DEN STØRSTE p -- --- 8 NYHET
Simrad's nye fargelodd ES 380 Pionerlodd h=--. kan i fiskeletingssammenheng bli like betyd- ningsfullt som sonaren da den kom! Store ord, - men vi har dekning for dem. Hør bare: -t SIMRAD ES380 v &t nye fargeloddet fofieiler deg hvor stor fisken er - i centimeter. ved alle reaistrerinaer helt ned til 750 meters w dyp?eller i et valgfritt ohride i-sjøen. Det er utstyrt med et heit nyit svingersystem baseri på JE~fargediagram på skjemen viser BRMRSTE 4 separate svingere bygget sammen i en -og en nyut- deg i prosent, størrelsessammen- viklet 4-kanals senderlmottaker, som gjør det mulig settingen av den registrerte fisken. GANG KAN - for første gang. a tiet korrekt ekko uansett hvor i F.eks. at den registrerte fiskefore- ekkoloddstrilenfisken stk! Dermed kan komst består av 50 % stor fisk, 10 % DU SE SØRRFB ekkoloddet angi den sanne stiureisen mellomstor og 40% liten fisk J~ettegir deg heit nye muligheter. Du kan velge den forekomsten som har gunstigst sammensetning. Tenk deg hva det vil bety av mulig- heter til økt fortjeneste! ')Sierste ragtofrenngsdytde 3000melw
I MIDTEN AV MARS 1984 BLE ES-LODDET TESTET OMBORD I 4.0. SARS, UNDER EN UKES TOKT I LOFOTEN~MRADET.I EN RAPPORT SOM BLE UTARBEIDET ETm TOKTET SIES DET BLA.: *Vi kan fastdi4 at ESioddet gjenspeiler virkeligheten ifiskens adferd oa størrelsessammen- settingen pcl en dtesom bar av denne spaken kan du bringe frem en gjøre det til et verdifultt redska i forbindelse med arts- og c - P-- SIMRAD Subsea AIS Telefon. (033)44 250 Strandpromenaden 50 Telegram: SIMRAD Horten I Postboks 111.3191 Horten Telex: 21391 simh n 11111- INNHOLD - CONTENTS INNHOLD - CONTENTS m.AmAtm Nr. la5 - Uke 31 - 1904 Uigk iwc# 14. Qg ISSN W15 - 3133 Amv. n&m Sigbjarn Lomelde Kontorsjef RedaBUjm: Vidar ha viske la ri^ Nw~€ng84 4 7 Nor-Fwhing fair - a preview 3947 EkpeBrlon: UK-. w drlntdt *B~lbrbiug - Dagmar Meling New~ofbow~energy 397 FMMa&en Fkkeb Gangs idr#..: Fiskeridirektoratet Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 W A survey of projeds financad by a public fuid estaMi Trykt i offset to stimulate efficacy in the fishing industry AsJOhnGlbg -hrHoylKoiigog- Abonnement kan tegnes ved alle A report on the market sihiation forksh in South-East Asia 405 poststeder ved innbetaling av abonnementsbelapet pa postgiro- konto 505 2857. pA konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets Nytt ria fi8kdh11 kassakontor. The fishing vessel market 41 7 Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne Dynter 8tatisnkk over torlk i n*- pris gjelder ogsa for Danmark. Too many shipwrecks among fishermen 425 Finland. Island og Sverige. 0v- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00. Fikkenfagstudenter kr. 75.00. PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr.2400 114kr.700 li2 kr. 1300 Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m. Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Redakspnen avskitta 26.7. 1984 ISSN 0015-3133 Fonidc: HMng av sild i BFemsngai (toto: Egil Tonnngcr) --- D D w D. m w.. . D. w.. m 1.1. m m I Velkommen til Stand 114,Hall B' e -**æ *æ* I Nor-Fishing '84 6- 12 August 1984 er "fikernes bank" The Nidare Hall Trondheim - Norway I Lu------388 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 FFi maner til energiskonumisering: Drivstoffsparing i fiskeflåten eget fordmingsfartey *KW Bevisst og riktig bruk av fartsspaken iangstmm har ItBtt sentrak i forskning * Bruken av vripropell er viktig for drivstoff-forbruket. aEnemlekonomlserhi9- - i ffs- Skrogformen er Viktig for farkyets drivstoffekonomi. -*B- Dette er noen av de budskapene som 'muligheter, informasjon og opplæ- forskerne ved fart~ryseksjonen ved tingshjelpemidler. forbedring av Planlegging FTFI (Fiskeriteknologisk Forskningsin- forbruksegenskapene til framdriitssys- Forskerne ved FTFI mener at farten stiitt) i Trondheim snsker ini ut til tem .og skrog. analysemetoder for be- br være en betydningsfull del av fiskerne med. Forskning innen energi* regning av energioptimal konstruksjon planleggingen i forbindelse med turen konomisering ved FlFI startet i full og dnft av fartøyer. til og fra fiskefeltene. Men her kommer skala i 1980 og innsatsen pi denne Farten er uten tvil et nakkelord i de selvfelgelig faktoren tid inn. Det vil sektoren har avdekket betydelige in- sparetiitakene som forskerne ved FTFI bnne seg iholde heyere fart dem nsparingsmuligheter for den norske presenterer. Farten som velges av tiden er knapp. fiskeflAten. skipperen om bord har stor betydning Fiskeskippere vet utmerket godt at for drivstoff-forbruket. PA dette omrb tid har verdi, men det har ikke vært helt det er det mye 3 hente. Mellom 35 og uten problem d balansere bruken av tid 45% av totalforbruket av drivstoffet i og drivstoff. Ved hjelp av en forbruks- Omfattende forskningsprogram fiskeflAten går med under transporten mCiler om bord er det imidlertid mulig a Forskningsprogrammet ~Energiøkono- til og fra fiskefeitene. Deite forbruket er finne Bkonomisk fart. Det er prisen på misering i fiskeflitenn er et av de steikt avhengig av den farten som olje samt fartPiyets tidsverdi som er st0rste ved FTFI. Det er brukt over 6 farteyet holder. Drivstoff-forbruket vil utgangspunktet for disse forbrukcm&- millioner kroner til forskning dette halveres ved å redusere farten med ca. lingene. Forsker Torbjem Digemes ved feitet. Dessuten har instihittet f&tt mid- 20% fra full fart pr. utseiit mil. Dermed ml sier til Fiskets Gang at fisk-- ler fra andre finansieringskilder. Ho- er det lett iskjmne at valget av riktig skippere har langt bedre muligheter til vedinnsatsen har dreiet seg M kart- yteise under fri fart er svært viktig med R planlegge driften ved A installere slikt legging av forbruksmenster og spare- hensyn til energiforbruket. utstyr for måling av drivstoff-forbruket. F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 389 Verdien av tid Na er det slik at det kan være mye penger A vinne @ å komme tidligst mulg fram til fiskefeltet. Konkurranse- situasjonen mellom fiskefarbyene kan fmtil en sterkere ekning i fart enn mskelig ut fra et sparehensyn. PA en annen side er imidlertid verdien av å komme tidlig fram til feltet ofte -re enn den kostnadsreduksjonenet tam farbyer i handeisflAten har lenge seilt fektiv enn enMMdIing med bunntrdl. kan oppnå ved å gA med redusert fart med en &kalt bulb-formet baug, noe Drivstoff-forbruket pr kg fisk under fiske ut til fiskefeltet. I denne sarnmenhen- som har gitt relativt store innsparinger i Mir redusert med ~fbdthalvparten i gen peker reguleringene av fiskefeite- drivstoffdconomien. Samarbeidspro- forhold til enbAtstråling. ne og omsetningssystemet seg ut som sjektet aOljefiskæ kan vise til liknende mulge hindringer for drivstoffsparing i resultat og& for små fiskefattqer. fiskeflalten. FTFI &ieget forskningsfarby .Kyst- Fiske er energiintensivt I S&m%s er det klart at Msverd'ien, fangst= fikk i fjor p8montert en bulg- Moderne fiske er mer energiintensivt -ry-dmmd-vaiqav-fa~~ -baugbwgi3ennebangtypen-erPhrikletved- -enn-deileste- bestemt. FTFI har vurdert mulighetene Slobsteknisk Laboratorium i K0ben- reproduksjon. bortsett fra fiske med av aitemativ bruk av tid. Det blir hevdet havn. Resuitatene er oppidtende. MA- snurpenot. Ifdge tall som forsknings- at transportfottwket i fiskeflAten kan lingene som er gjort om bord @ *Kyst- sjef ved FTFI, Anders Endal, la fram p& reduseres med totalls millioner Arlig fangst- viser at motstanden i sjnien er en konferanse arrangert av Norges dersom organiseringen av omsetnings- betydelig redusert etter at denne bulb- Fiskseriforskningsråd i slutten av april i systemet blir endret slik at ventetiden i baugen ble påmontert. fjor ser energibruket for filetterte fisk- Laingskeen ved kai Mir redusert. rodukter gjennomsnittlig 16 ganger SA hnyt som for produksjonen av Iqett Unnsomme investeringer (beiteforing). Bevissthet om sparepotensial Endringser iskrogutformingen av fiske- Isitt foredrag sa forskningssjef Endal Torsbjem Dgemes sier til Fiskets farby krever naturligvis store investe- at de hovedtyper redskaper vi ser i Gang at brukerne, det vil si fiskeMt- ringer, men de kan likevel være hn- dag, vil vi og& ha i overskuelig framtid. skipperne, må M mulighet til A obsewe- somme. På bakgrunn av rnodellforcek Snurpenota er allerde effektiv nok, re hvordan driftspraksis @virker for- med motsjeforsek har FTFI funnet at mener Endal. Utviklingen innenfor den- bruket. Bnikeme må bli mer bevisst det motstandstiilegget i sjrqang øker med ne redskapskategorien vil heller kon- sparepotensialet som finnes. Digemes minkende farbystørrelse. På dette fei- sentreres om A lage billigere og mer understreker imidlertid at fiskerne ten- tet er det likevel mye som gjenstår far letthåndterlige nøter. Materialene vil bli ker langt mer energisparing n5 enn for en kan komme fram til entydige konklu- lettere. Nye konstruksjoner vil gi hpsre- ti år siden. Deite skyldes i hovedsak sjoner. FTFI vil fortsette forskningen re synkehastigheter. Det er også mu- heyere oljepriser. innen fartøymotstand i sjogang. ligheter for å benytte synkeneter pA FTFI har ogsA gjorst en rekke forwk FTFI vil også se pai mulighetene for sbrre dyp I tiden framover, uten at en med vripropell og motor. Feil bruk kan energibesparende tiltak innenfor red- trenger å gjøre bruk av dype og dyre fare til en økning i drivstoff-forbruket på skapsteknologi i tiden framover. Til nå neter som vi har i dag. Endal under- opp til 20%. Resultatene av forsrdtene har for eksempel forsak med partrail streket at snurpenota er en meget er entydige og konklusjonen er i et bliti utfert i for liten målestokk til at en energieffektiv metode, som også er nraiteskall denne: lavt turtall på moto- har kommet fram til endelige konklusjo- meget produktiv. ren og hqpropellstigning. ner, forteller Dqemes. Og& fiske med gam er energieffek- Tråling er en produktiv, men samti- tivt. men dette fisket er på en annen dig meget energikrevende virksomhet. side noe mer arbeidskrevende og Skrogutforming En regner at en ferskfisktråler forbruker forholdsvis vanskelig å mekanisere. Et annet omrAde som og& bærer store 0,75 kg olje pr. ilandfert kg fisk. I Teiner og ruser vil bli et interessant sparemuligheter i seg er utiormingen sjarkfisket er dette tallet bare 0,17. alternativ til gam, mener Endal. Han av skroget. Særlig gjelder dette den Tråling er kommet relativt langt i sin tror at teknologiutviklingen for de en- fremre delen av famet. I samarbeid utviklingsprosess. Forsak og forskning kelte redskapstyper i stor grad vil base- med Nordforsk, som er et felles nordisk med bunntrål er viet stor interesse. re seg på at farbyene skal kunne forskningssamarbeid, har FTFI ar- If0lge de forsøkene som er gjort ved veksle mellom ulike redskapstyper og beidet med forskipsutionninger. Store FTFI er partraling langt mer energief- driftsfornier. 390 F.G. nr. 1415. uke 31, 1984 gishets Gang Utvikling av farteyskrogene F-e F-e vil utvikles videre, med henblikk ph lavere motstand. under- sireket Endal i sitt foredrag ph konfe- ransen. Forsek har vist at farbyets egenskaper i sjegang er mye viktigere enn motstand i stille vann. Framtidige skrog vil derfor utvikles for A gi bedre resultater i sjcgang. sa Endal. FMifiskefarbyer vil ha pro- peller som er langt mer effektive enn dagens propeilsystemer. Og& spesiel- le undervanns vingesystemer er under uhrikling. Forebpig er den dikaite foil- metoden lite benyttet i forsakene, men de faste resultatene fra utprevingen av dette systemet vil foreligge om ikke aHiw lenge. Ved FTFI er det h& om at denne metoden kan bidra til en reduk- sjon av drivstoff-forbruket i fiskeflIten i Arene framover. Det kinesiske havforskningsfartayet 12,5 meter. Farbyet har et diesel Manglende kunnskap a8ei Dou- vil bli en attrakqon under motoranlegg ph 2250 HK. Gear- og Nor-Fishing iTrondheim. aBei Dou* er prapelisystemet er bygget spesieii med En av de viktigste hindringene for a fa et resultat av det skonomiske samar- tanke p& drivstoffsparing. ' redusert drivstoff-fofbuket i fiskeaten mellom Noroe oa Kina. Havfws- BBdefickeletings-og-ngs- kningsfarbyet, som i juni ble overlevert utstyret om bord er norsk. Det finnes fiskerne, men a@ hos rederne. Av til Yellow Sea Research Institute i Kina, b1.a. to sonarer, to ekkolodd, tdakye og den grunn har FTFI lagt stor vekt ph er en gave fra Norge ved NORAD. akafangstkontm~~. ~ariayet er informasjonsarbeid vedmende mulige Fartcayet er utnistet ved Flekkeijord videre utstyrt med et eget hydmlabora- sparetiltak i fiskdten. Slipp 8 Maskinfabrikk, og konsiruert av torium for vannpimer. Det er lugarka- Ved FTFI er det imidlertid pekt pc3 Skipskonsulent NS, Bergen. aBei pasitei til 30 personer om bord pB Bei andre hindringer mot drivstoffsparing, Dou* er ph 450 tonn dadvekt, og har hu*. blant annset omsetningssystemet og en lengde ph 562 meter, Bredden er 0.0. konsesjonsordningene. Ved Iendre omsetningsystemets organisasjon vil- le tmspodforbruket ifiskeflaten kunne reduseres betydelig. Formann i Norske Tdlrederierc Forening. Kjartan Arctander, sier til Fiskets Gang at det er mye Ihente her. Men dersom det ikke lykkes d Fellesnordisk seminar under endre karakteren av omsetningssys- tem og reguleringer, m& rederiene ta Nor-Fishing en del av kostnadene i forbindelse med energisparingstiltak i fiskeflaten. I forbindelse med Nor-Fishing-84 i Skibsteknisk Laboratorium i Kaben- - Til tross for barrierene mot drivs- Trondheim skal Nordforsk avholde et havn, foreleser om temaet brennstoff- toffsparing er det mye å hente. Vi må fellesnordisk seminar om brennstoffbe- besparelser ved endring av forskip. utnytte maksimalt de mulighetene vi separelse i fiskeriene. Seminaret blir Seminaret vil bli avsluttet med en har. Bade fiskere og redere md bli holdt fredag den 10. august. paneldebatt med forberedte innlegg fra motivert til d ta i bruk energisparingstil- En rekke fagfolk fra Danmark, Nor- fiskeriindustrien og leverandørene, og tak, understreker Arctander. ge, Island og Færeyene vil presentere Anders Endal, FTFI, runder av med et resultater fra det fellesnordiske for- sammendrag, konklusjon og framtids- 05e- skningsprosjektet ~Oljefiskæ. For- perspektiver. Driftsforn forbruk skningssjef Anders Endal fra Fiskeri- Pr kg teknologisk Forskningsinstitutt i Trond- fanget fisk heim skal innlede seminaret med et T&ng 0.8 foredrag om -Oljefisk.-prosjektets Linefiskeri. store skip 0.35 bakgrunn og formal. Erik BomM, Lheliskeri, m&skip 0.25 Nordforsk, tar opp samarbeidets orga- Kydkkeri 0.15 nisasjon og gjennomfarelse. Rinot 0.m Torbjem Digernes. FTFI, skal snak- Forkuk ved foFclge(Iii~driftsf0miw. ke om energieffektiv drift av fiskefartq- (Nord-forsk) er - metoder og utstyr. Erik Kasper, F.G. nr. 14/15. uke 31. 1984 391 11 zs :;;*L?:: :v;,. . -+lL -i* Irrirr- Tilsluttet Kværner konsernet Postboks 115.1301 Sandvika M.(02) 54 49 60 Teiegram adr. -Kvæmerkulde~Telex 76 kulde n - Reprfismanter: . . drup Marthinsen AS, Skippergt 52, Troms0 M.(083) 82 014 ivik 8 Co. Nedre Strancigt. 36.6000 E% nd M. (071) 24 225 - 225 L-.- De finner ozw pbi Nor-Fldiing'W. Stand nr. 344, Hall D. i mskets Gang - 1 '- - P- rrL------e til c-I-t - Vi forsaker ikke å selge dette som om det skal være nakkelen til en Iasning på problemene i fiskerinæringen. Vi presenterer våre forskningsresultater på en naktern og forståelig måte. Informasjonskampanjen alene kan selvsagt ikke rette opp en katastrofal nedgang i lann- som heten. Dette sier forsker Torbjørn Digernes ved FTFI til Fiskets Gang om den Fiskerne er målgruppen omfattende informasjonskampanjen Det er fiskerne som er den primære om drivstoff~aringi fiskeflåten tom målgruppen for denne informasjons- setter i gang til hasten, wwmere kampanjen. Digernes forteller at FTFI bestemt 1. oktober. av erfaring vet at det er noe vanskelig å - Vårt mske er å nå Ut til fiskeflåten nå ut til fiskerne gjennom foredrag og med forskningsresultatene. og kunn- kua. erf for er ,j& -lagt en KarikaiureiZ av dHi mkrfiskeren, skapene våre. Vi ønsker 3 motivere del seminarer hvor praktisk demonstra- vald, som vil bli en sentral figur i infof-- fiskerne til å tenke drivstofføkonomi, sjon om bord blir en viktig bestanddel i masionskampanien. sier Digernes. informasjonskampanjen. Digemes me- ner at det da også er en større mulighet Kampanjens innhold til å oppnå en toveis kommunikasjon Digernes mener at det er ved bruk av Innholdet i kampanjen er flere temabla- kurslederog fisker. sitt videofilmer at FTFI kan fa gjennomslag der, video, pressetjeneste, kurs og eget forskningsfartøy -Kystfangst* vil overfor fiskerne. Han haper at video- seminarer ~mten diagmsetje- w& til en vi!% grad bli benflet idenne filmene som nå er under innspilling neste tom skal kartlegge drivstoffsitua- Cammenhengen. Digernes opplyser skal skape motivasjon til å sette i gang sjonen i fiskeflåten. FTFI har beregnet at har under utvikling en innsparingstiltak i fiskeflåten. Video- 1il2 ,,anghet på denne kampanjen, drivstofforbrukssimulator. Denne vil filmene vil bli av relativt kort varighet, og da er 'l, års forberedelse inkludert. ogCå bli i kursvirksomheten. og de vil b1.a. inneholde enkle råd om Den planleggende fasen av infoma- Temabladene*som er en drift av fiskdamy. Digernes opplyser sjonskampanjen er under avslutning. standdel i informasjonskam~anjenver at videofilmene skal distribueres til de Totalt er kampanjen koanadsregnet til under trykking og vil ferdig til som er interessert og at de vil bli knappe to millioner kroner. Nor-Fishing i Trondheim i begynnelsen benyttet i kurs- og seminarvirkcomhe- - Dette er det største og mest av august. ten under kampanjen. FTFI vil også omfattende pa info~asjonssektoren - Innholdet i disse temabladene er forsøke å distribuere filmene gjennom her ved instituttet. Selv har vi ikke lagt til rette PA en enkel og forståelig Fiskarlaget. Digemes understreker at kapasitet til å gjennomføre en så pass Inåte.De er ikke alffor omfattende og vi både temabladene og videofilmene stor kampanje ,,ten å trekke inn uten- mener at fiskerne skal få innsikt i de kan benyttes i tilknytning til kurs og forstående fagfolk, understreker Diger- kunnskapene Om sparemuligheter seminarer også etter at informasjon- nes, som legger til at FTFI har noe VI forsøker a infortnere Om. Temaer skampanjen er avsluttet om vel ett ars erfaring fra tidligere informasjonsar- som blir behandlet er blant annet in- tid. beid, F~~noen år tilbake gjennomforte stallasjon og bruk av drivstoffmå- instituttet prosjektet .Økonomisk drift leutstyr om bord+ riktig valg av av motor og propell under tråling,, . Med sparemuligheter ved ombygging, vedli- Diagnosetjeneste grunnlag i de resultatene en her kom kehold o.s,v,, forteller Digernes. FTFI satser også på en såkalt diagno- fram til, ble det gjennomført flere semi- setjeneste i forbindelse med infomia- narer en rekke steder langs kysten. I Skriftlig informasjon sjonskampanjen. Formålet med denne tilknytning til seminarene ble det lagt Undercekelser som Norges Fiskeri- er å klarlegge den drivstofføkonomiske inn demonstrasjonsturer om bord på forskningsråd har gjort v~serimidlertid tilstanden og eventuelle sparemulighe- fiskefarby. Erfaringene fra disse semi- at skriftlig informasjon ikke er den mest ter på hvert enkelt fartøy. Det er menin- narene var positive. Demonstrasjon effektive vei å gå når forskningsin- gen å tilby en slags diagnosetjeneste, om bord viste seg å være en særdeles formasjon skal ut til fiskere. Det er fra hvor fiskerne kan få veiledning om hva nyttig vei å gå i arbeidet med å na fram kolleger at fiskerne henter mest in- som må til for å bedre dtivstoff&ono- med informasjon til fiskerne. formasjon om forskningsresultater. mien M bord på fartøyet. FTFI skal F.G. nr. 14/15. uke 31. 1984 393 sishets Gang net drivstoifsparing n& enn for en ti B& tid siden. Men vi vet og& at det mangler mye M at eksisterende kunn- skap om sparetiltak ikke er tatt i bruk i fiskeflaten. Del er dette forhold vi n3 hilper å rette M,sier Diimes, som likevel ikke kan komme utenom de mange bamerene i fiskerinæringen som kan hindre en uhrikling i retning av energisparetiltak i flaten. Hovedmålgruppene for informasjon- skampanjen er alt& i farste rekke fiskere og redere i fiskeflaten. Dessu- ten fiskerirettledningsljenesten, skoler. skipsbyggerier, konsulenter i skipsin- dustrien og utstyrslever~rer.Men l - -hovedpe&nen* i kampanjen Mir li- I sende ut dataskjema til fiskebiiteierne. ha, hvilke sparetiltak som er &om- kevel han Osvald. Alle som @ en dier misk formarly. hvordan riktig bruk av annen mate vil komme til d fA befatning - Disse vil SA bli returnert med de ned- L vendii opplysninger som skal danne propellen er og om eventuelle feiltilpas- med informasjonskampanjen vil o@ ~n@w~~miw~~-- en gjennomgangsfigur i kampanjen. I for det enkelte farm. Disse bereg- - Av erfaring ve€ vi at det er mye A ningene vil gi informasjon til fiskebatei- hente ved & fCi ut kunnskap til brukerne. eren om hvilket ytelsesnivil famet bar Fiskerne er langt mer bevisst fenome- Seive hovedarrangementet for kam- panjen vil Mi lagt til Hotel Alexandra i Loen, som i ar feirer sitt 100 års ((Spis mer fisk» i Sogn og Fj. jubileum, og her. som pa de hotdiene som dettar i kampanjen. vil bordene Til hesten vil det bli satt i gang aksjonen ved at de arrangerer en fylles med herlige fiskeretter nbkam- en kampanje i Sogn og Fjordane fiske-uke fra 24. til 29. september. Hvor panjen braker las, siste uka i sep- for d W folk til B spise mer fisk. mange forretninger som mker il delta tember. aspis mer fisk,-kampanjen er et er forelwig ikke klarlagt, men interes- Opplysningsutvalget for fisk gir &o- samarbeid mellom fiskerisjefen i sen synes allerede å være stor. nomisk stratte til kampanjen, og arran- Sogn og Fjordane, Kokkenes De som står bak arrangementet tar gementene rna sees pa som en fort- Mesterlaug i Sogn og Fjordane, sikte på at hotellene som skal delta settelse av tilsvarende vellykkete ar- Sogn og Fjordane Fiskesalgslag presenterer et mest mulig likt opplegg rangement i fjor hast. og Opplysningsutvalget for fisk. med samme typer fisk pB menyen, og Det er Kokkenes Mesterlaug at forretningene legger vekt på å skaffe som er ansvarlig for den praktis- seg de samme fiskeslagene for salg til ke gjennomferingen av op- sine kunder. I den anledning vil det bli plegget. laget en enkel brosjyre hvor man vil finne oppskriftene til disse hovedrette- -Spis mer fisk-kampanjen legges opp ne. Disse brosjyrene vil bli lagt ut p& som et to-delt arrangement. Flere av hoteller og i dagligvareforretningersom de sterre hotellene i fylket vil siste deltar i kampanjen. helga i september servere fisk i de For & nå ut til så mange som mulig fleste varianter og utvalg og ellers lage med kampanjen vil man ogsa forsake å en ramme omkring arrangementene lage til et ungdomsarrangement i Far- som st& mest mulig i -fiskens* tegn. de hvor hovedretten blir en fiskepizza. For å få starst mulig bredde over Fisk er et dstoff til B lage de m& kampanjen, og for at så mmge som fantastiske matretter av. og derfor sy. mulig skal f& anledning til å delta. er nes man det er naturlig at et fylke som dagligvareforretningene i Sogn og Sogn og Fjordane går i brodden for er Flordane, gjennom sine organisasjo- kampanje for få nordmenn flest til 4 ner, Mianmodet om A være med pil spise mer fisk. 394 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 -gishetsGang Av Per Inge Hjertaker Nor-Fishing er klar til stabelav- gang for 10. gang. Det meldes at Nytt fra Hydraulik omlag 250 utstillere og 400 pro- A.S Hydraulik Brattvåg har med seg to dusenter fra nesten 20 land er nyheter til messen over alle fiskerimes- om bord. Arrangerene forventer ser. Data-synchro er et styresystem for over 25.000 tilskuere, og det heie traing basert pA Synchro-systemet blir en manifestasjon av bredden som i dag er installert om bord i omlag i fiskerinæringen. Det er likevel 150 farmer. Det nye systemet er mer fB nyheter i utstillingshallene. avansert, og gir muligheter til utsetting Noen hederlige unntak er det. Vi og innhal av trålen eiter programmerte nevner ny juksamaskin og styre rutiner. Om noe uforutsett skulle skje. system for tdling. Skanti kom- En av grsts nyheter pA Nor-Fidiing kom- går alarmen. Systemet kan kommu- mer med en radiostasjon som mer fra Sverige. Belitronk er prodwml nisere med satelliavigator, ekkolodd ' kan styres fra hele Men, og d au en progmmmerbar juksamaskin med og skipets logg. -lmmet-P er vektgiganteFW4iQRir~ Sunnmenngene stiller ogS med siLt kommet pA det nordiske marke- patenterte system for tdling med tre det gjennom Systemex. Trond- Den får sin verdens-premiere på Nor- trdhnnsjer. Systemet gjer det mulg å heim lokker og& med &ei Fishing. og er klar for levering i august. operere med en stor eller to tr&r Dou* og utstilling av fiskeri For de med mer inngående interesse samtidig. Ved pelagisk tdl vil den kunstverk. Vi ensker lykke til og for Juksa-Robot, som er navnet, kan vi tredje vinsjen bidra til B gjere tdlApnin- god messe, men lurer likevel litt opplyse at den er programmerbar, og gen videre. Dette skulle idfelge Hy- hvorfor islendingene ikke har er konstruert som en pilkemaskin for draulik ake fangsten og redusere taue- en eneste stand p6 Nor-Fishing dypvannfiske. Det kan brukes line tiden. Detie systemet er i dag under '84. opp til 1000 meter og med 10 til 15 utpraving om bord i MR~Hegifos- kroker. Produsenten opplyser at Juk- sur.. Hvordan det har gåit her i forhold Skal en damrne etter det pressestoffet sa-Robot med tilleggsutstyr kan bli til de forventningene som vi har skrevet som er gitt ut foran Nor-Fishing blir helautomatisk maskin for akkarfisking. om ovenfor, ja, det er det bare å &etc fiskerimesse en gigantisk mani- En annen nyhet for de som opererer forhøre seg om på standen. festasjon av bredden i den norske pA dypt vann er trålderer med vannjet. fiskerinæring. Det er nemlig fest og Jet i denne forbindelse er kanaler for fremst norske produsenter som stBr vanngjennomstremming. Produsenten Rateutkaster og digital frem p& rekke og rad i og utenfor Egersund Trålverksted NShar opplys- avlesning Nidarehalien i Trondheim disse første ninger fra brukere av den nye tdldøren Island er som nevnt uten en egen høstdagene. Det er riktignok et assor- som tyder på at man sparer en del nasjonal stand på Nor-Fishing. Islands- tert utvalg av utenlandske utstillere drivstoff på den nye konstruksjonen. ke produkter vil vi likevel møte under og&, men disse kommer for en stor Egersund-verkstedet hevder også at Nidarohallens tak. Ett av dem er en del til iforsvinne i rodt, hvitt og blått. Et dørene kommer loddrett opp av s@n automatisk flgteutkaster som er pabudt lite unntak må gjøres for våre naboer i ved innhalina. p& Island. Redningsflåtene om bord -r. Danskene er nemlig de eneste hviler i selve utkasterapparatet og kan som har fellesstand, med et ikke lite kastes på sjmn ved hjelp av et håndtak antall utstillere. Det vi har mottatt av som kan plasseres hvor som helst om pressemeldinger om nye produkter kan bord. Det tar 20 sekunder fra utløcnin- imidlertid telles på en finger. gen til flåten ligger på sjøen oppblåst. Tid er liv om ulykken skulle være ute. Kan det være verd en tur innom agen- Ny juksamaskin Noen av disse nyhetene virker likevel SA interessante at de kan være verd et V- dri ka. Alk f8r sine be-. Vi har først og fremst merket vektproblemer lerrt av det amerikanske vektsysiemet Weigh-Tronk som lanse- oss en ny juksarnaskin fra Belitronic i res i Norden av det bergenske firmaet Sverige. Produsenten hevder at maski- Systemx. Her er en bordvekt ill kuk nen er den mest avanserte i verden. biant annet i fiskeindustrien. F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 395 ten Koppemæs 8 S8nner p& Nor- Dau- er en gave fra Norge og er Mi Fishing? Weigh-Tronic til Norge bygget i regi av NORAD. Det er for Sikkerhet n& det fast er gatt galt er Mens vi er inne pli elektronikk. Selv om BVng Norad sitt kontor for fiske som er viktig. Det er vel s4 viktig B swge for at USA ikke er representert med stars ansvarlig for presentasjonen av ver- det ikke kommer SA langt. Ikke SA & and stripes finnes det ihvertiall arneri- dens mest avanserte fiskeriforsknings- . forst& at Robertsons nye autopilot er kanske produkter i Nidarehallen. Et lite fartq som aBei Dou- kalles i norske liiktigfor de som ferdes p& havet. Vi hjmav en annen stand til tross. aviser. vil likevel markere at ovennevnte pro- Vektgiganten Weigh-Tronic er kommet NORAD har i tillegg en stand pCi dusent har en nyutvikbt digitalt avles- til Norge og Norden gjennom nyoppret- messeomrAdet der man vil presentere ende kursholder p& markedet. Resulta- tede Systemex as. Systemex er et fiskeriprosjekter i u-land p4 forskjellige tet kan sikkert testes p& standen n& bergensiinna som n& satser friskt p& et mater. NORAD h-r gjennom utstillin- det gjelder phtander. Oty bord i Mten produktspekter som ikke har sin make gen & komme i kontakt med blant annet vil den sikkert og& finnes for de som innen veidverdenen. Systemex har et folk som kan utgjere relvutterings- finner veien til Trondheim. stort antall produkter som passer fiske- grunnlag for oppdrag ved fiskenpro- Vi har vei alle de siste &reneIært oss rinæringen og oppdrotterne. De som sjektene Norge har i den tredje verden. at elektronikkens veier etter hvert be- kan tenke seg B fa bade seg sehr og Det er likevel ikke alt p4 Nor-Fishing gynner & bli uransakelige. Vi fortsetter sine produkter veiet, kan finne veien som er til salgs. Trondheim har til n& med andre ord i eliptiske baner, og stil standen til Frigofrance og MTC. Vi vært en ganske passiv tilskuer til has- nevner ar Skanti Radio A.S etter eget ser frem til fortsettelsen. ters begivenhet i treinderhovedstaden. sigende under arets Nor-Fishing vil N& har imidlertid Trondhjems Kunst- bryte med alle tidligere forestillinger om forening av alle forstait alvoret. Hele hvordan en maritim radiostasjon skal Norad og fiskerikuitur messeperioden vil foreningen pre- se ut. Her er digitale forestillinger egd En annen nyhet pli fiskerimessen i sentere norske kunstverk fra fiske- og vesentlig. og Skanti lover at operateren Trondheim, eller skal vi heller si begi- fiskermilje. Det er ferste gang det er satt i fokus med det nye utsiyret. All venhet, er det kinesiske forskningsfar- presenteres en samlet utstilling med et betjening kan nemlg foregl fra en Wet aBei Dous som vil Sived kai slikt motiv her i landet. Hovedtyngden - vlenrtetsom Kan piasseres imin- We ved CiiSiingso~-m- 100 meter fra basis-enheten. nærmere bestemt ved Ila pir for de som Nasjonalgalleriet, Rolf Stenersens Vi kan ikke si annet enn at den som er kjent i Trondheim eller tidlire har Samlinger og Riksgalleriet. lever filr bre. vært gjester p& Nor-Fiiing. aBei Fiskets Gang is the only oificial Nomegian journal for the fishing industry. mskets Gang is pub~ishedforinightiy, M has subscribers a11 over the viskets world. In Fiskets Gang you will find reports on the Nomegian flsheries with Gang detailed statistics. The statistical part also comprise information on the Norwegian exports of fishery products. PUBLISHED BY THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERIES You will be kept well informed of new Norwegian legislation regarding the fishing industry. and of other anouncements of interests. Progress P. O. Bor 185/l86. reports from the Research Institutes are published frequently. You will N - 5W BERGEN. NORWAY also be abl- to study the results of investigations into costs and earnings in the indus:,y. Articles of special interest are published in every issue of the journal. Translated -cuttings* from fishery publications from all over the world The annua1 subscription rate for the 26 are presented under a special heading. News from other sources is also issues Nkr. 125.- for the Scandinavian given under this heading. countries. Outside Scandinavia the rate k Nkr. 200.-. The text is in Norwegian. Key words in English to aid understanding of Air Mai1 against charge of extra air postage. the text of table headings and colums are given at regular intervals. To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries. P.O.Box 185, N-5001 Bergen, Norway. Please add mylour name and address Please fomard advertisement rates sno O to your subscription list. n necessary information on technical details. Name: -m--__-.------ Address: ----v-- 396 F.G. nr. 14/15, uke 31. 1984 sparer drivstoff med bulb-baug I desember i fjor ble FTFls eget forskningsfaw ~Kystfangstw satt i drift etter at fartayet hadde fått @montert en bulb-formet baug. Fsr FiFI valgte den endelige baugformen, ble det gjort en rekke modell- forssk ved Skibsteknisk Laboratorium i Wben- havn. Modeliforsakene vis- te at drivstoff besparelsene var store. Opptil 30% kun- ne innspares i stille sjs, og rundt 20% i motsja. R?" Det gunstigste alternativet fra mo- deilfomkene ble benyttet p& .Kyst- fangst* og målinger om bord har vist at farbyet til FTFI d bruker 20% mindre drivstoff enn tidligere. da -Kystfangst* ikke hadde phontert denne bulb- baugen. Denne nye, men ellers ikke ukjente baug-typen fra stam handels- skip, gir mindre motstand i sjaen, og ser ut til å egne seg spesieit godt for fiskefarby i den smi3 og mellomstore klassen. Mannskapet på -Kystfangst* uttryk- te overfor Fiskets Gang stor tilfredshet med farbyet etter at bulb-baugen ble fimontert. *Kystfangst= tar nb siaene bedre enn tidligere, og sjøsprayten over dekket er betydelig redusert. +% Nordsjølaks AIS Horsvær Fiskebruk AIS overstige 3.000 m3 noen gang Fiskeridirektoren har gitt Henning Virksomheten ved Horsvær under flyttingen. Nyhus. Hitra, loyve til A overta Fiskebruk Als, Leknesbukta, er 51% av aksjene i Nordsjølaks opphort og Fiskendirektoren har NS. Nyhus er daglig leder av trukket tilbake sin godkjenning av ( F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 397 giskets Gang FiFI med i nordisk for- skningssamarbeid Forskningsprogrammet -Energidcono- misering i fiskeflaten. inngar i et nord- isk samarbeidsprosjekt, kalt *Oljefisk.. Dette samarbeidsprosjektet blir koordi- nert gjennom Nordforsk. Nordforsk er de nordiske forskningsråds samar- Fiskerirettleder (Vi kariat) beidsorganisasjon. Nordforsk setter i gang en rekke forskningsprosjekt pA det tekniske omradet i form av en I Nordland fylke er det fra 1.9.84 og inntil videre ledig vikariat som samordnet innsats bestAende av na- Fskerirettleder i Brønnøy, Bindal, Vevelstad og Smnna kommuner. sjonale enkeltprosjekt. Bmnaysund er kontorsted. *Oljefisk=-prosjektetomfatter 21 en- Sakere bar ha hayere utdanning og godt kjennskap til fiskerinærin- kdtprosjekt. Til hvert prosjekt er det gen. Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller g-&@ skole og knyttet en felgegruppe. I denne grup- minst 2 ars yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fiskerfagskole pen samarbeiir prosjektdeltakerne (fiskeskipperlinjen, fagskoie i fisketiivirkning og fiskeindustri, nærings- med representanter fra fiskeri og indu- middeiteknisk skole, ingenierskole (fiskeingenier) og kombinasjon stri i deres -respektive hjemland. En mellom disse skdene og annen skole som gir relevant utdanning. I prosjektledergruppe er det besluttende tillegg bar sakerne ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning blir organ, hvor alle parter er representert. vurdert i hvert enkelt tilfelle. -Oljefiskm er budsjettert med ca. 20 Stillingen er statlig og stillingsinstniks er utarbeidd av Fiskerideparte- millikroner. Det er prosjektets m& mentet. a redusere oljeforbmket i fiskeflAten Stillingen lennes etter statens regulativ fra I.tr. 11-22, kr. 85.394,+. - 1361Z8bnitto-p~L~vheaggav-~ag.pr~-tienM- vedm energiforbruket og gjennom S8kcere med høyere akademisk utdanning vil bli Imnet mellom 1.b. belysning av de konsekvenser og mu- 18-22, kr. 112.992-kr. 136.1 78 brutto pr. Ar. For lovbestemt medlem- liersom stigende oljepriser @fm skap i Statens pensjonskasse trekkes 2% innskudd. fiskerne. M&t skal dessuten n& ved Were med -re akademisk utdanning vil bli lmnet mellom hr. Iuivikle konstniksjonsmetoder og tek- til Fiskerisjefen i Nordland, boks 323, 8001 bode innen 15.8.84. nologi for farbyer og maskineri som er Nærmere opplysninger om stillingen kan innhentes hos Fiskerisjef S. tilpasset den nye energisituasjonen. Oisen, W. (081) 25 71 1. *Oljefisk.,-prosjektet arbeider videre med B utvikle metoder og utstyr som kan gi en bedre utnyttelse av energien under driften av farteyet og ti utvikle systemer og metoder til bedre drifts- messig utnyttelse av farby og fiske- flate, .: Forsker I - Det blir forsket innenfor alle de feH som har innvirkning @ oljeforbruket i Fiskeridirektoratets tilknytning til konstruksjon og bruk av fiskefarm. En del av disse faktorene havforskningsinstitutt er avhengige av hvilke fangsttyper, Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt er ledig en stilling som metoder og redskaper som er i bruk. forsker 0072 fra 1.7.84. Andre henger igjen sammen med den Den som ansettes vil få ansvar for planlegging og ledelse av maten som fiskefartayet blir brukt pa. utbyggingen av instituttets EDB-systemer. Resultatene kan av den grunn an- Sakeren mb være cand.rea1. eller tilsvarende. Det vil bli lagt vekt på vendes bade i forbindelse med kon- erfaring i tilrettelegging av bruk av EDB for relevante forskningsform81 struksjon og drift av fiskefartay. og pa bred innsikt i forskningsproblemer innen fiskeribiologi og Deltakere i -.Oljefiskm er: Skibstek- oseanografi. nisk Laboratorium, Jydsk Teknologisk Stillingen Imnes etter I.tr. 30 i statens regulativ. Av lmnen gar 2% Institut og Dansk Fiskeriteknologisk innskudd i Statens pensjonskasse. Det vil bli krevet dokumentert Institut i Danmark. Orkurad-id på Fær- forskerkompetanse for fosker 0072 tilsvarende dosent. Den som øyane. Norges Tekniske Hagskole, ansettes mi kunne delta pa tokt. Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt i Nænnere opplysninger om stillingen rettes til direktar eller nestleder Norge. Raunvisindastofnun H&k6lans ved Havforskningsinstituttet, Nordnesparken 2. tlf. (05) 32 77 60. og Fiskefblag Island. Saknad mrk. 63/84., med bekreftede kopier av vitnemal. attester og særtrykkhopier av publiserte arbeider sendes Fiskeridirekteren. Post- boks 185, 5001 Bergen innen 13.8.84. Sjl Øystein 0kland 111 398 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 gishets Gang Oppdrett av matfisk samlet bøyestrekk på inntil get skal i areal ikke overskride 1 2000 m. Reg. nr. Hlsn 307. 4000 m2 med et samlet bøye- Nemnda som behandler søknader - Gaute Tofte, Kvinnherad. An- strekk piinntil 2000 m. Reg. nr. om oppdrett av matfisk har b1.a. legget skal ikke overskride et Mlav 317. giti disse tillatelse: samlet bøyestrekk på 800 m. - Hhkon Arnevik, Afjord. Anleg- - Myken Fiskeoppdrett NS, v1 Reg. nr. Hik 305. get skal i areal ikke overskride Viggo Holmen, Bode. Mærvo- - Petter Nikey, Askvoll. Anleg- l 4000 m2 med et samlet bøye- lum på 5000m3. get skai i areal ikke overskride strekk på inntil 2000 m. Reg. nr. - Boreyfisk, v/Ragnar Severin- 4000 m* med et samlet baye STIaa 304. sen, Segne. Mærvolum på 750 strekk på inntil 2000 m. Reg. nr. - Kbe Staven, Afjord. Anlegget m3. SFIa 301. skal i areal ikke overskride - Arnt og Øyvind Mrvik, Fla- - Nils Helge Fossheim, Molde. 4000 m2 med et samlet bøye- tanger. Mærvolum pb 5000 m3. Anlegget skal ikke overskride et strekk @ inntil 2000 m. Reg. nr. - Utgardskilen Fiskeoppdrett, samlet bøyestrekk p& 40 m. ST/aa 307. VMMartinsen, Hvaler. Mær- Reg. nr. Wm 301. - Gerhard Syby, Fjell. An- volum på 3000 m3. - Hans Gudmund Futsaeter, leggene skal i areal ikke overs- - West Star Laks, viOttar Vart- Averay. Anlegget skal ikke kride 4000 m2 med et samlet dal, Brsta. Mærvolum @ 5000 overskride et samlet bøye- bayestrekk p3 inntil 1400 m. m3. strekk @ 500 m. Reg. nr. Wav Reg. nr. H/f 310. - fleinvær Oppdrettsanlegg N 319. - Peder Brekke, Kvinnherad. S, viMagne Jensen, Fleinvær. - Fjord Food NS, viHarald Anlegget skal iareal ikke overs- Mærvolum på 5000 m3. Bj~-A&agetitrVic?dMnm2med-et-samiet- - Boysen Fisk AI'S, v/Boy-Asle skal i areal ikke overskride boyestrekk @ inntil 2000 m. Markussen, Mortsund. Mær- 1440 m2 med et samlet b@ye- Reg. nr. Hik 304. volum på 3500 m3. strekk p5 inntil 2000 m. Reg. nr. - Wdvar B. Swdai, Afjord. An- - Kolbjern Svenning, Asbjem Wva 302. legget skal i areal ikke overskri- Lorgen, BBrd Svenning, - Ragnar E. Haydalsvik, Vokia. de 4000 m2 med et samlet Afjord. Mærvolum p3 5000 m3. Anlegget skal i areal ikke overs- boyestrekk på inntil 2000 m. - Rmwtlaks AIS, vKor G. Johan- kride 4000 m2 med et samlet Reg. nr. STIaa 309. sen, Steinar Pedersen, Per bøyestrekk på inntil 2000 m. - Harald P. Aune, Afjord. Anleg- Brattland, -ær. Mær- Reg. nr. Wva 303. get skal i areal ikke overskride volum @ 5000 m3. - Kolbjern Johansen, Smela. 4000 m2 med et samlet baye- - Nordskagfisk NL, vlldar Hau- Anlegget skal ikke overskride et strekk p5 inntil 2000 m. Reg. nr. an, Masevalen. Mæwolum på samlet boyestrekk pi?i 1500 m. STIaa 306. so00 m3. Reg. nr. Wsm 309. - AGMusling, v/Eivind Berg- Leif Rangisy tun og S. Monsvik, Fitjar. An- Skalldyranlegg leggetskal i areal ikke overskri- Leif Rangay, 6533 KBwAg, har de 4000 m2 med et samlet fatt midlertidig tillatelse til å Nemnda som behandler søknader bøyestrekk på inntil 2000 m. etablere anlegg for dyrking av om etablering av skalldyranlegg, Reg. nr. H/fj 302. bl&skjelVestersi Hendvågen, Ave- har b1.a. gitt disse midlertidig tillat- - Jegvan Hansen, Smela. An- røy kommune. Anlegget er gitt else: legget skal i areal ikke overskri- reg.nr. Miav 31 5. Skalldyranleg- - Einar Humstad, Afjord. Anleg- de 2000 m2 med et samlet get skal i areal ikke overskride get skal i areal ikke overskride bøyestrekk pa inntil 1000 m. 4da med et samlet boyestrekk på 4000 m2 med et samlet bøye- Reg. nr. Mism 308. 2000 m. strekk på inntil 2000 m. Reg. nr. - Birger Kirkeland, Midsund. STJaa 305. Anlegget skal i areal ikke overs- Odd Inge Gjetay - Jan O. Reeggen, Averny. An- kride 4000 m* med et samlet leggets skal i areal ikke overs- byestrekk på inntil 2000 m. Fiskeridepartementet har gitt Odd kride 4000 m2 med et samlet Reg. nr. Wmd 307. Inge Gjem, KawAg, tillatelse til byestrekk på inntil 2000 m. - Per Lyder Brevik, Rauma. An- å felle inntil 170 steinkobber i Reg. nr. MJav 318. legget skal ikke overskride et området Hustadvika-Smda. Inntil - Per Inge Pedersen, 0ygar- samlet bøyestrekk på inntil 400 100 av dyrene er avsatt for fangst den. Anlegget skal i areal ikke m. Reg. nr. Wra 302. i området ved Orskjæra- overskride 4000 m2 med et - Arvid Kaivay, Averey. Anleg- Remnane. F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 399 giskets Gang Norges Råfisklag med datterselskaper Norges Rdfnklag deltar ikke dlrekte i produksjon og videreomserning. men har 4 datterselskaper som dekker de flesre anvendelser av fik, biprodukrer av fik og kval, smskalldyr. A. s Ferskfisk-Salg Postboks 761. MOI Trondheim L Telefoner: Kontoret (075) 25 530 - 25 534 - Lager St. Olavs Pir.: (075) 32 673 Avdelingskontor Oslo: (02) 41 16 50 - Avdelingskontor Mosjen: (087) 71 055 Telegramadresse: Levendefisk - Telex: 55 209 A.S FISK KLIPP Postboks 83, 8150 Ørnes Produksjon og eksport av saltfsk og klippfisk. Telefon (081) 54 477 - Telex: 64 321 KFISH N - Telegramadr.: BACALAO ISDAHL & CO. A/S Boks 887, 7001 Trondheim I Eksport av thk. Fish cuts og rogn - Etabiert 1859 (i Bergen) Telefon: (075) 30 355 - Telex: Raafisk td. 55 209 - Telegramadresse: aISDAHLC0, A/S NORDFISK (KUBA) 8300 Svolvær Telefoner: (088) 70 860 - 70 200 - Telegramadresse: *Norfisk* Anlegg for fremstilling av fiskemel. sildemel. kvalmel og levennel. - fkkedjer. kvalolje og sildolje. Innkjap. tilvirkning og salg av fisk og fiskeprodukter. - T8qpanoanlegg. Trananlegg. FISKERIBLADET VELKOMMEN TIL VAR 1- STAND B-109 400 F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 giskets Gang EFFEKTIVISERINGSMIDLER Effdttivicenngsmidleneutgjw hvert Ar en ikke ubetydelig del Henvendelser Kontoret for rettledning og informasjon i av Fiskeridirektoratets budsjett. 1 1983 ble det til sammen Fiskeridirektoratet far tyder p3 at det er stor interesse Mant gitt tilsagn om 56,9 millioner kroner i effektiviseringsmidler, publikum for informasjon om hva disse midlene blir brukt til. og til nA i L er det gitt tilsagn om 41,2 millioner. Det er i Ar Fiskets Gang trykker derior en fullstend'@liie over prosjek- satt av 64,6 millioner til effektiviseringsmidler. Av dette utgjer ter som har fAtt sme over effektiviseringsmidiene. Lista er bevilgninger til Fondet for fiskeleiting og forrek 22 millioner i komplett fra januar 1983 fram til ultimo juli i &r. 1983. og 27,5 millioner i Ar. Innvilget C8ker Wekt Opplysningsutvalget for fisk, Oslo Stette tii kampanjen -Lofottorsk, lever og rogn -805.000 A6 Ri& Co., Tromsdalen Ensiiering av dkj& 186.000 F&eriMeringens Info-@ Stette til aktiviteter i inn- og uthnd 300.000 for reker. ~kse Statens Institutt for forbru-. Forskrtii: -Bruk av fisk i storhusWdninger= Bekkestua Asbjwn V-. Noradynay t-o~i0kmed parav~~pa3slotslots~ Statens Fagskoie for fiskeindustri. Kurs i ferst-ling av fisk avfe ferskfisk Infomiaspns- og malk6cktiltak for klipphck Helgeland Fiskeriselskap as. Fersk fisk og fersk fiW fra Helgeland. Samordning av produksjon. Sandnessjmn ~bansport.markedsferingogsalg FTFI, F-n, Trondheim prosieMet: Konsekvanser av aheidmilj6tiltak i fisket mi, Fartayseksjonen, Trondheim Tillakmltede forsloii- vedramde sikkerhet og -li@ pa Lofoten Tarederi NS, Stamsund Uer-fangst med W - ForprosjeM Bredr. Aarsæther als og BAMA- FerckfickprosjeMforCjabodenNorskFerskfisk~ GRUPPEN NS ~esund/0slo Reklarneutvalget for sm&hvalkjatt. Stiane til virksomheten 1983 Norges Rhfisklag, Trolns@ Ragnar Vadseth, Nærsnes broblem i brisling OUF (Organ for ulviklingssamarbeid i Prosjekt for Mndtering av slo i forbindelse med sbyeoperasjonen fiskeindustrien i Finnmark). Vadsa Kaldfjord Handel i3 Fiskeforreming A.S. Produksjon og salg av renset akkar Kvaleysleita Finotro AS. Honningsvhg Fortsettelse av rnarkedsbringsarbeid for lodderognkaviar - Capelin Caviar Finotro a.s og Frionor Underrekelse av salgsmuligheter for akkar i Europa Norsk Frossenfisk A.L. Fiskeindustriens Landsforening. Tromce Driftsundersekelse i fiskeindustrien Fiskeridirektoratets Havforskningsinstituti, Produksjon av torskeyngel i poll Bergen Utvalget til utredning av ferskfisk Stiette til utvalgets arbeid i konsumpakninger, FTFI. Tromse Fiskerisjefen i Tdelag. Trondheim Produktutvikling p& basis av hiil lite utnyttede fiskeslag OUF, Vadsa Kommersiell foredling av gapeffyndre Fiskerisjefen i Nordland, Bode Utnytang av fiskehocler til menneskemat - fortrinnsvis torske- kjaker mi, Trom Utnyttelse av avfall fra rekeindustrien Nordlandsforskning. Boda Anchya-prosjektet: TikhreM rnil~~ Fiskerisjefen i Trendelag Ferskiiskpmqekt (bevilget i 1984) F.G. nr. 14/15. uke 31. 1984 401 - - Innvilget Reg-nr. Saker Prosjekt staltebeitap 55/83 Frionor Norsk Frossenfisk AR, Oslo Distribusjodmarkedsffwing av fisk som fersk-vare 575.000 56/83 Fiskeridirektoratets HavforskningsinstiMt, Selprosjekter 760.000 -C) ~WJefl 57/83 WS NS Nordfisk Trading. Bode Produkt- og embalhqeuivikling for sikl - dagliareomsetning Bergefilm a.s, MoMe Vilmom seifangst Fiskerisjefen i Finnmark, Vad= Rekerognprospktet Jan Pettersen. ~orSharnn Ny type konsumtd for mindre fartqef Opplysningsutvalget for fisk, Ocio Kampanje for makrell Norges Eksportdd. Oslo Madcedsfmingsstipend for fiskerinæringen 1983184 Norcannes Ltd. AIS, Stavanger MarkedsfmingsakiMteier i USA for sardiner Opplysningsutvalget for fisk Oslo hnmhetsunderwkelse - fiskeomsetning Opplysningsutvalget for fisk. Oslo Vieutvikling av kursoppiegg for salgsmedarbeidere i fiskefor- retninger og i dagliarebutikkenes fiskeavdelinger 73/83 Opplysningskontoret for hermetikk Statte til driften og konserver. Os10 74/83 Opplysningsutvalget for fisk, Osb Stolte til driften 78/83 R. Domstein & Co.. MAlq Mottak og sorteringsanlegg for sikl og makrell 63/83 ml, Fartnyseksjonen, Trondheim Helse- og rnil@gransking bhnt fiskere 35.000 84/83 Osvakl Pedersen. MIK -Jim Reidar-. Metode for lagring av fisk i lasterom 38.000 , Sandland 85/83 G.C. Rir8 Co. AIS. Bergen Informasjon om seiskinn og seifangst ' 89i63 Fiskeomsetningsfondet vlfiskeri- Tilskudd til fondet - fremme av omsetningen av fisk mnenlands 1.000.000 departementet, Oslo -a-TP' -Bwepmdoksjon~edwdemkelser-fwsiiderogT 94/83 Norges Fiskarlag - Fiskernes Opp Pmjd@hlegging og uivikiing av praktisk oppiysningcmatenell i 350.000 lysningsforbund, Trondheim fiske og kurms-i mellom fiskarar og forskarar 95/83 Klippfisknæringens Reklamefond, Infonmsjms- og markedstim for klippfisk i Algerie 200.000 kesund 5 1- - 96/83 Fiindustnens SeMcekontor,T- Dobbelthycing av fiskechtoff - forsak og utviklingsarbeider SSF (Silddje og sildemeiindustriens Fiiepmtein fremstilt av industrifisk ved lav vannebelasining 950.000 ' I 4 m- ForskningsinstiMt), Bergen 99-107/83OppiysningsuhraIget for fisk, Osb Diverse prosjektw, 3.000.000 108/83 mi, Fa-, Trondheim Kon&mmer av arbeidsmiljetiltak i fisket 360.000 -. 115/83 Statens inctilutt for folkehelse. Oslo Undercekelse av drikkevann p5 fiskwer 10.000 r' 116183 mi, Far@ysemen, Trondheim INFO-kampanje - drivstoffsparing l.OOO.OOO ..L 118i83 Finotro NS, Skjærvq Ferckfickprosjekt 100.000 l 19i83 Klippfisknæringens Reklamefond. Informasjons- og markedsfaringstiltak for norsk klippfisk i Brasil, 650.000 Alesund Italia. Santo Dorningo og Puerto Rim 56 av totalt 121 saknader ble sWitet med 24.993.858 Utenom den ordinære wknadsmase ble eff. midler 1983 benyttet til felgende: Likvidiietslln til farm i Øst-Finnmark ...... Fondet for fiskeleting og f& 1983 ...... Se~cetjenestesommerlodde 1983 ...... Langtidslagringav sei mm. 1983 ...... Leitetjeneste sommerlodde 1983 1 garanti ...... Trykningsutg. til brosjyren: -Fiske og ferdsel langs kystenn. v/Phileas Frogg AtS. Oslo ...... Sprenggranater til avlivning av hval v/Raufoss arnmunisjonsfabnkk ...... Eff-midler totalt 1983 56.926.176 402 F.G. nr. 14/15,uke 31, 1984 giskets Gang 1984 Innvilget Reg.nr. S8ker Prosjekt Havforskningsinstituttet. Bergen Torskeyngel-ekt Norsk fiskeriforslmingsr&d (NFFR) Heise- og arbeidcmilje m1 (F*=w-Jn) Sikkerhei og vernearbeid Fieind. Landsforening, Opplæring innen fiskeindustrien Troms@ Nomay FoOd.5 Sardiner (Markedsftaringstiltak i USA) mi (Redckapssekspnen) CeW reketdler Klippfisknæringens Reklamefond Mark- kuppfisk Ragnar Vadseth, Nærsnes Atefri brisling Stabburet NS, Svohrær Sesongvariasjrm &stoff Helgeland Fiskeriselskap Fangst, mottak, foredling, markedsfmng og salg av siid fra Helgeland Fiskerisjefen Trendelag Vurdering av lakseiiske med drivgam J. L. Tiedemann, Osb Hummerprosjekt - Bulandet Fieind. Landsforening, Forbedring - Pilling av reker Troms Hermetikkindustriens Laboratorium Uforedlede ressurser - -el- -el- .rp J L Noregc -ag Biprodukmr av si& Norsk Fersk- og Frossensild All Markedsfaring av Norsk fersk og frossen sild K. Giske. Oslo *Redningskula- (Protolype i aluminium) mi. Troms0 Kvalii pA lodderogn mi, Tromse HAndteruig av reker NS Ferskiiskcalg, Trondheim asvarte hoder i kokte ckallreker* *vJ= Sl F.G. nr. 14/15. uke 31. 1984 403 Argina S anbefales på det beste.VY John Arvid Bolle, Gravdal, eier sammen med sin bror m/tr ~SQUEENBmed en Caterpillar p4 705 HK. Erfaringen etter ett år viser at oljen taler heyere temperatur, gir bedre John Arvid Bolle smereeffekt og renere motor. Fiskebåtreder Ta kontakt med ditt nærmeste Shellkontor. 404 F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 gishets Gang Markedet for fisk og fiskeprodukter i Hong Kong og Singapore (Il) Del I av denne artikkelen sto i Fis- kets Gang nr. 13 1984. Import og eksport av fisk og fiskeprodukter Med en innenlandsk produksjon på vel 15.000 tonn pr. år, må et voksende forbruk av fisk dekkes med økt import. Fra 1978 til 1981 økte importen fra 151.000 tonn til 168.000 tonn. Det siste &et ble 72.000 tonn re-eksportert. Av dette kan vi fastslå at Singapore også er en betydningsfull megler i fisk og fiskeprodukter. -btge+ABsfiskeristati~leSM gapore rangert som nr. 16 blant ver- dens importarer av fisk og fiskeproduk- ter. Importverdien var i 1981 på 162.000 USD eller vel 1 milliard norske dette markedet mates kjøpere og Akkar blir anseii som uhnerkede kon- kroner. selgere for å inngå sine avtaler. Det er sumvarer i sei4-Mi. Markedet for fersk og kjdt fisk, er av ingen formell auksjon og kjeren g& stor betydning. Malaysia er den starste gjennom markedsområdet og gjør til- tilbyrden for denne anvendelsen, fulgt bud til de ulike agenter over snsket av Sovjet og Thailand. Markedet for kvantum og fiskeslag. Ener at kjepet Forbruk, spisevaner frossen fisk har vist en nedadgående har funnet sted blir fisken levert til og preferanser tendens, noe som bekreftes av at kjrdpers transportmiddel. De fleste lyra Fekeforbruket i Singapore ligger på importen av frossenfisk i 1979 bare var peme på dette marked har status som mellom 100.000 og 110.000 tonn pr. 33% av hva den var i 1977. Den totale grossist (Maynard, 1983b). men vi må Ar. Dette tilsvarer et årlig forbruk på 42 import av fersk, kjølt og frossen salt- anta at representanter fra de ulike kg (rhtoffvekt) pr. innbygger pr. år. vannsfisk var i 1980 på 44.700 tonn produksjonsbedriftene også er til ste- Om lag 14.000 av den fisk som går (tuna og skalldyr er her holdt utenfor). de. Vi finner også agenter for de gjennom Jurong fiskemarked kan klas- Tuna, grouper, makrell, gold banded største hoteller. restauranter og deta- sifiseres som sehøy-verdin fisk (May- scad, threadfin, dorab og pomfret er de ljister. Som en generell regel kan en si nard. 1983b). På mange måter er mest populære fiskeslag. at også i Singapore er distribusjonen preferansene de samme som i Hong Eksporten av fisk og fiskeprodukter svært direkte slik at en som regel finner Kong. Av fiskeslag som gir høy pris fra Singapore økte fra 30.800 tonn i kun to ledd mellom leverandørene og nevnes grouper, pomfret, readfin, 1975 til 71.500 tonn i 1981. Det siste konsumentene. nemlig grossister og spansk makrell. rabbit fish. snapper og året var eksportverdien på 134.8 mill. deltauister. dorab. Grossistpriser pa levende fisk USD - eller ca. 870 mill. NOK. Den Detaljistmarkedet i Singapore består gbr opp til 240 kr. pr. kg, mens prisen største økningen har funnet sted når av en rekke fiskehandlere på byens p& ferske varer ofte ligger på det halve det gjelder fersk og frossen fisk med en offenlige markeder. Disse dekker tilbu- av levende varer. Detaljistpris for en seksdobling i kvantum fra 1975 til det til det meste av den lokale befolk- rekke av de fineste fiskevarer ligger på 1980. ning. Byen har også en rekke super- mellom 30 og 70 kr. pr. kg i fersk Japan er det viktigste marked for fisk markeder som selger alle typer av fisk tilstand. og fiskeprodukter fra Singapore med og fiskeprodukter. men for det meste i Som tidligere nevnt er de fleste av en eksportandel på 25% de høyere prisklasser. innbyggerne i Singapore kinesere. Spi- Fortjenestemarginen for de ulike sevanene har de beholdt og derfor ikke ledd i distribusjon av fisk, regnes som vesentlig forskjellig fra de vi har bes- Distribusjon gode (Maynard, 1983b). Det er ganske krevet i Hong Kong. De spiser mye ute Jurong grossistmarked tar imot vanlig at fisken dobles i pris mellom og har klare preferanser for ferske nærmere 90% av fersk fisk og fiske- leverandørene på Jurong-markedet og varer. Kinesere vi snakket med hadde produkter som landes i Singapore. På konsumentene. tradisjonelt dirlig erfaring med frossen- F.G. nr. 14/15, uke 31, 1W 405 gishets Gang Rekene konsumeres uten dressing og mw kry*. Fra 1979 til 1981 akte vår eksport av fisk og fiskeprodukter til Hong Kong fra 0,7 mill. kr. til 10,l mill. kr. Vår fiskeeks- port til Singapore har i samme periode variert mellom 1,5 og 3 mill. kr. Disse landene er med andre ord pr. i dag ubetydelige markeder for våre fiske- produkter. Sentrale personer vi var i kontakt med under vårt opphold mente norsk fisk og fiskeprodukter hadde store mu- ligheter i sør-øst Asia dersom vi var konkurransedyktig i pris og kvaliteten holdt mdl. Av sentrale produkter har vi vurdert laks, reker, rogn og akkar. Laks - l fisk. noe en godt kan for& når en sunen fra november til februar og Vi kjenner til et fAtall norske firmaer - i kjenner til kvaliteten p4 mye av den høyest fra mars til juni. Ved siden av de som de senere Ar har levert laks til I @'%-d- -kliffiatiskep4etwfmr8detTFe&-M&dii- fra landene omkring (f.eks. Indii og etter samme mønster som Hong Kong med fly i forsendelser p6 fra 300-500 Bangla Desh). VI tror derfor det tar tid å når det gjelder det kinesiske nytt& kg. Etter de opplysninger vi har hatt bygge opp konsumentenes tillit til fros- (februar) og bryllupssesongene med SAS går det nA greit å få frem ne fiskevarer. Mange har også den (august til oktober). Under nyttårs- disse varene med god kvalitet. Impor- oppfatning at frossenfisk ikke har sarn- feiringene kan utsaigsprisen på f.eks. Urer vi intervjuet hadde ulike oppfat- me ernæringsverdi og ikke er s4 sunn rabbi fish øke fra kr. 10 til kr. 60 pr.kg. I ninger av de mulighetene laks hadde som fersk fisk. bryilupssesongen kan prisen pa p4 disse markedene. Kanadisk laks Kineserne liker å trekke fisken for å grouper stige til det firedobbelte av har lenge vært introdusert i disse om- fremheve smaken. VI blir derfor advart vanlig utsalgspris slik at det i knappe &dene utenspesiell suksess. ble det mot å introdusere for fet fisk pldisse perioder har vært priser com har gått hevdet. Nå vet vi at denne laksen ikke markedene. Fet fisk lukter mye og opp imot 600 kr. pr. kg (Maynard, har de samme egenskaper som v&, forderves snart, ble det hevdet. En av 1983b). samtidig som mange har dårlig erfaring importørene vi var i snakk med mente med kvaliteten på kanadisk fisk. derfor at mager fisk eller fet fisk landet Det meste av reken som omsettes i om sommeren passet best i deres 4. Norsk eksport omriidet ligger under vår i pris. Vi tror spisernønster. derimot at vi skal kunne finne våre I Singapore ble vi også gjort opp- og eksportmuligheter nisjer i dette markedet og da spesielt merksom pa kinesernes kjøpevaner. Den realøkonomiske vekst har de siste for reker med skall eller delikatessep- Det ble sterkt presisert at kineserne Arene ligget på ca. 10% i begge våre rodukter. Kineserne vil foretrekke reker foretrekker å velge varene selv, de vil områder, Singapore og Hong Kong. med skal fordi skallet gir den spesielle beføle og lukte på de om nedvendig. Mens inflasjonstakten i Singapore har smak de ønsker i enkelte supper. Det visuelle inntrykk betyr mye, slik at vært meget lav (5.8% pr. dr i perioden Kinesiske forbrukere vil ikke akseptere et eventuelt fremstøt med f.eks. rogn 1977-82), har takten vært betydelig smakinse reker. Rekene konsumeres gjør at vi bør velge en emballasje som høyere i Hong Kong, og spesielt etter uten dressing og mye krydder slik som gjer det mulig 6 se produktet (f.eks 1979 hvor den har nådd opp i tosifrede i USA og Storbritannia. Personer fra glass). Det stilles med andre ord stren- belep. 1 1981 og 1982 var inflasjonen i Østen som har smakt sjekokte norske ge krav til kvalitet, noe som enkelte Hong Kong på ca. 15% i året, men reker klager over at de er for saltholdig. eksportører til disse landene har fått betydelig lavere i 1983 (&g%). Brutto- Det er derfor viktig at en undersøker erfare. Indiske eksportører har i perio- najonalproduktet pr. innbygger lå på nærmere hvilke størrelse og saltinn- der vært svartelistet pA disse markede- 5.240 USD for Singapore (1981) og hold de måtte ønske for eventuelle ne. Dersom en forsøker seg med be- noe laver for Hong Kong. Selv om dette kokte reker. dervede varer, sprer ryktene seg fort bare er halvparten av hva som er tilfelle Mens akkar eller blekksprut hos oss og en må ikke regne med å få videre for Japan, ligger likevel dette forholds- for det meste går til agn, blir disse innpass på markedet. tallet betydelig høyere eller p6 linje produktene ansett som utmerkede Prisen varierer vanligvis mellom 20 med flere av våre tradisjonelle fiske- konsumvarer i snr-txt Asia. Ferske og 30% over de ulike sesongene. markeder (f.eks. Nigeria. Portugal og varer foretrekkes også her fremfor fros- Tilbudet er minst under nordest mon- Brasil). ne, men det konsumeres også en god 406 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 giskets Gang del Urket akkar. Produsenter og impor- rekke restauranter som har fisk @verst gangsmåter for å vinne innpass @ Urer vi var i kontakt med viste stor p& menyen. En mulig kundegruppe vil disse markedene. Erfaringer har vist at interesse for norsk akkar. Flere hevdet en også kunne finne i cateringskjeder. i de tilfeller hvor en har en surre at den var for stor og ikke hadde den Det er ikke ubetydelige mengder som ramme som si inntreden ved at flere perfekte konsistens. Skulle det være konsumeres ombord i skip som bun- bedriiter g& sammen, har med seg en mulig å fange akkaren @ et tidligere krer innen disse havnene. Vi finner =dmApnera, eller lager et felles arran- stadium, dvs. mindre akkar, vil mulig- ogsi en rekke boreplattiormer/rigger gement hvor interesserte firmaer blir hetene for suksess på disse markede- som bar være gode kunder for fsk og innbudt, ofte har vist seg å være en ne være betydelig starre. De msket skalldyr i denne prisklassen. effektiv strategi. akkaren hvit og produsenter og impor- Valg av distrubusjonsform vil avhen- mer har Yst stor interesse for teknolo- ge av en rekke forhold. Dersom mulig- og gi som kunne rense akkar. Et interes- Marked hetene ligger til rette for dette, er det sant produkt, som er blitt svært popu- nok best at en har egne representanter lært i Singapore, er fiskeboller av akkar Importen av næringsmidler til Singapo- i de ulike markeder. Når vi derimot vet (cuttlefish-balls). re og Hong Kong er stor. Importen er at det vanligvis koster 700.000 kr. å ha st0rst fra landene innen regionen. men en norsk representant i Singapore, sier nå har også de vestlige land fått opp det seg selv at dette kun er aktuelt i Rogn og kaviarprodukter qene for disse ornddene. F.eks. steg tiifeller hvor kontraktene er store og Et av de produktene vi spesielt var importen av næringsmidler fra USA til langsiktige. Det finnes derimot mu- interessert i å kartlegge mulighetene Singapore fra 180 mill. SD i 1979 til ligheter for at flere norske foretak gdr for, var rogn og kaviarprodukter. NB 540 SD i 1981. Det siste belepet sammen om et kontor i disse omrhde- viste det seg at rogn ikke var et tilsvarer nærmere 2 milliarder kr. til ne (f.eks. joint ventures). tradisjonelt produkt i denne delen av dagens kurs. Det mest nærliggende distribusjons- Østen. Her så disse landene ut til å De krav som stilles til eksportarer mster for eksport av norsk fisk, er at skille seg totalt ut fra Japan hvor com msker d konkurrere M disse en etablerer kontakt med en importer, rognprodukter konsumeres i alle va- markedene. er derimot ikke helt enkle. grossist eller detaljist i Singapore eller rianter. En av forklaringene vi fikkr-&hardekonkurransen fra en rekke Hong Kong. Hestaurant, hotefl ener hvorfor rogn ikke var noen suksess, var land samt den kinesiske mentalitet, cateringkjeder (storhusholdninger) an- at de var &t med rogn fra ferskvanns- gjor at en abslouti d stå pd for å vinne ser vi som klare målgrupper for våre fisk (Hong Kong) eller at rognen på innpass og vedlike sine kontakter. Det produkter. Direkte kontakt med slike, er deres fleste saltvannsfisker ikke hadde tar tid å bygge opp tillit til foretak i dett hva som har vist seg å gå greit for de rikbge egenskaper. Flere trodde at område. Norske ekspottarer m har norske eksporterer som har fors0kt seg rogn eller kaviar hadd visse muligheter. prevd seg med fiskeprodukter hevder p& dimarkedene de senere år. Nå viser det seg at @ en av de foretak at det går fremover - om enn sakte. Fronsne produkter går med frysebåt. hvor vi diskuterer mulighetene for rogn Det faktum at kinesiske firmaer lett På grunn av de sterke preferanser og kaviar, nd annonserer for =caviar - omstiller seg i forhold til sine produkter forbrukere i disse områdene har for bottled for the gourmet.. (Infofish Mar- og markeder, gjm at det stilies store ferske varer, noe som også gjenspeiles keting Digest No 5/83). krav til kontin~erligaktivitet fra alle i prisen, gjar at flyfrakt er meget aktuell. På grunn av en forventet nedgang i tilbydere. SAS CARGO tilbyr gode forbindelser til produksjon og egne landinger av fisk, Det vil sikkert finnes en rekke frem- ijeme Øcten. mA en anta en okning i importbehovet for å dekke det lokale forbruk. Fisk er populær mat. og med en voksende og mer velstående befolkning, kan en forvente at importen av marine fiske- slag vil &e i årene som kommer. En overbeskatning av fiskeressursene i de nære farvann med påfelgende høyere fangstkostnader pr. enhet. er også nevnt som argument for en høyere importandel i årene som kommer. Den ferske laks som eksporteres fra Norge går direkte til hoteller og re- stauranter i de respektive byer. Vi tror mulighetene er store på nettopp dette markedet. Det finnes ca. 50 store og hoteller i Singapore noenlunde det u.. .. , . , . -,.. '"U samme antall i Hong Kong. I tillegg bygges det fortsatt nye, og vi finner en Dan ierske laksen som eksportems fra Norge #r direkte til hotelkr og re- stauranter. F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 407 fiskeprodukter. Det burde derfor ligge til rette for norsk eksport av fersk og 5. Avslutning r0kt laks. Vi har ogsb vurdert mulig- Signaler i internasjonal honomi tyder hetene for reker, rogn og akkar. Fellingstillatelse på at tyngdepunktet iverdensekonomi- en er i ferd med b flytte seg fra vest til Jon Einison, 8810 Bjsm har øst. En slik dreining vil også fb felger sammen med Kolbjem Grande, for norsk fiskerinæring, ikke bare fordi Leirfjord, Harald Pedersen, nye markeder vil bpne seg, men også Hong Kong og Singapore er begge Leirfjord, John Mortensen, fordi enkelte land iområdet rundt Stille frihandelsområder og det er ingen toll Leiffjord og Tom Fagenrik, havet vil kunne bli betydelige konkur- pb import av fisk og fiskeprodukter. I Meisfjord, fatt tillatelse til 6 felle renter i vbre tradisjonelle fiskemar- tider hvor norsk fiskeeksport mb sioss inntil 100 havert i b1.a. omrbdet keder. med hey toll pA foredlede varer, vil vi ved Flohdmene. Vi har i dette arbeidet tatt for oss to tro at delikatesseprodukter av norsk sentrale områder i wr-ost Asia. nemlig fisk skulle være konkurransedyktig i Singapore og Hong Kong. Disse har vi dissa to byene. Besek vi gjorde i fotsekt å beskrive med henblikk pA b supemarkedene viste at b1.a. Dan- Geir Bjwnvik og Bjem Antore kartlegge muligheter og problemer vi mark allerede var godt innarbeidet i sen, Træna, har fAtt tillatelse til b mi3 regne med dersom vi msker b øke dette markedet. erverve eiendomsretten til MJS vbr eksport av fisk og fiskeprodukter til Det finnes en rekke måter B se disse aSpannholm~.N-99-DA. dito områdene. markedene ph. Spranget er stort fra å betrakte dem som smb nisjer for godt betalte delikatesseprodukter, eller som Sterste vekst i Asia swrre markeder for billig rfistoff som Wnaden fra Birger Nekstad, Bakgrunnen til at vi valgte nettopp hiil har 4anvendelsesmuligheter 8532 BBdakn, om torsket&illat- disse markedene er flere. Sbvel Sin- (slik som fm&. akkar). Uansett hvilke else for mls =Jollyn M-2-AV, er gapore som Hong Kong har en befolk- syn en velger, tror VI det er VI- ning som spiser mye fisk, og orriddene pågangsmot og i&lmodiihet når en er store nettoimporterer av fisk og skal innarbeide seg markedet i Trengereidfisk fiskeprodukter. De er ogsb de omrade- SBI-BC~ Asia. Konkurransen er allerede ne som har den smte veksten i Asia. hard, og det tar tid å etablere tillit og Fiskeridirektmen har gitt Trenge og de forbruker fisk og andre nærings- krefter til b holde den ved like. Mskv/Martin Midtun tillatelse midler i en prisklasse som gjer at norsk til b utvide silt anlegg for oppdrett fisk bur& være konkurrancedykttg. av laks. ørret og regnbuearret Disse landene er dessuten sentrale lokalisert på Trengereid, Bergen kommunikasjonssentra i Østen, og vi Referanser og Litteratur kommune, til 8500 rn3 mærvolum. anser stedene som de mest strategis- A 8 FD (1982). Ficheriec Proiile; Hong ke om&der for å gjere vare fiskepro- Kong. Agriailhire Fisheries Depariment, dukter kjent over et stram omrbde. Vi Hong Kong. Bali. Nov. 1982. Kjennay Fiskeindustri tenker også her på at Singapore og FAO (1983). Yearbook of iishery stati-, Als Hong Kong har som mbl av seg 5 være Vol. 53. FAO, Rome. 1983. bindeledd mellom Kina og resten av Maynard, J. (1983a). Dried Fish Markets in Driften ved Kjmney Fiskeindu- verden når Kina åpner sine grenser for Asia; ADB/FAO and Infoiish Market Re- stri AIS er innstilt, og godkjennin- ny teknologi, kapital, kunnskap og pro- port, Vol. 7. Kuaia Lumpur. gen for anlegget er derfor trukket dukter. Maynard, J. (1983b). High valued finfish; tilbake. Anlegget er streket i Fis- Egen fiskeproduksjon i de to byene ADBIFAO and Infofish Market report. Vol. keridirektarens register over god- er begge i nedgang, og behovet for 8. Kuala Lumpur. kjente fisketilvirkningcanlegg. import til b dekke et okende forbruk er Statistisk Sentralbyra. Utenrikshandelen voksende. Kineserne spiser mye ute 1977-1 98 1. og turiststremmen til disse byene er Olav H. Østewold stor. Av den grunn tror vi at storhus- I tillegg har vi benyttet en del arkivmateriale holdninger som hoteller og restauran- fra INFOFISH-bibliotek under mitt besek Olav H. Østervold har sammen ter er interessante målgrupper for nors- ved instituttet sommeren 1983. Tidsskrifter med Tor Østewold, Harald H. ke eksportarer. som Norsk Utenriskshandel. Fishing News Baervold, Knut M. Østervold, Preferansene er for ferske varer, og International. Norsk Fiskerinæring. Fortune Nils M. Taranger og Inge Sur, vi har også dokumentert at betalings- og Infofish Marketing Digest er og& brukt TorangsvBg, fått tillatelse til å evnen og viljen er stor for spesielle som sekundaere kilder. erverve eiendomsretten til o&- te nybygg. Det kan pbregnes overfert ringnotkonsesjon, be- grenset til 10.000 hl samt loddet- rblkonsesjon for farbyet, fra mls Abonner på Fiskets Gang -H. øst er vold^, H-141-AV. 408 F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 giskets Gang -w lån og &yve 1 HELGELAND FISKERISELSKAP Vs I Edv. T. Henden Als har som ma & styrke. utvikle og samordne fangst, mottak, foredling. rnarkedsfwing Fiskeridirekteren har gitt Edv. T. og sewice for fiskerinæringa på Helgeland. Fiskeoppdrett og annen akvakultur er HendenAIS,6560Lam og& arbeidsfdt for selskapet. midlertidig tillatelse til B etablere anlegg for dyrking av bl&skjelV I Deite gir oss tre hovedarbeidsfeit: osters i HendqvAgen. Avemy - Næringspolisk esekretariat- for fiskeriregionen Heigeland. kommune. Anlegget har fatt reg. - Regionale utviklings- og samarbeidsprosjekt. nr. Wav 316. Anlegget skal i areal - Konsulentoppdrag for tilvirkere. oppdrettere, kommuner og andre. ikke overskride 2da med et samlet bqesWck pA inntil 1000 m. Nordland fylkeskommune og 9 kystkommuner CMta Helgebnd FiskdseW F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 409 gskets Gang nybygging ombygging O reparasjoner O AAS SKIPCBYGGERI Bessk vår stand D-328 under < 410 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 Forskrifter om regulering av fisket etter norsk v~rbyt- Forskrifter om regulering av fisket med notredskap etter ende sild i 1984. slld i Trondheimsfjorden i 1984. Imedhold av 55 7 ferste ledd, 9 tredje ledd, Fiskeridepartementet har 13. juni 1984 fast- § 4 10 brste ledd, 12 annet ledd i forskrifter om satt felgende forskrifter med hjemmel i 8 37 i Det er forbudt B IAssette, ta opp eller regulering av fisket etter norsk vArgytende lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiske- ilandføre sild under 23 cm. Uten hinder av sild i 1984 fastsatt ved kgl.res. av 23.12.83, dersom felgende vilkBr er oppfylt: riene, jfr. kgl.res. av 17. februar 1964 og 5 bestemmelsen i første ledd kan silde- har Fiskeridirekteren 6.6.84 bestemt: 10 i lov av 16. juni 1972 om regulering av fangstene besta av inntil 20 prosent i vekt deltagelsen i fisket. jfr. kgl.res. av 8. sep- av sild under 23 cm. 5 1 tember 1972: Fiske med landnot etter norsk vhrgytende § 5 sild, 1984-kvoten, nord for Klovningen (61 L Fiskeridirekteren kan gi nærmere forskrif- gr. 56 min. n.br.) kan ta til onsdag 6.6.84 kl. 5 1 ter til uttylling, gjennomfering og kontroll av I et omrAde i Trondheimsfjordenavgrenset i 13.00. disse forskriftene, herunder 0988 regler om for A drive dette agnsildfisket. vest av en linle I-fIellom Fmsetskjær lykt lassetting, prøvetaking og kontroll av Rrddberg lykt kan en fiske 15.000 hl med fangstene. 5 2 notredskap til konsum. Fiske med snurpenot etter norsk vArgyt- Dersom hensynet til bestanden tilsier det, Fiskeridirektøren fastsetter g~ningsdato ende sild, 1984-kvoten, nord for Klovningen kan Fiskeridirektøren stoppe fisket etter sild for fisket og kan stoppe fisket kvoten er (61 gr. 56 min. n.br.) kan ta til onsdag 6.6.84 i avgensede deler av omrAdet nevnt i 5 1. kl. 13.00. beregnet oppfisket. 5 6 p .l Elter seknad fra Feitsildfiskernes Salgslag 5 3 YL Fiske med ringnotfartw etter norsk vBrgyt- Ingen snurpenotfartøy kan fiske mer enn kan Fiskeridirekteren gi tillatelse til opprnal- ing av hele eller deler fangsten ende sild, nord for Klovningen (61 gr. 58 240 hl og ingen landnotfartøy kan fiske mer av silden av kvalitetsmessige grunner ikke kan mln. n.br.) kan ta t11 onsdag 6.6.84 kl. 13.00. enn 120 hl sild i benyttes til konsum. 9 4 Fiske med gam elter norsk vArgytende slld, § 3 5 7 1964-kvoten, nord for Klovningen (61 gr. 56 Ingen kan delta i fisket uten være pameldt Den som forsettlig eller uaktsomt Overtrer mln. n.br.) kan ta tll onsdag 6.6.84 kl. 13.00. til Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheim. disse forskrifter eller medvirker hertil straf- Fartey som skal delta i fisket må være fes med boler. registrert i merkeregisteret og mindre enn 5 5 w 90 fot lengste lengde. Farteyet mA være 5 8 Fritidsfisket elter sild med gam nord for egnet til og utstyri for A drive fiske etter sild Disse forskrifter trer i kraft straks og gjelder Klovningen (61 gr. 56 mln. n.br.) kan ta til med henholdsvis snurpenoulandnot. Hø- til 31. desember 1984. onsdag 6.6.84 kl. 13.00. vedsmannen mA stA p& blad B i fiskermann- tallet og eie fartøyer. 5 6 Fiskeridirekteren kan etter søknad dis- Disse forskrifter trer i kraft straks. pensere fra kravet om at vedkommende mg eie fartciyet. Ingen kan melde på mer enn ett fart~iy. Endring i forskrifter om reketrAlfiske. Endring i forskrifter om reketrblflske. Stenging av omrb- Stenglng av kyststrekningen Vesterdlen-Rolvssy de i Barentshavet. Fiskeridirektoren har den 29. juni 1984 i 2. 1 Andfjorden og V4gsf)orden beg nset Fiskeridirekteren har den 5. juli 1984 i medhold av Fiskeridepartementets forskrif- av rette linjer mellom blgende i- medhold av Fiskeridepartementets forskrif- ter av 15. desember 1983 om regulering av sjoner: ter om regulering av rekefiskel i 1984, rekefisket i 1984, foretatt felgende endring i 1. N69"20i E16' W' foretatt felgende endringer i Fiskeridirektra- Fiskeridirektorens forskrifter av 24. mai 2. N 68' 56' E 18" W' rens forskrifter av 22. desember 1983: 1984: 3. NW40' E 18" 57' 4. NW50' E 1750' I I 5. N 69" 20' E 1750' 5 1 Q 1 nr. 4 skal lyde: 2. ledd skal lyde: I Lyngen, Kvænangen og Loppa begrenset 3. 1 Vestedien begrenset av rette lininr Unntatt fra forbudet i ferste ledd er et 1 - av rette ilnjer mellom felgende posisjoner: mellom felgende posisjoner: omrAde begrenset i wr av rette linjer 1. N 70°40' E 20" 00' 1. NW022' E 13" W' mellom fdgende posisjoner: 2. N 69'46' E 20' 12' 2. N 68" 22' E 14' 35' 3. NW46' E 21' 14,7' 3. N68"411 E 14" 55' 4. N 70' 04,l' E 21" 14,7' 4. N68"411 E 13" 37' 5. N 69" 48' E 23" 00' 6. N 71"' E 23" W' 4. 1 Lyngen, Kvamangen og Loppa ren- set av rette linjer mellom felgende posi- Il sjoner: Il Endringen trer i kraft fra kl. 1800 den 29.juni 1. N 7ff 40' E 20'00' Msse endringer trer i kraft straks. 1984. 2. N 69" 46' E 20P 12' Etter dette har forskrHtene felgende 3. N 69" 46' E 21" 14,7' ordlyd: Etter dia88 endringer har forskriftene f0ig- 4. N 70"04,11 E 21" 14,7' ende ordlyd: 5. N 69"48' E 23" 00' 5 1 6. N 71'00' E 23' W' ICES-statlstikkomrllde 1 atenges for reket- O 1 rAllake. ForbudsomrAdet ttegrenses mol Del er forbudt A lake etter reker med trbl pA 5 2 1 ky8ten av grunnlinjen. kyatstnkningem VsMerAlekRobeey. For- Dimfomkdtter trer i kraft straks. Unntatt fra forbudet i forste ledd er et buda gjelder i fjordene og pA kysten, oppheves Fiskeridirekrena fomkriite av 3. omrAde begrenset i mr av rette linjer innenfor 12-milsgrenaen i Vest-Finnmark, februar 1984 med senere endringer. melbm falgende posisjoner: Tms og VesterAlen, begrenset av 71' n.br. i nord og 68" 22' n.br. i wr. t Unntatt fra forbudet i farste ledd er felgemde omrAder: 1. I Malangem mellom 69" 20' n.br. og 69" 9 2 40' n.br. og i Malanghola mellom W Dkse forakriitene trer i kraft l.januar 1W. 40' n.br. 69" 55' n.br., begrenset i 8st av 18" 21' 0.1. Forskrifter om regulering av fisket etter sild i Forskrifter om tilskott fra OljeIFisk-Fondet, gjennom 18 . Trænabankprosjektet, til fartsy fra Nordland og Trsnde- lag for anskaffelse av utstyr for konsumfiske etter ~iiledhjemmel I $9 1 og 38 i lov av 25. junl kvitlaks (vassiid). 1837 om gild- og brislingfiskerlene jfr. kgl. en epir for 80W'N ute Fm. av 17. lanuar 1964 og 8. januar 1971 og grunnlinjene gjelder felgende: I medhold av g 7 i forskrifter for Olje/ 3. Vln~jerog tromler. 10 1 ~OVav 16. juni 1972 om regulering av fisk-fondet, fastsatt ved kgl res av 27. juni Fondet kan dekke 50% av anskaffelse- dehkebn i flsket jfr. kgl. res. av 8. 1980, har Fiskeridepartementet 15 6.84 skostnadene og monteringsutgifter eksklu- mPtembr 1972, har Fiskeridepartementet bestemt: sive merverdiavgift med inntil kr. 100.000 brn 15. juni 1984 fastsatt felgende for- langt fangsten leveres pr fartey. rlumer: et ta 500 hl i tillegg pr. tur. § 1 L I samsvar med 5 3 i forskrifter for Olje/ 4. Romarrangment. 6 1 fisk-fondet kan Fiskendirektøren inntil vide- Stotie er hovedsaklig tiltenkt fartøyer som Fm 16. juni kl 0000 til 31. juli kl 2400 1904 re gi investeringsstøtte til fartøy fra Nordland tidligere ikke har drevet konsumfiske, eller kpn norake ringnotfartciy fiske inntil 14.100 og Trendelag som fra 1984 er gitt konsesjon til fart0y med lite egnet lasterom for kvitlaks. fpnn 8ild til konsum i ICES statistikkcmrbde for fiske etter kvitlaks Støtten gis til anskaff- Fondet kan dekke 50% av kostnadene IV a i EF-sonen og vest av 3' 0.1. i IV b i else av nødvendig utstyr og tilpassing av eksklusive merverdiavgift med inntil kr EF-sonen. Ingen kan delta i fisket i omradet IV EF-sonen uten A være pAmeidt til fartey, med sikte pA slikt fiske. 75 000 pr. farty. Fra 13. juni kl O000 frem til 31. juli kl. 2400 sildei.,slag, Haug Stetten gis fortrinnsvis til fartøy som W det i norsk honomisk sone I Nordsj~a kernes 8ilgslip, Alesund. er nye i slikt fiske, men kan unntaksvis 5. Kjelaanbgg. sai for 80030'N utenfor 12 n. mil av grunn- ogsA gis til fartøy som tidligere har drevet Fondet kan dekke 50% av anskaffelses- #n)rnr tillatt for norske rlngnotfartey A fiske kvltlaksfiske. kostnader og monteringsutgifter ekskiusi- Jld. Det er forbudt A ta opp av sjmn, ve merverdiavgift for kjeleanlegg med inntil Fiskeridirekteren kan stanae fisket nAr eller omsette sild som er under kr 75.000 pr. fartøy. hoten i ledder Opp Uten hlnder av forbudet i forsto Støtte pr. fartey er begrenset oppad til kr wet. m- 8 2 en i hver landing ha Inntil 10% L Stetten kan gis til følgende 200.000 fratrukket eventuelt tilskott utbetalt Tillateimn tll slid i EF-sonen under 20 cm. 1. Trllutrustnlng, ferrtegangsanrkatt- fra ordningen med omstillingstilskott for gjelder bare for ringnotfartey med konse- alu. hvalfangstflAten fastsatt ved forskrifter av (jon for ringnotfiske og som har valgt Komplett trA1, dører og vaier. Fondet kan 16. mai 1984. *NordshHemativet" framfor loddefisket i Fiakeridirekbren k tilfeller gl tiilatelse dekke 50% av anskaffelseskostnadene § 3 -bhva og figkgvernsonen ved Jan eksklusive merverdiavgift med inntil kr. Seknaden m& inneholde felgende: M8ym og som har gitt bindende pAmelding delerav fangster i EF-~men 100.000 pr. fartøy. 1. Spesifisert kostnadsoverslag for de en- HI iFiakeridirekteren pr. 13. juni 1904. Andre kvalitetsmessige grunner ikke kan L. kelte deler det sekes om tilskott for. hrbgr kan ikke delta fisket etter femte ledd. I Overslaget ber bygge pA anbud fra kan bare delta i fisket i norsk &no- verksted og bekreftes av fiskerirettle- sone etter annet ledd. mbk 2. Dekkmrrangement. deren. Alt utstyr som letter hAndtering og sorter- 2. Finansieringsplan for det omsekte utstyr. Ing av fangsten og monteringsutgifter som 3. Forslag til driftsplan for nærmeste g 2 om gjennomfering og kontroll gjelder slikt utstyr. Fondet kan dekke inntil drtftsAr. Tudwotm for levering fra omrbdet nevnt i 9 forskriftene, herunder regler om 75% av kostnadene eksklusive rnerverdiav- 4. Det m& i seknaden opplyses om hvor l femte ledd er 1500 hi. pmer av fangsten. gift med inntil kr 75.000 pr. fartoy. fangst skal leveres. Wndom sWe sencies gjennom fiskeri- Fm . relilederne. forskri Fiskerirettlederen skal gi opplysninger om hjemm farteyet8 etandard, utstyr og utrustning og 80 i li andre opplysninger som kan være relevante for avgjarlng av saknaden. Fiskerirettlederen avgir ultalelse om sak- Disse naden og sender den sammen med sakens opw dokumenter til Trænabankprosjektets admi- av 27 nistrasjon som sammen med sin innstilllng sikl i videresender saken til Fiskeridirekteren. I m 'C- 9 5 L. Finner Fiskeridirdmren A kunne innvilge I saknaden gis det i farste omgang tilsagn om L Mefor et bestemt belap. SWttebelepet utbetales av Fiskeridirekte- 1 ren pA grunnlag av spesifisert faktura og attest fra fiskerirettleder eller fiskerinemnd +- om at utstyret er montert om bord i samsvar I med forutsetningen. Tilsagn somtikke er nyttet innen 1 Ar etter at det er gitt faller bort. g 6 Avhende8 utstyr anskaffet med stette fra Oye/Rsk-fondet alene eller sammen med fartey innen 30 mAneder etter utbetaling av Witebelnpet, kan tilskottet kreves helt eller delvis tilbakebetalt. g Disse forskrifter trer I kraft straks. Forakritter om endring l torskrlfter om rqulerln Forskrifter om regulering av fisket etter sild i nordsjmn i flaket etter norsk v8rgytende sild l 1984. 1984. 5 4 1 medhold av g 17 1 fordvmsr om regulering Med hjemmel i 5s 1 og 37 i lov av 25. juni For fiske i norsk takonomisk sone i Nordsje- av finkel etter norsk v-ende sikl l 1981 Oppmaw. 1937 om sild- og brislingfiskeriene jfr. en w for 60' 30' utenfor 12 n. mil av (nr. 1948) fa8tsan ved kgl.rea. av 23. det& kgl-res. av 17. januar 1964 og 8. januar grunnlinjene gjelder felgende: emkr 1083 har Fiskeridepartementet 6. 1971 og 8 10 i lov av 16. juni 1972 om Hvert ringnotfartey kan Ikke levere mer juni 1981 beatem: kommende salgslag i qsWIle regulering av deltakelsen i fisket jfr. kgl.res. sild enn 1.000 hl t 40% av tillatt lasteka- av 8. september 1972, har Fiskerideparte- pasitet (konsesjonskapasltet) pr. tur. I &ler av den. mentet 27. april med endring 12. juni d.8. Noregs Sildesalslag kan innenfor turkvoten I forskrifter om regulering av fisket Mer fastsatt felgende forskrifter: fastsette lavere turkvote og emordning norsk v8igytende sild l 1984 (nr. 1948) 8 3 med hjemmel i g 5 jfr. 5 6 i lov av 14. gjmm feigendei endring: ~~. desember 1951 om omsetting av rbfisk. g 7 &ste Idd skal lyde: (K fMkidt A I-, OPPtB W *ri 5 1 Utan h~tilforbudetlglkanfartey dler ilandbringe dld under 25 an. Fra 10. mai kl. 00.00 og ut 1984 kan norske med ringnotUllatelee jfr. forakriiter av 2. Uten hinder w be8tommelm I ringnotfartw utenfor fiskerigrensen fiske 5 5 Ingen kan delta i flsket i omrAdet IVa og b i mar8 l070 om adgangen Ul A delta l flaket ladd kan dldefangater best4 av inntil % i Inntil 8.000 tonn sild i ICES statistikkomrbde EF-sonen uten 8 være meldt 1 Noregs med ringnot, flske Inntil 113.000 hl norek vekt av sild under 25 m. IVa og IVb i EF-sonen vest av 3" 0.1. til Sildesalslag, Haugesund, eller Feitsildfis- vArgylende did fra dem W og Ide omrAder konsum. 1 Fra 13. juni kl. 00.00 frem til 15. juli kl. kernes Salgslag, Alesund. iom FlakeridlWren bestemmer. 24.00 er det i norsk akonomisk sone i Il Nordsjmn ser for 60" 30' N utenfor 12 n. mil 5 6 Denne fomkrHt trer l kraft straks. av grunnlinjene tillan for norske ringnotfar- Det er forbudt A ta opp av sjmn Ihette Famkfhne lyder etter dette: andn fiakerirr og g tiay 8 fiske sild. eller omsette sild som er under 20 cm. FomkrHm om ngulorlng av flokol ottor Uten hinder av forbudet l femte ledd kan nonk vlvWlm 5 12 FMsIske. Uten hensyn tll forbudet i 5 1 kan det drives fiske med hhdsnere (hekling) til eget konsum. Forskrifter om endring i forskrifter om regulerin Forskrifter for konservering av tobis om bord i fangst- og fisket etter vassild (Argentlna sllus) nord for stad i feringsfarteyer og ved fabrikk sesongen 1984 fastsatt av Fiskeridirekteren 8.6.84. Fiskeridirekteren har 1.6.84 endret para- malkvoten dersom totalkvoten for enne graf 3 ferste ledd i forskriftene av 22, mars perioden antas ikke A ville bli oppfi ket. I medhold av Fiskeridepartementets for- 1984 om regulering av fisket etter vassild skrifter av 29. november 1973 har Fiskeridi- (argentina silus). Paragraf 4 t rekteren, i samrad med fiskernes og indu- Maksimalkvoten for deltakende faitey er Det er forbudt A drive et direkte fisk etter striens organisasjoner, fastsatt felgende for- &et fra 500 tonn til 700 tonn i perioden vassild til annet enn konsumfonnA1. skrifter om konseivering av tobis om bord i 1 .l .84 til 30.6.84. NAr hensynet til avtaket krever d , kan fangst- og feringsfarteyer: Forskriftene lyder etter dette: Fiskeridirektoren etter saknad fra ved- Fonkrliter om rogulerlng av fllka etter kommende salgslag dispensere fra lo udet § 1 wulld (argentlna rllur) nord for stad i i ferste ledd. Tobis tillates konservert med inntil 300 ml 1m. F-26 pr. hektoliter nbr dette er nedvendig. Paragraf 5 Spesielt av hensyn til produksjon av spesi- I medhold av paragraf 4, nr. 7 og 8 i lov av Ved fiske etter vassild er det l omrAdi nord almel krdog bruk av kjemiske konseive- 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, jfr. for 64" n.br. og -r for en linje ukket ringsmidler unngbs. kgl.res. av 17. januar 1964 pkt. 4 og mellom Myken fyr og posisjon 6P n.br. § 2 paragraf 5 i Iw av 20 april 1951 om fiske 09" 10' @.l.forbudt A ha en innbland ng av Denne bestemmelse trer i kraft straks. med trAI jfr. kgl.res. av ll. januar 1974 samt torsk, hyse og sei p& til sammen m r enn paragraf 10 i lov om deltagelsen i fisket av 10% i vekt av totalfangsten om ba d. 16. juni 1972 har Fiskeridepartementet 22. i mars 1984 fastsatt felgende forskrifter: Paragraf 6 Paragraf 1 Det er forbudt A fiske vassild med trA1 nord fes med bter. for Stad i 1984. I omrAdet mellom Stad og en linje trukket Paragraf 7 mellom Myken fyr og posisjon 67" 30' n.br. Denne forskrifl trer i krafl straks og g) og 09" 10' 0.1. kan det fiskes inntil 17.000 31 .l 2.84. tonn vassild med trA1 i 1984. Derav 15.000 tonn i perioden 1 .l .84 til 30.6.84 og 2.000 Paragraf 8 tonn i perioden 1.7.84 til 31.12.84. Fra samme dato oppheves Fiskerid arte- mentets forskrifter av 15.1.79 med ri dring Paragraf 2 av 13.10.80, midlettldige forskriiter Fiskeridirekteren kan stanse fisket nAr kvo- gulering av fisket etter vasaild. ten er beregnet oppfisket. Paragraf 3 Fiskeridirekteren vil ellers gjere op Ingen fartfay kan fiske mer enn 700 tonn i som pA at en for A kunne delta i deti perioden 1.1 -84til 30.6.84. rnA ha trAlkonsesjon for vassildfisk Fiskeridirekteren kan endre maksi- J. 69/84 utgAr. Forskrifter om regulering av fisket med notredskap Reketrålfiske - bpning og stenging av omrdide l Barents- sild i Trondheimsfjorden i 1984. Apningsdato. havet. Fiskeridirektøren har 22.6.84 i medhold av 5 Fiskeridirektøren har den 18. juni 1984 1 annet ledd i Fiskeridepartementets for- mottatt melding om at sovjetiske fiskerimyn- skrifter av 13. juni 1984 om regulering av digheter inntil videre tillater reketrhlfiske i et fisket med notredskap etter sild i Trond- omrhde mellom E 37'00' og E 41°00'. heimsfjorden i 1984, bestemt: Samtidig ble et omr8de stengt for reket- rhlfiske. Dette omrhdet er begrenset i vest 5 1 av den Norsk-Sovjetiske delelinjen og i Fisket med notredskap etter sild i Trond- nord av rette linjer mellom felgende posi- C heimsfjorden kan ta til onsdag 27.6.84 kl sjoner: 0000. 1. N 70"40' 032"04,6' 2. N 70'40' 0 35W' § 2 3. N 70°08' 0 35"W' Denne forskrift trer i kraft straks. 4. N 69'45' 0 37"OO' og derfra til kysten. Forskrifter om regulering av fisket etter norsk vår Endring i forskrifter om reketrålfiske. Stenging av omr8- ende sild i 1984. Ringnotflåten. de i Barentshavet. Fiskeridirekteren har 6.6.84 med hjemmel i Fiskeridirekteren har den 21. juni 1984 i § 7 i forskrifter om regulering av fisket etter medhold av Fiskeridepariementeic forskrif- norsk vArgytende sild i 1984 fastsatt ved ter om regulering av rekefisket i 1984, kgl.res. av 23.12.83 bestemt: foretatt felgende endringer i Fiskeridirekte rens forskrifter av 22. desember 1983: § 1 Ringnotfariey kan bare delta i fisket etter I norsk vhrgytende sild i 1984 utenfor grunn- § 1 C liniene. ,, 2. ledd skal lyde: Unntatt fra forbudet I fersle ledd er et omrhde begrenset I ser av rette linjer Q 2 Denne forskrift trer i kraft straks. mellom felgende posisjoner: 1. N 72"W' E 25-00' 2. N 72"00' E 28'00' 3. N 71'18' E 31°W' 4. N 71'18' E 36"W' II Disse endringene trer i kraft 21. juni 1984 kl 1800. Etter dette har forskriftene felgende ordlyd: Q 1 ICES-statietikkomrbde 1 stenges for reket- rAlfl&e. ForbudsomrBdet begrenses mot kysten av grunnlinjen. Unntatt fra forbudet i hrste ledd er et ornrhde begrenset i wr av rene linjer mellom følgende posisjoner: l.N 72000' E 25W' 2. N 72"00' E 28'00' 3. N 71'18' E 31'00' 4. N 71'18' E 36'00' Q 2 Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 1984. Fwokrlfter om endring 1 torskrlfter av 15. juni 198 om Forskrifter om regulering av fisket etter makrell med regulering av fisket etter slld l Nordsjmn 1984. ringnotfartray p& 70 fot 1.1. sller mer ssr for 62" N og i 1 Skagerrak i 1984. Imedhold av 5s 1 og 4 i lov av 17. juni 1955 skrifter av 2. mars 1979) og som har levert on1 saltvannsfiske og 5 6 og 8 10 i lov av 16. makrellfangst fiska i omr8de nemnd i 5 1 i juni 1972 om regulering av deltakelsen i 1981, 1962 eller 1983, kan utan hinder av fisket er det ved kgl.res. av 15. juni fastsatt forbodet i å l fiske samia inntil 2 000 tonn felgende forskrifter: makrell til menneskemat. den 22. juni l984 bestemt: Ingen farty kan fiske mer enn 75 tonn pr. gjennom vedkommende salgslag. 1 tur. -l 5 I Det er forbode for ringnotfarty p& 70 fot 5 7 endres til A lyde: 5 6 .- I fd(fift@r av 15, juni Om regulering FiskgMiremen kan endre htmel. V:'- lengste lengde eller meir 8 fiske makrell i NAr kvotane nemnd i 5 2 eller 5 5 er pArekna av Idet eiter sild i Nogmni 19W-'res i og g annet Noregs skonomiske sone ser for 62" N og i oppfiska kan Fiskeridiremren stogge fisket ieigende endringer: k, FlskeridireMren kan gi nærmere rskrlf- Skagerrak. for vedkommande fartygruppe. ter om gjennomfering og S Q 2 endres til A lyde: , Turkvoten for levering h omrAdet nevnt i forskriftene, herunder regler om § 2 5 7 Q l frdrste ledd er 1000 hl + 30% av tillatt praver av fangsten. Konsesjonspliktige ringnotfarty kan utan Sild- og brislingfangstar kan ha i,nr!tjl M% lestekapasitet, Minst 60% av hver last skal Il hinder av forbodet i 1 fiske inntil 7500 tonn makrell i vekt ved kvar landing. IOV~~EUl konsum, men likevel slik at ingen D& forskrifter trer i haft 22, makrell til menneskemat fr8 15. august Hestmakrellfangstar kan ha innm m% bemer levere mer Ul konsum enn 1500 hl - 1984. makrell i vekt ved kvar landing. pr. tur. Eiter dette har forskriftene Fiskeridirektaren fastset farlykvote og Makreilfangstar kan ha inntil 5% sild i turkvote p8 grunnlag av talet deltakende vekt ved kvar landing. farty. Fiskeridirekimen kan fastsetje regiar om Forskrlft~rom rqulerlng av tisket etter slld I Nordsj n i prevetaking og kontroll av fangstar nemnd i f --. 984. § 3 denne paragrafen. t v Farty nemnd i 2 som skal ta del i fisket, rnA melde fr& skriflleg til Fiskeridirekteren. Fis- Med hjemmel i $5 l og 38 i lov av 25. juni Fra 13. juni LI. rna, frem til 31. 5 8 1937 om siid- og brislingfiskeriene jfr. kgl. 2460 er det i norsk ekonomisk keridirekteren kan fastsetje frist for @- Fiskeridepartementet kan endre for- m. av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 og Nordsjmn Mrfor 80" 30' N utenfor melding. skriftene. g 10 i kv av 16. juni 1972 om regulering av av grunnlinjene tillatt for norske Farty som er med i dette fisket. kan ikkje tey A fiske sild. ta del i sommerloddefisket i fiskerisonen dehkelsen i fisket jfr. kgl. res. av 8. 5 9 rrsptember 1972, har Askeridepartementet Fiskeridirekteren kan stanse flsn ved Jan Mayen og i Barentshavet i 1984. Forsettlege eller aktlause brot pA desse - den 15. junl 1084 med endring 22. juni 1984 kvoten i 5 1 farste ledd er beregnet7 opp forskriftene vert straffa med boter med faWait talgende forskrifter: fisket. § 4 heimel i 5 69 i lova av 17. juni 1955 om Tillatelsen Ul A fiske Det er forbode for farty som er tildelt kvote saltvannsfiskeriene eller 5 11 i lova av 18. 5 1 gjdder bare for ringnotfa etter g 2 A fiske makrell innanfor 40 n.m. av juni 1972 om regulering av deltakelsen i Fra 15. juni kl. 0000 til 31. juni kl. 2400 1984 sjon for ringnotfiske og so grunnlinene ar for 59" N. fisket. kan norske ringnotfaw fiske inntil 14 100 *NordsJealtemaUvetn framfor tann sild til konsum i ICES staUstikkomrAde Barentshavet og fiskevemmnen 5 5 9 10 IYa i EF-sonen og vest av 3" 0.1. i IVb i Mayen og som har gitt bin Ringnotfarty pB 70 fot lengste lengde eller Desse forskriftene tek til A gjelde straks. EF-eonen. 1 FiskeridireMarenpr. 13. meir, men under konsesjonsplikta (jfr. for- - femte ledd nAr de av kvalb-e gw wire deita i fisket i notuk &one nsnr Ikke kan Irreiea tll konwm. Imbk beetter annet ledd. S8knad om tillatek til oppmaling wndea gjennom vedkommende saigdag. F 62 levering fra omdet nevnt i g 8 7 er 1000 hl + 30% av tillatt Fiskeridirekteren kan endn Mmmd- Minst 80% av hver last skal sene i 8 2 og S 3 annet ledd. um, men likevel slik at ingen Fiskeridirektaren kan gi mrmenfomMf- mer til konsum enn 1500 hl ter M gjennomfering og kontroll av dissa forskriftene, heninder regler om kontmil og prwer av fangsten. .? § 3 For nwe i norsk ekonomisk sone i Nordsja- § 8 W 30' N utenfor 12 n. mil av Forsettlig eller uaktsomt brudd p4 dk e gjelder falgende: forskriftene blir straifet med bater mod hjemmel i 8 11 i lov av 16. juni 1972 ener g 80 i lw av 25. juni 1937. s 9 Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidlg oppheves Fiskeridepailementete forskrifter av 27. april om regulering av Ilsketetter slid i Nordsjwn i 1984. cm:h § 6 Fisk ~r&ren kan etter wknad i særlige tillatelse til oppmaling av heie eller fangster flaket I omr8det nevnt i g 1 ForsKrrfter om regulering av fiske etter makrell i færsysk fiskerisone, i EF-sonene og nord for 62"N i Norges ekonomiske sone. Fiskeridepartementet har den 29. juni 1984 8 4 med hjemmel i paragrafene 1 og 4 i lov av Uaktsom eller forsettlig overtredelse av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, jfr. disse forskrifter straffes med bater med kgl.res. av 17. januar 1964 og paragraf 10 i hjemmel i paragraf 11 i lov av 16. juni 1072 lov av 16. juni 1972 om regulering av om regulering av deltakelsen i fisket og deltakelsen i fisket, jfr. kgi.res. av 8. sep- paragraf 69 i lov av 17. juni 1955 om tember 1972, bestemt: saltvannsfiskeriene. § 1 5 5 Norske farby kan nord for 62" n. fiske Dimforskriftene trer i kraft straks. Samti- makreil i norsk skonomisk sone, i intema- dig oppheves Fiskeridepartementets for- Jonalt farvann og i EF-sonen, samt i bre- skrifter av 27. desember 1983 om reguler- ysk fiskerisone fra 9. juli kl. 0000.1 færeysk ing av fisket etter makrell i 1984. ' fiskerisone kan det fiskes inntil 15.000 tonn og i EF-sonen nord for 82" n. inntil 10.000 tonn. Fiskeridirektiaren kan stanse fiske etter ferste iedd n& kvotene er beregnet opp fisket. § 2 Ved hver landing mA minst 100 tonn leveres til konsum. Fiokorkiirektemn kan etter cmknad gi dis- pensasjon fra kravet i fmte ledd for fartw m Ikke kan fsre last for konsum. Fiskeridirekuren kan videre etter wknad fra salgslagene gi dispensasjon nbr det ikke er avtak eller avsetning for konsum. fa- i vedkommende distrikt og mullghete- Endring I forskrifter om reketrhlfiske. Utvidelse av &pent ne for A skaffe skikket mannskap ha dis- omrhde i Varangerfjorden. triktet. Saknadene med Rakenemndas og Rskeri- kontorets uttalelse sendes sd til Statens Fiskeridirektaren har den 15. juni 1984 i Fiskarbank som avgjar om IAn i det enkelte medhold av Flskeridepartementets forskrif- tilfelle skal gis. ter av 15. desember 1983 om regulering av rekefisket i 1984, foretatt felgende endring i Fi8kerldirektarens forskrifter av 29. desem- 5 12 Fiskeridepartementet kan i særlige tilfelle ber 1983: nAr det anses nedvendig av distrikts- og bosettingshensyn dispensere fra bestem- I meisen i 8 l,l. ledd, og § 5, 2. ledd. Paragraf 1, 2. ledd skal lyde: Unntatt fra forbudet i farste ledd er et omrhde begrenset av en rett linje fra N 5 13 For mrig gjelder reglene i lov og forskrifter 70'1 7' E 31"04' til 70'39' E 31 "36' og videre for Statens Fiskarbank. langs grensen mot Sovjet til Grense- Jakobselv. Il Disse endrinwr trer i kraft straks. Etter dette har forskriftene felgende ordlyd: 5 1 Det er forbudt A fiske etter reker med trAl i Varangerijorden innenfor et omrAde av- grenset av en linje trukket ha Horney fyr og rettvieende 88t langs 7023' n.br. til Sovjets sone og vMere langs grensen mot Sovjet Ul Qmse-Jakobselv. Unntatt fra forbudet i farste ledd er et omrdde begrenset av en rett linje fra N 7CP17' E 31004' til 70°09' E 31 "36'og videre langs grensen mot Sovjet til Grense- Jakobselv. 5 2 Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 1984. 1 - I 1 l I J. 12ip184 I I J. 129184 U t Forskrifter om regulering av fisket med garn etter s Id i 1 Endring i forskrifter om reketrålfiske. Stenglng av områ- Trondheimsfjorden i 1984. Apningsdato. I de i Barentshavet. II I Fiskeridirektoren har 22.6.84 i medhold av l Fiskeridirektieren har den 22. juni 1984 i 5. N 72"00' E 36"W' 1 annet ledd i Fiskeridepartementets for- I medhold av Fiskeridepartementets forskrif- 6. N 72%01 E 32'00' 1 skriiter av 14. juni 1984 om reguleling av 1 ter om regulering av rekefisket i 1984, 7. N 72'40' E 32000' fisket med garn eiter sild i Trondheimsfjor- 4 foretatt fdgende endringer i Fiskeridirekte- 8. N 72"401 E 36'00' den i 1984, bestemt: 1 rens forskrifter av 22. desember 1983: 1 8 2 § 1 I Disse torskrifter trer i kraft l.januar 1984. Fisket med garn etter sild i Trondheimsfjor- § 1 den kan ta til onsdag 27.6.84 kl 0000. 2. ledd skai lyde: Unntatt fra forbudet i ferste ledd er et § 2 omrAde begrenset av rette linjer mellom Denne forskrift trer i kraft straks. felgende posisjoner: 1. N 72000' E 25W' 2. N 72'00' E 28'00' 3. N 71°18' E 31'00' 4. N 71°18' E 36'00' 5. N 72'00' E 36'00' 6. N 72"W' E 32'00' 7. N 72040' E 32'00' 8. N 72"40' E 36"'' Il Diem endringene trer i kraft 22. juni 1984 kl lB00. Etter dette har forskriftene fdgende ordlyd: 5 1 ICES-8tatistikkornrAde 1 stenges for reket- rhlflske. ForbudsomrBdet begrenses mot *L( kysten av grunnlinjen. Unntatt fra forbudet i fwste ledd er et omrAde begrenset av rette linjer mellom klgende posisjoner: 1. N 72W' E 25'00' 2. N 72W' E 28"001 3, N 71'18' E 31'00' 4. N 71'16' E 36'00' l t h I I V84 I L I Fiokeridirekbren kan i den tiden det er Forskrifter om endring av forskrifter om reketrål1 rke. b 8 17 Utvidelse av åpent område i Varangerfjorden. m tillatt A drive fiske med not eller gam etter 55 Bemyndigeise. Ci 9 og 10 tillate Rske til eget konsum med ett Fiskeridepartementet bemyndiges til A end- b gam pA inntil 30 meter regnet pr. husstand. re disse forskrifter. Fiskeridirekmen har den 7. juni 1984 i 1. Et omrAde begrenset av rette iinj mel- r Slik tillatelse kan begrenses til bestemte medhold av Fiskeridepartementets forskrif- lom falgende posisjoner: 1l 11 omrAder. Omsetning av sild fisket i medhold 5 16 ter av 15. desember 1983 om regulering av av denne paragraf er forbudt. Ikra &redelse. rekefisket i 1984,foretatt blgende endring i : Disse forskrifter trer i kraft straks og gjelder Fiskeridirektorens forskrifter av 29. desem- r 5 l3 til 31. desember 1984. Samtidig oppheves ber 1983: 11 1 Overgengsbeslemmelser. forskrifter om regulering av fisket etter norsk I De som har fAtt tildelt kvote etter forskrifter vArgytende sild for sesongen 1983-84,fast- I 1 om regulering av fisket etter norsk vargyt- satt ved kgl.res. av 10. juni 1983. Y Paragraf 1, 2. ledd skal lyde: k ende sild for sesongen 1983-04 av 10. juni Untatt ira forbudet i ferste ledd er felg- Paragraf 2 1983, og som ikke har tatt hele kvoten, kan ende omrAder: Disse forskrifter trer i kraft l. janua ikke denne frem til 14. april 1984. Det 1 .Et omrAde begrenset av rette linjer mei- samme gjelder de farbyerlpersoner som lom felgende posisjoner: oppfyller vilkArene for k kunne fiske sild med gam etter nevnte forskrifter. V Forajelllge bo8temmdm. 5 l4 I 'I' Gjennomfaring og kontto//. Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter for gjennomferingen og kontroll av disse forskriftene, herunder regler om IAssetting Il samt preveiaking og kontroll av fangstene Disse forskrifter trer i kraft straks. ved ilandforing. Etter disse endringene har forskriftene felgende ordlyd: § l5 Dumping og neddreping. Paragraf 1 Er sild forsettlig eller uaktsomt dumpet eller Det er forbudt A fiske etter reker med trAl i er det pA annen mAte forArsaket neddreping Varangerfjorden innefor et omrAde avgren- av siM kan Fiskeridirekkwen foreta en for- set av en linje trukket fra Hornay fyr og holdsmessig avkorting av kvoten eller trek- rettvisende mt langs 70" 23' n.br. til Sbvjets '0 ke tiilatelsen tilbake. sone og videre langs grensen mot Sovjet til Grense-Jakobselv. 5 16 Untatt fra forbudet i ferste ledd er felg- Straff. ende omrAder: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 1. Et omrAde begrenset av rette linjer mel- disse forskrifter eller overskrider den kvote lom feigende posisjoner: som fastsettes eller som medvirker hertil, Unntatt fra forbudet i ferste ledd er felg straffes med Mer. For& straffes pA sam- ende omrAder: me mAte. 6 5 5 7 tek til, skal dragast sB mart rA er For fiske med snukadgjeld fohodqm Sekm som eier fiskefarbyler eileir pari i SbnadslAnene er rentefrie. De er avdrags- rioden etter fjerde ledd a) HI mAndag 6. faitay fra br kan gla stenadslAn til anskaff- frie i 5 Ar og betales deretter tilbake over 10 august 1984 kl. 2400. else av farby dersom hans fartayler eller Ar. Reiskap som grunna uver Ikkje kan pari selges eller kondemneres. dragast innen forbodstidene etter denne En seker kan ikke ha eller være delaktig i 5 8 t nord for 62" 11,2' n.br. er det paragraf tek til, skal dragast sd snart r& er mer enn ett stornadslAn. Ved salg av famer eller ved overgang bil A fiske etter torsk med andre etter at verhindringa er over. - - annen virksomhet enn fiske, forfaller linet enn trAl og niser og A ha andre (i 6 oyeblikkeiig Il betaling. Men 1Anet kan helt enn ruser stAande i sjeen for fiske 25 5 3 StenadslAn ytes vanligvis med inntil eller delvis overfwes til ny eier dersom Sport8ii8ke piosent av normal kostpris ved bygging av Statens Fiskarbank finner at han fyller rdag 21. januar 1984 kl. 2400 Ul Forbodet mot fiske etter torsk i $9 1 og 2 faitey og med inntil 25 prosent av normal vilkArene eiter disse reglene. gjeld og sportsfiske. Utan hinder av dette omsetningsverdi av fartay i driftsklar stand eg 29. januar 1984 kl. 2400. Ved salg til utlandet skal det svares rente eg 2. mars 1984 kl. 2400 til forbodet kan det likevel iiskast til eige ved anskaffelse av brukt farby, for stenadslAnet fra den dagen selgeren fikk konsum med stong og handsnere. Fisket Isærlige tiifeller kan IAn ytes med inntil 30 mars 1984 kl. 2400. utbetalt 1het eller fra han fikk IAnet overfeit 12. april 1984 kl. 2400 til mA avgrensast til dei kvanta av torsk som prosent av farbyets normale kostpris eller PA seg. Renten pA stanadslAn tilsvarer den gAr med til eigen huslyd sin trong for fersk nomale omsetningsverdi. . mai lQB4 kl. 2400. rente som til enhver tid gjelder for l. fisk i forbodsperlodane nemnde i 59 1 og 2. Vanligvis skal derne sette inn noe prioritets IAn i Statens Fiskarbank. t under fwste ledd bokstav c Fangst som nemnd i fente ledd kan ikkJe egenkapital og atnmadslAnene ytes til sup- For mrig skal salg til utlandet i kpet av de for fiske med juksa og line i tida omsetjast eller tilverkast for sal. plering av egenkapltalen. StmadslAn bar fwsle 10 &r fra IAnets utbetaling godkjennes Fiske med juksa-maskin vert ikkje A rekne dledes ikke gis nAr wkeren kan ordne av Fiskeridepartementet, som handsrwre etter denne paragrafen. finansieringen med egne midler og vanlige Ih. Sammen med andre IAn vil stmads- 9 4 hei særlige tilfeller kunne utpjore 100 § 6 For Illnet skal Flakarbanken ha panterett i Blhngrt prosent av den totale kostnad slik den er farteyet og i forsikringssummen. ske med snurrevad gjeld forbodspe- Iperiodene med forbod mot fiske etter torsk, omtat foran. eiter Crste ledd a) til mAndag 30. jfr. Q$ l og 2, er det forbode B ta sterre Det kan gis atmadslAn selv om grunnfi- .2400, 9 10 forbodsperloden etter blfangstar av tonk ved fiske etter andre nansleringem er ordnet gjennom andre 18- til lysdag 6. mars l984 kl. fiskeslag enn 15% aust for Sværholt i nelnstitusjoner enn Statens Fiskarbank. Saknad om stmadalAn sendes flskenemn- da i sakerens heimstadkommune pA samm Finnmark og 10% i andre kystomrAder, begge rekna i vekt av heile fangsten om § ea me skjema som er fastsatt for baderom Av midler avsatt for A medvirke til nybygging IAn i Fiskarbanken og med de vedlegg som bord eller ved landing. av fiskefartay kan smadslAn innenfor de der er nevnt. Det vedlegges og& driftskal- nord for 67n.br. er det forbode maksimalsatser som er gitt i 5 6 frdrste og kyle. torsk med andre reiskapar enn: Qarnmengde Ingen bAt mA bruke fleire gam enn det som annei ledd, ytes som en del av grunnfinansi- SA snart fiskenemnda har behandlet sak- a) eringen. Denne del av stmadslAnet kan nadene og gitt sin uttalelse pA fastsatt stAande i sjmn for kan rektast dagleg. ikke overstige 20 % av normal kostpris, og meldeskjema, sendes seknadene til fylketa sammen med 1. prioritetslAn og 2. prioriiets- fiakerikontor. Kap. Il. iAn kan denne del av smnadslAnet ikke Under vurderingen av seknadene skai det Kvotengukrlng av ti* fl8krr utgjere mei enn 70 % av normal kostpris legges scsrlig vekt pA de personlige og ha andre reiskapar enn tonk km W konwna)onolk ved bygging av fm.Bestemmelsen i § 2 faglige kvalifikasjoner hos sekeren, og om sjmn for fiske etter torsk nkkrpmr og fam rom fldur nnd @Ilk0 Mrste ledd kommer i slike titfeller Ikke til prosjektet er grundig og godt tilrettelagt. Det esember 1984 kl. 2400 Ul ni8kapar Ikomblna8)on nnd nk.trll og anvendelse. foretas og& en vurdering av behovet for al. Endringer i forskrlfter av 15. desember 1983 nr. 1824 m Endring av forskrifter for stenadsibn til anskatteise av fiske etter torsk nord for 62" n.br. i 1984 med konven jol f iskefartayer. neile reiskapar og med slike reiskapar i kombina on med trbi Imedhold av Stortingets vedtak av 7. juni jfr. ikke overstige 20 % av normal kostpris, og (Torskereg uleringsforskriftene) BudJett-innst. S.IV (1983-84) har Fiskeri- sammen med l.prioritetslBn og 2. prioriteta- departementet 20. juni 1984 bestemt: Ih kan denne del av sttanadel&net Ikke Med heimel i 4, jfr. g§ l og 6 i lov av 17. fiske meir enn totalt 5500 tonn torski rund utgjere mer enn 70 $6 av normal kostpris juni 1955 om salivannsfiskeriene, jfr. vekt i omridet nord for 62" n.b.r I ved bygging av fartey. Bestemmelsen i g 2 kgl.res. av 17. januar 1964, g 5 i lov av 20. I Fiskeridepartementets forskrifter av 13. fmte ledd kommer i slike tilfeller Ikke til april 1951 om fiske med trAl, jfr. kgl.res. av 9 7 andre ledd skal lyde: august 1975 for stmadslh til anskaffelse anvendelse. ll.januar1974og§glOog 10biLovav16. av Hskefamyer gjeres felgende endring: Denne paragraf gjelder inntil videre. juni 1972 om regulering av deltakelsen i fisket har Fiskeridepartementet den 26. juni -d 9 6 a (ny) skal lyde: Il bestemt: Av midler avsett for B medvirke til nybygging Disse forskrlfter trer i kraft straks. av Rskefarby kan swnadslBn innenfor de I fiske meir enn 175 tonn torsk rund maksimalsatser sorn er gitt i 9 6 femte og I forskrifter av 15. desember 1983 nr. 1826 annet ledd, ytes sorn en del av grunnfinansl- om fiske etter torsk nord for 62" n.br. i 1984 eringen. Denne del av slenadsl8net kan Forskriftene har etter dette felgende ordlyd: med konvensjonelle reiskapar og med slike reiskapar i kombinasjon med tr81, (Torske- reguleringsforskriftene), gjer ein fylgjande nord for 620 n.br. Forskrifter for stenadsihn til anskaffelse av fisketarbyer. endringer: I I Fiskeridepartementet har den 13. august Famyene mB være beregnet pB helArs g 7 ferste ledd skal lyde: Denne forskrift trer i kraft straks. 1975 med hjemmel i Stortingets vedtak av fiske og velegnet for slikt flske. Fartray med konsesjon for trAlfiske etter 4. juni 1975 om st0nadslBn Ul anskaffelse av reker, jfr. midlertidige forskrifter om adgan- Etter desse endringane har forsk' ene fiskefarbyer, jfr. g 1 punkt 3 i lov av 28. april gen til B drive trhlfiske etter reker av 23. juni denne ordlyden: 6 3 1972 om Statens Fiskarbank bestemt: Det kan gis cnminadsh til 1978 (reketrBlforskriftene), kan i 1984 ikkje a) bygging av nye fiskefarbyer t § 1 b) kjw av gude, brukte lskefarteyer Forskrifter om For B lette aktive fiskere i B skaffe seg eget c) ombygging i forbindelse med kjrpet til med konvensjonelle faIt0y kan Statens Fiskarbank yte smnads- velegnet fiskeut kombinasjon med Ih til partrederier og selskaper av aktive -- . reiskapar enn ruser sthnde i sjmn for kske fisken og enkelte fiskere som selv skal § 4 Kap. I. etter torsk fr8 fredag kl. 2400 iil mnd kl. ' drive farbyet. Faita/ene som stenadslhene ytes HI ml h'lg-n'ng*pilodar mOd "- 2400 i tida fr8 8. juni til og med 17. Sekerne mB ha personlige og faglige fortrinnsvis være over 30 fot lengste lengde. kutopp og avgmnrlng I garnmngdr. 1984. forutsetninger for B drive hel8rs fiske med Nye og brukte farteyer wer 80 fot og For fiske med snurrevad gjeld fordodett eget fartey. brukte fartrayer som skal om-, m& 4 1 Wlda holgbhwllng etter ferste ledd fr8 fredag kl. 24 til vanligvis være bygd av si&. I omrAdet nord for 62" 11,2' n.br. er det mBndag kl. 24.00. § 2 iAn til kjep av brukte fart0yer ytes som forbode B fiske etter torsk med andre Reiskap som grunna uver ikkje kan Ved tildeling av st0nadsl8n forutsette8 kyst- regel bare dir famyas skrog er under 15 Br reiekapar enn trB1 og ruser og B ha andre dragast innan forbodstida etter farst og og bankfiskflBten prioritert. og motoren ikke over 5 &r. 1I 8 10 5 13 RogliMringrpllkt og mgkr om over- Aktlausedler forsetilege brot pA desw for- me. skriitene og medverknad til slike brot Mir Farly som i 1984 vil drive fiske med gam og straffa med beter, jfr. 9 69 i lov om salt- line i menetil andre land etter dei fiskesla- vannsfiskeriene og § 11 i lov om regulering ga som er nemnde i 9 mA seinast 13. av deltakelsen i fisket av 16. juni 1972 og g februar l984 registrerast hos FiskerMirek- 13 i lov av 20. april 1951 om fiske med t&. taen. Farty som har overfiska kvoten etter Q 9, Weledd, eller som ikkje seinast 13. Kap. VI. februar 1984 er registreit etter g 10, kan i lvorkuttlng. 1964 Ikkje drive fiske med gam og line i g 14 sonene til andre land etter dei fiskeslaga Desse forskriftene trer i kraft l.januar 1984. som er nemnde i g 9. i slike tilfeller gjeld Samstundes blir midlertidige forskrifter av makalmalkvoten p& 400 tonn i 5 6. 22. november 1983 om fiske etter torsk nord Utan omsyn til forbodet i andre ledd kan for 62" n.br. i 1B84 med konvensjonelle Fiskerldirekt~nintillate elt farty A drive slikt redskapar og rned slike redskapar i kom- Rske i sonene til andre land m nemnd i § binasjon rned trll oppheva. 9, nAr overfiske av maksimalkvoten etter Q 9 Mir inndregen av vedkommande salgslag, jfr. 5 10b i lov om regulering av deltakelsen i fisket av 16. junl 1972. 5 11 ~lltrngat. Farty som har fiska opp kvoten sin etter 5 9 kan ved flake etter andre fiskeslag taka 10% Mfangst av torsk rekna i vekt av heile fangsten 1 kvar landing. Bifangstar som overstig 10% skal reknast som overfiske av kvoten etter Q 9. Klp. IV. Unylkndo reglar. § 12 Fiskeridirekteren kan gi forskrifter om gjen- nomfkwing og utfylling av desse forskriftene. 5 6 i tidsrommet 1. januar 1984 til og med 31. M.kilmalkvok for fwty @omflskor mod desember 1984 i mradet nord for 62' n.br. konwnsjomlk relakapir Fiskeridirektoren kan stoppe fisket nAr Kvatt farty som fisker etter torsk med andre det er utrekna at totalkvoten etter femte ledd reiskapar enn trA1 kan i 1984 ikkje fiske meir er oppfiska. enn 400 tonn torsk rund vekt i omrAdet nord Etter at totalkvoten etter femte ledd er for 62' n.br. Farty som har konsesjon for B oppfiska kan det ved fiske etter andre drive trAlflske etter torsk, jfr. forskrifter om fiskeslag takast 10% bifangst av torsk rekna tildeling av tillatelse til A driie fiske med trBI i vekt av heile fangsten i kvar landing. av 28. april 1978, og som driv slikt fiske i Denne bifangstregelen gjeld og for faity kombinasjon med garn, line eller juksa kan som har fiska opp kvoten etter andre ledd heller ikkje fiske meir enn 400 tonn torsk i for fisket er stoppa etter tredje ledd. Bifangst nemnde omrAde. av torsk som overstig 10% skal reknast som Farty som har fiska opp maksimalkvoten overfiske av kvoten etter andre ledd. etter forste ledd kan ved fiske etter andre fiskeslag taka 10% bifangst av torsk rekna i 5 8 vekt av heile fangsten i kvar landing. Bi- Kvotengulerlng av tirty mod konaerJon fangst av torsk som overstig 10% skal bhdr for rekardlflake og tonketrAfflrke. reknast som overfiske av maksimalkvoten Reglane i 3 7 gjeld og for farty og som kjem ener forste ledd. inn under 5 6 punkt 2 1 forskrlfter om regulering av trAlfiske etter torsk nord for 62" n.br. l 1984 av 15. desember 1983,som § 7 Kvote for farty med konseajon for reket- i tillegg til konsesjon for trblfiske elter reker rlfflake ogsA har konsesjon for trAlfiske etter torsk, Fatiy med konsesjon for trAlfiske etter reker, jfr. forskrifter om tildeling av tillatelse til b jfr. midlertidige forskrifter om adgangen til B drive fiske med trAl av 28. april 1978. drive tidifiske etter reker av 23. juni 1978 (reketrAlforskriRene), kan i 1984 ikkje fiske Kap. Ill. meir enn totalt 5.500 tonn torsk rund vekt i Makalmalkvoai for farty @om driv flak, omrAdet nord for 62" n.br. med gam og ilne etter botnflak I andre Kvart farty som har konsesjon for trBifiske Iandr iraner. etter reker kan i 1984 ikkje fiske meir enn Farty som driv fiske med gam og line etter 175 tonn torsk rund vekt i omrddet nord for torsk, hyse, sel, kveite, bldkveite; pigghA, 62" n.br. lange, biblange og brosme i sonene til Kvart farty som har konsesjon for trdlfiske andre land kan i 1984 ikkje fiske meir enn etter reker kan i 1984 ikkje fiske meir enn totalt 175 tonn torsk rund vekt med andre 175 tonn torsk rund vekt i omradet nord for reiskap enn trAl i norsk sone mellom 62" 82" n.br. Farty som i 1984 blir tildel konse- n.br. og 65" n.br. og i omrAdet nord for 65" sjon for trAlfiske etter reker kan ikkje fiske n.br. og aust for O-meridianen. meir enn 175 tonn torsk rund vekt i tidsrom- Sonene til andre land omfatter i 55 9, 10 met 15. mai l984 til og med 31. desember og 11 EF-sona, fæmy8k sone, islandsk 1984 eller meir enn 400 tonn torsk rund vekt BOMI Og NAFO-oddet. Forskrifter om regulerlng av fisket etter sild vest fo Forskrifter for fredning av brlsling 1984 v.!. i 1984. I forblndelse med Apning av kystbrislingfis- tilsammen av brisling og smAsild under Med hjemmel i g§ 1 og 37 i lov av 25. juni Saknad om tillatelse til oppmaling se de ka 17. juli kl. 0000 og p& grunnlag av gjeldende minstemA1 for hermetisk ned- 1937 om sild- og brislingfiskeriene jfr. kgl. gjennom vedkommende salgslag. regullatet av prevefisket har Fiskeridirekta- legging. res. av 17.januar 1964 og 8. januar 1971,s ren i medhold av kapittel 1 i forskrifter av 13. 1 november 1961 om fredning av brisling og 10 i bv av 16. juni 1972 om regulering av § 4 5 3 deltakelsen i fisket, jfr. kgl. res. av 8. FiskeridirWren kan fastsette regler om hermetisk nedlegging av brisling og sm8- Denne forskrift trer i kraft 17. juli 1984 kl. desember 1971 har Fiskeridepartementet gjennomfering av fisket. sild, fastsatt felgende forskrift. 0000. den 15. juni 1984 fastsatt felgende for- l skrifter: § 5 Uaktsom eller forsettlig overtredel § 1 § 1 Det er inntil videre forbudt A fiske brisling i Norske ringnotfarhey kan fra mandag 18. felgende omrhder: juni kl. 0000 fiske inntil 6400 tonn sild i EF-sonen vest for 4" V og nord for 56" 30' N Lyngdal8ijorden ved Farsund innenfor i 1984. lov av 25. juni 1937 om sild og brislln en linje trukket fra Sandvlkodden til HBvik. Tillatelsen etter ferste ledd gjelder bare riene. LyadJordan i Rogaland innenfor en linje fartcay med ringnotkonsesjon og som har som felger luftspennet over fjorden fra vaigt ~Nordsjealternativet~framfor loddefis- § 6 Lastabotn NI Store Bergsholmen - fra Store ket i Barentshavet og fiskevernsonen ved Disse forskrifter trer i kraft straks. I Bergsholmen over lykten pA Lille Bergshol- Jan Mayen og som har gitt bindende PA- Samtidig oppheves Fiskeridepatte en- men tli fastlandet ved Hyliesli. melding til Fiskeridirekteren pr. 13. juni d.&. tets forskrifter av 23. desember 19 Hardangerfjorden innenfor en linje truk- Andre farm kan ikke delta i dette fisket. regulering av fisket etter sild vest av 4" .*l.i ket fra Steinkrossen til Hbtabbenes lykt. 1984. f SogndJ0rd.n innenfor det flerste luft- § 2 apennet ved Borlaug. Fiskeridirektmen kan stoppe fisket nAr to- Nordyord innenfor en linje trukket fra talkvoten i § 1 er beregnet oppfisket. Reksnes lykt til ferjeleiet p& Isane. ElllngwyfJorden pA Sunnmere innenfor § 3 en linje fra kabelfestet pA Flatholmen til Turkvoten for levering fra omrAdet nevnt i Q kabelfestet pA Hovsel. 1 frne ledd er 1000 hl + 30% av tillatt FmncMalmefjordm i Romsdal innen- lastekapasitet. Minst 60% av hver last skal for en Ilnje fra Havnneset til Kjeholmen. leveres til konsum, men likevel slik at ingen behever levere mer til konsum enn 15d0 hl pr. tur. 9 2 Fiskeridirekuren kan endre bestemmel- Rene brisllngfangster er det forbudt A ta opp sene i denne paragrafs ferste ledd. av sjeen nAr fangstene ved kontroilprever Fiskeridirektomn kan etter saknad i særli- viw seg & inneholde mindre enn 60% ge tilfelle gi tillatelse til oppmaling av hele brisling av total lengde 9% cm og derover. eller deler av fangster fisket i omrAdet nevnt Blandingsfangster av brisling q smbild i g l fmte ledd nAr de av kvalitetsmessige m etter gjeldende forskrifter regnes som grunner ikke kan leveres til konsum. brlding, mA ikke inneholde mer enn 20% Endrlng i forskrifter om reketrblflrrke. Stenging av kyst- Forskrifter om regulering av fisket med garn etter sild i strekningen VesterBlen-Rolvssy. I Trondheimsfjorden i 1984. Fiskeridirekt~renhar den 14. junl 1994 i 2. 1 Andfjorden og VBgsfjorden t Fiskeridepartementet har 14. juni 1984 fast- § 5 medhold av Fiskeridepartementet8forskrif- av rette IlnJer mellom felgende satt falgende forskrifter med hjemmel i § 37 i Disse forskrifter trer i kraft straks Og lov av 25. juni 1937 om sild, og brislingfiske- gjelder til 31 . desember 1984. ter av 15. desember 1983 om regulering av N w 20, E 60 rekefisket i 1984. foretatt felgende endring i 2. N 58, E riene, jfr. kgl.res. av 17. februar 1964 og 5 Fiskeridirekterens forskrifter av 24. mai 10 i lov av 16. juni 1972 om regulering av N mo401 E 60 571 1984: 4. NM050' ElPM)' deltagelsen i fisket, jfr. kgl.res. av 8. sep- tember 1972. 5. N69"201 ElP50' I 5 l nr. 4 skal lyde: 3. 1 Vesteraen begrensei av rette 5 1 I Lyngen , Kvænangen og Loppa begren- mell0m f0lgende Wsloner: Iet omr8de i Trondheimsfjorden avgrenset i eet av rette linjer mellom felgende posi- l. N 221 E 130 OOt vest av en linje mellom Freselskjær lykt og sjoner: 2. N 68" 22' E 14" 35' Radberg lykt kan en fiske 5.000 hl sild med l.N70"401 E20°00' 3. NW41' E14O55' gam til konsum. 2. NW36' E20°14' 4.NM041' E13'37' Fiskeridirektaren fastsetter &ingadato for fisket og kan stoppe fisket nAr kvoten er 4. 1 Lyngen, Kvænangen og Loppa gren- beregnet oppfisket. set av reite Ilnjer mellom felgem w Joner: § 2 1.N70"401 E20"00' Ingen kan delta i fisket uten B vmre pheldt Il 2. NW36' E21P14' tll Feitslldflskernes Salgslag, Trondheim. Endringen trer i kraft fra kl. 18.00 den 14. 3.NW36' E21°14,7' akeren m4 std p& blad A eller B i fisker- Juni 1984. 4. N7O004,1' E2I014,7' manntallet og benytte fiskeregistreri fartq. Elier diese endringer har forskriftene blg- 5. N 89" 48' E 23' 00' 6. N71°00' E2V00' ende ordlyd: § 3 8 1 Fiskeridirekteren kan gi mereforskrifter Det er forbudt H fiske etter reker med &AI p& 5 2 Ul uiiylllng, gjennomfering og kontrdl av kyststrekningen VesterAlen-Rolvwy. For- Dimforskrifter trer i kraft straks. S tidig disse forskriftene. budet gjdder I fjordene og pA kysten, oppheres Fiskeridirekteiensforskrift av 3. Fiskeridirekteren kan ener seknad fra hinenfor 12niilsgrensen i Vest-Finnmark, februar 1984 med senen, endrinqe Feitslldflskernes Salgslag gi tillatelse Ul opp- Troms og VesterBlen, begrenset av 71" maling for hele eller deler av fangsten n.b. i nord og 68' 22' n.br. i sir. t dersom silden av kvalitetsmessige grunner Unntatt fra forbudet i femte ledd er fdg- Ikke kan benyttes til konsum. ende omdder: 1. 1 Malangen mellom 69' 20' n.br. og 69" 5 4 40' n.br. og i Malangshola mellom W 40' Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer nek.W 55' n.br., begrenset i 0st av l@21 ' disse forskrifter eller medvirker hertil, straf- fes med her. Formannen for dei spanske fiskarlaga: - I FRAMTIDA MÅ SPANIA KLARE SEG MED SITT EIGE HAV Tekst og foto Ingebjerg Jensen NJffrilans, Spania Spanias 110.000 fiskarar vbe eigne felt, veme om dei, og fd dei går harde tider i mate. Den I denne &&va av Fiskets Gang rneir produktive. Spansk fiske m& til- starter vi opp ein ariikkelserfe passe seg desse ressursane, for eg - fjerde stsrste fiskeflåten i om spansk fisken. Artiklane, trur det er desse vi pd lang sikt md leve verda, bygd opp d& havet som vil kmutover ettersom- av. No er fldten for stor, men bud- var fritt for alle, mater no maren og hausten, er skrivne av ansvaret for nedbyggjing iigg ph sty- strengare handheving av den norske MIansfoumalistten resmaktene. Det gar ikkje utan subsi- lisensreglane innan 200- tngetymg asen som W er diring. Samstundes mA fiskaren verte busett i Spania. medviten om at havet md vemast. Det mils-sonene der spanjola- g& ikkje lenger d tru at vi kan gjem ne hentar to tredeler av med havet kva vi vil, seier Muniz. fangsten. Ei radikal inn- Kva framtid har spansk fiske i ei tiid da Spanjolane er blant dei av verdas straming av reglane for til- kvar fiskerinasjon helsl vil ha sine folk som oftast har fisk til middag: , deling av lisensar i EF- eigne havressursar for seg sjBhl? Vi Nærare 40 kilo set kvar spanjol til livs snakka med formannen i feilesorgaisa- &leg, medan tvensnitiet i resten av .-~tlayste-korrfukten- sjonen for dei spanske fiskarlaga. Je- turopa Igvi.-M-edan mellom Frankrike og & Muniz Guardado. og fornfor spansk fiske gjekk ned med 25 prosent spanske fiska-rar i mars i det lokale fiskarlaget i Avik, i fr& 1970 til 1980, heldt konsumet seg &r, nok0 norsk fisketrans- Asturiasprovinsen p& Spanias nord- ph same nivdet. Det spanske fiskarar port og fekk svi for. Om fire kyst- ikkje kunne dekke, vart skaffa gjennom - Internasjonalt avtaieverk og inn- import. Medan Spania i 19iitente 340 hr vert det så godt som skjerping av reglane tvingar oss til d miliiiar kroner p& fiskeeksport. kj0pte slutt p& spansk fangst ut- redusere fiskeflaten. No m& vi ordne dei i 1982 for 1,4 milliardar kroner meir anfor Marokko, og det spis- kjer for fiskeriavtalen med P& lang sikt r det v8ie eigne ressursar vi mB kve av, sek Jestis Munk Guafdado, Portugal. formann for feiksorganbssjonen tar spanske fiskdag. (Foto: higabfag Jensen) F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 411 Gishets Gang -- haivianna Ar sidan, utan at det har vore - Dei kan gjem tre ting: omstruk- Slike undersdqingar gbr dg fare seg i nakan framgang. I mellomtida liden turere. forsvinne eller dra pA forsk- fiskestopp, nok0 som til no ha vore spanske Uten star og nord for Portugal ningstur til nye fiskebankar, subsidiert gjort i kvar einskild fiskehamn. Dei utan b ha nokon stad b fiske. For oss er av staten. Her iAsturiasprovinsen delte voner 6g b fb bukt med -ville tilstan- det interessant b iiske i dei fjemare 42 Mtar 10 lii EF-farvatn, men i dam nokre stadar: portugisiske farvatna, særleg rundt br har 32 av dei ingen stadar b fiske. I Galia-provinsen nord for Portugal Azorene. men der har vi no berre nokre Dei f8t iklQe automatisk leyve til b fiske har det vore brukt dynamitt for å fb opp svært d- avindaugem att, seier i heimlege farvatn om dei mister lisen- fisken. Db gAr sjahsagd 6g alt anna liv Muniz, som legg til at spanjoiane 6g sen ute. Tre av dei er no i Atlanteren med i smeilet, og det vert ikkje fb fiskar ved Gmland, Nova Scotia. utanfor 200-mils-sonene pA leiting etter dedsulukker nAr fiskarame har dyna- austkysten av USA og ved Jan Mayen. nye feit, i dette hwet for sverdfisk. mitt med i baten, seier Muniz. Der g& det torsk og akkar, og det'er hwudsakeleg tdlaiar fra Galiia i nord-vest-Spania sorn driv der. Spanske fiskarar opplever no ar- beidsleysa for fmegang. Muniz fortel at sektoren var s& lite merka av krisa, at dei ferst fekk arbeidslcysebygd i 1983. - No ser vi arbeiikorne. i ferste rekkje som ei fdgje av det som skjer i framande farvatn. I- S- og mreglar uian kontroll. Medan det vart I at staten ikkje skulle yte meir enn 400 millionar kroner i staiad mellom 1961 og 1971, vart den enddi summen mendobla Eiter 1966 mista siyres- l maktene siste rest av kontroll over 1 finansieringa: Det vart lukrativt for pri- vate b investere i flbten. Statsst0naden -v vart 6g skeivi fordelt: 75 prosent gjekk @ til Mtar over 160 bnittotonn, berre 25 prosent til kysiflbten. - Vi gjekk fr& ein medds til ein stor og moderne flbte under Franco. PA den tida var det positivt, det var ingen som vrinlegwbm pa ski mi- g& prisane pa dei spanske dmymde om at 200-mils-sona skulle ffrksbasane frA toppen og nedover, tll ein av apgkjsparama 8e&r Itopp. Her vert km.No mb vi ta konsekvensane av og drater v- fldr- i CudHm, -T- det. Eg synest sosialistregjeringa har m-. (-: I- Jenren). funne ei wsitiv ordning: Vil du byggje ny Mt, fir du han nes& -fiks ferd& Mielhavet. Der har pravefisket vist dersom du leverer ein og ein halv gang store mengder av uskitfisk~som hii- Styresmaktene si oppghve d mange tonn til opphogging enn det @?l, taggmakrell og havmus. Trass i Muniz viser oss rundt på fiskebersen i den nye bbten veg. Vil du til dmes ha ryktet, er dette utmerka matfisk. Pro- Avil&. Der gbr salet i eitt kayr fr4 ein 100-tonnar, bar du hogge opp 150 blemet er B fA folk til b endre spise- Mtane kjem inn i fire-fem-tida om tonn. Mblet er b redusere flAten med 50 vanane sine. ettermiddagen til ni-tida om kvelden. prosent, og samstundes fomye og mo- Atbeidet med det Muniz kallar =ord- Hamna er blant dei ti stwste i Spania, demisere, noko som trengst etterkvart. ning av eige havn, er i full gang. I fjor og tar imot 70 prosent av fangsten tatt Det vil 6g kunne gi arbeid til den kom det nye reglar for bruk av trbl. not av dei nærare 700 batane i provinsen. kriseramma skipsindustrien. I&n er og line. Maskevidda vart stiarre, mellom Same dagen vart det seld for over ein god, men n& stoda for fisket i frarnan- anna for b hindre at det vert tatt lysing halv million kroner i lysing, breiflabb, de farvatn er SA vanskeleg og uviss, er som ikkje har vore gjennom ferste flyndre. akkar. og ei rekkje fiskeslag det fa som tiw gi seg i kast med gytinga. Linefiskarame mbtte redusere sorn er framande for oss, men svært nybyggjing. sjdv med mykje &inad, fr& 15.000 CI 4.000 krokar pr. line. Etter ettertrakta i Spania. Den brlege omset- seier Muniz. ei rekkje harde konfliktar mellom line- naden p& Avib-barsen ligg rundt 120 Vi spurde han kva alternativa er for og notfiskarame bade p& feltet og p& milliar kroner. Medan vanlege dei Mtane som no vert liande i fiskebarsane, greip styresmaktene inn auksjonar startar pA minstepris, er det hamna som faigje av resttikyonane i og avgrensa bruken av not. Styres- omvendt pA spanske fiskebarcar. Der EF og utenfor Marokko. maktene vil 6g ta over avgjerdsla om gli: det fd maksimalpris og nedover 412 F.G. nr. 14/15. uke 31. 1984 giskets Gang m-tredje rtraei~lmllddCa~rsliWi- smdeldwbemdntredelav~. (Foto: webml Jan-) enn dei seide. Muniz trur spansk fangst vil verte adskillg mindre i&ra framover, sjalv om forskningsprosjekt for d finne nye fiskefelt, sami fiskeoppdrett vil kunne bremse lipil nedgangen. Dette vil sj0ivsagt auke etterspumaden etter importert fisk, ogs8 fri3 Norge, meinar han. Over hakarten aV E~ngten -+. ,-- G&-- Tilhwret til EF er avgjerande for framti- & -- -... -&, sæmkii omsyn til dette. Men det linefiske med eiti slag likestilt med lr&fiske, noko som gjorde at to av tre spanske Mtar vart liiande ved land. Det var delte spanske fiskarar protes- - terte mot imars. Etier avtalen for 1984 fiir spanjolane berre 106 liiri den franske sona, mot 300 i 1980. Lysing- iisket, svært viktig for spanjolane, er - -,! sett ned til 7.900 tonn. mot 45.000 tonn i 1976-sesongen. Det er kanskje ikkje d rart at fisken- ein kraftig reduksjon av v& fiskeflhte opp ein eigen fiskeflate i Marokko. nasjonane i EF ser med frykt p& &vi vert medlem, slik at vi ikkje skal gi F0lgjene av farste trinn av avtalen kan spansk medlemsskap. Den spanske dei konkurranse. vi alt sjB: Over halvparten av sardin- fiskeflaten er over halvparien cd stor flaten pil Lanzarote ligg no inne. 3000 som heile EF-flWen. Ombad i Spanias fiskarar, fiskeindustriarbeidarar og 17.400 bMar jobbar 110.000 mann. vetitsarbeidarar har mista arbeidet, og medan EF har @ti til samla reduksjon marokkanarame kan se& uavgrensa av flaten. har Spania auka sin med Pa Sahara-banken utanfor Marokko med fisk i spanske hamner. rundt 50 prosent. Vi spurde Muniz fiska 1200 spanske Mtar i fjor. Den - Ved utgangen av 1984 vil over korleis spanske fiskarar ser pa EF- fire- fiskeriavtalen underteikna 5000 menneske verte arbeidslause medlemsskap: mellom dei to land i februar. kan pA som felgje av avtalen. Og nedtrappinga - Eg har alltid sagt at vi kjem med i lang sikt verte slutten for spansk fiske i tek ikkje slutt med dei vel 40 prosenta EF =seint, &rieg og aldri-. Men eg trur mr&&: av Raten swn vert trekte ut i &rir.Det skal medlemsskap vil tene spansk fiskeri, Spania har forplikta seg til a trekke skp ein trinnvis reduksjon dei neste tre for som medlemer kan vi halde fram 400 batar ut av feiiet fm slutten av aret. &ra og. Den einaste fordelen med med & fiske der vi allad har vom. auke maskevidda med 20 prosent og avtalen er at han er fire4rig. slik at vi Vanskane EF steiler i stand under betale 70 prosent meir i leieavgift. f& tid til h omstille oss. fornandlingane, viser at det er ein Spania m& 6g ut med l4n og &orm- - Kva med fiskeriavbh med Por- fordel for oss A vere med. Men det vi no misk hjelp pil 4,l milliarder kroner i higal? er tedde for, er at EF vil presse fram perioden. Pengane skal g4 til B byggje - Forhandlingane starta for over F.G. nr. 14/15, uke 31. 1984 413 Retningslinjer for Statens fiskarbank r Fiskeridepartementet har nå fastsatt hvilke retningslinjer Statens fiskarbank skal felge ved disponeringen av til- leggsbevilgningene til bankens total- ramme for året. Stortinget har besluttet at den aremerkede rammen for Ib til stme ombygginger skal &es med 50 millier kroner. Den wemerkede ram- men for Ihtil nybygg er økt med 55 milliir kroner. Stortinget har dessuten bestemt at 5 millioner kroner av bankens ordinære utlhsrarnme kan disponeres til sW nadslh i tillegg til de tidligere avsatte midler til dette. Fiskeridepartementet har bestemt at rdkningen av den srernerkede rammen for Ih til stme ombygginger skal nyttes til 1. og 2. prioritetslb i forbind- else med ombygging av eksisterende famy. Banken skal prioiitere prosjek- ter som g& ut p& strarre ombygginger ,e for hvert enkelt fartav. Statens fiskar- bank kan gå inn med en mefinansi- eringsandel enn normalt, demdet '' m er nedvendy for å sikre at denne typen .. ombygginger skjer ved norske verft. De 55 millionene som er mrnerket , un((eadicgclrcMlfkkuarharm,sbttov#fflkyrtfblrt,fordireghefoiiiskeI Ib til nybygg, skal brukes til 1. og 2. , i': tnrmand fmmnn har vorte simmgam. (Foto: Ingabjeg Jmmm). prioritetslim og inntil 10 milliir kan .- brukes til stmadslh. Og& her kan ' banken giinn med en smefinansie- samstundes som fisken ikiqe n& fram utan anna grense enn den oppk~0pa- ringsandel enn normalt for at ikke alle stader. Det er s0rgjeleg å sjB god rame set når dei vil slh til. Slik vert ikkje finansieringsvilkArene er til hinder for at fisk Mi malt opp til fiskemjel eller kasta fiskaren garantert forteneste for ar- norske verit får oppdragene. Banken avdi distribusjonen sviktar. beidet sitt, noko Muniz meiner er el kan og& sette sammen de ulike lbe- Staten mi&g inn i biletet for B fA folk stort problem for spanske fiskarar: ordningene for å oppnå dette. til B ete nye fiskeslag, som no vert - Ei av våre viktigaste mål er å få Forskriftene for stmadslheordnin- rekna som andreklasses. Det skuldast gjennom ein minstepris pB alle fiske- gen vil bli endret slik at også stmads- siag. Gjennom organet for regulering ildye berre fordommar hos husmora. lån kan inngå som en del av ordinær Ho vil til dømes ikkje kjepe lyr eller av fiskeprisen. F.R.O.M., har vi fått grunnfinansiering ved nybygging av kolmule, fisk som vi har i store meng- minstepris pA sardin, stripet pelamide, fiskebåter. Ved disponeringen av der utanfor kysten var. Oppkløparame L kolmule og ansjos. Får vi ikkje selje midlene bør Statens fiskarbank foreta og fiskeforretningane tar berre inn fisk desse fiskeslege over minstepris, står en rimelig fordeling mellom de ulike som gir god forteneste og kostar dei lite styresmaktene ansvarlege. Ved her- farteygruppene. metikkfabrikken som fiskarlaget her i arbeid, som lysing, flekkpagell, Aviles tok over i fjor, tar vi imot all slik breiflabb og makrellstøje. Medan dei fisk som ikkje vert seld, med stønad frå tener 1000 kroner p6 A selje lO0 kilo staten. lysing, mB dei kjøpe inn over 6500 kilo - Er fiskarame nagde med omset- for å tene like mykje pisardiner. Det er nad og sal slik det er no? tig vanskeleg for den einskilde fiske- - Nei. Det må verte meir effektivt. Vi handlar å gi kundane eit breiare tilbod. må fa bort ei rekkje av dei mellomledda Han stoyter mot dei store fiskegros- vi har i dag, som gjer fisken dyrare for sistane i Madrid, som gjeme sel eit forbrukaren. Den same fisken som fiskeslag utan forteneste ei tid, for B kostar 100 pesetas (5 kroner) kiloet på konkurrere dei små ut av marknaden, fiskebørsen, vert seld til husmora i sier Muniz, som no saman med Madrid for 1000 pesetas. Eg meiner F.R.O.M. held p& B farebu ei annonse- staten bm ta over innkjøp, distribusjon kampanje i TV til to millonar kroner, der og sal i alle provinsane. Det er mange dei satsar på å få folk til h ete -&iskm menneske som lever pA sveltegrensa, som lyr og kolmule. 414 F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 gishets Gang gishets Gang 3 D t- t'Y 10 EGERSUND TRÅLVERKSTEDA/S A A Vi mates på Nor-Fishing '84 ********** Smhvinsjer med maw Vi ønsker Dem velkommen til vår stand på fiskerimessen i bruksområde Trondheim 6.-12. august til en hyggelig redskapsprat. Våre erfarne fagfolk står alltid til disposisjon enten det er Tmkk og bft snakk om råd og veiledning, reparasjoner, overhaling, 200-800 kg supplering av utstyr eller nytt utstyr. 11111111-11A- Ja, jeg vil ha nærmere De finner oss på stand C-210 OPPlYSninger 4371EgersUiib-M. m - 4913 20 Navn:... Adresse: ...... KAIKRANER Telefon: ...... Meevne 500 - 2000 kg., fjernstyring HAMEK AS BESØK STAND D 397 NOR FISHING 84 5632 OMASTRAND TELEFON (055)61191 ( l w MEK. FABHIKKER NS G- G- N-6065 Ukteinvik. NORWAY m. (0701 10 582 i Reidar Pilskog "Skaregg» Als Selvær-Laks Fra og med 15 d.m. til og med VassildtrBling blir det for -Ska- AIS Sekær-Laks, 8772 Seivær, 30.1 1 d.&., har Reidar Pilskog, reggm, M-193-G.Fatttayet tilherer har fatt tillatelse til B etablere Hjfiirungavdg og Kari J. Bmn- Johan Karsten Skjong, Val- anlegg for oppdrett av laksl~netl dal, Hareid, fatt tillatelse til B felle dew. myearter nord for Varde, Træna inntil 80 steinkobber omiadet kommune, med et mærvolum pa Stad-Fjertoft. Fredrik K. Hagen Fredrik Kriaian Hagen, Tami, J.M. Johansen Flora Fryseri A/S har fatt tillateise til 6 felle inntil 25 Fiskeridirektmen har godkjent steinkobber ved Tarva i tidsrom- Fiskeridirektmen har trukket tilba- Fkre Fryseri AIS for sildesalting. met fra o;g med 15 d.m. til og med ke godlgenning av fiskebruk N- Anlegget har regmr. SF-225. 30.1 1.d.&. 593 tilharende J.M. Johansen. F.G. nr.. 14/15. uke 31, 1984 415 -q lån og &yve ~Bjarnayr Kunngj~rringfra Fiskeridirektaren har godkjent fry- sefiet ombord i fnis =Bj8m8y* ar anti kassen for fiskere med et fryseiagewolum pa 172 m3. horiJontal platefryser med ka- Ved kgl. resulusjon av 22. juni 1984 er det fastsatt nye foiskrifter for pasitet p& 16 tonn i mndog en garantiordningen for fiskere og forskrifter for arbeidsledighet i fiske. kompressorkapasitet pil 103.200 Forslaiftsendringene er i hovedsak av redaksjonelvadministrativkarakter kcallh ~/-35O/+25~C. og reaiitetsendringene for hver ordning er felgende: Anlegget ombord i aRjfamey= har reg-nr. M-656 og er godkjent Garanbiordningen: for filetering. frysing og tilvirking 9 1 nr. 1 annen setning: B&teierhedsmannskal være oppfert p& blad B i av saitiisk. aBjerrmy* tilharer fiskermanntallet eller fylle betingelsene for opptak. Bemt Skarkavrk AS I Akund. 5 l nr. 3 ferste setning: Garantiordningen er begrenset til fiskefarm pA 18 fot og over med fast montert innenbordsmotor. 5 3 Forskudd pA minstelott. #Selis# Fra pkt. 1 - 6 er en del formuleringer endret. I pkt. 7, 2. ledd heter det: Fryseriet ombord i mls *!%is= er Renter pA forskuddslh skal beregnes fra hevingsdato, og fram til det er godkjent og har fWt reg-nr. T-502 heit innbetalt. Renter beregnes med 3 prosent over Norges Banks El under avdeling 03, frysing. Kapa- enhver tid gjeldende vekseldiskonto. sitetene er beregnet til 38 m3 Attes&@mfor saknad om forskuddsih er bodalt. fryselagervolum, den vertikale § 4 nr. 1 har slik ordlyd: Krav om tilskudd fra Garantikassen nd sendes platefrysem er beregnet til 4 ta snarest, og senest innen 14 rrdned etter garantiperiodens utiap. Hvis den 7.2 tonn i dagnet og kompressor- - lastsane iiiKriticekan ovemotBcs av p- til*.-Vh-vb skrifthi melding gis til Garantikassen fm fristem utbp. Administrasjonen -3!j01+25"C. kan da gi utsettelse med innsending av m&. aseiii*, T-50-B. til- AI)nar Styret eller den styret bemyndiger, kan i spesielle tilfeller, f-eks. n& Ksns6n, Seljehmes. fristoverskrkklsen skyldes forsinkelse hos kommunekassereren eller annen offentlig myndighet, innvilge tilskudd sehr om kravet ikke er innsendt og er Holm & Torgnes innen den fastsatte frist foreliapig melding ikke gitt innen fristens utbp. Fiskeindustri AIS Ordhingen med ahidsM@hetsttygd: Hoim 6 Toignes Fiskeindustri I henhold til dagens praksis er det ingen realitsendringer i forskriftene, NS, Bmneysund. har leiet Ole men og& her er foretatt endel redaksjonelle endringer. Holm sitt tilviikingsanlegg. Fskek De nye forskriftene for garantiordningen og atbeidsledghetstrygdtrer ikraft di- har godkjent ananlegget straks, med unntak av bestemmelsene om forskuddslhrdningen hvor med et fryseiagervolum pa 138 endringene er gitt vitiming fra 1. september d.&. m3. ftyse- og kjdelageravdelingen med 470 m3, luftfryser som kan ta Ferieordningen: 1,8 tonn i dagnet og horisontale Den 27. juni 1984 fastsatte Fiskeridepartementet nye forskrifter for platefrysere med kapasitet p& 4,O ferieordningen for fiskere. tonn i dagnet. Kompressorkapa- Forskriftene er gitt følgende tilleggsbestemmelser: siteten er beregnet til 40.000 kcaV 5 5 Rapportering: h v/-3!j01+25"C. Anlegget har Nytt 2. ledd: Rapportering skal skje p& C-skjema eller ved regnskapsop- reg.nr. N-l 175. plegg som p& forh&nd er godkjent av Garantikassen til slik rapportering. Vedmrende rapportering av sykeperioder er det tatt inn et nyti 5. ledd: Fiskeren selv er ansvarlig for dette. Likeledes er fiskeren seiv ansvarlig for Karl Pedersen 5 Senn rapportering av reguleringsperioder. jfr. g 9 annet ledd, som ikke frarng&r Fiskeridirekkwen har godkjent av fartøyets C-skjema. Karl Pedersen & Cenn sitt an- 9 9,2. ledd har slik bestemmelse vedrmende fastlegging av tid ifiske under iegg i Gfyllefjord for frysing. An- reguleringstiltak: legget er tidligere godkjent for Dersom et fartøy ikke kommer i fiske pA grunn av reguleringer eller d pakking av ferskfisk og tilvirking avslutte fisket tidligere enn det ellers ville ha gjort p& grunn av fangststopp av salt- og Mrfisk. Kapasitetene i eller oppfisket kvote, f& fiskeren godskrevet heie rapporteringspenoden fryseriet er beregnet til 935 m3 (jfr. g 5 fmte ledd) som driftstid. Tihvor fiskeren oppebærer annen fryselagervolum, lufffryser som arbeidsinntekt, godskrives ikke som driftstid. kan ta 10 tonn i -et og pla- tef1ysermedkapasitetpA18tonn FosMene trer i krafi straks. i ckignet. Kompresso~eten er beregnet til 144.000 kcal1.h I v/35"1+25"C. 416 F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 sishets Gang Nytt fra fiskefltiten: Nybyry,- - kjøp og salg av fiske- fartøyer på 25 brt. og over Ved Thor B. Melhus Februar-mai 1984 gow) Ltd, Newark works, Port Glasgow get 1967. Ombygd og forlenget- 1976. (466) som aG0Ti-l. for British United Ombygd 1979 etter brann i akterskipet Trawlers Finance Ltd, Grimsby som pfi fiskefeltet i Nordsjeen sommeren fabrikk-hekktrAler. Opplagt i Hull i leng- 1979. Solgt 19W til Alex Wiseman. re tid. Solgt 1984 til WS NSJan Mayen Gardenstown, Skottland i bytte for re- Mars 1984: (Age Remey), ~ein~lÅlesund.Om- derens -RADIANT STAR.. Ringnot- F-80-NK *RAGNAR SENIOR» bygges p.t. til rekefrysetraler ved Myk- snurper. 16.1 6 m.l.1.. 42 brt, stål, LNAK, 389 bhk lebust Mek. Verksted, Gurskebotn. Mercedes Benz motor. Byggenr. 20 Mai 1984: ved Moen Slip & Mek. Verksted NS, April 1984: SF-48-V *HODDEVIK# Kolvereid for Tor Nilsen, Hammerfest. H-=FE *GULLAKS# 35,27 m.l.l., 249 brt, stål. LCTX, 500 26.50 m.l.l., 148 brt. LNCR, stål, bhk Wichmann motor fra 1966. Bygd P -I Mai 1984: LNCR, 800 bhk Mirrlees Blackstone 1953 ved Ankerkakken Slipper & Mek. SF-70-A aATL0Y VIKING» motor. Bygd 197i ved Herd 8 Macken- Veticsted NS, Flore (l), for Reinhart 21.30 m.l.1.. 148 brt, stål, LNFG, 470 zie Ltd, Buckie som -GREEN FIELDm Hoddevik PIR, Måley. Forlenget 1966. bhk Cummins motor. Byggenr. 37 ved for Victor & William Chambers, Anna- Ovetatt 1977 av Otto S. Hoddevik PIR, Solstrand Slipp 8 Båtbyggeri NS. long, Nord Irland. Solgt 1984 til PIR Maley. Overtatt ly80 av Otto Hodde- Tomrefjorden for Knut Magnus Landoy Otto Gullaksen, FedjeiBergen og om- vik, Målq. Solgt 1984 til Walvis Bay, PIR, Atley. dapt -GULLAKS=. Hekktråler. Namibia. *OSPREYr. Innkjept fra utlandet: 59,75 m.l.l., 1448 brt, st81, LNFQ, 3180 Salg innenlands: Mars 1984: bhk Minlees Blackstone motor. Bygd Februar 1984: M-1 12-F «SOLBYVAG# 2.1 974 ved Scott 8 Sons (Bowling) Ltd, N-55-ME *NIMROD» 26,50 m.l.l., 148 brt, LNCL, stal, 800 Bowling (444) som uNORSEI. for Bri- 43.25 m.l.l., 298 brt, LDNC, 1000 bhk bhk Minlees Blackstone motor. Bygd tish Unidted Trawlers Finance Ltd. Blackstone motor fra 1968. Bygd 1977 ved Herd & Mackenzie Ltd., Hull. Solgt 1984 til PIR Osprey (Reidar 7.1932 ved Smiths Dock Co. Ltd., Buckie som «GREEN ISLE Il* for Sætremyr), Ålesund og omdøpt Middlesbrough (949) som Dlhvalbåt Thomas Hayden 8 Hany Chambers, -OSPREY*. Fabrikk-hekktråler. UKOS 18. for Hvalfangerselskapet Annalong. Nord Irland. Solgt 1984 til Kosmos Als (Anders Jahre), Sande- PIR Soløyvåg (Anders Solheim),m Hu- UROMAN># fjord på 119,7 fots kj.l., 258 brt. Rekvi- stadlMolde og omdøpt -SOL0 WAG., . 59,75 m.l.1.. 1448 brt, stål, LNFS, 3180 rert 1940 av Den Norske Marine i eksil Hekktråler. bhk Mirrless Blackstone motor. Bygd og omdøpt 1cKNM VARDO.. Returnert 5.1 974 ved Ferguson Bros. (Port Glas- rederiet 12.1945. og fikk igjen navnet H-80-S «KROSSFJORDp> gow) Ltd. Port Glasgow (467) som <*KOS 18. Selskapets navn endret 39,20 m.l.l., 31 5 brt, LNCV, stål, 1800 wROMAN.. for British United Trawlers 1949 til NS Kosmos. Solgt 1957 til NS bhk B&W Alpha motor. Bygd 8.1980 Finance Ltd., Grimsby. Solgt 1984 etter Haugesunds Slip for ombygging til ved Th. Hellesøy Skipsbyggeri. Løfall- flere års opplag til PIR Ivar og Reidar fiskefartøy. Videresolgt 1957 til Martin strand (101) som -RADIANT STAR. Sætremyr (Reidar Sætremyr). Ale- Gundersen PIR, Haramsay og ble i for Alex Wiseman, Gardenstown, sund. Fabrikk-hekktråler. 1958 ved levering omdøpt til UTUR- Skottland. Solgt 1984 til PIR Krossfjord BO.. Overtatt 1960 av Martin Karlsen, (Knut W. Hamre), SteinslandfBergen ~randa~Ålesund.Solgt 1961 til NS og omdøpt F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 417 Mars 1984: M97-HV *BRITT ANITA, 24.05 m.l.1.. 99 brt, &l,LELS, 480 bhk Keivin motor. Bygd 1977 ved Liaset Mek. verksted NS, HjmJngaVAg (1) for Petter Fagerheim,Smær. Solgt 1984 til PIR Jens Stensen, Kiberg1 VWog omregistrert til F-3-V. F-SV uNORST0m 16,46 m.l.l., 24 brt. LMUL, 153 bhk Scaniamotorfra1970.Bygd1947ved SkaalurensSkipsbyggeri, Rosendrilfor Osvald Strige, KibergVarcb. Sdgt 6.1952 til Roger Sverre Larsen, VW. Sdgt 3.1963 til Leif Thorsen PIR, Vatrin. Solgt 6.1975 til Arnljot Esben- sen PIR, V-. Sdgt 10.1978 til Kjell Bakken, V& Sdgt 1984 til Idar Lo- men,Vadsa og omregistrert til F-6- vs. N-75-H *SiRAUMBAS* 18.42 m.l.1.. 26 brt, U=XH. 270 bhk Vohro mior fra 1971. Bygd 1950 p& -.L k- rekstadlandet i Kinn. Omb. 1953. Sdgt 2.1M til Ømul Nilsen og HmSy- -. Spangereid. Solgt 4.1967 til Amul Jensen, skwmhes. Sdgt 1 .l974 til Nils Jensen, Stokmadwm. 1984 til PIR I(je(l Anders Olsen, Savm og omdept =KARL AN- DERS- og registrert som N-154MS. N-50-0 aLARS-ANGEL, 22.98 m.l.l., 94 brt. UON, W. 420 bhk Cumrnins motor fra 191 77. Bygd 1966 ved J. M. Kleivset MtbWgeri, som =NOREGG- for Per Kjmne. Lart- gevneset. Solgt 1973 til Tor Odd An- dersen PIR, Skjenrey. Solgt 1975 til M-42- UTRALFISK, !jandefjord og omdapt -KOS 38,. Sel- Agnar Korneliussen, Sicjervny. Solgt 18,29 m.l.l., 29 brt. LNUS. 160 bhk skapets navn endret 1949 ti1 NS Kos- 1977 til Oddbjm D. Davidsen, Kelvin motor fra 1976. Bygd 1922 mos. Sdgt 1965 til Brairene Andreas Lauksletta og omdept til aARN0Y- Vestnes svm *LEIF- for Andreas J. og Ivar Blom, Blomv@iBergen for om- TIND.. Solgt 11.1979 til PIR Henrik PIR, Vaklemy. w 1923 til bygging til havfiskefartøy ved Karm- Fredriksen, Myre. Omdiapt 11-1980 til uTRAWLFISK-. Omdept 1948 O AL- sund Verft & Mek. Verksted og omd0Pl *LARS-ANGELI.. Solgt 1984 til PIR FISK.. Overtatt senere av Roii Skjong, =BLOM. Forlenget 1 4 fot i 1970 og 9 fot Dagfinn Bm, Sandviksbergetflrond- Vakierey. Solgt 1981 til PIR Ole John- i 1975. Overtatt 1972 av Ivar Blom PIR, heim og omdapt til *JANNE KRISTIN. ny Dybvik, Fiskarslranda. Overtatt BlomvAg. Solgt 3.1982 til PIR Asbjm og registrert som ST-3-0. 1983 av Borgund Sparebank, knd. Furevik. KleppesWBergen og omdapl Solgt 1984 til Asgeir MWe. *FUREVIK SENIOR-. Solgt 1984 til M-1 7540 uZETA* ~auseichAg/kesund. Ivan Ulsund, ReMk/Namsos og om- 57,85 m.l.1.. 963 brt, sal, LGMN, 2400 dapt aTRØNDERBAS* og registrert bhk Nohab motor. Bygd 3.1978 ved H-100-A *FUREVIK SENIOR, som NT-100-V. Ringnotsnurper. Horten Ven7 NS. Horten (195),utrustet 49,07 m.l.l., 463 bit, LMSZ, !sti%, 1800 ved Brattvas Skippsinnredning AIS, bhk Normo motor fra 1977. Bygd R--ES UKAUPANES* Brattvas (35) som aUKSN0Y- for PIR 5.1941 ved NS Moss Vætit b Dddc, 38.71 m.l.l., 223 brt. JWRW. M.750 lJmq I(jd (Lars Uksw), Mykle- Moss (95) som Whvalbat aPOLARME- bhk Wichmann motor ira 1968. Bygd aisvhnoide. Saigt 1983 til PIR Zeta ER. for Die Deutsdw Kfiegsmarine. 12.1957 ved Bolsenes Verft, Molde (Nic. Sævik), Leinaylknd og om- Omtalt 1945 av Direktoratet for fiendi- (165) som *JARL-FINN= for J. Myre- dept *AAS. Overtatt 1984 av WS eiendom. Sdgt 1947 til lidfan@- sirand, w.Solgt 1972 til T~reog AIS Zeta (NN.Sævik). ~eimaylAlesund. selskapet Kosmos NS(Anders Jahre). SW Reniey, Ri- IAlecund. 418 F.G. nr. 14/15. uke 31. 1984 gishets Gang for Collin Jensen NS. Kvalevsiettai Tron&#.Solgt 1984 til Per ve" Nord- by, Kvaleysietta/Trmsia. Reketraler. T1147-T *MYRTIND» 17,43 m.l.l., 32 brt, LFUA, 244 bhk Grenaa motor fra 1969. Bygd 1961 ved A. Mdlevik & Swiner, Sund i Rana for Sverre Olsen og Ame C. HMd, Myre. Solgt 1 .l970 til Ottar Heimly PIR, Myre. Solgt 1975 til PIR Jan Tore Olsen, Myre. Solgt 1 -1983 til Jade Arvid Sand- vold, Kvd0ydeita/Troms0 Solgt 1984 til Kjell Arvid Paulsen, Ramfjordbotn/ Tmm. og registrert som T-40-T under navnet aLABBETUS-. T-ST .SKARBAREN» 21,46 m.l.l., 82 brt, LHHB, 425 bhk Caterpillar motor. Bygd 1978 ved Mjo- sundet Balbyggeri NL, Mjosundet Forlenget 1965. Solgt 1973 til Per Odd 1984 til Dagfinn Berg, Akrehamn og (100) som *NORDHEIM SENIOR. for Paulsen PIR. ~agesbianes/hesund. registrert m R-151 -K. Steinar og Olav Nordheim, Varde. Overtatt 1975 av-Per Odd Paulsen, Solgt 1981 til PIR Nilsen & Andreassen Egge&mes. Solgt 1979 til PIR Kaupa- April 1984: (Odd Ame Nilsen), KvaleyslettaJTrom- nes (Ejnar Leo Wichmann Jensen), --G UNORDKYNTRAL~ sia og orncl8pt -SKARBAREN-. Over- Egersund og omhpt UKAUPANES-. 41 ,O3 m.l.l., 295 brt, LNJV, sta, 1500 tatt 1983 av Inge Andreassen, Kmkehr- Overtatt av Ejnar Leo Wichmann bhk Wichmann motor. Bygd 3.1974 dalMromsa. Solgt 1984 til PIR Einar 1984 Mek. Jensen, Egersund. IndustrifisktrAler. ved Kaarbes Verksted NS, Har- Jqlensen, wwrd og stad (76) for Nordkynidl NS (Gunnar aBATSFJORDVÆRING- og registrert Jens&); MehamnAiarde. Solgt 1984 til som F-32-BD. R-12-V *TORLAUG» Jan Kare Hansen. RamfprdbotriTTrom- 15.20 m.l.1.. 30 brt, LFYD, 135 bhk w og omd0pt aCRYSTALw og regi- ST-9-0 a WUPASKJÆR» Callesen motor ka 1964. Bygd 1949 strert T-33-T. HekktrZder. 19,90m.l.l., 45 brt, LGDM. 365 bhkGM ved Lista Treskipsbyggeri, Borhaug motor fra 1967. Bygd 1962 ved VAg- dmuSØR0Y- for Towald og Magnus T-429-T USTENBAKKEND land Mtbyggeri AR, Vagland for PiR Pedersen, hrehamn. Overtatt 1964 av 2527 m.l.1.. 79 M, LDBY, 520 bhk Hepw (Einar Hepsa). Sandviksberget1 Torvaid Pedersen, Akrehamn og om- Caterpillar motor fra 1981. Bygd 1938 i Trondheim. Sdgt 1984 til PIR Djupa- d0pt =TORLAUG-. Solgt 11 .l978 til Kafjord. Alta for Henrik Daniloff. Alta. skjær (Kare Vevang), WAglKristian- Jan Arthur Wiik, hrehamn. Solgt Forlenget og ombygd 1954 ved Brant- sund N. og registrert M-1-AV. 3.1982 til Stein Ve-, Sandeid. Solgt zæg Slipp & Mek. Verksted, Abelvær M-SAV *NYBRUSE» 19,96 m.l.l., 50 brt, LGHG, 320 bhk aTORLAUGm (Foto: Thor B. Melhus) KeMn motor fra 1972. Bygd 1955 p& Halsa for Herlof og Anders Seehuus, Hestvika. Solgt 6.1969 til Jakob Karl- sen PIR. Ekkilssy/Kristiansund N. Overtatt 1984 av PIR Nybruse (Leif 1. Karlsen). Ekkilsy. M-75-H nREMEGG. 29,69 m.l.l., 129 brt. LLXK, stAI, 300 bhk Callesen motor fra 1962. Bygd 12.1954 ved Brattvag Skipsinnredning & J. Johansen Sveiseverksted. Bratt- vhg (2)for PIR Rernegg (Atle Remme). vatnei~lesund.Forlenget 1962. Solgt 1984 til Atle Pedersen, HennesISort- land og omdept aHINDARFISK- 5.1984 og registrert som N-35-H. T-22&LK aPOLARFISK» 35.50 m.l.l., 278 brt, LKTG, 1 000 g bhk Wchmann motor. Bygd 4.1973 F.G. nr. 14/15, uke 31. 1984 419 ved Tmmca Skipsverft & Mek. Verks- ted NS, Trmwa (41) som aHELG0Y- FJORD* for Roald Olsen PIR, Trorr1~0. Overtatt 9.1981 av OddJan Gotli =n. spre-- og omdspt I *POLARFISK*. Solgt 1984 til NS Po- lar Viking (Egil Lynum), Tm- og strert 'm T-228-KD. Mai 1984: F-54-BD aVESTGLANSn 20.60 m.l.1.. 49 brt, LW, 325 bhk I Caterpillar motor fra 1964. Bygd 1965 ved Hans & Einar Nordtveits Utbygge ri, Nordtveitgrend som aNESEFJORD* ior Odd Pdlen, Hardbakke i Sogn. Solgt 1975 til Harald og Olav Mikkelsen pm, Bgtsfjward0 og omd8pt *VESTGLANS=. Ombygd 1978 ved Orna atbyggeri NS, Leirvik, Stod. l Sdgt 1984 til PIR Oddgeir Knag og aREMEGG* (Foto: Pw m Johnny Brose (Oddgeir Knag), Nord N-1 -LN ~M~BUENB sund. Solgt 8.1977 til Roy Anton Olsen, 21,70 m.l.l., 49 brt, M,415 bhk ReinalEgersund. Solgt 1984 til Pm -mmotorfrai~---w 1-76-1#HUGO TRYGVASONn Vaagland -ri NS, VBgland behr8glEgersund og 56.80 m.l.1.. 593 M,LNMD, di, 1750 (54) far. Johan Melkersen PIR. *ASTRUP JOHAN* og registrert som bhk Widmiann motor fra 1971. Bygd Mausundvær. Solgt 1 1.1974 nil Einar N-2-V. 11.1937 ved Smiis Dod< Co. Ltd, Kvalsund PIR, Egersund. Sdgt 9.1983 Milesbrough (1044) som WhvalbAt til Magnus Ytterstad, Mingen. Solgt N-44 *SKARHEIM SENIORn aSOBKRA* for SydGeorgia Whaling 1984 til PIR Nils og Bj0rn Jensen, (Nils 21.50 m.l.l., 71 brt, JWVH, 365 bhk Co. (Chr. Sahresen & Co. ) Leiih, Jensen). Sdan~gersundog Caterpillar motor fra 1973. Bygd 1958 Skottland. Sdgt 1964 til John Utheim, ~STRAUMBASI og registrert ved Lista Treskipsbiyggen, Borhaug Mansund N. Videresolgt 1965 til m N-45-H. som a~A~~~~~æfor Rasmus [)raien Trygve Olsen. Haveysund og ombygd d.y., Fbmy/Bergen. Solgt 1971 ti1 Eilif til ringnotsnurper ved Gerh. Voldnes Hansen, Hol i Tjeldsund. Forlenget NS, Fosnav& og omdept *HUGO N-37- a~~~~~A~~~~~~æ1971. Solgt 4.1978 til PIR Torbjarn TRYGVASON.. Forlenget 1969 og 24.48 m.l.l., 91 brt. LNTS, 575 bhk Skameim, KabehrwSvdvær og om- 1976. Overtatt 1976 av Trygve Olsen Caliesen motor. Bygd 1970 ved m- dept *SKARHEIM SENIOR.. Overtatt Fskeb&trederi NS, Havaysund. Sdgt vikfjordens Stbyggeri NS, Halsa (7) 1984 av PIR Skarheim Senior (Ray- 8.1 981 til PIR Jens Petter og Odd Tore for Jens Kleven PIR, Sirev&g/Eger- mond Skarheim), Kabelvag. Kraknes, (Jens Petter Kraknes), Trom- s~.Solcit 1984 til PIR Rembas (Reidar aVEsTOLANS* (Foto: Thoi B. Meihus) 17.31 m.l.l.,24 brt. LM3036, 300 bhk 1 GM motor fra 1981. Bygd 1962 ved 0. asen & Co., Rognan som -HAV= EN. for Bjarne og Tore Krane, Skrova. Forlenget og om&pt 1967 til -ERNST TORE*. Solgt 4.1975 til Ole Egil Knag, Nord Lenangen. Solgt 10.1 976 til Ivar Pedersen, Mtsfjord og *JIU- HUGO=. Solgt 11.1980 til Angei Erik- sen. NaDdSvohrær w omdmt *HAVSKALEN*. Solgt 1984 til E& Sand, Nord Lenangen og registrert som T-7-L 420 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 sirkets Gang M-151 -AV *VAGEN SENIOR* 32.03 m.l.1.. 146 M, LKDR, 450 bhk Wichmann motor fra 1966. Bygd 1956 ved Vaagland Batbyggen NS, (51) VBgland som UHELLSKJER, for Pet- ter Yttersian, Sistranda. Forlenget 1966. Solgt 1972 til Oddmund Peder- sen PIR, Vikan. Solgt 6.1975 til Odd vm pm, m og -t 12.1975 til .VAGEN SENIOR,. Over- tatt 1984 av KAdg Havfiske NS, Kh&gMristiansund N. M-1-A *VOLSTAD VIKING* 68.79 m.l.1.. 1150 M, dl, LAIR, 3500 bhk Deutz motor. Bygd 1975 ved AM. Liaaen NS. Alesund (124) for PIR Vdstad (Einar Volstad), hund. Overtatt 1984 av Petter Volstad, Ase- strancWhsund. Fabrikkskip. H-347-AV *KAROLØS* Omdmrpt: John Muren, Gjerdsvika. otn~bpttil 49.35 m.l.l., 694 M. LKW, 1800 bhk Mars 1984: *VIKANES SENIOR*. Widimann motor. Bygd 1977 ved Th. ~-34~WBOKNATRAL* Hellesey Skipabyggen NS. Lefall- 33.83 m.l.l., 199 brt. JXTB, Bygd 1964. sti9nd (961 tOr Pm Katoles (Odd Kars- Pm Jan St~ha~.skuhmhavn. Kondemnert: ten 0stemki). BekkiawiWBergen. OmdPipt P *LEANJA=. April 1984: (LFXE). Orerfert 9.1 980 til irsk flagg og N-166-LF aSTRAUMBERG I, registrert i Dubiinfor opplaering av irske T-62-S aBKSNESVÆRING* 28.71 m.l.l., 135 brt, JXAH. 540 bhk ringnotskippere. Tilbakefat til norsk 16.86 m.l.1.. 28 br3, UIXR, Bygd l=. Normo motor fra 1964. Bygd 1958 ved Ragg 9.1981. Solgt 1984 til P/R Herey- PIR Kornehussen (Kjell Komeliucsen), J.R. Aas Batbyggeri, Vestnes (81) for id (MErvik), BdaddIesund og m. w til *SOLVEIG Oskar Hansen, Hellesvik. Straket av registrett M-347-H0 og skal overta IRENE,. registeret som fiskefartwy i 1982. Kon- navnei UHER~YTFIAL, etter rederens demnert og Wetav Skipsmatnkkelen tidli fartiay som er under salg til N-303-A *ALFRED CENIORn 3.4. uHandet. 17,77 m.l.1.. 43 brt, LNSC: Bygd 1962. Oskar Aks, Andenes. m til SF2il-V *RINGBAS* R-69-K aAKsTHOLM* *ERASBUEN=. 40.87 m.l.1.- 2 270 M.LNVQ, sm, 60 15,73 m.l.1.. 29 M., LHTB, 180 bhk bhk Wichmann motor fra 1963. Bygd Caterpillar motor fra 1974. Bygd 1949 Mai 1984: 10.1927 ved Kaldnes Mek. Verksted ved Hallen Skipsverft, Wlen i -ne M-53s aFLEMSVIKæ NS, Tmberg (54) som WhvalbAt for PIR Arne Tmnesen og Jens Elef- 15.54 m.l.l., 25 bit, LCXN. Bygd 1953. *CHR. CASTBERG, for Hvalfang- sen (Arne Tmnesen), FlekkermylKristi- ansand. Solgt 4.1 983 til Harald hkch, Skudeneshavn. Colgt 1984 til NSNevi, Stavanger. Midlertidig registrert som fiskefarby. R-75-K ~FOKUSB 40.69 m.l.l., 242 brt. LCFW, stAl, 840 bhk Nommotor fra 1963. Bygd 1951 ved A.M. Liqen Skipsverft & Mek. Verksted NS, Aiesund (85)som MOLE SOLBJØRGI. for Ingolf Solbjerg. Aie- sund. Sdgt 1964 til PIR Stabakk (No- raH StPibakk), ~oday~kesundog om- d0pt aST0BAKK SENIOR*. Solgt 1966 til Olier Drmen PIR. Rostny1 Bergen og omdapt *FOKUS*. Solgt 1973 til Men Ovesen PIR, Vedav&- genll(opecvik. Solgt 1984 til PIR Fokus (Einar Waage), FflarKopeMk og regi- strer2 H-75-FJ. F.G. nr. 14/15, uke 31. 19&4 421 stselskapet Vestfold AIS (Johan Ras- mussen & Co.), Sandefjord. Senere solgt til Falkland Whaling Co. Ltd, Jersey og omdapi .POLAR 2æ. Solgt 1947 til PIR Erholm (Ragnar Santby)), Sand0yAblde og =ER HOLM*. Vilgt1949 til Nils Davil Senior Pm, Biatbag og -t -NILS SP og ombygd til fiskefarby b 1949. r1 Overtatt 1952 av PIR Bradrene Davii I (Harokl Davik), Brativag. Diierin gen senere overtatt av Severin Davik Solgt 1968 til Magnus Kvalheim PIR Mkq og omdapt aRINGBASæ. Forlen get 1961. Senere overtait av PIR Ring. bas (Amvid Solevag), MAIy. ond em nert og utgikk som fiskefarby i 1983 Straket av Skipsmatildcelen 3.4. H-&AV uVIRANDOU =FOKUS- (Fob Thor B. Meihus) 41 .O8 m.l.l., 247 brt. LLNN, st81, 900 bhk Alpha motor. Bygd 1 .l946 ved A.M. Liaaen Skipsverft & Mek. Verk- sted, Akund (83) som -SMARAGD- for Rasmus Ervik PIR, Brinsinghaug/ hund. Solgt 1968 til Per Ame Sma- -diit-PrRFmmgl~. sag- 12.1976 til Hallvard itdagster, Kol- beinsviklsergen og omdept -VIRAN- DO-. Kondemnert og straket av Skips- matrikkelen 2.4. Foriist Juli 1983: (ikke tidiii rapportert). N-1- «NORDEGGA* 17.47- m.l.1.. 30 brt, LNPV. 290 bhk Vohm motor fra 1977. Bygd 1948 i Rognan som -NOREGGA. for Tho- .VIRANDO* m: Thor B. Melhus) mas Johansen Pm, smvær. solgt l968 til Waldemar Jdiarwen, Hellig- væriBoda og omdept til =NORDEG- GA*. Solgt 8.1976 til AMd Kvalnes. -A ~ARBVBUENU skip for Ole Hoddey. Namsos. Overtatt V-. Solgt 1 .l 983 til Ragnar Jargen- 25,90 m.l.1.. l13 M,d, LARV, 565 1975 av AIS Na-Trade (Gustav-Anker sen, ibstlandet. Sank etter brann om- bhk CaWpillar motor fra 1978. Bygd Amundsen), Namcos. Sdgt 1982 til bord 29.7.1983 servest av Skomvær 1968 ved Kr. K. Frostad & Sm~~nner, Odd Viken, Roan og ombygd til fiske- fyr. De to ombord ble tatt opp av Tomreijorden (25) for Jens Arild PJR. f-. Om& 1984 til 24 brt. helikopter. Aita. Wgt 1976 til Jdin Kristensen, Havaysund. Solgt 6.1978 til Pm are M-88-s0 *VONARm Mai 1984: Vevang, &&g. Solgt 1983 til Frode 24.26 m.l.1.. 94 brt, WNQ, stiil, Bygd R-569-K aSPANNHOLM* Sakik& PIR, Kkpps@. Sank etter 1980. PIR Siund Finmy, Finnrayl 25.60 m.l.l., 88 brt, LFCH, 240 bhk brann 31.5. ca. 35 n.mil vest av Oider- Mdde. Forlenget til 26.26 m.1.l. og Wichmann motor fra 1957. BWd 1954 veggen. Mannskapet p4 tre tatt opp av omm81t til 166 brt. p4 Vestnes som =FLUDI. f& l& I. line- -FERNADOæ. WBBA UELDBORGTRALU Kvalsund, ~erlands@ylhund. Solgt 33,50 m.l.l., 284 M,LHOC, d,.Bygd 9.1970 til Nils G. Hansen Pm, h 1978. PIR Eldborg (Roar Wolstad). hanwill 422 F.G. nr. 1415. uke 31. 1984 Østebmik), MuslandsvAg/Haugesund. Forlenget til 62.70 m.l.1. og mm& til 999 brt. April 1984: T40-6 aSEUS* 30, 42 m.l.1.. 133 brt, WYJ, 750 bhk Wichmann motor fra 1975. Bygd 1950 ved Sauviks -, Risiar som -JAN MAGNUSI for J.M. Johansen NS. Stamsund. Sdgt 1959 til Skips-- NS Quest (Ludolf Schjelderup), Svolvær. -t 1963 til -SELISI. Senere overtati av Thomas Schjelde- iii rup, Sk&nlaWTmmsa. Solgt 1969 tii Ame og Ivar Austad, Tromse. Sdgt 1970 til Olav Hgkstad, SeljevnesTTrom- m. Kondemnert etter brann 11.6.1978. Vraket kj0pt av Agnar Karlsen, Seljelv- nes og farkryet totalt gjenoppbygd og innfad m iiskefamy igjen vinteren 1984. Omdk til 30,50 m.l.1. og 231 brt. N-17-BR ~AsVÆRFJORD~ 23,07 m.l.1.. 90 brt, LGGQ, . Bygd 1978. i John Pettersen, SahusIBrmn~iysund. -Z25;6am.ll og ommm til- 161 brt. -H0 aVESTBASn 54,83 m.l.l., 594 brt. LLXH, W. Bygd 1967. Arthur Frantzen & %inner, Fos- navAghnd. Forlenget til 63,16 m.l.1. og omdtil 950 brt. I Mai 1984: F-1 WVS ~VADSØTRAL~ 36.51 m.l.l., 291 brt, UCU, W. Bygd 1963. PIR Torstein C. Mosand og Per R. Andersen (Torstein Mosand), Vad- SB. Forienget til 42.34 m.l.1. og mm& til 458 brt. N-1 60-W aSTRATOSn 21.88 m.l.l., 88 brt, sm, LLMS. Bygd A/S BBtsfjordbruket ~Hadselfjord. 1954. Ame Stensen, Ballstad. Forlen- Godkjenningen av BAWjordku- ~HadseHprd*kan n& drive indu- get til 22.85 m.l.1. og ommtilt til 115 brt. ka, Batsfjord, er n& utvidet til stMing med Fiskeridirektrarens ogsl A gjelde lodderognrensean- velsignelse. -Hadselfjordn, N-70- M-1SAK aTORNADOn legg. Anlegget som har reg.nr. H, er pa 66 brt. og tilherer Rikard 16,14 m.l.l., 49 brt, LKAL, stal. Bygd F-162, er tidlgere Mant annet E. Hansen, Hennes. 1981. John Rindarey, AukraiMolde. godkjent for pakking av oppdrette- Forlenget til 19.69 m.l.1.. og ommak til fisk og annen fersk fisk, frysing, 82 brt. fileteting, salt- og tsnfisktihnrk- ~Skagskjær~ ning. Halww Albemen, Hennes, har R-71-U *SILVERB fAtt layve til a trale etter lodde og 24.40 m.i.1.. 145 brt. UTJ, stal. ~ygd Restlandet polattorsk samt kolmule vest av 1982. ar Stein Skjelde, UtsiraiHauge Fkkebfuk sitt nye an- 0-meridianen og fast av O- sund. Forlenget til 30,50 m.l.1. og om- legg p& R8stlandeiergodQentfor meridianen nord for 62" med malt til 197 brt. pakking av ferskfisk og produk- uSkagskpr=. Han har og& fatt 811-0 aGRUNDVIGn sjon av fBR- og saitiisk. Nyanleg- FwkeridirekWens tillatelse til 19,37 m.l.l., 48 brt, JXGW, Bygd 1975. get har f&i samme reg-nr. som W etter reker med samme far- Edvard Grum PIR, EngalsviWFre- det nedbrente bruket, nemlig N- w.~Skag~kjær~ er 99 brt. og drikstad. Forlenget til 22.87 m.l.1. og 573. regmr. er N-1-H. omm& til 71 brt. F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 423 -U-R LINA REN FOR AONRESTBR -nda -Mnd - trykk-- Ni vil til Bnisgel Det har meldt seg ni sekere til sollingen som fiokeriettacheiLondon. ~e~:Per~~.Megnw~ TorbenFos%,SigbjemLornelde,RehrPetterVeMk. sgemundm.Jsrgen-,--w Tore Jan Rike. har oppnevnt en rehanse gnippefar~~~av- ~ gatak.: FlskerJostsinm FTnlssmm) Kardocsjef-w- v- -O(to~, NwPF- ITSIMONSEN ELEKTROP Helge Rakstang Norges nsIrarlag -2 ~SBhas~dirDB08OSO8Tif 02/233iOa -FmzbkmwIent Kari Linmekk NFFR 424 F.G. nr. 14/15. uke3l. 1984 giskets Gang Dyster statistikk: Hver 10. c'-3 P- -lir- r en fr-'--'-? i Norge Hvert år forliser 35-40 fis- lag- Møre og ROn~sdalog Sogn og Det er ellers båter på 13 meter (ca. keb&ter her i landet, eller Fjordane, og 13 fra fylkene Hordaland. 40 fot) eller mer som er mest utsatt for Rogaland og Vest-Agder. forlis. Denne delen av flåten har også en hver 10. dag. I tillegg vd har man ogsi n,, den høyeste gjennomsnittsalderen, ca. skjer en rekke havari med re på årsakene til de forlis som har 30 år. Undersøkelsen viser at det stort tildels store skader D& skiedd i de tre årene. I mer enn sett er båter eldre enn gjennomsnittet båtene. Tilsammen "tgjar halvparten av tilfellene har forliset som forliser når det gjelder denne disse ulykkene et skono- skjedd enten ved brann (29 tilf.) eller strarrelsesgruppen. Ved forlis som skyl- lekkasje (27). Andre årsaker har vært des en av de tre hovedårsakene brann, tap for fiskerne 'Om grunnstøting (l,), kollisjon med farby lekkasje eller grunnstøting, har Mtene tilsvarer ett Alexander Kiel- (11, kollision med ukjent gjenstand vært 35-37 Ar gamle i gjennomsnitt. land-havari i året. (lo),kantring (7). maskinskade (8) og NAr det gjelder mindre båter (under div. (13). bildet er imidlertid ikke 13 meter) finner man ingen sammen- I %års perioden 1980-1982 forliste ens for hele landet. Det viser seg at i heng mellom årsakene til forlis og tiisammen 110 fiskebAter. Det er imid- Finnmark skjer ca. 60 prosent av alle Mtenes alder. lertid bare ca. q-jedel av disse forlis ved brann, dvs. mer enn dobbelt I undercekelsen er det også gjort en forlisene som registreres i den offisielle SA ofte som landsgjennomsnittet. I sammenligning mellomfiskeflaten og havaristatistikken fra Statistisk Sentral- Troms er det lekkasje som dominerer, handelsflåten, der det viser seg at byra. Dette gAr fram av en undercek- med ca. 40 prosent av tilfellene, mens risikoen for forlis er omtrent dobbelt d else som er gjort av Fiskeriteknologisk grurincteting er hovedArsaken (53 %) høy for fiskebåter som for andre. Forckningsinstitutt. Tallmaterialet fra til forlis blant mr-norske fiskebåter. undersøkelsen legges i disse dager fram i forbindelse med generalforsam- lingen i Sjøtrygdelagenes Fellesfore- ning. Statistikken viser også at antall fiske- batforlis har økt i de senere årene. I perioden 19451979 forliste i gjen- AIS STRAUMPLAST nomsnitt 6 fiskebåter over 25 brt. I de er en rotasjonsbedrift i Nord Norge som tre neste årene var tallet steget til 10 båter pr. Ar. Dette utgjpir likevel bare 30 har bassert sin produksjon av plastartikler prosent av de faktiske forlis i fiskeflå- på fiske- og bygningsindustrien. Produkt- ten. Undersokelsen FTIFI har gjort omfatter bare helårsdrevne fiske- spektert er variert og vi kan nevne: fariay. o Saltekar til fiskeindustrien, 700 1 De tap som påføres fiskerne er vanskelig å beregne nøyaktig. med det o Fiskekasser, 40 i kan i alle fall slas fast at bare forsikringsutbetalingene for forlis og e Drums, 50 og 100 1 m/lokk delvis havari utgjør 150-200 millioner kroner i året. Samtidig taper fiskerne et o Flytepontonger til flytebrygger 0.1. tilsvarende beløp i fangst og ege- nandel. e Flytepontonger til instrumentbøyer Av undersøkelsen går det ellers fram e Frysepaller i plast at risikoen for forlis er stpirst i Nord- Norge, med Finnmark øverst på lista. Risikoen her er faktisk tre ganger Be om tilbud starre enn gjennomsnittet for landet. I Troms fylke er risikoen nesten dobbelt SA stor som gjennomsnittet. Av de 110 Mtene som gikk ned i årene 198& 1982 var 38 fra Finnmark. 26 fra N-8475 STRAUMSJØEN - TELF. 068-38244138236 Troms, 22 fra Nordland, 11 fra Trønde- F.G. nr. 14/15, uke 31. 1984 425 giskets Gang l Mange muligheter med strekkfilm for billigere beskyttelse! Beskytt Deres palleforsendelser mot regn, støv, fuktighet og tyveri. I Bruk Borden Handwrapper med strekkfilm, filmen som kan strekkes mer enn 50%, kleber til seg selv uten taping eller sveising. SPESIAL TILBUD! h- Ved bestilling av 4 ruller strekkfilm sender vi Dem cm 1 stk. Handwrapper GRATIS! ...... o...... o...... *...o.*..*.. *. ;; BORDEN KJEMI NORGE AlC W dlki ut i: 1 Postboks 40 - Lilleaker, M16 Oslo 2 Norge i Hall A, : Tlf.: (02) 55 85 90 (5020 55) Tlx.: 76943 borde n stand nr. 29. riill --- - - Send meg D 4 rl. strekkfilm A kr. 129,90 pr ~7+stt~arrdwTapper gratis. Navn : Firma : Adresse Postnr./-sted Øygarden Fiskeindustri Hjelmeland Nordkapplaks Als Anders Romsbotn siit aniegg for Fiskeridirekinren har gitt Nord- Fiskeridirekteren har gitt forhBnd- pakking av oppdrettsfisk er god- Icapplaks v. Jan S. Johnsen, Alta. stilsagn om Ityve til oppdrett av kjent av Fiskeridirektaren. Anleg- leyve til B flytte oppdrettsanlegget matfisk til 0ygarden Fiskeindu- get har fAtt regmr. R-82 og lier sitt til Store Kvalfjord i Aita stri AIS, Thelsta. Forutsetningene pA Sandanger i Hjelmeland. kommune. Samtidig har han gitt for at de skal fA slikt byve er at leyve til at Bjm og Alf-Aksel lokaliteten kan godkjennes. det Pedersen fAr glinn med 25.5% samme mB gjelde eierstrukturen hver i anlegget. Anlegget kan og eierstrukturen i Øygardslaks rum man etableres med 3.000 m3. AIS mB endres slik at majoriteten Og& Peder Sandey, Molde, har av eierinteressene finns hos & Mti i0yve til a triile etter vassild som har anlegget som sin hoved- nord for 62". Han skal drive dette &tad hav# beskjefagelse bAde 8konomisk og fisket med mls ~Rurnaæ,M-114- Frysetiet ombord i mls *Stad- arbeidsmessig. w. havr, SF-4-8, er godkjent og ka- pasiteten er beregnet til l,l tonn i diagmt for platefryseren, 40 m3 solh heim Senior,, Einar Nilsen NS fryselagendum og kompressor- Svein Solheim, Vikan. har f&t Elnar Nilsen A/S, Hesstun. har kapasitet @ 9.400 kcallh ~1-35~1 byve til B t& eiter vassild med Wit reg-m. N-1142 og er godkjent +2S. Anlegget er registrert som ==heim Senior., M-8-F. kr pakking av oppdrettsfisk. nr. SF-37. 426 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 sishets Gang fra Tre -- -DB- E- n!: Nomshing er mer enn et treffpunkt for Fiskerinaringen- er ei faktabok. Pl knapp. Undertegnede er ikke enig, - norsk og internasjonal fiskerinæring. 21 6 tider har de to forfatterne prestert med unntak for omtalen av oppdretts- Det er ikke minst stedet der det handles det mest- d gi en meget over- næringa. Denne fantastisk ekspamve redskap og produksjonsutstyr for siktlig og ikke minst lettlest oversikt og mest hnsornme del av norsk kjempesummer til bruk bAde i fangst, over den, etter hvert, kompiiserte fiske- fiskerinæring fortjener bredere omtale, foredlings- og salgsleddet. I Nidarehal- rinæringa dr. og vil nd< og& fldet i neste utgave. len og hallene rundt, finner de fleste Forfatterne kjenner da og& stoifet For jeg regner med at boka vil komme i det meste og beste for sitt bruk, alt bedre enn de fleste. Bjm S. Broch- ny utgave med tiden. Det er det lagt samlet pl ett brett. Det er bare d mann er underdirektar iFiskerideparte- opp til M.a. ettersom sentrale personer inspisere, sondere, vurdere og ak- mentet. Han har tidligere vært byr&jef i organisasjonene er oppiistet med kordere! Er det dette jeg trenger? Er og utredningsleder der. navn og adresse, og slikt endrer seg jo. det pengene verd? øystem Joseken er ekspedisjons- som kjent. Med eFiskerinæringen= har W vil uten forbehold hevde at bolk sjef ved Statsministerens kontor. Far Bjwn Brochmann og Øystein Josefsen *Fiskerhaeringen- av underdirekr det var han underdirektar i Fiskeride- skapt Hgndboka med stor H. referan- Bjan S. Brochmann og ekspedisjons- partementet. severket for mange Ar framover om sjei Øystein Joseken er pengene verd. Det vil være pretenskst B si at boka norsk fiskerinæring. Den er SA godt Denne boka har det vært behov for er norsk fiskerinaerings 4vem. hva, skrevet at mange. som undertegnede. lenge, og den vil utvilsomt Mi d finne hvordan og Mor?=,men det er ikke sikkert vil lese den fra perm til perm. - p& kontor, hjemme og ombord langt fra. Boka beskriver og forklarer, Den er instruktiv og lett B finne fram i, kncl~ingtil,ng.intems~forfatterne bruker ikke flere ord enn og vil derfor bli oppslagsverket for dem - se for norsk fiskerinæring. mdvendiig. Til gjengjeld er det lagt- som foreirekker a vite. iramfor 6 tro oa Den burde derfor være til salgs p& arbeid i tabeller og iiguret, som eiter mene. De Reste vil kunne spare mye tid N&hing. Men M den blir det, vet vi min mening, alene er verd de vel to og ergrelser ved lha aFiskerinærin- ikke. W kan i alle fall ikke se utgiveren hundre kronene boka koster. gen= for handen. Jeg anbefaler et Tiin Norsk Forlag p& lista over ut- Det har vært hevdet at boka er for bes& i bokhandelen p& det vamieste! : stillere. Det burde ikke representere - noe problem. *Fiskerinæringen- fin- nes i enhver respektabel bokhandel, og dem er det flere av i Trondheim, skulle vi tro. -.. Bpms- ;er- Bduerdeiiitrehweddelermdialt15kapittel: @&ain- Del I: Næringens omfang og sammensetning e 1 Kort om norsk og internasjonalt fiske 2 Sysseisettingen i fiskerinæringen 11f 'gen 3 Fde og fiskefarbyer 4 Tilvirkningsindustrien 5 Salg av fiskeprodukter 6 L8nnsomhetsfomOld. Statsstette hl Il: Wrkemhte og virkemidler 7 Reguleringer i norsk fiske 8 0imomiske virkemidler 9 Avgifter og skatteregler for fiskere 10 Fiirmanntallet og sosiale ordninger i fiske 1 1 Omsetningsordningene 12 Eksportorganiseringen Del Ill: Organisering 13 F-altningen 14 Forslaiing og undenrisning 15 Private interesseorganisasjoner Itillegg kommer detaijert innhokWortegnelse. tabellwer- siM, figuroversikt og fyldig -er. F.G. nr. 1415, uke 31, 1984 427 Rsk brakt i land i tiden 11146 1984 i distriktene til falgende salgslag. Uke 1 Uke 2 l alt Kvanta 1984 brukt til Fiskemi 21-2715 28/5-36 pr. 5% pr. 316 Fersk Frysing Saiting Henging Herme- Dyre- og Mel og 1983 1984 tikk fiskefor olje Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Skagenaidisk SL. Torsk ...... 16 34 644 526 331 151 45 - - - - skrei ...... ------Hyse ...... 5 5 84 135 89 45 O - - - - Sei ...... 47 21 494 387 154 223 11 - - - - Brosme ...... O O 8 5 1 3 1 - - - - ange ...... 5 5 125 92 n 52 16 - - - - BiHlange ...... O o 4 4 1 2 1 - - - - I; Lyr ...... 3 5 212 173 138 33 2 - - - - Hvilting ...... O O 9 16 8 8 - - - :r.. Ly* ...... ------p Kveite ...... O O 7 6 6 ------J. Blheiie ...... ------. Redspette ...... O O 4 3 3 - - - - - Div. Ryndreiisk ...... 1 l 30 35 35 ------steinbil ...... o O 5 5 5 ------Uer ...... O O O O O - - - - - Rogn- ...... ------&eiRabb ...... 1 1 26 24 24 ------Makrellstmje ...... ------Brugde ...... ------piggtl~...... 4 7 n 59 59 ------$htdrokke ...... 1 1 19 16 16 ------Al ...... - 8 1 8 8 - - - - - Akkar ...... ------Krabbe ...... ------Hummer . . - - 2 1 1 . . -D TpP3- - Reke ...... 35 32 2413 1249 291 - - - 958 - - Annetoguspesif...... 56 34 772 543 537 6 - - - - - l alt ...... 173 154 4940 3291 1733 524 76 - 958 - - Rogakurd F.itelsk7 SL. Torsk ...... 45 Skrei ...... - Hyse ...... 4 Sei ...... 399 &ocme ...... 6 Lange ...... 16 Ewange ...... 1 Lyr ...... 7 Hvilting ...... o Lysing ...... 13 Kveite ...... O -eite ...... - Radspetie ...... O Div. flyndrefisk ...... O Steinbit ...... 1 Uer ...... O Rognkjeks ...... - Breiiiabb ...... 11 Makrellstarje ...... - Brugde ...... - Piggha ...... 12 Skatelrokke ...... 4 Ai ...... - Akkar ...... Krabbe ...... - Hummer ...... Swreps ...... O Reke ...... 42 Annet og uspesifisert ... 7 428 F.G. nr. 14/15. uke 31. 1984 Fisk brakt i land i tiden 111-316 1984 i distriktene til folgende salgslag. Uke1 Uke2 i alt Kvanta 1984 hMtil Fiskesort 21-2715 2615-316 pr. 5/6 pr. 316 Fersk Frysing Salong Henging Henne- Dyre- og Mel og 1983 1984 tikk fiskefor die Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn SI1 Hordatisk Torsk ...... 4 3 153 101 100 - 1 - - - Skrei ...... ------Hyse ...... O 1 33 56 56 ------Sei ...... 289 352 2277 1MS 315 1361 49 - - - - Brosme ...... 2 1 81 47 13 - 34 - - - Lange ...... 5 43 156 104 22 - 82 - - - - Bl- ...... O O 9 4 4 - O A - - - Lyr ...... 2 1 94 44 44 - - - - Hvitting ...... ------Lysing ...... O o 1 5 5 ------Kveite ...... - O 1 1 1 ------Wheite ...... - - O O O ------R8dspette ...... - - 2 2 2 ------DN.Ryndreiisk ...... O O O 1 1 ------Steinbit ...... O O 3 4 4 ------Ller ...... O O 6 1 O - 1 - - - Rognkjeks ...... ------A - - - - &eiRabb ...... O O 6 7 7 ------Makrelistcqe ...... ------Brugde ...... - O ------Rggha ...... 10 57 140 140 ------Skate/rokke ...... l9O O 2 20 20 - - - - - Al ...... ------Akkar ...... ------Krabbe ...... ------Hwnmer - 2 O o - - - - --- -4---O Q--- - -P- Reke ...... 1 285 20 315 30 285 - - - - - Ametog~peMb?rt... O - 13 14 14 - - - - - Ialt ...... 323 698 2917 2592 778 1646 168 - - - Skrei ...... - Hyse ...... 100 Sei ...... 1000 Brosme ...... 200 Lange ...... 200 BI- ...... 50 Lyr ...... 50 Hvitong ...... - Lysing ...... - Kveite ...... 30 BWeite ...... 20 Radspette ...... - DN.flyndrefisk ...... - Steinbit ...... Uer ...... 300 Rognkjeks ...... - Breifiabb ...... - Makrellsterje ...... - Brugde ...... - Pigghå ...... vatelrokke ...... 10 Al ...... - Akkar ...... - Krabbe ...... - Hummer ...... - Sjokreps ...... Reke ...... 700 Annet oa usoesifisert ... 100 Ialt ...... 3160 3800 52579 43970 7360 18400 17650 510 50 - F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 429 liandbrakt fisk i Norges RWidrlags distrikt i tiden 111-3/6 1984 etteir innkomne slutlaedkr. Tonn (Tiivirket iisk er omregnet 01 i.gfislnrekt. Biproalktene er ikke med i tabellene). Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1984 kukl til Fiskesoit 21-2715 pr. 5/6 pr. 36 Fersk Frysing Saiting Henging Herme- Dyre og Mel og 1983 1984 iii fiskefor di Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn PlisJone 1 - Finn&' Torsk...... S6 1 259 5787 7557 93 6530 698 226 - 1O - Skrei ...... ------Hyse ...... : ...... 9 19 563 447 21 422 1 3 - - - Sei ...... 3 215 918 659 28 612 11 9 - - - Brosme ...... 1 3 54 34 2 20 3 9 - - - Lange ...... - - - o - - o - - - 81&lange ...... ------Lyr ...... ------. - Hviuing ...... ------Lysng ...... ------Kveite ...... - O 1 O O ------EW~ite...... 14 41 70 116 8 108 - - - - - Fifdqme ...... - - 3 O - O - - - m.flyndrefisk ...... ------Steinat ...... 6 22 132 72 2 54 - - - 16 - Uer ...... 3 18 103 132 40 91 1 - - - - bglkjeh ...... ------8reiAaW ...... ------Makrellstaje ...... ------Brugde ...... m. ------Pi&& ...... ------SkatelRokke ...... - - - 1 - - - - - 1 - Al ...... ------Akkar ...... - - O ------Km&l ...... ------.. - - - - I sjdueps ...... - - - - - W ...... 1173 1024 4693 7468 l173 6295 - - - - - 2 - Fmd' Torsk ...... Hyse ...... Sei ...... Bmsme ...... Lange ...... Bmanga ...... Lyr ...... Hvitaig ...... Lysing ...... Kveite ...... Wkveite ...: ...... FbdSpae ...... Div. ffyndrefilet ...... seinbit ...... Uer ...... lkgqeks ...... Bre- ...... enigde ...... e. E""".::::::::::Piggh4 ...... Akkar ...... Krabbe ...... Hunmer ...... CiekrePs ...... Reka :...... 533 436 1 795 3880 442 3 435 - - 3 - Annet og uspesifwert ... 30 25 - 3!303 1254 134 17 10 21 2270 198 lelt ...... 1060 1536 24914 B944 2493 21376 1845 1707 21 2304 198 430 F.G. nr. 14/15, uke 31. 1984 Ilandbrakt fisk i Norges Rafidclags distrikt i tiden 111-316 1984 etter innkomne duttsedisr. Tonn r$fWvW (Tilvirket fisk er omregnet tii &iskvekt Biproduktene er ikke med i tabellene). Uke 1 Uke -2 l ah Kvanta 1984 til Fwkesori 21-2715 2815316 pr. 516 p 318 Fersk Frysing salting Henging Hege Dyre- og Ml. og 1983 1984 fiskefor alp Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tom Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Prisscnie3-TnwnsZ Torsk ...... 143 115 23441 31965 641 10307 19543 1468 O 5 - Skrei ...... ------Hyse ...... 2 3 1662 1445 249 1001 16 179 - 1 - Sei ...... 247 503 3057 3935 233 1823 1674 191 O 15 - Brosme ...... 14 34 857 751 17 13 348 373 O O - Lange ...... 1 5 34 43 O 1 41 1 - - - BiBiange ...... 1 O 10 8 O 2 5 1 - - - Lyr ...... - O o - o O - - - Hviuing ...... ------Lysing ...... - - d ------KWM ...... O 1 17 15 15 1 - - - - - BIBkveite ...... 1 41 182 273 20 253 - - - - Redspetle ...... - O 2 6 5 1 - - - - W. flyndrefisk ...... - - - O O - - - - O - Steinbit ...... 42 38 118 132 11 - - - 1 - Uer ...... 15 94 466 668 291 373lp o - - 4 - Rognkjeks ...... - 26 14 74 - o - - - 74 - Bre- ...... 10 O 19 3 6 ------Makrellsbrje ...... - d - - - - - &ugde ...... ------PQghil ...... - - O O - o - - - - CkatelRokke ...... - - 2 ------Al ...... ------Akkar ...... - 1 103 41 - 41 - - - o - Krabbe - -nl nunmw - Siei F.G. nr 14/15,uke 31. 1984 431 Ilandkakt fisk i Norges Rgfiskiags distrikt i tiden 111-316 1984 etter innkomne sluttsedler. Tonn (Tiivirket iisk er omregnet til dfidwkt Biproduktene er ikke med i tabellene). Uke 1 Uke 2 l alt Kvanta 1984 brukt til Fiskesort 21 -2715 28/5-316 pr. 516 pr. 316 Fersk Frysing Calting Henging Henne- Dyre- og Mel og 1983 1984 tikk fiskefor olje Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tom Tonn Tonn Tonn Tonn Piissone 7B - T&m4 Torsk ...... 18 29 2223 1 877 529 530 355 401 62 1 - skrei ...... ------. - - - - - Hyse ...... 15 2 292 304 167 115 O 3 l8 O - Sei ...... 69 52 2359 3460 150 1360 1454 395 101 O - Brosme ...... 31 51 352 539 19 13 87 385 32 2 - Lange ...... 14 65 285 - 225 4 O 150 67 5 - - BWange ...... 15 7 169 120 O 28 58 33 O O - Lyr ...... 4 3 117 144 93 20 6 O 25 - - Hviltgig ...... ------Lysiry ...... ------Kveite ...... 1 1 17 12 10 2 - - - - - BIBkveite ...... - 2 O 2 2 .- - - - Redspette ...... - O 6 7 7 O - - - - 7 Div. tiyndretisk ...... - - O O O - - - - - Steinbit ...... O O 2 1 l O - - O O - Uer ...... 17 11 319 150 136 13 1 - o - - Rognkjeks ...... - - - o - - - - - o Breiflabb ...... O O 7 7 4 2 - - o - - Makrellstarja ...... ------Bnigde ...... ------pissha ...... - - 7 1 1 - - - - - 1elRokke ...... ------+ G"...... - - o ------Al- ...... - - 59 1 O 1 ------r . . Sjekreps ...... - - -4 ------.- l Reke ...... 2 1 51 53 44 9 - - - - - Annet og uspesifisert ... 231 79 3494 2 924 69 2334 1 16 O 5W - Ialt ...... 418 303 9764 9825 1237 4429 2112 1299 243 506 - Prisme 9 - Nwdm0re5 Torsk ...... 3 47 1 341 728 319 97 254 41 18 - - Skrei ...... - - o - o - - - - - Hyse ...... O 14 341 344 301 32 1 1 9 - - Sei ...... 68 647 3014 6593 73 3 853 2648 17 O 1 - Brosme ...... 2 275 1 122 1 754 2 O 803 948 O - - Lange ...... 3 132 572 544 3 n 488 31 - - Bl&mge ...... 5 26 168 130 O O 93 37 - - - Lyr ...... 1 7 93 131 121 2 O - 8 - - Hvitting ...... ------Lysing ...... ------Kveite ...... - 1 7 6 4 3 - - - - - BlWe ...... - O 27 4 - 4 - - - - - Radspette ...... - O 3 6 6 O - - - - Di.flyndrefisk ...... O 2 O O - - - - Steinbil ...... O 1 5 6 5 1 - - - - Uer ...... 6 14 189 98 63 35 O - - - - Rognkjeks ...... ------I Breiflabb ...... O O 7 9 6 2 ------Makrellsterje ...... ------&ugde ...... ------PigghA ...... - O 1 O O ------SkatdRokke ...... - - 3 ------I Ai ...... ------Akkar ...... - - 4 2 - - - 2 - Krabbe ...... ------Hummer ...... - - 1 O O ------Sjakreps ...... ------Reke ...... - O O 1 1 - - - - Annet og uspesiiiserl ... 73 86 1 659 1 039 82 818 - 2 - 1 37 - l alt ...... 161 1250 8558 11395 987 4870 4288 1076 35 140 - ' Prissone 1 og 2 omfatter Finnmark. (1) Tana og Varanger og Varde sorenskriverier. (2) Hammerfest og Aka sorenskriverier. * Prissone--- - 3. hele~- Troms- Mke. Prissone 4,.5og 6 omfatt& Nordland (4)Vester&ien corenskriveri unntatt den del av Hadsel herred som ligger pa aust-Vi%Wy. (5) den del av Hadsei herred r& Aust-Vb. Ldoten. %ten (unnialt herredeneGralamen. - OQ- Sak~~en).og Salten sorenskriverier. og byfogdembete. (6) ~ba,&ig og ~rtahneysri Pm7 8 (7) Nord-T&Iq fylke, (8) S@f-T=fyh. Rissone 9. Nordrnere. Gjelder bare sone 6. 'SW og hodekappet. 432 F.G. nr. 14/15, uke 31. 1984 Fisket etter sild, brisling, makrell og industrifisk pr. lii 1984 l uken l uken l alt Kvanta 1984 brukt til 18-246 236-1n Pr. 317 pr. I n Fersk Frysing Salting Herme- Dyre- og Mel og 1984 1984 1983 1984 Eksport Innenl. Konsum Agn tikk fiskefw olje Feitsimernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn' Tonn Tonn Tonn Tm Tonn (Nord for Stad) Feit- og sWM - 230 1 64 625 O 21 4 50 - 50 - - 311 7 No&jdkl..... 5136 3083 65 8219 - 48 - - - - 31 8139 Kystbrisling ..... - 1 ------Havbnsiing ..... - - 204 40 - - - o 40 - Makrell ...... 26 2 1208 303 303 - - - - - f- Vie..... - - 706119 321036 ------321 036 Comrneriodde ... ------# ...... 231 48 1498 9101 - - - - 1 - 687 8414 Tobis ...... - - - 6 428 ------6 428 Kolmule ...... - - 33 418 51 723 ------51 723 Hestmakrell ..... ------Polartorsk ...... ------Ialt ...... 5 393 3 363 742 677 397476 O 565 50 - 51 40 719 396051 Nwegs SihjesaMag (Ser for !?&t) Vintersild ...... - 1 555 Feit- og smasild 8 1809 Nordsjasild ..... 15567 6 544 Kystbrisling ..... - 258 Havbrisling ..... - 11 585 virlodde ..... - 30 254 Sommerlodde ... - - 86 453 105 sa- ...... - l 39- - 686 Ialt ...... 27549 18113 287963 328839 85 975 l7 583 - 12 1145 4711 304328 Norges -m s.4 for stad) Makrell ...... Hestmakreil ..... ------l alt ...... 183 i7 3 658 1 461 323 881 227 30 - - o O Samlede kvanta: Vlercikl ...... - - 1555 16605 85 975 13 787 - - - - 1 758 Feit- og h mas ild 8 230 1972 2511 O 214 1919 - 50 - - 328 No&@iM ..... 20702 14331 6609 43482 - 48 1926 - - - 31 41 476 Kysthiding ..... - 258 31 - - - - 12 16 2 Havbrisling ..... - 11789 6340 - - - - O 1169 143 5028 . Makrell ...... 209 79 4866 1 765 323 1 184 227 30 - - O O Vinterlodde ..... - - 736373 322 372 ------1 292 321 079 sommerlodde ... Øyepal ...... Tobis ...... Kolmule ...... Hestmakrell ..... Polartorsk ...... ------l alt ...... 33 125 21 552 1034297 727 776 408 2421 17860 30 64 1185 5430 700379 Av fjordsild ble det i ukene brakt i land O tonn. og pr. 00i0 1984 0.000.0 tonn. OmregningsfaMorer kg ConversI&n factors kg Omregningsaktorer kg Conversion factors kg 1 hl fmk sild ...... 93 1 hectolitre fresh hemng .. 93 1 hl fersk tobis ...... 100 1 hectolitre fresh sandeel 100 1 hl fersk lodde ...... 97 1 hectolitre fresh capelin .. 97 l hl fersk kolmule ...... 92 1 hectolitre blue whiting 92 1 hectolire fresh polar l hl havbrisling 1 hl fersk polartorsk ...... 97 cod ...... 97 (oppmaling) ...... 95 1 hectolitre sprat for meal 95 1 hectolire fresh 1 skjeppe brisling .l skjeppe sprat for 1 hl fersk eyepAl ...... 100 Norway pout ...... 100 (konsum) ...... 17 human consumption ... 17 F.G. nr. 14/15,uke 31, 1984 433 W0ml av viktlge fisk- og fiskeprodukter april 1984 fordelt p& land Etter Statistisk Centralbyds m-ve Vare og land TC,~Jan.. .Vare og land Tonn Jan.- Vare og land Tonn .lan.. april apni apni FerskenerIgialtfisk ellers M. fileter SioMLogN..liland ..... O55 Damiark ...... 855 Ekvatorial-Guinea ...... - . Sverige ...... 1 125 Den Arabiske Rep. Egypt . . Beigk Luxembourg ..... 86 Gamaa ...... Frankrike ...... 463 Mosambik ...... I...... - Sudan ...... 1 Spania ...... 76 *-Am ...... 105 387 m.ogN..lrland ..... 157 Uganda ...... Sveits ...... 44 Øvre volta ...... VeS-Tyskiand ...... 1 160 TerrlSsl< Japan ...... 49 121 USA ...... 589 Sverige ...... Canada ...... 1562 Andre land ...... 158 Italia ...... Jamaica ...... 47 l& ...... 4715 Ghana ...... U.S.A...... 355 1556 Kanmml ...... Austraiii ...... a312 Nigena ...... Andreland ...... mg02 Fiyst fisk ellers ...... ialt ...... 789 3 568 unntatt fikfm U.S.A...... Danmark ...... 123 524 Andre land ...... FmW...... 687 2 942 Ialt ...... Sverige ...... 219 337 I(repsdlrogM8Myr0b Beigia,Luxembwrg ..... 7 35 beredt eller konsenfeti Frankrike ...... 33 136 ragw>rssk ikke i luffteit lukte kar SbiM.ogN..lrland ..... 182 897 Belgia,Lwcembourg ..... Danmark ...... 155 Sveits ...... 23 91 Frankrike ...... Finland ...... 35 Vest-Tyskland ...... 397 1 357 Italia ...... SVenge ...... 266 Nigeria ...... - 2 717 Nedertand ...... Franlvike ...... 2 Israel 56 249 Porhigr' Storkit. og N..lrfand 334 Japor m-apaRia --=w dd Canada ...... - CveSts ...... Canada ...... 17 U.S.A...... 38 821 Vest-TysWand ...... U.S.A...... 274 Andre land ...... 268 7252 Angola ...... Andre land ...... 19 l& ...... 3291 19215 . Gabon ...... l& ...... 1146 Kongo, Brazzavule ...... Fryste &ter av fisjr. Zaire ...... mtau siM ...... Danmark ...... Ser-Mka ...... Miei og pulver av fisk. Fmland ...... DUmngo-Repubiikken krepcdyrelJer- svenge ...... Franske Antiner ...... Darimark ...... 300 Frankrike ...... Jamaica ...... Finland ...... 1 804 Italia ...... Nederhndske Antiner Sverige ...... 8 476 Storbnt og N..lrland ..... Pmam med kanakmm Frankrike ...... - Sveits ...... U.S.A...... Hellas ...... 144 Tsjekkoskvakia ...... Brasil ...... - Naderland ...... - Vest-Tyskland ...... Veneniela ...... SbMt.ogN..lrland ..... 1829 0sterrike ...... Andre land ...... Sveits ...... 501 U.S.A...... l alt ...... Vest-Tysklari ...... 550 Andre lend ...... Ungarn ...... - Den Arabiske Rep Egypt... Ialt ...... : ...... - FLsk,mwwitelAerkan- T- ...... ,...... 253 Saitet fisk eik. m.henmder kaviar Andre land ..., !...... i 741 hemnder fileter 41 . ikrff- /a# ...... +...... 14597 Danmark ...... O 335 mhrJrtekar Sverige ...... 12 177 Sverige ...... 31 78 bWa, Luxembourg ... 1 46 434 F.G. nr . 14115 . uke 31. 1984 .. _ . . . : - 7 -, - ry:; .:p; -L 4 Prioritert blad ( Av de samlede utgifter i fiskeoppdrettsnæringen er Forskningsresultater fra Norge og Danmark viser at 40% fbrutgifter. Det setter strenge krav til foret. Tess Edelfbr gir starre vektøkning pr. fisk sarnmen- T. Skretting AR3 i Stavanger har brukt mange Ar til liknet med annet fbr. Tess Edelfbr gir med andre ord fomk og forskning for A finne fram til et ernærings- mer igjen for pengene. messig optimalt produkt. Det ga resultater. En helt ny produksjonsprosess laste problemet med 5 lage et Vektrakning slikt for. Her er Wa vi oppn8dde med Tess Edeltor: - Fordayeligheten av karbohydratene er forbedret fra 40 til 80%. - Balansen mellom protein og fett er den nærings- messig ideelle. - Edelfdret er sentsynkende. 400 - Smakligheten er meget god. 300 For oppdrettet betyr det: - Fisken vokser hurtigere og særlig er forskjellen stor 200 ved lave temperaturer. - Bedre utnyttelse av f6ret gir betydelig mindre forurensing. il - Stiarre tilvekst pr. kg for. 6 ianuar 16 mars T. Skretiing Al$ Sjiahagen 15 - HillevAg. Rostboks 319, 4001 Stavanger. Telefon (04) 58 60 00. Ny fabrikk: Postboks 88, w aruhagen.Telefon (073) 13 165