Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland Kommune, Nordland Fylke

Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland kommune, Nordland fylke

Konsesjonssøknad Mai 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 7 Konsekvenser 22 1.1 Bakgrunn for søknad 4 7.1 Innledning 22 1.2 Innhold 5 7.1.1 Utredningstema og metodebruk 22 1.3 Presentasjon av tiltakshaver 5 7.1.2 Metode 23 2 Søknader og formelle forhold 6 7.2 Landskap 23 2.1 Søknad om konsesjon 6 OVERSIKTSKART 24–25 2.2 etter energiloven 6 7.2.1 Områdebeskrivelse, omfang og konsekvens 28 2.3 Konsekvensutredninger 6 7.2.2 Avbøtende tiltak 28 2.4 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 6 7.3 Kulturminner og kulturmiljø 29 2.5 Forholdet til andre planer 6 7.3.1 Kulturminner, -miljø og verdivurdering 29 2.5.1 Fylkesdelplan vind 6 7.3.2 Omfang og konsekvenser 29 2.5.2 Kommunale planer 7 7.3.3 Avbøtende tiltak 29 2.5.3 Andre tillatelser og godkjenninger 8 7.4 Friluftsliv og ferdsel 29 3 Forarbeid, informasjon og tidsplan 9 7.4.1 Beskrivelse av friluftsliv og verdivurdering 30 3.1 Forarbeid og informasjon 9 7.4.2 Omfang og konsekvenser 31 3.2 Videre saksbehandling 9 7.4.3 Avbøtende tiltak 31 3.3 og terminplan 9 7.5 Biologisk mangfold – flora/fauna 31 4 Lokalisering 10 7.5.1 Flora og verdivurdering 31 4.1 Kriterier for lokalisering 10 7.5.2 Fauna og verdivurdering 31 4.2 Beskrivelse av området 10 7.5.3 Omfang og konsekvenser - flora 32 4.3 Eiendomsforhold 11 7.5.4 Omfang og konsekvenser - fauna 32 5 Vindressurser og produksjon 12 7.5.5 Avbøtende tiltak - flora 32 5.1 Datagrunnlag 12 7.5.6 Avbøtende tiltak - fauna 32 5.2 Middelvind og månedsvis fordeling av midlere vindstyrke 12 7.6 Støy 32 5.3 Vindretning 13 7.6.1 Støy fra vindkraftanlegg 32 5.4 Vindkart 13 7.6.2 Støy fra Ånstadblåheia Vindpark 33 6 Utbyggingsplanene 15 7.6.3 AVBØTENDE TILTAK – STØY 33 6.1 Vindmøller 15 7.7 Skyggekast, refleksblink og ising 34 6.1.1 Transformatorer og kabelanlegg 15 7.7.1 Skyggekast fra vindkraftanlegg 34 6.2 Veier, oppstillingsplasser og fundamenter 16 7.7.2 Skyggekast fra Ånstablåheia Vindpark 35 6.2.1 Veier 16 7.7.3 Eventuelle tiltak 36 6.2.2 Oppstillingsplasser 16 7.7.4 Refleksblink fra vindkraftanlegg 36 6.2.3 Fundamenter 16 7.7.5 Refleksblink fra Ånstadblåheia Vindpark 36 6.3 Servicebygg 17 7.7.6 Eventuelle tiltak 36 6.4 Nettilknytning 17 7.7.7 Ising fra vindkraftverk 37 6.4.1 Forhold til omkringliggende nett 17 7.7.8 Ising fra Ånstadblåheia Vindpark 37 6.4.2 Vurderte alternativer 17 7.7.9 Konsekvenser 38 6.4.3 Omsøkt løsning 17 7.7.10 Eventuelle tiltak 39 6.4.4 Nærføringsproblematikk 18 7.8 Forurensning og avfall 39 6.4.5 Avbøtende tiltak 18 7.8.1 Virkning for drikkevannskilde 40 6.5 Anleggsvirksomhet og transport 18 7.8.2 Sannsynlighet for uhell/uforutsette hendelser 40 6.6 Arealbruk 18 7.9 Nærings- og samfunnsinteresser 40 6.7 Drift av vindparken 19 7.9.1 Sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt 40 6.8 Energiproduksjon 19 7.9.2 Reiselivsnæringen 41 6.9 Kostnadsberegninger 20 7.9.3 Landbruk 42 6.10 Nedleggelse av vindparken 20 7.9.4 Forsvars-, luftfartsinteresser og telekommunikasjonssystemer 43 6.11 0-alternativet 20 7.10 Behov for supplerende undersøkelser 44 6.12 Alternative utbyggingsløsninger 21 7.11 Vesterålskraft Vinds vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak 44 8 Fagrapporter og vedlegg som eget dokument 46

Foto: Forside: TS Foto, Sortland. Visualisering: Vattenfall. Øvrige foto: Vesterålskraft Vind/Nordkraft Vind.

Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 3 å sikre forbrukerne en stabil og trygg tilgang til Tilknytningen vil i sin helhet bli lagt som kabel i 1 Innledning elektrisitet til moderate priser, må det bygges ut tilliggende atkomstveier. ny produksjonskapasitet. Det planlagte tiltaket ligger på Ånstadblåheia i Vesterålskraft Vind har arbeidet med planene om en den. Det er planlagt inntil 14 vindmøller som vil gi en Stortinget har tallfestet en overordnet målsetting Sortland kommune. Søknaden er utformet i henhold vindpark på Ånstadblåheia i Sortland kommune siden installert ytelse på maksimalt 50 MW. om økt satsing på fornybar energi og energisparing til kravene i energiloven, plan- og bygningsloven, 2004. Vindparken er tenkt plassert i et område med tilsvarende 30 TWh innen 2016. Regjeringen har sig- oreigningsloven og utredningsprogram fastsatt av eksisterende infrastruktur som nett, veier, kommunika- 1.1 Bakgrunn for søknad nalisert og poengtert behovet for satsing på grønn NVE, har følgende hovedinnhold: sjonssystemer mm. Erfaringene og kunnskapsbasen fra Energisektoren i Norge og Europa står ovenfor store fornybar kraft ved flere anledninger, bl.a. i Soria denne prosessen og fra vår langvarige vindmåleserier utfordringer de nærmeste årene. En grunnleggende Moria-erklæringen til Regjeringen Stoltenberg der Del A (Kap. 1-7): i området, utgjør bakgrunnen for konsesjonssøkna- utfordring er at energiforbruket antas å øke. For det heter at Regjeringen vil; ... «Øke utbyggingen av • Søknader og formelle forhold miljøvennlig vindkraft og gjennom konsesjonssyste- • Forarbeid, informasjon og terminplan met sørge for en regional og nasjonal koordinering • Lokalisering av vindkraftutbyggingen». Vindkraft er i dag det • Vindressursene Ferge til Senja Andenes teknisk og økonomisk mest interessante alternativet • Utbyggingsplanene og har et stort potensial i Norge. • Sammendrag av konsekvenser og evt. avbøten- Bleiksøya Bleik Ramså/ de tiltak (fagrapportene) Finnvika Utnyttelse av vindenergi er i dag en av de mest miljø- Del B (Kap.8): vennlige metodene for storskala energiproduksjon. • Utredningsprogram fra NVE Det å begrense utslipp av klimagasser er viktig i et • Regional plan vind Nordland samfunn der fokus på miljøet og kravene til miljøvenn- • Konsekvensutredninger (Fagrapporter) lighet stiger. Internasjonalt oppfattes energiproduk- • Temakart og visualiseringer Nordmela

ANDFJORDEN sjon fra vindkraft som en svært viktig satsing for å • Møtelogg

ANDØY Dverberg redusere klimagassutslipp og globale klimaendringer. FNs klimapanel har konkludert med at det er «meget Det er utarbeidet fagrapporter for de fleste utred- sannsynlig» at menneskets utslipp av klimagasser har ningstema som beskriver verdier og interesser, samt Bøgard 82 Sletten/ forårsaket størstedelen av den observerte globale forventede virkninger av tiltaket for hvert enkelt Stø Bakkan Langenes Nyksund GAVLFJORDEN Åse temperaturøkningen de siste årene. Utslipp knyttet tema. Utredningstemaene er: til energibruk er en av de største bidragsyterne. For Risøyhamn å redusere disse utslippene må en større del av ener- • Landskap

Myre giforbruket dekkes av fornybare, utslippsfrie ener- • Kulturminner og kulturmiljø Skogs- øya gikilder. EU har derfor satt et mål om å øke andelen • Friluftsliv og ferdsel Alsvåg Breistrand fornybar energi til 20 % innen 2020. • Biologisk mangfold – flora/fauna

gda by 821 RISØYSUNDET82 st e • Støy V Forfjord Tinden ØKSNES Kasfjord 1.2 Innhold • Skyggekast, refleksblink og ising Dyr- øya Harstad Hovden Vesterålskraft Vind legger med dette frem søknad • Forurensing og avfall

Borkenes om tillatelser til bygging og drift av et vindkraftverk • Nærings- og samfunnsinteresser Nykvåg SORTLAND med total installert effekt på inntil 50 MW, en trans- 820 formatorstasjon lokalisert i eller i nær tilknytning BØ Jennestad Holmstaddalen til parken, samt tilknytning til overliggende nett. 1.3 Presentasjon av tiltakshaver Osvolldalen Sildpollen Straume EIDSFJORDEN Vesterålskraft Vind eies av Nordkraft Produksjon Guvåg Sortland HARSTAD 820 E10 (datterselskap av Nordkraft AS) og Vesterålskraft Førpollen Sigerfjord Ringstad Gauk- E10 Produksjon (datterselskap av Vesterålskraft AS) med værøy

Vinje Bø like store eierandeler. Nordkraft AS eies av Narvik E 10 – til Harstad Litløy Steine Blokken kommune, Hålogaland Kraft og Troms Kraftforsy- BØRØYSUNDET Stokmarknes Kongsvik ning og Energi AS og har forretningsadresse og 822 Møysalen Hadsel Hennes hovedkontor i Narvik. Vesterålskraft AS eies av tre

HADSEL E10 kommuner i Vesterålen; Sortland, Bø og Øksnes og

Melbu E10 har forretningsadresse og hovedkontor på Sortland. LØDINGEN Eierselskapene har lang og oppdatert erfaring innen 868 kraftproduksjon og fra realisering av lignende pro- Fiskebøl Lødingen sjekter. Vesterålskraft Vind leier inn prosjekt- og

Til Svolvær E10 administrative ressurser fra sine eiere. Lofoten RAFTSUNDET Trollfjorden Ferge til Vågan Vestbygd Bognes Vesterålskraft Vind ble etablert i 2004 for å kartlegge muligheter for lønnsom vindkraftproduksjon og småskala vannkraftproduksjon i Vesterålen, og å forestå prosjektutvikling for aktuelle prosjekter. Fig.1.1: Oversiktskart. Fig.1.2: 2,3 MW vindmøller - Nygårdsfjellet, Narvik.

4 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 5 Utvikling Nordland er fylkesplanens handlingspro- utvikling på følgende måte: ”En utvikling som imø- 2 Søknader og formelle forhold gram og angir viktige innsatsområder og strategier. I tekommer behovene til dagens generasjon uten å Nordland fylkeskommune sitt utviklingsprogram for redusere mulighetene for kommende generasjoner Nordland 2008-2011 er det en uttalt hovedstrategi å; til å dekke sine behov”. 2.1 Søknad om konsesjon 2.3 Søknad om ekspropriasjonstillatelse ”Bidra til utvikling og forvaltning av det potensialet etter energiloven og forhåndstiltredelse som ligger innen fornybar energi.” Energi- og Klimaplan Vesterålskraft Vind AS søker konsesjon i medhold Det er inngått leieavtale på 25 års løpetid med i alt 7 Energi- og Klimaplan for Sortland kommune er vedtatt av energiloven av 29. Juni 1990 § 3- 1 for å bygge bruksnumre under gårdsnummer 18, 3 under bruks- Utdrag av den regionale planen om vindkraft i av kommunestyret 17.06.2010. Visjonen for arbeidet og drive Ånstadblåheia Vindpark. Vindparken lig- nummer 19 og 2 under gårdsnummer 40 i Sortland Nordland inngår som vedlegg i kap.8. med klima- og energi i kommunen er at «Sortland skal ger på Ånstadblåheia i Sortland kommune og vil kommune. I dette ligger rettigheter til planlegging, være en av de fremste miljøkommunene i Nordland få en installert effekt på inntil 50 MW. Søknaden utbygging og drift av vindkraftanlegget og veiarea- 2.4.2 Kommunale planer fylke gjennom minimum å oppfylle målsetningene i omfatter også konsesjon for bygging og drift av ler på til sammen ca. 80 daa, tilsvarende ca. 1,6% Overordnet arealplan det nasjonale og regionale energi- og klimaarbeidet». transformatorstasjon i tilknytning til vindparken, av det totale arealet som vil berøres. Gjeldende arealplan for området er Kommunedelplan samt legging av en tilknytningskabel/jordkabel. for de spredtbygde områdene 2005-2017. I denne Reguleringsplaner Vesterålskraft Vind vurderer fortsatt justeringer planen er Ånstadblåheia definert som LNF1-område Det meste av det aktuelle utbyggingsområdet om- Søknaden innbefatter en utbyggingsløsning innenfor for adkomsttraseér internt i området, også ut fra (9 av de planlagte vindmøllene) og LNF2-område for fattes ikke av stadfestet reguleringsplan. Storvan- et avgrenset område som er fleksibel med hensyn til at disse vil være avhengig av valgt turbintype og resten av området, der det er lagt opp til en restriktiv net, som ligger rett sørøst for Ånstadblåheia, er valg av type, størrelse og antall vindmøller. Antall møl- endelig plassering. Det vil bli lagt stor vekt på å holdning til spredt utbygging. Tiltak innenfor LNF2- hovedvannkilde for store deler av befolkningen ler som skal installeres vil være avhengig av nominell unngå konflikter med påviste og registrerte kultur- områdene kan likevel godkjennes ved dispensasjon. i Sortland. Drikkevannskilden og tilhørende ned- effekt for den eller de typene vindmølle som velges. miljøer/kulturminner, samt viktige bruksinteresser slagsfelt omfattes av stadfestet reguleringsplan. Det Hvilke vindmøller som velges vil først avgjøres på et i området. Kommuneplan for Sortland planlegges ikke vindmøller innenfor nedslagsfeltet. tidspunkt nærmere utbygging. – strategidokumentet 2008-2020 Nedslagsfeltet er fra før berørt av alpinbakke. Det gjennomføres nå drøftinger med de resterende I kommuneplanen heter det i overordnede mål for Det mest aktuelle utbyggingsalternativet omfatter rettighetshaverne med sikte på å oppnå avtaler samfunnsutviklingen under avsnittet Miljø bl.a. (si- Virkninger for verneområder 14 stk 2,3 MW vindturbiner. Denne turbinstørrelsen om leie av grunn. Dersom minnelige avtaler ikke tat): ”Bærekraftig utvikling skal legges til grunn Vindparken med adkomstveger og nettilknytning vil ikke er valgt som basis for visualiseringene i kapittel 7. oppnås, søkes det om tillatelse i medhold av Oreig- for all planlegging og øvrig virksomhet i Sortland komme i konflikt med arealer vernet etter naturvernlo- ningslova av 23.10.59 § 2 pkt. 19 til ekspropriasjon kommune”. Planen definerer videre bærekraftig ven, eller arealer planlagt vernet etter naturvernloven. Vindparken vil ha følgende hovedspesifikasjoner; av nødvendig grunn for bygging og drift av vindpark, linjetrasé, jordkabler, transformatorstasjon, Total installert effekt i vindparken Inntil 50 MW telekommunikasjonsanlegg og veinett, herunder Maksimal høyde på tårn 100 m rett til nødvendig ferdsel og transport i anleggs- og Maksimal diameter på rotor 130 m driftsfasen. Samtidig blir det med hjemmel i § 25 i Oreigningslova søkt om tillatelse til å iverksette Antall vindmøller Mellom 9 og 14 stk, ekspropriasjonsvedtak før rettskraftig skjønn fore- avhengig av instal- ligger (forhåndstiltredelse). lert effekt i hver vindmølle 2.4 Forholdet til andre planer Transformator i hver 2.4.1 Fylkesdelplan vind vindmølle med koblingsanlegg 690-1000 V/ 22-36 kV Fylkestinget i Nordland vedtok i desember 2009 Transformatorstasjon i vindparken med «Regional plan om vindkraft i Nordland – arealmes- koblingsanlegg og bryterfelt 55 MVA (22-36kV 132 sige vurderinger». kV) Jordkabel 22-36 kV nedgravd i vei Ca 5 km Av vedtaket i fylkestinget fremgår at: Tilkobling til eksisterende nett Kabel i atkomstvei • Ånstadblåheia vindkraftverk er plassert i kate- mellom tiltaks- gori «1 — Antatt minst konsekvens for miljø og området og nett i samfunnsinteresser». Holmstaddalen • Fylkestinget ber om at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) legger planen til grunn Fig.2.1: Tall og størrelser. i sin konsesjonsbehandling av vindkraftverk i Nordland. • Fylkestinget ber om at prosjektene som ligger 2.2 Konsekvensutredninger i kategori 1 i hovedsak blir prioritert i konse- Vesterålskraft Vind har fått utarbeidet konsekvens- sjonsbehandlingen. utredninger for tiltaket i medhold av plan- og • Alle enkeltprosjekter skal ved konsesjonsbe- bygningslovens § 33-2 og forskrift om konsekvens- handling behandles særskilt av fylkesrådet. utredninger av 26. juni 2009, og i samsvar med ut- • Nye/reviderte vindkraftprosjekter skal tas inn redningsprogrammet fastsatt av Norges vassdrags- og vurderes fortløpende i planperioden. og energidirektorat 21.10.2010. Fig.2.2: Merket tursti.

6 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 7 2.4.3 Andre tillatelser og godkjenninger Forholdet til grunneiere Konsekvensutredninger Se foregående kap. 2.3. og beskrivelsen av eien- 3 Forarbeid, informasjon og tidsplan Vesterålskraft Vind har utarbeidet konsekvens- domsforhold i kap. 6.6. utredning for tiltaket i medhold av Plan- og bygningslovens § 33-2 og forskrift om konsekvensut- Konsesjon for erverv av grunn 3.1 Forarbeid og informasjon Helt fra den tidlige kartleggingsfasen har det vært redninger, og i samsvar med utredningsprogram Det er inngått leieavtaler med de direkte berørte Vesterålskraft Vind gjennomførte i perioden 2004- nær kontakt undervegs med spesielt Sortland kom- fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. grunneiere i området med en leietid på 25 år lø- 2006 en overordnet kartlegging av potensielle ut- mune og direkte berørte grunneiere i området. pende fra det tidspunkt det foreligger konsesjon byggingsområder for vindkraft i de tre kommu- Det er i tillegg avholdt samrådsmøter med bl.a. Plan- og bygningsloven etter Energiloven til utbygging og drift av vindpar- nene Sortland, Bø og Øksnes. Resultatet av disse reiselivsnæringen lokalt/regionalt, Sortland Næ- Gjennom endringer i Plan- og Bygningsloven er krav ken. I og med at leietiden er over 10 år kreves det vurderingene er at det ble valgt å gå videre med ringsforening, Sortland Alpinklubb m.fl. Undervegs om reguleringsplan for denne type anlegg bortfalt. konsesjon for erverv før avtalene kan tinglyses. Slik vindkraftprosjekt for to områder, Ånstadblåheia i planarbeidet har det også vært kontakt med Vest- konsesjon foreligger fra Sortland kommune. i Sortland kommune og Hovden i Bø kommune erålskraft Nett, Statnett, NVE, Nordland Fylkeskom- Naturmangfoldloven (erstatning av eksisterende vindmølle). mune, Avinor, Forsvaret m.fl., se for øvrig møtelogg Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009 og Forholdet til netteier i Del B. erstattet naturvernloven. I tillegg til nye og opp- Vesterålskraft Vind har løpende kontakt med nettei- For Ånstadblåheia Vindpark ble forhåndsmelding daterte regler om områdevern, herunder marint er Vesterålskraft Nett, hvor denne igjen i nødvendig om oppstart av planarbeidet oversendt Norges Vass- 3.2 Videre saksbehandling vern, implementerer loven nye virkemidler for arts- grad har hatt kontakt med Statnett og regional drags- og energidirektorat i april 2006. Meldingen 3.3 og terminplan vern (prioriterte arter), ivaretakelse av naturtyper kraftsystemansvarlig Hålogaland Kraft, i forbindelse ble senere revidert i august 2009. NVE vil i samsvar med krav i Energiloven sende (utvalgte naturtyper), samt større fokus på samlet med planleggingen av vindparken og nettilknytnin- konsesjonssøknaden med konsekvensutredninger belastning. gen. Prosjektet omtales i regional kraftsystemplan. Forhåndsmeldingen ble sendt på høring fra NVE den på høring til lokale og regionale myndigheter og 16.09 2009. I forbindelse med høringen arrangerte organisasjoner. I forbindelse med denne høringen Det er imidlertid en kjennsgjerning at all utbygging NVE et offentlig møte på Sortland den 29.09 2009, vil NVE arrangere et åpent informasjonsmøte på av energi har konsekvenser for det biologiske mang- samt møte med Sortland kommune samme dag. I Sortland. foldet. Ånstadblåheia Vindpark er forsøkt tilpasset høringsrunden kom det inn 17 uttalelser til NVE. landskap og naturverdier slik at konsekvensene for Etter dette har NVE i medhold av Plan- og bygnings- Fremdriftsplan for videre saksbehandling planleg- viktige og verdifulle naturområder reduseres til et loven fastsatt utredningsprogram for prosjektet ging og utbygging av prosjektet fremgår av fig.3.1: minimum. Vesterålskraft Vind tror det er mulig å 21.10.10. Se kap.8. gjøre nødvendige tilpasninger. Også slik at vi både kan ta vare på verdifull natur OG få miljøvennlig og fornybar energi. Aktivitet 2011 2012 2013 Innsending av konsesjonssøknad Naturmangfoldloven har følgelig vært en viktig Konsesjonsbehandling premissgiver for utviklingen og modelleringen av Konsesjon prosjektet, utarbeidelsen av konekvensvurderinger mv. Detaljplanlegging Bygging og idriftsettelse Undersøkelser etter lov om kulturminner Figur 3.1 Potensiell fremdriftsplan Det er gjennomført registreringer av automatisk fredete kulturminner i henhold til krav i Lov om kulturminner § 9 av Nordland Fylkeskommune i 2007 og Sametinget i 2010. Fylkeskommunens vurdering konkluderer med at ”Undersøkelsene på Ånstadblåheia gav inntrykk av et område med få spor av forhistorisk aktivitet. De få funn som ble gjort synes å være av nyere dato og av samisk opphav”. Sametingets befaring kartla 6 vernede kulturminner og undersøkelsen konkluderer med ”at det planlagte vindkraftverket tilsynelatende ikke vil komme i konflikt med de automatisk fredete samiske kulturminnene som er registrert”.

Forholdet til forurensningsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter Forurens- ningsloven for etablering av vindkraftverk, med mindre utbyggingen vil medføre vesentlige støybelastnin- ger i bebodde områder. Dette vil ikke være tilfelle for Ånstadblåheia Vindpark. For øvrig vil Vesterålskraft Vind forholde seg til retningslinjene for støy utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet og NVE. Fig.2.3: 2,3 MW vindmølle Fig.3.2: Ånstadblåheia alpinanlegg.

8 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 9 Tiltaksområdet berører ca 5 km2 og kjennetegnes For de gårds- og bruksnummer som vil bli direkte 4 lokalisering av gode vindforhold. Området er til dels ulendt, berørt med plassering av vindmøller på eiendom- kupert, har lite vegetasjon og karakteriseres i stor mene, er det inngått leieavtale med 25 års løpetid grad av berg og ur. med samtlige i mai 2010. Dette omfatter avtale for 4.1 Kriterier for lokalisering i alt 7 bruksnummer under gårdsnummer 18, 3 bnr. Følgende kriterier har vært avgjørende for valg av Det er ingen bebyggelse i selve utbyggingsområdet. under gårdsnummer 19 og 2 bnr. under gårdsnum- lokalitet(er): På toppen av Ånstadblåheia er det i dag ei speilan- mer 40, alle i Sortland kommune. Avtalene omfatter tenne tilhørende Telenor og ei kommunikasjonsmast nødvendige rettigheter til planlegging, utbygging • Gode vindforhold, stabil og sterk vind med tilhørende servicebygg med bl.a. Vesterålskraft og drift av vindkraftanleggene med hjelpeanlegg • Nærhet til eksisterende veier og kraftlednings- Nett AS og Sortland kommune som medeiere. I på Ånstadblåheia. Totalt areal inklusive veiarealer nett tilstøtende område er det etablert et alpinanlegg er i størrelsesorden 80 daa. • Økt selvforsyningsgrad og forsyningssikkerhet med heisanlegg, lysmaster og tilhørende servicebygg regionalt nede ved fjellfoten mot Sortlandseidet / fylkesveg Vesterålskraft Vind vil ta opp dialog med øvrige • Topografi , gunstige terrengforhold 951. Deler av tiltaksområdet ligger i nedslagsfeltet berørte grunneiere i forhold til bruk av grunn til • Mulighet for etablering med lavt/akseptabelt til Sortland kommunes drikkevannskilde Storvannet. veier, linjetraseer mv. med sikte på å oppnå frivillige konfl iktnivå avtaler om dette, der dette ikke allerede foreligger. 4.3 Eiendomsforhold Dersom minnelige avtaler ikke oppnås, søkes det 4.2 Beskrivelse av området Ånstadblåheia Vindpark berører arealer omfattende om tillatelse til ekspropriasjon, se kap. 2.3. Sortland ligger midt i Vesterålen i Nordland fylke og fl ere gårder og bruksnummer. Vesterålskraft Vind er et geografi sk og kommunikasjonsmessig senter har hatt kontakt med grunneierlagene i området for regionen. og de fl este grunneiere undervegs i planprosessen og orientert om planene. Sortland kommune dekker et areal på 698 km2 og har rundt 9.700 innbyggere. De fl este av disse bor i Sortland by.

Større tettsteder som grenser til planområdet er ANDØY Holmstad i vest og Jennestad i øst. Kommunesen- teret Sortland er regionsenter i Vesterålen. Fig.4.1: Befolkningstetthet.

Næringslivet i Sortland er preget av handel og ser- vicenæringer, men også jordbruk, fi ske og havbruk har en sentral plass i kommunen. Sortland Videre- gående skole og Kleiva Landbruksskole er viktige ØKSNES utdanningsinstitusjoner i kommunen.

BØ SORTLAND

HADSEL

Fig. 4.3. Fig.4.4: Gavelfjorden - Ånstad. Ånstadblåheia Vindpark er lokalisert på høydragene av Ånstadblåheia og vestover mot Lafjellet i Sortland kommune. Området er avgrenset av fylkesvei 820 i nord og øst, og fylkesveg 951 i sør. Fig.4.2: Ånstadblåheia sett fra sør..

10 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 11 Over året fordeler vindressursene seg med på en ekstremvind vært beregnet for to av målepunktene. 5 Vindressurser og produksjon slik måte at hovedtyngden av energiproduksjonen Den 10 minutters middelvind med en tilbakekomst- vil skje på vinteren, og lavest produksjon i sommertid på 50 år, er for 50 meters høyde ved Litleheia månedene. Dette gir grunnlaget for særskilt godt beregnet til 36,7 m/s med standard avvik på 3,11 5.2 middelvind og månedsvis fordeling samspill mellom forbruk og produksjon. I vinter- m/s og for 33 meters høyde ved Ånstadblåheia 1 av midlere vindstyrke månedene når forbruket tradisjonelt er høyest, er beregnet til 45,9 m/s med standardavvik på 4,2 m/s. Vindens fordeling, både retnings- og hastighets- også energiproduksjonen fra vindkraftverket på Videre målinger fram mot utbygging vil gi bedre messig kan skille seg meget fra år til år. For at ikke sitt høyeste. Dette vil bidra til å forbedre lastbildet grunnlag for beregning av ekstremvind. individuelle års konkrete resultater skal påvirke i kraftnettet, samt gi bedre reguleringsmulighet for produksjonsberegning, justeres målingen til et nor- omkringliggende vannkraft produksjon. 5.3 Vindretning malår med en langtidsreferanse. NCAR data er blitt Vindretning på Ånstadblåheia har blitt analysert brukt for justering av observasjonene til et normalår. Turbulensforhold er også et viktig parameter for basert på de langtidskorrigerte målingene. Det vi- De fi ltrerte dataseriene ble lest inn i WindPRO, or plassering og valg av vindturbiner. Analyse av må- ser seg at energimessig er det klar dominans av normalårsjustert over 30 år. Forventet middelvind lingene viser at turbulensen på alle målepunktene vinder mellom sør-sørøst og vest-sørvest. Dette kan justert for vindskjæret er i 90 meters høyde anslått var innenfor IEC krav for klasse A turbiner, med sees tydelig i Figurene 5.4 og 5.5, som viser energi til 7,6 m/s som gjennomsnitt for planområdet. unntak av Ospa. som kommer fra forskjellige sektorer for toppen av Ånstadblåheia. Ulik terreng gir litt forskjellige Det er beregnet middelvind for turbinene på top- Beregning av ekstremvind blir meget usikker når vindroser for de andre måleposisjoner, men hoved- pen av Ånstablåheia på opp mot 9 m/s, og de lavere en ikke har lange vindmåleserier. Det fi nnes da et trekk er de samme. Formen av Ånstadblåheia er en områdene Lafjell og Litleheia på like over 7 m/s. begrenset antall tilfeller å ta utgangspunkt i og fordel for vindparken på den måten at den strekker dette speiler seg i usikkerheten av resultatet. Til seg noe ut på tvers av dominerende vindretning. tross for begrensningene med korte måleserier har 5.4 Vindkart Som del av vindanalysen er det laget et vindressurskart. Dette vises i Figur 5.6 og turbinplasseringer er gjort for å utnytte vinden i området best mulig, samtidig har man tatt hensyn til både skianlegg og markerte arkeaologiske interesseområder ved plassering av turbinene.

Figur 5.1 – Målemast. Dominerende vindretning for Ånstadblåheia er Sør til Sørvest. Forventet middelvind for planområdet er 7.6 m/s i 90 meters høyde, som er navhøyden på vindturbinene som tenkes satt opp her.

5.1 datagrunnlag Figure 5.2 - Vindrose med målte verdier og referanseverdier. Figuren Det er utført vindmålinger i planområdet fra mars gjelder for toppen av Ånstadblåheia(område B). 2004, og målinger pågår fremdeles. De første må- Figure 5.4 - Figuren viser forventet energiproduksjon fordelt over de lingene bleu tført på toppen av Ånstadblåheia med respektive vindretninger. Det kommer tydelig fram at dominerende utstyr montert i en eksisterende 32 meter høy kom- Maksimal hastighet i planområdet (10 min mid- vindretning er sør-sørvest. munikasjonsmast. Det ble raskt klart at området delverdi) overstiger sjelden 30 m/s og derfor vil det hadde potensial og det ble påstartet målinger andre være lite avbrudd i produksjonen pga for sterk vind- steder i planområdet med fullskala målemaster. Den hastighet. første masten ble satt opp på Lafjell i 2005. Denne masten ble fl yttet til Ospa, videre til Litleheia og til slutt opp til toppen av Ånstadblåheia i 2010. Målemasten er av typen NRG Talltower 50 meter. Vindhastighet er målt i 3 forskjellige høyder og med to retningssensorer og temperatursensorer. Plasse- ring av vindmålemaster er vist i fi gur 7.3 s. 24–25.

Vindmålingene er lagt til grunn for beregning av vindressurs over hele planområdet. De analyserte måleseriene har blitt justert til et normalår med langtidsreferansedata i form av NCAR før de ble brukt i produksjonsberegninger. Det er blitt benyttet industristandard WAsP / WindPRO programmvare Figure 5.3 – Fordeling av vindressurs per måned. til analyse og produksjonsberegning. Figur 5.5 – Weibull fordeling og enerigrose for Ånstadblåheia. Det er vinder fra sørvest som dominerer energimessig.

12 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 13 6 Utbyggingsplanene

6.1 Vindmøller Endelig valg av størrelse, antall og type vil først bli gjort i utbyggingsfasen. Per i dag framstår det som mest realistisk å benytte turbiner på mellom 2 og 3 MW. Disse er mellom 70 og 100 m høye – målt til navet. Rotordiameteren kan bli opptil 130 m.

Typisk avstand mellom turbiner av denne størrelsen – ut fra produksjonshensyn - er 200 til 500 m på tvers av dominerende vindretning og 600- 800 m langs dominerende vindretning. I tillegg må plasseringen tilpasses adkomstmuligheter, omgivelser og terreng. Tårnet er vanligvis av stål og utformet som en konisk sylinder. Diameteren er 4-6 m ved fundamentet Figur 5.6 – Beregnet vindressurskart for planområdet og omgivelsene. og avtar svakt opp mot toppen. Det finnes også alternative tårn av betong. Tårnet monteres på et betongfundament forankret til fjell. På toppen av tårnet sitter maskinhuset som kan romme girkasse, generator m.m. Det vurderes parallelt gearløse vind turbiner. Slike turbintyper har typisk 50 % færre komponenter enn tradisjonelle turbiner med gear.

Adkomsten til maskinhuset skjer gjennom tårnet. Kablene fra generatoren føres ned i tårnet. Foran på maskinhuset sitter rotoren (vingene). Maskinhuset dreies automatisk slik at rotoren alltid står opp mot vinden. Rotoren er vanligvis tre-bladet. Bladene er vridbare og blir kontinuerlig tilpasset vindstyrken. På denne måten oppnås en høyest mulig virkningsgrad (flest mulig kWh).

6.1.1 Transformatorer og kabelanlegg Spenningen fra generatoren i den enkelte turbin blir vanligvis transformert opp til et høyere spen- ningsnivå i en trafo ved hver turbin. Deretter føres strømmen via nedgravde kabler fram til tilknytningen til hovednettet.

Mølletransformatoren kan enten være lokalisert i en egen liten kiosk ved hver mølle, alternativt monteres transformatoren internt i bunnen av turbintårnet.

Mange av dagens moderne turbiner har fullskala converter som gir turbinene mulighet til å produsere noe reaktiv effekt. Dette kombinert med avansert parkkontrollanlegg gjør at det ofte ikke er nødvendig med eget anlegg (SVC anlegg) for å kompensere for reaktive svingninger i nettet. Dette vil imidlertid først bli helt avklart når alle krav fra både regional- og sentralnetts eier er kjent og vindturbin type er valgt. Fig.6.1: Prinsippskisse vindmølle.

14 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 15 6.2 Veier, oppstillingsplasser og påregnes noe ekstra opparbeidet areal ved hver 6.3 Servicebygg Det har vært vurdert 2 forskjellige løsninger med fundamenter turbin for mellomlagring og kranhåndtering. For drift av parken forventes 2–3 fast ansatte. Det hensyn til nettløsning videre til eksisterende nett. 6.2.1 Veier er behov for garasjeplass (adkomst med bil eller Disse er: Komponentene til vindmøllene vil bli fraktet med Endelig utforming av montasjeplassene vil bli gjort 4-hjuling på sommertid og snøscooter på vinte- skip fra produksjonsstedet. Det finnes i dag kaian- i samarbeid med vindmølleleverandøren når møl- ren) Det er behov for et delelager og lite verksted • Alt. 1 – 66 kV kabel fra transformatorstasjon legg nede på Sortland som kan benyttes til ilandfø- letype og størrelse er fastsatt. for vindparken. Forventet areal 2–300 m2. Det vil ved Holmstaddalen og videre til 66 kV linje. ring av turbinkomponentene. Videre transport fra være naturlig å legge servicebygget i tilknytning • Alt. 2 - 132 kV linje direkte fra transformator- kai til vindparken vil bli utført med spesialkjøretøyer 6.2.3 Fundamenter til adkomstvegen. En annen mulighet er å plassere stasjon og til Sortland trafo. på offentlig og privat vei. Fundamentene til vindmøllene vil bli utført enten bygget ved koblings/ trafostasjonen. som fjellfundamenter eller som gravitasjonsfunda- Komponentene er lange og tunge slik at det stilles menter (løsmassefundamenter). Endelige funda- En ser også for seg behov for ei varmebu/spiserom på Det har vært vurdert å gå med linje direkte fra strenge krav til adkomstvei. Standarden på eksiste- mentløsninger vil bli bestemt etter at det er foretatt fjellet. Dette kan løses i tilknytning til eksisterende planområdet til Sortland trafo (ca 5,6 km). Vurde- rende vei vil med relativt beskjeden oppgradering grunnundersøkelser på hver enkelt mølleposisjon, radiohytte på toppen, eller som et kombinert bygg ringen har vist at de sparte kostnader for nettap, være tilfredsstillende for slik transport. En opprust- og dette kan først gjøres etter at type, størrelse, der også turgåere/ alpinister/ turister får adgang. ikke forsvarer investeringskostnadene i ny linje og ning av veinettet kan være fordelaktig også for antall og plassering av hver enkelt vindmølle er bryterfelt. Det vil også i forhold til miljøbelastning andre interesser. bestemt. Fundamentene vil bli konstruert/dimen- 6.4 Nettilknytning være unødvendig med en ekstra linje, når man per sjonert i samarbeid med vindmølleleverandøren. 6.4.1 Forhold til omkringliggende nett i dag har to linjer med kapasitet inn mot Sortland Tilførselsveg er vurdert fra flere områder, stignings- Vindmøllefundamentene vil, så langt det er mu- Det går to 66 kV linjer fra hhv. Bø og Øksnes, via Trafo. forhold og nærhet til nett-tilknytning tilsier at ad- lig, bli liggende under planert terrengnivå og vil i Frøskeland til Sortland trafo. Disse går parallelt, komst fra Holmstaddalen er den gunstigste. Denne hovedsak ikke være synlig når anlegget står ferdig. og passerer nært tiltaksområdet ved Holmstadda- Alternativ løsning er å gå med kabel (50–100 m) fra løsningen legger også minst beslag på uberørte len. Sortland trafo ligger ca 5,6 km fra det tenkte transformatorstasjon til 66 kV linje. arealer. tilkoblingspunktet. Fra Sortland trafo har Statnett en 132 kV linje som går til Hinnøya, og en 132 kV Statnett har bekreftet at man i god tid før en idrift- Det er i dag 1,5 km traktorvei internt i vindpark- linje som går til Hadsel. settelse vil ha ny og mer enn tilstrekkelig transfor- området som planlegges oppgradert og benyttet matorkapasitet (66 /132 kV) tilgjengelig i Sortland i forbindelse med adkomst til parken. I tillegg må Området Lofoten og Vesterålen er i dag et under- trafo. det bygges vei med bredde ca. 4–5 m og med tilpas- skuddsområde. Ny kraftproduksjon i området vil set kurvasjon, aksellast og stigningsgrad internt i være klart positivt med tanke på å forbedre energi- Prosjektet er gjort oppmerksom av Vesterålskraft parken. Anslått lengde på ny internvei er ca 9,5km. balansen i området. Det vises til uttalelse fra Statnett Nett at man vurderer å oppgradere 66 kV nettet Aktuelle alternativer til veitrasé i planområdet vil 28.10.2009: ”Ut fra regionale/lokale forhold vurde- til 132 kV. Dersom Vesterålskraft Nett konkluderer bli vurdert i forbindelse med detaljplanlegging av res det som klart positivt med ny kraftproduksjon i med at man skal gå for en 132 kV løsning, vil det anlegget. Den endelige fastsettelsen av interne vei dette området opp til et visst omfang, da dette vil være naturlig å gjøre nettilknytningen omkoblbar traseer vil skje i samarbeid med botaniker, Same- forbedre forsyningen spesielt i tunglast”. til 132 kV. tingets kulturminneavdeling, landskapsarkitekt og Sortland kommune. Vindkraft vil også være positivt med tanke på å 6.4.3 Omsøkt løsning forbedre forsyningssikkerheten ved utfall av en av Vesterålskraft Vind AS ønsker å søke konsesjon med 6.2.2 Oppstillingsplasser 132 kV linjene inn til området. bakgrunn i alternativ 1; 66 kV kabel fra transfor- Ved hver vindmølle vil det bli opparbeidet montasje- matorstasjon ved Holmstaddalen, og videre inn på plasser for kraner til bruk under montasjearbeidet. 6.4.2 Vurderte alternativer 66 kV linje. Det settes av plass til triangulære oppstillingsplasser 22–36 kV kabler vil bli lagt i kabelgrøfter i veisys- på ca 60 x 30 m ved hver vindmølle. Det kan videre Fig. 6.2: Fundament. temet mellom møllene, og videre ned til transfor- Endelig plassering av transformatorstasjon vil bli matorstasjon som etableres ved eksisterende 66kV fastlagt under detaljplanlegging av nettilknytting. linjer i Holmstaddalen. Transformatorstasjonen, med trafo og 66 kV brytere mv. tenkes plassert utendørs. Se fig 7.3, side 24. 22 kV brytere og kontrollrom med måleutstyr og reguleringsutstyr tenkes plassert inne i driftsbygg. Den endelige utformingen av stasjonen vil inngå i detaljprosjekteringen, og vil være i henhold til gjeldende krav og forskrifter for slike anlegg. I den forbindelse vil man også gjøre en vurdering av om det er driftsmessige forhold som snø og salting som tilsier at hele stasjonen bør være innebyggd.

Vesterålskraft Vind har til hensikt å oppfylle alle overordnede krav til nettilknytningen, herunder forhold beskrevet i Statnett sin veileder FIKS, og forhold nedfelt i krav fra lokal netteier Vesterål- skraft Nett. Fig. 6.4: Kabel-og fibertrase i veiskulder i vindpark før gjenlegging Fig.6.3: Oppstillingsplass og fundament. (Ill. Nygårdsfjellet vindpark, Narvik kommune )

16 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 17 Den endelige utformingen av trafostasjonen vil Prosjektet anses som rimelig ukomplisert og vil kunne Generelt vil en vindmølle starte sin produksjon ved inngå i detaljprosjekteringen, og vil være i henhold gjennomføres av lokale entreprenører. Behov for større en vindhastighet på ca 3 m/s, og oppnå full pro- til gjeldende krav og forskrifter for slike anlegg. rigging i anleggsområdet er liten da prosjektet ligger duksjon ved ca 12-14 m/s. Dersom vindhastigheten Bygningen vil bli bygget i materialer som passer sentrumsnært. Veger med kabelgrøfter, oppstillings- beveger seg over sikkerhetsgrensen (ofte satt til ca inn lokalt i terrenget. plasser og fundamenter for møllene må detaljpro- 25 m/s), vil rotorens blader endre vinkel og opptak sjekteres når endelig utforming av parken foreligger. av vindenergi stoppes. Deretter vil vindmøllen starte 6.4.4 Nærføringsproblematikk automatisk når vindhastigheten er kommet under Det vil ikke være noen nærføringsproblematikk, da Det er kun båttransport som er aktuelt for leveranse et forsvarlig nivå. den planlagte løsningen er kabel i bakken. av vindmøller og tårn. Sortland havn har dypvann- skai og tilgjengelig arealer for mellomlagring av Dersom det oppstår feil med en vindmølle vil, om 6.4.5 Avbøtende tiltak større konstruksjoner. Havna ligger 10 km fra tiltenkt feilen er alvorlig nok, vindmøllen stoppe automa- Om det i høringsprosessen skulle bli avdekket in- avkjøring til vindparken. tisk. Avhengig av feilens karakter vil enten møllen teressekonflikter i forbindelse med plassering av starte opp av seg selv (når feilkilden er fjernet), trafostasjon kan nødvendige justeringer foretas: I utgangspunktet planlegges bygging av veier og bli startet opp av overvåkningssentral eller måtte oppstillingsplasser med massebalanse. Ved eventu- startes opp manuelt ved at driftspersonale oppsøker • Vesterålskraft Vind vil ta nødvendige hensyn til elt masseunderskudd er det tilgjengelig fyllmasser vindmøllen og ivaretar dennes behov. Levetiden til allerede beskrevne forhold rundt flora, fauna, i Karihaugen masseuttak, 6 km øst for avkjøring. anlegget er beregnet på opp til 25 år fra ferdigstil- kulturminner. Anlegget vil, så langt det er for- Knuste masser er tilgjengelig fra Holmstad pukkverk lelse til avvikling. målstjenlig, bli tilpasset slike kjente forhold. 6 km vest og nord for avkjøring. Betongstasjon på Frøskeland ligger 8 km fra avkjøringen. Innen kom- Komponentene i en vindmølle er i utgangspunk- 6.5 Anleggsvirksomhet og transport munen er det flere alternativer for anvendelse av tet konstruert etter spesifikasjoner som skal gi en eventuelle overskuddsmasser. levetid på 20 år. For å sikre at møllene over tid har en akseptabel tilgjengelighet(forventet >97 % pr 6.6 Arealbruk mølle), vil man besørge rutinemessige vedlikeholds- Det planlegges å bygge vei med bredde 4-5 m in- og servicegjennomganger for hver av møllene. Disse ternt i vindparken. Totalt for vindparken anslås det vil typisk foregå med seks til tolv måneders mel- at lengden på veiene vil være ca 9,5 km. Inkludert lomrom eller ved behov. skjæringer og fyllinger antas vegen i gjennomsnitt å dekke en bredde på 8 m. Totalt nedbygget areal Eierne av Vesterålskraft Vind AS har i dag betydelig blir opptil ca 57.000 m2 (0,057 km2). kompetanse på drift- og vedlikehold av kraftanlegg. Fig.6.7: Dypvannskaia på Sortland. Dette gjelder også drift av vindmølleparker. Det er Ved hver turbin vil det også etableres kran og opp- planlagt å etablere en egen driftsorganisasjon på stillingsplasser med totalt areal på ca 1200 m2 pr. komme opp i 14 turbiner. Totalt bebygget areal blir Sortland, og etableringen vil kunne dra nytte av al- Fig.6.5: Oversiktsbilde. turbin. Ved valg av de minste turbinene kan antallet opptil ca 21.000 m2 (0,021 km2). Videre vil det bli lerede eksisterende driftsorganisasjon i forbindelse et begrenset arealbeslag for tomt til henholdsvis Ånstadblåheia Vindpark. trafostasjon og servicebygning på 2-4000 m2 (0,004 km2). 6.8 Energiproduksjon Produksjonen i et vindkraftverk er bestemt av ty- Internt nett i vindparken vil bestå av jordkabler pen vindturbiner, topografi, parkeffektivitet og gravd ned i internveier, og vil således ikke kreve av vind- og klimaforhold. Det er gjennomført en noe ytterligere areal. produksjonsberegning for vindparken, der det er tatt hensyn til tap som skyldes turbulens, vaketap, Forventet arealbruk ved oppsett av 14 vindturbiner, topografi, smuss/innsekter, elektriske tap og drifts- som er maksimalt antall: stans.

Fundament og oppstillingsplass vindturbiner 21.000 m2 Adkomstvei/internvei og avkjørsler 57.000 m2 Servicebygg/Trafo 2.000 m2 Sum 80.000 m2

6.7 Drift av vindparken Driften av vindmøllene vil i hovedsak foregå automatisk. Hver enkelt mølle vil operere uavhengig av de andre møllene. Hver enkelt vindmølle vil bli justert automatisk av møllens kontroll- og over- våkingssystem i forhold til målt vindhastighet og vindretning. Fig.6.6: Oversiktskart - eksempel på tiltenkt internveier. Fig.6.8: Vindturbin

18 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 19 Det er foreløpig gjort beregninger for to alternative en sertifikatpris på i overkant av 20 øre/kWh - en gjort. Prosessen med å detaljprosjektere og kon- reduseres av betydning hvis prosjektet fremdeles turbinstørrelse 2,3 MW. kraftpris på i overkant av 40 øre/kWh - gir dette et trahere underentreprenører vil først bli igangsatt skal kunne realiseres som tiltenkt. Det vil imidlertid rentabelt prosjekt. for fullt etter at konsesjon er innvilget og investe- være mulig med interne justeringer av turbinplas- For en 32.2 MW (14 x 2.3 MW) vindpark er netto ringsbeslutning er fattet. sering, veier og evt. tilhørende driftsbygninger. Det produksjon (P50) beregnet til 104 GWh pr år. P75 6.10 Nedleggelse av vindparken er vurdert to forskjellige løsninger med hensyn til beregnes til 88 GWh/år tilsvarende ca 2700 ful�- Ved nedleggelse plikter konsesjonær, ifølge Energi- De ytre grensene for vindparken er imidlertid fast- nettilknytning. Valgt løsning innebærer tilknytning last brukstimer, altså ca. 85 % av P50. Som basis loven, å fjerne anlegget. Dette omfatter vindmøl- satt og godt fundamentert i gjennom flere av de til eksisterende overliggende nett gjennom Holm- for denne beregningen er det benyttet en repre- lene, fundamentene (den delen som ligger over utførte utredninger. Dagens skisserte tiltaksområde staddalen. sentativ eksisterende vindmølle i 2,3 MW-klassen. overflaten), transformatorer og eventuelle andre vil etter tiltakshavers syn ikke kunne justeres eller Produksjonen vil imidlertid kunne variere relativt stasjoner og bygg, så langt dette er mulig. Landska- mye med valg av vindmølletype. 88 GWh er imid- pet skal føres tilbake til naturlig tilstand. lertid benyttet som et konservativt grunnlag for de økonomiske kalkylene. Det vil imidlertid være mulig å benytte servicebygget til andre funksjoner, f eks ved overdragelse til 6.9 Kostnadsberegninger turistforening, ski anlegg eller fritidsorganisasjon. De totale investeringskostnadene knyttet til eta- Veiene vil ikke på samme måte være reversible, men bleringen av Ånstadblåheia vindpark anslås til mel- vil kunne modifiseres gjennom terrengbehandling lom 400 og 620 mill. NOK. Kostnadsoverslagene og vegetasjonsetablering hvis dette er ønsket av inkluderer også Vesterålskraft Vinds kostnader kommunen og/eller av grunneierne. for en tilknytning av vindparken til eksisterende overliggende nett som passerer i Holmstaddalen. Utbygger/konsesjonær plikter også, innen utgangen Montasje og transport av vindmøllene og annet av det 12. driftsåret, å oversende NVE et konkret utstyr er inkludert i de oppgitte kostnadstallene. forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdek- Samlet investering forventes å utgjøre en kostnad ning for fjerning av turbinene og istandsetting av på mellom 10 og 14 mill NOK pr. MW. området ved utløp av driftsperioden, jfr. Energi- lovsforskriftens § 3-4 d. Total investeringskostnad vil variere ut fra endelig valg av leverandører og teknologiske løsninger, 6.11 0-alternativet markedssituasjonen ved investeringstidspunktet, Konsekvensene av et tiltak fremkommer ved å måle myndighetspålegg osv. Kostnadsspesifikasjonen som forventet tilstand etter tiltaket, mot forventet til- gjengis i tabellen nedenfor er derfor beheftet med stand uten tiltaket. Man etablerer m.a.o. en refe- betydelig usikkerhet og må følgelig forstås som ranse for å si noe om konsekvens. Referansen som et eksempel på en mulig kostnadsfordeling for en alle alternativene skal sees i forhold til, betegnes 32,2 MW vindpark: 0-alternativet. En beskrivelse av 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i til- Mill. Kostnadselement legg forventede endringer uten tiltaket i analy- NOK seperioden. Ved beskrivelse av 0-alternativet skal Vindmøller og fundamenter 320 det tas hensyn til øvrige planer som allerede er Veier etc. inkl. intern kabling 31 vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket (Statens Transformatorstasjon og nettilknytning 25 vegvesen 2006). Øvrige kostnader 24 For planområdet på Ånstadblåheia representerer Totalt 400 nullalternativet fortsatt status som LNF 1- og LNF 2 Fig.6.10: Oversiktsbilde Lafjellet/Ånstadblåheia. Figur 6.9: Investeringskostnader for Ånstadblåheia Vindpark basert -område. Landbruksdrift som skogdrift og beiting på alternativ med 14 stk 2,3 MW turbiner. Kalkylen er basert på egne vil fortsette som i dag. beregninger og erfaringstall. Det refereres til prisnivå i 2010. Utover dette er det ikke grunnlag for å tro at det Det antas drifts- og vedlikeholdskostnader på ca 10 blir en annen arealbruk i området. I fagrapportene øre/kWh, basert på egne og internasjonale erfarings- i kap. 8 er nullalternativet definert med hensyn til tall. I tillegg kommer utgifter til offentlige skatter de enkelte utredningstemaene. samt årlige produksjons- og nettrelaterte utgifter samt utgifter til leie av grunn. Til fradrag kommer 6.12 Alternative utbyggingsløsninger de eventuelle tilskudd til drift som til enhver tid Ånstadblåheia vindpark har i løpet av perioden fra blir vedtatt av Stortinget. Basert på en anslått pro- prosjektet ble etablert, og fram til d. d. blitt justert duksjon på 88 GWh, en kalkulasjonsrente på 8,5 flere ganger. Dette på bakgrunn av at kunnskapen % og en levetid for vindparken på 20 år gir dette om området og vindparkens konsekvenser på omgi- en samlet produksjonskostnad i størrelsesorden 51 velsene har økt. Tiltakshaver vil presisere at endelig øre/kWh (inklusive drifts-/vedlikeholdskostnader og layout og design av vindparken ikke vil være mulig skatt). Forutsatt innføring av grønne sertifikater - å fastsette før endelig valg av turbinleverandør er

20 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 21 7.1.2 Metode 7 Konsekvenser Informasjon fra lokale informanter, åpen statistikk For de fleste temaene kvantifiseres verdien på en og feltstudier er koblet med generell KU metodikk tredelt skala: med dekning i KU-forskriftens bestemmelser. For 7.1 Innledning fagutredninger. For fullstendig oversikt vises det de temaene der det er hensiktsmessig er Statens Liten (eller lokal) verdi, middels (eller regional) verdi I henhold til plan- og bygningslovens forskrifter om til kap. 8. Vurderingene i kap. 7.6-7.8 er utført av Vegvesens standardmetodikk benyttet for en sys- og stor (nasjonal) verdi. Grunnlaget for å fastsette konsekvensutredninger skal vindkraftanlegg på mer tiltakshaver med referanser til eksterne utredninger/ tematisk og samlet vurdering av det enkelte tema. verdi er delvis skjønnsmessig. Der verdifastsettelse enn 10 MW alltid konsekvensvurderes. Utrednings- kompetanse. I kap. 7.11 foretas en oppsummering foreligger i skriftlige kilder benyttes gjerne denne programmet er fastsatt av NVE som er ansvarlig av konsekvenser og avbøtende tiltak vurdert fra Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering verdien. myndighet for plan- og bygningslovens konsekvens- Vesterålskraft Vind sin side som tiltakshaver. og analyse av ikke prissatte konsekvenser; Verdi, utredningsbestemmelser. I utrednings-programmet omfang og konsekvens. Skalaen for vurderingene er som oftest gitt i en spesifiserer og avgrenser NVE utredningskravene for 7.1.1 Utredningstema og metodebruk såkalt konsekvensvifte, definert i håndbok 140 direkte og indirekte konsekvenser for miljø, natur- Konsekvensutredningene omfatter følgende tema: • Med verdi menes en vurdering av hvor verdi- (Statens vegvesen). I viften kommer det frem en ressurser og samfunn til de forhold som etter NVEs Se figur: 7.1 fullt et område eller miljø er. Verdi, uttrykt som konsekvensskala fra meget stor positiv til ubetyde- vurdering er vesentlige og beslutningsrelevante. tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for lig på begge sider av skalaen angitt med koding Utredningene er basert på eksisterende data, ge- det aktuelle temaet i det området som prosjek- (++++ via 0 til ----) I dette kapittelet gis det en kortfattet gjennomgang nerell kunnskap fra Norge og utlandet, befaringer tet planlegges. av konsekvensene for miljø, naturressurser og sam- i de berørte områder, samt feltbefaring for noen • Tiltakets virkning/omfang, dvs hvor store end- 7.2 Landskap funn slik de er presentert i fagrapportene. Disse er av temaene. Utredningsarbeidet er gjennomført i ringer (positive eller negative) som tiltaket kan For å beskrive geografisk utstrekning av hvor vind- utført av uavhengige miljøer. I denne søknadens perioden 2006 til 2010 og har gitt viktige innspill påføre det aktuelle temaet. parken vil ha visuell påvirkning på landskapsbildet, kapittel 8 som følger som eget vedlegg er konse- til den tekniske/økonomiske planleggingen som • Virkningens konsekvens, som fastsettes ved å er det foretatt en teoretisk synlighetsanalyse ved kvensutredningene (fagrapportene) gjengitt i sin har gått parallelt. sammenholde opplysninger/vurderinger om det hjelp av GIS. Analysen kompletterer fotomontasjen helhet, inkludert temakart, visualiseringer mv. Det berørte temaets verdi og omfanget av tiltakets ( Vedlagt fagrapport nr1 ), og viser fra hvor man er i tillegg utført § 9-undersøkelser av Sametinget Konsekvensene er vurdert med utgangspunkt i ”0-al- virkning. kan se vindturbinene uten at det er hinder mellom og Nordland fylkeskommune. Disse rapportene og ternativet”. 0-alternativet beskriver den antatte beskueren og vindkraftverkene som hindrer sikten. øvrige vedlegg inngår i kapittel 8. situasjonen i de berørte områdene dersom utbyggingsalternativet ikke blir gjennomført. I dette tilfel- Gjennomgangen i kap. 7.2 – 7.5 og 7.9 nedenfor er let er 0-alternativet definert som dagens situasjon. direkte utdrag og oppsummeringer fra foreliggende

TEMA OMFATTER Flora Konsekvensvurdering av flora og vegetasjonstyper Fauna Konsekvensvurdering av fauna og trekkfuglaktivitet Oppfylling av kulturminnelovens § 9 – planområdet Kulturminner, feltundersøkelse § 9 gransket og undersøkt for synlige kulturminner Kartlegging og konsekvensvurdering av kulturminner Kulturminner og kulturmiljø og kulturmiljøer Kartlegging og konsekvensvurdering av samiske kul- Samiske kulturminner turminner og kulturmiljøer Landskap Beskrivelse og konsekvensvurdering av landskapet Kartlegging og konsekvensvurdering av hvordan støy, Støy, skyggekast og ising skyggekast, refleksblink og ising eventuelt kan påvirke friluftsliv Beskrivelse og konsekvensvurdering for friluftsliv og Friluftsliv og ferdsel øvrig bruk av området Landbruk Befaringer, visualisering og analyser Reiseliv Befaringer, intervjuer og analyser Beskrive påvirkning på økonomi, sysselsetting og verdi- Ringvirkninger skapning lokalt og regionalt Innhente data og vurdere evt. påvirkning ift. forsvaret, Forsvar/Luftfart/Kommunikasjonssystemer luftfart og kommunikasjonssystemer Beskrive og vurdere transportbehov, atkomstforhold, Infrastruktur og nettilknytning uttak av masser og nettilknytning Forurensing og avfall Vurdere mulige kilder til forurensning Fig.7.1: Tema og omfang fagutredninger. Fig. 7.2: Bebyggelse

22 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 23 Fig. 7.3.

24 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 25 Fig. 7.5: Terreng

Fig. 7.4: Skog

Beregningen er utført med ArcGIS 3D analyst. Som synlighetsanalysen vises på fig. 7.6, der utvalgte kartunderlag ble digitale kartmaterial fra kunde, farger fra lysegult til mørkebrunt markerer områ- N50 kartdata fra Statens kartverk benyttet (NDData der hvor man kan se en eller flere vindturbiner fra. i berørt og omliggende kommuner). Kartdataene Områder som man ikke kan se noen vindturbiner dekker et område som strekker seg ca. 25 km uten- fra, er hvite på kartet. for området hvor vindparken planlegges. Det er antatt at beskuerens øyehøyde er 1,80 meter, og at Det etterfølgende er en sammenfatning av regis- maksimal høyde for de 14 planlagte vindturbinene treringer, vurderinger og konklusjoner fra fagrap- er 136,3 meter. porten ”Ånstadblåheia Vindpark: Konsekvenser for landskap” utarbeidet av Bioforsk Nord Tjøtta (2010). Den teoretiske synlighetsanalysen har visse begrensninger. Vegetasjon (skog) simuleres ikke i analysen, Det er gjennomført befaring i området 30. juni og men vil naturligvis påvirke synligheten i praksis. 1. juli 2010. Formålet med befaringen var å skaffe Den teoretiske synlighetsanalysen i GIS tar heller en oversikt over landskapet i tiltaksområdet og ikke hensyn til optiske forhold knyttet til vær (for området rundt, samt å få et inntrykk av hvordan eksempel tåke). Det er viktig å være oppmerksom en eventuell vindkraftutbygging vil påvirke den på disse begrensningene når man tolker synlighets- visuelle oppfattelsen av det. kartet, og vurderer graden av visuell påvirkning av landskapsbildet. Visualiseringer er utført av utbygger. De er utført i tråd med retningslinjene i NVE sin veileder for vi- For å støtte tolkningen av synlighetsanalysen, er sualiseringer av planlagte vindkraftverk (Rognerud det utarbeidet tre oversiktlige kart: 2007) og fotostandpunkter er bestemt av Sortland kommune og supplert fra utbyggers side. 1 bebyggelse, 2 skog, og 3 terreng. Resultatet av Fig.7.6: Synlighetsanalyse.

26 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 27 Definisjonen av landskap, hentet fra den europeiske og Eidsfjorden, og vindparken vil bli synlig både redusere de negative konsekvensene spesielt for anses på generelt grunnlag å være stort potensial landskapskonvensjonen (Miljøverndepartementet fra hurtigruteleia og Sortlandsbrua. Tabell 1 viser Holmstaddalen. for kulturminner i influensområdet. Dette gjelder 2010), lyder som følger: en sammenstilling av verdisetting, omfangsvurde- både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. ring og konsekvens for alle delområdene i og rundt 7.3 Kulturminner og kulturmiljø «Landskap» betyr et område, slik folk oppfatter det, Ånstadblåheia vindpark. Tiltaket vil ha størst kon- Det etterfølgende er en sammenfatning av regis- Det er funnet grunnlag for å definere til sammen hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og sekvens for delområdene Ånstadblåheia/Lafjellet, treringer, vurderinger og konklusjoner fra fagrap- 19 kulturmiljø i plan- og influensområdene for samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige Holmstaddalen og Jennestad/Vik. porten ”Ånstadblåheia Vindpark: Konsekvensutred- det planlagte tiltaket, kun to av disse er innenfor faktorer. ning for kulturminner og kulturmiljø” utarbeidet planområdet. Kulturmiljøene omfatter kulturmin- I følge Direktoratet for naturforvaltning er deler av av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) neverdier tilknyttet forskjellige kulturminnetyper fra 7.2.1 Områdebeskrivelse, omfang planområdet for Ånstadblåheia vindpark definert i 2010. Utredningen omfatter kjente automatisk ulike tidsepoker. Kulturminnene er gjennomgående og konsekvens som inngrepsfritt område, 1-3 km fra nærmeste fredete og nyere tids samiske og andre kulturminner. representative for områdets kulturhistorie, om enn Landskapsregionen er karakterisert ved oseanisk inngrep (se figur 7.7). Inngrepsfrie naturområder i for en stor del vanlig forekommende. klima, som er kjølig og rikt på nedbør. Vesterålen er Norge (INON) er en oversikt over områder i Norge Planområdet er undersøkt for kulturminner i forbin- skogrik, og dekkes delvis av tett og sammenheng- som (etter de opplysninger DN sitter inne med) ikke delse med oppfyllelse av undersøkelsesplikten, jfr. 7.3.2 Omfang og konsekvenser ende bjørkeskog. Tregrensa ligger rundt 300-400 m er berørt av tyngre tekniske inngrep. kulturminnelovens § 9. Nordland Fylkeskommune Kulturmiljøene Ånstadblåheia og Rørbakken berø- o.h. i de indre områdene. Bjørkeskogen er enkelte har gjennomført § 9-undersøkelser i august 2007 res direkte av den planlagte vindparken jf. planer steder erstattet av tette granplantinger som resul- Samlet sett vurderes konsekvensene for landskapet og Sametinget har gjennomført § 9-undersøkelser av melding av august 2009 (Vesterålskraft Vind tat av en periode med stor fokus på skogreising. ved realisering av Ånstadblåheia vindpark som mid- av området i juni 2010. AS). Det er her fare for at kulturminneverdier kan Vegetasjonen er gressdominert og formet av lang- dels negativ (--). komme til å skades eller ødelegges i anleggsfasen. varig beiting. Jordbruket i området har hovedvekt Kulturminneloven definerer kulturminner som spor I tillegg kan tiltaket indirekte berøre kulturmin- på sauehold og melkeproduksjon. Enkelte områ- 7.2.2 Avbøtende tiltak etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, neverdier i driftsfasen grunnet visuell innvirkning. der er preget av nedlegging av landbruksdrift og Av avbøtende tiltak anbefales det å forsøke å unn- herunder lokaliteter det knytter seg historiske hen- Øvrige kulturmiljø berøres kun indirekte gjennom gjengroing (Puschmann 2005). Området i og rundt gå unødige terrengskader, tilpasse plasseringen av delser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer me- visuell innvirkning og da bare i driftsfasen. Negative Ånstadblåheia vindpark er delt inn i 14 delområder, vindmøllene til terrenget ved å unngå plassering nes områder hvor kulturminner inngår som del av konsekvenser er først og fremst tilknyttet visuell og landskapsverdien er vurdert for hvert område. på knauser og framspring, samt å legge veitraseer en større helhet eller sammenheng. Kulturminner innvirkning i driftsfasen. langs sider eller forsenkninger i terrenget. Fjerning eldre enn reformasjonen (1537) er automatisk fre- Realisering av Ånstadblåheia vindpark ses på som av enkeltturbiner er et tiltak som kan ha stor ef- det. Slike kulturminner kalles Automatisk fredete 7.3.3 Avbøtende tiltak negativt for landskapsbildet i området. Fra Ånstad- fekt for redusere omfanget for enkelte delområ- kulturminner, eventuelt fornminner. Etterreforma- Det er kun kulturmiljøene Ånstadblåheia og Rør- blåheia har en vidt utsyn mot både Sortlandssundet der. Fjerning av alle vindturbinene på Lafjellet vil torisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, bakken som står i fare for direkte konflikt med og kulturminner fra denne perioden for nyere tids den planlagte Ånstadblåheia Vindpark. Som av- kulturminner. bøtende tiltak anbefales en plantilpasning slik at kjente kulturminner med sikringssone (5 m) ikke 7.3.1 Kulturminner, -miljø og blir direkte berørt. verdivurdering I dag kjennes et stort antall kulturminner i og om- På grunn av vindmølleparkens plassering i land- kring området hvor Ånstadblåheia Vindpark plan- skapet, i et høyereliggende fjellområde, vurderer legges anlagt. Kulturminner som for eksempel bo- utreder det å være få tiltak som totalt vil skjerme plasser og gjenstandsfunn, nausttufter, gravhauger for og avbøte for visuell innvirkning (indirekte inn- og – røyser vitner om aktivitet og bosetning i de virkning). Det anbefales likevel å velge en vind- eldre delene av forhistorien. Gårdshauger, gamme- mølletype som ikke rager så høyt som forespeilet i tufter, hustufter og inngjerdinger forteller, sammen melding av august 2009 jf. Vesterålskraft Vind AS med skriftlige kilder, om områdets kulturhistorie i 2009). Kombinert med topografiske forhold kan middelalder og nyere tid. Videre finnes det også dette stedvis, i noen grad, komme til å dempe den et stort antall eldre stående bygninger (SEFRAK- visuelle innvirkningen. registrerte) i disse områdene. 7.4 Friluftsliv og ferdsel Planområdet er undersøkt for kulturminner og det Det etterfølgende er en sammenfatning av registre- anses å være: ringer, vurderinger og konklusjoner fra fagrapporten ”Ånstadblåheia Vindpark: Konsekvensutredning • begrenset potensial for funn av ytterligere for friluftsliv og ferdsel” utarbeidet av Bioforsk kulturminner. Det vurderes imidlertid å være et Nord Tjøtta (2010). visst potensial for kulturminner fra nyere tid. • lite potensial for hittil ukjente automatisk fre- Friluftslivsbegrepet er i St.melding nr.39 (2000-2001) dete kulturminner i tiltakets planområde. definert som tidligere ”Friluftsliv innebærer opphold • lite til middels potensial for nyere tids kultur- og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforand- minner innenfor planområdet ring og naturopplevelse.” Videre slås det fast: ”Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefrem- mende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i Fig.7.7: Kart over inngrepsfri natur, oppdatert per januar 2008 (kilde: Direktoratet for naturforvaltning 2010) Tiltakets influensområde omfatter store arealer. Det nærmiljøet og i naturen for øvrig”.

28 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 29 Med bakgrunn i registrerte friluftslivsaktiviteter per 7.5 Biologisk mangfold – flora/fauna dags dato, vurderes området Ånstadblåheia og La- Det etterfølgende er en sammenfatning av regis- fjellet å ha en middels verdi for friluftsliv og ferdsel. treringer, vurderinger og konklusjoner fra fagrapportene ”Ånstadblåheia Vindpark: Konsekvenser for 7.4.2 Omfang og konsekvenser flora og naturtyper” og ”Ånstadblåheia Vindpark: Tiltaket vil mest sannsynlig ikke redusere bruksmu- Konsekvenser for fauna” utarbeidet av Bioforsk lighetene i området i direkte forstand. Utbygger (2006). For INON er lagt til grunn vurderingene har lagt opp til at området skal kunne benyttes på foretatt i ”Regional plan om Vindkraft i Nordland” samme nivå som tidligere. Det vil også bli tilrette- (vedtatt av fylkestinget des. 2009). lagt for at økt tilgjengelighet til området vil åpne for nye bruker grupper, som for eksempel syklister Feltarbeidet for flora ble utført under middels gode og andre som er avhengig av mer preparert vei forhold i begynnelsen av september 2006. Feltar- for framkommelighet. Imidlertid vil tiltaket kunne beidet for fauna ble utført i to omganger, første medføre en følt barriere, samt redusere områdets gang i begynnelsen av september 2006 og andre attraktivitet og identitetsskapende betydning. gang i slutten av mai 2007.

Visuell påvirkning og støy vil kunne medføre at om- 7.5.1 Flora og verdivurdering rådet blir mindre attraktivt for tilreisende å oppsøke Sør og vest for Ånstadblåheia i vindparkområdets i friluftslivssammenheng. Spesielt vil det slå negativt østre del preges arealene av kulturbetinget engve- ut for dem som oppsøker området for å oppleve getasjon med grassletter dominert av finnskjegg. stillhet og naturopplevelse. For personer som er Mot og rundt kommunikasjonsmasta på toppen av spesielt interessert i vindparker kan anlegget være Ånstadblåheia domineres naturtypen av snaufjell av interesse. Det kan også være relevant i under- i form av steinur. Fattig kreklinghei dominerer i visningssammenheng knyttet til fornybar energi. Lilleheia, nordvest for Ånstadblåheia. Mellom Ån- stadblåheia og Lafjellet ligger et stort område som I forhold til alpinanlegget vil ikke vindparken med- hovedsakelig består av nedbørsrik fastmattemyr. føre noen begrensninger for videre bruk av anlegget, heller ikke ved realisering av langsiktige planer Ut fra feltbefaringa og annen innhentet informasjon Fig.7.8: Ånstadblåheia i bakgrunnen. om utvidelse av anlegget. Tvert imot vil alpinan- ble det ikke registrert sårbare eller sjeldne arter el- legget og vindkraftanlegget kunne dra nytte av ler vegetasjonstyper i planområdet for vindparken. 7.4.1 Beskrivelse av friluftsliv og benyttes av flere skoler i Sortland. I tillegg er det hverandre med tanke på arbeidskraft, maskinelt Vindparkområdet får derfor lav verdi. verdivurdering flere som bruker området i annen tursammenheng. utstyr og lettere framkommelighet. I dag preges området av bruk knyttet til skoleturer, Fra Jennestad til Holmstaddalen går det en merket 7.5.2 Fauna og verdivurdering arrangerte turkonkurranser og lokalbefolkningens kultursti (fotefar mot nord). Tiltaket vil i teorien ikke være særlig begrensende Under feltarbeidet ble det registrert 16 arter i plano- private dagsturer. Området brukes verken svært for 0-alternativet da det er områder i nærheten som mrådet der to arter er oppført i den norske rødlista: ofte eller av svært mange. Imidlertid anses det for Opplevelseskvalitet, tilrettelegging og stedsiden- kan gi lignende naturopplevelser. Imidlertid vil det steinskvett og bergirisk. Dominerende arter er heipi- deler av den lokalbefolkningen som en viktig del titet. Det er flott utsikt fra Ånstadblåheia. Det virke forringende for rekreasjon i hverdagen for de plerke og løvsanger som betegnes som tallrike hekkere av muligheten til rekreasjon i hverdagen – både lett tilgjengelige friluftsområdet Hornet-Lafjellet- av lokalbefolkningen som bor nærmest og som på i området. Det ble dokumentert hekking av heilo og ved turer i terrenget og som en del av den visuelle Ånstadblåheia oppleves som et viktig gode ved å grunn av den lette tilgjengeligheten benytter seg lirype. Gjøk, gråttrost, rødstilk, bjørkefink, granmeis utsikten. bo i bygda. Området innehar vidt forskjellig bruk, mest av området. og jernspurv betegnes som fåtallig hekkere. Havørn, fra urban alpinkjøring til tradisjonell matauk i ut- spurvehauk, ravn og bergirisk ble observert sporadisk i Det er gjennomført en kartlegging av friluftslivet i marka. Den lette tilgjengeligheten med bare noen Tiltaket vurderes til å ha middels negativt omfang området og antas ikke å hekke innenfor planområdet. det forespeilede utbyggingsområdet på Ånstadblå- minutters kjøring fra kommunesenteret Sortland og eller effekt på bruken av området til friluftslivsak- heia og Lafjellet. Området beskrives som et viktig enda nærmere befolkningen i Holmstaddalen og tiviteter. Øverst i Botn nordøst for Ånstadblåheia ble det friluftslivsområde, men er ikke sikret ved hjelp av Holmstad-bygda, medfører at området av mange registrert en sannsynlig hekking av spurvehauk. Det statlige midler. Verdivurderingen kan inneholde en har en viktig rekreasjonsverdi i hverdagen. Dette utgjør en middels negativ konsekvens (--) for hekker flere typer rovfugler i området. viss usikkerhetsgrad. friluftsliv og ferdsel i planområdet Funksjon, egnethet og kunnskapsverdier. Området Det er ikke kjent at planområdet er en del av viktige Bruksintensitet. Det er per dags dato ingen doku- har ingen spesielle funksjoner for friluftsliv som det 0-alternativet (utbyggingen av vindparken blir ikke trekkruter på vår og høst, heller ikke Holmstad- mentert oversikt over antall besøkende på Ånstad- ikke finnes gode alternativer til. realisert) innehar per i dag ingen foreliggende pla- dalen som ligger sør for planområdet. Hovedtrek- blåheia og Lafjellet. Vi har imidlertid fått en oversikt ner, og medfører dermed heller ingen endringer ket på våren av rastende kortnebb- og hvitkinngås over type aktiviteter som utføres, ulike grupper Bebyggelse og inngrep. Bortsett fra radiohytta i av dagens bruk av området til friluftsliv og ferdsel. går langs Sortlandsundet noen km øst og nord for som benytter området og et grovt anslått antall. forbindelse med en kommunikasjonsmast, er det planområdet, men det vil alltid være flokker som Området har liten til middels bruks- og oppholdsin- ingen bebyggelse innenfor planområdet. 7.4.3 Avbøtende tiltak trekker over planområdet og som vil kunne utsettes tensitet knyttet til friluftsliv og ferdsel i løpet av året. • Sikre at allmennheten fremdeles har tilgang til for kollisjonsfare ved en evt. utbygging. Vanlige aktiviteter i og rundt området er skiturer Ising, støy og skyggekast. Det vises til fagrapporten bruk av området i friluftslivssammenheng om vinteren, bærplukking og jakt/fiske om høsten, samt til etterfølgende kapittel 7.6 og 7.7 hvor dette • Varselsskilt ved innfallsportene til området om I følge viltforvaltninga i Sortland finnes det elg i fjellvandring og bønder som har tilsyn med småfe omtales/behandles særskilt. faren for iskast. området. Det er vanskelig å si noe om tettheten, og storfe i marka. Alpinanlegget i Ånstadblåheia men ut fra at store deler av planområdet består av

30 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 31 snaufjell og steinur tyder dette på at forekomsten tedyr vurderes en utbygging av vindpark å ha liten gjennom konstruksjonen, bl.a. ved å montere gir av elg er lav og uansett konsentrert i våtmarksom- innvirkning. Omfanget av en vindmøllepark i det og generator på en støydempende måte. Ved valg rådet mellom Lafjellet og Ånstadblåheia. Spor etter planlagte området vurderes som lite til middels av gearløs vindturbin antas redusert støynivå. Den hare (ekskrement) ble funnet et par plasser sørøst negativt. andre typen støy er vingesus. Denne støyen oppstår for Tretuva. Ved Lafjellet ble det funnet spor etter når vingene beveger seg rundt og passerer selve smågnagere. Det er to faktorer som spiller inn ved en konsekven- tårnet. Det dannes da et undertrykk bak rotorbladet svurdering av deltema fauna: Områdets faunistiske og vislelyden oppstår. Noe støy dannes også når Både fuglefaunaen og pattedyrfaunaen er vurdert verdi og omfang eller inngrepsgrad av tiltaket. vingene dreies opp mot vinden. til liten til middels verdi, noe som gir en totalverdi Planområdet vurderes til å ha liten til middels fau- for fauna i planområdet på liten til middels. nistisk verdi. Omfanget er vurdert til lite til middels Støynivået er sterkt avhengig av vindretningen og negativt. vindhastigheten. Når vinden blåser fra vindturbinen 7.5.3 Omfang og konsekvenser - flora og mot bebyggelsen vil støyen være betraktelig Både vindpark med tilhørende veier, bygninger mm., 7.5.5 Avbøtende tiltak - flora større enn når vinden blåser motsatt vei. Økt vind- og nettilknytningen i form av kraftlinjer vil kunne Generelle avbøtende tiltak vil være å: hastighet fører til mer støy fra vingebevegelsene. På påvirke flora og vegetasjon. Omfang/inngrepsgrad den annen side vil støyen fra selve vinden øke, og er samlet sett vurdert som middels negativt. • begrense inngrepene til de arealene der inn- ved vindhastigheter større enn 8 m/s vil vindstøyen i grep er uunngåelige seg selv være sterkere enn støyen fra vindturbinen. Generelt vil de botaniske konsekvensene opptre i • redusere bruk av terrengkjøretøy Dette er også bakgrunnen for at alle støyberegnin- forbindelse med anleggsfasen. Inngrep som kan få • unngå veittraseer som medfører stor grad av ger tar utgangspunkt i en vindhastighet på 8 m/s. konsekvenser for floraen er for eksempel grøfting grøfting og drenering og skogrydding langs kraftledningstraseene. Skog- Dersom en har flere vindturbiner må en summere rydding kan også i enkelte tilfeller være positivt for støybidragene fra alle vindturbinene. noen arter og negativt for andre. Det er først og Aktuelle avbøtende tiltak vil være å vurdere veival- fremst veianleggene som har størst konsekvenser for get både i og utenfor (tilførselsvei) vindparkområdet En grunnregel er likevel at det er avstanden til den plantelivet på sikt. Når det gjelder vindparkområdet opp i mot myrområdene mellom Ånstadblåheia og nærmeste beliggende turbinen som er styrende er den botaniske verdien på området vurdert som Lafjellet. Ved å legge veien i de minst myrlendte for det totale støynivået. Andre vindturbiner som lav. Inngrepet er satt til middels. Utbyggingen vil her områdene vil dreneringseffekten begrenses. Det an- ligger lengre unna bidrar i liten grad til å øke det få liten negativ konsekvens for flora og vegetasjon. befales å ikke plassere en mølle, eventuelt å bygge totale støynivået. vei, på eller like ved et grunt, lite vann litt vest for 7.5.4 Omfang og konsekvenser - fauna Ånstadblåheia, da dette representerer et generelt En endring av støybidraget med 3 dB(A) betyr at Fra litteraturen er det studiene gjort ved lyngheier høyt biologisk mangfold. støynivået halveres/fordobles rent måle-messig. For Fig.7.9: Skala over støynivåer ved kjente lydkilder i forhold til vindkraft. Opplysninger fra Danmarks Vindmølleforening: Fakta om Vindenergi, som er mest sammenlignbare med planområdet for det menneskelige øre oppleves en endring på 8-10 Ånstadblåheia vindpark. Disse konkluderer i grove 7.5.6 Avbøtende tiltak - fauna dB(A) som en halvering/fordobling (kilde; Vindmøl- trekk med at de typiske artene som lever her, for Tiltak som anbefales ved en evt. utbygging på Ån- ler på land – Drejebog for VVM, feb. 2002). eksempel heilo, heipiplerke, rype og løvsanger ikke stadblåheia: vil bli påvirket i noen grad av en vindpark. Det be- 7.6.2 Støy fra Ånstadblåheia Vindpark tydelige gåsetrekket og rastinga som foregår rundt • Bygging av anleggsveier, vindmøller osv. bør Det er utarbeidet støysoneberegninger av Vat- april-mai måned kan bli påvirket av en vindmølle- skjer på en årstid der det blir minst mulig for- tenfall Power Consultant AB. Støysoneberegningen park i foreslåtte område. Nyere studier fra Danmark styrrelse på fuglelivet. er basert på en parkutforming med 14 stk 2.3MW, viser imidlertid at vindmøller påvirker gåsas og alle • Det anbefales å plassere den østligste vindmølla turbiner. andre fuglearters bevegelse i vindparkområder ved så langt unna området ved Botn som mulig for at fuglene unngår å fly nært inntil vindmøllene. å begrense konflikt med rovfugler Støyberegningene er kalkulert med bakgrunn i • Anbefales å knytte seg til veg/kraftlinja som går kravene i «Veileder til miljøverndepartementets To faktorer er viktig når det gjelder gås og vindmøl- gjennom Holmstaddalen framfor nordover mot retningslinje for behandling av støy I arealplanleg- ler på Ånstadblåheia: Jennestad for å unngå inngrep i myrområdene ning (støyretningslinjen)», SFT, 2005. Kalkulasjonene her og for å redusere sjansen for konflikt med er utført ved hjelp av DECIBEL modulen i WindPRO 1. Den nærmeste møllen blir plassert med mini- trekkende gås. mumsavstand på en kilometer fra nærmeste ras- • Nedgravde kabler for overføring av kraft fra Store deler av året vil bakken være dekket av snø Fig.7.10: Vindhastighet. teplass for trekkende gås, og ca like langt unna vindparken. som vil virke dempende på støy fra vindturbinene. hovedtrekkruta for gås gjennom Sortlandsundet. Snø er en effektiv støydemper. 7.6.3 AVBØTENDE TILTAK – STØY 7.6 Støy Hvis detaljplanlegging av vindparken ender opp 2. Møllene er plassert på det høyeste platået i dette 7.6.1 Støy fra vindkraftanlegg Det er ingen privat bebyggelse innenfor gul sone med turbintype og parklayout som gir støy over området og vil være godt synlige fo trekkende fu- Vindturbiner som alle andre maskiner frembrin- (støynivå over 45 Lden). Innenfor rød sone er der terskelverdiene i bebodde områder vil tiltakshaver gler. Dessuten skjer gåsetrekket på en tid på året ger noe støy. Støyen fra en vindturbin oppstår som heller ingen boligbebyggelse. Fremherskende vind- vurdere nødvendige avbøtende tiltak. For denne da det er lyst hele døgnet. maskinstøy og som vingesus. Maskinstøyen kom- retning (fig. 5.2) fra sør-sørvest er gunstig for bebyg- bebyggelse må det individuelt vurderes om det kan mer fra gir og generator som via konstruksjonen gelsen i Holmstaddalen som ligger innenfor «grønn» gjøres støydempende tiltak på bygningen. Dette Et stort usikkerhetsmoment i denne utredninga er ledes ut i luften. Denne støyen kan begrenses ved sone (fig. 7.11). Det vil bli vurdert avbøtende tiltak kan være utbytting av vinduer, støydempende luf- hvorvidt det finnes rovfugler i nærheten av den å lydisolere maskinhuset og ved å montere kom- for evt. berørte eiendommer hvis parken blir bygd teventiler og lignende tiltak. planlagte vindmølleparken. Når det gjelder pat- ponentene slik at støyen i minst mulig grad spres med turbintyper som krever dette.

32 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 33 WindPROWindPRO version version 2.7.483 2.7.483 nov 2010 nov 2010 Project: Project: Printed/PagePrinted/Page ÅnstadblåheiaÅnstadblåheia VPC 2010-10VPC 2010-10 2011-05-092011-05-09 10:57 / 10:5751 / 51 Licensed user:Licensed user: VattenfallVattenfall Power PowerConsultant Consultant AB AB StortorgetStortorget 3 3 SE-21122SE-21122 Malmö Malmö +46 40 +4666 44 40 617 66 44 617 Johan HanssonJohan Hansson / [email protected] / [email protected] Calculated: Calculated: 2011-05-092011-05-09 10:52/2.7.483 10:52/2.7.483 SHADOWSHADOW - Map - Map Calculation:Calculation: comb_karta_res comb_karta_res WindPRO version 2.7.483 nov 2010 Project: Printed/Page Ånstadblåheia VPC 2010-10 2011-05-09 10:57 / 51 Licensed user: Vattenfall Power Consultant AB Stortorget 3 SE-21122 Malmö +46 40 66 44 617 Johan Hansson / [email protected] Calculated: 2011-05-09 10:52/2.7.483 SHADOW - Map Calculation: comb_karta_res

0 5000 500 1000 1000 1500 1500 2000 m 2000 m Map: ÅnstablåheiaMap: Ånstablåheia 1-45670 1-45670 , Print scale , Print 1:50 scale 000, 1:50 M ap000, center Map UTMcenter WGS UTM 84 WGS Zone: 84 33 Zone: East: 33 511 East: 160 511 North 160: 7North 623 :740 7 623 740 New WTGNew WTG ShadowShadow receptor receptor IsolinesIsolines showing showing shadow shadow in Hours in perHours year, per real year, cas reale case 0 0 2 2 5 5 10 10 50 50 100 100

WindPROWindPRO Figuris developed 7.12: is developed erby detEMD vist International by EMDfaktisk International A/S,antall Niels skyggetimer A/S, Jernesvej Niels Je 10,rnesvej og DK-9220 ”worst 10, AalborgDK-9220 case” Ø, Aalborgantall Tlf. +45 timerØ, 96 Tlf. 35 +45for 44 44,96de 35 Fax10 44 +45mest 44, 96 Fax berørte35 +45 44 46,96 bygninger.35e-mail: 44 46, [email protected] e-mail: I tabellen [email protected] kan man se at det er få timer per år at bebyggelse vil få skyggekast på seg. Tidspunktene for skyggekast på de berørte bolighusene er tidlig på morgenen.

Det finnes i Norge ingen fastsatt grense for hva som 20% av solen skal være dekket av bladene og er er akseptabelt omfang av skyggekast og det er også utført for to tilfeller. Det ene er basert på ”worst Fig. 7.11: Støykartet viser beregninger av en parklayout med 14 x 2,3MW turbiner. svært sparsomt med internasjonale referanser på case” prinsippet der det er antatt at det er alltid området. I Tyskland er det opparbeidet en praksis klarvær, rotorplanet alltid står vinkelrett på linje hvor en tillater skyggevirkning maksimalt0 8 timer 500 1000med solen 1500 og 2000 at vindturbinene m alltid går. 7.7 Skyggekast, refleksblink og ising i form av diffus lysendring. Den absolutte avstands- per år ogMap: maksimalt Ånstablåheia 30 1-45670 minutter , Print per scale dag. 1:50 Verdiene 000, Map center UTM WGS 84 Zone: 33 East: 511 160 North: 7 623 740 7.7.1 Skyggekast fra vindkraftanlegg grense er vanskelig å fastsette, men erfaring viser at Newgjelder WTG her roterendeShadow skygger receptor som treffer vinduer. Det andre er beregning av faktisk skyggekast, der Ved ordinær drift kan det forekomme roterende for avstand over 3 km oppfattes ingen skyggevirkning Hvor disse grenseverdier overskridesIsolines kreves showing avbø shadow- man in Hours bruker per year, gjennomsnittsverdier real case for faktiske sol- skygger fra vindturbinens vinger. Slike skygger kan fra vindturbiner. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende ef- tende0 tiltak,2 normalt ved5 at turbinen10 stanses i det50 timer for100 hver måned, driftstid på turbinene og spesielt være uønsket når de faller på lysåpninger fekter av skyggekast er fremdeles forholdsvis begren- WindPROaktuelle is developed tidsrommet.by EMD International EnA/S, roterendeNiels Jernesvej 10, skygge DK-9220 Aalborgvil også Ø, Tlf. +45fordeling 96 35 44 44, Fax av +45 ulike 96 35 44 vindretninger.46, e-mail: [email protected] Figur 7.12 viser som vinduer. set, men feltstudier fra Tyskland har avdekket skyg- være uheldig når den faller på områder som benyt- hvor mange timer med faktisk skyggekast områdene gekasting som et konfliktpotensial primært relatert tes til stedbundne rekreasjonsformål, for eksempel rundt vindkraftverket vil få. Skyggekast vil i svært Sett innenfra vil den roterende skyggen kutte sollyset til stressymptomer hos mennesker. Yngre personer en terrasse, men konfliktnivået vil da normalt være liten grad berøre fastboende og fritidsboliger. Ingen og skape en blinkende effekt, gjerne kalt strobosko- ser ut til å venne seg til effekten, mens eldre i større vesentlig mer beskjedent. bebyggelse vil få så mye som 10 timer med faktisk peffekten. Skygge og reflekser fra vindkraftverk er grad forblir stresset. Graden av stress er moderat, skyggekast per år og bare et bygg vil få mer enn 5 relatert til antall soltimer, nærhet, sol vinkel, tidspunkt men av hensyn til langtidseffekter anbefales det at 7.7.2 Skyggekast fra Ånstablåheia timer (driftsbygg, nr.13 på kartet). på dagen og værforhold. De roterende skyggene vil omfanget av skyggekast begrenses der den rammer Vindpark kunne oppfattes på inntil 1,5 km avstand, men da vinduer i bygninger hvor folk oppholder seg. Beregninger av skyggekast er basert på at minimum

34 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 35 Bebyggelse Worst case Faktisk Årstid og perioder 7.7.7 Ising fra vindkraftverk Bygningsnr. type timer / år timer /år Opptrer i perioder med noen minutters varighet Ved gitte sammensetninger av temperatur, fuktighet og vind vil det kunne danne seg is på vindkraftverk. Feb, mar, sept og okt. Rundt kl 13:00 og 09:00 4 Fritidshus 17:54 2:14 Dette er det samme som skjer på radiomaster, trær (mølle 10, 11 og 13) og andre objekter som utsettes for samme forhold. Mai – juli kl 04:00 – 06:00 På grunn av turbinbladenes bevegelse kan det bygge 11 Bolighus 13:50 2:16 (mølle 12 og 14) mer is på dem enn på stasjonære objekter. Det kan Mai – juli kl 05:10 – 05:35 legge seg is på turbinbladene og på instrumentene 12 Bolighus 19:23 3:08 (mølle 12) som gir vindkraftverket opplysning om vindhastighet og vindretning. Denne isdannelsen er ikke Mai – august kl 05:10 – 05:35 13 Driftsbygg 49:51 8:15 ønskelig av tre grunner: (mølle 6, 12 og 14) Mai – juli kl 05:10 – 05:35 • Is som faller av turbinen kan skade mennesker i 14 Bolighus 13:22 2:09 (mølle 6 og 12) nærheten • Is på blader eller instrumenter kan gi redusert Mai – juli ca kl 20:00 15 Fritidshus 13:36 2:15 energiproduksjon (mølle 2 ) • Is på blader kan gi ubalanse i rotoren som over Fig.7.14: Lett ising på en av issensorene på Ånstadblåheia. Ising skjedde Mai – juli ca kl 19:30 16 Fritidshus 24:27 3:59 tid kan muligens forårsake tretthetsskader i på natten og bilde er tatt neste morgen fra kamera som står sammen (mølle 2 ) turbinen. med sensorene. April – august ca kl 18:00 - 20:00 Det er ulike typer is som kan danne seg på en vind- 17 Fritidshus 26:45 4:30 (mølle 2 og 3 ) turbin: Våt snø: Setter seg normalt ikke på vingene, men kan natur- Mai – juli ca kl 19:30 - 20:00 18 Fritidshus 8:31 1:24 Rim: ligvis gjøre det dersom temperaturen faller under (mølle 2 ) Fuktighet i luften legger seg på en overflate som har null grader etterpå. Mai – juli ca kl 20:00 - 20:30 19 Fritidshus 13:47 2:17 lavere temperatur enn omgivelsene. Det er dette (mølle 3 ) vi finner på bilens frontrute om morgenen. Det Tåkerim: Figur 7.13: Beregnet varighet av skyggekast på de 10 mest berørte byggninger. danner seg fordi vindusruta stråler varme ut mot Ligner mye på blåis, og danner seg på oppvindsiden en atmosfære med lavere temperatur enn omgi- av konstruksjoner og kommer fra underkjølte dråper i velsene. Dette strålingstapet oppstår ikke dersom tåken/skyene. Temperaturen må være under null grader. 7.7.3 Eventuelle tiltak 7.7.5 Refleksblink fra en har et enkelt tak over bilen, eller om det er litt Nøyaktig antall skyggetimer vil kunne endres noe Ånstadblåheia Vindpark vind. Det blir ikke store mengder av dette, men det Rimfrost: ved valg av turbintyper og plasseringer. Hvis detalj- Refleksblink kan omfatte store arealer, men områ- sitter godt fast på overflaten. Lett (mindre enn 0,6 kg/dm3) snølignende rim som planlegging av vindparken ender opp med turbin- dene som rammes vil normalt flytte seg raskt. Blink faller lett av. type og parklayout som gir faktisk skyggekast langt fra en spesifikk turbin vil derfor bare forekomme Blåis: over de beregninger som foreligger ( mer enn 10 i få minutter per dag for en gitt lokalitet. Et stort Oppstår ved såkalt underkjølt regn som vi oftest får 7.7.8 Ising fra Ånstadblåheia Vindpark timer) vil tiltakshaver gjøre nødvendige avbøtende antall turbiner kan likevel tilsi at en lokalitet vil ved moderate vindhastigheter. Det underkjølte regnet Atmosfærisk ising er noe som skjer regelmessig tiltak. kunne rammes over et lengre tidspunkt dersom kommer da som yr. Fester seg også godt til overflaten. på Ånstadblåheia vinterstid. Dette er vanlig over blink fra ulike turbiner avløser hverandre. 7.7.4 Refleksblink fra vindkraftanlegg Refleksblink forekommer når solen reflekteres i I likhet med skyggekast begrenses omfanget av blanke flater på rotorvingene. Rotorens bevegelse refleksblink også av skyet vær eller ved at turbi- gjør at refleksjonen oppfattes som et blink. Refleks- nen står stille. Styrken i refleksblink kan reduseres blink påvirkes av solen innfallsvinkel, men hvor re- gjennom fargevalg og ved å velge matte overflater. fleksblink rammer vil dessuten styres av vindmøllens Slitasje på overflatene vil derfor normalt redusere orientering samt vingenes utforming og vridning. refleksblink i løpet av et års drift. Refleksblink blir derfor vesentlig vanskeligere å beregne enn skyggekast. 7.7.6 Eventuelle tiltak Konsekvensgrad av refleksblink kan bli stort i ut- Det er kjent at refleksblink kan bidra til at vind- strekning, men parkstørrelsen tilsier at varigheten møller tiltrekker seg oppmerksomhet på større for en spesifikk lokasjon vil være lav. Grad av negativ avstand enn det som ellers hadde vært naturlig. konsekvens som følge av refleksblink vurderes derfor Men for anlegg der det er tatt tilbørlig hensyn som liten for det første driftsåret for deretter avta gjennom fargevalg og overflatebehandling er til liten/ubetydelig etter hvert som vingene falmer. erfaringene at refleksblink i svært liten grad har medført klager, og effekten vurderes derfor som Som avbøtende tiltak bør det tas hensyn til reflek- lite konfliktfylt. sjonsegenskapene når valg av fargenyanser og overflatebehandling på vingene velges. Fig.7.15: Vindmåler på Ånstadblåheia med noe ising på. Is resulterer vanligvis i lavere målt vindhastighet og stoppes når det kommer større mengder is på.

36 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 37 slike fjelltopper og is som faller fra turbinene må personer dersom noen beveger seg under turbinene forventes. når isen faller av. Isoppbygging er avhengig av både været og turbinens driftsforhold. Is som har bygget I tillegg til sin effekt på vindturbiner påvirker også opp kan falle ned på grunn av tyngdekraft eller ising vindmålere ved at de kan fryse fast eller rotere krefter forårsaket av roterende bladene. Økende saktere på grunn av is oppbygging. Fastfrossent temperatur, sol innstråling eller vind kan resultere i og delvis isete vindmålere kan oppdages hvis man at større flak eller biter kan løsne slik at område un- også bruker en oppvarmet vindmåler parallelt. En der rotoren er mest utsatt. En tommelfingerregel for oppvarmet vindmåler ble installert på Ånstadblå- utbredelse av iskast fra bladene er at dette kan skje heia i februar 2009 og gir noe grunnlag for analyse innenfor en radius på (tårnhøyde+vingediameter) av ising på stedet. Antatt isings perioder har blitt multiplisert med faktoren 1,5. Med de antatte tur- observert i vindmålingene siden den gang ved at binstørrelser som vurderes for Ånstadblåheia vil det måleren uten oppvarming fryser fast eller roterer tilsi en radius på ca. 300m fra turbinfundament. saktere i perioder. Gjennomgang av vindmålingene Faren for at is kan dett ned innenfor dette område med analyse av antatt isingsperioder gjennom vin- er ikke det samme som å si at det er høyst sannsyn- teren 2009-10 viste åtte sannsynlige isingsperioder, lig at noen blir truffet av en slik isklump. Duncan, med en sammenlagt varighet på ca. 270 timer. Dette et al. (2008)1 beregnet at dersom det var en person er innenfor varigheten som er vist til av Bioforsk i som vandret kontinuerlig rundt i område mellom rapporten i kap. 8. 50 m og 300 m fra en 80 m vindturbin med moderat ising (5 dager per år) var sannsynligheten for Men det bør merkes at isingsforhold i seg selv hadde å få is nedfall innenfor samme kvadratmeter som en kortere varighet fordi vindmålingene fortsatt personen var i lik 0.002 per år, eller 1 treff i 500 år. påvirkes av isen også en stund etter at ising avsluttes. Dette underbygges av at det per dags dato ikke er kjennskap til at noen har blitt skadet av en isklump Fig.7.17: Storvatnet. Hovedsakelig var det nordlig, laber bris (5-7 m/s) når til tross for at ising er vanlig på mange vindparker. ising oppstod og temperaturer fra -5 – 0 C. iskast er mer vanlig ved høyere vindhastigheter. Ved risikosonen for is. Et aktuelt tiltak vil være å sette Erfaringer fra drift av eksisterende turbiner i Ny- økning av vind over 8 m/s har man sett i produksjons- opp skilt som varsler faren for isnedfall. Isingsmålingene på toppen av Ånstadblåheia ble utvi- gårdsfjell vindpark viser at produksjonstap på grunn data at turbinen har kommet tilbake til tilnærmet det i mars 2010 ved installasjon av to forskjellige isings- av ising har vært beskjedent og var beregnet til normal produksjon, noe man antar har sammenheng Dersom deler av alpinanlegget ligger innenfor det som sensorer samt kamera som tar bilder hvert 15. minutt. under 0.5% av årsproduksjon for vinteren 2008-09. med at isen har løsnet fra bladene. Slike vindhastig- er beregnet som risikosonen for iskast må isingsrisiko Et par perioder med lett ising ble observert på slutten Noe av grunnen til de lave tapstallene er at ved høye heter er lite behagelig for turgåere. Likevel, ved ising vurderes sammen med bruk av alpinanlegg og dersom av vinteren, men måleperioden har vært for kort til å vindhastigheter vil turbinen klare å produsere for på turbinen vil det være en hvis fare forbundet med risikoen er til stede når anlegget brukes, må den ak- gi en sikker bedømmelse av isingsintensitet. Målingene fullt til tross for litt is ved at bladvinkel automatisk å være i område rundt og under turbinen og ferdsel tuelle turbinen stoppes. Mer nøyaktige beregninger fortsetter og vil etter hvert gi grunnlag for en sikrere kompenserer for noe høyere friksjon. I tillegg har i de områdene bør unngås. Det kan her merkes at av iskast kan gjøres i slike sammenhenger der man bedømmelse av omfang av ising på Ånstadblåheia. man observert at isen ikke holder seg på bladene så fare for isnedfall ikke er like stor i alle retninger, men inkludere effekten av vindretning for å redusere drifts- godt ved høyere vindstyrker og produksjonen øker er konsentrert langs retningen til bladene med noe stans ettersom isnedfallsone påvirkes av vindretning. Alpinklubben har blitt spurt om de har observert til det normale når isen løsner. For Ånstadblåheia spredning i vindens retning, som vist i figuren under. ising og svarer at de må banke is et par ganger per er det antatt et produksjonstap på 1–1,5 %. I tillegg avtar sannsynligheten for at isen skal treffe 7.8 Forurensning og avfall vinteren på de delene av heisen som ligger over et visst punkt raskt ved økende avstand fra turbinen Det er ikke kjent at det er tatt prøver for å kartlegge ca. 200 m.o.h. Siden de kommer nærmest og er tilstede oftest, er risi- (Morgan, et al. 1998)3 forurensingen i tiltaksområdet for vindparken. Da koen fra fallende is større for operasjonspersonell enn området har få faste punktkilder for forurensing for offentligheten. Derfor er faren for ising en del av 7.7.10 Eventuelle tiltak til jord, vann og luft, antar vi at området er lite vurderingen som personell på Nygårdsfjell må gjøre hver Det kan tenkes flere tiltak mot ising og dens kon- forurenset. gang de skal ut til en turbin vinterstid. Dersom forholdet sekvenser. Et anti-ising system på turbinbladene tilsier at ising kan forekomme, stoppes turbinen før man ville vært det ideelle for dermed å unngå all ising I løpet av anleggstiden kan det forekomme utvasking nærme seg turbinen. Når turbinen er i ro er det bare og dets problemer. Slike systemer er ikke utbredt av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer, samt veldig høy vind som kan få is til å blåse lengre enn 50 m i dag, men utvikling og testing pågår hos produ- fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra unna turbintårnet (LeBlanc, et al 2007)2 sentene og de kan være mer vanlig om noen år. Et anleggsvirksomheten. Hovedtyngden av avfallet vil eksempel på en isings detektor som kan monteres genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig Iskast – Effekt på friluftsliv og ferdsel på en turbin er HoloOptics T24, denne er i bruk på bestå av trevirke, plastemballasje, metaller og noe spe- Foreløpig målingene på Ånstadblåheia indikerer at Ånstadblåheia i dag som en del av isingsmålinger. sialavfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester osv. ising har vært mest vanlig ved moderate vindstyrker Fig.7.16: Beregnet verst-tilfelle for iskast fra Siefert et al. (2003)2b (5-7 m/s). Erfaringene fra Nygårdsfjell har vært at Et system som detekterer is på rotorbladene og Det er liten fare for forurensing fra vindparken når varsler isingsfaren til turgåere eller andre i nærheten den er satt i drift. 1. http://www.webcitation.org/5uBb0HpYD Understatnding Icing Losses and Risk of Ice Throw at Operating Wind Farms, Winterwind av turbinen gjennom enten lyd eller lys signal kan 7.7.9 Konsekvenser 2008 være aktuelt. Det sikrest alternativet ansees likevel Reno-Vest håndterer størstedelen av avfallet fra 2. http://www.webcitation.org/5uBaUwggx Recommendations for Ising vil kunne medføre en reduksjon i vindmøllenes risk assessments of ice throw and blade failure in Ontario, Canadian å merke evt. turløyper slik at de holder seg utenom næringsvirksomhet i denne regionen, og vil også produksjon, under gitte vind- og værforhold. Fal- Wind Energy Association, May 31, 2007. kunne håndtere avfall som oppstår i bygge- og lende is fra en turbin kan samtidig være til fare for 2b. http://www.webcitation.org/5uBaiKWOz Risk analysis of ice 3. http://www.webcitation.org/5uBadoPkp Assesment of safety risks driftsfasen av Ånstadblåheia Vindpark. throw from wind turbines, Boreas 6, April 2003. arising from wind turbine icing, Boreas 4, 1998.

38 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 39 Vesterålskraft Produksjon AS har etter mange års imidlertid at entreprenørene, mølleleverandørene ningseffekt i tillegg til de direkte ringvirkningene. være i størrelsesorden 2–3 mill kroner. drift godt innarbeidede systemer for avfallshånd- og senere den lokale driftsorganisasjonen, vil følge tering fra sine kraftanlegg. Dette innebærer bl. a strenge HMS-program som minimerer risikoen for Anleggsfasen vil engasjere anslagsvis 190 årsverk. Økonomiske virkninger for grunneiere regelmessig transport av flere typer avfall mellom kritiske hendelser. Med en anleggsperiode på anslagsvis 1,5 år, vil dette Det er inngått avtaler med direkte berørte grunn- kraft-/nettanlegg til regionmottaket på Sortland. øke sysselsettingen med ca 120 i anleggsperioden. eiere basert på en antakelse på hvor møllene og Avfallet fra Ånstadblåheia Vindpark vil bli behand- Sannsynligheten for at utenforstående vil bli utsatt andre installasjoner vil bli endelig plassert. Avtalene let på forskriftsmessig måte og i overensstemmelse for kritiske hendelser er tilnærmet ikke-eksisterende. Dersom vi legger til grunn en årsinntekt på 400.000, omfatter engangsbeløp og årlige godtgjørelser. med norsk lovverk. Vindkraft er en av de sikreste energiteknologiene vil denne sysselsettingseffekten generere et brutto Dette vil utgjøre betydelige beløp over tid. og har en meget god statistikk innen helse, miljø lønnsvolum på ca 76 mill kr. Skattemessig vil dette 7.8.1 Virkning for drikkevannskilde og sikkerhet. I løpet av over 20 år med driftserfa- sannsynligvis ha begrenset lokal virkning, men lo- Samfunnspakke Partikkelforurensing kan gi tilslamming i mindre ringer fra mer enn 50 000 vindmøller verden over, kalt vil dette lønnsvolumet kunne generere økt En vindpark på Ånstadblåheia vil være en betyde- vannforekomster, dersom det ikke tas hensyn til har ingen utenforstående personer blitt rammet varehandel og tjenesteforbruk lokalt. lig investering regionalt. Samtidig vil utbygger her dette ved anleggsarbeidet. Dette kan medføre kon- eller skadet av vindmøller. disponere og utnytte en naturressurs som i utgangs- sekvenser for drikkevannskilden. Nitratavrenning Driftsfasen vil generere 2-3 nye årsverk i direkte punktet er et felleseie. Et samfunnsengasjement vil ved bruk ammoniumnitrat kan være et problem 7.9 Nærings- og samfunnsinteresser teknisk drift av vindparken. Vedlikehold av selve være en kompensasjon til samfunnet som kommer i områder med omfattende sprengningsaktivitet, Det etterfølgende er en sammenfatning av regis- vindmøllene blir ivaretatt av spesialarbeidere som i tillegg til de verdier som genereres av selve ener- tunnelanlegg og massedeponi. Ved etablering av treringer, vurderinger og konklusjoner fra fagrap- pr i dag ikke er lokalt / regionalt forankret. Disse vil giverket og skatter og avgifter fra energiverket. Ånstadblåheia Vindpark vil det være behov for porten ”Ånstadblåheia Vindpark: Samlerapport. lønns- og skattemessig ikke generere ringvirkninger. sprengning, masseuttak og midlertidige deponi. Nærings- og samfunnsinteresser” utarbeidet av Under vedlikeholdsarbeid vil disse ha behov for Det er foreløpig ikke konkretisert tiltak som kommer Sprengning og masseuttak vil imidlertid bli redusert Bedriftskompetanse, Bodø (2010). Fagrapporten overnatting og catering mv som kan leveres lokalt. inn under utbyggers samfunnsengasjement (samfunn- til et minimum innenfor Storvatnet sitt nedbørsfelt. følger som vedlegg til konsesjonssøknaden. Dette vil generere lokale ringvirkninger. spakken). Dette vil bli gjort i dialog med kommunen etter modell fra Nygårdsfjellet II -prosjektet. Forurensing i driftsfasen 7.9.1 Sysselsetting og verdiskapning Entreprenørielle effekter I driftsfasen vil eventuelle forurensningsvirkninger lokalt og regionalt • Utvikling av vedlikeholdstjenester i forhold til 7.9.2 Reiselivsnæringen være knyttet til de permanente tekniske installa- Som utgangspunkt for økonomiske beregninger i anlegget Referanser sjonene. I Ånstadblåheia Vindpark er mulig risiko fagrapporten er det lagt til grunn anleggsinveste- • Utvikling av nye tilbud i forbindelse med at Ånstadblåheia Vindpark er vurdert i forhold til to knyttet til lekkasjer, eventuelt havari på oljeholdig ringer på ca 475 mill kr basert på et tidlig anslag Ånstadblåheia blir mer tilgjengelig for turisme referanseprosjekt: utstyr på turbiner og transformatorstasjoner og i med en annen turbintype. Anleggskostnadene – utkikksplatå mv. vibrasjonsdempere. I tillegg kan det være kjølesys- er nå estimert til ca 400 mill kr. Dette får i denne • Etableringer av bedrifter / virksomhet som • En konfliktanalyse av vindkraft, reiseliv og miljø tem med glykol. sammenheng konsekvens for beregnet andel lokal ønsker sterk profilering av ”grønn energi”, og utført av Vestlandsforskning i 2009. virksomhet og eiendomsskatt i fagrapporten. I det som derved ønsker profilering gjennom nærhet • En gjennomgang av reiselivets situasjon i for- Konklusjon etterfølgende er det korrigert for dette. til en vindpark. hold til utbyggingen av Smøla Vindpark. Virkningene av en utbygging av Ånstadblåheia Vind- park i forhold til drikkevannsinteressene er vurdert Vindmølleparken vil bli kontinuerlig overvåket og Verdien av økt kraftproduksjon i og avbøtende tiltak foreslått. Ingen aktiviteter eller styrt fra Vesterålskraft eksisterende driftssentral på forsyningsområdet Ut fra de valgte referansene er det vanskelig å finne komponenter i en vindpark er forutsatt å ha utslipp Sortland. Driftsbemanningen (teknisk drift) i normal Vesterålskraft forsyner Sortland, Bø og Øksnes empirisk grunnlag for at det er en stor konflikt mel- som kan påvirke vannkilder eller grunnen. Alle hen- drift vil være 2-3 årsverk. kommuner med energi. Kraftforbruket i disse tre lom reiselivsnæringen og etableringen av vindpark- delser som kan medføre risiko for utslipp er derfor kommunene er i gjennomsnitt de siste 10 år 302 anlegg, og at reiselivsaktører / turister ikke ønsker relatert til slike uhell og ulykker. Det sentrale blir Muligheter for lokalt næringsliv i en anleggsfase GWh inklusive nettapet. I et normalår er derved vindparkanlegg. Forskning som er utført på dette derfor å minimere risikoen for ulykker og uhell. Ut- og i en driftsfase underdekningen på 250 GWh. Etter en utbygging området tyder på at forholdet mellom vindparkan- arbeidelse av en miljøoppfølgingsplan vil sikre godt Innkjøp av vindmøller er en vesentlig del av investerin- av Ånstadblåheia Vindpark vil denne underdeknin- legg og reiselivsnæringen er mindre konfliktfylt. teknisk utstyr og gode rutiner i anleggsperioden. gene og gir liten eller ingen lokal/regional ringvirkning. gen i et normalår bli redusert til 120-150 GWh. Det Dette er den mest kritiske fasen. forventes en økning i elektrisitetsforbruket i disse I Fylkesdelplan vind for Nordland er problematikken Lokalt og regionalt finnes flere entreprenører som tre kommunene på ca 10 % i perioden 2009 – 2020. knyttet til reiseliv og vindkraft behandlet spesielt Nærmeste turbin på Ånstadblåheia befinner seg iflg kan konkurrere om anbudskontrakter i forbindelse gjennom en egen delutredning. Forholdet mellom siste micro-siting utenfor nedbørsfeltet til Storvat- med veibygging, bygging av oppstillingsplasser, Verdien av økt kraftproduksjon fra Ånstadblåheia vil Ånstadblåheia Vindpark og Reiselivsnæringens in- net. Vesterålskraft Vind vil likevel gjøre en rekke kabelgrøfter, fundamenter bygging av trafostasjon med dagens priser være 40-50 mill. kroner. I stedet teresser vurdert til ”Ingen konflikt”. avbøtende tiltak. Se kap. 7.10 Oppsummering av og vedlikeholdsstasjon mv. Levering av catering og for å importere kraft for ca 55 mill i året, vil det bli konsekvenser og avbøtende tiltak. overnatting samt drift av anleggsrigg kan ivaretas produsert og solgt kraft til en tilsvarende verdi. NHO Reiseliv Vesterålen stiller seg generelt positiv av lokale reiselivsoperatører. til tiltak og planer som tar hensyn til miljøet. Det 7.8.2 Sannsynlighet for uhell/ Verdien av økt forsyningssikkerhet er vanskelig å som er negativt i forhold til utbyggingsplanene i uforutsette hendelser Ut fra dette finner vi det rimelig å anslå at ca 22 % tallfeste, men er i denne sammenheng betydelig Ånstadblåheia er lokaliseringen som oppfattes som I anleggsfasen kan det oppstå kritiske hendelser i av anleggskostnadene – ca 90 mill kr – vil generere for hele regionen Lofoten og Vesterålen. meget kontroversielt i forhold til reiseliv. forbindelse med transport, sprengning, installering lokal / regional virksomhet. av møller og kraftlinjer eller annen anleggsvirksom- Verdien av eiendomsskatt Hurtigruten ASA uttaler seg ikke til de enkelte het. I driftsfasen vil kritiske hendelser være knyttet Denne virksomheten vil igjen avlede ny virksom- Sortland kommune har innført en eiendomsskatt på prosjektene, men gir følgende generelle uttalelse til ulykker i forbindelse med service – og vedlike- het. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste denne 7 promille maksimalt for næringsbygg og anlegg. i forhold til etablering av Vindpark langs kysten: holdsarbeid eller havari på hele eller enkeltdeler av avledede virksomheten, men det er like fullt viktig Avhengig av fastsettingen av grunnlaget for beskat- vindmøllene eller tilhørende utstyr. Det forutsettes å være klar over at dette vil gi en positiv ringvirkning vil årlig eiendomsskatt til Sortland kommune ”Hurtigruten ASA ser positivt på utvikling og ut-

40 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 41 ningen, er 19 institusjoner og bedrifter kontaktet og forbindelse med skogbruket er det bygd skogsveier. tatt eller generert informasjon om at en etablering /eller besøkt. Utvalget av bedrifter er gjort i samråd av Ånstadblåheia Vindpark vil medføre konflikter i med Vesterålen Reiseliv. I tillegg er Sortland Alpin- Gjennomgående må beiteforholdene i området for forhold til Forsvarets aktivitet. Vindparken vil hel- klubb kontaktet som eier og drifter alpinanlegget det planlagte vindkraftverket på Ånstadblåheia ler ikke ha positive ringvirkninger for Forsvaret ut i Ånstadblåheia. kunne karakteriseres som mindre gode. I enkelte over generelle samfunnsmessige fordeler av økt partier med kulturpåvirket engvegetasjon og gras- kraftproduksjon og forsterket forsyningssikkerhet Sett i forhold til reiselivsnæringen er dagens verdi rik myrvegetasjon vil beiteforholdene være gode. i området. av Ånstadblåheia liten. Enkelte bedrifter opplever Under skoggrensa vil bjørkeskogen by på de beste verdien av Ånstadblåheia som stor / meget stor. beiteforholdene. Luftfartsinteresser Luftfartstilsynet og Avinor har i høringen av for- Vurderinger Selve vindmøllene vil alt vesentlig bli fundamentert håndsmeldingen påpekt at det er vesentlig at det Når det gjelder en vurdering av Ånstadblåheia og montert i vegetasjonstyper preget av bart fjell / utredes eventuelle konsekvenser for sivil luftfart Vindpark sett i forhold til merkevaren ”Nordland blokkmark eller fattig kreklinghei. Denne delen av med tilhørende kommunikasjons-, navigasjons- og – opplev verdens vakreste kyst”, vil vi her legge til anlegget vil ikke påvirke beiteverdien av området i overvåkningsanlegg. Avinor – Flysikringsdivisjonen grunn konklusjonen i Fylkesdelplan Vindkraft der nevneverdig grad. Veitraseen må passere gjennom er anmodet om en vurdering av disse forholdene. Ånstadblåheia Vindpark er vurdert å ikke komme skogbeltet opp fra Holmstaddalen og videre over i konflikt med reiselivsnæringen. lågfjellet opp til Ånstadblåheia / Lafjellet. Dette vil Det er videre tatt direkte kontakt med følgende kreve noe areal, men bare mindre deler av dette aktører for å innhente informasjon om lokale / spe- I forhold til begrepet ”levende kystkultur”; Ut- arealet kan karakteriseres som godt beite. Største- sielle forhold som eventuelt bør vurderes særskilt: nyttelse av vindenergi har opp gjennom historien delen av arealet karakteriseres som mindre godt Lufthavnene Stokmarknes Skagen og Andøya, Wide- vært en viktig forutsetning for utviklingen av den beiteareal. røes Flyveselskap ASA, Heli-Team Harstad, Kystvakta kystkulturen vi kjenner i dag. Sortland kommune Sortland og Forsvarets flystasjon, Andøya. er i dag et urbant samfunn i vekst (også innen rei- Etablering av vindkraftverket vil bare i liten grad selivsnæringen) og har derved et økt behov for påvirke områdets beiteverdi. For beite vurderes Sett i forhold til sivil luftfart, har vi ikke mottatt energitilgang for å møte denne veksten. konsekvensen som nøytral. eller generert informasjon om at en etablering av Ånstadblåheia Vindpark vil medføre konflikter i Generelt ut fra innhentet informasjon fra aktø- Selve vindmøllene vil bli montert og fundamentert forhold til denne aktiviteten. Vindparken vil hel- rene lokalt kan en trekke den konklusjonen at de i et område uten skog. Denne delen av anlegget ler ikke ha positive ringvirkninger for sivil luftfart. bedriftene som fokuserer naturbasert reiseliv er vil ikke påvirke verdien av området for skogbruket. mer negative i sin holdning til Vindparken enn hva Veitraseen må passere gjennom skogbeltet opp Telekommunikasjonssystemer reiselivsbedrifter innen bedrifts- og arrangements- fra Holmstaddalen og videre over lågfjellet opp til Vindpark kan forstyrre telekommunikasjon ved markedet synes å være. Dette bildet er imidlertid Ånstadblåheia / Lafjellet. Dette vil kreve noe areal. ”flimmer” og ved at vindmøllemaster blokkerer ikke entydig. Noe av dette arealet er beplantet med granskog. ”skytelinjer”. Dette problemet er vurdert i forbindelse med Ånstadblåheia Vindpark i og med at det Blant aktører i reiselivsnæringen i området er det For skogbruk vil ulempene av vindkraftverket opp- er i dag etablert sendermaster for telekommunika- en varierende opplevelse av virkningen av Ånstad- veies av fordelene som ligger i en forsterket infra- sjon på toppen av Ånstadblåheia. blåheia Vindpark på reiselivsnæringen. struktur / veibygging i området. For skogbruket antas at konsekvensene vil være middels positiv. Det er innhentet uttalelser fra leietakere i sende- Vurdert ut fra kriteriet Nordland – opplev verdens masten på Ånstadblåheia, de viktigste leietakerne vakreste kyst vil etableringen av Ånstadblåheia 7.9.4 Forsvars-, luftfartsinteresser og er Sortland kommune, Politiet, Helse Nord og Vest- Vindpark ikke ha nevneverdig effekt. Dette for- telekommunikasjonssystemer erålskraft og Norkring. I tilbakemeldingene fra disse utsetter at antall etableringer av vindparker langs Forsvarsinteresser forutsettes at dersom utbyggingen medfører pro- Nordlandskysten holdes på et lavt nivå. I brev fra Forsvarsbygg 29.10.2009 heter det: blemer for eksisterende kommunikasjonssystemer, forutsettes gjennomført ”avbøtende tiltak”. Vurdert ut fra kriteriet Levende kystkultur vil eta- ”Etter vurdering av prosjektet i Forsvarets avdelinger bleringen av Ånstadblåheia Vindpark ha en middels med ansvar for operativ elektronisk infrastruktur, er Sett i forhold til telekommunikasjon kan etablering positiv effekt. Aktivitet skaper aktivitet - som skaper prosjektet gitt kategori A i henhold til skalaen for av Ånstadblåheia Vindpark påvirke og forstyrre mer aktivitet. konfliktnivå med tilhørende konsekvens, slik denne telekommunikasjon. Vi har i denne sammenheng Fig.7.18: Eksisterende radiomast på Ånstadblåheia. er kommunisert tidligere. Dette betyr at prosjektet ikke mottatt informasjon som tyder på at slike for- Vurdert ut fra kriteriet Bedriftenes holdning vil er uproblematisk for Forsvaret.” styrrelser ikke kan avbøtes gjennom tiltak. nytting av nye fornybare ressurser. Når det gjelder etableringen av Ånstadblåheia Vindpark ha en vindkraftanlegg langs kysten, er Hurtigruten opp- middels positiv effekt forutsatt at det kan utvikles Etter dette er det tatt kontakt med følgende ak- Avbøtende tiltak kan være; tatt av den totale visuelle belastningen dette vil synergieffekter. tører for å innhente informasjon om lokale / spe- • Flytting av senderenheter. kunne medføre. Selskapet har tillit til at sentrale sielle forhold som eventuelt bør vurderes særskilt: • Utnyttelse av vindmøllemaster som bærere for myndigheter, i samarbeid med lokale regulerings- 7.9.3 Landbruk Kystvaktskvadron Nord, Andøya Flystasjon, Bodø senderenheter. Senderenheter kan festes på myndigheter, ivaretar dette hensynet.” I landbrukssammenheng benyttes Ånstadblåheia – Hovedflystasjon og Forsvarets Operative Hoved- vindmøllemastene mellom bakkenivå og opp til Lafjellområdet i dag til beiting av småfe og storfe. kvarter Reitan. ca 40 meter over bakkenivå innen de forstyrres Informasjonsinnhenting - lokale reiselivsbedrifter Det er plantet en del gran i lia på nordsida av Holm- av rotorbladene. I forbindelse med gjennomføringen av denne utred- staddalen i tillegg til lauvskogressursene i området. I Sett i forhold til Forsvarets interesser, har vi ikke mot- • Erstatning av radiosignaler med fiberkabel.

42 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 43 7.10 Behov for supplerende trukket i den regionale planen for Nordland med at skal ikke foretas i nedbørsfeltet til Storvatnet. Det Nærings- og samfunnsinteresser undersøkelser dette er en akseptabel konflikt fordi INON-området må også velges utstyr for utkjøring av drivstoff som Hele Nordland med unntak av Lofoten og Andøy er Kulturminner og kulturmiljø er begrenset i utstrekning og kun består av INON er sikret mot støt og velt, samt etablere rutiner som reinbeiteområde, og er inndelt i 12 reinbeitedistrikt. I Sametingets konklusjoner er det forutsatt at ”det må sone 2 som normalt har liten konflikt i forhold til reduserer sannsynlighet for at uønsket hendelse kan Planområdet og Langøya inngår ikke i reinbeitedis- foretas en nødvendig avklaring etter kulturminnelo- vindkraftutbygging. Videre at det aktuelle utbyg- oppstå. Det omtalte miljøoppfølgingsprogrammet trikt, og det er heller ikke reindrift i området. vens § 9 når et mer detaljert kartmateriale foreligger”. gingsområdet er berørt av utbygging gjennom (MTA) vil legge særlig vekt på dette forholdet. eksisterende anlegg knyttet til alpinanlegget og Evt. konsekvenser (forstyrrelser) for telekommunika- Miljø-, transport og anleggsplan radio-/antenneanlegg. sjonen i området vil bli løst gjennom avbøtende tiltak. Vesterålskraft Vind signaliserer et høyt ambisjonsnivå for den miljømessige gjennomføringen av prosjektet. Kulturminner og kulturmiljø Vi vil derfor legge betydelig vekt på å utarbeide et Sametingets forbehold om endelig avklaring etter miljøprogram som favner over, og forener, enkelt- kulturminnelovens § 9 tas til etterretning. Samlet vurdert er vi av den oppfatning at en utbygging som skissert i søknaden fullt ut kan forsvares elementene i planen (anleggs- og transportplan). med de konsekvenser som er avdekket i utredningsfasen. Dette sett i relasjon til den store samfunns- Miljøprogrammet skal gi en beskrivelse av viktige Det tas sikte på å legge veitraseer i områder med så nytte og verdiskapning prosjektet vil innebære. forebyggende og oppfølgende miljøtiltak som skal lav konfliktgrad som mulig, der det søkes å unngå gjennomføres ved utbygging og drift av vindparken. direkte berøring av kjente kulturminner med sik- ringssoner. Det vil bli utarbeidet særskilte rapporter og illustra- sjoner knyttet til behandling av terreng og løsmasser, Forslaget om å velge vindmølletype som ikke rager høydedrag, vegetasjonssoner og fyllingsoverflater. så høyt for å dempe/avbøte visuell indirekte virkning vil få store konsekvenser for økonomien i prosjek- Miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) vil om- tet. Samtidig er det ikke mulig å etterkomme den fatte aktiviteter knyttet til planlegging og bygging ideelle tanken om at anlegget ikke skal vises (fra av vindkraftverket, inkludert transport av kompo- kulturminnene). nenter og annet. MTA’en vil også referere eller henvise til sentrale aspekter ved prosjektets HMS- Friluftsliv og ferdsel plan knyttet til blant annet prosjektorganisering, Det området som er mest benyttet i tursammenheng beredskapsrutiner, system for avvikshåndtering osv for Sortlands befolkning er Prestdalen og Steiraheia. ”Kvila” på Steiraheia hadde i 2009 over 16.000 re- 7.11 Vesterålskraft Vinds vurdering av gistreringer i protokollen. Det er adkomst fra flere konsekvenser og avbøtende tiltak sentrumsnære steder og mange som benytter området Det vises til foregående gjennomgang av de fagrap- slipper å sette seg i bilen for å komme i marka. Stier og porter og vurderinger for øvrig som er foretatt for å skogsveger er det rikelig med. Bedriftsidretten i Sort- klarlegge konsekvenser og vurdere evt. avbøtende land har i flere år arrangert den populære ”10 på topp” tiltak for prosjektet. der 18 fjelltopper i kommunen inngår i aktiviteten, Ånstadblåheia er en av disse. Det er stier og skogsveger Generelt vil Vesterålskraft Vind, så langt det er mu- i alle bygdene i kommunen og idretts- og bygdelag er lig, imøtekomme evt. krav om videre undersøkelser aktive med trimkasser både i mark og på fjell. og utredninger som måtte komme. Tiltakshaver vil videre også i størst mulig utstrekning legge til grunn Forslagene til avbøtende tiltak med å sikre allmenn- avbøtende tiltak der: hetens bruk av området, varsling om fare for iskast og mer generell informasjon i nærområdet om kon- • tiltakene er praktisk og økonomisk gjennom- sekvenser av anlegget vil bli lagt til grunn. førbare • nytteverdien står i rimelig forhold til kostna- Biologisk mangfold dene ved tiltaket Nettilknytning og vei til vindparken legges som fore- • tiltakene samlet sett gir klar nytteverdi og ikke slått sør for planområdet ned fra Holmstaddalen. Fig.7.19: «Kvila» på Steiroheia. gir vesentlige negative virkninger for andre mil- jøverdier eller brukerinteresser Begrenset drenering av myrområdet mellom Ån- Til de konkrete forslag til avbøtende tiltak: stadblåheia og Lafjellet vil søkes gjennomført og så langt mulig vil en unngå utbygging der det er Landskap: registrert høyt biologisk mangfold. Tilpasninger for å unngå unødige terrengskader mv. vil så langt mulig bli tatt hensyn til, se kap. 7.10. Fjerning Det vil bli gjort vurderinger for å unngå anleggsvirk- av enkeltturbiner vurderes ikke som aktuelt i forhold somhet i hekkesesongen, men en utbygging av vind- til gjennomføringsevne og økonomi i prosjektet parken på vinterhalvåret vurderes ikke som aktuelt.

Når det gjelder fagrapportens omtale av INON på- Forurensing og avfall pekes fra tiltakshavers side konklusjonene som er Påfylling av drivstoff eller vedlikehold av maskiner

44 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 45 8 Fagrapporter og vedlegg som eget dokument

Fagrapport nr. 1 Bioforsk (2010): Ånstadblåheia Vindpark - Landskap visualisering ved Åndstadblåheia

Fagrapport nr. 2 NIKU (2010): Ånstadblåheia Vindpark Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø

Fagrapport nr. 3 Bioforsk (2010): Ånstadblåheia Vindpark Konsekvensutredning for friluftsliv og ferdsel

Fagrapport nr. 4 Bioforsk (2006): Ånstadblåheia Vindpark Konsekvenser for flora og naturtyper

Fagrapport nr. 5 Bioforsk (2006): Ånstadblåheia Vindpark Konsekvenser for fauna

Fagrapport nr. 6 Bedriftskompetanse (2010): Ånstadblåheia Vindpark Samlerapport: Nærings- og samfunnsinteresser Delrapporter: Konsekvenser for landbruk Konsekvenser for reiselivsnæringen Konsekvenser for forsvar, sivil luftfart og telekommunikasjoner Ringvirkningsanalyse; Fra vind til verdi VEDLEGG:

NVE (21.10.10): Utredningsprogram for Ånstadblåheia Vindpark

Nordland Fylkeskommune (2007): Registreringer på Ånstadblåheia

Sametinget (2010): Arkeologiske registreringer i Ånstadblåheia vindkraftverk i Sortland kommune

Nordland Fylkeskommune (2009): Regional plan om vindkraft i Nordland – arealmessige vurderinger (utdrag)

Møtelogg VKVind (2010): Ånstadblåheia Vindpark Samordningsmøter i planprosessen

46 Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark – Konsesjonssøknad 2011 47 Ytterligere informasjon: Vesterålskraft Vind Norges vassdrags-og energidirektorat www.vesteralskraft.no www.nve.no Postboks 47, 8400 Sortland Postboks 5091, Majorstuen, 0301 Oslo Tlf 76 11 25 00 Tlf 22 95 95 95 Kontaktperson: Kontaktperson: Thomas Stigen, [email protected] Hege Lilleland, [email protected]