DOCSLIB.ORG

Fiskets Gang. Nr. 14/15-1984. 70. Årgang

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fiskets Gang. Nr. 14/15-1984. 70. Årgang DEN STØRSTE p -- --- 8 NYHET Simrad's nye fargelodd ES 380 Pionerlodd h=--. kan i fiskeletingssammenheng bli like betyd- ningsfullt som sonaren da den kom! Store ord, - men vi har dekning for dem. Hør bare: -t SIMRAD ES380 v &t nye fargeloddet fofieiler deg hvor stor fisken er - i centimeter. ved alle reaistrerinaer helt ned til 750 meters w dyp?eller i et valgfritt ohride i-sjøen. Det er utstyrt med et heit nyit svingersystem baseri på JE~fargediagram på skjemen viser BRMRSTE 4 separate svingere bygget sammen i en -og en nyut- deg i prosent, størrelsessammen- viklet 4-kanals senderlmottaker, som gjør det mulig settingen av den registrerte fisken. GANG KAN - for første gang. a tiet korrekt ekko uansett hvor i F.eks. at den registrerte fiskefore- ekkoloddstrilenfisken stk! Dermed kan komst består av 50 % stor fisk, 10 % DU SE SØRRFB ekkoloddet angi den sanne stiureisen mellomstor og 40% liten fisk J~ettegir deg heit nye muligheter. Du kan velge den forekomsten som har gunstigst sammensetning. Tenk deg hva det vil bety av mulig- heter til økt fortjeneste! ')Sierste ragtofrenngsdytde 3000melw I MIDTEN AV MARS 1984 BLE ES-LODDET TESTET OMBORD I 4.0. SARS, UNDER EN UKES TOKT I LOFOTEN~MRADET.I EN RAPPORT SOM BLE UTARBEIDET ETm TOKTET SIES DET BLA.: *Vi kan fastdi4 at ESioddet gjenspeiler virkeligheten ifiskens adferd oa størrelsessammen- settingen pcl en dtesom bar av denne spaken kan du bringe frem en gjøre det til et verdifultt redska i forbindelse med arts- og c<meny»på skjermen med en stønelsessebkfiv fangst*. narkeringslinje som kan flyttes opp eller ,led til dG punktet du ønsker å korrigere. Loddet lagrer automatisk de innstilling- i ene du brukte sist. - P-- SIMRAD Subsea AIS Telefon. (033)44 250 Strandpromenaden 50 Telegram: SIMRAD Horten I Postboks 111.3191 Horten Telex: 21391 simh n 11111- INNHOLD - CONTENTS INNHOLD - CONTENTS m.AmAtm Nr. la5 - Uke 31 - 1904 Uigk iwc# 14. Qg ISSN W15 - 3133 Amv. n&m Sigbjarn Lomelde Kontorsjef RedaBUjm: Vidar ha viske la ri^ Nw~€ng84 4 7 Nor-Fwhing fair - a preview 3947 EkpeBrlon: UK-. w drlntdt *B~lbrbiug - Dagmar Meling New~ofbow~energy 397 FMMa&en Fkkeb Gangs idr#..: Fiskeridirektoratet Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 W A survey of projeds financad by a public fuid estaMi Trykt i offset to stimulate efficacy in the fishing industry AsJOhnGlbg -hrHoylKoiigog- Abonnement kan tegnes ved alle A report on the market sihiation forksh in South-East Asia 405 poststeder ved innbetaling av abonnementsbelapet pa postgiro- konto 505 2857. pA konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets Nytt ria fi8kdh11 kassakontor. The fishing vessel market 41 7 Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne Dynter 8tatisnkk over torlk i n*- pris gjelder ogsa for Danmark. Too many shipwrecks among fishermen 425 Finland. Island og Sverige. 0v- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00. Fikkenfagstudenter kr. 75.00. PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr.2400 114kr.700 li2 kr. 1300 Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m. Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Redakspnen avskitta 26.7. 1984 ISSN 0015-3133 Fonidc: HMng av sild i BFemsngai (toto: Egil Tonnngcr) --- D D w D. m w.. D. w.. m 1.1. m m I Velkommen til Stand 114,Hall B' e -**æ *æ* I Nor-Fishing '84 6- 12 August 1984 er "fikernes bank" The Nidare Hall Trondheim - Norway I Lu------- 388 F.G. nr. 14/15, uke 31, 1984 FFi maner til energiskonumisering: Drivstoffsparing i fiskeflåten eget fordmingsfartey *KW Bevisst og riktig bruk av fartsspaken iangstmm har ItBtt sentrak i forskning * Bruken av vripropell er viktig for drivstoff-forbruket. aEnemlekonomlserhi9- - i ffs- Skrogformen er Viktig for farkyets drivstoffekonomi. -*B- Dette er noen av de budskapene som 'muligheter, informasjon og opplæ- forskerne ved fart~ryseksjonen ved tingshjelpemidler. forbedring av Planlegging FTFI (Fiskeriteknologisk Forskningsin- forbruksegenskapene til framdriitssys- Forskerne ved FTFI mener at farten stiitt) i Trondheim snsker ini ut til tem .og skrog. analysemetoder for be- br være en betydningsfull del av fiskerne med. Forskning innen energi* regning av energioptimal konstruksjon planleggingen i forbindelse med turen konomisering ved FlFI startet i full og dnft av fartøyer. til og fra fiskefeltene. Men her kommer skala i 1980 og innsatsen pi denne Farten er uten tvil et nakkelord i de selvfelgelig faktoren tid inn. Det vil sektoren har avdekket betydelige in- sparetiitakene som forskerne ved FTFI bnne seg iholde heyere fart dem nsparingsmuligheter for den norske presenterer. Farten som velges av tiden er knapp. fiskeflAten. skipperen om bord har stor betydning Fiskeskippere vet utmerket godt at for drivstoff-forbruket. PA dette omrb tid har verdi, men det har ikke vært helt det er det mye 3 hente. Mellom 35 og uten problem d balansere bruken av tid 45% av totalforbruket av drivstoffet i og drivstoff. Ved hjelp av en forbruks- Omfattende forskningsprogram fiskeflAten går med under transporten mCiler om bord er det imidlertid mulig a Forskningsprogrammet ~Energiøkono- til og fra fiskefeitene. Deite forbruket er finne Bkonomisk fart. Det er prisen på misering i fiskeflitenn er et av de steikt avhengig av den farten som olje samt fartPiyets tidsverdi som er st0rste ved FTFI. Det er brukt over 6 farteyet holder. Drivstoff-forbruket vil utgangspunktet for disse forbrukcm&- millioner kroner til forskning dette halveres ved å redusere farten med ca. lingene. Forsker Torbjem Digemes ved feitet. Dessuten har instihittet f&tt mid- 20% fra full fart pr. utseiit mil. Dermed ml sier til Fiskets Gang at fisk-- ler fra andre finansieringskilder. Ho- er det lett iskjmne at valget av riktig skippere har langt bedre muligheter til vedinnsatsen har dreiet seg M kart- yteise under fri fart er svært viktig med R planlegge driften ved A installere slikt legging av forbruksmenster og spare- hensyn til energiforbruket. utstyr for måling av drivstoff-forbruket. F.G. nr. 14/15. uke 31, 1984 389 Verdien av tid Na er det slik at det kan være mye penger A vinne @ å komme tidligst mulg fram til fiskefeltet. Konkurranse- situasjonen mellom fiskefarbyene kan fmtil en sterkere ekning i fart enn mskelig ut fra et sparehensyn. PA en annen side er imidlertid verdien av å komme tidlig fram til feltet ofte -re enn den kostnadsreduksjonenet tam farbyer i handeisflAten har lenge seilt fektiv enn enMMdIing med bunntrdl. kan oppnå ved å gA med redusert fart med en &kalt bulb-formet baug, noe Drivstoff-forbruket pr kg fisk under fiske ut til fiskefeltet. I denne sarnmenhen- som har gitt relativt store innsparinger i Mir redusert med ~fbdthalvparten i gen peker reguleringene av fiskefeite- drivstoffdconomien. Samarbeidspro- forhold til enbAtstråling. ne og omsetningssystemet seg ut som sjektet aOljefiskæ kan vise til liknende mulge hindringer for drivstoffsparing i resultat og& for små fiskefattqer. fiskeflalten. FTFI &ieget forskningsfarby .Kyst- Fiske er energiintensivt I S&m%s er det klart at Msverd'ien, fangst= fikk i fjor p8montert en bulg- Moderne fiske er mer energiintensivt -ry-dmmd-vaiqav-fa~~ -baugbwgi3ennebangtypen-erPhrikletved- -enn-deileste- bestemt. FTFI har vurdert mulighetene Slobsteknisk Laboratorium i K0ben- reproduksjon. bortsett fra fiske med av aitemativ bruk av tid. Det blir hevdet havn. Resuitatene er oppidtende. MA- snurpenot. Ifdge tall som forsknings- at transportfottwket i fiskeflAten kan lingene som er gjort om bord @ *Kyst- sjef ved FTFI, Anders Endal, la fram p& reduseres med totalls millioner Arlig fangst- viser at motstanden i sjnien er en konferanse arrangert av Norges dersom organiseringen av omsetnings- betydelig redusert etter at denne bulb- Fiskseriforskningsråd i slutten av april i systemet blir endret slik at ventetiden i baugen ble påmontert. fjor ser energibruket for filetterte fisk- Laingskeen ved kai Mir redusert. rodukter gjennomsnittlig 16 ganger SA hnyt som for produksjonen av Iqett Unnsomme investeringer (beiteforing). Bevissthet om sparepotensial Endringser iskrogutformingen av fiske- Isitt foredrag sa forskningssjef Endal Torsbjem Dgemes sier til Fiskets farby krever naturligvis store investe- at de hovedtyper redskaper vi ser i Gang at brukerne, det vil si fiskeMt- ringer, men de kan likevel være hn- dag, vil vi og& ha i overskuelig framtid. skipperne, må M mulighet til A obsewe- somme. På bakgrunn av rnodellforcek Snurpenota er allerde effektiv nok, re hvordan driftspraksis @virker for- med motsjeforsek har FTFI funnet at mener Endal. Utviklingen innenfor den- bruket. Bnikeme må bli mer bevisst det motstandstiilegget i sjrqang øker med ne redskapskategorien vil heller kon- sparepotensialet som finnes. Digemes minkende farbystørrelse. På dette fei- sentreres om A lage billigere og mer understreker imidlertid at fiskerne ten- tet er det likevel mye som gjenstår far letthåndterlige nøter. Materialene vil bli ker langt mer energisparing n5 enn for en kan komme fram til entydige konklu- lettere. Nye konstruksjoner vil gi hpsre- ti år siden. Deite skyldes i hovedsak sjoner. FTFI vil fortsette forskningen re synkehastigheter. Det er også mu- heyere oljepriser. innen fartøymotstand i sjogang. ligheter for å benytte synkeneter pA FTFI har ogsA gjorst en rekke forwk FTFI vil også se pai mulighetene for sbrre dyp I tiden framover, uten at en med vripropell og motor. Feil bruk kan energibesparende tiltak innenfor red- trenger å gjøre bruk av dype og dyre fare til en økning i drivstoff-forbruket på skapsteknologi i tiden framover. Til nå neter som vi har i dag. Endal under- opp til 20%. Resultatene av forsrdtene har for eksempel forsak med partrail streket at snurpenota er en meget er entydige og konklusjonen er i et bliti utfert i for liten målestokk til at en energieffektiv metode, som også er nraiteskall denne: lavt turtall på moto- har kommet fram til endelige konklusjo- meget produktiv. ren og hqpropellstigning. ner, forteller Dqemes. Og& fiske med gam er energieffek- Tråling er en produktiv, men samti- tivt.
Load more

Recommended publications
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • Compulsory Pilotage Regulations)
    Regulations on compulsory pilotage and the use of pilot exemption certificates (Compulsory Pilotage Regulations) Statutory authority: Laid down by the Ministry of Transport and Communications pursuant to §§ 2, 6, 7, 11, 15, 17 and 20 of Act no. 61 of 15 August 2014 relating to the Pilot services. Chapter 1. General provisions § 1 Scope (1) The regulations apply to the territorial waters and the internal waters, as well as the Skien River up to Klosterfossen and the sluices in Skien, the Glomma up to Sarpsborg (Melløs) and the Vester River up to Åsgårdsøra. (2) The regulations do not apply to military vessels and other vessels under military command. § 2 Definitions For the purposes of these regulations, the following definitions shall apply: a) Pilot exemption certificate assessor: deck officer with a qualification certificate as an assessor for the evaluation of candidates for a class 3 pilot exemption certificate, issued by the Norwegian Coastal Administration pursuant to § 14 b) Vessel length: the vessel’s longest length, which shall include objects protruding beyond the hull (LOA) c) Approved ECDIS: type-approved electronic chart display and information system with backup that satisfies the requirements established by the International Maritime Organisation (IMO) in resolution A.817(19) d) Baselines: the boundary between the internal waters and the territorial waters surrounding Mainland Norway and Svalbard, as defined in the Regulations of 14 June 2002 on the baselines for territorial waters around Mainland Norway and the Regulations
    [Show full text]
  • Lofast - Virkninger På Næringsliv, Reiseliv Og Flytrafikk I Lofoten Og Vesterålen
    Anne Gjerdåker Jon Inge Lian Joachim Rønnevik TØI rapport 994/2008 Lofast - virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk i Lofoten og Vesterålen TØI rapport 994/2008 Lofast – virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk i Lofoten og Vesterålen Anne Gjerdåker, Jon Inge Lian og Joachim Rønnevik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0936-8 Papirversjon ISBN 978-82-480-0937-5 Elektronisk versjon Oslo, desember 2008 Forord Rapporten analyserer de foreløpige ringvirkninger av et av Norges største vegprosjekter de siste årene – Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast). Fokus for rapporten er virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk. Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen Vegdirektoratet, Avinor og regionrådene i Lofoten og Vesterålen. Anne Gjerdåker har vært prosjektleder. Avdelingsleder Jon Martin Denstadli har vært ansvarlig for kvalitetssikring av arbeidet. Tove Ekstrøm har tilrettelagt rapporten for publisering. Intervjuene er utført av Anne Gjerdåker og Joachim Rønnevik. Intervjumaterialet danner et viktig grunnlag for rapporten, og det rettes en stor takk til alle som velvillig har stilt opp. Oslo, desember 2008 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jon Martin
    [Show full text]
  • Hvor Går Vegen Videre? En Studie Av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Reinbeitedistrikts Møte Med Vegutbyggingene Lofast Og Panoramavegen
    ! Institutt for sosiologi, statsvitenskap! og samfunnsplanlegging Hvor går vegen videre? En studie av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikts møte med vegutbyggingene Lofast og Panoramavegen. — Kristine Marie Inga Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - mai 2014 i Luossavaggi/ Sørdalen, mai 2014 Foto: Kristine Marie Inga ii iii Forord De viimmat, vuoi man somá leahkit geargan! Endelig er oppgaven ferdig! Litt vemodig avslutter jeg nå to år på Masterstudiet i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, og ser fram imot nye oppdagelser med masse ny kunnskap og masteroppgaven i ryggsekken. Denne oppgaven har krevd en god dose tålmodighet, men med litt drahjelp kom jeg også i mål. I den anledning vil jeg takke representanter i Statens vegvesen, Kvæfjord kommune, reineiere i Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt og dere kunnige og dyktige forskere jeg har snakket med. Uten deres spesialkompetanse hadde ikke denne oppgaven vært mulig. Jeg vil også nevne mine to korrekturlesere og Inge A. Svonni som har bidratt med interessante beretninger om reinbeitedistriktets historie. Takk også til Reindriftsforvaltninga i Troms, Statsarkivet og Klima- og miljødepartementet for tilsendte dokumenter. Økonomiske støttespillere har vært Miljøverndepartementet, Senter for samiske studier og Lofotrådet, som har vært viktige for gjennomføring av feltarbeid og oppgaven. Min veileder Britt Kramvig fortjener stor applaus for å ha vært en suveren rådgiver og motivasjonsmaskin under hele prosessen. Oppgaven ville vært vanskelig å gjennomføre uten din oppmuntring, også på lørdager og søndager. I tillegg vil jeg gi en god applaus til mine flinke medstudenter, spesielt under lange dager med kvantitativ metode. Til sist vil jeg takke min familie i Kvalsaukan og Kongsvik; Sunna for lån av skrivebord, Anders for godt humør og mor for til tider hotellopphold.
    [Show full text]
  • Lofotens Fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer Etter 6 Års Drift
    HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Gisle Solvoll, Jarle Løvland, Terje Mathisen og Thor-Erik Sandberg Hanssen Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift SIB-rapport • nr. 2-2014 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift av Gisle Solvoll Jarle Løvland Terje Mathisen Thor-Erik Sandberg Hanssen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) [email protected] Tlf. +47 75 51 72 00 SIB-rapport 2-2014 Utgivelsesår: 2014 ISSN 1890-3584 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Concept-programmet, NTNU. Rapporten er skrevet av forskningsleder Gisle Solvoll, seniorforsker Jarle Løvland, seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og seniorforsker Terje Mathisen. Solvoll har vært prosjektleder og kvalitetssikret arbeidet. Forskningsleder Einar Lier-Madsen har hatt en prosjektkoordinator- rolle og fungert som diskusjonspartner. Bodø, 12. juni 2014 Gisle Solvoll Forskningsleder I Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) INNHOLD 1. INNLEDNING ........................................................................................................................................... 1 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL .................................................................................................................................. 1 1.2 PROBLEMSTILLING .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Structural Development of the Continental Shelf Offshore Lofoten–Vesterålen, Northern Norway 19
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Structural development of the continental shelf offshore Lofoten–Vesterålen, northern Norway 19 Structural development of the continental shelf offshore Lofoten–Vesterålen, northern Norway Roald B. Færseth Færseth, R.B.: Structural development of the continental shelf offshore Lofoten–Vesterålen, northern Norway. Norwegian Journal of Geology, vol. 92., pp 19-40, Trondheim 2012. ISSN 029-196X. A striking feature of the continental shelf along the Lofoten–Vesterålen margin is the relatively thin sequence of Jurassic-Triassic sediments not only on structural highs, but also in parts of some of the sub-basins. This reflects limited sedimentation as well as periods of uplift and erosion, factors that are crucial for the hydrocarbon potential of the area. Structures in the shelf area off Lofoten-Vesterålen result primarily from major rift episodes in the Middle-Late Jurassic and Late Cretaceous- Paleocene, whereas this area appears unaffected by large faults resulting from the Late Permian-Early Triassic rift episode. This is in strong contrast to near shore and well-explored areas to the south, where large fault-bounded basins filled with thick Permo-Triassic sediments developed during and following this rift episode. At this stage of development, the Lofoten-Vesterålen archipelago and the shelf area are interpreted as parts of a huge NE-SW oriented basement high characterized by a peneplained basement relief, later progressively covered by thin Triassic to Middle Jurassic sedi- ments. Jurassic faults in the Lofoten–Vesterålen margin segment are basement-involved, and both their orientation and listric geometry demonstrate the strong basement-governing control. A major along-strike change in structural pattern takes place across an accommodation zone at a high angle to the NNE-SSW trend of the Jurassic rift structures, and this zone acted as a rift propagation barrier during Jurassic crustal stretching.
    [Show full text]
  • Andre Samfunnsmessige Virkninger for Kvu Hadselfjord
    RAPPORT ANDRE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER FOR KVU HADSELFJORD MENON-PUBLIKASJON NR. 41/2018 Av Heidi Ulstein, Aase Rangnes Seeberg, Magnus Utne Gulbrandsen, Peter Aalen, Ragnhild Sjoner Syrstad, Kristin Magnussen og Lars Eide Forord På oppdrag for Statens vegvesen har Menon Economics utredet andre samfunnsmessige virkninger for KVU Hadselfjord. Statens vegvesen vurderer en rekke alternativer i KVUen, og det er to konsepter vi har gjennomført tilleggsanalyser for: 1) fergefri krysning og 2) flytting av fergesamband. Begge konseptene reduserer reisetid. Den fergefrie krysningen øker også fleksibilitet for de som ønsker å reise på denne strekningen. Vi har vurdert effekter for næringsliv, sykehusstruktur og utdanningsstruktur. Vi har også vurdert hvordan disse virkningene skal plasseres i henhold til Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Effekter for utdannings- og sykehusstruktur er identifisert i samarbeid med henholdsvis utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune og Helse Nord. Virkningene er med andre ord sterkt forankret hos de sektoransvarlige i regionen. Det er Avinor som gjennomfører analyser for lufthavnstrukturen i regionen, og deres analyse er planlagt ferdigstilt ved utgangen av 2019. I den grad vi berører lufthavnstruktur i denne rapporten så er det koordinert med Avinor og Statens vegvesen. Vi har avventet ferdigstilling av rapporten i påvente av analyser fra Avinor som potensielt kunne påvirke våre vurderinger. Hoveddelen av oppdraget er gjennomført i perioden august til oktober 2017. Heidi Ulstein har vært prosjektleder, Aase R. Seeberg, Ragnhild Sjoner Syrstad, Peter Aalen og Lars Eide har vært prosjektmedarbeidere, Magnus U. Gulbrandsen kvalitetssikret. Kristin Magnussen har vært sparringspartner i sluttspurten. Menon Economics er et forskningsbasert analyse- og rådgivingsselskap i skjæringspunktet mellom foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk.
    [Show full text]
  • LOFAST) Erfaringer Etter 6 Års Drift
    HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Gisle Solvoll, Jarle Løvland, Terje Mathisen og Thor-Erik Sandberg Hanssen Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift SIB-rapport • nr. 2-2014 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift av Gisle Solvoll Jarle Løvland Terje Mathisen Thor-Erik Sandberg Hanssen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) [email protected] Tlf. +47 75 51 72 00 SIB-rapport 2/2014 Utgivelsesår: 2014 ISSN 1890-3584 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Concept-programmet, NTNU. Rapporten er skrevet av forskningsleder Gisle Solvoll, seniorforsker Jarle Løvland, seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og seniorforsker Terje Mathisen. Solvoll har vært prosjektleder. Bodø, 19. mai 2014 Gisle Solvoll Forskningsleder I Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) INNHOLD 1. INNLEDNING ........................................................................................................................................... 1 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL .................................................................................................................................. 1 1.2 PROBLEMSTILLING .......................................................................................................................................... 2 1.3 EVALUERINGSOPPLEGG ..................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 1998 1382 Møte Torsdag Den 17. Desember Kl. 10 President
    1382 17. des. – Samtykke til godkj. av EØS - komiteens beslutn. nr. 69/98 om endr. av EØS -avtalens vedl. I 1998 Møte torsdag den 17. desember kl. 10 Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til re- plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg President: Gunnar Breimo fra hovedtalerne for hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Dagsorden (nr. 36): Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på 1. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til god- talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på kjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 om inntil 3 minutter. endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og – Dette anses vedtatt. plantesanitære forhold) (Innst. S. nr. 72 (1998-99), jf. St.prp. nr. 6 (1998-99)) Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): Denne 2. Innstilling frå utanrikskomiteen om eksport av for- saken dreier seg om å godkjenne en endring i EØS-avta- svarsmateriell frå Noreg 1997 lens vedlegg I – til daglig kaller vi det veterinæravtalen. (Innst. S. nr. 75 (1998-99), jf. St.meld. nr. 43 (1997- EØS-avtalen trådte, som kjent i kraft den 1. januar 98)) 1994, mens dette vedlegget trådte i kraft seks måneder 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om Lofotens fast- senere. Da dette skjedde, var EUs eget regelverk på om- landsforbindelse rådet til vurdering, og Norge og de øvrige EFTA-landene (Innst. S. nr. 73 (1998-99), jf. St.meld. nr. 53 (1997- – som den gang var atskillig flere enn i dag – opprett- 98)) holdt sine nasjonale bestemmelser på visse områder.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Hovedutvalg Helse Og Omsorg
    Møteinnkalling Hovedutvalg Helse og omsorg Møtedato: 10.02.2021 kl. 10:00 Møtested: Formannskapssalen Arkivsak: 21/00601 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf +47 90742775 eller e-post [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed fra møtesekretær STOKMARKNES, 03.02.2021 Sign. Stig Børre Sørmo Leder i utvalg Gerd Emilie Hanssen møtesekretær 1 Saksliste Godkjenning av møteinnkalling og sakskart Godkjenning av protokoll 1/21 Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.20203 Orienteringssaker 1/21 Orientering ved helse- og omsorgssjef21 2/21 Orientering om drift av det forebyggende arbeid med "Æ-E-MÆ"22 Referatsaker Behandling av utvalgssak 1/21 Forslag til boligstrategisk plan 2021-2031, utlegging til offentlig ettersyn23 2/21 Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2032, planforslag til behandling og vedtak om offentlig ettersyn79 3/21 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2020166 1/21 Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.2020 - 21/00602-1 Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.2020 : Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.2020 Hadsel kommune MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg Helse og omsorg Dato: 25.11.2020 kl. 10:00 Sted: Hadsel rådhus, kommunestyresalen Arkivsak: 19/04102 Tilstede: Stig Børre Sørmo (Sp), Viktoria Linea Høybakk (Ap), Jan Steffensen (MOS), Magnus Skoglund(MDG) Møtende Ingen varamedlemmer: Forfall: Karoline Regine Rask Andre: Administrasjon og presse Protokollfører: Utvalgssekretær Gerd E. Hanssen SAKSKART Side Godkjenning av møteinnkalling Møteinnkalling Hovedutvalg Helse og omsorg
    [Show full text]