Nr. 1 1977 5. årgang
•r-- KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER INNHOLD
Ikke lett å være «defekt), hos bilsakkyndig heretter ...... 1...... Hobbykvelder på Skarpnes ...... 2 . . . SØRLANDSPORTEN Hvorfor utfører vi vektkontroll ...... 4 63 kilometer fylkesveier får tast dekke . 6 Bedriftsavis for j Aust-Agder Vegvesen Registrering av museale g enstander... 9 Tre som går av ...... 10 Får vi n ye kontorlokaler ...... 12 Redaktør: Oppsynsmann M. Krogh Bilsakkyndigeetatens virksomhet ...... 13 Kontorass. J. E. Myhren Trafikken o g vi ...... 15 Vi presenterer Administrasjons og Redaksjonsutvalg : Vegsjef Bj. Haugmoen økonomiavdelingen ...... 18 Sekretær Harald Kirkedam Distriktene ønsker økt o pplæring ...... 23 Avd. Ing. Gunnar Bakken Planleggingsprogrammet ...... 24 Hovedtillitsmann P. Løvdal Mekaniker Lars 0. Knutson Er opprettelsen av interesselag noe for statens ansatte ? ...... 26 Adresse: Tre s pørsmål ...... 26 Vegkontoret, postboks 173 Fra hovedtillitsmannen ...... 27 4801 Arendal Spenning og dristighet avslørte Tlf. (041) 25620 svakhet ...... 28 Sørlandsvinter ...... 29 Bedriftsidrett ...... 30 Samarbeidsutvalget ...... 31 Anleggsdriften i Aust-A gder i år ...... 32 Gamle bilder ...... 34 Pengebesparende bru på h jul ...... 35 Trykk: Andersen & Bengtsons Fylkets samarbeidsutvalg ...... 36 Trykkeri A/S Visste du at ...... 37 Arendal 1 X 2 i trafikken ...... 38 Opplag: 800 L TP - hva er det ...... 39 340 «vegfolkn på juletrefest ...... 41 Utfordring g a resultat ...... 42 10 gode råd ...... 44 Et «risteapparat, (Cross Check) be bremseskjold - stabilisatorstag - regnet på person- og varebiler er bærebro - styresnekke m.m. anskaffet til Biltilsynet i Arendal. Eventuelle feil i oppheng og ledd kan Mangelstatistikken vil uvilkårlig bli avsløres i løpet av kort tid - ofte høyere i forbindelse med ovennevnte «livsfarlige feil» som ellers krever en nyanskaffelse til den nette sum av kr. mere tidkrevende kontroll for å opp 12.000,-. dage de samme feil. Apparatet er et forstillingsprøveap Apparatet har elektrisk styrt fjern parat som avslører hurtig og effektivt kontroll, som gir kra�ige tverr- og defekte deler i bilens forstilling, såsom langsgående bevegelser og er montert styrestag - styrearmer - kingbolter på vår billøfter. - lagre - bærekuler - fjærfester - IKKE LETTA VÆRE «DEFEKT» HOS BILSAKKYNDIG HERETTER
Her er bilsakkyndig Kåre Møller-Hanssen i aksjon i , riste· apparatet». Han tiltrådte ved Bil· tilsynet i rwvem ber 1976 og er NK ved stasjonen. r
HOBBYKVELDER HVER MANDAG PA SKARPNES VEGSENTRAL
Fra og med 31. januar er det bestemt utstyr, eller det foregår overtidsar at Skarpnes Vegsentrnl hver mandag beid e.l. kan hobbykvelder måtte kan disponeres til «hobbykvelder» for utgå. arbeidstakere i vegvesenet. Vegdirektoratets «Retningslinjer for bruk av vegvesenets verksteder etter arbeidstid» har fått utfyllende bestem Arbeidet som skal utføres må kun melser, slik at de passer og gjøres være for arbeidstakeren. Det er gjeldende for Skarpnes Vegsentral: ikke tillatt å reparere biler eller utstyr som ikke eies av den tilsatte.
Mandag[I] mellom kl. 17.00-21.00 � kan arbeidstakere i vegvesenet be Spesialverktøy kan ikke benyttes nytte verksted eller annet høvelig med mindre den ansvarlige verks sted som vegsjefen finner passende mester (eventuelt mekaniker) gir for bruk til «hobbykveld>1. Del samtykke. tagerantallet begrenses til det an Vakthavende person avgjør hvilke tall det til enhver tid er naturlig spesialverktøy som event. kan be plass til. nyttes, og er ansvarlig for å inn Dersom verksted på tidspunkt rapportere eventuelle skader på avsatt til hobbykveld er fullt belagt dette. Skader på spesialverktøy 2 med vegvesenets maskiner eller skal erstattes. vegsentralens sentralbord (telefon 20566) INNEN FREDAG MID DAG (arbeidsdagen før ved kom Det er ikke adgang til delelager og mende hobbykveld). smøi;ehall, som må holdes avlåst. Hobbykvelder kan avlyses i løpet Vaskehallen kan benyttes. av mandagen hvis vegvesenet skulle ha behov for lokalene. Beskjed vil i så fall i størst mulig utstrekning gis til de som har tegnet seg. Verksted[§] og tilstøtende område som blir benyttet må ryddes, og private ting (biler o.l.) må fjernes før kveldens slutt. Det[ID er forbudt for andre enn de ansatte i vegvesenet å op pholde seg i verkstedet eller delta i arbeidet.
En ansvarlig person skal påse at bruk av verkstedet skjer i samsvar med forntsetningene. Dette tilsyn Vegvesenet fraskriver seg ethvert må skje uten utgift for vegvesenet. ansvar for uhell og skader på Det settes opp �vaktliste» blandt person eller materiell som måtte vegsentralens ansatte over ansvar oppstå under arbeidet disse kveld lige personer de enkelte kveldene. ene.
De[?J som ønsker å delta i hobby kvelder må tegne seg på liste på
.1 Vektkontrollen i Arendal kan i år feire sin 5 års dag. Det var i januar 1972 at vektkontrollen så dagens lys, med faste tjenestemenn som i det aller vesentligste skulle drive med vekt HVORFOR kontroll av lastebiler og vogntog. Før 1972 ble det kun drevet sporadiske UTFØRER vektkontroller med folk fra Veg VI direktoratet, - 4 mann ansatt i 1959, - med folk fra vegkontorene, Statens VEKTKONTROLL bilsakkyndige og politiet. Av bilsakkyndig Egil Elle Etter .hvert som tungtrafikken øket, ble det behov for mer kontroll med belastningen på vegnettet, og det måtte ansettes flere folk til å ta seg av denne viktige delen av trafikken. I 1971 ble det opprettet 10 nye bilsak kyndigstillinger: 4 i Vegdirektoratet (stile at det nå er 8 der) samti byene Lillehammer, Hamar, Halden, Aren dal, Steinkjer og Trondheim. I tillegg ble ansatt 35 vektkontrollører, fordelt på de mest trafike11e stedene og hvor man hadde stasjonære vekter, slik som i Arendal. Her drives vektkon trollen av undertegnede i samarbeid med vektkontrollørene Bjørn Zernic how og Roald Dypvik. Jeg står for den daglige ledelsen og legger opp månedspla.n for vektkon trol1en i Arendal og ute i distriktet. Distriktene som omfattes av vår kontroll er etter forholdene stort, da vi skal dekke hele Aust-Agder, Kristi ansand bilsakkyndigedistrilct i Vest Agder og deler av Telemark som Tre ungen og Sannidal. Til tjenestereisene brukes det hjul trykksvekter som legges ned i vekt groper. Disse er bygget langs de viktigste trafikkårene, det kan nevnes E 18 ved Amtmannssvingen, Rv. 405 Simonstad, Rv. 407 Rykene og Rv. 9 i Vegusdal. Ellers benyttes de stasjo nære vektene i Arendal ved kontroll haJlen på His og byvekten i Kristian sand. 4 Kontrollene omfatter vektkontroll av tatt inn til vektkontroll må betale alle typer kjøretøy. kontroll med overlastgebyr til statskassen når kjøre- og hviletid for førere av tyngre ma1·gingrensen er overskredet. kjøretøyer, kontroll av kilometertellere De som av hensyn til egen for samt kontroll av Samferdselslovens tjeneste bevissl kjører med overlast. bestemmelser om løyve. skulle det ikke være noen grunn til å Som en skjønner blir kontrollarbeidet synes synd på selv om overlastnings omfattende og krevende. Når en gebyret skulle svi hardt. tenker på de harde gebyrsatsene for I Arendal bilsakkyndigedistrikt er det overlast, er det en kjennsgjerning at siden ordningen med gebyr startet I. når folk straffes økonomisk, blir de februar 1972 tatt inn 1,45 millioner straks vanskeligere å ha med å gjøre. kroner i overlastningsgebyr. Hensikten med vektkontroll er mange. Stort sett er sjåforene flinke til å laste Dersom tungtrafikken på landevegene riktig, men de som ikke gjør det. skulle få lov til å ekspandere uhem ødelegger mye for andre. Ved å met, ville det være stor sannsynlighet respektere de akseltrykkbestemmelser for at bruene og vegene snart blir som er, er sjåførene selv med på å sterkt overbelastet. På bruene får det holde vegvedlikeholdet nede, og kan, katastrofale følger om de gjentatte skje bidrar til at man kan heve aksel ganger blir utsatt for overlast med ut trykket på vegene. matningsbrudd som følge. Når det ikke er vektkontroll, er det en Jeg vil her nevne AASHO-forsøk�ne i kjennsgjerning at mange biler blir USA angående å finne det optimale lastet etter det de har plass for, og akseltrykk vegene kan utsettes for. Et ikke hvor mye lasten veier. av disse forsøkene var bl.a. at en vegs nedbrytningstid delvis er et resultat av en utmatningseffekt på vegfunda mentet. Man fant at et kjøretøy med 8,2 tonn akseltrykk har samme ned brytningseffekt som 8000 personbiler med 0,5 tonn akseltrykk, et akseltrykk på 10 tonn har samme effekt som 2,5 - 8 tonn akseltrykk, og et 14 tonn trykk gir samme belastningseffekt på ·et vegfundament som 80.000 person biler. Som en· skjønner vil overlastning føre til store skader på vegene, med de store økonomiske følger som dette vil få for vedlikeholdet.
Årsakene til overlessing kan være mange, det kan nevnes: Underhying av transportprisene, eller få mest mulig last med for å oppnå størst for tjeneste på en tur o.l. Men bestem melsene er klare, slik at alle som blir 5 Det er planlagt å legge ca. 80.000 tonn asfalt/ ALG på ca. 185 km. riks og fylkesveg i 1977. 63 KILOMETER På riksvegnettet vil ca. 90 km. få nytt slitedekke, mens ca. 15 km. av FYLKESVEIER anleggsparseller vil få asfalt eJler ALG (kaldasfalt) dekker. FAR Av slitedekkene på rv. vil ca. 21 km. bli lagt med forvarmingsutstyr (spor FAST DEKKE fylling). I 1977 Alle parsellene (slitedekker) som skal asfalteres på E 18 i år, skal ha ca. 20 % lyse steinmaterialer i asfaltmassen. På fylkesvegene vil ca. 17 km. få nytt slitedekke, og på fylkesveger med tid ligere grusundelag, skal det i år legges ca. 63 km. fast dekke. Også i år vil asfaltgjengen. få sitt å sl.ri med.
Spor.fylling. healeren montert. bak utleggeren.
Hvem som skal utføre asfaltarbeidene m sporfylling AB16T m/forvarming. er i skrivende stund ikke bestemt, E 18: Vest-Agder gr.-veg til Kosvik men vi kan vel si at vegvesenet også i 10000 m sporfylling AB16T m/for år vil komme til å legge en stor del av varming. de faste dekkene som skal legges med Rv. 39: Gjennom Åmli 1000 m vanlig ALG, selv om dette foregår i konkur slitelag AGB 12. ranse med asfaltentreprenører, da Rv. 402: Jordbruna-Birkeland 3150 også disse ar6eidene er utlyst på m sporfylling AGB16 m/ forvarming. anbud. Rv. 403: Tveit-Mygland 3580 m Arbeidene vil foregå på følgende vanlig slitelag AGB 12. parseller: Rv. 404: Krossen-Bakken 2770 m vanlig slitelag AGB 12. RV. VEDLIKEHOLD 1372-15. Rv. 410: Amtm.svingen-Tvedestrand 1450 m vanlig slitelag AGB 12. E 18: Sunde bru-Brokeland 2500 m Rv. 411: Bosvik-Laget 5700 m vanlig sporfylling AB16T m/forvarming. slitelag AGB 12. E 18: Akland-Sundsbekkdalen 5000 B 7 Spurf.11/li11g er 11odve11dig. 41 kilometer fylkesveger ...
Rv. 414: Hov bru-Høl 4775 m slitelag ALG, alternativt AG 16. Rv. 416: Myra-Akland 14800 m slitelag ALG, alternativt AG 16. Rv. 416: Lindstøl-Trondalen 2200 m vanlig slitelag AGB 16. Rv. 417: X E 18-Takserås 10400 m slitelag ALG, alternativt AG 16.
------RV. ANLEGG 1370-30.
Ny E 18: Stølen-Sørsvann 3750 m asf.pukk og bindlag AB 16 T. E 18: Gjennom-Søndeled 900 m bindlag AB 16 T. E 18: Vormelibakken 600 m bind lag AB 16 T. E 18: Gjennom Fevik 1000 m bindlag AB 16 T. Rv. 39: Åmli-Seljås, ny veg 8400 m bindlag AGB 16. Rv. 418: Sunde bru-Egddalen 700 m bindlag AGB 16.
FY. VEDLIKEHOLD SLITEDEKKER.
Veg til Kongshavn 280 m AG 12. Rykene-Løddesøl 1000 m AG 12. Mjølhus-Risland 500 m AG 12. X E 18-Hestnes 3000 m AG 12. Rote-Risdal 1080 m AG 12. X E 18-Tingsaker 630 m AG 12. Bakken-Avkj. til grustak 700 m AG 12.
VEGER MED GRUSUNDERLAG .
.ii Hesthag-Brovoll 2600 m AG, alter nativt overfl. beh. His-Havsøysund 1630 m AGB 16 bunnlag. Natvig-Nedenes + gangvei 1500 + 600 m AGB 16 bunnlag. B REGISTRERING AV MUSEALE GJENSTANDER Registrering av museale gjenstander i gjenstander som er gått ut av produk Statens vegvesen vil bli igangsatt i sjon. nær framtid. Dette vil bli foretatt på Hva som er bevaringsverdige gjen spesielle registreringskort, og vil bli stander bes vurdert i samråd med utført i sama.rbeid med de tidligere fylkets kontaktmann for museums utpelcte kontaktpersoner i fylkene saken, og en mottar gjerne fore med assistanse fra Norsk Teknisk spørsler ved Vegdirektoratet. Rep Museum. resentanter for Norsk Teknisk Mu Etter henstilling fra Utvalget for seum vil også kunne bistå med dette. museumssaker vil Vegdirektoratet an 1 første omgang er det viktig at de mode om at vegsjefen ved kassasjon/ aktuelle gjenstander oppbevares under utrangering/avhendelse av maskiner tak og behandles slik at de ikke for og utstyr, samt ved flytting til nye ringes. Etterhvert som bevilgninger vegstasjoner, beholder bevaringsver kan stilles til disposisjon vil en dige gjenstander. Dette kan være komme tilbake til spørsmålet om maskiner og utstyr fra vedlikeholds restaurering av gjenstandene. og anleggsdriften, mindre redskaper Alle som har med maskiner og utstyr og andre hjelpemidler. Spesielt verdi å gjøre bes være oppmerksom på fullt vil det være å ta vare på ovenstående.
Terje Løvåsveg + gangveg 1960 + Propangassbeholdere med ca. 3000 1500 Q1 AGB 16 bunnlag. liter pmpan. X Rv. 12-Evjemoen 2100 m AGB 12 bunnlag. Høl-Sundet 800 m AGB 16 alter nativt ALG. Egddalen-Telemark gr. 900 m AGB 16 bunnlag. Sandvad-Fosstveit 1850 m bunnlag AGB 16 alt. ALG. Tveite-Laget 2000 m bunnlag AGB 16 alt. ALG. Sandnes-Fie 900 m bunnlag AGB 16. Gjøvdalsvegen 22000 m ALG. TRE SOM GAR AV: ((VEGVESENET HAR ALL TID VÆRT EN GOD ARBEIDSPLASS FOR OSS»
Det er et uomrvistelig faktum at hvert Det var feisel og håndbor den gang. år faller en tekke vegtjenesternenn for Var 18 år på anlegg før jeg ble aldersgrensen. Andre ønsker å gå over vegvokter. I disse siste 13 årene har i pensjonisttilværelsen når de oppfyller jeg hatt distriktet rv. 9 Myrene-Blak et av de øvrige krav: Tjenestetid + stad, Blakstad-Strubru, Strubru alder = 85 år. Rykenc og alle vegene innenfor. Ved en tilfeldighet var 3 av disse til - Har vegvesenet vært en god ar stede på vegsentralen en dag i vinter. beidsplass? og vi benyttet anledningen til en sam - Ja, jeg har hatt det fint, alltid greie tale. folk å ha med å gjøre, lite å klage på. A1bert Nordbø begynte den 22.1.1946 - Hva skal du gjøre nå. - og har totalt 361 mndr. vegvesenet - Det er alltids litt å stelJe med når han går av. heime, vet du. - Konrad begynte for Haugmoen på K ollmd Larsen begynte den 23.5 knuseverket på Tromøy. Under krigen samme år og har 356 mndr. i etaten arbeidet han i Groheitunnelen vest for + 14 mndr. i N.S.B. Kristiansand med N.S.B. som arbeids Andreas Berntsen er den eldste i giver. Da skaffet han seg skytepapirer, laget, men har kortest ansiennitet, fra og begynte allerede 14 dager etter 2.5.1962. ansettelsen i vegvesenet som lagbas. - Det fortelles med krav på pålitelig Havsøyvegen ble det første arbeids het at du er en mester som skytebas, oppdrag, senere Vikavegen på Hisøy Albert? - og Vestervegen, Arendal-Dyvika, - Han legger alltid salvene der vi Strømmen-Rykene og Rise-Blak helst vil ha dem, - innskyter veg stad. I 1962 overtok han eiendommen mester Karlsen, hvis kontor for an hjemme, og valgte å gå over til ved ledningen gjør tjeneste som redaksjon. likeholdet etter forespørsel. Her am Selv vil Albert helst poengtere at han i buletie han i den første tiden, men disse 31 årene ikke har hatt en eneste ble så med å bygge opp vegsentra1en dags skoft, men isijas i 3 uker tvang hvor han var bas for alle grunnar han i senga en gang. beidene. Senere ble han på sentralen - Jeg begynte ved Skinnaren som som altmuligmann. anleggsarbeider sammen med Helmer - Jeg har alltid vært meget godt for Hansen. I[) nøyd med arbeidet i vegvesenet, og er Albert Nordbø. Andreas Berntsen. Konrad Larsen. interessert i det jeg har vært satt til å Konrad, som i parantes bemerket har stelle med. Flere ganger er jeg tilbudt gitt bedriftsidrettslaget juletre fra jobber fra entreprenørfirmaer, men egen skau de senere årene. har bestandig takket nei. - Eldst i laget er Andreas Berntsen, - Hva synes du om utviklingen i som i juni går av etter fylte 68 år. etaten? Også han begynte sin tid i etaten ved - Den har vært kollosal, men jeg knuseverket, som i mai 1962 sto på mener den er av det gode. Før var det Dalsmoen i F'roland. Senere flyttet krafser og trau, spett og spade, - et han med verket rundt i fylket, til han slit for alle oss som jobbet med det. overtok en traktor på vedlikeholdsav Nå er det mest maskinelt, og det er en delingen. Den siste tiden har han fordel for alle parter. - kampert sammen med Albert. - - I likhet med Albert er jo du også - Tidligere var jeg anleggs- og kjent for å være en god skytebas.hva skogsarbeider, men tikk så jobb i fikk deg til å slutte. - vegvesenet i 1962. Jeg er enig med - Det ble som regel skyting i både Albert og Konrad at dette er en vinterhalvåret, mens det var pause om god arbeidsplass, jeg har aldri trives sommeren. Derfor ble det etter hvert som nå, og er meget godt fornøyd nerveslitende å ta det opp igjen hver med alt. - gang, og jeg tok derfor jobben som Tre forskjellige personer, med ulik ble tilbudt meg på vegsentralen. - bakgrunn, alle like fornøyde med den - Lokalpolitiker? arbeidsplass de har viet år av sitt liv. - Jeg har stått i foreningen siden Hva mere kan en be om? 1931 og har vært med i mange kom munale utvalg og nemnder, så lokal politikken har interessert meg. - - Hva skal du gjøre nå? - Regner med å hogge ca. 50 m3 hvert år i egen skau, jeg liker meg der. Ellers dyrker jeg poteter, har hatt en del ungdyr, men de måtte jeg slutte med på grunn av bebyggelse i nabolaget. Jeg skal ikke få problemer med å få tiden til å gå, - sier 11 Aust-Agder Vegkontor hadde fram til I 1972 flyttet så grunnseksjonen og 1972 hele sin administrasjon i Aust goeteknisk seksjon inn i henholdsvis Agder Sparebanks bygninger på Vest Kirkebakken 6 og Torvet 5. Dette var ervegen i Arendal. likevel bare små seksjoner som ble ad Økningen av bemanningen ved veg skilt fra hovedkontoret, og arbeidet kontoret, som også er i samsvar med ved vegkontoret kunne stort sett forutsetningene i Norsk Vegplan, førte avvikles som før. til at vi måtte skaffe mere kontor Vanskelighetene meldte seg først for plass. Lokalene i sparebankens byg alvor da Aust-Agder Sparebank selv ninger ga ikke nok plass til utvidelser, fikk behov for mere plass. Banken og vi måtte se oss om etter husrom fant å måtte si opp vegkontoret fra de andre steder i byen. lokaler vi disponerte i 3. etg. i
FAR VI NYE KONTORLOKALER?
Her holder tekn. avd. til.
Vegsjef og administrasjon er i Bendix 12 klev 2. bankens gamle bygning. Her var vegsjefen og administras jonsavdeling en plassert , og disse t1yttet over i nye STORTINGS lokaler i Bendiksklev 2 i november/ desember 1975. MELDING Situasjonen idag er at ve gkontoret er spredd på fire steder i byen. Det NR. 79. forhold at vegs jef og administrasjons-/ økonomiavdeling er blitt adskilt fra de tekniske avdelinger har ført med seg BILSAK at arbeidsforholdene er blitt uhold bare. lkke minst gjør dette seg KYNDIGE gjeldende for vegsjefen som stadig har behov for å være i forbindelse med de ETATENS tekniske avdelinger. Kontakten av delingene og funks jonærene i.mellom VIRKSOMHET er blitt dårligere, og vi blir på mange Bilsakkyndig Gunnar Bie-Larsen måter fremmede for hverandre. Det siste gjelder ikke minst de nyansatte, som ofte forblir uk jente for folk utenfor sin egen avdeling eller sek sjon. Alle er enige i at situas jonen er vanskelig, og at arbeidet med å få gjenforenet vegkontoret må gis høy Vegdirektøren nedsatte i mars 1971 et este priori tet. utvalg for utredning av bilsakkyndig Det er imidlertid lysninger i sikte. Fo r etatens virksomhet. Samtidig ble det tiden arbeides det med et aktuelt nedsatt flere arbeidsgrupper for å ta prosjekt, sentralt beliggende i Aren seg av grunnutredningene. Etter flere dal. Eiendomsdirektoratet og Veg års forarbeider fremkom St.ro.nr. 79 direktoratet er allerede godt med i (1974---1975). Denne ble behandlet og saksbehandlingen. Dersom kontrakt bifalt av Stortinget den 10. juni 1975. forhandlingene, som nå er inne i Meldingen trekker opp de store lin jer sluttfasen, kan føres vel i havn, vil vi for bilsakkyndigetatens fremtidige om kort tid kunne presentere et virksomhet. Den inneholder en serie prosjekt som vil tilfredsstille vårt med tiltak o g forutsetter at etaten kontorbehov i mange år framover, og skal bli en av h jørnestenene i trafikk som, etter vår mening, vil kunne tilby sikkerhetsarbeidet her i landet. Mål oss greie og trivelige lokaler og om settingen er at tiltakene skal være r givelser. gjennomført i p erioden f a 1977 til 1981. A dminstrasjonsavdelingen. Det er utført en serie med utrednin s JEMIOS. g arbeider, men det står også mye i gjen. Det vil føre for lan gt å gå i detal jer med hva g jennomføringen av Stor tingsmeldingen vil medføre. I korte trekk vil imidlertid følende skje: - 13 STORTINGSMELDING 79 ...
Etatens navn er i Stortingsmeldingen Av vesentlige endringer innen kjøre endret til Statens Biltilsyn. De 39 selv tøyseksjonen kan nevnes: stendige bilsakkyndig-distrikter i Det etableres obligatorisk typegod landet slås sammen til 19 enheter og kjenning av person- og varebiler og følger fylkesgrensene. Det tilsettes en motorsykler. biltilsynssjef som leder av hvert di Det skal innføres ensartede inn strikt. Biltilsynssjefen skal i almin kallingsrutiner for kjøretøykontroll og nelighet plasseres i den by hvor fylkes felles rutiner for gjennomføring av administrasjonen er stasjonert. Tit periodisk kontroll og utekontroll av telen < 14 Den 5. august 1954 oppnevnte Sam ene stort sett i overensstemmelse med ferdselsdepartementet etter tilråding interimstyrets forslag. Etter vedtekt av Vegdirektoratet et utvalg hvis ene skulle det velges et råd på 16 oppgave skulle være «å fremlegge plan medlemmer, hvorav 9 med personlige for den virksomhet som et eventuelt varamenn velges av Samferdsels nytt statlig organ for fremme av departementet og de øvrige 7 med trafikksikkerheten skal utøve». varamenn velges av årsmøtet blant Det raskt arbeidende utvalget kunne medlemmene. Og dermed var ap allerede 3 måneder senere sende sin para tet klart til innsats. innstilling til Samferdselsdeparte På forvinteren i år markerte Trygg mentet. Etter at utvalget kort hadde Trafikk iverksettelsen av ny organisa redegjort for det arbeid som påfor sjonsform og nye vedtekter. skjellig vis og av ulike personer og Den viktigste endringen gjelder over organisasjoner hadde vært gjennom føringen av oppgavene fra det tid frtø for å fremme større trafikksikker ligere Statens trafikksikkerhetsråd til het, slo utvalget fast at det nå måtte det nye Trygg Trafikk-organet Tra tas langt kraftigere tak. Behovet for et fikksikkerhetsrådet (TRS). Dette rådet nytt organ som utelukkende kunne har 21 medlemmer. Disse er blitt fremme arbeidet for større trafikksik oppnevnt av Samferdselsdeparte kerhet var så absolutt til stede. mentet, delvis etter innstilling fra Den nødvendige autoritet ville en Trygg Trafikks landsmøte, og består oppnå ved at staten støttet opp om av: 7 medlemmer fra medlemsorga foreningen og gis vesentlig innflytelse nisasjonene i Trygg Trafikk, 7 med på den, og under henvisning til dette lemmer fra fylkenes trafikksikker foreslo utvalget at det ble dannet en hetsorganer, 7 medlemmer, inklusive forening i statens regi. ordfører og varaordfører, utpekt av Som navn på den nye foreningen fore Samferdselsdepartementet. Rådet slo utvalget «Landsforeningen til frem oppnevnes for en periode på 2 år, me av TRYGG TRAFIKK» og at ordfører er stortingsrepresentant grunnlaget for foreningens økonomi Trygve Bratteli med husmor Magnhild skulle bestå i et årlig beløp som Borten som varaordfører. Av fylkenes tilskott fra Staten, samt et årlig 7 medlemmer er Aust-Agder represen- bidrag fra bilforsikringsselskapene. tert ved politibetjent Josef Garthe. � Den 1. juni 1956 kunne Trygg Trafikk Trygg Trafikk har opp gjennom årene åpne sitt kontor i Vegdirektoratets arrangert en rekke trafikksikkerhets brakke i Schwensensgate 6. aksjoner, den pågående kampanje for Det første årsmøtet fastsatte vedtekt- 1976/77 er: UNG I TRAFIKKEN. JS det er farlig å være ung i trafikken Del er til og med farligst, når vi sammenligner med andre aldersgrupper. Figuren nedenfor viser antall drepte personer i trafikken i årene 1969 til 1973 fordelt i aldersgrupper pr. 100 000 innbyggere. 35' ORePTf' J, 3V- 3,:I. 30 :l8 J.t,- ,�-.2Y· .20- /8 /(,- A� llguren ser � ..il mens de andre alders g,uppene har lia e Ill 22 dreple p, . too ooo IY- innbyggere (unn1an barn under ett år). har IJ.- Wlgdom mellom 16 og 24 år /ra 17 til 38 10- drepte. Delte e, dobbel! så hoyL En ollentHg utredning !ra 1975 ( .. Personbil, 8- miljo og samrunn 11 j sier del ganske klart 6 For unge /IHJIO!lserre ftafikanter. er lrafiltlfu fykker at maget alvor/tg helseproblem og v- utg/ar den domlnuende dodsifrsak. Unge :J. menn et 2...,3 ganger rner ut.satt enn unge kv,nne, /7� /8 ALDERSC,RUPPER Hovedår aken til at Trygg Trafikks. styre har vedtatt at «Ungdom i trafik kem skal være hovedtema for in 2. A fremme en positiv holdnjng til formasjonsaktivitetene er at ungdom trafikksikkerhet og derved søke å er den mest ulykkesutsatte alders red1,1sere antall ulykker hvor ung gruppe i trafikken. dom er innblandet. Unge motoriserte trafikanter har ve Spesielle målgrupper for aksjonsar sentlig større ulykkesbelastning enn beidet er alle førere av kjøretøy i alle andre trafikantgrupper. For alderen mellom 12 og 24 år, altså aldersgruppene 16 t.o.m. 19 år er syklister, mopedister, motorsyklister trafikkulykker den dominerende og bilister. Samtidig vil en gi generell dødsårsak. Ungdom utgjør dessuten informasjon til fotgjengere og pas en urovekkende høy andel av dem sasjerer på og i kjøretøy innenfor de som er alkoholprøvd etter trafikk samme aldersgruppene. ulykker. 1 tillegg ferdes ungdom oftere En vil også gi generell informasjon om på vegene sent om kvelden og om ungdommens høye ulykkesbelastning natten, altså på tider hvor sjansen til og ulykkesrisiko til alle trafikanter, å bli utsatt for en promillekjører er uavhengig av alder. større enn ellers - også for førere Det er derfor ønskelig at fylkestra som selv er klinkende endru. fikksikkerhetsutvalgene tar initiativet Derfor vil kampen mot bruk av til informasjonskonferanser fylkesvis i alkohol og andre rusmidler være et forbindelse med aksjonen - s1;1esielt vikhg deltema i aksjonen. med tanke på kontakt med ungdoms Hensikten med aksjonen er formulert og fritidskonsulenter/sekretærer i slik: kommunene, men også med represen 1. A få flest mulig ungdom engasjert i tanter fra de lokale trafikkutvalg og trafikksikkerhetsarbeid. trafikkl'åd. 16 Veigrepet bestemmer \/el hvor lange bremse.sue!U'\inge, og stop· og deter 1emmelig slOfe 1orstqeH01 de1 t1re,e, bremselengden pfengder egen1Mgv1 må regne med fra vanr1- seg om gø i<)orehasligheler'> Figwon nedenfor v,ser stoppJengden på tre Ingen kjøretoyer stopper momenlant, Delle Som \o'I ve 1, eravhengig vi av velgrepet når v1 lors',(1elllge slags lore lra alle �e has.Hghele er vi klar over aue� mrnen,men hvor mange skei bremse Veigrepa! vek.sier med lorel - ne vi finner som fartsgrense, langs veiene våre @IIU!! 13m @--!!I! TØRR ASFALT (FriRSionskoeffisienf 0.7) @ ® -, 7fm @-2orn @ +47m V�T ASFALT (Friksjonsf?. 0.3') @ -- 84m ® /3fm @ .-.44m . 712m GLATT /SF(!)Re(FriRSjons#. 0.1) 213m fortsatt bli prioritert og med en opp trapping i 1977. En slik informas jonskonferanse ble I Aust-Agder vil det i løpet av 1977 avviklet i Arendal den 26. januar i år, bli detaljplan lagt gang- og sykkel og innbudt var samtlige rådmenn og veger på følgende Rv.strekninger: ordførere i Aust-Agder, de kom E 18: Te\lefsdal-Fiane, Fiane-Holt munale trafikksikkerhetsutvalg, de skole, Kittelsbukt-Ormtjern, Nede kommunale ungdoms- og fritids nes-Fevik. konsulenter og medlemmene av tra Rv. 410.: Ved Saltrød og Songe fikksikkerhetsutvalget Aust-Agder Torv-Barbubukt. fylke. Rv. 407: Ved Asdal. Uten å trekke noen konklus jon fra Trafikksikkerhetsutvalget i Aust dette møtet. må det være riktig å si at Agder ble o pprettet i 1974 med 10 det ble ytret ønske om snarligere medlemmer, men er siden blitt utvidet sikring av myke trafikanter, bl.a. ved med faste o g konsultative medlemmer å bygge separate gang- og sykkel til 13 re presentanter. baner. Politibetjent J. Garthe, fo rmann. Og i denne forbindelse uttaler veg Bussjåfø1· B. Nordli , nestformann. direktør Karl Olsen at vegvesenets ar Avd.ing. A. Austad. beid med å redusere antall h·afikk A urandør K. Strømber g. ulykker lang riksvegnettet i løpet av Fru S. Hornnes. 1976 er kommet inn i fastere former. Vegsjefen. Siste år var det avsatt 107 millioner Politimesteren i Arendal. kroner til . pesielle trafikksikkerhets Fylkestrafikksjefen. og mil jøtiltak, og i år står det til Statens Bilsakkyndige. dis posisjon 127.4 millioner kroner til Politibetj. T. Tveita (Trygg Trafikk). samme formål. Arbeidet med gang Lensm.betj. O. S. Åsland og sykkelveger langs riksvegene vil (Trygg Trafikk). 17 1 Bendiksklev 2, like ved Torvet, og vegsjefens kontor. Videre finner vi finner vi vegkontorets administra skrivestua og sekretariatet i denne sjons- og økonomiavdeling, fordelt på etasjen. På toppen er så bokholderiet 3 etasjer i Håndverkerforeningens ny og lønniJ1gskontoret samlet. ombygde gård. I 2. etg. kan vi finne Etter denne «geografiske)) orientering arkivet, kassa, biliotek og rekvisita en, vil vi nå se litt nærmere på de samt kopieringsrom. Går vi en etg. personer som til daglig har sitt virke i opp, kommer vi først til ekspedisjonen denne avdelingen. ADMINISTRASJONSVI PRESENTERER: OG ØKONOMIAVDELINGEN Administr. sjef Konsulent Osmund Salvesen T1J1gve Lyngdal Avdelingen ledes av administrasjons Sekretariatet ledes av konsulent Tryg sjef Osmund Salvesen.. Han er an ve Lyngdal. Han begynte ved veg svarlig for ledelsen og kontrollen av sentra1en i 1934 og har siden 1936 vegkontorets merkantile og admini vært ved vegkontoret. Han tar seg strative saker. I de 13 år han har vært spesielt av personalsaker vedrørende ved vegkontoret har han derfor hatt tjenestemenn i vegoppsynet. ved biltil lønnsregnskap, bokholderi, post. synet og vegkontoret. Ellers er velferd arkiv, maskinskriving, personalsaker saker et område han kjenner godt, og og formelle saker hengende over seg. han er absolutt på hjemmebane når Da han er jurist, er det også naturlig det gjelder samferdsels- og trafikk at erstatningssaker og andre juridiske saker, dispensasjoner for tung og bred aker faller på han. Opplærings last, konkurransekjøring m. v. virksomheten har også stjålet en del av hans tid i det siste, og i øyeblikket er det kanskje arbeidet med å skaffe nye kontorlokaler for å samle veg kontoret som opptar han mest. 18 skyss- og kostregninger for oppsyns menn og assistenter. Han er videre husets trykkerisjef, og dersom han ikke er å finne ved pulten sin, er det stort sett to muligheter: - Enten Sekretær puncher han eller han assisterer på Eva Løw arkivet. På personalkontoret finner vi også sekretær Eva Løw. Hun har slitt på kontorets inventar siden 1969 og tar seg av alt som vedrører lønns- og arbeidsvilkår for tjenestemenn i veg arbeidsdriften, herunder også : pen . Kontorass. sjonssøknader. Hun har også ansvaret • John Einar Myhren for at kontorene blir rengjort, og har Sammen med Rørendal finner v1 hun tid til overs, avlaster hun gjerne kontorassistent John Einar Myhren. Lyngdal. Han er nå inne i sitt femte år ved kontoret. Den vesentligste tiden for han medgår til å assistere Salvesen med erstatningssaker og i samarbeid med Lyngdal å utstede dispensasjoner. for tung og bred last. Ellers prøver Førstesekr. han å holde orden på vegvesenets Arne Holt telefonabonnementer, og har en liten finger med i spillet når det gjelder Førstesekretær Arne Holt kan alt om utgivelsen av «Sørlandsposten». budsjetter, og er det ikke budsjetter han steller med, så forbereder han saker for fyikesutvalget, vegnemnda eller samferdselsutvalget. Ellers er han ansvarlig for å få ut vegvesenets års melding, og fra tid til annen kontrol lerer han beholdningen ved kassa kontoret. Holt har vært ansatt ved Sekretær Ingeborg Wehus kontoret siden 1944. Berit Smith Sekretær Berit Smith er leder av ekspedisjonen og skrivestua. Fru Smith har vært på vegkontoret siden 1958, og skulle således være godt inne i faget. Med seg i skrivestua har hun Kont. ass. kontorassistentene Ingeborg Wehus, Odd B. Rørendal som har vætt her 9 år Janny Undheim Kontorassistent Odd Bjørn Rørendal i nesten 5 år og Asbjørg Heisør i snart begynte på vegkontoret i desember 1 år. (Vikar for Turid S. Hartvigsen). 1971. Han foretar innkjøp av kontor Disse tre veksler også på å betjene utstyr og inventar, og kontrollerer sentralbordet. I tillegg til arbeidet i 19 skrivestua og ekspedisjonen er I. personer. Siden blir alle saker betryg Wehus sekretær for samarbeidsut gende arkivert hos henne, og å finne valget. frem i gamle saker, det er hun mester i. Dessuten er hun, som hun selv pleier å si: - «hele kontorets barne pike11. Kontorass. Kontorass. lanny Undheim Asbjørg Helsør Aina Franksson Kassererkontoret er bemannet med kassereren, sekretær Aina Franksson og sekretær Dagfinn Myhren. Disse to Kontorass. sørger for at de daglige inn- og utbe Dag Iversen talinger foregår som de skal og at kassen stemmer ved dagens slutt. I ekspedisjonen finner vi også kontor Franksson, som begynte her i 1956, assistent Dag Iversen. Han er ansvar passer på kassa bedre enn sin egen lig for at all intern post kommer dit pengepung og er ellers et meget aktivt den skal, og sørger også for kontorets medlem av hyttestyret. inn- og utgående post. Videre skal Dagfinn Myhren er, ved siden av han ha æren for at den daglige kaffe arbeidet ved kassakontoret, også koppen blir servert på spiserommet sekretær for den lokale opplærings kl. 11.30. Han er en mester i å stifte virksomhet, noe som det siste året har sammen rundskriv o.L, og er stadig utviklet seg til å bli en betydelig på farten meHom vegkontorets av oppgave. delinger. Fullmektig Sekretær Elsa Berthelsen Else M. Hansen 1 biblioteket finner vi fullmektig Elsa På arkivet finner vi sekretær Else M. Berthelsen. Etter å ha vært ved Hansen. Frk. Hansen har vært på vegkontoret fra 1946 til 1952, begynte vegkontoret i 40 år, og det hun ikke hun igjen våren 1972. Hun holder vet om vegvesenet er nesten ikke verd orden på bøker og tidsskrift, og har å vite. Hos henne blir all inngående ansvaret for å forsyne oss med post journalført og fordelt til de rette kontorrekvisita. Hun sør ger også for 20 at vi møter frem til den årlige Messe! har sitt spesial felt på funk kontrollen hos bedriftslegen. sjonærlønninger. Han er puncheleder og kan ellers alt om lønninger. Guttormsen tar seg av kontroll og klargjøring for punching av arbeider-, egen- og fremmedmaskinrapporter. Han er dessuten puncheoperatør. Gerd Botterli har permisjon fra sin I( onsu lent stilling ved vegsentralen og vikarierer Nils Tveiten for Berit Moen. Hun tar seg spesielt av egenmaskinrapportene og punching På regnskapssektoren stanser vi først er heller ikke fremmed for henne. ved konsulent Nils Tveiten. Etter 39 år i etaten har han i de siste år sat som regnskapsleder, og med det ansvar fot lønninger og bokholderi som det måtte medføre. Han må alltid ha det store overblikket for at ikke EDB-en skal løpe løpsk med oss. Sekretær Sylvia Nilsen Sekretær Sylvia Nilsen er seksjons leder ved bokholderiet. Hun har ansvaret for at alle fakturaer og reg ninger får den behandling de skal ha, og at utbetalinger til leverandørene Sekretær Sekretær skjer i rett tjd. Hun har 20 år bak seg Leif Seiersnes Nils Kj. Messe! på kontoret og kjenner vegvesenets Seksjonsleder på lønningskontoret er regnskapsrutiner bedre enn noen. sekretær Leif Seiersnes. Han har ansvaret for at lønns- og maskinav regninger for både egne og innleide maskiner får den rette behandling. Seiersnes har vært ved kontoret i 22 år. Med seg på lønningskontoret har han sekretær Nils Kjell Messe/, kon Sekretær torassistent Svein R. Guttormsen og Sara Thomassen kontorassistent Gerd Botterli. Går vi videre i bokholderiet finner vi sekretær Sara Thomassen. Hun be gynte ved vegkontoret i 1951. Hun har ansvaret for å ajourføre og holde orden i leverandørregisteret. Videre overvåker hun rekvisisjonssystemet for anleggs- og vedlikeholdsavdelingene. A. kontorass. Svein Guttormesen Gerd Botterli ..21 Som nevnt i forrige nr. av SP har vegkontoret i løpet av høsten 1976 avviklet to internatkurs i < 11. Andte kommentarer. Kontakten mellom ledelsen og tjen Av spørsmål som kan besvares med estemennene ute i driften er for Ja-Nei, fikk vi som følger: dårlig, de ansa tte blir for dårlig Ikke orientert f.eks. ved innkjøp av nye Ja: Nei: besvart: maskiner m.v. og vil gjerne ha en mulighet til å uttale seg i slike saker, 1. 11 38 1 I menet· det blir gjort for lite på 2. 17 30 3 fylkesvegene i distriktet, og mente 3. 11 34 5 samtidig at det bør legges oljegrus på s. 42 6 2 f1er-e fylkesveger, det blir bevilget for 6. 6 41 3 lite penger til fv.vedl.h. og man bør få 7. 22 26 2 flere arbeidere og dermed bedre 9. 45 3 2 vedlikhold av samme, og endelig var Av de mest aktuelle emner (4) plukker det et ønske om mer informasjon om vi ut følgende svar: hva som foregår av aktuelle ting i. 8 delt.mente skilting/oppmerking, 10- fylket ellers. grusdekker/faste dekker, 2-underbyg Svarprosenten har i aJle høve vært så ging/vegfundament, 4-vegvesenet som vidt stor at det er tydelig deltagerne organisasjon-lovgiving (mer om veglov har engasjert seg i dette. At de /bygningslov) I -brukonstruksjon, 1- forskjellige temaer som blir tatt opp høvling og l at opplæringen vedr. er underlagt lokale forele ere er de grusdekker ikke passer med de fak aller fleste godt fornøyde med. Ikke tiske forholdene ute i distriktene. alle forb ereder seg like godt, men det Av endringer til neste kurs ble fore bør være en forutsetning at de får slått bl.a. følgende emner: nødvendig tid til å forberede sine mer Gruppearbeid innlagt, f1ere lysbilder eller mindre lange innlegg. fra lokale forhold, praksis innlagt, Det er også tydelig at ledelsen ikke mer om vedlikehold av fylkesvegene, har vært flinke nok med å informere komme nærmere inn på de gjøremål alle ansatte om hva som rører seg i en vegarbeider driver med til daglig, etaten. Her vil nok både Samar mer tid til gjennomgåelse av vegloven, beidsutvalget og bedriftsavisen kunne bygningsloven. være med å redusere denne svikt, Av andre kommentarer (11) skal vi så langt tid og midler st rekker til. her ta med følgende: 23 Arbeidene med ga11glsykkelveg Vippa - Nedenes .fortsetter. PLANLEGGINGS PROGRAMMET Av avd. ing. G. Bakken Vhe bestemmelser om vegplanlegging Føresegnene er gitt i Samferdsels har som utgangspunkt paragraf 12 i departementets rundskriv nr. 1/65 av Vegloven av 21. juni 1923, med senere 20. januar 1965: (Forskrifter etter endringer: veglovens paragraf 12>. «Departementet gir føresegner om ut Paragraf 3 i disse forskrifter har arbeiding av framlegg til planar for denne ordlyd: riksveg og fylkesveg og om førehaving «For de undersøkelser som vegsjefen av slike planar. » finner bør settes i verk, skal han 24 utarbeide en undersøkelsesplan med av lutter med en enkel li. te over forslag om prioritering av de forskjel prosjekter som skal planlegges i I 977. lige prosjekter. For hver enkelt under Karakteristisk for året er et fyldig søkelse gis et anslag over hva den vil innslag av gang/sykkelvegprosjektene. kosle. En amlet over ikt over under søkelseskostnadene fremlegges i for RV PROSJEKTER SOM SKAL bindelse med budsjettforslaget. PLANLEGGES I 1977 Ønskes visse undersøkelser satt bort Dcta(1j1/a11 til konsulenter, angis dette særskill E 18 Utbedring ved Akeland. sammen med honorarkalkyle for hvert Tellefsdal-Fiane g/s. av disse oppdrag.» Fiane vegkryss. Som følge av dette kommer det ved Fiane-Holl skole g/s. årsskiftet en melding fra Vegdirek Kittelsbukt-Ormetjenn g/s, toratet med henstilling om å sende konsulent. inn planleggingsprogram for det følg >> Nedenes-Fevik gis. ende år. » Bie-Bygrense øst-Rutcbilst. Programmet tar utgangspunkt i bud » Grooseveien-Øygård dalen. sjettforslaget for året, og investerings (Vesterled). programmet for de 2 følgende 4-års 1> Svennevig bru ml veg. perioder. Stoa-X ny E 18. I likhet med disse settes planleggings » Sørsvann-Rannekleiv, programmet opp i en serie tabeller, konsulent. hvor de enkelte prosjekter er gitt nød Rannekleiv-Nedenes. vendige data, som for eks. vegrute, konsulent. parsellnr. lengde, vegtype/vegklasse og Rv 9 Svenes-Vegusdal, parseller. antatt år for anleggsstart. � 12 Vest-Agder gr.-Syrtveit, Det siste er viktig fordi det mellom avkj. plan, konsulent. den tekniske planleggingsfase og dette » 12 Grendi-Bygland. parseller. tidspunkt må formell godkjenning av , 12 Bygland-Hylestad, parseller. planen og grunnerverv være ordnet, » 12 Hylestad-Rotemo, parseller. og dette er vanligvis meget tidkrev >> 12 Bjørnarå bru m/ veg. ende. » 39 Fossnes bru ml veg. De nyere planleggingsmetoder forut � 39 Tverrstøy] bru m/ veg. setter at det er kart over de områder � 39 Åmli N.-Telemark gr .. en skal planlegge i. parseller. l planleggingsprogrammet blir derfor •> 410 V /Saltrød gis. merknad om dette behov tatt med. 1> 410 Songe Torv-Barbubukt, Gjennom Vegdirektoratets kontor for konsulent. fotogrammetri og målinger, får veg kontoret hvert år en kvote av bevilg HOVEDPLAN ningene til dette. E 18 Østerholt-Brokelandsheia. Kartleggingen blir satt bort som ente Vik-Bie. prise av Vegdirektoratet. Nedenes-Vik. Vanligvis kartlegges det i Aust-Agder Rv 12 Trydal-Bykle bru. hvert år ca. 3000 da. Av plasshensyn kan vi ikke gjengi hele UTREDNINGSPLAN årets planprogram i SP, men vi E 18 Lunde-Stølen. 25 ER OPPRETTELSEN AV INTERESSELAG NOE FOR ST ATENS ANSATTE ? Under årsmøt.et i Funksjonærfor De har også egne utsalg - hvor alt eningen tidligere i vinter, fremkom untatt brnd og melk selges - som blandt annet et forslag om etablering ligger ca. 10 % under dagens priser i av et interesselag i Aust-Agder Veg andre forretninger. vesen under ledelse (koordinering) av Ved telefonisk henvendelse til Veg Samarbeidsutvalget. direktoratets juridiske seksjon ble det Representanter for samtlige interesse forespurt om mulighetene for å eta organisasjoner i vegvesenet har hatt et blere et interesselag for de ansatte i par møter i siste halvdel av 1976 og vegetaten i vårt fylke, og etter flere drøftet mulighetene for et slikt in henvendelser ble det opplyst at det er teresselag for alle ansatte i etaten her intet til hinder for at et sådant lag i fylket. kan opprettes. Hensikten er først og fremst å oppnå De representantene som har deltatt i timeligere betingelser hos handels drøftingene på vegne av interesse standen ved kontant- og avbetalings organisasjonene, var av den mening at kjøp. saken bør utredes og tas opp som sak Interesselaget skal videre in.ngå av i samarbeidsutvalget. taler med de bankinstitusjoner som de Om en slik etablering lar seg gjen ansatte i vegetaten benytter om f.eks. nomføre i praksis, avhenger bl.a. av bedre lånevilkår. hvilke arbeidsmuligheter en eventuell Det ble opplyst at bl.a. Televerket, komite får å arbeide under, hvordan Postverket, Forsvaretg o N .S.B. har en de forskjellige interessegruppene mot eller tlere former for interesselag - tar ideen, og ikke minst hva det med utstedt medlemsbevis - hvor det koster å gjennomføre en slik ordning. er oppnådd flere gode avtaler med Det ville være hyggelig om avisens handelsstanden for de ansatte i disse spalter kunne brukes til debatt om institusjonene. dette emnet. -Kjør på og du skal få tilbake kronen, - sa dølen, - om du kan TRE svare på tre spørsmål som jeg vil stille. - SPØRSMAL - Men jeg vil pørre først -, sa presten. - Ja, det forstår jeg, - sa dølen. En prest møtte en dag en stesdøl. - Hvor langt er det fra øst til vest-. Pre ten ville more seg med å spøke spurte presten. med dølen og spurte derfor; - Det er en dagsreise, - sa dølen, - Kan du svare meg på tre spørsmål. - for solen går opp i øst og ned skal du få en krone-. vest. og det gjør den på en dag. - 26 HOVEDTILLITSMANNEN:FRA ETATOPPLÆRING Kartellet har på en konferanse på Gol arbeid med etatsopplæringen blir hø yt drøftet utred ni11 gen om Etatsopplær prioritert. Spesielt mener de det er ingen i staten (NOU: 21 Østfold-ut viktig nå å få til o pplæringsordninger valgets innstillin g). i etater hvor det ida g g is liten eller De slutter se g i prinsippet til de ingen opplæring. generelle synspunkter som utrednings utvalget har lagt fram i sin innstilling. OPPL YSN1NGSVIRKS0MHETEN Konferansen mener at hovedprinsip i Kartellsektoren ble o gså drøftet på pet for etatso pplæringen bør være at samme konferanse. Konferansen viser den bygger på 9-åri g g runnskole. De til at vi nå står foran store og viktige vil s pesielt understreke utval gets ut reformer i den offentli ge sektor, bl.a. talelse om at rammeplanen for den medbestemmelse for de ansatte og ny etatsopplæring som blir gitt i etatene, arbeidsmiljølov. Dette er saker som vil eventuelt sammen med sekvenser av kreve bet ydelig innsats i o pplysnings arbeid og skole, gir en utdanning som sektoren. svarer til 3-åri g opplæring p å grunn Det var enighet om å st yrke Kartellets lag av fullført 9-ådg skole. apparat med en o pplysningssekretær Etatene, som skal ha hovedansvaret som vesentli g skal arbeide sammen for opplæringen innenfor sine om med AOFs lokala pparat, o g det råder, må gis økonomiske muli gheter forutsettes at Kartellets andel av uke til å gjennomføre o pplæringstiltakene. kursstipend og kortkursstipend gjøres Det bør tas sikte på å komme fram til om til 100 % sti pend. ens regler for permtsJon for videreut Konferansen pekte på at Kartellsek danning og for lønn under slik toren i 1976 betalte 7.5 millioner kr. permisjon. til OU-fondet. Dette ut gjør 1/4 av Konferansen ber om at det videre fondets totale størrelse. - Hvor langt er det mellom himmel - Nå er det min tur, - sa dølen. og jord -, s purte presten. - Kjenner du min far? - - Det er et knefall, for himmelen er - Nei. - Guds stol og jorden er han fotskam - K jenner du min mor? - mel. - -Nei. - - Hvor meget rø yk blir det av 7 - K jenner du min bror da? - favner bjerkeved, - spurte presten. -Nei.- - Man veier veden og brenner den så - Jo, ser du, Gud er vår alles far, o g opp, og så veier man asken og får da jorden er vår alles mor, o g Kristus er se hva som er gått opp i røy. - vår alles sønn, - se slike småtterier - Ja, det er alldeles riktig, - sa synes jeg du burde ha rede på som er presten. prest, - sa setesdølen. 27 SPENNING OG DRISTIGHET AVS forrige m. av «Sørlandsporten»LØR TE SVAKHETFlosta bru, oppdaget de ting som de kunne du lese om Vestre Flosta bru var ansvarsbevisste nok til å bringe som i høst ble revet etter at det var videre. De oppdaget alvorlige brudd oppdaget brudd i en av hovedkablene, skader i den ene av de to bære men hvordan bruddet ble oppdaget og ka biene, noe som resulterte i øyeblik av hvem. skrev vi intet om. kelig stenging av brua. Ungdom og dristighet har gjennom Hvilke konsekvenser det kunne ha fått alle tider hørt sammen, og ungdom om svakheten ikke hadde blitt opp men pti Flosta er ikke anderledes enn daget i tide vet vi heldigvis ikke. Men annen ungdom. at guttene ved sin dristighet gjorde en Da de to ungguttene Asbjorn Karlsen god jobb, er hevet over all tvil. og A(( Hc11rik Cltriste11se11 en dag I forbindelse med møtet i SU den klatret i der ene tårnet på Vestre 3.12. 76 overrakte vegsjefen på vegne av tylkeskomrnunen guttene hvert sitt gavekort pålydende kr. 500,- som takk for innsats, ansvarsfølelse og samarbeid. Og som daværende for mann i SU, Bjarne Solberg, sa i sin velkomsthilsen til guttene. pressen og SU: 1,Dette er et eksempel på sam arbeid utover vegvesenets egne rekker til utbytte for publikum og samfunnet som vegvesenet er satt til å tjene.« Med hver sin sjekk pålydende kr. 500,- stiller de opp for pressen. Her presenterer ,,egsje.fen og de to ungguttene et forslag til Flosta bru. 28 f SØRLANDS VINTER Når snøen «lavet» ned som verst i vinter, var det ikke langt mellom veg bane og tretopp. Her et parti fra E 18 ved Sprøkilen utenfor Arendal, for resten ikke av de verste partiene langs riksvegnettet vårt. BEDRIFTSIDRETTSLAGET BLIR 15 AR DEN 4. MAI Liten interesse for årsmøtet Bare 14 av bedriftsidrettslagets mange Som ifjor ble det delt ut statuetter, medlemmer hadde funnet veien til den gang til Lars Olaf Knutson for årsmøtet, som ble avviklet på Skarp 100 fotballkamper, og Per Knutsen og nes den 1. februar. Olaf Valeur for 50 håndballkamper. At interessen var SÅ laber, var skuf Valgkomiteen hadde sin innstilling fende for styret som hadde lagt ned et klar, og følgende ble valgt for 1977: stort forhåndsarbeid. Den fyldige årsmeldingen fra styre og STYRET: utvalg ble referert, og var ikke y Formann:o Borge Tørå, n . gjenstand for de store debatter. Nestfrmann: Svein Kristiansen, ny. Det som imidlertid skinner igjennom, Sekretær: Olaf Valeur, ny. er at tiltak som settes igang for å Kasserer: J. E. Myhren, gj.v. aktivisere oss passive, samler liten tilslutning. Vi tenker her i første SKYTING: rekke på TRIM-kveldene på veg 0. Dalen, gj.v. sentralen, et turopplegg i sommer og S. Kristiansen, gj.v. - f.eks. - intern skytekonkurranser A. E. Halvorsen, gj.v. i vinterhalvåret. Å. Bakke, gj.v. Både fotball- og håndballaget er fortsatt i I. divisjon, den solide lang SKI: rennsstammen hevder seg meget bra Arnstein Andreassen, gj.v. på kretsplanet, og skytterne ligger også langt fremme på premielistene. HÅNDBALL: Regnskapet viser en kassabeholdning Bjørn Johnsen, gj.v. pr. 31.12.76 på kr. 5.473,83, men ut Paul Løvåsen, gj.v. giftene er stadig stigende. 30 SU Foretok i møte den 3. februar STAFOINTL: konstituering av nytt utvalg for kom Konsulent Nil Tveiten, Vegkontoret. mende 2-årsperiode, som har fått Varamann, kontorass. 0. Senum. Bil denne sammensetning: tilsynet. Fra ledelsen: NAF: Vegsjef Bj. Haugmoen, m/varamann Ivar 8. Peder. en. 4800 Arendal. plansjef H. Colbjørnsen. Åge Andreassen, 4992 Fiane. Driftssjef 0. Dukefoss, m/varamann Varamenn, Paul Løvdal og Olav overing. 0. Sørbotten. Tveite. Adm.sjef 0. Salvesen, m/varamann overing. K. Birkeland. NFATF: Bilsakkyndige A. Holmgren, m/vara Oppsynsmann Bj. Solberg. Veg mann avd.ing. H. Cappelen Aas. kontoret. Varamann, opps.rnann T. Borgi. Fra NIFISBF: Observatør, avd.ing. T. 0. Lid, Veg Som formann for 1977 ble valgt kontoret. vegsjef Bj. Haugmoen, og som nestfor Varamann, bilsakkyndige K. Møller mann ble valgt oppsynsmann Bj. Hanssen, Biltilsynet. Solberg. Fra NITO: lng. A. Noddeland, Vegkontoret. Varamann, ing. J. E. Andersen. FOTBALL: l medl. fra funksj. foreningen. Odd Rønnestad, ny. 1 medl. fra Biltilsynet. Helle Iuell, ny. For sitt virke som formann gjennom 2 Kåre Lauvrak, ny. år, ble Lars Olaf Knutson overrakt En fra utedriften. blomster. Den 4. mai i år er bedriftsidrettslaget FRIIDRETT: 15 år, og er vel dermed kommet Dagfinn Myhren. gjennom barndomsårene. Vi har i disse årene markert oss på kretsp]anet JULETREFESTKOMJTE: både gjennom konkurranseidretten og Formann: H. Cappelen Aas. på det administrative plan. Borge Tørå. 31 Arbeidene på Rv. 12 vil fortsette 52,5 MILLIONER KRONER TIL ANLEGGSDRIFTEN I AUST-AGDER I AR Til riksveganleggene i Aust-Agder er i ingsarbeider Svenes-Mykland og ved 1977 bevilget 39,5 mill. kroner in Mjåland. klusive ekstraordinær sysselsetting. Bevilgningene vil i store trekk bli Rv. 12: 3,2 mill. kroner til restar benyttet således: beider Grendi-Bygland og ombyg ning av 3 bruer på parsell Bygland E-18: Telemark gr.-Vest-Agder Hylestad. Parsellen frem til Valle sen grense 24.8 mill. kroner. Gang/sykkel trum gjøres ferdig. veg ved Sunde bru. Utbedring ved Søndeled og Vormelikleivene. Parsel Rv. 39: 2,4 mill. kroner til ombygging len Stølen-Sørsvann gjøres ferdig, og av jernbaneovergang med tilstøtende trafikken settes på til høsten. I· den veg ved Hynnekleiv, nord for Åmli forbindelse utbedres kryssene ved gjøres ferdig 8,5 km. frem til Sandå. Bjorbekk, Rykene og Vik. Gang/syk kelveg Vippa-Nedenes. Oppstarting Rv. 410: 1,9 millioner til fullforing av ved Fevik toppen. 01�pstarting på om Vatnebukrysset samt en del rekkverk kjøringsveg Bie-Øygardsdalen. Loft oppsetting og påbegynning av ar huskrysset- Strandgata i Lillesand beidene på Kystvegen. gjøres ferdig. Gang/sykkelveg ved Helldal og Fjelldal saml siktsprenging Rv. 4/6: 0,5 mill. kroner til restar i Trøe vegkryss. beider i forbindelse med bygging av Rv. 9: 1.5 mill. kroner til sysselsett- Kirkegården bru. .12 Parti fra E 18 utenom Arendal Egddalen-Telemark gr.: Arbeidet med ombyggingen fortsetter. Mo-Øygardslia. Vegårshei: Fullfores i år. Gunhildsbo-Myra. Mola11d: Forarbeider for asfaltering på gammel veg. Tvedestrand g,·.-Strengereid. Moland: Oppstarting av anlegget. Natvik-Nedenes. Øyestad: Det vesentligste av an legget til nytt boligområde og skole vil bli utført i år. His-Havsøvsimdet, Hisøy: Parsellen fl:a Dalbakken· vil bli ferdig til sommerferien. Vassbotten-Fisketjønn: Oppstarting på utbedringsarbeider. Gangseidmoen-Mjåla11.d, A mli: Det tas sikte på å gjøre ferdig hele parsellen med fast dekke. Vatnestraum.-Jvedal, Iveland: Rv. 418: 1,4 mill. kroner til arbeider Utbedringsarbeidene fortsetter. som foregår på strekningen Bråten Egddalen. Dcisnes-Ø. Dåsnes, Evje & Homnes: Posten spesielle trafikk/miljøtiltak på Utbedringsarbeider på diverse parsel 2,8 mill. kroner er medtatt under de ler. enkelte riksvegruter. En total bevilgning på 13,0 mill. Elling(jømz-Araksbø, Bygland: kroner til fylkesveganlegg i 1977 vil Fortsettelse av utbedringsarbeidene. bli brukt på følgende anlegg: Åmli-Berg, Valle: Veg til fylkeslzu.set i Arendal: Fortsettelse av utbedringsarbeidene. Vegen ble åpnet ifjor høst, og det er meningen å avslutte arbeid med for Videre vil en påbegynne ombygging av tauene i inneværende år. Vestre Flosta bru, og i tillegg kommer forskuddsanleggene, veg til Stavenes i Te,je Løvås veg i Grimstad: Bykle og Strømmen-Vestre Strømsbu Arbeidet gjøres ferdig i år. i Øyestad. JJ GAMLE BILDER Ved å se igjennom vegkontorets bilde arkiv, er vi kommet over nedenfor stående bilder som forteller noe om «den gang». SP lurer på om noen kjenner igjen kjøredoningen eller per sonene på det første bildet. Da ville vi gjerne høre fra dere. Bilde 2 skal være fra riksveg 12 ved Langerak i Setesdal, og forteller vel sitt om vedlikeholdsproblemene rundt 1930-årene. 14 PENGEBESPARENDE BRU PA HJUL Buskerud har vært et foregangsfylke beidene. Den bærende bjelken virker når det gjelder bygging av gang- og samtidig som sid�vegs beskyttelse. Når sykkelveger. Ofte er det nødvendig monteringsarbeidet er fullført på en ved fremføringen av disse å krysse side, snus brua og arbeidet kan eksisterende veger. Dette har bl.a. fortsette på den andre halvdel av medført at en må bygge omkjørings vegbanen. veger for å få dette til. Dette koster En har nå benyttet denne monterings ikke så lite både av penger og tid. brua siden 1975, og den har vist seg å Derfor har fylket tatt i bruk en ny fungere meget tilfredsstillende. metode for å løse trafikkproblemene Allerede etter at de J første under som oppstår ved bygging av fotgjeng gangene var lagt, regner en med å ha erunderganger. spart inn over 100.000,- kr. Ved å ta En enkel monteringsbru som består dette systemet i bruk på landsbasis, av en 9 m lang stålbjelke påsveiset en kan en således spare inn millionbeløp 9 x 2 m stålplate blir lagt direkte på hvert år. vegbanen. Brua veier 3.6 tonn og skal Forslaget om bruk av monteringsbrua transporteres på egne hjul som en har vært til behandling i Bedøm vegarbeidsmaskin. Som bildet viser, melsesutvalget, og ble der belønnet legges denne brua direkte på veg med kr. 8000,-. Dette er det største banen og gravearbeidene og monter beløp som noen gang er blitt gitt i ingen av undergangen på halve veg premie for innsendt forslag. banen kan foregå helt uhindret av De lykkelige mottagere av denne trafikken. Bilene har hele tiden et summen var overing. Diett'ichs og kjørefelt til disposisjon og trafikken oppsynsmann Rognerud som er men kan kjøre kloss inntil byggegropa uten nene bak ideen. fare for seg selv eller monteringsar- 35 FYLKETS SAMARBEIDSUTVALG Av vegsjef Bj. Haugmoen I fylkeskommunen har vi et utvalg som er spesielt viktig i forbindelse med vegvesenets gjøremål. For Sør landsportens lesere kan det derfor være av interesse å høre nærmere om det utvalget som heter Samferdselsut valget. Reformvirksomheten i lokalforvalt ningen har som målsetting å oppnå en desentralisering og demokratisering forbundet med en praktisk og effektiv administrasjon. Et viktig resultat av dette arbeidet er at vi har fått fylket som selvstendig politisk forvaltningsenhet, slik at vi nå har fordelingen stat, fylkeskommune og primærkommune. Den nye fylkeskommunen er stort sett organisert som primærkommune. Fylkestinget som er fylkeskommunens høyeste politiske myndighet tilsvarer kommunestyret, og fylkesutvalget til svarer formannskapet. Fylkeskom munens administrasjonsordning er og· så stort sett bygget opp som kom munens administrasjon. Fylkeskom munens administrasjonssjef er fylkes rådmannen. Ved omorganisering av fylkeskom niunens administrasjon har en funnet det hensiktsmessig å skille mellom to hovedtyper oppgaver som fylket vil 36 måtte befatte seg med. Den ene typen er de servicebetonte eller utadrettede, og den andre er de koordinerende og amordnede oppgaver så som øko nomi og planlegging. I denne sammenheng er det bare de først nevnte oppgaver som har inte resse. De servicebetonte oppgaver er - det i 1976 ble registrert 257 J nye inndelt i 4 grnpper eller forvaltnings biler i Aust-Agder. mot 1917 i områder: 1975? Helse- og sosialvesen. - disse fordeler seg med 2JJ3 per Undervisning. sonbiler, 224 vare- og lastebiler og Kultur og fritid. 16 busser? Samferdsel. - det i alt er registrert 33236 motor Hvert av de fire forvaltningsområder kjøretøyer i fylket? har sitt eget folkevalgte organ, hoved utvalg, som skal koordinere og lede - det i løpet av 1976 ble foretatt i alt virksomheten på hvert sitt område. 11432 kontroller? For sam'ferdselen er da det et sam - det ble tatt 1258 kjøretøyer for ferdselsutvalg. overlast, og at disse måt11.: betale Samferdselsutvalget her i fylket har 11 gebyr med tilsammen kr. medlemmer, og fylkestingsrepresen 287050,-? tant Kristen K. Flaa, Birkenes, er dets - siden 1.2.1972 er det totalt betalt formann. kr. 1512800,- i gebyrer for over Nyordningen i fylkeskommunen gjør last? at vegkontoret må ha et nært samar - i 1976 ble det avlagt prøver for beide med samferdselsutvalget, og førerkort og fornyelser av 1842 i vegsjefen er utvalgets sekretær når det kl. 1. 199 i kl. 2, J32 i kl. 3 og 54 gjelder veg- og trafikksaker. i kl. 4? Samferdselsutvalgets hovedoppgave er det i fylket nå er 44 bilverksteder, å avgi innstilling overfor fylkesting og S bilopprettingsverksteder, 1 motor fylkesutvalg i saker hvor disse har av sykkelverksted, l bilelektro/for gjørelsesmyndighet. Det gjelder da for gasserverksted. 1 bilbremseverk det vesentligste fylkesvegsektoren, sted og 4 bilgummiverksteder? men det antas at det også kan bli en - det er i drift 8 kjøreskoler i fylke rekke saker innen riksvegsektoren. t som i alt disponerer 22 lære Utviklingen vil også vise om det vil vogner? være hensiktsmessig å delegere av gjørelsemyndighet til samferdselsut - det i 1976 er foretatt 38 ute valget i spesielle saker for å avlaste kontroller, herav 14 i samarbeid lylkesutvalget. med politi/lensmann? Da det gjenstår en del lovendringer - 27 førere/bileiere er blitt anmeldt bl.a. av vegloven og samferdselsloven til politiet for overlast, 3 for ikke å for at samferdselsutvalget kan virke ha sikret last mot å falle av under etter forutsetningen, må en regne med kjøring. 16 for misligholdelse av at det vil kunne skje endringer i sam fartsskriveren og 4 for kjøring uten ferdselsutvalgets arbeids- og ansvars gyldig førerkort for vedkommende område i tiden fremover. kjøretøygruppe? 37 2. Hvor lang strekning vil en motor vog11 tilbakelegge fra føreren opp dager en fare til bremsene virker fullt, når denne har normal reaksjonstid og bilen har hastig heten 80 km/t? 1 ca. 6 meter. X ca. 11 meter. 2 ca. 22 meter. 3. Er det tillatt å øke hastigheten utover den fastsatte grense for å komme forbi et annet kjøretøy hurtigst mulig? 1 Ja. X Nei. 2 Hvis grensen ikke overskrides med mer enn 10 %. 4. Hvilken alder er fastsatt for den som vil lære å kjøre personbil (øvelseskjøring)? 1 17 år. X 17 1/2 år. �D 2 18 år. 5. Hvilken alder er fastsatt for den som vil lære å kjøre lett motor N sykkel (øvelseskjøring)? �D 1 l 5 år. X 15 l/2 år. 2 16 år. - 6. Ved hvilken alder kan man starte �D opplæring med moped? 1 15 år. L X 15 1/2 år. 2. 16 år. I. Hvilke bestemmelser gjelder for montering av piggdekk på person 7. Kan stans eller parkering finne bil? sted på venstre side av kjøre X Det er tilstrekkelig å montere banen? på drivhjulene. 1 Ja. X Det monteres på alle hjul. X Bare i envegskjørte gater. 2 Det er tilstrekkelig at begge 2 Nei. hjul på samme aksel har piggdekk. 38 8. Hva plikter De å gjøre dersom De blir innhenter av en bil, og denne tydelig vil foreta forbikjøring? LTP- 1 Å gi tegn til høyre med ret ningssignallyset. hva er det? X Ingen plikter. 2 Vike til side, sakne farten og om nødvendig stanse. 9. De nærmer Dem et lysregulert vegkryss. Signalet viser gult blink HVA ER LTP? ende lys. Hva betyr dette? Bokstavene står for Lang Tids Plan legging. L TP er ikke noe nytt hverken J Vær klar, signalet skifter snart. i Vegvesenet eller i den private hus X Stopp. holdning. Når Vegvesenet f.eks. setter 2 Krysset kan passeres med for _ ned brøytestikker om høsten tor at siktighet. vegen skal kunne finnes igjen om vinteren, er dette et utrykk for at man 10. De nærmer Dem et vegkryss som tenker på lengre sikt. dirigeres av en politimann. Han har en arm rettet oppad. Hva be FORMALISERT LTP tyi· dette? Formalisert LTP er at en angriper 1 Trafikkant som nærmer seg fra dette med å tenke på lang sikt på en siden kan passere. systematisk måte ved at flere men X Alle trafikkanter skal stoppe. nesker setter seg sammen og diskuter 2 Trafikkant som nærmer seg er det. skriver det ned og innhenter forfra og bakfra kan passere. uttalelser om det hos andre. Vegdirektoratet har nå startet opp ar 11. Hvilket overgangstegn tinner man beidet med et formalisert LTP-arbeid i lysregulerte vegkryss umiddel og forsøker nå også å trekke de ytre bart før det grønne lyset kom etater inn i arbeidet. mer? 1 Rødt og gult lys samtidig. STYRINGSGRUPPE I X Rødt lys. VEGDIREKTORATET 2 Gult lys. For å starte opp arbeidet med LTP er det etablert et eget kontor i Veg 12. For .hvor lang tid inndras fører direktoratet som sammen med Orga kortet når innehaveren etter 3 år nisasjonskontoret virker som sekre igjen blir tatt for promille tariat for en egen styringsgruppe for kjøring? dette arbeidet. Gruppen har med 1 For alltid. lemmer fra toppledelsen i Veg X For 2 år. ditektoratet fra Vegsjefen og fra 2 For 5 år. Statens bilsakkyndige. Svar på side 42 GRUNNLAG OG OVERORDNEDE MAL Som et foreløpig resultat av stljs- 39 gruppens arbeid har man nå laget et mål inn på politikerne. Til dette kan utkast til «Grunnlag og overordnede sies at LTP-arbeidet skjer i så og si mål for Statens Vegvesen». Styrings alle etater. Det tar selvsagt sikte på å gruppen definerer her hvilken posisjon påvirke de besluttende organer, men de mener Statens Vegvesen/Statens beslutningene blir h·uffet på et annet Biltilsyn bør innta i samfunnet og plan. Spørsmål som diskuteres i hvilke arbeidsoppgaver de bør ha i LTP-sammenheng har betydning for fremtiden. den enkelte i etatene og for så vidt for hele samfunnet. Alle i begge de LTP-ARBEIDET I FYLKENE etatene det her er snakk om bør Arbeidet med langtidsplanarbeidet er detfor interessere seg for arbeidet og først og fremst en oppgave for topp gjøre seg oppfah1inger om det. ledelsen, - i hvertfall er det en mulighet å komme i gang og få VIDERE ARBEID fremdrift i det uten at toppen er Begrepet L TP vil nok gå igjen i motivert. For å oppnå en motivering språkbruken både i Vegvesenet og har det blitt holdt regionale konferan Biltilsynet årene som kommer. ser for ledelsen ved Vegkontoret og Tanken er jo at dette er noe som det Biltilsynet over hele landet. skal arbeides kontinuerlig med. Rent foreløpig er det nå besluttet at den FORHOLDET MELLOM VEG samme dedergruppem som var til VESENET OG BILTILSYNET stede på Dombås skal fortsette sine Spørsmålet om en nærmere tilknyt regelmessige møter. Videre tar en ning mellom Vegvesenet og Biltilsynet sikte på å informere de ansatte om ble berørt i Stortingsmeldingen om det målsettingsdokument som er lagt bilsakkyndigetaten, men en endelig frem og få reaksjoner på det. Slike avklaring er ikke foretatt. reaksjoner kan enten kanaliseres gjen Vegdirektoratet for sin del går imid nom linjen eller gjennom tillitsmen lertid nå inn for en svært nær til nene. knytning mellom etatene og dette kommer til uttrykk gjennom målset LTP I AUST-AGDER tingsdoku men tet. Innstillingen til vegvesenets grunnlag Samferdselsdepartementet' har ikke og overordnede mål er behandlet på tatt endelig stilling til den organisa flere fagsjefmøter. Det er enighet om sjonsform som skal gjelde i fremtiden, at arbeidsmåten videre må være at men uttalt at de ønsker å se det i hver avdeling nedsetter et arbeidsut sammenheng med den administra valg, som får i oppdrag å gå igjennom sjonsordning som etter hvert avklarer kapitlet om vegvesenets grunnlag. seg for fylke�. Innen april J 977 skal hver avdeling i notats form peke på problemer og MOTFORESTILLINGER saksområder som bør granskes i Enkelte har hevdet den oppfatning at forbindelse med L TP. Statens Vegvesen og Statens Biltilsyn Disse notater tas opp på et senere bør oppfatte eg som redskap for fagsjefmøte, hvor det eventuelt kan bli poliliske organer og være mer opptatt aktuelt å sette ned arbeidsgrupper av å lytte til politiske signa ler enn å som får konkrete oppgaver å arbeide forsøke å dytte sine egne byråkratiske videre med. 40 340 «VEGFOLK» PA JULETREFEST Etter at arrangøren, bedriftsidretts Ju.leni!:senefra Amli ankommer laget, også i år hadde invitert samtlige juletrefesten. ansatte med familie ved bilkontrollen og i vegvesenet til juletrefest, kunne Lysene slukkes i salen og utenfor ser 180 voksne og 160 forventningsfulle en glimtene fra en roterende gul barn søndag den 7. januar innta veg varsellampe. Så går dørene opp og inn sentralen på Skarpnes. kommer traktoren med nissen fra Verkstedhallen var for anledningen Åmli, for anledningen assistert av sin omgjort til festsal, og med juletre, «bror». Denne gangen hadde nissen ballonger, lys og orgelmusikk var ordentlig skjegg i stedet for det tonen slått an fra første stund. Her tradisjonelle hvite, og det levnet ingen. skulle det bli fest! Og fest ble det. tvil· blandt barna - dette var den Andakt, gang, rundt juletreet, under virkelige nissen! holdning og lek, - et program som Og nissen delte ut gaveposer som inn engasjerte deltagerne og som lekende holdsmessig skulle bekrefte dette. lett ble sammenbundet av den alltid At den tradisjonelle festen er populær, opplagte H. Cappelen Aas. skulle vel følgende spørsmål fra en Bevertningen bestod også denne gang barnemunn etter festen understreke: av hjemmebakte kaker av alle slag, og «Mamma, er det lenge til neste jul?� det så ikke ut til at noen var noe Vi kan bare slutte oss til det som lå særlig plaget av fordøyelsesbesvær. bak dette spørsmålet og på vegne av Og så til festens høydepunkt: Besøk hele < En omtale i dagbladet TIDEN ved til 5, og før det hele ble avsluttet ca. 1 rørende en leir for handicappede på uke senere hadde 15 bedriftsidrettslag Øytjell i Telemark i februar fikk et påtatt seg å betale for 1 person hver. hyggelig etterspill. Styret i bedrifts Idrettskonsulenten uttalte i den for idrettslaget bestemte seg for å bekoste bindelse at han anså det meget oppholdet for en person, og oppfor positivt at bedriftsidrettslagene på dret samtidig samtlige bedriftsidretts denne måten tok et initiativ for å lag i kretsen til å gjøre det samme hjelpe frem idretten blandt handicap Utfordringen ble slått opp på første pede. side i TIDEN, og så begynte snøballen De innkomne beløp ble fordelt mel å rulle: Dagen etter kom to nye lag lom helsesportlagene i Risør. Arendal med, 2 dager senere var antallet steget og Grimstad. 12 RETTE SVAR: X 2 X X Da en meget kjent frikirkeprest var X død. bekjentgjorde hans hustru dette 2 ved å slå opp på hans kirkedør en lapp med følgende innhold: X - Min kjære James har forlatt meg 2 og er reist til himmelen idag kl. 8. - 2 Noen timer senere hadde en spøkefugl X slått opp en telegramblankett med I følgende tekst: - Himlen kl. 13.50: Den kjære James ennå ikke ankom met. Begynner å bli engstelig. St. Peter. 42 • .,...... ,...... *1t:it-lf-it•1tititit•it-t1tlt-lf-4.Jt.•:if-Jtll'«it-it-li'•t : ; u•««•• ...... , ..... : Utfordring til &edrlltsidrettslagene i :_ : : I Avst-Agder: To nye bedriftsidrett:s/,ag med: ,! • .. * t, + Betal opp• l ! ! Utfordringenl j holdet for I en leir• . ! * . dere! : . �-I går vi �. deltaker! 1 . ! 2. Stadig øle.ende oppslutning: Tre· nye bedrifts• idrettslag 111edl Tre d ager igjen til fristen løper ut for handicaputf ordri ngen: Ti bedriftsidretts- lag har meldt seg! 4 1 Tre nye bedrlftalclrettalag I går1 To dager Suksess foe bedriftsidrettens aksjon: • • Hel�esportslagene kan sende fem deltakere hver! •••••• ·s 43 GODE0 RAD NÅR DET GJELDER Å FREMSKYNDE HJERTEiNFARKT OG SKAFFE SEG MAVESÅR. 1. GÅ PÅ KONTORET OM KVELDENE, OGSÅ LØR DAGER, SØNDAGER OG HELLIGDAGER. 2. TA ARBEIDET MED DEM HJEM DE KVELDENE DE IKKE ER PÅ KONTORET. PÅ DEN MÅTEN HAR DE MULIGHET FOR Å GJENOPPFRISKE DAGENS BE· KYMRINGER OG BESVÆR I RO OG FRED. 3. Sl ALL Tl D "JA" TIL ALLE OPPDRAG. 4. Sl "JA" TIL ALLE INNBYDELSER TIL MØTER, KOMITEER, BANKETTER OSV. 5. INNTA ALDRI ET MÅL TID UTEN Å FÅ UTRETTET NOE SAMTIDIG. SØRG FOR AT DE KAN FÅ AVVIKLET EN KONFERANSE SAMTIDIG. 6. BETRAKT FISKE, JAKT, GOLF, TURER SEIL OSV. SOM ET SLØSERI MED Tl DOG PENGER. 7. TA IKKE UT DEN FRITID OG FERIE DE EGENTLIG HAR KRAV PÅ. NÅR DE NÅ ENGANG ER U-UNN· VÆRLIG I FIRMAET, FOR DE AVFINNE DEM MED AT LIVET KUN BESTÅR AV JAG OG MAS. 8. DEL ALDRI BESVÆRET MED NOEN, MEN BÆR HELE BYRDEN SELV. GÅ ALDRI AV VEIEN FOR Å PÅTA DEM ØKET ANSVAR. 9. KAVER ARBEIDET MEGET REISING, SÅ SØRG FOR A ARBEIDE OM DAGEN OG REISE OM NATIEN. 10. UNNGÅ ALDRI EN DISKUSJON. Gl DEM I KAST MED ALT. 44