra inter- Kjenndalen Hovdhaugen prosent i 1999, men har sunket men det er ikke hele forklaringen, nasjonale kilder. Disse pengene siden da. mener Hovdhaugen. går gjerne til forskere som kan Rapporten for 2005, som på dokumentere at de har utført fl ere Kjønnskvote dette feltet har tall fra 2003, viser Tar fl ere verv oppgaver og publisert fl ere rappor- at 29 prosent av forskerstillingene «Kvinner bruker – Kvinnene ligger jevnt over et år ter. Når kvinnene kommer senere i DEN LAVE ANDELEN kvinne- i Norge er besatt av kvinner. Det er mer tid på eller to bak mennene helt fra de gang og dessuten prioriterer andre lige forskere kan skyldes behov for imidlertid store forskjeller på kvin- begynner på doktorgradsarbeidet, oppgaver, har de selvsagt heller ikke trygge jobber, kombinert med uhel- neandelen i de ulike sektorene, og undervisning og og tradisjonelt har nok fødselsav- så mange forskningsrapporter å dige utslag av en velment kjønns- det er næringslivet som har den verv, og mindre tid bruddene spilt en rolle. Men vi ser slå i bordet med. Dermed bruker kvotering. Det sier generalsekretær klart dårligste kjønnsbalansen. en annen forskjell også, nemlig at de også lengre tid på å kvalifi sere Kari Kjenndalen i Forskerforbun- De statlige høgskolene på sin side på forskning.» kvinner prioriterer arbeidstiden seg til bevilgninger og til høyere det. har en kvinneandel på 44 prosent, annerledes enn menn. Kvinner stillinger, påpeker Elisabeth Hov- – Arbeidsmarkedet for forskere mens universitetene, de vitenskap- bruker mer tid på undervisning og dhaugen. i offentlig sektor er preget av mye lige høgskolene og forskningsinsti- mindre tid på forskning. Dessuten En trøst får være at kjønnsba- midlertidighet og mye prosjekt- tuttene har en kvinneandel på om med en andel på under ti prosent. tar kvinner i større grad på seg verv lansen har bedret seg vesentlig de arbeid. Gjennomsnittsalderen for lag en tredel. Den norske kvinneprosenten på 18 og bedømmelsesarbeid. Da snakker senere årene, noe den antakelig vil den første faste ansettelsen er så – Den lave andelen kvinner i er omtrent på linje med Finland vi om å sitte i komiteer som vurderer fortsette å gjøre. Andelen kvinner høy som 42 år. Kvinner i en livs- forskerstillinger i næringslivet har og Italia, men bak land som Por- eksamener og stillingsansettelser. i høyere utdanning er god, og i situasjon hvor de planlegger familie etter alt å dømme med fag å gjøre, tugal, Spania, Danmark, Sverige På dette nivået vurderer man søkere rekrutteringsstillingene ved univer- synes gjerne dette er for usikkert, anslår Elisabeth Hovdhaugen i og Frankrike. I Island er én av tre som legger ved inntil ti forsknings- sitetene og høgskolene, i hovedsak og velger andre karrieremuligheter, NIFU STEP. forskere i næringslivet kvinner, og arbeider når de søker en stilling, og doktorgradsstipendiater, utgjorde sier Kjenndalen. – Vi snakker for en stor del om med det topper øyfolket akkurat arbeidet med å vurdere en bunke kvinnene 47 prosent i 2003. De jobbene som er tilgjengelige forskning innen teknologi og mate- denne statistikken. søkere er svært omfattende. «Omløpstiden» i forskerstillingene er gjerne preget av lange dager og matikk/naturvitenskap, områder Resultatet, fastslår Hovdhaugen, er imidlertid lang og utviklingen mange oppgaver. Det kan trekke i hvor det er få kvinner også ved de Stigning i skolene er at menn oftere kommer innenfor går sakte, og kvinner som har fått samme retning, mener hun. Kvin- akademiske institusjonene. Riktig- Også innenfor skoler og institutter og kvinner oftere utenfor den «gode en fot innenfra avanserer fortsatt nelige forskeres tilbøyelighet til å nok er det målt en økning kvinne- har norske kvinner et godt et stykke sirkelen» som gir fl ere og større saktere i gradene enn sine mann- tilbringe mer tid enn menn i til- lige professorer ved universitetene igjen før de bekler like mange fors- forskningsoppgaver over tid. lige kolleger slår rapporten fast. settingskomiteer og andre typer også i disse fagene de siste fi re kningsstillinger som menn, men – Menn får oftere eksterne fors- arbeidskrevende verv, tror hun kan årene, men det skjer fra et svært ha sammenheng med en kjønns- lavt utgangspunkt. kvotering som ikke virker etter At det er forholdsmessig færre Høy kvinneandel – lite forskning hensikten. kvinnelige forskere i bedriftene MANGE østeuropeiske land utmerker seg ved at det innsatsen er lavere enn gjennomsnittet for OECD-lan- – Man prøver gjerne å få en best enn ved skoler og institutter er er en stor andel kvinner blant landets forskere. Både dene, målt i prosent av BNP. Men bak oss på rankin- mulig kjønnsbalanse i slike komi- ikke noe særnorsk fenomen, men i Romania, Riussland og Slovakia er kvinneandelen i gen over land med høy innsats i forskning fi nner vi en teer, og siden kvinnene er relativt få norsk næringsliv henger faktisk alle sektorer sett under ett på 40 prosent eller mer. rekke av landene med høy kvinneandel – som Spania, i utgangspunktet blir de fort over- etter også internasjonalt på dette Det gjelder også en del sør-europeiske land som Por- Portugal, Tyrkia, Hellas og Slovakia. belastet. Da blir vervene noe som feltet. Rapporten lister opp 11 land, tugal, Tyrkia og Hellas. Deretter følger Spania, som i Men det fi nnes også motsatte eksempler. Mens hemmer dem i deres forskerkarri- hvor kvinneandelen forskere i følge OECD har en kvinneandel på 36 prosent. Norge bruker klart under to prosent av BNP på fors- ere. Vi burde nok godta en skjevere næringslivet er målt. Desidert fær- Men samtidig er dette land som utmerker seg ved kning, og OECD som helhet noe over to, bruker Island kjønnsfordeling på akkurat disse rest kvinner i forskningsstillinger at forskningsaktiviteten ikke er spesielt høy. I Norge tre prosent. Og her er andelen kvinnelige forskere 35 oppgavene, eventuelt at kvinner fi nner vi i Korea og Japan, begge har det lenge vært et tema at vår nasjonale forsknings- prosent, mot Norges 29. fi kk mindre undervisningsbelast- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 37

FOTO: KIRSTEN BILLE/SCANPIX KIRSTEN FOTO: NYSKAPING NYTT & NYSKAPT

underjordiske byggeprosjektene, SINTEF under forteller SINTEF på sin egen hjemmeside. jorda i New York Utgravningene skal gi new- JEVNLIG sendes steinprøver fra yorkerne en etterlengtet vann- Manhattans undergrunn til SIN- tunnel nummer tre, et arbeid TEF i Trondheim. New York skal som startet i 1970 og vil være utvide sitt metronett og fornye fullført i 2020. I det underjor- sin vannforsyning, og forskerne i diske gigantprosjektet brukes Norge forteller byggherren i New ikke dynamitt lenger. I stedet York hvor raskt bormaskinene freser en diger bormaskin fut nen meter lange, og har en kan jobbe i den aktuelle bergar- massen som skal fjernes. En til- diameter på fem til seks centime- ten, og hvor ofte skjærestålet i svarende maskin skal også bore ter. De blir testet i spesialbygde boret må skiftes. Testmetodene ut en forlengelse av New Yorks maskiner som måler steinens og beregningsmodellene er et undergrunnsnett – den første overfl atehardhet, dens mot- resultat av mer enn 30 års fors- utvidelsen av storbyens metro standsdyktighet mot nedknusing kning og utvikling ved SINTEF og siden 1930. og den slitasjeevnen steinen har NTNU. SINTEF er involvert i begge på kutterstål fra bormaskinen. Informasjon skal hindre disse byggeprosjektene. Stein- Testresultatene blir matet inn i ubehaglige økonomiske over- prøvene som fraktes til Trond- en datamodell som NTNU/ raskelser underveis i de svære heime er mellom én og halvan- SINTEF har utviklet. Gründerspirer tas i skole på BI FRA HØSTEN 2006 blir det mulig å ta potensielle fallgruver. hovedstadens første Bachelor i entreprenørskap – Kompetansen studentene tilegner seg gjen- ved Handelshøyskolen BI i Oslo. nom utdanningen bidrar til at de som gründere får – Vi ønsker å gjøre det lettere å lykkes med en god start og bedre forutsetninger for å lykkes, nyetableringer, sier fagansvarlig Jon Erik Svendsen. sier BIs fagansvarlige. Det siste året har det vært en økning i nyetable- BIs Bachelor i entreprenørskap henvender seg ringer i Norge på 30 prosent. Dessverre mislykkes både til personer som ønsker å starte en egen mange gründerbedrifter i løpet av de første par virksomhet og de som kunne tenke seg å arbeide årene. Jon Erik Svendsen mener at suksessraten til sammen med gründere i andre funksjoner. nyetablerte virksomheter vil øke dersom gründere – Målet er å gi studentene en helhetlig forstå- på forhånd utvikler fagspesifi kk kunnskap om else av samspillet mellom ulike elementer i en entreprenørskap. Slik blir det også enklere å unngå bedrift når den utvikler seg og vokser. Regn med nye regnemåter FOR NOEN DAGER SIDEN kom - Poenget er at det er to ulike for- som andel av BNP sammenlig- en OECD-rapport som viste at hold man ser på. I den ene rappor- net med andre land, er at norsk Norge gjør det bra med hensyn til ten sammenlignes FoU-innsatsen næringsliv har et relativt stort satsing på forskning og utvikling. mellom land på en ny måte. Man innslag av næringer som ikke er så Samme dag kom tall fra Statistisk tar hensyn til at næringsstrukturen veldig forskningsintensive. Likevel Sentralbyrå som viste at fors- er forskjellig i ulike land, og ser på forsker vi ofte mer enn det andre kningsinnsatsen har gått tilbake. hvor stor den samlede FoU-innsat- land gjør i disse næringene, fastslår – Begge deler er riktig fastslår sen hadde vært i det enkelte land hun. ring mot sin hensikt forskning.no, som har forsket i dersom det hadde hatt den samme Det faktum som imidlertid det som ser ut som to uforenelige næringsstrukturen som andre land, gjenstår, påpeker forskning.no, ning og bedre tid til å drive aktiv Future-programmet, hvor bedre påstander. forklarer ekspedisjonssjef Mette I. er at Norge fortsatt er jumbo når forskning. kjønnsmessig balanse har vært Løsningen på den gordiske knu- Wikborg i nærings- og handelsde- FoU-innsatsen måles som andel av Forskerforbundet er opptatt av temaet. Men samtidig må vi hel- ten er at de to rapportene benytter partementet. BNP. Det er også langt igjen før vi kjønnsbalanse i forskningsmiljø- ler ikke glemme at næringslivet i ulike regnemetoder, fastslår fors- - Én grunn til at vi har lav fors- når målet om en FoU-innsats på ene, men fordi de fl este medlem- større grad enn det offentlige tren- kningsrådets iherdige nettside. kningsinnsats i næringslivet målt tre prosent av BNP innen 2010. mene kommer fra offentlig sektor ger forskere innen teknologi og er det der foreningen har sitt hoved- naturvitenskap, felter hvor relativt fokus, innrømmer Kjenndalen. få kvinner tar utdannelse. Slik sett – Derfor har jeg ingen gode svar er hovedproblemet ikke at vi har for Energibransjen bør forske mer på den lave andelen kvinnelige for- få kvinnelige fagfolk, men at vi har skere i næringslivet, ut over den for få fagfolk i det hele tatt. Dette er STATSSEKRETÆR Åge R. slår fast at bedrifter som ikke observasjonen at man der i gården jo felter hvor også guttene svikter, Rosnes i Kunnskapsdeparte- forsker selv, står i fare for å heller ikke er så fl ink til å rekrut- hvis vi ser på søkningen til utdan- mentet mener at energiselska- miste kontakten med kunn- tere kvinnelige ledere og kvinnelige ningen helt fra videregående og pene bør forske mer og få mer skapsfronten og de ledende styremedlemmer. Det er en sektor oppover. Det er imidlertid et alvor- ut av sin forskning enn det de forskningsmiljøene. som åpenbart ikke er i stand til å se lig varsku til alle som er opptatt av gjør i dag. – Norsk kraftindustri må hvor mye kompetanse den faktisk norsk forskning. Det mye omtalte SV-representanten Rosnes sies å være en industri med går glipp av, sier Kari Kjenndalen. målet om å bruke tre prosent av uttaler i følge Teknisk Ukeblad stort et potensiale for ytterli- BNP handler faktisk ikke bare om at forskning og forskningsba- gere verdiskaping mener Ros- NHO ønsker bedre balanse penger, det handler i høy grad om sert kunnskap i stadig sterkere nes, som signaliserer at energi Det er seniorrådgiver Tore Li i NHO mennesker også. grad vil prege utviklingen, og og miljø skal være et prioritert enig i. Tore Li er ikke enig i at den vil bli stadig viktigere i årene område i forskningspolitikken – Jeg skulle gjerne sett at internasjonale sammenligningen som kommer. til den rødgrønne regjeringen. næringslivet hadde klart en bedre i rapporten viser at Norge henger Teknisk Ukeblad siterer fra kjønnsbalanse på dette området. svært langt etter andre når det gjel- fagbladet Elekro, hvor Rosenes Men det fi nnes åpenbart ingen der å hente kvinnelige forskere til enkle løsninger, ettersom forde- næringslivet. lingen er så skjev som den er også – Vi har fl ere kvinnelige forskere i offentlig sektor. Der har man jo enn nasjoner som Korea og Japan, 14781 forskere jobbet aktivt for å rekruttere fl ere og vi har grovt sett like mange som NORGE HAR 14781 FORSKERE, i i forbundet i 2004, mens 713 meldte kvinnelige forskere i alle fall de siste Danmark og Finland. Island er et lite alle fall hvis vi skal legge medlemstal- seg ut. At Akademikerforeningene to tiårene. land med en spesiell næringsstruk- let til Forskerforbundet til grunn. valgte å si opp avtalene med Forsker- – Men noe slikt fokus har ikke tur, så av land vi kan sammenligne Forskerforbundets medlemstall forbundet om dobbeltmedlemskap NHO eller næringslivet hatt? oss med det er vel sant å si bare Sve- økte med 352 i løpet av 2005, noe har ført til at antall utmeldinger er noe – NHO har fokusert på fl ere rige som er markert bedre enn oss som utgjør en medlemsvekst på høyere i 2005 enn tidligere år, skriver kvinner i ledende stillinger gene- på dette feltet, mener Tore Li. 2,4 prosent. Ved årsskiftet hadde forbundet på sine nettssider. Antall relt, men ikke spesielt på forsker- Forskerforbundet 14 781 medlem- innmeldinger er omtrent på nivå med stillingene. Vi har jo hatt Female mer. 1065 personer meldte seg inn tidligere år. 38 NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Advarer mot A- og B-lag i arbeidslivet Resultatjag, karrierejag og MER ENN JOBBEN moderne teknologi skaper A- og B-lagspillere i Jobb-Norge, mener ekspert. Arbeidslivet har blitt delt inn i A – og B lag, sier Professor Frode Thuen fra HEMIL-senteret på

Berit Truls Ellen Morten Jan Cappelen Frogner Kjos-Kendall Müller-Nilssen Spurkeland Tenke sjæl og mene Det er ikke lenger så veldig mange ting tenår- av sønnen. Enden på visen ble at lederen ble ingene vil ha meg med på. Men de liker frem- sykemeldt (!) og nå går i terapi for å lære seg deles at jeg presser meg ned i sofaen sammen å håndtere krevende medarbeidere og deres med dem og ser på Idol, spesielt hvis jeg bidrar foreldre. I følge Fast Company er historien Av LISA WADE med store mengder popcorn. Vi fortærer en halv ikke enestående. Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter maisåker mens håpefulle unge landet rundt får Universitet og høyskoler i Norge melder om og rådgiver i The Performance Group. knalltøffe meldinger fra dommerne: «Du synger en økende mengde foreldre som tar kontakt E-post: [email protected] surt. Stemmen din er ikke god nok. Du har ikke på vegne av sine barn og gjerne vil ordne opp. noe spesielt som skiller deg ut.» Eller som vil at universitetet og skolene skal En ung jente nekter å ta inn over seg den foreta seg noe, siden 22-åringen sover halve negative tilbakemeldingen. Hun begynner dagen og mor er bekymret. Det er curling- å motargumentere med dommerne. Det er generasjonen, som er vant til at mor og far de som ikke har skjønt det, forstått hennes slipper det de har i hendene for å rydde veien. spesielle talent, hennes unike stil. Hun er Og det er curling-foreldre, som mest av alt cirka 18 år og står foran fi re fagdommere og ønsker at avkommet skal skli bekymringsløst hele Norges befolkning og bare nekter å gå av gjennom livet og har tenkt å gjøre sitt for å scenen. Det er et fascinerende opptrinn som sikre det. sier litt om den unge generasjons ønske om å Jeg ser på mine barn og lurer på om jeg er skille seg ut og presse gjennom sin egen vilje. en sånn curling-mamma. Popper jeg for mye Midt oppi den absurde situasjonen kan man popcorn? Ordner jeg opp i for mye, så de blir ikke annet enn å bli en smule imponert over hjelpeløse og kravstore individer? den suverene forakten for autoriteter. Tankene går til gårdagens konferansetime «Popper jeg for Denne holdningen fi nner vi ikke bare på for 10-åringen. Læreren virker litt matt. Idol. Slitne ledere forteller at de ikke vet sine – De er veldig verbale, disse barna, sier hun. mye popcorn? arme råd med medarbeidere som kjører sitt Det er vel bra? Tenker jeg. eget løp. Som protesterer høylytt hvis de ikke – Og knallharde forhandlere, legger hun til Ordner jeg opp er enige, går inn i harde diskusjoner og er med et tynt smil. i for mye, så de overbeviste om at deres eget verdensbilde er Og så kommer historien: Barna hadde en det egentlige. Men som også jobber hardt og arbeidsplan for uken som bestod av tre kolon- blir hjelpeløse er dyktige på sine felt. Lederne, som er vokst ner: Oppgaver som SKAL gjøres, oppgaver og kravstore opp med et annet forhold til autoriteter, er som BØR gjøres og oppgaver som KAN gjøres. usikre på hvordan de skal takle disse «enfants Uke etter uke så hun at elevene bare gjorde individer?» terribles». oppgaver under SKAL. Læreren påpekte derfor Det nye er at ikke bare de unge, men at også oppgaver under BØR burde gjøres. alt som skjer. Vi kan bare glede oss. Men det også de unges foreldre, tar opp kampen mot Men her protesterte elevene. BØR innebærer er også noe grunnleggende positivt i denne «urimelige» sjefer på vegne av de voksne en frivillighet, altså et valg. Da må de selv frimodige evnen til å si autoriteter imot, noe barna. Det amerikanske bladet «Fast Com- få velge om de vil gjøre det eller ikke. Ellers veldig sunt som dyktige ledere kan utnytte til pany» hadde nylig en interessant artikkel om skulle jo oppgavene stått under SKAL. Enden bedriftens fordel. Vi trenger mennesker som kulturklasjet mellom generasjonene i arbeids- på visen er at arbeidsplanen nå består av to tenker selv og som ikke er redde for å forlange livet. En 24-åring i California fi kk i medar- kolonner, KAN og SKAL, og læreren har fått gode svar. Det er ikke de likegyldige og slappe beidersamtalen beskjed om at han fi kk ingen nok et grått hår. som opponerer. Det er oftere de som har driv bonus dette året. Han måtte jobbe med sine Jeg skjønner henne litt. Det er tidkrevende og engasjement og gjerne vil bruke tiden sin utviklingsbehov. Dagen etter stod ikke bare med barn og voksne som skal forhandle om alt til noe fornuftig. 24-åringen, mens også hans foreldre på konto- mulig og ikke kan ta en avgjørelse for det den Så kravstore - ja. Men noen curling-gutt er ret til lederen og klaget over vurderingen. De der. Arbeidslivet skal få en utfordring når min min 10-åring og hans klassekamerater bestemt nektet å gi seg og fortsatte å ringe lederen ned 10-åring og hans kull velter ut i arbeidslivet ikke. I motsetning til 24-åringen i California, og beskylde henne for urettferdig behandling og forventer å bli lyttet til og se en mening i ordnet han i det minste opp selv! UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEBRUAR 2006 39

Universitetet i Bergen til Dag- liv skal være. timers arbeidsuke for å skape en lett å vite når vi burde se stopp. bladet. A-laget består av unge Dagens arbeidsliv krever sine karriere. Vi blir vår egen fi ende som uetablerte menn og kvinner i supermenn og superkvinner, Stadig fl ere ansatte utstyres forsøker å yte mer og mer uten alderen 25 til 35. Denne gruppen skriver Dagbladet. Det er i dag med mobiltelefoner og bærbare pustehull, sier hun til Dagbladet. stiller alltid opp for jobben, er vanlig med stillingsannonser PC-er og tilbys hjemmekontor Hun advarer om faren for alltid tilgjengelig og kan gjerne som inneholder krav om både og avspasering i bytte mot å sykdom og utbrenthet. Når jobbe en 60-timers uke. B-laget effektivitet, omstillingsevne, være tilgjengelig døgnet rundt. arbeidstagere opplever at de består av eldre kvinner og menn kreativitet, stå-på-vilje, evne SINTEF-forsker Ulla Forseth ikke strekker til eller opplever at som har familie og dermed fl ere til team-bygging, empati og mener jobben langt på vei er det er et stort gap mellom hva forpliktelser. selvstendighet – i tillegg til faglig blitt hjemmet vårt, og vi kan som forventes og hva som er Thuen mener denne A- og B- kompetanse. Arbeidsgivere kanskje legge til- livet vårt. mulig å oppnå, vil immunfor- lag tendensen setter standarden vil ha tak i personer som er -Jobben kan være forførnede varet svekkes og kroppen blir for hvordan framtidens arbeids- ”sultne” og gjerne jobber 60- og spennende. Det er ikke alltid mer mottakelig for sykdom.

DET SKJEDDE — neste uke

Mandag 27. ■ i 1969 fl øy overlydsfl yet Concorde Laila og Lill har navnedag, og det sin jomfrutur over Frankrike www.ukeavisenledelse.no er nasjonaldag i den Dominikanske ■ i 1971 leverte statsminister Per republikk Borten inn sin regjerings avskjeds- Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX ■ i 1933 brant Riksdagen i Berlin søknad etter «lekkasjesaken» ressurspersoner som er opptatt av verdi- ■i 1943 ble Vemork kraftstasjon der Borten hadde vist et fortrolig skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. ødelagt av ni mann fra Kompani EF-dokument til Haugestad i Nei- Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen Linge under tungtvannsaksjonen bevegelsen ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. ■i 1991 ble Kuwait frigjort (Golf- Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke krigen) Fredag 3. et talerør for noen organisasjoner. er Marokko og Bulgarias nasjonal- Tirsdag 28. dag, og Gunnveig og Gunnbjørg har BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo Maren og Marina har navnedag navnedag UTGIVER: Næringslivets Forlag AS ■ i 1873 oppdaget den norske ■ i 1857 erklærte Frankrike og Stor- PRIS: kr 1245 per år (45 utg.) patologen Gerhard Henrik Armauer britannia krig mot Kina TRYKKERI: Nr1Trykk as Hansen lepra-basillen ■ i 1875 ble «Carmen» av George ■ i 1986 ble Sveriges statsminister Bizet uroppført i Paris REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Olof Palme skutt og drept ■ i 1901 kjøpte UKA Filippinene for Telefaks: 22 31 02 15 ■ i 1996 meddelte prinsesse Diana 100 000 dollar av Spania E-post: [email protected] at hun hadde fått innvilget skils- ■ i 1955 dukket Elvis Presley opp på misse fra prins Charles TV for første gang ABONNEMENT KL. 9-15: ■ i 2002 stemte innbyggerne i Telefon: 23 33 91 80 Onsdag 1 Mars. Telefaks: 23 33 91 51 Sveits med minst mulig fl ertall for at E-post: [email protected] Audny og Audun har navnedag og det landet skulle bli medlem av FN er nasjonaldag i Bosnia-Hercegovina ANNONSE: ■ i 1700 ble den gregorianske kalen- Lørdag 4. Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 deren innført i Norge Ada, Odd og Adrian har navnedag E-post: [email protected] ■ i 1959 ble det innført 45-timers ■ i 1920 ble Norge med i Folke- arbeidsuke forbundet. POSTADRESSE: ■ i 1986 ble Olof Palme myrdet ■ i 1954 ble den første suksessfulle Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo (natt til 1. mars) transplantasjonen av en nyre annon- sert ved et sykehus i Boston, USA ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 Torsdag 2. ■ i 1963 ble seks mennesker dømt [email protected] Erna og Ernst har navnedag. til døden i Paris for å ha planlagt et REDAKSJONSSJEF: ■ i 1956 ble Marokko selvstendig attentat mot president Charles de Ronny Ruud 22 31 02 20 etter en avtale mellom Frankrike og Gaulle [email protected] Marokko DESK: Jørn Støylen 22 31 02 06, Idol på TVNorge er et fascinerende opptrinn som sier [email protected] litt om den unge generasjons ønske om å skille seg ut og SEKRETÆR: presse gjennom sin egen vilje. Her intervjues fjorårets Wanda Kristiansen 22 31 02 13 Idol-vinner Jorun Stiansen (t.v.) av programlederne Sol- [email protected] veig Kloppen og Kåre Magnus Bergh. JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected] Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] Marit Rasten 22 31 02 44 ei%)0 [email protected] Høgskolen i Østfold har ca. 4.000 studenter og 450 ansatte. JL;FBL Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 Høgskolens avdelinger ligger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. [email protected] Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen er lokalisert til Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 [email protected] Høgskolen i Østfold i Halden Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl REDAKSJONSSJEF WEB: \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ Marianne Reinskou Granerud jgfej\jXmM\^XJD98JÆ 22 31 02 17 MASTERSTUDIUM I [`ec\m\iXe[µiXmble[\$ [email protected] f^]XbkliXcµje`e^\i% ANNONSER: ORGANISASJON OG LEDELSE Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 salgssjef [email protected] Videreutdanning på deltid Hilde Leitring 22 31 02 12 Jl[fbljg`cc\jjc`b1 [email protected] • Erfaringsbasert masterstudium som imøtekommer arbeidslivets =pccilk\e\d\[kXcc\e\ Per Myhre 22 31 02 21 økte krav til formell lederkompetanse og som setter den enkelte ]iX(k`c0jc`bXk_m\i [email protected] deltager i stand til å takle sin egen hverdag og lederstilling. 39 41 iX[#bfcfee\f^Yfbj OPPLAG: Lise Tangen 22 31 02 81 • 120 studiepoeng over 4 år *o*ilk\i _Xible„e markedssjef [email protected] 27 ]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% • 4 moduler/emner: Ledelse – Ledelse og styring – Organisasjons- og ledelsesutvikling – Masteravhandling 98 MXejb\^iX[1C\kk PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Cµje`e^g‚ei%)/1 Presse forbund. Organet, 63 som har medlemmer fra Samlingsbasert – 8 samlinger over tre dager pr år. 498263571 presseorganisasjonene og fra allmennheten, 785329527418693 behandler klager mot pressen i presseetiske Kontaktinformasjon og søknadsskjema: 316795824 spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og E-post: [email protected], tel: 69 21 50 00. 83295162954387 nettpublikasjoner). 853671249 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 974832165 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 9452 641329758 E-post: [email protected] 739586412 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og 5 789 4 285147936 utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. www.hiof.no ŸGlqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS DAMER: E-post: [email protected] – Damer er ikke hekta på felger, skriver ABONNEMENT: Aftenposten. Det er det heller aldri noen som Telefon: 23 33 91 80 har trodd, men Aftenposten vil i alle fall gjøre Telefaks: 23 33 91 51 det helt klart. Damer er heller ikke hekta på E-post: [email protected] dekk.

Hjelpe oss — nå lander snart OL-troppen! FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX FOTO: ALF OVE HANSEN/SCANPIX

De infl uensasyke norske OL-deltakerne er nå hjemme igjen. Kommunelegene i de større byene har sendt ut advarsler om at de hjemfl ydde idrettsfolkene ikke må mates – i alle fall ikke av små barn.

FOTO: IVAR AASERUD/SCANPIX Infohjelp til russen UKENS SYKEMELDING: ektor Tor Eivind Budstikke at russen Hemsedal, når de er olkehelsen er i tilbake ombord. Men oppslag hvis de faktisk Jenssen ved Eikeli heller bør lære seg iført en russedress. stor fare. Den det stopper neppe der, gjør det. Å be norske Rskole i Bærum tar skikk og bruk. Dette er Rektor Jenssen har Finfl uensabefengte for det er når OL-del- skiskyttere skyte sine ikke sjansen på at rus- enklere sagt enn gjort. nok gitt opp å lære de OL-troppen er i ferd takerne skal blandes egne kolleger er heller sen møter pressen uten For det første må en folkeskikk. Han satser med å vende hjem til med den friske norske ikke noe godt tiltak. å ha noen katastrofe- ikke glemme at vi har på at det er mulig å få Norge igjen. befolkningen at smit- De kan jo knapt ta rådgivere å holde i med russen å gjøre. russens representanter I to uker har vi levd i ten etter alt å dømme ladegrep uten å miste hånda. Han har tauet De vil ikke oppføre seg til å pugge noen hoved- frykt. Trøsten har vært vil spre seg for alvor. patronene, og er slettes inn PR-byrået Burson- som folk fl est. For det setninger fra Burston- at de infl uensasyke Vi kan pålegge alle ikke i stand til å treffe Marstellers for å lære andre befi nner vi oss i Marsteller hvis pressen idrettsfolkene tross OL-deltakere å opp- det de sikter på. dem å takle pressen. Bærum. Pappaguttene ringer og ber om en alt har befunnet seg holde seg innendørs, Vi må bare innse at Ole Christian Apeland og Bærumsfrøknene kommentar til russens i utlandet. Men nå er men det er et noe katastrofen er uunn- i Apeland Informasjon er det særdeles van- herjinger. OL over og de syke usikkert virkemiddel. gåelig. Så mange som sier til Asker og Bærum skelig å hold styr på i og virusbefengte del- Da gjenstår selvfølge- 13 000 nordmenn kan takerne fl yr snart hjem. lig en masseavlivning. komme til å dø av OL- FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Vi har tidligere For svaret er kontak- syken, frykter eksper- kunnet slå fast at OL- tet, men der i gården tene, som mener at vi Sjefsdødare Klungland deltakerne ble smittet frykter man negative nå står overfor en fare ps fremste «sjefsdødare» helt sikkert til å støtte Dag Mej- av de syke SAS-pilo- presseoppslag. Erfa- som kan stille spanske- Rolf Terje Klungland vil ta dell som vil legge ned halvpar- tene som fl øy dem fra ringer fra Afghanistan syken anno 1918 full- Akverken både på Eivind ten av landets postkontorer. Norge til Italia i januar. viser at til tross for at stendig i skyggen. Reiten og Jan Reinås i Norsk Det Klungland ikke har tenkt Nå risikerer vi at de så norske soldater tilbrin- Hydro. på er å gjøre Reiten til politiker smått friskmeldte fl y- ger mange år av sine – Jeg mener ikke han skal igjen. Da blir han jo helt ufarlig. gerne igjen blir dårlige, liv med opplæring i å sendes ut i kulden. Du kan jo Da kan han snakke som Klung- ettersom de får gamle skyte andre mennesker, fi nne noe annet til ham i et land om hva som helst uten at virus og bakterier så fører det til skandale- departement – for eksempel det betyr noen ting. Forskjellen kan han dele ut post, skal på de to er at Reiten vet at det Klungland ha sagt på et grup- Klungland sier ikke betyr noe. pemøte i Ap. Klungland tror det er noen som UKENS PRESISERING: Flere av landets postmen- hører på ham. Det er det. Det – Renten vil kanskje komme til å ende et sted nesker er blitt sure. De vil ikke er bare det at de ikke har noe mellom fem og seks prosent og sannsynlig- ha med Reiten å gjøre. Hvis de skulle ha sagt om hvem vis i den nederste del av dette intervallet, sier han blir postbud, kommer han som skal være sjef i Hydro. sentralbanksjef Svein Gjedrem. Slik lyder 5,3 prosent på sentralbanksjefspråket. FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

H>BJA6IDGEGD

+,**%,%- :^k^cYAnX]ZhkZ^+ lll#aZYZgV`VYZb^Zi#cd .,*+,+.+ &((-HVcYk^`V edhi7aZYZgV`VYZb^Zi#cd