DOCSLIB.ORG

EN NY KIRKELYD? Også Om Hva Som Skjer Når Kirkemusikken Blir Et Felt Både for Kirkepolitikken Og Kulturpolitikken

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
EN NY KIRKELYD? Også Om Hva Som Skjer Når Kirkemusikken Blir Et Felt Både for Kirkepolitikken Og Kulturpolitikken Ole Marius Hylland og Heidi Stavrum (red.) Kirkemusikk er både kunst og religion, både kirkepolitikk og kulturpolitikk, både tradisjon og nyvinning. Musikken i kirkerommet er også en mangfoldig musikk. Den inkluderer salmer skrevet i middelalderen, norske folketoner, kantater fra barokken, bestillingsverk fra Motorpsycho, Palestrina og Skorgan, Grundtvig og Häggkvist. Grensene for hva som kan kalles kirkemusikk og for hva som kan fremføres innenfor kirkens vegger, har forskjøvet seg gjennom de siste tiår. Den norske kirke er den største arbeidsgiveren for musikere i Norge, og kirkene er viktige konsertarenaer. Over 900 organister arbeider i de norske kirkene, og det arrangeres over 10 000 konserter årlig. Denne boka handler om hvordan kirkemusikken skapes og utvikles i rommet mellom kunsten og troen, om utviklingen av kirkemusikkens estetikk, og om hvilke kunstneriske arbeidsvilkår som preger kirkemusikernes praksis. Den handler KIRKELYD? NY EN også om hva som skjer når kirkemusikken blir et felt både for kirkepolitikken og kulturpolitikken. Undertittelen på boka er «Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet». Med det antydes at det ikke finnes én, men flere grunntoner i dette musikkfeltet og i utviklingen av det. Kirkemusikk er en unik del av det norske musikklivet, den er både bred og smal og forvalter en tradisjon i kontinuerlig utvikling. En ny kirkelyd? Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet Ole Marius Hylland og Heidi Stavrum (red.) www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-7081-177-9 ,!7II2H0-ibbhhj! i kommisjon hos Fagbokforlaget OLE MARIUS HYLLAND OG HEIDI STAVRUM (RED.) En ny kirkelyd? Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet Copyright © 2015 by Norsk kulturråd / Arts Council Norway All Rights Reserved Utgitt av Kulturrådet i kommisjon hos Vigmostad & Bjørke AS ISBN: 978-82-7081-177-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Maja Ratkje og HC Gilje. Konsert i Johanneskirken under Festspillene i Bergen, 2012. © HC Gilje. Foto: © HC Gilje. Sideombrekking: Laboremus Oslo AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. For mer informasjon om Kulturrådet og Kulturrådets utgivelser: www.kulturradet.no Kulturrådet Postboks 8052 Dep 0031 Oslo Tlf.: +47 21 04 58 00 E-post: [email protected] Kulturrådets utgivelser omfatter forsknings- og utredningsarbeider med relevans for Kulturrådet, for norsk kulturliv og for forskere på kulturfeltet. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i utgivelsene, står for den enkelte forfatters regning og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. Forord Denne boka er resultatet av et forskningsprosjekt om kirkemusikk på 2000-tallet som ble initiert av Norsk kulturråd i 2013. Forskningsprosjektet har blitt gjennomført i perioden fra desember 2013 til sommeren 2015, i et samarbeid mellom forskere fra Telemarksforsking, Stiftelsen Kirkeforskning og Norges musikkhøgskole. Heidi Stavrum ved Telemarksforsking har vært prosjektleder for arbeidet. Hun har også gjennomført det meste av den kvalitative datainnsamlingen i prosjektet. Ved Telemarksforsking har i tillegg forskerne Ole Marius Hylland og Åsne Dahl Haugsevje deltatt i prosjektarbeidet. Dahl Haugsevje har vært ansvarlig for gjennomføringen av surveyen til norske kirkemusikere, mens Hylland har gjennomført analyser av sakspapirer og andre dokumenter. Både Stavrum, Hylland og Dahl Haugsevje har bidratt i det analytiske arbeidet i prosjektet, det samme har også Olaf Aagedal (KIFO) og Solveig Christensen (NMH). Aagedal har hatt et spesielt ansvar for analysen av kirkepolitiske forhold, mens Christensen har hatt et spesielt analytisk ansvar for perspek- tivet til kirkemusikerne. Sluttproduktet av prosjektet, denne boka, er skrevet i samarbeid mellom alle forskerne. Stavrum og Hylland har fungert som redaktører for boka. Kapitlene er skrevet av ulike forfattere, både enkeltvis og sammen, jf. følgende: kapittel 1 (Stavrum og Hylland), 2 (Hylland og Dahl Haugsevje), 3 (Dahl Haugsevje og Christensen), 4 (Aagedal, Hylland og Stavrum), 5 (Stavrum) og 6 (Hylland og Stavrum). Vi vil rette en stor takk til informanter og surveydeltakere som har tatt seg tid til å bidra med informasjon til prosjektet. Vi retter også en takk til musikkseksjonen i Norsk kulturråd med sine saksbehandlere og fagutvalget for arrangørstøtte, som lot oss få observere dem i aksjon på et av sine utvalgs- møter. Vi vil også takke vår oppdragsgiver, FoU-avdelingen i Norsk kulturråd ved Ellen Aslaksen, Marianne Berger Marjanovic og Sjur Færøvig, for god oppfølging underveis i arbeidet. Til slutt retter vi en takk til medlemmene i den faglige referansegruppen for prosjektet, Gro Bergrabb, Håkon Berge og Pål Repstad, som alle har gitt oss viktige og verdifulle innspill til arbeidet med prosjektet og til den foreliggende sluttpublikasjonen. Det samme gjelder 3 FORORD også en anonym konsulent fra Kulturrådets FoU-utvalg, som gav oss gode innspill i den siste fasen av arbeidet. Endelig vil vi understreke at selv om både de deltakende forskerne, informantene og de faglige referansepersoner nevnt her alle har bidratt med avgjørende arbeidsinnsats, informasjon og innspill i arbeidet med forsknings- prosjektet, er det redaktørene og prosjektlederen som er faglig ansvarlig for sluttproduktet, denne boka. Bø, 23.10.2015 Heidi Stavrum og Ole Marius Hylland Redaktører 4 Innhold 3 FORORD KAPITTEL 1 11 MUSIKK + KIRKE = KIRKEMUSIKK KAPITTEL 2 43 JAG TRODDE ÄNGLARNA FANNS BARA I ORGELET: KIRKEMUSIKKENS ESTETIKK I ENDRING KAPITTEL 3 ##TOC - les meg!### 97 KIRKEMUSIKERNE: MELLOM FRIHET OG FORMALISERING Reguler høyden på steken etter lengden på innholds fortegnelsen. KAPITTEL 4 139 VISJONER OG REALITETER: KIRKEMUSIKKEN I Dersom det ikke er kapittel- DEN NORSKE KIRKE nummer / delnummer / vedleggs- nummer i boka må det defineres KAPITTEL 5 inn en blanklinje over titlene. 179 FORNYING OG TRADISJON: KIRKEMUSIKKEN I KULTURPOLITIKKEN Sett inn figure-space foran sidettall under 10 KAPITTEL 6 219 SALME VED REISENS SLUTT: EN AVSLUTNING Dersom det er tresiftede sidetall må innrykksnivået tilpasses litt. 233 FORFATTERE Evt. kan den vertikale sterken flyt- tes litt mot høyre. 235 REFERANSER 5 FIGURER 18 Figur 1.1 Utvalgte hendelser på 2000-tallet som har bidratt til å endre kirkemusikkens vilkår. 65 Figur 2.1 Dagens bruk av ulike musikalske sjangere, sammenlignet med bruken slik den var tidlig i kirkemusikernes yrkesaktive periode. 66 Figur 2.2 Kirkemusikernes holdninger til utviklingen i bruken av ulike sjangere. 67 Figur 2.3 Kirkemusikernes holdninger til utviklingen i bruken av ulike sjangere. Svarene fordelt på femårs-aldersgrupper. 69 Figur 2.4 Kirkemusikernes holdninger til hvorvidt kirken bør stramme inn hva som skal kunne tillates av musikalske innslag i kirkelige seremonier som bryllup og begravelser. 70 Figur 2.5 Kirkemusikernes holdninger til hvorvidt kirken bør stramme inn hva som skal kunne tillates av musikalske innslag i kirkelige seremonier som bryllup og begravelser. Svarene fordelt på femårs-aldersgrupper. 73 Figur 2.6 Kirkemusikernes holdninger til bruk av innspilt musikk i kirkelige seremonier som bryllup og begravelser. 100 Figur 3.1 Respondentene i Kirkemusikerundersøkelsen fordelt på femårs- aldersgrupper. 100 Figur 3.2 Typer inntektsbringende arbeid som kirkemusikere kombinerer med arbeidet som kirkemusiker. 101 Figur 3.3 Kirkemusikernes stillingsstørrelser. 107 Figur 3.4 Kirkemusikernes mulighet for selv å kunne legge premissene for hva som skal være innholdet i deres virke. 107 Figur 3.5 Kirkemusikernes opplevelse av kunstnerisk handlingsrom i deres arbeid. 107 Figur 3.6 Kirkemusikernes opplevelser av i hvilken grad de selv er initiativtakere til musikkprosjekter, konserter og musikkarrangement i kirken. 109 Figur 3.7 Kirkemusikernes holdning til vigsling av kirkemusikere. 110 Figur 3.8 Kirkemusikernes holdning til om det er av betydning å ha et kristent livssyn dersom man skal arbeide som kirkemusiker. 124 Figur 3.9 Kirkemusikernes opplevelser av om kirkemusikkutdanningen gir et kvalifisert grunnlag for deres virke. 6 184 Figur 5.1 Antall kirkemusikere som har søkt spesifikke finansieringskilder om midler for å finansiere nyskaping eller formidling av kirkemusikk. 185 Figur 5.2 Kirkemusikernes vurderinger av økonomiske rammebetingelser for å utøve kirkemusikalsk arbeid i Norge i dag. TABELLER NB! Tallene er satt 17 Tabell 1.1 Kulturaktivitet i Den norske kirke. 143 Tabell 4.1 Type kirkelige kulturarrangement i løpet av siste 12 måneder. inn som kryssrefe- 144 Tabell 4.2 Konserter og deltakere 2013. Antall. 145 Tabell 4.3 Korvirksomhet, kor og medlemmer 2003, 2009–2013. Antall. ranser. 189 Tabell 5.1 Søknader, tildelinger og avsetning 2005–2009. 190 Tabell 5.2 Søkere, tildelinger og tildelingsprosent 2010–2013. 191 Tabell 5.3 Fylkesvis andel av tildelt støtte, 2010–2013. 192 Tabell 5.4 Fordeling av kirkemusikkstøtte mellom ulike søkerkategorier, 2010–2013. 7 «I det samme begynte organisten å spille. Og gåsehuden sprang ut på skjelettet mitt. Det var en blå bølge av lyd, en dønning og et dragsug gjennom kirkerommet. Jeg var sandpapir og trekkpapir på én gang, svamp og tavle. Det var Bachs Toccata, d-moll, tvilerens og elskerens toneart. Lenge var det siden jeg hadde hørt noe så vakkert og det gjorde noe med
Load more

Recommended publications
  • Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års
    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer.
    [Show full text]
  • Bettan» Ønsker Økt Kunnskap Om Down Syndrom Vern Om Livet
    VERN OM LIVETNr. 2 2018 Fikk mot til å beholde barnet sitt ... 8 Et nytt syn på døden ... 12 Ny styreleder i Menneskeverd ... 16 «BETTAN» ØNSKER ØKT KUNNSKAP OM DOWN SYNDROM VERN OM LIVET Medlemsblad utgitt av Menneskeverd INGEN ØNSKER ET Nr. 2 2018 Generalsekretær og ansvarlig redaktør: SORTERINGSSAMFUNN Morten Dahle Stærk [email protected] Redaktør: Men hva betyr det? Susanne Ward Ådlandsvik [email protected] Høyre hadde sitt landsmøte tidlig i april, og de altover- skyggende sakene i mediene ble åpningen for egg- Adresse: donasjon og assistert befruktning for enslige. Partiledelsen Storgaten 10 b, 0155 Oslo var raskt ute med å tone ned betydningen av vedtakene, 22 34 09 00 [email protected] og for Menneskeverd er det av spesiell interesse å lese www.menneskeverd.no kommentarene om sorteringssamfunnet: Layout: Miriam Sæter «For meg er ønsket om å få barn noe jeg har stor respekt for. Forsidefoto: Øyvind Ganesh Eknes Det jeg har størst vanskeligheter med, er sortering, det å velge fram hvilke barn du får. Det er der jeg ser den verste utviklingen knyttet til bioteknologi», sa Erna Gaver til Menneskeverd: 3000.15.51228 Solberg ifølge Nettavisen. Menneskeverds styre: Parlamentarisk nestleder, Svein Harberg, skriver i et interessant innlegg i Romsdals Marit Ecklo Brevik, styreleder Budstikke 23. april: «Høyre setter (…) kampen mot sorteringssamfunnet først. (...) Vi Grete Yksnøy Martinsen, nestleder er en troverdig alliert i kampen mot sorteringssamfunnet.» Spesielt i Senterpartiet, Tore N. Forset, styremedlem KrF og Høyre har man i mange år advart mot en utvikling der vi stiller krav til Magne Supphellen, styremedlem barnets «kvalitet» og sorterer etter egenskaper.
    [Show full text]
  • Festgudstjeneste Bønnedag for Land Og Folk
    FESTGUDSTJENESTE BØNNEDAG FOR LAND OG FOLK Kristi forklarelsesdag 23. februar 2014 Innhold Grunnlovsjubileet 3 Historisk bakgrunn 4 Mirakelåret Kirkens rolle i 1814 Bededagsgudstjenesten 25. februar 1814 Hundreårsmarkeringen 1914 Festgudstjeneste, bønnedag for land og folk 23. februar 2014 8 Rammer Liturgi Tekst og preken Innspill til preken Salmer Bønner Musikk Særskilte forhold 22 Barn og unge Kunst og kultur Andre trossamfunn og religioner Mal for gudstjenesteagende 25 Litteraturforslag, kilder og lenker 31 GRUNNLOVSJUBILEET I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. I den forbindelse oppfordres alle landets menigheter til å markere dette jubileet i gudstjenesten 23. februar 2014. Bakgrunnen for denne datoen er at den danske stattholderen, prins Christian Frederik, i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag (25. februar 1814). Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham. Etter edsavleggelsen var det valg av valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april. De som ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene. Dette heftet inneholder historisk bakgrunnsstoff, en gjennomgang av hvordan en festgudstjeneste 23. februar 2014 kan forberedes og utformes, tekst- og salmeforslag med refleksjoner omkring den foreslåtte ekstraordinære prekenteksten og mal for festgudstjenestens agende. Heftet er utarbeidet av en undergruppe av Kirkerådets grunnlovskomité. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Jan Terje Christoffersen, Øyvind Kvarstein, Åge Haavik og Turid S. Myrholt. Heftet er ført i pennen av Jan Terje Christoffersen.
    [Show full text]
  • Helsing 2014-3 April
    NR. 3 • APRIL 2014 • 65. ÅRGANG Side Side Påskelam 162 Øst-Afrika 206 I Estland 163 Gvarv apotek 208 N Menneskets sak 172 Bli med 213 N Liisa 176 Kirkens Nødhjelp 216 H Verdier 178 Konfirmanter 2014 218 O Min salme 180 Diakoniforening 220 L Søster Anna 182 Lettere liv 222 1814 – 2014 194 Musikkfest 232 D Kammermusikkfest 199 Ulefossnatta 234 Markedsdag 203 Påskelammet Me er no inne i fastetida og det nærmar seg påske. I år har familien blitt enige om at me skal prøve å legge om livsstilen littegrann nå i fastetida. For me lever jo ei tid der me blir bombardert med reklame som seier «Unn deg det, fordi du fortjener det». Men me har altså bestemt oss for å la fastetida vere eit høve for oss til å avvike litt frå det som for oss er normalen. Offer og forsakelse er ikkje noko som preger mitt og manges liv i dag. Men me kan trenge å øve oss i det, – så vel åndeleg som kroppsleg. Av Trond Magnus Haugen Men i sauefjøset er det langt i frå faste og nøysomhet som pregar dyra. Dei går der høgdrektige med kanskje 1, 2, 3 eller 4 lam, og treng all den maten dei greier å få i seg. For i år blir det lamming i påska - og kva passar vel betre enn å vere i fjøset og ta i mot påskelam? (jo, kanskje ein skitur på fjellet..). Ingen andre dyr er vel omtalt så mange gonger i Bibelen som sauen og lammet. Lammet symboliserer offer og tilgjeving. Jødane ofra påskelammet rett før flukten frå Egypt (2.
    [Show full text]
  • Berte Kanutte Aarflots Skrifter, Med Forkortelser
    Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken Varslingsklokken.indd 1 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Andreas Aarflot Varslingsklokken BERTE KANUTTE AARFLOT – BONDEKONE OG VEKKERRØST Varslingsklokken.indd 3 18-03-2020 13:48:34 © 2019 Andreas Aarflot. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boka er utgitt med støtte fra Høgskulen i Volda. Denne boka er utgivelse nr. 34 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Forfatteren var tilsatt ved Høgskulen i Volda i 1999–2002 som professor II i kirkerett. Denne boka skal regnes til Høgskulen i Volda i Cristin-registreringa. ISSN:1502-7929 ISBN trykt bok: 978-82-02-67319-2 ISBN PDF: 978-82-02-67319-2 ISBN EPUB: 978-82-02-67434-2 ISBN HTML: 978-82-02-67435-9 ISBN XML: 978-82-02-67436-6 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.91 Dette er en fagfellevurdert monografi.
    [Show full text]
  • Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice
    Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice Dissertation in partial fulfilment of the requirements for the Experience-based Master in Church Music Programme Jo Coldicott Dalene Supervised by David Scott Hamnes and Karin Nelson. Submitted 15th May 2020 at the Norwegian Academy of Music, Oslo. Abstract Anglican choral Evensong was introduced into the Church of Norway in the late 1960s by Norwegian church musicians. The inspiration for this came from high quality performances in English cathedrals and university colleges; these were the primary encountered sources. Evensong is also widely practised by parish church choirs across the UK and the Anglican Communion and has several recognised and established variations. Only a limited range was introduced to Norway so that current practice does not reflect the full breadth of Evensong from the Church of England. The purpose of this study is four-fold. It is undertaken in order to understand the context into which Evensong is now placed, how the process of introducing Evensong has taken place, through an examination of the changes to the liturgy and performance practice which have occurred, and finally, it is an exploration of possibilities leading to further integration, so that it might be incorporated into the liturgical tradition of the Church of Norway. The material in this investigation is gathered from secondary and empirical sources, including interviews and personal experiences, and information from relevant literature regarding liturgical history. A practical project was set up to explore ideas about choral repertoire and musical identity which could assist in the progression of integration.
    [Show full text]
  • Sverige Sätter Tonen I Eurovisionen! Lördagen Den 18 Maj Sänds Finalen Av Eurovision Song Contest I Malmö Arena
    Sverige sätter tonen i Eurovisionen! Lördagen den 18 maj sänds finalen av Eurovision Song Contest i Malmö Arena. Norge Varje år skickar Sverige ett eget bidrag men svenska landsmän dyker även upp bland övriga artister, låtskrivare, doare och kommentatorer. Vi har samlat svenskarna som gör insatser för våra europeiska vänner. AV JOAKIM LÖWING FOTO: ALL OVER PRESS, EBU, THINKSTOCK, ALLAS Thomas G:son: hjärta” (Friends), ”Evighet” (Carola) och ”Euphoria” (Lo- Andra länder reen). ber mig skriva Den sistnämnda blev i fjol en superhit i hela Europa och deras bidrag har sålt i miljontals exemplar. örra året tog han hem hela – Givetvis är jag väldigt stolt FEurovisionsfestivalen som och glad över framgångarna. upphovsman till Loreens låt Att vinna hela Eurovisions- ”Euphoria”. I år tävlar Tho- festivalen är inte lätt, menar mas G:son för ett annat land Thomas. – liksom flera andra svenska Holland låtskrivare. Slumpen avgjorde Att hårdrockaren skulle börja skriva först dansband och se- dan schlager och pop var tidi- gare otänkbart. – Vårt band Masquerade var ganska stort i Japan, men när vi bara hade tre betalande åskådare i Ånge en gång kän- de vi att det kanske var bäst att göra något annat... En kol- lega tyckte att jag borde skriva en dansbandslåt och när den blev tvåa i en gala med Grön- walls rullade det på. Utländska vinnare 1998 fick Thomas med sitt med svensk första bidrag i Melodifestiva- len och har sedan dess som anknytning mest haft sanslösa sex (2006) t Norge, 1985 – svensk- och fem (2013) låtar med i norska Elisabeth Andreas- – Georgien hörde av sig och deltävlingarna.
    [Show full text]
  • CONRAD BADEN – Komponist, Kirkemusiker, Konservatorielærer Og Kritiker Biografi Med Verkliste
    Torkil Baden CONRAD BADEN – komponist, kirkemusiker, konservatorielærer og kritiker Biografi med verkliste Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo ...en av 1900-tallets betydeligste norske komponister. Elef Nesheim i Norsk biografisk leksikon, 2009 Renheten i hans tanker gjenspeiles i hans musikk. Arne Nordheim, i kondolansehilsen til familien 1989 Bak pipa og de alvorlige trekk skjuler det seg en evne til ramsalte, humørfylte replikker med påtakelig humoristisk snert og en evne til lun humring med tørrvittig tilsnitt. Finn Mortensen, Dagbladet ved 70-årsdagen 1978 … sprudlende ... noe av den mest humørfylte musikken som noen norsk komponist har laget på år og dag. Finn Benestad om Concertino i Vårt Land 1954 …uttrykksfullt i sin strenge og poetiske form, personlig ekthet som umiddelbart fanger interessen. Magne Hegdal om Variazioni i Dagbladet 1983 … turnert med sikkert håndlag. Oppbyggingen virker vel balansert, orkesterpaletten er rik, og fremfor alt har musikken en vitalitet, en spenning og en lyrikk som er umiddelbart anslående. Johan Kvandal om Sinfonia voluntatis i Aftenposten 1978 … en plass blant våre førende symfonikere. Dag Schjelderup-Ebbe om Symfoni nr. 2 i Vårt Land 1960 Om Sinfonia espressiva, nr. 6: … oppsummeres et langt livs håndverksmessige og musikalske erfaringer i et gjennomarbeidet og helstøpt verk. Harald Herresthal i Aftenposten 1982 … a most beautiful work, sensitively scored and distinguished by much refinement of feeling. Its pale colours and orchestral finesse prompted me to replay it immediately. Robert Layton i International Music&Opera Guide 1988 … en av de fineste symfonier i norsk samtidsmusikk overhodet. Jarle Søraa i VG 1987 Jeg er nok likevel henfallen til de tradisjonelle formene, elektronisk musikk har jeg lite til overs for.
    [Show full text]
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole Biblioteket Nye Bøker 2015
    Fjellhaug Internasjonale Høgskole Biblioteket Nye bøker 2015 002.088211 Ga Gamble, Harry Y. Books and readers in the early church : a history of early Christian texts / Harry Y. Gamble. - New Haven, Conn. : Yale University Press, 1995. - XII, 337 s. : ill. Har bibliografiske noter, og register ISBN 978-0-300-06918-1 (h.) Engelsk Emne: Bøker - Kulturhistorie - Oldkirken A: 002.088211 070.4492 Da Dahlstrøm, Hilde Kristin Kors på halsen? : innføring i livssynsjournalistikk / Hilde Kristin Dahlstrøm. - [Oslo] : Cappelen Damm akademisk, 2015. - 200 s. Med bidrag av Margunn Serigstad Dahle Har bibliografi og noter ISBN 978-82-02-43185-3 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Livssynsjournalistikk / Religionsjournalistikk A: 070.4492 Medforf.: Dahle, Margunn Serigstad 070.92 Ot Ottosen, Espen, 1971- Bak kulissene : skråblikk på livet som mediemann og misjonær / Espen Ottosen. - Oslo : Lunde, 2015. - 133 s. : port. ISBN 978-82-520-0380-2 (ib.) Genre: Biografier Norsk (Bokmål) Person som emne: Ottosen, Espen, 1971- Emne: Journalister - Biografier / Misjonærer - Biografier A: 070.92 A: 266.0092 109 Ex Exphil I : filosofi- og vitenskapshistorie / IFIKK (red.). - 7. utg.. - Oslo : Gyldendal Akademisk : IFIKK, 2015. - 385 s. 1. utg. 2003 Har bibliografier, noter og register ISBN 978-82-05-48547-1 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Filosofihistorie / Filosofisk idéhistorie A: 109 Korp.: Universitetet i Oslo. Institutt for filosofi-, idé- og kunsthistorie og klassiske språk T.: Exphil 1 109 Jo Jor, Finn Eivind, 1966- Ex.phil. på 1-2-3 / Finn Eivind Jor. - Oslo : Gyldendal Akademisk, 2011. - 159 s. Har bibliografi, noter og register ISBN 978-82-05-39082-9 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Filosofihistorie / Filosofisk idéhistorie / Etikk A: 109 T.: Ex.phil.
    [Show full text]
  • Hymnologisk Panorama
    Hymnologisk panorama Eyvind Skeie 2019 Kunst og religion u I kunst finnes det en drift mot ”tilværelsens grunnvilkår” u Lengselens kraft u Det dramatiske: tragedien - komedien u Koret/sangen i det greske drama gav konfliktene en tolkning av skjebne ved å vende den inn mot gudenes verden (Kirkespillet Jeremia) u Det fellesmenneskelige u Erfaring - livstolkning - religion eller religiøs drift, selv om ikke gudsbegrepet finnes der u Reise seg et dikt mot verden Betraktningsmåter u Flere måter å se det religiøse i sangen på: u Psykologisk: min erfaring, egen livstolkning u Rituelt: hente tolkning og styrke i ritualet u Sosioreligiøst: det musiske som forener gruppen u Rytme - den suggestive urkraft u Melodien, den musikalske form, fra skriket og til kunstmusikken u Teksten - den menneskelige røst, fra stavelsen til ordene - og til den tekstlige form u Alt dette er til stede samtidig, på ulike nivåer Mellom kult, religion og kunst u Fenomenologi, sangens vesen u Kunst og religion i gjensidighet u Stikkord: u Den hellige leken u Den hellige dansen u Den hellige rytmen u Den hellige ekstasen u Den hellige teksten u Den hellige sangen u Alle (vi) som skriver (religiøse) sanger er i forbindelse med disse kreftene Sangens overskridende kraft u Transcendere: å overskride sine egne grenser u En felles erfaring i gruppens kultus av å gå opp i fellesskapet: den ultimate konsertopplevelse, livstolkning som gir identitet til en hel gruppe eller generasjon u Erfaring av det guddommelige kosmos, gestalter grunnopplevelsen av helhet og mening og setter mennesket
    [Show full text]
  • Voldtektsdømt Igjen Nr
    – FARSUND: Høyest arbeidsledighet – side 4 FOR PRIVAT TØMMING onsdager 12.00–19.00 – LYNGDAL: Reunionturné innom kulturhuset – side 7 + 1. lørdag i mnd. kl. 10.00–14.00 SKRUMOEN - LYNGDAL Tlf. 38 33 13 50 - Mob. 97 14 56 99 4580 LYNGDAL TLF. 38 34 53 08 PRIV. 38 34 59 88 JØTUL • DOVRE • ULEFOSS – fra hav til hei siden 1889 – PARAFINLAMPER PARAFIN • FYRINGSOLJE tirsdag 3. juli 2007 Voldtektsdømt igjen Nr. 150 – 119. årg. Uke 27 52-ÅRINGEN fra Farsund, som i Kristiansand MANNEN er også dømt for å ha tvunget de Løssalg kr 12 tingrett i januar ble dømt til åtte års for- fire kvinnene til å bruke amfetamin. I dag DAGENS MENING varing for voldtekt av fire kvinner, ble i går eller i morgen avgjør retten hva slags straff dømt på nytt – i Agder lagmannsrett. farsundsmannen skal få. EØS-avtalen har SIDE 5 ikke bare gjort oss til’’ «husmenn», men vi er i tillegg påført tvangs- trøyer! ODD WERNER SØRENSEN I LESERBREV PÅ SIDE 6 KORT OG LOKALT Padlet seg til NM-tittel Elisabeth Quale (18) fra Vanse ble i helga norgesmester i senior- klassen i kajakkpadling i Bergen. I tillegg sikret Kjell Konradsen (31) seg en annenplass i veteran- klassen, mens Lars Mathingsdal (15) tok en tredjeplass i ung- domsklassen. SIDE 18 Hamlet, pulver- heks og pop Det ligger an til å bli et variert program på kulturhuset i Lyngdal i høst. Riksteatret setter opp Ham- let, verdens mest spilte teater- stykke. Barna får stifte bekjent- skap med Pulverheksa, og kvar- tetten i Dance With A Stranger står på scenen i Lyngdal, 12 år etter at de gikk i dvale.
    [Show full text]
  • Danske Salmer På Engelsk, Tysk, Nordfrisisk, Færøsk, Grønlandsk, Islandsk, Norsk Og Svensk
    1 Danske salmer på engelsk, tysk, nordfrisisk, færøsk, grønlandsk, islandsk, norsk og svensk Af Peter Balslev-Clausen I de pågældende landes officielle salmebøger E – Engelsk T – tysk NF - Nordfrisisk F – Færøsk G – Grønlandsk I – Islandsk N85 – Norsk Salmebok 1985 N13 – Norsk Salmebok 12013 S – Svensk FS – Finlands-Svensk FF – Finlands-Finsk 2 Sálmabók Føroya Kirkju 1989 (F) Tussiutit ilagiit kalaallit atugassaat 2007 (GS) Sálmabók íslenzku kirkjunnar 1976, med tillæg 1997 (I) Nordfrisisk salmebog 2000 (NF) Norsk salmebok, 1985 (N) Norsk Salmebok 2013 (N13) Den svenska psalmboken 1986. Med Evangeliska Fosterlands-stiftelsens psalmtillägg (701-800) (S) Psalmer i 90 talet. Verbum. Stockholm 1995 (S-Ps90) Psalmer i 2000 talet. Verbum, S2006 (Ps 2000) Svensk Psalmbok för den evangelisk-lutherska kyrkan i Finland. 1986 (SF) Virsikirja. Suomen evankelis-luterilaisen kirkon, 1986 (FF) A Grundtvig Anthology (1984): GA(84) A Harvest of Song (1953): HoS(53) A Heritage in Song (1978): HiS A World of Song (1941): WoS(41) A World of Song (1958): WoS(58) Easter flower! What would you here? (2014): EF(14) Grant me, God, the Gift og Singing (1999): GGS(99) Hymnal for Church and Home (1927): HCH (27) Hymnal for Church and Home (1936): HCH (36) Hymnal for Church and Home (1938): HCH (38) Hymnal for Church and Home (1949): HCH (49) Hymns in English (2009) HiE(09) Hymns of the North (1919): HoN (19) Hymns of the North (1922): HoN (22) Lutheran Book of Worship (1978): LBW(78) Selected Writings of N.F.S. Grundtvig (1976): SW(76) Songs from Denmark (1988): SfD(88) 3 Salmer på dansk og tysk, 1.
    [Show full text]