DOCSLIB.ORG

Opprustinga Av Europaveg 16 I Lærdal

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Opprustinga Av Europaveg 16 I Lærdal Opprustinga av Europaveg 16 i Lærdal Olav Andersson Haugen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2014 © Olav Andersson Haugen 2014 Opprustinga av Europaveg 16 i Lærdal Olav Andersson Haugen Trykk: OKPrintShop, Oslo 2 Føreord Først og fremst vil eg få takke Finn Erhard Johannessen for kyndig rettleiing, og mange gode innspel undervegs i arbeidet. Vidare vil eg rette ei stor takk til alle på vegkontoret på Hermansverk, rådhuset i Lærdal og Sogn Avis for å ha vore svært hjelpsame med å skaffe materiale til denne oppgåva. I tillegg vil eg takke dei som gladleg har stilt opp til intervju. Takk til alle i 3. etasje på Niels Treschows Hus som har gjort tilværet på lesesalen litt trivelegare. Det faglege og sosiale miljøet her har vore til stor hjelp og inspirasjon. Marit og Jorunn fortener også ei takk for verdifull hjelp i ein hektisk innspurt. Å arbeide med dette prosjektet i har vore både morosamt, lærerikt og utfordrande. Men det skal likevel bli litt godt å komme ut av den bobla det er å skrive ei masteroppgåve. Difor vil eg heilt til slutt takke mine to viktigaste støttespelarar, Stine og Nickolai, for at de har vist sånn ein enorm tålmodigheit. Takk! Blindern, 08. mai 2014 Olav Andersson Haugen 3 4 Innhald Innleiing ................................................................................................................................................... 7 Tema og problemstillingar .................................................................................................................. 7 Lærdal kommune ................................................................................................................................ 9 Unik veghistorie ............................................................................................................................. 10 Kjelder og framgangsmåte ................................................................................................................ 11 Disposisjon ......................................................................................................................................... 13 1. Vegforvalting og vegplanlegging ....................................................................................................... 15 Den norske vegforvaltinga ................................................................................................................ 15 Lokalt sjølvstyre og medverknad ................................................................................................... 18 Planleggingsprosessen ...................................................................................................................... 18 Planprogram .................................................................................................................................. 19 Konsekvensutgreiing ..................................................................................................................... 20 Kommunedelplan .......................................................................................................................... 20 Reguleringsplan ............................................................................................................................. 20 Konsekvensutgreiingar ...................................................................................................................... 21 Prissette konsekvensar .................................................................................................................. 22 Ikkje-prissette konsekvensar ......................................................................................................... 24 2. Bakgrunn: ei kronologisk innføring i perioden ................................................................................. 27 Stamvegvedtaket ........................................................................................................................... 27 Lærdalslina .................................................................................................................................... 28 Oppstart med planarbeidet ........................................................................................................... 29 Deling av planprosessen ................................................................................................................ 29 Konsekvensutgreiing ..................................................................................................................... 30 Flaskehalsar ................................................................................................................................... 31 Utfordringar med vegen over Filefjell ........................................................................................... 32 Fagstyre versus folkestyre ............................................................................................................. 35 3. Planlegginga av E16 i Lærdal ............................................................................................................. 39 Sentrale mål og prioriteringar ........................................................................................................... 40 Ein analyse av planleggingsprosessen: fire døme ............................................................................. 42 Vinterdrift over Filefjell ................................................................................................................. 42 Fjerning av flaskehalsar ................................................................................................................. 45 5 Problematiske tilhøve ved Gram ................................................................................................... 47 Interessekonfliktar på Ljøsne og Tønjum ...................................................................................... 53 Oppsummering og drøfting ............................................................................................................... 62 4. Lokalt engasjement ........................................................................................................................... 67 Fjellfotlina: omstridt stamvegtrasé ............................................................................................... 68 Gram: kampen for å behalde vegen .............................................................................................. 70 Ljøsne: lokale krefter vann fram.................................................................................................... 75 Samandrag og slutningar om det lokale engasjementet .................................................................. 80 5. Sogn Avis: stamvegutbygginga i lokalpressa ..................................................................................... 83 Lokalavisa sin funksjon ...................................................................................................................... 84 Stamvegen i lokalpressa .................................................................................................................... 85 Strid om stamvegen på nittitalet ................................................................................................... 85 ”Den dårlegaste stamvegstrekninga i heile landet” ...................................................................... 87 Kva med dei som budde langs vegen? .......................................................................................... 90 Fullt fokus på kontinuerleg framdrift ............................................................................................ 92 Frå taus tilskodar, til lokal talsmann .............................................................................................. 93 Oppsummering: Lokal identitet og, eller kritisk samfunnsoppdrag? ................................................ 95 Avslutning .............................................................................................................................................. 99 Kjelder og Litteratur ............................................................................................................................ 103 6 Innleiing 27. november 2000 opna Lærdalstunnelen, verdas lengste vegtunnel på 24,5 kilometer. Dette markerte at hovudsambandet mellom Oslo og Bergen skulle gå gjennom Lærdal. Med Lærdalstunnelen vart det ein ferjefri veg mellom aust og vest, då tunnelen erstatta ein to timar lang ferjereise mellom Lærdal og Gudvangen. Opninga står difor som ein viktig milepæl i norsk veghistorie. Lærdalstunnelen avslutta ein periode som var prega av enorme skifte i samferdsla i Indre Sogn. Regionen fekk i løpet av nittitalet fleire nye vegsamband, som knytte kommunane nærmare kvarandre. Med Lærdalstunnelen fekk nabokommunane Aurland og Lærdal endeleg fast forbindelse. Ferjesambandet Fodnes-Manheller førte til at bygdene inst i Sognefjorden fekk nærmare tilknyting til resten av regionen. Årdal fekk vegforbindelse langs fjorden til Fodnes, og vidare til Lærdal. Dette innebar at sambandet Årdal-Lærdal-Sogndal knytte saman 14.000 personar i Indre Sogn.1 Dessutan gjorde Fjærlandsvegen at regionen fekk forbindelse til Sunnfjord og Nordfjord. Samla sett var dette ei total ommøblering av samferdsla i denne delen av Sogn og Fjordane. Lærdalstunnelen vart også ein port for Indre Sogn sørover til Bergensområdet. Tema og problemstillingar Masteroppgåva tek sikte på å framstille prosessen ved etableringa av den nye
Load more

Recommended publications
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Download the Full Reportpdf, 6.1 MB
    VKM Report 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Opinion of the Panel on biological hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment Report from the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Opinion of Panel on biological hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment 13.12.2018 ISBN: 978-82-8259-316-8 ISSN: 2535-4019 Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) Po 222 Skøyen 0213 Oslo Norway Phone: +47 21 62 28 00 Email: [email protected] vkm.no vkm.no/English Cover photo: Wild reindeer visiting a mineral lick in early spring. Aerial photo by Roy Andersen, NINA. Suggested citation: VKM, Bjørnar Ytrehus, Danica Grahek-Ogden, Olav Strand, Michael Tranulis, Atle Mysterud, Marina Aspholm, Solveig Jore, Georg Kapperud, Trond Møretrø, Truls Nesbakken, Lucy Robertson, Kjetil Melby, Taran Skjerdal. (2018) Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway. Opinion of the Panel on biological hazards. ISBN: 978-82-8259-316-8. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. VKM Report 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Preparation of the opinion The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM) appointed a project group to answer the request from the Norwegian Food Safety Authority.
    [Show full text]
  • Habituation Responses in Wild Reindeer Exposed to Recreational Activities
    Habituation responses in wild reindeer exposed to recreational activities Eigil Reimers1,2, Knut H. Røed2, Øystein Flaget3, & Eivind Lurås3 1 Department of Biology, University of Oslo, P.O. Box 1066 Blindern, 0316 Oslo, Norway ([email protected]). 2 Department of Basic Sciences and Aquatic Medicine, The Norwegian School of Veterinary Science, P.O. Box 8146 Dep., 0033 Oslo, Norway. 3 Høgskolen i Hedmark, Avdeling for skog- og utmarksfag, Evenstad, Norway. Abstract: Displacement is the effect most often predicted when recreational activities in wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) areas are discussed. Wild reindeer in Blefjell (225 km2) are exposed to humans more frequently than in Har- dangervidda (8200 km2), from which the Blefjell herd originate. We recorded fright and flight response distances of groups of reindeer in both herds to a person directly approaching them on foot or skis during winter, summer, and autumn post-hunting and rutting season in 2004-2006. The response distances sight, alert, flight initiation and escape were shorter in Blefjell than in Hardangervidda while the probability of assessing the observer before flight tended to be greater in Blefjell. To test whether these results could be due to habituation or genetic influence of semi-domestic reindeer previously released in the Blefjell region, we compared the genetic variation of the Blefjell reindeer with previously reported variation in semi-domestic reindeer and in the wild reindeer from Hardangervidda. Microsatellite analyses revealed closer genetic ancestry of the Blefjell reindeer to the wild Hardangervidda reindeer and not to the semi-domestic reindeer at both the herd and the individual level.
    [Show full text]
  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Oppland – Høyring
    SAKSHANDSAMAR VÅR DATO [email protected] Ragnhild Hoel 04.05.2021 www.riksantikvaren.no VÅR REF. DYKKAR REF. DYKKAR DATO 21/02657-1 Se mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Oppland – høyring Vi viser til tidlegare kontakt om arbeidet med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Oppland. Dette arbeidet vart i ein startfase samkøyrt med Oppland fylkeskommune sitt arbeid med Fagmelding for kulturarven i Oppland. Oppland fylkeskommune sende 24.06.2016 ut brev med varsel om oppstart for desse to prosjekta til alle kommunar i fylket, og gjennomførte på forsommaren 2016 ein serie verkstader med dei regionale musea, KIK- kontaktar i kommunane og Riksantikvaren. Her vart det orientert om arbeidet med fagmelding og KULA og vi fekk inn dei første forslaga til aktuelle landskap. Riksantikvaren sende i 11.09.2017 brev med orientering om status i arbeidet med KULA til aktuelle kommunar med utgangspunkt i dåverande liste på 16 område. Møte med aktuelle kommunar og museum vart gjennomført 11-12.10.2017 på Otta, Fagernes og Gjøvik. Vi viser òg til felles synfaringar med fleire kommunar og kontakt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommunar. Riksantikvaren sender no ut forslag om at 18 landskap i Oppland skal inngå i registeret Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Vi ber om merknader til høyringsutkastet innan 1. september. Oppland og Hedmark, som frå 01.01.2020 gjekk saman i nye Innlandet fylkeskommune, har arbeidd med prosjektet kvar for seg. I Hedmark er høyringsutkastet framleis under arbeid. Høyringa går til dei kommunane der vi foreslår landskap, til styresmakter på regionalt nivå, næringsorganisasjonar, museum, frivillige organisasjonar og andre aktuelle organ.
    [Show full text]
  • 3 the Black Death in Norway: Arrival, Spread, Mortality
    3 The Black Death in Norway: Arrival, Spread, Mortality. Discussions with Birger Lindanger and Hallvard Bjørkvik 3.1 Introduction The Black Death has long been a central topic in the Norwegian historiography on the late Middle Ages. In the period c. 1920-80, agrarian historians showed that the Black Death caused a tremendous contraction of settlement and a steep fall in rents and taxes, which must reflect a demographic disaster. It must have been an exceedingly important event in Norwegian history. It was known that there were later plague epidemics, but their individual and collective significance attracted scant interest. In his highly regarded History of Norway until the Introduction of Absolutism in 1660, Andreas Holmsen characteristically mentioned only the Black Death, which made incomprehensible the continued deepening of the crisis and its duration.482 The epidemiological and medical dimensions of the Black Death and later plague epidemics remained almost completely ignored before I made this the subject of my thesis for the degree Doctor of Philosophy, Plague in the Late Medieval Countries: Epidemiological Studies (1992).483 In 2002, appeared (in Norwegian) my monograph , The Black Death and Later Plague Epidemics in Norway: The History of Plague Epidemics in Norway 1348-1654. This monograph offers a complete account of Norwegian plague history, numerous waves of plague epidemics over 300 years. Evidently, it focuses on the epidemiological and medical dimensions of plague, but examines also the demographic and economic effects (as far as the sources permit). The great advantage of a complete historical study is that it provides the opportunity to uncover systematic long-term patterns of regularity.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Apollosommerfugl I Oppland 2015-2017
    RAPPORT M-819 | 2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet på oppdrag fra FM i Oppland Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Arne Bretten Arne Bretten M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 819 2017 30 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Miljødirektoratet Tittel – norsk og engelsk Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Sammendrag – summary Feltpersonell fra Statens naturoppsyn (SNO) har i løpet av 2015, 2016 og 2017 besøkt 10 tidligere kjente lokaliteter for apollosommerfugl i Oppland fylke. Lokalitetene er valgt ut på bakgrunn av registreringene i Artskart, tilgjengelig litteratur og etter å ha innhentet opplysninger hos lokale ressurspersoner. Besøkstidspunktene ble lagt innenfor den sannsynlige flygeperioden på lokalitetene, dvs. juni/juli på de lavereliggende lokalitetene og august på lokalitetene som ligger i fjellet. Av de besøkte lokalitetene ble det bare funnet apollosommerfugl på lokaliteten Stordalsberget/ Skardsberget på grensen mellom Nord- og Sør-Fron og på lokaliteten i Gjendetunga i vestenden av Gjende. Hvorvidt det finnes flere lokaliteter i Heimdalen, i Sikkilsdalen, på Filefjell og langs nordsiden av Bygdin er uavklart og bør følges opp med videre kartlegging. Flere av de tidligere kjente lokalitetene som ikke ligger i Jotunheimen er betydelig preget av endret arealbruk (gjengroing, beite, urbanisering/nedbygging osv.) og sannsynligheten for at det fortsatt finnes lokale restbestander av apollosommerfugl vurderes som lav. 4 emneord 4 subject words Apollosommerfugl, kartlegging, lokaliteter, Apollo butterfly, monitoring, habitat Oppland fragmentation, Oppland Forsidefoto Finn Bjormyr Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Innhold 1. Innledning .................................................................................................... 3 2.
    [Show full text]
  • Norsemen of the Lakes Newsletter November 2020
    Oct. 2020 Walworth County, WI Our lodge will not be able to have in-person elections this year. However, all of our current officers are willing to stand for another term, so we don’t need to hold elections. Thank you to all of you Gratulare Med Dagen who volunteered. October Birthdays District 5 is looking for an Assistant Camp Administrator for Nordeana Nimphius 3rd Masse Moro. After working with the Director for a year, this posi- Jim David 11th tion will become director. Masse Moro (meaning "lots of fun" in Arline Kingwill 20th Norwegian) will hopefully operate on July 18-31, 2021 at Beaver Amy Finnes Tacheny 20th Creek Reserve in Eau Claire county, Wisconsin. If COVID restricts us Doris Wild 29th from operating camp, the assistant camp administrator will be in charge of operating a virtual Masse Moro on Zoom. To learn more about Masse Moro, visit https://www.massemoro.org/ For further information or to send a resume, contact: Tom Boudreau @ [email protected] Application deadline is December 4, 2020. If you want more information on requirements for the job, you can contact me and I’ll forward the info. The D5 Cultural committee’s “Virtual Culture Classes” survey INSIDE THIS ISSUE has been taken by 234 members. The results indicate that the Cul- Local & District News .... 1 ture committee will soon be busy offering classes. Top choices are cooking/baking (94), Norwegian-American history (93), genealogy Book Review ................... 2 (69), rosmaling (61), hardanger embroidery (59), woodcarving 15 Facts About Iceland .. 2 (42). One of the benefits of being a Sons of Norway member is the Free Vaccine ..................
    [Show full text]
  • Analyseskjema for Område 7
    FAKTA Analyseskjema for område 7 A N SVA RLIG: Norges vassdrags og energidirektorat PUBLISERT : 01.04.2019 I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 7 som er gjort som en del av arbeidet med å lage NVEsforslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider. Innledende beskrivelse av området AREAL: 2612 km2 KOMMUN ER: Vang, Hemsedal, Lærdal, Årdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre. Sentralt i analyseområdet ligger Filefjell som er vannskillet mellom Valdres i øst og Sogn i vest. I Valdres omfatter analyseområdet høyfjellspartiene rundt Tyin, Vangsmjøse og Helin i den søndre del av Jotunheimen. Vestover fra Filefjell strekker analyseområdet seg ned mot Lærdalsøyri. Her faller fjellene bratt mot dalene og fjorden og flere Figur 1: Kart over analyseområde 7. Bakgrunnskart: © Kartverket. av sidedalene har form av kløfter i øvre del mot fjellet. Aktuelle landskapstyper er Lågfjellet i Sør-Norgei nord og Høgfjellet i Sør-Norgelenger sør. I tillegg kommer innslag av Fjellskogen i Sør-Norgeog Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud i øst. Klimaet er relativt ensartet i overgangen fra oseanisk til kontinentalt. Det aller meste av området ligger i den alpine vegetasjonssonen, men med boreale innslag i dalene. Inngrepene i området er konsentrert rundt de gjennomgående hovedvegene, eller knyttet til en relativt omfattende kraftutbygging. EKSKLUSJON ER: En del areal innenfor analyseområdet er ekskludert av ulike årsaker, og derfor ikke analysert.
    [Show full text]
  • 1490 Bruken Og Brukarane Av Jostedalsbreen Nasjonalpark 2017
    1490 Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017 Kasse- og etterundersøking Odd Inge Vistad, Sofie K. Selvaag & Line C. Wold NINAs publikasjonar NINA Rapport Dette er den ordinære rapporteringa frå NINA til oppdragsgjevar etter gjennomført forskings-, overvakings- eller utgreiingsarbeid. I tillegg omfattar serien mykje av instituttets andre rapportering, til dømes frå seminar og konferansar, resultat av eige forskings- og utgreiingsarbeid og litteratur- studium. NINA Rapport kan også gjevast ut på anna språk når det er føremålstenleg. NINA Temahefte Temahefta omhandlar spesielle emne og blir utarbeidd etter behov. Serien famnar svært vidt; frå systematiske bestemmingsnøklar til informasjon om viktige problemstillingar i samfunnet. NINA Temahefte har vanlegvis ei populærvitskapleg form med meir vekt på illustrasjonar enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarka har som mål å gjere forskingsresultat frå NINA raskt og enkelt tilgjengeleg for eit større publikum. Faktaarka gir ei kort framstilling av nokre av våre viktigaste forskingstema. Anna publisering I tillegg til rapportering i våre eigne seriar publiserer dei tilsette i NINA ein stor del av sine vitskaplege resultat i internasjonale journalar, populærfaglege bøker og tidsskrift. Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017 Kasse- og etterundersøking Odd Inge Vistad Sofie K. Selvaag Line C. Wold Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1490 Vistad, O.I., Selvaag, S.K. & Wold, L.C. 2018. Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017. Kasse- og etterundersøking. Revidert utgave. NINA Rapport 1490. Norsk institutt for naturforskning. Lillehammer, april 2018 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-3251-7 Revidert utgave. Verdi i figur 15 og figur 16 side 35 og figur 46 side 62 i opprinnelig versjon er rettet opp.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Vestre Slidre
    Kulturminneplan for Vestre Slidre Kartlegging og beskriving av kulturminne Vedteke av Vestre Slidre kommunestyre 22/6- 17 Sak 17/930 0 DEL 1 BAKGRUNN OG FØREMÅL MED PLANEN ...................................................................................................... 3 Innleiing .............................................................................................................................................................. 3 Bakgrunn og føremål ...................................................................................................................................... 3 Aktuelle bruksområde for kulturminneplanen ............................................................................................... 3 Arbeidsprosess ............................................................................................................................................... 3 Planens oppbygging........................................................................................................................................ 5 Verdisetjing av kulturminne ........................................................................................................................... 5 Verdiskaping, bruk og prioritering .................................................................................................................. 5 Ansvar og roller innanfor kulturminnearbeidet ............................................................................................. 6 Nasjonalt .......................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Artikkel (2.221Mb)
    Received: 25 June 2020 | Accepted: 26 August 2020 DOI: 10.1111/1365-2664.13761 RESEARCH ARTICLE The last moves: The effect of hunting and culling on the risk of disease spread from a population of reindeer Atle Mysterud1 | Geir Rune Rauset2 | Bram Van Moorter2 | Roy Andersen2 | Olav Strand2 | Inger Maren Rivrud3 1Department of Biosciences, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis Abstract (CEES), University of Oslo, Oslo, Norway 1. Hunting and culling are frequently used to combat infectious wildlife diseases. 2 Norwegian Institute for Nature Research The aim is to markedly lower population density in order to limit disease trans- (NINA), Trondheim, Norway 3Norwegian Institute for Nature Research mission or to eradicate the host. Massive host culling can yield a trade-off when (NINA), Oslo, Norway combating wildlife disease; it follows that intrusive actions may have unintended Correspondence behavioural side effects, leading to the geographic spread of disease. The manner Atle Mysterud in which such excessive hunting and culling of hosts can affect the movement and Email: [email protected] dispersion of cervids has not been studied. Handling Editor: Sarah Knutie 2. In this study, we quantified the behaviour (daily movements and habitat use) and dispersion of GPS-marked reindeer (n = 24) before and during the eradication of an entire population (>2,000 reindeer) infected with chronic wasting disease (CWD) in Norway. We compared behaviour and dispersion during 10 ordinary hunting seasons (2007–2016), an extended hunting season (2017) and marksmen culling (2017/2018). 3. Seasonality had a major impact on movements. Reindeer movements during the early hunting season (20 August–20 September) did not increase the overall movements compared to that in the pre-hunt season (20 July–19 August), while extended hunting into October (as in 2017) and marksmen culling from November to February markedly increased daytime movements relative to that normally observed in this time of the year.
    [Show full text]
  • Villreinen 2010
    2010 - Gratulerer med jubileet! Aller først vil jeg gratulere Villreinrådet som i 25 år har gitt ut Villreinen. Årboka har stor anseelse og er den eneste som formidler ny kunnskap om grådyra i den norske fjellheimen. Sjøl har jeg hatt det redaksjonelle ansvaret for de seks siste Forside: utgavene, og er - sant fortalt- både ydmyk og stolt over å være med på laget. Det Øystein Landsgård som imponerer mest, er den store interessen som alle har for villreinens ve og vel, og ikke minst den enestående dugnadsånden som bidragsyterne viser hvert eneste Bestilling av årboka: år i ukene før stoffristen går ut. Jeg har sagt det før; uten denne entusiasmen og Villreinrådet i Norge rausheten hadde det vært umulig å gi ut årboka, år etter år. v/kass. Jan Hageland 2881 Aust-Torpa Villreinrådet markerer 25-åsjubileet med en kraftig økning i sidetallet, fra 100 i fjor Tlf.: 61 11 95 70 til 132 i år. Merutgiften ved økt sidetall forsøker rådet delvis å kompensere med en Mobil: 905 52 790 liten prisøkning på 15 kroner, eller knappe 50 øre per ekstra side. Jeg håper at du Epost: [email protected] som leser har forståelse for prisøkningen, som delvis er med på å dekke merutgif- tene som Villreinrådet har til trykk og porto, ved utvidet sidetall. Redaktør Arne Nyaas: 2552 Dalsbygda Villreinrådet, som en frivillig organisasjon for villreinutvalg og villreinnemnder, Tlf.: 62 49 81 61 samles til landsmøte hvert annet år. I juni i fjor var Norsk Villreinsenter Nord på Mobil: 95 15 12 44 Hjerkinn vertskap for landsmøteutsendingene.
    [Show full text]