DOCSLIB.ORG

Sentrumsanalyse Sveio Sentrum

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sentrumsanalyse Sveio Sentrum Sentrumsanalyse Sveio sentrum Innleiande opplysningar Rapport nr. / sak 201800700 Dato 04.01.2019 Prosjekttype Sentrumsanalyse Tittel Sentrumsanalyse Sveio sentrum Oppdragsgjevar Sveio kommune Bilete – foto Sveio kommune og ABO Produksjon ABO Plan & Arkitektur Stord AS PLANRAPPORT 201803100 Stadanalyse Sveio sentrum 1 Forord Stadutvikling er påverka av mange forhold, lokale, regionale og nasjonale føringar. For dei som bur og har sitt daglege virke i staden, er kjensla av lokal identitet, tilhøyrsle og stadforståing viktige faktorar for god medverknad og engasjement. Hovudfokuset i stadanalysen er knytt til utvikling av sentrumskjernen, med vekt på framtidig bustadbehov, behov for areal til næring og offentlege areal, møtestader, trafikk og parkering. Stadanalysen syner og forslag til lokalisering av ulik arealbruk, som kan vera grunnlag for den pågåande rulleringa av kommunedelplan for sentrum. Innbyggjarane sine eigne oppleveingar av staden, og deira mål og visjonar, er eit viktig grunnlag for å forstå staden og dei kvalitetane som kan utviklast. I dette arbeidet har vi gjort nytte av den medverknadsprosessen som alt er starta i samband med kommuneplanarbeidet. Etter eit arbeidsmøte den 25.02.16 der representantar for ibuarar og kommuneleiing møtte kvarandre, har Sveio kommune sjølv samanfatta ein god rapport datert same dato. Sjølv om meiningane var mange og nokre motseiande, er det likevel mogeleg å trekke visse konklusjonar om kva fleirtalet av frammøtte personar ønskjer i høve til utvikling av sentrum. Ein ser for seg noko i retninga av ein bygdeby for Sveio sentrum, med eit tett handlemiljø, kaféar og møteplassar og ein ordna gatestruktur. Men det skal framfor alt vere ein god stad å bu. Vår målsetnad er å trekke fram nokre føresetnader for vidare planlegging og utvikling av tettstaden Sveio sentrum utifrå kva kommunen og innbyggjarane sjølve meiner om utvikling av sin eigen stad. Fylkeskommunen, fylkesmann og stat har lagt sine rammer for tettstadutviklinga i Noreg utifrå målsettinga om å utvikle berekraftige og robuste tettstader og byar, dette er styringsmekansimer ein må ta med i arbeidet. ABO Plan & Arkitektur Stord AS 04.01.2018 PLANRAPPORT 201803100 Stadanalyse Sveio sentrum 2 Innhaldsoversikt Innleiande opplysningar ................................................................................................................................................................. 1 Forord .................................................................................................................................................................................................... 2 Innhaldsoversikt ................................................................................................................................................................................. 3 1 Stadanalyse - innleiing ......................................................................................................................................................... 4 2 Situasjonen i dag .................................................................................................................................................................... 5 2.1 Analyseområdet ............................................................................................................................................................. 5 2.2 Gjeldande og pågåande planar for området ..................................................................................................... 5 2.3 Regional og lokal senterstruktur ............................................................................................................................ 6 2.4 Folketalsutvikling .......................................................................................................................................................... 9 2.5 Staden Sveio ................................................................................................................................................................ 11 2.6 Busetnad ........................................................................................................................................................................ 18 2.7 Handel og privat tenesteyting .............................................................................................................................. 23 2.8 Sysselsetting og arbeidspendling ....................................................................................................................... 26 2.9 Trafikk og infrastruktur ............................................................................................................................................ 28 2.10 Kulturminne .................................................................................................................................................................. 31 2.11 Naturmangfald ............................................................................................................................................................ 32 2.12 Landskap ....................................................................................................................................................................... 34 2.13 Landbruk ....................................................................................................................................................................... 38 3 Sveio sentrum fram mot 2050 ....................................................................................................................................... 40 3.1 Bustadutvikling ........................................................................................................................................................... 40 3.2 Korleis stimulere til auka opphald, trivsel og handel i sentrum? ............................................................ 42 3.3 Næring og handel i sentrum ................................................................................................................................. 43 3.4 Etablering av Vikingland ......................................................................................................................................... 45 3.5 Trafikk og parkering .................................................................................................................................................. 46 3.6 Sveio sentrum - ei mogleg utvikling .................................................................................................................. 51 4 Kjelder ...................................................................................................................................................................................... 53 PLANRAPPORT 201803100 Stadanalyse Sveio sentrum 3 1 Stadanalyse - innleiing Stadanalysen skal vera eit kunnskapsgrunnlag for arbeidet med sentrumsplanen. Ein stadanalyse for Sveio sentrum vil ha som mål å leggja grunnen for framtidige vurderingar av kor nye tiltak skal koma og skal fungera som grunnlag for å ta stilling til retningsliner og føresegner for sentrumsplanen. Med tettstadsanalysen er målet å skaffe eit forståeleg bilete av korleis Sveio sentrum fungerer i dag, kva faktorar som er førande og formande, og kvar utfordringane ligg. I arbeidet med å planlegge for framtida, er det viktig å ha auge for kva ein har i dag, på historia og kva den fortel. Det er gjennomført ei kartlegging og registrering av landskap, busetnad, handel og tenesteyting, sysselsetting mm. som gir informasjon om dagens situasjon. Innspel frå innbyggjarane er henta frå kommunen sin eigen medverknadsprosess og møter som er gjennomført. Ved å invitere til deltaking og medverknad har ein som resultat fått eit innblikk i oppfatningar og meiningar om Sveio sentrum. I kommunen sitt arbeidsmøte gjennomført februar 2016 vart det mellom anna lagt grunnlag for ein SWOT analyse der ibuarane og andre gav uttrykk for staden sin karakter, potensiale for utvikling, utfordringar og manglar. Det ligg føre ein eigen rapport som summerer opp innspela frå desse møta. Det er også utarbeidd eigen rapport om barnetrakk i Sveio datert februar 2018. Rapporten ligg tilgjengeleg på kommunen sine nettsider. Konklusjonar herifrå er teke med i Her er eit lite utdrag frå kommentarane frå ungdomane ved Sveio ungdomsskule: Sentrale innspel frå medverknadsprosessar: 1. Stadbiletet av Sveio tettstad er optimistisk, men noko haltande i høve til å uttrykkje kvalitet og omdøme – stort forbetringspotensiale, men og endringsvilje. 2. Sveiogata må rustast opp i høve til funksjon, tryggleik og estetikk. «Gata er ikkje berre til for bilar». 3. Det må leggjast kvalitetar til sentrum i form av møteplassar, grøne lunger, torg, parkar, leikeområde, materialbruk og passasjar til viktige turområde som Vigdarvatnet. 4. Kulturtiltak, kulturhus og svømmehall er etterlyst. 5. Meir effektiv og samordna arealbruk som gjev rom for fleire nærings- og servicefunksjonar med større vareutval og rom for interessant bustadmasse. Det bør byggast høgare og tettare. 6. Viktig å økonomisere med arealressursane både av omsyn til jordbruket og av omsyn til biologisk mangfald. 7. Torget framfor kommunehuset er det møteplass og plass for skateboard og andre aktivitetar, ein populær møteplass (skaterampe står mellombels på torget). (frå barnetråkkundersøkjinga) 8. Ved skulegarden og på Vigdartun er det mykje aktivitet og det er møteplassar og område for ballspel, leik og skateboarding. Grasbanene er og populære stader for aktivitet.
Load more

Recommended publications
  • Norges Postvesen 1932
    OGES OISIEE SAISIKK I 1 OGES OSESE 193 (Statistique postale pour l'année 1932) Ugi a EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1933 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929. se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For aret 1931, se rekke VIII, nr. 187. J. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo Innholdsfortegnelse. Side Fransk innholdsoversikt V Tekst: I. Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 3 III. Personale og undervisningsvesen IV. Postførsel 13 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 42 VII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 53 VIII. Poststyre og postdistrikter 54 IX. Pensjons- og understøttelseskasser 55 X. Internasjonal poststatistikk 55 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 56 • 2. Postanvisninger 68 D 3. Post til utlandet 74 • 4. Post fra utlandet . 76 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 78 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc.
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model
    Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model Development Report Final Report 25 January 2012 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Notice This document and its contents have been prepared and are intended solely for Jernbaneverket‟s information and use in relation to the Norway High Speed Rail Study – Phase III. Atkins assumes no responsibility to any other party in respect of or arising out of or in connection with this document and/or its contents. This document has 83 pages including the cover. Document history Job number: 5101627 Document ref: Final Report Revision Purpose description Originated Checked Reviewed Authorised Date Rev 1.0 Phase III Final Report, JA TH / JA MH AJC / WL 19/01/12 Draft for Review Rev 1.1 Phase III Final Report JA TH / JA MH AJC / WL 25/01/12 Client signoff Client Jernbaneverket Project Norway HSR Assessment Study - Phase III Document title Norway HSR Assessment Study - Phase III Model Development, Final Report Job no. 5101627 Copy no. Document reference Norway HSR Assessment Study - Phase III: Final Report, 25 January 2012 Atkins Norway HSR Assessment Study - Phase III: Model Development Report 2 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Table of contents Section Pages 1. Introduction 5 1.1. Background 5 1.2. Purpose of the report 5 1.3. Structure of the report 5 2. Overview 7 2.1. Corridors 7 2.2. Key model outputs 8 2.3. Modelling and forecasting challenges 8 2.4. Requirements for Phase III model development 9 3. Modelling Overview 10 3.1.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Tjernagel, North (Farm and Descendant Search for Sveio, Clan # 2)
    Tjernagel, north (farm and descendant search for Sveio, clan # 2) Farm # 48 Tjernagel farms are located in the north end of old Sveio village. The farms share borders in the east with Auklandshamn (hamn=port), in the south with Åsbu and Lokna, in the west with Lokna and the northwest with the Bømlafjorden. Tjernagel is probably one of the oldest farms on this side of the village and the gravestones also indicate this. At Tjernagel there is a gravestone which is 6 meters in diameter and .5 m high. 150 meters southwest of this is a gravestone of the same size. 30 meters east+southeast of the first gravestone is a gravestone that is 5m in diameter. West of the farm is ”Tjernaglehaugen,” a big gravestone about 17m in diameter and 1.5m high. A flagstone that lies next to it stood as a lookout at Tjernagel. A dwelling and a flint-arrow were found at Hamnedalen (dalen=the valley), but these were from a time long before there were permanent dwellings at Tjernagel. A silver armring was found in a rift near the house at Losaneset. It is from the younger iron age. According to legend, Tjernagel and Kvalvåg were the oldest farms in Sveio. In north Tjernagel there is a cove called Likvikjo. They came here from the farms around and decided to await good weather so they could cross over the fjord to Moster. This must have occured a very long time ago. The oldest name, Hiarnagli, suggests Sverdnagle, and was likely the original name of Tjernagelholmen.
    [Show full text]
  • Kommune Navn E-Post Mobiltlf
    Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Alver Folgerø, Terese [email protected] 40903314 Kommuneoverlege og smittevernlege Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Kommuneoverlege og smittevernlege Askøy Iversen, Arild [email protected] 95886343 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Kommuneoverlege og smittevernlege Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Kommuneoverlege og smittevernlege Bergen Øystese, Kari Stidal [email protected] 90284601 Smittevernlege Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 Smittevernlege Bremanger Dale, Jan Helge [email protected] 90728004 Smittevernlege (og midl. kommuneoverlege) Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Kommuneoverlege / Smittevernlege Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Kommuneoverlege / Smittevernlege Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524 Kommuneoverlege / Smittevernlege Fedje Horgen, Ernst [email protected] 90194545 Kommuneoverlege / Smittevernlege Fitjar Brisam, Walid [email protected] 91346197 Kommuneoverlege / Smittevernlege Fjaler Ravn, Jakob [email protected] 41100048 Kommuneoverlege og smittevernlege Gloppen Roth-Andenes, Bjørn [email protected] 95493841 Smittevernlege Gulen Bache-Wiig, Tom [email protected]
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF
    VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. juli 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 14, § 19, § 23 og § 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og 5. mai 2004 nr. 884 og forskrift 18. august 2009 nr. 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften) § 10. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg. Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. § 2. Saklig virkeområde Forskriften gjelder krav om tiltak mot lakselus og lakselus som er resistente mot medikamentell behandling i akvakulturanlegg med laksefisk i sjø. Forskriften retter seg mot enhver virksomhet som har akvakulturanlegg med laksefisk i sjø og som har eller plikter å ha godkjenning etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. § 5 herunder slaktemerder. Forskriften gjelder også for virksomheter som er ansvarlig for transport av levende laksefisk i sjø og for virksomheter hvor det foregår slakting av laksefisk. § 3. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder en sone som omfatter sjøarealer i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne.
    [Show full text]