DOCSLIB.ORG

The Nonprofit Theory Revisited

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
The Nonprofit Theory Revisited The Nonprofit Theory Revisited The Advantages and Challenges for the Third Sector Rasmus Bøgh Holmen Master Thesis for the Economic Theory and Econometrics Degree February 12 Department of Economics University of Oslo © Rasmus Bøgh Holmen February 12 The Nonprofit Theory Revisited – The Advantages and Challenges for the Third Sector http://www.duo.uio.no Press: University Print Centre at the University of Oslo II Illustrating Quotes My view is that nonprofits organizations are largely a way of solving informational problems. Managers of nonprofit organizations lack the incentive of profit that might otherwise tempt them to misrepresent their products or services (Weisbrod 1988, page vii). In spite of the limitation imposed upon them, nonprofits may succeed in distributing some of their net earnings through inflated salaries, various perquisites granted to employees and other forms of excess payments (Hansmann 1980, page 844). III Abstract In my master thesis in economics, I draw attention to nonprofits with core focus on the ones that are operating in the business sector. I aim to investigate how nonprofits functions, and how they differ from other organizations. The main question I ask is: ‘What are the pros and cons of nonprofits, and in what ways do they differ from other organizations?’ Furthermore, I raise three probed further: ‘What are the roles of the nonprofit sector, and why does it play these roles?’ ‘What do nonprofits do when they are not maximizing profit, and which other aims are relevant?’ ‘How does the interior incentive structure function when the organization has other aims than profits, and there are no owners to discipline the management?’ After pointing out my questions, I sketch the organizational map for forprofit, public and nonprofit organizations, before I give a brief introduction to the nonprofit landscape. Thereafter, I investigate the three most common demand approaches to nonprofits; namely the public good approach, the trust approach and the stakeholder approach. In relation to the public good approach, I show how green worker theory could be integrated to the formal model framework. I also suggest an integration of green consumer theory in the trust approach. Further on, I examine three supply approaches; the entrepreneurship approach, the voluntarily failure approach and the organizational behavioral approach. After reviewing the prevailing theories, I continue by discussing the potential problems of moral hazard and rent-seeking, before I display how these can be overcome both with and without behavioral factors, inter alia by my own game of internal control. Towards the end of the thesis, I turn to the financial side of the nonprofits, comprising sources of financing and potential financial rigidity. I discuss the lack of financial flexibility and how the problem can be countered, which is one of the most neglected realms in the prevailing nonprofit literature. I conclude that nonprofits could be the best response to governing and market failures, both on the demand side and the supply side. Moreover, nonprofits seem to achieve comparative advantages contra the forprofits and the public enterprises under certain circumstances, by their combination of inability to distribute profits, political autonomy and social aims; and for some nonprofit organizational designs; their leeway for stakeholder control. These features may inter alia enable nonprofits to attract green workers, provide public goods that cut across political priorities and achieve more trustworthiness in the provision of unverifiable goods. IV Preface In 2008, I got a summer internship at the financial department in the Norwegian administration of the Norwegian business foundation, Det Norske Veritas (DNV). DNV is engaged in various business fields within various energy and maritime sectors. After starting in my new job, I soon got fascinated by what I perceived as a very idealistic and well- functioning organization, albeit the lack of owners to discipline the management. Admittedly, I observed certain perquisites like an extra week holiday for the employees and support to the employees’ environmental initiatives. Yet, I chiefly perceived my colleagues as hard-working with an idealistic affiliation towards the organizational objectives. Allegedly, DNV was not even a wage leader. I even heard stories about employees returning from Aker Solution and Statoil for lower wages, because they felt a stronger belonging to DNV. I continued my engagement at DNV as a financial accountant, mainly during holidays, up the spring of 2010. Gradually, I became more aware of other nonprofits in the society and started to wonder which role they played in the economy. During my studies, I was puzzled by the limitedness of literature on various organizational forms and the absence of behavioral factors within the theory of the firm. It was this absence of literature and the complex characteristics of nonprofits that made me choose nonprofits as the topic of my master thesis. As an ambitious person, both in positive and the negative meaning of the word, I tried to embrace most aspects of the literature, although focusing mainly on nonprofits in the business sector. In context of my thesis, I would like to direct an especially great thank to my supervisor, professor Kjell Arne Brekke, for useful guidance, productive feedback, fruitful discussions – and moreover – a good collaboration during the writing of my thesis. What is more, I would like to thank my good friends Craig Peter Taunton, Endre Kildal Iversen, Marianne Fiedler Rørvik and Tord Kopland Eid for solid proof-reading and encouraging support, all contributing both on academic and linguistic matters. In addition, I would like to thank my second cousin Ragnhild Holmen Waldahl for valuable inputs. Waldahl is a researcher at Nordland Research Institute and is specialized within the interaction of the civil society and the public sector. All inaccuracies and errors in this thesis are mine and mine alone. Rasmus Bøgh Holmen February 2012 V Contents 1 Introduction ........................................................................................................................ 1 2 Categorization of Organizations in the Business Sector .................................................... 5 2.1 Categorization of Forprofit Organizations .................................................................. 6 2.1.1 Basics about the Forprofit .................................................................................... 6 2.1.2 Types of Forprofit Organizations ......................................................................... 6 2.2 Categorization of Public Organizations ....................................................................... 9 2.2.1 Basics about the Public Organizations in the Business Sector ............................. 9 2.2.2 Types of Public Organizations in the Business Sector ....................................... 11 2.3 Categorization of Nonprofit Organizations ............................................................... 14 2.3.1 Weisbrod’s Categorization of Nonprofits .......................................................... 14 2.3.2 Hansmann’s Categorization of Nonprofits ......................................................... 16 2.3.3 Ware’s Categorization of Nonprofits ................................................................. 17 2.3.4 Legal Based Categorization of Third Sector Organizations ............................... 17 3 The Nonprofit Landscape ................................................................................................. 20 3.1 A Glimpse of the Nonprofit Sector’s History ............................................................ 20 3.2 The Modern Nonprofit Landscape ............................................................................ 20 3.3 Norwegian Nonprofits ............................................................................................... 25 3.4 The Future Trends of the Nonprofit Sector ............................................................... 27 4 Theory of Demand for Nonprofits ................................................................................... 28 4.1 The Public Good Approach ....................................................................................... 28 4.1.1 Weisbrod’s Public Good Approach .................................................................... 28 4.1.2 Extensions of Weisbrod’s Public Good Approach ............................................. 30 4.1.3 Schiff and Weisbrod’s Public Good Model Extended ....................................... 31 4.1.4 Critique on Weisbrod’s Public Good Approach ................................................ 40 VI 4.2 The Trust Approach ................................................................................................... 42 4.2.1 Hansmann’s Trust Approach .............................................................................. 42 4.2.2 Extensions of Hansmann’s Trust Approach ....................................................... 43 4.2.3 Holtmann and Ullmann’s Trust Model .............................................................. 45 4.2.4 Green Consumer Theory .................................................................................... 46 4.2.5 Critique on Hansmann’s Trust Approach ........................................................... 47 4.3 The Stakeholder Approach ........................................................................................ 49 4.3.1 Introduction
Load more

Recommended publications
  • Kommunal Virksomhet I Lys Av Eøs-Avtalens Statsstøtteregler – Aktiviteter Som Er Omfattet Av Statsstøttereglene, Sentrale Problemstillinger Og Forebyggende Tiltak
    KOMMUNAL VIRKSOMHET I LYS AV EØS-AVTALENS STATSSTØTTEREGLER – AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV STATSSTØTTEREGLENE, SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG FOREBYGGENDE TILTAK ALT advokatfirma AS |Org.nr. 996180085 | Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo | +47 90 67 88 91 |www.altadvokat.no Forord Denne rapporten er skrevet av ALT advokatfirma AS på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). EØS-avtalens statsstøtteregler påvirker i stor grad rammene for det offentliges adgang til å drive en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. En lang rekke eksempler kunne ha vært gitt, men her nøyer vi oss med å nevne sakene om differensiert arbeidsgiveravgift, som nærmest har versert siden avtalens ikrafttredelse i 1994 frem til i dag. EØS-avtalen oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS- området. Reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere – også offentlig eide virksomheter kan være gjenstand for statsstøtteforbudet. I norske kommuner har vi et relativt stort innslag av kommunale enheter, både som del av kommunene selv og organisert som frittstående rettssubjekter, som tilbyr varer og tjenester i mer ordinære konkurranseutsatte markeder. For å hindre at man tildeler ulovlig støtte, er det derfor viktig å ha klart for seg hva som er å anse som et foretak i EØS-rettslig forstand. I rapporten er hovedfokus rettet mot å beskrive når kommuner og fylkeskommuner anses for å utøve økonomisk aktivitet, med den følgen at den aktuelle enheten er et foretak. Slike foretak vil ofte ikke kunne motta støtte fra eierkommunen eller andre offentlige organer.
    [Show full text]
  • Del 1 – Hovedblankett
    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5.
    [Show full text]
  • Arbeidsmarkedskriminalitet I Norge – Situasjonsbeskrivelse 2014
    Situasjonsbeskrivelse 2014 ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Rapporten er utarbeidet av Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim Grafisk utforming og trykk ved Hustrykkeriet Kripos, 2014 FORORD Arbeidsmarkedskriminalitet har vokst frem som en utfordring det av flere årsaker er viktig for det norske samfunnet å forebygge og bekjempe. Den undergraver blant annet sentrale velferds- ordninger og bidrar til å utkonkurrere lovlydige virksomheter. Konsekvensene på lang sikt kan i verste fall være at vi i Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og mindre opp- drag for private og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer, eksempelvis innen bygg- og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle aktører. I brev fra Politidirektoratet til Kripos den 27. mars 2014 fikk Kripos i oppdrag å lede utarbeidelsen av en situasjonsbeskrivelse av arbeidsmarkedskriminalitet i Norge. Formålet med arbeidet var følgende: 1. definere arbeidsmarkedskriminalitet 2. beskrive utviklingen i samfunnet som påvirker arbeidsmarkedskriminalitet 3. beskrive dagens utfordringer og gi en vurdering av fremtidig utvikling innenfor arbeidsmarkedskriminalitet 4. synliggjøre kunnskapshull innenfor arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten, ble nedsatt etter et møte i Samordnings- organet der flere av kontrolletatene deltok. Arbeidet har vært preget av at kriminalitetsbildet er svært sammensatt og oppfattes
    [Show full text]
  • Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)
    Finansdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 15/2550 SL AEI/KR Dato: 19. juni 2017 Vår ref.: 243776 Høring - Forslag om endring av skatteloven § 2-2 første ledd 1. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 16.3.2017 vedrørende ovennevnte høring. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (elder), Cecilie Amdahl. Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen, Amund Noss. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 2. Sakens bakgrunn Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en regel om at selskaper som er stiftet i Norge er hjemmehørende i Norge for skatteformål. I tillegg foreslås at selskaper som har reell ledelse i Norge er hjemmehørende her. Unntak fra dette skal etter forslaget gjelde der hvor et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Epidemiology Årgang 27, Supplement 1, Oktober 2017 Utgitt Av Norsk Forening for Epidemiologi
    1 Norsk Epidemiologi Norwegian Journal of Epidemiology Årgang 27, supplement 1, oktober 2017 Utgitt av Norsk forening for epidemiologi Redaktør: Trond Peder Flaten EN NORSKE Institutt for kjemi, D 24. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7491 Trondheim EPIDEMIOLOGIKONFERANSEN e-post: [email protected] For å bli medlem av Norsk forening for TROMSØ, epidemiologi (NOFE) eller abonnere, send e-post til NOFE: [email protected]. 7.-8. NOVEMBER 2017 Internettadresse for NOFE: http://www.nofe.no e-post: [email protected] WELCOME TO TROMSØ 2 ISSN 0803-4206 PROGRAM OVERVIEW 3 Opplag: 185 PROGRAM FOR PARALLEL SESSIONS 5 Trykk: NTNU Grafisk senter Layout og typografi: Redaktøren ABSTRACTS 9 Tidsskriftet er åpent tilgjengelig online: LIST OF PARTICIPANTS 86 www.www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid Også via Directory of Open Access Journals (www.doaj.org) Utgis vanligvis med to regulære temanummer pr. år. I tillegg kommer supplement med sammendrag fra Norsk forening for epidemiologis årlige konferanse. 2 Norsk Epidemiologi 2017; 27 (Supplement 1) The 24th Norwegian Conference on Epidemiology Tromsø, November 7-8, 2017 We would like to welcome you to Tromsø and the 24th conference of the Norwegian Epidemiological Association (NOFE). The NOFE conference is an important meeting point for epidemiologists to exchange high quality research methods and findings, and together advance the broad research field of epidemiology. As in previous years, there are a diversity of topics; epidemiological methods, cardiovascular disease, diabetes, cancer, nutrition, female health, musculo-skeletal diseases, infection and behavioral epidemiology, all within the framework of this years’ conference theme; New frontiers in epidemiology. The conference theme reflects the mandate to pursue methodological and scientific progress and to be in the forefront of the epidemiological research field.
    [Show full text]
  • Organisering Av Norske Havner Fra Kommunal Etat Til Selskap
    rapport av adv. Vibeke Resch-Knudsen Organisering av norske havner Fra kommunal etat til selskap 4. april 2013 Innhold 1. ORGANISASJONSMULIGHETER FOR KOMMUNALE HAVNER 4 1.1. Utpekte havner 4 1.2. Stamnetthavner 5 2. KoMMUNERS MYNDIGHETSUTØVELSE ETTER HFL 8 3. ORGANISERING 9 3.1. Kommunal etat 11 3.2. Kommunale foretak (KF) 12 3.3. Interkommunale samarbeidsløsninger 12 3.3.1. Interkommunale samarbeid etter kml. § 27 13 3.3.2. Vertskommunesamarbeid med nemnd 14 3.4. Havnen organisert i et selskap 14 3.4.1. Interkommunale selskaper etter kml. § 27 15 3.4.2. Interkommunale selskaper (IKS) 16 3.4.3. Aksjeselskaper 17 3.4.4. Samvirkeforetak 19 3.4.5. Allmennaksjeselskap 19 3.5. Vurdering av de ulike organisasjonsformene (tabell) 20 4. STYRING AV HAVNESELSKAP 24 4.1. Operative eierorgan i selskaper 24 4.2. Styrets sammensetning og rolle 24 4.3. Selskapets formål 25 4.4. Konsernhavnen 26 5. SKATTEPLIKT 27 6. UTBYTTE AV HAVNESELSKAP 29 7. GARANTIER OG OFFENTLIG STØTTE 31 8. MVA 33 9. OFFENTLEGLOVA OG FORVALTNINGSLOVEN 33 10. ETABLERING AV SELSKAP/OMDANNING 35 10.1. Regnskapsmessige forhold 35 10.2. Skatte og avgiftsmessige forhold ved omdanning 35 10.3. Dokumentavgift 36 10.4. Ansattes rettigheter og plikter 36 11. OPPSUMMERING 37 Fotnoter finner du i margene under denne lilla streken. 1. ORGANISASJONSMULIGHETER betegnelse for lokale havner, fiskeri- FOR KOMMUNALE HAVNER havner, fritidsbåthavner eller lignende. I dag består havnestrukturen i Norge av Begrepet havn er definert i havne- og 5 utpekte havner og 31 stamnetthavner. farvannsloven (HFL) § 4: 1.1. Utpekte havner «Med havn menes i denne loven områder som er Transportpolitikken legger opp til at til bruk for fartøy; transport bør flyttes over fra vei til sjø så langt det lar seg gjøre, gjennom å • som skal laste eller losse gods eller trans- portere passasjerer som ledd i sjøtransport legge opp til at sjøtransport skal være en eller annen næringsvirksomhet, foretrukket transportform for transport av gods over lange avstander.
    [Show full text]
  • Norway: Assessment by the EITI International Secretariat
    EITI International Secretariat 15 April 2021 Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat EITI International Secretariat 1 Phone: +47 222 00 800 E-mail: [email protected] Twitter: @EITIorg www.eiti.org Address: Rådhusgata 26, 0151 Oslo, Norway Validation of Requirement 2.5 – Norway Assessment by the EITI International Secretariat Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat Contents 1. Summary ................................................................................................................................................. 2 2. Background ............................................................................................................................................. 2 3. Assessment of Requirement 2.5 on beneficial ownership .................................................................. 4 Annex A: Technical assessment ................................................................................................................ 6 1. Summary The International Secretariat’s assessment is that Norway has made “inadequate progress” in meeting the initial criteria for implementing Requirement 2.5 on beneficial ownership. Norway has enacted legislation to establish a publicly accessible ultimate beneficial ownership (UBO) registry. It will apply to all companies that apply for or hold a participating interest in exploration or production oil, gas or mining licenses. Regulations supplementing the act were subject to public
    [Show full text]
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Eierskapsmelding 2014
    EIERSKAP SM ELDING Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftprod 2014 Inntaksdammen i Ramfoss, Ramfoss Kraftlag Eierskapsmelding, vedtatt i Kommunestyret 20.6.11, sak 51/11. Oppdatert august 2012 (K-sak 70/12), 1 oppdatert august 2013 (K-sak 66/13), sist oppdatert august 2014. Innhold Del I Eierstyring ........................................................................................................................ 4 1.1 Innledning ......................................................................................................................... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen ................................................................................. 4 1.1.2 Oppbygning av eierskapsmeldingen .............................................................................. 4 1.2 Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse................................................................... 4 1.2.1 Finansielt motivert ......................................................................................................... 5 1.2.2 Politisk motivert ............................................................................................................. 5 1.2.3 Effektivisering................................................................................................................ 5 1.2.4 Samfunnsøkonomisk motivert ....................................................................................... 5 1.2.5 Regionalpolitisk motivert..............................................................................................
    [Show full text]
  • Stavanger Kommunes Eierskapsmelding
    Stavanger kommunes eierskapspolitikk Eierskapsmelding 2013 Foto: Siv Egeli Innhold Forord ...................................................................................................... 3 1. Stavanger kommunes eierskapsmelding ......................................... 4 1.1 Eierskapsmelding 2013 .................................................................................................... 4 1.2 Eier- og selskapsdokumenter ......................................................................................... 5 1.3 Leseveiledning ................................................................................................................... 6 1.4 Eier-/selskapsprosesser i valgperioden 2011-2015 .................................................... 7 2. Omfang og utvikling av kommunens eierskap ................................ 9 2.1 Stavanger kommunes eierskap ...................................................................................... 9 2.2 Utviklingen i eierskapet siden 2000 ............................................................................. 10 2.3 Selskapsorganisering i kommunal sektor ................................................................... 10 3. Stavanger kommunes eierskapspolitikk ........................................ 13 3.1 Stavanger kommunes eierskapspolitikk ...................................................................... 13 3.2 Motiver for kommunens selskapsorganisering ........................................................... 13 3.3 Politisk og administrativ eieroppfølging
    [Show full text]
  • Innkalling Og Forslag Til Saksliste HO21-Rådsmøte 28.02
    Til HelseOmsorg21-rådet Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Hilde D.G. Nielsen, +4740922260/[email protected] 19/375 18.2.2019 Innkalling til HelseOmsorg21-rådsmøte 28.2.2019 (01/19) Vedlagt følger forslag til saksliste og sakspapirer til møte i HelseOmsorg21-rådet torsdag 28.2.2019 (01/19). Tid: kl 10.00 – 15.30. Sted: Forskningsrådet, Drammensveien 288, Lysaker. Vel møtt! Med vennlig hilsen Norges forskningsråd HelseOmsorg21-sekretariatet Hilde D. G. Nielsen, sekretariatsleder/spesialrådgiver Møte i HelseOmsorg21-rådet (01/19) Dato: Torsdag 28. februar 2019, kl 10.00 – 15.30 Sted: Forskningsrådet, Lysaker, møterom Abel 1 og 2 Saksliste Kl 10.00 – 10.15 Sak 01/19 Godkjenning av saksliste Sak 02/19 Godkjent referat Sak 03/19 Orienteringer Kl 10.15 – 11.00 Sak 04/19 Kunnskapssamarbeid med Kina Kl 11.00 – 12.00 Sak 05/19 Presentasjon og behandling av rapporten Research and Innovation for Better Health Lunsj kl 12.00-12.30 Kl 12.30 – 13.30 Sak 06/19 Presentasjon og behandling av sluttrapporten fra KSF Kort pause kl 13.30 – 13.45 Kl 13.45 - 14.45 Sak 07/19 HO21-rådets egenvurdering Kort pause kl 14.45 – 15.00 Kl 15.00 – 15.30 Sak 08/19 Orientering om status for arbeidet med stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor Kl 15.30 Sak 09/19 Eventuelt Saksfremlegg sak 02/19 – møte 01/19 Sak 02/19 Godkjent referat Type sak: Orienteringssak Til: HO21-rådet Fra: HO21-sekretariatsleder Hilde D.G. Nielsen Vedlegg: Godkjent referat fra møte 29.11.2018 (05/18) Referent: Sekretariatsleder Hilde D.G.
    [Show full text]
  • Regulatory Reform in Norway
    Regulatory Reform in Norway MARKETISATION OF GOVERNMENT SERVICES – STATE-OWNED ENTERPRISES © OECD (2003). All rights reserved. 1 ORGANISATION FOR ECONOMIC CO-OPERATION AND DEVELOPMENT Pursuant to Article 1 of the Convention signed in Paris on 14th December 1960, and which came into force on 30th September 1961, the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) shall promote policies designed: • to achieve the highest sustainable economic growth and employment and a rising standard of living in Member countries, while maintaining financial stability, and thus to contribute to the development of the world economy; • to contribute to sound economic expansion in Member as well as non-member countries in the process of economic development; and • to contribute to the expansion of world trade on a multilateral, non-discriminatory basis in accordance with international obligations. The original Member countries of the OECD are Austria, Belgium, Canada, Denmark, France, Germany, Greece, Iceland, Ireland, Italy, Luxembourg, the Netherlands, Norway, Portugal, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, the United Kingdom and the United States. The following countries became Members subsequently through accession at the dates indicated hereafter: Japan (28th April 1964), Finland (28th January 1969), Australia (7th June 1971), New Zealand (29th May 1973), Mexico (18th May 1994), the Czech Republic (21st December 1995), Hungary (7th May 1996), Poland (22nd November 1996), Korea (12th December 1996) and the Slovak Republic (14th December 2000). The Commission of the European Communities takes part in the work of the OECD (Article 13 of the OECD Convention). © OECD 2003 Permission to reproduce a portion of this work for non-commercial purposes or classroom use should be obtained through the Centre français d’exploitation du droit de copie (CFC), 20, rue des Grands-Augustins, 75006 Paris, France, tel.
    [Show full text]