Dispensasjon for Vedlikehold Av Kraftlinjer Og Motorferdsel I Verneområdene Eikefjelldalen, Eikeland, Forfjorden Og Forfjorddalen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Dispensasjon for Vedlikehold Av Kraftlinjer Og Motorferdsel I Verneområdene Eikefjelldalen, Eikeland, Forfjorden Og Forfjorddalen ANDØY ENERGI AS Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth Postboks 3 e-post: [email protected] Tlf: 75531559 8493 RISØYHAMN Vår ref: 2018/2366 Deres ref: Vår dato: 2.5.2018 Deres dato: 10.4.2018 Arkivkode: Dispensasjon for vedlikehold av kraftlinjer og motorferdsel i verneområdene Eikefjelldalen, Eikeland, Forfjorden og Forfjorddalen. Fylkesmannen viser til søknad mottatt i e-post 10.04.2018. Vedtak 1 Andøy Energi AS gis dispensasjon til drift og vedlikehold av kraftlinjer i Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområde (i Andøy kommune) Vedtaket gis med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Vilkår for dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for perioden 18. april 2018 til 31. desember 2028. Det skal kun benyttes biologisk sagkjedeolje på motorsag, for å forhindre spill/søl av tungt nedbrytbar mineralolje i verneområdene. Trær skal kvistes framfor hugges så langt dette er mulig. Det utarbeides ryddeplaner for de mest sårbare områdene i henhold til veileder fra NVE /2/2016 (http://publikasjoner.nve.no/veileder/2016/veileder2016_02.pdf). Vedtak 2 Andøy Energi AS gis dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av kraftledninger i følgende verneområder i Sortland og Andøy kommuner: Forfjorden naturreservat Forfjorddalen naturreservat Eikeland naturreservat Eikefjelldalen landskapsvernområde Besøksadresse: Statens Hus Miljøvernavdelinga [email protected] Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: 75 52 09 77 Organisasjonsnr.: 974 764 687 8002 Bodø For Forfjorden og Forfjordalen naturreservater gis vedtaket med hjemmel i de spesifiserte unntaksbestemmelsene i verneforskriftene. For Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområde gis vedtaket med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Vilkår for dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for perioden 18. april 2018 til 31. desember 2028. Dispensasjonen gjelder for snøskuter og ATV. ATV skal kun benyttes på frossen mark og snøskuter kun på frossen snødekt mark. Arbeidet må avbrytes dersom det oppstår kjøreskader. Motorisert ferdsel må gjennomføres på en så skånsom og hensynsfull måte som mulig med hensyn til vegetasjon og dyreliv. Vedtak 3 Andøy Energi AS gis dispensasjon til nødvendig istandsetting ved akutt utfall i Forfjorddalen naturreservat, Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområde. Vilkår for dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for perioden 18. april 2018 til 31. desember 2028. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. Barmarkskjøretøy skal kun benyttes når det er behov for frakt av personell, materialer og nødvendig utstyr, og gjennomføres på en så skånsom og hensynsfull måte som mulig med hensyn til vegetasjon og dyreliv. Ved risiko for markskade bør bruk av helikopter vurderes. Områder hvor det ikke bør benyttes ATV legges inn i ryddeplanene. Vedtaket gis med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Klagerett Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at dette vedtak er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom Fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn Andøy Energi AS holder på med vedlikehold av kraftledningene som går gjennom Eikefjelldalen landskapsvernområde og naturreservatene Eikeland, Forfjorden og Forfjorddalen. I forbindelse med arbeidet har Andøy Energi søkt om dispensasjon for ferdsel med skuter eller ATV og i tillegg om generell tillatelse til motorferdsel ved akutt utfall i de nevnte verneområdene. Begrunnelse Naturverdiene i områdene er beskrevet i utkast til verneplan for myr i Nordland og i Naturbase. Side 2 av 5 Naturverdiene i Eikeland naturreservat er hovedsakelig myr, variert planteliv og elvemusling. I Eikefjelldalen landskapsvernområde er det den karakteristiske, urørte landskapsforma som er verna. I Forfjorden naturreservat er formålet med vernet å ivareta kvartærgeologiske verdier i form av en De Geer-morene. Det er også strandeng og strandsump med ganske stort artsutvalg innenfor verneområdet. Forfjorddalen har en av Norges nordvestligste kystfuruskoger. Kontinuiteten gjør at lokaliteten regnes som svært viktig. Felles for de nevnte verneområdene er at det er mye myr og fuktige områder rundt kraftlinjene. Fylkesmannen vurderer at motorferdsel ved vedlikehold av kraftlinjer og akutt utfall, i likhet med vedlikeholdet i seg selv, er noe som man har akseptert når man aksepterer vern av områder med kryssende kraftlinjer. I nye verneforskrifter er det direkte unntak for vedlikehold av kraftlinjer. Tilsvarende unntak ville også være aktuelle i en eventuell fremtidig oppdatering av forskriftene for de aktuelle verneområdene. Det er viktig at vedlikehold og planlagte tiltak på kraftledningene legges til vintersesongen slik at det kan brukes skuter på snødekt, frossen mark eller ATV på frossen mark. For å begrense barmarkskjøringen til et absolutt minimum har vi satt vilkår om at barmarkskjøretøy kun kan benyttes ved akutt utfall når det er behov for frakt av materialer og nødvendig utstyr. Det er da viktig med sakte fart, og at det ikke kjøres i de fuktigste områdene. I veileder fra NVE (2/2016) om skogrydding i kraftlinjetrasèer, står det at både verneområder og kantsoner i vassdrag er spesielle hensynsområder. Veilederen slår også fast at rydding i slike områder kan føre til hyppigere ryddefrekvens for å ta nødvendige hensyn. Etter vår vurdering bør det utarbeides ryddeplaner for kraftlinjene i verneområdene. Fylkesmannen vil kunne bistå med å identifisere de viktigste områdene for slike ryddeplaner. For å unngå skade på naturverdiene har vi satt som vilkår i dispensasjonen om bruk av biologisk kjedeolje på motorsager og at trær kvistes framfor hugges så langt dette er mulig. Dersom reservatene blir påført skade, utover det som er påregnelig gjennom vedlikehold og rydding av linjetrasè, kan kraftselskapet bli pålagt å dekke alle kostnader ved gjenopprettende tiltak1. I og med at det i nyere verneforskrifter er åpnet for vedlikehold av kraftledninger uten søknad, vil ikke dette vedtaket ha presedensvirkning for andre verneområder. Fylkesmannen vurderer at de omsøkte tiltakene til å være nødvendig å gjennomføre av sikkerhetshensyn. Dispensasjonen gis derfor med hjemmel i verneforskriftene og naturmangfoldloven § 48. 1 Jf. Naturmangfoldlovens § 11 Side 3 av 5 Lovgrunnlag Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområde Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområde ble verna ved kgl. res. 16. desember 1983. Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet. Følgende bestemmelser er relevante for denne saken: Kap. IV, punkt 1 i verneforskriftene viser til at vegetasjonen, inklusiv døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse unntatt det som følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene VI-VIII. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Verneforskriften har ingen unntaksbestemmelse for drift og vedlikehold av kraftlinjer. Kap. IV, punkt 4 i verneforskrifta viser til at motorisert ferdsel er forbudt, og at forbudet også gjelder modellbåter og modellfly. I følge den generelle unntaksparagrafen i naturmangfoldloven § 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Forfjorden naturreservat Forfjorden naturreservat ble verna ved kgl. res. 6. desember 2002. Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet. Den fullstendige verneforskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no. Følgende bestemmelser er relevante for saken: I henhold til § 4, punkt 9a, i verneforskriftene er vernebestemmelsene ikke til hinder for drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Under § 3, punkt 4, i verneforskriftene vises det til at motorferdsel til lands, herunder start og landing av luftfartøy, er forbudt (med unntak av ferdsel etter riksvei 82). Det framgår av verneforskriftenes § 5 punkt 3 at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel til drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Motorferdselforbudet er ikke til hinder for å bruke motorisert ferdsel ved nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport ved akutt utfall skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. Forfjorddalen naturreservat Forfjorddalen naturreservat ble verna ved kgl. res. 21. desember 2000. Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet. Den fullstendige verneforskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no. Følgende bestemmelser er relevante for saken: I henhold til kap. V, punkt 5, i verneforskriftene er vernebestemmelsene ikke til hinder for vedlikehold anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. Dette inkluderer rydding i og langs Side 4 av 5 trasé for kraftlinje, samt drift, vedlikehold og fornyelse av kraftledninger, unntatt oppgradering som innebærer bredere linjetrasé. Etter kap. VI, punkt 1, kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V, punkt 5. I følge den generelle unntaksparagrafen i naturmangfoldloven § 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Naturmangfoldloven §§ 8-12 er brukt som retningslinjer for vår vurdering. Med hilsen Sveinung Bertnes Råheim (e.f.) seksjonsleder Ragnhild Redse Mjaaseth rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Sortland Postboks 117 8401 Sortland kommune Andøy kommune Postboks 187 8483 ANDENES Side 5 av 5.
Recommended publications
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • Dispensasjon Fra Forbud Mot Motorferdsel I Forfjorden Og Forfjorddalen Naturreservater, Andøy Og Sortland Kommuner
    Tor Kåre Nilsen Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth Reinsnesveien 971 e-post: [email protected] Tlf: 75531559 8407 Sortland Vår ref: 2008/4921 Deres ref: Vår dato: 21.09.2017 Deres dato: Arkivkode: 432.4 Dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater, Andøy og Sortland kommuner Fylkesmannen viser til søknad datert 12.09.2017, tidligere søknad 25.08.2012, samt telefonsamtale 21.09.2017. Vedtak Jaktlaget ”Roksøy / Hognfjord” ved jaktleder Tom Kåre Nilsen gis med dette dispensasjon for bruk av beltekjøretøy med lavt marktrykk i Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater. Dispensasjonen er gitt i medhold av § 48 i naturmangfoldloven. Vilkår for dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for transport av felt elg i årene 2017 - 2021 I den grad det er praktisk mulig bør tørre partier helt vest i Forfjorddalen reservatet benyttes. Kjøring i fuktige områder må unngås så langt det er mulig. Statens naturoppsyn (Geir H. Olsen, tlf: 900 61 033) varsles i forkant av eventuell kjøring Klagerett Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at dette vedtak er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom Fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn Jaktlaget ” Roksøy / Hognfjord” jakter årlig på gnr. 26 i Sortland kommune (avtale med Roksøy grunneierlag). I den forbindelse kan det bli behov for å frakte skutt elg ut av Forfjorden og Forfjorddalen naturreservater. Behovet gjelder kun områdene som er vest for Forfjordelva. Jaktlaget ønsker å benytte beltekjøretøy med lavt marktrykk for å frakte ut elgen. Jaktlaget har hatt dispensasjon for perioden 2012- 2016, og ønsker nå denne forlenget for 5 nye år. Det har ikke vært skutt elg i naturreservatene i løpet av denne perioden.
    [Show full text]
  • HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avd
    HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland Årgang 21 – 2010 HAVØRNA nr. 21 Styre for NOF avd. Nordland: Leder: Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna Tlf.: 952 79 482, e-post: [email protected] Styremedl.: Arne Engås, Sankthansveien 60, 8614 Mo i Rana Tlf. 992 40 713, e-post: [email protected] Tom Kenneth Sandvær, Rudivegen 21 A, 8700 Nesna Tlf.: 952 75 608, e-post: [email protected] Lokallagsadresser: Bodø Thor Edgar Kristiansen, Hellåsvn. 5B, 8011 Bodø e-post: [email protected] Lofoten Johan Sirnes, Ramsvikvn. 267, 8370 Leknes e-post: [email protected] Nesna og omegn Joakim Einmo, Bjørkveien 1, 8700 Nesna e-post: [email protected] Ofoten Harry Ødegaard, 8540 Ballangen e-post: [email protected] Rana Per Ole Syvertsen, NOF Rana, pb.1301, 8602 Mo i Rana e-post: [email protected] Sør-Salten Jan Inge Karlsen, 8149 Neverdal e-post: [email protected] Vesterålen Iris Berg, Sjøveien 15, 8430 Myre e-post: [email protected] Redaktører for Havørna nr. 21: John Stenersen, Per Ole Syvertsen, Dreyersgt.1, 8312 Henningsvær NOF Rana, pb.1301, 8602 Mo i Rana e-post: [email protected] e-post: [email protected] Ny Rødliste Den nye nasjonale rødlista – Norsk rødliste det de samme artene som i forrige liste for arter 2010 – ble presentert tirsdag 9. (Norsk Rødliste 2006). At en art er Kritisk november, og dette er interessant og viktig truet betyr at den er vurdert til å ha en 50 lesing for alle som er interessert i å ta vare på % sjanse for å dø ut innen 3 generasjoner, fuglene våre og dyr generelt.
    [Show full text]
  • DETALJREGULERING Med Konsekvensutredning for Tema Kulturmiljø Fv
    FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE Statens vevesen DETALJREGULERING med konsekvensutredning for tema kulturmiljø Fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Andøy kommune planident: 1871-201701 til offentlig ettersyn Region nord Midtre Hålogaland vegavdeling 18.08.17 Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 4 2 Innledning .......................................................................................................................... 4 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 6 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 6 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 82 Forfjord-Risøyhamn ................. 7 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 8 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 8 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 9 5 Rammer og premisser for planarbeidet .............................................................................. 9 6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ..........................................................
    [Show full text]
  • 1065.Pdf (6.214Mb)
    1065 Ny 132 kV Risøyhamn – Hinnøy (riving av 66 kV ledning Risøyhamn – Sortlandssund) Konsekvensutredning, deltema naturmiljø. Oppdatert versjon 2014 Karl-Otto Jacobsen, Geir Arnesen & Trond Vidar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ny 132 kV Risøyhamn – Hinnøy (riving av 66 kV ledning Risøyhamn – Sortlandssund) Konsekvensutredning, deltema naturmiljø. Oppdatert versjon 2014 Karl-Otto Jacobsen, Geir Arnesen & Trond Vidar Johnsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1065 Jacobsen, K.-O., Arnesen, G. & Johnsen , T.V.
    [Show full text]
  • Søknad Om Mudring Og Utfylling Ved Kvalnes I Andøy Kommune
    Fylkesmannen i Nordland Deres ref.: Vår ref.: Dato: Utfylling ved Kvalnes 5186783/Følgebrev-utfylling-Andfjord-Salmon-AS 2019-04-02 Søknad om mudring og utfylling ved Kvalnes i Andøy kommune På vegne av Andfjord Salmon AS søkes det iht. forurensningsforskriften kapittel 22 om tillatelse til mudring og utfylling ved Kvalnes i Andøy kommune. Dette følgebrevet har til hensikt å fremlegge utfyllende informasjon til søknadskjemaet for mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag. Følgebrevet har også til hensikt å tydeliggjøre tiltakets samfunnsmessige og økologiske virkninger opp mot naturmangfoldloven og vannforskriften. Søknad med tilhørende vedlegg oversendes til Fylkesmannen i Nordland i forbindelse med utvikling av «Andøy industripark Kvalnes», et næringsareal for oppdrett av matfisk/laks planlagt på land. Dette er et omfattende anleggsprosjekt som består av flere byggetrinn og er forventet å vedvare i flere år. I denne søknaden søkes det kun iht. forurensningsforskriften kap. 22 for byggetrinn 1, noe som i praksis vil betyr to separate inngrep i samme tiltaksområde: 1) sprenging og utgraving av sprengsteinsmassene for etablering av innløps- og avløpskorridor i sjø og på land (her omtalt som mudring), og 2) tilførsel av sprengstein fra nedsenket basseng på land til sjøen (utfylling). Se kart 1. Forurensningstilstand på lokaliteten Andfjorden-Vest er registrert med god økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand (lav presisjon). Det er ikke registrert tiltak for å forbedre tilstand, men det er iht. informasjon i vann-nett forventet at miljømål om god tilstand oppnås innen 2021. Naturforholdene ved det aktuelle området tilsier at det er lav sannsynlighet for forurensede sedimenter ettersom store deler av strandlinjen består av fastfjell, svaberg og stor stein med mindre viker.
    [Show full text]
  • Forfjorden Og Forfjorddalen.Indd
    Typisk representant for kystfuruskogen i Foto: Ansgar Aandahl Forfjorddalen nordover mot Andøy sett fra ura under Blåberget. Foto midten: Forfjorddalens vestside. Foto: Ansgar Aandahl En av de tverrgående randmorenene, såkalte ”De Geer- Vegetasjonen har inntatt det som kan være en Forfjorddalen. Foto: Ansgar Aandahl Utsikt over Forfjorddalen fra Litlefjellet. Foto (begge): Ansgar Aandahl morene”, i Fordfjorden naturreservat. En morene er en årsmorene dannet under isen der isen har gått på landskapsrygg dannet i direkte tilknytning til en isbre. grunn i havet. Foto: Halvard R. Pedersen NATURRESERVAT Denne landformen kan dannes på ulike steder i isbreen og kan deles inn i bl.a. endemorene, midtmorene, side- morene eller bunnmorene. Foto: Halvard R. Pedersen FORFJORDEN og FORFJORDDALEN ��������� Forfjorden naturreservat ���������� Utdrag av verneforskrift i Andøy og Sortland kommuner ble opprettet 6. desember 2002. Reservatet �� For Forfjorden naturreservat gjelder følgende bestemmelser: dekker et areal på ca. 3103 daa hvorav ca. 1872 daa er sjøareal. Formålet med ���������� ���������� • fredningen er å ivareta et område av stor kvartærgeologisk verdi (De Geer- ����������� All vegetasjon (herunder tang og tare) i vatn, på land og i sjøen er fredet mot ����������� all form for skade og ødeleggelse. morener). Området har både stor faglig og pedagogisk verdi. ������������ - Sanking av bær og matsopp er tillatt. Lokaliteten omfatter den indre delen av Forfjorden. Forfjorden, Forfjorddalen ��������� ��� ��������� • Tekniske inngrep og forsøpling er ikke tillatt. og Finnsæterdalen er store, u-formete daler, erodert ut av innlandsisen. ����������� • Bruk av modellbåter, modellfl y, vannskuter og surfebrett samt og De verneverdige avsetningene ligger langs nord- og sørsida av Forfjorden, og ������� ����������� oppsetting av kamufl asjeinnretninger for fotografering er forbudt. går et stykke inn i Forfjorddalen.
    [Show full text]
  • Søknad Om Driftskonsesjon Etter Mineralloven § 43
    TØM SKJEMA Søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43 Søknaden med vedlegg sendes til: Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard E-post: [email protected] Postboks 3021 Lade Telefon Sentralbord: (+47) 73 90 40 50 7441 Trondheim Hjemmeside: www.dirmin.no 1. Innledning 1.1 Om søkeren Søkers navn/firma: Organisasjonsnummer: Postadresse: Postnummer: Sted: Land: Telefonnummer: Mobiltelefon: E-postadresse: Kontaktperson (med fullmakt vedlagt fra søker dersom kontaktperson ikke kan representere søker, se punkt 12): Postadresse: Postnummer: Sted: Land: Telefonnummer: Mobiltelefon: E-postadresse: 1.2 Tiltakets geografiske beliggenhet Navn på uttaket/området: Gnr. Bnr. Festenr. Geografisk beliggenhet: Kommune: Fylke: Størrelse på arealet (daa): Størrelse på området det søkes konsesjon for skal angis på kart og koordinatfestes. Kartet skal vedlegges søknaden (se punkt 12). 1.3 Eksisterende inngrep 1.3.1 Masseuttak i) Har det tidligere vært foretatt uttak i det aktuelle området? Ja Nei ii) Har søker selv tidligere foretatt uttak i det aktuelle området? Ja Nei Side 1 av 13 1.3.2 Andre fysiske tiltak Andre fysiske inngrep som veier, jernbaner, kraftlinjer, osv. i konsesjonsområde og i umiddelbar nærhet beskrives her: 1.4 Grunneiere til området Eiere (hjemmelshavere) til grunnen for omsøkt konsesjonsområde skal angis med navn, gårdsnummer, bruksnummer og evt. festenummer, postadresse og poststed. Navn: Postadresse: Gnr./bnr./fnr. Postnr. Sted. 1.5 Utvinningsrett til konsesjonsområdet 1.5.1 Utvinningsrett til Statens mineraler (sett kryss for riktig alternativ) i) Det foreligger utvinningsrett/er etter mineralloven ii) Det foreligger utmål etter bergverksloven 1.5.2 For søknad om utvinningsrett til grunneiers mineraler (sett kryss for riktig alternativ) i) Det foreligger utvinningsavtale med grunneierne for omsøkt konsesjonsområde Avtalene skal vedlegges søknaden i sin helhet (se punkt 12).
    [Show full text]
  • Andøy Kommune
    ANDØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN STORHOLEN MASSETAK SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret JØSI Formannskapet 17.08.2015 JØSI 056/15 Kommunestyret 24.08.2015 JØSI 055/15 Saksbehandler Arkivsaksnummer Silvia Jørgensen 14/1181 Vedlegg: 1 – Planbeskrivelse 2 – Driftsplan 3 – Merknader 4 – Merknadsbehandling Forslag til vedtak: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med plankart og bestemmelser datert 09.4.2015 vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens § 12-12. _________________________________ Rådmann Kirsten L. Pedersen 17.08.2015 FORMANNSKAPET Votering: Enstemmig innstilling til kommunestyret. FS-056/15 Vedtak: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med plankart og bestemmelser datert 09.4.2015 vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens § 12- 12. ……. Rett utskrift bekreftes. Andenes den 18.08.15 Greta Jacobsen 24.08.2015 KOMMUNESTYRET Votering: Enstemmig vedtatt. KS-055/15 Vedtak: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med plankart og bestemmelser datert 09.4.2015 vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens § 12- 12. ……. Rett utskrift bekreftes. Andenes den 25.08.15 Greta Jacobsen Sendes: Saksbehander Per Gunnar Olsen for videre oppfølging. Bakgrunn for saken: Forslag til detaljreguleringsplan for Storholen midlertidig massetak med bestemmelser datert 22.1.2015 var utlagt til høring og offentlig ettersyn i perioden 10.februar til 24.mars 2015. Det er innkommet 8 merknader til planen. Statens vegvesen har gjennomgått alle innkomne merknader og kommentert disse. Planen er revidert i henhold til kommentarene. Forslag til detaljreguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Andøy kommune, med hjemmel i Plan og bygningslovens § 3 ̺7. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for uttak av masser til anvendelse i utbedring av fv.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1936
    206 MYRENE PA HtN.N,ØYA OG N ÆRLiGGErNi5E ØYER ening med omfattende kunnskaper, en klar forstand og en vinnende personlignet, sammen med en enestående arbeidsevne, som har mu• liggjort samlingen av Norges bønder om felles opgaver, om arbeide for felles mål. Et Iivsverk av historiske dimensjoner, et verk som vil minnes så lenge nordmenn bor i Norge. Det norske myrselskap takker statsråd Mell.bye for hans innsats for de saker som vårt selskap har i opdrag å skjøtte. Og vi ønsker lykke og krefter til fortsatt arbeide for vårt kjære fedreland. MYRENE PÅ HINNØYA OG NÆRLIGGENDE ØYER. Av Aasulv Løddesøl og Oscar Hovde. IN. NØYA i Nordland og Troms fylker er som bekjent Norges stør• H ste ØY med et areal av 2136,13 km». Nordøst for Hinnøya ligger flere småøyer, hvorav særlig må nevnes Grytøya, Bj,arkøy og Sands• øya. Sydøst for Hinnøya ligger den 191,57 km2 store Tjeldøya for• uten noen småøyer. Den her nevnte øygruppe berøres av ikke mindre enn 10 herreder, men bare 3 herreder ligger her med sitt hele areal, mens 7 herreder strekk-er sig utenom det nevnte område. For å lette oversikten skal vi gi følgende herredsoversikt: Innen Troms fylke: 1. B jark Øy herred omfatter hele Bjarkøy, Sandsøya og deler av Grytøya og Senja foruten noen småøyer. 2. Trondenes herred omfatter resten av Grytøya, nordøstre del av Hinnøya foruten en del småøyer. 3. ·Sand torg herred omfatter østre del av Hinnøya foruten noen småøyer. 4. K v æ fjor d herred omfatter midtre del av Hinnøya på begge sider av Kvæfjorden og dessuten de to småøyer Gapøya og Kvæøya.
    [Show full text]
  • Hvor Går Vegen Videre? En Studie Av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Reinbeitedistrikts Møte Med Vegutbyggingene Lofast Og Panoramavegen
    ! Institutt for sosiologi, statsvitenskap! og samfunnsplanlegging Hvor går vegen videre? En studie av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikts møte med vegutbyggingene Lofast og Panoramavegen. — Kristine Marie Inga Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - mai 2014 i Luossavaggi/ Sørdalen, mai 2014 Foto: Kristine Marie Inga ii iii Forord De viimmat, vuoi man somá leahkit geargan! Endelig er oppgaven ferdig! Litt vemodig avslutter jeg nå to år på Masterstudiet i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, og ser fram imot nye oppdagelser med masse ny kunnskap og masteroppgaven i ryggsekken. Denne oppgaven har krevd en god dose tålmodighet, men med litt drahjelp kom jeg også i mål. I den anledning vil jeg takke representanter i Statens vegvesen, Kvæfjord kommune, reineiere i Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt og dere kunnige og dyktige forskere jeg har snakket med. Uten deres spesialkompetanse hadde ikke denne oppgaven vært mulig. Jeg vil også nevne mine to korrekturlesere og Inge A. Svonni som har bidratt med interessante beretninger om reinbeitedistriktets historie. Takk også til Reindriftsforvaltninga i Troms, Statsarkivet og Klima- og miljødepartementet for tilsendte dokumenter. Økonomiske støttespillere har vært Miljøverndepartementet, Senter for samiske studier og Lofotrådet, som har vært viktige for gjennomføring av feltarbeid og oppgaven. Min veileder Britt Kramvig fortjener stor applaus for å ha vært en suveren rådgiver og motivasjonsmaskin under hele prosessen. Oppgaven ville vært vanskelig å gjennomføre uten din oppmuntring, også på lørdager og søndager. I tillegg vil jeg gi en god applaus til mine flinke medstudenter, spesielt under lange dager med kvantitativ metode. Til sist vil jeg takke min familie i Kvalsaukan og Kongsvik; Sunna for lån av skrivebord, Anders for godt humør og mor for til tider hotellopphold.
    [Show full text]