DOCSLIB.ORG

Sjefuglundersøkelser Porsanger 1988-90 Med Hovedvekt På Hekkende

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sjefuglundersøkelser Porsanger 1988-90 Med Hovedvekt På Hekkende Sjefuglundersøkelser Porsanger1988-90 Med hovedvektpå hekkendeærfugi Karl-BirgerStrann NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Sjeffuglundersøkelseri Porsanger1988-90 Med hovedvektpå hekkendeærfugi Karl-BirgerStrann NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKN1NG Strann, K.-B. 1992. Sjøfuglundersøkelser i Pors- anger 1988-90. Med hovedvekt på hekkende ær- fugl. - NINA Oppdragsmelding 104: 1-13. ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-0194-1 Forvaltningsområde: Viltøkologi Wild-life Copyright (C) NINA Norsk institutt for naturforskning Oppdragsmeldingen kan siteres med kildeangivelse Teknisk redigering: Eli Fremstad, Synnøve Flø Vanvik Opplag: 200 Kontaktadresse: NINA Tungasletta 2 7005 Trondheim Tlf.: (07) 58 05 00 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Strann, K.-B. 1992. Sjøfuglundersøkelser i Pors- Strann, K.-B. 1992. Mapping of breeding seabirds in anger 1988-90. Med hovedvekt på hekkende ærfugl Porsangerfjord, Finnmark, Norway 1988-90, with Somateria mollissima. - NINA Oppdragsmelding emphasis on Common Eider Somateriamollissima. - 104: 1-13. NINA Oppdragsmelding 104: 1-13. I perioden 1988 til 1990 ble det gjennomført en Breeding seabirds were mapped in Porsangerfjord, registrering av antall hekkende s jøfugl i Porsanger- Finnmark, Norway during the summers 1988-90. At fjorden i Finnmark. Etter ønske fra Viltforvalteren the request of Fylkesmannen i Finnmark we con- hos Fylkesmannen i Finnmark ble hovedvekten lagt centrated most of the time on the Common Eider på ærfugl alle tre årene. Somateria mollissima. Totalt ble det funnet rundt 12 000 par hekkende Approximately 12 000 pairs of seabirds were found sjøfugl i Porsanger, derav 4500 par ærfugl. Resul- breeding in Porsanger of which 4 500 pairs were tatene viser at det sannsynligvis hekker rundt 20 000 Common Eider. The results show that approximately par sjøfugl i fjorden. Av dette er ærfuglen mest 20 000 pairs of seabirds breed in Porsangerfjord of tallrik med ca 6 000 par. Fjorden er også viktig for which the Common Eider amount to about 6 000 gråmåse, rødnebbterne, fiskemåse og svartbak med pairs. This fiord is also important for Herring Gull henholdsvis ca 3 500, 2 500, 2 500 og 2 200 par. Larus argentatus, Arctic Tern Sterna paradisaea, Common Gull Larus canus and Great Black-backed Våre data viser at følgende områder eller deler av Gull Larus marinus with 3 500, 2 500, 2 500 and 2 disse bør vurderes vernet på grunn av stor betyd- 200 pairs respectively. ning for sjøfuglartene: Store Tamsøy, Ainit, Store Jatkis og Langøy/Prestøy. Due to their importance as breeding sites for sea- birds the following areas or parts of these must be Emneord: Hekking - sjøfugl - ærfugl - Porsanger - taken into consideration for protection as nature Norge. reserves; Store Tamsøy, Ainit, Store Jatkis and Langøy/Prestøy. Karl-Birger Strann, Norsk institutt for naturforsk- ning, c/o Tromsø Museum, 9000 Tromsø. Key Words: Breeding - seabirds - Common Eider - Porsanger - Norway. Karl-Birger Strann, Norwegian Institute for Nature Research, c/o Tromsø Museum, N-9000 Tromsø. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Innhold Side Referat 3 Abstract 3 1 Innledning 5 2 Materiale og metoder 5 3 Resultater 8 4 Diskus jon 8 5 Litteratur 13 4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 1 Innledning 2 Materiale og metoder I løpet av de siste ti årene har det vært gjennomført All s jøfugl ble taksert etter de metoder som er en rekke tellinger av hekkende s jøfugl i Finnmark beskrevet i takseringsmanualen fra Det nas jonale fylke. Den absolutt sterkeste innsatsen har blitt overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl gjennomført langs kysten av Vest-Finnmark i (Lorentsen 1989). For ærfugl ble voksne hanner ved forbindelse med større kartleggingsprosjekter ved hekkeplassene tellet opp i samsvar med takserings- Tromsø Museum (Strann & Vader 1986, Anker- manualen og Andersson (1979). Dette er en metode Nilssen et al 1988). Disse prosjektene har blitt satt i som har vist seg å være meget pålitelig på samme tid gang på grunn av oppstart av leteboring etter olje og som den er relativt lite tidkrevende. gass på kontinentalsokkelen utenfor Nord-Norge. Oppdragsiverne (ulike oljeselskaper og Olje- og I Porsanger ble områdene delvis dekket fra land (bil energidepertementet) påla disse prosjektene å og teleskop) delvis fra båt som kjørte gjennom de konsentrere sin innsats på ytre kyststrøk, og derfor aktuelle områdene. Båttelling er en nødvendighet ble ikke de indre områdene av de store fjordene ettersom et stort antall øyer gjør det tilnærmet undersøkt. umulig å telle fra land i de indre delene uten å miste betydelig antall fugl. Tellingene foregikk alle år i Forvaltningsmyndighetene i Finnmark ville derfor siste halvdel av mai måned. I løpet av de tre se- selv skaffe tilveie ny informasjon om hekkende songene ble alle aktuelle områder innenfor Tamsøy s jøfugl i de viktigste fjordene, og i 1988 fikk NINA sjekket minst en gang, over halvparten av områdene det første oppdraget der vi skulle kartlegge hekk- to eller flere ganger. Båter ble leid inn fra Stabburs- ende ærfugl i Porsangerfjorden. Dette prosjektet ble dalen Vilt og Camping (11989) og Halvar Mikkelsen fulgt opp både i 1989 og 1990 hvor store deler av (i 1990). fjorden ble undersøkt med hensyn på hekkende sjøfugl med hovedvekt på ærfugl. Det eneste området som ikke er undersøkt så grun- dig som en skulle ønske, er Tamsøy. Spesielt Store Fylkesmannens Miljøvernavdeling bevilget hen- Tamsøy har så store arealer at det tar svært mye tid holdsvis kr 10 000 (1988), 25 000 (1989) og 30 000 å dekke den tilfredsstillende. En annen årsak til at (1990) til dette prosjektet. vi ikke satte inn mye ressurser her var at Fjell- tjenesten (Lakselv-gruppen) arbeidet her to sesonger med grågås (1989 og 1990), og de burde i denne forbindelsen kunne skaffe betydelig bedre data enn oss fra akkurat Tamsøyregionen. Porsangerjorden er delt inn i delområder som i denne rapporten er navngitt med tall fra 1 til 47 for Porsanger kommune, og en sone for Nordkapp kommune (se forøvrig figur 1 og tabell 1 over lokalitetsinndelingen). Delområdene tilsvarer de lokaliteter som fjorden er delt inn i til det nas jonale overvåkingsprogrammet. Dette er årsaken til at lokalitetene i denne undersøkelsen er noe større enn kanskje lokale forvaltningsorganer helst hadde sett. 5 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Porsangerfjord Sværholt Lille Tamsoy Repvåg 22 Store 21 Tamsoy 20 Skarvberge 1 19 I(jes 18 Indre Brenna Olderijord 43 15 14 6 Veidnes 3 og 2 13 BillelJord 25 0 27 12 16, 26 - 31 Reinoya 23 35 8 11 17, 24, 32,33, 0 34, 36 - 41,45 Valdak •• FugleK;s 9 10 42 Lakselv 47 46 lOkm Figur 1. Undesøkte lokaliteter i Porsangerfjorden 1988-90. - Sites investigated in the Porsangerfjord 1988-90. 6 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 7 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 3 Resultater 4 Diskusjon Totalt ble det funnet rundt 12 000 hekkende par Porsangerfjorden er en fjord med god marin pro- sjøfugl i Porsangerfjorden (tabell 2). Ut fra dette duks jon. Dette gjenspeiles da også i våre hekkedata antallet og det totale antall fugl som ble observert og på sjøfugl. Våre resultater viser at Porsangerfjorden som etter all sannsynlighet også hekker i området, er et svært viktig område for hekkende sjøfugl i anslås den totale hekkebestanden til å ligge på rundt Finnmark fylke. I tillegg til det betydelige antall 20 000 par. hekkende sjøfugl som ble funnet, raster også store antall ender og lommer i fjorden under vårtrekket. Tabell 2. Totalt antall hekkenck sjøfugl i Porsangerfjord i perioden 1988- Disse data ble i noen grad registrert, men vil ikke 90. - Number of breeding pairs of seabirds in the Porsangerfjord 1988-90. bli tatt med i denne rapporten siden den skal bare omhandle hekkende s jøfugl. Artsnavn Antall hekke- Anslått totalbestand Species par funnet - i Porsangerfjorden. - No. of breeding Estimated stand in De indre delene av Porsanger består av mange øyer pairs the Porsangerfjord og holmer, og vår undersøkelse var ikke av en slik Smålom Gavia .stellata 45 75 størrelse at alle de større øyene har blitt grundig Storskarv Phalacr. carbo 98 100 undersøkt. Dette medfører derfor at våre tall ikke er Grågås Anser anser 50 100 Gravand Tadorna tadorna 20 25 dekkende for alle delområdene og heller ikke for Stokkand Anas platherhynchos 23 200 alle artene. Jeg har derfor forsøkt å gi et estimat for Ærfugl Somateria mollissima 4470 6000 totalantallet hekkende par av hver art (tabell 2). Siland Mergus serrator 39 100 Tyvjo Stercorarius parasitticus 114 250 Sildemåse Larus fuscus fuscus 25 50 For ærfuglen utpeker Porsangerfjorden seg som et Gråmåse Larus argentatus 1860 3500 Svartbak Larus marinus 780 2200 av Finnmarks absolutt viktigste hekkeområder, Fiskemåse Larus canus 742 2500 kanskje det aller viktigste. Det er derfor viktig at Krykkje Rissa tridactyla 457 500 Rødnebbterne Sterna paradisaea 1515 2500 fjorden forvaltes på en fornuftig måte med hensyn Teist Cepphus grylle 750 1500 på. arealdisponeringer. Arten er imidlertid svært Totalt i Porsangerfjord 11988 19600 tolerant ovenfor menneskelig aktivitet, noe som gjør forvaltningen av denne arten lett sammenlignet med andre sjøfuglarter. Det hekker antakelig rundt 6 000 par ærfugl i det undersøkte området, og arten er den absolutt vanlig- Den viktigste lokaliteten er Store Tamsøy hvor vi ste hekkende sjøfuglarten i Porsanger.
Load more

Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • Finnmark 1/99 Emne 03.04
    Januarfebruar oges oisiee saisikk Regionalstatistikk 1/99 imak uiko e 3 Økoomisk sosiae, ke 3 • egisee e aeiseige og ▪ esoe å aeismakesiak, s kaa 8 og åsgeomsi 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, auaoeme 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, 8 dl bljnr tndt dbr 8 ASS 080428 Ol osoks 8 e .0 Oso .: 22 86 4 00 Knvnr osoks 260 220 Kogsige .: 62 88 0 00 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 økonomisk sosialhjelp 1997 1997 har alle kommuner unntatt Sør-Varanger levert oppgaver over mottakere av økonomisk sosialhjelp. For Sør-Varanger er det benyttet tall fra året for. Tabell 1 fordeler sosialhjelpstilfellene etter seks ulike familietyper: Enslige menn og kvinner uten barn under 18 år; enslige menn og kvinner med barn under 18 år; og par med og uten barn under 18 år (i par inngir både ektepar og samboerpar). Stønadstilfeller pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folketallet ved utgangen av kalenderåret. Tabell 2 oppgir verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp både totalt og fordelt på bidrag og lin. Beregningen av gjennomsnittlig stønadsbeløp pr. år er gjort med utgangspunkt i klienter hvor stønadsbeløpet er oppgitt. I enkelte tilfeller er det registrert sosialhjelpsmottalcere i statistikken uten at stønadsbeløpet er oppgitt. Det er derfor ikke alltid at antall stønadstilfeller i tabell 1 dividert på totalt utbetalt stønad i tabell 2, gir det gjennomsnittlige stønadsbeløpet som er oppgitt for kommunen. Tabell 3 gir en fylkesvis oversikt over antall årsverk i sosialtjenesten ved utgangen av 1997. Søasiee pr. i iyggee Geomsiig soaseø ee ae ee ae MI1111111 imak imak 111111191 ao aø asø asø amme rfes ammees Guoageaiu Guoageaiu Kauokeio Kauokeio Aa Aa oa oa asik asik Kasu Kasu Måsøy Måsøy oka oka osage osage Kaasoka Kaasok Kaasoka Kaasok eesy eesy Gamik Gamik eieåg eeåg eau aa eau aa Uaga essey Uaga essey åso åso Søaage Søaage 0 0 20 0 40 0 60 0 80 0 0000 20000 0000 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 Tabell 1.
    [Show full text]
  • Big Boulders of Tillite Rock in Porsanger, Northern Norway by Sven Føyn
    Big boulders of tillite rock in Porsanger, Northern Norway By Sven Føyn. Abstract In 1959 numerous erratic boulders of tillite rock were discovered at the head of Austerbotn, the eastern arm of the Porsangerfjord. Some of the boulders are very big, håving volumes of up to 20 m . In 1965 another two boulders were found about 7 km to the south-east of the head of the fjord. The presence of the tillite boulders shows that Eocambrian tillite occurs . or at least has existed - in the Porsanger region. No deposits of tillite occurring in situ have, however, been reported from this district. The writer suggests that the source of the boul6erB i8 most probably in koralen, a depression in the Precambrian surface of the broad Lakselv valley, about 10 km south of the head of the Porsangerfjord. As there are no rock exposures in the bottom of Rocidalen on account of the thick cover of Quaternary deposits, this theory can hardly be proved. Possible future finds ok tillite boulders may bring other parts of the Lakselv valle/ into focus. Introduction Numerous erratic boulders of tillite rock occur west of the head of Auster botn, the eastern arm of the Porsangerfjord (lat. 70° 4' N, long. 24° 68' E). The boulders are found mainly on the slope facing the sea, bur also on the small hill north of the main road. No occurrence of tillite in solid rock has been reported from Porsanger. The nearest known in situ deposits ok Eocam brian tillite are those south of Laksefjord more than 50 kilometres to the NE, and ar Altafjord about 60 km to the west.
    [Show full text]
  • Spatial Population Dynamics of Small Mammals: Some Methodological and Practical Issues N
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Revistes Catalanes amb Accés Obert Animal Biodiversity and Conservation 27.1 (2004) 427 Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues N. G. Yoccoz & R. A. Ims Yoccoz, N. G. & Ims, R. A., 2004. Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues. Animal Biodiversity and Conservation, 27.1: 427–435. Abstract Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues.— Small mammals have been widely used to further our understanding of spatial and temporal population dynamical patterns, because their dynamics exhibit large variations, both in time (multi–annual cycles vs. seasonal variation only) and space (regional synchrony, travelling waves). Small mammals have therefore been the focus of a large number of empirical and statistical (analysis of time–series) studies, mostly based on trapping indices. These studies did not take into account sampling variability associated with the use of counts or estimates of population size. In this paper, we use our field study focusing on population dynamics and demography of small mammals in North Norway at three spatial scales (0.1, 10 and 100 km) to illustrate some methodological and practical issues. We first investigate the empirical patterns of spatial population dynamics, focusing on correlation among time–series of population abundance at increasing spatial scales. We then assess using simulated data the bias of estimates of spatial correlation induced by using either population indices such as the number of individuals captured (i.e., raw counts) or estimates of population size derived from statistical modeling of capture–recapture data.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • A Cybernetic Future for Small-Scale Fisheries Camilla Brattland1,2
    Brattland Maritime Studies 2014, 13:18 http://www.maritimestudiesjournal.com/content/13/1/18 RESEARCH Open Access A cybernetic future for small-scale fisheries Camilla Brattland1,2 Correspondence: [email protected] Abstract 1Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU), High This article discusses the future of indigenous Sami fisheries in cybernetic fisheries North Department, Tromsø, Norway systems characterized by increasing effectivization and industrialisation. It empirically 2UiT- The Arctic University of Norway, investigates the past and present development of a small-scale fjord fishery in Centre for Sami Studies, Tromsø, Norway Porsanger, northern Norway, which has been a major part of the material basis for indigenous Sami culture and settlements in the area. The article utilises historical vessel registries and fishers’ vessel career narratives from the post-war period to the present to analyse how relations between vessels, fishers, technology, ecology and the society at large have changed, and to what extent the small-scale fishery of the past seems to be disappearing in a fisheries system characterised by increasing cyborgization especially in the period after 1990. The main finding is an identification of diverse ways of organising the small-scale fishery in Porsanger in the past which had an influence on which types of vessels and fishers stayed put in the post-1990 period. This process was influenced not only by the introduction of the vessel quota system but also by ecological conditions and changing social and material relations in the local fisheries. In particular, the fishery with small open vessels with outboard engines experienced a golden age prior to the 1990s, but then abruptly decreased due to a combination of ecological conditions and management interventions.
    [Show full text]
  • Strategisk Kommunesamarbeid I Midt-Finnmark
    NIVI Rapport 2020:1 Strategisk kommunesamarbeid i Midt-Finnmark Notat 2020- Utarbeidet på oppdrag av kommunene Gamvik, Lebesby, Nordkapp og Porsanger Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra kommunene har NIVI Analyse utarbeidet et grunnlagsdokument om en mulig overgang til strategisk interkommunalt samarbeid i Midt-Finnmark. Dokumentet inneholder en gjennomgang av bakgrunnen for et felles utviklingsprosjekt og aktuelle utfordringer for kommunene. I dokumentet er det pekt på alternative strategier og løsninger for små distriktskommuner med lange reiseavstander. Det er gjennomført en nærmere analyse av dagens samarbeid i Midt-Finnmark og videre pekt på aktuelle problemstillinger som kan bli viktige dersom interkommunalt samarbeid skal videreutvikles mellom kommunene. Dokumentet inneholder også en første tilnærming til mål og prinsipper, inkludert mulige momenter i en felles intensjonserklæring for videre behandling i kommunene. I arbeidet med rapporten er det gjennomført bakgrunnssamtaler med ordførerne. NIVI har i en tidligere fase deltatt på et oppstartsmøte med ledere og ansatte fra de fire kommunene. Alle problematiseringer og tolkninger i rapporten står for NIVIs regning. Oslo, 14. april 2020 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL ......................................................................... 3 1.1 Mål og rammer for felles utviklingsprosjekt ....................................... 3 1.2 Utfordringer for kommunene ............................................................... 3 1.3 Fylkesmannens
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • DOMINANT ETHNIC GROUPS in EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III
    COMPARATIVE STUDIES ON GOVERNMENTS AND NON­ 1/ .f:( - DOMINANT ETHNIC GROUPS IN EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III ~., i . 1 . Edited by { SERGIJ VILFAN in collaboration with 1 GUDMUND SANDVIK and LODE WILS 1. f' 1 ~... ,' Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850--1940 GUDMUND SANDVIK European Science Foundation NEW YORK UNIVERSITY PRESS DARTMOUTH 128 .., 13 Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850-1940 GUDMUND SANDVIK Background The Samis are an ethnic minority in the Nordic countries and in Russia. According to more or less reliable censuses, they number today about 40 000 in Norway (1 per cent of the total population), 20000 in Sweden (0.25 per cent), 4500 in Finland (0.1 per cent) and 2000 on the Kola peninsula in Russia. Only Finland has had a regular ethnic census. The Samis call themselves sapmi or sabmi. It is only recently (after 1950) that this name has been generally accepted in the Nordic countries (singular same, plural samer). Tacitus wrote about fenni;1 Old English had finnas;2 Historia NorvegitE (History of Norway) written about P80 had finni,3 and the Norse word was {imzar. 4 In medieval Icelandic and Norwegian literature, Finnmork was the region in northern Scandinavia where the Samis lived. The northern­ most Norwegian fylke (county) of today, Finnmark, takes jts name from the huge medieval Finnmork. But Samis of today still use the name S4pnzi for the entire region where they live (See Map 13.1, ;].. which "shows S4pmiwith state frontiers and some Sami centres). 'Finner' is accordingly an authentic Norwegian name.
    [Show full text]
  • Downloaded From
    Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger Miller, B.H. Citation Miller, B. H. (2007, June 20). Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger. CNWS/LDS Publications. CNWS Publicaties, Leiden. Retrieved from https://hdl.handle.net/1887/12088 Version: Corrected Publisher’s Version Licence agreement concerning inclusion of doctoral License: thesis in the Institutional Repository of the University of Leiden Downloaded from: https://hdl.handle.net/1887/12088 Note: To cite this publication please use the final published version (if applicable). Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger Proefschrift ter verkrijging van de graad van Doctor aan de Universitet Leiden, op gezag van Rector Magnificus prof.mr. P.F. van der Heijden, volgens besluit van het College voor Promoties te verdedigen op woensdag 20 juni 2007 klokke 16.15 uur door Barbara Helen Miller geboren te Oconomowoc, Wisconsin, USA in 1949 Promotiecommissie: Promotor: Prof. Dr. J.G. Oosten Referent: Mw. Dr. N.J.M. Zorgdrager Overige leden: Prof. Dr. P.J. Pels Prof. Dr. P.J.M. Nas Mw. Dr. S.W.J. Luning Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger CNWS Publications Leiden CNWS Publications, Vol. 151 CNWS publishes books and journals which advance scholarly research in Asian, African and Amerindian Studies. CNWS Publications is part of the Research School of Asian, African and Amerindian Studies (CNWS) at Leiden University, The Netherlands. All correspondence should be addressed to: CNWS Publications c/o Research School CNWS Leiden University PO Box 9515, 2300 RA Leiden The Netherlands.
    [Show full text]
  • Arkivdokumentene Forteller
    Arkivdokumentene forteller To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTPantoneiKKPantone Pantone Pantone 459 151 484 7547 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c72 m64 y62 k59 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r47 g49 b50 Kaisa Johanna MalinieMi #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 #65 Pantone Pantone Pantone Pantone 459 151 484 Cool Gray 1M c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r239 g240 b240 #F2E18C #F9A13A #B33428 #EFF0F0 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: 23 11 75 00 telefaks: 23 11 75 01 [email protected] www.abm-utvikling.no trykk: ait otta AS ISN 1503-5972 (trykt utg.) ISN 1504-9167 (online) ISBN 978-82-8105-084-6 forsidebilde: barn i samiske drakter foran en skole i kistrand 1933. fotograf ukjent. norges brannkasses arkiv. tromsø museums fotoarkiv. abm-utvikling 2010 ØMERK ILJ ET M 2 41 7 61 Trykksak innhold Forord..............................................................................4 4.6 Fra fornorsking til usynlighet: minoritetene i arkivet 1933-1966 ............... 80 1. innledning ...................................................................8 1.1 arkivmateriale som fortellinger ............... 8 5. Skjervøy soknePrestembetes arkiv – 1.2 begrepene «arkiv» og «dokument» .............. 9 samer og kvener i nordreisa sokn .....................82 1.3 innsyn i offentlig arkivmateriale ........... 11 5.1 Prestens forhold til fornorsking, nykommere og læstadianisme: 2. Kistrand (Porsanger) – kopibøker 1875-1920 .......................................... 82 en Fattig, men sPråkrik kommune .......................14 5.2 Strenge fornorskingslinjer: 2.1 Skolen og etniske minoriteter ................... 15 konfirmasjonsinstrux 1882 .......................... 87 2.2 kommuneledelse og minoriteter ............... 22 5.3 Etniske forhold i brevjournaler 2.3 kategorisering og minoritetsspråklige 31 1898-1948 ...............................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Fjordøkosystemene I Tana
    Kartleggingav fjordøkosystemenei Tana-og Porsangerfjordenfør en eventuell åpning for reketrålfiske. Guldborg Søvik, Hans Kristian Strand, Kjell Nedreaas, Fabian Zimmermann og Birte Schuppe Havforskningsinstituttet 2019 1 Kartleggingav fjordøkosystemenei Tana- og Porsangerfjordenfør en eventuellåpning for reketrålfiske Prosjektbeskrivelseog kort statusrapport til Reguleringsmøtet,Fiskeridirektoratet, 6.-7. november2019 Bakgrunn En arbeidsgruppenedsatt av Fiskeridirektørenskal bl.a. vurdere åpning av Porsanger-og Tanafjorden(Figur 1) for direktefiskeetter reker med trål. Fjordenehar vært stengtfor dette fisket i ca. fire tiår. Årsakentil at Tana-og Porsangerfjordeni sin tid ble stengtfor reketrålvar blant annet stor innblanding av fisk og fiskeyngel i rekefangsteneog konflikter mellom redskapsgrupper.Sorteringsristen kom inn i kystrekefisket fra 1990, og dermed ble bifangstproblematikkenredusert vesentlig. I tillegg stenger Fiskeridirektoratetssjøtjeneste rekefelt dersomdet blir for mye yngel av fisk og/eller reker i reketrålfangster.Disse tiltakene bidrar til at deler av det grunnlagetsom fjordene opprinnelig ble stengt på, er falt bort. Fiskeridirektoratetmener derfor at man bør vurdere mulighetenfor igjen å kunne høsteav rekeressursenei disse to fjordenemedbruk av trål. Med kyst- eller fjordreke, meneskystnære bestander av dypvannsreke(Pandalus borealis). I dennerapporten bruker vi betegnelsen«reke» om dypvannsreke. Det finnes få eller ingen uutnyttederekebestander av kommersiellstørrelse i Nord-Atlanteren (et mulig unntaker Øst-Grønland).Bortsett
    [Show full text]