Kulturminner I Ferskvann

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kulturminner I Ferskvann Kulturminner i ferskvann ISBN 82-519-1919-9 12222 9 788251 919920 ViVitenskapsmuseet,tenskapsmuseet,ViVitenskapsmuseet,tenskapsmuseet, NTNU, NTNU, TrondheimTrondheim TrondheimTrondheim 20012004 20012004 Kulturminner i ferskvann Redaktør Aud Beverfjord Tidligere utgitt: Vitark 1 Sverre Marstrander og Kalle Sognnes Trøndelags jordbruksristninger Vitark 2 Lars F. Stenvik Skei – et maktsenter fram fra skyggen Vitark 3 Aud Beverfjord, red. Midtnordisk arkeologisymposium 1999 Denne utgivelsen er støttet av: Kulturminner i ferskvann Endre Elvestad, Stavanger Sjøfartsmuseum, redaktør David Tuddenham, NTNU, Vitenskapsmuseet Morten Sylvester, NTNU, Vitenskapsmuseet Andreas Stångberg, Sametinget Snåsa Frode Kvalø, Riksantikvaren NTNU, Norwegian University of Science and Technology Museum of Natural History and Archaeology, Section of Archaeology Trondheim 2004 Utgitt av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie og Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2004. ISBN: 82-519-1919-9 ISSN: 1501-6099 Trykk: Tapir Uttrykk Forsidebilde: Foto Norsk Sjøfartsmuseum. Båtrester i Audnedalselva, Vest-Agder Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i Lov om Opphavsrett til åndsverk og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Henvendelser om denne boken kan rettes til: NTNU, Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, 7491 Trondheim. VITARK 4 5 Sammendrag Ferskvann kan inneholde et mangfold av kulturminner fra steinalder Stedsnavn, kartmateriale og kulturminner på land er svært til nyere tid. Årsaken til dette er det svært gode bevaringsforhold relevante for å lokalisere områder med stort funnpotensial. for arkeologisk materiale. De gode bevaringsforholdene skyldes Intervjuer er også av stor betydning for å frembringe kunnskap at nedbrytingsprosessene i de fl este ferskvann ofte foregår svært om immaterielle kulturminner. sakte og at sedimentasjonen som begynte rett etter siste istid, har lagt et beskyttende lag over gjenstander og konstruksjoner. Ukontrollerte tap av kulturminner skjer sannsynligvis i et betydelig omfang. Dette har sammenheng med manglende kunnskap I Norge har det vært rettet liten oppmerksomhet mot disse om kulturminner i ferskvann og manglende tilsyn med tiltak kulturminnene. De vi har kjennskap til, har kommet fram mer som berører ferskvannsmiljø. Kulturminneforvaltningen står eller mindre tilfeldig. Likevel er de funnene vi kjenner til, både derfor ovenfor store utfordringer for å begrense tap. En almen i Norge og våre naboland, tilstrekkelige til å gi en karakteristikk bevisstgjøring, økt samarbeid på tvers av fagmiljøer og sektorer, av kulturminner og kulturmiljøer i ferskvann. Dette kan være bedre utnyttelse av lovverket og en økt forskningsinnsats vil i rester etter bosetninger, fartøyer, havnestrukturer, varetransport, fremtiden kunne gi et bedre vern av kulturminner i ferskvann, broer, offersteder og gjenstander eller strukturer knyttet til samtidig som det vil gi et verdifullt bidrag til forståelsen av fangst og fi ske. I tillegg må vi regne med at det fi nnes ukjente fortidens materielle kultur og historie. kulturminner som vi ennå ikke har noen kunnskap om. Rapporten Kulturminner i ferskvann er resultatet av et Metodene som er egnet til å lokalisere og avdekke kulturminner samarbeidsprosjekt mellom NTNU/Vitenskapsmuseet, Same- i ferskvann, varierer alt etter vanndybde, størrelse på tinget, Stavanger Sjøfartsmuseum, Riksantikvaren og NVE. undersøkelsesområdet og tykkelsen på bunnsedimentene. Vanligst Prosjektet har som formål å utrede potensialet for funn av ulike er dykkerundersøkelser, men teknologiske undersøkelsesmetoder kulturminnekategorier i ferskvann, beskrive metoder for å påvise som bunnpenetrerende seismikk, georadar, sonar og ROV kan disse og å kartlegge forhold som truer kulturminner i ferskvann. også være effek tive. Siden arkeologiske undersøkelser under Prosjektet har ikke omfattet arkeologiske feltundersøkelser, og vann ofte er tids- og kostnadskrevende er det viktig å avgrense rapporten bygger på en sammenstilling av kjent kunnskap. undersøkelsesområdet, så langt det er mulig, med andre metoder. Innhold 1 INNLEDNING .........................................................................................................................................................11 2 ET FORSKNINGSHISTORISK TILBAKEBLIKK .....................................................................13 3 FERSKVANN SOM DEPONERINGSMILJØ FOR KULTURMINNER ...................15 3.1 Innsjøtyper .......................................................................................................................................................................15 3.2 Organiske sediment og sedimenttilvekst ...................................................................................................................16 3.3 Bevaringsforhold for arkeologisk materiale i innsjøer ........................................................................................17 3.4 Bekker og elver ..............................................................................................................................................................17 3.5 Topografi, landheving og steinalderboplasser ........................................................................................................18 3.6 Oppsummering ..................................................................................................................................................................19 4 KULTURMINNEKATEGORIER ..............................................................................................................21 4.1 Sikring og kontroll .......................................................................................................................................................21 4.1.1 Flom og erosjonssikring ................................................................................................................................................21 4.1.2 Ledsperringer ................................................................................................................................................................21 4.1.3 Trebygde anlegg - kunstige øyer ....................................................................................................................................22 4.1.4 Borganlegg ....................................................................................................................................................................23 4.1.5 Sammenfatning ..............................................................................................................................................................24 4.2 Fartøyer og fartøybygging ..........................................................................................................................................24 4.2.1 Innlandets fartøyer ........................................................................................................................................................24 4.2.1.1 Flåter ........................................................................................................................................................................................24 4.2.1.2 Eken .........................................................................................................................................................................................25 4.2.1.3 Stokkebåten .............................................................................................................................................................................25 4.2.1.4 Prammen ..................................................................................................................................................................................26 4.2.1.5 Kjølfartøyer .............................................................................................................................................................................28 4.2.2 Fartøybygging ...............................................................................................................................................................30 4.2.3 Sammenfatning ..............................................................................................................................................................31 4.3 Havner og anløpsplasser ...............................................................................................................................................32 4.3.1 Havner .........................................................................................................................................................................32 4.3.2 Fergesteder ....................................................................................................................................................................33 4.3.3 Drageid .........................................................................................................................................................................34 4.3.4 Varetransport .................................................................................................................................................................34 4.3.5 Sentre og handelsplasser ...............................................................................................................................................36 4.3.6 Sammenfatning
Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Skauleisposten – Turglede Hele Året
    nr 1 2012 – Årgang 28 Skauleisposten – turglede hele Året TURPROGRAMMET 2012 GLIMT FRA ÅRET SOM HAR GÅTT: NY LEDER KOIESJEFER BRUKERGRUPPER UTENFOR ALLFARVEI www.turistforeningen.no/ringerike naturopplevelser for livet RT-StYRET 2011–2012 Foran fra venstre: Vibeke Tjøm, Karsten Lien, Kjersti Hovland. Bak fra venstre: Rune Thorsen, Magnus Karge, Erik Lunde, Elfrid Akre Bækø, FInn Granum og Erik Brænden. ringerikes turistforening Tlf.: 32 14 23 08 - 415 52 281 DNT-standardnøkkel Erik Brenden Ansvarlig utgiver: Alle koiene som eies eller driftes av Ringerikes Vollgata 174, 3516 Hønefoss Turistforening er utstyrt med DNT sin standard- Ringerikes Turistforening Tlf: 32160362 - 95161646 Postboks 51, 3502 Hønefoss nøkkel. Nøkkel til koiene får du ved å henvende deg på RT-kontoret eller hos Norli bokhandel på Tlf.: 32 12 21 00 Seniorgruppa Arnhild Ballangrud Kuben. Vi har også nøkkelutleie og kartsalg på E-post: [email protected] Kirkeg. 1, 3520 JEVNAKER Krøderen, henvend deg til: Ny Tex Magnus Nilsen, www.ringtf.no Tlf.: 61 31 11 37 - 942 79 113 Sundvollhovet, 3535 Krøderen. Tlf.: 906 66 612 Kontonr.: 2230.20.00984 Fjellsportgruppa For å få nøkkel må gyldig medlemskort i DNT fremvises. En annen mulighet er å kjøpe DNT sin Daglig leder: Vibeke Tjøm Atle Bergsrud Ullerålsgata 55, 3513 HØNEFOSS standardnøkkel hos DNT Oslo og omegn, Storgt. Tlf.: 926 64 825 Tlf.: 32 13 35 46 - 900 93 302 3 i Oslo. Depositum for DNT-standardnøkkel er på kr. 100.- Du kan beholde nøkkelen så lenge du Barnas Turlag og DNT ung Ringerike Besøksadresse: er medlem av DNT. Ringerikes Turistforening har Kontakt RT-kontoret Fossveien 3 inngått samarbeid med DNT Oslo og Omegn for Tlf.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • Ringerikes Turistforening Skauleisposten RT-Styret 2005/2006
    Nr. 1 · 2006 Årgang 22 Skauleisposten– turglede hele året! Med turprogrammet 2006 www.turistforeningen.no/ringerike Ringerikes Turistforening Skauleisposten RT-styret 2005/2006 Bakre rekke: Ole-Martin Høgfoss, Bjørn Bakken, Rune Thorsen, Kjetil Sudgarden. Midtre rekke: Arnhild Ballangrud, Ingun Nygård, Dagny Sjursdotter. Sittende foran: Per H. Stubbraaten. Ikke til stede: Marianne Aasen. Ringerikes Turistforening Koier tillitsvalgte 2004 Buvasskoia Koiesjef: Anton Brækka Per H. Stubbraaten, leder Brekkebygda, 3534 Sokna Skauleisposten Ullerålsgaten 37D, 3513 Hønefoss Tlf. privat: 32 14 67 31 Ansvarlig utgiver Tlf. privat: 32 13 24 83 Grønknutkoia Ringerikes Turistforening Dagny Sjursdotter, nestleder Koiesjef: Jan Fredriksen Postboks 51, 3502 Hønefoss Hattemaker Knutsensvei 3e, 3513 Hønefoss Snarum, 3370 Vikersund Tlf.: 32 12 21 00 Tlf. privat: 32 15 80 87 Tlf. privat: 32 78 26 73 E-post: [email protected] Ingun Nygård, sekretær Hovinkoia www.ringtf.no Veme, 3534 Sokna · Tlf. privat: 32 13 15 96 Koiesjef: Tore Schulze Bjørn Bakken, styremedlem Veiginveien 85, 3517 Hønefoss Daglig leder Vikgshøgda 13, 3530 Røyse · Mobil: 909 64 963 Tlf. jobb: 32 17 22 00 / 32 17 22 10 Ole Henrik Brekke Marianne Aasen, styremedlem Storekrakkoia Mobil: 922 86 629 Oppenåsen 19, 3518 Hønefoss Koiesjef: Tov Tinnbo Tlf. jobb: 32 16 20 64 · Mobil: 959 90 953 Søndre Torv 3, 3510 Hønefoss Besøksadresse Arnhild Ballangrud, varamedlem Tlf. privat: 32 12 14 72 Fossveien 3, Møllegården, dørtelefon Kirkeg. 1, 3520 Jevnaker · Tlf. 61 31 11 37 Tjuenborgkoia Åpningstider Kjetil Sudgarden, varamedlem Koiesjef: Alf Elling Omholt Tirsdager: Ta kontakt på forhånd, Loveien 15, 3514 Hønefoss · Tlf. 32 13 25 19 Veme, 3534 Sokna Tlf.
    [Show full text]
  • Fiskesamfunnet I Storsjøen I Åmot Og Rendalen Kommuner
    388 Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINA Rapport 388 Museth, J., Sandlund, O.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Ferdsel Med Motorfartøy, Levanger Kommune, Trøndelag
    Forslag Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Levanger kommune, Trøndelag. Dato XX.XX.2020 Ikrafttredelse XX.XX,2020 Gjelder for Levanger kommune, Trøndelag. Hjemmel LOV-1977-06-10-82-§4 Korttittel Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Levanger kommune Fastsatt av Levanger kommunestyre ...... med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 siste ledd. Endret 18 mai 2000. Forbud mot motorferdsel i vassdrag 1. Ferdsel med motorfartøy på vassdrag og innsjøer er ikke tillatt i Levanger kommune med mindre annet følger av denne forskrift eller av bestemmelsene motorferdselloven § 4, 1. ledd bokstav a-f. 2. Motorfartøy med elektrisk motor med skyvekraft tilsvarende opptil 10 HK (7,4 kW) kan benyttes fritt på alle vann i Levanger kommune Generelt aktsomhetskrav 3. Det skal vises aktsomhet og tilpasse fart etter farvann og fartøy, slik at det ikke oppstår skade på personer, dyr og miljø, andre fartøy, tekniske installasjoner eller omgivelser for øvrig. Generell adgang knyttet til vatn og formål mv. 4. På Movatnet, Hoklingen, Hammervatnet, Tomtvatnet, Grønningen og Byavatnet i Levanger kommune kan motorfartøy med forbrenningsmotor på maksimalt 5 HK (3,7 kW) benyttes til: a) Transport i forbindelse med fastboende grunneiers utnyttelse av eiendommen og dens rettigheter. b) Nødvendig transport i forbindelse med lovlig fiske og fiskekultivering. c) Oppsyn og driftsoppgaver i samsvar med godkjent driftsplan for vassdrag og i regi av grunneierlag og allmenninger. d) Nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser/registreringer. e) Transport for funksjonshemmede. f) Nødvendig transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse. g) Transport etter kjøreformål etter dispensasjon med hjemmel i motorferdselsloven § 6.
    [Show full text]
  • Rapport 6 2015 I Pdf-Format
    Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014 6 - NTNU Vitenskapsmuseet NTNU rapport 2015 naturhistorisk NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6 Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan G. Davidsen og Karl Øystein Gjelland 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6: 1-62. Trondheim, juli 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Gaute Kjærstad Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gjevilvatnet. Foto: Jo Vegar Arnekleiv www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-051-3 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6: 1-62. Rapporten gir en tilstandsbeskrivelse av fiskebestandene i Gjevilvatnet basert på prøvefiske med bunngarn og flytegarn, elektrofiske i tilløpsbekker, samt undersøkelse med ekkolodd. Hydrografiske og vannkjemiske målinger viste at Gjevilvatnet har god vannkvalitet med næringsfattige vannmasser (oligotroft).
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]