Ole Marius Hylland og Heidi Stavrum (red.) Kirkemusikk er både kunst og religion, både kirkepolitikk og kulturpolitikk, både tradisjon og nyvinning. Musikken i kirkerommet er også en mangfoldig musikk. Den inkluderer salmer skrevet i middelalderen, norske folketoner, kantater fra barokken, bestillingsverk fra Motorpsycho, Palestrina og Skorgan, Grundtvig og Häggkvist. Grensene for hva som kan kalles kirkemusikk og for hva som kan fremføres innenfor kirkens vegger, har forskjøvet seg gjennom de siste tiår. Den norske kirke er den største arbeidsgiveren for musikere i Norge, og kirkene er viktige konsertarenaer. Over 900 organister arbeider i de norske kirkene, og det arrangeres over 10 000 konserter årlig. Denne boka handler om hvordan kirkemusikken skapes og utvikles i rommet mellom kunsten og troen, om utviklingen av kirkemusikkens estetikk, og om hvilke kunstneriske arbeidsvilkår som preger kirkemusikernes praksis. Den handler KIRKELYD? NY EN også om hva som skjer når kirkemusikken blir et felt både for kirkepolitikken og kulturpolitikken. Undertittelen på boka er «Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet». Med det antydes at det ikke finnes én, men flere grunntoner i dette musikkfeltet og i utviklingen av det. Kirkemusikk er en unik del av det norske musikklivet, den er både bred og smal og forvalter en tradisjon i kontinuerlig utvikling. En ny kirkelyd? Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet Ole Marius Hylland og Heidi Stavrum (red.) www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-7081-177-9 ,!7II2H0-ibbhhj! i kommisjon hos Fagbokforlaget OLE MARIUS HYLLAND OG HEIDI STAVRUM (RED.) En ny kirkelyd? Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet Copyright © 2015 by Norsk kulturråd / Arts Council Norway All Rights Reserved Utgitt av Kulturrådet i kommisjon hos Vigmostad & Bjørke AS ISBN: 978-82-7081-177-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Maja Ratkje og HC Gilje. Konsert i Johanneskirken under Festspillene i Bergen, 2012. © HC Gilje. Foto: © HC Gilje. Sideombrekking: Laboremus Oslo AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. For mer informasjon om Kulturrådet og Kulturrådets utgivelser: www.kulturradet.no Kulturrådet Postboks 8052 Dep 0031 Oslo Tlf.: +47 21 04 58 00 E-post: [email protected] Kulturrådets utgivelser omfatter forsknings- og utredningsarbeider med relevans for Kulturrådet, for norsk kulturliv og for forskere på kulturfeltet. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i utgivelsene, står for den enkelte forfatters regning og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. Forord Denne boka er resultatet av et forskningsprosjekt om kirkemusikk på 2000-tallet som ble initiert av Norsk kulturråd i 2013. Forskningsprosjektet har blitt gjennomført i perioden fra desember 2013 til sommeren 2015, i et samarbeid mellom forskere fra Telemarksforsking, Stiftelsen Kirkeforskning og Norges musikkhøgskole. Heidi Stavrum ved Telemarksforsking har vært prosjektleder for arbeidet. Hun har også gjennomført det meste av den kvalitative datainnsamlingen i prosjektet. Ved Telemarksforsking har i tillegg forskerne Ole Marius Hylland og Åsne Dahl Haugsevje deltatt i prosjektarbeidet. Dahl Haugsevje har vært ansvarlig for gjennomføringen av surveyen til norske kirkemusikere, mens Hylland har gjennomført analyser av sakspapirer og andre dokumenter. Både Stavrum, Hylland og Dahl Haugsevje har bidratt i det analytiske arbeidet i prosjektet, det samme har også Olaf Aagedal (KIFO) og Solveig Christensen (NMH). Aagedal har hatt et spesielt ansvar for analysen av kirkepolitiske forhold, mens Christensen har hatt et spesielt analytisk ansvar for perspek- tivet til kirkemusikerne. Sluttproduktet av prosjektet, denne boka, er skrevet i samarbeid mellom alle forskerne. Stavrum og Hylland har fungert som redaktører for boka. Kapitlene er skrevet av ulike forfattere, både enkeltvis og sammen, jf. følgende: kapittel 1 (Stavrum og Hylland), 2 (Hylland og Dahl Haugsevje), 3 (Dahl Haugsevje og Christensen), 4 (Aagedal, Hylland og Stavrum), 5 (Stavrum) og 6 (Hylland og Stavrum). Vi vil rette en stor takk til informanter og surveydeltakere som har tatt seg tid til å bidra med informasjon til prosjektet. Vi retter også en takk til musikkseksjonen i Norsk kulturråd med sine saksbehandlere og fagutvalget for arrangørstøtte, som lot oss få observere dem i aksjon på et av sine utvalgs- møter. Vi vil også takke vår oppdragsgiver, FoU-avdelingen i Norsk kulturråd ved Ellen Aslaksen, Marianne Berger Marjanovic og Sjur Færøvig, for god oppfølging underveis i arbeidet. Til slutt retter vi en takk til medlemmene i den faglige referansegruppen for prosjektet, Gro Bergrabb, Håkon Berge og Pål Repstad, som alle har gitt oss viktige og verdifulle innspill til arbeidet med prosjektet og til den foreliggende sluttpublikasjonen. Det samme gjelder 3 FORORD også en anonym konsulent fra Kulturrådets FoU-utvalg, som gav oss gode innspill i den siste fasen av arbeidet. Endelig vil vi understreke at selv om både de deltakende forskerne, informantene og de faglige referansepersoner nevnt her alle har bidratt med avgjørende arbeidsinnsats, informasjon og innspill i arbeidet med forsknings- prosjektet, er det redaktørene og prosjektlederen som er faglig ansvarlig for sluttproduktet, denne boka. Bø, 23.10.2015 Heidi Stavrum og Ole Marius Hylland Redaktører 4 Innhold 3 FORORD KAPITTEL 1 11 MUSIKK + KIRKE = KIRKEMUSIKK KAPITTEL 2 43 JAG TRODDE ÄNGLARNA FANNS BARA I ORGELET: KIRKEMUSIKKENS ESTETIKK I ENDRING KAPITTEL 3 ##TOC - les meg!### 97 KIRKEMUSIKERNE: MELLOM FRIHET OG FORMALISERING Reguler høyden på steken etter lengden på innholds fortegnelsen. KAPITTEL 4 139 VISJONER OG REALITETER: KIRKEMUSIKKEN I Dersom det ikke er kapittel- DEN NORSKE KIRKE nummer / delnummer / vedleggs- nummer i boka må det defineres KAPITTEL 5 inn en blanklinje over titlene. 179 FORNYING OG TRADISJON: KIRKEMUSIKKEN I KULTURPOLITIKKEN Sett inn figure-space foran sidettall under 10 KAPITTEL 6 219 SALME VED REISENS SLUTT: EN AVSLUTNING Dersom det er tresiftede sidetall må innrykksnivået tilpasses litt. 233 FORFATTERE Evt. kan den vertikale sterken flyt- tes litt mot høyre. 235 REFERANSER 5 FIGURER 18 Figur 1.1 Utvalgte hendelser på 2000-tallet som har bidratt til å endre kirkemusikkens vilkår. 65 Figur 2.1 Dagens bruk av ulike musikalske sjangere, sammenlignet med bruken slik den var tidlig i kirkemusikernes yrkesaktive periode. 66 Figur 2.2 Kirkemusikernes holdninger til utviklingen i bruken av ulike sjangere. 67 Figur 2.3 Kirkemusikernes holdninger til utviklingen i bruken av ulike sjangere. Svarene fordelt på femårs-aldersgrupper. 69 Figur 2.4 Kirkemusikernes holdninger til hvorvidt kirken bør stramme inn hva som skal kunne tillates av musikalske innslag i kirkelige seremonier som bryllup og begravelser. 70 Figur 2.5 Kirkemusikernes holdninger til hvorvidt kirken bør stramme inn hva som skal kunne tillates av musikalske innslag i kirkelige seremonier som bryllup og begravelser. Svarene fordelt på femårs-aldersgrupper. 73 Figur 2.6 Kirkemusikernes holdninger til bruk av innspilt musikk i kirkelige seremonier som bryllup og begravelser. 100 Figur 3.1 Respondentene i Kirkemusikerundersøkelsen fordelt på femårs- aldersgrupper. 100 Figur 3.2 Typer inntektsbringende arbeid som kirkemusikere kombinerer med arbeidet som kirkemusiker. 101 Figur 3.3 Kirkemusikernes stillingsstørrelser. 107 Figur 3.4 Kirkemusikernes mulighet for selv å kunne legge premissene for hva som skal være innholdet i deres virke. 107 Figur 3.5 Kirkemusikernes opplevelse av kunstnerisk handlingsrom i deres arbeid. 107 Figur 3.6 Kirkemusikernes opplevelser av i hvilken grad de selv er initiativtakere til musikkprosjekter, konserter og musikkarrangement i kirken. 109 Figur 3.7 Kirkemusikernes holdning til vigsling av kirkemusikere. 110 Figur 3.8 Kirkemusikernes holdning til om det er av betydning å ha et kristent livssyn dersom man skal arbeide som kirkemusiker. 124 Figur 3.9 Kirkemusikernes opplevelser av om kirkemusikkutdanningen gir et kvalifisert grunnlag for deres virke. 6 184 Figur 5.1 Antall kirkemusikere som har søkt spesifikke finansieringskilder om midler for å finansiere nyskaping eller formidling av kirkemusikk. 185 Figur 5.2 Kirkemusikernes vurderinger av økonomiske rammebetingelser for å utøve kirkemusikalsk arbeid i Norge i dag. TABELLER NB! Tallene er satt 17 Tabell 1.1 Kulturaktivitet i Den norske kirke. 143 Tabell 4.1 Type kirkelige kulturarrangement i løpet av siste 12 måneder. inn som kryssrefe- 144 Tabell 4.2 Konserter og deltakere 2013. Antall. 145 Tabell 4.3 Korvirksomhet, kor og medlemmer 2003, 2009–2013. Antall. ranser. 189 Tabell 5.1 Søknader, tildelinger og avsetning 2005–2009. 190 Tabell 5.2 Søkere, tildelinger og tildelingsprosent 2010–2013. 191 Tabell 5.3 Fylkesvis andel av tildelt støtte, 2010–2013. 192 Tabell 5.4 Fordeling av kirkemusikkstøtte mellom ulike søkerkategorier, 2010–2013. 7 «I det samme begynte organisten å spille. Og gåsehuden sprang ut på skjelettet mitt. Det var en blå bølge av lyd, en dønning og et dragsug gjennom kirkerommet. Jeg var sandpapir og trekkpapir på én gang, svamp og tavle. Det var Bachs Toccata, d-moll, tvilerens og elskerens toneart. Lenge var det siden jeg hadde hørt noe så vakkert og det gjorde noe med