DOCSLIB.ORG

INTENSJONSAVTALE Mellom Lesja Og Dovre Kommuner INTENSJONSAVTALE

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
INTENSJONSAVTALE Mellom Lesja Og Dovre Kommuner INTENSJONSAVTALE Kommunereformprosjektet INTENSJONSAVTALE mellom Lesja og Dovre kommuner INTENSJONSAVTALE Trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri as. 2 Alle foto: Asbjørn Amble. Design: Eldrid Sørumgård Botheim. LESJA OG DOVRE FORORD FRA FORHANDLINGSUTVALGET Denne intensjonsavtalen om sammenslåing av Lesja og Dovre kommuner er fremforhandlet av folkevalgte for- handlingsdelegasjoner fra Lesja og Dovre. Avtalen bygger på de avklaringene som er kommet frem i løpet av utrednings- prosessen, og disse skal danne grunnlag for sammenslåing av Lesja og Dovre kommuner til én kommune. Formålet med en intensjonsavtale er å avklare rammer og mål for en ny kommune. Avtalen er grunnlaget for søknad til Stortinget om tillatelse til sammenslåing. Men i første omgang er avtalen grunnlaget som innbyggerne i Lesja og Dovre skal si ja eller nei til. Forhandlingsutvalget mener det er gjort et grundig arbeid for å forme en ny kommune der vekst og velferd i alle grender har stått og skal stå i fokus. Vi oppfordrer på det sterkeste alle innbyggere til å bruke stemmeretten, og vi ønsker et godt valg! Vi vedtar å sende den fremforhandlede avtalen ut til innbyggerne. Dette dokumentet danner grunnlaget for den rådgivende folkeavstemningen 13.juni 2016. Lesja, 11.05.2016 Mariann Skotte Bengt Fasteraune Ordfører Lesja kommune Ordfører Dovre kommune Ronald Kikut Oddny Garmo Varaordfører Lesja kommune Varaordfører Dovre kommune Hanne Alstrup Velure Brynjar Berge Formannskapsmedlem Lesja Formannskapsmedlem Dovre Liv Enstad Guri Ruste Formannskapsmedlem Lesja Formannskapsmedlem Dovre Marita Lindbom Geir Arne Hageland 3 Formannskapsmedlem Lesja Formannskapsmedlem Dovre INTENSJONSAVTALE 4 LESJA OG DOVRE INNHOLD Forord fra forhandlingsutvalget .................................................. 3 Sammendrag ................................................................................. 6 Mål for Lesja-Dovre kommune .................................................... 7 Lesja-Dovre kommune skal: .......................................................... 8 Lokalisering og organisering ......................................................... 9 Politisk organisering ...................................................................... 9 Næringsutvikling ......................................................................... 10 Eierskap og medlemsskap ........................................................... 11 Økonomi ...................................................................................... 11 Ansatte .......................................................................................... 11 Utmark – statsallmenninger, fjellstyrene, jakt og fiske .............. 12 Kirke, kultur og foreninger ......................................................... 13 Tidsplan ......................................................................................... 14 Informasjon om folkeavstemningen 13. juni ............................ 15 5 INTENSJONSAVTALE SAMMENDRAG Storting og regjering har satt i gang et kommunereformar- Avtalen svarer på de ulike mål og forutsetninger som står i beid i Norge. Lesja kommune inviterte Dovre kommune mandatet, hvor desentralisert struktur, rettigheter knyttet våren 2014 til et samarbeid om å utrede en felles kommune til utmark, nye forvaltningsoppgaver, fylkesgrenser og på bakgrunn av dette. Arbeidet er nå ferdig, og en felles politisk organisering er retningsgivende for arbeidet. intensjonsavtale er undertegnet, med følgende innhold: Lesja-Dovre kommunes viktigste oppgaver vil være tjene- Kommunene Lesja og Dovre er enige om å etablere en ny steproduksjon, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling felles kommune, med virkning fra 01.01.2020. Den nye og lokaldemokrati. Disse er ivaretatt i avtalen. Utfordrin- kommunen sitt navn er Lesja-Dovre kommune. gene i fremtiden er knyttet til kapasitet, kompetanse, habilitet, effektivitet, økonomi, valgfrihet, samfunnsut- Kommunene er i dag rangert blant de beste i landet, og vikling, høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og en samlet kommune vil kunne levere de beste tjenest- lokal identitet. ene i begge kommunene. Gjennom tettere samarbeid skal kommunen utvikles for fremtiden, slik at den skal levere Kommuneadministrasjonen legges til Lesja, men noen gode tjenester til alle innbyggere. En ny kommune skal tjenester legges til Dovre. Helsehuset legges til Dombås, frigjøre ressurser til nødvendig utviklingsarbeid, slik nytt sykehjem bygges på Lesjaskog med noen utvalgte at arbeidsplasser kan skapes og innbyggertallet vokse. helsehustjenester, bofellesskapet Skoglund (Lesjaskog) opprettholdes og det bygges et bofellesskap på Dombås. Lesja-Dovre kommune blir med sine 3624 km2 en stor Skoler og barnehager opprettholdes som i dag. kommune i vår region. Lesja og Dovre kommune vil bli en av Norges største fjellkommuner. Med sine mange Den nye kommunen skal drive et aktivt utviklingsarbeid, landskapsvernområder, naturreservat og 4 store nasjonal- og inntekter fra kraft skal øremerkes et kraftfond for å parker har kommunen store muligheter innen utmarks- styrke næringsutvikling, landbruk og annen samfunnsut- forvaltning. vikling. Å bidra til nye arbeidsplasser er et viktig grunnlag for økt bosetting, livskraftige tettsteder og grender. 6 LESJA OG DOVRE MÅL FOR LESJA-DOVRE KOMMUNE Lesja-Dovre kommune skal levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv, og være et sted folk ønsker å flytte til. Tjenestekvaliteten skal være på høyde med det beste i norske kommuner, og vi skal ha som mål å være blant de 50 beste kommunene i Norge. Lesja-Dovre kommune skal gi grunnlag for god samfunnsutvikling, styrke lokaldemokratiet og være et attraktivt alternativ for bosetting, næringsutvikling og utvikling av kulturelle tilbud. Satsing på og styrking av kompetanse- miljøene og tilrettelegging av nødvendig infrastruktur er sentrale elementer. Lesja-Dovre kommune ønsker å være åpen og ha bred kontaktflate mot andre kommuner og organisasjoner. Sam- handling med andre kommuner vil fortsatt være viktig. Bjorli Lesjaskog Lesja Dombås Dovre 7 INTENSJONSAVTALE LESJA-DOVRE KOMMUNE SKAL: • Satse stort på nærings- og samfunnsutvikling, slik dag, og resultatene skal være like sterke i fremtiden at nye gründere og etablerte bedrifter skal bli møtt som de er i dag. av et profesjonelt og godt kompetansemiljø. Bidra • Være en av landets beste på innbygger- og bruker- til god utvikling innenfor alle typer næringer, medvirkning gjennom aktive grendeutvalg og fore- spesielt landbruk og reiseliv, som er viktige ninger, grendelag, ungdomsråd, FAU, pensjonist- hjørnesteiner for andre næringer. Tomter, lokaler, lag, idrettslag, m.m. og annen infrastruktur skal være tilgjengelig for ny • Videreutvikle Bjorli og Dombås til helårs hytte- næringsvirksomhet i hele kommunen. og turistdestinasjoner. Styrking av fasiliteter, ikke • Sikre gode offentlige tjenestetilbud på Dovre, minst med flerbrukshall på Bjorli, skal gi grunnlag Dombås, Lesja og Lesjaskog. for økt verdiskaping. Satsing på godt privat/offent- • Utvikle gode turistområder for alle besøkende på lig samarbeid, f.eks. Bjorlitoppen og hytteområ- Bjorli, Dombås, Lesjaverk, Hjerkinn og Dovre- det på Dombås, vil være svært viktig for å nå dette skogen. målet. • Utnytte samlet offentlig bygningsmasse best mulig, • Sikre at kultur- og reiselivbasert næringsutvikling slik at det ikke er behov for å bygge nye lokaler som har gode rammevilkår gjennom økt satsing på Tun- følge av reformen. stugu, Hjerleid og Hjerkinn. Samlet vil fagmiljøene • Øke innbyggertallet med 25 nye innbyggere årlig. kunne utvikle seg positivt, og legge til rette nye • Arbeide aktivt for at ulike forvaltningsoppgaver arbeidsplasser. flyttes fra staten ut til vår nye kommune. • Ha klare mål for å utvikle natur, kultur, utmark og • Utvikle Dombås som et naturlig handels-, tjeneste- nasjonalparker til gode vekstområder for økt verdi- og skolesentrum, samt et knutepunkt i regionen. skaping. • Utvikle Lesja som et godt administrativt sentrum. • Ha en sunn økonomisk drift med et netto driftsre- • Utvikle Lesjaskog og Dovre som gode og trygge sultat i samsvar med nasjonale anbefalinger. Låne- tettsteder, hvor helse og omsorg er viktige offentlige gjelden skal holdes på et forsvarlig nivå, og det skal arbeidsplasser som vil sikre livskraftige tettsteder, bygges opp gode fond for fremtiden. Mulighetene servicefunksjoner og gode boområder. for mer effektiv drift og administrasjon skal utredes • Sikre god etterbruk av bygningsmasse som blir og realiseres, slik at det kan frigjøres ressurser til ledig som følge av reformen. F.eks. kan Lesja utviklingsarbeid. Sjukeheim bygges om til leiligheter for seniorer og • Ha som mål å ferdigstille sammenhengende gang- andre, gjerne et offentlig/privat samarbeid. og sykkelveinett gjennom hele kommunen for å • Etablere en filial av frivillighetssentralen på Lesja. ivareta trafikksikkerhet, folkehelse og reiseliv. • Videreutvikle de gode resultatene innenfor barne- • Ha fokus på å styrke akuttberedskapen vest i Lesja- hage og skole, hvor prinsippet om nærskole er Dovre kommune, dette er spesielt viktig med tanke viktig. Barnehager og skoler opprettholdes som i på de lange avstandene i kommunen. 8 LESJA OG DOVRE LOKALISERING OG ORGANISERING • Administrasjonssted* skal være i Lesja kommune- skolekretsene. hus, i dagens lokaler. • Kulturhuset skal være Lesja kulturhus. • Helsehuset** skal ligge på Dombås, i dagens • Flerbrukshaller og svømmehaller vil bestå som i lokaler. dag. • Sykehjem skal være på Dovre og på Lesjaskog. • Økonomi, lønn, personal og IKT legges til Dovre • På Lesjaskog skal et nytt sykehjem
Load more

Recommended publications
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019
    Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020
    årsrapport 2020 VI TEK VARE PÅ KUNNSKAP OM FORTIDA OG VÅR NÅTID FOR MENNESKA I FRAMTIDA. Lesja bybdemuseum – Presthaugen Lom bygdamuseum – Jutulheimen Vågå bygdamuseum – Norsk fjellsenter – Gudbrandsdal krigsminnesamling – Dale- Gudbrands gard – Pilegrimssenteret – Ringebu stavkyrkjeutstilling – Stavkyrkjesenteret i Lom – Otta bergverkssenter – Einbustugu – Bygningsvern – Villreinløypa – Ullinsvin – Opplandsarkivet avd. Dombås, Skjåk, Vågå, Midt-dalsarkivet – Folkemusikkarkiva Nord- Gudbrandsdal, midt- og sør-GudbrandsdalSide 1 av 39 Nye satsingar som Gudbrandsdalsdugurd med museumskokk Kristin året 2020 Gjerdet Langlais vart godt teke imot. Side 2 av 39 Vi skal ta vare på og formidle den gudbrandsdalske kulturarven. Eigne tilsette, godt samarbeid med eigarar, frivillige aktørar og innleigde ressursar er viktige medspelarar i dette arbeidet. Pandemiåret 2020 har synt oss at kulturarv og kulturhistorie er minst like relevant under særeigne tilhøve som i eit normalår. Ei kort periode etter ned-stenging av landet i mars måtte vi kaste om på planlagt aktivitet. Vi prioriterte arbeid med samlingane høgt denne perioden. Etter påske teikna bildet seg slik at det vart mogleg å legge opp sommarprogrammet, og plakaten for sommaren 2020 var meir innhaldsrik enn den nok har vore nokon sommar tidlegare i regi av Gudbrandsdalsmusea. Formidling - besøk Dagaktivitetar på bygdetuna og kveldsarrangement med kulturhistorisk innhald fekk gjennomgåande godt besøk sommaren 2020. Manglande besøk av utanlandsk publikum vart erstatta av nordmenn på tur i eige land, og publikum tok seg tid til gode opplevingar. Ved arkivavdelingane opplevde vi ein nedgang i besøk i 2020. Ein del førespurnader som før kom som besøk, er erstatta av digital korrespondanse. Mange av brukarane her er godt vaksne, og nedgangen har direkte samanheng med pandemi og åtvaringar og delvis forbod mot fysiske besøk.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 0 (0): 1–18 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]
  • Planter I Rauma Forfatterens Adresse
    Planter i Rauma Forfatterens adresse: Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Framsidefoto: Til venstre: Revebjølle og tyrihjelm vokser side ved side inne ved Vårsetra i Innfjorden. Et unikt eksempel på møtet mellom vestlige og østlige arter i Rauma, juli 2001. Øverst til høyre: Handmarinøkkel en sjelden rødlisteart som vokser sammen med flere andre marinøkkelarter på setervoller i Brøstdalen, juni 2001. Nederst til høyre: Skogmarihand og brudespore på en av Raumas fineste blomsterenger ved Gravdehaug i Romsdalen, juni 2001. Alle bildene i rapporten er fotografert av forfatteren. Planter i Rauma En presentasjon av planter og vegetasjon i Rauma kommune, Møre og Romsdal Steinar Stueflotten FORORD Denne rapporten beskriver plantelivet i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Den er resultatet av et privat kartleggingsarbeid utført av forfatteren i perioden 1997-2001. Rapporten tar for seg karplante- floraen i Rauma og beskriver de enkelte artenes og vegetasjonstypenes forekomst og utbredelse i kommunen. Hensikten med rapporten har vært å gi en så grundig og detaljert beskrivelse av plantelivet i kommunen som mulig, så langt dette er kjent per 2001, og framheve de mange botaniske kvalitetene som Rauma-naturen kan by på. Videre har det vært et viktig mål å øke kunnskapen om verdifulle og spesielle planteforekomster, og gjennom det bidra til en bedre forvaltning av naturverdiene i kommunen. Dessverre har historien vist at mange viktige og verneverdige lokaliteter er blitt ødelagt fordi få eller ingen har kjent til deres eksistens og verdi. Jeg håper også at rapporten vil være til både nytte og glede for de mange som er glade i Rauma-naturen og til botanisk interesserte personer spesielt.
    [Show full text]
  • Adresseliste
    Adresseliste Lokalt nivå: Dovre kommune Kongsvegen 4 2662 Dovre Lesja kommune 2665 Lesja Dovre fjellstyre 2660 Dombås Lesja fjellstyre 2665 Lesja Norsk Villreinsenter Nord 2661 Hjerkinn Hjerkinnhus hotell AS 2661 Hjerkinn Hjelleseter v/ Jan Ivar Melby 2660 Dombås Hjerkinn fjellstue AS 2661 Hjerkinn Kongsvold fjeldstue 7340 Oppdal Fokstugu fjellstue 2660 Dombås Snøheim turisthytte AS v/ Kjell Hjelleødegård 2660 Dombås Hageseter turisthytte AS v/ Ole Fredrik Hage 2660 Dombås Dovregubbens hall v/ Johan Dokken 2660 Dombås Furuhaugli turisthytte AS v/ Stein Pedersen Furuhaugli 2660 Dombås Trolltun gjestegård AS 2660 Dombås Dombås fjellskole og vandrehjem 2660 Dombås Pilgrimssenteret Dovrefjell 2661 Hjerkinn Bjorli Lesja næringslag v/ Frøydis Anseth 2667 Lesjaverk Dovre næringsforening Postboks 172 2659 Dombås iNARDO Postboks 161 2659 Dombås Nasjonalparkriket Reiseliv AS 2659 Dombås Villreinnemnda for Snøhetta og v/ Eli Grete Nisja, Oppdal kommune 7340 Oppdal Knutshø sekretær Villreinnemnda for Snøhetta og v/ Arnt Gulaker, leder Stenan 7340 Oppdal Knutshø Snøhetta villreinutvalg v/ Per Skotvedt, Boks 57 6601 Sunndalsøra sekretær Snøhetta villreinutvalg v/ Erland Løkken 2660 Dovre Lesja beitesamlag v/ Kari Selsjord 2665 Lesja Jora beitelag v/ Endre Amundgård 2665 Lesja Allmenningsstyret i Dovrefjell v/ Henry Baukhol Øverbygdsveien 2662 Lesja Ruste Grisungvatnet sameige v/ Hans Nørstebø 2665 Dombås Røde Kors hjelpekorps v/ Bjørn Håvard Kjørrhovda 13 2660 Dombås Midtskog Lesja Røde Kors hjelpekorps v/ Guro Storheil 2667 Lesjaverk Nordsletten Lesja
    [Show full text]
  • Fastlegetest Oppland
    Rang Rang Antall Snitt pr Generell Konkret Konkret Digitale landet fylket FASTLEGEKONTOR Kommune leger liste info info service tjenester SUM 29 1 Gran Legesenter Gran 4 1 150 96,0 60,0 100,0 45,0 67,1 39 2 Sentrumlegene Gjøvik As Gjøvik 3 1 167 96,0 48,0 88,0 65,0 65,9 54 3 Bryggeriet Legesenter Lillehammer 4 1 194 96,0 60,0 88,0 45,0 64,7 96 4 Gjøvik Legesenter As Gjøvik 6 1 318 76,0 50,0 94,0 55,0 62,9 109 5 Roa Legefellesskap Lunner 4 1 625 80,0 48,0 94,0 55,0 62,5 119 6 Sør-Fron Legesenter Sør-Fron 4 850 80,0 47,0 94,0 55,0 62,1 120 7 Skreia Legesenter Østre Toten 4 825 80,0 50,0 88,0 55,0 62,1 134 8 Hov Legesenter Søndre Land 6 933 76,0 47,0 94,0 55,0 61,7 159 9 Gausdal Legesenter Gausdal 6 842 76,0 50,0 100,0 45,0 61,1 199 10 Kolbu Legesenter Østre Toten 4 825 76,0 60,0 76,0 45,0 60,3 218 11 Biri Helsesenter Gjøvik 3 1 105 96,0 48,0 88,0 45,0 59,9 255 12 Lena Legesenter Østre Toten 4 1 050 76,0 51,0 88,0 45,0 59,1 292 13 Lillehammer-Legene Lillehammer 7 1 293 76,0 49,0 88,0 45,0 58,3 293 14 Bøverbru Legekontor Vestre Toten 3 1 030 80,0 37,5 94,0 55,0 58,3 306 15 Harestua Medisinske Senter Lunner 3 1 467 96,0 51,0 36,0 70,0 58,2 318 16 Brandbu Legegruppe Gran 5 1 084 76,0 48,0 88,0 45,0 57,9 383 17 Raufoss Kommunelegekontor Vestre Toten 4 988 80,0 50,0 76,0 45,0 56,7 412 18 Sentrum Legekontor Lillehammer Lillehammer 3 1 150 96,0 38,5 88,0 45,0 56,1 460 19 Nysethvegen Legekontor Da Vestre Toten 3 1 033 80,0 50,0 54,0 55,0 55,3 474 20 Lillehammer Legesenter Da Lillehammer 1 1 400 96,0 50,0 60,0 45,0 55,1 475 21 Vinstra Legekontor Nord-Fron
    [Show full text]
  • Oversikt Over Arkiv Ved Opplandsarkivet, Avd. Dombås
    Oversikt over arkiv ved Opplandsarkivet, avd. Dombås Arkivnr. Arkivnamn A-00001 Dovre Jeger og Fiskeforening A-00002 Dovre arbeiderparti A-00003 Dovre mållag A-00004 Dombås røde kors hjelpekorps A-00005 Enebo, Sigurd A-00006 Dovre historielag A-00007 Dovre Ungdomslag A-00008 Urå, Magne A-00009 Killi, Aksel A-00010 Wigenstad, Tor A-00011 Skeievold Ungdomslag A-00012 Dombås Ungdomslag A-00013 Dovre Strømlag A-00014 Dovre Samling A-00015 Høye, Åsmund A-00016 Det Norske Garantiselskap A-00017 Dovre Sau- og Geiteavlslag A-00018 Dovre I.L. A-00019 Dovre Skytterlag A-00020 Dombås Husmorlag A-00021 Dovre Hesteavlslag A-00022 Auktionen i Dovre Prestegaard A-00023 Skeievoll Sangkor A-00024 Dovre Vel A-00025 Lesjaverk Samvirkelag A-00026 Dombås Musikkforening A-00027 A/S Bjorli Landhandel A-00028 Lesjaverk ungdomslag A-00029 Dovre skolekorps A-00030 Dovre spelmannslag A-00031 Dovre friundervisning A-00032 Grimsdal statsalmenning A-00033 Berg, Per A-00034 Lesja senterparti A-00035 Utgaard (Augaard), Lesja, gnr.116, b.nr.1, Lesja. A-00036 Engelsgård, gnr.43, bnr.1, Dovre. A-00037 Bekken, gnr.14, bnr.4 og gnr.10, bnr.15, Dovre. A-00038 Lora redskapslag A-00039 Reinskytten A-00040 Lesja idrettslag A-00041 Lesja/Dovre nei til atomvåpen Oversikt over arkiv ved Opplandsarkivet, avd. Dombås A-00042 Skeievold sangkor A-00043 Landheim, Edvart (Excel-liste) A-00044 Dombås idrettslag (75-års jubileum) A-00045 Hage/Hageberget A-00046 A/S Mølmen Landhandleri/ H. M. Doseth, Lesjaverk A-00047 Bottem Nordigård, Lesja, gnr. 126, bnr.4, Lesja. A-00048 Andgard, Jon
    [Show full text]
  • Storslagent Fangstanlegg
    Arkeologi og kulturhistorie Nr. 1-2013. Hefte 55. ISSN 0801-5376. Kr 75,- www.vitenskapsmuseet.no/spor De vakreste vektskåler Storslagent NR. 1- 2013 fangstanlegg SPOR nr. 1 2013 1 RETURUKE 52 INTERPRESS NORGE TIDSTABELL Kjære leser SPOR nr. 1-2013 , 28. årgang, hefte 55 Det er ingen tvil om at en reise mellom norskekysten og De britiske øyer var både langvarig Innhold Eldre steinalder og risikofylt i vikingtiden. Og selv om de hadde gode skip og en betydelig kunnskap om vær, 10 000-4000 f.Kr. vind, havstrømmer og himmellegemer, var de sjøfarende i stor grad prisgitt elementenes luner. Det er derfor fascinerende at vi i dag kan se omfanget av den ferdselen som tross de mange utfordringer og farer likevel har funnet sted. Dette nummer av SPOR peker blant annet på et halvt tusen artefakter av ulike slag fra De britiske øyene, funnet i vikingtidens hjemlige graver. «Suvenirer» fra et fremmed land som i kraft av sin annerledeshet bidrog til å styrke og øke eier- ens posisjon og status. Yngre steinalder 4000-1800 f.Kr. En annen historie, fra en senere tid, kan presentasjonen av Det norske militære skiløperkorps fortelle om. Heller ikke disse karene sto tilbake for strabasiøse utfordringer. Artikkelen vitner om tider hvor skiløping ikke bare var av avgjørende betydning i utførelsen av den daglige dont her nord, men den var også til tider et viktig element i forsvaret av landet. Historien om skilø- perkompaniet er både dramatisk og gripende. Bronsealder Når en lekmann står overfor et forhistorisk funn kreves det at han har et spesielt indre og ytre 1800-500 f.Kr.
    [Show full text]
  • Overenskomstområde Geografisk Område
    Overenskomstområde Geografisk område Industrioverenskomsten: Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Lesja kommune, Lillehammer kommune, Lom kommune, Sel kommune, Skjåk kommune, Sør-Aurdal kommune, Vang kommune, Vestre Slidre kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune, Øystre Slidre kommune og Jevnaker kommune med unntak av bedriftene Andritz Hydro AS og Næsset Mek. Verksted AS. Fellesoverenskomsten for byggfag Hele Oppland fylke Riksavtalen Hele Oppland fylke Overenskomsten for byggeindustrien Hele Oppland fylke Biloverenskomsten Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Jevnaker kommune, Lesja kommune, Lillehammer kommune, Lom kommune, Sel kommune, Skjåk kommune, Sør- Aurdal kommune, Vang kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune, Øystre Slidre kommune og Vestre Slidre kommune med unntak av Lena Maskin AS avd. Røn. Fellesoverenskomsten for Hele Oppland fylke, med unntak av Hunton treforedlingsindustrien Fiber AS og Hunton Isolasjon AS. AMB overenskomsten Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Jevnaker kommune, Lillehammer kommune, Sør-Aurdal kommune, Vang kommune, Vestre Slidre kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune og Øystre Slidre kommune. Flyoverenskomsten Hele Oppland Fylke. Verkstedoverenskomsten for Forsvaret Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Jevnaker kommune. Lesja kommune, Lillehammer kommune, Lom kommune, Sel kommune, Skjåk kommune, Sør- Aurdal kommune, Vang kommune, Vestre Slidre kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune og Øystre Slidre kommune. Aviser Oppland fylke, Hedmark fylke. Avisa Edsvoll Blad i Akershus og avisa Hallingdølen i Buskerud fylke Havbruksoverenskomsten Hele Oppland fylke. Overenskomst for Trykkerier Oppland fylke, Hedmark fylke.
    [Show full text]
  • Landsdelskretsstevne, Lesja SKL, 23-29.01.2017: Mesterskap: Rekrutt: 1. Bjørn Olav Robøle, Øystre Slidre 248, 2. Markus Lauritzen, Sørskogbygda 248, 3
    Landsdelskretsstevne, Lesja SKL, 23-29.01.2017: Mesterskap: Rekrutt: 1. Bjørn Olav Robøle, Øystre Slidre 248, 2. Markus Lauritzen, Sørskogbygda 248, 3. Marita Brendjord, Lesja 248 Eldre rekrutt: 1. Marius Sveipe, Ringebu og Fåvang 250, 2. Cecilie Fossmo, Ringebu og Fåvang 250, 3. Martin Sikle Mathiesen, Ringebu og Fåvang 250 Junior: 1. Mari B Løvseth, Løiten 249, 2. Kjersti Johanne Sjøli, Løiten 247, 3. Kristian Westum, Tynset 247 Eldre Junior: 1. Theodor Enok Bakken Skramstad, Åmot 230, 2. Simen S Lund, Østre Gausdal 228, 3. Lars Sverre Svendsgard, Dovre og Dovreskog 224 V65: 1. Tore Hartz, Elverum 250, 2. Johannes Rundhaug, Etnedal 250, 3. Per Gunnar Bakken, Dalsbygda 249 V73: 1. Finn Tøraasen, Jordet og Tenaasen 250, 2. Odd Kolsrud, Begnadalen 250, 3. Bernt Rønningen, Fåberg 248 Klasse 1: 1. Stine Beathe Teigen, Lom og Skjåk 246, 2. Bjørn Atle Brendjord, Lesja 244, 3. Rune Leren, Dovre og Dovreskog 242 Klasse 2: 1. Bernhard Svendsgard, Dovre og Dovreskog 243, 2. Espen Breistad, Vinstra 242, 3. Hågen Strypet, Alvdal 241, 4. Lars Øihusom, Otta 241 Klasse 3-5: 1. Ole Magnus Bakken, Løiten 246, 2. Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 246, 3. Anita Lundby, Stange og Romedal 245, 4. Roger Nilsen, Tynset 245, 5. Odd Sverre Håkenstad, Lesja 245 V55: 1. Trond Jøingsli, Lom og Skjåk 248, 2. Egil Wikan, Nora 247, 3. Steinar Dalby, Aasveen 246 Åpen klasse: 1. Leif Arne Grytten, Dovre og Dovreskog 239 Hovedskyting: Klasse R: 1. Bjørn Olav Robøle, Øystre Slidre 248, 2. Markus Lauritzen, Sørskogbygda 248, 3. Marita Brendjord, Lesja 248, 4. Edvard Haugen, Lom og Skjåk 247, 5.
    [Show full text]