DOCSLIB.ORG

Besl. O. Nr. 8. Jf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 (1998-99) og Ot.prp.nr. 53 (1997-98). År 1998 den 23. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak). I. III. I lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av I lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige sel- foretak gjøres følgende endringer: skaper og kommandittselskaper (selskapsloven) gjø- res følgende endring: I § 3-7 skal innledningen til første ledd lyde: For alle foretak som nevnt i § 3-1 til § 3-6, § 3-9 § 1-1 femte ledd skal lyde: og § 3-10 samt europeiske økonomiske foretaksgrup- Kommune, fylkeskommune eller interkommunalt per skal registeret dessuten inneholde opplysninger selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap om: eller kommandittselskap etter loven. Ny § 3-10 skal lyde: IV. (Kommunalt og fylkeskommunalt foretak etablert I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdel- etter kommuneloven) se og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) For kommunalt og fylkeskommunalt foretak skal gjøres følgende endringer: registeret inneholde opplysninger om: 1. Foretakets vedtekter. Overskrift til § 1-2 skal lyde: 2. Styremedlemmer, herunder hvem som er styrets Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner og leder og nestleder, og daglig leder. interkommunale selskaper. 3. Hvem som representerer foretaket utad og tegner Annet ledd skal lyde: dets firma. Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune 4. Hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket eller et interkommunalt selskap kan ikke tvangsfull- er en del av og foretakets adresse. byrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf 5. Tidspunktet for etableringen av foretaket. kommuneloven § 52 og lov om interkommunale sel- skaper § 23. II. Lov av 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma V. og andre forretningskjennetegn (firmaloven) § 2-2 I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommu- niende og tiende ledd skal lyde: ner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres føl- Firma for interkommunalt selskap skal inneholde gende endringer: ordene interkommunalt selskap eller IKS. Firma for kommunalt foretak skal inneholde orde- I § 11 skal overskriften lyde: ne kommunalt foretak eller forkortelsen KF og firma for fylkeskommunalt foretak skal inneholde ordene Styre for institusjon o.l. fylkeskommunalt foretak eller forkortelsen FKF, og en angivelse av hvilken kommune eller fylkeskommu- § 11 nr. 1 og 2 skal lyde: ne foretaket er en del av. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette Nåværende niende ledd blir nytt ellevte ledd. eget styre for kommunale eller fylkeskommunale – 1998-99 2 institusjoner o.l. Slike styrer skal ha minst tre Bestemmelsene gjelder for andre folkevalgte organer, medlemmer. så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnev- 2. Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestem- ningsorganet ikke bestemmer noe annet. melser om styrets sammensetning. Det kan her fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes § 45 nr. 4 skal lyde: av administrasjonssjefen eller velges av de ansatte Departementet skal føre kontroll med lovligheten eller brukerne ved vedkommende institusjon. av kommunestyrets budsjettvedtak. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges Dersom budsjettvedtaket omfatter tilskudd til in- på denne måten, velges av kommunestyret eller terkommunalt selskap, kan departementet, dersom det fylkestinget. finner grunn til det, foreta en særskilt vurdering og eventuell godkjenning av tilskuddet før lovlighets- § 14 nr. 3 skal lyde: kontrollen med budsjettet som helhet er gjennomført. Den som er ansvarlig for regnskapet i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak eller for interkommu- § 46 nr. 4 skal lyde: nal eller interfylkeskommunal virksomhet som om- Departementet kan gi forskrift med nærmere reg- handlet i § 27, er utelukket fra valg til styret for fore- ler om årsbudsjettets innhold og om delegasjon av taket eller den interkommunale virksomheten. Den myndighet i budsjettsaker. I disse bestemmelser kan som foretar revisjon for interkommunal eller interfyl- det gjøres unntak fra bestemmelser i denne lov når det keskommunal virksomhet som omhandlet i § 27, kan gjelder budsjett for kommunalt eller fylkeskommu- ikke velges til styret for virksomheten. nalt foretak. § 24 nr. 1 skal lyde: § 56 nr. 3 skal lyde: Kommunestyret og fylkestinget kan tildele for- Departementet sender melding om betalingsinn- mannskapet eller fylkesutvalget, utvalg, styre for in- stilling til kunngjøring i pressen og i Norsk Lysings- stitusjon eller administrasjonssjefen myndighet til å blad. Dersom kommunen eller fylkeskommunen har opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørel- etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak et- ser i personalsaker. ter kapittel 11, skal departementet også sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret. § 26 nr. 1 skal lyde: Nytt kapittel 11 skal lyde: Representanter for de ansatte i kommunen eller fylkeskommunen har møte- og talerett i nemnder, når § 61 Kapitlets virkeområde disse behandler saker som gjelder forholdet mellom Dette kapitlet gjelder for kommunalt og fylkes- kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver kommunalt foretak. Kommunalt eller fylkeskommu- og de ansatte. Denne retten gjelder likevel ikke i for- nalt foretak er en del av kommunen eller fylkeskom- hold til styret for kommunalt eller fylkeskommunalt munen som kommunestyret eller fylkestinget har be- foretak etter kapittel 11, dersom de ansatte er repre- stemt skal organiseres som kommunalt eller sentert i styret. fylkeskommunalt foretak. § 27 nr. 3 annet ledd oppheves. Nåværende nr. 3 tredje ledd blir nytt annet ledd. § 62Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommu- Nytt nr. 4 skal lyde: nalt foretak 4. For interkommunale selskaper og andre interkom- munale samarbeidstiltak som er egne rettssubjek- Kommunestyret eller fylkestinget skal selv treffe ter med ubegrenset deltakeransvar, gjelder lov om vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskom- interkommunale selskaper. Departementet avgjør munalt foretak, herunder velge styre og fastsette ved- i tvilstilfelle om et samarbeidstiltak omfattes av tekter for foretaket. Kommunale og fylkeskommunale første punktum. foretak skal registreres i Foretaksregisteret. § 29 skal lyde: § 63 Vedtekter Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kom- 1. Foretaket skal ha vedtekter som i det minste skal munestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, angi: faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og a. foretakets firma fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale b. foretakets formål nemnder opprettet i medhold av andre lover, med unn- c. den kommune hvor foretaket skal ha sitt for- tak av virksomhet etablert i medhold av lov om inter- retningskontor kommunale selskaper. Bestemmelsene gjelder heller d. antallet styremedlemmer ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak. e. annet som etter lov krever vedtektsbestemmel- – 1998-99 3 se. 3. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av 2. Endring i vedtektene treffes av kommunestyret virksomheten. eller fylkestinget selv. § 68 Styremøter § 64Kommunalt og fylkeskommunalt foretaks ledelse 1. Styrets leder sørger for at styret holder møter så Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig le- der kan kreve at styret sammenkalles. Om styret § 65 Styrets sammensetning ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å ut- 1. Foretaket skal ha et styre på minst tre medlem- tale seg på styremøtene. mer. 2. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen 2. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. skal skje med rimelig varsel, og så langt mulig 3. Styret velges av kommunestyret eller fylkestinget inneholde en sakliste. selv. Et flertall av de ansatte ved foretaket kan 3. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer av medlemmene er tilstede. med varamedlemmer velges blant de ansatte. De 4. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av ansattes representanter har ikke rett til å delta i nestleder. Dersom ingen av disse er tilstede, vel- behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers ges en møteleder. forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, 5. Styrets møter holdes for lukkede dører dersom arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstaker- ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt organisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. noe annet i vedtektene. Dersom styrets møter hol- Hvis foretaket har myndighet til å treffe enkelt- des for åpne dører, skal dørene likevel lukkes der- vedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningslo- som styret skal behandle opplysninger som er un- ven § 2, skal de ansattes representanter i styret derlagt lovbestemt taushetsplikt. § 31 nr. 3 gjelder ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kongen tilsvarende. kan gi utfyllende forskrifter om ansattes rett til re- presentasjon i styret, som gjelder hvis de ansatte i 6. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet vedtektene er gitt styrerepresentasjon. Slike for- av de møtende har stemt for dersom ikke annet er skrifter kan inneholde regler om vilkår for stem- fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et for- slag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samt- merett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse lige styremedlemmer for at forslaget skal anses av tvister om valget og bortfall av verv som styre- som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens medlem. stemme avgjørende.
Recommended publications
  • Kommunal Virksomhet I Lys Av Eøs-Avtalens Statsstøtteregler – Aktiviteter Som Er Omfattet Av Statsstøttereglene, Sentrale Problemstillinger Og Forebyggende Tiltak

    Kommunal Virksomhet I Lys Av Eøs-Avtalens Statsstøtteregler – Aktiviteter Som Er Omfattet Av Statsstøttereglene, Sentrale Problemstillinger Og Forebyggende Tiltak

    KOMMUNAL VIRKSOMHET I LYS AV EØS-AVTALENS STATSSTØTTEREGLER – AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV STATSSTØTTEREGLENE, SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG FOREBYGGENDE TILTAK ALT advokatfirma AS |Org.nr. 996180085 | Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo | +47 90 67 88 91 |www.altadvokat.no Forord Denne rapporten er skrevet av ALT advokatfirma AS på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). EØS-avtalens statsstøtteregler påvirker i stor grad rammene for det offentliges adgang til å drive en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. En lang rekke eksempler kunne ha vært gitt, men her nøyer vi oss med å nevne sakene om differensiert arbeidsgiveravgift, som nærmest har versert siden avtalens ikrafttredelse i 1994 frem til i dag. EØS-avtalen oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS- området. Reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere – også offentlig eide virksomheter kan være gjenstand for statsstøtteforbudet. I norske kommuner har vi et relativt stort innslag av kommunale enheter, både som del av kommunene selv og organisert som frittstående rettssubjekter, som tilbyr varer og tjenester i mer ordinære konkurranseutsatte markeder. For å hindre at man tildeler ulovlig støtte, er det derfor viktig å ha klart for seg hva som er å anse som et foretak i EØS-rettslig forstand. I rapporten er hovedfokus rettet mot å beskrive når kommuner og fylkeskommuner anses for å utøve økonomisk aktivitet, med den følgen at den aktuelle enheten er et foretak. Slike foretak vil ofte ikke kunne motta støtte fra eierkommunen eller andre offentlige organer.
  • Del 1 – Hovedblankett

    Del 1 – Hovedblankett

    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5.
  • Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)

    Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)

    Finansdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 15/2550 SL AEI/KR Dato: 19. juni 2017 Vår ref.: 243776 Høring - Forslag om endring av skatteloven § 2-2 første ledd 1. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 16.3.2017 vedrørende ovennevnte høring. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (elder), Cecilie Amdahl. Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen, Amund Noss. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 2. Sakens bakgrunn Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en regel om at selskaper som er stiftet i Norge er hjemmehørende i Norge for skatteformål. I tillegg foreslås at selskaper som har reell ledelse i Norge er hjemmehørende her. Unntak fra dette skal etter forslaget gjelde der hvor et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
  • Organisering Av Norske Havner Fra Kommunal Etat Til Selskap

    Organisering Av Norske Havner Fra Kommunal Etat Til Selskap

    rapport av adv. Vibeke Resch-Knudsen Organisering av norske havner Fra kommunal etat til selskap 4. april 2013 Innhold 1. ORGANISASJONSMULIGHETER FOR KOMMUNALE HAVNER 4 1.1. Utpekte havner 4 1.2. Stamnetthavner 5 2. KoMMUNERS MYNDIGHETSUTØVELSE ETTER HFL 8 3. ORGANISERING 9 3.1. Kommunal etat 11 3.2. Kommunale foretak (KF) 12 3.3. Interkommunale samarbeidsløsninger 12 3.3.1. Interkommunale samarbeid etter kml. § 27 13 3.3.2. Vertskommunesamarbeid med nemnd 14 3.4. Havnen organisert i et selskap 14 3.4.1. Interkommunale selskaper etter kml. § 27 15 3.4.2. Interkommunale selskaper (IKS) 16 3.4.3. Aksjeselskaper 17 3.4.4. Samvirkeforetak 19 3.4.5. Allmennaksjeselskap 19 3.5. Vurdering av de ulike organisasjonsformene (tabell) 20 4. STYRING AV HAVNESELSKAP 24 4.1. Operative eierorgan i selskaper 24 4.2. Styrets sammensetning og rolle 24 4.3. Selskapets formål 25 4.4. Konsernhavnen 26 5. SKATTEPLIKT 27 6. UTBYTTE AV HAVNESELSKAP 29 7. GARANTIER OG OFFENTLIG STØTTE 31 8. MVA 33 9. OFFENTLEGLOVA OG FORVALTNINGSLOVEN 33 10. ETABLERING AV SELSKAP/OMDANNING 35 10.1. Regnskapsmessige forhold 35 10.2. Skatte og avgiftsmessige forhold ved omdanning 35 10.3. Dokumentavgift 36 10.4. Ansattes rettigheter og plikter 36 11. OPPSUMMERING 37 Fotnoter finner du i margene under denne lilla streken. 1. ORGANISASJONSMULIGHETER betegnelse for lokale havner, fiskeri- FOR KOMMUNALE HAVNER havner, fritidsbåthavner eller lignende. I dag består havnestrukturen i Norge av Begrepet havn er definert i havne- og 5 utpekte havner og 31 stamnetthavner. farvannsloven (HFL) § 4: 1.1. Utpekte havner «Med havn menes i denne loven områder som er Transportpolitikken legger opp til at til bruk for fartøy; transport bør flyttes over fra vei til sjø så langt det lar seg gjøre, gjennom å • som skal laste eller losse gods eller trans- portere passasjerer som ledd i sjøtransport legge opp til at sjøtransport skal være en eller annen næringsvirksomhet, foretrukket transportform for transport av gods over lange avstander.
  • Stavanger Kommunes Eierskapsmelding

    Stavanger Kommunes Eierskapsmelding

    Stavanger kommunes eierskapspolitikk Eierskapsmelding 2013 Foto: Siv Egeli Innhold Forord ...................................................................................................... 3 1. Stavanger kommunes eierskapsmelding ......................................... 4 1.1 Eierskapsmelding 2013 .................................................................................................... 4 1.2 Eier- og selskapsdokumenter ......................................................................................... 5 1.3 Leseveiledning ................................................................................................................... 6 1.4 Eier-/selskapsprosesser i valgperioden 2011-2015 .................................................... 7 2. Omfang og utvikling av kommunens eierskap ................................ 9 2.1 Stavanger kommunes eierskap ...................................................................................... 9 2.2 Utviklingen i eierskapet siden 2000 ............................................................................. 10 2.3 Selskapsorganisering i kommunal sektor ................................................................... 10 3. Stavanger kommunes eierskapspolitikk ........................................ 13 3.1 Stavanger kommunes eierskapspolitikk ...................................................................... 13 3.2 Motiver for kommunens selskapsorganisering ........................................................... 13 3.3 Politisk og administrativ eieroppfølging
  • Kommunale Selskap Og Folkevalgt Styring Gjennom Kommunalt Eierskap

    Kommunale Selskap Og Folkevalgt Styring Gjennom Kommunalt Eierskap

    NIBR-rapport 2015:1 Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:24 Veier til god lokaldemokratisk styring Samarbeidsrapport IRIS/NIBR Perspektiver og erfaringer: Styring av og ledelse i kommunalt organiserte samarbeid Rapportene koster fra kr 250,- til kr 350,-og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] Publikasjonene kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap NIBR-rapport 2015:1 Tittel: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Forfatter: Hild Marte Bjørnsen, Jan Erling Klausen og Marte Winsvold NIBR-rapport: 2015:1 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-8309-049-9 Prosjektnummer: 3336 Prosjektnavn: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet undersøker betingelsene for folkevalgt styring og kontroll over kommunaleide aksjeselskaper (AS) og interkommunale selskaper (IKS). Rapporten er basert på data fra bedrifts- og foretaksregisteret, en survey-undersøkelse til alle kommuner samt intensive studier i seks kommuner. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Januar 2015 Antall sider: 193 Pris: kr. 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: X-ide Org.
  • Interkommunalt Samarbeid Om IKT

    Interkommunalt Samarbeid Om IKT

    Interkommunalt samarbeid om IKT ‐ rettslige rammer for organisering ‐ KS Advokatene (KS FoU prosjekt nr. 114016) Forord Denne rapporten er resultatet av et FoU‐prosjekt KS Advokatene har utført for KS ved avdeling for forskning, innovasjon og digitalisering, i perioden januar til oktober 2015. Rapporten gir en oversikt over sentrale juridiske rammebetingelser for kommuners mulighet til å etablere interkommunalt samarbeid på IKT‐området. Arbeidet er utført av advokatene Jostein Selle (kap. 1, 2, 3 og 10), Kristine Røed Brun (kap. 4 og 5), Hakon‐Huus Hansen og Siri Tofte (kap. 6), Frode Lauareid og Anne‐Lise Hellebostad (kap. 7), Frode Lauareid (kap. 8, 9 og 11). Prosjektet må ses i sammenheng med rapporten «IKT‐samarbeid i kommunal sektor – Modeller for organisering, styring og finansiering», utarbeidet av PwC (oktober 2015).1 I det prosjektet er styringsmodeller for interkommunale IKT‐samarbeid kartlagt og vurdert, og rapporten presenterer arbeidet med anbefalinger. I løpet av prosjektperioden vi hatt god dialog og jevnlige møter med oppdragsgiver, der Hilde Ravnaas har vært FoU‐ansvarlig og Anne Mette Dørum har vært fagansvarlig for denne utredningen. Vi har også hatt møter med PwC sitt utredningsprosjekt om IKT‐samarbeid. Vi takker for et spennende oppdrag og håper rapporten vil ha verdi inn i arbeidet med videreutvikling av interkommunale IKT‐samarbeid. KS Advokatene, 06. november 2015 1 KS FoU‐prosjekt nr. 144016. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ..............................................................................................................................................................
  • Norwegian Corporate Accounts

    Norwegian Corporate Accounts

    ARBEIDSNOTAT 15/15 WORKING PAPER NORWEGIAN CORPORATE ACCOUNTS - Documentation and quality assurance of SNF’s and NHH’s database of accounting and company information for Norwegian companies Endre Berner Aksel Mjøs Marius Olving SNF SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS - er et selskap i NHH-miljøet med oppgave å initiere, organisere og utføre ekstern- finansiert forskning. Norges Handelshøyskole og Stiftelsen SNF er aksjonærer. Virksomheten drives med basis i egen stab og fagmiljøene ved NHH. SNF er ett av Norges ledende forskningsmiljø innen anvendt økonomisk administrativ forskning, og har gode samarbeidsrelasjoner til andre forsk-ningsmiljøer i Norge og utlandet. SNF utfører forskning og forsknings baserte utredninger for sentrale beslutningstakere i privat og offentlig sektor. Forskningen organiseres i programmer og prosjekter av langsiktig og mer kortsiktig karakter. Alle publikasjoner er offentlig tilgjengelig. SNF CENTRE FOR APPLIED RESEARCH AT NHH - is a company within the NHH group. Its objective is to initiate, organize and conduct externally financed research. The company shareholders are the Norwegian School of Economics (NHH)and the SNF Foundation. Research is carried out by SNF´s own staff as well as faculty members at NHH. SNF is one of Norway´s leading research environment within applied economic administrative research. It has excellent working relations with other research environments in Norway as well as abroad. SNF conducts research and prepares research-based reports for major decision-makers both in the private and
  • Dokumentinnsyn Og Møteoffentlighet I Selvstendige Rettssubjekter Og Flerkommunale Organer

    Dokumentinnsyn Og Møteoffentlighet I Selvstendige Rettssubjekter Og Flerkommunale Organer

    Nils E. Øy Oppdatert 2016-06-22 Dokumentinnsyn og møteoffentlighet i selvstendige rettssubjekter og flerkommunale organer Dette notatet redegjør for hvilke regler som gjelder for innsynsrett i dokumenter (dokumentoffentlighet) i kommuner og flerkommunale organer (interkommunale organer, samkommuner0 mv), herunder også selvstendige rettssubjekt, og for retten til å være til stede ved møter i folkevalgte kommunale, flerkommunale og interkommunale organer (møteoffentlighet). I forbindelse med reglene om dokumentinnsyn behandles også enkelte regler om journalplikt og innsyn i journaler. Notatet er opprinnelig skrevet i 2011 i forbindelse med start av et prosjekt for åpning av dørene i offentlige selskaper og interkommunale organer, i regi av Møre og Romsdal Redaktørforening. Notatet er revidert flere ganger og senest sommeren 2016. 1. Dokumentoffentlighet eller dokumentinnsyn – offentleglova I det følgende omtales retten til innsyn i dokumenter med begrepet dokumentinnsyn, som passer bedre til undertittelen i den nye loven: ”Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)”, eller ”offentlighetsloven”, som mange fortsatt foretrekker å kalle den. Loven gjelder for alle forvaltningsorgan for stat, fylke og kommune, herunder også en del interkommunale institusjoner og dessuten for øvrige offentlige virksomheter (selvstendige rettssubjekter1) der det offentlige har avgjørende innflytelse i det øverste organ og virksomheten ikke har en overvekt av konkurranse på like vilkår med private. Vurderingen av om selvstendige rettssubjekter faller innenfor lovens virkeområde skjer i to trinn: 0 Samkommunemodellen er vedtatt avviklet (Stortingets vedtak våren 2016). De få samkommunene som ble opprettet har frist til 1. januar 2020 til å avvikle. 1 Selvstendige rettssubjekter er virksomheter som er privatrettslig organisert, i motsetning til et forvaltningsorgan som enten er bestemt opprettet i eller med hjemmel i lov, som Grunnloven, kommuneloven etc.
  • Kommersialisering Av Fellesgodene • Høgskolen I Innlandet • 2018

    Kommersialisering Av Fellesgodene • Høgskolen I Innlandet • 2018

    Jensen • Antonsen • Berg Erichsen • Voldnes • Schade Høin • Voldnes Erichsen • Berg Jensen • Antonsen Bjarne Jensen • Stein Antonsen • Alexander Berg Erichsen Fanny Voldnes • Sidsel M. Schade • Geir Høin KOMMERSIALISERING Kommersialisering av fellesgodene av Kommersialisering AV FELLESGODENE Virkninger på skatteinntekter, lønn og samfunnsøkonomiske kostnader • Høgskolen i Innlandet • 2018 • Høgskolen Skriftserien nr. 2 – 2018 Skriftserien nr. 2 – 2018 Innhold Sammendrag 3 kapittel 6 Summary 5 Gevinst ved salg av barnehager Av Stein Antonsen 102 Forord 7 kapittel 7 kapittel 1 Lønnsforskjeller mellom ansatte Problemstilling, viktige begreper i kommunale og private kommersielle og hovedkonklusjoner sykehjem og barnehager Av Bjarne Jensen 9 Av Alexander Berg Erichsen 117 kapittel 2 kapittel 8 Kommuners mulighet til å utføre Betydningen av skatt og pensjons­ egne tjenester utgifter ved fellesgoder i egenregi Av Fanny Voldnes og Geir Høin 18 sammenlignet med konkurranse­ utsetting kapittel 3 Av Bjarne Jensen 144 Barnehager og sykehjem – omfang, utvikling og organisasjonsformer kapittel 9 Av Sidsel M. Schade 34 Framtidas arbeidsmarked – mangel på arbeidskraft eller kapittel 4 på arbeidsplasser? Skatter og avgifter knyttet til arbeids­ Av Alexander Berg Erichsen 158 plasser og foretak Av Bjarne Jensen og Stein Antonsen 54 kapittel 10 Offentlig eller privat utbygging kapittel 5 og drift av fellesgoder Skatteplanlegging i velferdssektoren – hva lønner seg? Av Stein Antonsen 82 Av Bjarne Jensen 182 Sammendrag Formålet med dette prosjektet er å avklare på 639 millioner kroner. Av dette ble 187,7 mil­ hvilke virkninger produksjon av fellesgoder har lioner kroner av salgsgevinstene utbetalt/avsatt i på skatteinntektene i Norge og om virkningene salgsåret og 182,7 millioner kroner ble beskattet er forskjellig avhengig av om fellesgodene ivare­ som utbytte.
  • Ann-Kristin Hansson Bedrifts- Og Foretaksregisteret Regler Og Rutiner for Ajourhold Av

    Ann-Kristin Hansson Bedrifts- Og Foretaksregisteret Regler Og Rutiner for Ajourhold Av

    2007/2 Notater Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Ann-Kristin Hansson Statistisk sentralbyrå Bedrifts- og foretaksregisteret Oslo: Regler og rutiner for ajourhold av Postboks 8131 Dep BoF NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Kongsvinger: Notater NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 Telefaks: 62 88 50 30 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no ISSN 0806-3745 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Avdeling for næringsstatistikk/Seksjon for bedriftsregister FORORD.................................................................................................................... 5 1. DET SENTRALE BEDRIFTS- OG FORETAKSREGISTERET .............................. 5 1.1. Formål og innhold.......................................................................................................................................... 5 1.1.1. Formål....................................................................................................................................................... 5 1.1.2. Innhold og omfang.................................................................................................................................... 5 1.2. Enhetsdefinisjoner ......................................................................................................................................... 6 1.2.1. Foretak...................................................................................................................................................... 6 1.2.2. Bedrift og andre underenheter,
  • Eierskapsmelding for Frøya Kommune 2018 1 Innhold 1 INNLEDNING

    Eierskapsmelding for Frøya Kommune 2018 1 Innhold 1 INNLEDNING

    Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 Innhold 1 INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 1.1 BAKGRUNN FOR MELDINGSARBEIDET ................................................................................................... 3 1.2 HVA ER EN EIERSKAPSMELDING? .......................................................................................................... 3 2 EIERSTYRING ...................................................................................................................................... 4 2.1 HVA VIL VI MED EIERSKAPET? .............................................................................................................. 4 2.2 KOMMUNEN SOM EIER – ROLLER OG ROLLEFORSTÅELSE ........................................................................ 4 2.3 EIERSKAPSPRINSIPPER .......................................................................................................................... 7 2.3.1 Støttende vs. aktivt eierskap ........................................................................................................ 7 2.3.2 Krav til kommunen som eier ....................................................................................................... 7 2.3.3 Kontroll og revisjon ................................................................................................................. 10 2.4 EIERSTRATEGI ..................................................................................................................................