Stavanger Kommunes Eierskapsmelding

Stavanger kommunes eierskapspolitikk Eierskapsmelding 2013 Foto: Siv Egeli Siv Foto: Innhold

Forord ...... 3

1. Stavanger kommunes eierskapsmelding ...... 4 1.1 Eierskapsmelding 2013 ...... 4 1.2 Eier- og selskapsdokumenter ...... 5 1.3 Leseveiledning ...... 6 1.4 Eier-/selskapsprosesser i valgperioden 2011-2015 ...... 7

2. Omfang og utvikling av kommunens eierskap ...... 9 2.1 Stavanger kommunes eierskap ...... 9 2.2 Utviklingen i eierskapet siden 2000 ...... 10 2.3 Selskapsorganisering i kommunal sektor ...... 10

3. Stavanger kommunes eierskapspolitikk ...... 13 3.1 Stavanger kommunes eierskapspolitikk ...... 13 3.2 Motiver for kommunens selskapsorganisering ...... 13 3.3 Politisk og administrativ eieroppfølging ...... 17 3.4 Stavanger kommunes overordnede prinsipper for eierstyring ...... 21

4. Selskapsformer ...... 43 4.1 Selskapsformer ...... 43 4.2 Kommunalt foretak (KF) ...... 43 4.3 Interkommunalt samarbeid (koml. kap. 5) ...... 48 4.4 Interkommunalt selskap (IKS) ...... 52 4.5 Aksjeselskap (AS) ...... 57 4.6 Stiftelse, Samvirkeforetak (SA), Gjensidig forsikringsselskap mv...... 60

5. Vedlegg ...... 63 5.1 Avviklede/avhendede selskap ...... 63 5.2 Selskapskontroller - roller, ansvar og myndighet ...... 65 5.3 KS – Anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse ...... 65 5.4 Habilitetsregler for folkevalgte/offentlige tjenestemenn ...... 66

Forord

Stavanger kommune har eierinteresser i 35 foretak, selskap og samarbeid, og har indirekte eierinteresser i overkant av 30 underliggende selskap. Antallet kommunale selskap har vært relativt stabilt de siste årene. Selskapene forestår tjenesteproduksjon innenfor et bredt spekter av sektorer, herunder energiproduksjon, arbeidsmarkedstiltak, kultur, rednings- og brannberedskap, parkeringsvirksomhet, næringsutvikling mv.

Det er stor variasjon i motivene som ligger til grunn for etableringen av de kommunale selskapene. Stavanger kommune har svært få heleide selskap, noe som indikerer at interkommunalt samarbeid er et sentralt motiv bak selskapsorganiseringen. Det er lange tradisjoner for å etablere ulike former for samarbeid i Stavanger-regionen. Det forventes at samarbeidene blant annet vil gi en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.

Utskilling av kommunal virksomhet gjennom selskapsorganisering medfører at bystyret ikke lengre kan utøve direkte styring og kontroll overfor virksomheten. Virksom- heten må styres indirekte gjennom selskapenes eierorgan. For å forhindre at for mye beslutningsmyndighet og kontroll overføres fra folkevalgte organ til selskapsorgan, er det formålstjenlig å utvikle en tydelig eierskapspolitikk.

Eierskapspolitikken omfatter alle systemer, prinsipper, retningslinjer, strategier mv. som skal bidra til at kommunen realiserer målene med selskapsorganiseringen. De ulike elementene i eierskapspolitikken skal sikre at kommunen utøver et aktivt, langsiktig og forutsigbart eierskap. Eierskapspolitikken angir også mål for selskapenes virksomhet og forventninger til selskapenes forretningsdrift.

Stavanger kommunes eierskapsmelding 2013 gir en samlet oversikt over kommunens eierposisjoner og de ulike elementene i eierskapspolitikken. Eierskapsmeldingen har som formål å øke kunnskapen om de kommunale selskapene og rammene for styring og kontroll av selskapenes virksomhet. Eierskapsmeldingen er således et av de mest sentrale styringsdokumentene i kommunens eieroppfølging, og kan følgelig anvendes som en håndbok for eierstyring og selskapsledelse.

Kristine C. Hernes Kjartan Møller konst. rådmann konst. direktør økonomi

Forord 3

1. Stavanger kommunes eierskapsmelding

målene. Kommunen legger til grunn at selska- 1.1 Eierskapsmelding 2013 penes virksomhet drives i samsvar med kommunenes overordnede prinsipper for eierstyring, etablerte standarder for utøvelse av sam- Stavanger kommunes eierskapspolitikk innbe- funnsansvar samt allment aksepterte retnings- fatter alle prinsipper, retningslinjer, systemer linjer for god eierstyring og selskapsledelse. og strategier som skal legge til rette for et aktivt, forutsigbart og langsiktig eierskap. Eiers- Eierskapsmeldingen skal være et fundament kapspolitikken uttrykkes hovedsakelig gjen- for et aktivt, langsiktig og forutsigbart eier- nom eierskapsmeldingen, som således utgjør et skap, gjennom å angi en tydelig eierskapspoli- sentralt styringsdokument i eieroppfølgingen. tikk. Meldingen skal videre fremme åpenhet knyttet til kommunens eierskap. Meldingen En klar målangivelse overfor selskapene kom- skal også bidra til å øke kunnskapen om sel- binert med en aktiv eieroppfølging er en sen- skapene, herunder rammene for styring og tral forutsetning for at kommunen kan realisere kontroll av selskapene. Meldingen vil kunne målene med eierposisjonene. Kommunen kan anvendes som en håndbok for eierstyring og sikre et aktivt eierskap gjennom bl.a. å sette selskapsledelse av folkevalgte, styremedlem- eierskap på den politiske dagsorden, delta ak- mer, eierorganene og andre interessenter. tivt i selskapenes eierorgan samt legge til rette for en løpende eierdialog med selskapene. I eierskapsmeldingen inngår overordnede prinsipper og retningslinjer som er gjeldende for Kommunens eierskap er i motsetning til finan- samtlige selskap i kommunens eierportefølje. sielt eierskap, ofte strategisk og langsiktig. Et Meldingen legger således til rette for en poli- langsiktig eierskap vil muliggjøre en langsiktig tisk behandling av kommunens samlede eier- planleggings- og investeringshorisont for selskap. Meldingen suppleres av bl.a. selskaps- skapene, som igjen kan stimulere til økt verdi- spesifikke eierstrategier som regulerer forhold skapning. Et langsiktig eierskap vil i seg selv som er gjeldende for det enkelte selskap. Ut- bidra til å gi selskapene forutsigbare ramme- viklingen og revideringen av eierstrategiene vil vilkår. Kommunen skal imidlertid også søke å legge til rette for en politisk behandling av innrette eierstyringen slik at det skapes forut- strategiske og prinsipielle sider ved eierskapet sigbare rammevilkår for selskapene. og virksomheten til det enkelte selskap.

Kommunen skal være en forutsigbar og tydelig I kapittel 1.2 gis det en oversikt over eiers- eier gjennom å uttrykke motivasjonen for eier- kapsmeldingens relasjon til de øvrige styrings- skapet og angi klare mål for selskapenes virk- dokumentene som ligger til grunn for kommu- somhet. En klar målangivelse vil gjøre det nens eieroppfølging. I leseveiledningen i kapit- lettere for selskapenes styrende organ å forval- tel 1.3 gis det en oversikt over de mest sentrale te selskapet i tråd med eiernes interesser, her- elementene i eierskapsmeldingen. under gi representantene i eierorganet et klare- re mandat ved stemmegivningen i organet. En Revidering av eierskapsmeldingen klar målangivelse er videre en forutsetning for Bystyret behandlet kommunens første eiers- vurdering av måloppnåelse og vil således bidra kapsmelding i 2008. I den aktuelle saken ved- til å lette eierdialogen med selskapet. tok bystyret kommunens ti overordnede prinsipper for eierstyring. Bystyret har siden be- Stavanger kommunene er imidlertid også opp- handlet reviderte versjoner av meldingen i tatt av hvordan de styrende organ realiserer Stavanger kommunes eierskapsmelding 4

2010 og 2011.1 De overordnede prinsippene for eierstyring har vært uendret siden 2008.

Stavanger kommune skal være en langsiktig og forutsigbar eier. Det vil således være naturlig å fastsette eierskapspolitikken for en lengre periode. Det legges derfor opp til at eierskapsmeldingen revideres én gang i valgperioden. Revi- deringen vil muliggjøre en justering av eierskapspolitikken med utgangspunkt i endringer i lover/forskrifter og andre rammevilkår.

I eierskapsmelding 2013 er det foretatt en revidering av kommunens overordnede prinsipper for eierstyring. Det er videre foretatt en rekke tilpasninger i dokumentet som følge av at mel- Figur 1 – Dokumenthierarki dingen i framtiden vil revideres kun én gang i valgperioden. Selskapsomtalene som inngikk i Vedtekter/selskapsavtaler tidligere versjoner av meldingen vil nå inngå i Selskapslovgivningen stiller krav til at det skal kommunens eierberetning2 som legges fram utarbeides vedtekter/selskapsavtale ved etable- årlig. Eierskapspolitikken fastsettes følgelig i ringen av et selskap. Dokumentene skal vedtas eierskapsmeldingen, mens den årlige rapporte- av eierne. Lovgivningen regulerer også innhol- ringen knyttet til de ulike selskapene inngår i det i dokumentene. Vedtektene/selskapsavtalen eierberetningen. skal bl.a. angi virksomhetens formål. Eierne fastsetter den ytre rammen for selskapets virk- 1.2 Eier og selskaps- somhet gjennom formålsparagrafen. dokumenter I vedtektene/selskapsavtalene inngår også en Utskilling av virksomhet gjennom selskapse- rekke andre bestemmelser som legger føringer tablering medfører at styring av virksomheten for selskapenes virksomhet og som regulerer må utøves innenfor rammen av selskapslov- forholdet mellom eierne. Det inngår bl.a. be- givningen og annen særlovgivning som regule- stemmelser om foretaksnavn, forretningsadres- rer virksomhetsområdet. Selskapsetableringen se, eierandeler, de styrende organ, låneopptak vil kreve at virksomheten i større grad styres og eiernes økonomiske forpliktelser, opptak av gjennom ulike styringsdokumenter som ved- nye eiere, uttreden og avvikling av selskapet. tekter, eierstrategier, samarbeidsavtaler mv. Eierskapsmelding Selskapsetableringene medfører videre at rap- Lovgivningen og obligatoriske styringsdoku- portering fra virksomhetsområdet ikke lengre menter som vedtekter/selskapsavtaler vil regu- inngår i kommunens årsberetning/-regnskap. lere sentrale forhold for den aktuelle selskaps- Det enkelte selskaps rapportering reguleres av formen og det enkelte selskap. Det kan likevel selskapslovgivningen og regnskapsloven. Sel- være hensiktsmessig å utarbeide en eierskaps- skapene skal bl.a. avlegge egne årsberetninger/ melding som fastsetter kommunens eierskaps- -regnskap. I figur 1 gis det en oversikt over politikk. Meldingen vil supplere lovgivningen dokumenter som inngår i kommunens eiersty- og de obligatoriske styringsdokumentene. ring og selskapenes/kommunens rapportering. I eierskapsmeldingen inngår bl.a. kommunens overordnede prinsipper for eierstyring som i utgangspunktet er gjeldende for samtlige sel- 1 Stavanger kommunes eierskapsmelding for årene skap i eierporteføljen. I prinsippene inngår 2008, 2009 og 2010 er publisert på kommunens retningslinjer for kommunens eierstyring og internettsider; http://stavanger. kommu- forventninger til selskapenes virksomhet. Eier- ne.no/Publikasjoner/Eierskapsmelding/ skapsmeldingen utgjør følgelig et sentralt ele- 2 Det redegjøres nærmere for eierberetningen i ment i kommunens eieroppfølging. kapittel 1.2. Stavanger kommunes eierskapsmelding 5

Eierstrategier Eierberetning Kommunen angir mål og strategier for eiersty- Den lovpålagte rapporteringen i form av årsbe- ringen og selskapenes virksomhet gjennom de retning/-regnskap er ofte den viktigste rappor- ovennevnte styringsdokumentene. Målangivel- teringen fra selskapet til eierne. Dokumentene sen er imidlertid ofte generell og i liten grad gir informasjon om økonomisk utvikling og gjenstand for revidering. Det kan derfor være risiko, resultater innenfor tjenesteproduksjonen hensiktsmessig å supplere styringsdokumente- samt andre forhold som er av betydning for ne med selskapsspesifikke eierstrategier. eierne. Det samlede omfanget av årsberet- ningene/-regnskapene vanskeliggjør imidlertid Eierstrategiene skal angi klare mål, forvent- en politisk behandling av dokumentene. ninger og strategier for det enkelte selskap. Eierstrategiene er følgelig tilpasset selskapenes Det tas av den grunn sikte på at bystyret skal egenart og situasjon. Eierstrategiene vil være behandle en eierberetning som gir en sammen- sentrale dokumenter i eierstyringen av det en- fattet oversikt over den mest sentrale informa- kelte selskap. sjonen som framkommer i selskapenes årsbe- retninger og årsregnskap. Eierberetningen vil Eier-, aksjonær- og samarbeidsavtaler videre inneholde analyser knyttet til selskape- Eierne kan også inngå eier-, aksjonær- og sam- nes utvikling og resultater. arbeidsavtaler som supplerer de obligatoriske styringsdokumentene. Slike avtaler inngås som Eierberetningen vil bl.a. gi en skjematisk over- regel ved etableringen av et selskap. Avtalene sikt over sentrale hendelser i løpet av det siste angir ofte formålet med selskapsetableringen, året, herunder etablering, avvikling og fusjoner målene for selskapets virksomhet og regulerer mellom selskap, gjennomførte selskapskontrol- den enkelte eiers rettigheter og forpliktelser. ler, utvikling av eierstrategier, sentrale avtaler/ resultater, endringer i lover/forskrifter mv. Det er inngått en eieravtale ved etableringen av bl.a. Renovasjonen IKS, aksjonæravtale ved Eierberetningen vil også inneholde analyser av etableringen av Lyse Energi AS og samar- selskapenes måloppnåelse med utgangspunkt i beidsavtaler ved etableringen av Rogaland både eierstrategier og virksomhetsplaner. Det Revisjon IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS og vil videre bli foretatt analyser av selskapenes Multihallen og Storhallen IKS. økonomiske utvikling/stilling basert på finansielle nøkkeltall. Det vil også foretas analyser Årsberetning/-regnskap av ulike typer risiko for selskapet/eierne. Selskapenes rapportering til eierne, offentlige myndigheter og andre interessenter er hoved- I eierberetningen vil det videre inngå selskaps- sakelig regulert av selskapslovgivningen, regn- omtaler av det enkelte selskap i kommunens skapsloven og kommuneloven. Samtlige sel- eierportefølje. Selskapsomtalene gir bl.a. en skap og samarbeid er forpliktet til å avlegge oversikt over kommunens eierandel, selskapets årsregnskap og årsberetning. formål og oppgaver, selskapets økonomiske utvikling de siste årene, kommunens økono- Innholdet i årsregnskapet/-beretningen regule- miske forpliktelser, endringer i representasjo- res av den nevnte lovgivningen. Årsregnskape- nen i de styrende organ, kommunens styrings- ne inneholder bl.a. resultatregnskap, balanse, muligheter overfor selskapet mv. kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. I årsberetningene gis det opplysninger om utvik- Eierberetningen skal således legge til rette for lingen og resultatet av selskapets virksomhet. en politisk behandling av utviklingstrekk og Det gis videre opplysninger om selskapets resultater for kommunens samlede eierporte- stilling, FoU-aktiviteter, påvirkning på det ytre følje. Eierberetningen vil legges fram for poli- miljø, sykefravær, likestilling, tiltak som tisk behandling på høsten. fremmer formålet i diskrimineringsloven mv. 1.3 Leseveiledning Eierne kan ha forventninger om at selskapene også skal rapporteres om andre spesifikke for- Tabell 1 gir en oversikt over de mest sentrale hold/tema i årsberetningen. elementene i hvert kapittel i eierskapsmeldingen for valgperioden 2011-2015.

Stavanger kommunes eierskapsmelding 6

I kapittel 1 er det redegjort for funksjonen/ Internett De forannevnte styringsdokumentene og annen formålet til eierskapsmeldingen. Kapittelet informasjon om kommunens eierskap er publi- gir også en oversikt over de øvrige doku‐ sert på Stavanger kommunes internettsider; mentene som ligger til grunn for kommu‐ http://stavanger.kommune.no/Om- nens eierstyring eller inngår i selskapenes kommunen/Selskap-og-samarbeid/ rapportering. I kapittelet inngår også en leseveiledning og en oversikt over sentrale 1.4 Eier-/selskapsprosesser i eier‐ og selskapsprosesser i valgperioden.

valgperioden 2011-2015 I kapittel 2 er det redegjort for omfanget og I det følgende gis det en oversikt over eiersaker utviklingen av kommunes eierskap. I kapit‐ og selskapsprosesser av betydning for eierne, telet inngår bl.a. en oversikt over kommens som er igangsatt/gjennomført eller vil igang- eierportefølje i 2013, med tilhørende nøk‐ settes/gjennomføres i valgperioden 2011-2015. keltall. I kapittel 2 gis det også en redegjø‐ Mål, forventninger, prinsipper, retningslinjer relse for selskapsorganiseringen i kommu‐ mv. som inngår i eierskapsmeldingen vil kunne nal sektor de siste tjue årene. være styrende for hvordan de aktuelle sakene

håndteres. Oversikten er ikke uttømmende.

I kapittel 3 gis det en oversikt over Stavang‐ er kommunes eierskapspolitikk. I kapittelet Vurdering av bestiller-utfører-organiseringen blir det redegjort for motivene som ligger til mellom BMU og foretakene SBD og NIS grunn for kommunens selskapsetablering. I 2010 foretok Rambøll, på oppdrag fra Bymil- Det blir videre redegjort for roller, ansvar jø og utbygging (BMU), en utredning og vurdering av internprisingen mellom Stavanger og myndighet i eieroppfølgingen. Det blir Byggdrift KF (SBD) og Stavanger Eiendom. også redegjort for kommunens overordne‐ Niras A/S foretok en tilsvarende vurdering av de prinsipper for eierstyring. Prinsippene er priser på tjenester levert fra Stavanger Natur- et fundament for kommunens utøvelse av og idrettsservice KF (NIS) til BMU. eierskapet i samtlige selskap, og utgjør så‐ ledes hovedelementet i eierskapspolitikken. De aktuelle rapportene ble i 2011/2012 fulgt

opp av en gjennomgang av bestiller-utfører- I kapittel 4 blir det redegjort for selskaps/‐ organiseringen mellom bestillerenheten i BMU samarbeidsformer som kan anvendes ved og foretakene SBD og NIS. Rapporten fra den- utskilling eller etablering av ny virksomhet i ne gjennomgangen ble sluttbehandlet av bysty- kommunesektoren. Redegjørelsen tar ho‐ ret den 11. mars 2013. vedsakelig utgangspunkt i lovgivningen som regulerer den enkelte selskapsform. I rede‐ Bystyrets vedtak i saken legger opp til at pe- gjørelsen inngår det imidlertid også ret‐ rioden 2013-2014 skal anvendes til å fastsette ningslinjer for styring, samhandling, kon‐ rammene for og omfanget av konkurranseut- troll mv. som supplerer lovgivningen. setting innenfor de aktuelle tjenesteområdene,

samt utrede og fastsette den videre organise- Vedleggene i kapittel 5 gir en oversikt over ringen av SBD, Stavanger Eiendom og NIS. avviklede selskap, samt retningslinjer for avvikling. Det gis videre en oversikt over Ny parkeringslov/-forskrift roller, ansvar og myndighet ved gjennomfø‐ Lov om kommunalt pålegg om betalingsparke- ring av selskapskontroller. Det blir også ring (parkeringsloven) var på høring høsten redegjort for kommunens oppfølging av 2012 og klargjøres for politisk behandling i anbefalinger om eierstyring og selskapsle‐ Samferdselsdepartementet. Ny parkeringsfor- delse fra KS. Det gis avslutningsvis en rede‐ skrift med bl.a. felles regler for offentlig og privat «vilkårsparkering» er på en interdepar- gjørelse for habilitetsreglene for folkevalgte temental høringsrunde. Det er uvisst når den og tjenestemenn i forvaltningsloven. nye forskriften vil tre i kraft. Endringene i lov Tabell 1 - Leseveiledning og forskrift vil kunne få konsekvenser for virksomheten til Stavanger Parkeringsselskap KF.

Stavanger kommunes eierskapsmelding 7

Ny brannstasjonsstruktur IVAR IKS vil gjennomføre et investeringspro- Brannvesenet Sør-Rogaland IKS og deltaker- gram innenfor vann, avløp og renovasjon på kommunene har de siste årene utredet den over kr. 2 mrd. de neste årene. Investeringene framtidige brannstasjonsstrukturen innenfor omfatter bl.a. ny råvannskilde, gjødselproduk- selskapets ansvarsområde. Arbeidet tar bl.a. sjonsanlegg, oppgradering av slambehandling utgangspunkt i selskapets risiko og sårbarhets- på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, av- analyse. I arbeidet inngår også en utredning av fallssorteringsanlegg og behandlingsanlegg for ulike modeller for eierskap til brannstasjoner organisk avfall. og kostnadsfordeling mellom deltakerkommunene, samt en vurdering av behovet for juste- Lyse Energi AS ringer i selskapsavtalen. Lyse og Statnett har i lengre tid arbeidet med å finne løsninger for en ny sentralnettlinje inn til Forslag til framtidig brannstasjonsstruktur og Sør-Rogaland. Selskapene har presentert fem endringer i selskapsavtalen vil legges fram for forslag til mulige løsninger. I løpet av valgpe- politisk behandlingen i deltakerkommunene i rioden vil selskapene forberede utbyggingen av 2014. Arbeidet med en eventuell implemente- ny sentralnettlinje. ring av ny brannstasjonsstruktur vil startes opp i inneværende valgperiode. Bedriftsforsamlingen i Lyse Energi AS vedtok i 2012 utbygging av nytt kraftverk i Lysebotn – Folkehallene Lysebotn II – til nærmere kr 1,8 mrd. Nytt Randaberg Arena ble offisielt åpnet i januar kraftverk i Lysebotn skal erstatte dagens kraft- 2012. Randaberg Arena var det siste anlegget verk og vil gi en produksjonsøkning på 15 %. blant Folkehallene som ble ferdigstilt. De to Nytt kraftverk vil bygges samtidig som det driftsselskapene har anvendt de første drifts- gamle kraftverket er i drift. Nytt anlegg plan- årene til å finne en hensiktsmessig driftsmodell legges å være i drift i 2018. for henholdsvis Sørmarka Arena, Sandneshal- len og Randaberg Arena. Dette arbeidet vil Rammevilkår for attføringsbransjen fortsette i valgperioden. I løpet av valgperio- Styrene i Invivo AS og Forus Industri AS inn- den vil det også vurderes hvorvidt et nytt an- ledet våren 2011 et arbeid med å utrede mulig- legg i Sola kommune (sykkelvelodrom m.m.), hetene for en fusjon. Fusjonsplanene ble fore- bør inngå som en del av det interkommunale lagt eierne våren 2012. Stavanger kommune samarbeidet Folkehallene. godkjente høsten 2012 at fusjonen kunne gjen- nomføres med virkning fra 01. januar 2013. Stavanger konserthus Nytt konserthus ble ferdigstilt tidlig i valgpe- Fusjonen var bl.a. et resultat av forventede rioden. Konserthuset ble offisielt åpnet den 15. endringer i rammevilkårene for attføringsbran- september 2012. Konserthuset har hatt et bredt sjen. Bedriftene har allerede opplevd endringer program og gode besøkstall siden åpningen. i rammevilkårene i form av økt konkurranseut- Byggeregnskapet vil avlegges i løpet av 2013. setting av tiltak, økende krav til kompetanse og I den forbindelse vil avgiftssituasjonen endelig dokumentasjon, relativt sett lavere tilskudds fra avklares, herunder rammene for drift og orga- Arbeids- og velferdsetaten mv. niseringen av konserthuset. Brofoss-utvalget avga sin rapport NOU2012:6 Utvikling innenfor VAR-sektoren Arbeidsrettede tiltak til Arbeidsdepartementet IVAR IKS fremmet våren 2011 forslag om å den 09. februar 2012. I rapporten anbefales endre selskapsstrukturen fra IKS til AS. Eierne bl.a. økt bruk av ordinært arbeidsliv som arena sluttbehandlet saken våren 2012. Eierne valgte for arbeidsrettede tiltak og utprøving av helt å videreføre den gjeldende selskapsstrukturen, eller delvis resultatbasert finansiering. Dersom der IVAR er et IKS med selvkosttjenestene anbefalingene iverksettes vil dette stille nye som kjerneoppgaver. Deltakerne vedtok videre krav til attføringsbedrifter, som allerede i dag at engasjement innenfor næringsvirksomhet ofte står overfor økonomiske utfordringer. skal foretas gjennom datterselskap.

Stavanger kommunes eierskapsmelding 8

2. Omfang og utvikling av kommunens eierskap

samvirkeforetak, ett gjensidig forsikringssel- 2.1 Stavanger kommunes skap, én forening (FLI) og inngår i flere vertskommunesamarbeid (koml. kap. 5A). eierskap Stavanger kommune har også medvirket til Stavanger kommunes eierskap kan klassifise- opprettelsen av et betydelig antall stiftelser. En 3 res som finansielt, direkte eller indirekte. Det stiftelse er en selveiende juridisk person og finansielle eierskapet utgjør kommunens plas- kommunen kan følgelig ikke utøve eierstyring. sering av overskuddslikviditet i aksjefond. Det Stiftelsene inngår av den grunn ikke i oversik- finansielle eierskapet omfattet pr. 31.12.12 ten over kommunens direkte eierskap. aksjeposter i om lag 240 selskaper til en samlet verdi på ca kr 65 mill. Figur 4 gir en oversikt over kommunens direkte eierskap fordelt på selskapsform. Det direkte Stavanger kommune har videre direkte eier- eierskapet omfatter som regel større strategiske skap i 31 aksjeselskap (AS), interkommunale eierposisjoner der eierskapet skal bidra til å selskap (IKS) og kommunale foretak (KF). Det realisere sektorpolitiske mål. Tabell 2 gir en direkte eierskapet forvaltes direkte av kommu- oversikt over sentrale nøkkeltall knyttet til nen og omfatter følgelig ikke aksjefond, datter- kommunens eierportefølje. selskap eller tilknyttede selskap. Stavanger kommune har indirekte eierinteresser i over- Stavanger kommunes eierportefølje kant av 30 datterselskap og tilknyttede selskap, 6 Andel AS 51 % som forvaltes hovedsakelig av morselskapet i Andel IKS 22 % et konsern. Kommunens andel av bokførte verdier4 i selskapene pr. 31.12.12 beløper seg Andel KF 11 % til om lag kr. 3 150 mill.5 Andel § 27, SA mv. 16 %

Driftsinntekter 8,9 mrd. Driftsresultat 2,1 mrd. Årsresultat 0,8 mrd. Sum egenkapital 5,9 mrd. Sum gjeld 16,6 mrd. Utbytte7 0,44 mrd.

Godtgjøring styrende organ8 5,6 mill.

Antall ansatte 2700 stk. Figur 2 – Bokført verdi pr. 31.12.12 (MNOK) Antall styremedlemmer og 360 stk. Stavanger kommune er videre deltaker i tre eierrepresentanter interkommunale samarbeid (koml. § 27), ett Tabell 2 - Nøkkeltall (konsern) pr. 31.12.12

3 Klassifisering av eierskapet omtales nærmere i kapittel 3.2. 6 Andelen aksjeselskap i eierporteføljen. 4 Andel av bokført verdi representerer her bokført 7 Totalt utbytte fra selskapene (inklusive engangs- egenkapital fratrukket minoritetsinteresser. utbytte fra Stavanger Parkeringsselskap KF i 2013). 5 Inklusive konserntall for Lyse-konsernet. 8 Samlet godtgjøring til styre og eierorgan. Omfang og utvikling av kommunens eierskap 9

2.2 Utviklingen i eierskapet vært en moderat vekst i antallet aksjeselskap i kommunens eierportefølje. siden 2000 Lov av 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkefore- Kommunens eierportefølje endres kontinuerlig tak (samvirkelova) trådte i kraft 01. januar som følge av nyetableringer, avviklinger, salg/ 2008. Loven fordret at Biblioteksentralen AL kjøp av aksjer, omdanninger, fusjoner, lovend- og andre samvirkeforetak/økonomiske fore- ringer mv. I løpet av de siste ti årene har det ninger registret med begrenset ansvar, måtte vært en betydelig endring i sammensetningen være registrert som samvirkeforetak (SA) in- av eierporteføljen. I det følgende omtales noen nen 01. januar 2013. sentrale utviklingstrekk. Stavanger kommune har siden 2000 i liten grad Ot.prp. nr. 53 (1997-1998)9 resulterte i at anvendt stiftelse som organisasjonsform ved kommunesektoren kunne organisere virksom- utskilling av virksomhet eller etablering av ny het innenfor rammene av et kommunalt foretak virksomhet. Kommunen har imidlertid bidratt (KF) eller et interkommunalt selskap (IKS) fra til å slå sammen og avvikle en rekke stiftelser. og med 01. januar 2000. De ovennevnte endringene har resultert i en Stavanger kommune har siden 2000 etablert moderat vekst i antallet selskap de siste ti åre- seks kommunale foretak (KF), hvorav to er ne. De fleste selskapene som inngår i kommu- avviklet.10 Foretakene ble etablert som følge av nens eierportefølje i dag, opererer innenfor en utskilling av utførerleddet innenfor tjenes- sektorene energi/infrastruktur, kultur, arbeids- teområder som veivedlikehold, renovasjon, rettede tiltak og næringsutvikling. skjøtsel av parker og naturområder, drift og vedlikehold av bygg mv. 2.3 Selskapsorganisering i Stavanger kommune har videre etablert ni interkommunale selskap (IKS), hvorav ett sel- kommunal sektor skap er avviklet. De interkommunale selskapene er opprettet som følge av etablering av ny Telemarksforskning11 kartla i 2009, på oppdrag virksomhet, utskilling av virksomhet eller om- fra KS Bedrift, omfanget av kommunal sel- danning av eksisterende selskap. skapsorganisering i Norge. Kartleggingen viste at selskapsorganiseringen har økt betydelig de Stavanger kommune er deltakere i tre inter- siste 20 årene. I 2009 var det registrert 2617 kommunale samarbeid opprettet med hjemmel kommunale selskap i Norge, hvorav nesten i kommuneloven § 27, hvorav ett samarbeid er 1200 selskap var registrert etter år 2000. opprettet etter 2000. Kommuner har også fått anledning til å etablere vertskommunesamar- Selskapene var fordelt på følgende selskaps- beid med hjemmel i kap. 5 i kommuneloven. former; KF (6,5 %), IKS (8,8 %) og AS (74,7 Stavanger kommunen har blant annet inngått et %). De kommunale selskapene hadde i 2009 en slikt samarbeid med Kvitsøy kommune knyttet samlet omsetning på kr. 98,7 mrd. og sysselsat- til skatteoppkreverfunksjonen. te omlag 46 600 personer. I overkant av 11 000 personer hadde styreverv i selskapene. Kommunen har også ervervet en rekke nye eierposisjoner i aksjeselskap gjennom etable- SSB12 presenterer årlig en oversikt over om- ring av nye selskap eller kjøp av aksjer. Kom- fanget av offentlig eide ikke-finansielle sel- munen har i samme periode avhendet aksjer og skap, dvs. selskap som driver sin virksomhet avviklet en rekke aksjeselskap. Det har således på forretningsmessig basis. Et selskap er å betrakte som offentlig eid dersom aksjemajori- teten er i offentlige hender. 9 Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) Om lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt 11 Kilde: Telemarksforskning, Bent Aslak foretak) Brandtzæg – ”Kommunal selskapsstatistikk. Status 10 Se vedlegg 5.1 for en oversikt over avhendede per mars 2009”. aksjer/avviklede selskap og foretak. 12 SSB: Offentlige foretak, strukturstatistikk, 2011 Omfang og utvikling av kommunens eierskap 10

Ved utgangen av 2011 var det registrert i over- er etablert en formålstjenlig balanse mellom kant av 3 200 offentlige ikke-finansielle sel- hensynet til politisk styring og frihet for fore- skap i Norge. Om lag 2 500 av disse - eller 78 takets styre og ledelse. % av det samlede antallet - var kommunalt eide. De kommunale selskapene var hovedsa- I rapporten ble det også foretatt en kartlegging kelig organisert som aksjeselskaper. av antallet kommunale foretak i Norge. I 2012 var det registrert 224 kommunale foretak, som De største næringene for kommunale selskap igjen hadde 72 underliggende selskap. Det har var elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvanns- vært en svak vekst i antallet kommunale fore- forsyning mv.; omsetning og drift av fast eien- tak de siste årene. Om lag 107 kommunale dom; transport, lagring, informasjon og kom- foretak har blitt slettet/avviklet siden begyn- munikasjon; helse- og sosialtjenester. Disse nelsen av 2000-tallet. Kommunene Oslo, Stav- fire næringene hadde en andel på henholdsvis anger, Sandnes, Bergen og Drammen har flest 20.9, 20.2, 18.6 og 12.0 %. Figur 3 gir en over- foretak. I 2011 hadde foretakene 6120 ansatte. sikt over andelene til de ulike næringene. I 2010 hadde foretakene i gjennomsnitt en omsetning på kr 49,7 mill. Mer enn halvparten av foretakene forestår konkurransevirksomhet i tillegg til “monopoltjenester” som ytes til kommunen. Styrene har i snitt 5,8 medlemmer, med en andel folkevalgte på 56 %.

I 2013 publiserte KRD rapporten Konsekven- sene av interkommunalt samarbeid i norske kommuner,14 som er utarbeidet av IRIS m.fl. Rapporten omfatter en kartlegging av omfanget av interkommunalt samarbeid, herunder en oversikt over de ulike organisasjonsformene som ligger til grunn for interkommunalt samarbeid. I rapporten inngår det videre ulike teo- retiske perspektiv knyttet til konsekvensene av Figur 3 - Kommunale selskap - hovednæringer interkommunalt samarbeid.

Antallet offentlige selskap har variert de siste Det framgår av rapporten at det er om lag dob- årene. Dette kan forklares ved at store selskap belt så mange formelle interkommunale sam- omorganiserer sin konsernstruktur, at de kjøper arbeid (850 stk.) som det er kommuner i Nor- og selger selskaper, samt at en del selskap er ge, og hver kommune deltar i snitt i 11 inter- omkodet til å inngå i forvaltningen. Oversikten kommunale samarbeid. viser imidlertid at veksten i antallet kommunale selskap har avtatt de siste årene. Hovedkonklusjonen i rapporten er at interkommunalt samarbeid er fordelaktig for kom- I 2012 publiserte Kommunal- og regionalde- munene både når det gjelder økonomi og tje- partementet (KRD) IRIS-rapporten Kommuna- nestekvalitet, men gir noen utfordringer når det le foretak – konsekvenser for folkevalgt styring gjelder styring og kontroll. Mindre kommuner og lokaldemokrati. 13 Fokuset i rapporten var har de største gevinstene, men også de største på hvilke konsekvenser det har, særlig for fol- utfordringene knyttet til styring og kontroll. kevalgt styring og kontroll, å organisere deler Det samlede økonomiske omfanget av inter- av kommunenes virksomhet i kommunale fore- kommunalt samarbeid utgjør om lag 10 % av tak (KF). Analysene viser at foretakene er vik- kommunenes driftsutgifter. tige for folkevalgte og at det i de fleste tilfeller

13 Rapporten kan lastes ned fra KRDs nettsider - 14 Rapporten kan lastes ned fra KRDs nettsider - http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporte http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/ r_planer/rapporter/2012/kommunale-foretak--- pressemeldinger/2013/interkommunalt-samarbeid- konsekvenser-for-fol.html?id=697919 loner-seg-for-k.html?id=721877 Omfang og utvikling av kommunens eierskap 11

Figur 4 - Stavanger kommunes direkte eierskap

3. Stavanger kommunes eierskapspolitikk

litikk. Det blir også redegjort for roller og an- 3.1 Stavanger kommunes svar knyttet til den politiske og administrative eieroppfølgingen. eierskapspolitikk

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller 3.2 Motiver for kommunens overfor de kommunale selskapene. Kommunen er bl.a. kunde, eier og myndighetsutøver. selskapsorganisering Kommunen må opptre ryddig og skille mellom rollene for å ha legitimitet og troverdighet i Organisering av tjenesteproduksjonen utøvelsen av hver rolle. Det vil følgelig være Stavanger kommunes ansvarsområde og opp- hensiktsmessig å rendyrke og øke bevisstheten gaver følger av kommuneloven og en rekke knyttet til kommunens eierrolle. særlover. Kommunen er bl.a. myndighetsut- øver og tjenesteprodusent. Stavanger kommune arbeider kontinuerlig for å profesjonalisere kommunens forvaltning av Kommunen utøver, med hjemmel i lov, offent- eierinteressene gjennom å videreutvikle kom- lig myndighet gjennom bl.a. å gi pålegg, ned- munens eierskapspolitikk. legge forbud og gi tillatelser eller dispensasjo- ner. Offentlig myndighetsutøvelse kan ikke Kommunens eierskapspolitikk innbefatter alle delegeres til et annet rettssubjekt med mindre overordnede prinsipper, retningslinjer og stra- det foreligger særskilt hjemmel for dette. tegier som regulerer kommunens styring og kontroll av kommunale selskap. I eierskapspo- Kommunen tilbyr videre tjenester som kom- litikken inngår også retningslinjer og strategier munen er pålagt ved lov å tilby. Slike tjenes- som er spesifikke for den enkelte selskapsform ter/oppgaver blir ofte utført og finansiert av og det enkelte selskap. kommunen selv. Kommunen kan også påta seg andre oppgaver når dette oppfattes som hen- Eierskapspolitikken stiller krav til kommunens siktsmessig og ikke er i strid med lov eller eieroppfølging. Eierskapspolitikken vil således ulovfestede prinsipper.15 sikre at kommunen opptrer som en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier overfor selskapene. De kommunale oppgavene ivaretas hovedsakelig av enheter som inngår i kommunen som Eierskapspolitikken vil imidlertid også stille rettssubjekt. Styringsstrukturene som følger av krav til selskapenes virksomhet. De selskaps- kommuneloven vil da være gjeldende. Bystyret spesifikke eierstrategiene gir blant annet ut- vil være det øverste besluttende organ, med trykk for kommunens mål med eierskapet og overordnet ansvar for virksomheten. Bystyret forventninger til selskapets virksomhet. vil imidlertid ha anledning til å delegere myndighet til ordfører, fast opprettede utvalg og Eierskapspolitikken skal således bidra til å rådmannen. Delegert myndighet etter særlov sikre at kommunen realiserer målene som lig- kan delegeres videre innenfor de rammer den ger til grunn for eierskapet. aktuelle lov setter.

I dette kapittelet gis det en nærmere omtale av de ulike elementene i kommunens eierskapspo- 15 Ot.prp.nr. 42 (1991-1992), side 264. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 13

Stavanger kommune behøver imidlertid ikke å lingsrom, ønske om å fristille virksomheten fra organisere virksomheten innenfor rammen av kommunal budsjetter, raskere beslutningspro- kommunen som rettssubjekt. Virksomhet kan sesser basert på faglige vurderinger, endringer forestås av andre rettssubjekt gjennom konkur- i lover/forskrifter eller rammevilkår samt lette ranseutsetting, privatisering eller selskapsorga- rekrutteringen av nødvendig kompetanse.17 nisering. Stavanger kommune har hatt en pragmatisk Dersom kommunen velger å konkurranseutset- tilnærming til valget om å skille ut virksomhet te tjenester, vil tjenesteproduksjonen forestås gjennom selskapsetablering. Kommunen har av en ekstern aktør som velges etter en an- tatt utgangspunkt i den enkelte tjeneste/ opp- budskonkurranse.16 Kommunen vil fortsatt ha gave og vurdert, med utgangspunkt i definerte forvaltningsansvaret knyttet til tjenesten. Mo- kriterier, hvordan tjenesteproduksjonen kan tivasjonen bak en slik organisering kan være organiseres på en formålstjenlig måte. I enkelte en forventning om å oppnå en kostnadseffektiv tilfeller har kommunen konkludert med at det tjenesteproduksjon gjennom konkurranse. er hensiktsmessig å organisere virksomheten i egne selskap. Selskapsorganiseringen har såle- Kommunen kan alternativt velge å privatisere des ikke vært et resultat av en overordnet stra- virksomheten og således overføre både for- tegi basert på et ideologisk fundament. valtnings- og driftsansvaret til en privat aktør. Dette kan for eksempel være aktuelt for opp- Motivene for å etablere de ulike selskapene og gaver som kommunen har påtatt seg frivillig samarbeidene framgår hovedsakelig av saks- for en begrenset tidsperiode. papirene som utgjorde beslutningsgrunnlaget for kommunens vedtak om etablering. Motive- Stavanger kommune kan også skille ut virk- ne kan videre avledes fra selskapenes formåls- somhet gjennom å etablere ulike selskap og paragrafer. Formålet definerer hvilke oppgaver samarbeid. Det blir redegjort nærmere for ak- selskapet skal ivareta og fastsetter den ytre tuelle organisasjonsformer i kapittel 4. Figur 5 rammen for selskapets virksomhet. Kommu- illustrer de ulike måtene kommunen kan velge nens motiver for å videreføre eierskapet i det å organisere tjenesteproduksjonen. enkelte selskap framkommer bl.a. i de selskapsspesifikke eierstrategiene.

Målet om å oppnå en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og tjenester av høy kvalitet ligger som regel til grunn for enhver selskapsetablering. Dette kombinert med avklaring av roller gjennom bestiller-utfører-modellen var en viktig årsak til etableringen av de kommunale foretakene. Det er imidlertid ofte en kombinasjon av flere forhold som leder til en beslutning

Figur 5 - Organisering av tjenesteproduksjonen om å etablere et selskap.

Motiver for selskapsorganisering Stavanger kommune har svært få heleide sels- Det kan være en rekke motiver som ligger til kaper, noe som er en indikasjon på at inter- grunn for kommuners valg om å skille ut virk- kommunalt samarbeid er et viktig motiv for somhet gjennom selskapsorganisering. Valget selskapsorganiseringen. Det er lange tradisjo- begrunnes ofte med ønsket om en mer kost- ner for å etablere både uformelle og formali- nadseffektiv tjenesteproduksjon, bedre kvalitet serte samarbeid i Stavanger-regionen. på tjenestene, redusert økonomisk risiko, interkommunalt samarbeid, bedre ansvars- og opp- IVAR IKS er et eksempel på interkommunalt gavefordeling, en mer oversiktlig kommuneor- samarbeid innenfor VAR-sektoren som ble ganisasjon, behov for forretningsmessig hand- 17 Nordlandsforskning NF-rapport, nr. 18/2006 16 Enheter som inngår i kommunen som rettssubjekt ”Styring og kontroll av kommunale selskaper og eller selskaper som er eid av kommunen kan også foretak”. I rapporten kartlegges argumenter som delta i slike anbudskonkurranser. ligger til grunn for utskilling av virksomhet. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 14 innledet allerede i 1952. Kommunen har etter AS ble etablert etter en fusjon mellom blant dette etablert en rekke interkommunale samar- annet Stavanger Energi AS, Sandnes Energi beid innenfor flere sektorer. Det interkommu- AS og Sola Energi AS. Dereguleringen av nale samarbeidet knyttet til oppføring og drift kraftmarkedet var en viktig årsak til konsolide- av Folkehallene har resultert i at innbyggerne i ringen mellom energiselskapene i regionen. eierkommunene får tilgang til unike idrettsan- legg. Det interkommunale samarbeidet utløste i I Ot.prp. nr 70 (2002-2003) inngikk forslag om seg selv statlig medfinansiering av anleggene. endringer i kommuneloven som bl.a. åpnet opp for at kommunene kan velge å konkurranseut- sette hele eller deler av den kommunale revi- sjonen. Behovet for å dyktiggjøre og forberede revisjonsenhetene på en eventuell framtidig konkurranseutsetting var et sentralt argument for etableringen av Rogaland Revisjon IKS.

Kategorisering av eierskapet/selskapene Som det fremkommer ovenfor er det ofte en kombinasjon av ulike motiver og mål som ligger til grunn for etableringen av et selskap. Foto: Sørmarka flerbrukshall IKS – Sørmarka Arena Det kan likevel være hensiktsmessig å katego- risere motivene/målene med eierskapet i enkel- Stavangerregionen Havn IKS, Forus Nærings- te hovedkategorier. En slik kategorisering vil park AS, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS er bidra til å tydeliggjøre og skape en bevissthet andre eksempler på selskap der interkommu- knyttet til kommunens mål med eierskapet. nalt samarbeid er et viktig element som ligger til grunn for organiseringen av virksomheten. I privat sektor vil målet med eierposisjoner Brannvesenet Sør-Rogaland IKS er også et som regel være å utvikle selskaper som generer eksempel på et selskap kommunen har anled- langsiktige verdier for eierne. Målene som ning til å delegere offentlig myndighetsutøvel- ligger til grunn for offentlig eierskap er ofte 18 se til med hjemmel i særlov. mer sammensatte. Kravet om finansiell avkastning vil i mange sammenhenger kombineres Selskapsorganiseringen representerer også en med en forventning om at selskapene skal iva- egnet måte å samarbeide med private aktører. reta ulike samfunnsmessige hensyn. Kommunen kan for eksempel tilknytte nød- vendig kompetanse eller dele økonomisk risiko Staten deler selskapene inn i følgende katego- ved å etablere et aksjeselskap med private ak- rier ut ifra målet med eierskapet; Selskaper tører. Kommunen er blant annet aksjonær i SF med forretningsmessige mål, Selskaper med Kino Stavanger/Sandnes AS, hvor Svensk forretningsmessige mål og nasjonal forankring Filmindustri Kino AS er største aksjonær. av hovedkontor, Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål Stavanger kommune har også etablert flere og Selskaper med sektorpolitiske mål. nettverksselskap sammen med private aktører. Disse selskapene har til formål å fremme næ- Det kan være hensiktsmessig å dele selskap i ringsutvikling innenfor bestemte sektorer. Stavanger kommunes eierportefølje inn i kate- Kommunen er bl.a. aksjonær i Gladmat AS, goriene Selskap med forretningsmessige mål Blue Planet AS, Måltidets Hus AS, Lysefjor- og Selskap med sektorpolitiske mål; den Utvikling AS og Region Stavanger BA. Selskap med forretningsmessige mål Endringer i lovgivning og rammevilkår er også For selskap som inngår i denne kategorien er et viktig element i valget om å skille ut virk- målet med eierskap bedriftsøkonomisk lønn- somhet og valget av selskapsform. Lyse Energi somhet, en lav økonomisk risiko for eier samt en høy avkastning/utbytte/verdiskapning med

henblikk på den investerte kapitalen. Eierska- 18 LOV 2002-06-14 nr. 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om pet innenfor denne kategorien kan også beteg- brannvesenets redningsoppgaver. nes som finansielt motivert. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 15

Som det framkommer i kapittel 2.1 er det kun krever kommunalt eierskap av IVARs vann- og kommunens investeringer i selskap gjennom avløpsanlegg. aksjefond som kan betraktes som et rendyrket finansielt/forretningsmessig eierskap.

Eierskapet trenger nødvendigvis ikke å være kortsiktig. Det forventes ofte at selskaper med forretningsmessige mål skal generere en sam- funnsmessig verdiskapning eller ivareta andre spesifikt definerte mål, i tillegg til å generere en finansiell avkastning. Andre definerte mål er ikke alltid forenelige med målet om en høy finansiell avkastning.

Eier kan videre ha en utviklings- og vekststra- Foto: IVAR IKS – Forus Energigjenvinning tegi for selskapet og vil således akseptere at overskuddet holdes tilbake i selskapet på kort Allservice AS og andre arbeidsmarkedsbedrif- sikt for å oppnå en høyere avkastning på lang ter tilbyr arbeidsrettede tiltak overfor grupper sikt. Dersom selskapet ikke er i en vekstfase og som ikke kan ta del i arbeidslivet på ordinære det fremtidige kapitalbehovet er mindre, vil vilkår. Selskapsformen er regulert i forskrift. eier kunne ha en høstingsstrategi der det for- Selskapene er unntatt skatteplikt og kan ikke ventes at en større andel av overskuddet utde- utdele utbytte til eierne. Eierskapet kan således les som utbytte. ikke betraktes som finansielt motivert.

Selskap som Lyse Energi AS og SF Kino Stav- Selskaper som opererer innenfor kultursekto- anger/Sandnes AS driver kommersiell virk- ren eller som skal stimulere til næringsutvik- somhet i konkurranse med andre. Kommunen ling vil ofte utføre oppgaver som kommunen har uttrykt en utbytteforventning overfor sel- har valgt å påta seg frivillig med utgangspunkt skapene. Målet med eierskapet kan således i definerte politiske mål/strategier. betraktes som forretningsmessig/finansielt. De to selskapene skal imidlertid også ivareta en Stavanger kommune vil hovedsakelig legge til rekke hensyn som ikke er av en finansiell ka- grunn et langsiktig eierskap i slike selskaper. rakter, herunder være en vekstmotor i regio- Kommunen vil videre utøve en aktiv eiersty- nen, ivareta samfunnsansvar, ivareta kulturpo- ring og vil således ha en bevisst holdning til litiske målsettinger mv. selskapenes organisering, virksomhet, strategi mv. som uttrykkes overfor selskapene gjennom Selskap med sektorpolitiske mål eierorganene. Selskaper med sektorpolitiske mål utfører som regel lovpålagte oppgaver eller oppgaver som Selskapene er i begrenset grad underlagt ordi- tradisjonelt har blitt ansett som kommunale nære avkastningskrav. Selskapsorganiseringen kjerneoppgaver. Selskapene utfører også opp- skaper imidlertid en forventning om kostnads- gaver som kommunen har valgt å påta seg effektiv drift og optimal utnyttelse av ressurse- frivillig med utgangspunkt i definerte politiske ne. I tillegg til bedriftsøkonomisk effektivitet mål/strategier. vil det også være forventninger om at selskapene skal sikre samfunnsøkonomisk gunstige De fleste selskapene i kommunens eierporte- løsninger. følje har sektorpolitiske mål. Stavangerregio- nen Havn IKS, Allservice AS og IVAR IKS er Kommunale selskap vil som regel ha sammen- eksempler på selskap med sektorpolitiske mål. satte mål. Kommunale foretak og selskap kan Stavangerregionen Havn IKS utfører oppgaver for eksempel ivareta kommunale kjerneoppga- med utgangspunkt i kommunens forvaltnings- ver i egenregi samtidig som selskapene driver ansvar og myndighet slik dette er definert i kommersiell virksomhet. havne- og farvannsloven. IVAR IKS leverer samfunnskritiske tjenester til eierkommunene. Selskapenes virksomhet vil også ofte endres Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg over tid på bakgrunn av endringer i eiernes/ Stavanger kommunes eierskapspolitikk 16 kundenes behov, rammevilkår, markedsforhold Stavanger bystyre mv. Det kan følgelig være hensiktsmessig å Bystyret er kommunens øverste myndighet evaluere målene med eierskapet i forbindelse med overordnet ansvar for den samlede virk- med utformingen og revideringen av eierstra- somheten, og har av den grunn en sentral rolle tegier for det enkelte selskap. i kommunens eieroppfølging. Kommuneloven og relevante særlover angir bystyrets ansvar og myndighet. Bystyret skal bl.a. fatte vedtak om 3.3 Politisk og administra- etablering og avvikling av selskaper, oppnevne representanter til eierorganene, utforme kom- tiv eieroppfølging munens eierskapspolitikk samt føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av eierinteressene. Stavanger kommune utøver den operative eierstyring overfor selskapene gjennom eierorga- Bystyret skal selv fatte vedtak om oppretting/ nene. Den samlede eieroppfølgingen ivaretas avvikling av et kommunalt foretak (KF), her- imidlertid av flere politiske og administrative under velge styret og fastsette vedtekter for aktører. Figur 6 gir en oversikt over de mest foretaket, jf. koml. § 62 nr. 1. Bystyret er di- sentrale aktørene i kommunens eieroppfølging. rekte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør således foretakets eierorgan. Bystyret kan innskrenke styrets normalkompetanse ved å ta inn bestemmelser i vedtektene om at visse vedtak må godkjennes av bystyret, jf. koml. § 69. Bystyret behandler videre foretakenes års- budsjett og årsberetning/-regnskap.

Bystyret skal også fatte vedtak om deltakelse, uttreden, opptak av nye deltakere samt avvikling av et interkommunalt selskap (IKS), herunder vedta selskapsavtalen, jf. intkomsel. §§ 4 og 32.19 Bystyret skal selv oppnevne kommu-

nens representanter i selskapets representant- Figur 6 - Politisk og administrativ eieroppfølging skap, jf. § 6. Dersom de interkommunale selskapenes budsjetter forutsetter tilskudd fra Den politiske eieroppfølgingen forestås hoved- deltakerne, er budsjettene i utgangspunktet sakelig av bystyret i kraft av å være kommu- ikke endelige før bystyret har behandlet kom- nens øverste myndighet og kommunalutvalget munens budsjett etter koml. § 45. som er kommunens utvalg for eierstrategier. Bystyret er videre beslutningsorgan ved etable- Kontrollutvalget skal på vegne av bystyret påse ring av aksjeselskap (AS), herunder ved kjøp at det føres tilsyn med forvaltningen av kom- og salg av aksjer. Bystyret skal tilsvarende munens interesser i selskap m.m. fatte vedtak vedrørende deltakelse i interkommunalt samarbeid (§ 27), vertskommunesam- Rådmannen skal primært legge til rette for den arbeid (kap. 5) og andre juridiske enheter. politiske styringen av selskapene, herunder bidra til å videreutvikle kommunens eierskaps- Stavanger bystyre oppnevner kommunens re- politikk. Den direkte eierstyringen skal uteluk- presentanter i selskapenes eierorgan. Styre- kende utøves gjennom eierorganene. medlemmer vil som regel oppnevnes formelt av eierorganet. Bystyret kan imidlertid fremme I det følgende vil det redegjøres nærmere for navneforslag på styremedlemmer for valgko- bystyrets, kommunalutvalgets, rådmannens og mité eller eierorgan. kontrollutvalgets rolle i eieroppfølgingen. Det gis en oversikt over kommunens styringsmu- Bystyret skal som kommunens øverste myn- ligheter overfor selskapene og eierorganenes dighet behandle saker av stor prinsipiell eller rolle i kapittel 4. 19 Lov av 29. januar 1999 nr. 6. om interkommunale selskaper (intkomsel) Stavanger kommunes eierskapspolitikk 17 strategisk betydning. Det vil følgelig tilligge nens eierskap. Bystyret fastsetter kommunalut- bystyret å fastsette kommunens eierskapspoli- valgets myndighetsområde. tikk, herunder overordne prinsipper og retningslinjer for kommunens eierstyring samt Det bør avholdes årlige kontaktmøter mellom eierstrategier for det enkelte selskap. Bystyret selskapene og den politiske ledelsen i kommu- angir dermed også rammene for den operative nen for å sikre en tilfredsstillende informa- eieroppfølgingen som utøves av kommunens sjonsutveksling mellom partene. Siden 2007 representanter i eierorganene. har slike kontaktmøter blitt avholdt med kommunalutvalget, for å legge til rette for en hen- De overordnede aspektene ved eierskapspoli- siktsmessig dialog med selskapene. Kommu- tikk fastsettes ved behandlingen av eierskaps- nalutvalget skal avholde kontaktmøter med meldingen. Bystyret behandler videre kommu- kommunale foretak, interkommunale selskap nens eierberetning. Bystyret vil også regelmes- samt de mest sentrale aksjeselskapene. Foruten sig behandle strategiske spørsmål knyttet til det kommunalutvalget skal representanter fra ad- enkelte selskap gjennom fastsetting/revidering ministrasjonen, samt styreleder og daglig leder av selskapsspesifikke eierstrategier. Bystyret i hvert selskap delta på møtene. vil i tillegg behandle saker som i følge lovgivningen, vedtekter, selskapsavtaler og aksjonær- Møtene gir kommunalutvalget som utvalg for avtaler skal behandles av bystyret. eierstrategier mulighet til å drøfte ulike forhold direkte med selskapene. Selskapene skal in- Bystyret har også et tilsyns- og kontrollansvar i formere om resultater, rammevilkår, framtids- forhold til forvaltningen av kommunens eier- utsikter mv. Kontaktmøtene skal videre benyt- skap. Kontrollutvalget skal på vegne av bysty- tes til å avklare målforståelse og evaluere par- ret påse at det føres kontroll med kommunens tenes oppfølging av eierstrategier. eierinteresser i selskaper m.m. Kravet om likebehandling av eierne er et utgangspunkt for all informasjonsutveksling, det vil si at saker som krever tilslutning fra eierne skal tas opp i eierorganene. Direkte styringssignaler fra eierne til styret skal også fremmes i eierorganene.

Ordføreren og kommunalutvalget har også en sentral rolle overfor kommunens representanter i eierorganene i forhold til å bistå med avkla- ringer knyttet til kommunens eierskapspolitikk. Foto: Stavanger kommune – Stavanger bystyre Rådmannen Kommunalutvalget Rådmannen har ikke en formell rolle i eiersty- Bystyret vedtok i 2006 at kommunalutvalget ringen av de kommunale selskapene. Rådman- skal gis funksjon som kommunens utvalg for nen har imidlertid en sentral rolle med hensyn eierstrategier. Kommunalutvalget skal følgelig til å legge til rette for den politiske eierstyring- være politisk styringsgruppe i arbeidet med å en av selskapene. utforme både overordnede og selskapsspesifikke eierstrategier. Strategiene skal endelig god- Rådmannen skal bidra til å videreutvikle eiers- kjennes av bystyret. kapspolitikken gjennom å foreta en regelmes- sig revidering av eierskapsmeldingen. Råd- Kommunalutvalget behandler også enkeltsaker mannen skal bistå kommunalutvalget i arbeidet som i ulik grad er av stor strategisk og/eller med å utforme selskapsspesifikke eierstrate- prinsipiell karakter. Kommunalutvalget vil i gier. Rådmannen skal også fremme enkeltsaker slike saker hovedsakelig ha en funksjon som et knyttet til foretak og selskap. Rådmannen skal arbeidsutvalg for bystyret som er beslutnings- påse at saker som legges fram for folkevalgte organ. Kommunalutvalget vil imidlertid også organer er forsvarlig utredet og at vedtakene sluttbehandle enkeltsaker som angår kommu- blir iverksatt, jf. koml. § 23.

Stavanger kommunes eierskapspolitikk 18

Rådmannen skal videre foreta en årlig rappor- beidet er formalisert gjennom en administrativ tering med henblikk på selskapenes utvikling eierskapsgruppe bestående av representanter gjennom eierberetningen. Selskapenes årsbe- fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, retninger og årsregnskap blir hovedsakelig Randaberg, Gjesdal, Time, Klepp og Hå, samt ikke formelt behandlet i politiske organ. Råd- Rogaland fylkeskommune. Den administrative mannen innarbeider imidlertid sentrale element eierskapsgruppen utarbeider bl.a. forslag til i dokumentene i eierberetningen. Dokumente- felles eierstrategier. ne vil videre legges på bordet i kommunalutvalget. Dokumentene kan for øvrig lastes ned Kontrollutvalget fra selskapenes nettsider eller framskaffes av Rådmannen skal påse at den kommunale for- rådmannen. valtningen er gjenstand for en betryggende egenkontroll. Kontroll av kommunale foretak Rådmannen skal ha oversikt over kommunens og selskaper ligger imidlertid utenfor rådman- representanter i eierorganene, sakspapirer til nens myndighetsområde. møtene i eierorganene, sakspapirer til styremø- ter i kommunale foretak, selskapenes vedtek- Den 1. juli 2004 ble det tilføyd et nytt kapittel ter, selskaps-, aksjonær- og eieravtaler samt 12 til kommuneloven. Bystyret har i henhold årsberetninger og årsregnskap. til kapittel 12 det øverste tilsyns- og kontroll- ansvaret knyttet til den kommunale forvalt- Rådmannen skal også tilrettelegge for opplæ- ningen. Bystyrets tilsyns- og kontrollfunksjon ringstiltak knyttet til eierstyring og selskapsle- er delegert til kontrollutvalget. Utvalget påser delse, samt bistå kommunens representanter i at det utøves tilsyn/kontroll gjennom regns- eierorganene med å avklare kommunens mål kapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskaps- og strategier for eierskapet i det enkelte sel- kontroller mv. skap, jf. kommunens eierskapspolitikk og selskapsspesifikke eierstrategier. Opplæringstiltak Kontrollutvalgets oppgaver reguleres av kom- tilpasset ulike målgrupper vil vektlegges fram- munelovens § 77 og forskrift av 15. juni 2004 for obligatorisk opplæring. om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Bystyret velger selv et kontrollutvalg Rådmannen er representert på kontaktmøter som skal forestå det løpende tilsyn med den mellom den politiske ledelsen og kommunale kommunale forvaltningen på vegne av bysty- selskap. Ordføreren og rådmannen represente- ret. Bystyret avgjør selv om kommunen skal rer også kommunen på eiermøter. Eiermøtene ansette egne revisorer, delta i interkommunalt avholdes ofte etter initiativ fra selskapene. samarbeid om revisjon eller inngå avtale med Eierkommunene tar imidlertid også initiativ til annen revisor. Vedtaket treffes etter innstilling å avholde slike eiermøter når det er behov for å fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget har en drøfte en bestemt sak. bestillerfunksjon overfor valgt revisor.

Rådmannen har ikke instruksjons- og omgjø- Kontrollutvalget skal påse at kommunens års- relsesmyndighet overfor styret eller den dagli- regnskap og kommunale foretaks årsregnskap ge ledelsen i interkommunale selskap og aksje- blir revidert på en betryggende måte. Utvalget selskap. Eierstyring utøves gjennom eierorga- skal også påse at kommunens virksomhet årlig nene. Rådmannens rolle overfor de kommunale blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. foretakene reguleres av kommuneloven § 72.20 Kontrollutvalget skal minst én gang i valgpe- Rådmannen har et løpende samarbeid med rioden utarbeide en plan for gjennomføring av administrasjonen i de øvrige eierkommunene. forvaltningsrevisjon som skal godkjennes av Samarbeidet legger til rette for en koordinert bystyret. Utvalget skal avgi rapport til bystyret eieroppfølging av selskap med flere eiere og om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjen- bidrar til kompetanseoverføring knyttet til nomført og resultatene av disse. Utvalget skal rammene for kommunenes eierstyring. Samar- også påse at bystyrets vedtak følges opp, herunder rapportere til bystyret om oppfølgingen.

20 Det redegjøres nærmere for bestemmelsene i § 72 i kapittel 4.2 samt eierstrategiene overfor foretake- Revisors oppgaver og plikter ved regnskapsre- ne, jf. bystyresak 86/10. visjon og forvaltningsrevisjon reguleres i for- Stavanger kommunes eierskapspolitikk 19 skrift av 15. juni 2004 om revisjon i kommuner Selskapskontroller kan omfatte en obligatorisk og fylkeskommuner mv. Forskriften regulerer del som benevnes eierskapskontroll og en fri- også innholdet i regnskapsrevisjonen og for- villig del som kan omfatte forvaltningsrevi- valtningsrevisjonen. sjon. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i Kontrollutvalget skal videre påse at det føres de selskaper som er omfattet av selskapskon- kontroll med forvaltningen av kommunens troll, herunder kontrollere om dem som utøver interesser i selskaper m.m. gjennom bestilling kommunens eierinteresser i selskap gjør dette i av selskapskontroller. I det følgende redegjøres samsvar med kommunestyrets vedtak og forut- det nærmere for selskapskontroller. setninger (eierskapskontroll).

Selskapskontroller21 Selskapskontroller reguleres av kommuneloven § 80 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroller. Planen vedtas av bystyret, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperio- den. Kontrollutvalget velger selv hvem som Figur 7 - Elementer i selskapskontroller skal utføre selskapskontroller på dets vegne. Eierskapskontrollen er en kontroll av kommu- I kommuneloven § 80 fremkommer det at kon- nens forvaltning av eierinteressene, herunder trollutvalget og revisor har, for en nærmere en vurdering av om kommunen har etablert angitt gruppe av selskaper, rett til å kreve de tilfredsstillende retningslinjer for utøvelsen av opplysninger som finnes påkrevd for deres eierskapet. Forvaltningsrevisjon omfatter en kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som systematisk vurdering av økonomi, produktivi- fra styret og den valgte revisor for selskapet. I tet, måloppnåelse og virkninger ut fra bystyrets den utstrekning det finnes nødvendig, kan kon- vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjo- trollutvalget og kommunens revisor selv foreta nens innhold reguleres av § 7 i forskrift om undersøkelser i selskapet. revisjon i kommuner og fylkeskommuner.

IKS, § 27 (selvstendige rettssubjekt) og AS der Kontrollutvalget fastsetter hvordan utført sel- en kommune alene eller sammen med andre skapskontroll skal rapporteres til utvalget, her- kommuner eier alle aksjene, og heleide datter- under hvilket innhold en slik rapport skal ha. selskaper til slike selskaper, omfattes av regle- Et selskap som er omfattet av selskapskontrol- ne om selskapskontroll. I aksjeselskap med len, og den som utøver kommunens eierfunk- private eiere er kommunens innsynsrett be- sjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk grenset til den innsynsretten de øvrige aksjo- for sitt syn på de forhold som omtales i rappor- nærene har. Kontrollutvalget kan da påse at ten. Merknader skal fremgå av rapporten. kommunens representanter i generalforsamlingen har utøvd sin stemmerett i samsvar med Med utgangspunkt i planen for gjennomføring bystyrets forutsetninger og vedtak. av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til bystyret om hvilke kontroller som er Interkommunale samarbeid (§ 27), vertskom- gjennomført samt om resultatene av disse. munesamarbeid (kap. 5) og stiftelser vil ikke omfattes av reglene om selskapskontroll. Selskapenes virksomhet er gjenstand for tilsyn Kommunale foretak (KF) er en del av kommu- og kontroll gjennom daglig leders internkon- nen som rettssubjekt og omfattes således ikke troll, styrets kontroll, eventuell internrevisjon av reglene om selskapskontroll. Foretakene vil og ordinær regnskapsrevisjon. Selskapskon- likevel være gjenstand for ordinær regnskaps- troller innebærer en kontroll av kommunens revisjon og forvaltningsrevisjon. utøvelse av eierskapet og selskapets oppføl- ging av bystyrets vedtak og forutsetninger. Selskapskontrollene skal således bidra til å 21 Se vedlegg 5.2 for en oversikt over aktører som har en rolle med hensyn til selskapskontroller. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 20 sikre at selskapene er underlagt demokratisk retningslinjer for god eierstyring og selskaps- innsyn og kontroll. ledelse. OECD Principles of Corporate Go- vernance utgjør en anerkjent internasjonal Stavanger kommune kan sikre at kommunens standard for god eierstyring og selskapsledelse. interesser ivaretas i selskapet ved å utforme en De generelle prinsippene ble i 2005 supplert av tydelig eierskapspolitikk. En klart definert OECD Guidelines on Corporate Governance eierskapspolitikk vil gjøre det lettere å vurdere of State-Owned Enterprises. I 2010 har OECD hvorvidt eierrepresentantene utøver eierstyring fulgt opp med en praktisk veileder til retnings- i tråd med bystyrets vedtak og hvorvidt selska- linjene på utvalgte områder. pene følger opp styringssignaler fra eier. Eier- skapspolitikken vil således understøtte sel- Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledel- skapskontrollene. Selskapskontrollene vil igjen se (NUES)23 publiserte den 23. oktober 2012 bidra til å sikre at eierskapspolitikken imple- en revidert versjon av norsk anbefaling for menteres i styringen og driften av selskapene. eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen skal bl.a. bidra til å styrke tilliten til norske selskaper og det norske aksjemarkedet. Oslo 3.4 Stavanger kommunes Børs har innført krav om at børsnoterte selskaper årlig skal utarbeide en redegjørelse i sam- overordnede prinsipper svar med disse anbefalingene, basert på ”følg for eierstyring eller forklar”- prinsippet.

Staten har også utformet egne hovedprinsipper Stavanger kommunes eierskapspolitikk er et 24 for godt eierskap. Disse prinsippene retter seg overordnet rammeverk som ligger til grunn for mot både heleide og deleide statlige selskaper. kommunens forvaltning av eierskapet. Eiers- Prinsippene er utformet i tråd med allment kapspolitikken omfatter alle systemer, prinsip- aksepterte prinsipper for eierstyring. per, retningslinjer, rutiner og strategier som danner grunnlaget for utøvelsen av eierskapet. KS har utarbeidet 19 anbefalinger om eiersty-

ring, selskapsledelse og kontroll av kommu- Kommunes overordnede prinsipper for eiersty- nalt/fylkeskommunalt eide selskaper og fore- ring er et sentralt element i eierskapspolitik- 25 tak. Kommunens revisor har anvendt anbefa- ken. Prinsippene ble først vedtatt av bystyret i lingene som en standard for god eierstyring valgperioden 2007-2011.22 Det legges opp til at ved gjennomføring av selskapskontroller. prinsippene skal revideres én gang i valgperioden. Prinsippene er av den grunn revidert i Formålet med prinsippene og anbefalingene er forbindelsen av fremleggelsen av eierskaps- å avklare roller og ansvar, sikre åpenhet og meldingen i perioden 2011-2015. ryddige beslutningsprosesser, redusere ulike

typer risiko, stimulere til verdiskapning gjen- Bakgrunn og formålet med prinsippene nom å legge til rette for økt effektivitet og Selskapslovgivningen fastsetter de juridiske styrket konkurransedyktighet mv. rammene for eierstyring og selskapsledelse. Lovverket kan imidlertid fremstå som generelt Stavanger kommunes overordnede prinsipper og tvetydig i mange sammenhenger. Det kan for eierstyring er utformet med utgangspunkt i av den grunn være nødvendig å supplere lov- de ovennevnte prinsippene og anbefalingene. givningen med ulike styringsverktøy som kan Prinsippene er imidlertid tilpasset eierskap i bidra til å sikre en god eierstyring og selskaps- kommunal sektor og lokale forhold. ledelse (corporate governance). Prinsippene er i utgangspunktet gjeldende for Siden slutten av 1990-tallet har det blitt utar- samtlige selskap. Kommunen skal utøve eier- beidet en rekke prinsipper, anbefalinger og

23 www.nues.no 22 Bystyret behandlet den 20. oktober 2008 sak 24 Meld. St. 13 (2010 – 2011) – «Aktivt eierskap 106/08 – ”Stavanger kommunes Eierskapsmel- – norsk statlig eierskap i en global økonomi» ding”. Prinsipper ble da vedtatt for første gang som 25 Det blir redegjort for anbefalingene i tråd med en integrert del av kommunens eierskapsmelding. «følg eller forklar» - prinsippet i vedlegg 5.3. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 21 styring i tråd med prinsippene. Prinsippene gjennom å legge til rette for ryddige beslut- angir også forventninger til selskapenes virk- ningsprosesser, sikrer åpenhet knyttet til kom- somhet. Forventningene er hovedsakelig rettet munens eierstyring og selskapenes virksomhet, mot foretak og selskap der kommunen har en klargjøre ansvar og roller mellom eiere, styre betydelig eierandel. Prinsippene er imidlertid og den daglige ledelsen utover det som følger utarbeidet på bakgrunn av allment aksepterte av lovgivningen, bidrar til å sikre økt effektivi- retningslinjer for god eierstyring og selskaps- tet og verdiskapning samt en samfunnsansvar- ledelse. Det er således naturlig at prinsippene lig forretningsdrift. også etterleves av selskap der kommunen har en mindre eierandel. Stavanger kommunes overordnede prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er oppstilt i Prinsippene skal bidra til å styrke tilliten og figur 8. I det følgende vil det gis en nærmere omdømmet til både kommunen og selskapene redegjørelse for hvert av prinsippene.

Figur 8 - Overordnede prinsipper for eierstyring

Stavanger kommunes eierskapspolitikk 22

Prinsipp 1 – Valget om å etablere De aktuelle stordriftsfordelene som kan oppnås et selskap og valg av selskaps- gjennom etableringen av et interkommunalt form, skal baseres på en analyse selskap må imidlertid vurderes opp mot kommunens behov/ønske om styring og kontroll av av kommunens styringsbehov og virksomheten som skal forestås av selskapet. mål for virksomheten Kommunens styringsmuligheter vil avhenge av Stavanger kommune skal i forkant av en sel- bl.a. selskapsformen og eierandelen i selskapet. skapsetablering analysere hvilke muligheter og Etableringen av et selskap vil imidlertid med- begrensninger kommunen står overfor dersom føre at bystyret må foreta en indirekte styring det etableres et selskap framfor en mer tradi- av virksomheten gjennom kommunens repre- sjonell etatsorganisering. sentanter i eierorganet.

En slik analyse vil avklare hvilke mål som kan Eierstyringen medfører at kommunen styrer og oppnås ved en selskapsorganisering og synlig- kontrollerer virksomheten på et mer overordnet gjøre tilhørende begrensninger knyttet til sty- nivå. Bystyret har ikke anledning til å gripe inn ring og kontroll av virksomheten. Analysen vil fortløpende i saker som inngår i styrets myn- således både styrke beslutningsgrunnlaget ved dighetsområde. Bystyret fastsetter imidlertid selskapsetableringer og danne et grunnlag for den ytre rammen for selskapets virksomhet valg av en formålstjenlig selskapsform. gjennom bl.a. vedtekter og eierstrategier. Sty- ret skal forvalte selskapet med utgangspunkt i En tilsvarende analyse skal ligge til grunn for de aktuelle styringsdokumentene. omdanning av etablerte selskaper til nye selskaps-/organisasjonsformer eller tilbakeføring Begrensninger i kommunens styringsmulighe- av virksomhet til kommunen som rettssubjekt. ter ved selskapsetableringer omtales ofte som et demokratisk underskudd. Denne slutningen Hvorfor etablere et selskap? vil i mange tilfeller være feilaktig som følge av Stavanger kommune har innenfor rammen av at selskaper ofte etableres på bakgrunn av et kommuneloven og relevant særlovgivning en ønske om å styre virksomheten på en armleng- relativt stor frihet til å velge en hensiktsmessig des avstand eller gi en forretningsmessig frihet. organisering av tjenesteproduksjonen. Stav- anger kommune kan blant annet velge å skille Styringsbehovet vil avhenge av virksomhetens ut virksomhet fra kommunen som rettssubjekt karakter. Det kan for eksempel være nødven- gjennom selskapsetableringer. dig å ha en mer direkte styring over lovpålagte oppgaver enn oppgaver som kommunen har Den valgte organisasjonsmodellen bør gi en påtatt seg frivillig. Det er likevel mulig å opp- hensiktsmessig organisering av virksomheten nå en tilfredsstillende styring av kommunale på både kort og lang sikt. Det er derfor viktig å kjerneoppgaver gjennom å utvikle systemer ha et bevisst forhold til målene med selskaps- som sikrer en aktiv eieroppfølging. organiseringen, dvs. hvorvidt den skal løse utfordringer knyttet til gjeldende organisering, Det er imidlertid viktig at kommunen i forkant realisere andre definerte mål eller er en konse- av en mulig selskapsetablering har et bevisst kvens av endringer i ytre rammevilkår som for forhold til hvilke begrensinger i styringsmulig- eksempel lover og forskrifter. hetene selskapsorganiseringen og den valgte selskapsformen representerer. I kapittel 3.2 blir det redegjort for motiver som ofte ligger til grunn for valget om å skille ut Valg av selskapsform virksomhet gjennom selskapsdannelser. Ønsket Stavanger kommune skal som eier påse at sel- om å etablere et interkommunalt samarbeid skapsformen er tilpasset oppgavene og funk- innenfor et tjenesteområde trekkes fram som sjonen som selskapet skal ivareta. Kommunen en vanlig begrunnelse for selskapsdannelser. står i utgangspunktet fritt til å velge selskaps- Det forventes ofte at interkommunalt samar- form ved utskilling eller etablering av ny virk- beid vil gi stordriftsfordeler i form av bl.a. somhet. Det foreligger imidlertid enkelte be- bedre ressursutnyttelse og et styrket fagmiljø. grensninger knyttet til valg av selskapsform i selskapslovgivningen og særlover som regule- Stavanger kommunes eierskapspolitikk 23 rer tjenesteområdene. Kommuner kan for ek- ny virksomhet gjennom selskapsetablering. sempel ikke være deltakere i ansvarlige selskap Kommunens mulighet til å utøve (eier) sty‐ eller kommandittselskap, jf. Selskapsloven. ring overfor et selskap framgår av lovgiv‐ Valg av selskapsform blir også regulert i lo- ningen som regulerer den valgte selskaps‐ ver/forskrifter knyttet til tjenesteområder som formen. I et kommunalt foretak (KF) utgjør arbeidsmarkedstiltak og bompengeinnkreving. bystyret generalforsamlingen, og har såle‐

Det er en rekke hensyn og avveininger som bør des en utstrakt mulighet til å utøve eiersty‐ inngå i grunnlaget for en beslutning om sel- ring overfor foretakene. Kommunens sty‐ skapsetablering, herunder valg av selskaps- ringsmulighet overfor et aksjeselskap (AS) er form. Figur 9 angir eksempler på vurderinger imidlertid langt mer begrenset. som bør foretas ved valg av selskapsform. Behovet for styring og kontroll med virk‐ somheten må bl.a. vurderes opp mot sel‐ Vurderinger som bør ligge til skapenes behov for forretningsmessig frihet grunn for valg av selskapsform og kommunens ansvar knyttet til selskape‐

nes forpliktelser. Valg av selskapsform skal 1. Økonomiske forpliktelser gjenspeile kommunens mål og strategier for Hvilket økonomisk ansvar/risiko er det øns‐ virksomheten selskapene skal forestå. kelig å ha med henblikk på selskapets for‐ pliktelser? Kommunen vil for eksempel hef‐ 5. Delegering av myndighet te ubegrenset for samtlige forpliktelser til et Selskaps‐/organisasjonsformen kan påvirke kommunalt foretak (KF) og hefte ubegrenset muligheter/begrensninger med hensyn til for en andel av forpliktelsene til et inter‐ delegering av myndighet. kommunalt selskap (IKS). Kommunen vil 6. Forholdet til lover/forskrifter og over‐ derimot ha et begrenset ansvar overfor kre‐ ordnede kommunale planer/strategier ditorene til et aksjeselskap (AS). Selskapsform kan være av betydning for 2. Skatte‐ og avgiftsmessige forhold hvorvidt selskapet er omfattet av ulike lo‐ Selskapsform er for eksempel av betydning ver/forskrifter som for eksempel forvalt‐ for hvorvidt selskapet er berettiget for ningsloven, lov om offentlige anskaffelser, momskompensasjon (kompensasjonsloven). offentlighetsloven, kompensasjonsloven mv. Selskapsform kan også være av betydning ved vurdering av begrensninger i skatteplikt, Selskapsform og eierkonstellasjon vil også herunder ved en helhetlig vurdering av påvirke selskapets handlingsrom. Bystyret hvorvidt selskapet har erverv til formål. kan for eksempel pålegge et kommunalt foretak å iverksette klima‐ og miljøtiltak 3. Fleksibilitet på eiersiden med utgangspunkt i overordnede planer. I Selskapsform er av betydning i forhold til et aksjeselskap der ingen av aksjonærer har hvem som kan være eiere/deltakere. Aksje‐ flertall alene må bystyret i samråd med de selskap (AS) gir stor fleksibilitet på eiersiden øvrige aksjonærene anmode selskapet om å og muliggjør samarbeid mellom stat, fylkes‐ iverksette tilsvarende klima‐ og miljøtiltak. kommuner, kommuner og private aktører. I et interkommunalt selskap (IKS) kan kun 7. Vurdering av risiko kommuner, fylkeskommuner og andre in‐ Valg av selskapsform bør foretas på bak‐ terkommunale selskap være deltakere. Et grunn av en vurdering av ulike typer risiko. kommunalt foretak (KF) er en del av kom‐ Selskapsorganisering og valg av selskaps‐ munen som rettssubjekt og kan således ikke form vil for eksempel ofte være begrunnet i ha eiere. De to sistnevnte selskapsformene et ønske om å redusere kommunens øko‐ åpner ikke opp for privat deltakelse. nomiske risiko. Risikovurderinger bør også

4. Behov og mulighet for styring være knyttet til markedsforhold, tjeneste‐ Kommunens styringsbehov bør kartlegges i ne/oppgavene selskapet skal forestå, for‐ forkant av valget om skille ut eller etablere holdet til interessenter mv. Figur 9 - Vurderinger ved valg av selskapsform Stavanger kommunes eierskapspolitikk 24

Figur 10 oppstiller alternative selskapsformer Figuren viser at selskapsformer som er tiltenkt som kan anvendes ved kommunal tjenestepro- forretningsmessig virksomhet med et begrenset duksjon og oppgaveløsning. Figuren skisserer ansvar for eierne også medfører begrensede bl.a. styringsmuligheter og økonomisk ansvar styringsmuligheter for eierne. knyttet til den enkelte selskapsform.

Figur 10 - Selskapsformer og styringsmuligheter

Prinsipp 2 – Stavanger kommune strategier, og vil således gjøre det lettere for styret å forvalte selskapet i tråd med eiernes skal angi klare og langsiktige mål interesser. Eierstrategiene vil også gjøre det for selskapene. Styret er ansvar- lettere for kommunens representanter i eieror- lig for å realisere målene ganene å stemme i tråd med bystyrets intensjon i saker som behandles av eierorganet. Stavanger kommune angir mål og strategier for virksomheten til kommunale selskap gjennom I eierstrategiene inngår også retningslinjer for å godkjenne vedtekter, selskapsavtaler, aksjo- kommunens eierstyring av det enkelte selskap. næravtaler, samarbeidsavtaler mv. Kommunen Eierstrategiene skal legge til rette for en aktiv, angir for eksempel den ytre rammen for sel- forutsigbar og langsiktig eierstyring. Eierstra- skapenes virksomhet i formålsparagrafen. Må- tegiene vil supplere overordnede prinsipper for langivelsen i de ordinære styringsdokumentene eierstyring med retningslinjer som er tilpasset er ofte generell og er i liten grad gjenstand for selskapenes egenart. Selskapsspesifikke eier- revidering. Det kan av den grunn være hen- strategier utgjør således et viktig fundament for siktsmessig å supplere ordinære styringsdoku- eierstyringen av det enkelte selskap. menter med selskapsspesifikke eierstrategier. Eierstyringen skal utøves på et overordnet nivå Fastsettelsen av klare og langsiktige mål gjen- og ikke gripe inn i styrets myndighetsområde nom en eierstrategi vil bidra til å skape forut- og den daglige ledelsen av selskapene. Eier- sigbare rammevilkår for selskapene. Eierstra- strategiene skal uttrykke kommunens mål med tegiene vil bl.a. dannet et grunnlag for selska- eierposisjonen ved å angi prioriteringer, tiltak, pets utarbeidelse av virksomhets-/forretnings- forventninger, resultatkrav mv. Eierstrategiene skal bl.a. bidra til å avklare roller, ansvar og

Stavanger kommunes eierskapspolitikk 25 myndighet for de styrende organ, angi ret- dereføre arbeidet med å utvikle forslag til eier- ningslinjer for styresammensetning, avgrense strategier for interkommunale selskap. selskapets kjernevirksomhet, fastsette retningslinjer for samhandlingen mellom selskapet og eierne, samt uttrykke forventinger til samfunnsansvar, utbytte/avkastning og risikoprofil.

Bystyret vedtok den 20. oktober 2008 i sak 106/08, at det skal utarbeides eierstrategier for hvert enkelt foretak og selskap i henhold til prioriteringsrekkefølgen som framgår av saks- fremlegget. Det ble fremmet følgende forslag til prioriteringsrekkefølge; 1) kommunale foretak (KF), 2) interkommunale selskap, 3) 4-6 aksjeselskap (AS).

Figur 11 – Selskapsspesifikke eierstrategier Bystyret la videre til grunn at eierstrategiene overfor interkommunale selskap og aksjesel- Stavanger kommune skal angi klare, realistiske skap skal utarbeides i samarbeid med de øvrige og etterprøvbare mål for selskapenes virksom- eierne. Bystyret la også opp til at det ved etab- het gjennom eierstrategiene. Eierne, styret og lering av nye selskap skal inngå forslag til den daglige ledelsen har ansvar for å følge opp eierstrategi i beslutningsgrunnlaget. strategien innenfor de respektive ansvarsområ- dene. Styret skal realisere mål, krav og for- Eierstrategiene er saker av stor prinsipiell og/ ventninger som er angitt i eierstrategien. Eier- eller strategisk betydning og skal av den grunn ne skal følge opp strategien overfor styret endelig godkjennes av bystyret. Kommunalut- gjennom den ordinære eierdialogen, dvs. gjen- valget vil i kraft av rollen som utvalg for eier- nom eierorganet, eiermøter eller kontaktmøter. strategier være politisk styringsgruppe i arbeidet med å utforme overordnede og selskaps- Selv om eierskapet har et lengre tidsperspektiv spesifikke eierstrategier. en kommunevalgperioden kan det likevel være nødvendig å revidere eierstrategiene jevnlig. Rådmannen bistår kommunalutvalget med å Målene med eierskapet vil kunne endres i takt utarbeide forslag til selskapsspesifikke eierstra- med endringer i for eksempel lover, markeds- tegier i tråd med den forannevnte prioriterings- forhold, økonomisk stilling, behov og priorite- rekkefølgen. For selskap med flere eiere vil ringer. Strategiene bør vurderes revidert mini- forslag til felles eierstrategi utarbeides i samar- mum én gang i valgperioden. Eierne bør også beid med de øvrige eierkommunene. Dette jevnlig vurdere behovet for å revidere øvrige arbeidet har blitt koordinert av en administrativ styringsdokumenter. regional eierskapsgruppe. Styret, daglig leder og tillitsvalgte i selskapene vil også være representert i prosessen. Prinsipp 3 – Stavanger kommune skal fremme sine interesser over- Stavanger kommune har utarbeidet eierstrate- for kommunale selskap gjennom gier for de kommunale foretakene Stavanger eierorganene Byggdrift KF, Stavanger Natur- og idrettsservice KF, Stavanger Parkeringsselskap KF og Styringslinjene i Stavanger kommune følger Sølvberget KF. Det er videre utarbeidet eier- hovedsakelig av kommuneloven. Bystyret har strategier for Lyse Energi AS, IVAR IKS og som øverste organ anledning til å delegere 26 Rogaland Revisjon IKS. Rådmannen vil vi- myndighet til andre politiske organ og råd- mannen innenfor rammen av kommuneloven

26 Eierstrategiene overfor de fire kommunale foretakene ble godkjent av bystyret den 20. september sjon ble godkjent den 10. september 2012 i sakene 2010 i sak 86/10. Eierstrategien overfor Lyse Ener- 81/12 og 82/12. Strategiene er publisert på; gi AS ble godkjent den 21. mars 2011 i sak 28/11. http://stavanger.kommune.no/Administrasjon/Selsk Eierstrategiene for IVAR IKS og Rogaland Revi- ap-og-samarbeid/Eierstrategier/ Stavanger kommunes eierskapspolitikk 26 og relevant særlovgivning. Delegering av har heller ikke anledning til å instruere styret myndighet skal foretas med utgangspunkt i et eller administrasjonen i selskapet. Dette er delegeringsreglement.27 eksemplifisert i figur 12 ved de røde linjene som illustrer brudd på styringslinjen. Kommunen kan velge å skille ut virksomhet til selvstendige rettssubjekt gjennom å etablere Eierorganenes oppgaver, ansvar og myndighet selskap. Styringslinjene internt i selskapene følger av selskapsformen. Det redegjøres nær- følger av lovgivningen som regulerer den aktu- mere for sammensetning, oppgaver, ansvar og elle selskapsformen. Lovgivningen forhindrer myndighet for representantskap, årsmøte og at bystyret som eier kan intervenere og utøve generalforsamling i kapittel 4. Bystyret utgjør direkte styring av virksomheten til selskapene. eierorganet for de kommunale foretakene (KF). Styringen av selskapene skal utøves av bystyret gjennom selskapenes operative eierorgan. Eiermøter/kontaktmøter Stavanger kommune kan ta initiativ til å inn- Figur 12 illustrerer styringslinjene mellom en kalle samtlige eiere i et selskap til et eiermøte kommune og et selskap. Bystyret vil som eier dersom det er behov for en uformell drøfting av et selskap utøve indirekte styring gjennom å av en bestemt sak. Selskapets ledelse kan også oppnevne kommunens representanter til eier- innkalles dersom eierne oppfatter dette som organet og videre instruere/legge føringer for formålstjenlig for behandlingen av saken. De representantenes stemmegivning i eierorganet. styrende organ i et selskap har også anledning Eierstyringen utøves da hovedsakelig av bysty- til å innkalle til et eiermøte. ret gjennom eierorganet slik dette illustreres ved den grønne styringslinjen. Det er vanlig at styreleder og representanter fra administrasjonen i selskapet deltar på eiermø- ter. Den enkelte eierkommune er ofte represen- ter ved ordfører og rådmann. Det kan være naturlig at også eierorganet deltar på møtene.

Stavanger kommune kan videre ta initiativ til å avholde kontaktmøter mellom kommunale selskap og kommunalutvalget eller et annet politisk utvalg i kommunen. Selskapene kan også ta initiativ til å avholde slike kontaktmø- ter. Det avholdes også jevnlig kontaktmøter mellom selskapene og eierkommunene på et administrativt nivå.

Kontaktmøtene har til hensikt å sikre en tilfredsstillende informasjonsutveksling mellom Figur 12 - Styrings- og informasjonslinjer de kommunale selskapene og kommunen som eier. Dette er illustrert ved de blå stiplede lin- Bystyret kan ikke utøve styring/instruere styret jene i figur 12. Selskapene skal søke å oppnå eller administrasjonen i selskapene. Bystyret 28 likebehandling av eierne med hensyn til infor- kan delegere myndighet i eieroppfølgingen til masjonsutveksling. andre politiske organ/rådmannen. Slike organ De forannevnte eiermøtene og kontaktmøtene 27 Den 01.07.12 trådte det i kraft en ny bestemmel- skal ikke undergrave eierorganets funksjon. En se i kommuneloven § 39 nr. 2, som pålegger bysty- sentral forutsetning for kontaktmøter/eiermøter ret en plikt til å behandle delegeringsreglementet og er at den konkrete eierstyringen skal utøves prinsipper rundt praktiseringen av innstillingsinsti- gjennom eierorganet. tuttet minst én gang i hver valgperiode, herunder innen 31.12. året etter at bystyret ble konstituert. 28 Myndighet kan delegeres innenfor rammene av Det operative eierorganet relevant lovgivning. Lov om interkommunale sel- Stavanger kommunes representanter i de ope- skap setter bl.a. enkelte begrensninger i kommune- rative eierorganene blir hovedsakelig oppnevnt styrenes anledning til å delegere myndighet. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 27 av bystyret. For enkelte selskapsformer er by- saksområder, samt sikre at representantene er styret avskåret fra å delegere slik myndighet til orientert om og stemmer i tråd med bystyrets et annet politisk organ.29 vedtak/intensjon.

Det foreligger få lovfestede bestemmelser som Den valgte representanten vil således ha ansvar regulerer sammensetningen av eierorganene for å gjennomføre fraksjons-/drøftingsmøter i eller hvem som kan oppnevnes som fullmektig. forkant av møtene i eierorganet dersom saks- Kommunens representanter i eierorganene må kartet til organet nødvendiggjør et slikt møte. ikke være folkevalgte, men det kan være hen- En koordinert stemmegivning i eierorganet er siktsmessig med folkevalgt representasjon med en forutsetning for at kommunen kan benytte hensyn til kunnskap om bystyrets standpunkt i eierandelen til å få gjennomslag for egne inter- saker som behandles av eierorganet. esser i selskapet.

Det er heller ikke krav om kjønnsbalanse ved Bystyret ser eierskapet i et selskap i sammen- oppnevning av representanter til eierorganene. heng med kommunens øvrige eierskap og tje- Kommunelovens30 regler om kjønnsbalanse i nesteproduksjon. For å sikre tilstrekkelig de- styrer i kommunale selskap bør likevel være mokratisk kontroll over selskapets virksomhet retningsgivende ved oppnevning av represen- skal representantene i eierorganet ivareta eier- tanter til eierorganene. styringen i selskapet med utgangspunkt i bystyrets vedtak/intensjon. Bystyret styrer selskapene indirekte gjennom representantene som er oppnevnt til eierorga- Det kan i den sammenheng være nødvendig for nene. For at representantene skal kunne ivareta eierorganet som øverste myndighet i selskapet, eierskapet på en god måte, bør det utarbeides å overprøve/omgjøre styrets beslutninger og prinsipper for kommunens eierstyring og en instruere styret generelt eller i bestemte saker klar eierstrategi for det enkelte selskap. innenfor rammen av relevant lovgivning. Det redegjøres nærmere for eierorganenes myndig- Stemmegivningen til kommunens representan- het i kapittel 4. ter i eierorganene vil da i større grad gjenspeile bystyrets flertallsvedtak, dvs. representantene Prinsipp 4 – Selskapenes kapital- møter med et bundet mandat. Dersom det ikke struktur skal være tilpasset form- foreligger konkret instruks/styringssignaler fra bystyret, skal representantene stemme etter ålet med eierskapet og selskape- egen vurdering innenfor rammen av lov, ved- nes situasjon tekter/selskapsavtale og alminnelige krav til lojalitet mot selskapet og Stavanger kommune. Stavanger kommune skal bidra til å sikre at selskapene har en kapitalstruktur som er tilpas- Den enkelte representant i eierorganene har set formålet med eierskapet og selskapets si- følgelig et selvstendig ansvar for å innhente tuasjon. Kommunen kan som eier påvirke ka- informasjon og avklare kommunens mål og pitalstrukturen til et selskap bl.a. gjennom å strategier knyttet selskapets virksomhet, for å uttrykke en klar utbytteforventning, dvs. gjen- kunne ivareta rollen som eierrepresentant på en nom å sikre en formålstjenlig balanse mellom tilfredsstillende måte. forventet utbytte og tilbakeholdt overskudd.

Dersom kommunen har flere representanter i et Utbytteforventningen skal avhenge av formålet eierorgan skal delegasjonen velge en represen- med eierskapet, herunder om eierskapet er av tant som får et særskilt ansvar for å avklare en forretningsmessig eller sektorpolitisk karak- kommunens mål og strategier innfor aktuelle ter. Utbytteforventingen skal videre avhenge av selskapets situasjon, dvs. mål, investeringshistorikk, markedsforhold, risikoprofil mv. 29 Av § 6 i lov om interkommunale selskaper fram- går følgende; «Vedkommende kommunestyre eller I det følgende blir det redegjort for virkemidler fylkesting oppnevner selv sine representanter». eierne kan anvende for å legge til rette for en 30 Kapittel 12 A. Aksjeselskaper der kommuner hensiktsmessig kapitalstruktur i selskapene. eller fylkeskommuner eier minst to tredeler av selskapet. Representasjon av begge kjønn i styret. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 28

Avkastningskrav/krav til effektivitet risikopremie.32 Modellen illustrer alternativ- Stavanger kommune investerer i selskaper i kostnaden knyttet til investeringen. form av bl.a. aksjeinnskudd, kapitalinnskudd og tilbakeholdt overskudd. Et engasjement i et Kapitalverdimodellen kan også legges til grunn selskap vil således representere en økonomisk for fastsettelsen av avkastningskrav for selska- risiko for kommunen. Engasjementet bør føl- per med sektorpolitiske mål. Det kan imidlertid gelig legitimeres med utgangspunkt i avkast- være nødvendig å korrigere avkastningskravet ningskrav eller resultatmål som skal understøt- i den grad selskapene er pålagt oppgaver som te hovedmålsettingene med eierskapet. kan virke resultatdempende ut i fra bedrifts- økonomiske kriterier. Dette kan betegnes ved Stavanger kommune har hovedsakelig et lang- følgende formel; Avkastningskrav = risikofri siktig perspektiv på investeringene i selskape- rente + risikopremie – korrigert for pålagte ne, og skal av den grunn fastsette langsiktige oppgaver. For selskaper som baserer virksom- resultatkrav overfor styret, som kan fremme heten på tilskudd fra eierne vil det ikke fastset- verdiskapning i selskapet. Resultatkravene er tes avkastningskrav. Det vil likevel stilles re- nødvendige for å kunne vurdere selskapenes sultatkrav, herunder krav til effektiv drift. utvikling over tid opp mot kommunens mål med engasjementet. Utbytteforventinger Stavanger kommune skal uttrykke langsiktige Resultatkravene vil omfatte forventninger til utbytteforventninger overfor selskap som inng- avkastning i form av utbytte eller verdistigning år i eierporteføljen. Forventingene til utbytte på innskutt kapital. Resultatkravene kan imid- vil avhenge av målene med eierskapet. For lertid også omfatte andre parametre som for enkelte selskap er det vedtektsfestet at det ikke eksempel kvaliteten på tjenestene. Fellesnev- skal utdeles utbytte. For andre selskaper vil det neren for resultatkravene er at de skal legge til ikke være aktuelt å utdele utbytte siden de er rette for en langsiktig verdiskapning. avhengige av offentlige tilskudd for å viderefø- re driften. For noen få selskaper er utbytteni- Stavanger kommune skal angi spesifikke av- vået regulert i selskaps-/aksjonæravtalen. kastningskrav for selskapene gjennom bl.a. eierstrategien for det enkelte selskap. Avkast- Det vil være hensiktsmessig å fastsette utbytte- ningskravene skal være langsiktige,31 forutsig- forventninger i eierstrategiene overfor det en- bare og knyttes til innskutt kapital. Avkast- kelte selskap. For selskaper med flere eiere vil ningskravene kan påvirke kapitalstrukturen i utbytteforventninger kunne koordineres gjen- selskapet, og skal således utformes slik at de nom en felles eierstrategi. Forventningene vil fremmer en hensiktsmessig kapitalstruktur. da revideres samtidig med revideringen av eierstrategien. Dette vil forhindre at det blir Kommunen forventer en avkastning, gjennom nødvendig å revidere selskapsdokumenter som utbytte og verdiøkning på den innskutte kapita- vedtekter, selskapsavtaler og aksjonæravtaler. len, som er minst like høy som en alternativ Utbytteforventningene vil således fastsettes for plassering med samme risiko. Resultatkravene en periode på flere år og dermed gi forutsig- for det enkelte selskap vil imidlertid avhenge barhet for det enkelte selskap. av målene som ligger til grunn for engasjementet i selskapet. Utbytteforventningen overfor et selskap kan uttrykkes i form av en prosentsats av regn- For selskap med forretningsmessige mål som skapsmessig årsresultat. Det kan være hen- opererer i konkurranse med private aktører bør siktsmessig å korrigere årsresultatet for enkelte det stilles krav til en markedsmessig avkast- poster ved beregning av utbyttegrunnlaget. ning for å hindre konkurransevridning. Av- kastningskravene for selskap med forretningsmessige mål kan fastsette med utgangspunkt i 32 Risikofri rente vil i denne sammenheng represen- følgende forenklet versjon av kapitalverdi- tere den avkastning en investor kan få på kapital modellen; Avkastningskrav = risikofri rente + plassert i et risikofritt aktivum. Risikopremien vil gjenspeile risikoen forbundet med investeringen. Det blir redegjort for kapitalverdimodellen på side 31 Vurderingen av avkastning bør gjøres ut fra en 50 i Meld. St. 13 (2010 – 2011) - Aktivt eierskap gjennomsnittsbetraktning over for eksempel 3-5 år. – norsk statlig eierskap i en global økonomi. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 29

Utbytteforventningene vil som allerede nevnt påvirke kapitalstrukturen til selskapene, og bør følgelig tilpasses formålet med eierskapet og selskapenes situasjon. Stavanger kommune kan sikre en hensiktsmessig kapitalstruktur ved å balansere forventningen om et høyt utbytte med behovet for tilbakeholdt overskudd.

Selskapene bør ha en egenkapital som er tilpasset virksomhetens mål, strategi og risikoprofil mv. Staten tilpasser forventningen om Figur 13 - Foto: Siv Egeli - Stavanger havn utbytte til selskapenes situasjon med utgangspunkt i en helhetlig vurdering av bl.a. følgende forhold; Prinsipp 5 – Det skal være åpen- het knyttet til Stavanger kommu- - Selskapets strategi nes eierskap og til selskapenes - Selskapets modenhet virksomhet basert på prinsippet - Konjunkturer og bransjeforhold om meroffentlighet, samt legges - Kapitalstruktur/kapitalavkastning til rette for interne dialogproses- - Selskapets investeringshistorikk - Behov for å fremme kapitaldisiplin ser foran møter i representant- - Selskapets konkurrenter skap, bedriftsforsamlinger mv. - Bedriftsøkonomisk lønnsomhet - Likviditetssituasjon Allmenhetens lovfestede rett til innsyn i for- - Andre forhold som har særlig betydning valtningens arbeid og saksdokumenter anses i for det enkelte selskaps utbytteevne mange sammenhenger som et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det er hovedsakelig Utbytteforventningene skal klart kommunise- offentleglova og kommuneloven som vil være res til selskapene slik at styret kan ta høyde for styrende for hvordan kommunen og kommuna- eiers forventninger ved utformingen av forslag le selskap praktiserer åpenhet og innsyn. til utbytte. Eierorganene i aksjeselskap og interkommunale selskaper kan ikke fastsette et Offentleglova utbyttenivå som er høyere enn styrets forslag. Gjeldende offentlighetslov med forskrift trådte En klar/langsiktig utbytteforventning vil skape i kraft 01. januar 2009. Hovedregelen i loven forutsigbarhet for både eierne og selskapene. er at saksdokumenter, journaler og liknende register for organet er åpne for innsyn dersom Kapitalstruktur/åpningsbalanse ikke annet følger av lov eller forskrift med Stavanger kommune kan bidra til å sikre en hjemmel i lov. Alle kan kreve innsyn i saksdo- hensiktsmessig kapitalstruktur gjennom fast- kument, journaler og liknende register til orga- settingen av utbyttepolitikken og avkastnings- net hos vedkommende organ, jf. offl. § 3. krav. Kommunen kan også legge til rette for en hensiktsmessig kapitalstruktur i forbindelse Loven er gjeldende for selskap med over 50 % med selskapsetableringer gjennom å fastsette offentlig eierandel eller innflytelse i eierorga- en åpningsbalanse som er tilpasset mål, strate- net (§2); «a) staten, fylkeskommunane og gier og risikoprofil som ligger til grunn for kommunane, b) andre rettssubjekt i saker der selskapsetableringen. Egenkapitalen bør holdes dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift, c) på et nivå som oppfattes som hensiktsmessig sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskom- for både eierne og selskapet. mune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av Kommunen bør videre påse at finansieringen røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og av selskapene er tilpasset formålet med eier- d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkes- skapet. Det kan også være nødvendig å foreta kommune eller kommune direkte eller indirekte kapitalinnskudd for å sikre en hensiktsmessig har rett til å velje meir enn halvparten av med- kapitalstruktur. lemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet.” Stavanger kommunes eierskapspolitikk 30

Bokstavene c) og d) gjelder ikke for rettssub- masjon om overordnede prinsipper, strate- jekt som hovedsakelig driver næring i direkte gier, mål og retningslinjer som ligger til konkurranse med og på samme vilkår som grunn for eierstyringen. private. I forarbeidene til offentlighetsloven b) Legge fram en årlig eierberetning med legges det opp til at unntaksbestemmelsen skal selskapsomtaler, som gir en oversikt over tolkes relativt strengt. Spørsmål knyttet til utviklingen til selskapene, viktige hendel- hvorvidt et rettssubjekt er unntatt fra loven må ser siste år mv. baseres på en helhetsvurdering. Det enkelte c) Utarbeide selskapsspesifikke eierstrategier selskap kommunen eier, eller er deleier i, vil som sikrer åpenhet knyttet til forvaltningen måtte avklare sitt forhold til offentleglova. av eierskapet i det enkelte selskap. d) Behandle eierspørsmål av stor strategisk/ Kommuneloven § 31 (møteoffentlighet) ble prinsipiell betydning i offentlige politiske endret ved lov av 14. januar 2011 nr. 1 (i kraft saker. Det skal videre legges til rette for 1. juli 2011). Målet med lovendringene var å åpne beslutningsprosesser. gjøre reglene om møteoffentlighet mer presise e) Legge ut relevant informasjon om kom- og lettere å praktisere for kommuner og fyl- munens eierskap lett tilgjengelig på inter- keskommuner. Lovendringen hadde videre til nett/intranett. hensikt å samordne reglene i kommuneloven om møteoffentlighet med reglene om doku- Kommunale selskap forvalter betydelige ver- mentoffentlighet i offentlighetslova. dier på vegne av fellesskapet og er derfor avhengig av interessentenes tillit. Åpenhet knyt- Meroffentlighet tet til virksomheten kan bidra til å styrke tilli- Det skal være åpenhet knyttet til kommunens ten til selskapene. Stavanger kommune forut- eierskap og selskapene virksomhet, basert på setter at selskapene praktiserer åpenhet i tråd prinsippet om meroffentlighet. Offentleglova med prinsippet om meroffentlighet for å sikre innehar følgende bestemmelser om meroffent- demokratisk innsyn og kontroll. lighet: ”Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt Selskapenes internettsider bør etableres som eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn der- sentrale informasjonskanaler der aktuell infor- som omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn masjon gjøres lett tilgjengelig overfor eierne, behovet for unntak”, jf. offl. § 11. kundene, innbyggerne, media og andre interessenter. Årsrapporter-/regnskap, sakspapirer til I enkelte sammenhenger vil det være nødven- de styrende organ, vedtekter, oversikt over dig å unnta dokumenter fra offentligheten for å styret/eierorgan mv. bør legges ut på internett. kunne ivareta eierskapet på en god måte. Dette vil for eksempel være aktuelt for dokumenter Det er viktig at eierskapsmeldingen følges opp med innhold av en forretningsmessig karakter. i representantskap, bedriftsforsamlinger mv. Det er naturlig at de kommunale delegasjonene Åpenhet og innsyn innkalles til formøter slik at intensjonene i I offentleglova er meroffentlighet knyttet til kommunens eierstrategi følges opp og saker innsyn i dokumenter. Det legges her til grunn kan drøftes. Møtene skal i utgangspunktet være at det skal være åpenhet i tråd med prinsippet åpne. Hver enkelt delegasjon velger en delega- om meroffentlighet. Selve prinsippet om mer- sjons leder- og nestleder. En slik ordning eva- offentlighet vil i denne sammenheng gjelde lueres innen utgangen av 2015. åpenhet og innsyn generelt. Stavanger kommunes forvaltning av eierskapet skal være Prinsipp 6 – Selskapet skal være preget av åpenhet. Dette vil bidra til å øke all- bevisst sitt samfunnsansvar menhetens tillit til kommunen og gi forutsigbarhet for selskapene. Stavanger kommune Stavanger kommunes eierskap skal bidra til å skal blant annet; fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift og

en bærekraftig samfunnsutvikling. Kommunen a) Legge fram en eierskapsmelding én gang i skal derfor uttrykke forventninger til selskape- valgperioden, som skal bidra til å skape nes ivaretakelse av samfunnsansvaret i bl.a. åpenhet knyttet til rammene for kommu- eierskapsmeldinger og selskapsspesifikke eier- nens eierstyring. Meldingen skal gi infor- Stavanger kommunes eierskapspolitikk 31 strategier. Samfunnsansvar skal videre være et ten. Kommunens representanter i eierorganene sentralt tema i eierdialogen med selskapene. skal også arbeide for at selskapene inkorpore- rer samfunnsansvar i forretningsdriften. I det Kommunale selskap forvalter betydelige ver- følgende blir det redegjort for noen av elemen- dier på vegne av fellesskapet og forestår vikti- tene som inngår i selskapenes samfunnsansvar. ge samfunnsoppgaver. Virksomheten blir også ofte finansiert av offentlige midler. Selskapene Likestilling og mangfold er følgelig viktige samfunnsaktører og bør Kommunale selskap som fører regnskap i tråd derfor ha et bevisst forhold til sitt samfunnsan- med regnskapsloven34 er forpliktet til å rappor- svar. Begrepet samfunnsansvar kan relateres til tere i årsberetningen om den faktiske tilstanden likestilling, integrering, arbeid mot korrupsjon, knyttet til likestilling og iverksatte/planlagte etikk, HMS, åpenhet og innsyn, kvalitet, bru- tiltak som skal fremme likestilling, jf. likestil- kermedvirkning, miljø- og klimatiltak mv.33 lingsloven. Selskap som sysselsetter mer en 50 ansatte skal også redegjøre for iverksatte eller Selskaper som forvalter store verdier på vegne planlagte tiltak som skal fremme formålet i av fellesskapet er avhengig av tillit blant inter- diskrimineringsloven og i diskriminerings- og essentene. En samfunnsansvarlig forretnings- tilgjengelighetsloven. drift kan bidra til å styrke tilliten og omdøm- met til selskapene. Et styrket omdømme kan Stavanger kommune forventer at kommunale igjen styrke selskapenes markedsposisjon og selskap bidrar til å realisere målene i Åpenhets- konkurranseevne. Det er således ikke et mot- og mangfoldserklæringen som ble vedtatt av setningsforhold mellom effektiv forretnings- bystyre i 2008. Stavanger kommunes Strategi drift og ivaretakelse av samfunnsansvaret. for likestilling og mangfold 2013-2020 kan være retningsgivende i selskapenes arbeid med Stavanger kommune forventer at kommunale å fremme likestilling og mangfold. selskap integrerer etiske, miljømessige og sosiale hensyn utover gjeldende lovkrav. Sam- Etiske retningslinjer funnsansvar bør integreres i selskapenes stra- Stavanger kommune har utarbeidet en etisk tegiarbeid og den løpende virksomhetsstyring- standard for ansatte i kommunen. Den etiske en. Selskapene bør også etablere etterprøvbare standarden har til hensikt å bevisstgjøre ansatte indikatorer samt vektlegge formidling av mål- med hensyn til etiske problemstillinger internt i oppnåelse i arbeidet med å utvikle en sam- organisasjonen og i relasjonen til interessenter. funnsansvarlig forretningsdrift. I anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse fra KS, legges det til grunn at styret bør utforme og jevnlig revidere etiske retningslinjer. KS og KRD har utviklet nettstedet Etikk- portalen.no som gir eksempler og anbefalinger for arbeidet med etiske retningslinjer.

Stavanger kommune forutsetter at kommunale selskap utarbeider etiske retningslinjer. Styret har ansvar for å påse at selskapet utarbeider og følger opp etiske retningslinjer. Retningslinje- ne bør være forankret/implementert i hele or- Figur 14 - Foto: Siv Egeli – Gandsfjorden ganisasjonen.

Styret og den daglige ledelsen har ansvaret for Klima og miljø å integrere samfunnsansvar i forretningsdrif- For å nå nasjonale og internasjonale mål om reduserte klimagassutslipp må staten, fylkes-

kommuner, kommuner og næringslivet samar- 33 I St.meld. nr. 10 (2008–2009) anvendes følgende forståelse av begrepet: «...Samfunnsansvar innebæ- beide om å iverksette tiltak innenfor et bredt rer hva bedriftene gjør på en frivillig basis ut over å spekter av områder. overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.» 34 §§ 3-3 og 3-3a i Lov om årsregnskap mv. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 32

Stavanger kommune har bidratt til at mål om en.35 Styret skal i tillegg til de lovpålagte opp- utslippsreduksjoner nås gjennom deltakelse i gavene ha en aktiv rolle overfor både eierne og bl.a. Framtidens byer og ordføreravtalen. den daglige ledelsen med hensyn til service, Kommunens Klima- og miljøplan 2010-2025 kontroll, strategi og ressurssituasjon. I det føl- angir den politikk kommunen skal utøve for å gende gis det en redegjørelse for kommunens redusere klimagassutslipp, bevare biologisk forventinger til styrets arbeid. mangfold, etablere et godt bymiljø for kommunens innbyggere mv. Rapportering, saksdokumenter mv. Styret skal sikre en tilfredsstillende rapporte- Selskap skal gi opplysninger i årsberetningen ring og informasjonsflyt til eierne. Stavanger om forhold ved virksomheten som kan medfø- kommune skal til enhver tid ha relevant, opp- re en ikke-ubetydelig påvirkning av det ytre datert og korrekt informasjon om selskapenes miljø, samt tiltak som er iverksatt/planlegges virksomhet, organisering og resultater. Rappor- for å forhindre/redusere negative miljøvirk- teringen fra selskapene danner grunnlaget for ninger, jf. regnskapsloven. Stavanger kommu- en aktiv og forutsigbar eieroppfølging. ne forventer at selskapene bidrar til å realisere målene i kommunens miljø- og klimapolitikk. Selskaper skal rapportere i tråd med gjeldende lovkrav. Regnskapsloven regulerer innholdet i Anskaffelser den økonomiske rapporteringen i årsregnskapet Stavanger kommune skal anvende varer som er og årsberetningen, samt stiller krav til rappor- produsert etter høye miljømessige, sosiale og tering om arbeidsmiljø, antall ansatte, ytelser etiske standarder, jf kommunens anskaffelses- til ledende personer, likestilling, diskrimine- strategi og Handlingsplan for etisk handel. ring, miljøvirkninger mv. Årsrapportene dan- Kommunen har videre gjennom sitt medlem- ner et viktig grunnlag for styring, resultatopp- skap i Initiativ for etisk handel (IEH) forpliktet følging og kontroll av selskapene. seg til å utøve samfunnsansvar i forbindelse med gjennomføringen av anskaffelser og opp- Selskapene skal også rapportere i årsberet- følgingen av kontrakter. ningen om iverksatte/planlagte tiltak knyttet til utøvelsen av samfunnsansvaret. Det er etablert Handlingsplan for etisk handel angir krav om flere nasjonale og internasjonale standarder at leverandører/avtalepartnere skal respektere som kan ligge til grunn for selskapers rapporte- menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og ring om utøvelsen av samfunnsansvaret.36 ivareta miljøhensyn. Sluttprodukter og innsats- varer skal være fremstilt under forhold som er Årsregnskap og årsberetninger skal oversendes forenlige med krav som bygger på sentrale FN- til både ordfører og rådmann i eierkommunene. konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal Årsregnskap og årsberetning for kommunale arbeidslovgivning på produksjonsstedet. foretak (KF) behandles av bystyret som en del av kommunens årsregnskap/årsberetning. Års- Handlingsplan for etisk handel inngår som en rapportene skal også oversendes fra stiftelser del av kommunens anskaffelsesstrategi og er der Stavanger kommune er oppretter, oppnev- således gjeldende for kommunale foretak. ner representanter til styret eller yter tilskudd. Stavanger kommune forventer at også de øvri- ge selskapene utøver samfunnsansvar i forbin- Sakslister, saksdokumenter og protokoller for delse med gjennomføring av anskaffelser og eierorganene skal oversendes ordfører, repre- oppfølging av kontrakter. sentantene i eierorganet og rådmannen. Tids-

Prinsipp 7 – Styret skal på et 35 uavhengig grunnlag ha en aktiv Se bl.a. koml. § 67, intkomsel. § 13 og asl. § 6-12 36 Staten angir forventninger til selskaper med stat- rolle med hensyn til service, kon- lige eierandeler med hensyn til hvordan selskapene troll, strategi og ressurssituasjon skal rapportere om arbeides med samfunnsansvar. FNs ”Global Compact” og ISO 26000 er standarder Styrets overordnede ansvar for forvaltningen for hvordan organisasjoner kan opptre sosialt an- av selskapet er hjemlet i selskapslovgivning- svarlig. Det globale rapporteringsinitiativet (GRI) omfatter rapportering på den tredelte bunnlinjen - økonomiske, miljømessige og sosiale resultater. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 33 frister for utsendelse av saksliste og saksdo- Matrisen i Figur 15 redegjør for rapporterings- kumenter reguleres av selskapslovgivningen. kravene for den enkelte selskapsform. Selskapene bør uavhengig av de lovfestede tidsfristene, oversende dokumentene til eierne KOSTRA-rapportering fra selskaper uten ugrunnet opphold og senest 30 dager før Styrets skal påse at selskapet foretar en korrekt møtet skal avholdes. Dette for å muliggjøre KOSTRA-rapportering. Formålet med rappor- politisk behandling av enkeltsaker i forkant av teringen fra kommunale foretak (KF) og inter- møtet i eierorganet. kommunale selskap (IKS) er å koble kommunens og særbedriftenes regnskap til konsern- Saksdokumentene skal også være utførlige nok regnskap, for dermed å få nøkkeltall som er til at eierne kan ta stilling til sakene, herunder mer sammenlignbare uavhengig av hvordan belyse alle relevante aspekter ved en sak. Utar- tjenestene er organisert i kommunen. beidelsen av fyllestgjørende saksdokumenter vil forhindre forsinkelser ved behandlingen av Konsolidering til konsern gjøres av SSB. Kon- saker i eierkommunene. solideringen krever at interne transaksjoner mellom kommunen og KF/IKS er regnskaps- Sakslister, saksdokumenter og møteprotokoller ført på riktige arter. Dårlig samsvar i regns- fra styremøter i kommunale foretak (KF) skal kapsføringen av disse transaksjonene mellom oversendes rådmannen, jf koml. § 72. Råd- regnskapene forringer kvaliteten på konsern- mannen har videre en koordinerende rolle i regnskapstallene. Regnskapsføringen på funk- eieroppfølgingen. Sakslister, saksdokumenter sjoner må også være lik i de berørte regnska- og protokoller fra styremøter i interkommunale pene. Kommunen og særbedriftene bør av den selskap (IKS) skal derfor oversendes til råd- grunn avstemme transaksjonene seg imellom mannen. Det samme er gjeldende for aksjesel- på funksjon(er) og arter før rapporteringen. skap (AS) som omfattes av offentlighetsloven. Hjemmel for innhenting av regnskapsrapporte- Selskapene skal også oversende kvartals- og ne framgår av § 1 i Forskrift av 21. oktober halvårsrapporter, budsjettdokumenter og annen 2003 nr. 1445 om rapportering fra interkom- informasjon som er av betydning for kommu- munale selskaper og kommunale og fylkes- nen som eier. Denne informasjonsflyten fra kommunale foretak som driver næringsvirk- selskapene vil følges opp politisk og admini- somhet. KRDs rundskriv H30/03 angir mer strativt i eierkommunene gjennom bl.a. kon- informasjon om innholdet i rapporteringen og taktmøter og eiermøter. krav til standardisering av regnskapsrapporten, og med særlig informasjon om konvertering av Årsregnskap, årsberetninger, kvartalsrapporter, regnskapsinformasjon fra Norsk Standard sakslister/-dokumenter til styre/eierorgan og kontoplan 4102 til KOSTRA-arter. annen relevant informasjon for eierne bør gjø- res lett tilgjengelig på selskapenes nettsider. Flere detaljer om KOSTRA-rapporteringen fra Selskapsdokumenter som vedtekter, selskaps- foretak og interkommunale selskap fremgår av avtaler, aksjonæravtaler og samarbeidsavtaler årlig brev fra SSB, samt årlig utgave av Hånd- er publisert på kommunens nettsider. bok for KOSTRA-rapporteringen. Fristen for

Figur 15 - Rapporteringsmatrise Stavanger kommunes eierskapspolitikk 34 innrapportering er 15.02. Fristen for å sende mål som er satt for arbeidet. Evalueringen bør oppdaterte rapporter etter publisering er 15.04. gjøres tilgjengelig for en eventuell valgkomité.

Styrets oppgaver og forretningsorden - Gjennomføre egne styreseminarer med fokus Styret har i henhold til selskapslovgivningen på roller, ansvar og oppgaver. Gi mulighet for det overordnede ansvaret for forvaltningen av styreopplæring for nye styremedlemmer. Styret selskapet og for å føre tilsyn med den daglige har et selvstendig ansvar for å kontinuerlig ledelsen og selskapets virksomhet. Styret har vurdere egen kompetanse opp mot kompleksi- bl.a. ansvaret for å organisere virksomheten på teten til virksomheten, eiers mål for virksom- en forsvarlig måte, avgi budsjett/regnskap og heten, utfordringene/mulighetene selskapet står fastsette planer, holde seg orientert om selska- overfor mv. Styret skal på eget initiativ tilegne pets økonomiske stilling og påse at dets virk- seg nødvendig kompetanse gjennom for. eks. somhet, formuesforvaltning og regnskaper er introduksjonsprogram for nye styremedlemmer gjenstand for betryggende kontroll. eller ved å regelmessige avholde fagseminarer med relevans for selskapets virksomhet. Rammene for styrets forretningsorden følger også av selskapslovgivningen. Styret bør fast- - Gi en samlet redegjørelse for selskapets sty- sette rutiner og retningslinjer som supplerer ring og ledelse i en årsrapport. Redegjørelsen lovgivningen for å sikre en god selskapsledel- kan omfatte forhold direkte knyttet til styrets se. I det følgende presenteres rutiner og ret- arbeid som for. eks. antall styremøter og antall ningslinjer som bør ligge til grunn for styrets behandlede saker, men den bør også gi en samarbeid. Hvorvidt det vil være formålstjenlig å let oversikt over styring og selskapsledelse. implementere de enkelte rutinene vil avhenge av bl.a. selskapenes størrelse og virksomhet.37 - Vurdere behovet for styreforsikring. Styre- Styret bør: medlemmers handlinger, eller mangel på handlinger, er et personlig ansvar uavhengig av - Fastsette instruks for styret og den daglige selskapsform. I vurderingen av hvorvidt det ledelsen med særlig vekt på en klar intern an- foreligger et erstatnings- eller straffeansvar må svars og oppgavefordeling. Det bør fastsettes det foretas en konkret vurdering av medlem- en styreinstruks med nærmere regler om styrets mets handlemåte for å kunne fastslå om vilkå- arbeid og saksbehandling. Instruksen for den rene er tilfredsstilt.38 Ansvarsgrunnlaget er daglige ledelsen bør klargjøre de plikter, full- forsett og uaktsomhet. Det må også foreligge et makter og ansvar som daglig leder har etter de økonomisk tap, og en påregnelig årsakssam- regler som gjelder for virksomheten. Daglig menheng mellom ansvarsgrunnlaget og det leder har et særlig ansvar for at styret mottar oppståtte økonomiske tapet. presis og relevant informasjon slik at styret kan utføre sine oppgaver. Styremedlemmer kan gjennom styreforsikring til en viss grad sikres mot det økonomiske - Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med ansvaret men ikke straffeansvaret. Forsikring- vekt på mål, strategi og gjennomføring. Års- en vil normalt dekke uaktsomme forhold, men planen kan bidra til å sikre at styret inntar en ikke grovt uaktsomme eller forsettlige forhold. aktiv rolle i forvaltningen av selskapet, herunder ivaretar lovpålagte oppgaver på en tilfreds- Det vil i utgangspunktet ikke vil være nødven- stillende måte. dig å tegne styreforsikring for styremedlemmer som praktiserer godt styrearbeid, ivaretar sine - Foreta en egenevaluering hvert år med hen- plikter og anvender sine rettigheter som styre- syn til både kompetanse og utført arbeid. Sty- medlem, setter av tilstrekkelig tid til å ivareta rets egenevaluering av sin virksomhet og kom- vervet mv. Styret skal likevel vurdere hvorvidt petanse bør inkludere en vurdering av styrets det kan være hensiktsmessig å tegne styrefor- sammensetning og måten styret fungerer på sikring på bakgrunn av en helhetlig vurdering både individuelt og som gruppe i forhold til de

38 Intkomsel. § 38 regulerer erstatningsansvar for styremedlemmer m.fl. Aksjeloven regulerer erstat- 37 Retningslinjene er basert på anbefalinger for god ningsansvar i § 17-1 første ledd og straffeansvar i § eierstyring og selskapsledelse fra NUES og KS. 19-1 og 19-2 for styremedlemmer m.fl. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 35 av forhold som selskapsform, kompleksiteten som har et særlig ansvar for å sikre at styrets til virksomheten, markedsforhold, risiko mv. arbeid er godt organisert og drives effektivt. Styreleder bør oppmuntre til åpen og konstruk- - Registrere verv i styrevervregisteret. Et sty- tiv debatt i styret. Styreleder bør være særlig reverv er et personlig verv. Åpenhet knyttet til oppmerksom på styremedlemmenes behov for folkevalgtes og offentlige tjenestemenns verv i faglig oppdatering i forhold til krav som stilles offentlig og privat sektor kan bidra til å unngå til et kvalitativt godt styrearbeid, herunder ta mistanke om rolleblanding. For å fremme rol- nødvendige initiativ i den forbindelse. leavklaring og åpenhet oppfordres de som på- tar seg styreverv til å registrere vervene på Styreleder har også en rolle i forbindelse med www.styrevervregister.no. gjennomføringen av møter i eierorganet. Styre- leder skal tilrettelegge for en god dialog i eier- - Ivareta en uavhengig kontrollfunksjon over- organet mellom eierne, styret og den daglige for selskapets ledelse på vegne av eierne. Sty- ledelsen i selskapet. ret skal utøve en forsvarlig forvaltning av selskapet i tråd med selskapets og eiernes interes- Prinsipp 8 – Styresammenset- ser. Styret skal videre føre tilsyn med den dag- ningen skal være kjennetegnet av lige ledelsen på vegne av eierne, og skal av den grunn ha en uavhengig rolle overfor den dagli- kompetanse, kapasitet og mang- ge ledelsen. Styret skal samtidig være en dis- fold ut ifra selskapets egenart. kusjonspartner og støttespiller for selskapets daglige ledelse. Sammensetningen av styret er av betydning for dets evne til å forestå en forsvarlig forvaltning Styret skal i tillegg til å ivareta tilsynsansvaret av selskapet i tråd med formålet. Stavanger lede selskapets strategiske planlegging innen- kommune skal som eier legge til rette for at det for rammene fastsatt av eierne. Styret skal bl.a. oppnevnes et styre som har kompetanse, kapa- ha en aktiv rolle med hensyn til utvikling og sitet og mangfold ut ifra selskapets egenart. omstilling av virksomheten, vurdering av stør- re prosjekter og investeringer, vurdering av Nye habilitetsregler medfører at folkevalgte selskapets økonomiske stilling og vurdering av som har styreverv blir inhabile ved behand- vekstmuligheter opp mot tilhørende risiko. lingen av saker i folkevalgte organer der selskapet er part. Folkevalgt representasjon bør - Sikre likebehandling av eierne. Styret skal derfor dreies fra styrene til eierorganene, som søke å likebehandle eierne med hensyn til in- er selskapenes øverste myndighet. Medlemmer formasjon. Styret skal for eksempel legge opp av eierorganet blir ikke automatisk inhabile. til at samtlige eiere mottar tilsvarende informasjon på samme tidspunkt, for å unngå at enkel- Styresammensetning te eiere oppnår en særlig fordel ved behand- Styret skal sammensettes i tråd med gjeldene lingen av en bestemt sak. lovkrav. Sammensetningen reguleres også av vedtekter, selskapsavtaler og aksjonæravtaler. Styret og den daglige ledelsen skal ikke treffe Det skal oppnevnes styremedlemmer som har beslutninger som er egnet til å gi den enkelte kompetanse, erfaring, kapasitet og egenskaper eier urimelig fordel på de øvrige eiernes eller som bidrar til at styret som et kollegium kan selskapets bekostning. Styret skal således ikke forvalte selskapet på en tilfredsstillende måte. inngå avtaler eller gjennomføre transaksjoner som gir enkelte eiere en urimelig fordel. Ved Kompetanse ikke-uvesentlige transaksjoner mellom selska- Stavanger kommune vektlegger krav til kom- pet og eiere bør styret sørge for at det forelig- petanse ved oppnevning av styremedlemmer. ger en verdivurdering fra en uavhengig tredje- Et profesjonelt styre består av personer som part. Aksjeselskap bør videre ha kun én aksje- utfyller hverandre kompetansemessig, herun- klasse for å sikre likebehandling av eierne. der som har både generalist og fagspesifikk kompetanse. Et styre som har rett kompetanse - Styrets leder har et særlig ansvar for å sikre og et relevant mangfold vil ha et bredere be- at styret fungerer godt og at det oppfyller sine slutningsgrunnlag, som igjen vil heve kvalite- forpliktelser. Styremøtene ledes av styreleder ten på styrearbeidet. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 36

Hvilke kompetanse styret trenger vil bl.a. av- kommuner og/eller fylkeskommuner eier 2/3 henge av selskapets formål og virksomhet, eller mer av selskapet. Styrer i interkommunale fasen selskapet befinner seg i og utfordringe- selskap (IKS) er underlagt tilsvarende regler ne/muligheten selskapet står overfor. Sammen- om kjønnsbalanse, jf. intkomsel § 10. Kravene setningen av styret skal tydelig gjenspeile må- til kjønnsbalanse i koml. §§ 36-37 og 38a, vil lene med eierskapet, herunder kompetansen gjelde for styrene i kommunale foretak (KF). som er nødvendig for å realisere målene. Folkevalgte og offentlige tjenestemenn For å sikre at kompetanseaspektet vektlegges Det har vært vanlig praksis i kommunesektoren kan det være hensiktsmessig å oppstille enkelte at en stor andel av styremedlemmene rekrutte- generelle kompetansekrav. Kompetansekrave- res fra den politiske ledelsen. Denne kombina- ne i figur 16 bør ligge til grunn for eierorganets sjonen av roller har ofte vært ansett som ønske- oppnevning av styremedlemmer og valgkomi- lig ut ifra hensyn til samordning, effektivitet og teens utarbeidelse av innstilling ved valg av styring. Interessekonflikter har blitt sett på som styremedlemmer.39 lite fremtredende ved politisk representasjon i styrer i heleide kommunale selskaper.

Politisk representasjon i styrene har gjort det mulig å benytte seg av styremedlemmenes særlige kyndighet knyttet til selskapet og dets virksomhet ved saksbehandling i kommunale organer. Det har også blitt ansett som enklere å samordne kommunens interesser ved at samme person ivaretar flere funksjoner.

Unntaket i forvaltningsloven § 6 bokstav e som har medført at folkevalgte kan være styremedlemmer uten at de er inhabile ved behandling av saker der selskapet er part, har blitt sett på som et virkemiddel for å forhindre at habili- tetsspørsmål ble styrende ved valg av organisasjonsform. Det aktuelle unntaket ble imidlertid opphevet i 2011.40 Lovendringen medfører at folkevalgte som også er styremedlemmer automatisk blir inhabile ved behandling av saker i kommunale organ der selskapet er part.41

Folkevalgte som innehar styreverv har ofte interesse, kompetanse og erfaring knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rollen som

Figur 16 - Kompetansekrav for styret folkevalgt gir også en egen kompetanse som det kan være viktig å ha i et styre. Fordelene Representasjon av begge kjønn i styret ved politisk representasjon i styrene bør likevel Styrene skal sammensettes i tråd med gjelden- vurderes opp mot habilitetsreglene i forvalt- de lovkrav om kjønnsbalansert sammensetning ningsloven. Det kan være uheldig at sentrale av styret. Kommunelovens kapittel 12A angir politikere, herunder ordføreren, er inhabile i et krav til kjønnsbalansert sammensetning av betydelig antall saker der selskapene er part. styrene i kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Det vil imidlertid være hensiktsmessig at sentrale politikere er representert i eierorganene til Bestemmelsen krever at hvert kjønn skal være selskapene for å oppnå samordning, styring og representert med et visst antall medlemmer i styret, tilnærmet likt 40 prosent av styret, der 40 Lov av 19. juni 2009 nr. 90 (trådte i kraft 1 november 2011 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 819). 39 Kompetansekravene er bl.a. basert på anbefa- 41 Det gis en redegjørelse for habilitetsreglene i linger fra KS om god eierstyring og selskapsledelse. kommuneloven og forvaltningsloven i vedlegg 5.4. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 37 kontroll. Kommunen skal utøve eierstyring sen kan imidlertid være representert i dattersel- gjennom eierorganene, og ikke gjennom styret skapenes styrer. Konsernstyret skal påse at det der representantene har et personlig verv. Re- oppnevnes styremedlemmer som har kompe- presentanter i eierorganene vil ikke være inha- tanse og kapasitet til å ivareta styreverv i de bile når folkevalgte organer behandler saker ulike datterselskapene. der selskapene er part. I et konsern der enheter produserer både i Representasjon fra politikere i selskap bør egenregi og i konkurranse med andre aktører i derfor dreies bort fra styrene og over til eieror- et marked skal styret påse at det iverksettes ganene. Eierne bør samtidig arbeide for å vita- effektive tiltak for å unngå kryss-subsidiering. lisere eierorganene, herunder sikre at eierorga- KS anbefaler at det for datterselskap som yter net i praksis gis beslutningsmyndighet i saker monopoltjenester til eier bør vurderes om fler- som er av betydning for eierne. tallet av styremedlemmene skal være uavhengige av konsernstyret/-ledelsen. KS anbefaler at folkevalgte som hovedregel ikke bør oppnevnes til styrene i kommunale Dette for å skape avstand mellom morselskapet foretak (KF) som følge av den direkte rappor- og styret i datterselskap som vil underbygger teringslinjen mellom styret og bystyret som er datterselskapets uavhengighet. KS anbefaler det øverst folkevalgte organ. videre at dersom datterselskap er konkurranse- eksponert og yter tjenester til morselskapet i Rekruttering fra administrasjonen bør også konkurranse med andre bør det etableres et vurderes opp mot habilitetsreglene i forvalt- tydelig og funksjonelt skille mellom ledelsen i ningsloven. En offentlig tjenestemann som er datterselskapet og konsernledelsen for å unngå styremedlem i et selskap vil være ugild til å spørsmål om inhabilitet og rolleblanding i an- tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse i en budsprosesser. sak som skal behandles i kommunale organ der selskapet er part. Oppnevning av administrative ledere kan også skape uklare dobbeltroller ved at det rapporteres til både rådmannen og eierorganet gjennom de ulike rollene. Faglig og administrativ kompetanse kan sikres gjennom rekruttering av tidligere ansatte eller ansatte i annen virksomhet.

I koml. § 6542 inngår valgbarhetsbegrensninger som medfører at rådmannen med stedfortreder utelukkes fra valg til styret i kommunale foretak. Med stedfortreder siktes det til de personer Figur 17 - Foto: Renovasjonen IKS som har fullmakt til å beslutte utsatt iverksettelse etter koml. § 72 nr. 1, dvs. personer som Oppnevning av styremedlemmer trer inn i rådmannens fullmakter ved fravær, og Styrene skal oppnevnes i tråd med gjeldende personer som har disse fullmaktene i forhold til lovgivning og bestemmelser i vedtekter, sel- bestemte foretak som faller innenfor vedkom- skapsavtaler eller aksjonæravtaler. Styrene skal mendes ansvarsområde. videre sammensettes i tråd med generelle og selskapsspesifikke retningslinjer som frem- Styresammensetning i datterselskap kommer av eierskapsmeldingen og de enkelte I et konsern bør styremedlemmer i morselska- eierstrategiene. Styrene oppnevnes formelt av 43 pet ikke inngå i styret til datterselskap siden eierorganene. For kommunale foretak (KF) styret i morselskapet utgjør generalforsamling- skal styret, herunder styrets leder og nestleder, en i datterselskapene. Dette vil forhindre rolle- velges av bystyret selv. Bystyrets valgmyndig- blanding og bidra til å ivareta eierorganets het kan ikke delegeres. kontrollfunksjon overfor styret. Konsernledel-

43 Oppnevning av styrer i KF reguleres av koml. § 42 Valgbarhetsbegrensningene i koml. § 65 nr. 2.4. 65. Videre gjelder reglene om forholdstallsvalg og trådte i kraft den 01. januar 2010. flertallsvalg i koml. §§ 36-37 og 38a, jf. § 35 nr. 4. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 38

Valgkomité Ordningen med numerisk vara har blitt lagt til For å sikre at styrene oppnevnes i tråd med de grunn for oppnevning av varamedlemmer til ovennevnte lovkrav, bestemmelser og retnings- styrene i kommunale foretak. Numerisk vara linjer kan det være hensiktsmessig å oppnevne bør også innføres for de øvrige selskapene. I en valgkomité. Eierorganet bør velge valgko- selskaper med flere eiere vil den enkelte eier miteens medlemmer og leder, samt fastsette ofte ha en vedtektsfestet rett til å oppnevne et evt. honorar. Flertallet av medlemmene i valg- visst antall styremedlemmer. For disse selska- komiteen bør være uavhengige av styret og pene kan det være naturlig å vurdere hvorvidt ansatte. I selskaper med flere eiere bør komite- det er hensiktsmessig å videreføre ordningen ens sammensetning gjenspeile eierandel. med personlige varamedlemmer, for å opprettholde den geografiske sammensetningen. Valgkomiteen skal avgi innstilling til eierorganet om valg av styre i henhold til lovkrav og Valgperiode kriterier fastsatt av eierne, herunder eiernes I selskapslovgivningen framkommer det at kompetansekrav. Valgkomiteen bør avgi en styremedlemmer skal velges for to år med skriftlig begrunnet innstilling som inkluderer mindre annet er avtalt. Valgperioden kan ikke informasjon om utdanning, yrkeserfaring, evt. settes lengre enn til fire år. For å sikre konti- oppdrag for selskapet, økonomiske interesser nuitet i styret kan det være formålstjenlig å ta og verv i andre selskap og organisasjoner mv. utgangspunkt i hovedregelen i loven, som tilsier at styremedlemmer velges for to år, og Flere interkommunale selskap og aksjeselskap videre legge til grunn alternerende valgperio- i kommunes eierportefølje har vedtektsfestet at der for medlemmer og varamedlemmer. Sel- det skal anvendes valgkomité ved oppnevning skapslovgivningen begrenser ikke gjenvalg. av styrer. Bestemmelser for oppnevning av valgkomité og kriterier for valgkomiteens ar- Alternerende valgperioder kan sikre at kompe- beid framgår som regel av vedtektene. For tanse og informasjon overføres til nye styre- selskaper der det ikke anvendes valgkomité medlemmer. Dette vil kunne være en styrke for kan det være hensiktsmessig å vurdere å ved- styret som kollegium og for administrasjonen. tektsfeste bruk av valgkomité ved utarbeidelse og revidering av eierstrategi/vedtekter, herun- Prinsipp 9 – Godtgjøringen til der fastsette hvordan valg av valgkomiteen styret skal framstå som rimelig skal forberedes, kriterier for valgbarhet, antall medlemmer, funksjonstid, honorar mv. med henblikk på ansvar, kompetanse, arbeidsbyrde og virksom- Dersom et folkevalgt organ fremmer navnefor- hetens kompleksitet. Lønnsnivået slag for en valgkomité, bør forslaget omfatte for ledere skal være konkurran- flere kandidater enn antallet som skal velges sedyktig, men ikke nødvendigvis inn i styret. Forslaget bør også koordineres ledende innenfor sektoren. med de øvrige eierne. Valgkomiteen vil da fortsatt ha en reell mulighet til å foreslå et styre som er sammensatt i tråd med angitte kriterier. Nivå på godtgjøring/lønn Stavanger kommunes representanter i eierorganene skal bidra til å holde styrenes godtgjø- Varamedlemmer ring på et moderat nivå. Nivået på godtgjøring- Det kan være hensiktsmessig å legge ordningen skal være høyt nok til at eierne kan rekrutte- en med numerisk vara til grunn for oppnev- re styremedlemmer som besitter den nødven- ningen av vararepresentanter til styrene. Lov- dige kompetansen. Godtgjøringen skal imidler- givningen gir mulighet for å oppnevne enten tid framstå som rimelig med henblikk på an- personlig eller numerisk vara. Numerisk vara svar, tidsbruk, kompetanse/erfaring, virksom- kan bidra til å sikre kompetanse og kontinuitet hetens kompleksitet og nivået på godtgjøring i styret. 1. varamedlem kan videre innkalles til til styrene i sammenlignbare selskaper. styremøtene selv om det ikke er meldt forfall, for å sikre at varamedlemmer oppnår kompe- Styrets leder bør godtgjøres særskilt. For sty- tanse og erfaring som er nødvendig når de skal remedlemmer som deltar i styreutvalg, bør det behandle styresaker med det samme personlige vurderes ekstra godtgjøring. Godtgjøringen til ansvaret som faste medlemmer. Stavanger kommunes eierskapspolitikk 39 styret bør ikke være resultatavhengig siden melser i vedtektene, som regulerer nivået og dette vil kunne svekke styrets uavhengighet. Et innehar mekanismer for justering av godtgjø- styremedlem bør ikke påta seg særskilte opp- ringen. For interkommunale selskap, aksjesel- gaver for selskapet utover styrevervet, for å skap og de øvrige selskapsformene blir godt- sikre uavhengighet overfor den daglige ledel- gjøringen til styret fastsatt av eierorganet. De sen. Dersom slike oppgaver likevel utføres skal forannevnte kriteriene skal ligge til grunn for styret ha informasjon om eventuelle honorarer. eierorganets fastsetting av styrets godtgjøring.

Stavanger kommune uttrykker også forvent- Eierorganet skal også fastsette nivået på egen ninger til styrenes fastsetting av lønnsnivået for godtgjøring med utgangspunkt i de ovennevnte ledere. Forventningene skal bl.a. forhindre at kriteriene eller relevante bestemmer i selskaps- det oppstår urimelige lønnsforskjeller mellom avtaler og andre styringsdokumenter.45 ledere og de øvrige ansatte, eller mellom ledere i sammenlignbare selskap. Lønnsnivået for Styret har ansvaret for å ansette daglig leder og ledere skal være konkurransedyktig og stimu- fastsetter følgelig lønnsnivået for daglig leder. lere til verdiskapning for eierne, men skal nød- Styret vil også kunne påvirke lønnsnivået for vendigvis ikke være ledende til enhver tid in- andre ledende ansatte gjennom å fastsette ho- nenfor sektoren/virksomhetsområdet/bransjen. vedprinsipper i selskapets lønnspolitikk. For- ventninger fra eierne skal ligge til grunn for Styret bør fastsette hovedprinsippene i selska- styrenes fastsetting av lederlønninger. pets lønnspolitikk, herunder kriterier for fastsetting av lederlønninger. Prinsippene bør bi- Det er fastsatt krav46 om at notene til regnska- dra til sammenfallende interesser mellom eier- pet for kommunale foretak skal gi opplysning- ne og ledere. Resultatavhengig avlønning bør er om ytelser til ledende personer i samsvar anvendes med aktsomhet. En slik avlønning med regnskapsloven. Formålet med endringen skal knyttes til verdiskaping for eierne eller er at regnskapet for foretakene skal redegjøre resultatutviklingen for selskapet over tid, for å for de samlede ytelsene fra foretaket til ledere, unngå kortsiktige disposisjoner som kan være styremedlemmer mv. De fleste selskap fører skadelige for både eierne og selskapet. regnskap i tråd med regnskapsloven og er av den grunn underlagt kravene til noteopplys- I enkelte selskap mottar også eierorganet godt- ninger om ytelser til ledende personer. gjøring. Det er for eks. vanlig med godtgjøring til medlemmer av representantskap. Medlem- Prinsipp 10 – Styret skal påse at mene av eierorganet bør godtgjøres pr. møte. selskapet har god internkontroll Godtgjøringen bør framstå som rimelig med henblikk på bl.a. ansvar og arbeidsbyrde. Ved og hensiktsmessige systemer for fastsetting av godtgjøringen bør det også ses risikostyring i forhold til virk- hen til nivået på godtgjøringen for sammen- somhetens karakter. lignbare selskap og nivået på godtgjøringen pr. møte for utvalg/nemder i eierkommunene. Kommunale selskap forvalter betydelige verdier på vegne av fellesskapet og leverer sam- Fastsetting av godtgjøring/lønn funnskritiske tjenester innenfor en rekke sekto- I 2009 ble det foretatt forskriftsendringer44 som rer. Kommunen uttrykker derfor forventninger klargjør at styret i et kommunalt foretak og et til selskapenes systemer for internkontroll og interkommunalt selskap ikke kan være med å risikostyring for å sikre at selskapene forvaltes fastsette egen godtgjøring. Godtgjøringen skal i tråd med eiernes vedtak/intensjoner, unngå i følge de aktuelle forskriftene fastsettes av mistanker om misligheter, sikre eiernes inves- henholdsvis bystyret og representantskapet. teringer og selskapets eiendeler mv.

Bystyret fastsetter godtgjøringen til styrene i 45 kommunale foretak ved å godkjenne bestem- Dette kan anses som en parallell til bystyrets fastsetting av egen godtgjøring gjennom godkjen- ningen av reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. 44 KRD fastsatte den 09.06.09 forskrift om endring- 46 § 10 i Forskrift av 24.08.06 nr. 1033 om særbud- er i forskrifter vedrørende godtgjøring til medlem- sjett, særregnskap og årsberetning for KF og FKF mer i styrer i KF og IKS. (regnskapsloven §§ 7-31, 7-31b og 7-32). Stavanger kommunes eierskapspolitikk 40

Styrets forvaltnings-, tilsyns- og kontrollansvar skal påse at det avklares hvorvidt selskapet er framgår av lovgivningen som regulerer den omfattet av regelverket, herunder påse at det enkelte selskapsform. Forventningene til sel- eventuelt etableres et kontrollsystem som sik- skapenes internkontroll og risikostyring vil rer at anskaffelser av varer og tjenester til en- både presisere og supplere lovgivningen. hver tid gjennomføres i tråd med regelverket.49

Stavanger kommune har anledning til å tildele oppdrag til selskap i egenregi. Disse oppdragene omfattes ikke av regelverket om offentlige anskaffelser. For at unntaket for egenregi skal komme til anvendelse er det to vilkår som må være oppfylt: a) oppdragsgiver må utøve en tilsvarende kontroll over leverandørselskapet som over egen virksomhet og b) den vesentlige delen av aktiviteten til leverandøren må være knyttet til den kontrollerende oppdragsgiver.

Figur 18 - Siv Egeli - Stavanger konserthus Oppdragsgiver vil vurdere hvorvidt det er anledning til å tildele et oppdrag i egenregi basert Internkontroll på de aktuelle kriteriene. Styret skal imidlertid Internkontroll kan defineres som et formalisert påse at selskapet vurderer, i samråd med opp- kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, dragsgiver, hvorvidt endringer i oppdragspor- gjennomføres og følges opp med basis i vurde- teføljen vil kunne påvirke omsetningskriteriet. ringer av risiko for styringssvikt, feil og mang- De to kriteriene omtales nærmere i veilederen ler i virksomhetens arbeidsprosesser.47 Et slikt til reglene om offentlige anskaffelser. formalisert kontrollsystem skal bl.a. bidra til; Dersom egenregi benyttes til å tildele en kon- - en målrettet og kostnadseffektiv drift, trakt uten konkurranse, til et selskap som ikke - å sikre kvaliteten på selskapets interne/ utelukkende leverer til oppdragsgiver, kan det eksterne rapportering, forekomme ulovlig offentlig støtte. Leverandø- - å sikre at selskapet forvaltes i tråd med ren kan overkompenseres, som igjen kan vri eiernes vedtak/intensjoner, konkurransen ved at egenregioppdraget brukes - å sikre at selskapet opererer i samsvar med til å kryss-subsidiere den konkurranseutsatte relevante lover, forskrifter og interne ret- delen av virksomheten.50 ningslinjer for virksomheten, - å forhindre misligheter og korrupsjon anskaffelser. Hvilke oppdragsgivere som omfattes Oversikten er ikke uttømmende, men den viser av regelverket reguleres av § 2 i loven og § 1-2 i at både eierne og selskapet har en egeninteres- forskriften. Hvilke kontrakter som omfattes framgår av § 3 i loven og § 3-1 i forskriften. se knyttet til etableringen av gode systemer for 49 internkontroll. Kontrollsystemer som sikrer at Veileder til reglene om offentlige anskaffelser – selskapene opererer i tråd med reglene om for http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledni nger_og_brosjyrer/2012/veileder-til-reglene-om- eks. offentlige anskaffelser og offentlig støtte, offentlige-anska.html?id=437022 kan forhindre at partene påføres et økonomisk 50 Artikkel 61 i EØS-avtalen forbyr som hovedre- tap eller tap av omdømme. I det følgende rede- gel offentlig støtte til næringslivet. Det settes skran- gjøres det for partenes ansvar knyttet til regel- ker for kommunens mulighet til å vektlegge ikke- verket om offentlige anskaffelser og statsstøtte. kommersielle hensyn i utøvelsen av eierskapet. Markedsinvestorprinsippet anvendes for å avgjøre Selskap kan være omfattet av lov/forskrift om når det foreligger offentlig støtte. Dersom det tilfø- offentlige anskaffelser, og må følgelig avklare res kapital på andre vilkår enn hva en sammenlign- sitt forhold til det aktuelle regelverket.48 Styret bar privat investor antas å ville ha stilt, foreligger det i utgangspunktet offentlig støtte. Dette innebæ- rer at det må kreves normal markedsmessig avkast- 47 PWC (2009): Internkontroll i kommuner. ning på kapital innskutt i et selskap som opererer i 48 Lov av 16.07.99 nr. 69 om offentlige anskaffel- konkurranse med andre. Se veileder for reglene på ser/Forskrift av 07.04.06 nr. 402 om offentlige http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledni Stavanger kommunes eierskapspolitikk 41

Kryss-subsidiering kan være i strid med regle- De forannevnte anbefalingene fra NUES kan ne om offentlig støtte, dersom det medfører at denne et utgangspunkt for styrets arbeid med den konkurranseutsatte delen av virksomheten internkontroll/risikostyring. Det er etablert en får økonomiske fordeler fra offentlige midler. rekke rammeverk og veiledere for arbeidet For å dokumentere at det ikke forekommer med internkontroll/risikostyring. Et av de mest kryss-subsidiering skal styret påse at det iverk- utbredte rammeverkene for vurdering og utvik- settes effektive tiltak, herunder etableres regn- ling av internkontroll er kjent som COSO.51 skapsmessig eller organisatorisk skille mellom Rammeverket anvendes i kommunale, statlige de ulike delene av virksomheten. og private virksomheter. KS har utarbeidet en egen veileder for arbeidet med internkontroll i De ovennevnte problemstillingene illustrerer at kommunesektoren. risikoen som skal håndteres gjennom internkontrollen i stor grad vil avhenge av selskapets Organiseringen av arbeidet knyttet til risikosty- virksomhet. Det er derfor viktig at selskapene ring/internkontroll bør imidlertid tilpasses sel- tilpasser omfanget og innholdet i internkontrol- skapets virksomhet. Styret skal i tillegg til å len til egen virksomhet. ivareta en kontrollfunksjon ha en aktiv rolle i strategiarbeidet i selskapet. Det er derfor nød- Risikostyring vendig for styret å ha en god oversikt over Risiko kan forstås som summen av sannsynlig- risiko på et strategisk og operasjonelt nivå. heten for og konsekvensen av en hendelse. Risiko kan bl.a. knyttes til uønskede hendelser Systemene for interkontroll/risikostyring som eller realiseringen av mål. Risiko er et sentralt etableres i et selskap kan anses som et element element i internkontrollen. Formålet med risi- i kommunenes egenkontroll. Egenkontrollen kostyring og internkontroll er bl.a. å identifise- overfor foretak og selskap ivaretas hovedsake- re, estimere og håndtere ulike typer risiko. lig gjennom forvaltningsrevisjon og selskaps- Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse kontroller. Egenkontrollen gjennomføres med (NUES) anbefaler at styret foretar en gjen- utgangspunkt i vesentlighets- og sårbarhetsana- nomgang av følgende forhold som et ledd i lyser. Virksomheten til kommunale selskap selskapets risikostyring og internkontroll; kan også være omfattet av ulike former for statlig tilsyn. - endringer i forhold til forrige års gjennomgang knyttet til art og omfang av risikoer av betydning, og selskapets evne til å tilpasse seg virksomhetsendringer og eksterne endringer; - omfanget av og kvaliteten på ledelsens løpende oppfølging av risikoer og intern- kontrollsystem; - omfang og hyppighet av ledelsens rapportering til styret om resultatene av denne oppfølgingen, som gjør det mulig for styret å foreta en samlet vurdering av kontrolltil- standen i selskapet og hvordan risikoene håndteres; - tilfeller av betydelig kontrollsvikt eller svakheter som er avdekket i løpet av året, og om de har hatt, kunne ha hatt eller vil kunne ha betydelig innvirkning på selskapets økonomiske resultat eller stilling, og hvordan selskapets eksterne rapporterings- prosess fungerer. Figur 19 - Foto: Lyse Energi AS

nger_og_brosjyrer/2011/eos-avtalens-regler-om- 51 Committee of Sponsoring Organizations of the offentlig-stotte.html?id=642299 Treadway Commission (COSO). Stavanger kommunes eierskapspolitikk 42

4. Selskapsformer

og risiko samt rammene for styring, tilsyn og 4.1 Selskapsformer kontroll for den enkelte selskapsform.

Redegjørelsen tar hovedsakelig utgangspunkt i I kapittel 2 framkommer det at det har vært en lovgivningen som regulerer den enkelte sel- moderat vekst i kommunens selskapsportefølje skapsform. I redegjørelsen inngår det imidler- de siste ti årene. Veksten er bl.a. et resultat av tid også retningslinjer for styring, samhand- innføringen av nye selskaps- og organisasjons- ling, kontroll mv. som supplerer lovgivningen. former som kommunesektoren kan anvende ved utskilling av virksomhet eller etablering av ny virksomhet. 4.2 Kommunalt foretak (KF) Kommuner forestår oppgaveløsning og tjenesteyting innenfor et bredt spekter av fagområ- Stavanger kommune har etablert følgende fire der, og har således behov å tilpasse organisa- kommunale foretak (KF); sjonsformen til virksomhetens karakter og formål. Nye selskaps- og organisasjonsformer Kommunalt foretak (KF) har følgelig muliggjort utskilling av nye virk- Stavanger Parkeringsselskap KF somhetsområder. I kapittel 3.2 gis det en over- Stavanger Byggdrift KF sikt over motiver som ofte ligger til grunn for Stavanger Natur- og idrettsservice KF valget om å etablere et selskap. Sølvberget KF

Figur 20 - Kommunale foretak (KF) Stavanger kommune står i utgangspunktet fritt til å velge selskapsform. Det foreligger imid- Lovgivning og rettslig stilling lertid enkelte begrensninger knyttet til valg av Kommunalt foretak (KF) er hjemlet i Lov av selskapsform i bl.a. selskapsloven og særlover 25. september 1992 nr. 107. om kommuner og som regulerer tjenesområder. Kommunen skal fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11 som eier påse at selskapsformen er tilpasset i loven innehar bestemmelser om kommunalt styringsbehov samt oppgavene og funksjonen foretak. Kommunale foretak omfattes videre av selskapet skal ivareta. I kapittel 3.4 oppstilles en rekke forskrifter som er fastsatt med hjem- hensyn og avveininger som bør inngå i beslut- mel i kommuneloven. ningsgrunnlaget for valg av selskapsform.

Kommunale foretak (KF) er på lik linje med I dette kapittelet blir det redegjort nærmere for kommunale institusjoner, virksomheter mv. en de ulike selskapsformene som anvendes i del av kommunen som rettssubjekt. Foretakene kommunesektoren, dvs. kommunalt foretak er således underlagt bystyret som øverste myn- (KF), interkommunalt samarbeid (koml § 27), dighet. Bystyret fatter bl.a. vedtak om etable- vertskommunesamarbeid og samkommune ring og avvikling, oppnevner styremedlemmer (koml. kap. 5), interkommunalt selskap (IKS), samt fastsetter den ytre rammen for foretake- aksjeselskap (AS), samvirkeforetak (SA), gjen- nes virksomhet og styrets myndighet. sidig forsikringsselskap, forening (FLI) og stiftelse. Særtrekk ved selskapsformen

Kommuner forestår tjenesteyting innenfor et Det blir redegjort for lovhjemmel og rettslig bredt spekter av fagområder og har således stilling, særtrekk ved selskapsformen, styrende behov for å tilpasse organiseringen av virk- organ, arbeidsgiveransvaret, økonomisk ansvar somheten i henhold til dens karakter og formål. Lov av 29. januar 1999 nr. 5 om endringer i Selskapsformer 43 kommuneloven m.m. (kommunalt og fylkes- påvirker styrets beslutningskompetanse gjen- kommunalt foretak) åpnet opp for at kommu- nom å direkte eller indirekte fastsette foretake- ner kan organisere tjenesteproduksjon innenfor nes budsjettrammer. rammen av et kommunalt foretak (KF). Lov- endringen trådte i kraft 01. januar 2000. Styret, herunder styrets leder og nestleder, velges av bystyret selv, jf. § 65. Bystyrets I forarbeidene til kommunelovens kapittel 11 valgmyndighet kan ikke delegeres. Reglene om legges det til grunn at kommunale foretak (KF) forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommune- skal ha en forholdsvis selvstendig rolle innen- lovens §§ 36-37 og 38 a, jf. § 35 nr. 4, er gjel- for kommunen som rettssubjekt.52 Organisa- dende ved bystyrets valg av styremedlemmer. sjonsmodellen er i utgangspunktet tiltenkt kommunens mer forretningspregede virksom- Styret het. Kommuneloven begrenser imidlertid ikke Kommunale foretak skal ledes av et styre, jf. § hvilke oppgaver som foretakene kan forestå. 64. Styrets myndighet reguleres i § 67. Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i alle Lovgiver søker gjennom bestemmelsene i ka- saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. pittel 11 å legge til rette for en organisasjons- Styret skal også påse at virksomheten drives i struktur som ivaretar ønsket om kommunal samsvar med foretakets formål, vedtekter, styring og kontroll samtidig som foretakenes kommunens økonomiplan/årsbudsjett og andre ledelse gis et nødvendig forretningsmessig vedtak eller retningslinjer fastsatt av bystyret. handlingsrom. Ledelsen i foretakene har et betydelig større handlingsrom enn ledelsen i Styret skal i henhold til lovens § 67 nr. 3 føre tradisjonelle kommunale organisasjonsenheter tilsyn med daglig leders ledelse av virksomhe- som etater, institusjoner og virksomheter. ten. Styret plikter å iverksette tiltak hvis det er forhold som tyder på at det er svikt i daglig Styrende organ leders ledelse av virksomheten. Styret repre- Kommunale foretak skal ledes av et styre og en senterer foretaket utad og inngår avtaler på daglig leder, jf. koml. § 64. Både styret og kommunens vegne innenfor foretakets formål, daglig leder er obligatoriske organer. Styret er jf. § 73. Representasjonsretten reguleres av direkte underordnet bystyret som er foretake- kommuneloven og foretakenes vedtekter. nes eierorgan. Kommunelovens § 68 fastsetter forretningsor- Bystyret den for styremøtene i kommunale foretak. Stavanger bystyre fatter vedtak om etablering Hovedregelen er at styrets møter skal holdes og avvikling av kommunale foretak. Foretake- for åpne dører, jf. bestemmelsene i koml. § 31. ne er en del av kommunen som rettssubjekt. Stavanger bystyre har også fastsatt i vedtektene Bystyret er således direkte overordnet styret i at styremøtene skal holdes for åpne dører. et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene Styret skal bestå av minst tre medlemmer, jf. § for styrets myndighet og foretakenes virksom- 65. Loven fastsetter ingen øvre grense for an- het gjennom vedtektene. tallet styremedlemmer. Et flertall av de ansatte kan kreve at inntil en femtedel av styrets med- Stavanger bystyre kan i henhold til koml. § 69 lemmer og varamedlemmer velges av og blant innskrenke styrets myndighet ved å ta inn be- de ansatte. Valgperioden er to år med mindre stemmelser i vedtektene om at visse vedtak må annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden godkjennes av bystyret. Bystyret kan videre kan ikke settes lengre enn fire år. Loven be- innskrenke styrets myndighet gjennom gene- grenser ikke gjenvalg av styremedlemmer. relle og individuelle instrukser. Bystyret be- Bystyret kan når som helst foreta nyvalg av de handler også foretakenes budsjett, økonomi- medlemmer som er valgt av bystyret. plan, årsberetning og årsregnskap. Bystyret Daglig leder kan ikke være medlem av styret,

52 jf § 65. Styrets tilsynsoppgave overfor daglig Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) Om lov om inter- leder vil kunne undergraves dersom daglig kommunale selskaper og lov om endringer i kom- leder selv er medlem av styret. Den 01. januar muneloven m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt selskap). 2010 trådte det i kraft nye valgbarhetsbegrens- Selskapsformer 44 ninger i kommunelovens § 65 nr. 2. Den inn- avgjørelser i personalsaker i den utstrekning tatte bestemmelsen medfører at rådmannen og annet ikke er bestemt i vedtektene, jf. § 67. rådmannens stedfortreder utelukkes fra valg til styret i kommunale foretak. Styret skal påse at foretaket har vedtatt en ar- beidsgiverstrategi. Kommunale foretak har Daglig leder anledning til å utvikle en egen arbeidsgiver- Kommunale foretak skal ha en daglig leder strategi som er tilpasset foretakets formål, or- som ansettes av styret, jf. § 70. Det kan ved- ganisasjon og virksomhet. Foretakene kan tektsfestes at ansettelsesmyndigheten legges til alternativt vedta at Stavanger kommunes ar- bystyret eller formannskapet. Bystyret kan beidsgiverstrategi skal ligge til grunn for fore- bestemme at daglig leder skal ansettes på åre- takets virksomhet, jf. eierstrategien. mål, jf. § 24. Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjer og Kommunens personalreglement er gjeldende pålegg som gis av styret. for kommunale foretak. Styret kan vedta eventuelle tillegg som tar høyde for problemstil- Daglig leders myndighet følger av § 71. Daglig linger som er særegne for foretaket. Slike be- leder forestår den daglige ledelse av foretaket. stemmelser er kun gjeldene dersom de ikke er i Den daglige ledelse omfatter ikke saker som strid med gjeldende lover og forskrifter eller etter foretakets forhold er av uvanlig art eller sentrale avtaler. Styret kan ved behov vedta at av stor betydning. Beslutningsmyndighet i enkelte bestemmelser i kommunens personal- slike saker kan imidlertid delegeres til daglig reglement ikke skal være gjeldende for foreta- leder i enkelttilfeller. Det forutsettes således at ket. En slik tilpassing skal forelegges bystyret saken er kjent for styret på forhånd og at daglig for endelig godkjenning, jf eierstrategien. leder får særskilt fullmakt til å avgjøre den. Daglig leder har også beslutningsmyndighet i De kommunale foretakene er medlem av slike saker dersom styrets beslutning ikke kan Kommunenes Sentralforbund (KS) gjennom avventes uten vesentlig ulempe for foretaket sin tilhørighet til Stavanger kommune. Med- eller kommunen som helhet. Styret skal i så lemskapet omfatter også KS arbeidsgivervirk- fall snarest mulig underrettes om saken. somhet. Foretakene er således bundet av gjeldende Hovedavtale og Hovedtariffavtale. Fore- Daglig leder har ansvaret for den interne admi- takene har adgang til å søke medlemskap i KS nistrative kontroll med foretakets virksomhet. Bedrift, jf eierstrategien. Daglig leder skal påse at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede Bystyret har delegert forhandlingsansvaret til instrukser samt at foretaket er gjenstand for foretakene gjennom vedtektene. I foretakenes betryggende kontroll. Daglig leder er pålagt et vedtekter fremkommer følgende; ”Daglig leder særskilt ansvar i forhold til å sørge for at fore- i samråd med rådmannen ivaretar Foretakets takets bokføring er i samsvar med lov og for- interesser under lokale forhandlinger. Styret skrifter samt at formuesforvaltningen er ordnet vedtar forhandlingsresultatet”. Forhandlings- på en betryggende måte. ansvaret ved lokal forhandlinger er således delegert til foretaket, jf. Hovedavtalen Del B § Daglig leder representerer foretaket utad i sa- 5. Brudd i forhandlingene i foretakene får der- ker som faller innenfor daglig leders myndig- med ikke konsekvenser for den øvrige kom- het etter § 71, jf. § 73 nr. 3. Daglig leder har munale organisasjonen. ikke uten særskilt fullmakt myndighet til å representere foretaket i saker som er av uvanlig Foretakenes pensjonsansvar i forhold til den art eller stor betydning. Styret kan imidlertid ordinære tariffestede tjenestepensjonsordning- med hjemmel i § 73 nr. 2 første punktum gi en skal dekkes gjennom pensjonsordninger hos slik fullmakt i enkeltsaker. den leverandør som Stavanger kommune til enhver tid benytter. Arbeidsgiveransvaret Foretakene er en del av kommunen som retts- Kommunens økonomiske ansvar og risiko subjekt. Arbeidsgiveransvaret tilligger følgelig Stavanger kommune er fullt ut ansvarlig for Stavanger kommune. Styret har myndighet til å foretakenes forpliktelser som følge av at fore- opprette og nedlegge stillinger og til å treffe takene er en del av kommunen som rettssub- Selskapsformer 45 jekt. Foretakene kan således ikke slås konkurs. Kommunelovens § 72 regulerer foretakenes Dersom foretakenes virksomhet avvikles eller forhold til kommunens øvrige administrasjon, overføres til en annen organisasjonsenhet vil herunder rådmannens rolle overfor foretakene. kommunen fortsette å hefte for forpliktelser Rådmannen har ikke instruksjons- eller omgjø- som foretaket har pådratt kommunen. Foretak relsesmyndighet overfor foretakets daglige kan inngå avtaler på vegne av kommunen men leder innenfor styrets myndighetsområde, jf. § er ikke part i avtalene selv. Foretakene kan 72 nr. 1. Denne bestemmelsen utgjør et unntak heller ikke være part i rettssaker eller i forhold fra rådmannens myndighet etter § 23 nr. 1. Det knyttet til offentlige myndigheter. er bystyret som har instruksjons- og omgjørel- sesmyndighet i forhold til styrets vedtak. Kommunale foretak er underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Foretakenes økonomiske Rådmannen har imidlertid myndighet til å in- disposisjoner skal holdes innenfor de budsjett- struere foretakets ledelse om at iverksettelsen rammer som foretaket er direkte eller indirekte av en sak skal utsettes til bystyret har behand- underlagt. Foretakene kan ikke foreta disposi- let saken, jf § 72 nr. 1. Rådmannen har en ge- sjoner som endrer vesentlige elementer i øko- nerell adgang til å forelegge for bystyret ved- nomiplanen. Styret kan heller ikke inngå kon- tak fattet av foretakets ledelse. Når rådmannen trakter som vil påføre kommunen utgifter i et har truffet et vedtak om utsatt iverksettelse kan tidsrom utover økonomiplanens gjeldende ikke vedtaket effektueres før bystyret har be- planperiode, jf koml. § 44 nr. 2. handlet saken og eventuelt gitt sin tilslutning. Bystyrets omgjørelsesmyndighet vil i praksis Kommuneloven med tilhørende forskrifter kunne være avkortet dersom et vedtak allerede innehar bestemmelser som stiller krav til bud- er iverksatt. sjettering, regnskapsføring, rapportering mv. for kommunale foretak. Forskrift av 24. august Før styret treffer vedtak i en sak som skal be- 2006 nr. 1033 om særbudsjett, særregnskap og handles av bystyret, skal rådmannen være gitt årsberetning for kommunale og fylkeskommu- anledning til å uttale seg om saken, jf § 72. nr. nale foretak, fastsetter at bystyrets vedtak om 2. Dersom rådmannen velger å gi en uttalelse årsbudsjett skal omfatte virksomhet i kommu- skal denne legges fram for styret ved dets be- nale foretak. Styret fastsetter foretakets sær- handling av saken. Rådmannen vil således budsjett for året i henhold til bystyrets vedtak kunne informere styret om sitt syn på saken om årsbudsjett. Daglig leder skal gjennom slik at styret kan ta dette med i sin vurdering. budsjettåret legge fram rapporter for foretakets Foretakene skal oversende sakslister, saksdo- styre som viser utviklingen i inntekter og utgif- kumenter og protokoller fra styremøtene til ter i henhold til det vedtatte særbudsjett. rådmannen. Sakslister og saksdokumenter skal oversendes rådmannen uten ugrunnet opphold Kommunale foretak skal for hvert kalenderår og senest 6 dager i forkant av styremøtene. utarbeide særregnskap og årsberetning. Foreta- kene rapporterer til staten etter forskrift av 15. Rådmannen og ordføreren har møte- og talerett desember 2000 nr. 1425 om rapporteringer fra i foretakenes styrer, jf. hhv. § 23 nr. 3 og § 9 kommuner og fylkeskommuner eller Forskrift nr. 4. I henhold til lovens § 68 nr. 8 har styret av 21. oktober 2003 nr. 1445 om rapportering adgang til å fatte vedtak i saker som ikke er fra interkommunale selskaper og kommunale oppført på sakslisten dersom det er fulltallig. og fylkeskommunale foretak som driver næ- Rådmannen skal imidlertid varsles før saken ringsvirksomhet. behandles av styret.

Styring, tilsyn og kontroll Rådmannen har bygget opp administrativ ka- Stavanger kommunes eierstyring av foretakene pasitet for å styrke rollen som fasilitator for reguleres bl.a. av kommuneloven, vedtektene den politiske styringen av foretakene. Råd- og eierstrategiene. Foretakene er en del av mannen har imidlertid ikke en formell rolle kommunen som rettssubjekt og bystyret er knyttet til eierstyringen av foretakene. Eiersty- således foretakenes øverste myndighet. Eier- ring utøves av bystyret med mindre slik myn- styring utøves følgelig gjennom bystyret som dighet er delegert i henhold til gjeldende lover foretakenes eierorgan. givning. Rådmannen vil følgelig ikke utøve eierstyring av foretakene. Rådmannen skal Selskapsformer 46 ivareta sin rolle overfor foretakene i tråd med Modellen medfører et organisatorisk skille koml. § 72. Foretakenes ledelse har et selv- mellom bestiller- og utførerfunksjonen i kom- stendig ansvar for å legge til rette for at råd- munen. De fire kommunale foretakene opere- mannen kan ivareta dette ansvaret på en effek- rer innenfor rammen av det som kan betegnes tiv måte. som en bestiller-utfører-modell. Det er imidlertid kun Stavanger Byggdrift KF og Stavanger Bystyret fører det øverste tilsyn med kommu- Natur- og idrettsservice KF som opererer in- nale foretak. Kontrollutvalget fører tilsyn og nenfor en rendyrket versjon av modellen. kontroll med foretakene på vegne av bystyret, jf koml. kapittel 12, Forskrift om kontrollut- Bestiller-utfører-modellen legger bl.a. til rette valg i kommuner og fylkeskommuner samt for at kontrakter og avtaler med interne utføre- Forskrift om revisjon i kommuner og fylkes- re kan følges opp på samme måte som kontrak- kommuner. Kontrollutvalget skal påse at fore- ter og avtaler med private leverandører av tje- takenes årsregnskap blir revidert på en betryg- nester. En viktig forutsetning i modellen er at gende måte. Foretakene skal videre være gjen- en eventuell kvalitetsheving og effektivisering stand for forvaltningsrevisjon på lik linje med av driften mer enn kompenserer for økte trans- den øvrige kommunale forvaltningen. aksjonskostnader.

Samhandling, grensesnitt og koordinering Stavanger kommune har de siste årene iverk- Stavanger kommune ivaretar en rekke roller satt ulike tiltak for å profesjonalisere bestiller- overfor de kommunale foretakene. Kommunen funksjonen. Kommunen har i samråd med er bl.a. bestiller, politikkutformer, myndighets- foretakene bl.a. utarbeidet et rammeverk for utøver og eier av foretakene. Kommunale fore- avtaler som skal regulere forholdet mellom tak er en del av kommunen som rettssubjekt. bestiller- og utførerenhetene.54 Foretakene skal Kommunen utøver følgelig ikke eierstyring i gis forutsigbare rammevilkår gjennom inngåel- en tradisjonell forstand. Stavanger kommune se av langsiktige kontrakter og avtaler. søker å skille og opptre ryddig i rollene for å ha legitimitet og troverdighet i utøvelsen av I 2011/12 ble det foretatt en gjennomgang av hver rolle. Det er således hensiktsmessig å bestiller-utfører-organiseringen mellom BMU rendyrke ”eierrollen” overfor foretakene. og foretakene Stavanger Byggdrift KF og Stavanger Natur- og idrettsservice KF. Gjen- Stavanger kommune har utarbeidet eierstrate- nomgangen hadde til hensikt å danne et beslut- gier overfor foretakene som et ledd i profesjo- ningsgrunnlag for den videre utviklingen av naliseringen av kommunens eierrolle.53 Eier- bestiller-utfører-organiseringen mellom parte- strategiene skal bidra til å tydeliggjøre mål og ne. Prosjektrapporten Vurdering av bestiller- strategier for kommunens eierstyring og fore- utførerorganiseringen mellom Bymiljø og ut- takenes virksomhet. De skal videre bidra til å bygging, Stavanger Byggdrift KF og Stavanger avklare roller, ansvar og myndighet for foreta- Natur- og idrettsservice KF ble behandlet av kenes styrende organ samt den administrative bystyret den 11. mars 2013. og politiske ledelsen i kommunen. Eierstrate- giene angir også generelle retningslinjer for Eierstrategien og avtaleverket skisserer en samhandlingen mellom foretakene og resten av rekke årshjulsaktiviteter som krever samhand- organisasjonen. I strategiene blir det redegjort ling mellom foretakene og den kommunale nærmere for temaene som omtales i kapittel organisasjonen. Årshjulsaktivitetene kan ho- 4.2 i eierskapsmeldingen. 54 I 2009 ble det utarbeidet et rammeverk for avtaler I Stavanger kommune er deler av tjenestepro- som regulerer forholdet mellom bestiller- og utføre- duksjonen/oppgaveløsningen organisert innen- renhetene. Prinsippene i avtalestrukturen, som be- for rammen av en bestiller-utfører-modell. står av en Hovedavtale (4 år) og tilknyttede Opp- dragsavtaler (1 år), ble godkjent av KMU i 2010. Hovedavtalen regulerer forhold knyttet til samhand- 53 Eierstrategier for Stavanger Byggdrift KF, Stav- lingen mellom kontraktspartene som er uavhengige anger Natur- og idrettsservice KF, Stavanger Parke- av oppdragene som skal utføres. Oppdragsavtalene ringsselskap KF og Sølvberget KF ble vedtatt av skal spesifisere kvalitetsstandarder, priser og andre bystyret den 20. september 2010 i sak 86/10 – ”For- forhold som er av betydning for utførelsen av det slag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. spesifikke oppdraget. Selskapsformer 47 vedsakelig relateres til plan, budsjett og rap- tinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt porteringsarbeid. I eierstrategien legges det styre. Private aktører er følgelig utelukket fra opp til at det skal utarbeides et årshjul som deltakelse i et interkommunalt samarbeid (IS). regulerer samhandlingen mellom partene. Et Samarbeidet kan gjennom vedtektene gis an- årshjul som redegjør for aktiviteter, milepæler svar og myndighet som medfører at samarbei- og tidsfrister vil kunne bidra til å gi økt forut- det har status som eget rettssubjekt. sigbarhet og styrke samhandlingen mellom foretakene og den kommunale organisasjonen. Vedtektene for det interkommunale styret skal inneholde bestemmelser om a) styrets sam- De kommunale foretakene er en del av Stav- mensetning og hvordan det utpekes, b) områ- anger kommune som rettssubjekt. Foretakenes det for styrets virksomhet, c) hvorvidt delta- tilknytning til kommunen medfører at foreta- kerkommunene skal gjøre innskudd til virk- kene benytter seg av kommunens fellestjenes- somheten, d) hvorvidt styret har myndighet til ter/støttefunksjoner. Det er ikke etablert en å ta opp lån eller på annen måte pådra delta- felles praksis som regulerer tjenesteleveranse- kerne økonomiske forpliktelser, e) uttreden fra ne fra de ulike fagavdelingene til foretakene. I eller oppløsning av samarbeidet. eierstrategien oppstilles generelle retningslinjer som skal ligge til grunn for foretakenes bruk av Styrende organ kommunens fellestjenester. Samarbeidene ledes av et styre. Bystyret kan selv gi styret myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. 4.3 Interkommunalt sam- Styrets ansvar, myndighet og oppgaver skal angis i vedtektene. Styret kan ansette en daglig arbeid (koml. kap. 5) leder som øverste administrative leder.

Kapittel 5 i kommuneloven regulerer tre orga- Arbeidsgiveransvaret nisasjonsmodeller for interkommunalt samar- Interkommunale samarbeid kan ha fast ansatte. beid. Lovens §§ 27, 28-1a til 28-1k (kap. 5 A) Arbeidsgiveransvaret vil tilligge det inter- og 28-2a til 28-2v (kap. 5 B) innehar bestem- kommunale samarbeidet (IS). melser om henholdsvis Interkommunalt samarbeid (IS), Vertskommunesamarbeid og Sam- Kommunens økonomiske ansvar og risiko kommune. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i et inter- Interkommunalt samarbeid (IS), § 27 kommunalt samarbeid og kreve seg utløst av Stavanger kommune er deltaker i følgende tre det. Utløsningssummen fastsettes til andelens interkommunale samarbeid (§ 27); nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler ved- Interkommunalt samarbeid (IS) kommende kommune har skutt inn.

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre Ryfylke friluftsråd kan bringes inn for departementet, som kan gi Jæren friluftsråd pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et Figur 21 - Interkommunalt samarbeid (IS) nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, der samfunnsmessige interesser eller hensynet Lovgivning og rettslig stilling til samarbeidende kommuner tilsier dette. Interkommunale samarbeid (IS) reguleres av bestemmelsene i § 27 i Lov av 25. september Styring, tilsyn og kontroll 1992 nr. 107. om kommuner og fylkeskommu- Vedtektene til et interkommunalt samarbeid ner (kommuneloven). Samarbeidene kan være (IS) fastsettes av deltakerne. Bystyret fastsetter egne rettssubjekt. således rammen for styrets myndighet og sam- arbeidets forhold til deltakerkommunene. Selskapsformens egenhet To eller flere kommuner og/eller fylkeskom- Samhandling, grensesnitt og koordinering muner kan opprette et eget styre til løsning av Interkommunalt samarbeid (IS) er en organisa- felles oppgaver. Kommunestyret og fylkes- sjonsform som er relativt lite benyttet de siste Selskapsformer 48

årene. Stavanger kommune er deltaker i tre ne selv delegerer samme kompetanse til nemn- interkommunale samarbeid som er egne retts- da. Nemnda kan delegere til vertskommunens subjekter organisert med hjemmel i koml. § 27. administrasjon myndighet til å treffe vedtak i Formannskapet behandlet i 2012 sak vedrøren- enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av de rollefordeling og medlemskontingent for prinsipiell betydning. friluftsrådene. Det ble vedtatt at rolle- og ar- beidsdeling mellom friluftsrådene og kommu- Styrende organ nene skal evalueres i 2013. I et administrativt vertskommunesamarbeid delegerer samarbeidskommuner myndighet til rådmannen i vertskommunen. I et vertskom- Vertskommunesamarbeid, kap. 5 A munesamarbeid opprettet i medhold av § 28 c delegeres myndighet til en felles folkevalgt Lovgivning og rettslig stilling nemnd. Hver av deltakerne skal være represen- Et vertskommunesamarbeid reguleres av be- tert med to eller flere representanter i nemnda. stemmelsene i kapittel 5 A (§ 28 a - k) i Lov av Nemnda velger selv leder og nestleder blant 25. september 1992 nr. 107. om kommuner og sine medlemmer. fylkeskommuner (kommuneloven). Verts- kommunesamarbeid er ikke egne rettssubjekt. Arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret tilligger vertskommunen. Selskapsformens egenhet En kommune kan overlate utførelsen av lovpå- Kommunens økonomiske ansvar og risiko lagte oppgaver, herunder delegere myndighet Det økonomiske oppgjøret mellom kommune- til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningslo- ne og vertskommunen skal angis i samarbeids- ven § 2 første ledd bokstav a (offentlig myndi- avtalen. Nærmere regler for uttreden og avvik- ghetsutøvelse) til en vertskommune hvis den ling av samarbeidet skal også angis i samar- aktuelle lov ikke er til hinder for det, jf. § 28 a. beidsavtalen. Hver deltaker kan si opp delta- Det er ikke mulig å overføre myndighet mel- kerforholdet sitt med ett års skriftlig varsel, lom ulike forvaltningsnivå. For kommunal men er deltakerkommunene enige, kan samar- virksomhet som ikke er lovpålagt vil overfø- beidsforholdet oppløses raskere. ring av myndighet hovedsakelig kunne skje på et rent privatrettslig grunnlag. Bystyret skal Styring, tilsyn og kontroll selv inngå en skriftlig samarbeidsavtale om Folkevalgte organer i en vertskommune har vertskommunesamarbeid. Loven oppstiller ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet minstekrav til innholdet i avtalen, jf. § 28 e. ved delegert myndighet, jf. §§ 28b nr. 1 og 28c nr. 3. En samarbeidskommune kan gi verts- Kommunelovens §§ 28b og 28c regulerer hen- kommunen instruks om utøvelsen av den dele- holdsvis Administrativt vertskommunesamar- gerte myndighet i saker som alene gjelder beid og Vertskommunesamarbeid med felles samarbeidskommunen eller berørte innbygge- folkevalgt nemnd. I et administrativt verts- re. For vedtak vertskommunen treffer etter kommunesamarbeid kan en kommune avtale delegasjon fra en samarbeidskommune, har med en annen kommune (vertskommune) at samarbeidskommunen samme omgjørings- vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe myndighet som etter forvaltningsloven § 35 avgjørelser etter delegert myndighet fra samar- første ledd. beidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Når et administrativt vertskommunesamarbeid Delegasjon av myndighet skjer ved at bystyret fatter vedtak som kan påklages etter forvalt- selv gir instruks til egen rådmann om delega- ningsloven § 28 første ledd, er den kommunen sjon til rådmannen i vertskommunen. som har delegert myndigheten, klageinstans. Rådmannen i vertskommunen er underinstans Kommuner som deltar i et vertskommunesam- etter forvaltningsloven § 33 annet ledd ved arbeid, kan avtale å opprette én felles folke- behandling av klager. valgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkom- munene kan delegere til nemnda myndighet til Når det i et vertskommunesamarbeid med fel- å treffe vedtak også i saker av prinsipiell be- les nemnd treffes vedtak som kan påklages tydning. Dette skal skje ved at kommunestyre- etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er Selskapsformer 49 klageinstansen en eller flere særskilte klage- som er omtalt i nr. 3, vedtas av samkommune- nemnder oppnevnt av kommunestyrene i del- styret med tilslutning fra minst to tredjedeler takerkommunene. Hver av deltakerkommune- av de avgitte stemmene. Det kan likevel avta- ne skal være representert i klagenemnda. les at også slike endringer skal vedtas av det enkelte kommunestyre selv. Samhandling, grensesnitt og koordinering Organisasjonsmodellen er relativt lite anvendt. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmel- Stavanger kommune er imidlertid vertskom- ser om: a) samkommunens navn (skal innehol- mune knyttet til bl.a. skatteoppkreverfunksjo- de ordet samkommune), b) deltakerne og antall nen for Kvitsøy kommune. Kommunen utøver representanter i samkommunestyret fra den ikke eierstyring overfor samarbeidet, hverken enkelte deltaker, c) hvilken adresse samkom- som vertskommune eller samarbeidskommune. munen skal registreres på i Enhetsregisteret, d) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyn- Samkommune, kap. 5 B dighet som skal overføres til samkommunen, e) tidspunkt for overføring av oppgaver og Lovgivning og rettslig stilling avgjørelsesmyndighet, f) deltakernes inn- Samkommune reguleres av kapittel 5 B i Lov skuddsplikt og plikt til å yte andre bidrag til av 25. september 1992 nr. 107. om kommuner samkommunen, g) den enkelte deltakers eier- og fylkeskommuner (kommuneloven). Sam- andel i samkommunen og ansvarsandel for kommuner er egne rettssubjekt. Bestemmelse- samkommunens forpliktelser, h) hvordan plik- ne i kommuneloven med forskrifter gjelder så ten til å dekke samkommunens underskudd langt de passer for samkommuner, med mindre skal fordeles mellom deltakerne, i) rammer for annet er fastsatt i kapittel 5 B eller i forskrift. samkommunens finansforvaltning, j) underret- Forvaltningsloven og offentleglova gjelder ning til deltakerne om vedtak som treffes i tilsvarende for samkommuner. samkommunen, k) uttreden fra og oppløsning av samkommunen og l) annet som etter lov Selskapsformens egenhet krever avtale. To eller flere kommuner55 (deltakerkommunene) kan vedta å opprette en samkommune for å Ved etablering av en samkommune mellom løse felles oppgaver. Enhver oppgave eller kommuner skal samkommunen sende kopi av avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til samarbeidsavtalen til fylkesmannen. Sam- kommunestyret selv eller andre kommunale kommunen skal også orientere om endringer i organer, kan overføres til en samkommune. De samarbeidsavtalen og vedtak om uttreden eller oppgaver og den avgjørelsesmyndighet som oppløsning. overføres samkommunen, må være identiske for alle deltakerkommunene. Styrende organ Samkommunestyret er samkommunens øverste Vedtak om deltakelse i en samkommune tref- organ. Samkommunestyret skal bestå av minst fes av kommunestyret selv. En kommune kan tre representanter med vararepresentanter fra ikke delta i mer enn én samkommune. En sam- hver deltakerkommune. Disse velges av og kommune kan ikke være deltaker i sammen- blant kommunestyrets medlemmer. Valget skal slutninger. Samkommunen kan likevel forvalte skje i konstituerende møte i kommunestyret. midler i aksjer når dette har et finansielt for- Representantene velges for fire år. Den enkelte mål. En samkommune kan også være verts- deltakerkommune kan velge nye representanter kommune etter § 28-1 b, jf. § 28-1 a, for andre i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenvæ- enn deltakerkommunene i samkommunen. rende del av valgperioden.

Deltakerkommunene skal opprette en skriftlig Samkommunestyret velger selv blant sine samarbeidsavtale for samkommunen. Kommu- medlemmer leder og nestleder. Lovens be- nestyret vedtar selv avtalen og endringer om stemmelser om ordfører og varaordfører gjel- forhold som er omtalt i § 28-2e, nr. 3. Endring- der tilsvarende for leder og nestleder i sam- er i avtalen som gjelder andre forhold enn de kommunestyret. Deltakerkommunene kan avtale en annen funksjonstid for leder/nestleder.

55 Samt to eller flere fylkeskommuner. Selskapsformer 50

Samkommunen skal ha en administrativ leder fordringshaverne dekning ved forfall, og som som ansettes av samkommunestyret selv. Det deltakerne slutter seg til, skal samkommunen kan avtales at stillingen som administrativ oppløses. leder i samkommunen skal gå på omgang mellom rådmennene i deltakerkommunene. Den enkelte deltaker kan med skriftlig varsel til samkommunen og øvrige deltakere si opp Arbeidsgiveransvaret sin deltakelse i samkommunen og kreve seg Arbeidsgiveransvaret tilligger samkommunen. utløst fra denne. Oppsigelsestiden er på minst Reglene i arbeidsmiljøloven §§ 16-2 til 16-7 ett år og løper fra det tidspunkt varsel om ut- om arbeidstakernes rettigheter ved virksom- treden er mottatt. Dersom en deltakers rett er hetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved opp- blitt krenket ved vesentlig mislighold av delta- rettelse av, uttreden fra eller oppløsning av en kerforholdet, kan deltakeren tre ut av samar- samkommune. beidet med seks måneders varsel.

Kommunens økonomiske ansvar og risiko Den enkelte deltaker kan bringe spørsmålet om En samkommune plikter å dekke inn under- uttreden inn for departementet innen en måned skudd i samkommunen. Deltakerne plikter å etter melding om uttreden. Departementet kan yte tilskudd til inndekning av underskudd i gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et samkommunen. Departementet kan i forskrift nærmere bestemt tidsrom hvis hensynet til en gi regler for samkommunens og deltakernes eller flere deltakere tilsier dette. Departementet plikt til å dekke inn underskudd. kan i særlige tilfeller godkjenne at uttreden skjer med umiddelbar virkning. Deltakerkom- Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en munenes betalingsforpliktelser etter samar- andel av samkommunens forpliktelser. Ande- beidsavtalen består likevel ut oppsigelsestiden. lene skal til sammen utgjøre samkommunens samlede forpliktelser. Kreditorer må først gjøre Samkommunen kan oppløses dersom deltaker- sitt krav gjeldende mot samkommunen. Der- kommunene er enige om det. Vedtak om opp- som det ikke oppnås dekning av samkommu- løsning treffes av kommunestyrene selv. nen, kan kreditor kreve den enkelte deltaker for dennes andel av forpliktelsen. En deltaker som Styring, tilsyn og kontroll helt eller delvis har dekket sin andel av en Deltakerkommunenes ordførere og rådmenn fordring på samkommunen, kan straks kreve har møte- og talerett i samkommunens organer. tilbake sitt utlegg fra samkommunen. Rådmennene har likevel ikke møte- og talerett i kontrollutvalget. Kontrollutvalgets medlem- Samkommunen kan bare ta opp lån dersom mer velges blant medlemmene av kommune- dette er fastsatt i samarbeidsavtalen. Dersom styret og kontrollutvalget i deltakerkommune- samkommunen skal kunne ta opp lån, skal ne. Hver deltaker skal være representert med avtalen inneholde et høyeste beløp for sam- minst ett medlem i utvalget. kommunens samlede låneopptak. Dersom en av deltakerkommunene er underlagt reglene i § Samkommunestyret skal fastsette hvilket organ 60, skal departementet godkjenne samkommu- i samkommunen som skal avgi innstilling til nens vedtak om opptak av lån eller vedtak om vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og års- langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg regnskap. Når samkommunestyrets underord- og varige driftsmidler som kan påføre sam- nede organer treffer vedtak som kan påklages kommunen utgifter ut over de fire neste bud- etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er sjettår. Samkommunen kan ikke stille kausjon samkommunestyret eller en eller flere særskilte eller annen økonomisk garanti for virksomhet klagenemnder oppnevnt av samkommunestyret som drives av andre enn samkommunen selv. klageinstans. Hver av deltakerne skal være representert i klagenemnda. Nemnda skal ha Dersom samkommunen ikke kan oppfylle sine minst tre medlemmer, og den velger selv sin forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal leder og nestleder. samkommunens administrative leder straks sende melding til samkommunestyret og delta- Når samkommunestyret treffer vedtak som kan kerne. Med mindre samkommunestyret fram- påklages etter forvaltningsloven § 28 første legger en plan for fortsatt drift som vil gi ledd, er departementet klageinstans. Statlige Selskapsformer 51 organ er klageinstans når dette følger av lov kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling eller når samkommunens vedtak er truffet i overfor domstol og andre myndigheter, jf. int- medhold av myndighet delegert fra et statlig komsel. § 2. organ. Interkommunale selskaper vil følgelig inngå Tre eller flere medlemmer i samkommunesty- avtaler med tredjeperson som selvstendig part. ret eller tre eller flere medlemmer av deltaker- Selskapenes partsstilling overfor domstolene nes kommunestyrer kan sammen bringe avgjø- innebærer bl.a. at det er selskapet som vil være relser truffet av samkommunens organer inn saksøker/saksøkt og som en eventuell dom for departementet til kontroll av avgjørelsens retter seg mot. Selskapenes partsstilling over- lovlighet etter § 59. for andre myndigheter innebærer bl.a. at selskapet selv kan søke om tillatelser mv. samt at Der en deltaker har overført utførelsen av lov- offentlige vedtak kan være rettet mot selskapet. pålagte oppgaver til samkommunen, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller sanksjoner Selskapsformens egenhet mot samkommunen. Samkommunen er ansvar- Et interkommunalt samarbeid organisert i lig for at pålegg eller sanksjoner etterkommes. medhold av den ovennevnte lov kan bare ha kommuner, fylkeskommuner og andre inter- Samhandling, grensesnitt og koordinering kommunale selskaper (IKS) som deltakere. Bestemmelsene om samkommune i koml. ka- Andre rettssubjekt som helt ut eies av kommu- pittel 5 B trådte i kraft 01. juli 2012. Stavanger ner/fylkeskommuner (eks. aksjeselskap) kan kommune er i 2013 ikke deltaker i en sam- således ikke være deltakere. kommune. Kommunen vil som deltaker ikke utøve eierstyring i tradisjonell forstand overfor Loven regulerer ikke hvilken virksomhet som en samkommune. interkommunale selskap kan forestå. Selskaps- formen kan benyttes ved alle typer virksomhet som deltakerne blir enige om å organisere på 4.4 Interkommunalt sel- denne måten, dersom ikke kommuneloven selv eller annen lovgivning krever en annen organi- skap (IKS) sasjonsform. Reglene for interkommunale selskaper er imidlertid ikke utformet med tanke Stavanger kommune er deltaker i følgende på virksomhet der innslaget av offentlig myn- interkommunale selskap (IKS): dighetsutøvelse er fremtredende.56 Selskaps- formen kan være egnet for oppgaver der det Interkommunale selskap (IKS) Eierandel kan være stordriftsfordeler eller andre synergi- Stavanger konserthus IKS 89,00 % effekter ved å løse oppgavene i fellesskap med Stavangerregionen Havn IKS 80,69 % andre kommuner og/eller fylkeskommuner. Sørmarka flerbrukshall IKS 64,02 % Multihallen og Storhallen IKS 62,40 % Det skal opprettes en skriftlig selskapsavtale Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 51,00 % for interkommunale selskaper. Kommunestyret Renovasjonen IKS 50,00 % skal selv vedta selskapsavtalen. Intkomsel. § 4 IVAR IKS 41,53 % tredje ledd regulerer hva selskapsavtalen i det Rogaland Revisjon IKS 31,95 % minste skal angi. Selskapsavtalen skal bl.a. Figur 22 - Interkommunale selskap (IKS) angi selskapets navn og formål, deltakere, antall medlemmer av styret og representantska- Lovgivning og rettslig stilling pet, deltakernes eierandeler og innskuddsplikt Interkommunalt selskap (IKS) reguleres av mv. Endringer i selskapsavtalen som gjelder Lov av 29. januar 1999 nr. 6. om interkommu- forhold som er omtalt i § 4 tredje ledd, skal nale selskaper (intkomsel). Selskapsformen vedtas av kommunestyret selv. Andre endring- reguleres videre av forskrifter fastsatt med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. 56 Se Ot.prp. nr. 53 (1997-98) Om lov om Selskaper organisert i medhold av lov om in- interkommunale selskaper og lov om endringer i terkommunale selskaper er egne rettssubjekt kommuneloven m.m. (kommunalt og og således adskilt fra de deltakende kommuner fylkeskommunalt foretak) for en nærmere redegjø- og fylkeskommuner. Interkommunalt selskap relse for bakgrunnen for selskapsformen. Selskapsformer 52 er kan vedtas av representantskapet med til- medlemmer, med mindre det er fastsatt i sel- slutning fra minst 2/3 av de avgitte stemmer. skapsavtalen at de skal gjelde. Medlemmene kan gis et ulikt antall stemmer/stemmevekt. Selskapsavtalen kan regulere andre forhold enn Det stemmetall det enkelte representantskaps- dem som er nevnt som obligatoriske i loven. medlem har skal fremgå av selskapsavtalen. Det er viktig at deltakerne allerede ved stiftel- Regler for innkalling og saksbehandling i re- sen av selskapet er bevisst hvilke selskapsfor- presentantskapet angis i §§ 8 og 9. hold som bør reguleres i selskapsavtalen og om representantskapet skal kunne foreta endringer Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet i selskapsavtalen. gjennom representantskapet. Representantska- pet er selskapets øverste myndighet og behand- Styret og daglig leder er gitt en forholdsvis stor ler saker som etter loven eller selskapsavtalen handlefrihet i forhold til deltakerne, men like- skal behandles i representantskapet. Dette gjel- vel slik at deltakerne har en overordnet kon- der bl.a. fastsetting av årsregnskap, årsberet- troll. I et kommunalt foretak er dette utgangs- ning, styrehonorar, budsjett, økonomiplan og punktet gjenstand for flere modifikasjoner som valg av revisor, samt vedtak om salg eller følge av at organisasjonsformen er en del av pantsettelse av fast eiendom eller andre større vedkommende kommune. I interkommunale kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta selskap er ledelsen gitt større handlefrihet, men investeringer som er av vesentlig betydning for også her er det lagt vekt på at deltakerne skal selskapet eller en eller flere av deltakerne. ha større mulighet til styring og kontroll enn det aksjeselskapsformen legger opp til. Det enkelte medlem representerer sin respektive kommune i selskapsforholdet. Vedkom- Styrende organ mende kommune har instruksjonsrett overfor Formålet angir den ytre rammen for selskapets sine medlemmer i representantskapet. Dette virksomhet og må derfor angi en saklig be- innebærer at flertallet i kommunestyret eller grensning for hva selskapet kan drive med. det organ som har fått myndighet til det, kan gi Angivelse av formålet vil avspeile de oppgaver sine representanter instruks om stemmegiv- deltakerne har tillagt selskapet. Ved fastsettelse ningen i representantskapet. Der det ikke fore- av formålet vil deltakerne måtte vurdere hvor ligger noen instruks, er det opp til represen- stor frihet de ønsker at selskapets styrende tantskapsmedlemmene å stemme etter sin egen organer skal ha når det gjelder virksomhetens vurdering i de konkrete saker som er til be- omfang og art. Interkommunale selskaper skal handling innen rammen av lov, selskapsavtale ledes av et representantskap, styre og daglig og alminnelige krav til lojalitet mot selskapet leder, jf. §§ 6, 10 og 14. og den kommune vedkommende representerer, jf. forarbeidene til loven. Representantskap Et interkommunalt selskap skal ha et represen- Endringene i habilitetsreglene i forvaltningslo- tantskap hvor samtlige deltakere er representert ven, som trådte i kraft i 2011, medfører at fær- med minst en representant. Kommunestyret re sentrale folkevalgte har styreverv i inter- oppnevner selv sine representanter, herunder kommunale selskaper. For å sikre en effektiv bestemmer om representantene skal velges ved samordning og stemmegivning i tråd med by- forholdsvalg eller flertallsvalg. Det skal opp- styrets vedtak/intensjon i eierorganet kan det nevnes minst like mange varamedlemmer som være hensiktsmessig å oppnevne sentrale fol- faste medlemmer. Representantskapet velger kevalgte til representantskapene. selv sin leder og nestleder hvis ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. Medlemmene velges Stavanger kommune skal fastsette retningslin- for fire år om ikke annet er fastsatt i selskaps- jer som sikrer at kommunens interesser ivare- avtalen. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg tas på en helhetlig måte gjennom eierorganet. I av sine medlemmer i valgperioden. det følgende skisseres enkelte retningslinjer som kan bidra til å sikre en tilfredsstillende Medlemmene av representantskapet behøver behandling av saker i representantskapet. De etter loven ikke være medlemmer av kommu- generelle retningslinjene vil spesifiseres i eier- nestyret. Kommunelovens regler om valgbar- strategiene overfor det enkelte selskap. het gjelder heller ikke for representantskapets Selskapsformer 53

Sakspapirene til representantskapet skal i hen- Styret hold til intkomsel. sendes ut 4 uker før møtene. Interkommunale selskap skal ha et styre på Forsvarlig politisk behandling i eierkommune- minst tre medlemmer. Styremedlemmene vel- ne av sentrale saker på sakskartet, herunder ges av representantskapet. Styremedlemmene koordinering og forberedelse i forhold til øvri- velges for to år med mindre annet er avtalt. ge eiere, krever at innkalling og sakspapirene Valgperioden kan ikke settes lengre enn til fire er mottatt minst 4 uker på forhånd. år. Representantskapet kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt. Repre- Enkeltsaker av uvanlig art og/eller stor strate- sentantskapet velger styrets leder og nestleder gisk betydning, og saker hvor vedtektene eller med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at loven krever det, skal fremmes for relevant valget foretas av styret selv. De ansattes rett til politisk organ i forkant av behandling i repre- å velge representanter til styret reguleres av sentantskapet. Eventuelle saksområder som lovens § 8, åttende til tiende ledd, og svarer til representantene skal følge opp særskilt eller regler i aksjeloven/allmennaksjeloven. som krever politisk behandling i forkant av representantskapets behandling, vil spesifiseres Det er etter loven ikke noe vilkår at styremed- i de selskapsspesifikke eierstrategiene. lemmene er medlemmer av bystyret, og kommunelovens valgbarhetsbestemmelser gjelder Kommunes medlemmer i representantskapet heller ikke. Det er ikke adgang til å etablere en har et selvstendig ansvar for å holde seg infor- ordning der styremedlemmene oppnevnes av mert om saker som angår selskapet, herunder deltakerkommunene. Loven er ikke til hinder politiske vedtak. De har også et ansvar i for- for at styremedlemmer kan gjenvelges når hold til å få avklart hva som er kommunens tjenestetiden er ute. Lovens §§ 11 og 12 angir politikk på saksområder som skal behandles av regler for henholdsvis innkalling og saksbe- representantskapet. handling i styret.

Dersom Stavanger kommunen har flere med- Styrets myndighet reguleres av lovens § 13. lemmer i representantskapet skal delegasjonen Forvaltningen av selskapet hører under styret, velge én representant som får et særskilt ansvar som har ansvar for en tilfredsstillende organi- for å avklare kommunens mål og strategier sering av selskapets virksomhet. Styret skal innenfor aktuelle saksområder, og sikrer at påse at virksomheten drives i samsvar med representantene er orientert om og voterer i selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets tråd med bystyrets vedtak/intensjon. Den valg- årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer te representanten har således ansvar for å gjen- fastsatt av representantskapet, og skal sørge for nomføre fraksjons-/drøftingsmøter i forkant av at bokføringen og formuesforvaltningen er møtene i representantskapet dersom sakskartet gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal nødvendiggjør et slikt møte. videre føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Kommunalutvalget har i kraft av å være kommunens utvalg for eierstrategier et ansvar med Styrets ansvar er et overordnet ansvar som hensyn til å bistå representantene med å avkla- omfatter både driftsmessige og økonomiske re hva som er kommunens politikk/mål/strategi aspekter. Det er styrets ansvar å påse at formå- innenfor aktuelle saksområder. Rådmannen har let blir realisert på en mest mulig regningssva- også en rolle med hensyn til å bistå kommu- rende måte innenfor rammen av de tilgjengeli- nens representanter med å avklare bl.a. hva ge ressurser, dvs. at ressursene blir utnyttet som er kommunens mål/strategier og eierorga- mest mulig effektivt. Styret har instruksjons- nets myndighet og ansvar i henhold til lov og og omgjøringsmyndighet i forhold til daglig forskrifter. Rådmannen har videre et ansvar for leders disposisjoner. Dersom styret har mistan- å videreformidle administrative innstillinger/ ke om at daglig leder ikke ivaretar sitt ansvar vedtak som er av betydning for selskapene. på en adekvat måte, plikter styret å gripe inn. Rådmannen har også et ansvar for å påse at politiske vedtak blir iverksatt gjennom repre- Styret er underordnet representantskapet som sentantenes votering i representantskapet. selskapets øverste myndighet, og må rette seg etter instrukser og pålegg fra representantskapet, dersom annet ikke fremgår av lovens be- Selskapsformer 54 stemmelser eller av selskapsavtalen. Den en- kreditor kreve den enkelte deltaker direkte for kelte deltakerkommune har ingen instruksjons- deltakerens andel av forpliktelsen. rett overfor styret eller enkeltmedlemmer av styret slik de har overfor sine representants- Den enkelte deltaker plikter ikke å gjøre inn- kapsmedlemmer. skudd i selskapet i større utstrekning enn det som følger av selskapsavtalen eller loven. Sel- Daglig leder skapene kan derfor ikke uten særskilt hjemmel Interkommunale selskap skal ha en daglig le- i selskapsavtalen kreve at deltakerne f.eks. skal der. Daglig leder forestår den daglige ledelse dekke underskudd eller bidra med nye midler av selskapet og skal følge de retningslinjer og til utvidelse av virksomheten. Omfanget av en pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelse eventuell innskuddsplikt skal være uttømmen- omfatter ikke saker som etter selskapets for- de regulert i selskapsavtalen. Plikt til å foreta hold er av uvanlig art eller av stor betydning. andre ytelser overfor selskapet må også være Slike saker kan daglig leder bare avgjøre når avtalt og ligge innenfor rammene av gjeldende styret i den enkelte sak har gitt daglig leder lovgivning. myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for Interkommunale selskap skal sette opp et års- selskapets virksomhet. Styret skal i så fall sna- budsjett slik at det gir et realistisk bilde av rest mulig underrettes om saken. virksomheten og det forventede økonomiske resultatet av driften. Er det grunn til å anta Arbeidsgiveransvaret budsjettavvik, skal styret straks gi melding til Daglig leder ansettes av styret med mindre det representantskapet som skal behandle saken. er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av Styret skal redegjøre for grunnen til budsjett- representantskapet. Daglig leder er ansatt i avviket og legge frem forslag til revidert bud- selskapet og er omfattet av bl.a. arbeidsmiljø- sjett. Representantskapet skal en gang i året loven. De ansatte i et interkommunalt selskap vedta selskapets økonomiplan som skal gi en har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, leder som øverste administrative leder. Det forventede utgifter, samlede gjeldsbyrde og tilligger styret å påse at det utarbeides en ar- prioriterte oppgaver de 4 neste regnskapsårene. beidsgiverstrategi og etiske retningslinjer for selskapet, dersom ikke annet er bestemt i sel- Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det skapsavtalen. Loven regulerer de ansattes re- er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selska- presentasjonsrett i styret. pet skal ha slik adgang.57 Når det foreligger slik adgang skal det i selskapsavtalen være Kommunens økonomiske ansvar og risiko fastsatt en høyeste ramme for selskapets sam- Den enkelte deltakerkommune hefter ubegren- lede låneopptak. Selskapet kan ta opp lån for å set for en prosent- eller brøkdel av selskapets finansiere investeringer i bygninger, anlegg og forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for varige driftsmidler til eget bruk, og for å kon- selskapsforpliktelsene svarer til deltakerens vertere eldre lånegjeld. Det kan ikke tas opp eierandel i selskapet med mindre annet fremgår lån for den delen av anskaffelseskost som til- av selskapsavtalen. Ved opptak av nye deltake- svarer rett til kompensasjon for merverdiav- re må ansvarsdelen endres, og nye deltakere vil gift.58 Selskapet kan ta opp likviditetslån eller bli ansvarlige etter sin andel også for selska- inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. pets eldre gjeld dersom intet annet fremgår av selskapsavtalen. Selskapets samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for At den enkelte deltakers ansvar er ”ubegrenset” innebærer at deltakeren hefter med hele sin formue - både andel av selskapsformuen og 57 Dersom en av deltakerne er underlagt reglene i den øvrige formuen - for sin del av selskapets koml. § 60, skal opptak av lån eller langsiktig avta- totale forpliktelser. En selskapskreditor må le om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmid- først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. ler som kan påføre selskapet utgifter utover de fire neste budsjettår, godkjennes av departementet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av sel- 58 skapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan Lov av 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Selskapsformer 55 selskapets samlede gjeldsbyrde kan ikke over- omgjøringsmyndighet overfor andre selskaps- stige den veide levetiden for selskapets an- organer. Denne adgangen gjelder bare så langt leggsmidler ved siste årsskifte. Selskapets lik- selskapet ikke er bundet overfor tredjeperson. viditetslån skal være gjort opp senest når års- regnskapet fastsettes. Ved regnskapsunder- Av forskrifter til lov om interkommunale sels- skudd som etter økonomiplanen skal dekkes kaper følger regler om årsbudsjett og økono- over flere år, kan løpetiden for likviditetslånet miplan, og krav til årsregnskap og årsberet- forlenges tilsvarende inndekningsperioden. ning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOST- Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette RA-rapportering. sine eiendeler til sikkerhet for andres økono- miske forpliktelser. Selskapet skal forvalte sine Interkommunale selskaper er videre omfattet midler slik at tilfredsstillende avkastning kan av bestemmelsene om selskapskontroll i kom- oppnås, uten at det innebærer vesentlig finan- munelovens kapittel 12, samt forskriftene om siell risiko, og under hensyn til at selskapet revisjon og kontrollutvalg i kommuner og fyl- skal ha midler til å dekke sine betalingsforplik- keskommuner. telser ved forfall. Samhandling, grensesnitt og koordinering Utdeling av selskapets midler besluttes av re- Stavanger kommune ivaretar flere roller over- presentantskapet etter forslag fra styret eller for de interkommunale selskapene som krever med styrets samtykke etter at regnskapet for ulike former for samhandling mellom selskap- siste regnskapsår er fastsatt. Utdeling kan bare ene og den kommunale organisasjonen. Kom- besluttes dersom midlene ikke trengs til beta- munen opptrer bl.a. som bestiller overfor sel- ling av selskapsforpliktelser eller til selskapets skapene. Renovasjonen IKS leverer renova- virksomhet. Utdeling kan ikke besluttes ensi- sjonstjenester til Stavanger kommune i egenre- dig av representantskapet, herunder utdeling gi. Selskapene utøver også myndighet på veg- utover det beløp som er foreslått eller akseptert ne av kommunen. Brannvesenet Sør-Rogaland av styret. Representantskapet kan imidlertid IKS ivaretar og utøver kommunens plikter, redusere utdelingen eller beslutte at et forslag oppgaver og myndighet i henhold til Brann- og om utdeling ikke skal etterkommes. Det skal i eksplosjonsvernloven. så fall gjøres vedtak om ny disponering av midlene. Kommuner og/eller fylkeskommuner oppretter interkommunale selskaper på bakgrunn av et Styring, tilsyn og kontroll behov/ønske om å løse oppgaver i fellesskap. Stavanger kommunes eierstyring av interkom- Organisasjonsmodellen krever således sam- munale selskap reguleres bl.a. av intkomsel. handling og koordinering mellom de ulike med tilhørende forskrifter, selskapsavtaler og deltakerne knyttet til utøvelsen av eierrollen. eierstrategier. Kommunens eierstyring skal kun Deltakerkommunene vil bl.a. søke å utarbeide utøves gjennom representantskapet som er felles eierstrategier overfor selskapene. selskapets eierorgan, jf. § 7. Den enkelte deltakerkommune kan med ett års Lov om interkommunale selskaper gir delta- skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i kerne en større grad av styring og kontroll enn selskapet og kreve seg utløst av dette. I sel- hva aksjeloven gir aksjonærene i et aksjesel- skapsavtalen kan det fastsettes en annen oppsi- skap. Graden av styring og kontroll må ses i gelsestid. Uttreden kan erklæres ensidig fra sammenheng med deltakernes ubegrensede den som ønsker å tre ut, og uten at det i forhold ansvar for forpliktelsene til et interkommunalt til de andre deltakerne er nødvendig å angi selskap. Det kan videre fastsettes i selskapsav- noen særskilt grunn for ønsket om uttreden. talen at visse arter av saker som ellers vil høre Utløsningssummen fastsettes til andelens net- under styret må godkjennes av representant- toverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløs- skapet. Dette bidrar til å styrke deltakernes ningssummen kan likevel ikke overstige ver- styringsmulighet knyttet til nærmere bestemte dien av deltakerens innskudd. Utløsnings- saker. Innenfor sitt myndighetsområde har summen skal utbetales straks. representantskapet, i kraft av sin stilling som selskapets øverste myndighet, instruksjons- og Selskapsformer 56

Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine per med en begrenset krets av eiere, og er føl- forpliktelser i selskapsforholdet, kan de øvrige gelig den formen som i hovedsak er aktuell for deltakere enstemmig beslutte at vedkommende kommuner å benytte. Aksjeselskaper er selv- deltaker skal utelukkes fra selskapet. Den som stendige rettssubjekter.59 er besluttet utelukket, skal underrettes skriftlig, og deltakerens representanter i representant- Selskapsformens egenhet skapet må umiddelbart fratre. Et aksjeselskap (AS) skal ha en aksjekapital på minst kr. 30.000. Aksjekapitalen skal være Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er fordelt på én eller flere aksjer som rettighetene enige om det. Det enkelte kommunestyre eller som aksjeeier knytter seg til. Et grunnleggende fylkesting treffer selv vedtak i saken. Det er element ved selskapsformen er at aksjeeierne redegjort for prosedyreregler for avvikling av ikke hefter overfor kreditorene for selskapets et interkommunalt selskap i vedlegg 5.1. forpliktelser. Det økonomiske ansvaret for aksjeeierne er således begrenset til den innskutte aksjekapitalen. 4.5 Aksjeselskap (AS) Et aksjeselskap skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og Stavanger kommune er aksjonær i følgende omfanget av virksomheten i selskapet. Hvis det selskap (AS); antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig Aksjeselskap (AS) Eierandel skal styret straks behandle saken og innen ri- Lyse Energi AS 43,68 % melig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske Forus Næringspark AS 49,00 % stilling, herunder foreslå tiltak. Hvis styret ikke Rogaland Teater AS 25,50 % finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller slike SF Kino Stavanger/Sandnes AS 33,15 % tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå Universitetsfondet for Rogaland AS 36,30 % selskapet oppløst. Et aksjeselskap kan gå kon- Stavanger Sentrum AS (STAS) 40,00 % kurs i motsetning til interkommunale selskaper Filmkraft Rogaland AS 35,00 % og kommunale foretak. Attende AS 51,22 % Allservice AS 50,38 % Aksjeloven angir ikke begrensninger for hvem Museum Stavanger AS 50,00 % som kan være aksjeeiere, og gir således stor Ryfast AS 28,56 % fleksibilitet på eiersiden. Selskapsformen åpner Nord-Jæren Bompengeselskap AS 16,67 % opp for at ulike forvaltningsnivå samt private Nord-Jæren Utvikling Sandnes AS 10,00 % aktører kan være aksjeeiere i samme selskap. Lysefjorden Utvikling AS 9,60 % Staten, fylkeskommuner, kommuner og private kan følgelig være aksjonærer i samme selskap. Gladmat AS 4,00 % Selskapsformen legger således til rette for of- Blue Planet AS 2,56 % fentlig-privat samarbeid (OPS). Det kan imid- Måltidets Hus AS 1,71 % lertid stilles krav i vedtektene til aksjeeiernes Figur 23 - Aksjeselskap (AS) egenskaper, herunder for eksempel at selskapet kun skal ha kommunale eiere. Lovgivning og rettslig stilling Aksjeselskap (AS) reguleres av Lov av 13. juni For å stifte et aksjeselskap skal den eller de 1997 nr. 44 om aksjeselskap (aksjeloven) samt som skal tegne aksjer i selskapet (stifterne), forskrifter fastsatt med hjemmel i aksjeloven. opprette et stiftelsesdokument. I aksjeloven Allmennaksjeselskap (ASA) reguleres av Lov angis minstekrav til stiftelsesdokumentet. Stif- av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselsk- telsesdokumentet skal bl.a. inneholde selska- aper (allmennaksjeloven). pets vedtekter. Vedtektene skal angi selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse, foretaks- Selskapsformen ASA er beregnet på selskaper navn og forretningsadresse. der det er stor aksjespredning, og der det er ønskelig at selskapet skal kunne hente inn kapital gjennom emisjoner rettet mot allmennhe- 59 Den 01. juli 2013 trådte det i kraft en rekke for- ten. Selskapsformen AS er beregnet på selska- enklinger i aksjeloven - Prop. 111 L (2012-2013) - Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Selskapsformer 57

Styrende organ styret beslutte at et samlet bystyre skal utgjøre Aksjeeierne utøver den øverste myndighet i generalforsamlingen. Ved valg av fullmektig selskapet gjennom generalforsamlingen, jf. asl. skal det søkes å oppnå kontinuitet i kommu- § 5-1. Et aksjeselskap skal ledes av et styre og nens representasjon. en daglig leder, jf. §§ 6-1 og 6-2. I § 6-35 inngår bestemmelser om bedriftsforsamling. Det kan være nødvendig med en politisk behandling av enkeltsaker som inngår i sakslisten Generalforsamling til generalforsamlingen, for å sikre at kommu- Aksjeeierne utøver den øverste myndighet i nens representant stemmer i tråd med bystyrets selskapet gjennom generalforsamlingen (eier- intensjon/kommunens politikk innenfor saks- organet). Generalforsamlingen kan treffe ved- området. For å muliggjøre en politisk behand- tak i alle saker som angår selskapets virksom- ling, herunder en forsvarlig utredning av saken, het og organisering, med mindre loven forbe- bør sakspapirene oversendes aksjonærene uten holder avgjørelsesmyndigheten for andre sel- ugrunnet opphold og senest fire uker før møtet. skapsorganer. Aksjeeierne kan ikke intervenere i selskapets drift og organisering uten at dette Styret skjer i form av et vedtak fattet av generalfor- Et aksjeselskap skal ha et styre med ett eller samlingen i tråd med aksjeloven. flere medlemmer. Har selskapet bedriftsforsamling skal styret bestå av minst 5 medlem- Det skal avholdes ordinær generalforsamling mer. Generalforsamlingen velger styrets med- innen seks måneder etter utgangen av hvert lemmer og avgjør om det skal velges varamed- regnskapsår, for behandling av årsregnskap og lemmer. Dette gjelder ikke for medlemmer årsberetning samt andre saker som etter loven som skal velges av og blant de ansatte eller eller vedtektene hører inn under generalfor- dersom selskapet har bedriftsforsamling. Tje- samlingen. Styret skal innkalle til ekstraordi- nestetiden er 2 år med mindre det er vedtekts- nær generalforsamling når aksjeeiere som re- festet en kortere eller lengre tjenestetid (maks. presenterer minst en tidel av aksjekapitalen 4 år). Styret velger selv leder når denne ikke er krever å få behandlet en bestemt sak. Dersom valgt av generalforsamlingen. samtlige aksjeeiere samtykker kan ekstraordi- nær generalforsamling avholdes uten vedtak Styret har det overordnede ansvaret for for- fra styret. Styret kan også innkalle til ekstraor- valtningen av selskapet. Styret skal sørge for dinær generalforsamling på eget initiativ. en forsvarlig organisering av selskapet og føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets Aksjeloven oppstiller krav til innkalling, virksomhet for øvrig, herunder holde seg ori- stemmegivning, møteregler mv. for generalfor- entert om selskapets økonomiske stilling og samlingen. Styret skal sende en skriftlig inn- påse at dets virksomhet, regnskap og formues- kalling til aksjeeierne senest en uke før møtet forvaltning er gjenstand for betryggende kon- skal avholdes. En lengre frist kan fastsettes i troll. Styret skal iverksette de undersøkelser vedtektene. En aksjeeier har rett til å få be- det finner nødvendig for å kunne utføre sine handlet en sak på generalforsamlingen. Saken oppgaver. Styret skal iverksette slike undersø- skal meldes skriftlig til styret sammen med et kelser dersom dette kreves av ett eller flere av forslag til beslutning eller en begrunnelse for at styremedlemmene. saken settes på dagsordenen. Aksjeeierne kan om nødvendig også fremme forslag om Daglig leder forbereder saker som skal behand- granskning på generalforsamlingen. les av styret i samråd med styrets leder. En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har Aksjeeierne har rett til å møte i generalforsam- et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag. I sels- lingen. Ordfører vil ofte møte i generalforsam- kaper der de ansatte har representasjon i styret, lingen, jf. koml. § 9. Dersom ordfører selv ikke skal styret fastsette en styreinstruks som gir møter, kan kommunen være representert ved nærmere regler om styrets arbeid og saksbe- en fullmektig som legger frem skriftlig og handling. Instruksen skal bl.a. inneholde regler datert fullmakt. Bystyret kan i forkant av en om hvilke saker som skal styrebehandles og generalforsamling treffe vedtak som binder daglig leders arbeidsoppgaver og plikter over- representantens stemmegivning. I selskaper for styret. Styret kan også vedta en egen in- hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan by- struks for daglig leder. Selskapsformer 58

Styret må ikke foreta noe som er egnet til å gi Arbeidsgiveransvaret visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel Et aksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt. på andre aksjeeieres eller selskapets bekost- Arbeidstakerne har selskapet som arbeidsgiver. ning. Styret og daglig leder må ikke etterkom- Daglig leder er øverste administrative leder. me noen beslutning av generalforsamlingen Aksjeloven regulerer de ansattes rett til repre- eller et annet selskapsorgan hvis beslutningen sentasjon i selskapenes styrende organ. strider mot lov eller mot selskapets vedtekter. Kommunens økonomiske ansvar og risiko Daglig leder Aksjelovens § 1-2 innehar bestemmelser om Aksjeselskap kan ha en daglig leder. Skal sel- ansvarsbegrensning for aksjeeierne. Aksjeeier- skapet ha flere daglige ledere, skal dette angis i ne hefter ikke overfor kreditorene for selska- vedtektene. Det skal i så fall angis om flere pets forpliktelser. Aksjeeierne plikter ikke å daglige ledere skal fungere som kollektivt or- gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i sel- gan. Daglig leder tilsettes av styret hvis det skapets konkursbo i større utstrekning enn det ikke er vedtektsfestet at dette skal gjøres av et som følger av grunnlaget for aksjetegningen. annet selskapsorgan. Daglig leder står for den Kommunens økonomiske ansvar og risiko vil daglige ledelse av selskapets virksomhet og således i utgangspunktet kun være knyttet til skal følge de retningslinjer og pålegg styret har den innskutte kapitalen. gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reg- eller stor betydning. Daglig leder skal sørge for lene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller at selskapets regnskap er i samsvar med lov og fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter forskrifter, og at formuesforvaltningen er ord- oppløsning. Som utdeling regnes enhver over- net på en betryggende måte. føring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Aksjelovens ka- Bedriftsforsamling pittel 8 regulerer utdeling av utbytte. Beslut- I selskaper med flere enn 200 ansatte er be- ning om utdeling av utbytte treffes av general- driftsforsamling obligatorisk. Det kan imidler- forsamlingen etter at styret har lagt frem for- tid inngås avtale mellom selskapet og de ansat- slag om utdeling eller annen anvendelse av te eller deres fagforeninger om at selskapet overskudd. Det kan ikke besluttes utdelt høye- ikke skal ha en bedriftsforsamling. Bedriftsfor- re utbytte enn styret har foreslått eller godtar. samling kan for øvrig etableres som en frivillig Generalforsamlingen kan etter godkjenning av ordning. To tredeler av medlemmene velges av årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret generalforsamlingen. En tredel av medlemme- fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på ne velges av og blant de ansatte. Generalfor- grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmak- samlingen kan når som helst og uten nærmere ten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til begrunnelse fjerne medlemmer som den selv første ordinære generalforsamling. har oppnevnt. Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer. Innenfor rammen av aksjeloven kan det vedtektsfestes handlingsregler for disponering Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med sty- overskudd, herunder utdeling av utbytte. Der- rets og daglig leders forvaltning av selskapet, som selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha og gi uttalelse til generalforsamlingen om til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk ut- hvorvidt styrets forslag til resultatregnskap og bytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser balanse bør godkjennes og om styrets forslag om anvendelse av overskudd og av formuen om anvendelse av overskudd eller dekning av ved oppløsning. tap. Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder 1) Styring, tilsyn og kontroll Investeringer av betydelig omfang i forhold til Stavanger kommunes styringsmuligheter over- selskapets ressurser. 2) Rasjonalisering eller for et aksjeselskap reguleres av aksjeloven. omlegging av driften som vil medføre større Aksjeeiernes begrensede økonomiske ansvar endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. impliserer at aksjeeierne har en lavere grad av Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styring og kontroll enn hva som er tilfellet for styret om hvilken som helst sak. selskapsformer der eierne har et ubegrenset ansvar. Aksjeeierne kan likevel utøve innfly- Selskapsformer 59 telse over selskapet gjennom generalforsam- Samhandling, grensesnitt og koordinering lingen, herunder gjennom valg til styrende Stavanger kommune ivaretar flere roller over- organer, fastsetting av selskapets formål og for de kommunale aksjeselskapene. Kommu- øvrige vedtekter mv. nen er aksjeeier, kunde, samarbeidspartner mv. Selskapene bidrar også til å realisere kommu- En aksjeeiers mulighet til å utøve en aktiv eiernes politikk innenfor ulike fagområder. Prin- styring vil videre bero på vedkommendes eier- sippet om likebehandling av aksjonærene lig- andel. Det er derfor viktig at eierandelen er ger til grunn for kommunens utøvelse av de tilpasset motivasjonen som ligger til grunn for ulike rollene overfor aksjeselskapene. eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen Aksjonæravtaler benyttes ofte for å spesifisere ha kontroll med selskapet ved å erverve 50 % og klargjøre forholdet mellom aksjonærene eller mer av de stemmeberettigede aksjene. innenfor ulike saksområder. Aksjonæravtalen Dersom eierskapet er av en mer finansiell ka- kan regulere eierspørsmål som for eksempel rakter er det mindre betydningsfullt hvor stor stemmerett, fordeling av styreplasser, innsyns- andel av selskapet kommunen eier. rett, innskuddsplikt og forkjøpsrett.

100 % (aksjer og stemmer) Aksjeloven oppstiller krav til transaksjoner I et heleid selskap kan en aksjeeier fatte vedtak mellom selskapet og aksjeeiere. Aksjeloven på generalforsamlingen uten å måtte ta hensyn innehar bestemmelser som blant annet medfø- til rettighetene til andre aksjeeiere. Generalfor- rer at en avtale mellom selskapet og en aksje- samlingen kan ikke treffe noen beslutning som eier ikke er bindende for selskapet uten at avta- er egnet til å gi visse aksjeeiere en urimelig len godkjennes av generalforsamlingen. Hvor- fordel på andre aksjeeieres eller selskapets vidt avtalen skal godkjennes av generalforsam- bekostning, jf asl. § 5-21. lingen vil imidlertid avhenge av dens karakter og verdi i forhold til aksjekapitalen. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over ni tideler av Beslutning om oppløsning og avvikling av et aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, selskap treffes av generalforsamlingen med kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangs- flertall som for vedtektsendring når ikke noe utløse de øvrige aksjonærene i selskapet. annet er bestemt i lov. Det er redegjort for prosedyreregler for avvikling av et aksjesel- 67 % (stemmer) skap i vedlegg 5.1. Vedtak om endring av selskapets vedtekter, fusjon/fisjon, forhøyelse/nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, omdan- 4.6 Stiftelse, Samvirke- ning/oppløsning av selskapet mv. forutsetter minst to tredeler av stemmene. Dette er en foretak (SA), Gjensidig sentral grense dersom kommunen ønsker kon- forsikringsselskap mv. troll med disse beslutningene.

50 % (stemmer) Stiftelse Eksempel på beslutninger som fattes med al- Lovgivning og rettslig stilling minnelig flertall er valg av styremedlemmer, Stiftelser reguleres av Lov av 15. juni 2001 nr. godkjenning av årsregnskap og vedtak om 59 om stiftelser (stiftelsesloven) med tilhøren- utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonærav- de forskrifter. En stiftelse er selveiende og taler kan regulere krav om bredere, men ikke skiller seg således fra de andre selskapsforme- snevrere tilslutning ved slike saker. ne ved at den ikke har eiere eller deltakere.

34 % (stemmer) Selskapsformens egenhet Dersom en aksjeeier har mer enn én tredjedel En stiftelse kan defineres som en formuesverdi av stemmene, vil denne normalt ha negativ som ved testament, gave eller annen rettslig kontroll over flere av de vesentligste beslut- disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for ningene som fattes i eierorganet. Dette gjelder et bestemt formål av ideell, humanitær, kultu- særlig vedtektsendringer. rell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller Selskapsformer 60 annen art. En rettsdannelse som oppfyller disse ledd bokstavene a og b, som har en grunnkapi- vilkårene er en stiftelse etter stiftelsesloven, tal på 3 MNOK eller mer skal ha en daglig uavhengig av om den er betegnet som legat, leder. I slike stiftelser kan daglig leder ikke institusjon, fond eller annet. velges til styreleder.

En stiftelse kan være en alminnelig stiftelse Daglig leder står for den daglige ledelse av eller en næringsdrivende stiftelse. En nærings- stiftelsens virksomhet og skal følge de ret- drivende stiftelse er en stiftelse som driver ningslinjer og pålegg styret har gitt. Den dagli- næringsvirksomhet selv eller som på grunn av ge ledelse omfatter ikke saker som etter stiftel- avtale, eller som eier av aksjer eller selskaps- sens forhold er av uvanlig art eller stor betyd- andeler, har bestemmende innflytelse over ning. Daglig leder skal sørge for at stiftelsens næringsvirksomhet utenfor stiftelsen. Alminne- regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, lige stiftelser er stiftelser som ikke er nærings- og at formuesforvaltningen er ordnet på en drivende. betryggende måte. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og Den som skal opprette en stiftelse skal utarbei- til å uttale seg, hvis ikke noe annet er bestemt de et stiftelsesdokument som inneholder stif- av styret i den enkelte sak. telsens formål, eiendeler som skal brukes som grunnkapital, styrets sammensetning, stiftel- Andre organ sens vedtekter mv. Loven angir minstekrav til Det kan vedtektsfestes at en stiftelse skal ha vedtektenes innhold. Stiftelsestilsynet fører andre organer enn styre/daglig leder, jf. § 36. tilsyn med stiftelser, herunder fører stiftelses- Slike organer kan ha myndighet til å velge register der alle stiftelser skal være registrert. styremedlemmer, fastsette styrets godtgjørelse, føre tilsyn med stiftelsens virksomhet, avgi Styrende organ uttalelse om årsregnskap og årsberetning mv. En stiftelse skal ledes av et styre, jf. stiftl. § 26. Vedtektene kan også fastsette at stiftelsen skal Stiftelsen kan ha en daglig leder, jf. § 34. Det ha et saksforberedende, rådgivende eller be- kan også vedtektsfestes at en stiftelse skal ha sluttende organ som fullt ut er underlagt styrets andre organer enn styre/daglig leder, jf. § 36. omgjørings- og instruksjonsmyndighet. Annen myndighet enn det som følger av § 36 kan ikke Styre legges til slike organer. Enhver stiftelse skal ha et styre. I stiftelser som har en grunnkapital på 3 MNOK eller mer, skal Arbeidsgiveransvaret styret ha minst tre medlemmer. Styret skal ha Arbeidsgiveransvaret tilligger stiftelsen. Ansat- en leder. Styrelederen velges av styret, hvis tes rett til representasjon i styret i næringsdri- ikke noe annet er bestemt i vedtektene. Stiftel- vende stiftelser reguleres i §§ 41 og 42. seslovens §§ 27 og 27a angir krav til styrets sammensetning, herunder krav til kjønnsrepre- Kommunens økonomiske ansvar og risiko sentasjon når kommuner oppnevner styremed- Stiftelser skal ved opprettelsen ha en grunnka- lemmer. Styret tjenestegjør i fire år, hvis ikke pital på minst kr. 100.000. Stiftelsens kapital noe annet er fastsatt i stiftelsens vedtekter. skal forvaltes på en forsvarlig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikker- Forvaltningen av stiftelsen hører under styret heten og mulighetene for å oppnå en tilfreds- som er stiftelsens øverste organ. Styret skal stillende avkastning for å ivareta stiftelsens sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at formål. utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Styret skal påse at regnskap og formuesfor- Utdeling av stiftelsens midler vedtas av styret. valtning er gjenstand for betryggende kontroll. Utdelingene skal være i samsvar med stiftel- Styrets saksbehandling reguleres av stiftl. §§ sens formål. Det kan ikke foretas utdelinger til 31, 32 og 33 og eventuelt vedtektene. oppretteren, til oppretterens nærstående, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller Daglig leder til sammen har bestemmende innflytelse. Opp- Dersom ikke noe annet er fastsatt i vedtektene, retteren, oppretterens nærstående, styremed- kan styret ansette en daglig leder. Næringsdri- lem, observatør, person med verv i organ som vende stiftelser som nevnt i stiftl. § 4 annet nevnt i § 36 og daglig leder kan heller ikke ha Selskapsformer 61 lån i stiftelsen. Det samme gjelder sikkerhets- lertid redegjort for organisasjonsformen for å stillelse til fordel for disse personene. presentere de ulike organisasjonsmodellene som er aktuelle ved etablering og utskilling av Når stiftelsen først er opprettet har stifterne kommunal virksomhet. ikke lengre rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen, jf. § 3. Kommunens øko- Samvirkeforetak (SA), Gjensidig for- nomiske ansvar og risiko vil således knyttes til sikringsselskap og forening (FLI) formuesverdien overført til en stiftelse eller eventuelle tilskudd som ytes til stiftelsen. Samvirkeforetak (SA) Lov av 29. juni 2007 nr. 81 om samvirke- Styring, tilsyn og kontroll foretak (samvirkelova) trådte i kraft 01. januar En stiftelse kan være en egnet organisasjons- 2008. Samvirkelag som er stiftet etter lovens form for ivaretakelse av bestemte oppgaver ikrafttreden, skal registreres med organisa- som man ønsker å skille ut og gi full selvsten- sjonsformen samvirkeforetak (SA). Eldre sam- dighet. Siden en stiftelse er selveiende kan en virkeforetak og økonomiske foreninger, som kommune ikke utøve eierstyring overfor stif- var registrert som foretak med begrenset an- telsen. Kommunen har heller ikke råderett over svar (BA), ble først underlagt samvirkeloven formuesverdien som er overført stiftelsen. 01. januar 2013, med mindre de selv bestemte Oppretterne kan imidlertid ha innflytelsen over seg for å registreres som samvirkeforetak (SA) enkelte saksområder ved å vedtektsfeste at på et tidligere tidspunkt. stiftelsen skal ha andre organ enn styre og daglig leder, jf. § 36. Stavanger kommune er deltaker i Biblioteksen- tralen SA som tidligere var organisert som Samhandling, grensesnitt og koordinering andelslag med begrenset ansvar (AL). Virk- Stiftelseslovens kapittel 6 innehar bestemmel- somhetene måtte omdannes til samvirkeforetak ser om omdanning av stiftelser, herunder be- innen 01. januar 2013, jf. samvirkelova. stemmelser om opphevelse og avvikling av stiftelser. Stiftelsesloven angir relativt omfat- Gjensidig forsikringsselskap tende bestemmelser for saksbehandling ved Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig opphevelse og avvikling av en stiftelse. Vilkå- Forsikringsselskap (KLP) er organisert som et rene for opphevelse er strenge og krever god- gjensidig forsikringsselskap (GFS). Et gjensi- kjennelse av stiftelsestilsynet. dig forsikringsselskap er et forsikringsselskap som er stiftet og eid av forsikringstagerne selv. Stiftelsene der Stavanger kommune er oppret- Dette innebærer at kunde- og eiergruppen er ter eller yter tilskudd ivaretar oppgaver innen- sammenfallende. Det redegjøres nærmere for for en rekke sektorer. De fleste stiftelsene har organiseringen og virksomheten til KLP og imidlertid et formål som kan relateres til kul- samvirkeforetakene i eierberetningen. tursektoren. Organisasjonsformen er relativt lite benyttet av kommunen de siste årene, og Forening/lag/innretning (FLI) anses som uegnet dersom kommunen ønsker Region Stavanger BA er organisert som en en form for styring, tilsyn eller kontroll over forening/lag/innretning (FLI). En forening er stiftelsens virksomhet. Styring over virksom- en selveiende sammenslutning. Medlemmene heten kan hovedsakelig oppnås gjennom vilkår deltar i beslutninger som treffes, men er ikke i tilsagnsbrev dersom kommunen yter tilskudd eiere av formuen i foreningen. Foreningens til stiftelsen. øverste organ er årsmøtet. Der har alle medlemmene møterett og stemmerett. På årsmøtet Stiftelsene er selveiende og kommunen utøver skal bl.a. styret velges og årsregnskapet legges dermed ikke eierstyring overfor stiftelsene. frem for godkjenning. Oversikt over stiftelsene inngår følgelig ikke i kommunens eierskapsmelding. Det blir imid-

Selskapsformer 62

5. Vedlegg

5.1 Avviklede/avhendede selskap

Selskap Formål Avviklet Tungenes ferjeterminal AS Bompengeinnkreving 2007 Skog AS Skogrøkt 2008 Sikre det økonomiske grunnlaget for utbygging av Sola Terminalbygg AS 2008 terminalbygget ved Stavanger Lufthavn, Sola. Ryfylkevegen AS Bedre kommunikasjonen i Ryfylke. 2009 Ryfylkesambandet AS Totalfinansiering av Ryfast. 2009 Forberede, gjennomføre og evaluere markeringen Stavanger 2008 IKS 2010 av kulturhovedstadsåret. Forus Industri AS Arbeidsmarkedsbedrift. 2013 Invivo AS Arbeidsmarkedsbedrift. * Stavanger Renovasjon KF Renovasjon. ** Stavanger Lager og maskintje- Lager, verksted og utleie av biler, maskiner, utstyr ** nester KF og bemanning. Tabell 3 - * Omdannet ved fusjon, ** Under avvikling

Prosedyrer ved avvikling av selskaper gisteret kunngjøre beslutningen om å oppløse Prosedyrer for avvikling av selskaper reguleres selskapet, der selskapets kreditorer varsles om hovedsakelig av selskapslovgivningen og ved- at de må melde sine krav til avviklingsstyrets tektene/selskapsavtalen. I det følgende gis det leder innen 6 uker fra kunngjøringen. Avvik- en kort redegjørelse for prosedyreregler ved lingsstyret skal sørge for at selskapets forplik- avvikling knyttet ulike selskapsformer. telser dekkes i den utstrekning ikke kreditor har frafalt sitt krav eller samtykker i å ta en Aksjeselskap (AS) annen som debitor i stedet. Oppløsning og avvikling reguleres av kapittel 16 i aksjeloven. Beslutning om å oppløse et Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd aksjeselskap treffes av generalforsamlingen enn utbytte kan ikke finne sted før selskapets med flertall som for vedtektsendring. Når sel- forpliktelser er dekket og det er gått minst to skapet er besluttet oppløst, skal generalforsam- måneder siden kunngjøringen av kreditorvarse- lingen velge et avviklingsstyre som trer i stedet let. Etter avsluttet utdeling fremlegges revidert for styret og daglig leder. Valget gjelder på oppgjør for generalforsamlingen. Når oppgjø- ubestemt tid, med en oppsigelsesfrist for med- ret er godkjent, skal det meldes til Foretaksre- lemmene på tre måneder. Bestemmelsene om gisteret at selskapet er endelig oppløst. styret i aksjeloven, herunder reglene om ansattes rett til å velge medlemmer av styret, gjelder Interkommunalt selskap (IKS) tilsvarende for avviklingsstyret. Oppløsning og avvikling reguleres av § 32, 33 og 34 i lov om interkommunale selskaper. Et Selskapet skal i samråd med aksjonærene for- selskap kan oppløses dersom deltakerne er berede beslutning om avvikling i god tid før enige om det. Det enkelte kommunestyre eller beslutningen skal fattes av generalforsamling- fylkesting treffer selv vedtak i saken. Er et en. Dette for å muliggjøre en forsvarlig utred- interkommunalt selskap deltaker, treffes ved- ning og behandling av saken i eierkommunene. taket av dets representantskap.

Beslutning om å oppløse selskapet skal straks Den enkelte deltaker kan kreve selskapet opp- meldes til Foretaksregisteret. Ved registrering løst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved av meldingen om oppløsning skal Foretaksre- vesentlig mislighold av selskapsforholdet. Et Vedlegg 63 interkommunalt selskap skal oppløses dersom ne er som øvrige virksomheter en del av kom- deltakerantallet blir redusert til én på grunn av munen som rettssubjekt. Det er således bysty- uttreden eller utelukkelse. Oppløsning av sel- ret som kommunens øverste myndighet som skapet må godkjennes av departementet. De- fatter vedtak om avvikling. Foretaket anses partementet kan gi nærmere bestemmelser om avviklet på det tidspunkt bystyret har bestemt. gjennomføringen av avviklingen. Ved avvikling av foretak skal det avlegges Dersom departementet samtykker i oppløsning særregnskap for den perioden foretaket har hatt av selskapet, oppnevner representantskapet virksomhet. Ved avvikling i løpet av et kalen- straks et avviklingsstyre. Selskapets styre trer derår skal regnskapet for avviklingsåret omfat- ut av funksjon når avviklingsstyret er valgt. te perioden fra 1.1. i regnskapsåret til den da- Avviklingsstyret velges med ubestemt tjeneste- toen foretaket er avviklet. Regnskapet for av- tid, men med en oppsigelsesfrist på tre måne- viklingsåret fastsettes av bystyret. Det skal der eller annen frist fastsatt av representant- også avlegges årsberetning for avviklingsåret. skapet/departementet. Avviklingsstyret velger selv sin leder og nestleder. Overdragelse av eiendeler og gjeld fra et foretak til kommunen i forbindelse med avvikling Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det vil være av ren regnskapsteknisk karakter, og å sende melding om oppløsningsvedtaket og gjennomføres derfor utelukkende med regns- oppnevningen av avviklingsstyre til Foretaks- kapsføring i balansen både i kommunens regn- registeret, som igjen skal kunngjøre beslut- skap og i foretakets særregnskap. Det samme ningen og varsle selskapets kreditorer om at de gjelder dersom deler av foretakets virksomhet må melde seg til selskapet innen seks måneder tilbakeføres til kommunen. Regnskapsføringen fra kunngjøringen. foretas etter kontinuitetsprinsippet.

Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de Bykassen er ansvarlig for foretakenes samlede disposisjoner som trengs for å avvikle selska- forpliktelser. Melding om vedtak om avvikling pet. Styret skal oppta fortegnelse over selska- skal derfor ikke oversendes Foretaksregisteret pets eiendeler og forpliktelser og gjøre opp med hensyn til kunngjøring med kreditorvar- balanse med sikte på avviklingen. Avviklings- sel. Kreditorer vil kunne rette krav mot Stav- styret skal sørge for at selskapets forfalte og anger kommune etter at foretaket er avviklet. uomtvistede fordringer betales av selskapets Når avviklingen er foretatt skal det sendes midler for så vidt ikke kreditor frafaller sitt melding til Brønnøysundregistrene vedrørende krav eller samtykker i å ta en annen debitor i sletting av foretaket. stedet. Andre forpliktelser sikres ved at det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av Samvirkeforetak (SA) forpliktelsene. Selskapets virksomhet kan fort- Et samvirkeforetak kan oppløses av årsmøtet settes i den utstrekning avviklingsstyret finner med flertall som for vedtektsendring. Når fore- det hensiktsmessig. taket er besluttet oppløst skal årsmøtet velge et avviklingsstyre. Styret og daglig leder trer Når selskapets forpliktelser er betalt eller sik- samtidig ut av funksjon. Kapittel 10 i samvir- ret, skal avviklingsstyret utarbeide forslag til kelova innehar prosedyreregler for gjennom av avviklingsoppgjør som legges frem for repre- oppløsning og avvikling av et samvirkeforetak. sentantskapet til godkjennelse. Forslaget skal også inneholde forslag til fordeling av eventu- Prosedyrer for kjøp/avhending av aksjer elt likvidasjonsutbytte. Når avviklingsoppgjø- Prosedyrer for erverv og avhending av aksjer ret er vedtatt og utbetaling av likvidasjonsopp- reguleres i aksjeloven og selskapenes vedtek- gjør er foretatt, skal avviklingsstyret straks ter/aksjonæravtaler. I vedtektene til for eksem- sende melding til Foretaksregisteret om at sel- pel Lyse Energi AS framgår det at ved avhen- skapet er avviklet. delse av aksjer skal de øvrige aksjonærene ha forkjøpsrett. I eierstrategien for Lyse Energi Kommunalt foretak (KF) AS har Stavanger kommune signalisert at Kommuneloven innehar ikke prosedyreregler kommunen vil benytte seg av forkjøpsretten for avvikling av kommunale foretak. Foretake- dersom dette skulle bli aktuelt.

Vedlegg 64

5.2 Selskapskontroller - roller, ansvar og myndighet

Tabell 4 - Selskapskontroller - roller, ansvar og myndighet

5.3 KS – Anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse

KS har utarbeidet 19 anbefalinger om eierskap, eller-forklar» prinsippet, dvs. at man følger selskapsstyring og kontroll av kommunalt/ anbefalingene eller begrunner hvorfor man i fylkeskommunalt eid selskap og foretak. Gjel- det enkelte tilfelle velger å ikke følge dem. dende versjon av anbefalingene ble oppdatert i februar 2011. Anbefalingene supplerer sel- Kolonnen ”Status” i tabell 4 angir hvorvidt skapslovgivningen. Stavanger kommune følger den enkelte anbefalingen fra KS. Selskapene vil ofte ha ansvaret Anbefalingene er hovedsakelig basert på all- for den operative oppfølgingen av anbefa- ment aksepterte prinsipper for god eierstyring lingene. Parentesene illustrerer at kommunen og selskapsledelse. Det er likevel naturlig at har en intensjon om å følge anbefalingen eller kommuner har en noe ulik tilnærming til en- velger kun å følge enkelte av punktene som kelte av anbefalingene. Slike anbefalinger bru- inngår i anbefalingen. kes ofte som en rettesnor i tråd med «følg- Vedlegg 65

KS – Anbefaling om eierskap, selskapsstyring og kontroll av kommunalt/ fylkeskommunalt eid selskap og foretak

Anbefaling om eierskap mv. Status 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte. (Ja) - s.19 2. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger. Ja - s. 4 3. Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter. (Ja) - s. 25 4. Vurdering ved valg av selskapsform. Ja - s. 23 5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet. Ja - s. 41 6. Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltningen av Ja - s. 19,40 kommunens interesser i selskaper. 7. Sammensetning og funksjon til eierorgan. Ja - s. 26 8. Gjennomføring av eiermøter. Ja - s. 18, 27 9. Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor. Ja - s. 36 10. Valgkomité for styreutnevnelser i aksjeselskap/interkommunale selskap. (Ja) - s. 39 11. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene. Ja - s. 35 12. Styresammensetning i konsernmodell. Ja - s. 38 13. Oppnevning av vararepresentanter. (Ja) - s. 39 14. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene. Ja - s. 37 15. Kjønnsrepresentasjon i styrene. Ja - s. 37 16. Godtgjøring og registrering av styreverv. Ja - s. 35,39 17. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekt. Ja - s. 45, 55, 59 18. Utarbeidelse av etiske retningslinjer. Ja - s. 32 19. Administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak. Ja - s. 18,46 Tabell 5 - Oppfølging av anbefalingene fra KS - "Følg eller forklar-prinsippet"

5.4 Habilitetsregler for folkevalgte/offentlige tjenestemenn

Forvaltningslovens kapittel II, kommunelovens Habilitetsreglene i forvaltningsloven og kom- § 40 nr. 3 og lov om interkommunale selskaper muneloven skal legge til rette for en tillitsska- § 15 angir habilitetsregler for folkevalgte og pende forvaltning. De alminnelige reglene om offentlige tjenestemenn. Aksjelovens § 6-27 inhabilitet i forvaltningsloven gjelder for all innehar bestemmelser om habilitet for styret og statlig, fylkeskommunal og kommunal forvalt- daglig leder i et aksjeselskap. I det følgende gis ning. I kommuneloven § 40 nr. 3 er det i tillegg det en oversikt over habilitetsregler som er gitt enkelte særregler om inhabilitet for folke- gjeldende for kommunesektoren.60 valgte og ansatte i kommuner.

5.4.1 Formålet med habilitetsreglene Habilitetsreglene har til hensikt å sikre korrek- Den kommunale forvaltningen skal være til- te avgjørelser samt å opprettholde tilliten til litsskapende og bygge på en høy etisk standen offentlige forvaltningen, herunder opprett- dard, jf. kommuneloven § 1. Med dette siktes holde tilliten til dem som treffer avgjørelser og det til at folkevalgte og tjenestemenn, i sine beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil avgjørelser og handlinger, skal ta hensyn til om deres upartiskhet og troverdighet. roller, normer, formål og verdier som bidrar til virksomhetens objektivitet og uavhengighet. 5.4.2 Generelt om inhabilitetsreglene i forvaltningsloven De alminnelige reglene om inhabilitet for den offentlige forvaltningen er gitt i forvaltnings- 60 Oversikten er basert på KRDs veileder - Habilitet loven §§ 6 til 10. Forvaltningslovens hovedre- i kommuner og fylkeskommuner – Om inhabilitets- gel om inhabilitet framgår av § 6. Her er det reglene i forvaltningsloven og kommuneloven. gitt tre ulike grunnlag som kan føre til at en rekke tilknytningsformer mellom tjenesteman- tjenestemann eller folkevalgt blir inhabil. nen eller den folkevalgte og en som er part i saken. Hvis det foreligger et slikt tilknytnings- I § 6 første ledd bokstavene a til e er det opp- forhold, er den offentlige tjenestemannen eller stilt konkrete tilknytningsforhold mellom tje- den folkevalgte automatisk inhabil til å tilrette- nestemannen og saken eller sakens parter som legge grunnlaget for en avgjørelse eller å treffe automatisk fører til inhabilitet. Annet ledd avgjørelse i saken. Om noen er part i en sak, oppstiller en skjønnsmessig regel om at tjenes- må avgjøres etter definisjonen av partsbegrepet temannen også kan bli inhabil etter en konkret i § 2 første ledd bokstav e, det vil si at avgjø- vurdering av inhabilitetsspørsmålet, der en relsen retter seg mot eller saken ellers «direkte rekke momenter kan være relevante. I tredje gjelder» vedkommende. ledd er det regler om såkalt avledet inhabilitet. Det vil si at en underordnet tjenestemann blir Dersom en tjenestemann/folkevalgt selv eller inhabil fordi en overordnet er inhabil. nær familie er part i saken er vedkommende automatisk inhabil til å tilrettelegge grunnlaget En som er inhabil må avstå fra å «tilrettelegge for eller til å treffe avgjørelse i saken. Hvilket grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe slektskap som rammes av habilitetsreglene avgjørelse i en forvaltningssak». Med tilrette- framkommer av forvaltningsloven. legging siktes det til arbeidet med å utrede eller forberede saken. Begrepet avgjørelse skal for- En tjenestemann/folkevalgt er videre automa- stås vidt. Beslutninger som ledd i alle typer tisk inhabil dersom han «er verge eller full- forvaltningsvirksomhet, herunder bl.a. beslut- mektig for en part i saken eller har vært verge ninger knyttet til det offentliges service- og eller fullmektig for en part etter at saken be- tjenesteytelser, er omfattet. Avgjørelsesbegre- gynte». Både verger med familietilknytning og pet kan også omfatte beslutninger som ledd i oppnevnte verger rammes av regelen. den løpende saksbehandlingen, for eksempel om innsyn i sakens dokumenter. En tjenestemann/folkevalgt blir også automatisk inhabil til å forberede eller treffe avgjørel- Hvem omfattes av habilitetsreglene? se i en forvaltningssak når vedkommende er Etter § 6 første ledd gjelder habilitetsreglene styremedlem eller har enkelte andre sentrale for offentlig tjenestemann, dvs. en embets- verv eller stillinger i et selskap, samvirkefore- mann eller annen som er ansatt i kommunes tak, forening, sparebank eller stiftelse som er tjeneste. Etter § 10 gjelder reglene også for part i saken, jf. § 6 første ledd bokstav e. Det enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid blir redegjort nærmere for denne bestemmelsen for et forvaltningsorgan. Dette betyr at folke- i avsnitt 6.4.5. valgte representanter er omfattet av reglene. Reglene gjelder også for privatpersoner og Inhabilitet etter en skjønnsmessig vurdering – i personer, for eksempel konsulenter, tilknyttet forvaltningsloven § 6 annet ledd framgår det at private organisasjoner/selskaper når de utfører selv en tjenestemann/folkevalgt ikke faller inn «tjeneste eller arbeid» for et forvaltningsorgan. under noen av tilknytningskategoriene nevnt ovenfor, kan vedkommende bli inhabil etter en Begrepet forvaltningsorgan er etter praksis gitt skjønnsmessig vurdering. Etter denne bestem- en vid betydning, og inkluderer for eksempel melsen kan en tjenestemann/folkevalgt være kommunale foretak, interkommunale samar- inhabil dersom det foreligger «andre særegne beid som ikke er selvstendige rettssubjekt, forhold som er egnet til å svekke tilliten til vertskommuner og samkommuner. Kommunalt vedkommendes upartiskhet». eide selskaper/samarbeid som er selvstendige rettssubjekter kan også regnes som «et organ Ved en slik skjønnsmessig vurdering skal det for stat eller kommune», basert på en konkret bl.a. legges vekt på om avgjørelsen vil innebæ- vurdering der særlig arten av den virksomheten re en «særlig fordel, tap eller ulempe for ham som drives vil være et sentralt moment. selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til», herunder både ideelle, økono- Når inntrer inhabilitet? miske, faglige eller prestisjemessige forhold. Automatisk inhabilitet – i forvaltningsloven § 6 Det har også betydning om en part i saken har første ledd bokstav a til e er det listet opp en Vedlegg 67 reist inhabilitetsinnsigelse, det vil si påstått at 5.4.3 Habilitetsregler i kommuneloven, tjenestemannen er inhabil. lov om interkommunale selskaper og aksjeloven Et eksempel på et særegent forhold som kan føre til inhabilitet, er at vedkommende har et Kommuneloven nært vennskap eller sterkt motsetningsforhold I kommuneloven § 40 nr. 3 er det gitt særregler til en part i en forvaltningssak. Men det at par- om inhabilitet som gjelder i tillegg til forvalt- tene kjenner hverandre vil ikke i seg selv være ningslovens inhabilitetsregler. Reglene gir til tilstrekkelig til å konstatere inhabilitet. dels lempeligere (bokstav a), og til dels strengere (bokstavene b og c) krav til habilitet enn de Det særegne forholdet må «være egnet til å alminnelige reglene i forvaltningsloven § 6. svekke tilliten» til vedkommendes upartiskhet. Det kan etter denne bestemmelsen foreligge Kommuneloven § 40 nr. 3 bokstav a fastslår at inhabilitet i tilfeller hvor det reelt sett ikke folkevalgte ikke blir inhabile ved «valg til foreligger grunn til å tro at vedkommende lar offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av seg påvirke. Tilliten må altså vurderes utenfra. godtgjøring o.l. for slike verv». Regelen inne- Vedkommende kan anses som inhabil på grunn bærer at alle folkevalgte kan delta ved valg av av innbyggernes alminnelige forventning til og medlemmer til for eksempel interkommunale oppfatning av omstendighetene. styrer, selv om det treffes avgjørelser som har betydning for dem personlig. Avledet inhabilitet – i forvaltningsloven § 6 tredje ledd framkommer det at dersom en tje- Et medlem av et folkevalgt organ skal alltid nestemann er inhabil, kan «avgjørelse i saken anses som inhabil dersom vedkommende i heller ikke treffes av en direkte underordnet egenskap av ansatt i kommunen «har medvir- tjenestemann i samme forvaltningsorgan». ket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en Dette kalles gjerne «avledet inhabilitet». Også avgjørelse» eller medvirket ved en «tidligere den underordnete blir da inhabil til å treffe avgjørelse i samme sak», jf. § 40 nr. 3 bokstav avgjørelse i saken, men ikke til å tilrettelegge b. Regelen fastslår at denne rollekombinasjo- grunnlaget for den. Bestemmelsen er derfor nen automatisk fører til inhabilitet. Bestem- ikke til hinder for at en underordnet forbereder melsen er dermed strengere enn forvaltnings- saken, men vedkommende må overlate selve loven § 6, som ikke har noen absolutt regel om avgjørelsen til andre. Dette kan være en som er inhabilitet i tilsvarende situasjoner. overordnet den inhabile i kommunen, eller en som ikke er underlagt den inhabiles instruk- Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, sjonsmyndighet. kommuneplan, regional planstrategi og regio- nalplan gjelder ikke regelen om automatisk Generelle unntak fra inhabilitet inhabilitet for kommunalt ansatte, jf. § 40 nr. 3 Reglene om inhabilitet gjelder ikke dersom bokstav b annet punktum. Dette er saker av «det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning overordnet og generell karakter der den enkelte til saken eller partene ikke vil kunne påvirke ansattes bidrag normalt vil være lite sett i lys hans standpunkt og verken offentlige eller av sakens totale omfang. private interesser tilsier at han viker sete». Bestemmelsen tar sikte på kurante, regelbund- Kommuneloven § 40 nr. 3 bokstav c gir særli- ne avgjørelser, der det ikke er gitt noe spille- ge regler om inhabilitet ved intern klagebe- rom for at forvaltningen kan utøve skjønn eller handling i kommunen. Også denne bestemmel- vurderinger. sen er strengere enn forvaltningsloven § 6, som i utgangspunktet ikke medfører at man blir Selv om en tjenestemann/folkevalgt er inhabil, inhabil til å behandle en sak som man tidligere «kan han behandle eller treffe foreløpig avgjø- har hatt befatning med. relse i en sak dersom utsettelse ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning». Lov om interkommunale selskaper Bestemmelsen kommer bare til anvendelse der I lov om interkommunale selskaper § 15 fram- det haster med å treffe en avgjørelse, og en kommer følgende; Om inhabilitet for selska- utsettelse vil føre til «vesentlig ulempe eller pets ansatte og medlemmer av selskapets sty- skadevirkning». Vedlegg 68 rende organer gjelder kommuneloven § 40 nr. Avgjørelser om habilitet kan være gjenstand 3 tilsvarende. I og med at kommuneloven § 40 for lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 3 henviser til forvaltningsloven kapittel II, nr. 1 annet punktum. Det er et vilkår at tre eller gjelder også disse reglene for ansatte og med- flere medlemmer av kommunestyret sammen lemmer av selskapets «styrende organer» i bringer avgjørelsen inn for fylkesmannen eller interkommunale selskaper. departementet, som også på eget initiativ kan ta slike avgjørelser opp til lovlighetskontroll. Aksjeloven Av aksjelovens § 6-27 framgår det at et styre- En som er inhabil, må fratre ved behandlingen medlem ikke kan delta i behandlingen eller av saken. Dersom en inhabil har deltatt i forbe- avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig redelsen av eller i avgjørelsen av en sak utgjør betydning for egen del eller for noen nærståen- dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre de at medlemmet må anses for å ha fremtre- at det vedtak som er truffet er ugyldig. Et ved- dende personlig eller økonomisk særinteresse i tak som lider av en slik saksbehandlingsfeil er saken. Det samme gjelder for daglig leder. Et likevel «gyldig når det er grunn til å regne med styremedlem eller daglig leder kan heller ikke at feilen ikke kan ha virket bestemmende på delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg vedtakets innhold», jf. forvaltningsloven § 41. selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld. I kollegiale organer fører inhabilitet for et 5.4.4 Avgjørelse av habilitetsspørsmål medlem ikke nødvendigvis til at organets ved- I avgjørelsen av habilitetssaker i kommunen, tak blir ugyldig. Det vil bare være aktuelt hvis må det skilles mellom tilfeller der den det gjel- inhabiliteten kan ha hatt betydning for vedta- der er ansatt i eller utfører tjeneste for kommu- kets innhold. Normalt vil vedtaket derfor være nen (vedkommende er altså «tjenestemann»), gyldig i de tilfeller der den inhabile tilhører eller om vedkommende er et folkevalgt med- mindretallet. Dersom den inhabile tilhører lem av et kollegialt organ. flertallet, blir det ikke statuert ugyldighet når stemmetallene er slik at det er uten betydning For tjenestemenn følger det av § 8 første ledd hvordan representanten ville ha stemt. I tilfel- at vedkommende selv avgjør om hun eller han ler hvor det konstateres ugyldighet, vil avgjø- er inhabil. Det er gjerne tjenestemannen selv relsen være uten rettsvirkninger og saken må som best kjenner til hvilken tilknytning hun normalt behandles på nytt. eller han har til saken. Tjenestemannen har altså plikt til av eget initiativ å ta stilling til og 5.4.5 Nærmere om endringen i fvl. § 6 eventuelt trekke konsekvensene av sin inhabili- første ledd bokstav e – Automa- tet. Dersom tjenestemannen finner grunn til tisk inhabilitet for tjenestemann det, kan han overlate avgjørelsen til sin nær- og folkevalgt som har en sentral meste overordnede. Spørsmål om rådmannens posisjon i selskapet som er part habilitet må avgjøres av kommunestyret, siden kommunestyret må anses som rådmannens Stortinget vedtok våren 2009 endringer i for- nærmeste overordnede. valtningsloven § 6 første ledd bokstav e. End-

ringen trådte i kraft 01. november 2011. Lov- I kollegiale organer er det organet selv som endringen innebærer en skjerping av habilitets- avgjør om det enkelte medlemmet er habilt reglene for offentlige tjenestemenn/folkevalgte eller inhabilt, jf. § 8 annet ledd. Beslutningen som også er leder eller medlem av styre eller kan ikke delegeres. Det medlemmet habilitets- bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper, spørsmålet gjelder kan gi uttrykk for sin opp- dvs. at det tidligere unntaket i § 6 første ledd fatning av spørsmålet og må også kunne uttale bokstav e er opphevet. seg i saken som part eller liknende. Utover dette kan ikke medlemmet delta i avgjørelsen, Unntaket i § 6 første ledd bokstav e var opp- verken i drøftingen av eller avstemningen i rinnelig begrunnet i at det ikke ville være like saken. Medlemmer av kollegiale organer har stor fare for interessekonflikter mellom selska- plikt til å vurdere sin egen habilitet, og skal i pet og forvaltningen når selskapet er helt ut eid god tid før møtet melde fra om forhold som har av kommunen. Praktiske grunner talte også for betydning for egen habilitet. at de samme personene burde kunne delta i

Vedlegg 69 begge sammenhenger på grunn av sin relevante offentlig heleide, delvis offentlig eide og helt erfaring og innsikt. Å kombinere roller på den- private selskaper, omfattes nå av de samme ne måten, ved at en tjenestemann/folkevalgt reglene. I nr. 2 annet punktum er det gitt et også hadde en ledende stilling eller styreverv i unntak som gjelder innad i offentlige konser- et kommunalt selskap, har vært ønskelig ut fra ner. Dette unntaket gjelder altså bare for sels- hensyn til samordning, effektivitet og styring. kaper, ikke for de øvrige organisasjonsformene omtalt i § 6 første ledd bokstav e nr. 1. På bakgrunn av den ovennevnte lovendringen vil inhabilitet inntre automatisk for en tjenes- Hvem omfattes av regelen? temann eller folkevalgt som også er leder eller Folkevalgte eller ansatte i kommunen som er medlem av styre eller bedriftsforsamling i of- «leder» eller har «ledende stilling i» selskapet fentlig heleide selskaper, når saker hvor sel- omfattes av regelen. Her siktes det til den skapet er part skal behandles i folkevalgte or- øverste lederen eller de som deltar i den dagli- ganer eller administrasjonen i kommunen. ge ledelsen av selskapet. Hvilken tittel vedkommende har spiller ingen rolle. Regelen Hovedbegrunnelsen for lovendringen var å kommer også til anvendelse på medlemmer av bidra til større klarhet om hvilke roller en tje- selskapets styre og bedriftsforsamling. nestemann/folkevalgt utøver i en bestemt situasjon, når vedkommende også er leder, sty- Regelen kommer bare til anvendelse når ved- remedlem eller medlem av bedriftsforsamling- kommende har den aktuelle stillingen eller en i et offentlig heleid selskap. Klarhet med vervet. For eksempel inntrer ikke automatisk hensyn til hvilke interesser en person represen- inhabilitet for et tidligere styremedlem, når terer i en gitt situasjon, vil bidra til å redusere saker der selskapet er part skal behandles av risikoen for uheldige rollekombinasjoner. forvaltningen. Medlemmer i representantskapet, generalforsamling eller andre eierorganer Regelendringen skal også bidra til å vise utad er ikke omfattet av regelen. at det er ryddige og klare ansvarsforhold internt. Slik kan lovendringen bidra til å opprett- Hvilke selskapstyper omfattes? holde allmennhetens tillit til forvaltningen. Med «selskap» siktes det til enhver selskaps- Endringen må også ses i lys av at kommunal dannelse som er et eget rettssubjekt. De sel- organisering har endret seg betydelig de siste skapstypene som er særlig aktuelle i kommu- årene, særlig ved at kommunenes bruk av sels- nesektoren er interkommunale selskaper og kaper har økt vesentlig. aksjeselskaper. I tillegg kan interkommunale styrer i henhold til kommuneloven § 27 som er Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e selvstendige rettssubjekter falle inn under sel- Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e skapsbegrepet. På den annen side omfattes lyder: «En offentlig tjenestemann er ugild til å verken vertskommunesamarbeid, samkommu- tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller ne eller kommunale foretak. Disse enhetene er til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak ikke selvstendige rettssubjekter. e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsfor- Når er et selskap part i en sak? samling for En tjenestemann/folkevalgt som har en ledende 1. et samvirkeforetak, eller en forening, posisjon i et selskap blir automatisk inhabil til sparebank eller stiftelse som er part i sa- å behandle en forvaltningssak når selskapet er ken, eller part i saken. For at et selskap skal få partsstatus 2. et selskap som er part i saken. Dette må forvaltningens avgjørelse være «rettet mot gjelder likevel ikke for person som utfører eller ellers direkte gjelde» selskapet som tjeneste eller arbeid for et selskap som er sådant, jf. definisjonen av part i forvaltningslo- fullt ut offentlig eid og dette selskapet, ale- ven § 2 første ledd bokstav e. ne eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier sel- Det er bare der selskapet er part i «saken» at skapet som er part i saken.» det vil oppstå inhabilitet. Partsdefinisjonen innebærer at et selskap ikke vil være part i en Nr. 2 omhandler inhabilitet som følge av styre- sak hvis dets tilknytning til saken er underord- verv mv. i selskaper. Alle typer selskaper, både net, indirekte eller tilfeldig. Det må foreligge Vedlegg 70 en reell tilknytning for å bli regnet som part i Kommunens avgjørelser om økonomiske for- en sak. Hvorvidt tilknytningen til en sak er så hold tilknyttet selskapet - Økonomiske forhold reell og sterk at selskapet må anses som part, knyttet til selskap vil ofte behandles i forbin- vil bero på en konkret, skjønnsmessig vurde- delse med behandling av årsbudsjettet eller ring. I det følgende gis det en oversikt over kommunens økonomiplan. Dette er overord- enkelte typetilfeller der et selskap er part. nede saker som favner om hele kommunens virksomhet. I slike tilfeller vil selskapet som Myndighetsutøvelse rettet mot selskapet - Der- utgangspunkt ikke være part. som kommunen vedtar å rette et pålegg, dis- pensasjon, bevilling eller tillatelse direkte mot I den grad kommunen fatter vedtak om ekstra- selskapet er det klart at selskapet er part i sa- ordinære bevilgninger eller tilskudd til selska- ken. Dersom et selskap for eksempel har søkt pet, som separate saker, er det imidlertid nær- kommunen om en tillatelse, vil selskapet være liggende at selskapet er part. Dette vil også part i saken når kommunen behandler søkna- gjelde ved eventuelle vedtak om utbyttefor- den. På samme måte vil selskapet også være ventning eller gebyrfastsettelse dersom selska- part hvis kommunen fatter vedtak om å frata pet driver tjenester der det er aktuelt å inndrive selskapet en tidligere innvilget rettighet. gebyrer, og disse fastsettes i egen sak og ikke som en del av årsbudsjettet. Gjennomføring av kontrollhandlinger mot et selskap - Et selskap vil normalt være part når Kommunale plansaker - På samme måte som kommunen gjennomfører kontrollhandlinger årsbudsjett og økonomiplan er såkalte over- mot selskapet, for eksempel ved at kontrollut- ordnete saker, vil også kommunens vedtak om valget beslutter å iverksette kontroll av selska- kommuneplan være av en slik karakter at selv pet etter kommuneloven § 77 nr. 5. Dersom det om selskapet berøres i planvedtaket, vil det ved slike kontrollhandlinger kreves innsyn i neppe få partsstatus ved vedtakelse av planen. selskapet etter § 80 vil selskapet anses som Noe annet kan imidlertid være tilfelle dersom part. Selskapet vil også være part ved den selskapet har en sentral rolle i forbindelse med kommunale behandlingen av selve planen for vedtakelsen av en særskilt reguleringsplan jf. gjennomføring av selskapskontroll, jf. kon- plan- og bygningsloven kapittel 12. trollutvalgsforskriften § 13 annet ledd. Som nevnt ovenfor vil et selskap i utgangs- Saker som involverer eierstyring av selskapet – punktet ikke være part ved bystyrets behand- Et selskap vil normalt være part når kommu- ling av overordnede og generelle saker som nen gjennomgår og behandler sakskartet for årsbudsjett, økonomiplan og kommuneplan. møter i selskapets eierorgan, for eks. general- Kommunens bevilgning av driftstilskudd til et forsamlingen eller representantskapet, og sam- selskap vil for eksempel framgå av kommu- tidig treffer avgjørelser om instruksjon av eier- nens årsbudsjett, likevel inntrer ikke automa- representanters utøvelse av eierrådighet i sel- tisk inhabilitet for et styremedlem i selskapet skapet. Selskapet vil også ha partsstatus ved ved behandling av årsbudsjettet. Dette må ses i kommunal godkjenning/revidering av sel- sammenheng med at årsbudsjettet er én stor skapsavtale og selskapsvedtekter. sak, der alle sider av kommunens virksomhet dekkes, og som legger premisser for all aktivi- Ved bystyrets behandling av eiermelding (eier- tet i kommunen. Det kan derfor ikke uten vide- strategi) for selskapet kan selskapet også bli re legges til grunn at årsbudsjettet «retter seg ansett som part i saken. Det vil imidlertid av- mot» eller «direkte gjelder» det ene selskapet, henge av utformingen av en slik eiermelding slik at det vil anses som part i henhold til for- (eierstrategi), hvilke føringer dokumentet gir valtningsloven. og hvor direkte det er rettet mot det konkrete selskapet. Forholdet til forvaltningsloven § 6 annet ledd Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e nr. Kommunen inngår kontrakt med selskapet - 2 første punktum fastslår at den som er «leder Selskapet vil være part i sak som omhandler eller har ledende stilling i, eller er medlem av inngåelse eller oppsigelse av kontrakt mellom styret eller bedriftsforsamling for et selskap kommunen og selskapet. som er part i saken» automatisk er inhabil til å behandle saken. Dersom vilkårene her ikke er Vedlegg 71 oppfylt, og inhabilitet etter § 6 første ledd bok- organ (A eller B), vil ikke unntaket komme til stav e dermed ikke inntrer, vil det som ut- anvendelse og inhabilitet vil inntreffe automa- gangspunkt heller ikke foreligge inhabilitet tisk etter hovedregelen. etter den skjønnsmessige bestemmelsen i § 6 annet ledd. Men inhabilitet etter § 6 annet ledd Unntaket kommer altså kun til anvendelse kan inntre dersom det etter en konkret vurde- innenfor «konserner», mellom eierselskap og ring fastslås at tjenestemannen eller den folke- et underliggende selskap, dvs. for tjenestemenn valgte likevel har en tilknytning til selskapet ved saksbehandlingen i eierselskapet (som i som utgjør «et særegent forhold som er egnet illustrasjonen er plassert innenfor sirkelen). til å svekke tilliten» til tjenestemannens eller Unntaket vil aldri komme til anvendelse når en den folkevalgtes upartiskhet. sak skal behandles i folkevalgte organer i kommunen eller i kommunens administrasjon. Unntak for styreverv mv. i underliggende For folkevalgte vil unntaket aldri være relevant selskaper i offentlige konserner i utøvelsen av rollen som folkevalgt. Det er inntatt ett unntak fra den automatiske inhabilitetsregelen i § 6 første ledd bokstav e i nr. 2 annet punktum. Dette unntaket er knyttet til forhold internt i konsernmodeller bestående av to eller flere heleide offentlige selskaper.

Unntaket innebærer at en person som utfører arbeid for et offentlig eid selskap («morselskapet») og også er leder eller styremedlem eller liknende i et offentlig selskap som «morselskapet» eier («datterselskapet»), ikke blir automatisk inhabil til å behandle saker i «morselskapet» der «datterselskapet» er part.

Bakgrunnen for at dette unntaket ble tatt inn er bl.a. hensynet til praktiseringen av eierstyringen i helseforetakene. Unntaket kan også få betydning i eierstyringen i «konsernmodeller» i kommunal sektor. En slik konsernmodell Figur 24 - Offentlig heleid konsern illustreres i figur 24.

Utgangspunktet for at unntaksbestemmelsen 5.6.6 Oppsummering skal komme til anvendelse i kommunale kon- Figur 25 gir en skjematisk oversikt over sel- serner er at en eller flere kommuner (A og B) skapsformer og verv/stillinger som er omfattet fullt ut eier et selskap «eierselskapet» (C). av bestemmelsen om automatisk inhabilitet i Unntaket kommer til anvendelse når «eiersel- forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. skapet» (C), alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper (D) eier et annet offentlig KRDs veileder for habilitetsreglene i forvalt- selskap, «datterselskapet» (E), og en person ningsloven/kommuneloven og annen informa- som er ansatt i «eierselskapet» (C) også er sjon som kan ligge til grunn for en tjeneste- styremedlem eller lignende i «datterselskapet» mann/folkevalgt/kommunalt organs vurdering (E), og «eierselskapet» (C) skal behandle en av habilitetsspørsmål, er publisert på kommu- sak der «datterselskapet» (E) er part. nens nettsider.

Hvis for eks. en direktør i «eierselskapet» (C) også er styremedlem i «datterselskapet» (E), vil ikke han eller hun rammes av automatisk inhabilitet når «eierselskapet» (C) skal behandle saker der «datterselskapet» (E) er part. Der- som saken derimot skal behandles i kommunalt

Vedlegg 72

Figur 25 - Automatisk inhabilitet - forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e

Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 20 [email protected] – www.stavanger.kommune.no