DOCSLIB.ORG

Lofotens Fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer Etter 6 Års Drift

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Gisle Solvoll, Jarle Løvland, Terje Mathisen og Thor-Erik Sandberg Hanssen Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift SIB-rapport • nr. 2-2014 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift av Gisle Solvoll Jarle Løvland Terje Mathisen Thor-Erik Sandberg Hanssen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) [email protected] Tlf. +47 75 51 72 00 SIB-rapport 2-2014 Utgivelsesår: 2014 ISSN 1890-3584 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Concept-programmet, NTNU. Rapporten er skrevet av forskningsleder Gisle Solvoll, seniorforsker Jarle Løvland, seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og seniorforsker Terje Mathisen. Solvoll har vært prosjektleder og kvalitetssikret arbeidet. Forskningsleder Einar Lier-Madsen har hatt en prosjektkoordinator- rolle og fungert som diskusjonspartner. Bodø, 12. juni 2014 Gisle Solvoll Forskningsleder I Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) INNHOLD 1. INNLEDNING ........................................................................................................................................... 1 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL .................................................................................................................................. 1 1.2 PROBLEMSTILLING .......................................................................................................................................... 2 1.3 EVALUERINGSOPPLEGG ................................................................................................................................... 2 2. LOFAST – BAKGRUNN OG PROSESS ....................................................................................................... 13 2.1 STRID OM TRASÉVALG ................................................................................................................................... 14 2.2 KONSEKVENSUTREDNINGEN ........................................................................................................................... 15 2.3 KVALITETSSIKRING ........................................................................................................................................ 16 2.4 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING ................................................................................................................ 17 2.5 OPPSUMMERING ......................................................................................................................................... 18 3. LOFAST – UTVIKLING I MÅLEINDIKATORER ........................................................................................... 19 3.1 TRANSPORT ................................................................................................................................................ 19 3.2 NÆRINGSLIV ............................................................................................................................................... 32 3.3 BEFOLKNING OG ARBEIDSPENDLING ................................................................................................................. 44 3.4 MILJØ ....................................................................................................................................................... 47 3.5 OPPSUMMERING ......................................................................................................................................... 52 4. EX-POST EVALUERING AV LOFAST ......................................................................................................... 53 4.1 PRODUKTIVITET ........................................................................................................................................... 53 4.2 MÅLOPPNÅELSE .......................................................................................................................................... 60 4.3 ANDRE VIRKNINGER ...................................................................................................................................... 63 4.4 RELEVANS .................................................................................................................................................. 67 4.5 LEVEDYKTIGHET ........................................................................................................................................... 68 4.6 SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET ............................................................................................................ 70 4.7 OPPSUMMERING ......................................................................................................................................... 73 5. OPPSUMMERING OG REFLEKSJONER .................................................................................................... 77 5.1 OPPSUMMERING ......................................................................................................................................... 77 5.2 NOEN REFLEKSJONER .................................................................................................................................... 79 II Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) SAMMENDRAG Formålet med dette prosjektet er å gjennomføre en ex post evaluering av Lofotens fastlands- forbindelse (LOFAST). Byggingen av LOFAST foregikk i to etapper. Den første strekningen mellom Fiskebøl og Raftsundet ble påbegynt i 1993 og fullført i 1997. Andre etappe fra Raftsundet til E10 (Gullesfjordbotn) ble påbegynt i 2003 og ferdigstilt 1. desember 2007. Evalueringen skal vurdere av om prosjektet har vært ”vellykket” både ut fra et operasjonelt perspektiv (gjennomførte man det man skulle på en effektiv måte), et taktisk perspektiv (realiserte man de tiltenkte gevinster for målgruppene) og et strategisk perspektiv (var til- taket relevant og nyttig i samfunnsmessig forstand). Evalueringen gjennomføres med an- befalt Concept-metodikk som bygger på en evalueringsmodell utarbeidet av OECD. Kriteri- ene produktivitet, måloppnåelse, virkninger, relevans, levedyktighet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil inngå i evalueringen. Problemstillingen er som følger: • Hvor vellykket har byggingen av LOFAST vært ut fra et operasjonelt, taktisk og strategisk synspunkt? Bakgrunn og prosess Lofotens fastlandsforbindelse hadde i utgangspunktet to hovedtraséer; gjennom Vesterålen via tunnel under Hadselfjorden eller østover mot E10 (”nordre trasé”) som omfattet alle alternativene fra østsiden av Raftsundet og videre mot E10 enten i Sigerfjord, Gullesfjord- botn eller Kanstad, jf. kartet nedenfor. III Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) I 1995 utarbeidet Vegdirektoratet en konsekvensutredning av LOFAST, der anbefalingen var bygging etter alternativ C til Gullesfjordbotn. Anbefalingen ble fulgt opp av et vedtak i fylkesdelplanen for LOFAST i Nordland fylkesting i 1998. Man vedtok her alternativet C, som omfattet tunnel under Øksfjorden og med påkobling til E10 i Gullesfjordbotn. Man valgte altså å se bort fra Hadselfjordalternativet. Samferdselsdepartementet ønsket imidlertid at man skulle legge Hadselfjordalternativet til grunn for videre planlegging av prosjektet, men Stortingets samferdselskomité gikk 17. desember 1998 imot Samferdselsdepartementets innstilling om prioritering av Hadselfjordtunnelen, og Stortinget vedtok at LOFAST skulle bygges etter alternativ C. Kvalitetssikring av prosjektet ble foretatt av HolteProsjekt. I sin rapport fra 2002 var hovedkonklusjonen at prosjektmodellen og grunnkalkylen lå på et fornuftig nivå, og at man ville være i stand til å sluttføre prosjektet innenfor en ramme på vel 1 mrd. 2002-kr. Bygging- en av LOFAST etter alternativ C innebar betydelige logistikkmessige utfordringer siden byg- gingen fant sted i vegløst og delvis verneverdig landskap. Prosjektet ble i stor grad gjennom- ført i henhold til plan og levert på tid innenfor budsjettrammen og ble avsluttet ved over- leveringen. Den offisielle åpningen fant sted 1. desember 2007. Veg- og ferjetrafikken I 2007 var trafikken til/fra Lofoten på veg (med ferje) 283 000 kjøretøy mens trafikken i 2012 var på 412 700 kjøretøy. Dette er en økning på 46 %. 7 av 10 kjøretøy benytter LOFAST. Ferjetrafikken til/fra Lofoten er i samme periode redusert med 57 %. Trafikken på LOFAST ligger ca. 10 % over det en forventet i 2002. Flytrafikken Trafikken på lufthavnene i Lofoten og Vesterålsregionen (LOVE-regionen) har økt mer enn gjennomsnittet for norske lufthavner i perioden 2007 til 2012. Med unntak av Andenes lufthavn har Harstad/Narvik lufthavn Evenes hatt den relativt sett største trafikkveksten. LOFAST har ført til at flere reiser mellom Lofoten og Oslo går via Evenes lufthavn på be- kostning av transfer i Bodø. Dette er spesielt merkbart for fritidsreiser. Arbeidsrelaterte reiser benytter i større grad de lokale lufthavnene som tidligere. Ferjetilbudet Etter at LOFAST ble åpnet har ferjetilbudet (målt i antall turer) på årsbasis blitt redusert med omlag 60 % på strekningen Svolvær–Skutvik. Gjennomsnittlig ferjestørrelse er også blitt redusert. Sambandet Melbu–Fiskebøl har omtrent samme antall turer men trafikkeres av en betydelig mindre ferje. Mellom Bodø og Moskenes er antall turer økt med ca. 10 % mens antall turer er økt med 50 % på sambandet Bognes–Lødingen. Fra 2013 er kapasiteten på sambandene Bodø–Moskenes og Bognes–Lødingen ytterligere økt gjennom innsetting av større gassferjer. Fylkestinget i Nordland
Recommended publications
  • Facts About Vesterålen

    Facts About Vesterålen

    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
  • Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland Kommune, Nordland Fylke

    Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland Kommune, Nordland Fylke

    Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland kommune, Nordland fylke Konsesjonssøknad Mai 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 7 Konsekvenser 22 1.1 Bakgrunn for søknad 4 7.1 Innledning 22 1.2 Innhold 5 7.1.1 Utredningstema og metodebruk 22 1.3 Presentasjon av tiltakshaver 5 7.1.2 Metode 23 2 Søknader og formelle forhold 6 7.2 Landskap 23 2.1 Søknad om konsesjon 6 OVERSIKTSKART 24–25 2.2 etter energiloven 6 7.2.1 Områdebeskrivelse, omfang og konsekvens 28 2.3 Konsekvensutredninger 6 7.2.2 Avbøtende tiltak 28 2.4 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 6 7.3 Kulturminner og kulturmiljø 29 2.5 Forholdet til andre planer 6 7.3.1 Kulturminner, -miljø og verdivurdering 29 2.5.1 Fylkesdelplan vind 6 7.3.2 Omfang og konsekvenser 29 2.5.2 Kommunale planer 7 7.3.3 Avbøtende tiltak 29 2.5.3 Andre tillatelser og godkjenninger 8 7.4 Friluftsliv og ferdsel 29 3 Forarbeid, informasjon og tidsplan 9 7.4.1 Beskrivelse av friluftsliv og verdivurdering 30 3.1 Forarbeid og informasjon 9 7.4.2 Omfang og konsekvenser 31 3.2 Videre saksbehandling 9 7.4.3 Avbøtende tiltak 31 3.3 og terminplan 9 7.5 Biologisk mangfold – flora/fauna 31 4 Lokalisering 10 7.5.1 Flora og verdivurdering 31 4.1 Kriterier for lokalisering 10 7.5.2 Fauna og verdivurdering 31 4.2 Beskrivelse av området 10 7.5.3 Omfang og konsekvenser - flora 32 4.3 Eiendomsforhold 11 7.5.4 Omfang og konsekvenser - fauna 32 5 Vindressurser og produksjon 12 7.5.5 Avbøtende tiltak - flora 32 5.1 Datagrunnlag 12 7.5.6 Avbøtende tiltak - fauna 32 5.2 Middelvind og månedsvis
  • Implications for Ice Extent and Volume

    Implications for Ice Extent and Volume

    RESEARCH ARTICLE GEOLOGICAL NOTE A buried late MIS 3 shoreline in northern Norway — implications for ice extent and volume Lars Olsen Geological Survey of Norway, 7491 Trondheim, Norway. [email protected] Buried beach gravel in northern Norway represents a late Middle Weichselian/Marine Isotope Stage (MIS) 3 shoreline and indicates a significant late MIS 3 ice retreat. An age of c. 50–31 cal ka BP, or most likely c. 35–33 cal ka BP, obtained on shells, stratigraphical evidence and comparisons between local and global sea-level data, indicate a local/regional glacioisostatic depression which was about 50–70% of that of the Younger Dryas interval. This suggests a late MIS 3 ice thickness/ volume similar to or less than during the last part of the Preboreal, during which only minor or isolated remnants of the inland ice remained. Keywords: northern Norway, MIS 3, Scandinavian ice sheet, glacioisostacy Introduction maximum ice margin (Figure 1). Additional data, including sedimentary stratigraphy and dates from both coastal and inland The extension of the glaciers in the western part of the locations, indicate a much more extensive late MIS 3 ice retreat Scandinavian Ice Sheet during the Marine Isotope Stage (MIS) in most parts of Norway (e.g., Olsen et al. 2001a, b). However, 3 ice advance at c. 45 cal ka BP reached beyond the coastline the stratigraphic correlations between sites and between regions in SW Norway (e.g., Larsen et al. 1987). The subsequent ice are often hampered by dates of low precision and accuracy, which retreat, prior to the Last Glacial Maximum (LGM), has been imply an uncertain location of the ice margin at each step in time discussed based on the distribution of sites which indicate ice- and therefore also an uncertain minimum ice extension.
  • Fiskets Gang. Nr. 14/15-1984. 70. Årgang

    Fiskets Gang. Nr. 14/15-1984. 70. Årgang

    DEN STØRSTE p -- --- 8 NYHET Simrad's nye fargelodd ES 380 Pionerlodd h=--. kan i fiskeletingssammenheng bli like betyd- ningsfullt som sonaren da den kom! Store ord, - men vi har dekning for dem. Hør bare: -t SIMRAD ES380 v &t nye fargeloddet fofieiler deg hvor stor fisken er - i centimeter. ved alle reaistrerinaer helt ned til 750 meters w dyp?eller i et valgfritt ohride i-sjøen. Det er utstyrt med et heit nyit svingersystem baseri på JE~fargediagram på skjemen viser BRMRSTE 4 separate svingere bygget sammen i en -og en nyut- deg i prosent, størrelsessammen- viklet 4-kanals senderlmottaker, som gjør det mulig settingen av den registrerte fisken. GANG KAN - for første gang. a tiet korrekt ekko uansett hvor i F.eks. at den registrerte fiskefore- ekkoloddstrilenfisken stk! Dermed kan komst består av 50 % stor fisk, 10 % DU SE SØRRFB ekkoloddet angi den sanne stiureisen mellomstor og 40% liten fisk J~ettegir deg heit nye muligheter. Du kan velge den forekomsten som har gunstigst sammensetning. Tenk deg hva det vil bety av mulig- heter til økt fortjeneste! ')Sierste ragtofrenngsdytde 3000melw I MIDTEN AV MARS 1984 BLE ES-LODDET TESTET OMBORD I 4.0. SARS, UNDER EN UKES TOKT I LOFOTEN~MRADET.I EN RAPPORT SOM BLE UTARBEIDET ETm TOKTET SIES DET BLA.: *Vi kan fastdi4 at ESioddet gjenspeiler virkeligheten ifiskens adferd oa størrelsessammen- settingen pcl en dtesom bar av denne spaken kan du bringe frem en gjøre det til et verdifultt redska i forbindelse med arts- og c<meny»på skjermen med en stønelsessebkfiv fangst*. narkeringslinje som kan flyttes opp eller ,led til dG punktet du ønsker å korrigere.
  • Compulsory Pilotage Regulations)

    Compulsory Pilotage Regulations)

    Regulations on compulsory pilotage and the use of pilot exemption certificates (Compulsory Pilotage Regulations) Statutory authority: Laid down by the Ministry of Transport and Communications pursuant to §§ 2, 6, 7, 11, 15, 17 and 20 of Act no. 61 of 15 August 2014 relating to the Pilot services. Chapter 1. General provisions § 1 Scope (1) The regulations apply to the territorial waters and the internal waters, as well as the Skien River up to Klosterfossen and the sluices in Skien, the Glomma up to Sarpsborg (Melløs) and the Vester River up to Åsgårdsøra. (2) The regulations do not apply to military vessels and other vessels under military command. § 2 Definitions For the purposes of these regulations, the following definitions shall apply: a) Pilot exemption certificate assessor: deck officer with a qualification certificate as an assessor for the evaluation of candidates for a class 3 pilot exemption certificate, issued by the Norwegian Coastal Administration pursuant to § 14 b) Vessel length: the vessel’s longest length, which shall include objects protruding beyond the hull (LOA) c) Approved ECDIS: type-approved electronic chart display and information system with backup that satisfies the requirements established by the International Maritime Organisation (IMO) in resolution A.817(19) d) Baselines: the boundary between the internal waters and the territorial waters surrounding Mainland Norway and Svalbard, as defined in the Regulations of 14 June 2002 on the baselines for territorial waters around Mainland Norway and the Regulations
  • DETALJREGULERING Med Konsekvensutredning for Tema Kulturmiljø Fv

    DETALJREGULERING Med Konsekvensutredning for Tema Kulturmiljø Fv

    FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE Statens vevesen DETALJREGULERING med konsekvensutredning for tema kulturmiljø Fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Andøy kommune planident: 1871-201701 til offentlig ettersyn Region nord Midtre Hålogaland vegavdeling 18.08.17 Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 4 2 Innledning .......................................................................................................................... 4 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 6 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 6 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 82 Forfjord-Risøyhamn ................. 7 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 8 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 8 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 9 5 Rammer og premisser for planarbeidet .............................................................................. 9 6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ..........................................................
  • Lofast - Virkninger På Næringsliv, Reiseliv Og Flytrafikk I Lofoten Og Vesterålen

    Lofast - Virkninger På Næringsliv, Reiseliv Og Flytrafikk I Lofoten Og Vesterålen

    Anne Gjerdåker Jon Inge Lian Joachim Rønnevik TØI rapport 994/2008 Lofast - virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk i Lofoten og Vesterålen TØI rapport 994/2008 Lofast – virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk i Lofoten og Vesterålen Anne Gjerdåker, Jon Inge Lian og Joachim Rønnevik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0936-8 Papirversjon ISBN 978-82-480-0937-5 Elektronisk versjon Oslo, desember 2008 Forord Rapporten analyserer de foreløpige ringvirkninger av et av Norges største vegprosjekter de siste årene – Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast). Fokus for rapporten er virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk. Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen Vegdirektoratet, Avinor og regionrådene i Lofoten og Vesterålen. Anne Gjerdåker har vært prosjektleder. Avdelingsleder Jon Martin Denstadli har vært ansvarlig for kvalitetssikring av arbeidet. Tove Ekstrøm har tilrettelagt rapporten for publisering. Intervjuene er utført av Anne Gjerdåker og Joachim Rønnevik. Intervjumaterialet danner et viktig grunnlag for rapporten, og det rettes en stor takk til alle som velvillig har stilt opp. Oslo, desember 2008 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jon Martin
  • Land Sokkel Korrelasjon Av Sprø Mesozoiske Og Paleozoiske Forkastninger I Et Profil Over Vestfjordbassenget, Vestvågøya Og Ribbebassenget

    Land Sokkel Korrelasjon Av Sprø Mesozoiske Og Paleozoiske Forkastninger I Et Profil Over Vestfjordbassenget, Vestvågøya Og Ribbebassenget

    Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi. Institutt for Geologi. Land sokkel korrelasjon av sprø mesozoiske og paleozoiske forkastninger i et profil over Vestfjordbassenget, Vestvågøya og Ribbebassenget. Petter Andreas Lundekvam Masteroppgave i Geologi, GEO-3900 August 2015 «Han kom, ble svett og dett var dett» Marve Fleksnes Forord Da nærmer det seg innlevering og en lang studietid er omsider over. Jeg må si jeg har gledet meg til denne dagen, men sitter også på følelsen av at jeg kommer til å savne tiden som student! Vil uansett benytte anledningen til å takke min veileder professor Steffen Bergh for meget god hjelp underveis og for at du alltid har vært behjelpelig når det er blitt spurt om! En stor takk sendes også til medveileder Tormod Henningsen fra Statoil Harstad som har vært svært engasjert under hele prosessen. Vil også takke medstudent Kristian Liland Haraldsvik for ett hyggelig feltarbeid og gode diskusjoner underveis. Abstrakt Denne studien har studert geomorfologi og sprø forkastninger i et profil som strekker seg fra Vestfjordbassenget, over Vestvågøya/Lofotryggen og Ribbebassenget. Det flate slettelandskapet sentralt på Vestvågøya skiller seg ut fra landskapet ellers i Lofoten, som stor sett består av alpint fjellandskap. Slettelandskapet er omgitt av alpine asymmetriske fjell langs kysten i NØ og NV. Fjellenes brattside stuper bratt (>60 graders vinkel) ned i havet mot NV og SØ, mens de slake fjellsidene faller slakt (ca. 20 graders vinkel) mot det flate slettelandskapet sentralt på Vestvågøya. Dette danner grunnlag for å tolke Vestvågøya til å utgjøre et grabensystem enten formet som en halvgraben eller som en vanlig (hel-) graben, hvor fjellene utgjør roterte forkastningsblokker.
  • Havørna 2007

    Havørna 2007

    HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland Årgang 18 – 2007 HAVØRNA Fylkeslederen har ordet... Fra flambert lunde til ”Kongens gull” I 1997 ble en programserie om mat vist på NRK. Hovedpersonen var den engelske nr. 18 TV-kokken Keith Floyd. I et av programmene som ble sendt fra Røst, ble det servert lunde. Siden lundefangst er ulovlig, politianmeldte NOF avd. Nordland saken. Et ”hurtigarbeidene” politi har nå, allerede etter vel 10 år, avgjort saken. Sitat: Styre for NOF avd. Nordland: DE UNDERRETTES OM AT FORHOLDET ER HENLAGT PÅ GRUNN AV MANGEL PÅ BEVIS. DET ER HELLER IKKE GRUNNLAG FOR Å SIKTE NOEN BESTEMT Leder: Harald Våge, Ramsvikvn. 147, 870 Leknes PERSON. Tlf.: 412 74 865, e-post: [email protected] En kan lure på hva som skal til av bevis når en film på NRK ikke er tilstrekkelig. For å sitere en person i Økokrim: 10 år fra anmeldelse til påtaleavgjørelse er mildt sagt – helt Styremedl.: Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna på tryne!! Beklageligvis er det vel slik at faunakrim enda ikke blir tatt alvorlig nok av Tlf.: 952 79 482, e-post: [email protected] politiet. Viggo Albertsen, Høglia 6, 8027 Bodø Da er det mye triveligere å konstantere at enda et vellykket NOF-treff ble avviklet i Tlf.: 918 29 781, e-post: [email protected] juni. I et aldeles nydelig sommervær arrangere NOF Rana lokallag treffet på Lovund. NOF avd. Nordland bør være stolt av denne tradisjonen med årlige sammenkomster for Lokallagsadresser: fugleinteresserte i fylket. Et problem er det imidlertid at rekrutteringen er dårlig.

  • Det-Norske-Myrselskap-1936

    206 MYRENE PA HtN.N,ØYA OG N ÆRLiGGErNi5E ØYER ening med omfattende kunnskaper, en klar forstand og en vinnende personlignet, sammen med en enestående arbeidsevne, som har mu• liggjort samlingen av Norges bønder om felles opgaver, om arbeide for felles mål. Et Iivsverk av historiske dimensjoner, et verk som vil minnes så lenge nordmenn bor i Norge. Det norske myrselskap takker statsråd Mell.bye for hans innsats for de saker som vårt selskap har i opdrag å skjøtte. Og vi ønsker lykke og krefter til fortsatt arbeide for vårt kjære fedreland. MYRENE PÅ HINNØYA OG NÆRLIGGENDE ØYER. Av Aasulv Løddesøl og Oscar Hovde. IN. NØYA i Nordland og Troms fylker er som bekjent Norges stør• H ste ØY med et areal av 2136,13 km». Nordøst for Hinnøya ligger flere småøyer, hvorav særlig må nevnes Grytøya, Bj,arkøy og Sands• øya. Sydøst for Hinnøya ligger den 191,57 km2 store Tjeldøya for• uten noen småøyer. Den her nevnte øygruppe berøres av ikke mindre enn 10 herreder, men bare 3 herreder ligger her med sitt hele areal, mens 7 herreder strekk-er sig utenom det nevnte område. For å lette oversikten skal vi gi følgende herredsoversikt: Innen Troms fylke: 1. B jark Øy herred omfatter hele Bjarkøy, Sandsøya og deler av Grytøya og Senja foruten noen småøyer. 2. Trondenes herred omfatter resten av Grytøya, nordøstre del av Hinnøya foruten en del småøyer. 3. ·Sand torg herred omfatter østre del av Hinnøya foruten noen småøyer. 4. K v æ fjor d herred omfatter midtre del av Hinnøya på begge sider av Kvæfjorden og dessuten de to småøyer Gapøya og Kvæøya.
  • Hvor Går Vegen Videre? En Studie Av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Reinbeitedistrikts Møte Med Vegutbyggingene Lofast Og Panoramavegen

    Hvor Går Vegen Videre? En Studie Av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Reinbeitedistrikts Møte Med Vegutbyggingene Lofast Og Panoramavegen

    ! Institutt for sosiologi, statsvitenskap! og samfunnsplanlegging Hvor går vegen videre? En studie av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikts møte med vegutbyggingene Lofast og Panoramavegen. — Kristine Marie Inga Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - mai 2014 i Luossavaggi/ Sørdalen, mai 2014 Foto: Kristine Marie Inga ii iii Forord De viimmat, vuoi man somá leahkit geargan! Endelig er oppgaven ferdig! Litt vemodig avslutter jeg nå to år på Masterstudiet i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, og ser fram imot nye oppdagelser med masse ny kunnskap og masteroppgaven i ryggsekken. Denne oppgaven har krevd en god dose tålmodighet, men med litt drahjelp kom jeg også i mål. I den anledning vil jeg takke representanter i Statens vegvesen, Kvæfjord kommune, reineiere i Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt og dere kunnige og dyktige forskere jeg har snakket med. Uten deres spesialkompetanse hadde ikke denne oppgaven vært mulig. Jeg vil også nevne mine to korrekturlesere og Inge A. Svonni som har bidratt med interessante beretninger om reinbeitedistriktets historie. Takk også til Reindriftsforvaltninga i Troms, Statsarkivet og Klima- og miljødepartementet for tilsendte dokumenter. Økonomiske støttespillere har vært Miljøverndepartementet, Senter for samiske studier og Lofotrådet, som har vært viktige for gjennomføring av feltarbeid og oppgaven. Min veileder Britt Kramvig fortjener stor applaus for å ha vært en suveren rådgiver og motivasjonsmaskin under hele prosessen. Oppgaven ville vært vanskelig å gjennomføre uten din oppmuntring, også på lørdager og søndager. I tillegg vil jeg gi en god applaus til mine flinke medstudenter, spesielt under lange dager med kvantitativ metode. Til sist vil jeg takke min familie i Kvalsaukan og Kongsvik; Sunna for lån av skrivebord, Anders for godt humør og mor for til tider hotellopphold.
  • Merkeliste for Nordland

    Merkeliste for Nordland

    Merkeliste Utvalgskriterier: Region: 4 Klasse: Alle Status: I Eier: Alle Totaltilstand: Alle Kritikalitet: Ja Område: Ja Status: Ja Eier: Ja Totaltilstand: Ja Endret dato: Ja Refleks: Ja Toppmerke: Ja Høyde: Ja Farge: Ja Farge Stake: Ja Radarreflektor: Ja Merkesystem: Ja Type: Nei Merkeliste Region Sjømerkenr Objektnavn Klasse Område Sjøkart Status Eier Kritikalitet Endret Breddegrad Lengdegrad Høyde Totaltilstand Refleks Toppmerke Farge Farge Radarreflektor Merkesystem dato Stake Nordland 57002M Bjørnbåan Stake Vesterålen 74 Operativ Kystverket 18.01.2021 68,216703 13,399392 0 BYB 57011M Uertaren N-Side Stake Melsteinfjorden 51 Operativ Kystverket 08.05.2020 65,210476 11,901909 0 BY 57091M Geitskjærtaren Stake Malsteinfjorden 51 Operativ Kystverket 08.05.2020 65,285021 12,073486 0 R 57092M Lyngværtaren Stake Melsteinfjorden 51 Operativ Kystverket 08.05.2020 65,289656 12,007033 0 G 57093M Biskoptaren Stake Melsteinfjorden 53 Operativ Kystverket 08.05.2020 65,326208 11,995628 0 R 57094M Vestre Stake Melsteinfjorden 53 Operativ Kystverket 08.05.2020 65,33778 12,040643 0 G Hellbergøytaren 57099M Gaardsøya Stake Tilremfjorden 53 Operativ Kystverket 07.05.2020 65,489426 12,216762 0 BRB 57100M Mossemsjøen Stake Tilremfjorden 53 Operativ Kystverket 07.05.2020 65,497707 12,234075 0 YB 57101M Prestøytaren Stake Tilremfjorden 53 Operativ Kystverket 07.05.2020 65,499994 12,188849 0 R 57102M Aspøyflua Stake Toftsundet 53 Operativ Kystverket 08.05.2020 65,450571 12,083633 0 R 57104M Mattholmtaren Stake Stokkholmsundet 53 Operativ Kystverket 08.05.2020