DOCSLIB.ORG

Evaluering Av Forvaltningsordning for Nasjonalparker Og Andre Store Verneområder

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Evaluering Av Forvaltningsordning for Nasjonalparker Og Andre Store Verneområder Evaluering av forvaltningsordning for nasjonalparker og andre store verneområder Dette er en evaluering av forvaltningsordningen for nasjonalparker og andre store verneområder som ble innført i 2009. Problemstillinger som besvares i evalueringen er: Er formålet med vernet ivaretatt på kort og lang sikt? Har styrene en enhetlig praksis og måloppnåelse innenfor og mellom verneområder? Har reformen oppnådd bedre lokal forankring, medvirkning, og eierskap? I hvilken grad er forvaltningsmodellen samfunnsøkonomisk? Evaluering av forvaltningsordning for nasjonalparker og andre store verneområder Aase Kristine Lundberg (Nordlandsforskning) Vegard Gundersen (Norsk institutt for naturforskning) Ole Kristian Fauchald (Fritjof Nansens institutt) Odd Inge Vistad (Norsk institutt for naturforskning) Gunn Elin Fedreheim (Nordlandsforskning) Kjersti Granås Bardal (Nordlandsforskning) Arild Gjertsen (Nordlandsforskning) NF rapport nr.: 1/2021 ISBN: Postboks 1490 Tlf: +47 75 41 18 10 978-82-7321-812-4 (trykt) N-8049 Bodø [email protected] 978-82-7321-813-1 (digital) Norge www.nordlandsforskning.no ISSN-nr: 0805-4460 NF rapport nr.: 1/2021 EVALUERING AV FORVALTNINGSORDNING FOR NASJONALPARKER OG ANDRE STORE VERNEOMRÅDER Publisert: Februar 2021 Skrevet av: Aase Kristine Lundberg (NF), Vegard Gundersen (NINA), Ole Kristian Fauchald (FNI), Odd Inge Vistad (NINA), Gunn Elin Fedreheim (NF), Kjersti G. Bardal (NF) og Arild Gjertsen (NF). NF rapport nr: 01/2021 ISBN nr: 978-82-7321-812-4 (trykt) 978-82-7321-813-1 (digital) RAPPORT TITTEL: OFF.TILGJENGELIG: NF-RAPPORT NR: EVALUERING AV FORVALTNINGSORDNING JA 01/2021 FOR NASJONALPARKER OG ANDRE STORE ISBN nr: VERNEOMRÅDER 978-82-7321-812-4 (trykt) 978-82-7321-813-1 (digital) FORFATTER(E): PROSJEKTANSVARLIG (SIGN): Aase Kristine Lundberg, Vegard Gundersen, Ole Aase Kristine Lundberg Kristian Fauchald, Odd Inge Vistad, Gunn Elin Fedreheim, Kjersti G. Bardal og Arild Gjertsen. FORSKNINGSLEDER: Brigt Dale PROSJEKT: OPPDRAGSGIVER: Evaluering av forvaltningsordning for Miljødirektoratet nasjonalparker og andre store verneområder. OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: Olav Nord-Varhaug SAMMENDRAG: EMNEORD: Dette er en evaluering av forvaltningsordningen Verneforvaltning, nasjonalparker, for nasjonalparker og andre store landskapsvernområder, verneverdier, verneområder som ble innført i 2009. styringssytemer, medvirkning Problemstillinger som besvares i evalueringen KEYWORDS: er: Conservation management, national parks, Er formålet med vernet ivaretatt på kort og lang landscape protection areas, conservation sikt? Har styrene en enhetlig praksis og values, governance, participation måloppnåelse innenfor og mellom verneområder? Har reformen oppnådd bedre lokal forankring, medvirkning, og eierskap? I hvilken grad er forvaltningsmodellen samfunnsøkonomisk lønnsom? Andre rapporter innenfor samme tematikk ved ANTALL SIDER: Nordlandsforskning: 268 NF-rapport nr 6/2018: Oppstartsrapport: Følgeevaluering av partssammensatte nasjonalpark og verneområdestyrer NF-rapport nr 8/2019: Underveisrapport: Følgeevaluering av partssammensatte nasjonalpark- og verneområdestyre NF-rapport nr 09/2020: Sluttrapport. Følgeevaluering av partssammensatte nasjonalpark- og verneområdestyre Nordlandsforskning AS Tlf: +47 75 41 18 10 Postboks 1490 [email protected] N-8049 Bodø www.nordlandsforskning.no Norge Bankkonto 4500 55 98811 Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr 989 714 309 MVA INNHOLD EVALUERING AV FORVALTNINGSORDNING FOR NASJONALPARKER OG ANDRE STORE VERNEOMRÅDER........ 1 RAPPORT .......................................................................................................................................................... 1 FORORD ........................................................................................................................................................... 7 SAMMENDRAG ................................................................................................................................................ 8 1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 1 1.1 BAKGRUNNEN FOR DAGENS FORVALTNINGSMODELL .............................................................................................. 1 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER ...................................................................................................................... 4 1.3 DISPOSISJON ................................................................................................................................................. 6 2 FORSKNINGSDESIGN OG METODISK TILNÆRMING ................................................................................. 7 2.1 FORSKNINGSDESIGN ....................................................................................................................................... 7 2.2 KARTLEGGING AV EKSISTERENDE LITTERATUR ....................................................................................................... 8 2.3 DOKUMENTSTUDIER ....................................................................................................................................... 8 2.3.1 Verneområdeforskrifter og forvaltningsplaner ............................................................................... 9 2.3.2 Besøksstrategier ............................................................................................................................ 11 2.3.3 Enkeltvedtak fra verneområdestyrene .......................................................................................... 13 2.4 SPØRREUNDERSØKELSE ................................................................................................................................. 16 2.4.1 Spørreundersøkelsens populasjon, utvalg, og svarprosent ........................................................... 16 2.4.2 Beskrivelse av spørreundersøkelsens utvalg ................................................................................. 17 2.4.3 Om presentasjon av funn fra spørreundersøkelsen....................................................................... 20 2.5 DYBDESTUDIE .............................................................................................................................................. 20 2.5.1 Intervju .......................................................................................................................................... 20 2.5.2 Arbeidet med besøksstrategier ..................................................................................................... 22 2.5.3 Dokumentstudier ........................................................................................................................... 22 2.6 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE .................................................................................................................... 22 2.7 MULIGE FEILKILDER OG BEGRENSNINGER .......................................................................................................... 22 3 PRESENTASJON AV VERNEOMRÅDENE I DYBDESTUDIEN ...................................................................... 24 3.1 STABBURSDALEN.......................................................................................................................................... 25 3.2 DOVREFJELL ................................................................................................................................................ 29 3.3 JOSTEDALSBREEN ......................................................................................................................................... 33 3.4 YTRE HVALER .............................................................................................................................................. 35 4 IVARETAKELSE AV VERNEVERDIENE ...................................................................................................... 40 4.1 VILLREIN SOM VERNEVERDI ............................................................................................................................ 41 4.1.1 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 41 4.1.2 Verneområdestyrer med villreinareal ............................................................................................ 42 4.1.3 Eksempler på vedtak i nasjonalparkstyret i fokusområder for villrein .......................................... 47 4.1.4 Fra enkeltvedtak til samlede effekter ............................................................................................ 51 4.1.5 Gjennomgang av utvalgte fokusområder for villreinen i andre verneområder ............................. 53 4.2 BESØKSSTRATEGI OG VERNEVERDIER – FIRE DYPDYKK OG EN NASJONAL KARTLEGGING ................................................ 55 4.2.1 Kategori høgfjell – villrein.............................................................................................................. 58 4.2.2 Kategori samisk reindrift ............................................................................................................... 62 4.2.3 Kategori kyst-fjell-brelandskap...................................................................................................... 65 4.2.4 Kategori kyst .................................................................................................................................. 68 4.3 IVARETAKELSE AV VERNEVERDIER: FUNN FRA SPØRREUNDERSØKELSEN
Load more

Recommended publications
  • Arkivdokumentene Forteller
    Arkivdokumentene forteller To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTPantoneiKKPantone Pantone Pantone 459 151 484 7547 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c72 m64 y62 k59 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r47 g49 b50 Kaisa Johanna MalinieMi #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 #65 Pantone Pantone Pantone Pantone 459 151 484 Cool Gray 1M c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r239 g240 b240 #F2E18C #F9A13A #B33428 #EFF0F0 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: 23 11 75 00 telefaks: 23 11 75 01 [email protected] www.abm-utvikling.no trykk: ait otta AS ISN 1503-5972 (trykt utg.) ISN 1504-9167 (online) ISBN 978-82-8105-084-6 forsidebilde: barn i samiske drakter foran en skole i kistrand 1933. fotograf ukjent. norges brannkasses arkiv. tromsø museums fotoarkiv. abm-utvikling 2010 ØMERK ILJ ET M 2 41 7 61 Trykksak innhold Forord..............................................................................4 4.6 Fra fornorsking til usynlighet: minoritetene i arkivet 1933-1966 ............... 80 1. innledning ...................................................................8 1.1 arkivmateriale som fortellinger ............... 8 5. Skjervøy soknePrestembetes arkiv – 1.2 begrepene «arkiv» og «dokument» .............. 9 samer og kvener i nordreisa sokn .....................82 1.3 innsyn i offentlig arkivmateriale ........... 11 5.1 Prestens forhold til fornorsking, nykommere og læstadianisme: 2. Kistrand (Porsanger) – kopibøker 1875-1920 .......................................... 82 en Fattig, men sPråkrik kommune .......................14 5.2 Strenge fornorskingslinjer: 2.1 Skolen og etniske minoriteter ................... 15 konfirmasjonsinstrux 1882 .......................... 87 2.2 kommuneledelse og minoriteter ............... 22 5.3 Etniske forhold i brevjournaler 2.3 kategorisering og minoritetsspråklige 31 1898-1948 ...............................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Fjordøkosystemene I Tana
    Kartleggingav fjordøkosystemenei Tana-og Porsangerfjordenfør en eventuell åpning for reketrålfiske. Guldborg Søvik, Hans Kristian Strand, Kjell Nedreaas, Fabian Zimmermann og Birte Schuppe Havforskningsinstituttet 2019 1 Kartleggingav fjordøkosystemenei Tana- og Porsangerfjordenfør en eventuellåpning for reketrålfiske Prosjektbeskrivelseog kort statusrapport til Reguleringsmøtet,Fiskeridirektoratet, 6.-7. november2019 Bakgrunn En arbeidsgruppenedsatt av Fiskeridirektørenskal bl.a. vurdere åpning av Porsanger-og Tanafjorden(Figur 1) for direktefiskeetter reker med trål. Fjordenehar vært stengtfor dette fisket i ca. fire tiår. Årsakentil at Tana-og Porsangerfjordeni sin tid ble stengtfor reketrålvar blant annet stor innblanding av fisk og fiskeyngel i rekefangsteneog konflikter mellom redskapsgrupper.Sorteringsristen kom inn i kystrekefisket fra 1990, og dermed ble bifangstproblematikkenredusert vesentlig. I tillegg stenger Fiskeridirektoratetssjøtjeneste rekefelt dersomdet blir for mye yngel av fisk og/eller reker i reketrålfangster.Disse tiltakene bidrar til at deler av det grunnlagetsom fjordene opprinnelig ble stengt på, er falt bort. Fiskeridirektoratetmener derfor at man bør vurdere mulighetenfor igjen å kunne høsteav rekeressursenei disse to fjordenemedbruk av trål. Med kyst- eller fjordreke, meneskystnære bestander av dypvannsreke(Pandalus borealis). I dennerapporten bruker vi betegnelsen«reke» om dypvannsreke. Det finnes få eller ingen uutnyttederekebestander av kommersiellstørrelse i Nord-Atlanteren (et mulig unntaker Øst-Grønland).Bortsett
    [Show full text]
  • Catalogue of Norwegian Nautical Charts and Nautical Publications
    Norwegian nautical charts and nautical publications Product catalogue of Norwegian nautical charts and nautical publications The product catalogue provides an overview of nautical charts and nautical publications published by the Norwegian Hydrographic Service. Chart retailers and major chart users rely on this catalogue for planning their purchases. Vessels should carry the catalogue on board as an aid to the planning and updating of their stock of charts. The catalogue is free. Use of products published by the Norwegian Mapping Authority The Norwegian Mapping Authority’s products are protected pursuant to the Norwegian Intellectual Property Act (Lov om opphavsrett til åndsverk med videre) of 12 May 1961. The Mapping Authority has exclusive rights to the use of its products. Disposal rights On purchase of products from the Norwegian Mapping Authority, the purchaser also procures the right to dispose of said products. This right to dispose entitles the purchaser to utilise the product for in- house or personal use. If the customer is a legal entity, copying and display is permitted for in-house purposes. In the case of private individuals, copying and display is permitted for personal use. Reproduction in the form of the conversion of analogue products to electronically legible formats, such as by digitisation and scanning, is prohibited without specific agreement. The copying of soft- ware is not permitted. This means the unrestricted use of printed charts and analogue copies of the charts. Copying is permitted for in-house or personal use. Copying may also be permitted in cases where the purchaser has an agreement with KOPINOR. Copying for sale or other distribution outside the limits of in-house use is not permitted.
    [Show full text]
  • 5 Kulturminner Og Kulturmiljø
    Statnett SF multiconsult.no 420 kV Adamselv - Lakselv - Skaidi 5 Kulturminner og kulturmiljø 5 Kulturminner og kulturmiljø 5.1 Innledning 5.1.1 Bakgrunn for utredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om viktige kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet for bygging av ny kraftledning mellom Adamselv, Lakselv og Skaidi, slik at dette kan legges til grunn ved behandling av konsesjonssaken. Deler av rapporten ble utarbeidet i 2016/2017. Da ble til sammen 20 kulturmiljø vurdert. I 2019 ble strekning Skaidi – Lakselv inkludert i utredningen og rapporten er derfor oppdatert i 2020. I perioden 2016-2019 er det registret en rekke kulturminner langs- og i nærheten av linjetraseen. Enkelte kulturmiljø er oppdatert og det er kommet til nye kulturmiljø. Det er nå identifisert til sammen 30 kulturmiljø og enkeltminner. De siste 10 er lagt til fortløpende etter de opprinnelig utredete kulturmiljøene. 5.1.2 Avgrensing av fagområdet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven § 2 «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.» Forvaltningen skiller mellom automatisk freda kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Alle fornminner som er eldre enn 1537 (reformasjonen), stående bygninger og mynter eldre enn 1650 og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag eldre enn 100 år er automatisk freda. Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet.
    [Show full text]
  • Føyn 1969) Occupies the Position of Middle Thrust Unit in the Caledonides of Central Finnmark
    A POSSIBLE EQUIVALENT OF THE LAKSEFJORD NAPPE, SOUTH WEST OF PORSANGERFJORD EN, FINNMARK, NORWAY D. MICHAEL WILLIAMS Williams, D.M.: A possible equivalent of the Laksefjord Nappe, south west of Porsangerfjorden, Finnmark, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 56, pp. 7-13, Oslo 1976. A hitherto unrecorded sequence of rocks from the west Stabbursdalen area, south west of Porsangerfjorden, is briefly described. The minimum thickness of this unit, which is considered to be allochthonous and provisionally named the Betusordda Nappe, is in the order of 600m. The unit consists of quart­ zites, phyllites, and metasiltstones affected by Iower greenschist facies meta­ morphism. The nappe exhibits a history of polyphase deformation. The first folds, of a flattened buckle type, have an associated axial planar foliation which is crenulated by later small scale folds. Both these fold types have axial directions trending approximately N-S.Later folds include N-S buckling and open E-W warps with some associated faulting. In a brief discussion of the position of the nappe in the tectono-stratigraphy of the Finnmark Caledonides, it is proposed that the nappe probably repre­ sents part of the Laksefjord Nappe of mid-Finnmark. D. M. Williams, Department of Geolog)', University College, Galway, Ire/and. The Betusordda Nappe The Laksefjord Nappe (Føyn 1969) occupies the position of middle thrust unit in the Caledonides of central Finnmark. First described by Føyn (1960) as the Laksefjord Group, it comprises the Hjord, Landersfjord, and Friar­ fjord Formations. The original unconformable relationship of this group with the underlying Precambrian crystalline basement is occasionally pre­ served above the basal thrust of the nappe.
    [Show full text]
  • Kautokeino – Karasjok – Honningsvåg – Nordkapp
    TRIP TO NORTERN NORWAY JUNE/JULY 2012 We had a little stop in Masi. The population here is only about 350 people and 98% are sami. It was planned that Day 12 the itinerary looks like this, from Alta via the village should be dammed during the development of Kautokeino to Karasjok. the Alta / Kautokeino watercourse, but it did not happen because of major protests. We also pass by the Vi kjører også forbi Pikefossen (The girl falls). The name originates according to legends from Masi church from 1965. a girl who was thrown into the falls because she lost her reindeer herd and that all the deers drowned. Someone has left their cath. Kautokeino. Kautokeino church. Kautokeino is a quite sparsely populated village. The county is the largest in Norway in area and it is also the largest reindeer herding county. 90% of the inhabitants are sami speaking. A view northwards along Karasjokha river. Then we crossed Finnmarksvidda and went to Karasjok. Here we are at Suotnju. At Karasjok Camping. The reception area with the service buildings. Next day, day 11, we are going to Honningsvåg. First a picture of a fuglevikke. Before leaving Karasjok we take a look at the Remarkable architecture. Sami Parliament of Norway. Lot of wooden panels on the outside. Strawberry flower outside the Sámi Parliament Building. Decorations inside. From the opening of the Sami Parliament the 4th of October 1989. The Royal Landing Net. The buildings seen from the east. Sápmi Park in Karasjok. A turf goahti. Here the sami culture and history is presented.
    [Show full text]
  • Bunndyrsamfunn I Foreslått Marint Verneområde I Indre
    RAPPORT L.NR. 6556-2013 Bunndyrsamfunn i foreslått marint verneområde i indre Porsangerfjorden Artssammensetning og biomasse før invasjon av kongekrabben 2011 ‘Strandvoller på Roddenes, indre Porsangerfjorden Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7034 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Bunndyrsamfunn i foreslått marint verneområde i indre 6556 - 2013 18. juni 2013 Porsangerfjorden. Artssammensetning og biomasse før invasjon av kongekrabben 2011. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 11458 40 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Eivind Oug Marin økologi Mona M. Fuhrmann (Univ. i Tromsø) Geografisk område Trykket Finnmark NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning Ingrid Bysveen Sammendrag Våren 2011 var kongekrabben i ferd med å etablere seg i indre Porsangerfjorden. Området er utpekt som et framtidig marint verneområde med spesielle naturkvaliteter. I dypbassenger ved Austerbotn og Roddenessjøen, som har særlig kaldt bunnvann (t < 0 °C), er det isolerte bestander av arktiske arter av bunndyr og fisk. Foreliggende undersøkelse ble gjennomført høsten 2011 for å sikre data om bunnfauna på bløtbunn (60-115 m) før invasjon av kongekrabben. Kvantitative prøver for bestemmelse av artssammensetning og biomasse ble innsamlet med 0,1 m2 bunngrabb på tre stasjoner, hvorav en var tidligere innsamlet i 2006.
    [Show full text]
  • Luftmakt I Finnmark
    FORSVARSSTUDIER 4/1996 Luftmakt i Finnmark Banak flystasjon i Den kalde krigen, 1955-1970 Håvard Klevberg Innhold Introduksjon ............................................................................................. 5 Base for konvensjonellluftmakt, 1938-55 ............................................. 1O Nybrott, krig og gjenreising på Banak, I 938-52 ............................................ 10 Integrasjon i NATO og nedlegging av Banak i I 952 .................................... 15 Kald krig blåser liv i Banak, l 955-57 .................................................... 21 Aktorer, taktikk og strategi, I 955 ................................................................. 21 NATO forkaster Banak I 957 ........................................................................ 32 Fremskutt luftmakt for "massiv gjengjeldelse", l 95 8-6 I ....................... 4 l Offensiv luftmaktkapasitet på Kola og geostrategisk fokus på Finnmark .... 41 Banak stiger frem ......................................................................................... 48 NATO-utbygging vedtas ............................................................................ 56 Brohode for "fleksibelt svar", l 962-70 .................................................. 67 Strategiskifte underveis i NATO .................................................................. 68 Emergency Standard eller Air Head-status? ................................................ 71 Integrasjon under strammere tøyler ............................................................
    [Show full text]
  • Regionalt Tiltaksprogram for Troms Og Finnmark Vannregion 2022-2027
    Regionalt tiltaksprogram for Troms og Finnmark vannregion 2022-2027 Forord Det regionale tiltaksprogrammet er et tilhørende dokument til den regionale vannforvaltningsplanen for Troms og Finnmark vannregion for perioden 2022-2027. Tiltaksprogrammet vurderer måloppnåelse og oppsummerer tiltak som er fastsatt eller foreslås for å oppfylle miljømålene i den regionale vannforvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten har hatt ansvaret for det regionale tiltaksprogrammet gjennom prosess og koordinering, mens sektormyndighetene har bidratt med faglige innspill og tiltak innenfor sine ansvarsområder. Prosjektledere i vannområdene har hatt ansvar for å koordinere arbeidet lokalt og bistå i lokale prosesser. I løpet av høringsperioden åpnes det opp for at alle sektormyndigheter og interessenter kan komme med sine innspill og synspunkt. Etter endt høringsperiode vil den regionale vannforvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram endelig godkjennes, og sammen vil vi bidra til et løft for vårt felles vannmiljø. 1 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................ 1 Sammendrag .................................................................................................................................................. 4 1 Rammer for tiltaksprogrammet .............................................................................................................. 7 1.1 Nasjonale føringer og regionale retningslinjer ...................................................................................
    [Show full text]
  • Høringsinnspill Til Troms Og Finnmark Vannregion – Saksnummer 21/04725. Tiltaksprogram for Vannområde Lakselvvassdraget Og Porsangerfjorden
    Høringsinnspill til Troms og Finnmark vannregion – saksnummer 21/04725. Tiltaksprogram for vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Det vises til høringsbrev fra Troms og Finnmark fylkeskommune av 01.03.2021 angående høring av vannforvaltningsplan med tilhørende dokumenter for Troms og Finnmark vannregion for planperiode 2022-2027. Høringsfrist er satt til 31.05.2021. Tverrpolitisk liste Porsanger (TLP) vil berømme arbeidet med å følge opp Vannforskriften ved å planlegge for en helhetlig vannforvaltning. Denne høringsuttalelsen omhandler vannområdet Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, som er ett av 13 vannområder i Troms og Finnmark vannregion. I høringsuttalelsen vises det til TLPs standpunkt i de konkrete sakene som kommenteres. Ifølge vannforvaltningsplan 2022–2027 for Troms og Finnmark vannregion er de fem største påvirkningstyper i denne vannregionen vannkraft, fiskeri og akvakultur, introduserte arter/sykdommer og urban utvikling. Urban utvikling er hovedsakelig knyttet til punktutslipp fra avfallsplasser, diffus avrenning fra byer og tettsteder (inkludert avløp) og fysisk inngrep. Ifølge tiltaksprogrammet for vannområdet Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden er det registrert påvirkninger i 13 % av områdets vannforekomster: «Påvirkninger fra introduserte arter og sykdommer er den største kategorien. Kongekrabbe er en stor påvirkning på samtlige kystvannsforekomster, i tillegg til at pukkellaks er registrert som en stor til middels påvirkning i 8 elveforekomster. Diffus avrenning uten kjent kilde er registrert som en middels stor påvirkning i 7 vannforekomster. Påvirkninger fra vannkraft forekommer også hyppig, og her er det særlig vannstanden i elver og innsjøer som er påvirket i stor og middels grad. Under fiskeri og akvakultur har rømt fisk og lakselus blitt registrert til en liten grad av påvirkning i henholdsvis 12 og 18 vannforekomster.» Vi har avgrenset oss til å kommentere pkt.
    [Show full text]
  • Fishing People of the North
    27th Lowell Wakefield Fisheries Symposium Alaska Sea Grant Fishing People of the North Change to Responding and Management Economies, Cultures, Fishing People of the North Cultures, Economies, and Management Responding to Change Nineteen peer-reviewed articles are included in the Fishing People proceedings of the 2011 symposium, Fishing People of the North: Cultures, Economies, and Management Responding to Change. Authors present research in the disciplines of anthropology, biology, and economics of the North on fishing communities in Alaska, Hawaii, Canada, Russia, Japan, and Norway. Among many topics the Cultures, Economies, and Management papers present cultural responses to climate change Responding to Change effects, and transitions in fishing communities regarding permits, quotas, and target species. Articles also cover using local knowledge to preserve a fishery and to map subsistence patterns, and tribal involvement in fisheries management. Contributors share ways to address change and ensure that fishing remains a healthy, Editors vibrant part of northern coastal communities. C.L. CarothErs K.r. CriddLE C.P. ChambErs P.J. CuLLEnbErg J.a. FaLL a.h. himEs-CornELL J.P. JohnsEn n.s. KimbaLL C.r. mEnziEs E.s. sPringEr US $50.00 AK-SG-12-03 CAN $50.00 Fishing People.indd 1 12/6/12 10:54 AM 27th Lowell Wakefield Fisheries Symposium Fishing People of the North Cultures, Economies, and Management Responding to Change editors Courtney Carothers Keith r. Criddle Catherine P. Chambers Paula J. Cullenberg James a. Fall amber h. himes-Cornell Jahn Petter Johnsen n iCole s. Kimball Charles r. menzies e milie s. sPringer university of alaska fairbanks Elmer E.
    [Show full text]
  • Og Porsangerfjorden
    KARTLEGGING AV FJORDØKOSYSTEMENE I TANA- OG PORSANGERFJORDEN Råd og kunnskapsbidrag fra Havforskningsinstituttet i forbindelse med vurdering av en eventuell åpning av direktefiske etter reker med bunntrål i Tana- og Porsangerfjorden Guldborg Søvik, Kjell Nedreaas, Fabian Zimmermann, Berengere Husson, Hans Kristian Strand, Lis lindal Jørgensen, Mette Strand, Trude Hauge Thangstad, Agneta Hansen (HI), Thea Båtevik (Universitetet i Bergen), Jon Albretsen og Arved Staby (HI) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN NR. 2020-39 Tittel (norsk og engelsk): Kartlegging av fjordøkosystemene i Tana- og Porsangerfjorden Mapping of the fjord ecosystems in the Tana and Porsanger Fjords Undertittel (norsk og engelsk): Råd og kunnskapsbidrag fra Havforskningsinstituttet i forbindelse med vurdering av en eventuell åpning av direktefiske etter reker med bunntrål i Tana- og Porsangerfjorden Advice and new knowledge from the Institute of Marine Research in connection with a possible re-opening of a shrimp trawl fishery in the Tana and Porsanger Fjords Rapportserie: År - Nr.: Dato: Distribusjon: Rapport fra Havforskningen 2020-39 19.10.2020 Åpen ISSN:1893-4536 Prosjektnr: Forfatter(e): 15619-03 Guldborg Søvik, Kjell Nedreaas, Fabian Zimmermann, Berengere Husson, Hans Kristian Strand, Lis lindal Jørgensen, Mette Strand, Oppdragsgiver(e): Trude Hauge Thangstad, Agneta Hansen (HI), Thea Båtevik (Universitetet i Bergen), Jon Albretsen og Arved Staby (HI) Fiskeridirektoratet Godkjent av: Forskningsdirektør(er): Geir Huse Programleder(e): Jan Atle Oppdragsgivers referanse: Knutsen 16/7477 Program: Kystøkosystemer Forskningsgruppe(r): Bentiske ressurser og prosesser Økosystemprosesser Antall sider: 140 Sammendrag (norsk): Porsanger- og Tanafjorden har siden tidlig på 1970-tallet vært stengt for reketråling, men vurderes nå åpnet igjen. I den anledning ba Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet utarbeide en plan for kartlegging av økosystemet i de to utrålte fjordene.
    [Show full text]