Tuberculosis As a Risk Factor for 1918 Influenza Pandemic Outcomes
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Valle Kommune
BYGLAND KOMMUNE Medlemer og varamedlemer i styre, råd og utval 2011 - 2015 I dette dokumentet finn ein oversikt over dei styre råd og utval som er oppnemnde i Bygland kommune for kommunestyreperioden 2011 – 2015. Det kan kome endringar i oversikta. Oppdatert liste vil ein kunne finne på heimesida vår. Oppdatert pr. 05.05.2014 1 INNHALD Kommunestyret (sak 79/11) .............................................................................................. 5 Formannskapet (sak 80/11) .............................................................................................. 5 Ordførar: Leiv Rygg (sak 81/11) ......................................................................................... 5 Varaordførar: Olav Neset (sak 82/11) ................................................................................ 6 Administrasjonsutval (jfr 80/11)........................................................................................ 6 Plan, miljø- og ressursutvalet (sak 85/11) .......................................................................... 6 Helse og omsorg (sak 27/12) ................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. Kultur og oppvekst (sak 27/12) ......................................................................................... 6 Klagenemnd for politiske saker (sak 97/11) ....................................................................... 7 Kontrollutval (sak 83/11 og 98/11) .................................................................................... 7 Valstyre (80/11) -
170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi -
Geology of the Setesdalen Area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian Evolution of South Norway
Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway SVEND PEDERSEN & JENS KONNERUP-MADSEN Pedersen, S. & Konnerup-Madsen, J. 2000–02–10: Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway. Bulletin of the Geological Society of Denmark, Vol. 46, pp. 181–201, Copenhagen. https://doi.org/10.37570/bgsd-1999-46-15 Crust forming processes in the Setesdalen area in the central part of southern Norway are dominated by the development of pre-Sveconorwegian supracrustal rocks (immature clastic sediments and bimodal volcanics) with an assumed depo- sitional age of 1150–1100 Ma and by the emplacement of scattered infracrustal granitoids. The supracrustal rocks were deposited on a partly older than 1300 Ma gneissic basement including rocks which may have suffered one or more pre- Sveconorwegian orogeneses. During the Sveconorwegian orogeny, with the main upper greenschist to middle amphibolite facies high-temperature metamorphism and deformational phases in the period 1060–970 Ma, igneous activity compris- ing K-rich rocks high in elements such as P, Ti, La, Sr, Zr, and LREE and Ba was dominant. Significantly younger than this activity is the development of many REE pegmatites which are so characteristic for the region. The Precambrian geo- logical activity terminated (at about 830 Ma?) with the development of E-W trending tholeiitic dolerites. Key words: Geochronology, granites, metagabbros, Norway, Precambrian, REE pegmatites, Sveconorwegian orogeny Svend Pedersen & Jens Konnerup-Madsen, Geologisk Institut, Copenhagen Uni- versity, Øster Voldgade 10, DK-1350 Copenhagen K, Denmark. 22 June 1999. Southern Norway and Sweden make up the Sveco- 1998) with extensive polyphase deformation, meta- norwegian Province of the Baltic Shield and consist morphism and magmatism. -
Kartprøve Setesdal Og Hardanger
304 215 596 Dale Longerak 17,7 608 Sandvikfjellet $ 721 $ 578 Daleviki Daleviki 555 9 595 11,5 Grendi 535 Årdal Greibrokk Byglands- 495 fjorden 203$ - 198 BYGLAND 10$ Horverak 635 9 762 × Årdalsknapen I Byglandsfjord Senum G H 210 3,8 558 SyrtveitsfossenSyrtveitsfossen Þ F Moseid 195 8 Syrtveit 1 Sletthei 523 Otra EVJE OG HORNNES 7,1 9 181 Flatebygd 7 E $ $ Krossen 567 EVJE 5 C 185 6 3 D Galteland 42 6,5 4 401 Dåsnes 5,6 Evjemoen Åmland 2 Hornnes B 1 $ Bjoraa Lauvland BjoraavikaBjoraavika 303 A Þ HornnestangenHornnestangen 302 42 175 171 IVELAND Hjulgleder - Setesdal og Hardanger 303 Sov godt ÁÀÎÔà ç Nyttig informasjon ç 1 Hornnes Camping (NAF) √ √ 37 93 03 05 Ð Setesdal Informasjonssenter, Evje 37 93 14 00 2 Hornnes Gjestgiveri Kro og Camping √ √ 37 93 07 24 ¾ Ruteopplysning 177 3 Fennefoss Camping √ √ √ 37 93 32 34 Setesdal Bilruter 37 93 44 00 4 Evje Park Apartments (basseng) √ 37 93 04 00 Nor-Way Bussekspress 815 44 444 5 Odden Camping (NAF, NCC) √ √ √ 37 93 06 03 × Byglandsfjord 37 93 41 12 6 Hotel Dølen √ √ 37 93 02 00 Š Torgeir Lund (G-Sport), Evje 37 93 00 44 7 Evjetun √ 37 93 01 63 Intersport, Evje 37 93 12 80 8 TrollAktiv / Evje Vandrerhjem (sommer) √ √ √ 37 93 11 77 Hornnes × ¸ Evje ×à Ò ¸ 9 Revsnes Hotell √ √ 37 93 46 50 10 Neset Camping (NCC) √ √ √ √ 37 93 40 50 Litt krydder ç 1 Syrtveit Ridesenter 48 20 23 35 Ta en titt TrollAktiv (Rafting, riverboard, klatring m.m. Ved 8) 37 93 11 77 A Setesdal Mineral Park 38 00 30 70 Flott utendørs anlegg med skulpturer og laftede bygninger. -
Transport Guide for Parcels, Groupage and Part Loads From
1 Transportguide, Parcels Parcels, groupage and part loads (national). Prices, services, terms and conditions. Transport guide Valid from 01.07.2020 Finding New Ways 2 Transportguide, Parcels 3 Finding new ways for you Del 1 Parcels and your customers OUR SERVICES LIABILITY AND INSURANCE 1.1 Services p. 5 1.6 Customers and Bring's liability p. 10 This transport guide describes our parcel services for the private and 1.2 Value-added services p. 5-6 1.7 Carriage conditions p. 10-14 business market, including terms and conditions, zone tables and price lists. 1.3 Additional information, services p. 7 1.8 Complaints and compensation p. 14-15 1.4 Posting, collection and delivery p. 7-8 We hope you will find our transport guide useful! TABLES AND PRICES Part 1 Parcels p. 2-61 TRANSPORT CRITERIA 1.9 Zone table and location register p. 17-53 Part 2 Groupage and part loads p. 62-121 1.5 Conditions p. 8-10 with zones for Business Parcel Express Overnight Del 3 Bring and the environment p. 122-123 1.10 Price list p. 54 1.11 Surcharges p. 60 4 Transportguide, Parcels 5 1.1 Our services Our customers have various needs. This is why we offer a range of services that meet needs relating to logistics services – from A to Z. 1.1.1 E-services 1.1.6 Business Parcel Using Bring’s transport services provides access to a Business to business consignments, international. A number of e-services. Besides direct integration with door-to-door service that includes customs clearance our IT system, we offer our customers Mybring, an and delivery to consignees all over the world. -
Late Sveconorwegian Monzonitic Dykes in the Setesdalen Area of Central South Norway: Examples of Structures in Dykes and Their Indications of Accumulated Strain
Late Sveconorwegian monzonitic dykes in the Setesdalen area of Central South Norway: Examples of structures in dykes and their indications of accumulated strain LILIAN SKJERNAA & SVEND PEDERSEN Skjernaa, L. & Pedersen, S. 2000–02–10. Late Sveconorwegian monzonitic dykes in the Setesdalen area of Central South Norway: Examples of structures in dykes and their indications of accumulated strain. Bulletin of the Geological Society of Denmark. Vol. 46, pp. 203–223. Copenhagen. https://doi.org/10.37570/bgsd-1999-46-16 In the Setesdalen area, Central South Norway, a large number of monzonitic dykes and other minor bodies were intruded during the late stages of emplace- ment of Sveconorwegian magmatic complexes. Some of the dykes define cone sheet and bell-jar sheet systems. The dykes possess internal linear and planar fabrics, which are not seen in any of the host rocks. Also, cross-cutting granitic veins within the dykes are deformed and may show ptygmatic folds, whereas in the host rocks these same veins appear undeformed. The internal strain in the dykes was determined from vein deformation to be mainly simple shear with or without a volume reduction. The strain preferentially accumulated in the ductile monzonite dykes while the more rigid host rock blocks were passively displaced. In some cases, an additional minor component of flattening affected both the dykes and their host rocks. Key words: Foliated dykes, monzonite dykes, strain analysis, ptygmatic folds, cone sheets, bell-jar sheets, ring intrusion, central intrusion, Setesdalen, Sveco- norwegian. L. Skjernaa [[email protected]] & S. Pedersen [[email protected]] Geological Institute, University of Copenhagen, Øster Voldgade 10, DK-1350 Copenhagen K, Denmark. -
Kulturminneplan
1 ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Bygland 2020-2032 Vedteke av kommunestyret den 14.05.2020, k – sak nr 30 / 20. 1. INNLEIING Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Ein skal sikra dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, samstundes som ein skal leggja dei til rette for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å gjere kulturminna meir synlege og tilgjengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Vi må likevel ikkje gløyme at mange kulturminne er i privat eige/ligg på privat eigedom, og de er ein viktig føresetnad at ein informerer og gjer avtale med dei som vert berørde før ein kan leggje til rette for at folk flest kan få tilgang. Gruppering av kulturminne? Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Vi skil mellom: • faste kulturminne (bygningar, murar, vegar o.l.) • lause kulturminne (gjenstandar) • immateriell kulturarv (kunnskap og ferdigheiter innan handverk, dans, musikk, tradisjonar, eller skikk og bruk.) Faste kulturminne frå før år 1537 er automatisk freda. -
Horgeknipen D8
Horgeknipen D8 Frå parkering følgjer stien ein grusveg opp Bjørndalen. Der stien delar seg går du vidare på den merka stien, gjennom skogsterreng og opp til toppen av Horgeknipen. På vegen opp får du utsyn over Byglandsfjorden. Nesten på toppen av Horgeknipen låg det ei bygdeborg for 1500 år sidan. Det er få synlege spor etter denne i dag. Mellom trea på toppen kan du sjå mot Senum i Evje og Hornnes kommune, og i vest og nord mot Byglandsfjord og Grendi i Bygland kommune. Løypa er stengd under elgjakta. From the parking the path continues on a gravel road through the valley Bjørndalen. When it divides, you follow the marked path through the forest to Horgeknipen. Moving upwards, you may enjoy the view of the Byglandsfjord. Not far from the top there was a rural fortress some 1500 years ago, but only a few remains of it are visible today. From the top of Horgeknipen – between the trees – you get a view of Senum in Evje and Hornnes, and to the west and north you see the villages Byglandsfjord and Grendi in Bygland. This trail is closed during the moose hunt. Vom Parkplatz geht es über einen Schotterweg das Tal Bjørndalen hinauf. Dort wo sich der Weg teilt folgen Sie dem markierten Pfad durch ein Waldgebiet zum Gipfel des Horgeknipen. Dabei haben Sie Aussicht über den See Byglandsfjorden. Unterhalb des Horgeknipen gab es vor über 1500 Jahren eine Burg. Nur noch sehr wenige Spuren sind heute noch davon sichtbar. Durch die Bäume auf dem Gipfel können Sie in Richtung des Ortes Senum in der Gemeinde Evje og Hornnes und nach Westen und Norden in Richtung der Orte Byglandsfjord und Grendi in der Gemeinde Bygland schauen. -
Vassdragsinngrep I Aust-Agder
NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK Gunnar Brekke KARTLEGGING AV VASSDRAGSINNGREP I AUST-AGDER VASSDRAGSAVDELINGEN (VRS) Nr 05 1994 J NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK TITTEL PUBLIKASJON Kartlegging av vassdragsinngrep l Aust 5 - 1994 Agder DATO 07.10.1994 FORFATTER ISBN 82-410-0213-0 Gunnar Brekke ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG på innitiativ fra Fylkesmannen i Aust-Agder er det foretatt en massivregistrering av vassdragsinngrep i fylket. Registreringen er foretatt i de største og viktigste elvene der vannstrengen l hovedløp og største sideløp av vassdraget er prioritert. Arbeidet som omfatter registrering av inngrep ved samling av data om inngrepene fra databaser og gjennom feltarbeide, er utført av NVE regioq sør (VRS). Prosjektet er finansiert med midler fra forvaltningsbudgettet til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og fra NVE's budgett. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet registreringsskjemaer og kodelister for klassifisering av inngrepstype, til registreringen av inngrep i Aust-Agder, og fremtidige registrering av vassdragsinngrep i andre områder. Dette arbeidet er utført av NVE sentralt. De over 5000 inngrepene registrert gjennom prosjektet er klassifisert etter type og lagt inn i NVE's database "Vassdragsregisteret", der de ligger tilgjengelig for dem som arbeider med forvaltning av vassdrag. Ved hjelp av GIS-verktøyet er det mulig å produsere kart over registrerte inngrep. Inngrepene registrert i Aust-Agder fordeler seg på alle inngrepstyper, med de sammferdselsrelaterte inngrepene som broer, veier og jenbaner som de mest tallrike. Den nest største gruppen er kraftledninger. Det er også registrert mange dammer i fylket, en naturlig følge av omfattende tømmerfløting og kraftutbygging. Sammenligning av vassdrag viser at inngrepstettheten ikke nødvendigvis er mye lavere i vernede vassdrag en den er l vassdrag som ikke er vernet. -
Pageant for Leith Hospital, in Edinburgh
1 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI 98 2 sid2 3 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI XCVIII Masks and Mumming in the Nordic Area Edited by Terry Gunnell UPPSALA 2007 Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur 4 Printed with grants from The Joint Committee of the Research Councils for the Humanities (NOS-H) The Nordic Culture Fund Letterstedtska föreningen © The respective authors and Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur 2007 ISSN 0065-0897 ISBN 978-91-85352-70-8 Printed in Sweden 2007 Textgruppen i Uppsala AB 5 In memory of HERBERT HALPERT and GEORGE M. STORY 6 7 Contents List of maps and figures . 11 Foreword . 21 Bengt af Klintberg Acknowledgements . 23 Abbreviations . 25 Introduction . 27 Terry Gunnell I: NATIONAL AND AREA SURVEYS OF MUMMING Masks and Mumming Traditions in Norway: A Survey . 47 Christine Eike Masks and Mumming Traditions in Sweden: A Survey . 107 Eva Knuts (trans. Sue Glover Frykman) Masks and Mumming Traditions in Denmark: A Survey . 189 Carsten Bregenhøj and Hanne Pico Larsen Masks and Mumming Traditions in the North Atlantic: A Survey . 275 Terry Gunnell Masks and Mumming Traditions in Finland and Karelia: An Introductory Survey . 327 Urpo Vento (trans. Susan Sinisalo) Masks and Mumming Traditions in Estonia: A Survey . 367 Ülo Tedre (trans. Maris Leponiemi) Masks and Mumming Traditions in Greenland: A Survey . 449 Adriënne Heijnen 8 II: ARTICLES Themes in Masks and Mumming Talking About the Talking Masks of Ærø . 485 Hanne Pico Larsen Disguise as Ritualised Humour in Norway, Past and Present . 497 Christine Eike Eros in Disguise: Eroticism in Mumming Interaction . -
Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- Og Kommunale Veger April 2018
Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2018 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Jarle Wæhler STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15. -
Fremmede Fiskearter I Ferskvann I Aust-Agder – Historikk, Status Og Konsekvenser
Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser Einar Kleiven Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder