HAVØRNA Organ for Norsk Ornitologisk Forening avd. Årgang 18 – 2007 HAVØRNA Fylkeslederen har ordet... Fra flambert lunde til ”Kongens gull”

I 1997 ble en programserie om mat vist på NRK. Hovedpersonen var den engelske nr. 18 TV-kokken Keith Floyd. I et av programmene som ble sendt fra Røst, ble det servert lunde. Siden lundefangst er ulovlig, politianmeldte NOF avd. Nordland saken. Et ”hurtigarbeidene” politi har nå, allerede etter vel 10 år, avgjort saken. Sitat: Styre for NOF avd. Nordland: DE UNDERRETTES OM AT FORHOLDET ER HENLAGT PÅ GRUNN AV MANGEL PÅ BEVIS. DET ER HELLER IKKE GRUNNLAG FOR Å SIKTE NOEN BESTEMT Leder: Harald Våge, Ramsvikvn. 147, 8370 Leknes PERSON. Tlf.: 412 74 865, e-post: [email protected] En kan lure på hva som skal til av bevis når en film på NRK ikke er tilstrekkelig. For å sitere en person i Økokrim: 10 år fra anmeldelse til påtaleavgjørelse er mildt sagt – helt Styremedl.: Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna på tryne!! Beklageligvis er det vel slik at faunakrim enda ikke blir tatt alvorlig nok av Tlf.: 952 79 482, e-post: [email protected] politiet.

Viggo Albertsen, Høglia 63, 8027 Bodø Da er det mye triveligere å konstantere at enda et vellykket NOF-treff ble avviklet i Tlf.: 918 29 781, e-post: [email protected] juni. I et aldeles nydelig sommervær arrangere NOF Rana lokallag treffet på Lovund. NOF avd. Nordland bør være stolt av denne tradisjonen med årlige sammenkomster for Lokallagsadresser: fugleinteresserte i fylket. Et problem er det imidlertid at rekrutteringen er dårlig. Det er alt for få unge i lokallagene. Kanskje et nytt HekkefuglAtlas kan være med på å verve nye Bodø Thor Edgar Kristiansen, Hellåsvn. 5B, 8011 Bodø medlemmer? Dagens atlas kom ut i 1994. Siden den tid har det skjedd mye. Dessuten er e-post: [email protected] det gamle atlaset nokså mangelfullt for Nord-Norge sin del. Registreringene til det nye Nesna og omegn Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna atlaset, som helt sikkert vil komme, vil bli betydelig enklere enn det som var tilfelle sist. e-post: [email protected] Neste gang er målet at flest mulig av observatørene selv legger dataene sine inn i en sentral Ofoten Harry Ødegaard, postboks 499, 8507 Narvik database. Skal dette fungere, er det en forutsetning at dataprogrammet blir så enkelt at selv e-post: [email protected] en fylkesleder i NOF avd. Nordland kan greie det. Jeg har stor tro på vil bli tilfelle. Rana Per Ole Syvertsen, postboks 1301, 8602 Mo i Rana e-post: [email protected] Det er også svært hyggelig at vi i 2007 har fått et nytt lokallag i fylket: NOF Nesna og Sør-Salten Øystein Birkelund, postboks.12, 8178 Halsa omegn lokallag. Flere av medlemmene der er/blir involvert i NOF sitt fagseminar som e-post: [email protected] skal arrangeres på Vega første helga i mai 2008. Vesterålen Iris Berg, Langryggen, 8430 Myre e-post: [email protected] Sist, men ikke minst vil jeg både personlig og på vegne av NOF avd. Nordland gratulere Vestvågøy Johan Sirnes, Ramsvikvn. 267, 8370 Leknes Johan Antonsen med tildeling av Kongens fortjenestemedalje i gull. Større overraskelse e-post: [email protected] har jeg ikke opplevd! - sier han selv. 36 år med sammenhengende registreringer av trekkfuglenes ankomstdato til Vega, er bare et eksempel på det omfattende arbeidet hans. Redaktører for Havørna nr.18: Så er det bare å ønske alle et godt nytt fugleår - 2008! Kanskje treffes vi på Vestvågøy til John Stenersen, Atle Ivar Olsen, NOF-treff siste helga i august? Dreyers gt. 1, 8312 Henningsvær Skogsøy, 8700 Nesna e-post: [email protected] e-post: [email protected] Harald Våge

 Konglebitens vinter 27.01 Thor Edgar Kristiansen og Helge 11.02 Fortsatt mange konglebit i Dypfest teller konglebit i Bodø sentrum Bodøområdet; Thor Edgar kan melde om av John Stenersen med nærområder, og komemr til ikke 102 ind. ved Rønvika. mindre enn 206 ind.! Men det minker En av de spennende siden ved livet for en utover vinteren. Dette er ganske typisk kraftig på rognebærene, og man antar at Fra midten av februar avtar antallet aktiv fuglekikker, er at to år aldri er like. Noe for slike invasjoner – fuglene trekker ut toppen nå er nådd. konglebit, men fortsatt kommer av det som skaper variasjon, er de mange av sitt normale utbredelsesområde, og før observasjoner av småflokker fra hele fylket. fugleartene som opptrer uregelmessig. Det eller seinere vil de treffe kysten og følge 30.01 Undertegnende fotograferer flere Den siste observasjonen som ble registrert kan være rovfugler og ugler, som varierer kystlinjen. flokker – minst 45 ind. – i Kabelvåg i på fugler.net var fra Mo i Rana 2.mars. stort i antall etter som det er smågnagere Vågan. å livnære seg på. Og det kan være frøetere Som alltid er det spennende å følge Hvor de mange hundre konglebitene tar som korsnebb og spetter som opptrer utviklingen av slike invasjoner på fugler. 04.02 Franz rapporterer 40 ind. Fra Store veien etter en slik invasjon, og hvor sto invasjonsartet i takt med mattilgangen. net, fuglesiden.com og lignende sider. I de Molla i Vågan, og fra Bodø meldes om ca. overlevelsen egentlig er, er ikke så godt siste oktoberdagene kom det inn meldinger 40 ind. å si. Men det vil trolig ta mange år før vi Konglebiten er en slik invasjonsart, og om konglebit fra Nesna, Rana, Lurøy og igjen får en tilsvarende invasjon, og jeg den satte sitt preg på vinteren 2006/07. Gildeskål, og midt i november dukket arten 05.02 Flere flokker i området Raftsundet håper mange fikk anledning til å stifte Denne arten – som normalt er et sjeldent opp i Herøy, Meløy og Bodø. – Hanøy i Hadsel med totalt minst 55 ind., bekjentskap med den vakre fuglen sist syn i Nordland – dukket opp i hundrevis og rapporterer Franz. vinter! ribbet vinterbar rogn for de siste restene av Så senket mørketidens ro seg over fylket. bær. Denne store og vakre finkefuglen er Om det er fuglene eller fuglekikkerne som Begge foto: John Stenersen ganske iøyenfallende, og den er vanligvis går i hvilemodus, skal være usagt, men de lite sky. Det er derfor en fugl som lett blir neste observasjonene av konglebit dukker oppdaget og rapportert. først opp i januar.

Etter en del spredte observasjoner på Og nå er det først og fremst Bodø-området seinhøsten, kom hovedtyngden av og Lofoten som kan skilte med de store observasjonene fra kystkommunene flokkene. Her er noen av observasjonene:

21.01 Franz melder om 44 ind mellom Kvitfossen og Hadselsand i Vågan. Thor Edgar Kristiansen melder om 104 ind. i Bodø, samt småflokker i forstedene rundt byen.

22.01 Fra Laukvikområdet i Vågan rapporterer Franz 121 ind. Og ut fra rapporter fra Bodøomådet anslår Thor Edgar antallet til minst 150 ind.

24.01 Undertegnende fotograferer flere flokker – minst 40 ind. – ved Vestpollen – Lakselv i Vågan.

  Ugletur Helge Holand 1958 – 2007

av Øystein Birkelund Helge ble funnet død i sin leilighet lørdag første observasjon og antall kryss. I lyse Høstløv i alle sjatteringer av brunt dekker De gode fotomotivene dukker stadig 10. november. Dette kom som et sjokk for vårkvelder var den røde bilen hans mye ute stien foran meg, mens søtlig lukt av vått, opp. Det er egentlig reserveærendet mitt oss i Vestvågøy lokallag. Onsdag kveld på veiene og tekstmeldingene var hyppige. vissent gress stiger opp fra bakken. Det er – i tilfelle haukugla skulle utebli. Et annet hadde vi styremøte hvor han deltok som I fylkessammenheng var han 1999 til høst. Sent i oktober. Vindstille med et stenk reserveærend er å kikke etter ei passelig vanlig. 2003 koordinator for det omfattende av fuktighet i luften. julegran. Greit å plukke seg ut ei nå som Helge har vært medlem i lokallaget siden vinterfuglatlas-prosjektet. Han var også det er barmark og ordentlig lyst. Den skal 1988 og medlem av styret siden 1993. Han leder for fylkesavdelingen 2005 – 2007 og Mus av forskjellig slag krysser stadig vekk jo være frisk i baret, ha tette greiner og var en av de mest aktive i foreningen og han medredaktør i Havørna 2001 – 2005. stien. Av og til alene, andre ganger pilende i stammen må være rett og ikke for tykk. Best deltok i alle aktivitetene: hagefugltelling, Helge var blid og omgjengelig, og iveren småflokker på tre-fire. Spissmus, markmus, å være kresen – av forskjellige grunner. sjøfugltelling, trekkfuglenes ankomst, og interessen i fuglesammenheng smittet skogmus og lemen. Altså fine forhold for fuglekasser, hekkefugltaksering og over på oss andre. Vi vil savne ham. ugleobservasjoner – spesielt haukugle. De gode utkikkspunktene; grantopper og forskjellige registreringsprosjekter. Han råtne trestammer, granskes nøye mens inngikk i en hard kjerne i foreningen Johan Sirnes Stillheten brytes av en liten meiseflokk på granmeisene lar kjeftsmella gå rundt meg. hvor det var skarp konkurranse om Leder Vestvågøy lokallag ivrig jakt i småbuskene. En litt uvanlig lyd De skjønner nok ikke at det er en fuglevenn når ørene mine og vekker min interesse. som er ute på skogstur, eller – kanskje det Mistanken om hva det er har slått meg nettopp er det de roper til hverandre: - Ta øyeblikkelig, men jeg må liksom ha det bare med ro, han er ikke farlig! bekreftelsen ved selvsyn. Jo da, straks kommer det en liten grå krabat i febrilsk På et lite høydedrag kommer nista og matsøk bare tre-fire meter fra der jeg står. termosen fram. Elva er atskillig mindre Løvmeis. Et enslig eksemplar sammen med vannfør så langt inne i dalen, et ypperlig flere gran-, blå og kjøttmeis. område for fossekallen som er på ivrig leiting etter larver på elvebunnen. Elva som snor seg ned gjennom dalen og alle småbekkene er vannrike i dag. Skaper Jeg trasker rolig hjemover. Dette er gamle mye lyd der stien krysser bekkene eller stier som har fulgt meg gjennom hele livet. går langs elva. De syltynne lokkelydene til Hver stein, hvert lite bekkesig er gamle fuglekongen høres likevel godt i granfeltene. kjente og bærer på sin egen lille historie. Ellers rår elvesusen alene. Det vil si, Episoder og minner fra en svunnen tid. Her innimellom piper det i gresstustene rundt er mye å glede seg over hvis en bare tar meg. Som oftest registrerer jeg musene seg tid. Julegrana er funnet, og kameraet er bare et kort øyeblikk før de forsvinner ned fullt av nye bilder. Men haukugla da? Vel, i utallige ganger. Nesten som skygger. Står den så nå ikke jeg…. ei sund for å se om noen kikker fram, men nei. Tålmodigheten er rimelig begrenset, så jeg tramper hardt på tua – og da kommer de i hvert fall ikke fram!

  FUGLER I NORDLAND – 2006 Forklaringer til artsgjennomgangen: Sangsvane Cygnus cygnus Hekking unntatt Vesterålen: Bodø: LRSK-rapport */** bak datoen betyr at observasjonen Seinesvatnet, Straumøya (THE, HDY). Ny av Harald Våge er behandlet og godkjent av hhv LRSK/ hekkelokalitet. NSKF Evenes: 1 par m/3 unger v/Evenes 24/7 (D) betyr at observasjonen er dokumentert (HHO). LRSK-Nordland (Lokal rapport- og Hvilke arter som må beskrives for ved foto, video, lyd eller død fugl/del av Ballangen: 4 par i vassdraget Grunnvatnet sjeldenhetskomité) består fortsatt av godkjenning (X-arter) og hvilke som fugl. naturreservat juni-aug. (HØD). Frantz Sortland, John Stenersen og Harald kun skal innrapporteres (O-arter), finnes M = hann F = hunn (MM/FF = flertall) Meløy: 1 par Engelvikvatnet mai (Gunnar Våge (sekretær). Siden forrige rapport har i Fuglerapporteringsliste for Nordland. ad. = voksen, utfarget fugl ind. = Olsen). medlemmene møttes en gang. I tillegg Denne fåes ved henvendelse til LRSK- individ Rana: 1 par Langvassdeltaet. Hekkeresultat har komitémedlemmene også hatt jevnlig sekretæren eller det enkelte lokallag. Det 1K/2K osv angir fugl i sitt 1./2. osv. ukjent (POS). kontakt via telefon og e-post. I alt har LRSK samme gjelder for rapporteringsskjema kalender år. 2K+ betyr at fuglen er født Rødøy: 1 par Brenngårdsvatnet mai (Helga behandlet 49 saker. Av disse observasjoner til LRSK/NSKF. Fuglerapporteringslista i fjor eller tidligere (er i sitt 2. kalenderår S. Hammer). ble to, fiskeørn og duetrost, underkjent på finnes også på fugler.net. eller eldre). Tilsvarende for 3K+ osv. Vågan: Et par la også i år egg på Gimsøya, grunn av at beskrivelsene var mangelfulle men mislykkes (HVÅ). slik at snarlike arter ikke kunne utelukkes I artsgjennomgangen gjelder dato uten Saker som ønskes tatt inn i 2007-rapporten Høye antall: Ballangen: 60-80 ind. årstall observasjoner fra 2006. Dersom kan sendes LRSK-sekretæren når som Lillevatnet okt. (HØD). NSKF har siden sist blant annet godkjent ikke annet er nevnt, er funnene plassert helst, men jo tidligere jo bedre, helst innen Vestvågøy: 202 ind., herav 32 1K-fugler, funn av eskimogås, svartglente, glente, i kategori A: spontant forekommende. 1/3-2008. For NSKF er rapporteringsfristen ”øya rundt” 3/12 (NVL). præriesnipe, dverglerke, sørnattergal og Forklaring av alle kategoriene finnes 1/2-2008. Sommerfunn: Sørfylket: : 1 ad. Store kornspurv, alle nye arter i Nordland. Dette blant annet i LRSK-rapporten for 2002 Bjørnåvatnet, sør for Mosjøen 26/5 (POS). betyr at det innen utgangen av 2006 er og i boka Fugler i Nordland. Har LRSK- Adresse: Harald Våge, påvist/godkjent 339 ulike arter i Nordland. Nordland færre enn 35-50 godkjente funn Ramsvikveien 147, 8370 LEKNES Sædgås Anser fabalis Av andre uvanlige funn som er med i denne av en art i sitt arkiv, er funnummeret tatt e-post: [email protected] Alstahaug: 1 ad. Prestegården, Tjøtta 24/4* rapporten nevnes ringand, brilleand, vaktel, med i rapporten (Gjør oppmerksom på at (PSH) og 1 ind. Nordøya, Tjøtta 23/9* (D) lerkefalk, sibirlo, kanadalo, gulbrystsnipe, Fugler i Nordland av og til opererer med Alle som har sendt melding om (PSH, AEN, ANB). sabinemåse, skogdue, bieter, tundrapiplerke, et annet antall observasjoner). Av praktiske observasjoner til LRSK takkes herved. Andøy: Å: 1 ind. 4/5 (D) og 1 ind. sammen sitronerle, nattergal, blåstjert, svartstrupe, årsaker gis funnene nummer etter hvert Ingen rapport uten dere. med mange andre gjess 11-13/5 (D) (EBE). gresshoppesanger, rørsanger, myrsanger, som de meldes inn til LRSK, og ikke etter En særskilt takk til de som har tatt seg tid Hadsel: 1 ind. Hadseløya 2/5 (D) (EBE, spettmeis og dvergspurv. Alle med maks. tidspunkt fuglene ble sett. Er det flere enn til å lese korrektur med mer. Andreas Ribe Holm). 10 tidligere funn i fylket. NSKF har tre observatører, vil det som hovedregel Røst: 3 ind. Røstlandet 16/1-24/2 (SBA). underkjent funn av polargås (avgjørelsen stå: NNN (navn på hovedobs.) m.fl. (navn Sortland: 1 ind. Breivik 3/5* (D) (JBA). er anket), østlig sædgjess (udokumenterte på alle observatørene fåes ved henvendelse ARTSGJENNOMGANG: Værøy: 3 ind. 27+28/1* samt 2 ind. 18/2*. funn blir automatisk underkjent), bieter til sekretæren). For observasjoner der De 2 siste fuglene ble sett fram til slutten og rosenstær. De to siste på grunn av informasjonen utelukkende er hentet fra av mars. Det ble også sett 6-8 ind.i okt./ at beskrivelse manglet, eller var svært internett (fugler.net eller fuglesiden.com), Knoppsvane Cygnus olor nov. 2005 (Frank Christensen). mangelfull. Saker som ikke er behandlet/ er navnet på observatøren(e) markert slik: Andøy: 2 ind. Nordmela i april (EBE, Karl- Alle fuglene fra Vesterålen kan tilhøre avgjort er polargås, ubestemt kanadagås (NNN)fn. Hvis det i artsgjennomgangen Otto Jakobsen). Risøyvatnet: 3 ind. 26/4 og underarten A. f. rossicus. samt en rekke funn av østlig sædgjess. ikke er presisert begrensninger i tid og/ 1 ind. 29/4 (EBE) Potensielle nye arter for Nordland i neste eller sted, betyr det at alle innsendte Øksnes: Paret som oppholder seg i Kortnebbgås Anser brachyrhynchus LRSK-rapport er japanstormsvale, stripe- observasjoner av arten er tatt med. Grunnfjorden/Strengelvågfjorden hekket Hekkeforsøk: Vestvågøy: Et par v/ og starrsanger. ikke (Vidar Carlsen). Farstadvatnet ca. 20/5 – 2/6* (D). La 4

  egg. (HVÅ, Per Arne Hattrem). Mislykkes Stripegås Anser indicus Røst: 60 ind. Røstlandet trakk sør 20/9. Viste Stjertand Anas acuta da en av fuglene ble tatt av havørn. Første Hadsel: 1 par Skagen 23/5 (Jens-Are karakterene til den vestlige ua. hrota (RØF). Vinterobs.: Brønnøy: 1 par Brønnøysund forsøk i fylket. Se også Havørna nr. 17 (for Johansen). Vega: Flokk på ca. 70 ind. på trekk over havn 11/2 (Jon Suul). år 2006). Røst: 4 ind. Røstlandet 12-14/6 (SBA). øya 19/9 (JAN). Rana: 1 M Forneset, Straumen 29/1 (AEN), Helgeland: Alstahaug, Herøy og Vega: Funn nr. 34-35 i Nordland. Høyalpin art 11/2 (AEN, POS, EFU) og 12/2 (AIO). Under feltarbeid i perioden 13/9-31/10 ble som naturlig hører hjemme i Sentral-Asia. Gravand Tadorna tadorna Sørfold: 2 MM Straumen 19/2 (THE, det talt over 16.100 ind. på direkte høsttrekk Kategori E. Uvanlig lokalitet: Rana: 3 ind. Engasjyen HDY). (PHS, JAN m.fl.). Andel ungfugler i naturreservat på Ytteren 22/4, 1 ind. Vestvågøy: 2 F-fargede ind. Eggum 20-26/2 rastende flokker var 26,5 %. De fleste Snøgås Chen caerulescens samme sted 19/5 (POS). En fåtallig og (JST). fuglene (9185) ble sett 20/9 (PSH). Hadsel: 1 ind. sammen med kortnebbgjess uregelmessig forekommende art her innerst Vågan: 1 M overvintret Klepstad (8/1 JST) Antall kortnebbgjess observert på høsttrekk Vassvik 20/5 (HVÅ, May, Arild). i Ranfjorden. - Lyngvær (5/3 FSO). i årene 1999-2005 har vært på hhv. 3863, Sortland: 2 ind. Sandstrand 7/5 (OPB). Fra 2005: Røst: Fikk fram flere unger på Øran. 16928, 10589, 3262, 1297, 2663 og 676 Regnes som samme funn som over. Første hekkefunn for Røst (TBE, m.fl.). individer. Funn nr. 21 i Nordland av denne arten som Vinterobs.: Røst: 2 ind. Varan, Røstlandet naturlig hører hjemme i Nord-Amerika. Snadderand Anas strepera 28/2-1/3 (SBA, Arne Johansen, Arnold Rent generelt plassert i kategori D, men Alstahaug: 1 par Ostjønna, Tjøtta 3-5/6 Wilhelmsen). disse fuglene hører nok hjemme i E. (PSH, AIO, COL). Andøy: 1 par Dverberg 1/5 (EBE). Tundragås Anser albifrons Eskimogås Chen rossii Bø: 1 par Salvatnet 7/5 (NOF Vesterålen Andøy: ”Noen få ind” sammen med mange Fra 2003: Træna: 1 (2K+) ind. Selvær lokallag). andre gjess på Andøya 8/5 (EBE). 1 2K- 10-11/5** (D) (AIO, COL). Funn nr. 1 i Rana: 1 par Engasjyen naturreservat (Tage fugl Dverberg 13-17/5 (EBE). Nordland av denne arten som hører hjemme Vedal, AEN). Bodø: 1 ind. Rønvikjordene 8-10/10 (THE i Nord-Amerika. NSKF mener dette er Røst: 1 M Røstlandet 15/5-1/6 (SBA m.fl.). 2. funn i kommunen. samme fugl som ble sett fra Ona 30/9-2002 m.fl.). Stjertand, Eggum 23.02.06. Herøy: 2 ind. Solheim, Sør-Herøy 1/5 (AIO). og som var første funn i Norge. Funnet er Vestvågøy: 1 par Storeidvatnet 10-17/5 Foto: John Stenersen Nesna: 1 ind. Nesna 17/5 sammen med plassert i kategori D, noe som betyr at det er (NVL). kortnebbgjess (AIO). like sannsynlig at fuglen kan være en rømt Stokkand x Stjertand Anas platyrhynchos Røst: 1 ind. Røstlandet 13-30/9 (SBA). fangenskapsfugl som en vill fugl. Krikkand Anas crecca x Anas acuta Sortland: 1 ind. Sandstrand 7/5 (OPB) og Vinter-/tidlig vårobs.: Alstahaug: 2 FF Dønna: 1 M (ad.) ����������������������� 15/4* (AIO). 1 ind. (flavirostris) Vik 16/5 (EBE, Jesper Kanadagås Branta canadensis Tjøtta v/Prestegårdsstranda 11/12 (PSH). Også sett samme sted 27-28/3-2005** (D) Madsen, JBE)fn. Mulig hekking: Rana: 1 vaktsomt par Nesna: 2 MM Nesna Camping 20/1 og 2 (AIO). Vestvågøy: 3 ind. (2 ad. og 1 juv.) både ved Andfiskvatnet 28/4 kunne tyde på en mulig MM (samme?) sør for fergeleiet, Nesna Røst: 1 M-farget ind. hele 2006 (SBA m.fl.). Lakselva 26/9 og Storeidvatnet 7/10 (ABS, forestående hekking, men fuglene ble ikke 6+11/2 (AIO). Funn nr. 4 og 5 av denne andehybriden. i HHO). Sannsynligvis de samme fuglene sett under seinere besøk til området (POS). Sørfold: Straumen: 2 ind. 29/2 og 5 ind. Nordland. begge steder. Ukjent underart. Vinterobs.: Alstahaug: 2 ind. Tjøtta 1/1- 10/12 (THE, HDY). Vågan: 2 ind. (sannsynligvis østlige) 12/3 (PSH). Vestvågøy: 1 M Skjerpvatnet 13/1 (HVÅ). Knekkand Anas querquedula Rødmyrtjønnene, Laukvik 20/9 (FSO). Arten hører naturlig hjemme i Nord- Vågan: 1 par Laukvik havn 12/3 Alstahaug: 1 M Tjøtta 25/5-20/6 (PSH). Amerika. Plassert i kategori C. (overvintret?) (FSO). Andøy: 3 ind. (F, 2MM) Dverberg 8/5 (D) Grågås Anser anser (EBE). Vinterobs.: Alstahaug: 2 ind. Austbø 1-3/1 Ringgås Branta bernicla Stokkand Anas platyrhynchos Bø: 1 par Salvatnet 7/5 (NOF Vesterålen (Roald Jensen)fn. Andøy: 1 ind. Andøya 23/4-13/5 (D). Viste Avikende ind.: Øksnes: 1 ind. med partiell lokallag). Avvikende ind.: Vega: 1 albino ind. Rørøy karakterene til den vestlige underarten albinisme Myre i feb. (Isak Isaksen). Dønna: 1 par Skeisvatnet 4/6 (AIO). 5 ind. 28/4-24/5 (Ole Roar Davidsen)fn. hrota (EBE). (3 MM, 2 FF) Altevatnet 4+6/6 (AIO, PSH).

10 11 Rana: 1 par Hauan ( SØ) 22/5 Praktærfugl x ærfugl Somateria Stivhaleand Oxyura jamaicensis Røst: 1 ind. Hernyken 23/7 (Tomas Aarvak, (POS). spectabilis x S. mollissima Herøy: 1 ad. M Salvatnet 27/6** (PSH). Dave Showler). Vestvågøy: 1 M Storeidvatnet 12-16/5 (Sol Røst: 1 M-farget ind. v/Skomvær 20/5 Funn nr. 13 i Nordland. Hører hjemme Vestvågøy: 1 ind. utenfor Vik-Haukland 3/5 Øverås, Astrid Helen Olsen, HVÅ). (SBA). Første funn på Røst og andre i i Nord-Amerika. Plasseres i kategori C. (NVL). Vega: 1 M, trolig samme fugl, Øverosen 9/5, Nordland av denne hybridformen. Denne arten hybridiserer med sin europeiske Vågan: 1 ind. i sommerdrakt: v/Hovsund, Kjellerhaugvatnet 17/5 og Sveavatnet 21/5 slektning: hvithodeand. Dette er en direkte Gimsøya 2/5 (HHO) (JAN). Stellerand Polysticta stelleri trussel mot hvithodeanda. En forsøker Alt fra sørfylket: Herøy: 1 ind. Sør-Herøy Vågan: 1 par Strømnestjønna, Laukvik 29/5 Herøy: 1 M Herøysundet 13/4 (AIO). derfor å redusere den europeiske bestanden 6/5 (PSH). (FSO, Sondre Sortland). Sortland: 36 ind. (15MM, 21 FF) av stivhaleand til et minimum. Meløy: 3 ind. Skogreina 5/2 (MFA, Jan Sortlandssundet v/Selnes 19/3 (JBA). Inge Karlsen)fn. Skjeand Anas clypeata Vaktel Coturnix coturnix Vega: 1 ind. Gullsvågsjøen 25/1, 1 ind. Hekking: Dønna: 1 F m/6-7 pull. Altevatn Svartand Melanitta nigra Alstahaug: 1 ind. syngende Ostjønna, Tjøtta Vallsjø 31/1, 1 ind. Langskjærvika 15/2, 9/7. Min. 14 ad. (av disse min. 12 MM) i Høyt antall: Narvik: Min. 500 ind. 3-28/6 (PSH, AIO, COL). Også hørt v/Tjøtta 20/2, 15/3 og 20/3, 2 ind. samme sted 14/2 kommunen 4/6 (AIO). Håkvikleira 4-7/5 (EBR)fn. Gård 3/7 (Arild Andersen). og 19/3 samt 3 ind. 27/2. til slutt 6 ind. Vinter- og sene obs.: Vega: 1 F Viksåsleirene Funn nr. 8 i Nordland av denne arten som Langskjæret 4/4 (JAN). 29/10 (JAN). Brilleand Melanitta perspicillata hekker sporadisk og fåtallig i Sør-Norge. Vågan: 1 F Strømnestjønna, Laukvik 2- Alstahaug: 2 MM Vefsnfjorden 27/6- Dvergdykker Tachybaptus ruficollis 24/1 og 5-6/11 (FSO). 16/7** (PSH m.fl.). 1 M oppdaget 27/6** Smålom Gavia stellata Tjeldsund: 1 ind. Tjeldsundet sør for (D) (PSH). En ny fugl dagen etter** (AEN Innlandshekking: Ballangen: 1 par Gausvik 23/2* (FSO). Taffeland Aythya ferina m.fl.). Siden også sett samtidig. Regnes av Grunnvatnet Naturreservat juli (HØD). Vestvågøy: 1 ind. Farstadvatnet 31/3-8/4* Ballangen: 3 ind. (1F, 2MM) Grunnvatnet NSKF som to funn. Funn nr. 5-6 i Nordland (HVÅ, ABS, HHO). 8-11/5 ( HØD m.fl.)fn. (ca. 50 i Norge) av denne anda som hører Storlom Gavia arctica Funn nr. 42-43 i Nordland av denne arten som hjemme i Nord-Amerika. Tidlig vår: Fauske: 1 ind. Tørresvik 20/3 i Norge hekker fåtallig i Møre og Romsdal, Ringand Aythya collaris (MEG, Beathe Dømbe)fn. og i Oslofjordområdet. Herøy: 1 M Salvatnet 3-5/6** (D) (AIO Sjøorre Melanitta fusca m.fl.) Funn nr. 2 i Nordland av denne Høyt antall: Alstahaug: Tidvis over 600 ind. Islom Gavia immer Gråstrupedykker Podiceps grisegena amerikanske anda. Vefsnfjorden v/Offersøy juni/juli (PSH). Vårobs.: Vestvågøy: 1 ind. utenfor Vik 21/5 Alstahaug: Vefsnfjorden v/Offersøy: 5 ad. (HVÅ). 17/6, 1 ad. 28/6 og 2 ad. 26/7 (PSH, m.fl.). Toppand Aythya fuligula Lappfiskand Mergellus albellus Vågan: 1 ind. i sommerdrakt: v/Gimsøya Andøy: 2 ind. i sommerdrakt Forfjord 20/3 Vinterobs.: Sørfold: Straumen: 39 ind. 19/2 Alstahaug: 2 MM Ostjønna og , 6/5 (HHO). (EBE). og 63 ind 10/12 (THE, HDY). Tjøtta 27/9-16/10* (D) (PSH, THC, LHA). Alt fra sørfylket: Alstahaug: 1 ind. Fauske: Klungsetvika: 2 ind. 20/3 (MEG, Dønna: 2 FF Altevatn, Nord-Dønna 4/6 (AIO). sommerdrakt Vefsnfjorden v/Offersøy Beathe Dømbe)fn , 9 ind. 14/5 (JÅA, m.fl.), Bergand Aythya marila Herøy: Salvatnet: 2 MM, som skiftet 30/7 og 2 ind. Tjøtta v/Nordøya 2/12 4 ind. 18/6 og hele 34 ind. 16/7 (THE, Vinter-/tidlig vårobs.: Fauske: 1 M fra praktdrakt til eklipsedrakt, 23-27/6* (PSH). HDY). Dessuten 1 ind. Tørresvik 20/3 Klungset 20/3 (MEG, Beate Dømble)fn. (D), dessuten 1 F-farget fugl (PSH, AIO) Vega: 2 ind. Langskjæret 1/2, 3 ind. (MEG, Beathe Dømbe)fn , Rana: 1 par Forneset, Straumen 11-12/2 (sannsynlig en hunnfugl) 28/7-10/9* (AIO, Sandøy 23/2, 2 ind. Langskjærvika 19/3 Meløy: 2 ind. Skogreina 5/2 (MFA, Jan (POS, AEN, EFU) og 12/2 (AIO). PSH). (Regnes som 2 funn). og 1 ind. 8/4, 1 ind. Stokkvær 20/3 og 3 Inge Karlsen)fn. Vågan: 1 F småbåthavna, Svolvær 10/1 Rana: 1 hofarget ind. Straumsbotn, ind. Vallråka lykt 4/4 (JAN). Narvik: 2 ind. Håkvikleira 1/6 (EBR). (JST)fn. ”Skal ha vært der en stund.” Straumen 20-23/7 (AIO, m.fl.). Røst: 1 ad. Røstlandet 21/9 (MEG m.fl.). Funn nr. 34-38 i Nordland. Hekker kun Gulnebblom Gavia adamsii Sortland: 7 ind. Jennestad 19/3 (JBA). Praktærfugl Somateria spectabilis fåtallig i Norge, hovedsakelig i indre Vår-/sommerobs: Narvik: 2 ad. i Vågan: Overvintrer Vinjevika, Gimsøya. Sommerobs.: Saltdal: 1 M Skansøyra 7/6 . Se også kommentar i 2005- sommerdrakt utenfor Håkvikleira 1-7/6 Min. 10 ind. sist i januar (JST) og 6 ind. Altelva (JÅA). rapporten til LRSK. (EBR). 6/5 (HHO).

12 13 Horndykker Podiceps auritus Havsvale Hydrobates pelagicus Havørn Haliaeetus albicilla Lerkefalk Falco subbuteo Sen høst/vinter: Alstahaug: Hamnesleira, Utenom Lofoten/Vesterålen: Rødøy: Min. 8 Høye antall: Andøy: Min. 75 ind. på Røst: 1 (1K) ind. Røstlandet 4-6/9* (SBA, Offersøy: 2 ind. 28/1 og 3 ind. 13/2, dessuten ind. Myken 2/9 (AIO, m.fl.). 1 av fuglene Andøya 19-21/5 (EBR)fn. MEG). Ny kommuneart. 5. funn i Nordland. 2 ind. Tjøtta v/Nordøya 1/2 (PSH). ringmerket rundt kl. 02.00. De andre sett på Træna: Ca. 100 ind. Husøy rundt 10/4 Hekker fåtallig sørøst i Norge. Fauske: 2 ind. Klungsetvika 10/12 (THE, sett på sjøen på dagtid. (IJO)fn. HDY). Jaktfalk Falco rusticolus Vinter: Vega: 1 oljeskadd ind. Naustskjæran Havsule Morus bassanus Sivhauk Circus aeruginosus Vinterobs.: Bodø: 1 ind. Saltstraumen 29/1 15/1, 1 ind. Viksåssjøen 26/1-14/2 og 1 ind. Flytellinger, utført av Tromsø Museum v/ Røst: 1 M (2K) Røstlandet 7/5* (D) (SBA). (RBI, Ole og Asle Birkelund)fn. Hysværfjorden 1/2 (JAN). Rob Barrett 5/6, viser for Nordland: Sømna: 1 F (2K+) Øyvatnet 29/6* (PSH, Vågan: Overvintrer i Vinjevika, Gimsøya. Andøy: Skarvklakken: Havsulene er tilbake LHA). Vandrefalk Falco peregrinus 11 ind. her 19/2 (HVÅ). med ca. 15 reir/territorier. Vågan: 1 X (2K+) Teisthaugryggen, Vinterobs.: Vågan: 1 ind. Vatnfjord 9/1 Hadsel: Ca. 320 par på St. Ulvøyholmen, Vaterfjord 21/5* (FSO). (FSO). Havhest Fulmarus glacialis en liten oppgang fra 2005. Funn nr. 18-20 i Nordland av denne arten Høyt antall: Røst: Mim. 1500 trakk forbi Øksnes: 34 par på Fyllingen. Ned fra 57. som her til lands kun har hekket noen få Vannrikse Rallus aquaticus Røstlandet 5. sept. og ble det største Historikk: Bestand Lofoten/Vesterålen ca. ganger sør i landet. Alstahaug: Tjøtta: 1 ad. Storvatnet/ registrerte antall på trekk i år (MEG). 1000 par i 1997 og ca. 770 i 2002 (Rob Prestegården 10-12/3 og 1 ind. Storvatnet Barrett). Fiskeørn Pandion haliaetus 11/10 (PSH). Dønna: Spor av 1 ind. på Grålire Puffinus griseus Meløy: 1 (1K, ringmerket) Skålsvik 5/9* 4 ulike steder 4/3. Dessuten 1 ind. sett Alstahaug: 2 ind. Tjøtta 8/11 (PSH). Egretthegre Ardea alba (D) (Willy Kildal, SBI) og 1 ind. Bjærangen Brandsnes 4/3 og 14/4 (AIO) (5 funn). Bodø-Moskenes: 2 ind. Vestfjorden, sett fra Fra 2004: Andøy: 1 ind. Skogvoll 25/6** 12/11 (SBI, RBI). Herøy: 5 funn av min. 6 ind. i kommunen ferga, 16/8 (HVÅ). (D) (EBE, Bjørn Røsshag). Rana: 1 ind. Ytteren 20/8* (AEN, ANB). 15/1-1/4 (AIO). Rødøy: 1 ind. Myken 2/9 (AIO, m.fl.). Øksnes: 1 ind. Mellom Klo og Strengelvåg Saltdal: 1 (1K?) Nestby 29/7* (JÅA). Nesna: 1 ind. sett godt i flukt Stranda Røst: 1 ind. v/fuglefjellene 29/7 (THE). 22/6** (D) (Isak Isaksen). Funn nr. 37-40 av denne rovfuglen som i 20/10 (AIO). Røsthavet: 1 ind. 15+16/8 samt 3 ind. 19/8 Ansees som samme fugl som ble sett på Norge først og fremst er å finne i skogstraktene Træna: 1 ind. Husøy 6-8/1 og 30/12 (SBA). Røstferga: 1 ind. 15+16/8 (HEG). Røst 3/6 (Se LRSK-rapport 2004). Er derfor i de sørøstligste delene av landet. (IJO)fn. Trekk vest forbi Røstlandet: 19 ind. 5/9, 1 funn nr. 11 i Nordland (knapt 90 i Norge). Fra 1877: Hekking: Lødingen: På Tromsø Vega: 1 ind. Bakkejordet 18/2 (AIO). ind. 6/9, 1 ind. 7/9., 4 ind. 8/9, 2 ind. 10/9, Arten hekker nærmest stedvis i Sentral- og Museum er det funnet 2 egg, hentet fra reir 16 funn i 2006. Funn nr. 41-56 i Nordland 5 ind. 19/9 og 7 ind. 20/9 (MEG m.fl.). Sørøst-Europa. 15/6 (Karl O. Jakobsen, NINA). Første av denne arten som her til lands hekker Vestvågøy: 1 ind. Vestfjorden 17/4 (Børge hekkefunn i fylket (arkivføres, av praktiske spredt langs kysten fra og med Møre og Klevstad, John-Gunnar Juliussen). Sett fra Svartglente Milvus migrans årsaker, som funn nr. 41 i Nordland). Romsdal til svenskegrensa. hurtigruta. Fra 2005: Røst: 1 ind. kirkegården, Røstlandet 29/4** (Kjetil Bekkeli). Tårnfalk Falco tinnunculus Myrrikse Porzana porzana Havlire Puffinus puffinus Funn nr. 1 i Nordland (ca. 50 i Norge) av Vinterobs.: Hadsel/Vågan: Flere obs. på Herøy: 1 ind Tenna 10/9* (AIO). Bodø-Moskenes: 4-6 ind. Vestfjorden, sett denne rovfuglen som regnes som verdens nordsida av Austvågøya både i jan., feb. Nesna: 1 syngende ind. Leirholmen 21/6* fra ferga, 16/8 (HVÅ). vanligste rovfugl. Hekker nærmest i Sør- og des. (FSO). (Jostein Lorås til AIO). Moskenes: 2 ind. Lofotodden-Moskenes Sverige, men kun sporadisk. Vågan: 1 ind. v/Lyngvær bobilcamping Træna: 1 ind. Husøy 6-13/6* (Johnny Tore 15/5, sett fra ferga (JST). 27/1 (Børge Klevstad). Eriksen). Røst: 5 ind. Røsthavet 15/7 (JST), 1 Glente Milvus milvus Funn nr. 12-14 av denne arten som er en ind. Hernyken 17/7 (Tomas Aarvak), 2 Vågan: 1 ind. (2K+) Laukvik havn 19/5** Dvergfalk Falco columbarius sjelden hekkefugl i Norge. ind. Røstlandet 5/9 (MEG) og 1 ind. her (FSO). Første funn i Nordland av denne Vinterobs.: Nesna: 1 ind. krysset veien to Røstlandet 1/10 (HEG). arten som nærmest hekker i Sør-Sverige meter foran bilen, Nesna 15/1 (AEN, ANB). Åkerrikse Crex crex Vågan/Hadsel: 1 ind. havområdene (minst 800 par i 1998), hovedsakelig i Røst: 1 M Røstlandet 16/12 (SBA). Røst: 1 ind. Hernyken 23/7-2/8* (Tomas Laukvik-Ulvøyvær 16/8 (FSO). Skåne. Vågan: 1 ind. Vatnfjord 22/12 (FSO). Aarvak).

14 15 Funn nr. 14 av denne arten som tidlig i (POS). Mulig hekking også v/Langvatnet Røstlandet 9-12/6** (D) (MEG, TBE). forrige århundre var en vanlig hekkefugl (POS). Arten ser ut til å være i framgang på Fra 2004: Fauske: 1 (2K+) ind. Straumsnes sør i landet. Helgeland (POS). 3/6** (D) (Eirik Grønningsæter). Steigen: 2 ind. i kommunen 21/5 (Geir Funn nr. 10-12 i Nordland (8 på Røst) (rundt Sivhøne Gallinula chloropus Magne Pedersen). 125 i Norge) av denne vaderen som hekker i Alstahaug: Ostjønna, Tjøtta 7-10/8 (PSH). Vestvågøy: 1 ind. Bø v/Farstadvatnet 30/4- Nord-Amerika og Nordøst-Sibir. Fra 2005: Hemnes: 1 ind. «Svartebukta», 3/5 (NVL). Korgen (Halvor Lian medd. via Jan Sande Gulbrystsnipe Calidris bairdii til POS). Ukjent når og hvor lenge fuglen Tjeld Haematopus ostralegus Fra 2004: Røst: 1 ind. (1K) Røstlandet var i området. Vinterobs.: Alstahaug: 1 ind. Hamnesleira, 12-13/9** (D) (TBE m.fl.). Funn nr. 2 i Funn nr. 38-39 i Nordland av denne arten Offersøy 9/1-13/2 (PSH). Nordland, 3 i Norge (1 på Svalbard), av som er relativt vanlig rundt Oslofjorden og Fra 2002: Vevelstad: 1 ind. 28/12 Tundralo, Røst 15/7. Foto: John Stenersen denne arten som hekker i Nord-Amerika og på Jæren. Fåtallig ellers langs kysten opp Hamnøya (Knut Mikalsen via Helgelands Nordøst-Sibir. til Trondheimsfjorden. Blad) (denne er tatt med hos NFKF: Fugler Meløy: 1 ind. Halsos 24/1 (Eli Halsos) i Norge 2002. Se Ornis N. Vol. 30 1/2007). Herøy: 2 ind. Ytre Øksningan 19/2-3/3 Myrsnipe Calidris alpina Sothøne Fulica atra (AIO). Vinterobs.: Herøy: 1, så 3 ind. Tennvalen Hekking: Vestvågøy: 1 par i Lomtjern, Sibirlo Pluvialis fluva Røst: 2 ind. 17-19/2 og 1 ind. 24/2 (SBA). 16-31/12 (AIO). Offersøy. Hekket her for 5. år på rad. Fra 2005: Røst: 1 ind. (2K+) Røstlandet Træna: 1 ind. Husøy 29/1 (Magne Sett i perioden 16/4-18/10 (NVL). Andre 21-22/6** (D) (MEG m.fl.). Eliassen)fn. Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus obs. i kommunen: Storeidvatnet: 1 ind. Fra 2001: Røst: 1 ind. (1K) Røstlandet Dønna: 1 ind. Hestad, 1 dødt ind. Titternes 11/5 (HHO), 26/9 (ABS) og 2 ind. 1/10. 30/9-2/10** (D) (MEG). Polarsnipe Calidris canutus og 1 ind. Vågsmyra, alle 4/3 (AIO). Dessuten 1 ind. småbåthavna, Gravdal Funn nr. 3-4 i Nordland (alle på Røst), vel Sen høst-/vinterobs.: Alstahaug: 1 ind. Herøy: Min. 26 funn av min 34 fugler i 10/5 (Jon Olav Larsen, Sol Øverås). 25 i Norge, av denne arten som hekker i Søvik 2/11 (PSH). perioden 3/2-5/3 i kommunen. Flest fugler Andre obs.: Andøy: 1 ind. Klevatnet, Nord-Sibir og Vest-Alaska. Herøy: 1, så 2 ind. Tennvalen 23-31/12 19/2 (8 ind.) og 3/3 (9 ind.) (AIO). Dessuten Andenes 27/5 (EBE). (AIO). 1 ind. Staulen 26/7, 1 ind. Dammen, Tenna Bodø: 1 ind. Futelva, Bertnes 16-25/4 Kanadalo Pluvialis dominica 29/9, 1 ind. Langvalen, Tenna 1/10, 1 ind. (Vårin Johansen m.fl.). Fra 2005: Røst: 1 ind. (2K) Røstlandet Sandløper Calidris alba Gåsvær 13/10 og 1 ind. Flostad 29/10 (AIO). Rana: 1 ind. ”Anna-dammen”, Røssvoll 16** (D) (TBE). Funn nr. 2 i Nordland Tidlig sommer: Vestvågøy: 1 ind. i Nesna: 1 ind. ringmerket Stranda 17/1 og 1 24+29-30/4 (POS, AEN, ANB). (begge på Røst), nr. 3 i Norge, av denne Haldsvågen 21/6 (ABS, HHO, HVÅ). ind. Remmå 22/1 (AIO). I perioden 21/10- Røst: 1 ind. Røstlandet 16/5 (THE). arten som hekker i Nord-Amerika og 13/11 ble det sett 1-4 ind. en rekke ganger, de overvintrer i Sør-Amerika. Dvergsnipe Calidris minuta fleste på Stranda (AIO, AEN. Stefan Obytz). Trane Grus grus Sommerfunn: Røst: 1 ad. Røstlandet 15/7 Røst: Røstlandet: 1 ind. 22+28+29/9 og 2 Hekking/før mai/nord for Saltfjellet: Bodø: Tundralo Pluvialis squatarola (JST). ind. 24/9 samt først i okt. Tot. 7 ind. (RØF). 1 ind. Misvær����������������������� 28/5 (THE, HDY). Alstahaug: 3 (1K) ind. Nordøya,������������������� Tjøtta 4/9 Træna: 3 ind. Selvær 24/9 (AIO) og 1 ind. Fauske: 5 ind. ����������������������Fauskemyrene 7/6 (Rune (PSH, THC). Temmincksnipe Calidris temminckii Husøy 26/9 (TKO, Roar Rismark)fn. Allnor)fn og 7 ind. �������������������Klungset 18/6 (THE, Herøy: 1 ind. Tennvalen 3/6, samt 5 ind 9/9 og Sen vårobs: Nesna: 1 ind. Skogsøy 25/5 Vega: 1 ind. Valen, Vallsjø 22/10 (JAN). HDY). 6-7 ind. i flukt 29/9 Dammen, Tenna (AIO). (AIO). Fra 2005: Meløy: 1 ind. Meløya 8/12* (D) Hemnes: 4 ind. �����������������Valla 23/4 (Ellen Røst: Sommerfunn: 1-2 ind. 3-4/7 og 1 ind. Rana: 1 ind. Engasjyn naturreservat, Ytteren (Marit Fagerli). Murbræck). 15/7 (JST, SBA). 23-24/5 (POS, Steve Bickford, AEN). Rana: 1 ind. Røssvoll 24/4 og 1ind. v/ Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Skuggheia 30/4 (POS). Det var hekking(er) Vipe Vanellus vanellus Alaskasnipe Calidris melanotos Vinterobs.: Alstahaug: Ostjønna, Tjøtta: 1 ind. også på hekkelokaliteten Langvassdeltaet i Vinterobs.: Alstahaug: 2 ind. Søvik 13/2 Røst: 1 ind. (1K) Røstlandet 8/9** (D) (MEG). 25 og 30/1 samt 4/2. 3 ind. 18 og 27-28/1 samt Rana, men nærmere detaljer er ikke kjent (PSH). Fra 2005: Røst: 1 (2K+) ind. flyplassen, 10 og 27/2 (PSH). 1 ind. Dalen 20/2 (AIO).

16 17 Herøy: 1-2 ind. en rekke steder (10+) Andøy: 1 ind. Klevatnet, Andenes 27-29/4, Lappspove Limosa lapponica Sotsnipe Tringa erythropus i kommunen i perioden 4-20/2. Hele 8 13+27/5 (EBE). 4 ind. Dverberg 2/5 og 2-3 Sommerobs.: Bodø: 2 ind. Skjelstad 2/7 Vår-/tidlig somerobs.: Alstahaug: 1 ind. ind. Ytre Øksningan 19/2. Dessuten 1 ind. 7/6 (EBE). 9-10 ind. 5-8/5 Sellevoll. 1. (THE, HDY). Ostjønna. Tjøtta 24/6 (PSH). ind. Øksningan 17+25/12, 1 ind. øst av ind. her 2/5 (JBA, EBE). 1. ind. Breivika Fauske: 8 ind. Klungset 18/6 (NOF Bodø ll)fn. Fauske: 1 ind. Klungsetvika 14/5 (JÅA, Storvatnet 24/12 og 1 ind. Sør-Staulen 4-5/5 (EBE). Narvik: Inntil 54 ind. Håvikleira 15-20/6 NOF Bodø lokallag). 25/12 (AIO). De fleste, kanskje alle, fuglene viste (EBR)fn. Røst: Røstlandet: 1 ind. 30/5 (SBA). Meløy: 13 ind. Dalsbekken 5/2 (MFA, Jan karakterene til den islandske underarten Nesna: 1 ind. i delvis sommerdrakt, Dessuten sen høst: 5 ind. ble med inn Inge Karlsen)fn. islandica (D). Ikke melding om hekking. Skogsleira 20/6 (AIO). i oktober, den siste (1 ind.) sett 18/10 Nesna: 1 ind. Nesna 6/2 og 1 ind. Langset Bø: 1 par Salvatnet 7/5 (NOF Vesterålen Røst: 1 ind. Røstlandet 18/8 (HEG)fn. (SBA). 25/2 (AIO). lokallag). Vinterobs.: Herøy: 1 ind. Tennvalen 1/10- Røst: 1 ind. Røstlandet 27-28/2 (SBA). Rana: 3 ind. Sjonbotn (Mæla), Utskarpen 24/12 og 1 ind. Seløy 17/12 (AIO). Skogsnipe Tringa ochropus Træna: 1 ind. Husøy 30/12 (IJO)fn. 28-29/5 (AIO, AEN, POS). Herøy: 1 ind. Storvatnet 11/8 (AIO). Vega: 1 ind. Vallsjø 2/1 (JAN). 2 ind. både Røst: Regelmessig vår, den første 2/5. Præriesnipe Bartramia longicauda Rana: 1 ind. i spill over Stortjønna, på Risbakken og Floa 18/2 (AIO). Størst antall 15/5 med 13. ind. Høstobs. Fra 2005: Herøy: 1 (1K) ind. Solheim, Båsmoen 11/6 (AEN, ANB). Vestvågøy: Ca.10 ind. rundt omkring på av 1K-fugl: 1 ind. 18/9 og 2 ind. 22/9. Alle Sør-Herøy 23/10** (D) (AIO, COL, PSH). Saltdal: 1 ind. Sundby (Grønlidalen) 7/5. øya i perioden 19/2-6/3 (NVL). fuglene viste karakterene til den islandske Første funn i Nordland, 3. i Norge, av Dårlig år for arten i kommunen (JÅA). Vågan: 1 ind. Laukvik 22-23/2 (FSO)fn. underarten islandica (RØF). denne vaderen som hekker i Nord-Amerika Vega: 1 ind. Valen, Vallsjø 4/5 og 1 ind. og overvintrer i Sør-Amerika. Grønnstilk Tringa glareola Dobbeltbekkasin Gallinago media Langklubbvalen 6/5. Lofoten: Vestvågøy: 1 ind. Lakselva 1/6 Mulig hekking: Bodø: 2 MM i spell, 1 F Vestvågøy: Sett i perioden 29/4-11/6. Høyeste (Johan Sirnes, HVÅ). 3. funn i kommunen. flaug opp (fra reir?) ca. 200 m lengre nord antall 31/5 med 4 ind. både på Storeide (JST) Havvamohkki 7/6 (JÅA). og i Saltisen (ABS). De fleste, kanskje alle, Steinvender Arenaria interpres Andre obs: Alstahaug: 1 ind. ved fuglene viste karakterene til den islandske Vinterobs.: Herøy: 4 ind. Tenna���������������� 5/2 (AIO). ”Flyplassen”, Tjøtta 15/9* (PSH). underarten islandica. Om noen av fuglene Innland: Rana: 1 ind. ���������Engasjyen Fauske: 3 ind. Valnesfjord 25/6 (THE, hekket i år er usikkert. naturreservat 16/5 (AEN, EFU). HDY) og 2 ind. (1 spillende M) Kosmo Vågan: 1 ind. Osen, Laukvik 23/4 og 1 29/6 (ØBI, RBI, Asle Birkelund). ind. Strømnestjønna 27/4 (FSO). Dessuten Polarjo Stercorarius pomarinus Herøy: 1 ind. Nyheim, Silvalen 5/6 og 1 om høsten 3 ind. (1K) Osen, Laukvik 20/9 Herøy: 3 ind. på trekk NW 14/5 (PSH, ind. Gåsvær������������������� 13/10 (AIO). (FSO)fn. Kjell Isaksen). Lurøy: 10 lyse ind. på nordtrekk Tonnes Rugde Scolopax rusticola 30/5 (Lars Thomas Poppe, Ole Kjellsen)fn. Vinterobs.: Herøy: 1 ind. Ytre�������������� Øksningan Røst: Røstlandet: 2 ad. 15/5 (SBA, THE), 1 19-20/2 (AIO). ad. 16/5 (THE) og 1 (1K) ind. 4/10 (MEG Vega: 1 ind. Vallsjø 23/2 (JAN). m.fl.). Vestvågøy: 6 ind. på nordtrekk i sterk Svarthalespove Limosa limosa motvind o/Sandøya 29/5 (HVÅ), 4 ind. Alstahaug: 3 ind. Ostjønna, Tjøtta 29-30/4 (3 ad. og 1 3K), alle lyse, i Valberg 31/5 og 8/6, samt i ind. 1-4/5 og 5/6. obs. 7 (JST) og 1 ind. v/Ureberget 5/7 (Børge datoer i perioden 14/5-10/6 (PSH m.fl.) Klevstad). Underart bestemt/undersøkt tre av dagene. Værøy: 3 ind. sør for Værøy 1/6 (EBE, Alle fuglene vist karakteren til den En av 2005-sesongens store “bomber” i Karl-Otto Jacobsen). islandske underarten islandica (PSH). Det Tre av fire svarthalespover på Storeide, Nordland; præriesnipe fra Herøy 23/10. Vågan: 5 ind. Gimsøystraumen 31/5 er denne som er vanligst i Nordland. Vestvågøy 31/5. Foto: John Stenersen Foto: Atle Ivar Olsen (EBE).

18 19 Fjelljo Stercorarius longicaudus Norge) av denne høyarktiske arten som Ringdue Columba palumbus Træna: 2 ind. Husøy 26/9* (D) (TKO, Roar Vår/tidlig sommer: Alstahaug: Tjøtta: 1 hekker fåtallig på Svalbard. Sen obs.: Bodø: 2 ind. Bodøsjøen������������������� fra 26/11 Rismark, IJO)fn. ind. nord Ostjønna 27/5 og 1 ind. trekk NØ og fram mot jul (THE, HDY). Tysfjord: 1 ind. i kommunen 4/9* (D) 30/5 (PSH). Fiskemåse Larus canus (Kilde: THE)fn. Vågan: 1 ind. Laukvik 4/6 (FSO). Avvikende ind.: Bodø: 1 ”partiell albino” Tyrkerdue Streptopelia decaocto Vågan: 1 ind. (1K) i Laukvik 27/9 (FSO). fugl Rønvikjordene 7/5 (D) (THE)fn. Bø: 1 ind. Reinshaugen 7-(minst)27/5 Storjo Stercorarius skua (Gro-Elisabeth Johnsen). Haukugle Surnia ulula Bodø-Moskenes: 1 ind. i Vestfjorden, sett Sildemåse Larus fuscus Alstahaug: 1 ind. Parkveien, Tjøtta 24/4 Hekking: Andøy: vellykket i Forfjorddalen fra ferga, 16/8 (HVÅ). Hekking: Meløy: 35 par, fuscus, Måøya (PSH). (OPB). Andre obs.: 1 ind. sett og hørt Røst: Vår: 2 ind. Røstlandet 4/5 (SBA). 25/7 (ØBI, RBI, Dagfinn Kolberg). Nesna: 2 ind. Engen/Solheim 7/4-10/5 og 2 Forfjord i jan (Andreas Ribe Holm) og sett Høst: 1 ind. 8/9 og 1 ind. 17/9, begge Sen obs: Herøy: 1 ind. (fuscus) Tennvalen ind. Engen 10/9 og ut året (AIO m.fl.). 21/5 (NOF Vesterålen ll.). 1 ind. Medby, passerte Røstlandet. Dessuten hekket to par 1/10 (AIO). Sortland: 1 ind. Sortland 1/1 til minst Forfjorddalen i juli (Ole Jørgen Jørgensen). i kommunen. 9/5 da det var 2 ind. (par?) (Gunnar Jan Hørt i Forfjorddalen i des. (OPB). Skal Sortland: 1 ind. Sortlandssundet (Sortland Grønlandsmåse Larus glaucoides Holhaugen). være sett ”mange” i Vesterålen i løpet av sentrum) 8/4 (JBA). Alle fra sørfylket: Leirfjord: 1 ind. Dragsvik Sømna: 1 ind. v/bygdetunet, Vik 4/8 (PSH, året i følge Nye Kvitret (nettavisa til NOF 12/11 (Lars Eirik Johannessen)fn. LHA). Vesterålen ll). Dvergmåse Larus minutus Træna: 1 ind. Husøy 8/1 (IJO, Magne Vega: Gladstad: 1 ind. 4/7 (AEN, ANB) og Andre obs.: Hemnes: 1 ind Bjerka, v/ Hekking: Ballangen: 2 ad. i sommerdrakt Eliassen)fn. 2 ind. 24/7 (AIO, COL). jernbanestasjonen 28/1 (NOF Rana ll.). Bergland, Sjøfjellet/Grunnvatnet 8/6* Vestvågøy: 1 ind. i Hornsbakken, Gravdal Meløy: 1 ind. Bjærangen okt. (Bjørn og (D) (EBR). 3 reir i naturreservat, for 2. år Polarmåse Larus hyperboreus 29/5 (Jon Olav Larsen). Elisabeth Dahl). på rad, juni. Usikkert om hekkingen ble Alle fra sørfylket: Træna: 1 ind. Husøy Vågan: 1-2 ind. i Henningsvær også i år Rana: 1 ind. Ildgruben 28-29/1 (Frank vellykket (HØD). 13/4 (IJO, VJO) fn. (JST). Hansen til POS), 1 ind. v/ Sarahaugen, Andre obs.: ��Bø: 1 ad. ved krykkjekolonien i Plurdalen 4/2 (POS) samt 1 ind. Umbukta Nykvåg 31/5 (EBE, Karl-Otto Jacobsen). Ismåse Pagophila eburnea Turteldue Streptopelia turtur fjellstue 7/10 (Jon Suul). Røst: 1 (1K) ind. utenfor Nesset 5/9 (MEG). Fra 2005: Røst: 1 (1K) ind. Røstlandet Andøy: 1 ind. (1K) Andenes 30/9-5/10* Sortland: 1 ind. Strand i jan (Edon og Karin Funn nr. 31-33 i Nordland av denne østlige 18/11** (D) (HEG, SBA). (D) (Leif Olsson, Ingunn Bergersen). Hansen). måsen. Funn nr. 14 i Nordland av denne høyarktiske Fauske: 1 ind. Sulitjelma 31/7* (D) Vefsn: 1 ind. Drevdalen sør for måsen som hekker på Svalbard. (Wenche Spjelkavik). 15/3 (POS) og 1 ind. Drevjamoen 15/4 Sabinemåse Larus sabini Røst: Totalt 4 (1K) ind. Røstlandet 21/9- (POS, AEN, ANB). Fra 2005: Alstahaug: 1 (1K) ind. Offersøy Alke Alca torda 2/10. 3 ble ringmerket (RØF). Fra 2005: Moskenes: Flere obs. på ”innersia” og Tjøtta 30/8** (PSH). Innlandsfunn: Ballangen: 1 ind. Efjorden av kommunen om høsten (Rob Walker). Røst: 1 (ad.) ind. Austskardholmen 11/8** 11/5 (HØD). (D) (Thomas Aarvik, Tycho Anker- Spurveugle Glaucidium passerinum Nilssen). Dessuten 1 ind. Langneset, Alkekonge Alle alle Nordfylket: Bodø: 1 ind. Misvær 19/3 Røstlandet hver av datoene 21/9** (MEG, Høyt antall: Vestvågøy: Min. 1000 ind. (MEG; Beathe Dømbe)fn. Espen Sundet Nilsen), 23/9** (MEG) og Skrova-Stamsund (godt ut i Vestfjorden) 25/9** (MEG m. fl.). 26/10 (JST). Hornugle Asio otus Fra 2004: Røst: 1 (1K) ind. Røstlandet Hekking: Vågan: Kleppstad, 2 unger (Ingleif 16/9** (MEG, T. A. Andersen). Skogdue Columba oenas Larsen) (Foto i Lofotposten 17/6). 1 voksen Fra 2003: Røst: 1 (1K) ind. Flyplassen, Nesna: 1 ind. Ytreklubben,�������������������������� Skogsøy 15/6* m/min. 3 tiggende unger Strømnesgården Røstlandet 17/9** (Kjell Ruud Mjølsnes (AIO). Funn nr. 7 i Nordland av denne arten 1/7 (FSO). Sannsynligvis en jaktende fugl m.fl.). som i Norge først og fremst forekommer i ved Laukvik 11/7. Opptil 4 ind. på en gang Funn nr. 4-10 i Nordland (knapt 145 i lavereliggende strøk på Østlandet. Turteldue, Røst 3/10. Foto: John Stenersen ved Sandslett og Jorden ultimo august-

20 21 medio oktober kunne tyde på flere enn en Vendehals Jynx torquilla Dverglerke Calandrella brachydactyla Regnes som 2 funn på Røst dette året. hekking i Laukvikområdet (FSO). Vågan: 1 ind. Laukvik������������������������������� 14 dager fra 5/6 (FSO). Fra 2004: Røst: 1 ind. Røstlandet 5/9** Fra 2002: Røst: 1 ad. kirkegården, Andre obs.: Andøy: 1 ind. Medby 23-28/12 (TBE). Første finn i Nordland, og det Røstlandet 7/8 (HEG, dansk fugletitter). (Lindis Iversen, OPB). Gråspett Picus canus nordligste i Norge, av denne arten som Vega: 1 ad. Gladstad 1/8 (TKO, Morten Nesna: 1 ind. Skogsøy 17/11 (AIO). Alstahaug: 1 M Parkveien, Tjøtta 28/10 hekker temmelig vanlig i Sør-Europa. Mørkved). (PSH). (Disse 2 er tatt med hos NFKF: Fugler i Jordugle Asio flammeus Meløy: 1 ind. Halsa 2/3 (D) (ØBI, Jonas Sandsvale Riparia riparia Norge 2002. Se Ornis N. Vol. 30 1/2007). Fra 2002: Vinterobs: Bodø: 1 ind. Bliksvær Bjørkli) og 1 ind. Bjærangen 4/10 (SBI). Hekking: Rana: En koloni, 20-40 hull, I Norge hekker denne piplerka hovedsakelig 27/1 (Alf Pedersen). (Denne er tatt med hos Nesna: 1 M Langset 11/2 (AIO) og 29/10 ved Rana Sandindustrier (EFU), og en stor i Finnmark. NFKF: Fugler i Norge 2002. Se Ornis N. (AEN, EFU, POS) og 1 ind. (F?) Solheim koloni Straumen juni (AEN, ANB, POS). Vol. 30 1/2007). 4/11 (AIO). Gulerle Motacilla flava Taksvale Delichon urbica Kysthekking: Meløy: 2 par såerle Perleugle Aegolius funereus Grønnspett Picus viridis Tidlig obs.: Meløy: 1 ind. Bjærangen 23/4 Halsamyran, Småvatn juli (SBI). Kysthekking: Vesterålen: Andøy: Dønna: 1 ind. Nord-Dønna 30/12 (AIO). (SBI). Lofoten(-Røst)/Vesterålen: Vågan: 1 ind, Forfjorddalen (D) 5 unger, Hadsel: Råmarka, sannsynligvis F såerle, Laukvik 2/6 (FSO). Sortland: Sørfjorddalen. En sikker hekking Svartspett Dryocopus martius Tartarpiplerke Anthus richardi Høstobs.: Røst: Rundt 5 ind. i sept. (RØF). i hver av kommunene (OPB). Meløy: 1 ind. Bjærangen okt. (Bjørn Dahl). Fra 2005: Vågan: 1 ind. (1K) Sponga, Rana: Hørt jevnlig hele året Laukvik 15/10* (FSO). Sitronerle Motacilla citreola Tårnseiler Apus apus Steinbekkhaugen, Gruben (EFU). 1 ind. Funn nr. 19 i Nordland av denne arten som Røst: 1 ind. (1K) Ystneset, Røstlandet Hekkefunn Rana::På den faste lokaliteten hørt Yttralennina 1/10 og nærmest hekker i Sibir. 4/9** (MEG). på låven til Frank Hansen på Ildgruben, var 1 ind. sett Kristinelia 8/10 (AEN, ANB). Fra 2005: Røst: 2 ind. (1K) på Røstlandet fire kasser okkupert i 2006. Tre ungekull, I 2005 ble arten ved flere registrert ved Tundrapiplerke Anthus gustavi 3/9 og 13-21/9** (D for en av fuglene) hver på to unger, ble ringmerket 04.08., Steinbekkhaugen (EFU til POS). Arten Fra 2004: Røst: 2 ind. ringmerket (SBA, MEG, THE, Beathe Dømbe). Av mens de to siste ungene ble merket 18.08. observeres stadig oftere i kommunen, Røstlandet 26/9** (D) (MEG m.fl.) og NSKF godkjent som 3 funn. (Frank Hansen, POS). Arten hekker flere og ovenstående utgjør åpenbart en 30/9** (D) (MEG m.fl.). Antall funn på Funn nr. 9-12 i Nordland, alle på Røst, av steder i bebyggelsen i og nær Mo, men det underrapportering. Røst i 2002 er oppjustert fra 1 til 2. Derfor denne erla som hekker helt øst i Europa. er kun denne lokaliteten vi kjenner til hvor blir 2004-funnene nr. 6-7 i Nordland av Fra 2004: Røst: 1 ind. (1K) på Røstlandet det også lar seg gjøre å komme til for å Dvergspett Dendrocopos minor denne piplerka som nærmest hekker nord 30/9** (D) (MEG, HEG, T.A. Andersen). sjekke reirene. Alstahaug: Einangen, Alsten: 1 varslende M i Russland. Av NSKF betraktet som samme fugl som i 1/6 (mulig hekking) og 1 M 9/10 (PSH). LRSK rapporten fra 2005. Derfor funn nr. Bieter Merops apiaster Saltdal: 1 ind./F Nestbyholmen sett 7 Heipiplerke Anthus pratensis 8 i Nordland. Fra 2005: Flakstad: 1 (2K+) ind. ganger i perioden 23/4-21/5, 1 ind. Skansen Tidlige og sene obs.: Bodø: 1 ind. Bodøsjøen��������� Vareid 3/7** (Frithjof, Niels og Solfrid 29/4 og 2 FF Høyjarfallmoen 24/5 samt 1 8/1 (THE, HDY). Linerle Motacilla alba Henriksen) M samme sted 29/5 (JÅA). Vega: 1 ind. Vallsjø�������������������������� 17/3, 1 ind. Valen Sen obs.: Saltdal: 1 ind. Rognan 11/11 Træna: 1 ind. Husøy 12/6** (D) (IJO). 19/11, 4 ind. Holandsosen naturreservat (JÅA). Funn nr. 9-10 i Nordland av denne arten Tretåspett Picoides tridactylus 25/11 og 3 ind. Vallsjø 26/11 (JAN). som nærmest hekker sør og øst i Europa. Nord for Saltfjellet: Andøy: 1 M, kanskje Sidensvans Bombycilla garrulus (Fuglen på Røst i 2004-rapporten, skal ha nr også 1 F, Forfjorddalen, Hinnøya 8/4 (OPB). Lappiplerke Anthus cervinus Hekking/hekkeadferd/mulig hekking: 8, ikke 7) Lødingen: 1 ind. Lødingen i nov. (Torunn Alstahaug: 1 ind. hørt Nordøya, Tjøtta 6/9* Saltdal: Nestby: 5-6 ind. 25/6 og bortimot Kleming). (PSH). 10 ind. 16/7. Mange ungfugler som ble Hærfugl Upupa epops Saltdal: 1 M Trollhaugen 20/3 (JÅA). Røst: Røstlandet: 1 ind. nord på øya 24/9 og matet av foreldrene. 2-5 ind. 24,28-28/7, Bindal: 1 ind. like ved Terråk 6/9 (Egil Øksnes: 1 ind. Øksnes 14/11 (August ved kiosken dagen etter* (D) (MEG m.fl.). samt 4-5 ind Høyjarfallmoen 19/7 (JÅA). Torgersen). Noreng). 1 (trolig nytt?) ind. 1/10 (Tomas Aarvak). Sen vårobs.: Røst: 3 ind. Røstlandet 9/5 (SBA).

22 23 Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Myken 12/8** (D) (TKO). Måltrost Turdus philomelos Myrsanger Acrocephalus palustris Vinter-/tidlig vårobs.: Alstahaug: 1 ind. en Funn nr.1 i Nordland (32 i Norge) av Vinterobs.: Vågan: 1 ind. Laukvik 2/1 Rødøy: 1 syngende M Væranger 10/6* (ØBI). rekke steder i Tjøttaområdet 5/1-14/3 (2 dette som er den ”egentlige” nattergalen. (FSO). Funn nr. 9 i Nordland av denne sangeren ind. 3/2), dessuten 5 ind. 14/12 og min 1 Nordligste funn i landet. Hekker i Mellom- som i Norge hekker spredt langs kysten fra ind. 16/12 (PSH). 1 ind. Søvik 5/12 (PSH). og Sør-Europa. Rødvingetrost Turdus iliacus og med Rogaland til svenskegrensa, samt Bodø: ”flere” ind. Bliksvær i julehelga (Alf Vinterobs.: Alstahaug: Tjøtta: 1 ind. Tjøtta på Østlandet. Pedersen)fn. Blåstjert Tarsiger cyanurus gård 3/2 og 3 ind. Kråkvikvatnet 12/2 (PSH). Dønna: 1 ind. Brandsnes og Titternes 4/3 Fra 2005: Røst: 1 ind. Røstlandet 10- Herøy: 1 ind. Vikerenget, Nord-Herøy 4/2 Gulsanger Hippolais icterina samt 1 ind. Altevatn 30/12 (AIO). 13/9** (MEG, SBA). Funn nr. 2 i Nordland, (AIO) og 1 ind. Sør-Herøy 24/2 (Anne Kari Sen. obs: Vega: 1 ind. Gladstad 17/10 Herøy: 1, unntaksvis 2, ind. sett en rekke 12 funn i Norge, av denne østlige arten som Lia)fn. (AIO). steder (15+) i kommunen i perioden 16/1- er sjelden hekkefugl i Øst-Finland. Træna: 24 ind. Husøy 12/2 (IJO, Johnny 19/3. Dessuten: 1 ind. Flostad, Sør-Herøy Eliassen)fn. Munk Sylvia atricapilla 16/12, 2 ind. Ytre Øksningan 17/12 og 1 ind. Buskskvett Saxicola rubetra Vega: Vallsjø: 1 ind. 5/1 og 12/2, 2 ind. 13/2 Vinterobs.: Alstahaug: 1 M Skeilia 5/12 Nyheim, Silvalen, Nord-Herøy 31/12 (AIO). Sen obs: Røst: 3-4 ind. i okt. (RØF). og 6 ind. 8/2, samt 2 ind. Gullsvågsjøen (PSH). Meløy: 1 ind. Vallsjøen 15/1 (Arnfinn 21/2 (JAN). Herøy: 1 ind. Silvalen�������������������� 15/1 (AIO). Bakkelund) og 1 ind. Forøy 20/2 (ØBI). Svartstrupe Saxicola torquata Vestvågøy: 2 ind. Storeide 28/1 (HHO), Meløy: 1 M Reipå jan./feb. (Arnt������������ Marvin Vega: 1 ind. Vallsjø 2/1-5/3 (JAN) og 1 ind. Andøy: 1 ind. Klevatnet, Andenes 6/4* (D) 1 ind. Toftan 4/2 (May Arild) og 1 ind. Fuglaas). Valla 18/2 (AIO). (Leif Olsson). Fuglen viste karakterene til Eggum 20/2 (JST)fn. Også sett på Gravdal Narvik: 1 M Beisfjord 23/12 (Robin Vestvågøy: 1 ind. på Gravdal 4/2 (HVÅ, underarten rubicola, noe som også er det (Jon Olav Larsen). Jenssen). May Arild). mest sannsynlig hos oss. Vågan: Sauøya, Henningsvær: 2-4 ind. 9- Rana: 1 M Ytteren 28/12 (AEN). Vågan: 1 ind. Gjersvold 2/1 (FSO). Herøy: 1 M, rubicola, Djupdalen, Ytre 11/1 og 2/2 (2 ind.) (JST)fn. Laukvik: 1 ind. Saltdal: 1 F Høyjarfallmoen 29/11 (JÅA). Øksningan 27-28/6* (D) (AIO, PSH). 19/1 og 14 ind. 23/2 (FSO). Strømnes:2 Vestvågøy: 1 F-farget ind. Hornsbakken, Jernspurv Prunella modularis Røst: 1 M v/Glea 26/9*(D), senere på ind. 25/1 og 4 ind. 15/2 (FSO). Gravdal fram til 3/12 (Jon Olav Larsen). Tidlig obs.: Bodø: 1 ind. Hunstad 1/3 Kårøya der den ble ringmerket (MEG Vågan: Laukvik: 1 M 16/12 og 2 ind. 22/12 (Arne Nystad) og 2/3 (THE, HDY). m.fl.). Fuglen viste karakterene til østlig Gresshoppesanger Locustella naevia (FSO). underart maurus/stejnegeri. Innsendt til, Lurøy: 1 ind. Lovund 27-28/5* (D) (AIO, Rødstrupe Erithacus rubecula men enda ikke behandlet av NSKF. Karl-H Poppe). Hagesanger Sylvia borin Vinter-/tidlig vårobs.: Herøy: 1 ind. Funn nr. 2-4 i Nordland av denne arten Rødøy: 1 ind. Prestegården Rødøya 16- Høyt antall: Røst: Min. 35 ind. Røstlandet Sauværstøa 19/2 (AIO) og 1 ind Sør-Herøy som hekker fåtallig i kyststrøk mellom 17/6* (D) (ØBI, hele NOF-treff 2006). 24/9 (RØF). 27/2 (Anne Kari Lia)fn. Lindesnes og Trøndelag. Funn nr 7-8 i Nordland av denne sangeren Vestvågøy: 1 ind. i Stamsund 9/3 (Charlotte som er blant de sjeldneste hekkefuglene i Hauksanger Sylvia nisoria Hokland). den norske faunaen. Norsk kjerneområde Rødøy: 1 ind. (1K) ringmerket 7/10* (D) er Jæren. (TKO, Roar Rismark)fn. Nattergal Luscinia luscinia Røst: Røstlandet: 1 ind. 13-17/9, 3 ind. 19/9 Grane: 1 syngende ind. Trofors 21/6* Rørsanger Acrocephalus scirpaceus og 2 ind. 20/9. Dessuten enkeltindivider (Jostein Lorås). Røst: 1 (1K?) ind. Skomvær 18/8* (D) regelmessig frem til begynnelsen av okt. 3- Funn nr 6 av denne arten som før ca. (HEG, SBA), 1(1K) ind. Grimsøya 19/9 4 ind. totalt (RØF) 1960 var en sjelden hekkefugl i Norge. (GGU, TBE). Træna: 1 ind. (1K) Selvær 24/9* (AIO) og Noen hundre par hekker nå her i landet, Funn nr.5-6 i Nordland av denne sangeren 2 ind. Husøy 26/9 (TKO, Roar Rismark)fn. hovedsakelig på Østlandet, flest i Vestfold. som i Norge hekker langs kysten fra Rogaland til svenskegrensa og i fylkene Møller Sylvia curruca Sørnattergal Luscinia megarhynchos Svartstrupe av østlig underart, Kårøya, rundt Oslofjorden. Rana: 1 syngende ind. hørt Bustneslia 2/7 Fra 2003: Rødøy: 1 (2K+) ind. ringmerket Røst 2/10. Foto: John Stenersen (AEN, ANB).

24 25 Røst: Røstlandet: Regelmessig hele sept., Træna: 1 ind. Selvær 24/6 (AIO) og 2 ind. Nord for Saltfjellet: Hadsel: 1 ind. Melbu Lurøy: 1 ind. Vassvatnet tidlig okt. 14/10 med 3 ind. som maks antall flere dager. 1 Husøy 26/9 (TKO, Roar Rismark, IJO)fn. sist i feb. (Gry Wingan). (Geir Vatne til PSH). ind, inn i okt., totalt trolig 3-4 ind. (RØF). Røst: Røstlandet: 1 ind. 18/9 og 2 ind 19/9 Narvik: 1 ind. Furumoen 3-11/4 (Svenn- Saltdal: 1 ind. Nestbyholmen 13/4 (JÅA). Træna: 1 ind. Selvær 24/9 (AIO), 2 ind. (RØF). Dessuten 1 ind. 17/10 (SBA). Arne Rishaug). Fra 2001: Steigen: 1 ind. Steigen 5/2 (Geir Husøy 26/9 (TKO, Roar Rismark)fn. Vågan: 1 ind. Laukvik 17-20/9 (FSO). Sortland: 2 ind. Sortland 17/11 (Gunnar Magne Pedersen). (Denne er tatt med hos Vega: 1 syngende ind. sett Vega 6/7 (AEN, Jan Holhaugen). NFKF: Fugler i Norge 2001. Se Ornis N. ANB) og 1 ind. Vallsjø 24/9 (JAN). Gransanger Phylloscopus collybita Vol. 29 1/2006). Vågan: 1 ind. Laukvik 7/8 (ringmerket), Røst: Røstlandet: hele 5 ind. 5/11, samt 1 Blåmeis Parus caeruleus 20/9 og 1/11 (FSO). ind. 19/11 (SBA, THE). Hekking Lofoten/Vesterålen. Sortland: Nøtteskrike Garrulus glandarius 1 kull Sortland (Erna og Magnus Nordfylket: Andøy: 1 ind. Andenes 22/10 Tornsanger Sylvia communis Fuglekonge Regulus regulus Kristoffersen).). (Leif Olsson. Kilde EBE)fn. Hekking: Ballangen: 1 par Valle i Efjord Vinterobs.: Herøy: Min. 2 ind. Storvatnet, Narvik: 2 ind. Håkvikskogen 3-11/4 (Svein juli-aug. Sannsynligvis det nordligste Nord-Herøy 24/12 (AIO). Spettmeis Sitta europaea Arne Rishaug. Kilde: EBR)fn. I området hekkefunn i Norge. (HØD). Nesna: Min. 2 ind. Strandåsmyra 10/12 Fra 1993: Lurøy: 1 ind. Aldersundet en nesten hele vinteren. (AIO). gang i tidsrommet 19-21/5 * (D) (Jan Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus Vega: Min. 1 ind. Gullsvågsvatnet 14/12 Håkon Eliassen). Obsen. er sendt NSKF Lavskrike Perisoreus infaustus Alstahaug: 1 ind. litt nord for (AIO). for underartsvurdering (asiatica). Rana: 3 ind. sett på nært hold Langfengerlia, Russerkirkegården, Tjøtta 15/9 (PSH). Funn nr. 8 i Nordland av denne arten som Ildgruben 17/9 (AEN, ANB). Moskenes: 1 ind. Sørvågen sist i sept.* (D)��� Stjertmeis Aegithalos caudatus er utbredt sørover fra Trondheimsfjorden. Saltdal: 1 ind. på foringsplass Rognan (Rob Walker). Saltdal: Noen ad. og min 12 ungfugler 31/10 (Per Henrik Bakke). Rødøy: 1 ind. Myken������������������ 3/9* (D) (THC m.fl.).������� Knallerdalen 8/7, 6-7 ind. Nestbyholmen Trekryper Certhia familiaris Røst: Røstlandet: Første ind. 16/9. Daglig ut 28/7 og 17/10, 15-20 ind. Høyjarfallmoen Kysten og nordfylket: Saltdal: 1 ind. Kaie Corvus monedula sept., med følgende makstall: 10 ind. 19/9, 16/9, 6-8 ind. samme sted 21/11 og til slutt Nestby 4/4. Sang hørt samme sted 30/4 og Andøy: 2 ind. �������������������������Andenes 11/4 (Leif Olsen. min. 10 ind. (5 ringmerket) 24/9 og 5 ind. en liten flokk Os 19/11 (JÅA). 11/5 (JÅA). Kilde EBE)fn. 25/9. Også 1 ind. Skomvær 28/9. Ca. 25 ind. Vega: 1 ind. Nes 21/10 (Jon Suul). Rana: 2 ind. Engasjyn naturreservat 20/4 på Røst denne høsten (RØF). Løvmeis Parus palustris (POS). Det ene individet var så vidt lyst Træna: 1 ind. Selvær 23-24/9. Usikkert om Meløy: Spildra: 2 ind. (1K) (ringmerket) Tornskate Lanius collurio i nakken og på sidene av halsen at østlig det er 1 eller 2 ind. (AIO). 1 ind. Husøy 15/9 og 3 ind. 14/11 (MFA)fn. Dessuten Sømna: 1 M Sande 29/6 og 3/8 (PSH, LHA). opprinnelse kunne mistenkes, men drakt­ 26/9* (D) (TKO, Roar Rismark)fn. 2 ind. Halsa 29/12 (ØBI). Fortsatt Fra 2001: Bodø: 1 ind. Helligvær 17/9 variasjonen er stor også innen skandinaviske Fra 2002: Vågan: 1 ind. Vikan. Lille Molla eneste kommunen i fylket der arten sees (Ove Pedersen). (Denne er tatt med hos bestander. 15/9 (FSO). Tidligste observasjon i Norge regelmessig. NFKF: Fugler i Norge 2001. Se Ornis N. dette året. (Denne er tatt med hos NFKF: Vol. 29 1/2006). Kornkråke Corvus frugilegus Fugler i Norge 2002. Se Ornis N. Vol. 30 Toppmeis Parus cristatus Funn nr. 25-27 i Nordland. Hekker i Norge Lurøy: 1 ind. Lovund��������������������������� 9/7 (Bent Ellingsen)fn 1/2007). Meløy: 2 ind. Halsa 4/2 og flere ind. samme i Rogaland, Agderfylkene og på Østlandet. og 21/7 (Lars Thomas Poppe)fn. Samme Fra 2001: Bodø: Rønvikjordene: 2 ind. sted i aug. (Vidar Danielsen). ind.? 16/9 og 1 ind. 18/9 (Torbjørn Pedersen). Ca. 15 funn i Nordland, men arkivet til Varsler Lanius excubitor Moskenes: 1 ad. Sakrisøy 29/9 (Rob (Disse er tatt med hos NFKF: Fugler i LRSK er mangelfullt for denne arten som Hekking: Grane: 1 foreldrepar med min. 2 Walker). Norge 2001. Se Ornis N. Vol. 29 1/2006). hekker i barskogsområder over hele landet unger Majavatn (Jostein Lorås). Øksnes: 1 ind. Myre (Biomar) 9/11 og noen Arten hekker fra Uralfjellene og østover. sør for Nordland. Andre obs.: Dønna: 1 ind. Glein 14/2 dager før (Ulf Sørstrøm). (Eivind Smørvik)fn og 1 (2K?) ind. Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Svartmeis Parus ater Skagalandet 4/3 (AIO). Samme fugl? Rosenstær Sturnus roseus Herøy: 1 ind. Vikvatnet 4/6 (AIO, Jørn Hekking: Nesna: 2 ad. matet min. 3 nyutfløyne Hemnes: 2 ind. Breivika v/Bjerka 12/4 (Bjørn Fra 2005: Flakstad: 1 ind. (2K+) Fresvang Moe). unger Bjørndalen, Nesna 21/6 (AIO). Sverre Falch medd. POS via Jan Sande). 30/7** (Jack Remi Dahlberg, Ivan Holmen).

26 27 1. funn i Lofoten utenom Røst. Funn nr.21 Røst: Sporadisk, bl.a. min. 10 ind. 22/9. fuglen viste karakterene til underarten MM, 2 FF) 30/12 (Asbjørn Engås). i Nordland. Arten hekker nærmest fra 6 ind. til minst 5/10. De fleste fuglene hornemanni. Første dokumenterte funn Starten på en storinvasjon som fortsatte på Svartehavet og østover. antatt å tilhøre underarten hornemanni. av denne vestlige (Island og Grønnland) nyåret i hele fylket. Bekreftet ved ringmerking av 4 ind (RØF). underarten. Det er imidlertid god grunn til å Bokfink Fringilla coelebs 2 av funnene er behandlet og godkjent av tro at denne underarten opptrer forholdsvis Kjernebiter Coccothraustes Vinterobs.: Alstahaug: 1 M v/kirke Tjøtta NSKF. Det samme gjelder for en fugl fra regelmessig på Nordlandskysten om coccothraustes (PSH). 3-6/10-2005 (MEG m.fl). høsten. Hemnes: 1 ind. på gården Auringmoen, Meløy: 1 M Halsa 26/12 (ØBI). Korgen 24/4 (Jan Sande til POS). Træna: 6 ind. Husøy 6/2 og 2 (M og F) Båndkorsnebb Loxia leucoptera Nesna: 1 ind. Nesna 7/5 (AIO, Jostein Lorås). ind. 30/12 (IJO, VJO)fn. Vestvågøy: Ca. 15 ind. v/Borge kirke Rana: 1 M Sjonhagen 11/2 (POS, AEN, Vega: 2 ind. (M og F) Nes 18/2 (AIO). 19/11* (ABS). EFU) og 12/2 (AIO). 1 ind. Fagerli 19-20/2 Vestvågøy: 1 M på Toftan 25-26/2 (HVÅ). (Liv Breivik til POS) og 1 ind. Ørneset, Rosenfink Carpodacus erythrinus Sjona 1-2/4 (Åge Lian)fn. Bjørkefink Fringilla montifringilla Lurøy: 1 (1K) ind. Lovund������������������� 28/9 (Morten Rødøy: 1 ind. Hestmannøy 20/5 (Heidi Vinterobs.: Meløy: 1 M Halsa 26/12 (ØBI). Mørkved)fn. Isachen). Træna: 1 (1K) ind. Husøy 26/9 (TKO, Roar Saltdal: Høyjarfallmoen: 2 ind. 8/4 og 1 Grønnsisik Carduelis spinus Rismark)fn. ind. 10/4 (JÅA). 1 ind. Junkerdalen 26/5 Vinterobs.: Rana: Opptil 41 ind. Ytteren Funn nr. 22-23 i Nordland av denne arten (Kirsten Nordbergsen). 16-29/12 (AEN). som i Norge hovedsakelig hekker på Sør- Træna: 1 ind. Husøy 13/4 (IJO, VJO)fn. En av de ringmerkede polarsisikene fra Røst og Østlandet. Vefsn: 1-9 ind. Bjørnådal 2/1-8/4 (Elfrid Bergirisk Carduelis flavirostris som tilhører den grønlandske underarten. Henriksen til POS). Vinterobs.: Herøy: 2 ind. Tennvalen 24/12 Foto: John Stenersen Konglebit Pinicola enucleator Fra 2005: Grane: 2 ind.Trofors 24/5 (ukjent og 1 ind. Nord-Staulen 25/12 (AIO). Andøy: 1 ind. Forfjord�������������������� 6/12 (OPB). observatør til Helgeland museum). ( Denne Uvanlig lokalitet: Rana: 9 ind. Hauan Dønna: 3 ind. Vågsmyra 30/12 (AIO). Bodø: 2 ind. Bodøsjøen 12/11 (THE). Ny observasjonen ble tatt med i Havørna- nær Røssvoll 26/4 (POS). Arten sjelden i Herøy: 2 ind. Tenna 3/3, 2 ind. Seløy 3/3 kommuneart. versjonen av 2005-rapporten, men ikke i kommunen. og min. 3 ind. samme sted 28/10, 2 ind. Gildeskål: 1 død ungfugl Novika 1/11 (Jan Word-versjonen. Er derfor tatt med også i Solheim 1/10, min. 1 ind. Storvatnet 1/10, Inge Karlsen). 2006-rapporten.) Brunsisik Carduelis (flammea) cabaret 2-3 ind.Øksningen 14/10 dessuten 5-10 Herøy: 1 M (1K) ind. Storvatnet 11/11 Rana: 1 par Steinbekken, Gruben 24/5 Alstahaug: 1 M bl.a i Parkveien og ind. samme sted 28/10 og til slutt 1 ind. (AIO). (Mona Langseth pers. medd. til Kjell Arne Storvatnet, Tjøtta 14-16/12 (PSH). Staulen 14/10 (AIO). Lurøy: 1 M (1K) Lovund 28/10 (Anne Meyer iflg. nyoppdaget notat). Bodø: 2 ind. ringmerket Rønvikjordene Meløy: 1 ind. Halsa 18/11 (ØBI). Westrem m.fl.). 23/11 (Torbjørn Pedersen). Nesna: 1 ind. Nesna 13/2. Dessuten: Meløy: 7 ind. Spildra 13/11 (MFA)fn Lappspurv Calcarius lapponicus Herøy: 2 ind. Vikvatnet, Nord-Herøy 7/7 (AIO). Skogsøy: 1 ind. 27/4, 1 ind. 3/9 og min. 2 Nesna: 4 ho-farget ind. Sjonfjellet v/ Tidlig eller sene obs.: Nesna: 1 M på Denne varianten av gråsisik betraktes ikke ind. 11/9 (AIO). Kålitinden 29/10 (AEN, POS, EFU). foringsplass Skogsøy 24/4 (AIO). lengre som egen art i for eksempel Sverige. Træna: Selvær: 5 ind. 23/9 og 3, Dessuten 6 ind. Handstein, Handnesøya Røst: 3 ind. 27/9 Røstlandet første høstobs.. Kan ikke skilles fra gråsisik ved hjelp av sannsynligvis nye, ind. 24/9 (AIO). 1 ind. 29/10 (Per Martin Kristensen og Live Enkeltind. enkelte dager fram til 4/10 DNA-analyser Husøy 26/9 (TKO, Roar Rismark)fn. Isachsen til POS). RØF). Vestvågøy: 1 ind. ringmerket 8/8 på Toftan Rana: Ca. 5 ind. Selforslia sannsynligvis Polarsisik Carduelis hornemanni (HVÅ). Samme fugl kontrollert 6/9. 28/10 (Per Trygve Karstensen til POS). Snøspurv Plectrophenax nivalis Alstahaug: Tjøtta: 1 F Parkveien 3/11 og 1 Vågan: 6 ind. ringmerket Laukvik 22, 25 og Sjonfjellet: 7-8 ind. 29/10 (AEN, POS, Vinterobs.: Alstahaug: 2 MM Tjøtta 12/2 M Storvatnet 14-16/12 Storvatnet (PSH). 26/9, 2 hver dag (FSO). EFU), 1 ad. M 2/11 (AIO) og 8 ind. 11/11 (PSH, LHA). Rana: 1 ind. på foringsplass Kvernkroken, Fra 2003: Røst: 1 (1K) ind. på Røstlandet (AIO, Stefan Obytz). Dessuten på Ytteren, Nesna: 3 ind. (1M, 2 FF) Vestsiden, Hugla Hauknes (EBU). 26-28** (D) (ringmerket) (MEG). Den Mo i Rana: 2 ind. 25/11 (AEN) og 5 ind. (3 3/12 (AIO).

28 29 Observatørliste: HHO-Helge Emil Holand POS-Per Ole Syvertsen for lenge siden også. Et kråkepar jagde HVÅ-Harald Våge PSH-Paul Shimmings ABS-Ann Britt P-Simonsen HØD-Harry Ødegaard RBI-Raymond Birkelund det ”faste” skjæreparet vekk og etablerte AEN-Arne Engås IJO-Ivar Johansen RØF-Røstfolket seg oppå skjærereiret med eget reir. Ikke AIO-Atle Ivar Olsen JAN-Johan Antonsen SBA-Steve Baines lenge etter kom et måsepar og mobbet ANB-Anni Breivik JBA-Johnny Bakken SBI-Sverre Birkelund bort kråkene, overtok reiret deres. La sine COL-Cecilia Olsen JST-John Stenersen TBE-Thomas Bentsen EBE-Espen Andre Bergersen JÅA-Johan Åge Asphjell THC-Thomas Holm Carlsen egg og fikk ut unger. Det pussige var at et EBR- Eivind Braseth LHA-Lise Hatten THE-Thor Edgar Kristiansen spurvepar overtok det ledige ”skjur”-reiret EFU-Einar Furuheim MEG-Martin Eggen TKO-Terje Kolaas og la sine egg i det. Slik var det at det en FSO-Frantz Sortland MFA-Magnar Fagerli VJO-Viviann Johansen dag myldret spurvunger ut av reiret til HDY-Helge Dypfest NVL-NOF Vestvågøy lokallag ØBI-Øystein Birkelund HEG-Håvard Eggen OPB-Ole Petter Bergland ”skjura”, sikkert til stor forundring for dem som ”bodde” på taket, måser og måsunger. Foto: Harald Våge

Den mangfoldige ”skjura” Mer om ”skjura” ved Ernst Zackariassen ved Ernst Zackariassen Børge Klevstad fortalte om noe merkelig ikke de standhaftige standfuglene seg i. som hendte på heimgården deres på En utrettelig kamp utspant seg derpå natt Skjærene har ryktet på seg for sin kjensgjerning i blanke ting. Man hører jo at Klevstad. Et skjærepar hadde bygd ferdig og dag mellom de to fugleparene, noe som hevngjerrighet. Rev man for eksempel sølvskjeer skal være funnet i skjærereir. reiret sitt, da det kom et kråkepar og jagde utrolig nok førte til en borgfred som gikk ned reiret for dem, kunne de hevne seg på vekk skjærene og la reir for seg sjøl oppå ut på at skjære-/kråkereiret ble gjort om til klessnorene. Således bestemte en mann her Mye overtro har også vært tilknyttet skjærene sitt kjære hus. At fugler som kråker ”vertikal tomannsbolig” og egg og siden i distriktet seg for å sage ned et tre som ”skjura”. Således gikk en man til og ravn har en viss klokskap er kjent, men unger kom det i begge ”etasjer”. skygget for mye. Han fikk en annen kar overlegen ved Gravdal sykehus, Diderik kanskje overgår ”skjura” dem i så måte. For til å felle treet, nettopp av redsel for hevn F. Schumacher, og rådet ham til å slutte skjærene på Klevstad visste i hvert fall på På eiendommen til mine greie granner fra skjærenes side, som hadde reir i treet. med denne ”skjurjakten” han drev med. råd. De startet nemlig bygging av en ny heim Eldbjørg og Fritz Arntzen her på Leknes, I et annet område her var det beplantet og Dr. Schumacher var bl.a. kjent for å skyte i et annet tre på gården og byggemateriale hadde nylog et par av arten ”Pica pica”, som mange småfugler kom etter hvert og hekket. skjærer. Men så var det dette at han og var først og fremst fra reiret kråkene hadde skjære heter på latin, bygd ferdig reiret sitt. Til sine tider ble det rene symfonien fra det fruen mistet flere små barn, monument okkupert. Kvist for kvist lurte skjærene med Alt syntes å være klart for hekking da paret som ble betegnet som skogen. Skjærene over dem står på Buksnes kirkegård. seg sitt tidligere bo, helt til et nytt reir kunne plutselig begynte å bære kvist etter kvist over fikk en herlig tid: ”småfuglegg til frokost Legens funksjonstid var 1875-1888. tas i bruk. Men da var også underlaget for til et tre hos meg, helt til reiret hos Arntzen og fugleunger som kveldsmat”. Dette ble Overtroen da gikk ut på blant folk at kråkene sitt reir borte og kråkereiret deiset var demontert og på dette vis flyttet over fryktelig å være vitne til for eierne. Slik var der var forbindelse mellom skjærene ned langs trestammen. Snipp snapp snute, til meg. For sent hadde tydeligvis skjærene det at haglegeværet kom fram. ”Ei skjur” og barnas sjeler. Beretningen hørte jeg så var kråkeeventyret ute. oppdaget at førstevalget av ”hustomt” lå ble truffet og fløy videre over et uthus. På enten fra urmaker Anton A. Amundsen, flere meter nærmere trafikken enn treet hos baksiden av dette hadde man klessnor og Ballstadøy eller skomakermester Anton Arvid Markussen, Fygle fortalte om et par meg. For jeg kan garantere at det ikke var da klær som hang der skulle tas inn, viste Olsen senior, Ballstadøy. De hadde begge skjærer som hadde lagt sin siste kvist på jeg som hadde tilbudt ”ekteparet” Skjære det seg at en nydelig silkeskjorte der var opplevd Schumacher. Han var født i boligen sin, etter ukers strev. Da fikk de bedre tomte- eller trebetingelser enn det fullstendig full av blod. Skjorten tilhørte Hammerfest, var samfunnsinteressert og et uventet besøk av et kråkepar som ville mine gode naboer hadde gitt dem. den som skjøt. Nedenfor lå det en død således viseordfører en tid i Buksnes, som ha huset deres, for å legge sitt reir på taket skjære på marken. innbefattet Hol. Han var kjent for å være til dette. Kråkene prøvde regelrett å jage De fleste år hadde skjærene reir i et tre en dyktig lege, men uvøren av oppførsel, skjærene på mark. Dette fant imidlertid like ved huset mitt. Således et bestemt år At skjærene også er tyvaktige, er en heter det.

30 31 Holmvassdalen i Grane – en biologisk oase Entoloma callirhodon som er det fjerde han hønsehauk. Personlig kontakt med de kjente funnet i verden. Lokaliteten har to naturvernerne inspirerte undertegnede av Jostein Lorås også flere uvanlige og rødlistede arter av til selv å gjøre seg kjent i området. I 1970- vedlevende sopp og lavarter knyttet til åra var jeg en god del i Holmvassdalen og gammel skog, bl. a. en av de rikeste kjente registrerte fugl, hovedsakelig i forbindelse Områdebeskrivelse Vegetasjonen er til dels svært rik i de nedre forekomstene av den sårbare lavarten med jakt- og fisketurer. Svartspett, Holmvassdalen i Grane eies av Statskog deler hvor kalkinnslaget er stort. Storbregne trådragg i Nordland. Spennvidden fra tretåspett, flaggspett, dvergspett, haukugle, og utgjør et helhetlig dalføre i sør-nord og høgstaudegranskog dominerer på rik lavlandskog til gammel fjellskog er perleugle, spurveugle, kongeørn, fjellvåk, retning og er en sidedal til den uthogde vestsiden av elven. På østsiden og i de indre verdifull. Vassdraget Holmvasselva er dvergfalk, smålom og varsler ble observert Svenningdalen, hvor E-6 og jernbane går. sørlige deler er blåbærskog dominerende. allerede varig vernet. Området er en sterk en rekke ganger over mange år. I tillegg ble I dalbunnen renner Holmvasselva, som Flere småvatn ligger i dalen, som i øvre kandidat til det kommende barskogvernet i mer vanlige arter som lavskrike, granmeis dels går i canyonpregede partier, dels del danner store myrstrekninger. Rikmyrer Nordland og vil være det største med sine og svartmeis registrert regelmessig. I 1980- danner den flyer og loner. Mot vest grenser ligger spredt utover i landskapet. Her er 55 kvadratkilometer. Artsmangfoldet er åra var jeg lite i området, men fra midten av området til plantefeltene på Fjellryggen det større arealer furumyrskog med enkelte rikt og området har mange naturtyper som 1990-tallet og fram til i dag er registreringer og Tosenfjellet, i øst mot Holmvassåsen levende furuer opp mot 500 år gamle. Norge internasjonalt har forpliktet seg til å notert nokså hyppig. Det henger blant og i nord av flatehogster og plantefelt. bevare. annet sammen med vernemyndighetenes Berggrunnen består i hovedsak av Kompakt granskog finnes mange steder og interesse for områdets naturverdier. næringsrike bergarter, med glimmergneiser/ stedvis er skogen meget virkesrik. Det er skifer ispedd kalkspatmarmor. Generelt til dels mye død ved, mest i form av læger På oppdrag av fylkesmannens finnes relativt dype løsmasseavsetninger i - bla. store vindfellinger. I fjellskogen i sør miljøvernavdeling fikk Rana Zoologiske de lavereliggende strøkene. har skogen et høyt innslag av stående døde Forening i 1997 i oppdrag å registrere fugl trær. Påvirkningsgraden er lav og spor etter i området. To dager feltarbeid ble gjort. gamle hogster er langt på veg utvisket. Tidspunktet var imidlertid i begynnelsen Skogen befinner seg i sen optimal- og av juli, slik at sangaktiviteten var laber og aldersfase med lokale oppløsningsfaser. anledningen til å påvise arter avtakende. Store deler av granskogen er mellom 150 I tillegg ble feltarbeidet kun utført i og 200 år og her står eldste den nordlige delen av reservatforslaget registrerte grantre, 360 år gammelt. som på det tidspunkt kun omfattet 6 Eldgamle furugadder langs åsdragene gir Fuglelivet i Holmvassdalen kvadratkilometer. Men arbeidet var området særpreg. Holmvasselva renner i et Holmvassdalen har en rik fuglefauna, med likevel viktig, siden det var den første og imponerende elvegjel midt inne i området kravfulle arter tilknyttet gammelskog. hittil eneste offisielle fugleregistrering i og flere skogstjern i dette urskogspregede Gjennom årene er en rekke uvanlige, Holmvassdalen. I rapporten undertegnet landskapet gir inntrykk av opprinnelig sårbare og truede fuglearter registrert i Kjell Arne Meyer og Espen Dahl heter natur. området. De første kjente nedtegnelsene det blant annet: ”Vurdert under ett har om fuglelivet i Holmvassdalen ble gjort Holmvassdalen-området stor ornitologisk Verneverdier av Lasse Mikalsen fra Mosjøen den 10. interesse, særlig som et refugie for Området har mye kompakt, gammel mai 1956, da han påviste hekkende hubro arealkrevende barskogtilknyttede arter i et granskog med høy andel rike (brev til undertegnede). Filmfotografen ellers sterkt hogstpåvirket landskap. ”Videre vegetasjonstyper. Karplantefloraen er og forfatteren Bjarne Nordnes, som bodde heter det: ”Vi vil ut fra det materialet vi relativt artsrik med flere østlige innslag. Det i Holmvassdalen i over ti år fra midten sitter inne med anbefale at området spares er funnet mange rødlistede karplanter og av 1960-tallet, registrerte og filmet bl.a. i sin helhet og gis vern som naturreservat”. svært sjeldne marklevende sopp knyttet til hekking av svartspett, et stykke sør for 65 arter er nevnt i rapporten, derav 37 som kalkskog, bl. a. med funn av rødskivesoppen garden Holmvassdal. Dessuten observerte med sikkerhet er funnet hekkende, mens

32 33 13 arter sannsynlig hekker. Siden 1997 funnet i 2007. I alt tre lokaliteter medregnet Reiret av duetrost er det første funnet (Berntsen og Hågvar, s. 93). I gamle er atskillig arter kommet til, bl. a. som en nye og gamle. i Nordland. Det ble funnet 11. juni og lå tretåspetthull hekker 11 andre arter, bl.a. konsekvens av at verneforslaget er utvidet langt ute på ei grein ca 2,5 meter over naturskogsarten spurveugle, som forøvrig til 55 kvadratkilometer av Fylkesmannen i I tillegg opplyser fastboende i bakken i ei alminnelig stor furu i et område finnes i Holmvassdalen. Undersøkelser Nordland. Holmvassdalen at hubro (EN) er hørt for med nokså glissen furuskog og myrer, i som Jørn Rolstad gjorde i Varaldskogen to-tre år siden i traktene hvor den holdt til grenseområdet til verneforslaget. Rana viser at i områder med store snødybder Registreringer 2000-2007 i området i på 1950-tallet. Museum ved Per Ole Syvertsen foretok har gammelskog over 80 år avgjørende verneforslaget (Alle registreringer i 2007 ringmerking av de fire ungene noen dager betydning for svartspettens evne til er gjort i regi av det nyetablerte NOF etterpå. I våtmarkene ble bl.a. krikkand, overlevelse vinterstid (Solbraa, s. 61). Nesna og Omegn lokallag). Foruten rødlisteartene er følgende brunnakke, toppand og siland observert Snødybden i Holmvassdal er mange interessante arter registrert i i 2007. Småspove, rødstilk og gluttsnipe vintre omlag 1,5 m, for eksempel slik som Rødlistearter (Rødliste 2006): verneforslaget: hekker regelmessig på myrområdene. vinteren 2005, og enkelte år enda mer. I slike vintre utgjør barkebiller ca 80 % av Konglebit (VU): 1 ind. okt. 2003 Sidensvans (hekking: funn av en ikke- Fuglenes biotopkrav føden. Det skulle tilsi at skogbruket vil Holmvassåsen flyvedyktig unge 2004) I diskusjonen om artsmangfoldet i ha store økonomiske fordeler av å ivareta Steinskvett (NT): vanlig hekkefugl i 1970- Fuglekonge (nedramlet gammelt reir funnet Holmvassdalen har fuglenes biotopkrav levedyktige bestander av både svartspett åra, men den har gått kraftig tilbake. Kun 2007) kommet i skyggen, men arealkrevende og tretåspett. Spettenes matsøk forklarer ett par ble registrert i området i 2007. Korsnebb (kull i furuskog juni 2007) arter står sentralt i verneplanarbeidet, altså de mange døde trærne med avflerret Varsler (NT): funn av reir på omtrent Ringtrost (sannsynlig hekking 2007) da de fungerer som ”paraplyarter”. Om bark som finnes i dalføret. Spettene samme lokalitet både 2006 og 2007. Gulerle (sannsynlig hekking 2007) slike arealkrevende arter fins i et område, trenger dermed store sammenhengende Gråspett (NT): Holmvassåsen, 1 ind. sept. Grønnstilk (1 ind. obs i søndre del) er miljøkravene for en rekke andre arter gammelskogområder for å overleve også 2002 Heilo (hekking 2007) fanget opp. Registreringsrapporten fra vinterstid. På bakgrunn av slike fakta vil Tretåspett (NT): fem hekkefunn de siste Rugde (hekking 2007) Rana Zoologiske Forening viser at området Holmvassdalen overhode ikke kunne tåle syv-åtte årene og flere hekkende par ble Skogsnipe (1 ind. 2006) er essensielt for flere gammelskogsarter. ytterligere avvirking, særlig når vi vet at registrert på 1990-tallet. Rikelig med Trekryper (regelmessige obs., bl. a. 1 par En rekke undersøkelser viser at om andelen gammelskogen ellers i Svenningdalen for barkmerker etter ”ringing” av grantrær. juni 2007) gammelskog faller om lag under 30 %, stor del er avvirket. Storlom (VU): Bjønntjønna, 2 ind. juni Svartspett (regelmessige obs, bl. a. 2 ind. i vil det føre til kollaps i bestandene. En 2002, 1. ind. i Lille Holmvatn juni 2007 lag aug. 2007) reduksjon på 40 % av stående tilgjengelig I tidligere tider, før det kommersielle Vipe (NT): hekket sør i Holmvassdalen på Spurveugle (sees av og til) kubikkmasse, slik Statskogs hogstplaner skogbruket dominerte, tyder mye på at myrområdene i 1970-åra Haukugle (hekking 2004) går ut på, vil derfor få katastrofale følger svartspetten var en utbredt art. Forskeren og Fjellvåk (NT): fire eldre kjente hekkesteder, Lavskrike (familiegrupper observeres for de ornitologiske verdiene i dalføret, i presten Iver Anker Heltzen skriver i 1834 alle i bergvegger langs Holmvasselva i den regelmessig) tillegg til de generelle negative effektene fra Ranaområdet at ”Denne er i vore Skove nordlige delen av dalføret. I 2007 ble to nye Rødstjert (3 par hekket juni 2007) på artsmangfoldet. Dette på bakgrunn av at temlig almindelig” (Ranens Beskrivelse, hekkelokaliteter funnet i den sørlige delen, Storfugl (regelmessige obs.) gammelskogandelen i utgangspunktet nå er s. 92). Leveområdene har altså stadig blitt derav et reir i gran. Jerpe (liten bestand) svært lav i Svenningdalføret. snevret inn og opplysningene indikerer en Kongeørn (NT): regelmessig observasjoner, Spurvehauk (funn av reir med døde voldsom nedgang i bestanden, på terskelen jakter i Holmvassdalen og eter åtsler langs dununger og ett egg i 2004) To helt sentrale paraplyarter er tretåspett og til utryddelse i fylket. Holmvassdalen er jernbanelinja. Hekket tidligere i søndre Dvergfalk (hekking søndre del 2007) svartspett, som fyller avgjørende økologiske ett av de nordligste områder i landet hvor del. Havørn (et eldre par oppholdt seg sommeren funksjoner i skogen. Deres tilstedeværelse svartspetten ennå har fast tilhold. Den Jaktfalk (NT): 1. ind. forfulgte rype juni 2007 i søndre del, mulig hekking) er fundamental for flere andre fuglearter i har vanskeligere naturgitte forhold å leve 2003 sør i Holmvassdalen Duetrost (første hekking i Nordland, juni gammel skog. Undersøkelser viser at 12 under enn i skogmiljø lenger sør. De store Hønsehauk (VU): vellykket hekking 2003 2007) fuglearter og ekorn, mår og flaggermus arealene med flatehogster og plantefelt og 2005 på samme lokalitet og ny lokalitet yngler og overnatter i gamle svartspetthull som grenser opp mot Holmvassdalen

34 35 har forverret svartspettens muligheter til følsomme for miljøforandringer siden og Direktoratet for Naturforvaltning har Edenius L. og Elmberg J.: Fåglar och overlevelse på sikt. Den trenger revirer på de finnes året rundt i noenlunde samme foreslått overfor Miljøverndepartementet. landskapsplanering, Skogseko nr. 1 1996, 3-5 kvadratkilometer for å formere seg og område. I Finland, som for øvrig startet Her ligger saken og venter på politisk Inst. för skoglig zooekologi, Sveriges arealet øker etter at ungene forlater reiret opp flatehogst tidligere enn i Norge, viser sluttbehandling. Men mange lokale lantbruksuniversitet (Solbraa, s. 59). Den henter mat til ungene undersøkelser at nettopp disse artene har politikere, Statskog og skogbruksindustrien opp til 3-4 kilometer fra reirtreet (Haftorn, gått mest tilbake siden midten av 1900-tallet med Arbor Hattfjelldal og Bergene Holm Solbraa. K: Veien til et bærekraftig skogbruk. s. 493). Tretåspetten kan søke næring minst (Edenius og Elmberg). Flatehogsten har ønsker hogst, mens foreninger, lag, skoler 1996. en kilometer fra reiret (ibid, s. 506). Dette også hatt stor betydning for den dramatiske og en samlet miljøbevegelse står bak kravet viser hvor store områder skog de to artene tilbakegangen for rødstjert, meiser, om vern av området. Haftorn, S: Norges Fugler. Oslo 1971. er avhengig av. I tillegg må svartspetten ha trekryper og lavskrike (Solbraa, s. 53); alle trær over en bestemt dimensjon og høyde disse er arter som finnes i Holmvassdalen. For ytterligere informasjon om Heltzen, I. A.: Ranens Beskrivelse 1834. for å hekke, dvs. 30-40 cm i diameter i I de geografisk store kommunene Rana og Holmvassdalen kan du gå inn på områdets Rana museums- og historielag 1981. brysthøyde (Solbraa, s. 62). Flatehogsten Hemnes anslås antall par lavskriker til kun hjemmeside: har dessverre fjernet slike trær i stort 20-40 stk (Meyer, s. 83), noe som indikerer Meyer, Kjell Arne: Fugler i Nordland. NOF omfang. at arten opptrer svært fåtallig i fylket og www.naturvern.no/vernholmvassdalen Nordland 2004. har stadig mindre tilgang på arealer med I dag dominerer som nevnt flatehogsten gammel skog. Litteraturliste Kålås, og Bakken. Norsk Rødliste landskapsbildet i et enormt stort område. Berntsen, B og Hågvar, S (red.): Norsk 2006. Artsdatabanken. 2007. Skogen er fragmentert i små stykker med Det ca fire mil lange Svenningdalføret, som urskog: verdier, trusler, vern. Oslo 1991. store flater i mellom. Økologisk er dette Holmvassdalen er en sidedal til, er som nevnt det motsatte av hva spettene og andre arter stort sett helt avsnauet for lavereliggende trenger for å kunne overleve langsiktig gammel naturskog. Sammenhengende i et område. Holmvassdalen er i dag det flatehogster og monokulturer på begge Noen tanker om småmåsen eneste sammenhengende skogområdet av sider av dalføret dominerer landskapet i en viss størrelse i mange mils omkrets. en lengde av ca 25 kilometer. Et band av av Harald Misund Derfor er det umåtelig viktig at området smal fjellskog er i hovedsak de siste rester får varig vern. Hvis Holmvassdalen ikke av den gamle granskogen som en gang Småmåsen eller fiskemåsen som den nu Hva fiskemåsen kan finne av næring ved vernes etter naturvernloven vil ytterligere var. Holmvassdalen framstår derfor som til dags kalles kjenner vel de fleste når den slike fjellvatn er ikke lett å forstå, men i flatehogst bli utført innenfor verneforslaget. en siste gjenværende biologisk oase i et dukker opp utover våren, lett kjennelig og de mange grunne elvesik som renner ut Det viser driftsplaner og kartmateriale enormt stort, uthogget område. Dalføret med sitt markerte mål i orden. Småmåsen langs breddene på , var der som Statskog Ressursdata på basis av får av den grunn en svært viktig økologisk var den første fugl jeg rekte egg etter i forbausende mye yngel av røye, trolig prosjektet ’Levende Skog’ har utarbeidet funksjon, som det nå gjelder å verne etter guttedagene, det blei pisket eggedosis av forekommer her også mye insekt i kosten. for denne delen av Holmvassdalen. Når naturvernloven, slik både Fylkesmannen eggene, det var på den tid hønseegg blei Jeg har lagt merke til at i enkelte år med vi vet hvilke økologiske krav spettene byttet med tre sigaretter og ellers brukt gunstig vind foregår et trekk av gråmåse og og andre organismer har til formering og som fødselsdagsgave av de som var så småmåse til fjells, der de tar insekter både langsiktig overlevelse, vil det slett ikke heldig å ha en gullgruve som en hønsegård i lufta og på bakken, slik jeg har sett det være tilstrekkelig å bare sette igjen noen var under krigen. Småmåsen er vel en i Pallrakken i Bodø. På Falkflaug i Bodø få nøkkelbiotoper, slik Statskog går inn fugl som er mest tallrik der folk har sin kommune var der et par fiskemåse som for. For hakkespettene er utvilsomt hele virksomhet langs kysten, men den følger hekket da gårdene var i drift(1967), noen Holmvassdalen et kjerneområde. også dalsøkkene og fjellvatna innover år etter forlot den vassdraget, jeg så aldri til Sverige, der den fåtallig hekker i at ungene blei flygedyktige, de døde like Foruten spettene er flere av artene i gammel grensetraktene, som eksempelvis ved det nu før, eller etter de begynte med sine første granskog standfugler, som vil være mest regulerte Reinoksvatnet i Hamarøy (Fig.1). flygeøvelser, mulig var der for lite mat

36 37 Fig 1. Indre del av huset ca.70 hekkende par fiskemåse, han på vingene må kattebesøk begrenses. At Reinoksvatnet mot grensen bruker lokalnavnet sæing, blant disse også stormåsens egg blir sanket der gjør vel at til Sverige, der jeg fant ett ett par stormåse (svartbak), ett par teist og belastningen på andre arter ikke blir fullt par hekkende fiskemåse flere par rødnebbterner, noen ærfuglpar, og så stor, som regel får den beholde kun ett sammen med hekkende i fuglekasser hekker stær og gråspurv. Her egg, så er tanken vel den at flere av de sandlo, bilde tatt før blir måsene matet og de passer opp enhver andre fuglene vokser opp når mengden oppdemming av vatnet. I bevegelse av folk som nærmer seg et vindu, av stormåsens sanking av mat til sin bakgrunnen grensefjellet med et skrikende håp om en ny forsyning egen unge blir mindre. Jeg får håpe for Savzasvarre (grensepunkt av godbiter. Det er kjekt å komme til et sted fiskemåsens og dens slektninger at den 246) Foto: 1/8-1972 H.M. der fugler får en god forpleining, selv om får lov til å beholde sin plass rundt oss. det kan være uvant for meg også den første Fiskemåsen og andre arter kan selvfølgelig natta med alt måseskriket utafor husveggen, noen steder begrenses, det første vi da må for dem der i den siste fase av livet. Før få havner under bil hjulene, eller flyr på men er det ikke det en bør vente når en er så se på er alt søppelet vi kaster rundt oss, og utbygging av Høyskolen i Bodø og område biler under fart. Når fiskemåsen kommer i heldig å komme til et slikt sted? (Fig. 2) det enorme og stadig økende søppelberg vi innover Mørkved var der flere hekkende medio april er jo også det en markering på legger igjen etter oss. I Bodøs omgivelse par (4-6) på myrene som lå syd av der at våren er anmarsj, og flere en jeg synes I eldre tid leser vi om hvordan folke på er søppelplassen på Vikan i dag der flokker skolen nå ligger (i dag parkeringsplasser), det er et gledelig gjensyn, selv om den store Røst var varsom med ferdselen når fuglene av gråmåse, en og annen fiskemåse, samt under selve byggeperioden og først på samlingen av fugl på Bodø Hovedflystasjon var i ruging, da måtte en passe på at ikke kråker, ravn, kongeørn og havørn som 80 tallet kom måsene bort noen år, for så er et tilbakevendende problem for faren katter og hunder for og rak, men i dag ser finner seg et måltid. Søppel for oss, men det å komme tilbake. I dag hekker de med for fly/fugl kollisjoner. Etter noen dager det ut til at dette har gått i glemmeboka, hjelper jo mang en smalhals til sitt daglige flere par (8-10) noen flere enn det var før, sprer fuglene seg til sine hekkesteder, og både på Røst og andre steder. På Røstlandet utkomme når fuglene på vinteren trenger reirene blir bygget på takene på flere av det er kjekt å se at det er mange som også er vel rekende villkatter, ja huskattene for det mest, men eggene er for meg ikke så byggene i området på selve Høyskolen, setter opp rugekasser til fiskemåsen, (ofte den slags skyld, like farlig for fuglene, der ettertraktet til eggedosis lenger. Politihøyskolen og Mørkvedsentret. I 2006 også brukt av tjeld), så det er enda noen som andre steder, skal den få sitt avkom så jeg også et par som bygget på bakken mennesker som tåler å ha måseskrik i sin ved Bodin videregående skole, som er nærhet. I dag blir det jo stadig vanligere under utvidelse, men naturlig nok fikk den at folk skriver innlegg i avisene om at ikke ligge i fred. I år (2007) blei reirene fiskemåsen og andre arter er et problem for systematisk ødelagt på Høyskolen i løpet nattesøvnen, allikevel bygges det stadig nye av april/mai, så småmåsens skriking fant naust/hytter i fjæresonen i områder der det ikke lenger noen plass her i skolemiljøet. er naturlig at måsen oppholder seg slik som Mulig blei vaktmestrene oppmuntret av de ved Saltstraumen og i havna på Kjerringøy. avisskriverier som har versert om fjerning Vi får stadig finere biler og båter, bilene av måser ved havner og andre tettsteder, skal kjøres ned til utbyggingsområdene i som en kan lese om også andre steder i fjæra, vi tåler lite at slike eiendeler skal bli landet. utsatt for et fulltreff av fugleskitt (tankene går til fjerningen av krykkjeberget i min Lengre ute på Bodø halvøya er det også barndoms by Ålesund). Vi får bare håpe utvikling til at et økende antall par hekker at det blir plass til noen småmåser også i på taket av bygninger, som i området ved framtida, selv om de ikke synger for oss City Nord. Når ungene tar til vingene som bjellefuglen. Når jeg besøker min holder de seg under bilene som står parkert, venn Arvid Rånes på Røstlandet som bor Fig. 2 Hekkende fiskemåse på Varan, Røstlandet. Vedøya og Storfjellet i men det er et farlig sted å være, da ikke på Varan er der på et lite område foran horisonten, den 26/6-1999. H.M.

38 39 Bare en streng Ringmerking av havørnunger

av Harald Misund av Bente Iren Hansen

Siden broene over Saltstraumen og Indre Indre Sunnan bro og kommer til det laveste Sommerferien brukes ikke kun til ferie Vi var fire stykker med på turen, og etter Sunnan blei åpnet høsten 1978, har jeg punkt mot Tuv-sida er det et skjær og en og fritid for medlemmer i NOF Nesna og å ha tatt oss opp til høyeste punkt på øya, sett at mange fugler har blitt overkjørt der, liten båthavn, der det ofte blir sløyd fisk, Omegn Lokallag. Det er også sesong for skremte vi en av ungene opp der den lå og i all hovedsak gråmåse som er den fugl derfor sitter måsene her og passer på, men merking av fugleunger, og undertegnede trykket seg godt ned i lyngen. Ungen klarte som hekker i størst antall på Storholmen det har vært en dødsfelle for mange fugler, opplevde en spennende tur i denne å lette fra bakken, men var ikke sterk nok som to av bro pilarene hviler på. Under især mange års unger. For et par år siden sammenheng. til noen lang tur, og endte dermed opp på selve byggingen var der plassert en del blei der spent opp en streng ca. 30-40 cm bakken i ei kløft i fjellet. Vi sprang til for å utstyr og materialer på holmen, men over bro rekkverket for å hindre fuglene i Sammen med formann Atle Ivar Olsen hindre den i å komme seg unna – en person selve byggearbeidet hadde ikke noen stor å sitte der, og nu er antall fugler som blir ble det anledning til å ta en tur ut til ei nedenfor der hvor ungen var og en ovenfor innvirkning på hekkingen, faktisk var der påkjørt her sterkt redusert (Fig. 1). Jeg øy i distriktet, hvor det var observert to – og slik fikk vi den i klemme. Atle var godt mange ærfugl par som fikk gjemt reirene kjenner ikke til hvem som kom frem med ørneunger. På forhånd fryktet vi at det forberedt og hadde med et håndkle som han sine blant byggematerialene. Kjører denne gode ideen, men vegvesenet har her var noe seint på året, og at ungene kunne la over hodet til ørneungen, og den ble rolig vi over broa ser vi på at gråmåsen og vært våkne. Nu er det bygget mange broer være flygedyktige allerede. Det viste seg slik at vi klarte å bære den opp av kløfta. svartbaken bruker lysstolpene til å sitte i Nordland de seinere år, det kan vel være at det var delvis riktig, da vi ankom øya Så gjenstod det bare å få ringer fast rundt på, og enkelte ganger rekkverket. Det er at du kjenner et sted som kunne trenge bare var ørneungene ute av redet. Foreldreparet føttene, to ringer måtte til, en på hver fot. en rangeringsordning, dette kan man også en slik enkel streng for å hindre at fugl blir fløy opp da vi kom – så vi antok at ungene se fra broa når de ligger på reir, på den drept og skadet, det er jo ikke hyggelig for fremdeles var i nærheten. Dermed bestemte Etter vel utført arbeid slapp vi ungen øverste del av holmen holder stormåsen til, noen å avlive fugl. vi oss for å prøve å finne dem, og beste – og selv om friheten nok smakte godt ble og lengre ned gråmåsen. Når vi kjører over måten å gjøre det på var å gå manngard, ca. fuglen liggende i lyngen til vi var vel av 10 meter fra hverandre. gårde – en erfaring og masse fine bilder av seansen rikere.

Streng over rekkverk på Indre Sunnan bro, broa nedover mot laveste punkt mot Tuvsida som er mest utsatte punkt for fuglene.

40 41 NOF-treff og årsmøte Rail). At det har kunnet utvikle seg en rent heldige med været og fikk en fin tur rundt lokalendemisk fugleart på et så lite areal i Lovund-området inkludert et strandhogg på Lovund i juni 2007 sier mye om hvor isolert området er! på Grønningen hvor noen fikk se en hubro igjen. Men ellers var det mest nytelse og Søndagen var avsatt for en båttur rundt relativt inaktiv fuglekikking som preget I 2007 var det Rana lokallag som hadde ble ledet av Vidar Bakken. Vidar var Lovund og til deler av den omliggende turen. Etter lunsj på Lovund bar det av sted ansvaret for å arrangere årsmøtet i NOF, sentral både i utviklingen av RingAccess skjærgården. Vi hadde hyret en lokal tilbake mot fastlandet fra 15-tida av. avdeling Nordland og det faglige og og i produksjonen av de to bindene til skipper og hans båt. I tillegg stilte Espen sosiale programmet for det tilhørende bokverket «Norsk RingmerkingsAtlas» Dahl med Rana-lagets nyervervede NOF-treffet. Arrangementet ble lagt til (Stavanger museum 2003, 2006). Denne PolarCirkel 560 «K. A. Meyer». Vi var Per Ole Syvertsen øya Lovund i Lurøy kommune helga 1.–3. delen av møteprogrammet var kommet til juni. Dette er kanskje ikke det enkleste etter initiativ fra Vidar selv, og Stavanger lokaliteten for tilreisende å komme seg museum bidro finansielt for å gjøre det til for et helgebesøk, men vi ble da 15 mulig å bringe ham nordover. Det hele var deltakere. Lokallagene i Vesterålen, Ofoten et interessant og lærerikt opplegg som alle og Bodø var dessverre ikke representert. de tilstedeværende hadde utbytte av. Deltakelsen fra de øvrige lokallagene var som følger: Vestvågøy (3 personer), Sør- Deretter var det tid for det formelle Salten (4), Nesna (1) og Rana (6). I tillegg årsmøtet. Dette ble etterfulgt av to kortere deltok Vidar Bakken (Østfold) som invitert presentasjoner: om NOFs planer om å foredragsholder. avholde fagseminar på Vega i begynnelsen av mai 2008 (Atle Ivar Olsen), og De fleste ankom i løpet av fredag om en landsdekkende kartlegging av ettermiddag og kveld, og de siste på lørdag hekkeforekomster av horndykker i 2007 formiddag. Vi hadde leid Ungdomshuset og organisering av arbeidet i Nordland på øya som møtelokale, og her var det (Per Ole Syvertsen). Før middagen ble så også tilbud om enkel og billig overnatting. arenaen igjen overlatt til Vidar Bakken og De fleste valgte imidlertid å bo i hytter på hans foredrag «Øyhopping i Atlanterhavet Lovund Rorbuhotell, hvor vi også nøt felles sett fra et fugleperspektiv». Reisen gikk middag – en fremragende sjømatbuffé – på innom Falklandsøyene, Sør-Georgia, Sør- lørdagskvelden. Allerede den første kvelden Sandwichøyene, Bouvetøya, Tristan da var en del ivrige NOFere oppe i lundeura Cunha, St. Helena, Ascension og Kapp hvor de hadde prima observasjoner av Verde. Vidar hadde besøkt øyene som hubro. Sannsynligvis fikk alle deltakerne turguide på et lengre cruise (Bouvetøya se eller høre hubro i løpet av helga. også som forsker for Norsk Polarinstitutt), og kunne gi et svært spennende og uvanlig Lørdag morgen var overlatt til den enkeltes innblikk i fuglelivet på disse for det meste NOF, Rana lokallags nye båt «K. A. Meyer» med Espen Dahl som skipper. eget turinitiativ. Programmet begynte nokså avligges og lite besøkte øyene. Et Foto: Atle Ivar Olsen. utpå formiddagen med et kurs/foredrag fascinerende lite eksempel er den lille øya for ringmerkere (og andre interesserte) Inaccessible innen Tristan da Cunha-gruppa om ringmerking generelt og bruk av (14 km2; Lovund er til sammenligning 4,9 programmet RingAccess. Denne seansen, km2) som har en egen rikseart, tristanrikse som varte i rundt tre timer med pauser, (Atlantisia rogersi, Inaccessible Island

42 43 Sandsvalehekking i kunstig koloni i Hemnes

av Per Ole Syvertsen

I det forrige heftet av Havørna ble byggingen av en kunstig hekkekoloni for sandsvaler i Leirskarddalen i Hemnes presentert. Byggverket sto innflyttingsklart rundt midten av mai 2006, og flere av reirgangene ble inspisert av sandsvaler samme sesong. Det ble likevel ingen hekking det første året. I 2007 hekket imidlertid flere par vellykket i den kunstige kolonien!

Kolonien tas i bruk

Den 30. mai fikk jeg underretning fra grunneieren, Ole-Ivar Øverleir, om at flere sandsvalepar så ut til å ta i bruk kolonien i år. Fuglene hadde ankommet hekkeplassen 22. mai, og små flokker ble ofte sett kretse over gården de følgende dagene. Kassene kan inspiseres fra et lukket rom på baksiden, og det gir også praktiske Én uke etter svalenes ankomst ble den arbeidsforhold for ringmerking. Foto: Per Ole Syvertsen, 20.07.06. kunstige kolonien sjekket av Ole-Ivar, fra et utsiktspunkt på den andre siden av elva. Hvorfor to reir i samme kasse? spesielt attraktiv. Uansett hvorfor fuglene Det viste seg da at flere av hullene var tatt var litt for små til å kunne merkes (foruten valgte å hekke så tett, kan det se ut til at det i bruk. et uklekt egg). Et fjerde kull besto av tre Hva var det som hadde foregått? Hadde ikke var heldig for hekkesuksessen. uklekte og kalde egg, samt et ødelagt egg. hunnen og hannen ruget på hvert sitt kull? Fuglene fikk stort sett være i fred de Fire kasser var altså tatt i bruk, og det så Var det to hunner involvert, og hvorfor første ukene etter ankomst. På kvelden 26. ut til at tre av kullene skulle klare seg. Det hadde fuglene i så fall valgt å hekke i den Når fant egglegging sted? juni plasserte jeg meg på utsiktspunktet, var også tydelige spor etter besøk av svaler samme kassa når det var minst 22 ledige rundt 100 meter fra kolonien, og fulgte og påbegynte reir (eller bare soveplasser?) kasser ellers i kolonien? Forsøk på å besvare Med utgangspunkt i omtrentlige datoer for aktiviteten med teleskop i omlag 1,5 time. i ytterligere seks rugekasser. dette vil forbli spekulative, i og med at det når ungene ble flydyktige har jeg regnet Jeg kunne konstatere at i hvert fall fire av ikke ble samlet materiale som kunnet kaste på når egglegging må ha funnet sted i de 32 hullene ble benyttet. Det så også ut til Det neste besøket fant sted på kvelden fem lys over saken (for eksempel blod eller kolonien. De to kullene som ble merket 5. at tre eller fire par hekket på vanlig vis i en dager seinere for å merke de tre gjenværende hudceller fra ungene for DNA-analyse). juli var ikke av samme alder. I et av kullene sandskrent like ved siden av. ungene. Nå var de merkeklare, men den nye Dersom kullene stammet fra to hunner var de fem ungene svært store ved merking, inspeksjonen av kassa ga en annen, uventet kan man for eksempel tenke seg at de har og tre av dem ble fanget i nett og kontrollert oppdagelse: Kassa inneholdt to reirskåler! vært nære slektninger (søstre eller mor- fem dager seinere. Jeg antar at dette kullet Kassekontroll To av ungene var jevnstore, mens den datter) med høy toleranse for hverandre. var flydyktig den 7. juli. Ifølge litteraturen tredje var litt mindre enn de andre. I hver av Kanskje er det et poeng at rugekassene ruges eggene hos sandsvale i 14–15 dager, På ettermiddagen 5. juli sjekket jeg for reirskålene lå det dessuten igjen et uklekt er store i forhold til svalene, langt større og ungene er i reiret i ca. 22 dager. Dette første gang selve rugekassene, sammen egg. At vi ikke oppdaget de to reirskålene enn ei vanlig småfuglkasse er. Kassene og kullet har derfor klekket ca. 15. juni og med Ole-Ivar. To kull, begge med fem og begge eggene under forrige besøk må reirgangene er ellers så like i utforming kullet var fullagt og rugingen begynte ca 1. unger, var store og klare for ringmerking. skyldes at kontrollen av rugekassa ble og plassering at det er vanskelig å forstå juni. Foreldrefuglene brukte maksimalt ti I ei tredje kasse lå det tre unger som ennå gjennomført raskest mulig. hvorfor den aktuelle kassa skulle være dager fra de ankom til kullet var fullagt.

44 45 Ungene i det andre kullet som ble merket august i et sandtak ved Forsum i Rana Ørnen fra Nupflåget den 5. juli lå ennå i kassa den 10. juli, men (146 hull ifølge Arne Engås, som oppdaget var da svært store. Jeg antar de vil ha fløyet kolonien og gjorde en grundig opptelling). av Harald Misund ut et par dager seinere. Klekkedato blir da Til sammen ble det merket 68 sandsvaler ca. 20. juni og dato for fullagt kull ca. 5. (voksne og flydyktige årsunger) her i 2006. Overstående tittelen er tatt fra Carl Schøy- Carl Schøyen var en sterk talsmann for å juni. I 2007 hadde fuglene tatt i bruk en annen ens bok som de fleste av oss vel har lest, ta vare på disse ørneparene som han mente del av sandtaket. Nå var det så høyt opp til kanskje mer enn en gang. Når en skal kom til å bli sjeldnere og sjeldnere å se her For rugekassa som inneholdt to kull antas reirhullene at det ikke var mulig/forsvarlig hente kunnskap fra det landskap vi omgir nord. Når jeg startet med mitt registrering- 15. juli som utflygingsdato for de to største å sette opp nett foran åpningene. Det ble oss med, er slike bøker som Carl Schøy- sarbeid av havørn her i 1974, hadde jeg da ungene, og 20. juli for den minste. Særlig derfor ikke fanget noen fugler i kolonien ens skrev givende lesning, de var svært i tankene det jeg tidligere hadde lest, og for sistnevnte er dette usikkert. Dette gir dette året. Imidlertid ble en av sandsvalene populære i sin tid og kom i flere opplag. jeg ville prøve å finne ut om parene var der henholdsvis ca. 23. juni og ca. 28. juni som som var merket i Forsum-kolonien i 2006 På framsida i ei uinnbundet bok jeg har, er også i dag. Nu er jo Værøy og Røst et land- klekkedatoer, og ca. 8. juni og ca. 13. juni kontrollert i en koloni i Straumen, 6 km det kunstmaler Thorolf Holmboe som har skap det tar tid og erfaring å finne ut av, som datoer for fullagte kull. lenger øst, 7. juli 2007 (ca. 35 hull, nettfangst malt ei fin havørn på omslaget (Fig.1), slik og jeg klarte ikke å komme over det slik utført med tillatelse fra grunneier). Fuglen jeg engang hadde planer om, men jeg fant var voksen ved merkingen året før og noen av de gamle reirplassene, og fuglene Nettfangst derfor minst i sitt tredje kalenderår i 2007. som holdt til der, bare avløst av tidligere Den store rugeflekken fuglen hadde da den ørne generasjoner som har satt sine spor et- Under besøket 10. juli ble det også satt opp ble kontrollert viste at den var en hunn. ter seg i de tusener av år (Fig. 2). nett foran kolonien for å forsøke å fange Omstendighetene tyder på at denne fuglen voksenfugler. Det resulterte imidlertid ikke var tro mot bare én koloni. Det ble for kun i fangst og merking av to årsunger, øvrig ringmerket til sammen 24 voksne og formodentlig fra reirene i sandskrenten ved 8 flydyktige årsunger i kolonien i Straumen siden av, foruten kontroll av tre av ungene i perioden 7. juli – 8. august 2007. Sist det som var merket fem dager tidligere. Et nytt hekket sandsvaler på denne lokaliteten var fangstforsøk fant sted tidlig på morgenen i 2001, men da var det bare ca. 10 hull her. 28. juli. Etter fire timers innsats uten resultat og uten observasjon av svalene, ga jeg opp. Disse sandsvalestudiene i Rana og Hemnes Sandsvaler hadde likevel tilhold i området vil sikkert ikke gi spesielt høye merketall i noe tid etter dette (Ole-Ivar Øverleir pers. og vil kanskje ikke føre til noen gjenfunn medd.). Det lyktes altså ikke å fange noen fra utlandet. En og annen morsom Ingen steder har jeg sett en så stor havørn- av foreldrefuglene i denne kolonien i 2007, småoppdagelse kan man åpenbart likevel tue som på nordsiden av Nordlandsnupen, men det ble i det minste merket 13 reirunger gjøre regning med. Nå ser jeg med spenning der havørna kan følge sin nabo på Mosken, og to flydyktige årsunger her. fram til den kommende sesongen! og all bevegelse i de grunne havområder utenfor, samt oterens gang til ferskvanns- I 2006 og 2007 har jeg kjent til og til en dammene etter sine fisketurer, og -men viss grad fulgt med i fire kolonier i Hemnes må vi tro det var ment og framstille Nup- neskenes virksomhet på havet. Litt lengre og fire kolonier i Rana. Det er slettes ikke flågørna. Ørnen fra Nupflåget, og de andre vest i Nordlandshagen holder nabo paret alle kolonier som er egnet for nettfangst, Forfatterens adresse: ørneparene som han omtaler i boka, som til på en reirplass langt lavere i terrenget. og forholdene i en koloni er ikke alltid de de på Mosken og innover Lofotodden, på Reirplassen i Nordlandsnupen ligger høyt samme fra et år til det neste. I 2006 ble Langmoheia 9 D, 8626 Mo i Rana Helle og på nordsiden til Revsvika. Eller oppe, mulig er plassering valgt på grunnlag nettfangst, etter tillatelse fra grunneier, E-post: vestover mot Røst, ørne borgene Stavøya, av god oppdrift, og stor reirhylle, men ikke utført på tre datoer i perioden 27. juli – 2. [email protected] Storfjellet og Trenyken. helt slik som beskrevet av Carl Schøyen.

46 47 Værøy har på dagens kartutgave to steder om reirmateriale. Fra sin ovenfor liggende Landingsplassen Røst som kan være reirplassen i boka nevnt sitteplass ser havørna mot Nordland, og det som«Nupflåget», utover langs Sørland- Nupflågørna driver med (Fig. 3). av Martin Eggen shagen ligger Nupen (280) og Nuphetta, og det er vanskelig for meg å vite hvilket sted Carl Schøyen laget en bok om disse ørne- Hvert år trekker milliarder av fugler fra ut på veien sørover. Dette gjelder spesielt som er omtalt. Ovenfor Nordland ligger parene, i dag bor de i de samme ørnborgene, den nordlige halvkule sørover, før vinteren store fugler, som skarv og gjess. Trost, Nordlandsnupen(450), som er det høyeste like ut til Trenyken på Røst. Når NINA setter inn. Trekket skjer på bred front, men stær og finker kan man observere i enorme punktet på øya. Det kan være reirplass på forhåpentlig snart blir ferdig med sine stud- hver art har bestemte områder som mål, flokker, de trekker gjerne sammen. Sangere begge steder for havørn, men jeg har kun ier på Hernyken, vil den vel etablere seg dette være Sør-Amerika, Afrika, Midt- og andre småfugler trekker i større grad om funne bebodd reir på Nordlandsnupen, men der også, som naturlig er. Østen eller India. Her er det godt å tilbringe natten, og trekker ikke i flokk. Felles for også sett par som holdt til på Nupen, på den vinteren når hekkeområdene ligger under is dem alle er at de har utviklet en fantastisk delen som vender mot Måstadvika. Terren- og snø. Her kan de samle krefter til reisen orienteringssans, som gjør at de finner veien get her er vanskelig, og ikke farbart langs tilbake på våren, til ungemating og lyse, til bestemmelsesstedet. Mange i alle fall. Et strandlinja, så en må ha båt for eventuelt varme sommernetter. stort antall ender sine dager i løpet av den å finne ut av reirplassering her, mulig kan lange reisen sørover, kanskje blir de tatt av en av «Havørnas» lesere finne mer ut av Fugletrekket er et av de mest fascinerende rovdyr, eller hindringer som hav og ørken det engang i framtida. Moskens vestspiss og imponerende fenomenene i naturen. blir deres skjebne. De fleste småfugler dør ligger ca. 6 Km unna, også en gammel Noen arter er lette å få øye på når de legger faktisk i løpet av sitt første leveår. reirplass beliggende i ei lita skjermet kløft med småvokst værbøyd rogn som famner

Kongens fortjenstmedalje til Johan Antonsen

Torsdag 16. august 2007 ble NOF-medlem Johan Antonsen tildelt Kongens Fortjenst- medalje i gull. Antonsen fikk medaljen for sitt mangeårige arbeid med registrering av fugle- og planteliv på Vega, et arbeid som har betydd mye i forskermiljø. Dagen ble markert på Vega Havhotell med overrek- kelse og middag for hovedpersonen og hans nærmeste familie, fylkesmann og rep- resentanter fra kommunen.

Kongens Fortjenstmedalje i gull gis for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og Johan Antonsen tildeles Kongens Fortjenst­ samfunnsmessig betydning. Medaljen medalje i gull av Fylkesmann Åshild rangerer som den 8. høyeste norske dekora­ Hauan. sjonen. Fuglekikkere på Røst. Foto: Håvard Eggen.

48 49 Noen navigerer også feil. Dette kan ha sjeldenhetsøyer i Europa er Shetland, Fair gjør det lett å observere fugler. Leting etter Oversikt over noen sjeldne arter sett på mange årsaker, men vær og vind spiller Isle, Øland og Helgoland. Fuglekikkere småfugler blir konsentrert om hagene, Røst høsten 2007: trolig en stor rolle: fuglene kommer ut av valfarter i hundretalls til disse spennende siden det ikke finnes skog her ute. Likevel, kurs. Fugler fra Russland og Sibir trekker øyene i trekksesongen. I Norge er det i mange av de artene vi leter spesielt etter, Natthegre (ny art for Røst) – hekker: gjerne østover, til Midt-Østen eller Asia, september og oktober fuglekikkere på øyer holder seg godt skjult i vegetasjonen, og flyr Sør- Europa, Asia og Afrika. Trekkfugl i men kommer de ut av kurs kan de trekke som Utsira, Ona, Sula og Røst. gjerne ikke opp før man nesten trør på dem. nordlige områder. i motsatt retning. Hvis de flyr vestover vil Blir de forstyrret setter de seg til tett inne i Sabinemåke (9 ind.) – hekker: arktisk den norske vestkysten fremstå som en siste Det var i 2001 at de systematiske en busk, og titter ikke frem før de er sikker Sibir og Kanada, overvintrer: utenfor Vest endestasjon før de eventuelt må legge ut undersøkelsene på Røst startet. Gjennom på at det er trygt. For oss fuglekikkere er Afrika over havet. De vil da ofte avbryte trekket, disse årene har vi funnet stadig nye arter det derfor en krevende øvelse å registere og Boltit – hekker: i høyfjellet, overvintrer: og lande. Øyer langs kysten fungerer som for Røst og Nordland. Enkelte arter har få sett mange av fuglene, og man må ha en blant annet i Nord Afrika , nødhavn for mange fugler. Røst ligger bare blitt observert en eller noen få ganger god kikkert og mye tålmodighet skal man Ubestemt bekkasinsnipe (kortnebb- spesielt gunstig til, som et siste stoppested i Norge tidligere. Mange er ytterst sjeldne lykkes. Andre arter igjen får man lettere eller langnebb-) begge artene hekker i på den landarmen som Lofoten utgjør. gjester i Europa, med få registeringer øye på, de sitter åpent, snapper insekter i Nord Amerika og overvintrer i Mellom Derfor er Røst en helt unik plass, der tidligere. Nå er det sett 273 arter på Røst, et luften eller er mindre sky. Amerika. fuglekikkere fra hele landet strømmer til tall som er meget høyt for en liten øy langt Turteldue (2 ind) – hekker: Sør- og Mellom for å lete etter sjeldne, sibirske arter om til havs i Nord-Norge! Nye sesonger vil helt sikkert avdekke nye Europa, overvintrer: sør for Sahara høsten. arter på Røst, til stor glede for stadig flere Tundrapiplerke (2 ind.)– hekker: Sibir, Høstsesongen 2007 ble uvanlig bra. Da fuglekikkere. Røst har virkelig befestet sin overvintrer: Sør-Asia På samme måte kan amerikanske småfugler var det mye sørlige vinder, tildels østlige. posisjon som en unik fugleøy, men nå ikke Sørnattergal (ny art for Røst)- hekker: komme ut av kurs, og legge ut over havet, Disse må ha brakt mange små fjærkre mot lenger bare på grunn av fuglefjellene. De Sør- og Mellom Europa, overvintrer: sør i retning av Europa. For en fuglekikker Røst. Skiftende vær og noe nedbør gjorde sjeldne fuglene under trekktidene, sammen for Sahara er den aller gjeveste drømmen å finne en at småfuglene valgte å ta seg en pust i med hekkefuglene i våtmarka på Røst vil amerikansk småfugl i Europa. På Røst er bakken, samle litt mat og legge opp krefter helt sikkert også i fremtiden ha en stor denne drømmen oppfylt to ganger, både til neste trekketappe. Mange fuglekikkere tiltrekningskraft på både fugl og folk fra (ubestemt) skogtrost (30. sept. 2004) var på plass. både inn- og utland. og hvitstrupespurv (sommeren 2003 - trolig krysset Atlanteren på nordtrekk fra Vi var over ti i tallet, de fleste av oss bosatt Sør- Amerika) er sett her de siste årene. på Mandal og Stavanger, som tok turen Aktuelle hjemmesider: Amerikanske vadere, ender og måker er ut til Røst. Sesongen startet rundt 10. noe mer vanlig, de har større vinger, noen september, og den lengste ble i en måned. I kan raste på havet, og har dermed større tillegg bor det en fastboende fuglekikker på www.home.no/rostfugler/ sjanser for å klare turen. De fleste funn av Røst, nemlig Steve Baines. Vi ble regelrett Dette er hjemmesiden til undertegnede. amerikanske arter finner vi naturlig nok velsignet med sjeldne fugler fra oven! Her finner du billedgalleri og rapporter fra i England og på Island. Fugler fra Island Andre fuglekikkere i hele Europa kunne de ulike årene, samt en oversikt over alle og Grønland derimot benytter regelmessig følge med på utviklingen via internett, og funn av sjeldne fugler på Røst. 22. september fant Steve Baines denne norskekysten som rasteplass på vei videre det ble daglig lagt ut bilder fra Røst. Det furusangeren. Den er bare sett tre ganger (sør-)østover, dette gjelder både steinskvett, var nok ikke fritt for at mange var svært www.fuglesiden.com tidligere i Norge, og faktisk en gang på Røst lappspurv og snøspurv. misunnelig på oss som hadde lagt ferien til Thor Edgar Kristiansens hjemmeside. (september 2003). Den hekker i nærmest i Røst... På denne siden finner du fuglenyheter og sørøst-Europa, og valgte å samle krefter på Røst har de siste årene utmerket seg i bilder fra Bodø og Røst. Om høsten er Røstlandet i flere dager før den forsvant. europeisk sammenheng som en av de Fuglekikkingen foregår i hovedsak på det daglige oppdateringer med bilder om Furusangere overvintrer i Afrika. Merk den beste plassene å finne sjeldne fugler. Andre Røstlandet. Det åpne landskapet på Røst begivenhetene på Røst. lille størrelsen! Foto: Martin Eggen

50 51 Møller (10-15 ind.)– hekker: Sentral Røstrapport 2006 Europa, overvinter Afrika Trekryper (ny art for Røst) – hekker: i skog på fastlandet, hovedsaklig standfugl Dette er Røstrapport nummer seks. Målet der ute siden 1964, og med fangstrekord Rosenstær – hekker: Romania og østover, med rapportene er å samle alle observas- på en natt pålydende 224 individer, var overvintrer: India og Sri Lanka joner av sjeldenheter og uvanlige registre- sjansene absolutt til stede. Høsten ble Grønlandske polarsisk (underart ringer i kommunen. Dette kan være funn godt dekt av ivrige fuglekikkere, og det hornemanni- 20- 30 ind.) – hekker: Kanada uvanlige tider på året, større antall, sjeldne ble en svært god høst totalt sett, men uten og Grønnland, overvintrer: hovedsaklig fugler i kystkommuner, invasjonstendens- de helt store ”smellene”. En starrsanger sørlig Kanada, Nord-USA er, sjeldne fugler i Nordland eller sjeldne ble kun sett av en observatør, mens en Grønlandsk gråsisik (underart rostrata, fugler på nasjonal basis. Observatørenes tundrapiplerke 22. sept. hadde et noe større Samme dag som furusangeren ble to flere trolige sett, men bare en fanget og initialer er satt bak arter som krever god- publikum. Østlig svartstrupe var også en tundrapiplerke fanget. Denne har blitt en bekreftet) – hekker Grønland og Kanada, kjenning fra de respektive sjeldenhets- ny registrering på Røst, bare et gammelt skikkelig Røstspesialitet: Det er gjort færre overvintrer: USA og tildels Vest Europa komitéene LRSK og NSKF. Observatørl- funn av (vestlig) svartstrupe foreligger. enn 20 funn i Norge og hele åtte av funnene Rosenfink – hekker: Sverige, Sentral og iste finnes i slutten av rapporten. er fra Røst. Den er også meget sjelden i sør-Europa, overvintrer: India Japanstormsvale, lerkefalk og starrsanger Europa, sammen med øya Fair Isle står Rapporten har som nevnt fokus på ble nye arter for kommunen i 2006. Røst i en særstilling med sine mange funn rariteter og uvanlige observasjoner, men på få år (første på Røst kom i 2002). Den også endringer i hekkebestanden, nye Martin Eggen og Steve Baines hekker i Nord-Sibir og overvintrer i Sørøst- hekkearter og andre bemerkelsesverdige Asia. Foto: Martin Eggen ornitologiske begivenheter omtales over­ Kontakt: Martin Eggen fladisk. Artene som kommenteres under mobil: 90565108 Svartstrupesteinskvett (ny art for Røst): artsgjennomgangen er dermed selektivt ut­ [email protected] hekker: Sentral- Asia. Overvintrer Øst- valgt av undertegnede. Har leserne spesielle Afrika. ønsker om arter de mener bør kommenteres Starrsanger (2 ind.) – hekker: Sibir, deler i en rapport, tar jeg imot innspill om dette. av sentral Asia, Mongolia og videre østover, ARTSGJENNOMGANG: overvintrer: Indonesia Starrsangeren hekker nærmest oss i Sibir 2006 ble et meget godt år for Røst. Mye av Busksanger – hekker: Baltikum og østover, og Sentral-Asia. Den er en meget sjelden dette er takket god feltaktivitet. Den største Sangsvane Cygnus cygnus overvintrer: India gjest i Europa, og svært vanskelig å finne, bomben i år var kanskje åtte fuglekikkere 1 ad. 15.juli-primo sept. Rørsanger – hekker: Mellom- og Sør siden den kryper langs bakken, og sjelden på øya samtidig i september! Steve Baines Europa, overvintrer: sør for Sahara viser seg sittende i busker. To ulike fugler sørget for stadige drypp tidlig på året, blant Sædgås Anser fabalis Myrsanger (2 ind.) – hekker: Mellom- og ble funnet i uke 39 på Røst. I Sverige er annet i form av vinterfunn av sædgjess og 3 ind. Røstlandet 16. jan.-24. feb. (SBA). Sør Europa, overvintrer: tropisk Afrika denne arten ikke observert ennå. Foto: enda en egretthegre på Røst, mens John Furusanger – hekker: Balkan og Tyrkia, Martin Eggen Stenersen og Thor Edgar Kristiansens Kortnebbgås Anser brachyrhynchus overvintrer: tropisk Afrika mange beringloer på sensommeren vil bli 2 ind. Røstlandet 28. feb.-1. mars (SBA). Tartarsanger (ny art for Røst) – hekker: husket i lang tid. 13. august kom en ny art Sentral Asia, overvintrer: India Kontakt: for Røst, nemlig japanstormsvale. Fuglen Tundragås Anser albifrons Hauksanger – hekker: Sentral og ?st Martin Eggen ble fanget på Hernyken med hjelp av lyd 1 ind. fra 13. sept. og ut måneden (SBA, Europa, overvintrer: tropisk Afrika Maurits Kartevoldsveg 9, leilighet 203 fra stormsvale, og svalefangsten ble som GGU m.fl.). Gulbrynsanger (12-14 ind.) – hekker: 4340 Bryne vanlig gjort i regi av sjøfuglforskerne Tomas sibirsk taiga, overvintrer: Kina, Asia og [email protected] Aarvak og Tycho Anker-Nilssen. Med hele Stripegås Anser indicus Filipinene Telefon: 90565108 13.410 havsvaler og 763 stormsvaler fanget 4 ind. Røstlandet 12.-14. juni. (SBA).

52 53 Hvitkinngås Branta leucopsis Havhest Fulmarus glacialis Lerkefalk Falco subbuteo ”beringloene” i 2006 kan man slå fast Sporadisk i småflokker i mai. Mindre flok­ 1500+ trakk forbi Røstlandet 5. sept. og 1 1K. holdt seg på Røstlandet 4.-6. okt. følgende: 1 ad. M kanadalo var på Røst ker daglig rastende og trekkende i slutten ble det største registrerte antall på trekk i (SBA, MEG). Ny art for Røst. fra 15. juli og minst frem til 19. juli! (JST, av sept. og begynnelsen okt. Markert trekk­ år (MEG). TEK). Utrolig nok er dette det 3. funnet på topp 20. sept. med 1500 ind., kun 150 ind. Jaktfalk Falco rusticolus Røst, av totalt 4 funn i Norge. påfølgende dag. Grålire Puffinus griseus Observeres regelmessig, 3-4 ind. på det 1 ind. ved fuglefjellene allerede 29. juni meste i september, også vår og sommer. Ringgås Branta bernicla (TEK). En ungfugl fanget for ringmerking i 60 ind. B. b. hrota trakk sør 20. sept. 1 ind. 15. aug., 1 ind. 16. aug. og 3 ind. 19. månedsskiftet sept./okt. bar finsk ring! aug. på Røsthavet (SBA). (MHE). Gravand Tadorna tadorna Trekk vest forbi Røstlandet: 19 ind. 5 sept., Merket som reirunge, 22. juni 2006, 1 par gjennom sommersesongen, hekking 1 ind. 6. sept., 1 ind. 7. sept., 4 ind. 8. sept., Enontekiö, Finland. ikke konstatert.Tillegg til 2005 rapporten: 2 ind. 10. sept., 5 ind. 19. sept. og 7 ind. 20. Hekket og fikk frem flere unger på Øran; sept. (MEG,���������������������� TEK, SBA m.fl.). første hekkefunn for Røst (TBE m.fl.). Havlire Puffinus puffinus Snadderand Anas strepera 5 ind. på Røsthavet 15. juli (JST), 1 ind. 1 M Røstlandet 15.-25. mai. (SBA, TEK Hernyken 17. juli (AAR), 2 ind. Røstlandet Ad. M Kanadalo, Røstlandet 15/7-06. m.fl.). 5 sept. (MEG), 1 ind. Røstlandet 1. okt. Utførlig artikkel om beringloene på Røst (HEG m.fl.). i juli 2006 finnes i havørna nr. 17. Foto: Stjertand Anas acuta John Stenersen Fåtallig vår og høst, 6-8 i midten av mai. 5 Havsvale Hydrobates pelagicus ind. siste halvdel av sept. 1 ind. utenfor sjøfuglbua 17. sept. (TEK). Sibirlo Pluvialis fulva Arten hekker vanlig på øyene. 1 ad. 30 juli (TEK) var helt klart en sibirlo. Skjeand Anas clypeata I tillegg ble 1-2 beringloer sett medio juli- Fraværende i år - også! Japanstormsvale Oceanodroma primo aug., og trolig var disse også sibirlo. monorhis Alle ind. ble fotograferte. (HHV, JST, TEK, Praktærfugl Somateria spectabilis 1 ind. fanget på Hernyken 13. august JHM, SBA m.fl.). Sen vårobservasjon: 12 ind. rundt (AAR, TAN). 6 funn i Norge (men kun 3 fuglefjellene 21. mai (SBA). Høstens første ind. involvert). En av jaktfalkene som holdt seg på Tundralo Pluvialis squatarola kom 27. sept. Første for Røst! Røstlandet gjennom høsten. Foto: John Sommerfunn: 1-2 ind. 3.-4. juli, 1 ind. 15. Stenersen juli. (JST, SBA). Laksand Mergus merganser Egretthegre Ardea alba 1 ind. 16. sept. (TBE m.fl.). ������������Bare 2. funn 1 ind. Røstlandet 10. mai. (SBA). 3. funn Sothøne Fulica atra Vipe Vanellus vanellus for Røst. for Røst. 1 ind. Røstlandet 16. mai (TEK) Vinterfunn: 2 ind. 17.-19. feb., 1 ind. 24. feb. (SBA). Gulnebblom Gavia adamsii Sivhauk Circus aeruginosus Åkerrikse Crex crex Flere observasjoner av fugler på sørtrekk 1 2K M Røstlandet 7. mai (SBA). 4. funn 1 ind. 23. juli-2. aug. på Hernyken (AAR). Dvergsnipe Calidris minuta ultimo sept.-medio okt. på få år. Den andre registreringen på Røst i nyere Sommerfunn: 1 ad. 15. juli (JST). tid, den forrige var i 1992. Gråstrupedykker Podiceps grisegena Dvergfalk Falco columbarius Alaskasnipe Calidris melanotos 1 ad. Røstlandet 21. sept. 2006 (TEK, 1 hann på Røstlandet 16. des. (SBA) Kanadalo Pluvialis dominica 1 ind. Røstlandet 8. sept. (MEG������������������������). 8. funn MEG m.fl.). Til tross for full forvirring rundt på Røst.

54 55 Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus Fjelljo Stercorarius longicaudus Polarmåke Larus hyperboreus Lappiplerke Anthus cervinus 1 ind. Røstlandet 22. sept, 2 ind. 24. sept, Bare to loggførte observasjoner (men trolig Regelmessig hele året, også i september, 1 ind. nord på øya 24. sept. (MEG, EWE), 1 ind. 28. sept., 1 ind. 29. sept. og 2 ind. betydelig underrapportert, spesielt i juni). med flere observasjoner. Opptil 3 ind. deretter ved kiosken 25. sept. (MHE, KMT primo okt. (7 ind. totalt). 4 ind. Røsthavet 15. juli og 2 ind. Røstlandet daglig i mai. m.fl.). Regnes som et funn. 1 (trolig nytt?) 19. juli. Fuglene 19. juli inkluderte en ind. 1. okt. (AAR m.fl.). Enkeltbekkasin Gallinago gallinago fotogen 3K fugl som holdt seg på Øran Rødnebbterne Sterna paradisaea Vinterfunn: 1 ind. Røstlandet 27.-28. feb. (JST). Oktoberobservasjoner: Fåtallig, men ikke Gulerle Motacilla flava (SBA). uvanlig på trekk i første halvdel, blant Rundt 5 ind. registrert i sept. Storjo Stercorarius skua annet 1 ind. 3. okt. og 5 okt. Svarthalespove Limosa limosa Vår: 2 ind. Røstlandet 4. mai (SBA). Sitronerle Motacilla citreola Regelmessig vår (underart islandica), den Høst: 1 ind. 8. sept, og 1 ind. 17 sept., Turteldue Streptopelia turtur 1 1K. Røstlandet 4. sept. (MEG). første 2. mai. Maks antall: 13 ind. 15. mai. begge passerte Røstlandet. 21. sept. dukket det opp en 1K på Røstlandet. 1 1K av samme underart 18. sept, samt 2 To par hekket i år. Antallet økte etter hvert til 2 ind., og disse Sidensvans Bombycilla garrulus ind. 22. sept. ble fanget i slutten av måneden. Disse 3 ind. Røstlandet 9. mai (SBA). Dvergmåke Larus minutus forsvant med en gang etter fangingen, men Sotsnipe Tringa erythropus 1 1K holdt til utenfor Nesset 5. sept. 2. okt. dukket det opp to nye ungfugler. Blåstrupe Luscinia svecica Vårfunn: 30. mai (SBA). Sen høst: 5 ind. (MEG) Den ene av disse ble fanget, og bar ikke 1 ind. flere dager ultimo sept. ble med inn i oktober, den siste (1 ind.) sett ring. Siste observasjonsdag på disse 2 ind. 18. okt. (SBA). Sildemåke Larus fuscus var 3. okt. Totalt 4 ind. i høst. Buskskvett Saxicola rubetra Ca. 7-8 lyse par var på plass også i år Svært regelmessig i år, 3-4 ind. også sett i Polarjo Stercorarius pomarinus (L. f. intermedius/graellsii?). Ingen oktober. 2 ad. Røstlandet 15. mai (SBA og TEK),1 observasjoner av L. f. fuscus (nordlig 2K Røstlandet 16. mai (TEK), 1 1K. 4. okt. sildemåke). Flere av de lyse sildemåkene Østlig Svartstrupe Saxicola torquatus (MEG m.fl.). holdt seg til slutten av sept. maurus/stejnegeri 1 M ble oppdaget ved Glea 26. sept., og senere gjenfunnet på Kårøya, der den ble fanget og ringmerket. (TBE, GGU, TEK, MHE, MEG m.fl.). Sett frem til 2. okt.

Turteldue 3/10-06. Foto: John Stenersen

Låvesvale Hirundo rustica 6 ind. 1.-5. okt. på Røstlandet.

Tartarpiplerke Anthus richardi Uteble i år på Røst, for første gang siden de lengre, regelmessige høstregistreringene startet i 2001.

Tundrapiplerke Anthus gustavi 1 ind. Ystneset, Røstlandet 22. sept. (MEG, 3k fjelljo fra Øran på Røst 19/7-06. Slike subadulte fugler er ikke vanlige på våre kanter. EWE m.fl.). Tilbake etter et års fravær i Foto: John Stenersen 2005. 6. eller 7. funn på øya. Østlig svartstrupe. Foto John Stenrsen

56 57 Steinskvett Oenanthe oenanthe Hagesanger Sylvia borin av denne rasen: 1 1K rm 22. sept , 1 ind. rm Sen observasjon: 17. okt. på Røstlandet Normal opptreden hele året, men 35+ ind. 25. sept., 2 ind. rm 26. sept. (SBA). 24. sept. ny antallsrekord. 1 1K 2.-5. okt. ( TEK, MEG, HEG, BDØ, JST).

Ringtrost Turdus torquatus Hauksanger Sylvia nisoria Rosenfink Carpodacus erythrinus Maks. antall: 10 ind. loggført 21. og 22. 1 ind. 13.-17. sept., 3 ind. 19. sept., 2 ind. 1 1K ringmerket Røstlandet 27. sept. sept. Siste observasjon: 3 ind. 2. okt. 20. sept, enkeltindivider regelmessig frem (MEG, BDØ). til begynnelsen av okt. 3-4 ind. totalt. Starrsanger Locustella certhiola Lappspurv Calcarius lapponicus 1 ind. Grimsøya, Røstlandet 27. 3 ind. 27. sept. var første høstobservasjon. sept.(GGU). Sett i felt, ny art for Røst! Gulbrynsanger. Foto: Morten Helberg Enkeltind. sett enkelte dager etter dette.

Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus i aug., da gjerne flere samtidig enn senhøstes. Snøspurv Plectrophenax nivalis Flere syngende om sommeren også i år. Sen obs: 1 ind. 17. okt! (SBA). Tidvis større flokker senhøstes, blant annet Siste ind. sett 19. sept. 300 ind. Røstlandet 21. sept. Gransanger Phylloscopus collyita Rørsanger Acrocephalus scirpaceus Hele 5 ind. 5. november og 1 ind. 19. Dvergspurv Emberiza pusilla 1 1K? sett og fotografert på Skomvær 18. november på Røstlandet (SBA, TEK). 1 ind. Røstlandet 24. sept. (MEG, EWE). aug. (HEG, SBA). 1 1K på Grimsøya 19. sept. (GGU, TBE) Hauksanger 19/9-06. Løvsanger Phylloscopus trochilus HYBRIDER Foto: Thor E. Kristiansen 25 ind. 19. sept. er et bra antall for Røst. Busksanger Acrocephalus dumetorum Hybrid stokkand Anas platyrhynchos x Funnet i felt 25. sept. (SBA), senere samme Møller Sylvia curruca Rosenstær Sturnus roseus stjertand A. acuta dag fanget og artsbestemt (MHE,GGU Regelmessig hele september, med maks. 1 1K Røstlandet 24. sept.-4. okt. (SBA m.fl.). 1 M-farget hele året (SBA, GGU, MEG m.fl.). 2. funn på Røst, det første i september antall på 3 ind. flere dager ultimo sept. m.fl.). 2003. 1 ind. inn i okt. Trolig 3-4 ind. involvert i Polarsisik Carduelis hornemanni årets høstobservasjoner. Sett sporadisk, blant annet en flokk på 10+ Hybrid praktærfugl Somateria spectabilis ind. 22. sept. 6 ind. holdt seg minst til 5. x ærfugl S. mollissima Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus okt. De fleste fuglene ble antatt å være av 1 M-farget sett ved Skomvær 20. mai 1 ind. hadde allerede inntatt øya når de nominatrasen hornemanni. Teorien støttes (SBA). Første funn på Røst av denne første høstsatserne ankom 16. september. av de fire fuglene ringmerket, som alle var hybridformen. Daglig ut september, med følgende maksantall: 10 ind. 19. sept, 10+ ind. 24. sept (5 ind ringmerket denne dagen) og 5 OBSERVATØRLISTE ind. 25. sept. Anslagsvis var 25 fugler på Røst i høst, da det var god utskifting på SBA Steve Baines MEG Martin Eggen fuglene. (noe målbevisst ringmerking av TEK Thor Edgar Kristiansen KMT Klaus Maløya Torland arten viste). Også 1 ind. på Skomvær ultimo TBE Thomas Bentsen GGU Gunnar ���������Gundersen Busksanger 25/9-06. Foto: Martin Eggen. sept. (SBA, GGU, TBE, MHE, KMT). JHM Jørn Helge Magnussen EWE Egil Ween BDØ Beathe Dømbe MHE Morten Helberg Munk Sylvia atricapilla Bøksanger Phylloscopus sibilatrix TAN Tycho Anker-Nilssen AAR Tomas Aarvak 1 ind. 15. mai. (TEK,������������������������� SBA). Maks. antall: 1 ind. 18. sept., 2 ind. 19. sept. Typisk HEG Håvard Eggen HHV Håvar Hveding 30 ind. 24. sept. opptreden, selv om arten enkelte år registreres JST John Stenersen

58 59 Fra topp til bunn for lundene på Røst vekstvilkår og dermed om det blir en sterk problemer i de årene der sildelarvene dør eller svak årsklasse. Når silda svikter, kort tid etter klekking. av John Stenersen mangler lunden alternative byttedyr. Det er all grunn til å tro at slike alternativer var Er det lokale forskjeller mellom mer tilgjengelig før, og at en art som havsil lundekoloniene i Nordland, og hva forklarer Som de fleste vil huske fra Havørna i fjor, Havforskningsinstituttet slår fast at (tobis) da spilte større rolle. eventuelt disse? var 2006 en av de beste hekkesesongene bestanden av norsk vårgytende sild er for Norges største lundebestand ute på tilbake på et solid nivå etter å ha vært Er det noen trender i sildas valg av – Både på Anda i Vesterålen og Lovunden Røstøyene. Årets sesong står i sterk overbeskattet på sekstitallet, så noen ny gyteplasser og mønsteret i yngeldriften på Helgelandskysten gikk det langt bedre kontrast; et nullår der ikke en eneste sildekrise er det ikke snakk om. Men hva som kan få konsekvenser for lundene på for lundene i 2007 enn det gjorde på Røst. lundeunge vokste opp. er det da som går galt i en sesong som Røst? I disse kystnære koloniene har lundene sommeren 2007? kort vei til lokale fjordsystemer der lunden Det er sildeyngelen som driver med – Sildas tyngdepunkt har forflyttet seg lettere finner alternative byttedyr når silda kyststrømmene fra gyteområdene lenger Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen, langsomt nordover, men foreløpig har det uteblir. NINAs undersøkelser på Anda viste sør til oppvektsområdene i Barentshavet, som leder NINAs sjøfuglforskning og neppe noen konsekvenser for lundene, at de fostret opp ungene på rike forekomster som utgjør sikringskosten for lundene. overvåkning på Røst, forklarer det slik: mener han. – Så lenge bestanden er stor og av havsil i Gavlfjorden. Hans Petter Meland Silda passerer Røst midt på sommeren, og – Sildas produserer ujevne årsklasser, består av mange gode årsklasser, gyter den på Lovunden fortalte at lunde fra Lovunden i en mengde som gjør at lunden kan fø opp og det er forhold knyttet til havklima over et stort område. hentet næring i fjordområdene inn forbi nesten en halv million unger. og mattilgang som avgjør sildeyngelens Solværøyan, hvor de faktisk så ut til å finne Hva med klimaendringer? Kan høyere sild. Vi vet i så fall ikke om dette er yngel vanntemperatur virke inn på samspillet fra en lokal fjordstamme eller om noe av mellom sildeyngel og lunde? den sterke 2006-årsklassen ble fanget opp her. Over tid vil likevel den økte innsatsen – Silda og flere arter torskefisk drar nytte på utvalgte nøkkellokaliteter i SEAPOP- av en noe høyere havtemperatur, og ser programmet gi oss økt innsikt i disse ut til å gjøre det bedre, mens andre arter problemstillingene. Jeg anbefaler derfor som havsil og lodde får problemer når alle sjøfuglinteresserte å følge med på temperaturen stiger, forklarer Tycho. – I det programmets hjemmesider (www.seapop. lange løp vil det bety flere gode år med sild no) i årene framover, avslutter Tycho. for lundene i nord, selv om de stadig kan få

Lunde med en god porsjon sildeyngel - Røst juli 2006. Foto: John Stenersen Lunde på Henningsværstraumen juli 2007. Foto John Stenersen

60 61 Om å finne en ny underart for Nordland og Norge...

Første funn av underarten Podiceps grisgena holboellii av gråstrupedykker i Norge.

av Atle Ivar Olsen

Hvis man har øynene med seg så kan man arten korrekt så var det vel ikke så mye å være heldig å finne spennende fugler, stusse over at den ikke var kjønnbestemt men det var ikke akkurat det jeg hadde i korrekt heller, men likevel, hvorfor og tankene da jeg tok en titt på samlingen hvordan var den eventuelt kjønnsbestemt? vår av utstoppede fugler ved Høgskolen Hvis det var utstopperen og han hadde greie på Nesna. Det jeg skulle gjøre var å på dette så kunne han ha bestemt kjønnet sjekke noen merkelapper på fuglene. da han stoppet den ut, men den kunne også Heiloen var satt opp på loftet for lenge ha vært bestemt på bakgrunn av mål og siden men merkelappen stod nå foran nebbet så unektelig ganske langt og kraftig enkeltbekkasinen, og på rødnebbternen ut og kunne tyde på en hannfugl, men dette stod det makrellterne uten at jeg tror at så måtte sjekkes nøyere (det var jo også en mange hadde lagt merke til det. mulighet for at den som hadde bestemt kjønnet, og arten, bare hadde gjettet eller Det som imidlertid fanget interessen min ”trodd” at det var en hann). Jeg tok noen var en gråstrupedykker med merkelapp: raske mål av nebbet og det viste over 52 Toppdykker Podiceps cristatus (men det mm fra fjærkanten og til spissen. var skrevet et ? med blå kulepenn bak tegnet for hann), Træna 28/1-1949. Jeg En sjekk med identifikasjonslitteratur hadde ikke tenkt så nøye over teksten før (Baker 1993) viste at en hann og hvis den som hadde stoppet ut fuglen og gråstrupedykker (Podiceps grisegena skrevet merkelappen (hvis det var samme grisegena) har en nebblengde på 34-44 person) ikke hadde greid å artsbestemme mm, med snitt på 40,0, mens hunnen skal

Merkelappen der fuglen feilaktig er bestemt til toppdykker. Gråstrupedykkeren i samlingen til Høgskolen på Nesna.

62 63 Eksotisk gjest i fjøset

av John Stenersen

15. oktober fikk jeg en telefon fra min de herrens glade dager på fôr og insekter i gode fuglekollega Franz Sortland, som den lune varmen fra dyra. kunne fortelle at gårdbruker Johan Helge Gjendahl på Gimsøya hadde fortalt ham at Så vi lista oss inn i fjøset, og der satt han hadde en rosenstær i fjøset! den vakre fuglen fra sydøstligere trakter vaglet opp sammen med en flokk stær i Det låt unektelig fantastisk, men Gjendahl halvmørket! Men straks de ble var oss, ble hadde sjekket med fugleboka og var sikker det liv i flokken, og de strøk ut gjennom i sin sak. Og siden jeg hadde noen ledige vinduer og glugger, og borte var de. timer, tenkte jeg at det var et forsøk verdt å reise ut med kamera og se om vi kunne få Men det tok ikke lang tid å lokalisere dokumentert den celebre gjesten. rosenstæren igjen; en voksen rosenstær synes i landskapet! Og nå hadde den satt seg Gjendahl møtte meg på tunet, og forklarte at til på en ledning sammen med stæren. Etter Underarten holboellii har betydelig lengre nebb enn våre hjemlige gråstrupedykkere. rosenstæren holdt seg sammen med vanlig hvert fløy flokken tilbake til gården, der de stær og gråspurv, og at fuglene hadde lært inntok sin favorittplass på fjøstaket – sikkert ha litt kortere med 33-42 og snitt på 37,1 Det var vanskelig å ta andre mål enn på seg å komme inn til kyr og kalver på fjøset i påvente av at vi skulle fordufte så de kunne mm. Imidlertid så var målende for den nebbet av fuglen siden den er montert og er gjennom vinduer og luker. Her inne levde ta seg inn i varmen til husdyra igjen. andre av de to beskrevne underartene av ganske stiv, og den er tross alt Fuglen 58 år gråstrupedykker (P. g. holboellii) også siden den ble skutt eller funnet på Træna, Johan Helge Gjendahl fortalte at fuglen oppgitt og de var 62,9 (58-71) mm for men vingelengden var ca. 197 mm på allerede hadde vært på gården et par uker, hanner og 59 (52-64) mm for hunner! Dette begge vingene. Dette er uansett for mye for og under slike fine forhold var vi jo litt måtte nesten være en hunn av den større P. g. grisegena men akkurat midt i området spente på om den faktisk kunne finne på å underarten av gråstrupedykker som finnes for P. g. holboellii. Funnet er godkjent av forsøke å overvintre sammen med stæren. utbredt fra Nord-Amerika og til Øst-Asia. NSKF. Det gikk et stykke ut i november, men Denne underarten har vært påvist i Europa 5/11 kom det beskjed fra Gjendahl om at minst en gang før, da en fugl ble skutt i Atle Ivar Olsen, Skogsøy, 8700 Nesna. rosenstæren var funnet død, etter å ha sett Skottland i 1920 (Thom 1986), men den ganske pjusk ut i noen dager… hadde ikke vært funnet i Norge før selv om Baker, Kevin. 1993. Identification Guide to det nok ikke er overraskende at denne arten European Non-Passerines. BTO Guide 24. som hovedsakelig overvintrer på sjøen, også på østkysten av USA/Canada, av og Fjeldså, Jon. 2004. The Grebes. Oxford til kommer over Atlanteren. Den kunne University Press. nok kanskje ha kommet fra Øst-Asia også, men det er kanskje mindre sannsynlig siden Cramps, Birds of Western Palearctic on Cd disse overvinter langs kystene av Øst-Asia rom. (Fjeldså 2005) og at de som hekker i Øst Sibir og nærmest Norge dermed normalt Thom, V.M.1986. Birds in Scotland. T. & sette trekker motsatt vei bort fra Norge? A. D. Poyser, Calton.

64 65 INNHOLD:

Adresser 2 Leder 3 Konglebitens vinter 4 Ugletur 6 Helge Holand til minne 7 Fugler i Nordland 2006 – LRSK-rapport 8 Den mangfoldige ”skjura” 30 Holmvassdalen i Grane – en biologisk oase 32 Noen tanker om småmåsen 37 Bare en streng 40 Ringmerking av havørnunger 41 NOF-treff og årsmøte på Lovund i juni 2007 42 Sandsvalehekking i kunstig koloni i Hemnes 44 Ørnen fra Nupflåget 47 Kongens fortjenstmedalje til Johan Antonsen 48 Landingsplassen Røst 49 Røstrapporten 2006 53 Fra topp til bunn for lundene på Røst 60 Om å finne en ny underart for Nordland og Norge... 62 Eksotisk gjest i fjøset 65

Stoff til Havørna neste år må være redaktørene i hende senest 15. november 2008.

Forside: Konglebit Bakside: Fiskemåke Begge foto: John Stenersen