KOMMUNEPLAN 2007 – 2017

Hadsel kommune Kommuneplan 2007 – 2017 Vedtatt 21. juni 2007 2.4.1 Innbygger- og medarbeiderressursen.26 2.4.2 Økonomiske ressurser ...... 26 FORORD...... 3 2.4.3 Utmarksforvaltning - natur og miljø ....26 1.1 BAKGRUNN...... 4 2.4.4 Eiendomsforvaltning ...... 27 1.1.1 Kommuneplanlegging ...... 4 2.4.5 Samfunnssikkerhet og beredskap...... 28 1.1.2 Planprosess...... 4 1.1.3 Oppfølging, resultatmåling og rullering 4 1.2.1 Visjon...... 5 1.2.2 Verdigrunnlag...... 5 2. SAMFUNNSDEL ...... 6

2.1 KOMMUNEN SOM UTVIKLINGSAKTØR...... 6 2.1.1 Bosetting og befolkningsutvikling...... 6 2.1.2 Kommuneøkonomi...... 7 2.1.3 Levekår og sysselsetting...... 7 2.1.4 Næring, kultur og kompetanse...... 8 2.1.5 Kommunikasjoner...... 10 2.1.6 Klima og miljø ...... 11 2.1.7 Arealbruk...... 11 2.1.8 Geografiske satsningsområder ...... 13 2.1.9 Hadsel i regionen...... 15 2.2 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER ...... 19 2.2.1 Barn og unge...... 19 2.2.2 Folkehelse...... 19 2.2.3 Helse, rehabilitering, pleie, omsorg og sosiale forhold ...... 19 2.2.4 Barnehage, skole og integrering ...... 20

2.2.5 Kultur og frivillige organisasjoner...... 21 2.2.6 Kommunal infrastruktur...... 22 2.2.7 Informasjon og førstelinjetjeneste...... 23 2.2.8 Tjenesteyting i offentlig eller privat utførelse ...... 24 2.3 KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER...... 25 2.3.1 Arbeidstakerne ...... 25 2.3.2 Arbeidsgiveren ...... 25 2.4 KOMMUNEN SOM FORVALTER ...... 26

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 2 av 28

FORORD

Kommuneplan for Hadsel viser hvilken retning vi ønsker for utvikling av Hadselsamfunnet. Den er en felles plattform for Hadsel kommune som organisasjon, andre offentlige myndigheter, næringsliv, lag og foreninger samt ikke minst den enkelte innbygger.

Planen er et resultat av en lengre prosess med som har involvert flere i vårt lokalsamfunn. Utfordringen i de nærmeste årene blir å sette kommuneplanen ut i handling. Dette krever fortsatt godt samarbeid og stor innsats.

Sentralt i planen står målet om å bedre befolkningsutviklingen. Dette målet krever positiv innstas på flere områder, både med hensyn til næringsutvikling, boligområder, kultur og fritidsaktiviteter. Det å sikre en bærekraftig utvikling hvor folkehelse, trivsel og aktivitet er en viktig del av dette arbeidet. En slik utvikling krever samarbeid og samhandling. Det betyr at alle på hver sin måte må bidra for å nå målene. Ved å utnytte de muligheter og det kreative engasjement som samlet finnes i vår kommune, kan vi sammen bidra til at stadig flere kan oppleve det gode liv i Hadsel.

Når det gjelder handlinger og tiltak for å følge opp den retning kommuneplanen beskriver, er det opp til den enkelte samfunnsaktør å konkretisere disse. Hadsel kommune skal gjennom egen virksomhet, handlingsplan/økonomiplan og årsbudsjett synliggjøre kommunens konkrete handlinger og tiltak.

Kommuneplanen for Hadsel gjelder frem mot år 2017. Planen inneholder imidlertid valg og føringer som får konsekvenser ut over planperioden. Ikke minst gjelder dette de arealdisponeringer som foretas.

Med ønske om at kommuneplanen kan være et levende dokument som aktivt benyttes til inspirasjon og rettesnor, inviteres det til samarbeid og felles dugnad for utvikling av Hadselsamfunnet i en stadig mer samlende og attraktiv retning.

Stokmarknes 2007

Reidar Johnsen Torbjørn Lappegard Ordfører Rådmann

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 3 av 28

1. HELHETLIG KOMMUNEPLAN Den langsiktige planen konkretiseres i kommunens årsbudsjett, handlingsprogram og økonomiplan som 1.1 BAKGRUNN rulleres hvert år og har et 4-årsperspektiv. Det kan også lages del- og temaplaner som omhandler

utvalgte geografiske områder eller deler av 1.1.1 Kommuneplanlegging virksomheten.

Kommuneplanen skal fastsette tidsaktuelle mål og overordnede retningslinjer for den fysiske, 1.1.2 Planprosess økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen de neste 10 årene. Planen er et resultat av en rekke aktiviteter - som Kommunen skal føre en løpende planlegging for å folkemøter, tema- og arbeidsmøter. Innbyggere i samordne dette innenfor sine sektorer. ulike aldrer og livssituasjoner, næringsaktører, andre offentlige aktører, folkevalgte og ansatte i Vedtatt kommuneplan skal være et kommunen har deltatt med innspill, og i diskusjoner planleggingsverktøy for videre planlegging, i forberedelsene til innholdet i planen. forvaltning og utbygging i kommunen. Formannskapet har fungert som kommuneplanutvalg etter delegasjon fra kommunestyret. Den Kommuneplanen består av en langsiktig del – administrative plangruppa har bestått av samfunns- og arealdel – som sammen med den enhetsledere og andre deltakerer fra enhetene. kortsiktige delen – handlings- og økonomiplan – Gruppa har vært ledet av ass. rådmann Ann-Kristin utgjør en helhetlig kommuneplan. Vinje. Barnas representant, oppnevnt av kommunestyret, har hatt en aktiv rolle både i arbeidsgruppen og ute på temamøter.

Kommunal planlegging 1.1.3 Oppfølging, resultatmåling og rullering

Kommunestyret vedtar kommuneplanen. For å Kommuneplan Økonomiplan / oppfylle målene er det avgjørende at lokalsamfunnet Hjemlet i plan- og bygningslov budsjett stiller seg bak de mål som er satt og er med i Hjemlet i kommuneloven lagspillet for en god fremtid. Gode Samfunn: samarbeidsrelasjoner internt - både administrativt og Mål for politisk - og samarbeid med andre aktører er viktige utvikling og Handlings Økonomiplan forutsetninger for å oppnå målene. retningslinjer Prioriteringer og for sektorenes -plan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp og Samordne ressursfordeling i planlegging de kommende 4 konkretiseres i kommunens handlingsprogram, og sektorenes alle virksomhetene har sin rolle i å oppfylle målene. virksomhet år Areal: Den legger også føringer for utarbeidelse av del- og

Juridisk temaplaner. bindende plan for forvaltning av areal og Årsbudsjett Ved hver ny valgperiode skal det utarbeides en naturressurser melding om hvordan vi ligger an i forhold til Prioritering målene, endringer i utviklingstrekk og eventuelt nye Del- / og ressurs- utfordringer. Denne meldingen vil danne grunnlag tema- fordeling i det planer første året for å revidere og fornye kommuneplanen. Underveis skal også kommunens årsmelding vise om vi er på rett vei.

Figuren viser planstrukturen i kommunen med piler som angir hvordan dokumentene virker på hverandres innhold.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 4 av 28

1.2 VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Det er behov for noen sett med verdier som viser retning og som beskriver hvem vi er. Dette for å sikre best mulig at vi beveger oss i samme retning inn i fremtiden.

1.2.1 Visjon

Med mulighetene i fokus skaper vi fremtiden

Hadsel kommune – i sentrum av øyriket Vesterålen og Lofoten – skal være en god kommune å bo i, med et godt tjenestetilbud, og et velfungerende kultur- og næringsliv som fundament.

1.2.2 Verdigrunnlag

Vi velger verdier som gir samhold, får fram skaperevnen, er engasjerende og synliggjør ansvar for vårt eget lokalsamfunn til beste for oss alle. Vi er et samfunn som tør å satse, er samlende, kreativt og som oppnår resultater. Vi er også en kommune hvor innbyggerne er tydelige, engasjerte, rause og viser respekt for hverandre.

Følgende verdier beskriver oss:

Engasjert – Samlende – Kreativ – Raus – Effektiv

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 5 av 28

Grytting 2. SAMFUNNSDEL Kommunens befolkning i 1990 var på 8 706 innbyggere. Ti år senere var tallet nede i 8 321. 2.1 KOMMUNEN SOM UTVIKLINGSAKTØR Prognose fra SSB i 2003 fortalte om en nedgang. Tre år senere ble denne nedgangen bekreftet, og For å fremstå som en attraktiv kommune, er det befolkningstallene var til og med lavere enn den tre avgjørende at vi benytter våre samlede ressurser på år gamle prognosen tilsa. en slik måte at tilbudet i kommunen oppleves godt både for brukere og tjenesteytere. Dette forutsetter at Folketallsutvikling vi må ha fokus på system og strukturer for den 8000 kommunale tjenesten. For å fremme utvikling er det 79 00 viktig at den kommunale tjenesten tar utgangspunkt i 78 00 menneskelige ressurser med god kompetanse innen 7700 sine fagområder. mid d els 76 00 lav Følgende områder er sentrale for en positiv 7500 utvikling: 74 00 73 00

9 Oppvekstvilkår 72 00 9 Folkehelse 2007 2012 2017 9 Kompetanse 9 Kultur Prognoser fra SSB 9 Næringsutvikling 2007 2012 2017 9 Stedsutvikling Middels nasjonal vekst 7962 7815 7689 Lav nasjonal vekst 7952 7722 7491 Det mest overordnete fokus skal være å sikre befolkningsutviklingen på et ønsket nivå. For å få Nyere prognose fra SSB indikerer at denne trenden dette til, setter vi en del mål for hva vi ønsker fortsetter. I forbindelse med planprosessen har kommunen skal være, og hva vi bør gjøre for å kommuneplanutvalget slått fast at middels nasjonal komme dit hen. vekst skal legges til grunn. Dette innebærer at det vil være 7 689 innbyggere bosatt i Hadsel i 2017.

Mål: Det foreligger tall- og prognosemateriale for

Vi skal være en bærekraftig kommune med fokus på skolekretser, årsgrupper og år. Hovedtrekk i naturressurser, kulturtradisjoner, et godt utviklingen er tilbakegang i distriktene, på Melbu og oppvekstmiljø, positiv næringsutvikling og nødvendig Sandnes. Stokmarknes har, som kommunesenter, kompetanse. den mest stabile prognosen hva angår folketall.

Prognosene fanger ikke opp interne endringer i befolkningen. Det betyr at flytte- og 2.1.1 Bosetting og befolkningsutvikling bosettingsmønsteret innad i kommunen blant annet kan føre til at den enkelte barnehage og skole opplever større endringer i planperioden.

Folketall pr 01.01.07 var for Hadsel 7907 personer. Utviklingen de seneste år sannsynliggjør lav nasjonal vekst for Hadsel. Det ansees imidlertid som viktig at vi har som målsetting å bedre utviklingen, ikke minst med hensyn til grunnlaget kommunen har for positiv utvikling gjennom et godt og variert næringsliv.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 6 av 28

Studier omkring flyttemotiver viser at det primært er De siste årene har kommunen gått med overskudd. tilgang på arbeid som motiverer til flytting. Når dette Dette skyldes imidlertid i all hovedsak er tilgjengelig, er det ofte faktorer som lokal ekstraordinære inntekter som økning i tilhørighet og nærhet til familie og venner på stedet skatteinntektene, rammeoverføringer fra staten, som vektlegges. Det er derfor viktig å styrke de integreringstilskudd og premieavvik på pensjon. Det kommende generasjoners identitet og tilhørighet til samlede driftsnivå for enhetene viser fortsatt et Hadsel, slik at det oppleves attraktivt å komme merforbruk i forhold til budsjettrammene, slik at en tilbake og satse i hjemkommunen. bedre tilpasning til de økonomiske rammebetingelser er nødvendig i årene som kommer. Delmål: Anbefalt resultatkrav er et netto driftsresultat på Hadsel kommune skal arbeide for en 3-5 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat er et befolkningsutvikling som minst tilsvarer Statistisk nøkkeltall som gir et godt bilde av kommunens sentralbyrå sin prognose for middels vekst. økonomiske situasjon. Dekningsgraden har for årene 2000 til 2005 vært følgende: Selv med tiltak for å endre utviklingen, og oppnådd målsetting om middels nasjonal vekst, vil vi i 2017 2000 2001 2002 2003 2004 2005 være færre innbyggere i Hadsel enn det vi er i dag. -2,2 % +3,5 % -2,1 % -0,6 % +0,9 % +0,5 % Kommunen vil i planperioden gå nærmere inn på konsekvenser av befolkningsendringen. Det er Det er nødvendig å fastsette målsettinger knyttet til særlig viktig å vurdere: årlige regnskapsresultater, og som innebærer at Hadsel kommune oppnår en større handlefrihet. ƒ Hvilke handlinger/tiltak er aktuelle for at utviklingen skal bli mindre negativ? Delmål: ƒ Konsekvenser av reduksjon i barnetallet med om lag Hadsel skal ha en sunn og forutsigbar 20 % (gruppen 0-5 år). Det er nødvendig å vurdere kommuneøkonomi, synliggjort gjennom gode barnehagetilbudet; her involveres både private og styringsverktøy. kommunale barnehager. ƒ Konsekvenser av reduksjonen i elevtallet. I løpet av Retningslinjer for kommuneøkonomi: perioden synker dette med om lag 20 %. Her må det ƒ Netto driftsresultat skal stabiliseres på et nivå mellom sees nærmere på investeringer i skolesektoren, og 1-2 % av driftsinntektene skolestruktur. ƒ Avkastning på kommunal kapital i kommunalt eide ƒ Konsekvenser av reduksjonen i befolkningsgruppen virksomheter underlegges en vurdering av eierne 20-39 år. Dette særlig i lys av at dette er den ƒ Det skal etableres et system for effektiv styring med barneproduserende gruppen, og den gruppen som hensyn til både økonomi og kvalitet for våre tjenester rekrutterer nye arbeidstakere. ƒ Langsiktige konsekvenser av en antallsmessig økende befolkningsgruppe i alderen 40 til pensjonsalder. ƒ Utviklingen av aldersgruppen 80+ med fokus på det 2.1.3 Levekår og sysselsetting tjenestetilbud kommunen skal yte, herunder investeringer i eldreomsorgen. Nasjonal levekårsindeks viser at Hadsel kommune opplever levekårsproblemer på omtrent samme nivå som noen av våre nabokommuner, men vesentlig 2.1.2 Kommuneøkonomi høyere enn sammenligningskommuner lengre sør. Indeksen er basert på følgende del-indekser: Som en konsekvens av tidligere års regnskapsmessig sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, underskudd og en relativ høy investeringsgrad, har vold, arbeidsledige og lav utdanning. Indeksen viser Hadsel kommune de siste år hatt en meget stram en positiv utvikling de siste 6 årene, og det er særlig økonomi med liten handlefrihet. Økonomisk på dødelighet, sysselsetting og utdanningsnivå vi handlefrihet er viktig slik at kommunen kan ha ligger godt an. nødvendig egenkapital til nye investeringer eller foreta avsetninger for å møte uforutsette svingninger i utgifter og inntekter.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 7 av 28

Indeks for levekår (skala 0 – 10) innsatsfaktor for samfunnsutviklingen, både for det (jo lavere indeks, jo bedre levekår) offentlige, bedrifter og organisasjoner.

Indeks Kommune Indeks 2000 Indeks Nordland 2006 viser at Nordlandsøkonomien 2006 er rekordsterk og vi er inne i en periode med 1866 Hadsel 8 8,3 formidabel økonomisk vekst i næringslivet. 1870 Sortland 7,9 7,3 1860 Vestvågøy 7,4 8,6 Nordland er fremst i Norge på fiskeoppdrett og her 1865 Vågan 8,9 9 er Hadsel meget sterk. Næringslivet i Hadsel har en 0628 Hurum 5,7 6,3 sterk vekst også innen industrinæringen og deler av 1443 Eid 3,3 2,9 næringslivet forbereder seg på en eventuell fremtidig 0125 Eidsberg 6 6,9 petroleumsvirksomhet utenfor øyriket Lofoten og Vesterålen. Det satses friskt i reiselivsnæringen, og Ved inngang til planperioden, er arbeidsledigheten også utenbys investorer har vist interesse for å på 3,1 %, noe som er høyere enn gjennomsnittet i investere i Hadsel ut fra de naturgitte fordelene mht fylket. Det felles bo- og arbeidsmarkedet spesielt til opplevelser både på sjø og land. mellom Hadsel og Sortland er preget av stor mobilitet. I 2005 pendlet 334 personer fra Hadsel til Utfordringen videre i Hadsel betinger at vi har en Sortland, mens 198 personer pendlet fra Sortland til tilstrekkelig allsidig og kvalifisert arbeidsstyrke, Hadsel. Med bakgrunn i overvekt av de som pendler samt at vi må få mer høyverdige produkter og til Sortland fra Hadsel må det kunne antydes at utvikle nye markeder. Hadsel har et bredt Hadsel oppfattes som en attraktiv bokommune. sammensatt næringsliv og god infrastruktur. Dette gir, næringsmessig sett en kommune med mange Følgende diagram viser sysselsetting i Hadsel innen fortrinn og muligheter. De offentlige arbeidsplassene ulike bransjer: ved sykehuset, kommunen og videregående skole representerer også viktige arbeidsplasser og miljøer som kan stimulere til videre utvikling. Jordbruk, skogbruk og fiske 6 % Utvinning av råolje og naturgass Store og arbeidskrevende industribedrifter og Sysselsetting 2005 0 % Industri og offentlige arbeidsplasser i Hadsel gir store bergverksdrift 13 % muligheter for å bli ansatt, og dermed vektlegger man kanskje grunderkulturen mindre. Det er viktig å Offentlig forvaltning og Kraft- og vannforsyning annen tjenesteyting 1 % sette fokus på de små og mellomstore bedriftene. 45 % Bygge- og anleggsvirksomhet Det må trekkes frem gode eksempler på at det går an 5 % å satse på egen virksomhet i Hadsel, og at vi trenger Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet disse bedriftene for å kunne tilby et bredt spekter av 14 % Transport og tjenester både for det etablerte næringsliv og Forretningsmessig kommunikasjon tjenesteyting, 9 % kommunens innbyggere. eiendomsdrift 6 % Finansiell tjenesteyting 1 %

SSB

2.1.4 Næring, kultur og kompetanse

En forutsetning for utvikling er at det er varierte arbeidsplasser, attraktive tettsteder og bomiljøer, et godt kultur- og fritidstilbud, tilfredsstillende tjenestetilbud og ikke minst kreative og engasjerte mennesker. Kompetanse vil være en viktig

Aker Seafood sitt anlegg på Melbu

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 8 av 28

Det er ellers viktig at mangfoldet i den lokale eiendommer, en stor utfordring for å få til rasjonelle kystkulturen presenteres og brukes. Naturressursene bruk. Det er også en utfordring å få produktene ut til er grunnlaget for de store og tradisjonelle næringene kundene slik at de foretrekkes i markedet. Nasjonale som landbruk, fiskeri, industri og reiseliv. En trend i virkemidler skal tilpasses lokale forhold, slik at vi tiden at kunnskapsbedrifter blir viktigere, og et kan sette landbrukspolitikken i sammenheng med samarbeid mellom tradisjonelle bedrifter og disse den øvrige næringspolitikken og den regionale nye bedriftene på blant annet design, ressursforvaltningen. produktutvikling og markedsføring blir stadig viktigere i et globalt marked. I denne forbindelse er Ved utøvelse av nærings- og arealpolitikken skal det det viktig å styrke høgskolesenteret posisjon og gis rom for liberal praksis i områder som ikke er knytte kontakter mellom det etablerte næringsliv og definert som kjerneområder for landbruksnæringen. kompetansemiljøet i kommunen. Landbruket har også en viktig rolle med hensyn til å ivareta og vedlikeholde kulturlandskapet. Entreprenørskap i skolen og kjennskap til lokalt Kommunen som produkt markedsføres ofte med næringsliv kan også virke stimulerende for barn og levende bygder, vakker natur og kulturlandskap. En ungdom mht fremtidig satsing i egen kommune. nedtrapping av landbruket vil over tid forandre dette Kreative yrker er blant de raskest voksende næringer bildet på en negativ måte. nasjonalt og etterspørselen etter slike tjenester er økende. Dette fører til at det skapes stadig flere Tilgang på masser for arealutvikling er et strategisk arbeidsplasser innen denne nye næringen. Hadsel har element for næringsutvikling. Som arealforvalter har et klart fortrinn her da det er etablert mange tilbud kommunen og grunneiere en sentral rolle i den innen kultur- og reiselivsopplevelser de seneste sammenheng. årene. Dette må videreutvikles. Vi kan konkludere med at for å stimulere til økt næringsutvikling samt bosetting og rekruttering må det settes inn virkemidler som gir positive ringvirkninger. Hadsel kommunes oppgave som utvikler er først og fremst å være en tilrettelegger med hensyn til offentlig infrastruktur samt å møte ideskapere og næringsliv med konstruktiv og løsningsorientert veiledning. Kommunen skal også spille en aktiv rolle i forhold til andre myndighetsområder for tilrettelegging, herunder fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Rorbuer på Børøya Hadsel kommune kan også stimulere det lokale næringsliv mht til leverandørutvikling ved å innta en Et godt kulturtilbud er også en viktig innsatsfaktor i aktiv rolle som innkjøper. en positiv næringsutvikling. Kreative miljø virker tiltrekkende på kompetent arbeidskraft og stimulerer til nyskaping. Vi må ha kreative møteplasser mellom innbyggerne, næringslivet, politikere og kommunens administrasjon. Disse skal sammen inspirere hverandre til nyskaping og næringsutvikling. Alle må være bidragsytere til forming av fremtidens lokalsamfunn.

Når det gjelder landbruk, er hovedutfordringene å opprettholde dagens andel av de viktigste produksjonene som melk og kjøtt. Samtidig er eiendomsstrukturen, med mange og oppdelte Vi flyr med en positiv bris

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 9 av 28

Delmål: utvikles for å sikre Stokmarknes som et viktig Hadsel skal ha et kultur-, næringslivs- og anløpssted for hurtigruta. I denne forbindelse må kompetansemiljø som er preget av samhandling, Stokmarknes havn utvikles til en funksjonell og nyskaping og utvikling. attraktiv havn for både gods- og turisttrafikk.

Retningslinjer for kultur-, nærings- og kompetanseutvikling ƒ Sikre tilstrekkelige arealer for næringsutvikling, bolig-bygging og friluftsliv ƒ Sikre aktive masseuttak i forhold til fremtidige behov og transportavstander. Utarbeide temaplan for uttak. ƒ Arbeide for samhandling om en positiv utvikling. ƒ Sikre nødvendig infrastruktur Gammel og ny møtes i Stokmarknes ƒ Arbeide for at lokale og eksterne investorer velger å investere sin kapital i kommunen Hurtigbåt ƒ Være i forkant i forhold til fremtidig petroleums- Hurtigbåtforbindelsen i Hadselfjordbassenget er viktig virksomhet for befolkningen på Innlandet og nordre del av ƒ Utvikle og motivere til en sterk entreprenørskaps- Raftsundet. Tilbudet må opprettholdes for skoleelever kultur og pendlere på dagtid, og videreutvikles med hensyn ƒ Legge vekt på å utvikle barn og ungdoms selvtillit, til fritids- og kulturtilbud på ettermiddag og helger. kreativitet og evne til å omsette ideer til handling ƒ Bistå Vesterålen næringshage i videreutvikling av sitt arbeid som en aktiv inspirator i næringsutviklingen. Fergesambandet Melbu – Fiskebøl ƒ Videreutvikle og forsterke Hadsels profil som Etter åpning av Lofast høsten 2007 er det viktig å kulturkommune opprettholde frekvensen eller helst øke denne ved å sette inn en mindre og hurtigere ferge i sambandet.

2.1.5 Kommunikasjoner

Stokmarknes lufthavn TØI-rapporten som Vesterålen Næringshage fikk utarbeidet høsten 2006, konkluderer med at det er markedsgrunnlag for forlengelse av rullebanen til 1199 m som medfører at fly med 50-100 seter kan lande og ta av. Dette medfører muligheter for direkte- ruter til Oslo og Trondheim. Dette vil gi store muligheter for etablert næringsliv og nye kunnskaps- bedrifter, og ikke minst en videreutvikling av reiselivsnæringen i regionen

Buss Venter på bussen i Stokmarknes Den kollektiv transport på kveldstid og helger kan forbedres. Hensynet til ungdommens behov knyttet til Fergesambandet Kaljord – Hanøy fritids- og kulturaktiviteter skal veies tyngst. I tillegg Fergesambandet Kaljord – Hanøy med mellomsteder er det viktig å legge den kollektive transporten til rette er viktig, spesielt i forhold til satsning innen turisme. for funksjonshemmede. Sambandet må opprettholdes med en rutefrekvens og fergestørrelse som ivaretar både de næringsmessige og Hurtigruta de private transportbehovene til i befolkningen de Hurtigruta må fortsatt ha sin plass i kommunikasjons- veiløse bygdene og Innlandet for øvrig. systemet langs kysten. Stokmarknes – hurtigrutas Rutefrekvensen bør økes i forhold til dagens. fødested – har på grunn av Hurtigrutemuseet fått økt attraksjonsverdi for passasjerene. Dette må videre-

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 10 av 28

Digitale kommunikasjoner Delmål: Utbygging av hensiktsmessig telekommunikasjon i Utvikle lokal klimaplan med bakgrunn i hele kommunen er viktig. Dette er viktig infrastruktur forpliktelsene som LA 21 – kommune. for næringsutvikling, desentralisert utdanningstilbud og telependling (hjemmekontor). Retningslinjer for klima- og miljøpolitikk: ƒ Fastsette mål for redusert forbruk; inkludert Delmål: energiforbruk Hadsel skal arbeide for et godt tilrettelagt tilbud ƒ Utvikle en mer bærekraftig transport innenfor samferdsel og telekommunikasjon i ƒ Fastsette lokale klimamål kommunen ƒ Ta vare på det biologiske mangfoldet ƒ Fastsette mål for en bærekraftig, lokal næringspolitikk Retningslinjer for kommunikasjonsutvikling ƒ Vil bidra aktivt til å utvikle Stokmarknes lufthavn til en moderne lufthavn som kan betjene både ordinær passasjertrafikk, turisttrafikk og godstrafikk. Det er 2.1.7 Arealbruk viktig med fokus på forlengelse av rullebanen da nye markedsmuligheter åpner seg, jfr TØI-rapporten. I arealpolitikken legges føringer for den fysiske ƒ Utvikle et godt og tjenelig kollektivtransport både for arealbruken rundt om i kommunen. Den skal være skoleelever og arbeidstakere på strekningen Melbu - verktøyet som forvaltningen skal arbeide med i de Stokmarknes – Sortland ƒ Bedre kollektivt transporttilbud knyttet til fritids- og neste 10 årene. kulturaktiviteter på kveldstid og i helger En forsvarlig arealforvaltning må derfor synliggjøres ƒ Tilrettelegge det kollektive transporttilbudet for gjennom et sett av mål, delmål og retningslinjer. funksjonshemmede. ƒ Stokmarknes – hurtigrutas fødested – må Ved utnyttelse av areal skal kommunen ha fokus på videreutvikles som et attraktivt og naturlig anløpssted kvalitet, miljø og forsvarlig forvaltning. for hurtigruta ƒ Fergesambandet Melbu – Fiskebøl må videreutvikles Vi skal med bakgrunn i oppdaterte kunnskaper og med økt frekvens prognoser ha en arealpolitikk som setter fokus på ƒ Fergesambandet Kaljord – Hanøy må videreutvikles følgende delmål og retningslinjer: med økt frekvens ƒ Hurtigbåt i Hadselfjordbassenget må opprettholdes og videreutvikles som et godt transporttilbud for Delmål – 1: skoleelever og pendlere Tilby tilstrekkelige arealer for ulike formål i ulike ƒ Tilrettelegge for gode løsninger innen prisklasser telekommunikasjon i hele Hadsel Retningslinjer for areal- og utbyggingspolitikk: ƒ Vi skal ha en høy planberedskap som sikrer 2.1.6 Klima og miljø fleksibilitet slik at vi raskt kan bygge ut på en god måte når behovene melder seg. ƒ Vi skal sikre at tilrettelegging av bolig- og Gjennom tidligere kommunestyrevedtak har næringsarealer skal skje gjennom kunnskap og kommunen etablert seg som foregangskommune i oppdaterte behov og helhetlig planlegging Lokal Agenda 21. LA 21 er en internasjonal ƒ Vi skal ha et tett og godt samarbeid mellom forpliktelse til å bygge på og omsette lokalt kommune og private utbyggingsaktører. engasjement til handling for å nå mål om ƒ Vi skal ha et spesielt ansvar for å legge til rette for bærekraftig utvikling og bedre livskvalitet. Som et unge i etableringsfasen. ledd i dette vedtok kommunestyret så sent som i 2002 å tiltre Fredrikstaderklæringen. Gjennom dette har kommunen synliggjort at den vil ta ansvar for å komme i gang med en lokal Agenda 21-prosess.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 11 av 28

Delmål – 3: Et kommunikasjonstilbud og en infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bolyst.

Retningslinjer for areal- og utbyggingspolitikk: ƒ Vi skal bidra til flyplassløsninger med høy regularitet og et konkurransedyktig rutetilbud, samt fremtidige utvidelser ƒ Vi skal bidra til opprusting av vegnettet ƒ Vi skal sikre konkurransedyktige havnetilbud for alle havnebrukere. ƒ Vi skal bidra til effektivt parkeringstilbud i by og tettsted ƒ Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige Utforskning i fjæra trafikksikkerhetstiltak ƒ Vi skal sikre en god digital infrastruktur ƒ Vi skal sikre stabilt linjenett for energileveranser Delmål – 2: Fokus på kvalitet og miljø i måten vi utformer og Delmål – 4: bygger i kommunen. Hadsel vil at aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje innenfor naturens bæreevne, og med tanke på Retningslinjer for areal- og utbyggingspolitikk: fremtidige generasjoner, i et rent, ryddig og trivelig ƒ Vi skal sikre gode leke- og rekreasjonsarealer i nærmiljø tettstedene, og i andre byggeområder i kommunen ƒ Vi skal sikre fotgjengere og syklister en trygg og Retningslinjer for areal- og utbyggingspolitikk: sikker fremkommelighet. ƒ Vi skal vedlikeholde realkapitalen og velge ƒ Vi skal gjennom byggesaksbehandlingen sette fokus fremtidsrettede og holdbare løsninger ved nye bygg på: og anlegg. à Tilgjengelighet ƒ Vi skal ha en effektiv arealbruk i kommunale bygg. à Estetikk ƒ Vi skal være effektive i arealplanleggingen og i à Byggeskikk utbygging av infrastruktur, slik at uberørte à Konsekvent saksbehandling naturområder skånes mest mulig. ƒ Vi skal arbeide for å øke befolkningens bevissthet og motivasjon i forhold til valg av miljøvennlige energikilder og andre ENØK-tiltak. ƒ Vi skal sikre at kulturvern og kulturmiljøer blir ivaretatt i arealpolitikken. ƒ Vi skal bevare de mest produktive jord- og skogbruksarealene, samt bidra til å sikre reindriftens arealbehov i kommunen (Raftsundets østside). ƒ Vi skal legge til rette for miljøvennlig forbruk, produksjon og arbeidsmiljø i kommunens egen organisasjon. ƒ Vi skal utforme bygninger, omgivelser og produkter slik at disse kan brukes av alle – uten spesiell tilpasning. ƒ Vi skal legge til rette for kollektive transporttilbud, samt muligheter for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål ƒ Vi skal arbeide for tilfredsstillende transporttilbud i Stillhet distriktene – både for personer og gods ƒ Vi skal føre en restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i natur- og friluftsområder

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 12 av 28

ƒ Vi skal sikre allmennheten god tilgjengelighet til Retningslinjer for utviklingstrekk: natur og nære friområder – både for naturopplevelser, ƒ Etablering av Nasjonalparklandsbyen Hennes (Senter fysisk aktivitet, læring og høsting for Møysalen nasjonalpark og landskapsvernområde) ƒ Vi skal ta vare på landbrukets kulturlandskap ved å ƒ Sjøhusbebyggelse i Hennes havn legge til rette for et aktivt jord- og skogbruk ƒ Avklare eierstatus for fiskerihavnen ƒ Vi skal bidra til at befolkningen har tilgang på rent ƒ Gjennomføre en liberal fradelingspolitikk i forhold til vann og ren luft spredt boligbygging ƒ Vi skal sikre tilfredsstillende avløps- og ƒ Sikre rammevilkår for kraftproduksjonen i Fiskfjorden avfallshåndtering i hele kommunen ƒ Arbeide for veiforbindelse mellom Innlandet og Lofast ƒ Vi skal bidra til at alle engasjerer seg i ƒ Etablering av oppstillingsplass for campingvogner i miljøspørsmål, og tar ansvar i forhold til Fiskfjorden forurensning, rot og søppel i by og tettsted og i egne nærmiljøer Raftsundet

2.1.8 Geografiske satsningsområder

Følgende avsnitt viser føringer for arealdisponering innen kommunens geografiske områder:

Hennes – (Fiskefjord – Kaljord)

Raftsundet bru

Raftsundet er et av flere områder i landet med høy status som turistmål. Området er også viktig som landskaps- og naturområde. Av den grunn må det settes krav til hvordan området skal utvikles i tiden som kommer. Det merkes allerede økt byggepress i forhold til fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet relatert til reiseliv. Det legges opp til en utvikling i etablerte områder som Kongsmark, Tengelfjord og Kaljord Raften, hvor det åpnes for spredt bolig- og fritidsbebyggelse, samt campingtilbud i Raften. Ved I området åpnes det for en liberal fradelingspolitikk Raftsundet bru planlegges en offentlig rasteplass samt ved å definere arealene fra Fiskefjorden til Kaljord et reiselivsanlegg med fritidsbebyggelse. I som spredt boligbygging, men med unntak av de Ingelsfjorden åpnes det for fritidsbebyggelse lokalisert områder ved Kaljord hvor det kan forekomme ras. til område med eksisterende bebyggelse. Sør for Kommunen er grunneier i Fiskfjorden, og Tennstrand åpnes det også for et mindre område til konsesjonseier for kraftproduksjon i området. I samme formål. Utover disse områdene bør det planperioden skal området utvikles i samarbeid med innføres en restriktiv fradelingspolitikk i de fire første øvrige grunneiere og Trollfjord Kraft, som forvalter årene inntil ny kommuneplanmelding og vurdering konsesjonen. Eierstatus for fiskerihavnen på Hennes legges fram til behandling i 2012. skal avklares i planperioden. Hennes kan utvikles som senter i bygda med nye funksjoner og etableringer, Retningslinjer for utviklingstrekk: særlig i tilknytning til reiseliv. Kommunen skal ƒ Det er viktig å ivareta Raftsundets særpreg med arbeide for å få veiforbindelse mellom Innlandet og bebyggelse plassert i grupper langs sundet, særlig på Lofast. østsiden ƒ Vestsiden beholdes som naturområde (retningslinjeområde med hovedvekt på natur) hvor det

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 13 av 28

åpnes for istandsetting og vedlikehold av etablerte Melbu bygningsmiljøer ƒ Ved Raftsundet bru på Austvågøya er det naturlig å legge til rette for rasteplass, og reiselivsanlegg ƒ Utover disse områdene bør det innføres en restriktiv fradelingspolitikk inntil ny kommuneplanmelding legges fram til behandling i 2012 ƒ Det skal i forbindelse med all byggeplanlegging og

etablering legges vekt på stedets særegenhet, Melbu havn byggeskikk og estetikk På Melbu avsettes det områder som ansees attraktive for boligbygging. Den største utfordringen for Melbu Fiskebøl er å utvikle næringsrettede tiltak. I denne sammenheng utpeker områdene omkring den nye havna som aktuell. Med nytt havneinnløp og bedre havneforhold åpnes det muligheter for utvikling i områdene på Gulstadøya, Neptun og i området fergeleie / Aker Seafoods sitt anlegg. I tillegg vil en helhetlig satsing på tettstedsutvikling og kulturbaserte virksomheter kunne bidra til positivitet i fremtiden.

Fiskebølvika Næringspark Retningslinjer for utviklingstrekk: ƒ Nye muligheter i Melbu havn ƒ Fokus på helhetlig tettstedsutvikling med hovedvekt på Lokalsamfunnet preges av virksomheten i tilgjengelighet, byggeskikk, estetikk og miljø. Fiskebølvika Næringspark. Det er viktig med en ƒ Fokus på kultur- og reiselivsbaserte næringer videre satsing på havneutbyggingen og etablering av ƒ Gi næringsutviklere og aktører en infrastruktur i form næringsvirksomhet i området. For å sikre en fortsatt av arealer og annen tilrettelegging som bidrar til positiv utvikling i området, er det viktig at arbeidet utvikling av det etablerte, og til utvikling av nye med hensiktsmessig vannforsyning prioriteres. En virksomheter positiv utvikling med mulighet for etablering av arbeidsplasser vil gi lokalsamfunnet mulighet til å bestå med skolen i sentrum. I denne sammenheng er Stokmarknes det viktig å ha tilgjengelige boligområder, samt arbeide for en tilfredsstillende fergefrekvens på sambandet Melbu – Fiskebøl.

Retningslinjer for utviklingstrekk: ƒ Etablering av Arktisk Oljevernsenter og Forsyningsbase ƒ Produksjon av oljelenser, telt og miljøforbyggende produkter ƒ Etablering av annen industri, samt fiskeri og havbruk ƒ Sikre tilfredsstillende fergefrekvens Melbu – Fiskebøl ƒ Sikre hensiktsmessig vannforsyning Stokmarknes

Stokmarknes som kommunesenter opplever økt press på tilgjengelige byggeklare tomter. Dette som følge av høy aktivitet innen flere næringsvirksomheter på stedet. De største som er i førersetet er Nordlaks og Skretting, men også innen reiselivsbaserte og andre

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 14 av 28 næringer er planleggingsiveren stor. For å møte denne Øvrige deler av kommunen positive utviklingen må kommunen være i forkant. Ikke minst i forhold til bygging av nytt sykehus og økt aktivitet på høgskolesenteret. Det ligger også til rette for å etablere og levere energi via fjernvarmeanlegg til storforbrukere på stedet. Innen næringslivet er det signalisert utvidelse av arealer til formålet i det etablerte området Børøya Næringspark. Planen inntar også utfylling av Sykehusbukta. Området skal reguleres til boliger, forretning og offentlig Taen på Hadseløya virksomhet. Gjennom kommuneplanen legges det til rette for økt Retningslinjer for utviklingstrekk: aktivitet også i øvrige deler av kommunen. Det ƒ Sette fokus på helhetlig sentrumsutvikling med åpnes for spredt bebyggelse i store deler av hovedvekt på tilgjengelighet, byggeskikk, estetikk, kommunen, blant annet i områdene langs E10 fra miljø og næringsutvikling ƒ Gjennom planarbeidet legge til rette for attraktive og Sortland grense til Haukenes/Skagen, fra Skagen varierte bomiljøer med både leiligheter og eneboliger. kryss langs Fv 885 til Sortland grense, fra Hadsel ƒ Gi næringsutviklere og aktører en infrastruktur i form prestegård/Hadsel kulturminnepark til kryss av arealer og annen tilrettelegging som bidrar til E10/kommunal vei på Steilo og yttersiden av utvikling av det etablerte, og til utvikling av nye Hadseløya. Det presiseres at hensynet til landbruket virksomheter skal, ved søknader om bebyggelse, vurderes i samsvar med jordloven. Ved vurderingen skal det imidlertid tas hensyn til aktivitetsnivået innen Sandnes landbruket i det aktuelle området, slik at det vil oppleves en differensiert praksis for ulike deler av kommunen.

For øvrig vil kommunen være en aktiv medspiller dersom det i planperioden fremkommer

Holmsnes og Sandnes utviklingsrettede tiltak også i disse områdene. Arbeidet med tilrettelegging for friluftsaktiviteter på Sandnes er et attraktivt område for tilrettelegging for Taen videreføres. For næringsutøvere gis det, som i boligbygging. I området er det en ung befolkning, og kommunen for øvrig, bistand gis i form av flere barnefamilier ønsker å etablere seg der. veiledning for etablering eller videreutvikling. Grunneierne og den etablerte befolkningen ønsker alle velkommen til stedet. Med slike fortrinn, og nærhet til Retningslinjer for utviklingstrekk: arbeidsplasser i Stokmarknes skulle det være ƒ Gjennom planarbeidet legge til rette for spredt muligheter for en fremtid i Sandnes. bebyggelse ƒ Bistå i tilrettelegging for friluftsaktivitet

ƒ Tilrettelegging for næringsutøvelse For å sikre skolevei snarest mulig, tas ny fylkesvei ut av gjeldende plan. Ny gang- og sykkelvei inntas i planen etter tidligere trasé for ny fylkesvei, med forlengelse mot kryss ned til Holmsnes. 2.1.9 Hadsel i regionen

Retningslinjer for utviklingstrekk: Etter vurdering av kommunestrukturen i regionen, ƒ Gjennom planarbeidet legge til rette for attraktive og konkluderte Hadsel med at dagens kommunegrense varierte bomiljøer med både leiligheter og eneboliger opprettholdes (kommunestyresak 10/05). De ƒ Sikring av skolevei ved å anlegge gang og sykkelvei kommende, overordnede strukturendringer på ƒ Nåværende fylkesvei dagens fylkesnivå kan medføre behov for endringer i ƒ Kommunal vei i nytt boligfelt kommunestrukturen. Vi vil derfor arbeide for en

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 15 av 28 struktur som til enhver tid er til beste for 2.1.10 Utviklingsstrategier innbyggerne i kommunen. Visjonen danner grunnlag for den utvikling Vesterålen har en lang tradisjon for interkommunalt kommunen skal arbeide frem mot: samarbeid. På mange områder fungerer samarbeidet godt, mens det for en del områder kan oppleves som om det regionale samarbeidet er noe stagnert. MED MULIGHETENE I FOKUS

Hadsel har regionale funksjoner som er viktige og SKAPER VI FREMTIDEN som vi ønsker å videreutvikle

I Hadsel er disse regionale funksjoner lokalisert: Alle inviteres til å se mulighetene for å skape vår ƒ Nordlandssykehuset Vesterålen felles fremtid. For å lykkes, må vi gjennom de ƒ Vesterålen legevakt administrative og politiske beslutningene se ƒ Stokmarknes lufthavn, Skagen mulighetene, og i et samspill med innbyggerne ƒ Vesterålen høgskolesenter etablere en fremtid i Hadsel basert på en bærekraftig ƒ Hurtigrutens Hus / Vesterålen kulturhus utvikling. ƒ Galleri Apotheket - Vesterålskunstnernes eget galleri ƒ Familievernkontoret for Vesterålen Folketallsprognosene er ikke til Hadsels fordel. Det ƒ Museum Nord er derfor desto viktigere å skape positivitet rundt om i kommunen gjennom en kreativ, engasjerende og

samlende utviklingspolitikk. Befolkningsprognosen Hadsel er hel eller delvis deltaker i regionalt og alderssammensetningen viser en tendens som samarbeid som omfatter: påvirker den kommunale handlefriheten i negativ ƒ Regionrådet ƒ Vesterålen Reiseliv retning. Flere lokalsamfunn i kommunen vil i de ƒ Vesterålen kulturutvalg neste ti årene ha en mindre gunstig utvikling, mens - Friluftsråd andre områder utpeker seg i motsatt retning. For å - Regional sceneinstruktør snu befolkningsutviklingen er det svært viktig å - Bokbuss signalisere hvilken strategi kommunen velger som ƒ Vesterålen landbrukstjenester (forsøksringen, samfunnsutvikler. avløserlag) ƒ Skogforvaltning ƒ Veterinærtjenester ƒ Pedagogisk-psykologisk Distriktstjeneste – PPD ƒ Regionalt kompetansekontor – RKK ƒ Interkommunalt renovasjonsselskap - RenoVest ƒ Lofoten og Vesterålen beredskapsregion ƒ Vesterålen vaktsentral. ƒ Vesterålen fiskeripark ƒ Vesterålen krisesenter

Uformelle forum mellom kommunelegene, rådmennene, Stokmarknes sykehjem nærings- og kultursjefene og andre kommunale ledere

Slik kommunen ser utviklingstendensen i dag kan en Kommunen vil for fremtiden fortsatt være en aktiv trekke en utviklingsakse som strekker seg fra Sandnes deltaker og bidragsyter i regional- og via flyplassen til Stokmarknes og Melbu og videre til strukturpolitikken. Hadsel skal ha fokus på å Fiskebøl. En positiv utvikling langs denne aksen kan videreutvikle de fagområder hvor vi allerede har gi kommunen større handlefrihet. Andre områder som regionale funksjoner lokalisert til kommunen. kommunen må se nærmere på er Raftsundet og

Hennes.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 16 av 28

Det er viktig at kommunen i sin utviklingspolitikk og utviklere tar et felles ansvar for legger til grunn kunnskaper og oppdaterte prognoser samfunnsutviklingen. i planleggingen, både innen etterspørsel av 4. Vi skal sammen med innbyggerne, næringslivet og byggearealer, kommunal infrastruktur, frivillige organisasjoner utvikle Hadselsamfunnet på en sykehjemsplasser, barnehager, skolestruktur og attraktiv, miljøvennlig og bærekraftig måte. 5. Vi skal vektlegge samfunnssikkerhet i all planlegging øvrig kommunal virksomhet.

Næringslivsbildet er variert med flere aktive aktører I Hadsel er det en utfordring å etablere innen primærnæringene, oppdrett, fiskeforedling, folketallsutviklingen på et ønsket nivå. Skal vi klare miljøbaserte virksomheter, mekanisk industri, bygg og dette, må vi med bakgrunn i oppdaterte kunnskaper og anlegg samt innen privat og offentlig tjenesteyting. prognoser utvikle kommunen som samfunn ved å ha Med slik bredde i næringsaktivitet, hvor det arbeides fokus på følgende; aktivt med videreutvikling av tilbud og produkter, bør det se lyst ut for fremtiden i Hadsel. ƒ Sikre tilgang på næringsarealer ƒ Sikre tilbud om bolig til alle, spesielt for grupper med sammensatte behov ƒ Sikre en inkluderende integrering av nye innbyggere ƒ Ha et målrettet virkemiddelapparat for aktivt næringsarbeid ƒ Ha en god kommunalteknisk, havnerelatert og digital infrastruktur ƒ Bidra til at det blir etablert en arena hvor «kapital møter ideer» ƒ Være i forkant i forhold til fremtidig petroleumsvirksomhet ƒ Ha en barnehage- og skolestruktur som er tilpasset

Med utsikt til Nordlaks og Skretting sine anlegg barnetallsutvikling, bygningsmasse og læringsmiljø ƒ Ha en helse-, rehabiliterings- og omsorgssektor som er Nordlandssykehuset Vesterålen representerer et tilpasset befolkningsutvikling, behov, bygningsmasse og samhandling mellom sektorer og frivillige verdifullt fagmiljø og er en viktig arbeidsplass i organisasjoner kommunen og i regionen. Dette må opprettholdes og ƒ Integrere folkehelse i all planlegging. Motivere, videreutvikles både for å sikre nødvendig stimulere og legge til rette for egenaktivitet gjennom en samfunnstrygghet, og som katalysator for å sikre kultur-, idretts- og friluftspolitisk plattform fagmiljøer innen primærhelsetjenesten i ƒ Legge til rette for at barn, unge og eldre opplever kommunene. Kommunen skal fortsatt være en mestring, sosial tilhørighet og glede over livet. pådriver for å sikre realisering av fremtidig nybygg. ƒ Legge til rette for møteplasser i boligområder og Vesterålen høgskolesenter er et annet plasser for fri lek og aktivitet kompetansemiljø som må sikres og videreutvikles i ƒ Arbeide for å redusere vold og kriminalitet samråd med eksterne og lokale myndigheter. ƒ Sikre at alle utbygginger ivaretar estetisk og universell utforming(*).

à (*) Universell utforming betyr at alle anlegg, For å oppnå mål og resultater må disse plan- og bygninger og produkter skal lages slik at de er utviklingsforutsetninger være tilstede fra kommunens tilgjengelige og anvendelige for alle. side: ƒ Etablere arenaer for ungdom og med spesiell fokus på de uorganiserte 1. Vi skal være i forkant av utviklingen, se mulighetene og behovene, og opptre som veileder og inspirator i utviklingsarbeidet. De fleste flyttinger finner sted inntil folk er rundt 35 2. Vi skal ha en sterk næringskompetanse som sammen år. I 2005 ble der gjort en studie av med lokale og eksterne aktører skaper arbeidsplasser i kommunen. Nordlandsforskning med følgende tittel: Flere unge i 3. Vi skal ha en kreativ og samlende plan- og distriktene? Muligheter og utfordringer for økt utviklingskompetanse som sammen med lokale aktører til(bake)flytting av unge voksne (NF-arbeidsnotat nr

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 17 av 28

1003/2005). Studien tar utgangspunkt i Vesterålen Studien skal danne grunnlag for det aktive arbeidet og Andøy som eksempler, og foreslår helt konkrete som Hadsel kommune må iverksette i planperioden tiltak på kommunenivå for å bedre utviklingen: for å snu befolkningsutviklingen.

For unge som bor i distriktskommunen:

ƒ Legge til rette for en positiv oppvekst gjennom gode skoletilbud og fritidsmuligheter som gjør at de selv, når de blir voksne, ønsker at deres barn skal få oppleve tilsvarende oppvekst ƒ Involvere de unge i aktiviteter lokalt, både frivillig sektor og næringsliv

For unge på vei ut av kommunen:

ƒ gjøre de unge kjent med det lokale næringsliv gjennom å: à koble lærlingeplasser til lokalt næringsliv slik at det eventuelt kan bli knyttet til nettverk og /eller se mulighet for eventuelt å skape egen virksomhet à sikre sommerjobber lokalt for unge under utdannelse à gi utdanningsstipend til unge som kommunen ønsker tilbake i bestemte jobber à etablere kontakt mellom bedrifter og potensielle tilbakeflyttere som tar utdannelse med lokal relevans à ha kontakt med utflyttere med kompetanse og nettverk som kan være nyttig lokalt

For å få unge tilbake eller nye til, helt eller delvis:

ƒ Etablere møteplasser/arenaer mellom potensielle til(bake)flyttere og lokalt næringsliv/arbeidsliv ƒ Aktiv bruk av databaser for jobbsøker og bedrifter som søker arbeidstagere ƒ Aktivt/kreativt næringsarbeid i nært samarbeid med potensielle etablerere ƒ Markedsføre kommunen utad i ulike sammenhenger ƒ Ordninger for å bruke de ressursene og den kompetansen utflyttere står for i utvikling av lokal aktivitet innen kultur- og næringsliv, ikke bare via tilflytting ƒ Helhetlig tilrettelegging for arbeidskraft; jobb for to ƒ Gjøre kommunen attraktiv som bosted; kommunen som velferdsyter og tilrettelegger ƒ Kommunens rolle som vertskap for nye tilflyttere; få dem til å trives, involvere dem i lokale aktiviteter, yte god service og gi dem god informasjon for å hindre videreflytting

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 18 av 28

2.2 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER Retningslinjer for barn og unge: ƒ Rusforebyggende tiltak Samfunnet er stadig mer individorientert, med ƒ Arenaer for involvering ƒ Sikre ungdomsklubber som arena for positiv forventninger om at vi skal ta utgangspunkt i utvikling brukernes eget behov og rettigheter. Dette kan ƒ Tiltak mot mobbing og vold komme i konflikt med ønsket om likeverdig ƒ Gi barna røtter og vinger! behandling. Utviklingen stiller krav til vårt møte med innbyggeren innen de ulike tjenestene. 2.2.2 Folkehelse

Mål: Innbyggernes livskvalitet skal stå i fokus i Kommunen som tjenesteyter møter innbyggerne utviklingsarbeidet. Med livskvalitet menes summen med respekt, kvalitet og effektivitet. av hvordan den enkelte opplever sin situasjon i forhold til arbeid, fritid, helse, trygghet, identitet og tilhørighet. Dette oppnås blant annet gjennom en Retningslinje: sterk satsning på folkehelsearbeid, som omfatter ƒ Kompetanseheving blant ansatte både fysiske aktiviteter og å fremme mestring og utfoldelse gjennom kulturelle aktiviteter. Helse forstått som fysisk, sosialt og mentalt velvære er en 2.2.1 Barn og unge investeringsfaktor for det gode liv.

Barn og unge utgjør en viktig ressurs og deres behov og utviklingsmuligheter er viktig å ivareta på alle nivåer. Kommunen, innbyggerne og frivillige organisasjoner må samarbeide om å opprettholde og videreutvikle tilbudet - spesielt til ungdommen. Dette må omfatte både organiserte og ikke- organiserte aktiviteter, herunder ungdomsklubber.

Mestring i bølgene

Retningslinjer for folkehelse: ƒ Vektlegge forebygging mot sykdommer relatert til livsstil Full konsentrasjon i innebandy ƒ Økt fokus på forebyggende helsearbeid med særlig fokus på barn og eldre Forebyggende helsearbeid har flere store oppgaver i tida framover. Selv om fødselstallene går ned, øker oppgavene i skolen. Skolestruktur, hybeltilværelse, 2.2.3 Helse, rehabilitering, pleie, omsorg flytting, økt tilgang på rusmidler medfører at det og sosiale forhold forebyggende arbeidet i skolene må styrkes og startes tidligere. Det kan på sikt ha en preventiv I de siste 10 årene har antall brukere under 67 blitt effekt i forhold til å forebygge ungdomsproblemer, doblet i omsorgstjenesten. Økningen har kommet men det aller viktigste er å styrke ungdommen i innen gruppene: troen på seg selv og sitt egenverd.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 19 av 28

- Langvarige sykdommer à inkludere og styrke bruker og - Rus-/ sosiale problemer brukerorganisasjoner - Innbyggere med funksjonsnedsettelse à sikre individuelle og koordinerte tjenester à bidra til at gapet mellom samfunnets krav og Fra 2017 og utover vil norske kommuner oppleve en individuelle forutsetninger er minst mulig à bygge på oppdatert og tilstrekkelig kompetanse kraftig økning i antall eldre. Disse ”nye” eldre møter alderdommen med helt andre ressurser. De har bedre

økonomi, bedre helse og bedre utdanning, og de vil ha helt andre forventninger til det tilbudet som ytes. 2.2.4 Barnehage, skole og integrering De nærmeste 10 årene må brukes til å forberede seg på denne ”bølgen”. Hadsel kommune skal legge til rette for trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø. Det skal legges vekt på tiltak mot mobbing og vold, og tiltak mot bruk av Omsorgstjenesten må styrkes for å kunne drive mer rusmidler. Hadsel skal være en attraktiv kommune aktiv rehabilitering/ behandling både innenfor for familier i etableringsfase, og legge vekt på å sykehjemmene og i hjemmetjenesten. skape gode arenaer for læring og sosial utvikling.

Retningslinjer for helse og omsorg: Barnehage ƒ Klarere kommunalt ansvar for aktivitet og sosiale tiltak Hadsel kommune har full barnehagedekning. ƒ Styrke faglig bredde i omsorgstjenesten Utviklinga i antall barn i alderen 0-5 år framtvinger ƒ Fokus på mat og måltider en debatt om sammensettinga av barnehagetilbudet i ƒ Den kulturelle spaserstokken Hadsel. Fra 720 barn i gruppen 0-5 år i 1999 til ca. ƒ Mer omsorg i omsorgsboligene 500 i 06/07, og i henhold til prognose ned mot 400 i ƒ Sterkere vekt på kultur, aktivitet og sosiale tiltak 2017. Allerede i dag er det indikasjoner på at det kan ƒ Utbygging av dagtilbud og eldresentra være vanskelig å fylle opp alle barnehageplassene.

Demenstjenesten har behov for et mer egnet botilbud enn ordinære sykehjemsplasser. Samtidig må kommunen kunne tilby enerom på sykehjem til alle som ønsker det.

Retningslinjer for helse og omsorg: ƒ Utarbeide en handlingsplan for utbygging av sykehjem og omsorgsboliger som har mulighet for å tilby tjenester hele døgnet ƒ Tjenestene til demente blir nytt satsingsområde ƒ Sykehjemmene skal i større grad drive behandling og Utetid i Søndre barnehage rehabilitering ƒ Økt antall korttidsplasser i sykehjem Den pedagogiske plattform i barnehagene bygger på ƒ Omsorgsboliger med fellestjenester videreutvikles resultatet av prosjektet ’Barnets stemme’, foruten som det varige botilbudet fokus på lokal forankring og barnas plass i ƒ Mulighet for enerom for alle fastboende i lokalsamfunnet. sykehjemmene ƒ Rusomsorgen blir satsingsområde Retningslinje for barnehage: ƒ Behov for forebyggende arbeid og tiltak fra både ƒ Private og offentlige barnehager må være med i et barnevern og helsestasjoner til hjemmene vil øke samarbeide som gjør barnehageutviklinga forutsigbar ƒ Psykiatriplanen 2007 – 2010 viderefører dagens og trygg for barn og foreldre tjenester i stor grad. I tillegg styrkes

planleggingsdelen gjennom en stilling som prosjektkoordinator. ƒ Utarbeide kommunedelplan ”Sammen om mestring” med følgende målsetting:

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 20 av 28

Skole innbygger. Hadsel har behov for nye innbyggere I Hadsel er det fem skolekretser. I overskuelig som vil bo og arbeide her. framtid synes denne strukturen å være mest hensiktsmessig når geografi, topografi og Tilgang til reelt arbeid er en vesentlig faktor for at kommunikasjon legges til grunn. Den største integrering skal lykkes. Et inkluderende arbeidsliv utfordringen i årene framover vil være å gi elevene bør legge til rette for god inkludering av ved ungdomsskolene på Hadseløya og Langøya innvandrere. En vellykket integrering skjer der tilfredsstillende undervisningslokaliteter. mennesker av forskjellig språk og kulturbakgrunn fungerer sammen i gjensidig respekt og gjerne Kunnskapsløftet er en betydelig pedagogisk satsing. nysgjerrighet på hverandre. Dette skal også legges til grunn i skolehverdagen i Hadsel i planperioden. Retningslinjer for integrering: ƒ Sikre kompetanse innen tverrkulturell Retningslinjer for skole: kommunikasjon ƒ Rullering av kommunedelplan skoleanlegg med ƒ Sikre likeverdige tjenester fokus på: à Ungdomsskoler à Svømmeanlegg 2.2.5 Kultur og frivillige organisasjoner à Uteanlegg à Forventet reduksjon av elevtall Hadsel erklærte seg som kulturkommune i 1998. I et ƒ Gi elevene muligheter til å utvikle sine evner og mangfoldig kultursamfunn som Hadsel er det viktig talenter individuelt og i samarbeid med andre. å skape trivelige møtesteder og levende Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter ƒ Legge til rette for elevmedvirkning, og for at eleven kulturarenaer. Også for næringslivet er et godt kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdannelse kulturtilbud viktig. Det vil øke trivselen og virke og framtidig arbeid tiltrekkende på kompetent arbeidskraft samt skape ƒ Stimulere, bruke og videreutvikle lærernes stabil sysselsetning. Friluftsliv og naturopplevelser kompetanse er faktorer befolkningen opplever som svært viktig ƒ Stimulere til fysisk aktivitet og sunne matvaner for livskvaliteten. ƒ Legge til rette for samarbeid med hjemmet, og sikre foresattes medansvar i skolen ƒ Legge til rette for at skolen blir en del av lokalsamfunnet, og at lokalsamfunnet blir integrert i Skolen ƒ Styrke mulighetene for å øke elevenes digitale kompetanse

Integrering Alle flyktninger mellom 18 og 55 år har rett og plikt til å gjennomføre et introduksjonsprogram for integrering og kvalifisering. Flyktningene mottar introduksjonsstønad for å delta, og kommunen har Åpning av lavvo i Fjøsåsen ansvaret for ordningen lokalt. Hadsel kommune har en god infrastruktur for Hadsel har bosatt mennesker fra ulike deler av kulturell aktivitet og et betydelig antall frivillige verden, og disse innbyggerne ønsker å komme inn i organisasjoner som legger ned nærmere 500 årsverk arbeidsliv og samfunn. Det er vår oppgave å legge til i frivillig arbeid. Det er viktig for å skape det gode rett for at dette skjer. For å lykkes med dette liv at vi får til et positivt og utviklende samarbeid arbeidet, er det mange som må bidra i prosessen. Det mellom disse organisasjonene og det offentlige. må være et samspill mellom kommunen, andre offentlige instanser, lokalt næringsliv og den enkelte

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 21 av 28

2.2.6 Kommunal infrastruktur

Kommunen har driftsoppgaver knyttet til kommunale veger (ca 110 km), vannforsyning (ca 230 km), vannrenseanlegg (2 stk), avløpsnett (ca 100 km) med pumpestasjoner (14 stk), kirkegårder (8 stk). Det utføres vedlikehold av ca 50 000 m2 institusjonsbygg.

Vann Hadsel kommune har utarbeidet Hovedplan vann for En sanselig opplevelse på Galleri Apotheket områdene Stokmarknes og Melbu. Hovedplan vann for resten av kommunene er ikke utarbeidet. Delmål: Vi skal være en aktiv tilrettelegger for å stimulere til Delmål: et variert og godt kultur- og fritidstilbud for alle ƒ Hovedplan vann sluttføres og følges opp ƒ Vannbehovet i forsyningsområdet skal dekkes i henhold til Drikkevannsforskriften Retningslinjer for kultur og frivillige organisasjoner: ƒ Nok vann til å dekke forbruket for industri samt ƒ Stimulere til økt bevissthet om lokalhistorie. annen privat og offentlig næringsvirksomhet ƒ Stimulere og legge til rette for kreativitet og samarbeidsprosjekt på tvers av grenser. ƒ Legge til rette slik at ungdom får et godt fritidstilbud som stimulerer til fysisk aktivitet, kreativitet og Retningslinjer for vannforsyning: samfunnsengasjement. ƒ Kostnadene for vannforsyningen skal dekkes av de ƒ Tilrettelegge for å øke vår flerkulturelle forståelse. kommunale vanngebyrene ƒ Utvikle bibliotekene til sentrale møteplasser for ƒ Opplæring og kompetanseheving av personalet befolkningen med god kvalitet på tilbudene som en tillegges stor vekt garantist for innbyggernes tilgang til informasjon. ƒ Samordning av funksjonene innen skole- og folkebibliotek vurderes nærmere. Avløp ƒ Bevare og tilrettelegge naturen som arena for fysisk Hadsel kommune skal gjennom utvikling av aktivitet og naturopplevelser. bærekraftige avløpsanlegg og utøvelse av lokal ƒ Stimulere til frivillig arbeid og lokalt engasjement forurensningsmyndighet bidra til å sikre et naturlig gjennom tildeling av kommunale kulturmidler og og stabilt økosystem/kretsløp slik at naturens kulturstipend. ƒ Utarbeide en egen frivillighetsplan i Hadsel som artsrikdom bevares, områder til rekreasjon og grunnlag for samhandling mellom kommunen og friluftsliv sikres og naturens produksjonsevne frivillige organisasjoner om det gode liv i Hadsel. opprettholdes. ƒ Vurdere en ”borgerplikt” hvor alle innbyggerne skal yte minst en uke frivillig arbeid pr år. Delmål: ƒ Stimulere og bidra til å videreutvikle Avløpsvann skal transporteres og renses på en kultursamarbeidet i Vesterålen. driftssikker måte, slik at forurensning og ƒ Stimulere til samarbeidsprosjekt og bedre helsemessige forhold ivaretas på en forsvarlig måte ressursutnyttelse i museene. ƒ Stimulere til kulturbasert næringsutvikling i et samspill mellom lokale og regionale aktører ƒ Tilrettelegge for et godt kulturvernarbeid. ƒ Utarbeide kommunal kulturvernplan.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 22 av 28

Retningslinjer for avløp: Delmål: ƒ Eksisterende miljøkvalitet bør i prinsippet ikke ƒ Det skal være god standard på offentlige veier forringes ƒ Påvirke Statens vegvesen med flere til å ƒ Miljøkvaliteten skal tilfredsstille kravet til de bruker- prioritere investeringer i riks- og fylkesveier i eller verneinteresser som er knyttet til kommunen og regionen. vannforekomsten

ƒ For vannforekomster der det ikke er verneinteresser og /eller planfestede brukerinteresser, bør vannkvaliteten ikke ha større avvik fra forventet Retningslinjer for veier: naturtilstand enn det som er angitt i ƒ Fremme prioriterte innspill til rullering av Statens miljøkvalitetsnormene veg- og trafikkplan for Nordland ƒ Samarbeide regionalt for å fremme Vesterålens behov for investeringer på riks- og fylkesveier ƒ Prioritere tiltak knyttet til økt trafikksikkerhet, Avfall redusert miljøbelastning fra veitrafikk og bedret Hadsel kommune har som deleier i Reno-Vest AL tilknytning til næringsarealer har ei målsetting om å sikre miljømessig, økonomisk ƒ Påvirke fylkeskommunale anbudsprosesser for og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, kollektivtrafikk i regionen, slik at innbyggerne blir transport, gjenvinning og sluttbehandling av tilgodesett husholdningsavfall og slam i kommunene. ƒ Utarbeide plan for opprusting og overdraging av kommunale veier til private ƒ Prioritere vedlikehold og fornying av de kommunale veiene

2.2.7 Informasjon og førstelinjetjeneste

Hadselsamfunnet er, som andre lokalsamfunn, preget og påvirket av endringer i tiden. Vi opplever at mange ting forandrer seg, og endringene skjer fort.

Kontakten mellom innbygger og kommune skal bli enklere, tydeligere og mer effektiv. Dette skjer ved

Miljøvennlig sortering etter farger telefon, elektroniske løsninger og fremmøte. Brukernes forutsetninger og behov er ulike. Avfallsselskapet skal aktivt arbeide for økt kunnskap om, og påvirke holdninger til bedre miljø- og Retningslinjer for informasjon og førstelinjetjeneste: hygienerettet avfallsbehandling i husholdningene. ƒ Servicesenter etableres, og erstatter dagens servicetorg. Senterets målsetting skal være mest Veier mulig komplett informasjon og betjening i Hadsel kommune har ca 110 km kommunale veier. førstelinjeservice. Av dette er om lag x,0 km gang- og sykkelveier. Om à Regelorientert saksbehandling legges i størst mulig grad til servicesenteret lag 60% av veiene har fast dekke. Hadsel kommune ƒ Nettbaserte løsninger for selvbetjening videreutvikles brukte i 2006 ca kr 2,9 mill. kr til vedlikehold og à Informasjonsarbeid samles og struktureres drift. En del kommunale veier har for dårlig Nettbasert informasjon skal prioriteres standard, grunnet manglende ressurser til ƒ ’Løst pr telefon’ videreutvikles vedlikehold. Standarden bør bringes opp til et ƒ Utarbeide serviceerklæringer for de tjenester vi yter akseptabelt nivå og det må gjennomføres systematisk vedlikehold. Dette gir de laveste kostnadene på lang sikt.

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 23 av 28

2.2.8 Tjenesteyting i offentlig eller privat 2.2.9 Viktige forutsetninger for et godt utførelse tjenestetilbud

I mange tilfeller finnes to alternativer: Utførelse ved ƒ Vi skal kontinuerlig kvalitetssikre og utvikle offentlig ansatte, eller tjenester utført ved privat tjenestetilbudene gjennom systemer som også aktør. fanger opp tilbakemeldinger fra brukerne ƒ Vi skal yte god service og sette brukeren i fokus I dag utføres bl.a. slike oppgaver av private/ikke ƒ Vi skal møter brukerne på en positiv måte kommunalt: ƒ Vi skal gi mest mulig ansvar og myndighet til det nivået i organisasjonen som er nært brukeren • Fysioterapitjenester ƒ Vi skal ha en organisasjonsstruktur som • Vaskeritjenester håndterer tverrfaglig samhandling • Brøyting ƒ Vi skal være en omstillingsdyktig organisasjon • Fastlege ƒ Vi skal ha hovedfokus på kommunale • Transport/bud basisoppgaver • Prosjektering/rådgivning ƒ Vi skal samarbeid regionalt og med private og offentlige aktører om kjøp og salg av tjenester – • Barnehager der dette kan være med på å forbedre og • Vaktmester effektivisere tjenestetilbudet i kommunen og • Nybygg/vedlikehold regionen • Skoleskyss ƒ Vi skal utvikle en sterk virksomhets- og servicekultur i organisasjonen

Aktivitet ved Stokmarknes legekontor

For å produsere gode tjenester er det nødvendig med samspill med private aktører. Dette stiller krav til vår egen bestillerkompetanse. Denne kompetansen er viktig, også når vi yter tjenester i egen regi: Vite hva vi vil ha.

Gjensidig samhandling med frivillige organisasjoner er en av mange forutsetninger for å skape det gode liv i Hadsel.

Retningslinje for privat og offentlig tjenesteyting: ƒ Bestillerkompetansen i organisasjonen økes

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 24 av 28

2.3 KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER Delmål: ƒ Vår arbeidsgiverpolitikk er helhetlig Hadsel kommune er den største arbeidsgiveren i ƒ Vi skaper samhold og lagfølelse i organisasjonen kommunen. Både i forhold til å bevare eksisterende ƒ Vi sikrer at HMS ivaretas forsvarlig ƒ Vi opptrer som en aktiv tilrettelegger innbyggere og å motivere til tilflytting, har det ƒ Vi motiverer medarbeiderne betydning på hvilken måte vi klarer å forvalte ƒ Vi sikrer kompetanseutvikling relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Kommuneplanprosessen har vist at det på enkelte Følgende mål legges til grunn for arbeidsgiverrollen: områder er avstand mellom opplevd virkelighet og ønsket status. Vi tror på at tilfredse medarbeidere yter mye for Hadsel kommune. Arbeidsgiver- og Kommunen som arbeidsgiver vil være lederrollens viktigste element er å legge til rette for utviklingsrettet, arbeide for trivsel og opptre en god tjenesteproduksjon. Derfor vil vi fokusere på som konstruktiv part i relasjon med sine videre utvikling i planperioden: arbeidstakere. Retningslinjer i forhold til arbeidstakerne: ƒ Vi skal ha tydelige ledere som bidrar til likestilling, nytenking og trivsel 2.3.1 Arbeidstakerne ƒ Vi skal ha et godt fysisk, faglig og sosialt arbeidsmiljø

ƒ Vi skal ta hensyn til at medarbeidere i ulike faser av Arbeidstakerne er kommunens viktigste verktøy for livet har forskjellige ressurser, ønsker og behov en god og fremtidsrettet tjenesteyting til ƒ Vi skal ha medvirkning og demokrati internt i innbyggerne. Dette verktøyet må pleies, og i en organisasjonen konstruktiv samhandling settes i stand til å yte de ƒ Vi skal ha kompetente og resultatorienterte tjenestene som politikerne definerer og innbyggerne medarbeidere etterspør. ƒ Vi skal verdsette medarbeidernes kompetanse og resultatoppnåelse ƒ Vi skal være en utfordrende og attraktiv arbeidsplass, med gode karrieremuligheter ƒ Vi skal utarbeide en aktiv rekrutteringspolitikk for å sikre fremtidig arbeidskraft og bosetting

2.3.2 Arbeidsgiveren

Kommunestyret er arbeidsgiver for alle ansatte i Hadsel kommune. Arbeidsgivermyndighet utøves i hovedsak gjennom delegasjon til partssammensatt utvalg og rådmann.

For å sikre best mulig relasjon mellom arbeidsgiver Glede og samspill og arbeidstaker vil vi i planperioden være opptatt av følgende retningslinjer: For å få til en konstruktiv samhandling må både arbeidsgiver og arbeidstaker delta aktivt i ƒ Partssammensatt utvalg skal fremstå som et viktig prosessene. Fra kommunens side skal det utvikles en arbeidsgiverorgan fremtidsrettet profil som ivaretar overordnede ƒ Politikeropplæring prioriteres retningslinjer for en god samhandling og tilhørende ƒ Optimale delegasjoner med tydeliggjøring av ansvar arbeidsgiverpolitikk: ƒ Økt samhandling for økt, gjensidig rolleforståelse

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 25 av 28

2.4 KOMMUNEN SOM FORVALTER ƒ Etablere jevnlig bruk av brukerundersøkelser ƒ Etablere jevnlige møtepunkter med sentrale Kommunen som samfunn har til rådighet en rekke brukerorganisasjoner ƒ Avholde temamøter i saker av vesentlig betydning ressurser som i utgangspunktet tilhører fellesskapet.

Det er tillagt kommunen å forestå en hensiktsmessig forvaltning av slike fellesressurser. Forvaltningen kan enten finne sted gjennom et samspill med 2.4.2 Økonomiske ressurser lokalbefolkningen eller gjennom direkte kommunale beslutninger. Økonomiske ressurser kan være penger eller andre materielle verdier, slik som eiendommer og Mål: bygninger. Med kommunen som eier av slike Vi skal forvalte faglige, kreative, økonomiske og verdier, er den satt til å forvalte disse på vegne av naturgitte ressurser for å skape en attraktiv og kommunens innbyggere både i et kortsiktig og bærekraftig kommune. langsiktig perspektiv.

Økonomisk bærekraft - opprettholde produksjonen av varer og tjenester over tid med sikte på å 2.4.1 Innbygger- og medarbeiderressursen tilfredsstille menneskelige behov.

De faglige og kreative ressursene gir seg til kjenne Utfordringen for kommunen er å balansere gjennom kommunens medarbeidere og øvrige innbyggere. Kommunen har en rolle som en hensynet til samfunnsmessig forvaltning og tilrettelegger og inspirator for å utnytte de behovet for å få mest mulig tjeneste ut av hver muligheter som disse ressursene representerer. Et krone som er til disposisjon. åpent og levende lokaldemokrati er viktig for engasjement og utvikling. I samsvar med fylkesplanen for Nordland settes følgende definisjon 2.4.3 Utmarksforvaltning - natur og miljø på denne fellesressursen: Økologisk bærekraft - opprettholde naturens Sosial bærekraft - opprettholde samfunnsorden og livskraft og økosystemer over tid. sikre en rettferdig fordeling av menneskelig velferd og levekår over tid. Viktig del er kultur, demokrati og medvirkning.

I Hadsel ønsker vi å fremstå som en kommune hvor innbyggerne innbys til å delta i utvikling og utforming av lokalsamfunnene. For å stimulere til deltagelse over tid, ansees det som avgjørende at det oppnås en opplevelse av innflytelse på utforming av eget lokalsamfunn.

Retningslinjer for menneskelige ressurser: ƒ Opprettholde og etablere hensiktsmessige brukerråd, som for eksempel: à Kommunalt råd for funksjonshemmede à Eldreråd à Kommunal foreldreutvalg Fiskelykke i fjellvann à Ungdomsråd à Lokalutvalg Naturen i Hadsel er variert med hav, strandsone, jordbrukslandskap, skog, fjell og vidder. Naturen gir gode muligheter for næringsmessig utnyttelse, men

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 26 av 28 også til rekreasjon gjennom turer i fjære, skog og 2.4.4 Eiendomsforvaltning mark og til jakt og fiske. Opplevelse av stillhet er og en viktig kvalitet for alle mennesker, både ung og Det ligger store verdier i kommunens eiendommer. gammel. Gjennom en god forvaltning ønsker Disse skal drives på en rasjonell måte til beste for kommunen å beholde naturens store brukerne. Forvaltningen blir effektivisert ved å se på opplevelseskvaliteter og økologiske særegenheter. den samlede utnytting på tvers av sektorene.

På Hadseløya og Langøya preges vegetasjonen av Nye kommunale bygg skal ha en god estetisk utstrakt landbruksdrift med sin åpne vegetasjon. utforming, og kunne være gode eksempler på god Mange steder er dette landskapet nå under endring byggeskikk. Systematisk HMS-kontroll skal sikre pga endrede driftsmåter i landbruket, og dersom vi godt inneklima og trygge arbeidsplasser. ønsker å opprettholde dagens kulturlandskap kan ikke dagens landbruksdrift reduseres.

Andre steder i kommunen er endringene i kulturlandskapet kommet lenger og gjengroingen holder på å gi mer opprinnelige vegetasjonstyper.

Melbu barnehage

Det må skaffes tilstrekkelig mange gode boliger for de gruppene som kommunen har et ansvar for, Kulturlandskap på Hadsel særlig eldre, funksjonshemmede, utleie til unge i etableringsfasen og flyktningeboliger. I tillegg må Til sammen gir denne mosaikken med stor variasjon det tas hensyn til behov for rekrutteringsboliger. av biotoper, fra sterkt beiteprega arealer på Hadseløya og Langøya til særdeles frodige Delmål: vegetasjonstyper på Hinnøya og Austvågøya, ƒ Sikre en helhetlig kommunal grunnlag for stor variasjon i plante- og dyreliv. eiendomsforvaltning. ƒ Sikre kvaliteten på den kommunale Retningslinjer for utmarksforvaltning: eiendomsmassen. ƒ Kommunen vil arbeide for å legge til rette for å ƒ Sikre miljøvennig energi til forbruk opprettholde variasjonen av biotoper, fra sterkt

beiteprega arealer, samtidig som det tas hensyn til næringsutøvelse og befolkning. ƒ Både natur og innbyggere vil ha nytte av at hensynet Retningslinjer for eiendomsforvaltning: til miljøet fortsatt vil være et vesentlig mål for ƒ Legge forholdene til rette for en profesjonell kommunens utmarksforvaltning. eiendomsforvaltning ƒ Kartlegging og sluttrapport av biologisk mangfold og ƒ Samle ressurser som i dag brukes til kulturlandskap skal ferdigstilles i løpet av 2007. bygningsvedlikehold ƒ Utvikle ny kompetanse i egen organisasjon for å drifte bygningsvedlikehold

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 27 av 28

2.4.5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunen har en sentral rolle i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap. Utgangspunktet er at kriser skal løses på lavest mulige nivå. De aller fleste kriser og katastrofer som oppstår, vil ramme i en kommune. De fleste tiltak for å verne folk og samfunn må og bør settes i verk lokalt. Vi som står nærmest problemene er også de beste til å finne gode løsninger.

Kommunen har et generelt ansvar for å sikre innbyggernes ve og vel. Oppgaver og funksjoner som vi er ansvarlige for i hverdagen, skal også videreføres under en krise. Eksempel på slike funksjoner er: vannforsyning, avløp og renovasjon, kratforsyning, eldreomsorg, informasjon til allmennheten og helse- og sosialtjenester. I tillegg har kommunen oppgaver som vi blir tillagt ansvar for ved sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette er blant annet rasjonering og mottak av evakuerte personer.

Delmål: Kommunen skal, uansett type hendelse, ha rutiner for å sikre forsvarlig håndtering når større, uønskede hendelser inntreffer.

Retningslinjer for samfunnssikkerhet og beredskap: ƒ Overordnede beredskapsplaner oppdateres ƒ Kommunens beredskapsorganisasjon skal jevnlig forberedes på å håndtere uønskede hendelser

Kommuneplan 2007 - 2017

Side 28 av 28