Luftmakt I Finnmark
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FORSVARSSTUDIER 4/1996 Luftmakt i Finnmark Banak flystasjon i Den kalde krigen, 1955-1970 Håvard Klevberg Innhold Introduksjon ............................................................................................. 5 Base for konvensjonellluftmakt, 1938-55 ............................................. 1O Nybrott, krig og gjenreising på Banak, I 938-52 ............................................ 10 Integrasjon i NATO og nedlegging av Banak i I 952 .................................... 15 Kald krig blåser liv i Banak, l 955-57 .................................................... 21 Aktorer, taktikk og strategi, I 955 ................................................................. 21 NATO forkaster Banak I 957 ........................................................................ 32 Fremskutt luftmakt for "massiv gjengjeldelse", l 95 8-6 I ....................... 4 l Offensiv luftmaktkapasitet på Kola og geostrategisk fokus på Finnmark .... 41 Banak stiger frem ......................................................................................... 48 NATO-utbygging vedtas ............................................................................ 56 Brohode for "fleksibelt svar", l 962-70 .................................................. 67 Strategiskifte underveis i NATO .................................................................. 68 Emergency Standard eller Air Head-status? ................................................ 71 Integrasjon under strammere tøyler ............................................................. 81 Den andre NATO-utbyggingen vedtas ....................................................... 92 Den store prinsippdebatten ......................................................................... 94 Restriksjoner for all iert luftmakt i Finnmark, l 951-65 .......................... l 02 Tillemping pi\ I 950-tallet: Delegert myndighet og detaljert reglement ........ 104 U-2-krise og sterkere politisk kontroll på I 960-tallet .................................. 109 Konklusjon ............................................................................................ 118 Brytningstid for strategiene ....................................................................... I I 8 Summary: Banak in National and Allied Strategy ................................ 128 Noter .......................................................................................................... 130 Tenninologi og forkortelser ....................................................................... !50 FO'ISVN1SSTUOI[J'I4/19.1G 3 Introduksjon Halvøya Banak ligger i vårt nordligste fylke innerst i Porsangerfjorden. Sett fra oven ligner denne landtungen en hjørnetann. Den karakteristiske formen har gitt opphav til navnet; Banak er en form av det samiske ordet bænnike, som på norsk betyr tann. Finnmarkskysten byr ikke på mange steder der forholdene fra naturens side ligger så godt til rette for å bygge landingsstripe for fiy som på Banak. Det fiate morenelandskapet må ha virket innbydende på en fiyger på jakt etter et sted å sette hjulene nedpå langs vår ugjestmilde grense mot Barentshavet. NATO-myndighetene fattet interesse for Banak som strategisk objekt for alvor på midten av 1950-tallet. Alliansen ønsket å etablere landingsmuligheter forNA TO fiy på halvøya. En av Norges nordligste utposter var dermed blitt en variabel i Den kalde krigen; tlystasjonen har siden da speilet forholdet mellom Norge og NATO, og forholdet mellom Norge og Sovjetunionen. Norske politiske og militære myndigheter så også etter hvert en fordel i å legge en rullebane der. l løpet av 1960-tallet finansierte NATO to utbygginger på Banak. En helt på begynnelsen og en mot slutten av tiåret. En omfattende omstilling preget NATO på 1960-tallet; sterke krefter var i sving for å bytte ut gjeldende strategi, "massiv gjengjeldelse", med en mer fieksibel strategi. Utbyggingene av Banak fiystasjon fant sted samtidig med denne omstillingen. Finnmark har vært et sensitivt område i norsk sikkerhetspolitikk gjennom hele etterkrigstiden. På 1950 og 60-tallet la Norges selvpålagte restriksjoner sterke begrensninger på NA TO-fiyginger i Nord-Norge, og enda sterkere i Finnmark; allierte flyginger øst for den 24. lengdegrad kunne bare klareres av politiske myndigheter. Til tross for at NATO finansierte utbyggingen, har allierte fly vært avskåret fra å bruke rullebanen i fredstid. Denne studiens hovedanliggende er å søke svaret på hvorfor og hvorledes utbyggingene på Banak ble til; hva ville allierte og nasjonale militærmyndigheter og den politiske ledelse med et luftmaktetablissement på 5 et så unnselig sted langt fra befolkningskonsentrasjoner og ressursområder, og hvorfor var den første utbyggingen utilstrekkelig? Dessuten vil studien gjøre det til sitt problem å avdekke forhold rundt de selvpålagte restriksjoner; hvorfor tikk ikke allierte fly adgang til en rullebane som var bygget med allierte midler? Kanskje kan et nærmere studium av Banak flystasjon belyse sider ved alliansens utvikling; når foregikk skiftet i NA TOs strategi på nordflanken? Med utgangspunkt i disse problemene håper jeg å kunne beskrive og forklare Banak flystasjons strategiske betydning bade i alliert og nasjonal kontekst i den grad disse kan betraktes adskilt. l tillegg er det mitt håp å vinne ny innsikt om Den kalde krigen ved å belyse den fra utposten Banak er. Nettopp på grunn av sine egenskaper som en liten, fjerntliggende og tilsynelatende ubetydelig utpost i Den kalde krigens verden har Banak flystasjon kanskje vært en desto tydeligere indikator på motsetningene; den ble aldri en avgjørende faktor for utformingen av alliert strategi, men siden Banak-saken derfor var forbundet med mindre prestisje i NATO, var det trolig mindre problematisk å få gjennomslag for nye ideer nettopp der. Redegjørelsen for Banak vil anlegge et strategisk perspektiv. Det vil si at strategiske og forsvarspolitiske vurderinger vektlegges både med hensyn til utbyggingene på Banak og de selvpålagte restriksjonene. Nasjonale politiske heslutningsprosesser er forsøkt fremhevet i de tilfeller de bidrar til å belyse strategiske valg og prioriteringer. Storpolitiske begivenheter er bare unntaksvis antydet. På den annen side vil nok den som er på jakt etter detaljer omkring anlegg og personell ved Banak flystasjon, også lete forgjeves. Studien er avgrenset til perioden fra slutten av 1930-tallet til siste del av 1960-tallet. Innledende gjøres det rede for omstendighetene rundt Banak fra 1930-tallet til midten av 1950-tallet. Hoveddelen av studien vil være avgrenset til den perioden NATO har vist interesse for Banak; fra 1955 følges utviklingen frem til tiltakene i Finnmark etter Tsjekkoslovakia-krisen i 1968. Siste kapittel er underlagt separat kronologi. Det tar til med opprinnelsen for Finnmark-restriksjonen. Hovedvekten er lagt på tiden fra 1959, som er året da restriksjonene og adgangsreguleringen var på sitt mest 6 f011SVAH$SlUOIEH ~!1!l% tillempede, ti l 1965 da den siste revisjonen av restriksjonene pi\ 1960-tallet fant sted. Tidsavgrensingen for studien i sin helhet vil således fremstå noe frynsete i begge ender. Om Banak flystasjon er lite skrevet i historiebøkene. Det finnes en og annen linje i historiske fremstillinger av Luftforsvaret. Av Kald krig historikerne har Rolf Tam nes pekt på at NA TOs utbygging av flystasjonen på 1960-tallet var et resultat av llankeperspektivets fremvekst i alliert strategi.' En mer omfattende diskusjon om den nordostligste militære tlystasjon i Norge mangler. Noe mer er skrevet om restriksjoner forNA TO-operasjoner i Norge, men dette dreier seg alt overveiende om base- og atompolitikken, oftest omhandlet i et statsvitenskapelig perspektiv-' Mindre er derimot gjort for å beskrive og forklare adgangsreguleringen av allierte militære flys tilstedeværelse i Finnmark i fredstid. Denne restriksjonen vil her bli omtalt som Finnmark-restriksjonen. l herværende studie er den behandlet med hovedvekt på Banak i perioden 1959-65. Det er rom og behov for el helhetlig studium og en viss opprydding i begrepsbruken rundt de selvpålagte restriksjoner. Her er bare en liten del av dem omtalt. En kort forklaring av enkelte grunnleggende militære begreper vil lette lesningen av studien. Bruken av begrepet strategi har ikke vært entydig og uproblematisk i politisk og militær litteratur. Blant annet vektleggingen av den politiske dimensjon har fort til en utvidelse av strategibegrepet i nyere tid. Deler av herværende studie er anbragt i sfæren mellom tradisjonell strategi og politikk. En moderne beskrivelse av strategi som hover godt for vårt formål, lyder som følger: The art and science of employing the armedforces of a nation to secure the objectives of national policy by the opplication ofjiJrce or the t/u·eat offorce. 3 På de steder der det man kunne kalle norsk strategi omhandles, har jeg valgt å anvende begrepene forsvars- eller sikkerhetspolitikk til tross for at disse begrepene har en noe videre betydning. Formålet med dette er å bruke r:cnsvNlSSTU7H1 .t'1tæ 7 begreper om denne delen av norsk politikk som flest mulig har et forhold til. Også doktrine og luftmakt blir sentrale begreper i behandlingen av stud iens problemstillinger. Doktriner er læresetninger til veiledning i utøvelsen av militær strategi. Begrepet anvendes her i overensstemmelse med følgende definisjon: "Fundamental principles by which the military units guide their actions. They are authorative, but require judgement in application":' En doktrine er med andre ord mer et redskap som gir generelle retningslinjer, enn den