DOCSLIB.ORG

Fjellet Austaførr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

17. ÅRGANG 2017 MED VESTERÅLEN TURLAG 1 NR. FJELLET AUSTAFØRR SE ÅRETS Noen steder kan skisesongen strekkes langt. TURPROGRAM Spenn på deg vårskiene og bli med austaførr. SIDE 4–8 SIDE 10–11 Naturopplevelser for livet www.dnt.no/vesteralen Leder HVA ER Postadresse: Pb. 20, 8401 Sortland Bankgiro: 4570.17.07676 Hjemmeside: www.dnt.no/vesteralen FRILUFTSLIV? Post til medlemsbladet PÅ RÆK: [email protected] Ja, hva er friluftsliv? Er det bare turer i kajakk Kontaktperson medlemsbladet: på yttersiden av Vesterålen, med fiskestang Inger Merete Elven langs en elvebredd på Andøya, eller langtur Kontaktperson Snytindhytta: mellom DNT-hytter i Indre Troms? Eller Trond Løkke tlf. 976 01 906 e-post: [email protected] er moderne aktiviteter som kiting, down- Kontaktperson Guvåghytta: hillsykling, surfing og hanggliding like Tom R. Jakobsen tlf. 916 35352 høyverdig friluftsliv som noe annet? Hva Kontaktperson Trollfjordhytta: med båtturen til en av våre utallige strender Trond Løkke tlf. 976 01 906 rundt om i distriktet? Vannskikjøring? Eller Jan Reinertsen tlf. 959 03 805 isfisketuren med snøskuter til fjerntliggende Kontaktperson Ingemannhytta: vann på Finnmarksvidda, lovlig kjørt på en Asle Hansen tlf. 76 12 66 43 (p) og 952 64 472 (a) 958 22 099 (p) av de mange skuterløypene som er oppret- Nøkkelutlån Guvåghytta: tet? Mange vil nok ha problemer med å Vesterålen Reiseliv, Kjøpmannsgata 2, Sortland • ESSO definere vannski og fisketurer med skuter Havna Sortland • Statoil, Sortland • Sport 1, Sortland • Statoil Børøya, Stokmarknes • Statoil Straume, Bø • Guvåg som friluftsliv. Mens det for andre er like Camping, Bø. (Arvid Thorsen) Depositum kr. 100,- mye friluftsliv som alt annet. Atter andre vil Besøkskalender for hyttene i beste fall kalle det for motorsport. Eller vi Se www.dnt.no/vesteralen for informasjon også kan snakke om motorisert friluftsliv i om og bruk av vår besøkskalender. motsetning til det enkle friluftslivet. Styret Vesterålen Turlag har sine vedtekter forsøkt Leder: Trond Løkke tlf. 976 01 906 Nestleder: Berit Hansen tlf. 970 19 797 å definere det friluftsliv vi vil ha: «Laget Sekretær: Camilla Lauksund tlf. 959 03 805 har som formål å fremme det tradisjonelle Kasserer: Heidi Ellingsen tlf. 992 27 109 Styremedl.: Willy Vestå tlf. 917 70 769 og enkle friluftsliv i Vesterålen.» Når vi Tor Arne Vik tlf. 911 66 947 plutselig føyer til «tradisjonelt og enkelt» Friluftsliv kan være mye forskjellig. Christian Bakken tlf. 907 45945 Stine Bakkan tlf. 977 51195 foran friluftsliv, blir det klarere hva vi har (Foto: Sølvi Mathisen) Overnattingspriser på hyttene til hensikt å arbeide med. Men hvor står For voksne DNT/VT medlemmer 150,- da eksempelvis kiting, surfing og sykling i mange er trolig et par elementer viktige for Voksne ikke medlemmer 300,- dette bildet? Friluftslivsbegrepet er defini- at en aktivitet skal oppfattes som friluftsliv: Barne- og ungdomsmedlemmer 0–25 år gratis Ungdom 13 til 25 år ikke medlemmer 150,- tivt under utvikling. På samme måte som at Fravær av støy og at aktiviteten ikke er til Barn 0 til 12 år ikke medlemmer 75,- «enkel hytte» i 2015 er helt annerledes enn unødig sjenanse for andre. Troms Turlag Dagsbesøk på hyttene «enkel hytte» i 1950. Vi rår også over helt oppsummerte dette forbilledlig gjennom Voksne medlemmer 50,- Ikke medlemmer 100,- annen teknologi i dag enn for 30 år siden, en T-skjorte med påskriften «Vi ferdes med Barne- og ungdomsmedlemmer 0–25 år gratis som også gjør noe både med muligheter, omtanke». Dagsbesøk 0–25 år ikke medlemmer 20,- Sauna 0–18 år 20,- sikkerhet og kommunikasjon. GPS, satellitt- Hvis vi klarer å ferdes med omtanke, bedri- Sauna voksne 40,- telefon og skredsøker er noen av de viktigste ver vi enkelt friluftsliv. I årets turprogram i Viktige hytteregler eksemplene på dette. Men det kan fremdeles denne utgaven av På ræk finner du mange Skriv deg i protokollen straks, først da har du rettigheter på være enkelt friluftsliv vi bedriver sjøl om muligheter til å ferdes med omtanke. hytta! Hytta kan ikke benyttes som del av kommersielle tur- arrangement. Teltere betaler dagsbesøk ved bruk av hytta. dette er med i sekken. Og vi kan fremdeles God tur! Det er god folkeskikk at familier med barn og medlemmer bedrive enkelt friluftsliv sjøl om det legges ut TROND LØKKE over 60 år får fortrinnsrett til køyeplass. bilder på facebook mens man er på tur. For LEDER Innbetaling Betal hytteopphold i din nett- eller mobilbank til konto 4570.17.08060. Benytt gjerne betalingsblanketten på hyttene som huskeliste for hva og hvem du betaler for. På Snytindhytta og Trollfjordhytta kan du også betale kontant Den gode turen i konvolutt som legges i kassen. På vår hjemmeside www.dnt.no/vesteralen kan du tegne starter hos oss! og betale medlemsskap, og dermed få medlems-fordelene allerede nå. Gode rabattavtaler får du hos oss. Mat og søppel på hyttene Sett ikke igjen mat og søppel på hyttene! Det blir det bare Nøkkelutlån Guvåghytta. problemer av. Det du har båret opp, klarer du å ta med deg ned! Allergi FORSIDA: Allergiplager er blitt en folkesykdom, og mange av dem som På Moelvfjellan, plages finner helsebot i fjellturer. La din allergiske venn også få en hyggelig hyttetur. Hold hunden konsekvent unna de med kurs for Toralfsbu. SORTLAND AS hundefrie hyttene! (Foto: Willy Vestå) Telefon 76 12 49 40 Sortland Senter 2 På Ræk 1.17 Guvåghytta var turlagets best besøkte hytte i fjor. (Foto: Inger Merete Elven) REKORD I OVERNATTINGER Trollfjordhytta har med sine 319 overnat- tinger i 2016 hatt over 30 prosent vekst fra året før som var gammel rekord med 239 overnattinger. Går vi 10 år tilbake, lå antall overnattinger på Trollfjordhytta mel- BJØRN FIKK PRISEN lom 10 og 20. Det har rett og slett vært en Bjørn Eide fikk sist høst overrakt Vesterålen Løkke (t.v.) overrekke diplomet. Prisen kan eventyrlig vekst i antall overnattinger på Turlags hederspris Møysalprisen. Tildelinga tildeles personer som har gjort en betydelig denne hytta ble behørig omtalt i På ræk nr. 2 i fjor, men innsats for laget over minst ti år. Tidligere Snytindhytta passerer for første gang her er altså det fotografiske bevis på at Bjørn Møysalpris-vinnere er Sølvi Mathisen, Inge 1000 overnattinger, og noterte 1033 over- er behørig feiret under ei hyggelig tilstelning E. Johansen, Gudrun Rasmussen og Tove nattinger i 2016. For 10 år siden lå antall i Kleiva. På bildet ser vi turlagets leder Trond Margrethe Vestå. (Foto: Willy Vestå) overnattinger mellom 300 og 400. Veksten i overnattinger har rett og slett vært eksplo- siv de senere år. Ingemannhytta kan med sine 151 over- ENN OM VI KLEDDE FJELLET? nattinger også notere ny rekord fra den Willy Vestå skriver i sin leder i medlems- vi ingenting om i dag. Etter hvert som den forrige med 131 overnattinger i 2014. Det bladet På Ræk, nr. 3/2016 om å bli med oljesmurte økonomien har gitt oss alle bedre er svært bra på denne lille skogshytta med på Naturvernforbundets dugnad for regis- økonomiske vilkår. fire køyer. trering av lutz- og sitkagran utenom gran- Saunæring og beitebruk kan være Guvåghytta har for andre gang i histo- feltene. Han skriver videre at Vesterålen arbeidskrevende og vanskelig økonomisk. rien over 1000 overnattinger, og med 1038 Turlag arbeider for planmessig forvaltning Men jeg kjenner ikke til et eneste saubruk overnattinger er det med knappest mulig av utmarka, fordi fremmede arter som sprer som er nedlagt på grunn av lutz- eller sitka- margin vår mest besøkte hytte. I hvert fall seg utenfor regulerte granfelt, blir en trussel gran. Svært mange saubønder i Vesterålen hva angår overnattinger. Tas dagsbesøk mot friluftsliv, husdyrbruk og gjør all plan- har egen gårdsskog på bruket. Som kan, om med, også uregistrerte, troner Guvåghytta legging nytteløs. den forvaltes riktig, være et økonomisk til- solid øverst på tronen. Jeg vil forsøke å minne turlagets med- skudd til bruket. TROND LØKKE lemmer på følgende: Arc`teryx-eliten reiser rundt på tur. Med All utmark i Vesterålen har grunneiere. fly, rundt store deler av verden. Noen i regi Og nå skal dette «naturfolket» ta opp den Flest private. De fleste private grunneiere av turlag, andre ikke. De drasser med seg lokale kampen for biologisk mangfold. har allerede en plan med sin utmark. Jeg bakterier, virus, slipper ut store mengder Turlagene har i tillegg satt sine direkte vil minne turlagets medlemmer om at all Co2 på sine flyreiser. Det importeres mat- avtrykk i uberørt natur, ved hyttebygging påvirkning på planmessig forvaltning må varer, husdyr, insekter og gatehunder, mer i høyfjellet og plassering av stålstenger på komme mot en overordnet politisk plan. Og eller mindre kontrollert. Folk bor gjerne i toppene. at registrering ikke rettferdiggjør selvtekt by, for det er mest miljøvennlig, men kjø- Dersom vi skal forsvare overordnede i nyplantede granfelt, eller øvrig utmark. rer SUV, for å nå alle destinasjoner på sine naturverninteresser, så vil klima, tempera- Med mindre dette er direkte avtalt med den utflukter på fritiden. De drar på hytta som turøkning, forurensing av vann og hav, være enkelte grunneier, og at en er lysende klar gjerne ligger i en solvendt helling nær en de største problemene. Jeg vil derfor oppfor- over hvor alle eiendomsgrenser går. statsfinansiert skogsveg. De bruker den dre medlemmene av Vesterålen Turlag, om En stor del av granplantinga i Vesterålen samme skogsvegen på skitur, og som tilret- å fly minst mulig. Reduser forbruk. Bruk må ses i et historisk perspektiv og alt skog- telagt anmarsjvei til nærmeste topptur. I nærområdet. Sjekk fremmede arter i din bruk er langsiktig. Mye var plantet i en gamle dager, da vi hadde snø, gikk løype- egen hage. Plukk søppel. Ta med saga til tid hvor tanken om sjølberging var selve maskinene på de samme skogsveiene. Og om det øverste krattskogbeltet, rydd stiene der.
Recommended publications
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland

    Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland

    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
  • Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland Kommune, Nordland Fylke

    Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland Kommune, Nordland Fylke

    Vesterålskraft Vind AS – Ånstadblåheia Vindpark Sortland kommune, Nordland fylke Konsesjonssøknad Mai 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 7 Konsekvenser 22 1.1 Bakgrunn for søknad 4 7.1 Innledning 22 1.2 Innhold 5 7.1.1 Utredningstema og metodebruk 22 1.3 Presentasjon av tiltakshaver 5 7.1.2 Metode 23 2 Søknader og formelle forhold 6 7.2 Landskap 23 2.1 Søknad om konsesjon 6 OVERSIKTSKART 24–25 2.2 etter energiloven 6 7.2.1 Områdebeskrivelse, omfang og konsekvens 28 2.3 Konsekvensutredninger 6 7.2.2 Avbøtende tiltak 28 2.4 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 6 7.3 Kulturminner og kulturmiljø 29 2.5 Forholdet til andre planer 6 7.3.1 Kulturminner, -miljø og verdivurdering 29 2.5.1 Fylkesdelplan vind 6 7.3.2 Omfang og konsekvenser 29 2.5.2 Kommunale planer 7 7.3.3 Avbøtende tiltak 29 2.5.3 Andre tillatelser og godkjenninger 8 7.4 Friluftsliv og ferdsel 29 3 Forarbeid, informasjon og tidsplan 9 7.4.1 Beskrivelse av friluftsliv og verdivurdering 30 3.1 Forarbeid og informasjon 9 7.4.2 Omfang og konsekvenser 31 3.2 Videre saksbehandling 9 7.4.3 Avbøtende tiltak 31 3.3 og terminplan 9 7.5 Biologisk mangfold – flora/fauna 31 4 Lokalisering 10 7.5.1 Flora og verdivurdering 31 4.1 Kriterier for lokalisering 10 7.5.2 Fauna og verdivurdering 31 4.2 Beskrivelse av området 10 7.5.3 Omfang og konsekvenser - flora 32 4.3 Eiendomsforhold 11 7.5.4 Omfang og konsekvenser - fauna 32 5 Vindressurser og produksjon 12 7.5.5 Avbøtende tiltak - flora 32 5.1 Datagrunnlag 12 7.5.6 Avbøtende tiltak - fauna 32 5.2 Middelvind og månedsvis
  • Implications for Ice Extent and Volume

    Implications for Ice Extent and Volume

    RESEARCH ARTICLE GEOLOGICAL NOTE A buried late MIS 3 shoreline in northern Norway — implications for ice extent and volume Lars Olsen Geological Survey of Norway, 7491 Trondheim, Norway. [email protected] Buried beach gravel in northern Norway represents a late Middle Weichselian/Marine Isotope Stage (MIS) 3 shoreline and indicates a significant late MIS 3 ice retreat. An age of c. 50–31 cal ka BP, or most likely c. 35–33 cal ka BP, obtained on shells, stratigraphical evidence and comparisons between local and global sea-level data, indicate a local/regional glacioisostatic depression which was about 50–70% of that of the Younger Dryas interval. This suggests a late MIS 3 ice thickness/ volume similar to or less than during the last part of the Preboreal, during which only minor or isolated remnants of the inland ice remained. Keywords: northern Norway, MIS 3, Scandinavian ice sheet, glacioisostacy Introduction maximum ice margin (Figure 1). Additional data, including sedimentary stratigraphy and dates from both coastal and inland The extension of the glaciers in the western part of the locations, indicate a much more extensive late MIS 3 ice retreat Scandinavian Ice Sheet during the Marine Isotope Stage (MIS) in most parts of Norway (e.g., Olsen et al. 2001a, b). However, 3 ice advance at c. 45 cal ka BP reached beyond the coastline the stratigraphic correlations between sites and between regions in SW Norway (e.g., Larsen et al. 1987). The subsequent ice are often hampered by dates of low precision and accuracy, which retreat, prior to the Last Glacial Maximum (LGM), has been imply an uncertain location of the ice margin at each step in time discussed based on the distribution of sites which indicate ice- and therefore also an uncertain minimum ice extension.
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen

    (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen

    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
  • Vårtrekk Av Arktiske Gjess I Vesterålen

    Vårtrekk Av Arktiske Gjess I Vesterålen

    83 Vårtrekk av arktiske gjess i Vesterålen Innspill til en regional forvaltningsplan Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Espen A. Bergersen Johnny Bakken NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Vårtrekk av arktiske gjess i Vesterålen Innspill til en regional forvaltningsplan Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Espen A. Bergersen Johnny Bakken NINA Rapport 3 Vårtrekk av arktiske gjess i Vesterålen. Innspill til en regional forvaltningsplan - NINA Rapport 83, 38 pp. Tromsø september 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1627-2 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Ingunn M.
  • Dispensasjon Fra Forbud Mot Motorferdsel I Forfjorden Og Forfjorddalen Naturreservater, Andøy Og Sortland Kommuner

    Dispensasjon Fra Forbud Mot Motorferdsel I Forfjorden Og Forfjorddalen Naturreservater, Andøy Og Sortland Kommuner

    Tor Kåre Nilsen Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth Reinsnesveien 971 e-post: [email protected] Tlf: 75531559 8407 Sortland Vår ref: 2008/4921 Deres ref: Vår dato: 21.09.2017 Deres dato: Arkivkode: 432.4 Dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater, Andøy og Sortland kommuner Fylkesmannen viser til søknad datert 12.09.2017, tidligere søknad 25.08.2012, samt telefonsamtale 21.09.2017. Vedtak Jaktlaget ”Roksøy / Hognfjord” ved jaktleder Tom Kåre Nilsen gis med dette dispensasjon for bruk av beltekjøretøy med lavt marktrykk i Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater. Dispensasjonen er gitt i medhold av § 48 i naturmangfoldloven. Vilkår for dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for transport av felt elg i årene 2017 - 2021 I den grad det er praktisk mulig bør tørre partier helt vest i Forfjorddalen reservatet benyttes. Kjøring i fuktige områder må unngås så langt det er mulig. Statens naturoppsyn (Geir H. Olsen, tlf: 900 61 033) varsles i forkant av eventuell kjøring Klagerett Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at dette vedtak er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom Fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn Jaktlaget ” Roksøy / Hognfjord” jakter årlig på gnr. 26 i Sortland kommune (avtale med Roksøy grunneierlag). I den forbindelse kan det bli behov for å frakte skutt elg ut av Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater. Behovet gjelder kun områdene som er vest for Forfjordelva. Jaktlaget ønsker å benytte beltekjøretøy med lavt marktrykk for å frakte ut elgen. Jaktlaget har hatt dispensasjon for perioden 2012- 2016, og ønsker nå denne forlenget for 5 nye år. Det har ikke vært skutt elg i naturreservatene i løpet av denne perioden.
  • HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avd

    HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avd

    HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland Årgang 21 – 2010 HAVØRNA nr. 21 Styre for NOF avd. Nordland: Leder: Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna Tlf.: 952 79 482, e-post: [email protected] Styremedl.: Arne Engås, Sankthansveien 60, 8614 Mo i Rana Tlf. 992 40 713, e-post: [email protected] Tom Kenneth Sandvær, Rudivegen 21 A, 8700 Nesna Tlf.: 952 75 608, e-post: [email protected] Lokallagsadresser: Bodø Thor Edgar Kristiansen, Hellåsvn. 5B, 8011 Bodø e-post: [email protected] Lofoten Johan Sirnes, Ramsvikvn. 267, 8370 Leknes e-post: [email protected] Nesna og omegn Joakim Einmo, Bjørkveien 1, 8700 Nesna e-post: [email protected] Ofoten Harry Ødegaard, 8540 Ballangen e-post: [email protected] Rana Per Ole Syvertsen, NOF Rana, pb.1301, 8602 Mo i Rana e-post: [email protected] Sør-Salten Jan Inge Karlsen, 8149 Neverdal e-post: [email protected] Vesterålen Iris Berg, Sjøveien 15, 8430 Myre e-post: [email protected] Redaktører for Havørna nr. 21: John Stenersen, Per Ole Syvertsen, Dreyersgt.1, 8312 Henningsvær NOF Rana, pb.1301, 8602 Mo i Rana e-post: [email protected] e-post: [email protected] Ny Rødliste Den nye nasjonale rødlista – Norsk rødliste det de samme artene som i forrige liste for arter 2010 – ble presentert tirsdag 9. (Norsk Rødliste 2006). At en art er Kritisk november, og dette er interessant og viktig truet betyr at den er vurdert til å ha en 50 lesing for alle som er interessert i å ta vare på % sjanse for å dø ut innen 3 generasjoner, fuglene våre og dyr generelt.
  • DETALJREGULERING Med Konsekvensutredning for Tema Kulturmiljø Fv

    DETALJREGULERING Med Konsekvensutredning for Tema Kulturmiljø Fv

    FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE Statens vevesen DETALJREGULERING med konsekvensutredning for tema kulturmiljø Fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Andøy kommune planident: 1871-201701 til offentlig ettersyn Region nord Midtre Hålogaland vegavdeling 18.08.17 Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 4 2 Innledning .......................................................................................................................... 4 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 6 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 6 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 82 Forfjord-Risøyhamn ................. 7 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 8 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 8 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 9 5 Rammer og premisser for planarbeidet .............................................................................. 9 6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ..........................................................
  • 1065.Pdf (6.214Mb)

    1065.Pdf (6.214Mb)

    1065 Ny 132 kV Risøyhamn – Hinnøy (riving av 66 kV ledning Risøyhamn – Sortlandssund) Konsekvensutredning, deltema naturmiljø. Oppdatert versjon 2014 Karl-Otto Jacobsen, Geir Arnesen & Trond Vidar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ny 132 kV Risøyhamn – Hinnøy (riving av 66 kV ledning Risøyhamn – Sortlandssund) Konsekvensutredning, deltema naturmiljø. Oppdatert versjon 2014 Karl-Otto Jacobsen, Geir Arnesen & Trond Vidar Johnsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1065 Jacobsen, K.-O., Arnesen, G. & Johnsen , T.V.
  • Søknad Om Mudring Og Utfylling Ved Kvalnes I Andøy Kommune

    Søknad Om Mudring Og Utfylling Ved Kvalnes I Andøy Kommune

    Fylkesmannen i Nordland Deres ref.: Vår ref.: Dato: Utfylling ved Kvalnes 5186783/Følgebrev-utfylling-Andfjord-Salmon-AS 2019-04-02 Søknad om mudring og utfylling ved Kvalnes i Andøy kommune På vegne av Andfjord Salmon AS søkes det iht. forurensningsforskriften kapittel 22 om tillatelse til mudring og utfylling ved Kvalnes i Andøy kommune. Dette følgebrevet har til hensikt å fremlegge utfyllende informasjon til søknadskjemaet for mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag. Følgebrevet har også til hensikt å tydeliggjøre tiltakets samfunnsmessige og økologiske virkninger opp mot naturmangfoldloven og vannforskriften. Søknad med tilhørende vedlegg oversendes til Fylkesmannen i Nordland i forbindelse med utvikling av «Andøy industripark Kvalnes», et næringsareal for oppdrett av matfisk/laks planlagt på land. Dette er et omfattende anleggsprosjekt som består av flere byggetrinn og er forventet å vedvare i flere år. I denne søknaden søkes det kun iht. forurensningsforskriften kap. 22 for byggetrinn 1, noe som i praksis vil betyr to separate inngrep i samme tiltaksområde: 1) sprenging og utgraving av sprengsteinsmassene for etablering av innløps- og avløpskorridor i sjø og på land (her omtalt som mudring), og 2) tilførsel av sprengstein fra nedsenket basseng på land til sjøen (utfylling). Se kart 1. Forurensningstilstand på lokaliteten Andfjorden-Vest er registrert med god økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand (lav presisjon). Det er ikke registrert tiltak for å forbedre tilstand, men det er iht. informasjon i vann-nett forventet at miljømål om god tilstand oppnås innen 2021. Naturforholdene ved det aktuelle området tilsier at det er lav sannsynlighet for forurensede sedimenter ettersom store deler av strandlinjen består av fastfjell, svaberg og stor stein med mindre viker.
  • 23-754 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    23-754 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    23-754 buss rutetabell & linjekart 23-754 Sortland-Stm.nes-Melbu-Svolvær Vis I Nettsidemodus 23-754 buss Linjen Sortland-Stm.nes-Melbu-Svolvær har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Melbu 06:50 - 20:10 2 Rise Kryss 12:35 3 Rådhuset 11:50 - 14:05 4 Sortland 05:55 - 20:15 5 Sortland-Sortland Vgs 07:10 6 Stokmarknes 06:25 - 07:50 7 Stokmarknes 06:50 - 07:50 8 Stokmarknes-Melbu 15:30 9 Stokmarknes-Sortland 15:20 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 23-754 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 23-754 buss ankommer. Retning: Melbu 23-754 buss Rutetabell 55 stopp Melbu Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:50 - 20:10 tirsdag 06:50 - 20:10 Sortland Bussterminal Nordre Frydenlund Alle 6, Sortland onsdag 06:50 - 20:10 Lamarka torsdag 06:50 - 20:10 Natlandsveien 2, Sortland fredag 06:50 - 20:10 Steiroveien Kryss lørdag 11:30 - 20:10 Vesterålsgata 134A, Sortland søndag 11:30 - 20:10 Myrland Karl Reinsnes Vei 15, Sortland Steiro 23-754 buss Info Steiro Sør Retning: Melbu Steiroveien 110, Norway Stopp: 55 Reisevarighet: 87 min Elvenes Linjeoppsummering: Sortland Bussterminal, Lamarka, Steiroveien Kryss, Myrland, Steiro, Steiro Bø Sør, Elvenes, Bø, Bøstrand, Bøstrand Sør, Kleiva, Holand, Rise, Rise Kryss, Lille Rise, Sydalselv, Bøstrand Gjerstadvegen, Kobbogen, Gjerstadhøgda, Myra, Grytting, Grytting Sør, Tjønnboghøgda, Bøstrand Sør Gammelgården, Haukenes Sør, Markmarka Kryss, Slagbukta, Skagen Lufthavn Kryss, Skagen Kryss, Kleiva Børøya Kryss, Børøya Nord, Kinnarps Turistsenter, Stokmarknes, Stokmarknes Sykehus,

  • Forfjorden Og Forfjorddalen.Indd

    Typisk representant for kystfuruskogen i Foto: Ansgar Aandahl Forfjorddalen nordover mot Andøy sett fra ura under Blåberget. Foto midten: Forfjorddalens vestside. Foto: Ansgar Aandahl En av de tverrgående randmorenene, såkalte ”De Geer- Vegetasjonen har inntatt det som kan være en Forfjorddalen. Foto: Ansgar Aandahl Utsikt over Forfjorddalen fra Litlefjellet. Foto (begge): Ansgar Aandahl morene”, i Fordfjorden naturreservat. En morene er en årsmorene dannet under isen der isen har gått på landskapsrygg dannet i direkte tilknytning til en isbre. grunn i havet. Foto: Halvard R. Pedersen NATURRESERVAT Denne landformen kan dannes på ulike steder i isbreen og kan deles inn i bl.a. endemorene, midtmorene, side- morene eller bunnmorene. Foto: Halvard R. Pedersen FORFJORDEN og FORFJORDDALEN ��������� Forfjorden naturreservat ���������� Utdrag av verneforskrift i Andøy og Sortland kommuner ble opprettet 6. desember 2002. Reservatet �� For Forfjorden naturreservat gjelder følgende bestemmelser: dekker et areal på ca. 3103 daa hvorav ca. 1872 daa er sjøareal. Formålet med ���������� ���������� • fredningen er å ivareta et område av stor kvartærgeologisk verdi (De Geer- ����������� All vegetasjon (herunder tang og tare) i vatn, på land og i sjøen er fredet mot ����������� all form for skade og ødeleggelse. morener). Området har både stor faglig og pedagogisk verdi. ������������ - Sanking av bær og matsopp er tillatt. Lokaliteten omfatter den indre delen av Forfjorden. Forfjorden, Forfjorddalen ��������� ��� ��������� • Tekniske inngrep og forsøpling er ikke tillatt. og Finnsæterdalen er store, u-formete daler, erodert ut av innlandsisen. ����������� • Bruk av modellbåter, modellfl y, vannskuter og surfebrett samt og De verneverdige avsetningene ligger langs nord- og sørsida av Forfjorden, og ������� ����������� oppsetting av kamufl asjeinnretninger for fotografering er forbudt. går et stykke inn i Forfjorddalen.