NRK I 2003 (Pdf)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NRK I 2003 (Pdf) NRK i 2003 1934 1980 1988 egen, daglig nyhets- Den første riks- Prøvesendinger for NRK etableres sending i fjernsynet – programsjefen, Olav Program 2 i radioen som egen stiftelse. Vestlandsrevyen. Midttun, tiltrer og NRK begynner. Rogaland blir det etableres etter lovens første fylket som 1992 forutsetning. begynner med I samarbeid med 1981 ukentlig distrikts- Ny kringkastingslov NRK Sogn og 1923 fjernsyn. Fjordane utvides Telegrafstyret trer i kraft. Vestlandsrevyen. begynner prøvesend- 1960 Fjernsynets Drama- inger fra Tryvann og Fjernsynet åpnes 1989 ���� 1983 avdeling flytter til Kongensgate i Oslo. offisielt av kong Olav. NRK Troms og NRK NRK Tekst-TV begyn- Nydalen i Oslo. ���� ���� Finnmark begynner ner sine sendinger. med ukentlige regio- NRK Sámi Radio blir ���� 1972 egen divisjon. ���� �1924� �� ���� ���� nale fjernsynssend- 1938 Prøvesendinger i ���� ���� Kringkastingsselskapet inger. NRK begynner Grunnstenen til ���� farger begynner. 1984 �������� A.S. innleder prøve- �������� ��med� ukentlige� lytter- ���� ���� Program 2 blir Kringkastingshuset på ���� ���� sendinger. og seerundersøkelser. ���� ����Marienlyst blir offisielt åpnet. ���� ���� ���� ���� ���� ���� � ��� �� �� �lagt ned.��� ������������ �������� ���� ���� ���� ���� �������� 1985 1990�� �� ���� ���� Stereolyd i NRK 1993 ���� 1946 Nattradioen starter og ���� �������� ���� Fjernsynet blir satt 2. oktober er premiere- ���� Faste samiske radio- NRK P1 sender ���� ���� i drift ved ni hoved- dag for radio i tre ���� 24 timer i døgnet. ���� sendinger. ���� ���� 1975 NRK Sørlandet og sendere, basert på kanaler – NRK P1, ���� det digitale NICAM- NRK P2 og NRK Petre. Faste fargesendinger i NRK Møre og Romsdal ���� 1948 begynner prøve- systemet. NRK Vestfold blir ���� fjernsyn. ���� Kong Haakon åpner eget distriktskontor. Distriktskontorene går sendinger for distrikts- 1925 Kortbølgesendingene. NRK Finnmark legger Kringkastingsselskapet sammen om fjern- fjernsyn. 1991 ned lokalkontoret i A.S. begynner ordinær synssendingen Norge NRK får konsesjon Kirkenes og utvider i programdrift. rundt, som starter i 1954 1987 av Stortinget for Alta med bl.a. utstyr oktober. De første prøvesend- Det nye regionale en tredje riksdekk- for fjernsyn. inger i Fjernsynet radio- og fjernsyns- ende radiokanal. NRK 1933 begynner. Buskerud og Vestfold Lov om kringkasting 1976 sentret på Tyholt etablerer en redak- trer i kraft, og styret NRK Sámi Radio åpnes. sjon i Vestfold. NRK oppnevnes. etableres i Karasjok. Hordaland begynner 2 1996 2000 2001 Distriktskontorene NRK blir aksjeselskap. NRK etablerer tre NRK Sámi Radio får for Nord- og Sør- Distriktsnyhetene blir nye digitale radioka- daglige nyhetssend- Trøndelag slås fra 2. januar lagt ut på naler NRK Stortinget, inger på fjernsyn. NRK sammen til NRK FRITT Tekst-TV. NRK2 er på NRK Metro (nedleg- Futurum fordeles på Trøndelag. Norges ORD lufta. EuroSong-fina- ges samme år) andre NRK-divisjoner. Televisjon as (NTV) len sendes fra Oslo og NRK mPetre. NRK Aktivum og etableres med sik- Spektrum. 1999 Ønskekonserten feiret Metronome Film te på å skaffe konse- sjon for å opprette og 1994 NRK Alltid Nyheter 50 år. Publikums- & Televission AB distribuerer nyheter service i Mo i Rana etablerer et felles sel- drive Norges fremti- NRK ORTO 94 er 1997 til 101 nærradioer. etableres. NRK ��skap� for utvikling� av dige kringkastingsnett vertskringkaster for OL NRK får sitt første NRK etablerer Futurum skal utvike bl.a. manus og fjern- for Digital-TV. Norges på Lillehammer. NRK ���� datterselskap, NRK Nordmagi AS som nye tjenester for nye synsformater. NRK televisjon as (NTV) Østlandssendingen Aktivum AS. NRK skal produsere barne- medier. Radioen� fyller� �Utenlandssendingen���� �eies av TV 2 og NRK. ���� ���� flytter til nye lokaler ���� Alltid Nyheter begyn- og ungdomsprogram 75 år. NRK får eget legges ned. �������� ved Akerselva i Oslo. ner sendinger. NRK – sammen med ���� �designprogram.�� ����� Lokalkontorer 2003 �������� er vertskringkaster for ���� ���� Sveriges Television ���� NRK.no lanserer nye opprettes i Follo og NRK 70 år. Ski-VM i Trondheim. ���� og Danmarks Radio. nettsider. 2002 ���� ���� Radiodager�� arrang�- � på Romerike. NRK ���� ���� NRK utvikler valgser- Nyheter på lule- og Distriktskontontorene� ��� ���� � ��� �� �� Nordland, Troms og eres på Marienlyst. ���� vice på Internett. NRK sørsamisk legges ut på �for Oppland� og� � ���� ���� Distriktskontorene i ���� Finnmark�� begynner� � �������� ���� etablerer Distrikts- og Tekst-TV. Institusjonen Hedmark slås� ��� Troms og Finnmark�� �� med felles� daglige� ��nyhetsdivisjonen med sammen til NRK ���� Fritt Ord �gir sin pris� �� distriktsfjernsyns- ���� slås sammen til NRK 1400 medarbeidere. Hedmark – Oppland. ���� for 1999 til samtlige ���� Troms og Finnmark. sendinger, Nordnytt.���� medarbeidere i radio- ���� ���� NRK oppretter kanalen NRK P2. 1998 Opplevelsessenter ���� 1995 �NRK,� P4 og�� Norkring�� �� for publikum på NRK Nord-Trøndelag, blir enige om utbyg- Marienlyst. NRK Sør-Trøndelag og gingen av et digitalt vedtar at det i 2004 Møre og Romsdal radionett i Norge. skal etableres et begynner med felles Nærmere halvparten nynorsk kompetanse- daglige distrikts- av landets befolkning senter ved NRK Sogn fjernsynssendinger, skal være dekket og Fjordane i Førde. Midtnytt. NRK Alltid høsten 1999. Kortbølgesendingene Klassisk begynner legges ned. prøvesendinger og er den første heldigitale Les mer om radiostasjon i verden. NRKs historie 3 Innhold Noe for alle. Alltid 6 Fakta 32 Internett og forretningsdrift Oppsummering 8 Brennpunkt 32 NRK.no 50 Dette er Norge 32 NRK Aktivum 51 Nyheter, distriktssendinger og sport 10 Der ingen skulle tru at nokon kunne bu 32 Kommune- og fylkestingsvalget 11 Livssyn 33 Fakta om NRK 52 Flermedialitet og flerfunksjonalitet 11 Tenk om…? 33 NRKs mandat 52 Krig 12 Vitenskapsjournalistikk 33 NRK – allmennkringkasteren 52 Sannheten om krigen 12 Radiodokumentar 34 Sendetimer, lytter- og seertall 52 Fjernsynsnyheter 14 Sønner av Norge 35 Rekord for seertall 53 Frokost-tv 15 Sterk økning for radiolytting 53 Radionyheter 17 Barn og ungdom 37 Fjernsynets programprofil 54 Distriktskontorene 18 Barnetimen er viktig 37 Radioens programprofil 55 Distriktskontor – Barnehjemsbarna 20 Barne-tv 37 Hvordan måles fjernsynsseeing og radiolytting? 55 Distriktskontor – SND-heksa og Keiko 21 Jul i Skomakergata 37 Internasjonalt samarbeid 56 Sámi Radio 2003 22 Petre-omleggingen 39 NRK-lisensen 56 Utenrikskorrespondentene 24 Klager på NRK 56 Kortbølgesendingene lagt ned 25 Kultur 40 Publikumsservice 57 Teknikk 25 Kulturell uorden 40 Eksterne produksjoner 57 Tekst-TV 25 kulTURBO 40 Personalet 57 Norges Televisjon 25 Kringkastingsorkestret møter Come Shine 40 Likestilling 57 NRK Sport 26 Lydverket 42 NRKs økonomi 57 Migrapolis 43 NRKs styre 57 Drama 28 NRKs organisasjon 58 Krim med kvalitet 28 Underholdning 44 NRK og nye medievaner 60 Den siste Bergman 28 Gullrekka 45 Teater til seerne 28 Underholdning hele døgnet 45 Oppsummering 62 Radioteatret 31 Brød og sirkus 45 English summary 65 Keiser og galileer 31 Nyskapende underholdning 46 Eldrebølgen 46 Film 48 NRK i 2003 Noe for alle. Alltid. 2003 står frem som det sterkeste år i NRK siden etter markedsoppslutning blant de unge og kom- grammene på Internett, slik at det nå er mulig vi møtte full konkurranse om seere og lyttere mersielt attraktive, ble det oppfattet som dristig i ettertid å se og høre det som har vært sendt. gjennom etablering av kommersielle, riksdek- da NRK lanserte sin «reality-serie» – Eldrebølgen. Vekstkurven for bruk av disse tjenestene er bratt. kende radio- og TV-tilbud. Så vel økonomisk som Serien gjorde stor lykke, og bidro til et langt mer Publikum tar i økende grad kontroll over egen markedsmessig har vi lagt et godt år bak oss. Like nyansert og positivt syn på eldre som en dyna- mediebruk, ikke bare hva de vil se og høre, men gledelig er det å registrere at et klart flertall men- misk og livskraftig gruppe i samfunnet. Konseptet når og hvor. er at NRK oppfyller sine allmennkringkastingsfor- er siden solgt til flere land og viser at kvalitet Vi har lenge sett at publikum ønsker å delta pliktelser gjennom et programtilbud som tar vare og mangfold i programskapingen også kan gi og få et nærmere forhold til programmene for på norsk kultur og verdier, fremmer debatt og muligheter i markedet. eksempel gjennom SMS. Denne trenden ble for- engasjement og som informerer og opplyser Økonomisk nådde vi våre mål om å gå i sterket i fjor gjennom tilbudene i programmer så vel om forhold her hjemme som i utlandet. Et balanse også i fjor. Det er hyggelig å registrere at som Svisj og Blender. stort flertall mener også at programmene jevnt de fleste nå mener NRK fremstår som en veldrev- Utviklingen utfordrer NRKs kreativitet og over er troverdige, at det er stort mangfold i til- et bedrift som gir valuta for lisenspengene. Det nytenkning. Det å ta ny teknologi i bruk til beste for budet og at NRK som produsent er nyskapende siste er avgjørende for et lisensfinansiert NRK. Et publikum er en av NRKs viktige oppgaver som all- både i form og innhold. Dette er verdier som klart flertall må føle at de får verdi igjen for lisens- mennkringkaster. Gjennom vårt samfunnsansvar står sentralt i vårt allmennkringkastermandat og betalingen, og da må vi demonstrere en effektiv blir vi en viktig innovatør når det gjelder å lage som vi aktivt sikrer gjennom sammensetningen drift og et programtilbud som gir noe for alle. innhold, nye tjenester og verktøy som publikum av programtilbudet. Den positive tilbakemeldin- NRK skal ha et langsiktig
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (Eds.)
    From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) RIPE @ 2007 NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media RIPE@2007 Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) © Editorial matters and selections, the editors; articles, individual con- tributors; Nordicom ISBN 978-91-89471-53-5 Published by: Nordicom Göteborg University Box 713 SE 405 30 GÖTEBORG Sweden Cover by: Roger Palmqvist Cover photo by: Arja Lento Printed by: Livréna AB, Kungälv, Sweden, 2007 Environmental certification according to ISO 14001 Contents Preface 7 Jo Bardoel and Gregory Ferrell Lowe From Public Service Broadcasting to Public Service Media. The Core Challenge 9 PSM platforms: POLICY & strategY Karol Jakubowicz Public Service Broadcasting in the 21st Century. What Chance for a New Beginning? 29 Hallvard Moe Commercial Services, Enclosure and Legitimacy. Comparing Contexts and Strategies for PSM Funding and Development 51 Andra Leurdijk Public Service Media Dilemmas and Regulation in a Converging Media Landscape 71 Steven Barnett Can the Public Service Broadcaster Survive? Renewal and Compromise in the New BBC Charter 87 Richard van der Wurff Focus on Audiences. Public Service Media in the Market Place 105 Teemu Palokangas The Public Service Entertainment Mission. From Historic Periphery to Contemporary Core 119 PSM PROGRAMMES: strategY & tacticS Yngvar Kjus Ideals and Complications in Audience Participation for PSM. Open Up or Hold Back? 135 Brian McNair Current Affairs in British Public Service Broadcasting. Challenges and Opportunities 151 Irene Costera Meijer ‘Checking, Snacking and Bodysnatching’.
    [Show full text]
  • Statusrapport Nr. 4/2014 Slukkevilkår for Digitalradioovergang
    INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning .............................................................................................................................. 3 2 Slukkevilkår 1 – NRK må ha en dekning tilsvarende P1‐dekning (absolutt vilkår) ................ 3 3 Slukkevilkår 2 – De kommersielle blokkene må ha minst 90 prosent befolkningsdekning (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 5 3.1 Riksblokka ...................................................................................................................... 5 3.2 Riksblokk II ..................................................................................................................... 6 4 Slukkevilkår 3 – Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 7 4.1 Innledning ...................................................................................................................... 7 4.2 Innholdsmessig merverdi .............................................................................................. 7 4.2.1 Innholdstilbud – Riks‐ og Regionblokka ................................................................ 7 4.2.2 Lokalradioblokka ................................................................................................... 8 4.2.3 Kort om forholdet mellom FM og DAB .................................................................
    [Show full text]
  • Jensen.Pdf (1.240Mb)
    Ida Sandli Jensen ________________________________ Ankerkvinnen – anheng eller autoritet? En kvantitativ og kvalitativ studie av kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i NRK og TV 2 Kandidatnummer: 104 Masteroppgave 2018 Master i journalistikk OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for journalistikk og mediefag Sammendrag Denne masteroppgaven omhandler hovedsakelig kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i TV-kanalene NRK og TV 2. Formålet er å undersøke om det er forskjell på blant annet forekomst av kjønn, alder, utseende og kroppsspråk mellom TV-journalister i en statlig, lisensfinansiert kanal som NRK og en privat, reklamefinansiert kanal som TV 2. Med bakgrunn i teori om sammenfallende tematikk har jeg utforsket om det er mulig å identifisere noen endring i kvinnelige ankeres arbeidssituasjon og eventuell likestilling sammenlignet med eldre studier for rundt 15–20 år siden. Jeg har tatt i bruk en kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse og utført kvalitative intervjuer med kvinnelige ankere og ledere i NRK og TV 2. Undersøkelsens hovedfunn viser blant annet at NRKs ankerkvinner er i gjennomsnitt eldre og har et annet type utseende og klesstil enn TV 2s kvinner. TV 2s ankerkvinner er i gjennomsnitt 14 år yngre enn deres mannlige kolleger. Resultatene viser også at ankerkvinnenes stilling i redaksjonen har utviklet og forbedret seg sammenlignet med eldre studier for to tiår siden. I tilknytning til kjønnsfordeling har TV 2 en klar overvekt av mannlige nyhetsankere sammenlignet med NRK hvor kjønnsfordelingen er helt balansert. Abstract This master thesis deals primarily with female news and sports anchors including reporters in the TV channels NRK and TV 2. The aim of this study is to examine whether there are any differences in occurrences of the sexes, age, appearance and body language between TV journalists in a public service broadcaster such as NRK and a commercial broadcaster such as TV 2.
    [Show full text]
  • NRK I 2001 NRK I 2001
    NRK i 2001 NRK i 2001 1 NRK som allmennkringkaster i 2001 5 Drama i radio 35 Oppsummering 6 Det kulturinteresserte publikum 35 Niveanatt 35 Viktig og veldrevet 9 NRK – landets største Noe for alle. Alltid 37 nyhetsorganisasjon 11 Stor og mangfoldig 38 Dagsnytt og Dagsrevyen 11 Fjernsynsmarkedet 2001 38 Sport 11 Radiomarkedet 2001 39 Det kongelige bryllup 12 Hvordan måler man Stortingsvalget 15 fjernsynsseing og radiolytting? 39 11. september 16 NRK.no 40 Kunnskap og informasjon 18 Tekst-TV 40 NRKs mangfold 41 Underholdende og utfordrende 19 Fjernsyn – sendetid 41 Underholdning på fjernsyn 20 Radio – sendetid 41 Det doble Amanda-showet 23 NRK og de andre fjernsynskanalene 42 Underholdning i radio 24 Egenproduksjon 43 Kultur på fjernsyn 25 Målform 43 Filmtilbudet/Nier’n på NRK2 26 Publikums oppfatning Musikk 28 av NRK som mangfoldig 43 Kultur i radio 28 Viktige målgrupper - tilbud og bruk 43 Overføring av kulturbegivenheter 28 Barn 44 Prisutdelingene 29 Den samiske befolkning 46 Religion/livssyn 30 Andre etniske grupper 47 Mat - kultur 30 Hørselshemmede 47 Interaktivitet og nye tjenester 31 Forfall 32 Nye utfordringer 48 Drama på fjernsyn 33 2 Noe for alle. Alltid Visjonen i vårt nye Det er avgjørende NRK er lisensfinansiert. Dette gjør det strategidokument er am- for vår oppgave at ekstra viktig at publikum skal føle at de får bisiøs. Den favner vidt, og publikum oppfat- valuta for pengene når de ser og hører den skal ha noe å tilby ter mediehuset våre programmer. For å lykkes må NRK alle - her ligger også NRK som Norges være veldrevet og ha høy bevissthet på utfordringen i allmenn- viktigste kring- kvalitet, effektivitet og økonomistyring.
    [Show full text]
  • Rikstv Test Specification
    RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Synd Om Alle Programmer Skal Bli Så Fordømt Like, Da”
    ”Synd om alle programmer skal bli så fordømt like, da” - en produksjons- og tekstanalyse av fjernsynsformatet kulturnyhetsmagasin Marita Bergtun Hovedoppgave i medievitenskap for cand.philol.-graden Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Våren 2006 Sammendrag Denne oppgaven undersøker hybridformatet kulturnyhetsmagasin gjennom analyser av tre norske fjernsynsprogrammer; Stereo (NRK2), Absolutt underholdning (TV2) og Extra (TV3), alle sendt daglig på hverdager. Undersøkelsen baserer seg på analyser av programmenes sendinger i ukene 46 og 47 2002, og intervjuer med de produksjonsansvarlige. Den metodiske tilnærmingen er således en kombinasjon av tekstanalyse og produksjonsanalyse. Enkelte relevante dokumenter trekkes også inn for belyse tekst- og produksjonsanalysene. Formålet er å undersøke ulike strukturelle faktorer som kan virke fremmende eller motvirkende på en mangfoldig kulturdekning, og nyhetsmagasinets muligheter og betingelser for mer fordypende kulturdekning og dekning av andre kulturformer enn populærkultur. Tekstanalysen konsentrerer seg i stor grad om programmenes filmdekning. Funnene er for det første at redaksjonenes produksjonsrammer, herunder økonomi og tidsskjema, samt deres fokus på seertall og på å tiltrekke seg attraktive seergrupper, virker begrensende for spillerommet til å presentere mangfold. Videre viser tekstanalysene at samtlige program hovedsakelig er konsentrert rundt populærkultur framfor høykultur, men samtidig at formatet utnyttes på ulike måter i de tre programmene. Graden av fordypning er til dels avhengig av hvilket rom programmene har for å benytte ulike tilnærmingsmåter til kulturen. Abstract This thesis seeks to examine the hybrid format culture news magazine through analyses of three Norwegian television programmes; Stereo (NRK2), Absolutt underholdning (TV 2) and Extra (TV3), all of which transmitted daily on weekdays. The examination is based on analyses of the transmitted programmes in the weeks 46 and 47 in 2002, and interviews with the Head of Production for each program.
    [Show full text]
  • Meld. St. 38 (2014–2015) Tinging Av Publikasjonar
    Meld. St. 38 (2014–2015) St. Meld. Tinging av publikasjonar Offentlege institusjonar: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no Meld. St. 38 Trykk: 07 Aurskog – 06/2015 (2014–2015) Melding til Stortinget ØMERK J E Open og opplyst IL T M 2 4 9 1 7 3 Trykksak Open og opplyst Allmennkringkasting og mediemangfald Forsidebilder: Partilederdebatt på TV2. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix Masterchef TV3. Foto: Roger Neumann/VG TV2s høstlansering med Ida Fladen. Foto: Hallgeir Vågenes/VG Verdensrekord i værmelding med Eli Kari Gjengedal. Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix Peter og Tomas Nortug. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Fredrik Skavland i Kringkastingsrådet. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix “The Voice” finalen på TV2. Foto: Trond Solberg/VG Lilyhammer. Foto: CapitalPictures DAB-radioer. Foto: Tore Meek/NTB scanpix Davy Wathne. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB scanpix Netflix. Foto: Øyvind Gustavsen/VG Facebook. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix Humor på TVNorge. Foto: Espen Solli/TVNorge. NTB Tema. Leo og Else Kåss Furuseth. Foto: NRK Nyhetsanker Paal R. Peterson. Foto: NRK Hurtigruta. Foto: NRK Tungtvannet. Foto: Jiri Hanzl/Filmkameratene AS Fantorangen. Foto: NRK Bildene er satt sammen av Lise Kihle Designsstudio AS Innhald 1 Bakgrunn og samandrag .......... 7 4.3 Gjeldande regulering i norsk rett .. 37 1.1 Bakgrunn ........................................ 7 4.3.1 Overordna ....................................... 37 1.1.1 Regjeringas overordna mål for 4.3.2 Nærare om NRK som lisens- mediepolitikken ............................
    [Show full text]
  • National Radio Channels PPM Measurement December 2017 Background
    National Radio Channels PPM measurement December 2017 Background • This overview describes the development of radio broadcasting at national levels with updated figures from December 2017. The Norwegian Media Authority has composed this overview based on figures received from Kantar Media. • Kantar Media is the provider of official radio figures at the national level in Norway. The PPM* measurements are conducted electronically using a national representative panel (Media Panel). The Media Panel consists of 1000 people using PPM equipment. These figures are reported weekly: http://www.tns-gallup.no/medier/radio/nasjonale-lyttertall-ppm/ (Source: Kantar Media) *PPM (Portable People Meter) – Measuring device that measures the exposure or listening to given radio channels. Definitions • Coverage: The population share who have listened to a given radio service during an average day. • Listening time: Daily time spent among listeners on a given radio service during an average day. • Market share: Share of time spent on different radio channels/radio groups. Radio channels in the PPM measurements NRK P4 Group Bauer Media The Big Five Other national NRK P1 NRK Alltid Nyheter P8 Pop NRK P2 NRK mP3 NRJ NRK P3 NRK Sport Others P4 (i.a. P9 and P10) P4 NRK Klassisk Kiss Radio Norge NRK P13 Radio Rock NRK P1+ Norsk Pop P5 Hits Radio Topp 40 P6 Rock Radio Vinyl P7 Klem Others Bauer Media(Soft and Pop Up) Coverage Coverage: Population share listening to national channels down 4,4 percentage points from 2016 Development per year from 2014 to 2017 – all national radio channels in percentage 100 90 80 69,8 68,9 70 67,6 63,2 60 50 40 30 20 10 0 2014 2015 2016 2017 Source: Kantar Media/Norsk Gallup.
    [Show full text]
  • NRK – Fra Monopolist Til Markedsaktør
    NRK – fra monopolist til markedsaktør En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 STV-3092 Jonas Stein Eilertsen Masteroppgave i statsvitenskap Universitetet i Tromsø Institutt for Statsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Våren 2010 Innholdsfortegnelse FORORD ......................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1 – INTRODUKSJON.................................................................................... 5 1.1 Innledning og tema .................................................................................................................................................5 1.2 Bakgrunn.................................................................................................................................................................5 1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål.................................................................................................................5 1.3.1 Forskningsspørsmål ..........................................................................................................................................5 1.3.2 Bakgrunn for valg av oppgave..........................................................................................................................6 1.4 Metodevalg..............................................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Digitaliseringen Av Fjernsyn Og Allmennkringkastingens Skjebne
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne av Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen 1 Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne © Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 2003 ISSN: 1502-2382 ISBN: 82-8033-019-4 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen Fosswinckelsgate 6 5007 BERGEN Tlf. 55 58 91 00 Fax 55 58 91 49 Nettadresse: http://media.uib.no 2 Forord Denne rapporten ble opprinnelig skrevet som en hovedoppgave ved Institutt for medievitenskap, våren 2002. Formålet med oppgaven var å beskrive og analysere prosesser rundt digitaliseringen av fjernsynet, med særlig vekt på allmennkringkastingens muligheter og begrensninger. Prosessene som behandles var langt fra avsluttet da jeg satte punktum for oppgaven. Det er de heller ikke ett år senere. Selv om mye har forandret seg både for markedsaktører og brukere, gjenstår en avklaring på flere sentrale punkt. Ikke minst gjelder det for den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK. Myndighetenes lenge annonserte avgrensning av allmennkringkasteroppdraget lar fortsatt vente på seg. Det samme gjelder en eventuell tildeling av konsesjon for utbygging av digitalt bakkebasert nett. Heller ikke kommersielle tilbydere har hittil fått de økonomiske gevinstene mange spådde. Og vår bruk av digitale tjenester har enda ikke snudd opp ned på fjernsynsbruken. Det siste årets hendelser setter likevel sitt preg på lesningen av teksten. Gjennomgangen av enkelte deler av den offentlige debatten rundt problemstillingene kan fremstå som noe ufullstendig i dag. På samme måte hadde drøftingen av brukernes reaksjoner på nye digitale tjenester vært tjent med en oppdatering i lys av det siste årets utvikling.
    [Show full text]