DOCSLIB.ORG

Forfjorden Og Forfjorddalen.Indd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forfjorden Og Forfjorddalen.Indd Typisk representant for kystfuruskogen i Foto: Ansgar Aandahl Forfjorddalen nordover mot Andøy sett fra ura under Blåberget. Foto midten: Forfjorddalens vestside. Foto: Ansgar Aandahl En av de tverrgående randmorenene, såkalte ”De Geer- Vegetasjonen har inntatt det som kan være en Forfjorddalen. Foto: Ansgar Aandahl Utsikt over Forfjorddalen fra Litlefjellet. Foto (begge): Ansgar Aandahl morene”, i Fordfjorden naturreservat. En morene er en årsmorene dannet under isen der isen har gått på landskapsrygg dannet i direkte tilknytning til en isbre. grunn i havet. Foto: Halvard R. Pedersen NATURRESERVAT Denne landformen kan dannes på ulike steder i isbreen og kan deles inn i bl.a. endemorene, midtmorene, side- morene eller bunnmorene. Foto: Halvard R. Pedersen FORFJORDEN og FORFJORDDALEN ��������� Forfjorden naturreservat ���������� Utdrag av verneforskrift i Andøy og Sortland kommuner ble opprettet 6. desember 2002. Reservatet �� For Forfjorden naturreservat gjelder følgende bestemmelser: dekker et areal på ca. 3103 daa hvorav ca. 1872 daa er sjøareal. Formålet med ���������� ���������� • fredningen er å ivareta et område av stor kvartærgeologisk verdi (De Geer- ����������� All vegetasjon (herunder tang og tare) i vatn, på land og i sjøen er fredet mot ����������� all form for skade og ødeleggelse. morener). Området har både stor faglig og pedagogisk verdi. ������������ - Sanking av bær og matsopp er tillatt. Lokaliteten omfatter den indre delen av Forfjorden. Forfjorden, Forfjorddalen ��������� ��� ��������� • Tekniske inngrep og forsøpling er ikke tillatt. og Finnsæterdalen er store, u-formete daler, erodert ut av innlandsisen. ����������� • Bruk av modellbåter, modellfl y, vannskuter og surfebrett samt og De verneverdige avsetningene ligger langs nord- og sørsida av Forfjorden, og ������� ����������� oppsetting av kamufl asjeinnretninger for fotografering er forbudt. går et stykke inn i Forfjorddalen. Området er rikt på løsmasseakkumulasjoner. Det • Motorferdsel til lands, med unntak av ferdsel etter riksvei 82, er forbudt. har vært sediment-transport fra innlandsisen, både fra Forfjorddalen og Finnsæ- �������� �������� ����� ������� �������� Start og landing med luftfartøy er forbudt. terdalen. I lokaliteten er det en serie på over 20 mindre randmorener, som ligger ��� ��� på tvers av fjordens lengderetning. De parallelt liggende ryggene er ikke mer enn ��� ��� For Forfjorddalen naturreservat gjelder følgende bestemmelser: 1-2 m høge, og slike moreneserier er gjerne kalt ”De Geer-morener”. De antas å �������� ��� ��� • Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og være dannet under isen, som har gått på grunn i havet. Hver rygg kan være en ��� årsmorene, avsatt etterhvert som isen trakk seg tilbake, f.eks. ved kalving. ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Tilsvarende moreneserie fi nnes ikke andre steder i fylket, og sannsynligvis ������������ ����������� - Sanking av bær og matsopp er tillatt. heller ikke andre steder i landet. • Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. ��������� - Jakt og fi ske etter gjeldende forskrifter er tillatt. • Tekniske inngrep og forsøpling er ikke tillatt. Forfjorddalen naturreservat ��������������� • Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større i Andøy og Sortland kommuner ble opprettet 21. desember 2000. ������� arrangementer er forbudt. Reservatet dekker et areal på ca. 9065 daa. Formålet med fredningen er å bevare • Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing et stort dalføre med sine skogs- og myrområder med alt naturlig plante- og dyreliv med luftfartøy. og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes ������ • Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning utenom eksisterende veger, er ����������� at området: ����� forbudt. ������������ ����������� - er den største av de nordvestligste furuskogslokalitetene i Norge, ��� • Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved - har noen av de eldste furutrær i Skandinavia med alder over 700 år, ������������� forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet. - har en relativt lite påvirket furuskog med et mangfold av • Etablering av nye opplagsplasser for båt er forbudt. vegetasjonstyper. • Bålbrenning er forbudt, med unntak av bålbrenning med medbrakt brensel. Forfjorddalen ligger nordvest på Hinnøya og strekker seg fra bunnen av Forfjorden ������ ��������� og ca 6 km sørover oppover i Forfjord dalen. Den er en bred u-formet dal med ��� Se nærmere info på: http://www.miljostatus.no/nordland/ ������ relativt bratte lisider med bjørkeskog. Dalbunnen har brede morene-rygger med furuskog som noen steder også strekker seg oppover lisidene. Mellom moreneav- setningene er det myr og våtmark. Opplysninger om forvaltningen av reservatene kan gis av: Forfjorddalen er den største og mest verdifulle av de undersøkte nordvestlige Rødstjert ������������� Fylkesmannen i Nordland, Molov. 10, 8002 Bodø. Tlf: 755 31580. furuskogene i Nordland. Karakteristisk for lokaliteten er fl ere meget gamle og ��� store furutrær. Vegetasjonen innen verneområdet er svært variert. ��� Andøy kommune, Rådhuset, Storgata 68, 8480 Andenes. Tlf.: 761 15000 Enkelte fagfolk hevder at en her har de eldste furutrær som er kjent i Skan- Sortland kommune, Pb 117, 8401 Sortland. Tlf.: 761 09000 dinavia. Ei furu felt i mars 1980 ble aldersbestemt til 715 år! Der står fl ere gamle � ����� � Statens naturoppsyn, Bodø. Tlf. 995 29 388. kjemper innen området. Tegninger: Trond Haugskott .
Load more

Recommended publications
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • Dispensasjon Fra Forbud Mot Motorferdsel I Forfjorden Og Forfjorddalen Naturreservater, Andøy Og Sortland Kommuner
    Tor Kåre Nilsen Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth Reinsnesveien 971 e-post: [email protected] Tlf: 75531559 8407 Sortland Vår ref: 2008/4921 Deres ref: Vår dato: 21.09.2017 Deres dato: Arkivkode: 432.4 Dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater, Andøy og Sortland kommuner Fylkesmannen viser til søknad datert 12.09.2017, tidligere søknad 25.08.2012, samt telefonsamtale 21.09.2017. Vedtak Jaktlaget ”Roksøy / Hognfjord” ved jaktleder Tom Kåre Nilsen gis med dette dispensasjon for bruk av beltekjøretøy med lavt marktrykk i Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater. Dispensasjonen er gitt i medhold av § 48 i naturmangfoldloven. Vilkår for dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for transport av felt elg i årene 2017 - 2021 I den grad det er praktisk mulig bør tørre partier helt vest i Forfjorddalen reservatet benyttes. Kjøring i fuktige områder må unngås så langt det er mulig. Statens naturoppsyn (Geir H. Olsen, tlf: 900 61 033) varsles i forkant av eventuell kjøring Klagerett Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at dette vedtak er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom Fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn Jaktlaget ” Roksøy / Hognfjord” jakter årlig på gnr. 26 i Sortland kommune (avtale med Roksøy grunneierlag). I den forbindelse kan det bli behov for å frakte skutt elg ut av Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater. Behovet gjelder kun områdene som er vest for Forfjordelva. Jaktlaget ønsker å benytte beltekjøretøy med lavt marktrykk for å frakte ut elgen. Jaktlaget har hatt dispensasjon for perioden 2012- 2016, og ønsker nå denne forlenget for 5 nye år. Det har ikke vært skutt elg i naturreservatene i løpet av denne perioden.
    [Show full text]
  • HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avd
    HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland Årgang 21 – 2010 HAVØRNA nr. 21 Styre for NOF avd. Nordland: Leder: Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna Tlf.: 952 79 482, e-post: [email protected] Styremedl.: Arne Engås, Sankthansveien 60, 8614 Mo i Rana Tlf. 992 40 713, e-post: [email protected] Tom Kenneth Sandvær, Rudivegen 21 A, 8700 Nesna Tlf.: 952 75 608, e-post: [email protected] Lokallagsadresser: Bodø Thor Edgar Kristiansen, Hellåsvn. 5B, 8011 Bodø e-post: [email protected] Lofoten Johan Sirnes, Ramsvikvn. 267, 8370 Leknes e-post: [email protected] Nesna og omegn Joakim Einmo, Bjørkveien 1, 8700 Nesna e-post: [email protected] Ofoten Harry Ødegaard, 8540 Ballangen e-post: [email protected] Rana Per Ole Syvertsen, NOF Rana, pb.1301, 8602 Mo i Rana e-post: [email protected] Sør-Salten Jan Inge Karlsen, 8149 Neverdal e-post: [email protected] Vesterålen Iris Berg, Sjøveien 15, 8430 Myre e-post: [email protected] Redaktører for Havørna nr. 21: John Stenersen, Per Ole Syvertsen, Dreyersgt.1, 8312 Henningsvær NOF Rana, pb.1301, 8602 Mo i Rana e-post: [email protected] e-post: [email protected] Ny Rødliste Den nye nasjonale rødlista – Norsk rødliste det de samme artene som i forrige liste for arter 2010 – ble presentert tirsdag 9. (Norsk Rødliste 2006). At en art er Kritisk november, og dette er interessant og viktig truet betyr at den er vurdert til å ha en 50 lesing for alle som er interessert i å ta vare på % sjanse for å dø ut innen 3 generasjoner, fuglene våre og dyr generelt.
    [Show full text]
  • DETALJREGULERING Med Konsekvensutredning for Tema Kulturmiljø Fv
    FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE Statens vevesen DETALJREGULERING med konsekvensutredning for tema kulturmiljø Fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Andøy kommune planident: 1871-201701 til offentlig ettersyn Region nord Midtre Hålogaland vegavdeling 18.08.17 Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 4 2 Innledning .......................................................................................................................... 4 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 6 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 6 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 82 Forfjord-Risøyhamn ................. 7 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 8 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 8 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 9 5 Rammer og premisser for planarbeidet .............................................................................. 9 6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ..........................................................
    [Show full text]
  • 1065.Pdf (6.214Mb)
    1065 Ny 132 kV Risøyhamn – Hinnøy (riving av 66 kV ledning Risøyhamn – Sortlandssund) Konsekvensutredning, deltema naturmiljø. Oppdatert versjon 2014 Karl-Otto Jacobsen, Geir Arnesen & Trond Vidar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ny 132 kV Risøyhamn – Hinnøy (riving av 66 kV ledning Risøyhamn – Sortlandssund) Konsekvensutredning, deltema naturmiljø. Oppdatert versjon 2014 Karl-Otto Jacobsen, Geir Arnesen & Trond Vidar Johnsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1065 Jacobsen, K.-O., Arnesen, G. & Johnsen , T.V.
    [Show full text]
  • Søknad Om Mudring Og Utfylling Ved Kvalnes I Andøy Kommune
    Fylkesmannen i Nordland Deres ref.: Vår ref.: Dato: Utfylling ved Kvalnes 5186783/Følgebrev-utfylling-Andfjord-Salmon-AS 2019-04-02 Søknad om mudring og utfylling ved Kvalnes i Andøy kommune På vegne av Andfjord Salmon AS søkes det iht. forurensningsforskriften kapittel 22 om tillatelse til mudring og utfylling ved Kvalnes i Andøy kommune. Dette følgebrevet har til hensikt å fremlegge utfyllende informasjon til søknadskjemaet for mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag. Følgebrevet har også til hensikt å tydeliggjøre tiltakets samfunnsmessige og økologiske virkninger opp mot naturmangfoldloven og vannforskriften. Søknad med tilhørende vedlegg oversendes til Fylkesmannen i Nordland i forbindelse med utvikling av «Andøy industripark Kvalnes», et næringsareal for oppdrett av matfisk/laks planlagt på land. Dette er et omfattende anleggsprosjekt som består av flere byggetrinn og er forventet å vedvare i flere år. I denne søknaden søkes det kun iht. forurensningsforskriften kap. 22 for byggetrinn 1, noe som i praksis vil betyr to separate inngrep i samme tiltaksområde: 1) sprenging og utgraving av sprengsteinsmassene for etablering av innløps- og avløpskorridor i sjø og på land (her omtalt som mudring), og 2) tilførsel av sprengstein fra nedsenket basseng på land til sjøen (utfylling). Se kart 1. Forurensningstilstand på lokaliteten Andfjorden-Vest er registrert med god økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand (lav presisjon). Det er ikke registrert tiltak for å forbedre tilstand, men det er iht. informasjon i vann-nett forventet at miljømål om god tilstand oppnås innen 2021. Naturforholdene ved det aktuelle området tilsier at det er lav sannsynlighet for forurensede sedimenter ettersom store deler av strandlinjen består av fastfjell, svaberg og stor stein med mindre viker.
    [Show full text]
  • Søknad Om Driftskonsesjon Etter Mineralloven § 43
    TØM SKJEMA Søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43 Søknaden med vedlegg sendes til: Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard E-post: [email protected] Postboks 3021 Lade Telefon Sentralbord: (+47) 73 90 40 50 7441 Trondheim Hjemmeside: www.dirmin.no 1. Innledning 1.1 Om søkeren Søkers navn/firma: Organisasjonsnummer: Postadresse: Postnummer: Sted: Land: Telefonnummer: Mobiltelefon: E-postadresse: Kontaktperson (med fullmakt vedlagt fra søker dersom kontaktperson ikke kan representere søker, se punkt 12): Postadresse: Postnummer: Sted: Land: Telefonnummer: Mobiltelefon: E-postadresse: 1.2 Tiltakets geografiske beliggenhet Navn på uttaket/området: Gnr. Bnr. Festenr. Geografisk beliggenhet: Kommune: Fylke: Størrelse på arealet (daa): Størrelse på området det søkes konsesjon for skal angis på kart og koordinatfestes. Kartet skal vedlegges søknaden (se punkt 12). 1.3 Eksisterende inngrep 1.3.1 Masseuttak i) Har det tidligere vært foretatt uttak i det aktuelle området? Ja Nei ii) Har søker selv tidligere foretatt uttak i det aktuelle området? Ja Nei Side 1 av 13 1.3.2 Andre fysiske tiltak Andre fysiske inngrep som veier, jernbaner, kraftlinjer, osv. i konsesjonsområde og i umiddelbar nærhet beskrives her: 1.4 Grunneiere til området Eiere (hjemmelshavere) til grunnen for omsøkt konsesjonsområde skal angis med navn, gårdsnummer, bruksnummer og evt. festenummer, postadresse og poststed. Navn: Postadresse: Gnr./bnr./fnr. Postnr. Sted. 1.5 Utvinningsrett til konsesjonsområdet 1.5.1 Utvinningsrett til Statens mineraler (sett kryss for riktig alternativ) i) Det foreligger utvinningsrett/er etter mineralloven ii) Det foreligger utmål etter bergverksloven 1.5.2 For søknad om utvinningsrett til grunneiers mineraler (sett kryss for riktig alternativ) i) Det foreligger utvinningsavtale med grunneierne for omsøkt konsesjonsområde Avtalene skal vedlegges søknaden i sin helhet (se punkt 12).
    [Show full text]
  • Andøy Kommune
    ANDØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN STORHOLEN MASSETAK SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret JØSI Formannskapet 17.08.2015 JØSI 056/15 Kommunestyret 24.08.2015 JØSI 055/15 Saksbehandler Arkivsaksnummer Silvia Jørgensen 14/1181 Vedlegg: 1 – Planbeskrivelse 2 – Driftsplan 3 – Merknader 4 – Merknadsbehandling Forslag til vedtak: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med plankart og bestemmelser datert 09.4.2015 vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens § 12-12. _________________________________ Rådmann Kirsten L. Pedersen 17.08.2015 FORMANNSKAPET Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS-056/15 Vedtak: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med plankart og bestemmelser datert 09.4.2015 vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens § 12- 12. ……. Rett utskrift bekreftes. Andenes den 18.08.15 Greta Jacobsen 24.08.2015 KOMMUNESTYRET Votering: Enstemmig vedtatt. KS-055/15 Vedtak: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med plankart og bestemmelser datert 09.4.2015 vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens § 12- 12. ……. Rett utskrift bekreftes. Andenes den 25.08.15 Greta Jacobsen Sendes: Saksbehander Per Gunnar Olsen for videre oppfølging. Bakgrunn for saken: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med bestemmelser datert 22.1.2015 var utlagt til høring og offentlig ettersyn i perioden 10.februar til 24.mars 2015. Det er innkommet 8 merknader til planen. Statens vegvesen har gjennomgått alle innkomne merknader og kommentert disse. Planen er revidert i henhold til kommentarene. Forslag til detaljreguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Andøy kommune, med hjemmel i Plan og bygningslovens § 3 ̺7. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for uttak av masser til anvendelse i utbedring av fv.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1936
    206 MYRENE PA HtN.N,ØYA OG N ÆRLiGGErNi5E ØYER ening med omfattende kunnskaper, en klar forstand og en vinnende personlignet, sammen med en enestående arbeidsevne, som har mu• liggjort samlingen av Norges bønder om felles opgaver, om arbeide for felles mål. Et Iivsverk av historiske dimensjoner, et verk som vil minnes så lenge nordmenn bor i Norge. Det norske myrselskap takker statsråd Mell.bye for hans innsats for de saker som vårt selskap har i opdrag å skjøtte. Og vi ønsker lykke og krefter til fortsatt arbeide for vårt kjære fedreland. MYRENE PÅ HINNØYA OG NÆRLIGGENDE ØYER. Av Aasulv Løddesøl og Oscar Hovde. IN. NØYA i Nordland og Troms fylker er som bekjent Norges stør• H ste ØY med et areal av 2136,13 km». Nordøst for Hinnøya ligger flere småøyer, hvorav særlig må nevnes Grytøya, Bj,arkøy og Sands• øya. Sydøst for Hinnøya ligger den 191,57 km2 store Tjeldøya for• uten noen småøyer. Den her nevnte øygruppe berøres av ikke mindre enn 10 herreder, men bare 3 herreder ligger her med sitt hele areal, mens 7 herreder strekk-er sig utenom det nevnte område. For å lette oversikten skal vi gi følgende herredsoversikt: Innen Troms fylke: 1. B jark Øy herred omfatter hele Bjarkøy, Sandsøya og deler av Grytøya og Senja foruten noen småøyer. 2. Trondenes herred omfatter resten av Grytøya, nordøstre del av Hinnøya foruten en del småøyer. 3. ·Sand torg herred omfatter østre del av Hinnøya foruten noen småøyer. 4. K v æ fjor d herred omfatter midtre del av Hinnøya på begge sider av Kvæfjorden og dessuten de to småøyer Gapøya og Kvæøya.
    [Show full text]
  • Hvor Går Vegen Videre? En Studie Av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Reinbeitedistrikts Møte Med Vegutbyggingene Lofast Og Panoramavegen
    ! Institutt for sosiologi, statsvitenskap! og samfunnsplanlegging Hvor går vegen videre? En studie av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikts møte med vegutbyggingene Lofast og Panoramavegen. — Kristine Marie Inga Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - mai 2014 i Luossavaggi/ Sørdalen, mai 2014 Foto: Kristine Marie Inga ii iii Forord De viimmat, vuoi man somá leahkit geargan! Endelig er oppgaven ferdig! Litt vemodig avslutter jeg nå to år på Masterstudiet i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, og ser fram imot nye oppdagelser med masse ny kunnskap og masteroppgaven i ryggsekken. Denne oppgaven har krevd en god dose tålmodighet, men med litt drahjelp kom jeg også i mål. I den anledning vil jeg takke representanter i Statens vegvesen, Kvæfjord kommune, reineiere i Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt og dere kunnige og dyktige forskere jeg har snakket med. Uten deres spesialkompetanse hadde ikke denne oppgaven vært mulig. Jeg vil også nevne mine to korrekturlesere og Inge A. Svonni som har bidratt med interessante beretninger om reinbeitedistriktets historie. Takk også til Reindriftsforvaltninga i Troms, Statsarkivet og Klima- og miljødepartementet for tilsendte dokumenter. Økonomiske støttespillere har vært Miljøverndepartementet, Senter for samiske studier og Lofotrådet, som har vært viktige for gjennomføring av feltarbeid og oppgaven. Min veileder Britt Kramvig fortjener stor applaus for å ha vært en suveren rådgiver og motivasjonsmaskin under hele prosessen. Oppgaven ville vært vanskelig å gjennomføre uten din oppmuntring, også på lørdager og søndager. I tillegg vil jeg gi en god applaus til mine flinke medstudenter, spesielt under lange dager med kvantitativ metode. Til sist vil jeg takke min familie i Kvalsaukan og Kongsvik; Sunna for lån av skrivebord, Anders for godt humør og mor for til tider hotellopphold.
    [Show full text]
  • MENNESKER OG STEDER I ET NORDNORSK LANDSKAP Jon Gunnar Blom
    MENNESKER OG STEDER I ET NORDNORSK LANDSKAP - EN STUDIE AV LANDSKAPSFORSTÅELSE OG LANDSKAPSBRUK FRA JERNALDEREN TIL NYERE TID. ARK 3900 Jon Gunnar Blom Mastergradsoppgave i arkeologi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for Arkeologi og Sosialantropologi Universitetet i Tromsø Våren 2012 SAMMENDRAG I denne oppgaven har jeg benyttet et variert kildemateriale for å belyse landskapsbruk og landskapsforståelse i et fleretnisk perspektiv. Det området jeg har valgt ut for analyse er den sørlige delen av Troms fylke og den nordlige delen av Nordland fylke, i alt 24 kommuner (16 i Troms, 6 i Nordland). I dette området har vi belegg gjennom arkeologiske og historiske kilder for at det har vært bosatt og brukt av norrøne/norske og samiske mennesker fra og med jernalderen og opp til i dag. Ved siden av å se på arkeologisk materiale, stedsnavn, samiske hellige steder, historiske kilder, sagnmateriale og landskapet i seg selv, vil jeg diskutere teoretiske problemstillinger knyttet til begreper som etnisitet og landskapsforståelse. Jeg har også tatt for meg den forskningshistorikken til den nordnorske jernalder- og middelalderarkeologien og sett på hvordan landskap og etnisitet har vært fremstilt i disse arbeidene. Det sentrale i oppgaven er å se på forholdet mellom mennesket og landskapet, og forholdet mellom mennesker i landskapet. i -Istinderne er kanske de allervakreste fjelde i Troms fylke, og naar de en sommernat gløder i midnattens sol er de vidunderlige i sin majestætiske skjønhet. (Sæter 1926:7) FORORD Jeg har vokst opp “i skyggen” av Istindan, en markant fjellformasjon som ligger i grensetraktene mellom Målselv og Bardu kommune i Midt-Troms. Den nærmeste naboen til min hjemgård er Bardufossen, som kan høres buldrende i sitt juv, når vannkraftverket anser det for nødvendig å lette på vanntrykket.
    [Show full text]