Visit Vesterålen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Visit Vesterålen DESTINATION STRATEGY FOR VESTERÅLEN SUSTAINABLE GROWTH TOWARDS 2025 Andenes (101m) Bleiksøya Bleik Andøya Stave Kvalnes Nordmela Dverberg Anda Fyr Sellevoll 82 Bø Stø Åse Nyksund Åknes Risøyhamn Strengelvåg Harstad Gavlfjorden Andøya Andfjorden Myre Skogsøya Risøysundet Alsvåg Skjolde- Buksnesfjord hamn Øksnes Toftenes Holm Langøya Tinden Bremnes Hinnøya Kvæfjorden Forfjord Skipnes Dyrøya Hovden Nærøya Skjellfjord Nykvåg 821 82 Godfjorden Kråkberget Vik Frøskeland Sortlandsundet Ryggedalen 820 Maurnes Reka Jennestad Eidet (1612m) Holmstad 820 Langøya Sildpollen Sortland Straumsjøen Strand Straume Refsnes Skårvågen Flesnes Eidsfjorden Grønning Ringstad Guvåg Kleiva 85 83 Gullesfjorden Sigerfjord (2136m) Langøya 82 Gaukværøya Sortlandsundet Vinje Gjerstad Blokken Steine Litløya Sandnes Hinnøya Vesterålsfjorden 822 Skagen Våtvoll Stokmarknes Taen Hadseløya Hinnøya Gullesfjordbotn Hennes Møysalen Lekang Nasjonalpark Kaljord 82 Melbu 85 Hadselfjorden Hanøy (6300m) Kåringen E10 Tjeldsundet (210m) (1280m) Strønstad (1530m) (396m) Hinnøya (3340m) (1966m) Fiskebøl Austvågøya Laukvik Lødingen Øksfjorden E10 VESTERÅLSALPENE Trollfjorden Øksneshamn Rinøyvåg Hov Austvågøya Vestbygd Oddan Sildpollnes RaftsundetDiermulen Gimsøy Austnesfjorden Offersøy Bognes DOKUMENTET ER UTGITT AV: Svellingen Gårdsvatnet Risvær Visit Vesterålen - Rådhusgt.Gimsøystraumen 11 – 8400 Sortland VESTERÅLEN Torvadalshalsen (+47) 76 11 14 80 – [email protected] – visitvesteralen.comSvolvær Lyngvær Brettesnes russia VestvågøyaPRODUKTION • 1. edition. September 2019 • Project Manager: Astrid Berthinussen, Visit Vesterålen • Photo credits: Marten Bril, Østein Lunde Ingvaldsen, Reiner Schaufler, Sebastian Gouraud, Jonny Mazzilli, Kjetil Paulsen Gunnbjörg sweden Gunnarsdottir, Terje Rakke-Nordic Life, Espen Moretensen-esmefoto.no, Geir Higraff, Camilla Illmoni, Alf Oxem, Knut Hansvold, Skulpturlandskap Nordland, Eeke Nijam, Bjørn Eide, Tofoto, Dag Nordsveen, Visit Norway, nordnorge.com, askr.no finland Norway denmark 2 united kingdom poland germany france Contents Contents .........................................................................................................................................................................3 Preface ............................................................................................................................................................................4 Steering committee’s signatures ....................................................................................................................................5 Chapter 1 The Prelude – Sustainable Growth Towards 2025 .........................................................................6 Platform, potential, perspective, process .....................................................................................................................7 Chapter 2 – Destination development ..................................................................................................................8 Rationale ......................................................................................................................................................................9 Frameworks and definitions .........................................................................................................................................9 Time and scope ...........................................................................................................................................................9 Tourism and the adventure/experience segment ..........................................................................................................9 Methods and tools ......................................................................................................................................................10 Rooting and process ...................................................................................................................................................11 Organization ...............................................................................................................................................................13 Core activities ............................................................................................................................................................14 The Sustainable Destination Emblem - a subgoal in the destination process ............................................................15 Chapter 3 Vesterålen, facts and figures ..............................................................................................................18 Key figures and facts ..................................................................................................................................................19 Vesterålen’s tourism – a brief overview .....................................................................................................................19 What are the developmental characteristics? .............................................................................................................20 The Hurtigrute and cruise ships bring day visitors to Vesterålen ..............................................................................26 Chapter 4 Vision and Goals ..................................................................................................................................28 Vision – Sustainable growth towards 2025 ................................................................................................................29 Target goals 2025 – specification ...............................................................................................................................29 Vesterålen in its entirety, year-round ..........................................................................................................................30 New tourism as a cornerstone ....................................................................................................................................32 Chapter 5 Strategic Areas of Priority .................................................................................................................34 Northern-Norwegian Tourism Boars’s new branding strategy as the basis for market development ....................36 Target groups and their «reason to go» .....................................................................................................................36 Strategy for development of experiences, signature items and important meeting places ........................................39 Community development that fortifies strategy .........................................................................................................39 Food/meal-based experiences as an overall initiative ................................................................................................42 Enhanced communications and increased accessibility .............................................................................................42 Stimulate new enterprises .........................................................................................................................................45 Enhanced competence and professionalization .........................................................................................................45 Organization and ability to follow through ................................................................................................................49 VESTERÅLEN Organization for new, emerging tourism ...................................................................................................................49 russia Chapter 6 The Path to the Sustainable Destination Emblem .......................................................................50 Chapter 7 From words Words to Aaction – Phase 3 .......................................................................................54 sweden Brief description of Phase 3 in Destination development ..........................................................................................55 finland Transition from Phase 2 to Phase 3 ............................................................................................................................55 Norway Application, prioritization and organization Phase 3 .................................................................................................58 Action plans to be drawn up in phase 3 .....................................................................................................................58 Sources, references and adopted decisions ..................................................................................................................60 denmark united 3 kingdom poland germany france Preface Destination process Phase 2 for Vesterålen has been completed during the period October 2017 – May 2019. The desti- nation of Vesterålen is currently comprised of the five municipalities Andøy, Bø, Hadsel, Sortland and Øksnes, which are the initiators of this tourism strategy, also known as the Master plan. The destination company Visit Vesterålen is organized as an independent area of activity in the Vesterålen Regional Co- uncil and has been the project owner and responsible authority. The advisory firm Mimir AS has functioned as project management, represented by Ingrid Solberg Sætre and Bård Jervan. Sustainability is a cornerstone for the future development of Vesterålen as
Recommended publications
  • AMATII Proceedings
    PROCEEDINGS: Arctic Transportation Infrastructure: Response Capacity and Sustainable Development 3-6 December 2012 | Reykjavik, Iceland Prepared for the Sustainable Development Working Group By Institute of the North, Anchorage, Alaska, USA 20 DECEMBER 2012 SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION FRENCH, WALTER SARA ICELANDIC COAST GUARD INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION Table of Contents Introduction ................................................................................ 5 Acknowledgments .........................................................................6 Abbreviations and Acronyms ..........................................................7 Executive Summary .......................................................................8 Chapters—Workshop Proceedings................................................. 10 1. Current infrastructure and response 2. Current and future activity 3. Infrastructure and investment 4. Infrastructure and sustainable development 5. Conclusions: What’s next? Appendices ................................................................................ 21 A. Arctic vignettes—innovative best practices B. Case studies—showcasing Arctic infrastructure C. Workshop materials 1) Workshop agenda 2) Workshop participants 3) Project-related terminology 4) List of data points and definitions 5) List of Arctic marine and aviation infrastructure ALASKA DEPARTMENT OF ENVIRONMENTAL CONSERVATION INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH
    [Show full text]
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • Rv 82 Miljøgate Andenes
    REGULERINGSPLAN FOR RV 82 MILJØGATE ANDENES Merknadsbehandling/Dokumenter til sluttbehandling Statens Vegvesen Region Nord, Midtre Hålogaland distrikt Harstad 16.11.2009 SAMMENDRAG Statens Vegvesen har med hjemmel i Plan og bygningslovens § 9-4 utarbeidet forslag til reguleringsplan for Rv 82, Miljøgate Andenes. Strekningen er deler av Storgata fra flyplasskrysset og til krysset ved Nordlandsbanken. Planarbeidet er gjort etter avtale med og i samråd med Andøy kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for oppstramming av trafikale forhold langs Storgata på denne strekningen, samt bedring av forholdene for de myke trafikkantene med utvidelse og oppgradering av fortau og sikring av fotgjengeroverganger. Lokalisering av busstopp og parkeringslommer inngår også. Total lengde er ca 1 km. Prosjektet inngår som en del av trafikksikkerhetsarbeidet i Andenes sentrum. Arbeidet forutsettes gjort samtidig som kommunen foretar utskifting av sitt vann og avløpsnett som ligger i Storgata. Byggestart er avhengig av fylkeskommunale bevilgninger. Det er tidligere utarbeidet et planhefte som tar for seg saksbehandlingen fram til planen er utlagt til offentlig ettersyn, jf innholdsfortegnelsen 1-2. Etter at planen har vært utlagt til offentlig ettersyn i tiden 26.06 – 15.08.09 er det totalt innkommet 7 merknader til planforslaget med bestemmelser. Statens vegvesen har gjennomgått og kommentert disse. Etter avtale med kommunen ble det arrangert et informasjonsmøte om planen den 1.oktober 2009. Det foreligger i alt 7 innspill etter dette møtet. I tillegg har det vært drøftet med kommunen ulike detaljløsninger i planen. Planen er revidert 01.11.09 og gjennomgått med kommunen i møte 10.11.09. Det er ikke fremmet innsigelse til planen og dette medfører etter Statens vegvesen sitt syn at planen kan egengodkjennes av kommunestyret.
    [Show full text]
  • National Report of Norway
    NHC 64th Meeting NHC Virtual 20 + 21 April 2021 National Report NORWAY NATIONAL REPORT NORWAY Executive Summery This report gives the summary of the activities and events that have taken place within the Norwegian Hydrographic Service (NHS) since the last report given at the NHC63 Conference in Helsinki, April 2019. Some highlights: New organizational structure Pilot project for Marine Base Maps in Norway Digital Nautical Publications New Hydrographic Infrastructure Continued high activity in the Mareano project in both coastal and open sea arctic areas COVID-19 1. Hydrographic Office 2020 has been yet another eventful and challenging year for the Norwegian Hydrographic Service (NHS), and indeed for the entire Norwegian Mapping Authority, of which we are a part. 2020 started as normal, but in March, Covid affected us in Norway as it did the rest of the world. As of March 13, we went in to a national lock down in Norway. At the NHS we were all sent home, our survey vessel M/S Hydrograf was ordered to port, and the crew sent home. The next few weeks were quite chaotic. Not all of our employees were able to work from home. Some of our production systems were not adapted to working online, and some of the data we handle are subject to restrictions making it illegal to work on them via the internet. Our IT department and some of our software suppliers worked around the clock, and within a matter of weeks our production line was operational again albeit at a slightly reduced rate. A gradual return to the office was planned for August, but due to a flare up in Covid cases after the summer holidays, the return was postponed, and as of October, most of our employees have again been working from home.
    [Show full text]
  • Promising Results of the First Land-Based Cetacean Surveys from Andenes Lighthouse, Norway
    Promising results of the first land-based cetacean surveys from Andenes lighthouse, Norway Andrea Cosentino1,2, Michela Orfeo1, Marta Acosta Plata1,3 and Iva Kovacic1,4 [email protected] (1)Whalesafari Andenes, Postbox 58, 8483 Andenes, Norway. (2) University of Aberdeen, King's College, Aberdeen AB24 3FX, United Kingdom. (3) Universidad Rey Juan Carlos, C/Tulipán s/n. 28933 Móstoles. Madrid. Spain. (4) Zagreb University, Rooseveltov trg 6,10000, HU20 Zagreb, Croatia. Introduction Results Land-based research of free ranging cetaceans has greatly A total of 32 surveys were carried out between the 8th of June and increased in the last decades, together with the development of the 31st of July. 81% of all surveys (i.e. 26) were successful allowing new and more adequate equipment. The current available 61 sightings (Fig. 3) of 5 different species: technology allows the conversion of the observations into - Harbour porpoise (Phocoena phocoena), positions at sea for spatial studies. Additionally, it has proven to be - Sperm whale (Physeter macrocephalus), an important tool for studying the natural behaviour of groups or - Killer whale (Orcinus orca) individuals as well as for evaluating the effect of human activities - Humpback whale (Megaptera novaengliae) on cetacean behaviour and energetic budget (Williams et al., 2006, - Minke whale (Balaenoptera acustorostrata) Visser et al., 2011). It constitutes a valuable device for whale watching companies helping to detect cetaceans, reducing the Additionally 2 sightings were made of unknown species. Several time and fuel invested to survey the area. Increased coordination focal follows were carried out, enabling the observations of among different vessels in order to avoid sharing sightings and interactions with human activities (i.e.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Artists Are Shaking up Norway's Cod-And-Knitwear Image in the Lofoten Archipelago, but There Are Still Cosy Cabins to Hole Up
    ROCKING IN THE ISLES ARTISTS ARE SHAKING UP NORWAY’S COD-AND-KNITWEAR IMAGE IN THE LOFOTEN ARCHIPELAGO, BUT THERE ARE STILL COSY CABINS TO HOLE UP IN AND PLATTERS OF SEAFOOD FOR SUPPER. BY SOPHIE CAMPBELL. PHOTOGRAPHS BY YADID LEVY The fishing village of Reine, on Moskenesøya in the Lofoten Islands 90 f you are a cod, these are the killing fields. Bunches of drying fish twist in the wind on birch frames the size of Dutch barns, and chunky working boats bristle with radar, net winches and fish-finding gear. If you are an artist, this is a land of light, clear and simple, which is why so many have made their way here in the past century and a half. If you are a visitor, this is where mountains shoot Iout of the sea like fins, their reflections diving to unfathomable depths in the fjords, and sweet little wooden houses cluster in shades of lemon and dove and brick and sky. But you mustn’t look too hard in case you fly off roads raised to let meltwater flow away and edged only with flimsy red poles. The Lofoten Islands barely qualify as an archipelago. They are more like a vestigial tail off the coast of Norway, 100km above the Arctic Circle and 230km south of Tromsø, connected to the mainland by a bridge about a kilometre long. More bridges swoop between the seven main islands, and around them skitter innumerable rocks and skerries. Fish is everywhere. It glints through the history and swims through the art.
    [Show full text]
  • Press Programme – HRH Crown Prince Haakon Visits Senja for the Opening of the Cod Season
    Press programme – HRH Crown Prince Haakon visits Senja for the opening of the cod season Wednesday, January 14th 18:00 Press brief for attending representatives of the press. 18:35 HRH Crown Prince Haakon arrives at village of Hamn on the island of Senja by cortege from Bardufoss Airport. Met by manager of Hamn and marketing manager Amund Bråthen of the Norwegian Seafood Council. (Photo-op) 19:00 Skrei dinner prepared by international chefs and Jostein Medhus. The Crown Prince is joined by honored guests the County Governor of Troms, Bård M. Pedersen; the mayors of Lenvik, Berg, Torsken and Tranøy; special guests from the industry; international chefs and the journalists. (There will be a photo-op before dinner starts, but not when the meal is underway) Thursday, January 15th 07:55 The Crown Prince arrives at Gryllefjord Fiskemottak, where he is welcomed by the General Manager of Nergård, Mr. Tommy Torvanger; and operational manager at Gryllefjord Fiskemottak Mr. Bing Hagerupsen. (Photo-op) 08:00 HRH will be given a short presentation of Nergård in general and Gryllefjord Fiskemottak in special by Mr. Tommy Torvanger. 08:20 Cod tongue cutting HRH Crown Prince Haakon and the chefs will meet local kids and youngsters who will teach HRH and the chefs how to cut cod tongues. (Photo-op) 08:35 Cod tongue cutting competition The chefs are competing against each other to show who is the best cod tongue cutter of the Skrei season 2015. If possible – price plaque handed over to the winner by HRH. (Photo-op) 09:00-11:15 Skrei fishing trip for chefs, journalists and HRH the Crown Prince (Due to limited space, there will only be room for one photo journalist and one TV- photographer aboard the boat with HRH.
    [Show full text]
  • Kortnebbgjess Og Hvitkinngjess I Vesterålen
    3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINA Rapport 3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd - NINA Rapport 3, 32 pp.
    [Show full text]
  • Referat Fra Møte Med Ordførere I Troms 8 Nov 2019
    Referat fra møte med kommunene/ordførerne i Troms - Marint vern Andfjorden Møtested: Harstad, Harstad kommune Dato: 8. november 2019 Tid: Klokka 11:00 – 14:30 Tilstede: • Jan Fredrik Jenssen, Ordfører i Tranøy kommune • Espen Ludviksen, Varaordfører i Harstad kommune, Leder planutvalget • Jan Inge Lakså, Enhetsleder i areal og byggesakstjenesten. Prosjektansvarlig for Kystplan Midt- og Sør-Troms • Inger Andreassen, Marin arealplanlegger i Lenvik kommune. Prosjektleder for Kystplan Midt- og Sør-Troms. • Audun Sivertsen, Plan- og næringsleder i Tranøy kommune. • Tom-Rune Elisseussen, Ordfører for nye Senja kommune. • Roar Åge Jakobsen, Ordfører i Berg • Åsmund Andreassen, Fylkesmannen i Nordland • Inge Berg, Fylkesmannen i Troms og Finnmark • Evy Jørgensen, ass miljødirektør i Fylkesmannen Troms og Finnmark Frafall: • Fred Ove Flakstad, Ordfører i Torsken kommune. • Geir Inge Sivertsen, Ordfører Lenvik kommune/Varaordfører Senja kommune. Referent: Fylkesmannen i Nordland og Fylkesmannen i Troms og Finnmark Historikk: Historikken for marin verneplan ble gjennomgått fra 80 tallet og frem til nå. Det ble stilt spørsmål om bakgrunnen og størrelsen for plassering på de foreslåtte transektene, og at særlig de nordnorske transektene virket store, sammenlignet med de andre foreslåtte marine verneområdene. Fylkesmannen er enig i at områdene er store. Fylkesmannen legger til grunn at det er gjort grundige analyser for den endelige utvelgelsen av kandidater for marint vern i 2004. Fylkesmannen opplyser om at transektene er plassert ut fra ulike klimasoner, og at de hver for seg, men også samlet skal gi et bilde på variasjon i undersjøisk naturmangfold langs kysten i Norge. Historikken viser at det ligger politiske føringer for at et marint vern skal være mildt og ikke legge unødige begrensinger for eksisterende fiskeri og akvakulturvirksomhet.
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • Torsken Kommune
    Nåværende Framtidig BYGGEOMRÅDER (Pbl§ 20-4, ledd nr 1) Tettbebyggelse Boligområde Industri Fritidsbebyggelse Grav- og urnelund Friområde LANDBRUK-, NATUR-, og FRILUFTSOMRÅDER (Pbl§ 20-4, ledd nr 2) LNF-område LNF-område med spredt boligbebyggelse Nr. p lankart Navn Nr. plankart Navn LNF-område med spredt fritidsbebyggelse BY 1 Gryllefjord LNF-FB 1 Ballesvik - inngår i sentrumsplan for Gryllefjord med behov for reguleringsendringer og nye LNF -FB 2 Barbogen OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING reguleringsplaner LNF -FB 3 Osteren (Pbl§ 20-4, ledd nr 3) BY 2 Torsken LNF -FB 4 Elvejorda øvre - behov for reguleringsendringer og LNF -FB 5 Flakstadvåg Masseuttak regulering av ikke regulerte områder BY 3 Grunnfarnes LNF-FB 6 Leikvika - behov for regulering av ikke regulerte OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL områder BÅNDLEGGES BY 4 Medby (Pbl§ 20-4, ledd nr 4) BY 5 Sifjord BY 6 Flakstadvåg Nr. plan kart Navn Båndlegging etter lov om naturvern B 1 Elvejorda M 1 Gryllefjordbotn Båndlegging etter annet lovverk M 2 Gryllefjord (steinbrudd på Spira) M 3 Gryllefjord (øst) Nr. plankart Navn SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ M 4 To rskenskaret FB 1 Vikan (ikke regulert) OG VASSDRAG FB 2 Medby M 5 Grunnfarnes (Steinbrudd) (Pbl§ 20-4, ledd nr 5) M 6 Flakstadvåg (Steinbrudd) Vannareal for allmenn flerbruk Nr. plankart Navn AB 1 Gryllefjord (sentrumsplan) Småbåthavn - Sildevika industriomr. Nr. plan kart Navn SH 1 Gryllefjord (Spira) Fiskeområde AB 2 Gryllefjord industriområde AB 3 Torsken industriområde I (Torsken SH 2 Grunnfarnes Akvakultur Havprodukter) SH 3 Sifjord AB 4 Torsken industriområde II (Wilsgård Friluftsområde i sjø og vassdrag AB 5 Grunnfarnes fiskeindustri SH 4 Flakstadvåg AB 6 Medby (småbåthavn ved Senja SH 5 Medby Havfiskesenter) VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET AB 7 Ballesvik - gravlund Nr.
    [Show full text]