FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE Statens vevesen DETALJREGULERING med konsekvensutredning for tema kulturmiljø Fv. 82 delstrekning E/F
Forfjord-Strandland Andøy kommune planident: 1871-201701
til offentlig ettersyn
Region nord Midtre Hålogaland vegavdeling 18.08.17 Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Innhold
1 Sammendrag ...... 4
2 Innledning ...... 4
3 Bakgrunn for planforslaget ...... 6
3.1 Planområdet ...... 6
3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 82 Forfjord-Risøyhamn ...... 7
3.3 Målsettinger for planforslaget ...... 8
3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ...... 8
4 Planprosess og medvirkning ...... 9
5 Rammer og premisser for planarbeidet ...... 9
6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ...... 10
6.1 Beliggenhet...... 10
6.2 Dagens – og tilstøtende arealbruk ...... 11
6.3 Trafikkforhold ...... 12
6.4 Teknisk infrastruktur ...... 12
6.4.1 Kraftledninger og belysning ...... 12
6.4.2 Vann/Avløp ...... 12
6.4.3 Bruer ...... 12
6.5 Landskapsbilde ...... 13
Landskapskarakter...... 13
Vegen i landskapet ...... 14
6.6 Nærmiljø/friluftsliv ...... 15
6.7 Naturmangfold ...... 15
6.8 Kulturmiljø ...... 16
6.9 Naturressurser ...... 18
Landbruk/jordbruk ...... 18
Reindrift ...... 19
Mulig uttak av masser i bergskjæring ...... 20
6.10 Grunnforhold ...... 21
6.11 Støy ...... 21
1
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
6.12 Andre forhold ...... 21
Naturfare ...... 21
Skredfare...... 21
7 Beskrivelse av forslag til detaljregulering ...... 22
7.1 Planlagt arealbruk ...... 22
7.2 Tekniske forutsetninger ...... 24
7.3 Nærmere beskrivelse av planstrekningen ...... 26
8 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger ...... 30
8.1 Framkommelighet...... 30
8.2 Samfunnsmessige forhold ...... 30
8.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering ...... 30
8.4 Naboer...... 30
8.5 Byggegrenser ...... 36
8.6 Kollektivtrafikk ...... 36
8.7 Landskapsbilde ...... 37
8.8 Nærmiljø/friluftsliv ...... 39
8.9 Grunnforhold ...... 39
8.10 Vegteknologi ...... 40
8.11 Berggrunnsgeologi (Kvalshågen) ...... 40
8.12 Naturmangfold ...... 40
Virkninger av planforslaget og forholdet til kravene i kap. II i naturmangfoldloven ...... 40
8.13 Naturressurser ...... 42
8.14 Skredfare og klimaparameter...... 43
Skred ...... 43
Værutsatt veg ...... 43
8.15 Støy ...... 44
8.16 Massehåndtering ...... 44
8.17 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse ...... 44
9 Konsekvensutredning ...... 46
9.1 Kulturmiljø ...... 47
Avbøtende tiltak ...... 48
10 Gjennomføring av forslag til plan ...... 48
10.1 Framdrift og finansiering ...... 48
10.2 Utbyggingsrekkefølge ...... 49
2
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
10.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden ...... 49
10.4 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre Miljøplan (YM) for byggefasen ...... 49
Ytre miljø (YM-plan) ...... 49
Sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHA) ...... 51
11 Sammendrag av forhåndsmerknader ...... 52
12 Vedlegg ...... 57
1. Adresseliste ...... 58
3
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
1 Sammendrag
Utbedring av fv. 82 på strekningen Sortland bru til Risøyhamn bru er et utbedringsprosjekt hvor vegen skal forsterkes og utbedres til 6,5 m bredde. Det er dårlig vegstandard (bredde, svinger, dype spor) og redusert bæreevne på strekningen. Strekningen byr på utfordringer for drift og vedlikehold, spesielt vinterstid.
Reguleringsplan for delstrekning E/F; Forfjord-Strandland avsetter areal for nødvendig breddeutvidelse og mindre utbedringer av dagens veg. Buksnesfjord bru skal skiftes ut. Strekningen er ca. 22 km lang
Det er gjennomført en konsekvensutredning for tema kulturmiljø, øvrige tema har ikke utløst krav til konsekvensutredning. For mer om dette tema se kap 4 og 9.
Nordland fylkeskommune skal eie areal avsatt til vegformål. I tillegg er det vist hvor det kan være behov for å leie sideareal til rigg, interimsveg, mellomlagring av masser og eventuelt deponering av masser. Dette leiearealet skal istandsettes, revegeteres og tilbakeføres til LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift).
2 Innledning
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 3-7 har Statens vegvesen, på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og i samarbeid med Andøy kommune, utarbeidet detaljreguleringsplan for delstrekning Forfjord-Strandland. Planforslaget skal vedtas politisk i Andøy kommune.
Foreliggende detaljregulering for fv.82 Forfjord –Strandland inngår som en av flere planområder i prosjektet for Sortland bru–Risøyhamn, der fire av planområdene er ferdigregulert.
Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for at vegen kan forsterkes og utbedres.
Hva er en detaljregulering?
En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse.
Detaljregulering skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Formålet med en detaljregulering er derfor å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planområdet skal utnyttes eller vernes. Detaljreguleringen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn.
Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandling fram til oversending til kommunen for politisk behandling.
Oppstart av planarbeidet ble i henhold til plan‐ og bygningsloven § 12‐8 annonsert i Bladet Vesterålen og Andøyposten den 09.03.15. I tilknytning til oppstart ble det gjennomført
4
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland folkemøte i Medby grendehus 10.03.15. Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte.
Planforslaget består av følgende deler:
• Plankart datert 18.08.17 • Reguleringsplanbestemmelser datert 18.08.17 • Planbeskrivelse datert 18.08.17
For oversikt over alle vedlegg til planforslag, se kap 12.
Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden 28.08.17- 09.10.17 på følgende steder:
• Andøy kommune, servicetorget, rådhuset • Statens vegvesen Region nord, trafikkstasjonen Sortland • Internett: http://www.vegvesen.no/Fylkesveg/fv82sortlandrisoyhamn
Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i Andøyposten og Bladet Vesterålen. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser.
Eventuelle merknader til planforslaget må, innen 09.10.17, sendes skriftlige til:
Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 Bodø Eller: firmapost‐[email protected]
Spørsmål til planforslaget kan rettest til:
Kontaktperson i Statens vegvesen: Martha Stalsberg, tlf. 48 09 57 86 e‐post: [email protected]
Kontaktperson i Andøy kommune: Tom Schaug, tlf. 76 11 50 43 e-post: [email protected]
Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunene for politisk behandling.
Kommunens vedtak kan påklages iht. plan‐ og bygningsloven § 12‐12. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen.
Eventuell klage stiles til Fylkesmannen i Nordland og sendes til kommunene.
5
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Prosjektgruppa for utarbeidelse av planforslaget:
Navn Firma Fagansvar
Stine Havelin Statens vegvesen Prosjektledelse Martha K. Stalsberg Statens vegvesen Planleggingsledelse Arild Madsen Statens vegvesen Vegplanlegging Thorbjørn With-Dahl Statens vegvesen Vegplanlegging, VA/drenering Elisabeth Johnsen Statens vegvesen Vegplanlegging, plankart Wenche Andreassen Statens vegvesen Plankart Anne Kjersti Løvstad Statens vegvesen Landskap Knut Hågensen Statens vegvesen ROS Trond Aalstad Statens vegvesen Naturmiljø Tom André Edvardsen Statens vegvesen Kulturmiljø Konsulenter SWECO Støy Asbjørn Nilsen Statens vegvesen Støy Fagkontakt støy Morten Kristiansen Statens vegvesen Byggeledelse Magne Berg Statens vegvesen Drift/vedlikehold Viggo Aronsen Statens vegvesen Skredfare /berggrunnsgeologi Henrik Lissman Statens vegvesen Geoteknikk Gunnar Aamodt Andersen Statens vegvesen Veg- og materialteknologi Linda Hansen Statens vegvesen Bru Ingvild Masdal Statens vegvesen Grunnerverv Birger Kristensen Statens vegvesen Elektro
3 Bakgrunn for planforslaget
3.1 Planområdet Planområdet ligger i Andøy kommune i Nordland fylke. Delstrekningen er vel to mil lang og starter i Forfjord, like etter at man har passert Forfjordelva bru, og slutter like etter krysset til Lovika.
6
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Figur 1 viser hvor delstrekning E/F begynner og slutter i forhold til de andre delstrekningene på fv. 82.
3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 82 Forfjord- Risøyhamn
Strekningen Forfjord-Strandland er et utbedrinsprosjekt hvor vegen skal forsterkes og utbedres til 6,5 m bredde. Ved Kvalshågen, Andøy turistsenter og Buksnesfjord legges vegen
7
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland litt om, brua over Buksnesfjord skal skiftes ut, for øvrig blir det små justeringer langs den 22 km lange delstrekningen.
Grunnerverv
Vedtatt detaljregulering er et juridisk dokument som vil danne grunnlag for erverv av nødvendig grunn og rettigheter for å gjennomføre planen. Statens vegvesen prøver å få til frivillige avtaler. Normalt vil grunnervervet følge formålsgrensen slik at arealet til samferdselsanlegg blir offentlig eiendom. Dersom frivillige avtaler med grunneier ikke oppnås, vil vedtatt plan være grunnlag for ekspropriasjon (tvungen avståelse) av grunn og rettigheter.
Ekspropriasjon kan vedtas av kommunen med hjemmel i § 16-2 eller av regionvegkontoret med hjemmel i § 50 i vegloven. Erstatning for grunn og rettigheter ved tvungen avståelse blir fastsatt ved rettslig skjønn.
Areal regulert til samferdsel og teknisk infrastruktur forutsettes ervervet av det offentlige, jf. første avsnitt. Areal angitt med midlertidig rigg- og anleggsområde forutsettes leid av det offentlige i anleggsperiode.
3.3 Målsettinger for planforslaget
Resultatmål for denne prosjektfasen
Vedtatt reguleringsplan med tilhørende kostnadsanslag for strekningen Forfjord-Risøyhamn skal foreligge senest innen utgangen av 2017. Reguleringsplanen skal gi grunnlag for utbedring av veg som nevnt under effektmål.
Effektmål for det bygde prosjektet
• Forbedret vegstandard • Redusert reisetid • Redusert antall ulykker • Redusert antall avkjørsler • Reduserte vedlikeholdskostnader
3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning
Forskrift om konsekvensutredning av 19. juni 2014 med ikrafttredelse 01.01.2015 avklarer når det skal utarbeides konsekvensutredning (KU) for planen. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt under forberedelsene av planen, og eventuelt på hvilke vilkår planen skal gjennomføres. I forskriften § 4 bokstav a) går det fram at planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de er lokalisert i, eller kommer i konflikt med, område med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet.
8
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
§ 4. Vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn.
Selv om det kun er snakk om breddeutvidelse av eksisterende veg, kan flere automatisk fredete kulturminner bli direkte berørt av tiltaket. Statens vegvesen og kommunen har derfor kommet fram til at det bør utarbeides KU for tema kulturminner jf. § 4. Det er derimot ikke krav til planprogram, jf. KU forskriften §5 om unntak for planprogram for planer som vurderes etter §3 bokstav C.
4 Planprosess og medvirkning
Statens vegvesen har i samarbeid med kommunene gitt informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har hatt mulighet til å få god innsikt i planprosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Det har i løpet av planprosessen i 2014-2016 vært flere anledninger til medvirkning for berørte grunneiere og næringsaktører.
• 06.11.14: Oppstartsmøte reguleringsplan, med Sortland og Andøy kommune • 09.03.15: Varslet oppstart • 10.03.15: Folkemøte Medby • Møte med Fylkesmannen i Nordland ang. Forfjord naturreservat 04.09.16 • Befaring Fylkesmannen i Nordland ang. Forfjord naturreservat 11.11.16 • 08.02.16: Møte med samferdsel Nordland fylkeskommune ang. kollektiv løsninger • 08.02.16: Møte med Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt • 09.02.16: Informasjonsmøte med Sortland og Andøy kommune • 22.09.16: ROS-analyse med Sortland og Andøy kommune • 10.10.16: Informasjonsmøte med Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt • 20.02.17 Informasjonsmøte med Sortland og Andøy kommune • 23.05.17 ROS analyse Andøy kommune • 20.06.17 oppfølgingsmøte med Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt • høsten 2017 skal det gjennomføres folkemøte i Andøy kommune i forbindelse med offentlig ettersyn
5 Rammer og premisser for planarbeidet
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Hvert fjerde år blir det utarbeidet et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
Området klima og naturmangfold, trafikk og næringsutvikling står sentralt i de nasjonale forventningene. Forventningene er retningsgivende og skal legges til grunn for utarbeiding av planer i kommuner og fylker. Regjeringen ønsker blant annet å bidra til næringsutvikling i alle deler av landet. Dette fordrer god kommunikasjon mellom byer, tettsteder og omland.
9
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Nasjonal transportplan
Fv. 82 er tidligere riksveg, og prosjektet var omtalt i NTP og Handlingsprogrammet 2006- 2009. Fylkesvegen er omtalt som strekningsvis prosjekt i Fylkesvegplanen. Prosjektet er også omtalt i Nordland fylkeskommunes økonomiplan 2016.
Planstatus for området
For området gjelder følgende arealplaner:
• Kommuneplanens arealdel 2013-2024 (Andøy kommune), vedtatt 17.03.14 • Detaljregulering Storholen midlertidige massetak, vedtatt 25.08.2015
Andre rammer og føringer
• Vegbelysning langs fv. 82 Sortland-Risøyhamn, Fylkesrådet Nordland fylkeskommune, vedtatt 17.01.17 • Regional transportplan Nordland dersom vedtatt juni 2017
6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet
6.1 Beliggenhet Delstrekning E og F reguleres som en sammenhengende delstrekning, og omtales derfor som E/F. Delstrekningen starter like nord for Forfjordelva, og slutter ved krysset til Lovika (se figur 2). Fv. 82 går gjennom flere bygder med spredt bebyggelse. Bygdene langs fv. 82 er Forfjord, Medby, Fornes, Buksnes og Strandland. Området er kjent for særegen natur og godt laksefiske. Bygdene har relativt få fastboende og bygdeskolene er lagt ned. Skolebarn kjøres til Risøyhamn.
10
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Figur 2 oransje strek viser hvor delstrekning E/F starter og slutter, strekningen er ca 22 km lang.
6.2 Dagens – og tilstøtende arealbruk Fv 82 følger i stor grad kystlinja fra Forfjord elva til Strandland. I følge kommuneplanens arealdel for Andøy (vedtatt 17.03.14) er det meste av sidearealet til veg i bruk som (og avsatt til =LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). I disse områdene er det bare tillatt å oppføre eller iverksette anlegg og tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig jordbruk, skogbruk eller reindrift, eller næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Noen steder finner man areal avsatt til boligbebyggelse (nåværende) og fritidsbebyggelse (nåværende) tett på fv. 82. I nærheten av Gårdselva er et felt avsatt til råstoffutvinning (nåværende og framtidig). Samme status har Storholen massetak. På Strandlandet er et areal avsatt til næringsbebyggelse (Leonhard Nilsen & Sønner).
11
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Innsjøer, elver, bekker og de områdene i sjøen som ikke er gyteområder, beite- og oppvekstområder, fiske- eller låssettingsplasser, er avsatt til område for bruk og vern av sjø og vassdrag.
Data fra NGI er benyttet som grunnlag for å legge inn aktsomhetsområder for skred og ras. Faresoner er lagt innenfor byggeområder og LNFR-områder der det tillates spredt bebyggelse. Det kreves at sikkerhet mot skred skal kartlegges og vurderes før reguleringsplan kan legges ut til høring og offentlig ettersyn.
6.3 Trafikkforhold Årlig døgntrafikk (ÅDT) på strekningen er 664 kjøretøy (2015). Fartsgrensen varierer mellom 60 km/t, 70 km/t og 80 km/t. Størstedelen av bebyggelsen på strekningen ligger langs vegen, og har direkte avkjørsler til fylkesvegen. Strekningen trafikkeres både av skolebuss og rutebuss. Graden av tilrettelegging for kollektivtrafikk (busslommer, busstopp, leskur) varierer. Strekningen ansees ikke som skoleveg.
6.4 Teknisk infrastruktur
6.4.1 Kraftledninger og belysning
Innenfor planområdet er det en del infrastruktur tilhørende kabeletatene. Det er i hovedsak luftlinjer fra kraftselskap og Telenor. Det er også en del fellesføring i stolpene, samt en del kabler som krysser vei.
6.4.2 Vann/Avløp
I dette planarbeidet er det ikke utarbeidet oversikt over eksisterende VA-ledninger på langs og tvers av fv. 82. I områder med spredt bebyggelse, kan informasjon om offentlige/private ledninger for vann- og avløp, erfaringsvis være vanskelig å plassere geografisk og på kart. Innenfor planområdet kan det likevel i noe omfang, forventes kryssende VA-ledninger under fv. 82. Det kan gjelde spillvann, enkeltutslipp til sjø og vannforsyning for bygninger ved fylkesvegen.
6.4.3 Bruer
Gårdselv (18-2176)
Brua ble bygd og trafikkert i 1989. Brua har en totalbredde på 8,5 meter og føringsbredden er 7,7 meter. Total lengde på brua er 19,2 meter. Da brua tilfredsstiller dagens krav til teknisk standard og har lang restlevetid (72 år), skal den ikke skiftes ut.
12
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Buksnesfjord I (18-0478) og Buksnesfjord II (18-0481)
Buknesfjorden krysses av to små bruer som er etablert på fyllinger. Bruene ble bygd og åpnet for trafikk i 1952. Bruene har en totalbredde på 7,32 meter, og føringsbredden er 6,0 meter. Hver av bruene har en total lenge på 8,72 meter. Vegbane på bru ligger på ca 1,9 m oh. Det er liten klaring under bruplata og de tilfredsstiller ikke dagens krav til teknisk standard. Bruene foreslås revet og erstattet med en lengre bru som også vil bidra til at vannutskiftingen blir tilfredsstillende på innsiden av vegfylling.
Figur 3 Buksnesfjord og dagens bruer som er etablert med fyllinger /veg på 1,8 – 2 m oh. Foto: Anne Kjersti Løvstad, Statens vegvesen.
6.5 Landskapsbilde Det er utarbeidet en temarapport for landskap som gjelder hele strekningen langs fv. 82 fra Sortland til Risøyhamn. Denne gir en overordnet beskrivelse av landskapet og peker på utfordringer og tiltak for håndtering av landskap i plan- og byggeperiode. Vegstrekningen er eneste fastlandsforbindelse til Andøya og nasjonal turistveg, med attraksjoner som Bleik og Kleivodden. Hurtigruta trafikkerer daglig Sortlandssundet/Risøysundet, og planområdet ligger eksponert.
Landskapskarakter Planområdet stekker seg langs østsiden av Sortlandsundet/Risøysundet, fra Forfjordelva til Strandland ved Risøysundet. Det befinner seg i et utpreget fjordlandskap som er typisk for Vesterålen. Sortlandssundet er omkranset av en rekke fjell, både rolige avrundede åser og
13
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland spisse steile tinder. Den brede standflaten mellom fjellfot og fjæresone brukes til bosetting, dyrking og beite. Kulturlandskapet er en viktig del av landskapskarakteren i planområdet, og arealbruken speiler den kulturhistoriske utviklingen langs sundet. Spredte gårder og små røde naust i fjæra er karakteristisk for bebyggelsesstrukturen. Arealene mellom sundet og vegen preges i stor grad av dyrka mark eller tidligere dyrka mark. En stor del av arealene er fortsatt i drift, men en begynnende gjengroing av kulturlandskapet kan sees langs hele strekningen. Vegetasjonsbildet preges av løvskog, hovedsakelig bjørk, med innslag av mindre plantefelt av gran. Store sammenhengende myrområder er særlig karakteristisk for landskapsbildet i Forfjorden og Buksnesfjord, men finnes også i mindre skala på strekningen Lanes-Dragnes. Solitære (enkeltstående og særegne) trær er spesielt viktige landskapselementer innenfor delstrekningen (se figur 6). De bidrar til forståelsen av rom og dimensjoner, og beriker landskapsopplevelsen.
Planområdet befinner seg i et variert landskap, hvor deler av kulturhistorien har synlige spor i landskapet. De markante fjellene, fjordpreget og kulturlandskapet står i stor kontrast til hverandre, og skaper et iøynefallende landskap.
Figur 4 Planområdet befinner seg i et variert og kontrastfylt landskap. Samspillet mellom det åpne sundet, frodige strandflater og de markante fjellene skaper et iøynefallende kystlandskap som er karakteristisk for Vesterålen. Solitærtrær er viktige elementer i dette landskapet. Foto: Mari Hagen, Statens vegvesen.
Vegen i landskapet
Planområdet er stort sett begrenset til eksisterende vegkorridor, med et langsgående belte på hver side av vegen som skal benyttes til utbedringer der det er behov, eller anleggsområde i byggeperioden. Terrenget veksler mellom flatt og svakt hellende ned mot
14
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland sundet. Vegen er smal, og har en nøktern standard som stort sett er tilpasset og underordnet landskapets terrengformer. I Buksnesfjord krysses fjorden med fyllinger og små bruer, og her bryter vegen linjene i landskapet. Arealbruken langs vegtraseen er variert, og består av både dyrkamark, beite, bebyggelse, næringsområder, skog og myrområder. Bebyggelsen, som består av både mindre gårdsbruk og enkelthus, finnes på begge sider av vegen, og vegen deler flere steder gårdstun i to. Dagens veg følger landskapets former, og ligger lett i terrenget gjennom stort sett hele planområdet. Strekningen følger det flate partiet mellom hav og fjellfot, og nærheten til fjorden varierer ut fra de topografiske forholdene. Den utgjør et lite inngrep i landskapet, og har kun mindre bergskjæringer og fyllinger.
Generelt kan man si at reiseopplevelsen for den eksisterende strekningen er svært god. Dette begrunnes blant annet med vegens linjeføring, som innbyr til opplevelse av landskapet, veksling og variasjon, samt muligheten for å oppleve landskapets særpreg og karaktertrekk.
Figur 5 Dagens veg ligger lett i terrenget og fremstår som en integrert del av (kultur)landskapet. Foto: Anne Kjersti Løvstad, SVV.
6.6 Nærmiljø/friluftsliv Det drives fiske i Gårdselva og Buksnesfjord. I området rundt Andøy Friluftssenter og Buksnesmyran er det turveger som benyttes av innbyggerne og turister. En del etablerte parkeringsplasser langs fylkesvegen er viktig for at innbyggerne og turister skal kunne drive friluftsliv i området
6.7 Naturmangfold Fra Gårdselva til Molund er vegetasjonen langs vegen preget av jordstykker med dyrka mark med grunne og fattige myrer mellom. Vegen går på en brem mellom fjellfoten og sjøen. Mellom Molund og Andøy Friluftssenter går vegen i skrått terreng med skog. Fra Friluftssenteret til Strandland er det svært store areal med fattige til intermediære myrer og mye vann/pytter som indikerer høyt grunnvannsnivå. Dette er ombrotrofe (nedbørsmyrer)
15
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland torvmosemyrer med innslag av urter, gras og sparsom trevegetasjon på de tørrere partiene. Dominerende arter er krekling, røsslyng, duskull, bjønnskjegg, blokkebær, molte, blåtopp, kvitlyng, rome og tepperot.
Myrene har viktige økologiske funksjoner både for karbonlagring, vannhusholdning, flomdemping og artsmangfold. Særlig er mange vadefugler knyttet til myrområdene. Gårdselvosen har strandeng og strandsump, som i tillegg til særegen flora også er viktig for fugl. Strandsonen er i hovedsak intakt og det er mange lokaliteter med bløtbunnsområder langs sjøen.
Figur 6 Utsnitt fra naturbase ved Gårdselva. Grønn skravur viser strandeng/strandsump. Svart skravur viser hekkelokalitet for svartbak (norsk ansvarsart).
Gårdselva og Buksnesvassdraget er viktige anadrome vassdrag, og begge har elvemusling lenger opp i vassdraget. Buksnesvassdraget er et av de beste sjøørretvassdragene i Nordland. Mellom 2002 og 2011 var fangstene rundt 500 sjøørret per sesong. Etter 2011 har det gått noe ned, men er fortsatt svært bra. I 2015 ble det tatt 313 sjøørret (kilde: lakseregisteret, miljodirektoratet.no). I tillegg tas rundt 3-400 laks årlig i Buksnesvassdraget. Gårdselva er best som lakseelv med fangster på opptil 300 laks per sesong.
Det er i fallviltbasen (hjorteviltregisteret) registrert 20 viltpåkjørsler (elg) på planstrekningen siden 2000. Det er altså ikke et spesielt stort problem med kryssende elg her. Området mellom Lanes og Alsrud peker seg noe ut.
I artsdatabanken er det registrert følgende trua arter innenfor eller helt nær planområdet: makrellterne (sterkt truet) observasjon i 2016, myrhauk (sterkt truet) observasjon 2008, storspove (sårbar) flere steder knyttet til overgangen mellom dyrka mark og myr/hei, oter (sårbar) observasjon 2009.
6.8 Kulturmiljø
Tema kulturmiljø er konsekvensutredet, for mer om metodikk og resultater se kap. 9.
16
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Det er registrert fem kulturmiljøer i nærhet til planlagt tiltak. Fire kulturmiljøer blir direkte berørt av tiltaket. De aktuelle kulturminnene er et kullfremstillingsanlegg ved Nordelv/Buksnes, en gårdshaug ved Buksnes, en gårdshaug ved Medby og diverse bosetningsspor ved Forfjord. Dette er automatisk fredete kulturminner. Det er derfor nødvendig å få dispensasjon fra kulturminneloven for å gjennomføre planlagt tiltak. Riksantikvaren er dispenserende myndighet, og søknader om dispensasjon utarbeides av regional kulturminneforvaltning ved Nordland fylkeskommune.
Figur 7 Kulturmiljøenes geografiske plassering, markert med røde sirkler, rune-r og KM-nr.
17
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Kulturmiljø (KM) Beskrivelse Verdi 1. Forfjord Bosetningsspor fra eldre jernalder. Automatisk fredet. Stor Gårdshaug fra jernalder. Automatisk fredet. 2. Nedrejorden Stor ”Kvalshausen” på folkemunne. Brukt i tidsrommet 1872-1905. Har vært ute av bruk siden ny kirkegård på Fornes ble tatt i bruk i 1905. Inneholder ca. 23 3. Kvalshågen gravsted graver. Jordhaugene på gravene er bevart. Noen få Liten gravminner igjen, blant disse et stort jernkors. Nettinggjerde rundt gravplassen. Ikke fredet. Gårdshaug fra middelalder. Automatisk fredet. 4. Buksnes Middels til stor Kullfremstillingsanlegg. Automatisk fredet. 5. Nordelv Middels Figur 8 Oversikt over kulturmiljøene som kan bli berørt av tiltaket, inkludert veglinje, rigg- og anleggsområder i forbindelse med tiltaket mellom Forfjord og Risøyhamn, med verdivurdering.
6.9 Naturressurser
Landbruk/jordbruk
I Forfjord (gnr. 15) er det tre aktive gårdsbruk i drift. Det blir høstet til sammen 448 dekar i tillegg til noe beiting. Jordbruksarealet ligger spredt på begge sider av vegen, og en stor andel av arealet er leiejord, ca. 60%. Det er viktig at nåværende avkjørsler blir opprettholdt slik at jordbruksarealene kan høstes/beites også etter at fv. 82 er utbedret.
På Medby (gnr. 16) er det et aktivt gårdsbruk i drift. Her er det 369 dekar som blir høstet og 62 dekar beitet, til sammen 431 dekar. Her vil det også bli leid en del jordbruksareal på Buksnes i 2017. I 2016 ble det leid areal både i Forfjord, Medby og Fornes. Gårdbrukeren er i planleggingsfasen for bygging av ny eller utvidelse av eksisterende driftsbygning (gjelder gnr. 16 bnr. 6).
I Buksnes (gnr. 19) er det et aktivt gårdsbruk. Her blir det høstet 141 dekar jordbruksareal, og beitet 38 dekar. Her er det ca. 50 % leiejord, og arealet ligger spredt på begge sider av fylkesveien. Noe av arealet ligger på Strandland.
I Lovik (gnr. 20) - Øygarden. Her er det et aktivt gårdsbruk. Bolighus og driftsbygning ligger nede på Øygarden, mens noe av jordbruksarealet ligger langs fylkesvegen.
Det er i tillegg et aktivt gårdsbruk i Lovik, men utbedringen av fylkesvegen vil ikke berøre dette gårdsbruket.
18
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Når det gjelder skogbruk drives det med hogst av brensel til eget bruk, eventuelt litt salg. Ønske om at eksisterende avkjørsler til landbruksveger (utmarksveger) blir opprettholdt.
Reindrift
Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt har rein i området. Det er kartfesta flyttleier og beiteområder innenfor plan– og influensområdet. Området Langnesøyra (Forfjordbotn), som ligger innenfor delstrekning E/F, er vår- og sommerbeite. E/F går videre gjennom områder definert som vinterbeite, vårbeite (myrområdet i Buksnesfjorden) og høstvinterbeite.
Figur 9 viser flyttleier (gul skravur), vinterbeite (blå skravur), vårbeite (grønn skravur) og høstvinterbeite (oransje skravur). Kilde: NIBIO mai 2017
19
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Mulig uttak av masser i bergskjæring
Kvalshågen (profil 11850- 12030-12180) Langs dagen veg er det en ca. 2 m høy bergskjæring i vestre del ved profil 11850, se figur 10. Bergart er gneis med granittisk og amfibolittisk sammensetning. I nordre del av Kvalshågen er det en 6-8 m høy kolle langs vegen, se figur 11. Det er planlagt to mindre uttak i bergskjæringer for delstrekning F, det største uttaket er ved Kvalshågen, og et mindre ved Andøy Fritidssenter. Bergarten i området er gneis.
Figur 10 liten bergskjæring vestre del av Kvalshågen. Foto: Viggo Aronsen, Statens vegvesen.
Figur 11 nordre del av Kvalshågen, 6-8m høy kolle med løse blokker i terrenget.
20
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Foto: Viggo Aronsen Statens vegvesen.
Figur 12 Bergskjæring ved Andøy friluftssenter. Foto: Viggo Aronsen, Statens vegvesen.
6.10 Grunnforhold
Studie av NGUs løsmassekart viser at løsmassedekket består av marine strandavsetninger og morene. De marine avsetningene er vanligvis av sand og grus. Vi har utført grunnundersøkelser etter strekningen og resultatet er som forventet friksjonsmasser av sand og grus. I tillegg er det noen myrområder med torv som må masseutskiftes. Generelt er grunnforholdene gode for hele strekningen.
6.11 Støy
Området ansees ikke som spesielt støybelastet. Fartsgrensen på strekningen varier mellom 60, 70 og 80 km/t, og det er en tungtransportandel på 10 %. Årlig døgntrafikk (ÅDT) er på under 700 i dag, framskrevet er ÅDT er på under 900. Det er relativt få boenheter som er lokalisert nær veg i 80-sonen. For mer, se kapittel 8.15.
6.12 Andre forhold
Naturfare
Dagens veg er utsatt for snøfokk ved to strekninger; Storholen og Buksnesmyran. For mer informasjon se rapport om naturfare (vedlegg 9).
Skredfare
Skredfaren er generelt liten langs dagens veg, og ingen skredhendelser er registrert på vegen. Det er registrert jordskred i fjellskråningen på oversiden av vegen nord for Forfjorden i 1983. På grunn av begrenset løsmassetykkelse og avstand til vegen er det
21
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland vurdert at slike jordskred ikke vil nå ned til vegen. For mer informasjon se rapport om naturfare (vedlegg 9).
7 Beskrivelse av forslag til detaljregulering
7.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål og løsninger FORMÅL Hensikten med reguleringen av formål Kjøreveg (o_SKV1 o_SKV 1Benyttes for areal som Nordland
fylkeskommune skal eie, gjelder fv. 82.
o_SKV2 og o_SKV4-6 er kommunal veg
til Langvassdalen, Øygard, Dragnes og Lovika. SKV er felles privat veg til Andøy friluftssenter.
Annen veggrunn – teknisk Benyttes for grøfteareal, skjæring, fylling, anlegg (o_SVT) og stoppeplasser som Nordland
Fylkeskommune skal eie. o_SVT2 omfatter areal som er nødvendig
for etablering av ny bru i Buksnesfjord. Nordland fylkeskommune skal eie arealet. o_SVT3 omfatter areal som er nødvendig
for adkomst til vedlikehold av Gårdselva bru. Nordland fylkeskommune skal eie arealet. o_SVT4 er areal avsatt til sidetak av
masser der veg legges om Kvalshågen. Nordland fylkeskommune skal eie arealet. o_SVT5 er areal avsatt til
rigg/anleggsareal, er eid av vegeier i dag. Kan benyttes som utfartsparkering når det ikke er anleggsarbeid i området. Kollektiv holdeplass Benyttes der det er avsatt areal til
(o_SKH) bussholdeplass med plattform. Benyttes for areal som Nordland fylkeskommune skal eie. O_SPP -parkeringsplass Gjelder areal avsatt til kommunal utfartsparkering
22
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Landbruks, natur, og Benyttes for areal som Nordland
friluftsområder samt fylkeskommune ikke skal eie, men kan reindrift (LNFR) leie dersom man trenger tilgang i anleggsfasen. Areal som kun benyttes til rigg/anlegg /deponi/interimsveg (midlertidig veg i anleggsperioden) skal tilbakeføres til LNFR etter bruk. Bruk og vern av sjø og Benyttes der det er større bekker/elver,
vassdrag, med tilhørende fjorder og kantsone som skal skjermes strandsone for inngrep. Hensynssone reindrift Viser hensynssone reindrift der det er
kartfesta flyttleier (Kilde NIBIO 2016). Båndlegging kulturminner Benyttes der det er automatisk fredet H 730 kulturminner, etter lov om kulturminner. Hensynsone kulturmiljø Benyttet på kirkegård nær Kvalshågen. H 530 Hensynssone landskap Viser hensynssone for solitære trær eller H550 anna særpreget vegetasjon. Hensynssone frisikt H140 Faresone Benyttes der høyspent i luftspenn berører høyspenningsanlegg planområdet. Bestemmelsesområde rigg Arealer som benyttes nummereres med # og anlegg #1 - #4 og bestemmelser sier noe om hva som tillates innenfor de ulike områdene for rigg og anlegg. Bestemmelsesområde Benyttes der det er en spesifikk kulturminner bestemmelse om et viktig kulturminne # 500-503 innenfor planområdet. Bebyggelse forutsettes Linjesymbol benyttes der bebyggelse fjernet forutsettes fjernet.
23
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
7.2 Tekniske forutsetninger
Dimensjoneringsklasse U-Hø1
Fartsgrense 60, 70 og 80
Dimensjonerende trafikk (ÅDT)/årstall 664 (2015)
Dimensjonerende trafikk (ÅDT) +20 år 820 (2042)
Dimensjonerende kjøretøy/kjøremåte Vogntog /kjøremåte B
Andel tungtrafikk /årstall 17 % 2015
Andel tungtrafikk +20 år 20 % 2042
Vegbredde (kjørefelt+skulder): 6,5 m
Sikkerhetssone mellom kjørebane og 5 m ved 70 og 80 km/t farlige sidehinder 3 m ved 60 km/t
Merknader Fravik: det skal søkes fravik iht krav til resulterende fall Høyde på bru over Buksnesfjorden Bruer (antall og lengde) 1. Gårdselva (19,2 m), 2. Buksnesfjord (8,72 m + 8,72 m)
Kjøreveger Ved dimensjoneringsklassen UHø-1 legges det til rette for 2,75 m brede kjørebaner og 0,5 m skulder på begge sider, totalt 6,5 m. Breddeutvidelse i kurver kommer i tillegg. Ved behov for rekkverk økes bredden med 1,0 m.
Figur 13 normalprofil for dimensjoneringsklassen UHø-1
24
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Andre tekniske forutsetninger
Belysning
Siden eksisterende vegbelysning ikke er i henhold til vegnormalens kriterier kan den ikke overtas av Nordland fylkeskommune. Det vurderes som sikkerhetsmessig fordelaktig å opprettholde vegbelysning på strekningene Forfjord–Fornes og Strandland–Dragnes. På disse strekningene etableres derfor vegbelysning i henhold til vegnormalens kriterier og fylkeskommunen overtar eier- og driftsansvar.
Eventuell flytting eller fjerning av eksisterende vegbelysning på øvrige og mer spredtbygde strekninger må kostes av kommunen.
Bruer: Gårdselv bru
Eksisterende Gårdselv bru beholdes. Det reguleres en 5 m brei sone på hver side av brua slik at det skal være adkomst til nødvendig og påkrevd vedlikehold.
Buksnesfjord bru
Det er utarbeidet et eget forprosjekt for ny bru over Buksnesfjord. Buksnesfjorden smalner inn på østsiden av brua, sjøarealet er grunt og det er kort veg til utløp fra vassdrag.
En nye bru skal erstatte dagens Buksnesfjord I (18-0478) og Buksnesfjord II (18-0481). Planlagt totalbredde på brua er 8,5 meter, mens føringsbredden er 7,5 meter. Brua er planlagt i to spenn, lengde bru fra akse en til akse to, er 35 meter (for detaljer se K- tegning i vedlegg 3).
Dagens veg bru er etablert på fyllinger på mellom1,88 og 2, 0 m oh. Det er søkt fravik fra normal til vertikal klaring (seilingshøyde), under bru. Å innfri et krav til vertikal klaring på 3, 72 m oh vil medføre svært høye fyllinger i et sårbart landskap. En ferdigbygd bru med vegbane ville uten fravik kommet på ca 4, 72 m oh. Store fyllinger utgjør et betydelig landskapsinngrep, og medfører store kostnader. Vegdirektoratet har i juli 2017 innvilget fraviket.
Foreslåtte løsning medfører en ferdigbygd bru med vegbane på ca 3, 8 m oh. Endelig valg av konstruksjonstype blir gjort på neste plannivå. Eksisterende bruer skal rives og fyllinger fjernes ned til en halv meter under middelvannstand.
25
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Figur 14 Lengdesnitt Buksnesfjord bru
Fravik fra vegnormal Det søkes fravik for: 1. Minsteverdi på resulterende tversgående helling på vegens overflate 2. Høyde vertikal klaring Buksnesfjord bru 3. minstekrav til nabokurver (profil 11800 og 12600)
Drenering Drenering av fv. 82 består hovedsakelig av langsgående åpne veggrøfter og stikkrenner/kulvert gjennom veg for mindre kryssende vassdrag. Ved gjennomføring av utbedringsprosjektet sikrer man kapasitet på dreneringsanlegg for å håndtere 200-års flom. Ved dimensjonering av stikkrenner og kulvert for mindre vassdrag er det vanlig med 5 % klimapåslag. Tilstand og kapasitet for eksisterende stikkrenner og kulverter vurderes i detalj i neste planfase. Anlegg med dårlig tilstand/kapasitet skiftes ut.
7.3 Nærmere beskrivelse av planstrekningen
Vegen på denne strekningen skal forsterkes og utbedres til 6,5 meters bredde. Dette gjøres ved utbedring av overbygning, horisontal- og vertikal kurvatur, vegbredde og drenering. Nedenfor følger beskrivelse av tiltak som utmerker seg i dette prosjektet.
Kvigen-Storholen
På en strekning fra Kvigen og et stykke forbi Storholen (totalt ca. 800m), heves vegen ca. en meter på grunn av snødrift.
26
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Myrset
Ved Myrset legges vegen litt om der vegen går mellom et bolighus på den ene siden og en eldre driftsbygning (ikke i aktiv bruk) på den andre siden. Driftsbygningen må rives og ny vegkant vil komme ca. 16 m fra bolighuset, mens dagens vegkant ligger ca. 5 m fra bolighuset.
Figur 15 viser omlegging av vegen fobi bolighus på Myrset. Rødt kryss viser fjøs som innløses.
Fornes
Ved Fornes kapell trekkes vegen litt inn, kurveradiusen økes fra 200 m til 350 m og avstanden til vegkant økes fra dagens 13 m til 20 m. Bjørkealléen bevares.
Figur 16 viser omlegging av vegen fobi Fornes kapell
27
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Mellom profil 8700 og 8900 trekkes vegen vekk fra et bolighus, og avstanden økes fra 4 m til 10 m. Et fraflyttet bolighus (ikke beboelig) på motsatt side må rives.
Figur 17 viser flytting av vegen ved bolighus på Fornes. Rødt kryss viser bygning som innløses.
Kvalshågen
Ved Kvalshågen legges vegen om. Kurveradius økes fra 100 m til 200 m for å oppnå vegnormalstandard. Her er det fjell mellom dagens veg og ny veg som kan benyttes til vegformål ved etablering av ny veg. Det er stort behov for masser blant annet til fyllinger for bru over Buksnesfjorden. Av samme grunn skrås fjellskjæringen til 1:2 (normalt 10:1)
Liten utfartsparkeringsplass Eksisterende veg
Figur 18 viser omlegging av vegen ved Kvalshågen.
28
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Finvold
Ved Finvold, like sør for Andøy fritidssenter, legges vegen om. Dagens veg er en S-kurve med varierende radius, som ikke holder vegnormalstandard. I tillegg ligger vegen på ei åpen steinfylling, der det tidvis blir svært glatt på grunn av underkjøling og is på vegbanen.
Eksisterende veg
Figur 19 viser omlegging av vegen ved Finvold.
Buksnesfjord
Over Buksnesfjorden erstattes to gamle bruer (2x 8, 72 m) med ei ny bru på 35 m. Dette gjøres både for å bedre vannkvaliteten på innersida og høyne standarden på vegen og brua. Dagens brukonstruksjon har kort restlevetid. For å oppnå standard i henhold til vegnormal, må vegen legges litt om på sørsiden. Vegfyllingen må heves med ca. to meter. Eksisterende vegfylling og bruer fjernes.
Figur 20 viser omlegging av vegen ved Buksnesfjorden, bru er vist med blått. Lysgul flate viser hvor det tilrettelegges for utfartsparkering på sørsiden av brua.
29
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Buksnesmyran
På en strekning fra Buksnesfjorden og ca. 900m innover Buksnesmyran, heves vegen ca. en meter for å bedre forholdene der det er problemer med snødrift.
8 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger
8.1 Framkommelighet Breddeutvidelse av vegen, samt utbedring av linjeføring (horisontal- og vertikal kurvatur), vil gi bedre fremkommelighet. Dette vil føre til bedre flyt i trafikken, noe som er positivt for vegfarende og næringslivet i området.
8.2 Samfunnsmessige forhold Det er en lang rekke med bedrifter langs fv. 82 Sortland–Risøyhamn som generer tungtrafikk. En utbedring av vegstrekningen vil gi tryggere veg for alle som ferdes langs og på vegen. En ny bru over Buksnesfjord vil bedre forholdene for fisk i fjorden.
8.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering På de få strekningene der fylkesvegen legges noe om, vil det ikke være behov for omklassifisering. Små biter av gammel veg reguleres som annen veggrunn eller tilbakeføres til LNFR der dette er hensiktsmessig.
8.4 Naboer Berørt bebyggelse
Alle avkjørsler som skal opprettholdes skal være listet opp i tabell under. På plankartet er avkjørsler merket med avkjørselspil eventuelt stengesymbol, eller som utforming av sideveg. Dersom avkjørsler ikke kan opprettholdes er de merket med stengesymbol, det skal da finnes et alternativ dersom avkjørsel er definert som i bruk. Dersom noen avkjørsler skulle være uteglemt, ber vi om tilbakemelding.
Avkjørsler og andre naboforhold
Plassering Gårds- og bruksnummer Adkomst til bolig (B) Merknad (profil nr.) eller utmark (U) næring (N) annet (A) 1 0360 15/36 U 2 1040 15/36/0, N Privat 15/106,15/107/0, m.fl. massetak/traktorveg 3 1160 15/85 N Storholen massetak
30
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Plassering Gårds- og bruksnummer Adkomst til bolig (B) Merknad (profil nr.) eller utmark (U) næring (N) annet (A) 4 1560 15/3 B 5 1630 15/3 B 6 1700 15/6 U Stenges, ny plassering profil 1630 7 2000 15/93 B 8 2080 15/16/0 B 9 2100 15/95 N 10 2140 15/95 15/5N 11 2160 15/94 B 12 2230 15/5 U Stenges, har avkjørsel ved 2270 13 2230 15/5/0 B 14 2270 15/12 B 15 2310 15/105 B 16 2360 15/60 B 17 2370 15/132,15/ 65,15/135 B 18 2490 15/2 U 19 2500 15/130, 15/2 B 20 2550 15/2 og 15/4 U 21 2590 15/4 B 22 2670 15/6 og 15/4 U 23 2690 15/6 B 24 2730 15/6 B 25 2750 15/86 U 26 2820 15/3 B 27 2820 15/3 U Mot sjø 28 2930 15/7 B 29 2980 15/7 U Mot sjø 30 2985 15/7 B 31 3020 15/25 U Stenges, adkomst fra 3040 32 3040 15/25 U 33 3045 15/25 B 34 3100 15/98 B 35 3110 15/23/0,15/20/0,15/24 U Til sjø og molo, flere /0, g/br nr 15/5/0,15/4/0,15/88/0, 15/7/0 36 3130 15/74 B 37 3170 15/23 B 38 3170 15/23 U
31
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Plassering Gårds- og bruksnummer Adkomst til bolig (B) Merknad (profil nr.) eller utmark (U) næring (N) annet (A) 39 3310 15/91 B 40 3480 15/11/0 B 41 3520 15/11 B 42 3520 15/11 U 43 3630 15/112 B 44 3700 15/14 U 45 3710 15/14 U 46 3760 15/14 U 47 3820 15/14 B 48 3880 15/13 U Mot sjø 49 3880 15/13 B Samme g/br nr som 3920 50 3920 15/13 B 51 3995 15/57 B 52 4000 15/10 U 53 4030 15/13 U 54 4100 15/10, 15/15 U 55 4150 15/15 B 56 4150 15/15 U Mot sjø 57 4210 15/9 U 58 4260 15/67 B 59 4320 15/8 B 60 4320 15/8 U Mot sjø 61 4390 16/10 B ? 62 4390 16/10 U Mot sjø 63 4500 16/39 og 16/13 B 64 4500 16/13 U Mot sjø 65 4550 16/36, 16/35, 16/37 , B 16/13 66 4630 16/14 B 67 4680 16/8 U Mot sjø 68 4770 16/8 U 69 4820 16/8 U 4980 16/8 U Stenges, har adkomst fra 4990 70 4990 16/8 og 16/9 U 71 5020 16/9 B 72 5040 16/9 U Stenges har adkomst fra 4990 og 5190 73 5110 16/9 U Stenges, har adkomst fra 5190
32
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Plassering Gårds- og bruksnummer Adkomst til bolig (B) Merknad (profil nr.) eller utmark (U) næring (N) annet (A) 74 5190 16/9 U Mot sjø 75 5410 16/4 U 76 5470 16/22 U Mot sjø 77 5490 16/22 Stenges, har adkomst fra 5470 78 5490 16/22 B 79 5550 16/4 U 80 5600 16/5 U 81a 5650 16/3 U Stenges, har adkomst fra 5690 til bolig 81b 5650 16/3 U (nordøstsiden) 82 5690 16/3 B 83 5730 16/32 B Skal ha adkomst fra ca. 5730 84 5780 16/27 B 85 5820 16/8 B 86 5840 16/8 B 87 6010 16/5 låve 88 6040 16/5 B 89 6100 16/4 låve Ikke egen avkjørsel, tilkomst fra 6120 90 6120 16/4 B 91 6210 16/7 B 92 6230 16/7 U Mot sjø 93 6350 16/2 , 16/1 B 94 6370 16/1 U stenges 95 6420 16/1 B 96 6470 16/6 U Mot sjø 97 6500 16/6 B 98 6550 16/6 B 99 6650 16/26 U stenges 100 6650 16/29 og 16/6 U Mot sjø 101 6670 16/26 og 16/33 B 102 6700 16/11 U Mot sjø 103 6740 16/11 B 104 6770 16/38 B 105 6790 16/2 A Trafo ? 106 6840 16/34 B 107 6880 16/7 U Mot sjø 108 6930 17/25 B 109 6950 17/40 og 17/32 B
33
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Plassering Gårds- og bruksnummer Adkomst til bolig (B) Merknad (profil nr.) eller utmark (U) næring (N) annet (A) 110 6980 17/34 B 111 7070 17/33 og 17/12 B 112 7150 17/18 B 113 7150 17/18 U 114 7200 17/26 B 115 7340 17/10 U stengt 116 7400 17/19 A kirke 117 7560 17/9 U 118 7570 17/9 B 119 7640 17/11 B 120 7800 17/2 B 121 7800 17/2 U 122 7850 17/10 B 123 7900 17/3 U Stengt –adkomst via 7940 124 7900 17/3 U Mot sjø 125 7940 17/3 B 126 7960 17/3 låve 127 8040 17/5 B 128 8050 17/5 U Mot sjø 129 8240 17/15 B 130 8380 17/35, 17/20 og 17/31 B 131 8410 17/28, 17/20 og 17/6 B 132 8420 17/6 U Mot sjø 133 8520 17/6 B 134 8620 17/7 B 135 8670 17/13 B 136 8720 17/13 U 137 8730 17/38 A Gravlund 138 8750 17/29 B 139 8910 17/14 B 140 9030 17/11 B 141 10140 17/30, 17/5 B
142 10330 17/1 U 143 10830 17/27 B 144 11080 U Molo 145 11240 17/36 B 146 12290 18/11 U Stengt, adkomst fra 12400 147 12400 18/11 U
34
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Plassering Gårds- og bruksnummer Adkomst til bolig (B) Merknad (profil nr.) eller utmark (U) næring (N) annet (A) 148 12470 18/11 U 149 12850 18/2 B 150 14155 A utfartsparkering 151 14405 19/25 B 152 14455 A utfartsparkering 153 14615 19/19 U 154 15650 19/13 U Mot sjø 155 16100 19/30 B 156 16220 19/1 B 157 16260 19/1 B 158 16340 19/24 B 159 16360 19/3 B 160 16390 19/4 U Mot sjø 161 16420 19/4 B gårdsbruk 162 17520 19/6 B 163 18020 19/10 U 164 18140 19/26 + 19/6 B 165 18150 19/16 U Mot sjø 166 18400 19/4 B 167 18405 19/11 U Mot sjø 168 18600 19/12 B 169 18760 19/32 B 170 18880 19/22 B 171 19160 19/17 B 172 19330 19/18 B 173 19780 20/22 B 174 20580 20/23 U 175 20580 20/23 B 176 20610 20/23 U 177 21100 20/24 U 178 21150 20/140 og 20/126 B 179 21250 20/24 B Mot sjø 180 21260 20/24 B 181 21310 20/139 og 20/83 B 182 21380 20/84 B 183 21520 20/25 B 184 21830 20/118 N 185 21850 20/122 B 186 21930 20/148 N 187 21980 20/149 N 188 22130 20/28 U
35
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Innløsning av bebyggelse
Ved realisering av dette planforslaget må følgende bygninger innløses. Statens vegvesen tar kontakt med berørte grunneiere.
Profilnr. Gnr/Bnr Type bygning 2815 15/3 Garasje 3040 15/25 Garasje 4990 16/9 Låve 8045 17/5 Garasje(?) 8485 17/6 Garasje 8780 17/13 Saneringsmodent(?) hus
8.5 Byggegrenser Byggegrenser langs fylkesveg er 50 meter. Avstanden blir regnet fra vegens midtlinje på begge sider, jf. vegloven § 29.
8.6 Kollektivtrafikk Bussholdeplasser etableres i henhold til krav i gjeldene håndbok. Det etableres tosidige løsninger for bussholdeplass i Forfjord, Medby, Buksnesfjord og mellom Holmen og Lanes. Det etableres en ensidig bussholdeplass sør for Molund, og en toveisbetjent bussholdeplass ved avkjørsel til Dragnes.
Figur 21 viser utforming av busslomme der det er fartsnivå 60 km/t. Tabell viser lengder og bredde.
36
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
8.7 Landskapsbilde I planforslaget er det lagt opp til at vegen stort sett følger eksisterende trasé kun med mindre kurvaturutbedringer. Vegen blir fremdeles liggende lett i terrenget, men eksisterende terrenginngrep som fyllinger og skjæringer forsterkes. Vegetasjon med særlig betydning for landskapsopplevelsen som solitærtrær og markante trerekker er registrert og hensyntatt i reguleringsplanen.
De største inngrepene vil komme i Buksnesfjord, mellom Kvalshågen og Holmen (profil 12000-15500):
I Buksnesfjord legges vegen i ny trasé rundt Kvalshågen. Her legges vegen i skjæring på innsiden av dagens veg. Resterende terreng mot sjøen sprenges ned og planeres, og fjellskjæringen på innsiden av vegen legges med helning 1:2. Dette gjør det mulig å revegetere skjæringene, og de permanente virkningene av tiltaket vil dermed reduseres betraktelig. Kvalshågen ligger svært eksponert til fra både land og hav, og det er derfor spesielt viktig at området istandsettes på en god måte.
Mellom profil 1300-13200, vest for Andøy Friluftssenter legges vegen på ny sjøfylling for å oppnå kurvatur i tråd med krav i håndbøker. Utfyllingen vil ha negativ påvirkning lokalt i og med at eksisterende sandstrand forsvinner, men vil ha liten påvirkning på det totale landskapsbildet i Buksnesfjorden. Eksisterende løsmasseskjæringer på innsiden av dagens veg forsterkes, men er planlagt med helning som muliggjør revegetering. Dette vil være positivt sammenlignet med dagens situasjon hvor morenemassene i skjæringen er godt synlige. Dagens bergskjæring øst for Friluftssenteret forsterkes, men dette har liten/ingen påvirkning på landskapsbildet sammenlignet med dagens situasjon.
Over Buksnesfjorden legges vegen på yttersiden av dagens veg, og de to mindre bruene som finnes der i dag erstattes med en lenger bru på ca. 30 meter. De foreslåtte nye fyllingen i tilknytning til ny bru vil bli markant høyere og bredere enn dagens fylling. Den nye terrengformen vil mangle forankring i omkringliggende landskap, og vil oppleves som et dominerende fremmedelement. Området ligger eksponert til og fyllingen vil være godt synlig i det åpne landskapsrommet. Tiltaket vil forsterke eksisterende barrierevirkning og bruddet med landskapets linjer vil bli tydeligere. Opplevelsen av tiltaket som en demning vil bli markant forsterket.
Figur 22 Illustrasjon som viser ny fylling over Buksnesfjord sammenlignet med eksisterende fylling. Eksisterende vegfylling (svart linje) fjernes delvis slik at den bli liggende under vannspeilet ved lavvann. Mørk blå strek viser
37
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland planlagt fylling, rød strek viser fyllingshøyde etter krav i brunormal. Lys blå horisontal strek viser middelvannstand. Illustrasjon: Arild Madsen, Statens vegvesen.
Figur 23 Illustrasjon viser høyde på ny bru (blå strek) sammenlignet med dagens bruer (lilla strek). Rød strek viser bruhøyden dersom krav i normal skal innfris.
Over Heimemyrane, profil 14500-15400 skal vegen heves med ca.1 meter på grunn av drivsnøproblematikk. Dagens veg på strekningen er godt integrert i landskapet. Hevingen av vegen vil gjøre vegen mer dominerende og den vil bli en større visuelle barriere enn dagens veg.
Konsekvenser i anleggsfasen I anleggsfasen berøres store deler av arealet avsatt til midlertidig rigg- og anleggsbelte. Vegetasjon langs traseen fjernes, og fyllinger og skjæringer blir liggende åpne. Konsekvensene i anleggsfasen vil være betydelig større enn de permanente konsekvensene.
Videre arbeid og avbøtende tiltak med hensyn på landskap Det er utarbeidet en fagrapport som gjelder hele strekningen langs fv. 82 fra Sortland til Risøyhamn (vedlegg 11). Denne belyser aktuelle problemstillinger og utfordringer, og kommer med forslag til løsning på disse. Anbefalingene må sees på som retningsgivende, og kan kompletteres og justeres etter behov i videre planlegging. Eventuelle endringer skal diskuteres og gjennomgås av landskapsarkitekt.
I byggeplanen (konkurransegrunnlaget) må det legges særlig vekt terrengtilpasninger, utforming og revegetering av sideareal på strekningen Kvalshågen-Holmen (Buksnesfjord). Det må medregnes kostnader til reetablering av strandsonen, samt revegetering og utforming av fyllingene på land og utforming/plastring av fyllinger i sjø. Dette vil kunne integrere den nye brua/ fyllingene noe i landskapet, og dermed redusere den negative påvirkningen.
38
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Et utkast til rigg- og markiskringsplan følger som vedlegg til denne planen, se vedlegg 12. I neste planfase skal rigg- og marksikringsplanen revideres for å sikre landskapsverdier, både under anleggsfasen og på lang sikt.
Kort om foreslåtte avbøtende tiltak - Fyllinger og skjæringer bør ha en naturlig og organisk form med god avslutning mot eksisterende terreng. For å sikre god revegetering av sidearealene bør skråninger ha en helning på minimum 1:4, gjerne slakere. Dette vil være spesielt viktig der vegen heves med tanke på drivsnøproblematikk. Slake skråninger, gjerne med varierende helning, er viktig for å unngå at vegen oppleves statisk og som en visuell barriere.
- Inngrep i sjø- og vassdrag skal som hovedregel unngås. Der dette likevel er nødvendig, skal berørte områder istandsettes. Dette vil være spesielt viktig i Buksnesfjorden.
- Ved inngrep i dyrkamark bør hellingen på fylling/skjæring være 1:8 for at mest mulig dyrkbart areal skal kunne reetableres. Dette muliggjør slått og reduserer påvirkningen på kulturlandskapet.
- Vegetasjon: Som hovedregel skal det benyttes naturlig revegetering i områder med skogs- og myrjord. Dersom det er behov for planting og tilsåing, skal det benyttes stedegne arter og lokale frøblandinger. Jordbruksarealer skal istandsettes på en måte som tilrettelegger for aktiv drift. Kultivert jord skal ikke blandes med naturjord. For arealer i, og i tilknytning til, bebygde strøk og jordbruksområder skal det gjøres nødvendige tiltak for å hindre spredning og/eller innføring av fremmede arter.
- Bruer, rekkverk, busslommer, stopplommer, gjerder og belysning. Det skal i tillegg til trafikksikkerhet legges vekt på visuelle kvaliteter ved valg av utstyr.
- Vegetasjon som skal bevares, gjerdes inn i anleggsfasen.
8.8 Nærmiljø/friluftsliv Det reguleres inn et eksisterende parkeringsareal like sør for Gårdselva. Videre tilrettelegges det for en større utfartsparkering og en mindre på hver side av Buksnesfjord. I områder egnet som utsiktspunkt mellom Kvalshågen og Holmen tilrettelegges det for 3 mindre utfartsparkeringsplasser.
8.9 Grunnforhold Generelt er grunnforholdene gode og det vil ikke være behov for spesielle geotekniske tiltak etter strekningen, unntatt i myrområdene. Der det er torv direkte under planlagt vegfylling må denne fjernes og erstattes med bedre masser.
39
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
8.10 Vegteknologi I reguleringsplanen legges det opp til en ensartet forsterkning av vegen, da det er ønskelig med en jevn overbygning på vegen. En mer detaljert vurdering ved bruk av ulike forsterkningsmetoder må gjøres i neste planfase (ved detaljprosjektering av vegen). Dreneringen må utbedres på hele strekningen. Det er funnet myr og torv under dages veg på ca. 5,5 km av strekningen, og på disse partiene forutsettes det full masseutskifting av dagens veg. Vegen må breddeutvides på store deler av strekningen, og denne utvidelsen anbefales å utføres ensidig.
8.11 Berggrunnsgeologi (Kvalshågen)
Det er planlagt to mindre uttak i bergskjæringer for delstrekning F ved Kvalshågen og Andøy Fritidssenter. Bergarten i området er gneis. Massene skal benyttes når vegen utbedres. For mer informasjon, se ingeniørgeologisk rapport (vedlegg 10).
8.12 Naturmangfold Virkninger av planforslaget og forholdet til kravene i kap. II i naturmangfoldloven
Ny veg vil i all hovedsak følge dagens trasé. Det blir ikke nye inngrep i Gårdselva med kantsone. Her skal eksisterende bru beholdes. Ved Kvalshågen vil vegen skjære inn i berghammeren. I bukta vest for Andøy Friluftssenter vil vegen legges på fylling litt ute i bukta. Ved kryssing av Buksnesfjorden skal ny veg legges på utsiden av dagens veg, og det skal åpnes mer opp slik at vannutskiftninga i bassenget innenfor blir bedre enn i dag.
Tiltakets potensielle virkning på naturmangfold er størst ved kryssing av Buksnesfjorden. Det er utarbeidet eget notat om hvordan dagens fylling virker på miljøtilstanden, og hva som eventuelt må til for å bedre situasjonen (Akvaplan Niva notat 20.12.2016). Konklusjonen er at det ikke er redusert oksygenmetning i vannmassene innenfor fyllingen, men det avsettes store mengder fint organisk materiale på grunn av manglende omrøring og transport fra tidevanns- og vindkrefter. Akvaplan Niva anbefaler at åpning i fylling økes for å bedre situasjonen. Statens vegvesen vil derfor øke kapasiteten fra dagens 15 m (2 x 7,5 m åpning) til 35 meter. Dette er i tråd med vannforskriftens bestemmelser om minimum å vedlikeholde, men helst bedre, vannkvalitet ved nye tiltak som berører vannforekomster. Eksisterende fylling på innsiden mot bassenget blir fjernet ned til lavvann slik at det danner seg vannspeil over. Hele fyllingen under vannlinja fjernes ikke da det lett vil skape problemer med mye finstoff i bassenget dersom denne skal graves vekk helt. Ny løsning anses uansett å gi en vesentlig forbedring av økologisk tilstand særlig på sikt siden vannutskiftingen øker. Vi antar at dette også vil avhjelpe på sedimenteringa som har bygd seg opp inne i bassenget. Det legges opp til å gi føringer til byggefase som skal ivareta hensynet til vandringsmønsteret for anadrom fisk i Buksnesvassdraget.
Et registrert område med strandeng og strandsump ved Gårdselva grenser til vegen. Planlagte vegtiltak vil ha minimal innvirkning på dette området da det bare vil være snakk
40
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland om en mindre utvidelse av inngrepsområdet langs eksisterende veg. Et mindre areal med fjæresone blir fylt igjen ved Andøy Friluftssenter. Arealet er lite og har ikke spesielle kvaliteter som en ikke finner ellers i dette området. Alternativet med å gå inn i terrenget vil gi store inngrep i myr og berg på innsiden. I forhold til påvirkning på naturverdier anses det som en akseptabel løsning.
Reguleringsplanen hjemler ikke tiltak som kan virke permanent negativt på trua eller sårbare arter i området. I anleggsfasen vil det bli støy/uro som kan forstyrre hekking noen steder, eksempelvis for svartbak ved Gårdselva og storspove i kulturlandskapet langs vegen. Disse artene kan flytte hekkelokalitet internt i området ved forstyrrelser. Virkningen er avgrenset til anleggsfasen, og vil ikke påvirke disse bestandene negativt.
Det er krav om utredning/vurdering av kunnskapsgrunnlag og konsekvenser i samsvar med et sett miljørettslige prinsipper for ivaretakelse av naturmiljø ved all utøving av offentlig myndighet i naturmangfoldloven § 7, jf §§ 8 – 12. Utbedring av vegen vil berøre naturareal og kommer inn under dette kravet.
§ 8 Kunnskap om naturmangfold i området
Det er innhentet kunnskap om naturmiljø i tilgjengelige kilder som naturbasen (miljodirektoratet.no), artskart (artsdatabanken.no), fallviltbasen (hjorteviltregisteret.no) og lakseregisteret (miljodirektoratet.no). Naturforvalter befarte planområdet i august 2014 med tanke på naturverdier og med særlig fokus på truede naturtyper og spesielle habitat med særlig økologisk funksjon. Vi anser kunnskapen om naturmangfoldet i planområdet som tilstrekkelig god i forhold til sakens karakter og potensiale for skade på naturmiljø, jamfør naturmangfoldloven § 8.
§ 9 Om føre‐var‐prinsippet
Tiltaket vil i liten grad berøre viktige naturtyper eller andre områder/lokaliteter med særlig verdi for naturmangfold. Ut fra kjent kunnskap, befaring og berggrunn/løsmasser i planområdet er det heller ikke grunnlag for å anta at viktige naturverdier kan bli skadelidende. Det er registrert hagelupin ved Gårdselv og det kan være andre fremmede arter langs veglinja som ikke er registrert. Dette må kartlegges før byggeplan. Statens vegvesen anser kunnskapen om naturtyper, arter, vannmiljø og effekter av tiltaket i planområdet som god. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre alvorlig skade på økosystem, naturtyper, vegetasjon, flora, landskap og geologi. Føre‐var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse.
§ 10 Samlet belastning på naturmangfoldet i planområdet
Det går ei kraftlinje langs vegen på deler av strekningen. For øvrig er det ikke andre større inngrep enn vegen i naturmiljøet. Ny veg vil følge dagens trase. Med de hensyn som skal bakes inn i Ytre Miljøplan vil planens tiltak ikke gi økt samlet belastning for viktige naturverdier. Det legges opp til å større vanngjennomstrømming inn og ut av
41
Planbeskrivelse –detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Buksnesbassenget ved at åpning i fylling mer enn dobles i forhold til dagens situasjon. Dette vil være gunstig for bassenget på sikt og med det også forholdene for laks og sjøørret i dette viktige vassdraget.
§ 11 Kostnader ved miljøforringelse og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Tiltaket fører ikke til skade på naturmangfold av en slik karakter at kompenserende tiltak er aktuelt. Kostnader for å redusere miljøforringelse blir innarbeidet ved oppfølgning av punkter til Ytre Miljøplan. Miljøforsvarlig teknikk og drift gjelder ikke minst anleggsfase og moment som skal sikre dette skal også skisseres under innspill til Ytre Miljøplan. I tråd med vegvesenets retningslinjer vil det bli utarbeidet Ytre Miljøplan hvor forebyggende eller avbøtende tiltak vil framgå og gi føringer for byggeplanen.
8.13 Naturressurser
Landbruk
Dagens veg går gjennom til dels aktivt drevne landbruksarealer. Utvidelse og oppgradering av veg vil derfor berøre noe dyrka mark. Det er ikke vurdert at tiltaket medfører så stor negativ konsekvens for de som drifter at bruk vil bli lagt ned som følge av vegtiltaket. Det er tatt hensyn til markavkjørsler for tilgang til arealer i drift, enten de slås av eier eller er leieslått. En gisanalyse av totalt veganlegg med skråningsutslag lagt over AR5-data viser at om lag 45 dekar dyrka mark blir berørt, derav 31 dekar fulldyrka jord. De største jordbruksarealene som denne planen berører er lokalisert mellom Gårdselva og Molund, der det stort sett er dyrket mark på begge sider av vegen hele strekningen, samt ved Buksnes. En god del kan nok tilbakeføres ved slakt skråningsutslag slik at det fortsatt kan brukes som eng, dette vil medføre at arealtapet blir mindre enn vist i arealregnskapet. Det må bemerkes at arealanalysen ikke tar hensyn til om arealene er i aktiv drift.
Figur 24 viser arealet eksisterende veg og utvidelsen beslaglegger.
42
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Skogbruk
Tiltaket vil ikke ha store konsekvenser for skogbruk. Alle etablerte avkjørsler til innmark og utmark som kan opprettholdes i henhold til siktkrav, skal opprettholdes.
Reindrift
Utbedringen av fv. 82 vil gi bedre siktforhold for trafikantene. Dette er positivt for reindriften for å hindre/redusere antall påkjørsel av rein.
Rekkverk er en uheldig barriere for rein, men på grunn av krav til sikring langs veg må det anlegges rekkverk noen steder. Gjelder der det er nærføring til vann (der veg går over bru, og et stykke før og etter bruene). På den 22 km lange delstrekningen er det rekkverk på en 100 meters strekning ved Gårdselva bru, på sjøsiden i områder med nærføring til sjø (profil 11500-11700 og profil 12350–13300, profil 13350-13550, og ved Buksnesfjord bru (profil 14150-14400).
Det er ikke satt av rigg- og anleggsbelter der hensynssone for reindrift er kartfestet iht. NIBIO sine kart fra 2016.
Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster
Det vil bli tatt ut noe masser i bergskjæringer ved omlegging av vegen ved Kvalshågen og Andøy turistsenter. Det største uttaket på ca. 39 000 fm3 er i Kvalshågen. Det meste av massene tas ut som følge av vegomleggingen. Det er få fastboende i området, Andøy friluftsenter ligger i influensområdet. Bygninger og installasjoner vil bli hensyntatt ved sprenging og innenfor 100 m vil det stilles vibrasjonskrav.
8.14 Skredfare og klimaparameter
Skred
Skredfaren er generelt liten langs dagens veg og ingen skredhendelser er registrert på vegen. Potensiell skredfare er vurdert opp mot akseptkriteriene for skred på veg som er 1 skred pr 50 pr enhetsstrekning (1 km). Skredfaren er tilfredsstillende lav og ingen tiltak er foreslått.
Værutsatt veg
Dagens ved er utsatt for snøfokk ved to strekninger; Storholen og Buksnesmyran. Ved å utforme vegen med høyfjellsprofil med slakere vegskråninger og heve vegen slik at den
43
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
ligger 1 m over terrenget vil dette bedre forholdene. Et sted ved Buksnesfjorden er utsatt for stormflo. Bru og veg er planlagt hevet tilstrekkelig.
8.15 Støy
COWI har utført støyberegninger. Beregningsresultatene viser at uteareal i tilknytning til støyfølsomme bebyggelse nærmest fv. 82 vil havne helt eller delvis i gul støysone. I de fleste tilfellene vil støyutsatt bebyggelse ha tilgang til uteareal med tilfredsstillende støynivå, Lden < 55 dB, på siden vendt bort fra vegen.
Figur 25 viser utsnitt fra støykart (for full oversikt støysituasjon, se vedlegg 4a og 4b)
Støyvoller og støygjerder er ikke aktuelt i dette området. For støy i planleggingen gjelder T- 1442. Her står bl.a.: «miljø og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene». Tiltaket generer ikke mer støy og evt. økning i støynivået med hensyn til økt trafikk i fremtiden antas ikke å overstige 3 dBA. Ingen støytiltak foreslås for strekningen.
8.16 Massehåndtering Midlertidig deponering av masser skal skje innenfor areal avsatt til anleggsbelte. En rigg- og marksikringsplan vil bli utarbeidet i neste planfase. Overskuddsmassene skal benyttes i veg og til arrondering og utslagning av sideterreng. Dersom det er overskuddsmasser som ikke kan gjenbrukes skal disse deponeres ved Kvalshågen, der LNFR areal er merket med #3, eller i Storholen massetak som er regulert for uttak og deponering av masser i forbindelse med utbedring av fv. 82.
8.17 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse Siden dette er utbedringsprosjekt som i hovedsak følger eksisterende veg, har vegplanen er begrenset virkning på risiko og sårbarhet. Det er i liten grad nye arealer som utsettes for nye
44
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
risikoer, og siden prosjektet ikke medfører nye omkjøringsmuligheter gir det ingen økt robusthet for vegsystemet som sådan.
Robustheten i systemet er delvis ivaretatt ved at viktig samfunnsfunksjoner er tilgjengelige både på Sortland og på Andøya, slik at vegbrudd ikke er så kritiske på kort sikt. Den positive effekten av prosjektet er i hovedsak knyttet til at risikoen for hendelser som kan medføre stengning av vegen og bortfall av viktige samfunnsfunksjoner vil være noe redusert når ny veg er åpnet. Økt fremkommelighet for utrykningskjøretøyer på ny veg vil også være et positivt bidrag til samfunnssikkerheten. Når det gjelder Sortland-Risøyhamn består området av marine strandavsetninger og noe morene. Det innbefatter en gradering av alle mulige fraksjoner, men for det meste vil det være sand og grus i området, under stedvis registrert myr (torv). At det ikke er marine leire i avsetningen støttes av tidligere undersøkelser som er gjort ved Sortlandbrua, Kvalsaukbrua og Selnesbrua. Selv om strekningen ligger under marin grense vil man neppe treffe på kvikkleire her. I tillegg det planlagte tiltak meget begrenset og tilfører ikke noen terrengbelastning som skulle kunne utløse noe større områdesskred i det forholdsvis flate terrenget.
Geologirapport (fagrapport naturfare) forelå ikke før denne ROS-analysen. Deler av vegstrekningen ligger såvidt innenfor aktsomhetsområde snøskred, steinsprang og jord-og flomskred. Dette gjelder strekningene Forfjord–Medby, Fornes–Villingsskjæret, og Buksnes- Lanes. Historisk er det registrert bare en skredhendelse på vegstrekningen, et leir/jordskred på Medby i 1983. Ut fra registrerte hendelser vurderer analysegruppa at det er veldig liten sannsynlighet for snø- og jordskred på strekningen. Men siden vi befinner oss i aktsomhetsområde for skred er det viktig at geologisk rapport utarbeides som en del av reguleringsplanleggingen. Prosjektet vil ivareta krav om klimatilpasning ved å dimensjonere drenering og kulverter i henhold til nye krav og økt flomvannsføring.
Den største risikoen i prosjektet anses å være trafikkulykker og påkjørsler av vilt/tamrein. Vegen er i dag ikke veldig ulykkesbelastet og har en normal ulykkesfrekvens for denne typen veg. Siste 10 år er det registrert 15 ulykker med personskade. Av disse var det en dødsulykke (møteulykke), en med meget alvorlig skade (utforkjøringsulykke), og resten var ulykker med lette personskader. Dominerende ulykkestype på eksisterende veg er utforkjøringsulykker, 12 av 15 ulykker, mens to av ulykkene var møteulykker. Det må forutsettes at ny veg vil gi en ytterligere reduksjon i trafikkulykkene, men det vil være en restrisiko som vanskelig kan elimineres innenfor de rammer (vegnormaler og økonomi) som legges til grunn for vegprosjekter i dag. Det er vanskelig å «garantere» at vi innenfor en periode på 50 år ikke vil ha en møteulykke med dødelig utgang på denne strekningen. Risikoen for dødsulykker knyttet til utforkjøring vurderes som liten siden ny veg får et mer tilgivende sideterreng.
Det viktigste tiltaket i reguleringsplanen er å planlegge en veg som er så trafikksikker som mulig innenfor rammene som gjelder og for å sikre dette må det gjøres en TS-revisjon av
45
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
planen. Ut over dette ser vi ingen mulige tiltak som kan fjerne risikoen for trafikkulykker helt.
Viltpåkjørsler kommer ut med høy risiko på grunn av sannsynlighet mer enn konsekvens. Ny veg vil gi bedre sikt langs vegen og et mer oversiktlig sideterreng, og risikoen knyttet til viltpåkjørsler vil bli redusert ved ny veg. Det er likevel sannsynlig at det kan skje viltpåkjørsler med lette personskader oftere enn hvert 10. år. Så lenge dette er begrenset til ulykker med lette personskader anser vi dette for å være en akseptabel risiko. Det viktigste tiltaket for å holde antall viltpåkjørsler nede vil være å sørge for at sideterrenget holdes fritt for skog og kratt også i driftsfasen. ROS-analysen har ikke avdekket noen spesielle risikofaktorer for skade på miljø. Dette skyldes hovedsakelig at vi ikke har registret noen spesielt viktige og sårbare resipienter, og at vi skal ha gode registeringer av kulturminner og fremmede skadelige arter i området når anleggsfasen starter.
I anleggsfasen vil det være en noe forhøyet risiko for stenging av veg og bortfall av viktige samfunnsfunksjoner. Dette skyldes i hovedsak at anleggsarbeid kan berøre vannledninger, høyspentkabel og andre kabler og ledningsnett. Risiko for dette reduseres best ved god kartlegging av slike anlegg i prosjekteringsfasen, påvisning og merking av dem i anleggsfasen.
9 Konsekvensutredning
Det henvises til Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser, metodikk for ikke- prissatte konsekvenser, kulturmiljø. Det er kun tema kulturmiljø som er konsekvensutredet etter avklaringer før oppstart blei varsla.
Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.
Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner er presentert sammen, med det tilhørende kulturmiljøet (KM) som en samlende faktor. I det følgende vil kulturminner og kulturmiljø omhandles som fysiske objekter og strukturer.
Kulturminner er i lov om kulturminner av 1978 (heretter «kulturminneloven») definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet «kulturmiljø» er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet.
Kulturminner fra før 1537 e.Kr. er automatisk fredet, og betegnes automatisk fredete kulturminner (tidligere betegnet fornminner). Kulturminner yngre enn år 1537 benevnes nyere tids kulturminner og kan fredes ved enkeltvedtak. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det samme gjelder for skipsfunn under vann.
46
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Tiltaks- og influensområde
Områdene som har blitt vurdert består av et tiltaks- og et influensområde.
Tiltaksområdet defineres som alle områder som blir direkte berørt av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, som veganlegg, inklusive gang- og sykkelveg, fyllinger/skuldre/sideareal/kryss, anleggsveger, massetak, deponi etc. som er kjent på det tidspunktet utredningen er foretatt. Tiltaksområdet er med andre ord avgrenset ut i fra planens omfang, som beskrevet i detaljreguleringen.
Influensområdet er definert som det samlede området der virkninger av den nye vegen forventes å kunne opptre; det området som tiltaket kan virke inn på. Generelt er influensområdene vurdert som der nærføring til kjente kulturmiljøer kan påvirke opplevelsen av kulturmiljøene.
Grunnlagsmateriale og kilder
Oversikt over kjente lokaliteter med automatisk fredete kulturminner i Sortland kommune er bl.a. innhentet gjennom Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner. Oversikt over vernet eller verneverdig bebyggelse er innhentet gjennom Sefrak-registeret. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner) er et landsdekkende register over eldre bygningsmasse.
Kulturminneforvaltningen ved Nordland fylkeskommune og Sametinget foretok i 2016 registreringer av kulturminner innenfor tiltakets influensområde, og informasjon fra disse registreringene har blitt tatt med i utredningen.
På bakgrunn av graden av kulturminneundersøkelser som har blitt gjort, vurderes kunnskapsgrunnlaget som godt for store deler av planområdet.
For øvrig vises det til kap 6.8 og 9.1 der det framkommer hvilke kulturminner som berøres, hva konsekvensene er, og hvilke avbøtende tiltak som foreslås.
9.1 Kulturmiljø Ny fv. 82 mellom Forfjord og Risøyhamn (inkludert rigg- og anleggsområder) vil direkte berøre 4 av 5 kulturmiljøer langs strekningen. For alle direkte berørte kulturmiljøer blir konsekvensgraden «Stor negativ».
Konsekvensen av ny fv. 82 mellom Forfjord og Risøyhamn vurderes samlet som stor negativ (---) for deltema kulturmiljø.
47
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Nr Kulturmiljø Type virkning Konsekvens Avbøtende tiltak
Direkte konflikt. 1 Kulturminnelokalitet ID Stor negativ Omsøke dispensasjon fra kulturminneloven. Forfjord 222137 forringes/ødelegges. (---) Arkeologisk utgravning av kulturminne ID 222137. Omsøke dispensasjon fra kulturminneloven. Arkeologisk utgravning av deler av kulturminne ID 67584. 2 Anleggsfase: Informere entreprenør om Direkte konflikt. Deler av kulturminneverdier i området og det som følger kulturminnelokalitet ID 67584 Stor negativ av kulturminneloven § 3. Sikring av deler av KM 2 Nedrejorden forringes/ødelegges. (---) med midlertidige sperregjerder i anleggsfasen. Anleggsfase: Informere entreprenør om kulturminneverdier i området og det som følger 3 Kvalshågen Ubetydelig av kulturminneloven § 3. Sikring av KM 3 med gravsted Ingen. (0) midlertidige sperregjerder i anleggsfasen. Omsøke dispensasjon fra kulturminneloven. Arkeologisk utgravning av deler av kulturminne ID 47644. 4 Anleggsfase: Informere entreprenør om Direkte konflikt. Deler av kulturminneverdier i området og det som følger kulturminnelokalitet ID 47644 Stor negativ av kulturminneloven § 3. Sikring av deler av KM 4 Buksnes forringes/ødelegges. (---) med midlertidige sperregjerder i anleggsfasen. Omsøke dispensasjon fra kulturminneloven. Arkeologisk utgravning av deler av kulturminne ID 102008. 5 Anleggsfase: Informere entreprenør om Direkte konflikt. Deler av kulturminneverdier i området og det som følger kulturminnelokalitet ID Stor negativ av kulturminneloven § 3. Sikring av deler av KM 5 Nordelv 102008 forringes/ødelegges. (---) med midlertidige sperregjerder i anleggsfasen. Figur 26 Konsekvensvurdering per lokalitet knyttet til veg, rigg- og anleggsområder
Avbøtende tiltak
For KM 3 og deler av KM 2, 4 og 5 kan kulturminner sikres med midlertidige sperregjerder i anleggsperioden. Entreprenør skal informeres om verneverdiene i området og det som fremgår av kulturminneloven § 3.
10 Gjennomføring av forslag til plan
10.1 Framdrift og finansiering
Framdriftsplanen for prosjektet er avhengig av fylkestingets vedtak, grunnervervsperioden, årstiden, eventuelle utgravinger mht. kulturminner, samt finansiering. Framdriftsplan som viser tidligst mulige ferdigstillelse; • Antatt kommunestyrevedtak av reguleringsplanen 2017 • Byggeplan med konkurransegrunnlag ferdig til anbudsutlysning 2019 • Grunnerverv ferdig ca. 1 år etter vedtak, antatt vår 2019. Forutsetning er frivillig avtale. • Innhenting av tilbud høst 2019 • Mulig oppstart 2020
48
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
• Anleggstid 24 md., ferdig årsskiftet 2021/2022
Grovt kostnadsestimat basert på erfaringspriser i 2016 (inkl. mva): Breddeutvidelse inklusiv forsterkning/masseutskifting/veglys ca.172,5 mill. Tiltak Buksnesfjord bru ca. 8,5 mill. Totale kostnader ca. 181 mill. Ved endringer i forutsetningen vil framdriftsplanen kunne bli forskjøvet, herunder også kostnadsestimatet. Det skal utarbeides kostnadsoverslag/anslag mot slutten av planperioden.
10.2 Utbyggingsrekkefølge Det tas sikte på at delstrekning E og F gjennomføres under ett.
10.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden Trafikkavviklingen skal i utgangspunktet kunne gå som normalt på strekningen under anleggsarbeidet. Vegen vil måtte lysreguleres, stenges i kortere perioder og det vil bli behov for noe midlertidig vegomlegging. Ved utskiftning av bru i Buksnesfjord vil eksisterende bru bli benyttet som interimløsning.
10.4 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre Miljøplan (YM) for byggefasen
Ytre miljø (YM-plan)
En Ytre Miljøplan (YM-plan) skal beskrive tiltakets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøtema i forhold til lover og forskrifter. Planen skal være både grunnlag for prosjektering og konkurranse og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Statens vegvesen si håndbok R760” Styring av vegprosjekter” setter krav om at det skal utarbeides Ytre Miljøplan på alle prosjekt.
Som en del av vårt HMS-arbeid skal det derfor også vurderes tiltak for å motvirke skader på ytre miljø, det vil si vegens tilstøtende natur/nærmiljø, både i anleggsfasen og i senere driftsfase. Det er et generelt krav at vår virksomhet skal skje uten utslipp av forurensende stoffer, og det må treffes tiltak for å sikre at drivstoff-fylling på anlegget skjer på en forsvarlig måte, og at spillolje og andre avfallsstoffer samles opp, og leveres til godkjent sluttbehandling.
I tabellen nedenfor er lista opp spesielle miljøutfordringer som skal arbeides videre med i YM-plan og i en eventuell rigg- og marksikringsplan:
49
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Tema Problemstillinger/vurderinger Støy Vibrasjoner Luftforurensning Forurensning av jord og vann • Riggområde og steder for lagring og fylling av drivstoff, oljer etc. skal lokaliseres med minimum 10 meter avstand til bekk/vassdrag, samt at midler for å binde eventilet oljesøl skal finnes på slike steder. Landskap • Det er utarbeidet en formingsveiledere for hele prosjektstrekningen Fv. 82 Sortland–Risøyhamn. Denne bør ligge til grunn for arbeidet med byggeplan. • Jordskjæringer og fyllinger revegeteres i størst mulig grad med stedlige toppmasser – evt. tilsåes med lokal frøblanding. Revegetering og eventuell beplantning bør skje parallelt med at vegkroppen ferdigstille. Tilpasning til eksisterende terreng skal gjøres med gode overganger og god utforming både for fyllinger og skjæringer. • Anleggsområdet bør ikke omfatte mer areal en det som er nødvendig. Naturtypelokaliteter, kulturminner og terrengformer/vegetasjon som skal bevares bør framgå av rigg- og marksikringsplan. Det bør utarbeides stikningsdata slik at lokalitetene kan sikres med sperrebånd/anleggsgjerde. I rigg- og marksikringsplanen bør det gis detaljerte føringer for masseflytting for å sikre en god revegetering og unngå spredning av uønskede arter i anlegget. • Anleggsområdene skal generelt holdes ryddige. Vurder om anleggsområder nær bebyggelse bør skjermes for innsyn. • Anleggsveger bør framgå av rigg- og marksikringsplan, og skal anlegges slik at de ikke gir permanente terrenginngrep.
• Alle permanente deponier skal inngå i O-tegningene/ istandsettingsplanen og koteres. • Unngå skader på høyere vegetasjon. • Kontraktsfeste Grønn time med opplæring av anleggspersonell ved oppstart bygging. • Ytre miljø er fast punkt som gjennomgås på alle byggemøter. Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø • Ved bygging av ny veg på fylling over Buksnesfjorden, samt fjerning av deler av eksisterende fylling skal en gi føringer på arbeidene slik at skade/ulempe for utvandrende smolt og oppvandrende laks og sjøørret blir minst mulig.
50
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
• Jordmasser/toppdekket som fjernes i anlegget tilbakeføres som toppdekke/frøbank på sideareal. Vassdrag og Strandsone Kulturminne og kulturmiljø Det skal etableres midlertidige sperregjerder i anleggsfasen utenfor båndleggingssonen. Naturressurser Reinbeitedistrikt skal informeres før anleggsoppstart. Energiforbruk Materialvalg og Ha fokus på enhetlige løsninger i hele prosjektområdet mht. avfallshåndtering materialbruk. • Satse på materialer som er miljøvennlige og som kan gjenvinnes. • Vurdere lokale leveranser.
• Rør-rekkverk langs fv. 82 bør vurderes med tanke på trekkveger for dyr. • Det skal lages avfallsplan i forbindelse med konkurransegrunnlaget. Figur 27 Tabell med innspill til YM plan
Sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHA)
Statens vegvesen som arbeidsgiver og byggherre har som mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. Statens vegvesen skal benytte produkter som gjennom bruk eller avhending medfører minst mulig miljøbelastning, og unngå bruk av miljøskadelige stoffer. Alt planarbeid skal gjennomføres innenfor krav i interne bestemmelser og krav i gjeldende lovverk/forskrifter.
Statens vegvesen vil utarbeide en Sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHA) i byggeplanfasen iht. Byggherreforskriften. SHA–planen skal danne grunnlag for de HMS krav og forutsetninger som stilles til den utførende i avtale/kontrakt. SHA-planen skal særlig fokusere på:
• Forhold til publikum/brukere og beboere; avgrensning av anleggsområder, trafikkavvikling, evt. informasjonsplan for prosjektet • Trafikkavvikling - avgrensning av anleggsområder, omkjøring, varslingsplan /arbeidsskilting • Bygge- og anleggsarbeid - arbeid i skjæring/fylling. Prosedyrer og rutiner må utarbeides. Sikker jobb analyse. • Sprengningsarbeid – prosedyrer og rutiner må utarbeides. Sikker jobb analyse. • Gravearbeid – grunnundersøkelser med rapport må foreligge. Prosedyrer og rutiner må utarbeides. Kabelpåvisning. • Prosedyrer og rutiner må utarbeides for å hindre utslipp mm.
51
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
11 Sammendrag av forhåndsmerknader
Oppstart blei annonsert 09.03.2015 for delstrekning A, D og E/F. I forbindelse med varsel om planoppstart av detaljregulering og underveis i planprosessen kom det flere merknader med innspill på planarbeidet. Noen av merknadene er felles for alle delstrekninger, noe gjelder spesifikt delstrekning E/F. Kommentaren her gjelder bare delstrekning E/F i Andøy kommune.
1. FM i Troms v/Ellen Margrethe Oskal, 17. mars 2015 Reindrift: • Alle 3 delstrekninger ligger innenfor Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Delstrekning A og D går gjennom vinterbeiteområder for rein. Langs D har distriktet flere flyttleier for rein, noen krysser fv82 mens andre følger den. Kartene som er offentlige på nett er ikke oppdaterte. • Området Langnesøyra (Forfjordbotn) som faller inn under D og E-F er vår- og sommerbeite. Avmerket to kalvingsområder og flyttlei som krysser bilvegen. • E-F går gjennom områder definert som vinterbeite, vårbeite (myrområdet i Buksnesfjorden) og høstvinterbeite. To flyttleier for rein her, se vedlagt kart. Offentlige kart på nett ikke oppdatert her heller. • Ber om at det tas hensyn til flyttvegene som går over vegen – spesielt i anleggsfasen, men også med tanke på installasjoner av rekkverk o.l. som kan hindre flytting over vegen. • Ber om at tiltakshaver fører god dialog med reinbeitedistriktet, så anleggsarbeidet og ferdig veg ikke kommer i konflikt med reindriftsinteressene.
Kommentar: Det er ikke regulert inn rigg/anleggsbelter der det vil være konflikt med flyttleier (grunnlag er NIBIO kart oppdatert 2016). Det er minimalt med rekkverk på den 22 km lange delstrekningen, og skråninger slakes ut der det er behov. Det har vært flere møter med reinbeitedistriktet de siste 2 årene, og det skal være fortsatt dialog med reinbeitedistriktet i neste planfase og før anleggsstart.
2. Aksjonsgruppa for bedre og tryggere vei mellom Sortland og Risøyhamn v/Harry Hansen, 30. mars 2015 Forfjord-Risøyhamn: Ber om at:
- parkeringsplassen ved Forfjordelva bevares, mye brukt til turterreng.
- parkeringsplass i Buksnesfjord-Buksnesområdet på grunn av turgåing og hytter der.
- vegen mellom Forfjordelva – Gårdselva – Buksneshøgda, foreslår å heve terrenget for å forhindre dannelse av snøskavler.
- g/s-veg gjennom Forfjord-Medby-Fornes. Foreligger et forprosjekt fra bygdelaget der.
52
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
- eksisterende vegbelysning opprettholdes og at eventuelle reparasjoner/oppgraderinger gjennomføres. Til fordel for fotgjengere. Strekningen med belysning har redusert sikt ved snøfokk og stor fare knyttet til elg og rein. Anbefaler at belysningen på g/s-veg driftes av vegeier.
- bedre tilrettelegging for av- og påstigning til buss + flere holdeplasser. Skummelt for skolebarn som nå står i vegkanten og venter + når de blir satt av i kjørebanen og må krysse vegen.
- vegen ikke kommer nærmere den gamle kirkegården sør for Buksnesfjorden, men flyttes øst. Ber om mulighet for avkjøring/parkering ved kirkegården
- utbedring av avløp fra stikkrenner til sjøen gjennomføres ifbm. vegutbedringen. Antar mulig å avtale dette med grunneiere uten detaljregulering av aktuelle bekker.
- SVV holder god kontakt med aksjonsgruppa videre i planleggingsfasen.
Kommentar: merknaden gjelder alle delstrekninger som ble varslet oppstart på i mars 2015. - Det er avsatt areal til flere utfartsparkeringsplasser på denne strekningen, to større i Buksnesområdet, og 3 mindre på resten av strekningen. - Det etableres ikke g/s veg på strekningen. Det er ikke skole på strekningen, og valg av standard krever ikke g/s veg her. - Veglys blir reetablert i Forfjord og på Strandlandet. Her følges vedtak fra fylkesrådet datert 17.01.17 - Vegen blir justert litt bort fra kirkegården. - Det tilrettelegges for en toveisbetjent kollektiv holdeplass ved Strandland, for øvrig tilrettelegges det for en busslomme på hver side av vegen i Forfjord, på Medby, Buksnesfjord og mellom Holmen og Lanes, samt en ensidig busslomme sør for Molund. - Stikkrenner vil bli skiftet ut alle steder. - Det vil bli avholdt folkemøte under offentlig ettersyn.
3. Andøy historielag v/Idar Nilssen, 6. april
Ber SVV ta hensyn til den nedlagte kirkegården på Kvalshågen, mellom Fornes og Buksnesfjord. Ber om at vegen trekkes så mye vekk at den ikke berører selve kirkegården, samt oppretter en avkjørsel med en liten parkeringsplass for besøkende.
Kommentar: tas til etterretning. Utfartsparkering er regulert inn i nærheten av kirkegården.
53
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
4. Tromsø Museum v/Stephen Wickler, 8. april 2015
Tiltaksområdet ligger i et område kjent for eldre maritim aktivitet som kan ha bevart funn av kulturhistorisk interesse. Planforslaget ikke detaljert nok til å vurdere eventuelle tiltak i sjø i forhold til kulturminner under vann.
Ber om å få oversendt detaljopplysninger om tiltak som planlegges i sjø i god tid før offentlig ettersyn for eventuell marinarkeologisk befaring.
Kommentar: tas til orientering
5. Trollfjord Kraft AS v/Yngve Pettersen, 9. april 2015
Har ingen infrastruktur i området som berører dem. Ingen innsigelser.
Kommentar: tas til orientering
6. Fylkesmannen i Nordland v/Tore Vatne og Svein Einar Stuen, 16. april 2015 Miljø: Utvidelse av vegen vil berøre Forfjord naturreservat. Reservatet beskytter kvartærgeologiske verdier, en serie på 20 mindre randmorener som er enestående i fylket og på landsbasis. Vegen skjærer gjennom morenene, men vil ikke forringe lokaliteten. Viktig å bevare morenene i sin nåværende form. Ber om at dagens vegstandard beholdes på denne strekningen, hvis ikke kreves det dispensasjon fra vernebestemmelsene.
Ber om at utbedring av veg ikke griper inn i vassdrag. Funnet elvemusling og anadrom laksefisk.
Ber om at inngrep i myrområder unngås – spesielt Kringelmyra – og at vannhusholdningen i disse opprettholdes.
Ber om at SVV etterstreber massebalanse, og begrenser deponering.
Reindrift: Viser til brev fra FM i Troms. Er områder med flere funksjoner for reindrift langs traseen. Ber om at anleggsarbeidet gjennomføres i dialog med reinbeitedistriktet.
Landbruk: Ber om at anlegg av g/s-veg skjer uten at landbruksinteressene i området berøres, spesielt med hensyn til jordvern med tilrettelegging for økt matproduksjon. Viser til stortingsmeldinger.
Der det er større jordbruksarealer i drift langs vegen, bes det om at en utvidelse av vegen vender i retning bort fra disse.
54
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Dersom mulig kan jorda bli profilert gradvis opp mot vegbanen, uten grøft.
Ber om at rigg- og anleggsområder ikke legges på dyrka jord, blir vanskelig å drive i etterkant.
Hvis større matjordmasser må fjernes, bør disse lagres separat fra andre jordmasser + tilføres til eksisterende jordbruksarealer.
Kommentar: merknaden gjelder alle delstrekninger som ble varslet oppstart på i mars 2015. Det er gjennomført flere møter med reinbeitedistriktet i planprosessen. For øvrig er det søkt å unngå å berøre mer matjord enn det som er nødvendig for å gjennomføre tiltak for utbedret veg.
7. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DVF) v/Marte Kristoffersen og Ine Olsen, 17. april 2015
Ifølge kart fra NGU er det ingen registrerte mineralske ressurser av nasjonal eller regional verdi i området nærmest veitraseene. Er registrert flere lokalt viktige sand- og grusforekomster. Kringelen steinbrudd ved Sortland-Holmen er i drift. Ber om at SVV vurderer konsekvensene av reguleringen for disse to.
Mineraler er ikke-fornybare ressurser. Massene bør utnyttes til egnede formål fremfor å deponeres. Massebalanse i prosjektet bør etterstrebes. Hvis ikke mulig bør det sorteres mellom utfyllingsmasser og brukbare masser som byggeråstoff. Nyttegjøring av overskuddsmassene vil også bidra til å redusere behovet for deponiområder, samt negative konsekvenser for natur og miljø.
Ifbm. høringen bør det nevnes hvor mye overskuddsmasse som vil genereres pga vegprosjektet, hvordan deponering kan unngås, og hvordan massene kan utnyttes.
Kommentar: på denne delstrekningen er det stort massunderskudd. Det vil bli behov for tilføring av masser.
8. Nordland fylkeskommune, Samferdsels-, kultur-, og miljøavdelingen v/Trine Johnson og Tor-Kristian Storvik, 24. april 2015
Samferdsel: Ingen merknader Dersom planlagt utbygging i reguleringsområde fører til endringer i trafikkmønster, sikkerhet og/eller framkommelighet for kollektivtransport må dette vurderes. I utarbeidelsen av reguleringsplanen bør disse temaene vurderes opp mot tilgrensende reguleringsplaner - nye og eksisterende.
55
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Planfaglig: Ber om at målene i Fylkesplanen for Nordland angående arealpolitikk ivaretas i planarbeidet. Ber om at det tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging, spesielt plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur.
Ber om at det i planleggingen fokuseres på sikring av områder barn og unge ferdes og tilstedeværelse kan utgjøre en risiko for liv og helse.
Berørte parter i området må inkluderes i prosessen, jf. plan- og bygningsloven.
Viser til naturmangfoldloven paragraf 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf. paragraf 8-12.
Understreker at Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Arbeider nå med en forvaltningsplan som skal oppnå minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning for å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann.
Kulturminner: Området har potensial for påvisning av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner. Nødvendig med befaring for avklaring, samt vurdering av behov for kontrollregistrering av kjente automatiske kulturminner.
Anbefaler at befaringen utføres tidlig i planprosessen. Kan gjennomføres i løpet av feltsesongen 2015 - imøteser bestilling. Planen kan ikke egengodkjennes før avklaring om kulturminnene.
Innspillet gjelder ikke samiske kulturminner, se egen uttalelse fra Sametinget.
Kommentar: det er avholdt møter med fylkeskommunen angående evt sanering og plassering av kollektivholdeplasser.
Det er tatt hensyn til fremtidig klimaendring ved å heve vegen flere steder. I Buksnesfjord er det tilstrebet å lage en bedre bruløsing for det anadrome vassdraget.
Området er befart av kulturminneforvaltninga og det er utført sjakting i feltsesongen 2016. Alle kulturminner som framkommer i rapporten fra dette arbeidet er regulert inn.
9. Geir Vidar Haugen, 28. april 2015
- Angående utvidelse av bru/vegelement ved Buksnes/Buksnesfjorden. Viser til muntlig samtale med SVV om grunnboring. Bes om at det gjøres tiltak ved bruen for å bevare de anadrome artene i smålaksvassdraget - som er ett av Norges beste. - Er pr. i dag to brukar/løp som regulerer mengden ferskvann/saltvann i bassenget innenfor brua. Hvis det bare skal opprettes ett brukar ved ny bru er det viktig at
56
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
dagens balanse av fersk- og saltvann ikke endres. Bassenget brukes som avlusing av fisk. - Lurer på om grensen mellom vann/elv Buksnesvassdraget og sjø vil endres? Er i dag ved brukar. - Viser til at det ligger et naturreservat – Eikeland – hvor det planlegges ny parkering på nordøstre side av Buksnes (gnr 19) over brua. - Anbefaler at parkering sørvest Buksnesfjorden (bnr 18) flyttes til andre side av vegen for å unngå kryssing av veg.
Kommentar: I Buksnesfjord er det tilstrebet å lage en bedre bruløsing for det anadrome vassdraget. Løsningen med ca.30 m lang bru baserer seg på anbefalinger fra Akvaplan Niva.
Gårdselv bru skal ikke erstattes, og vassdraget blir ikke berørt av vegutbedringen, men det reguleres for at bru kan vedlikeholdes fra undersiden på lengre sikt.
Vegen må legges noe om der ny bru blir etablert i Buksnesfjord. Det er anlagt to utfartsparkeringsplasser på sørøst/østsiden av brua tilpasset ny veg og bru.
12 Vedlegg
1. Plankart datert 18.08.17 2. Reguleringsplanbestemmelser datert 18.08.17 3. Illustrasjonshefte 18.08.17 4. Støysonerapport med kart datert 05.05.17 5. ROS analyse datert juli 2017 6. Konsekvensutredning kulturmiljø Fv82 Forfjord-Risøyhamn datert 26.05.17 7. Geoteknikk Fv. 82m Sortland-Risøyhamn, delstrekning E-F, Buksnesfjord oppdragsrapport 50815-GEOT-002, datert 16.05.17 7b Geoteknikk Fv. 82 Utbedring Sortland-Risøyhamn, delstrekningene mellom Reinsnes- Risøyhamn, oppdragsrapport 2012038212-008, datert 14.11.12 7c Geoteknikk Fv. 82 Sortland-Risøyhamn, delstrekning A, D, E-F, oppdragsrapport 2014125041-007, datert 16.01.15
8. Vegteknologi, Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord-Risøyhamn, delstrekning E og F, oppdragsrapport 50815-VEGT-03
9. Fv. 82 09-10 Forfjord- Risøyhamn. Fagrapport Naturfare til reguleringsplan. Datert 29.06.2017 10. Geologi: Fv. 82 09-10 Forfjord – Risøyhamn. Bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Datert 29.06.2017 11. Fagrapport landskap. Formingsveileder: håndtering av landskap i plan- og byggeperioden datert nov. -12 12. Fv. 82 Forfjord-Risøyhamn, delstrekning E/F. Rigg- og marksikringsplan. Datert 18.08.2017
57
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
1. Adresseliste høringsparter
Andøy kommune Postboks 187 8483 Andenes Sortland kommune Postboks 117 8401 Sortland Nordland fylkeskommune Prinsensgt. 100 8048 Bodø Fylkesmannen i Nordland Molovegen 13 8002 Bodø Fylkesmannen Troms Postboks 6105 9291 Tromsø v/ reindriftsansvarlig Kanstadfjord/Vestre Hinnøya reinbeitedistrikt Tromsø museum, fagenhet Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø for arkeologi Sametinget Kautokeinovegen 50 9730 Karasjok Kanstadfjord/Vestre Postboks 84 8411 Lødingen Hinnøya reinbeitedistrikt Arild Pettersen Inga Maurnes 8407 Sortland Kystverket i Nordland Finnesvegen Kabelvåg UNN HF St.Olavsgt. 70 9480 Harstad Harstad sykehus Forsvarsbygg Grev Wedelsplass 5 0151 Oslo Andøy Energi Postboks 3 8493 Risøyhamn Vesterålskraft Strandgata 47 8400 Sortland NVE, vassdragsdirektoratet Kongensgate 14-18 8505 Narvik Region nord Midtre Hålogaland Øysteinsgt. 8 9405 Harstad Politidistrikt Boreal Transport Nord, avd Verkstedvegen 4 8400 Sortland Sortland Norges automobilforbund, Strandgata 40 8400 Sortland avd Sortland Telenor, servicesenter for Postboks 7150 5020 Bergen nettutbygging Vesterålen Turlag Postboks 20 8401 Sortland Jaktlaget Den Halte Okse Sigerfjordvegen 425 8406 Sortland Forfjord grunneierlag Forfjord 8484 Risøyhamn v/Hans Furfjord Buksnes grunneierlag Buksnes 8484 Risøyhamn v/Geir Vidar Hauge Lovik grunneierlag Strandland 8484 Risøyhamn v/Tor Ivar Grav
58
Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv. 82 delstrekning E/F Forfjord-Strandland
Oversikt over eiendommer der parter er tilskrevet:
Siden det ikke er lov å offentliggjøre lister med navn og adresser på internett, er navn og adresser fjernet fra lista
Matrikkelnr 1871-15/2 1871-15/67 1871-16/11 1871-19/1 1871-15/3 1871-16/13 1871-16/29 1871-19/2 1871-15/96 1871-16/34 1871-16/37 1871-19/3 1871-15/4 1871-15/74 1871-16/38 1871-19/4 1871-15/5 1871-15/85 1871-17/1 1871-19/5 1871-15/60 1871-15/91 1871-17/2 1871-19/15 1871-15/6 1871-15/111 1871-19/6 1871-17/33 1871-15/7 1871-15/93 1871-19/9 1871-17/34 1871-15/116 1871-15/121 1871-19/10 1871-17/35 1871-15/8 1871-15/123 1871-19/11 1871-17/38 1871-15/9 1871-15/94 1871-19/12 1871-19/18 1871-15/13 1871-15/95 1871-19/16 1871-19/19 1871-15/109 1871-15/105 1871-19/17 1871-19/20 1871-15/10 1871-15/130 1871-16/13 1871-19/22 1871-15/15 1871-16/1 1871-16/39 1871-19/24 1871-15/11 1871-16/6 1871-16/14 1871-19/25 1871-16/10 1871-16/2 1871-16/26 1871-19/30 1871-15/14 1871-17/28 1871-17/21 1871-19/32 1871-15/112 1871-17/20 1871-17/10 1871-20/22 1871-15/16 1871-17/22 1871-17/11 1871-20/39 1871-17/28 1871-17/25 1871-17/12 1871-20/23 1871-17/20 1871-17/26 1871-17/13 1871-20/112 1871-17/22 1871-17/27 1871-17/14 1871-20/122 1871-17/25 1871-17/29 1871-17/17 1871-20/26 1871-17/26 1871-17/30 1871-17/40 1871-20/27 1871-17/27 1871-16/2 1871-17/18 1871-20/28 1871-17/29 1871-16/3 1871-17/19 1871-20/33 1871-17/30 1871-16/32 1871-17/20 1871-20/84 1871-15/16 1871-16/4 1871-17/33 1871-20/126 1871-15/23 1871-16/22 1871-17/34 1871-20/140 1871-15/25 1871-16/5 1871-17/35 1871-20/139 1871-15/25 1871-16/7 1871-17/38 1871-15/36 1871-16/8 1871-20/148 1871-15/86 1871-16/27/1 1871-20/149 1871-15/106 1871-16/27/1 1871-18/1 1871-15/57 1871-16/27/1 1871-19/8 1871-15/65 1871-16/9 1871-19/13
59