DOCSLIB.ORG

Article.Pdf (472.0Kb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Article.Pdf (472.0Kb) RAPPORT 7/2018 ISSN 2535-3004 ISBN 978-882-7492-406-2 Samisk kultur og samfunn i Nordkapp kommune -møte med nye arealinngrep Forfattere: Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Siri Ulfsdatter Søreng Tittel: Samisk kultur og samfunn i Nordkapp kommune – møte med nye arealinngrep Forfattere: Vigdis Nygaard, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søreng Norut Alta RAPPORT: 7/2018 ISBN: ISBN 978‐82‐7492‐406‐2 Prosjektleder: Vigdis Nygaard Oppsummering: Denne rapporten søker å løfte fram ulike sider av «det samiske» i Nordkapp kommune i møte med nye arealinngrep, gjennom både informanters beskrivelser og gjennom bruk av statistikk. Vi presenterer data knyttet til identitetsskifte og at samer har blitt færre i området. Vi belyser også dagens situasjon gjennom å ta for oss temaer som på ulike måter viser at det i dag er en samisk tilstedeværelse i regionen. Videre skisseres tiltak for å styrke den samiske identiteten blant innbyggere i kommunen. I avslutningskapittelet foreslås konkrete oppfølginger som på en aktiv måte vil bidra til å styrke den samiske identiteten ved synliggjøring og begrepsfesting av samisk historie og levemåte i Nordkapp. Emneord: Samisk, kultur, samfunn, identitet, arealinngrep Dato: April 2018 Forsidebilde: LNG‐tankskip i Magerøysundet. Foto: Vigdis Nygaard Utgiver: Norut AS, Forskningsparken, Postboks 6434, 9294 Tromsø Epost: [email protected] www.norut.no Norut RAPPORT 7/2018 Forord Denne rapporten er en studie av samisk kultur‐ og samfunnsliv i Nordkapp kommune. Studien søker å se den samiske tilstedeværelsen i Nordkapp både i et fortidig og et nåtidig perspektiv. Videre kobles dette opp mot planlagte arealinngrep i forbindelse med industrielle utbygginger, og hvordan dette kan påvirke framtidig samisk kultur og identitet. Arbeidet med rapporten startet i 2013 som et oppdrag i forbindelse med den da planlagte utbyggingen av Johan Castberg‐feltet med en mulig ilandføring av olje i rør til en landterminal på Veidnes i Nordkapp kommune, og hvilke konsekvenser en slik utbygging vil ha for samisk kultur og samfunn. Etter at arbeidet ble sluttført ble denne utbyggingsløsningen skrinlagt. Rapporten ble derfor ikke lenger aktuell som kunnskapsgrunnlag for utbyggingen. Rapporten bygger på det innsamlede materialet og analysene fra 2013, men er revidert slik at rapporten nå i sin helhet er en kultur‐ og samfunnsstudie. Datainnsamlingen og rapportskrivingen i dette prosjektet er gjennomført i perioden februar – juni 2013, og intervjuer i Nordkapp ble gjort i april. Den er altså et øyeblikksbilde av hvordan forholdene i Nordkapp kommune var i 2013, og hvordan informantene stilte seg til et planlagt arealinngrep som var aktuelt på det tidspunktet. Arbeidet er utført av forskere ved Norut Alta. Vigdis Nygaard har vært prosjektleder, mens Siri Ulfsdatter Søreng og Eva Josefsen har vært prosjektmedarbeidere. Vi vil takke informanter i Nordkapp som har bidratt i datainnsamlingen. Alta, april 2018 Forskningsleder May‐Britt Ellingsen Vigdis Nygaard Seniorforsker Norut RAPPORT 7/2018 Innhold FORORD .......................................................................................................................................... 5 SAMMENDRAG ............................................................................................................................... 1 1 INNLEDNING ........................................................................................................................... 3 1.1 AVGRENSING AV OPPDRAGET ........................................................................................................................ 3 1.2 METODE OG DATAINNSAMLING ..................................................................................................................... 3 1.2.1 Type kilder ..................................................................................................................................... 4 1.2.2 Forhold ved intervjusituasjonen .................................................................................................... 4 1.3 FAGLIG TILNÆRMING ................................................................................................................................... 5 1.3.1 Hvordan forstå identitet? .............................................................................................................. 5 1.3.2 Begrepet "same" og hvem er samer i Nordkapp i dag? ................................................................ 5 2 SITUASJONSBESKRIVELSE ........................................................................................................ 8 2.1 SAMISK BOSETNING I NORDKAPP KOMMUNE .................................................................................................... 8 2.1.1 Informantenes beskrivelse av Nordkappområdet ......................................................................... 8 2.2 SAMISK STATISTIKK OM NORDKAPP OG NABOKOMMUNENE ................................................................................. 9 2.2.1 Folketellinger ................................................................................................................................ 9 2.2.2 Sametingets valgmanntall .......................................................................................................... 10 2.2.3 Sametingets virkemiddelordninger ............................................................................................. 11 2.2.4 Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) .......................................................... 12 2.2.5 Sametingets tilskuddsordning for kulturutvikling ....................................................................... 14 2.2.6 Befolknings‐ og sysselsettingsutviklingen i Nordkapp og nabokommunene .............................. 15 2.3 SAMER BLIR FÆRRE – BLIR ALLE NORSK? ........................................................................................................ 17 2.3.1 Fornorskningspolitikk .................................................................................................................. 17 2.3.2 Evakueringen og nedbrenninga høsten 1944 ............................................................................. 18 2.3.3 Industrialisering og sentralisering av bosetting .......................................................................... 18 2.4 OM Å VÆRE SAME I NORDKAPP I DAG ........................................................................................................... 20 2.5 FASTBOENDE OG REINDRIFTA ...................................................................................................................... 22 2.6 SAMISK SPRÅK I HJEMMENE OG PÅ SKOLEN .................................................................................................... 23 2.7 SAMISK POLITISK ORGANISERING I NORDKAPP ................................................................................................ 26 2.8 SPOR AV SAMISK LIVSVERDEN I DAG .............................................................................................................. 26 2.8.1 Samiske stedsnavn ...................................................................................................................... 27 2.8.2 Historiefortelling og sagn ............................................................................................................ 28 2.8.3 Verddet ....................................................................................................................................... 28 2.8.4 Joik .............................................................................................................................................. 29 2.8.5 Lesertradisjon .............................................................................................................................. 29 2.9 HVORDAN FREMSTÅR DET SAMISKE I DET OFFENTLIGE ROM I DAG? ..................................................................... 29 2.9.1 Pågående planprosesser ............................................................................................................. 30 2.9.2 Sametinget med kontor i Honningsvåg ....................................................................................... 31 2.9.3 Virkeområdet for Sametingets næringsstøtte ............................................................................ 31 2.9.4 Drivkrefter for samisk kultur ....................................................................................................... 32 2.10 OPPSUMMERING AV VIKTIGE SAMISKE INTERESSER .......................................................................................... 32 3 OM MULIGE AREALINNGREP OG SAMISK KULTUR OG SAMFUNN .......................................... 34 4 FORSLAG TIL OPPFØLGING .................................................................................................... 36 LITTERATURLISTE .......................................................................................................................... 38 Norut RAPPORT 7/2018 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer ulike samiske interesser knyttet til kultur og samfunn, og hvordan disse blir uttrykt i dag. Hovedtrekket er at samiske interesser i Nordkapp er mangfoldige, men svake og delvis lite synlige. Nordkappsamfunnet er preget av mange ulike identiteter (kvæn, same, finnmarking, sjøsame, reindriftssame), og hvor én identitet ikke utelukker en annen. Hva det vil si å være same i nordkappsamfunnet i dag, er samtidig gjenstand for personlige vurderinger både rundt egen identitet og hvilke ønsker og muligheter
Load more

Recommended publications
  • This Is an Electronic Reprint of the Original Article. This Reprint May Differ from the Original in Pagination and Typographic Detail
    This is an electronic reprint of the original article. This reprint may differ from the original in pagination and typographic detail. Author(s): Sterken, Christiaan; Aspaas, Per Pippin; Dunér, David; Kontler, László; Neul, Reinhard; Pekonen, Osmo; Posch, Thomas Title: A voyage to Vardø - A scientific account of an unscientific expedition Year: 2013 Version: Please cite the original version: Sterken, C., Aspaas, P. P., Dunér, D., Kontler, L., Neul, R., Pekonen, O., & Posch, T. (2013). A voyage to Vardø - A scientific account of an unscientific expedition. The Journal of Astronomical Data, 19(1), 203-232. http://www.vub.ac.be/STER/JAD/JAD19/jad19.htm All material supplied via JYX is protected by copyright and other intellectual property rights, and duplication or sale of all or part of any of the repository collections is not permitted, except that material may be duplicated by you for your research use or educational purposes in electronic or print form. You must obtain permission for any other use. Electronic or print copies may not be offered, whether for sale or otherwise to anyone who is not an authorised user. MEETING VENUS C. Sterken, P. P. Aspaas (Eds.) The Journal of Astronomical Data 19, 1, 2013 A Voyage to Vardø. A Scientific Account of an Unscientific Expedition Christiaan Sterken1, Per Pippin Aspaas,2 David Dun´er,3,4 L´aszl´oKontler,5 Reinhard Neul,6 Osmo Pekonen,7 and Thomas Posch8 1Vrije Universiteit Brussel, Brussels, Belgium 2University of Tromsø, Norway 3History of Science and Ideas, Lund University, Sweden 4Centre for Cognitive Semiotics, Lund University, Sweden 5Central European University, Budapest, Hungary 6Robert Bosch GmbH, Stuttgart, Germany 7University of Jyv¨askyl¨a, Finland 8Institut f¨ur Astronomie, University of Vienna, Austria Abstract.
    [Show full text]
  • 5 »¥ S) 2 Torgeir Bjørge Andersen
    The Structure of the Magerøy Nappe, Finnmark, North Norway TORGEIR BJORGE ANDERSEN Andersen, T. B. 1981: The structure av the Mageroy Nappe, Finnmark, North Norway. Norges geol. Undas. 363, 1-23. The Magerøy Nappe was emplaced during the Scandinavian phase of the Cale donian orogeny, of Middle/Upper Silurian age. Two main episodes of deformation (D, and D 2) with attendant Barrovian-type regional metamorphism are recorded in the xnetasediments of Upper Ordovician/Lower Silurian age forming the Magerov Supergroup (minimum thickness 5.5 km). The D, deformation produced overturned to recumbent regional folds which due to opposite vergence form a mushroom-like culmination in central Mageroy. D, folds east of the structural divergence zone are tight, recumbent folds with eastward vergence, while those to the west are overturned asymmetncal folds verging to the west. Textural and structural observations indicate that D, consisted ot two deformationa events (D, and D n ) of which the later coincides with the final movements along the basal thrust of the nappe. The metamorphism reached its peak in the penod between D, and D,, and was accompanied by acid and mafic/ultramafic intru sions (417 + Hm.;., Finnvik Granite). D2> which occurred under retrograde metamorphism, produced a large synformal structure, essentially coaxial with the F folds but with a subvertical axial surface. In the structural depression along the axial trace of this fold the highest structural levels of the Magerøy Nappe mushroom-strueture, and an erosional klippe of a higher nappe, the Skarsvag Nappe, are preserved. The F, folding of Mageroy is correlated with the late large-scale buckling of the Finnmarkian phase nappes of the ma.nland in West Finnmark.
    [Show full text]
  • Arkivdokumentene Forteller
    Arkivdokumentene forteller To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTPantoneiKKPantone Pantone Pantone 459 151 484 7547 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c72 m64 y62 k59 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r47 g49 b50 Kaisa Johanna MalinieMi #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 #65 Pantone Pantone Pantone Pantone 459 151 484 Cool Gray 1M c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r239 g240 b240 #F2E18C #F9A13A #B33428 #EFF0F0 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: 23 11 75 00 telefaks: 23 11 75 01 [email protected] www.abm-utvikling.no trykk: ait otta AS ISN 1503-5972 (trykt utg.) ISN 1504-9167 (online) ISBN 978-82-8105-084-6 forsidebilde: barn i samiske drakter foran en skole i kistrand 1933. fotograf ukjent. norges brannkasses arkiv. tromsø museums fotoarkiv. abm-utvikling 2010 ØMERK ILJ ET M 2 41 7 61 Trykksak innhold Forord..............................................................................4 4.6 Fra fornorsking til usynlighet: minoritetene i arkivet 1933-1966 ............... 80 1. innledning ...................................................................8 1.1 arkivmateriale som fortellinger ............... 8 5. Skjervøy soknePrestembetes arkiv – 1.2 begrepene «arkiv» og «dokument» .............. 9 samer og kvener i nordreisa sokn .....................82 1.3 innsyn i offentlig arkivmateriale ........... 11 5.1 Prestens forhold til fornorsking, nykommere og læstadianisme: 2. Kistrand (Porsanger) – kopibøker 1875-1920 .......................................... 82 en Fattig, men sPråkrik kommune .......................14 5.2 Strenge fornorskingslinjer: 2.1 Skolen og etniske minoriteter ................... 15 konfirmasjonsinstrux 1882 .......................... 87 2.2 kommuneledelse og minoriteter ............... 22 5.3 Etniske forhold i brevjournaler 2.3 kategorisering og minoritetsspråklige 31 1898-1948 ...............................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Fjordøkosystemene I Tana
    Kartleggingav fjordøkosystemenei Tana-og Porsangerfjordenfør en eventuell åpning for reketrålfiske. Guldborg Søvik, Hans Kristian Strand, Kjell Nedreaas, Fabian Zimmermann og Birte Schuppe Havforskningsinstituttet 2019 1 Kartleggingav fjordøkosystemenei Tana- og Porsangerfjordenfør en eventuellåpning for reketrålfiske Prosjektbeskrivelseog kort statusrapport til Reguleringsmøtet,Fiskeridirektoratet, 6.-7. november2019 Bakgrunn En arbeidsgruppenedsatt av Fiskeridirektørenskal bl.a. vurdere åpning av Porsanger-og Tanafjorden(Figur 1) for direktefiskeetter reker med trål. Fjordenehar vært stengtfor dette fisket i ca. fire tiår. Årsakentil at Tana-og Porsangerfjordeni sin tid ble stengtfor reketrålvar blant annet stor innblanding av fisk og fiskeyngel i rekefangsteneog konflikter mellom redskapsgrupper.Sorteringsristen kom inn i kystrekefisket fra 1990, og dermed ble bifangstproblematikkenredusert vesentlig. I tillegg stenger Fiskeridirektoratetssjøtjeneste rekefelt dersomdet blir for mye yngel av fisk og/eller reker i reketrålfangster.Disse tiltakene bidrar til at deler av det grunnlagetsom fjordene opprinnelig ble stengt på, er falt bort. Fiskeridirektoratetmener derfor at man bør vurdere mulighetenfor igjen å kunne høsteav rekeressursenei disse to fjordenemedbruk av trål. Med kyst- eller fjordreke, meneskystnære bestander av dypvannsreke(Pandalus borealis). I dennerapporten bruker vi betegnelsen«reke» om dypvannsreke. Det finnes få eller ingen uutnyttederekebestander av kommersiellstørrelse i Nord-Atlanteren (et mulig unntaker Øst-Grønland).Bortsett
    [Show full text]
  • Catalogue of Norwegian Nautical Charts and Nautical Publications
    Norwegian nautical charts and nautical publications Product catalogue of Norwegian nautical charts and nautical publications The product catalogue provides an overview of nautical charts and nautical publications published by the Norwegian Hydrographic Service. Chart retailers and major chart users rely on this catalogue for planning their purchases. Vessels should carry the catalogue on board as an aid to the planning and updating of their stock of charts. The catalogue is free. Use of products published by the Norwegian Mapping Authority The Norwegian Mapping Authority’s products are protected pursuant to the Norwegian Intellectual Property Act (Lov om opphavsrett til åndsverk med videre) of 12 May 1961. The Mapping Authority has exclusive rights to the use of its products. Disposal rights On purchase of products from the Norwegian Mapping Authority, the purchaser also procures the right to dispose of said products. This right to dispose entitles the purchaser to utilise the product for in- house or personal use. If the customer is a legal entity, copying and display is permitted for in-house purposes. In the case of private individuals, copying and display is permitted for personal use. Reproduction in the form of the conversion of analogue products to electronically legible formats, such as by digitisation and scanning, is prohibited without specific agreement. The copying of soft- ware is not permitted. This means the unrestricted use of printed charts and analogue copies of the charts. Copying is permitted for in-house or personal use. Copying may also be permitted in cases where the purchaser has an agreement with KOPINOR. Copying for sale or other distribution outside the limits of in-house use is not permitted.
    [Show full text]
  • The Revival of Wolves and Other Large Predators and Its Impact on Farmers and Their Livelihood in Rural Regions of Europe
    STUDY Requested by the AGRI committee Research for AGRI Committee - The revival of wolves and other large predators and its impact on farmers and their livelihood in rural regions of Europe Policy Department for Agriculture and Rural Development Directorate-General for Internal Policies PE 617.488 - August 2018 EN Research for AGRI Committee - The revival of wolves and other large predators and its impact on farmers and their livelihood in rural regions of Europe Abstract This study surveys the current status of large carnivores in Europe and assesses their impact on livestock from the available data on compensation payments and from field research. Recommendations on livestock protection measures are provided, as well as on the integration of these into locally adapted holistic management systems. This document was requested by the European Parliament's Committee on Agriculture and Rural Development. AUTHORS John D. C. LINNELL, Benjamin CRETOIS - Norwegian Institute for Nature Research Research managers: Marcus BREUER, François NÈGRE Project and publication assistance: Catherine MORVAN Policy Department for Structural and Cohesion Policies, European Parliament LINGUISTIC VERSIONS Original: EN ABOUT THE PUBLISHER To contact the Policy Department or to subscribe to updates on our work for the AGRI Committee please write to:[email protected] Manuscript completed in August 2018 © European Union, 2018 This document is available on the internet in summary with option to download the full text at: http://bit.ly/2x05x00 This document is available on the internet at: http://www.europarl.europa.eu/thinktank/en/document.html?reference=IPOL_STU(2018)617488 Further information on research for AGRI by the Policy Department is available at: https://research4committees.blog/agri/ Follow us on Twitter: @PolicyAGRI Please use the following reference to cite this study: Linnell, J.
    [Show full text]
  • 5 Kulturminner Og Kulturmiljø
    Statnett SF multiconsult.no 420 kV Adamselv - Lakselv - Skaidi 5 Kulturminner og kulturmiljø 5 Kulturminner og kulturmiljø 5.1 Innledning 5.1.1 Bakgrunn for utredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om viktige kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet for bygging av ny kraftledning mellom Adamselv, Lakselv og Skaidi, slik at dette kan legges til grunn ved behandling av konsesjonssaken. Deler av rapporten ble utarbeidet i 2016/2017. Da ble til sammen 20 kulturmiljø vurdert. I 2019 ble strekning Skaidi – Lakselv inkludert i utredningen og rapporten er derfor oppdatert i 2020. I perioden 2016-2019 er det registret en rekke kulturminner langs- og i nærheten av linjetraseen. Enkelte kulturmiljø er oppdatert og det er kommet til nye kulturmiljø. Det er nå identifisert til sammen 30 kulturmiljø og enkeltminner. De siste 10 er lagt til fortløpende etter de opprinnelig utredete kulturmiljøene. 5.1.2 Avgrensing av fagområdet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven § 2 «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.» Forvaltningen skiller mellom automatisk freda kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Alle fornminner som er eldre enn 1537 (reformasjonen), stående bygninger og mynter eldre enn 1650 og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag eldre enn 100 år er automatisk freda. Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet.
    [Show full text]
  • Føyn 1969) Occupies the Position of Middle Thrust Unit in the Caledonides of Central Finnmark
    A POSSIBLE EQUIVALENT OF THE LAKSEFJORD NAPPE, SOUTH WEST OF PORSANGERFJORD EN, FINNMARK, NORWAY D. MICHAEL WILLIAMS Williams, D.M.: A possible equivalent of the Laksefjord Nappe, south west of Porsangerfjorden, Finnmark, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 56, pp. 7-13, Oslo 1976. A hitherto unrecorded sequence of rocks from the west Stabbursdalen area, south west of Porsangerfjorden, is briefly described. The minimum thickness of this unit, which is considered to be allochthonous and provisionally named the Betusordda Nappe, is in the order of 600m. The unit consists of quart­ zites, phyllites, and metasiltstones affected by Iower greenschist facies meta­ morphism. The nappe exhibits a history of polyphase deformation. The first folds, of a flattened buckle type, have an associated axial planar foliation which is crenulated by later small scale folds. Both these fold types have axial directions trending approximately N-S.Later folds include N-S buckling and open E-W warps with some associated faulting. In a brief discussion of the position of the nappe in the tectono-stratigraphy of the Finnmark Caledonides, it is proposed that the nappe probably repre­ sents part of the Laksefjord Nappe of mid-Finnmark. D. M. Williams, Department of Geolog)', University College, Galway, Ire/and. The Betusordda Nappe The Laksefjord Nappe (Føyn 1969) occupies the position of middle thrust unit in the Caledonides of central Finnmark. First described by Føyn (1960) as the Laksefjord Group, it comprises the Hjord, Landersfjord, and Friar­ fjord Formations. The original unconformable relationship of this group with the underlying Precambrian crystalline basement is occasionally pre­ served above the basal thrust of the nappe.
    [Show full text]
  • Kautokeino – Karasjok – Honningsvåg – Nordkapp
    TRIP TO NORTERN NORWAY JUNE/JULY 2012 We had a little stop in Masi. The population here is only about 350 people and 98% are sami. It was planned that Day 12 the itinerary looks like this, from Alta via the village should be dammed during the development of Kautokeino to Karasjok. the Alta / Kautokeino watercourse, but it did not happen because of major protests. We also pass by the Vi kjører også forbi Pikefossen (The girl falls). The name originates according to legends from Masi church from 1965. a girl who was thrown into the falls because she lost her reindeer herd and that all the deers drowned. Someone has left their cath. Kautokeino. Kautokeino church. Kautokeino is a quite sparsely populated village. The county is the largest in Norway in area and it is also the largest reindeer herding county. 90% of the inhabitants are sami speaking. A view northwards along Karasjokha river. Then we crossed Finnmarksvidda and went to Karasjok. Here we are at Suotnju. At Karasjok Camping. The reception area with the service buildings. Next day, day 11, we are going to Honningsvåg. First a picture of a fuglevikke. Before leaving Karasjok we take a look at the Remarkable architecture. Sami Parliament of Norway. Lot of wooden panels on the outside. Strawberry flower outside the Sámi Parliament Building. Decorations inside. From the opening of the Sami Parliament the 4th of October 1989. The Royal Landing Net. The buildings seen from the east. Sápmi Park in Karasjok. A turf goahti. Here the sami culture and history is presented.
    [Show full text]
  • Bunndyrsamfunn I Foreslått Marint Verneområde I Indre
    RAPPORT L.NR. 6556-2013 Bunndyrsamfunn i foreslått marint verneområde i indre Porsangerfjorden Artssammensetning og biomasse før invasjon av kongekrabben 2011 ‘Strandvoller på Roddenes, indre Porsangerfjorden Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7034 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Bunndyrsamfunn i foreslått marint verneområde i indre 6556 - 2013 18. juni 2013 Porsangerfjorden. Artssammensetning og biomasse før invasjon av kongekrabben 2011. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 11458 40 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Eivind Oug Marin økologi Mona M. Fuhrmann (Univ. i Tromsø) Geografisk område Trykket Finnmark NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning Ingrid Bysveen Sammendrag Våren 2011 var kongekrabben i ferd med å etablere seg i indre Porsangerfjorden. Området er utpekt som et framtidig marint verneområde med spesielle naturkvaliteter. I dypbassenger ved Austerbotn og Roddenessjøen, som har særlig kaldt bunnvann (t < 0 °C), er det isolerte bestander av arktiske arter av bunndyr og fisk. Foreliggende undersøkelse ble gjennomført høsten 2011 for å sikre data om bunnfauna på bløtbunn (60-115 m) før invasjon av kongekrabben. Kvantitative prøver for bestemmelse av artssammensetning og biomasse ble innsamlet med 0,1 m2 bunngrabb på tre stasjoner, hvorav en var tidligere innsamlet i 2006.
    [Show full text]
  • Evaluering Av Forvaltningsordning for Nasjonalparker Og Andre Store Verneområder
    Evaluering av forvaltningsordning for nasjonalparker og andre store verneområder Dette er en evaluering av forvaltningsordningen for nasjonalparker og andre store verneområder som ble innført i 2009. Problemstillinger som besvares i evalueringen er: Er formålet med vernet ivaretatt på kort og lang sikt? Har styrene en enhetlig praksis og måloppnåelse innenfor og mellom verneområder? Har reformen oppnådd bedre lokal forankring, medvirkning, og eierskap? I hvilken grad er forvaltningsmodellen samfunnsøkonomisk? Evaluering av forvaltningsordning for nasjonalparker og andre store verneområder Aase Kristine Lundberg (Nordlandsforskning) Vegard Gundersen (Norsk institutt for naturforskning) Ole Kristian Fauchald (Fritjof Nansens institutt) Odd Inge Vistad (Norsk institutt for naturforskning) Gunn Elin Fedreheim (Nordlandsforskning) Kjersti Granås Bardal (Nordlandsforskning) Arild Gjertsen (Nordlandsforskning) NF rapport nr.: 1/2021 ISBN: Postboks 1490 Tlf: +47 75 41 18 10 978-82-7321-812-4 (trykt) N-8049 Bodø [email protected] 978-82-7321-813-1 (digital) Norge www.nordlandsforskning.no ISSN-nr: 0805-4460 NF rapport nr.: 1/2021 EVALUERING AV FORVALTNINGSORDNING FOR NASJONALPARKER OG ANDRE STORE VERNEOMRÅDER Publisert: Februar 2021 Skrevet av: Aase Kristine Lundberg (NF), Vegard Gundersen (NINA), Ole Kristian Fauchald (FNI), Odd Inge Vistad (NINA), Gunn Elin Fedreheim (NF), Kjersti G. Bardal (NF) og Arild Gjertsen (NF). NF rapport nr: 01/2021 ISBN nr: 978-82-7321-812-4 (trykt) 978-82-7321-813-1 (digital) RAPPORT TITTEL: OFF.TILGJENGELIG: NF-RAPPORT NR: EVALUERING AV FORVALTNINGSORDNING JA 01/2021 FOR NASJONALPARKER OG ANDRE STORE ISBN nr: VERNEOMRÅDER 978-82-7321-812-4 (trykt) 978-82-7321-813-1 (digital) FORFATTER(E): PROSJEKTANSVARLIG (SIGN): Aase Kristine Lundberg, Vegard Gundersen, Ole Aase Kristine Lundberg Kristian Fauchald, Odd Inge Vistad, Gunn Elin Fedreheim, Kjersti G.
    [Show full text]
  • Luftmakt I Finnmark
    FORSVARSSTUDIER 4/1996 Luftmakt i Finnmark Banak flystasjon i Den kalde krigen, 1955-1970 Håvard Klevberg Innhold Introduksjon ............................................................................................. 5 Base for konvensjonellluftmakt, 1938-55 ............................................. 1O Nybrott, krig og gjenreising på Banak, I 938-52 ............................................ 10 Integrasjon i NATO og nedlegging av Banak i I 952 .................................... 15 Kald krig blåser liv i Banak, l 955-57 .................................................... 21 Aktorer, taktikk og strategi, I 955 ................................................................. 21 NATO forkaster Banak I 957 ........................................................................ 32 Fremskutt luftmakt for "massiv gjengjeldelse", l 95 8-6 I ....................... 4 l Offensiv luftmaktkapasitet på Kola og geostrategisk fokus på Finnmark .... 41 Banak stiger frem ......................................................................................... 48 NATO-utbygging vedtas ............................................................................ 56 Brohode for "fleksibelt svar", l 962-70 .................................................. 67 Strategiskifte underveis i NATO .................................................................. 68 Emergency Standard eller Air Head-status? ................................................ 71 Integrasjon under strammere tøyler ............................................................
    [Show full text]