R-- KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

R-- KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD Nr. 1 1977 5. årgang •r-- KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD Ikke lett å være «defekt), hos bilsakkyndig heretter . .. .. .. 1 Hobbykvelder på Skarpnes .. .. 2 SØRLANDSPORTEN Hvorfor utfører vi vektkontroll ............ 4 63 kilometer fylkesveier får tast dekke . 6 Bedriftsavis for j Aust-Agder Vegvesen Registrering av museale g enstander... 9 Tre som går av ............................... 10 Får vi nye kontorlokaler .................... 12 Redaktør: Oppsynsmann M. Krogh Bilsakkyndigeetatens virksomhet ....... 13 Kontorass. J. E. Myhren Trafikken og vi ............................... 15 Vi presenterer Administrasjons og Redaksjonsutvalg: Vegsjef Bj. Haugmoen økonomiavdelingen ......................... 18 Sekretær Harald Kirkedam Distriktene ønsker økt opplæring ....... 23 Avd. Ing. Gunnar Bakken Planleggingsprogrammet .................. 24 Hovedtillitsmann P. Løvdal Mekaniker Lars 0. Knutson Er opprettelsen av interesselag noe for statens ansatte ? ............................ 26 Adresse: Tre spørsmål .................................. 26 Vegkontoret, postboks 173 Fra hovedtillitsmannen ..................... 27 4801 Arendal Spenning og dristighet avslørte Tlf. (041) 25620 svakhet ......................................... 28 Sørlandsvinter ................................ 29 Bedriftsidrett .................................. 30 Samarbeidsutvalget ......................... 31 Anleggsdriften i Aust-Agder i år ........ 32 Gamle bilder .................................. 34 Pengebesparende bru på hjul ............ 35 Trykk: Andersen & Bengtsons Fylkets samarbeidsutvalg ................. 36 Trykkeri A/S Visste du at ................................... 37 Arendal 1 X 2 i trafikken .............................. 38 Opplag: 800 L TP - hva er det .............................. 39 340 «vegfolkn på juletrefest ............... 41 Utfordring ga resultat ...................... 42 10 gode råd ................................... 44 Et «risteapparat, (Cross Check) be­ bremseskjold - stabilisatorstag - regnet på person- og varebiler er bærebro - styresnekke m.m. anskaffet til Biltilsynet i Arendal. Eventuelle feil i oppheng og ledd kan Mangelstatistikken vil uvilkårlig bli avsløres i løpet av kort tid - ofte høyere i forbindelse med ovennevnte «livsfarlige feil» som ellers krever en nyanskaffelse til den nette sum av kr. mere tidkrevende kontroll for å opp­ 12.000,-. dage de samme feil. Apparatet er et forstillingsprøveap­ Apparatet har elektrisk styrt fjern­ parat som avslører hurtig og effektivt kontroll, som gir kra�ige tverr- og defekte deler i bilens forstilling, såsom langsgående bevegelser og er montert styrestag - styrearmer - kingbolter på vår billøfter. - lagre - bærekuler - fjærfester - IKKE LETTA VÆRE «DEFEKT» HOS BILSAKKYNDIG HERETTER Her er bilsakkyndig Kåre Møller-Hanssen i aksjon i , riste· apparatet». Han tiltrådte ved Bil· tilsynet i rwvem ber 1976 og er NK ved stasjonen. r HOBBYKVELDER HVER MANDAG PA SKARPNES VEGSENTRAL Fra og med 31. januar er det bestemt utstyr, eller det foregår overtidsar­ at Skarpnes Vegsentrnl hver mandag beid e.l. kan hobbykvelder måtte kan disponeres til «hobbykvelder» for utgå. arbeidstakere i vegvesenet. Vegdirektoratets «Retningslinjer for bruk av vegvesenets verksteder etter arbeidstid» har fått utfyllende bestem­ Arbeidet som skal utføres må kun melser, slik at de passer og gjøres være for arbeidstakeren. Det er gjeldende for Skarpnes Vegsentral: ikke tillatt å reparere biler eller utstyr som ikke eies av den tilsatte. Mandag[I] mellom kl. 17.00-21.00 � kan arbeidstakere i vegvesenet be­ Spesialverktøy kan ikke benyttes nytte verksted eller annet høvelig med mindre den ansvarlige verks­ sted som vegsjefen finner passende mester (eventuelt mekaniker) gir for bruk til «hobbykveld>1. Del­ samtykke. tagerantallet begrenses til det an­ Vakthavende person avgjør hvilke tall det til enhver tid er naturlig spesialverktøy som event. kan be­ plass til. nyttes, og er ansvarlig for å inn­ Dersom verksted på tidspunkt rapportere eventuelle skader på avsatt til hobbykveld er fullt belagt dette. Skader på spesialverktøy 2 med vegvesenets maskiner eller skal erstattes. vegsentralens sentralbord (telefon 20566) INNEN FREDAG MID­ DAG (arbeidsdagen før ved kom­ Det er ikke adgang til delelager og mende hobbykveld). smøi;ehall, som må holdes avlåst. Hobbykvelder kan avlyses i løpet Vaskehallen kan benyttes. av mandagen hvis vegvesenet skulle ha behov for lokalene. Beskjed vil i så fall i størst mulig utstrekning gis til de som har tegnet seg. Verksted[§] og tilstøtende område som blir benyttet må ryddes, og private ting (biler o.l.) må fjernes før kveldens slutt. Det[ID er forbudt for andre enn de ansatte i vegvesenet å oppholde seg i verkstedet eller delta i arbeidet. En ansvarlig person skal påse at bruk av verkstedet skjer i samsvar med forntsetningene. Dette tilsyn Vegvesenet fraskriver seg ethvert må skje uten utgift for vegvesenet. ansvar for uhell og skader på Det settes opp �vaktliste» blandt person eller materiell som måtte vegsentralens ansatte over ansvar­ oppstå under arbeidet disse kveld­ lige personer de enkelte kveldene. ene. De[?J som ønsker å delta i hobby­ kvelder må tegne seg på liste på .1 Vektkontrollen i Arendal kan i år feire sin 5 års dag. Det var i januar 1972 at vektkontrollen så dagens lys, med faste tjenestemenn som i det aller vesentligste skulle drive med vekt­ HVORFOR kontroll av lastebiler og vogntog. Før 1972 ble det kun drevet sporadiske UTFØRER vektkontroller med folk fra Veg­ VI direktoratet, - 4 mann ansatt i 1959, - med folk fra vegkontorene, Statens VEKTKONTROLL bilsakkyndige og politiet. Av bilsakkyndig Egil Elle Etter .hvert som tungtrafikken øket, ble det behov for mer kontroll med belastningen på vegnettet, og det måtte ansettes flere folk til å ta seg av denne viktige delen av trafikken. I 1971 ble det opprettet 10 nye bilsak­ kyndigstillinger: 4 i Vegdirektoratet (stile at det nå er 8 der) samt i byene Lillehammer, Hamar, Halden, Aren­ dal, Steinkjer og Trondheim. I tillegg ble ansatt 35 vektkontrollører, fordelt på de mest trafike11e stedene og hvor man hadde stasjonære vekter, slik som i Arendal. Her drives vektkon­ trollen av undertegnede i samarbeid med vektkontrollørene Bjørn Zernic­ how og Roald Dypvik. Jeg står for den daglige ledelsen og legger opp månedspla.n for vektkon­ trol1en i Arendal og ute i distriktet. Distriktene som omfattes av vår kontroll er etter forholdene stort, da vi skal dekke hele Aust-Agder, Kristi­ ansand bilsakkyndigedistrilct i Vest­ Agder og deler av Telemark som Tre­ ungen og Sannidal. Til tjenestereisene brukes det hjul­ trykksvekter som legges ned i vekt­ groper. Disse er bygget langs de viktigste trafikkårene, det kan nevnes E 18 ved Amtmannssvingen, Rv. 405 Simonstad, Rv. 407 Rykene og Rv. 9 i Vegusdal. Ellers benyttes de stasjo­ nære vektene i Arendal ved kontroll­ haJlen på His og byvekten i Kristian­ sand. 4 Kontrollene omfatter vektkontroll av tatt inn til vektkontroll må betale alle typer kjøretøy. kontroll med overlastgebyr til statskassen når kjøre- og hviletid for førere av tyngre ma1·gingrensen er overskredet. kjøretøyer, kontroll av kilometertellere De som av hensyn til egen for­ samt kontroll av Samferdselslovens tjeneste bevissl kjører med overlast. bestemmelser om løyve. skulle det ikke være noen grunn til å Som en skjønner blir kontrollarbeidet synes synd på selv om overlastnings­ omfattende og krevende. Når en gebyret skulle svi hardt. tenker på de harde gebyrsatsene for I Arendal bilsakkyndigedistrikt er det overlast, er det en kjennsgjerning at siden ordningen med gebyr startet I. når folk straffes økonomisk, blir de februar 1972 tatt inn 1,45 millioner straks vanskeligere å ha med å gjøre. kroner i overlastningsgebyr. Hensikten med vektkontroll er mange. Stort sett er sjåforene flinke til å laste Dersom tungtrafikken på landevegene riktig, men de som ikke gjør det. skulle få lov til å ekspandere uhem­ ødelegger mye for andre. Ved å met, ville det være stor sannsynlighet respektere de akseltrykkbestemmelser for at bruene og vegene snart blir som er, er sjåførene selv med på å sterkt overbelastet. På bruene får det holde vegvedlikeholdet nede, og kan, katastrofale følger om de gjentatte skje bidrar til at man kan heve aksel­ ganger blir utsatt for overlast med ut­ trykket på vegene. matningsbrudd som følge. Når det ikke er vektkontroll, er det en Jeg vil her nevne AASHO-forsøk�ne i kjennsgjerning at mange biler blir USA angående å finne det optimale lastet etter det de har plass for, og akseltrykk vegene kan utsettes for. Et ikke hvor mye lasten veier. av disse forsøkene var bl.a. at en vegs nedbrytningstid delvis er et resultat av en utmatningseffekt på vegfunda­ mentet. Man fant at et kjøretøy med 8,2 tonn akseltrykk har samme ned­ brytningseffekt som 8000 personbiler med 0,5 tonn akseltrykk, et akseltrykk på 10 tonn har samme effekt som 2,5 - 8 tonn akseltrykk, og et 14 tonn trykk gir samme belastningseffekt på ·et vegfundament som 80.000 person­ biler. Som en· skjønner vil overlastning føre til store skader på vegene, med de store økonomiske følger som dette vil få for vedlikeholdet. Årsakene til overlessing kan være mange, det kan nevnes: Underhying av transportprisene, eller få mest mulig last med for å oppnå størst for­ tjeneste på en tur o.l. Men bestem­ melsene er klare, slik at alle som blir 5 Det er planlagt å legge ca. 80.000 tonn asfalt/ ALG på ca. 185 km. riks­ og fylkesveg i 1977. 63 KILOMETER På riksvegnettet vil ca. 90 km. få nytt slitedekke, mens ca. 15 km. av FYLKESVEIER anleggsparseller
Recommended publications
  • Valle Kommune
    BYGLAND KOMMUNE Medlemer og varamedlemer i styre, råd og utval 2011 - 2015 I dette dokumentet finn ein oversikt over dei styre råd og utval som er oppnemnde i Bygland kommune for kommunestyreperioden 2011 – 2015. Det kan kome endringar i oversikta. Oppdatert liste vil ein kunne finne på heimesida vår. Oppdatert pr. 05.05.2014 1 INNHALD Kommunestyret (sak 79/11) .............................................................................................. 5 Formannskapet (sak 80/11) .............................................................................................. 5 Ordførar: Leiv Rygg (sak 81/11) ......................................................................................... 5 Varaordførar: Olav Neset (sak 82/11) ................................................................................ 6 Administrasjonsutval (jfr 80/11)........................................................................................ 6 Plan, miljø- og ressursutvalet (sak 85/11) .......................................................................... 6 Helse og omsorg (sak 27/12) ................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. Kultur og oppvekst (sak 27/12) ......................................................................................... 6 Klagenemnd for politiske saker (sak 97/11) ....................................................................... 7 Kontrollutval (sak 83/11 og 98/11) .................................................................................... 7 Valstyre (80/11)
    [Show full text]
  • K Bio Kartle Eike Ofoku Eggin Er I L Us-Not Ng Av Illesa Tat 20 Utva Nd Og
    Kartlegging av utvalgt naturtype hule eiker i Lillesand og Birkenes 2015 Stefan Olberg og Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-44 Ekstrakt BioFokus-notat 2015-44 BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder kartlagt forekomster av den utvalgte naturtypen hule eiker i Lillesand og Birkenes Tittel kommuner. Kartleggingen Kartlegging av hule eiker i Lillesand og Birkenes 2015 fulgte DN-håndbok 13 og ble foretatt innenfor noen arealer som var valgt ut av Forfattere oppdragsgiver. I Lillesand ble Stefan Olberg og Ole J. Lønnve 15 lokaliteter inneholdende totalt ca. 17 hule eiker kartlagt. Fem av lokalitetene ble vurdert som viktige (B- Dato verdi) og ti som lokalt viktige 12. november 2015 (C-verdi). Ingen svært viktige (A-verdi) eiker ble påvist i Lillesand. I Birkenes Antall sider ble 16 lokaliteter 26 sider inneholdende til sammen 18 hule eiker kartlagt. Tre av lokalitetene ble vurdert som svært viktige (A-verdi), ni som viktige (B-verdi) og fire Refereres som som lokalt viktige (C-verdi). Olberg, S. & Lønnve, O.J. 2015. Kartlegging av utvalgt Arealene er svært godt naturtype hule eiker i Lillesand og Birkenes 2015. kartlagt for naturtypen hule BioFokus-notat 2015-44. Stiftelsen BioFokus. Oslo. eiker, men det kan ikke utelukkes at enkelte trær ble oversett. Forekomster av Publiseringstype andre naturtyper innenfor de Digitalt dokument (pdf). Som digitalt dokument inneholder undersøkte arealene ble ikke dette notatet ”levende” linker. kartlagt. Nøkkelord Oppdragsgiver Hule eiker Fylkesmannen i Aust-Agder Utvalgt naturtype Lillesand Birkenes Naturverdier Tilgjengelighet Rødlistearter Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm Omslag Mollestadeika.
    [Show full text]
  • Forslagsstillers Planbeskrivelse Med Følgebrev Til Søknad Detaljregulering Og Byggesøknad, Jf
    Forslagsstillers planbeskrivelse med følgebrev til søknad Detaljregulering og byggesøknad, jf. pbl § 1-7 og 12-15 Felt K1 Gaupemyr Søknad om oppføring av bygg for servering, overnatting og kontor, med tilhørende parkering og uteareal. Utarbeidet av: Asplan Viak AS for Grandal eiendom AS Innhold 1 INNLEDNING ...................................................................................................................................................2 2.FORENKLET ILLUSTRASJON ..................................................................................................................3 3. DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET .............................................................................................4 4. PLANSTATUS ...............................................................................................................................................5 5. MEDVIRKNING ..............................................................................................................................................5 6. PLANFORSLAGET ......................................................................................................................................8 7. KONSEKVENSER AV FORSLAGET .....................................................................................................11 8. FORSLAG TIL PLANKART ......................................................................................................................14 9. FORSLAG TIL BESTEMMELSER ..........................................................................................................15
    [Show full text]
  • 170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi
    [Show full text]
  • Geology of the Setesdalen Area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian Evolution of South Norway
    Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway SVEND PEDERSEN & JENS KONNERUP-MADSEN Pedersen, S. & Konnerup-Madsen, J. 2000–02–10: Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway. Bulletin of the Geological Society of Denmark, Vol. 46, pp. 181–201, Copenhagen. https://doi.org/10.37570/bgsd-1999-46-15 Crust forming processes in the Setesdalen area in the central part of southern Norway are dominated by the development of pre-Sveconorwegian supracrustal rocks (immature clastic sediments and bimodal volcanics) with an assumed depo- sitional age of 1150–1100 Ma and by the emplacement of scattered infracrustal granitoids. The supracrustal rocks were deposited on a partly older than 1300 Ma gneissic basement including rocks which may have suffered one or more pre- Sveconorwegian orogeneses. During the Sveconorwegian orogeny, with the main upper greenschist to middle amphibolite facies high-temperature metamorphism and deformational phases in the period 1060–970 Ma, igneous activity compris- ing K-rich rocks high in elements such as P, Ti, La, Sr, Zr, and LREE and Ba was dominant. Significantly younger than this activity is the development of many REE pegmatites which are so characteristic for the region. The Precambrian geo- logical activity terminated (at about 830 Ma?) with the development of E-W trending tholeiitic dolerites. Key words: Geochronology, granites, metagabbros, Norway, Precambrian, REE pegmatites, Sveconorwegian orogeny Svend Pedersen & Jens Konnerup-Madsen, Geologisk Institut, Copenhagen Uni- versity, Øster Voldgade 10, DK-1350 Copenhagen K, Denmark. 22 June 1999. Southern Norway and Sweden make up the Sveco- 1998) with extensive polyphase deformation, meta- norwegian Province of the Baltic Shield and consist morphism and magmatism.
    [Show full text]
  • Tuberculosis As a Risk Factor for 1918 Influenza Pandemic Outcomes
    Tropical Medicine and Infectious Disease Article Tuberculosis as a Risk Factor for 1918 Influenza Pandemic Outcomes Svenn-Erik Mamelund 1,* and Jessica Dimka 2 1 Work Research Institute, OsloMet—Oslo Metropolitan University, PO. Box 4, St. Olavs Plass, 0130 Oslo, Norway 2 Department of Anthropology, University of Pittsburgh, Pittsburgh, PA 15260, USA; [email protected] * Correspondence: [email protected]; Tel.: +47-97100044 Received: 30 December 2018; Accepted: 26 April 2019; Published: 29 April 2019 Abstract: Tuberculosis (TB) mortality declined after the 1918 pandemic, suggesting that influenza killed those who would have died from TB. Few studies have analyzed TB as a direct risk factor for 1918 influenza morbidity and mortality by age and sex. We study the impacts of TB on influenza-like illness (% of population sick) and case fatality (% of cases dying) by age and sex through case-control comparisons of patients (N = 201) and employees (N = 97) from two Norwegian sanatoriums. Female patients, patients at Landeskogen sanatorium, and patients aged 10–39 years had significantly lower morbidity than the controls. None of the 62 sick employees died, while 15 of 84 sick patients did. The case-control difference in case fatality by sex was only significant for females at Lyster sanatorium and females at both sanatoriums combined. Non-significant case-control differences in case fatality for males were likely due to small samples. Patients 20–29 years for both sexes combined at Lyster sanatorium and at both sanatoriums combined, as well as females 20–29 years for both sanatoriums combined, had significantly higher case fatality. We conclude that TB was associated with higher case fatality, but morbidity was lower for patients than for employees.
    [Show full text]
  • Kartprøve Setesdal Og Hardanger
    304 215 596 Dale Longerak 17,7 608 Sandvikfjellet $ 721 $ 578 Daleviki Daleviki 555 9 595 11,5 Grendi 535 Årdal Greibrokk Byglands- 495 fjorden 203$ - 198 BYGLAND 10$ Horverak 635 9 762 × Årdalsknapen I Byglandsfjord Senum G H 210 3,8 558 SyrtveitsfossenSyrtveitsfossen Þ F Moseid 195 8 Syrtveit 1 Sletthei 523 Otra EVJE OG HORNNES 7,1 9 181 Flatebygd 7 E $ $ Krossen 567 EVJE 5 C 185 6 3 D Galteland 42 6,5 4 401 Dåsnes 5,6 Evjemoen Åmland 2 Hornnes B 1 $ Bjoraa Lauvland BjoraavikaBjoraavika 303 A Þ HornnestangenHornnestangen 302 42 175 171 IVELAND Hjulgleder - Setesdal og Hardanger 303 Sov godt ÁÀÎÔà ç Nyttig informasjon ç 1 Hornnes Camping (NAF) √ √ 37 93 03 05 Ð Setesdal Informasjonssenter, Evje 37 93 14 00 2 Hornnes Gjestgiveri Kro og Camping √ √ 37 93 07 24 ¾ Ruteopplysning 177 3 Fennefoss Camping √ √ √ 37 93 32 34 Setesdal Bilruter 37 93 44 00 4 Evje Park Apartments (basseng) √ 37 93 04 00 Nor-Way Bussekspress 815 44 444 5 Odden Camping (NAF, NCC) √ √ √ 37 93 06 03 × Byglandsfjord 37 93 41 12 6 Hotel Dølen √ √ 37 93 02 00 Š Torgeir Lund (G-Sport), Evje 37 93 00 44 7 Evjetun √ 37 93 01 63 Intersport, Evje 37 93 12 80 8 TrollAktiv / Evje Vandrerhjem (sommer) √ √ √ 37 93 11 77 Hornnes × ¸ Evje ×à Ò ¸ 9 Revsnes Hotell √ √ 37 93 46 50 10 Neset Camping (NCC) √ √ √ √ 37 93 40 50 Litt krydder ç 1 Syrtveit Ridesenter 48 20 23 35 Ta en titt TrollAktiv (Rafting, riverboard, klatring m.m. Ved 8) 37 93 11 77 A Setesdal Mineral Park 38 00 30 70 Flott utendørs anlegg med skulpturer og laftede bygninger.
    [Show full text]
  • Transport Guide for Parcels, Groupage and Part Loads From
    1 Transportguide, Parcels Parcels, groupage and part loads (national). Prices, services, terms and conditions. Transport guide Valid from 01.07.2020 Finding New Ways 2 Transportguide, Parcels 3 Finding new ways for you Del 1 Parcels and your customers OUR SERVICES LIABILITY AND INSURANCE 1.1 Services p. 5 1.6 Customers and Bring's liability p. 10 This transport guide describes our parcel services for the private and 1.2 Value-added services p. 5-6 1.7 Carriage conditions p. 10-14 business market, including terms and conditions, zone tables and price lists. 1.3 Additional information, services p. 7 1.8 Complaints and compensation p. 14-15 1.4 Posting, collection and delivery p. 7-8 We hope you will find our transport guide useful! TABLES AND PRICES Part 1 Parcels p. 2-61 TRANSPORT CRITERIA 1.9 Zone table and location register p. 17-53 Part 2 Groupage and part loads p. 62-121 1.5 Conditions p. 8-10 with zones for Business Parcel Express Overnight Del 3 Bring and the environment p. 122-123 1.10 Price list p. 54 1.11 Surcharges p. 60 4 Transportguide, Parcels 5 1.1 Our services Our customers have various needs. This is why we offer a range of services that meet needs relating to logistics services – from A to Z. 1.1.1 E-services 1.1.6 Business Parcel Using Bring’s transport services provides access to a Business to business consignments, international. A number of e-services. Besides direct integration with door-to-door service that includes customs clearance our IT system, we offer our customers Mybring, an and delivery to consignees all over the world.
    [Show full text]
  • Late Sveconorwegian Monzonitic Dykes in the Setesdalen Area of Central South Norway: Examples of Structures in Dykes and Their Indications of Accumulated Strain
    Late Sveconorwegian monzonitic dykes in the Setesdalen area of Central South Norway: Examples of structures in dykes and their indications of accumulated strain LILIAN SKJERNAA & SVEND PEDERSEN Skjernaa, L. & Pedersen, S. 2000–02–10. Late Sveconorwegian monzonitic dykes in the Setesdalen area of Central South Norway: Examples of structures in dykes and their indications of accumulated strain. Bulletin of the Geological Society of Denmark. Vol. 46, pp. 203–223. Copenhagen. https://doi.org/10.37570/bgsd-1999-46-16 In the Setesdalen area, Central South Norway, a large number of monzonitic dykes and other minor bodies were intruded during the late stages of emplace- ment of Sveconorwegian magmatic complexes. Some of the dykes define cone sheet and bell-jar sheet systems. The dykes possess internal linear and planar fabrics, which are not seen in any of the host rocks. Also, cross-cutting granitic veins within the dykes are deformed and may show ptygmatic folds, whereas in the host rocks these same veins appear undeformed. The internal strain in the dykes was determined from vein deformation to be mainly simple shear with or without a volume reduction. The strain preferentially accumulated in the ductile monzonite dykes while the more rigid host rock blocks were passively displaced. In some cases, an additional minor component of flattening affected both the dykes and their host rocks. Key words: Foliated dykes, monzonite dykes, strain analysis, ptygmatic folds, cone sheets, bell-jar sheets, ring intrusion, central intrusion, Setesdalen, Sveco- norwegian. L. Skjernaa [[email protected]] & S. Pedersen [[email protected]] Geological Institute, University of Copenhagen, Øster Voldgade 10, DK-1350 Copenhagen K, Denmark.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan
    1 ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Bygland 2020-2032 Vedteke av kommunestyret den 14.05.2020, k – sak nr 30 / 20. 1. INNLEIING Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Ein skal sikra dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, samstundes som ein skal leggja dei til rette for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å gjere kulturminna meir synlege og tilgjengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Vi må likevel ikkje gløyme at mange kulturminne er i privat eige/ligg på privat eigedom, og de er ein viktig føresetnad at ein informerer og gjer avtale med dei som vert berørde før ein kan leggje til rette for at folk flest kan få tilgang. Gruppering av kulturminne? Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Vi skil mellom: • faste kulturminne (bygningar, murar, vegar o.l.) • lause kulturminne (gjenstandar) • immateriell kulturarv (kunnskap og ferdigheiter innan handverk, dans, musikk, tradisjonar, eller skikk og bruk.) Faste kulturminne frå før år 1537 er automatisk freda.
    [Show full text]
  • Horgeknipen D8
    Horgeknipen D8 Frå parkering følgjer stien ein grusveg opp Bjørndalen. Der stien delar seg går du vidare på den merka stien, gjennom skogsterreng og opp til toppen av Horgeknipen. På vegen opp får du utsyn over Byglandsfjorden. Nesten på toppen av Horgeknipen låg det ei bygdeborg for 1500 år sidan. Det er få synlege spor etter denne i dag. Mellom trea på toppen kan du sjå mot Senum i Evje og Hornnes kommune, og i vest og nord mot Byglandsfjord og Grendi i Bygland kommune. Løypa er stengd under elgjakta. From the parking the path continues on a gravel road through the valley Bjørndalen. When it divides, you follow the marked path through the forest to Horgeknipen. Moving upwards, you may enjoy the view of the Byglandsfjord. Not far from the top there was a rural fortress some 1500 years ago, but only a few remains of it are visible today. From the top of Horgeknipen – between the trees – you get a view of Senum in Evje and Hornnes, and to the west and north you see the villages Byglandsfjord and Grendi in Bygland. This trail is closed during the moose hunt. Vom Parkplatz geht es über einen Schotterweg das Tal Bjørndalen hinauf. Dort wo sich der Weg teilt folgen Sie dem markierten Pfad durch ein Waldgebiet zum Gipfel des Horgeknipen. Dabei haben Sie Aussicht über den See Byglandsfjorden. Unterhalb des Horgeknipen gab es vor über 1500 Jahren eine Burg. Nur noch sehr wenige Spuren sind heute noch davon sichtbar. Durch die Bäume auf dem Gipfel können Sie in Richtung des Ortes Senum in der Gemeinde Evje og Hornnes und nach Westen und Norden in Richtung der Orte Byglandsfjord und Grendi in der Gemeinde Bygland schauen.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1960 Statistique Postale OGES OISIEE SAISIKK II 4
    Norges offisielle statistikk, rekke XII oways Oicia Saisics seies II EKKE yk 60 Nr. 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report 16 Kriminalstatistikk 1958 Criminal statistics - 17 Norges fiskerier 1958 Fishery statistics of Norway 18 Skattestatistikk 1956 og 1957 Tax statistics — 19 Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit market statistics 20 Veterinærvesenet 1956 Service vgtgrinaire 21 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 II Oversikt Census of forestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordforervalgene 1959 Elections in the rural and town munici- palities 23 Folkemengdens bevegelse 1958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 1960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 1959 Alcohol statistics 27 Norges handel 1958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner 1958-59 Chemins de fer norvOiens 29 Norges bergverksdrift 1959 Norway's mining industry 30 Elektrisitetsstatistikk 1958 Electricity statistics 31 Norges industri 1958 Industrial production statistics ii EKKE X11 yk 6 Nr. 32 Økonomisk utsyn over året 1960 Economic survey — 33 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1955-1956 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. — 34 Samferdselsstatistikk 1960 Transport and communication statistics — 35 Norges handel 1959 I Foreign trade of Norway I — 36 Telegrafverket 1959-60 Mgraphes et tglëphones de l'Etat — 37 Meieribruket i Noreg 1959 Norway's dairy
    [Show full text]